Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1
Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ORGANISERING OG FOKUS... 3 VEILEDNING OG VURDERING... 5 ANSVAR OG OPPGAVER... 5 MÅL FOR PRAKSIS I HJEMMEBASERTE TJENESTER... 7 KRITERIER FOR BESTÅTT/IKKE BESTÅTT I PRAKSIS... 9 ARBEIDSPLAN... 10 LOGG... 11 SKRIFTLIG OPPGAVE... 12 EKSEMPLER I FORHOLD TIL LEDELSE... 14 UNDERVISNINGSOPPGAVE... 15 VURDERINGSSKJEMA VED VEILEDET PRAKSISSTUDIER 3. STUDIEÅR... 16
INNLEDNING Dette praksisdokumentet inneholder en presentasjon av praksisstudier i kommunehelsetjenesten: eldreomsorg og hjemmebaserte tjenester. Her skisseres sykepleiefokus, målgruppe, organisering av praksisperioden, obligatoriske studiekrav, veiledning og vurdering. De mest aktuelle mål fra fagplanen er tatt med, noen er presisert nærmere i forhold til praksis. Videre inneholder dokumentet skjemaene som skal anvendes i praksisperiodene og retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav. Studenten er nå i sitt tredje studieår. Tidligere har studenten tilegnet seg kunnskaper i grunnleggende sykepleie, forebyggende helsearbeid og i sykepleie til akutt syke og alvorlig syke pasienter. Kommunehelsetjenesten innebærer et nytt praksisfelt med nye faglige utfordringer for studentene. Samtidig vektlegges selvstendighet i utøvelse av sykepleie. Studentene skal vise at de gjennom integrert teoretisk-, praktisk- og verdibasert kunnskap kan vurdere, prioritere og handle på en faglig og etisk forsvarlig måte i ulike situasjoner i praksis. Praktiske studier utgjør til sammen 70 % av 3. studieår. Det innebærer at teori/litteraturstudier må foregå parallelt med praksisstudiene for at studentene skal nå målene for studieåret slik de er beskrevet i utdanningens fagplan. Studentene oppfordres til å bruke fagplan som hjelp i å velge ut både litteratur og læresituasjoner i praksis. ORGANISERING OG FOKUS Praksis i kommunehelsetjenesten foregår i to perioder med 30 timer praksisstudier per uke. Hver periode vurderes til bestått/ikke bestått. Rekkefølgen av periodene er ulik. Hjemmebaserte tjenester: 6/7 uker i praksis i hjemmebasert tjenester. 1 uke etterarbeid Sykepleiefokus: Kommunehelsetjenestens virksomhet med spesiell vekt på forebyggende, helsefremmende og lindrende sykepleie og omsorg i hjemmet. Administrasjon og ledelse!
Eldreomsorg: 5/6 uker praksis i sykehjem eller bolig for eldre med heldøgns omsorg og pleie 1 uke etterarbeid Sykepleiefokus: Kommunehelsetjenestens virksomhet med spesiell vekt på tilbud om heldøgns omsorg og pleie til eldre. Forebyggende, helsefremmende og lindrende sykepleie og omsorg ved langvarig funksjonssvikt til eldre. Administrasjon og ledelse Før de praktiske studiene tar til i 3. studieår har studentene blant annet hatt innføring i Helsepolitikk Kommunehelsetjenesten: brukernes behov, sykepleierens ansvar og rolle Sykepleie til eldre, kronisk syke og funksjonshemmede Psykisk helsearbeid Sosiologi Administrasjon og ledelse Studentene skal arbeide videre med disse temaene i kommunehelsetjenesten. I hjemmebaserte tjenester inngår en obligatorisk skriftlig oppgave med fokus på administrasjon og ledelse av sykepleie (se s.12). I eldreomsorg inngår en undervisningsoppgave. Etter gjennomført praksis skal studenten ha en etterarbeidsuke for å bearbeide sine erfaringer fra praksis og fullføre arbeidet med skriftlig arbeidsoppgave 1 Organisering av praksisstudiene Turnus for praksisstudiene settes opp i samarbeid med praksisstedet/veileder Det gis ikke mulighet til oppsamling av studiedager. Studentene har ikke krav på å legge studiedagene til bestemte dager. Høgskolen har anledning til å legge innhold på studiedagene. 1 etterarbeidsukene faller noe ulikt ut for de ulike studentgruppene på grunn av den totale fordelingen over kalenderåret og studieplanen. "
VEILEDNING OG VURDERING Krav til veiledning og vurdering Praksis i kommunehelsetjenesten er i henhold til skolens studieplan veiledete praksisperioder. Dette innebærer at studenten fortløpende får veiledning og vurdering. Studentens funksjonsnivå konkluderes til slutt som bestått/ ikke bestått av høgskolens lærer, i samråd med praksisveileder. Veiledningssamtaler gjennomføres med basis i høgskolens mål for praksisstudier og studentenes egen arbeidsplan. Halvtids- og heltidsvurderinger skal gjennomføres individuelt. Vurderingen skal omfatte både studentenes kunnskaper, holdninger og ferdigheter i utøvelse av sykepleie og være forankret i høgskolens mål og kriterier for bestått praksis (s.9). Studentenes evne til faglig og etisk refleksjon vurderes i samtaler med studenten og gjennom dokumentasjon i logg. Heltidsvurderingen skal konkluderes til bestått/ ikke bestått praksis. Høgskolens lærer tar avgjørelsen i samråd med praksisveileder. Obligatorisk skriftlig oppgave skal vurderes til bestått/ikke bestått (se kriterier s.12). Høgskolens lærer sensurerer oppgaven. ANSVAR OG OPPGAVER Studentenes ansvar og arbeidskrav i praksisperioden: Arbeidsplan. Studentene utarbeider arbeidsplan for hver periode som kopieres og leveres lærer og praksisveileder innen utløpet av 2. praksisuke (se s.10). Ansvar for egen læring og evaluering. Studenten tar selv ansvar for å planlegge og initiere læresituasjoner i praksis. Ved halv- og heltidsvurderingen vurderer studentene både skriftlig og muntlig sin egen læring, utvikling og fungering i forhold til mål for praksisperioden. Logg. Studentene skriver minimum 1 logg pr uke (se s 11). Skriftlig obligatorisk arbeidsoppgave. I praksisperioden i hjemmebaserte tjenester skriver studentene en individuell oppgave med utgangspunkt i praksis og med fokus på sykepleierens administrative og ledende funksjon (se s.12). Undervisning: I Sykehjemspraksis planlegger og gjennomfører studenten et undervisningsopplegg for ansatte eller brukere/pårørende (se s.15)
Praksisveileders/kontaktsykepleiers ansvar og oppgaver: Informere om arbeidsstedets rutiner og reglement. Samtale med studentene om gjennomføring og opplegget for praksisperioden. Avklare egne forventninger til studenten i praksis. Sette opp turnus sammen med studenten. Veilede i forhold til ulike arbeidsoppgaver. Veilede ukentlig i forhold til logg. Sette seg inn høgskolens mål for praksis og studentenes egen arbeidsplan/målsetting. Veilede i forhold til valg av tema til obligatorisk skriftlig arbeidsoppgave. Være tilstede ved studentens framlegg/undervisning. Samle inn data om studenten til bruk i vurdering. Legge til rette for og delta på halvtids- og heltids- vurdering. Gi beskjed snarest mulig til høgskolens lærer ved utilfredsstillende praksis/fare for ikke bestått praksis. Lærers ansvar og oppgaver: Gjennomføre veiledning til studenten under praksisforløpet. Veilede i forhold til logg. Godkjenne tema og problemstilling for skriftlig obligatorisk oppgave. Veilede i forhold til skriftlig obligatorisk oppgave. Formelt ansvar for å gjennomføre halvtids- og heltidsvurdering. Formelt ansvar for snarest mulig, og senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, å gi studenten skriftlig melding ved utilfredsstillende praksis/fare for ikke bestått praksis (jfr. Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, 7.jan.2000, s.58-59).
MÅL FOR PRAKSIS I ELDREOMSORG OG HJEMMEBASERTE TJENESTER Studentene utarbeider en egen individuell arbeidsplan med utgangspunkt i målene for praksisstudier som er beskrevet her. Arbeidsplanen skal omfatte både teoretiske og praktiske kunnskaper, holdninger og ferdigheter i sykepleie (se s.10) 1) Studenten skal gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie medvirke til god helse for eldre, kronisk syke og funksjonshemmede pasienter. Dette innebærer: a) å anvende kunnskaper om menneskets utvikling og normal aldring i utøvelsen av sykepleie b) å anvende kunnskaper om de vanligste sykdommer/helseproblemer og behandlingen av disse blant eldre, kronisk syke og funksjonshemmede c) å kunne identifisere forhold som kan gi helsesvikt og foreslå forebyggende, helsefremmende og lindrende tiltak d) gjennom observasjon, faglig vurdering og i samråd med pasienten planlegge og utføre individuelt tilpasset sykepleie e) å legge til rette for god egenomsorg eller kompensere for denne ved helsesvikt f) å kunne dokumentere sykepleie ut fra lover, retningslinjer og faglig vurdering g) å vise godt håndlag og praktisk kyndighet i utøvelse av sykepleie h) å vise evne til å vurdere og handle i uoversiktlige og kompliserte situasjoner. i) å ha forståelse for, og vise evne over tid, til å stå i situasjoner som krever tålmodighet og stadige gjentagelser j) å vise selvstendighet i utøvelse av sykepleie i samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere k) å utvikle sykepleieridentitet og rolletrygghet i et arbeidsfellesskap med andre yrkesgrupper #
2. Studenten viser moralsk ansvarlighet i utøvelse av sykepleie og i annen samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere. Dette innebærer: a) å kunne utøve sykepleie med respekt for menneskets rettigheter, integritet og verdighet b) å kunne identifisere og reflektere over etiske dilemma i praksis c) å kunne reflektere rundt forholdet mellom selvbestemmelse/ medbestemmelse, frivillighet og ulike tiltak knyttet til situasjoner i praksis d) å kunne reflektere over faglige og etiske dilemmaer på individ- og samfunnsnivå knyttet til helse- og sosialpolitikk og konsekvensene for levekår og velferd e) å kunne begrunne valg og prioriteringer i utøvelse av sykepleie f) å respektere pasientens/pårørendes kulturelle og sosiale verdier i utøvelsen av sykepleie 3. Studenten utvikler og viser tilfredsstillende ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid og samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere. Dette innebærer: a) å knytte kontakt, bli kjent med og samhandle med pasienter og pårørende de møter i praksis b) å videreutvikle kommunikasjonsevnen i utøvelse av sykepleien til pasienter og pårørende. c) å etablere kontakt og å samarbeide med andre fagpersoner d) å være oppmerksom på og reflektere over egne følelser og reaksjoner i møter med pasienter, pårørende og medarbeidere 4. Studenten har kunnskap om organisering, administrasjon og ledelse av virksomheten, og utvikler ferdigheter i faglig ledelse. Dette innebærer: a) å vurderer pasientens/pårørendes behov for sykepleie b) i samarbeid med ansvarlig sykepleier: - å avgjøre hvilke sykepleietiltak som må iverksettes og hvem som skal utføre tiltakene å sørge for at sykepleietiltak iverksettes og evalueres å dokumentere, evaluere og kvalitetssikre sykepleievurderinger og tiltak c) å anvende prinsipper for arbeidsledelse overfor medarbeidere d) å ha kunnskap om helsetjenesten som forvaltningsorgan, om forvaltningsnivåene, samt lovgivningen som regulerer tjenestene e) å sette seg inn i rammebetingelsene for virksomheten, for sykepleierens arbeid, og for oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene ved praksisstedet $
KRITERIER FOR BESTÅTT/IKKE BESTÅTT I PRAKSIS Bestått praksis gis ut fra en helhetsvurdering hvor det kreves at studenten har utøvd sykepleie som holder en kvalitet som er i overensstemmelse med de retningslinjer og mål som er fastsatt av høgskolen. Forhold som kan føre til ikke bestått praksis: Studenten: fungerer ikke tilfredsstillende i forhold til mål for praksis ser ikke sitt funksjonsområde i forhold til hvor langt hun/han har kommet i utdanningen (erkjenner bl.a. ikke egne begrensninger, ber ikke om hjelp eller veiledning, er ikke selvstendig ut fra det som må forventes) tar ikke ansvar for faglig egen læring som bidrar til faglig utvikling viser store mangler i planlegging og utføring av sykepleieoppgaver gir ikke rapport til ansvarlig sykepleier viser holdninger og atferd som ikke er i samsvar med yrkesetiske krav og retningslinjer (eks. brudd på taushetsplikt, tar ikke hensyn til pasientens/pårørendes ønsker/behov osv) manglende evne og vilje til samarbeid med pasient og medarbeidere har ikke gjennomført obligatoriske arbeidskrav fravær utover 10%, det vises til fagplan 3. år, side 12 %
ARBEIDSPLAN Studenten utarbeider sin egen arbeidsplan ut fra målene i utdanningens fagplan og praksisdokument. De to praksisperiodene: eldreomsorg og hjemmebaserte tjenester, sees i sammenheng. De har samme mål, men likevel noe ulikt fokus og ulik rekkefølge. Arbeidsplan for disse periodene må derfor også sees i sammenheng. Arbeidsplanen skal: Utarbeides i forhold til læremuligheter i praksisfeltet Realistisk og konkret gjøre rede for hvilken kompetanse (kunnskaper, holdninger og ferdigheter) studenten ønsker å tilegne seg i løpet av praksisperioden Si noe om hvordan studenten har tenkt å arbeide for å nå mål for praksis Være et arbeidsredskap som etter hvert kan revideres i samarbeid med praksisveileder og lærer Hensikten med arbeidsplan: Motivere studenten i arbeidet med å nå mål for praksis Være utgangspunkt for studentens medvirkning og innflytelse på egen studiesituasjon Gjøre det lettere for studenten å arbeide på egen hånd Gjøre det lettere å vurdere når den enkelte student trenger spesiell veiledning og støtte Hjelpe student, praksisveileder og lærer med å legge til rette for gode læresituasjoner
LOGG Bruk av logg med refleksjon er et obligatorisk arbeidskrav. Loggen skal være et hjelpemiddel for studenten til å reflektere og lære i praksis. Den skal være et arbeidsredskap som forberedelse til halvtids- og heltidsvurdering og som utgangspunkt for veiledningssituasjoner i praksis. 1-2 av loggene skal være utgangspunkt for den skriftlige obligatoriske oppgaven og anonymisert logg inngår som vedlegg i rapporten (se s.12). For å få best mulig kontinuitet skriver studenten logg minimum en gang i uken. Hensikt: bidra til faglig og personlig vekst og utvikling. bidra til at studenten tar ansvar for egen læring gjennom å reflektere over egen praksis. tydeliggjøre sin praksis ved å beskrive opplevelser, tanker og følelser. gjøre studenten i stand til å ta i mot nye erfaringer, skape kontinuitet og se sammenhenger. skape ny innsikt i ulike problemer og øke bevisstheten om egne kunnskaper. For å komme fra en beskrivelse av en situasjon til refleksjon kan det være nyttig med noen hjelpespørsmål: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvilke tanker, følelser og reaksjoner hadde jeg i situasjonen? Hvorfor gikk det som det gikk? Hva lærte jeg? Hvordan kan teori belyse situasjonen? Hvordan kan jeg anvende det jeg har lært videre? Benytt egne ark til skriving av logg med refleksjon. Minimum en logg per uke leveres veileder i praksis En logg sendes lærer før hver vurderingssamtale
SKRIFTLIG OPPGAVE I hjemmebaserte tjenester inngår en obligatorisk skriftlig oppgave med fokus på administrasjon og ledelse av sykepleie ( 9 studiepoeng ). Oppgavens fokus Studenten skal arbeide med en skriftlig individuell oppgave som har fokus på sykepleierens administrative og ledende funksjon i kommunehelsetjenesten. Husk at det å administrere og lede eget fag handler om å oppnå kvalitet på sykepleie! Oppgaven skal ta utgangspunkt i 1-2 av loggene som er skrevet i praksisperioden. Anonymisert logg settes som vedlegg i oppgaven. Valg av tema og veiledning Praksisveileder: hjelper med å velge tema/ problemstilling i samarbeid med lærer og bistår og veileder studenten underveis i arbeidet i praksisperioden. Lærer: godkjenner tema/ problemstilling, tilbyr veiledning i praksisperioden og i etterarbeidsuken. I praksisperioden vil denne muligheten være noe begrenset. Lærer sensurerer oppgaven. Frist for presentasjon av tema evt. problemstilling for oppgaven: ved halvtidsvurdering. Omfang: Veiledende sidetall på skriftlig oppgave: 10 sider. Frist for innlevering av oppgave: Leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen HiNT, Røstad, innen fredag kl 12.00 i etterarbeidsuken. Vurdering Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. Ved vurdering ikke bestått, kan studenten bearbeide oppgaven og få ny sensur. Frist for innlevering er to uker etter sensurfall. Ved tvil eller ikke bestått vurderes oppgaven av to sensorer. Ved bedømmelse ikke bestått ved andre gangs besvarelse gjelder følgende: Studenten må ta deler av praksisstudier på nytt og skrive ny logg som utgangspunkt for ny oppgave. Høgskolens veileder avgjør i samråd med studieleder, omfang og tidspunkt for ny praksis, samt tidspunkt for ny innlevering.
Kriterier for bedømmelse av oppgaven: Besvarelsen skal: Ta utgangspunkt i en eller flere konkrete situasjoner som er relevant for sykepleieadministrasjon og ledelse beskrevet i logg Belyse og holde seg til tema/problemstilling Inkludere relevant litteratur Inneholde sykepleiefaglige drøftinger og vurderinger som får fram: - hvordan belyser fagstoff/litteratur, teori og erfaringer situasjonen og tema? - hvilken ny/utvidet forståelse gir det? - hvilken betydning får denne nye forståelsen for administrasjon/ledelse av sykepleie? Skrives i samsvar med Retningslinjer for oppgaveskriving Ha en systematisk og god språklig framstilling Leveres skolen i to eksemplar innen angitt tidsfrist Ikke bestått gis dersom: Det er vesentlige mangler i forhold til et eller flere av kriteriene Besvarelsen er ikke levert innen tidsfristen Besvarelsen inneholder alvorlige faglige feil Besvarelsen er/inneholder kopi og/eller kopi av andres produkt!
EKSEMPLER I FORHOLD TIL LEDELSE Nyutdannede sykepleiere forutsettes å kunne administrere og lede eget og andres arbeid. I det tredje studieåret er det derfor viktig at studentene får trening i sykepleierens administrative og ledende funksjon. Studenten skal trenes i å planlegge deler av arbeidet i distriktet/ sonen i forhold til tid og ressurser, og å prioritere arbeidsoppgaver ut fra faglige og administrative vurderinger. Dette forutsetter: Kjennskap til distriktet/ sonen og oversikt over arbeidsfeltet Kunnskap om sykepleierens administrative oppgaver og ledelsesansvar på denne arbeidsplassen Kunnskap om rutinene for tildeling av tjenester, saksgang, klageadgang og pasientrettigheter Kunnskap om hvordan lov og forskrifter, kommunale virksomhetsplaner og eventuelle interne bestemmelser regulerer og styrer tjenestene Muligheter til å reflektere over praksis i forhold til faglitteratur/lovverk osv. Eksempler på tema for refleksjon (i administrasjon og ledelse) kan være: Tildeling av tjenester; hva er pasientens hjelpebehov, hvilken kompetanse er nødvendig, hvor mye hjelp kan pasienten få, hva når behovet endrer seg, hvordan rapportere og dokumentere behov osv Hva må sykepleier ha oversikt over: hva er vesentlig, hva må prioriteres, hvem gjør hva (formell og uformell ledelse) osv Hvordan skape et godt fagmiljø gjennom å stille spørsmål, utfordre, undervise og veilede kolleger og medarbeidere Hva er kvalitet; får brukerne det tilbudet de er best tjent med og hva er de best tjent med Hvordan skape et klima for godt samarbeid; hvordan inspirere og støtte andre ut fra den enkeltes kompetanse, hvordan forebygge og løse konflikter Samarbeide med andre yrkesgrupper og andre omsorgsnivå i forhold til målgruppens behov for tjenester og sykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid "
UNDERVISNINGSOPPGAVE I praksisperioden i eldreomsorg skal studentene gjennomføre et undervisningsopplegg. 1. Individuelt/gruppe Studenter kan gjerne arbeide sammen i forberedelse av undervisningsopplegg, men hver enkelt student må formidle et eget opplegg til en gruppe personale/pårørende/pasienter. 2. Målgruppen kan være forskjellig: * alle på avdelingen personalmøte * personalet på en mindre gruppe * andre grupperinger 3. Omfang Studenten må levere en skriftlig dokumentasjon til lærer på den planlagte undervisningen (1-2 sider). Den muntlige fremstillingen har en tidsramme på ca. 30 minutter. 4. Faglige krav til undervisning: - Har relasjon til faglitteratur. - Bevisst valg om hvordan det best kan formidles til målgruppen, med fokus på pedagogikk. 5. Veiledning / vurdering Lærer gir tilbud om veiledning i forberedelse til undervisning på halvtidsvurderingen. I tillegg vurderes og godkjennes undervisningen som en del av praksis til slutt. Kontaktsykepleier/praksisveileder hjelper studenten: -å velge målgruppe og tid for undervisningen -er sammen med studenten ved undervisningen -samtale i etterkant av undervisningen.
VURDERINGSSKJEMA VED VEILEDET PRAKSISSTUDIER 3. STUDIEÅR Studenten og praksisveileder forbereder utfylling av skjemaet i forkant av vurderingen STUDENT: Kull: Praksisperiode (kryss av): ELDREOMSORG HJEMMEBASERTE TJENESTER PSYKISK HELSEARBEID Vurderingen gjelder (kryss av): HALVTIDSVURDERING HELTIDSVURDERING PRAKSISSTED: TIDSROM: VURDERING AV STUDENTENS GJENNOMFØRING AV PRAKSISSTUDIER (praksisveileder): EGEN - VURDERING (student): VURDERING AV OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV ( lærer ) FRAVÆR: Ved heltidsvurdering markeres av lærer: STUDENTENS HAR BESTÅTT / IKKE BESTÅTT PRAKSISSTUDIER sted... dato... STUDENT: PRAKSISVEILEDER: LÆRER: