Terje Emberland. Den nasjonale legions vekst og fall, MED ILLUSTRASJONER AV STEFFEN KVERNELAND

Transkript

1

2 Terje Emberland DA FASCISMEN KOM TIL NORGE Den nasjonale legions vekst og fall, MED ILLUSTRASJONER AV STEFFEN KVERNELAND DREYERS FORLAG OSLO, 2015

3 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 «Om 75 år er allting glemt.» Karl Meyer, 1931

5 INNHOLD FORORD TAKK KAPITTEL 1 MANNEN VI LENGTER ETTER KAPITTEL 2 EN NERVØS TID KAPITTEL 3 FASCISME I NORGE? KAPITTEL 4 FØREREN KAPITTEL 5 MEYERISTENE KAPITTEL 6 MANNEN OG HANS PROGRAM KAPITTEL 7 BONDETOG TIL KONGEN

6 KAPITTEL 8 PARLAMENTARISMENS SISTE SJANSE KAPITTEL 9 I STRUPEN PÅ LYKKE KAPITTEL 10 VALGKAMP OG GATEKAMP KAPITTEL 11 FASCISMENS BLINDEBUKK KAPITTEL 12 HAKEKORS PÅ JAKKESLAGET KAPITTEL 13 KLASSEKRIG I AUSTMARKA KAPITTEL 14 BRØL OG BATONGER KAPITTEL 15 OVERFALLET KAPITTEL 16 NEVERETTEN KAPITTEL 17

7 FASCISMENS TRANGE FØDSEL ARKIVER LITTERATUR NOTER

8 FORORD D en nasjonale legions historie er aldri tidligere blitt fortalt. Iblant blir Karl Meyer og hans bevegelse riktignok nevnt i rekken av mellomkrigstidens høyreaktivistiske og fascistisk anløpne organisasjoner sammen med Samfundsvernet, Fedrelandslaget og Nasjonal Samling. Hva Legionen stod for, hva den gjorde, hvem som sluttet seg til den og hvordan samfunnet omkring reagerte på etableringen av en norsk fascistbevegelse, er derimot forblitt uutforsket. En forklaring er at Den nasjonale legion kun var aktiv i et knapt år. Den første annonsen med oppfordring til dannelsen av en norsk fascistfylking stod på trykk i begynnelsen av mai 1927, og det siste man hører fra Legionen, er i forbindelse med rettssaken mot medlemmer av dens ordensvern i april I tillegg er det ikke er så lett å ta Karl Meyer helt på alvor selv samtidens kommentatorer slet med det. For mange var hans «sirkusfascisme» mest egnet til å påkalle latteren. Den nasjonale legion kan følgelig lett avskrives som en snodig og betydningsløs parentes. Så hvorfor vie en hel bok til den? Når den norske fascismens historie skrives, begynner man som oftest med opprettelsen av Nasjonal Samling i Årsaken er åpenbar. Den skjebnesvangre rollen Quisling kom til å spille under okkupasjonen, gjør at det

9 ofte settes likhetstegn mellom norsk fascisme og den fremtidige landsforræderen og hans parti. Selv om Nasjonal Samling utvilsomt er fascismens fremste eksponent her i landet, er partiet altså ikke det første forsøket på å skape en norsk fascistbevegelse. Det er Den nasjonale legion. Bare av den grunn fortjener bevegelsen mer enn noen flyktige linjer. Til tross for sin korte levetid var Legionen heller ikke uten virkning. Flere tusen strømmet til legionsmøtene, bevegelsen skapte utallige avisoverskrifter, bidro til kaos på borgerlig side og satte preg på den politiske debatten frem mot stortingsvalget i oktober For flere aktivister var Legionen også begynnelsen på en lang karriere innen norsk fascisme. Det kan trekkes linjer fra den via ulike fascistiske og nasjonalsosialistiske smågrupper frem til Quislings parti og derfra helt inn i okkupasjonstiden. En bok om Den nasjonale legion utfyller dermed historien om den norske fascismen. Samtidens kommentatorer gjorde seg ofte lystige over Karl Meyer. (Det kan man knapt klandre dem; også denne forfatteren gjør seg av og til skyldig i det.) Men samtidig var man bekymret over den bredere politiske strømningen hans bevegelse var et uttrykk for. Den nasjonale legions historie er følgelig egnet til å belyse tyvetallets antiparlamentariske stemningsbølge. Samtidig viser den hvilke forhold i det norske samfunnet som hindret at fascismen fikk skikkelig fotfeste. Legionens historie kan i det hele fortelle oss en god del om fascismen som ideologi og om hva som adskiller den fra beslektede politiske fenomener på den autoritære og

10 populistiske høyresiden. Dette er dessverre ikke noe som bare har rent historisk interesse. Fortsatt og i økende grad må mange land i Europa hanskes med slike bevegelser. Historien om Den nasjonale legion utgjør dessuten et kikkhull inn i en tid som i dag er lite kjent og kan virke svært så «fremmedkulturell»: De sosiale skillene var skarpere, klassekampen hardere, de politiske motsetningene mer uforsonlige, retorikken mer rødglødende, og personlighetene mer pompøse. Norge på tyvetallet fremstår i grelle farger og skarpe kontraster. Selv på denne bakgrunnen virker Den nasjonale legion, med sin kaotiske, barokke, patetiske og voldelige historie, nærmest som en karikatur. Som alle gode karikaturer synliggjør og forsterker den imidlertid ikke bare det latterlige, men også det karakteristiske.