Løftene kan ikke innfris

Løftene kan ikke innfris Betraktninger foran valgkampen 2003 av Fritz C. Holte Roskva

Fritz C. Holte: LØFTENE KAN IKKE INNFRIS Betraktninger foran valgkampen 2003 Utgitt på forlaget Roskva, 2003 ISBN 82-996486-1-0 Trykk: NFK Digital, Oslo, 2003 Boken han kjøpes hos alle bokhandlere.

Forord Jeg har flere ganger møtt folk som har sagt noe i likhet med følgende: Jeg kommer ikke til å stemme ved neste valg. Politikerne innfrir jo ikke det de lover, og det blir jo samme elendigheten uansett hvem som vinner valget. Det vil være ødeleggende for demokratiet i Norge hvis denne mistilliten til politikerne kommer til å bli stadig mer utbredt. Skal vi kunne unngå at det kommer til å skje, trenger vi bl. a. en debatt om hva vi kan forvente av politikerne hvis den økonomiske virksomheten fortsatt kommer til å være organisert slik den er organisert nå. Dette heftet er et bidrag til en slik debatt. De spørsmålene jeg drøfter i heftet er så omfattende at jeg har måttet forenkle for at det skal bli noenlunde lettlest. Dette har jeg gjort på to måter: Jeg har latt være å beskjeftige meg med en del temaer det kunne ha vært nærliggende å drøfte i heftet. Når jeg har beskjeftiget meg med et tema, har jeg sett bort fra en del forhold som i visse andre sammenhenger er viktige, men som jeg i denne sammenhengen kan betrakte som detaljer. Jeg vil takke Ådne Cappelen, Grethe Haldorsen, Hans Christian Holte, Tone Holte, Unni Holte, Per Rikard Johansen, Asmund Rygh, Rune Skarstein og John Vedde for nyttige kommentarer. Eventuelle feil og andre svakheter som fins i heftet, er jeg selvsagt ansvarlig for. Fritz C. Holte 3

Innhold Forord 3 Innhold 4 Kapittel 1 Tyskland tvinges med i kappløpet mot bunnen 6 En kronikk i Aftenposten 6 Schrøders plan 6 Hvorfor? 7 Kappløpet mot bunnen 8 Fordeling og omfang av arbeidsløsheten 9 Problemene skyldes blant annet det økonomiske systemet 10 Kapittel 2 Litt om forholdene i Norge 11 Schrøder Light 11 Hvor mye arbeidsløshet det blir i Norge er sterkt avhengig av de internasjonale konjunkturene 12 Kapittel 3 Hva bør bli sagt i valgkampen? 13 Arbeidsløsheten 13 Velferdsstaten 15 Kapittel 4 Den økonomiske politikken 19 Innledning til dette kapitlet og det neste 19 Politikken 19 Hva bestemmer prisutviklingen? 25 Hvorfor har rentene vært høye i Norge? 26 Hva bestemmer verdien av den norske krona? 26 Politikken påvirker arbeidsløsheten også på andre måter enn via konkurranseevnen 27 Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2003 27 Det vedtatte budsjettet 28 Kapittel 5 Hva kommer antakelig regjeringspartiene til å si om arbeidsløsheten i valgkampen? 30 Referat av og kommentarer til det Per Kristian Foss sier om revidert nasjonalbudsjett 2003 30 Referat av og kommentarer til det Kjell Magne Bondevik sier om revidert nasjonalbudsjett 2003 35 4

Kapittel 6 Hva kommer antakelig regjeringspartiene til å si i valgkampen om kommunenes økonomi og velferdsstatens muligheter? 37 Referat av og kommentarer til uttalelser fra Kjell Magne Bondevik 37 Mine kommentarer 38 Hva kan vi vente at regjeringspartiene vil si i valgkampen? 42 Kapittel 7 Hva kommer antakelig Arbeiderpartiet til å si i valgkampen 44 Innledning 44 Sitater fra Schjøtt-Pedersens kronikk 44 Mine kommentarer 45 Kapittel 8 Hva kommer antakelig de andre partiene til å si i valgkampen? 48 Kapittel 9 Oppsummering og mine konklusjoner 50 Forholdene i dag 50 Noen virkninger av disse forholdene 50 Hva må gjøres? 51 Bli likevel ikke hjemmesitter! 52 Vedlegg 1 Mer om bruken av oljepengene 53 Bruk av oljepenger til kjøp i utlandet 53 Bør oljepengene brukes til investeringer i Norge i stedet for å plasseres i utlandet? 53 Oljepengene og eldrebølgen 54 Vedlegg 2 Partienes løfter i forrige valgkamp 57 Om forfatteren 58 5

Kapittel 1 Tyskland tvinges med i kappløpet mot bunnen En kronikk i Aftenposten Utenriksøkonomien er et godt stykke på vei organisert på samme måte i Norge og i Tyskland. Derfor kan en drøfting av det som skjer i Tyskland for tiden være en nytting innledning til en drøfting av forholdene i Norge. I det følgende skal jeg derfor gjengi en litt modernisert versjon av en kronikk jeg skrev i Aftenposten for 4. mai 2003. Schrøders plan Tyskland har nå den høyeste arbeidsløsheten på fem år med 4,7 millioner arbeidsløse nærmere 12 prosent. 15. mars holdt den tyske forbundskansleren Gerhard Schrøder en tale i Forbundsdagen der han la fram en plan for hva han vil gjøre for å redusere arbeidsløsheten. Dette er noen hovedpunkter i planen: 6 I framtiden skal arbeidsløshetstrygd bare betales de første 12 månedene uten jobb 18 måneder for folk over 55 år mot opptil 32 måneder hittil. Når de nye fristene er utløpt venter en beskjeden sosialtrygd. Det skal også bli vanskeligere å avvise jobber som ikke passende. Dessuten vil regjeringen gjøre oppsigelsesvernet mykere for å ta hensyn til følgende: Jo lettere det er å si opp en arbeidstaker, desto lettere er det også å gå til ansettelse av nye folk. Fleksibiliteten øker. I tillegg kommer flere egenandeler og færre monopolordninger i helsesektoren, litt lavere trekk for

syketrygd, og en forsiktig justering av pensjonsordningene. Enten moderniserer vi oss selv eller vi vil bli modernisert av markedets ubønnhørlige krefter sa kansleren. Hans sosialdemokratiske gruppe i Forbundsdagen satt tause, for det store flertall av dem er fagorganiserte som har brukt sine liv til å bygge ut de ordninger som nå blir barbert. (Kilde: Bl.a. Aftenposten for 17/3) Schrøders forslag ble møtt med så sterk kritikk fra en rekke partifeller at det ble snakket om et opprør mot han. Mange på venstresiden i SPD (det sosialdemokratiske partiet) mener at forslagene vil avskaffe SPDs sosialpolitiske grunnlag og dermed partiets eksistensberettigelse. Det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte i SPD 1. juni. Der satte Schrøder inn sin stilling på å få forslagene vedtatt, og det klarte han. Hvorfor? Situasjonen er absurd. Aldri har produktiviteten vært høyere i Tyskland enn nå. Det burde gi økonomisk grunnlag for at det tyske samfunnet skulle kunne være bedre enn noensinne. Likevel foreslår Schrøder tiltak som fører til skjevere inntektsfordeling, dårligere oppsigelsesvern og avvikling av en rekke velferdstiltak. Hvorfor? Det aller meste av Tysklands utenrikshandel er handel med andre industriland, og mellom industrilandene er det langt på vei frihandel og fri flyt av kapital. Derfor er det viktig for Tyskland å ha en tilfredsstillende konkurranseevne overfor andre industriland. Hvis konkurranseevnen, - slik den er nå - er dårlig, vil nemlig Tyskland få en urimelig stor andel av den samlede arbeidsløsheten i industrilandene. Schrøder ser det derfor som nødvendig å prøve å forbedre Tysklands konkurranseevne overfor andre industriland. Med de reglene 7

som gjelder nå for handel og kapitaloverføringer har han med ett unntak små muligheter for å forbedre den ved hjelp av andre virkemidler enn de han nevnte i talen. Unntaket er støtte til forskning og undervisning for å få raskere overgang til ny produksjonsteknikk, og dermed raskere økning i produktiviteten. Men det vil ta noe tid før en kan oppnå de tiltenkte resultatene av slike tiltak, og Schrøder følte nok at han trenger resultater fort. Kappløpet mot bunnen Hvis Schrøders bruk av sin medisin mot arbeidsløshet fører til at Tysklands konkurranseevne overfor andre industriland forbedres, betyr det at andre industrilands konkurranseevne overfor Tyskland svekkes. Svekkelsen vil antakelig skape problemer for dem. Dette kan føre til at vi får en utvikling av denne typen: For å styrke innenlandske bedrifters konkurranseevne prøver det enkelte lands myndigheter å gi innenlandske bedrifter bedre rammebetingelser enn utenlandske. Det blir en konkurranse mellom landene om hvilke land som har de mest bedriftsvennlige rammevilkårene, dvs. det mest fleksible arbeidslivet, den mest bedriftsvennlige infrastrukturen, osv. Konkurransen får bl.a. disse virkningene: Stadig dårligere oppsigelsesvern. Tiltak for å henge med i konkurransen om en bedriftsvennlig infrastruktur, fører med seg kostnader. Det gjør det enda vanskeligere for myndighetene å finansiere ønskelige tiltak. Med andre ord, det som er blitt kalt den offentlige fattigdommen øker. Økningen bidrar til at velferdsstaten forvitrer. 8

Det blir stadig mindre spillerom for hva myndighetene og fagforeningene kan gjøre bortsett fra å prøve å sørge for at innenlandske bedrifter får minst like gode rammebetingelser som sine utenlandske konkurrenter. Dette fører til en følelse av politisk maktesløshet i store deler av befolkningen, og svekker derfor demokratiet. Konkurranse mellom landene om hvilke land som har de mest bedriftsvennlige rammevilkårene blir av noen kalt kappløpet mot bunnen. At ordene mot bunnen blir brukt skyldes, som pekt på foran, at kampen om konkurranseevnen fører til at forholdene på flere måter blir verre. Fordeling og omfang av arbeidsløsheten Kampen mellom landene om konkurranseevnen er for en stor del en kamp om hvordan samlet arbeidsløshet skal fordeles mellom dem. Denne siden av kampen er lite ønskelig fordi den kan føre til et kappløp mot bunnen som først og fremst rammer de svakeste i samfunnet. Av flere grunner påvirker kampen om konkurranseevnen også samlet arbeidsløshet i industrilandene. For det første: Jo lettere det er å si opp folk, desto mindre risikabelt er det å ansette folk (jf. foran). Dette trekker i retning av at samlet etterspørsel etter arbeidskraft i industrilandene øker, og at arbeidsløsheten derfor blir lavere. For det andre: Det fins i dag både mange arbeidsledige og en god del ubesatte arbeidsplasser. Når ledigheten er så høy som den er, skyldes det bl.a. at mange lar være å ta jobber de kan få, fordi de synes at disse jobbene ikke passer (jf. foran). Ved både å svekke velferdsordningene og å gjøre det vanskeligere å avvise arbeid som er tilvist fra arbeidskontorer, vil flere føle seg nødt til å ta jobber de ikke synes passer dem. Det trekker i retning av lavere arbeidsløshet. 9

For det tredje: Kampen om konkurranseevnen fører til at det enkelte land prøver å være tidligst mulig ute med å ta i bruk ny produksjonsteknikk. Det føres derfor en økonomisk politikk som resulterer i at teknikken i industrilandene endres stadig raskere. Og jo raskere den endringen er, desto vanskelige blir det for mange arbeidstakere og mange bedrifter å tilpasse seg til nye forhold og nye krav. Dette trekker i retning av at kampen om konkurranseevnen fører til økt arbeidsløshet. Vi kan ikke være sikre på om kampen om konkurranseevnen alt i alt bidrar til lavere eller høyere samlet arbeidsløshet i industrilandene. En årsak til dette er at mens to av de virkningene som er nevnt foran trekker i retning av lavere ledighet, trekker den tredje i motsatt retning; og vi vet ikke hvor sterk hver av dem er. Dessuten er forholdene mer kompliserte enn skissert foran. Kampen om konkurranseevnen har flere virkninger på arbeidsløsheten enn dem jeg har kunnet rette søkelyset mot her. Problemene skyldes blant annet det økonomiske systemet De problemene som er drøftet foran, skyldes bl.a. det nåværende økonomiske systemet, dvs. den måten den økonomiske virksomheten er organisert på. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at systemet i siste instans er et resultat av valg mennesker har gjort. (Mer om dette i Kapittel 9) 10

Kapittel 2 Litt om forholdene i Norge Schrøder Light Frihandel spiller en dominerende rolle i organiseringen av Norges kontakt med andre land. Frihandelen fører til at vi handler mye med andre land. Den store utenrikshandelen vår gjør det svært viktig for oss å prøve å sørge for at konkurranseevnen blir "god nok. Nødvendigheten av å prøve å sørge for god nok konkurranseevne fører til at Norge blir tvunget med i kappløpet mot bunnen. De virkemidlene vi bruker i det kappløpet svekker velferdsstaten. Jeg kaller dette problemet som er skissert foran "Schrøder Light". "Schrøder" brukes i navnet fordi problemet langt på vei er det samme som det problemet Tysklands forbundskansler Schrøder står overfor. (Mer om Schrøders problem i Kapittel 1). Light brukes i navnet fordi problemet er mindre i Norge enn i Tyskland bl.a. av følgende grunner: Det er mye mindre arbeidsløshet i Norge enn i Tyskland. Oljeinntektene har gjort Den norske stat rik, mens Den tyske stat har stor gjeld. Gjenforeningen med Øst-Tyskland skaper økonomiske problemer for Tyskland. 11

Hvor mye arbeidsløshet det blir i Norge er sterkt avhengig av de internasjonale konjunkturene Med "Norges markedsandeler" mener vi Norges andeler av salget på markeder der det selges både norske og utenlandske produkter. Selv om Norge skulle klare å sørge for god konkurranseevne, er ikke dette nødvendigvis nok til at vi kan unngå høy arbeidsløshet i Norge. God nok konkurranseevne vil riktignok føre til forholdsvis høye markedsandeler. Produksjonen i norske konkurranseutsatte bedrifter vil imidlertid likevel være lav hvis dårlige internasjonale konjunkturer fører til at etterspørslen etter produkter er lav, og lav produksjon i norske konkurranseutsatte bedrifter vil føre til høy arbeidsløshet i Norge. Den sterke avhengigheten av de internasjonale konjunkturene skyldes i høy grad at vi har hatt omfattende frihandel de siste tiårene. Frihandelen er nemlig en viktig årsak til at Norges økonomi etter hvert er blitt stadig sterkere sammenvevd med andre lands økonomier, og det er den sammenvevingen som gjør at Norge påvirkes så sterkt av de internasjonale konjunkturene. 12

Kapittel 3 Hva bør bli sagt i valgkampen? Selv om valget til høsten er valg til kommune- og fylkesstyrer, må vi regne med at mye av valgkampen kommer til å dreie seg om rikspolitiske saker. De viktigste av disse vil antakelig være at arbeidsløsheten bør bli lavere og at velferdsstaten bør bevares. Hva det enkelte parti kommer til å si om disse spørsmålene, vil avhenge dels av det bildet partiledelsen har av de faktiske forhold, og dels av et ønske om å sanke stemmer. I dette kapitlet skal jeg forutsette at partiene ser bort fra ønsket om stemmesanking, og bare tar sikte på å orientere velgerne om forholdene slik de er. Jeg tror selvsagt ikke at det kommer til å skje. Men drøftinger som bygger på denne forutsetningen kan skape et interessant sammenligningsgrunnlag hvis vi under valgkampen ønsker å vurdere det partiene sier. Arbeidsløsheten Et parti som ser bort fra ønsket om stemmesanking bør langt på vei si noe i likhet med dette: Vi kan bidra til lavere innenlands arbeidsløshet ved å bli en av vinnerene i kappløpet mot bunnen. Men vi kommer neppe til å bli en av vinnerne, for det forutsetter at den norske velferdsstaten bygges ned i et tempo som ikke vil komme på tale. Hvor mye arbeidsløshet det er i Norge avhenger for en stor del av de internasjonale konjunkturene. De kan vårt parti ikke påvirke. Vårt parti er derfor ikke i stand til å sørge for lav ledighet. 13

Hva kan et parti tenkes å si uten å love for mye Her er en skisse av hva et parti kan si om hva det kommer til å gjøre hvis det får regjeringsmakt: Vi vil sette i verk visse tiltak som vil føre til at arbeidsløsheten blir mindre enn den ellers ville ha blitt. Men vi vil ikke underslå følgende: Tallet på arbeidsplasser som vil bli bevart eller skapt av disse tiltakene, vil være lite sett i forhold til at vi nå har 100 000 registrerte ledige, dvs. ca. 4% av arbeidsstyrken. (Med arbeidsstyrken mener vi dem som er i arbeid pluss de registrerte arbeidsløse.) Vi vil ikke bruke tiltak som vil være populære på kort sikt, men som på litt lengre sikt vil øke arbeidsløsheten. Bl.a. bør vi ikke bevilge mer penger til "gode formål da dette vil føre til betydelig raskere prisstigning hos oss enn i andre land. En slik prisutvikling vil jo svekke konkurranseevnen og derfor bidra til økt arbeidsløshet. Utredningsresultater partiene bør informere om i valgkampen Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har laget en del utredninger som er relevante for drøftinger av hvor mye arbeidsløshet vi antakelig kommer til å få i årene framover. (Jeg har lest noen av utredningene forholdsvis grundig, og skumlest andre. Det er sikkert også blitt laget relevante utredninger jeg ikke er kjent med.) Alle de tre nevnte institusjonene dvs. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå mener at arbeidsløsheten vil fortsette å øke en tid framover, og at den gjennomsnittlige arbeidsløsheten for hele året vil bli høyere i 2004 enn i 2003. (Se tabell 3.1 ) 14

Et parti som ønsker å gi velgerne best mulig informasjon om hva de kan vente seg, bør informere dem om disse utredningene i valgkampen. Tabell 3.1 Prognoser for arbeidsløshet i prosent av arbeidsstyrken Statistisk Finans- Norges Sentralbyrå departementet Bank 2003 4.4 4.4 4 ½ 2004 4.7 4.6 4 ¾ 2005 4.4 4 ¾ Til sammenligning: Registrert ledighet i 2002: var 3.9 prosent. Tallene er et utdrag av en tabell på s. 16 i Økonomiske analyser 3/2003, utgitt av Statistisk sentralbyrå. Se denne tabellen for opplysninger om kildene for prognosene fra Finansdepartementet og Norges Bank. Jeg kan også anbefale denne publikasjonen fra Statistisk sentralbyrå: Notater 2003/43. Ådne Cappelen m.fl.: Makroøkonomiske konsekvenser av lavere aktivitet i oljevirksomheten framover. Publikasjonen fins på Internett. (adresse: www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2003-06-05-01.html) Velferdsstaten Et parti som ser bort fra ønsket om stemmesanking bør langt på vei si noe i likhet med dette: Norge er inne i en utvikling der velferdsstaten svekkes på noen områder, og videreutvikles på andre, og der svekkelsene er et 15

mer dominerende trekk enn videreutviklingene. Alt i alt svekkes altså velferdsstaten. Så lenge Norge opprettholder hovedtrekkene i sitt nåværende økonomiske system er det umulig å snu denne utviklingen. I begrunnelsen for at det er slik, spiller vurderingene av mulighetene for effektivisering en viktig rolle. Effektiviteten i produksjonen av velferdstjenester Noen mener at "produksjonen av velferdstjenester" kan skje mye mer effektivt enn i dag, og at dette kan oppnås bl.a. på disse måtene: 16 Privatisering, dvs. overlate til private å yte tjenester som det offentlige yter nå. Konkurranseutsetting, dvs. la det offentlige beholde ansvaret for at visse tjenester blir ytet, men la private bedrifter og offentlige institusjoner konkurrere om hvem som kan yte disse tjenestene best og billigst. Redusere bemanningen i offentlige institusjoner som yter velferdstjenester. Bl. a. kan tallet på ansatte i kommunale sykehjem reduseres. Omorganisere stat og kommuner, f. eks. ved å slå sammen kommuner. Vær oppmerksom på følgende: Det fins ulike syn på om privatisering vil øke effektiviteten. (Mer om dette i filene H 93 - H 94 og H 97 H 102 på nettsiden www.fritzholte.com.) Det fins eksempler på at konkurranseutsetting har ført til bedre og/eller billigere tjenesteyting. Men det fins også

eksempler på det motsatte. (Mer om dette i fil H 44 på nettsiden www.fritzholte.com. Se også Hallvard Bakkes kommentar på side 2 i Dagsavisen for 4. august 2003.) Færre ansatte i offentlige institusjoner som yter velferdstjenester vil ofte føre til lavere kvalitet på tjenestene. Færre ansatte kan også skape stress som fører til at mange av personalet blir arbeidsuføre tidligere enn de ellers ville ha blitt. Denne virkningen er verken de eller samfunnet tjent med. Sammenslåing av kommuner kan ha uønskede virkninger ved at avstanden - både geografisk og på andre måter - blir større mellom kommuneledelsen og de som bor i kommunene. For øvrig fins det mange steder lokal motstand mot foreslåtte sammenslåinger. Bl. a. på grunnlag av det som er pekt på foran mener vi i vårt parti at effektiviteten i produksjonen av velferdstjenester kan økes noe. Men vi vet ikke hvor mye den kan øke, og vi har heller ikke godt begrunnede gjetninger om dette. Kan vår velferdsstat gjøres god nok ved å effektivisere produksjonen av velferdstjenester? I dag er det store mangler ved ytingen av velferdstjenestene, noe som bl.a. viser seg ved at mange kommuner ikke klarer å yte de tjenestene de er pålagt å yte på en tilfredsstillende måte. At vi av hensyn til sysselsettingen - i hvert fall til en viss grad - må delta i kappløpet mot bunnen, trekker i retning av at manglene kommer til å bli stadig større. Manglene er altså store. Mulighetene for å effektivisere produksjonen er neppe like store. Derfor må vi regne med at det vil være umulig å skape og opprettholde en tilfredsstillende velferdsstat utelukkende ved å effektivisere produksjonen av velferdstjenester. 17

En skisse av hva et parti kan tenkes å si uten å love for mye Her er en skisse av hva et parti kan si om hva det kommer til å gjøre hvis det får regjeringsmakt. Hvis vi får regjeringsmakt vil vi foreta en streng prioritering av velferdstiltakene, og på den måten sørge for at de viktigste velferdstjenester blir ytt. (Her bør partiet nevne hvilke ytelser det vil prioritere. For å gjøre informasjonen om hva partiet står for tydeligst mulig, bør det også si hvilke velferdstjenester det ikke vil prioritere.) 18

Kapittel 4 Den økonomiske politikken Innledning til dette kapitlet og det neste Høyre og Kristelig Folkeparti har hatt regjeringsmakt siden Stortingsvalget i 2001. Det virker rimelig å anta at i den kommende valgkampen vil disse partiene vise til den politikken de har ført og hevde at den politikken bør videreføres. I neste kapittel gjør jeg rede for hvordan finansminister Foss fra Høyre og statsminister Bondevik fra Kristelig Folkeparti kommenterer den politikken som er blitt ført. For å gi leserne et grunnlag for å kunne bedømme de kommentarene, gjør jeg i dette kapitlet, rede for hvilken politikk som er blitt ført. Politikken Konkurranseevnen Regjeringen sier at dens viktigste mål er lavere arbeidsløshet. Den sier også at en politikk for lavere arbeidsløshet først og fremst må være en politikk for å forbedre konkurranseevnen. Inntil noe annet blir sagt skal jeg derfor i det følgende se bort fra at arbeidsløsheten kan reduseres på andre måter enn gjennom bedre konkurranseevne. Under ellers like vilkår vil konkurranseevnen bli bedre jo lavere skatter og avgifter som må betales av konkurranseutsatte bedrifter. (Med konkurranseutsatte bedrifter menes her norske bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter.) jo saktere det innenlandske prisnivået øker 19

jo lavere renter konkurranseutsatte bedrifter må betale på lån i norske banker. jo mindre verdt den norske krona er, målt i forhold til andre lands penger. En av påstandene foran er at konkurranseevnen er bedre jo mindre verdt den norske krona er, målt i forhold til andre lands penger: Her er et eksempel som illustrerer dette: Sett at det koster en norsk bedrift10 kroner å produsere 1 kilo av en bestemt vare.hvis kursen på dollar er 5 kroner per dollar, vil følgelig bedriftens produksjonskostnader (målt i amerikanske penger) være 2 dollar per kg. Men hvis verdien av norske kroner blir halvert i forhold til verdien av dollar, blir kursen 10 kroner per dollar. Det betyr at det koster den norske bedriften 1 dollar å produsere 1 kg. En reduksjon av produksjonskostnadene fra 2 til 1 dollar per kg, forbedrer bedriftens konkurranseevne over amerikanske bedrifter. Målene for politikken som skal forbedre konkurranseevnen Regjeringen har disse målene: Prisnivået bør ikke øke med mer enn 2.5 % per år. Lavere rentenivå enn i dag. Svakere krone. (Det betyr at målt i forhold til verdien av andre lands penger bør den norske krona være mindre verdt enn nå.) Lave skatter. 20

Målene for prisutviklingen, rentenivået og verdien av den norske krona er avledet av målet om at konkurranseevnen skal være så god at det blir lite arbeidsløshet i Norge. Det er også en sammenheng mellom målet om lave skatter og målet om god konkurranseevne. Men målet om lave skatter skyldes også andre forhold. Særlig for regjeringspartiet Høyre er det viktig å få oppfylt dette målet. I valgkampen høsten 2001 lovet nemlig Høyre å sørge for at skattene ville bli lavere hvis partiet Høyre vant valgkampen. Virkemiddel: Henstillinger til partene i arbeidslivet Som et av leddene i politikken for å prøve å unngå rask prisstigning, kommer Regjeringen med denne henstillingen til arbeidstakerne og arbeidsgiverne foran inntektsoppgjørene: Bli enige om å øke lønningene forholdsvis lite. Virkemiddel: Statsbudsjettet Skattene. Den økonomiske virksomheten i Norge inndeles iblant i oljevirksomhet i havområdene utenfor Norge og økonomisk virksomhet i Fastlands-Norge". Med skattene menes i det følgende skatter og avgifter på økonomisk virksomhet i Fastlands-Norge. Dette er en utbredt økonomisk teori:: Jo høyere skattene og avgiftene er, desto lavere inntekter har skattebetalerne igjen etter at skattene er betalt. Jo lavere inntekter skattebetalerne har igjen etter at skattene er betalt, desto lavere er deres etterspørsel. 21

Jo lavere skattebetalernes etterspørsel er, desto lavere er den samlede etterspørselen i Norge. Jo lavere den samlede etterspørselen i Norge er, desto saktere stiger det norske prisnivået. I følge dette resonnementet kan høye skatter tenkes brukt for å bidra til lav innenlandsk prisstigning. Riktignok tilsier hensynet til konkurranseevnen at konkurranseutsatte bedrifter bør betale lave skatter. Beskatningen kan imidlertid utformes slik at disse bedriftene betaler lave skatter og de øvrige skattebetalerne betaler høye skatter. Det er imidlertid ikke aktuelt for Regjeringen å bruke høye skatter. Som alt nevnt er det nemlig et viktig mål for Regjeringen at skattene skal bli stadig lavere. Utgiftene. Det er en utbredt økonomisk teori: Noen av utgiftene på statsbudsjettet er bevilgninger som skal brukes til statens kjøp av varer og tjenester. Disse utgiftene skaper økt etterspørsel etter norske produkter. Resten av utgiftene på statsbudsjettet er overføringer fra staten til andre. Disse andre er først og fremst kommuner, personer og private bedrifter. Overføringene øker mottakerens inntekter, og fører derfor til at de øker sin etterspørsel etter bl.a. norske produkter. Begge typene av utgifter fører følgelig til økt etterspørsel etter norske produkter. Jo høyere den etterspørselen er, desto raskere stiger prisene. Det innebærer at under 22

ellers like vilkår stiger det norske prisnivået raskere jo større utgiftene på statsbudsjettet er. Bruken av oljepenger Utgiftene på statsbudsjettet finansieres dels av skattene og dels ved å bruke oljepenger, dvs. bruke av inntekter Staten har fått som følge av oljevirksomheten i havområdene utenfor Norge. Fordi skattene reduserer den samlede etterspørselen mens utgiftene øker den, har vi følgende sammenheng: Jo større utgiftene på statsbudsjettet er i forhold til skattene, desto større blir samlet etterspørsel, og desto sterkere bidrar følgelig statsbudsjettet til innenlandsk prisstigning. Med andre ord, jo mer oljepenger staten må bruke for å få finansiert utgiftene på statsbudsjettet, desto sterkere bidrar følgelig statsbudsjettet til prisstigning. For å unngå at statsbudsjettet bidrar for sterkt til innenlandsk prisstigning, har Stortinget vedtatt en såkalt handlingsregel for bruken av oljepenger. Den går ut på at inntil videre skal Staten kunne bruke forventet avkastning av fondet, men ikke bruke av selve fondet. Partiene er litt uenige om hvor mye handlingsregelen bør kunne fravikes når det er dårlige internasjonale konjunkturer. En del økonomer, blant dem sjefsøkonom Nils Terje Furunes i Gjensidige Nor, hevder at vi kan bruke mer av oljepengene enn noen av partiene foreslår, uten at dette vil føre til for rask prisstigning. Her er min vurdering: Det fins en grense hvor mye vi kan bruke av oljepengene uten at dette vil føre til at rentenivået blir for høyt og eller prisene øker for raskt. Men min gjetning om hvor denne grensen går, må bygge på et meget tynt grunnlag. 23

NB! Det er viktig at vi må regne med at det fins en grense for hvor mye vi kan bruke av oljepengene. At det fins en slik grense er nemlig enn av forutsetningene for at vi har Schrøder Light i Norge. Mer om bruken av oljepenger I Vedlegg 1 på slutten av dette heftet står mer om virkningene av å bruke oljepenger. Virkemiddel: Overlate til Norges Bank å fastsette rentene En teori om sammenhengen mellom rentesatser og samlet etterspørsel Denne teorien er nokså utbredt, og er en teori Regjeringen støtter seg til: 1. Mange personer har lån. Jo høyere renter de må betale på lånene,desto mindre penger har de igjen til kjøp av forbruksvarer etter at rentene er betalt. Jo høyere rentenivået er, desto lavere blir følgelig etterspørselen etter forbruksvarer. 2. Mange bedrifter må låne penger hvis de ønsker å investere. Jo høyere renter de må betale på lånene, desto færre tenkelige investeringer blir lønnsomme. Jo høyere rentenivået er, desto lavere blir følgelig etterspørselen etter investeringsvarer. 3. Det følger av punktene 1 og 2 og en del andre forhold at jo høyere det innenlandske rentenivået er, desto lavere blir samlet innenlandsk etterspørsel. 24

Signalrenten Norges Bank fastsetter en rentesats som blir kalt signalrenten fordi den blir retningsgivende for hvilke rentesatser andre norske banker gir på innskudd og på utlån. Ifølge de teoriene som er referert foran, har vi følgende sammenhenger: Jo høyere signalrenten er, desto lavere er samlet etterspørsel etter produkter, Jo lavere samlet etterspørsel etter produkter er, desto saktere øker prisene. Av dette følger: Jo høyere signalrenten er, desto saktere øker prisene Forskriften for pengepolitikken Med pengepolitikken menes myndighetenes tiltak for å påvirke rentenivået og pengemengden. Stortinget har overlatt til Norges Bank å føre pengepolitikken, men har gitt en forskrift for hvordan den skal føres. Forskriften går ut på at Norges Bank ved hjelp av pengepolitikken skal sørge for at den innenlandske prisstigningen blir ca. 2.5 % per år. Hva bestemmer prisutviklingen? Hvis vi ser bort fra forhold som skaper kortsiktige endringer i prisutviklingen, bestemmes prisutviklingen av følgende: Stortingets vedtak om at Norges Bank skal føre en slik pengepolitikk at prisene stiger med gjennomsnittlig 2.5 % per år. 25