ÅRSRAPPORT 05
Det har vært et år med ekstremt vær i Midt-Norge. Ekstremt uvær. Det rammet transformatorkiosken på Vikstrøm 13. februar og kraftforsyningen til Frøya og deler av Hitra lå nede i flere timer. KILE-kostnaden for det ene strømbruddet var 1,3 millioner kr. I løpet av året ble det etablert ny strømforsyning til Frøya med renovert og delvis nybygd høyspentlinje og 350 meter sjøkabel over Dolmsundet.
innhold Innhold: Fakta om TrønderEnergi 5 Konsernsjefen har ordet 7 Kraftfull verdiskapning 12 Virksomhetsstyring 16 TrønderEnergi, et miljøselskap 24 Våre forretningsområder 27 Forretningsområde kraft 27 Forretningsområde nett 32 Forretningsområde elektro 34 Årsberetning 35 Nøkkeltall 46 Resultatregnskap 47 Balanse 48 Kontantstrømoppstilling 50 Revisjonsberetning 51 Noter TrønderEnergi konsern 52 Noter TrønderEnergi AS 64 Verdiskapningsregnskap 73 side3
side4
Fakta om TrønderEnergi Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS (OFAS). Selskapets forretningskontor er i Trondheim. TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon og kraftomsetning, TrønderEnergi Nett AS har ansvar for energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet, mens TrønderElektro AS driver installasjons- og butikkvirksomhet. Konsernsjef Rune Malmo er daglig leder av konsernet. Daglig leder for TrønderEnergi Kraft AS er energidirektør Leidulv Gagnat, nettdirektør Rolf Michelsen er daglig leder for TrønderEnergi Nett AS, mens daglig leder for TrønderElektro AS er Svein Olav Åmot. OFAS er stiftet, men har foreløpig ingen ansatte. Personalet i administrativ stab og utviklingsstab samt konsernsjefen er ansatt i morselskapet. TrønderEnergi AS eies av 20 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS, mens alle datterselskapene i konsernet eies 100 % av TrønderEnergi AS, unntatt OFAS hvor TrønderEnergi AS eier 51 %. TrønderEnergi AS eier dessuten 50 % av IT-selskapet Nidit AS, 49 % av Nordmøre Energiverk AS og 47,5 % av Bredbånd i Trøndelag AS (Loqal). TrønderEnergi Kraft AS eier og driver 12 vannkraftverk og 1 vindkraftverk. I tillegg eier selskapet 35 % av Kraftverkene i Orkla og 75 % av Driva Kraftverk. Samlet tilsigsavhengig krafttilgang er 1831 GWh pr. år i et middelår. Selskapet driver primæromsetning av energi i det nordiske kraftmarkedet gjennom fysisk og finansiell krafthandel og salg til sluttbrukere i privat- og bedriftsmarkedet. Selskapet har samarbeidsavtaler om kraftomsetning med tre distribusjonsverk. Gjennom disse avtalene omsettes ca. 270 GWh på årsbasis. TrønderEnergi Nett AS eier, driver og bygger et regionalnett i store deler av Sør-Trøndelag. Selskapet har ansvaret for kraftsystemplanleggingen i Sør-Trøndelag fylke. Selskapet har videre konsesjon for bygging og drift av distribusjonsnettet i et område som omtrent er identisk med kommunene: Agdenes, Frøya, Hitra, Meldal, Melhus, Osen, Roan, Skaun og Åfjord. TrønderElektro AS driver installasjonsvirksomhet i regionen med hovedvekt på Melhus. Selskapet har dessuten en egen butikk for elektriske artikler og materiell knyttet opp mot installasjonsvirksomheten. Totalt arbeider det 11 personer i selskapet som har kontor i Melhus sentrum. Orkdal Fjernvarme AS skal drive virksomhet knyttet til utvikling og utbygging av gjenvinningsanlegg for avfall, fjernvarmenett, samt foredling, produksjon og distribusjon av fjernvarme. Selskapet kan i følge vedtektene også engasjere seg i annen tilknyttet virksomhet, herunder delta helt eller delvis i andre selskaper med liknende formål ved aksjekjøp eller på annen måte. Selskapet vil bli lokalisert på Orkanger. side5
TrønderEnergi-konsernet TrønderEnergi-konsernet Viseadministrerende direktør Jens Peter Nupen Energidirektør Leidulv Gagnat Administrativ stab (Eiendom, Personal, Økonomi, HMS, IT, Informasjon, Logistikk, Sekretariat) TrønderEnergi AS Konsernsjef Rune Malmo TrønderEnergi Kraft AS TrønderEnergi Nett AS TrønderElektro AS Nettdirektør Rolf Michelsen Utviklingsstab Utviklingsdirektør Gunnar Salseggen Daglig leder Svein Olav Åmot Orkdal Fjernvarme AS 51 % Daglig leder Avd. marked Teknisk stab Nettavd. Kundeavd. Avd. handel Økonomisk stab Entreprenøravd. Teknisk avd. Avd. produksjon side6
Konsernsjefen har ordet Konsernsjefen har ordet Situasjonen har blitt vesentlig tydeligere for Midt-Norge i løpet av det siste året. Fra å være et område med en relativt beskjeden underbalanse, beveger vi oss raskt mot en situasjon hvor underbalansen blir svært stor. Med Hydro Aluminium i full produksjon på Sunndalsøra, med ilandføringen av Ormen Lange på Aukra i Romsdal, spesiell økt forbruksvekst i tilknytning til Hustadmarmor i Fræna og alminnelig forbruksvekst i landsdelen, vil Midt- Norge mangle 8 9 TWh fra slutten av 2008. Problemet er ikke lite, underskuddet er like stort som den samlede kraftproduksjonen i Nord- og Sør-Trøndelag i dag. Dette er kraftproduksjon som er bygd ut i løpet av mer enn 100 år med betydelig innsats fra eierne og fra samfunnet for øvrig. 2005 ble et tilfredsstillende år for TrønderEnergikonsernet hva økonomisk resultat angår. Kompetente og innsatsvillige medarbeidere har bidratt vesentlig til dette. Ved inngangen til 2006 står vi foran store og interessante utfordringer. Økte krav til effektiv og god drift av de anlegg konsernet rår over vil fortsatt stå sentralt. Økt forbruk i Midt-Norge vil stille oss overfor nye utfordringer. Ny industrireising og industriutvikling bidrar vesentlig til dette. I årsrapporten for TrønderEnergi AS for 2004 står det: Norsk energiforsyning står foran store utfordringer. Betydelig reduksjon i investeringene i ny kraftproduksjon og nettkapasitet i årene etter at energiloven trådte i kraft i 1991, har ført til at leveringsevnen for kraft ikke har klart å henge med forbruksveksten. Tre ting er viktige for å rette på dette økt produksjonsevne i det norske kraftsystemet, økt transportkapasitet internt i Norge og mellom Norge og nabolandene og økt energieffektivitet og fleksibilitet i forbruket. I kjølvannet etter de første presseoppslagene, har en rekke aktører som har løsningen på problemet, meldt seg på banen. Vi har lest at løsningen kan ligge i sterk satsing på bioenergi alene, henholdsvis på mikro- og minikraftverk (vannkraft), på vindkraft, på gasskraft, på vannbåren varme og på energisparing. Sannheten er vel heller at det må satses på hele spekteret av tiltak som kan bidra til å løse problemet på sikt. Den eneste løsningen vi kan se i dag som kan gi en varig løsning, er bygging av gasskraft. Prisen på gass kombinert med krav om og kostnader forbundet med CO2-behandling gjør imidlertid at de kommersielle aktørene i kraftmarkedet vil nøle med slike investeringer. Det finnes ledig kraft i Norge. I Sogn og Fjordane finnes det i følge lokale aktører 6 7 TWh ledig kraft nå. Dette volumet vil øke etter hvert som Hydro Aluminium reduserer produksjonen i Årdal og Høyanger. Det mangler imidlertid tilstrekkelig transportkapasitet mellom Sogn og Møre. Statnett sier at en ny linje tidligst kan være på plass i 2012. I tillegg vil beslutningen om bygging av en slik linje bli kontroversiell, idet en linjetrase for en slik linje må krysse et svært vakkert fjordlandskap. side7
Konsernsjefen har ordet På et vis kan vi også i kjølvannet av denne oppmerksomheten se at noen søker å peke på svarteper, fortrinnsvis ikke på seg selv. Det mest overraskende for meg, er at Hydro, som er en profesjonell aktør i kraftmarkedet og kraftprodusent, fremmer slike planer uten at kraftbehovet og den lokale virkningen på kraftbalansen er en tilstrekkelig sentral del av beslutningsgrunnlaget. Det er en åpenbar svakhet ved behandlingen av hele denne saken. Dette understrekes av at Ormen Lange-forsyningen vil bli meget viktig for England/Storbritannia, og at utilstrekkelig krafttilgang ikke vil kunne kompenseres med redusert forbruk på ilandføringsstedet i Aukra. Noen politikere hevder at energimarkedet har spilt fallitt ved det som nå skjer i Midt-Norge. I prinsippet er det kraftmarkedet som skal gi signal til kraftutbyggere om at tiden er moden for nye utbygginger. Markedet skal også gi signal til forbrukerne om når det er rett å spare elektrisk energi. Jeg mener at kraftmarkedet er et riktig instrument for begge formål, og spesielt i et kraftmarked med en normal forbruksvekst. Markedet ser imidlertid ikke ut til å kunne løse problemene i tide når etterspørselen øker i så store sprang som vi ser nå. Da må kraftforsyningen til store nye prosjekter bli en oppgave og et ansvar for de industrielle utbyggerne, for regjeringen og for Statnett. Begrenset transportkapasitet i Norge og mellom Norge og utlandet som kan bidra til å dekke forbruket i Norge, er også faktorer som har stor betydning for mulighetene til en tilfredsstillende forsyning i årene som kommer. Vi ser med tilfredshet på Statnetts konkrete bidrag til å øke nettkapasiteten over flaskehalssnittene, spesielt nordfra og mot Sverige. Vi registrerer også at Statnett nå får legge en ny kabel fra Sør-Norge til Nederland, noe som kan bidra til en bedre utnyttelse av våre energiressurser og større tilgang av kraft når markedet krever det. Vi skal imidlertid ha med oss at vi da i enda større grad vil importere det kontinentale prisregimet for kraft. Jeg, som mange andre, har slått til lyd for at energiforbruket i Norge bør bli mer fleksibelt, at vi for mange formål kanskje spesielt oppvarmingsformål - ikke bør fortsette å være så avhengige av elektrisk kraft som til nå. Det er viktig, ikke minst for å kunne håndtere perioder med knapp krafttilgang på en forsvarlig måte. Orkdal Fjernvarme AS, hvor TrønderEnergi AS deltar, planlegger et fjernvarmeanlegg i Orkdal kommune. Vi utreder også bruk av bioenergi i kombinasjon med mindre vannbårne varmeanlegg. Investeringsbehovet for å forbedre forsyningssikkerheten er formidabelt. Som en illustrasjon kan jeg nevne at det for tiden finnes vindkraftprosjekter i de to Trøndelagsfylkene med et samlet investeringsomfang på 6 7 milliarder kr. TrønderEnergi AS fikk i 2004 to konsesjoner for bygging av vindkraftanlegg med tilhørende anlegg for tilknytning til kraftnettet. TrønderEnergi har besluttet utbygging av vindkraft på Valsneset og vil i løpet av 2006 ta standpunkt til utbygging av Bessakerfjellet vindpark. Skal det bygges ut mer vindkraft i Fosen-området, betinger det at det blir funnet en løsning for å knytte området til sentralnettet i Namsos. TrønderEnergi eier 49 % av aksjene i Nordmøre Energiverk AS NEAS med hovedkontor i Kristiansund. Selskapet har 23.000 kunder og en egenproduksjon på ca 190 GWh/år. TrønderEnergi har med dette eierskapet betydelige interesser i videre samarbeids- og strukturprosesser på Nordmøre. NEAS leverer tilfredsstillende resultater. Fornyingsdepartementets godkjenning av Statkrafts erverv av 100 % av aksjene i Trondheim Energiverk AS, stoppet en prosess for avhendelse av aksjene i selskapet som Statkraft hadde satt i gang. Muligheten for å komme fram til en god regional løsning for energiforsyningen i Sør-Trøndelag er med det betraktelig redusert. I øyeblikket side8
Konsernsjefen har ordet ser det etter vår oppatning ut til at det utelukkende er mulig å komme videre med en slik prosess, dersom den skjer på Statkrafts premisser. Med regjeringsskiftet i høst, ble energipolitikken lagt om på en rekke punkter. Den nye regjeringen er mer opptatt av det norske offentlige eierskap enn forgjengerne. Regjeringen har også signalisert vilje til å bidra til en utvikling av de regionale selskapene. Jeg kan ikke se at regjeringen i de tilfeller hvor den har hatt mulighet til å påvirke situasjonen, har bidratt til dette. Regjeringen har videre signalisert en vilje til i hovedtrekk å følge hovedretningslinjene i EUs elmarkedsdirektiv II om organisasjonsmessig og funksjonelt skille mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet slik det går fram av forslaget til endringer i energiloven. Det ser også ut til at regjeringen vil gå inn for en løsning som er bedre for våre eiere i saken om hjemfallsordningen. Dette er holdninger vi applauderer, og vi imøteser endringsforslagene med betydelig interesse. Arbeidsdagen i TrønderEnergi har gjennom året vært preget av konsernets primæroppgaver innen nett, produksjon og krafthandel en gros og detalj. Ut over de løpende oppgavene som organisasjonen ivaretar, er det videreført et meget omfattende arbeid med organisering og strukturprosesser. Arbeidet med ny verdiskapning og utnyttelse av konsernets finansielle løfteevne har blitt en stadig mer sentral del av virksomheten. Rune Malmo side9
TrønderEnergi vedlikeholder et linjenett som går fra Osen mot Nord-Trøndelag ned til Alvdal i Hedmark. Nettet overvåkes døgnet rundt av sentralen på Tunga i Trondheim. 5.500.000 meter syngende tråd gjennom ulendt terreng. Fra høyfjellet gjennom skog og dal til de ytterste øyer. Tråd som utsettes for trefall under vinterstormer, snø som faller av under tøvær og setter ledningene i sving, haglstormer og jordsmonn som skylles vekk. Nettet består av flere hundre tusen komponenter som vi må kjenne tilstanden til og tålegrensene for. Det krever så vel dyktige som lokalkjente montører, folk som vet hvor feil kan oppstå og hvordan de kommer seg dit.
Kraftfull verdiskapning Kraftfull verdiskapning TrønderEnergi som regional bidragsyter til eiere og andre kommuner Gjennom både skattesystem og utbetaling av utbytte til våre eiere, bidrar TrønderEnergi med betydelige midler til regionen hvert år. Siden år 2000 har vi utbetalt nesten 900 millioner kr til våre eiere i utbytte og kapitalnedsettelse, mens kommuner hvor vi eier anlegg siden 2001 har mottatt 155 millioner kr i eiendomsskatt og naturressursskatt. I tillegg mottar deler av kommunene i vårt virkeområde både prisgunstig konsesjonskraft og konsesjonsavgift. TrønderEnergis verdiskapning i regionen er et betydelig bidrag til både kommuneøkonomi og næringsutvikling. Utbytte samt utbetaling til eiere ved kapitalnedsettelse Eiere i TrønderEnergi AS 2000 2005 Beløp i 1000 kr Eier 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Sum pr. eier Agdenes kommune 2.317 2.317 1.390 927 695 13.330 20.976 Bjugn kommune 5.690 5.690 3.414 2.276 1.707 32.733 51.511 Frøya kommune 2.752 2.752 3.238 2.159 1.619 31.046 43.567 Hemne kommune 4.876 4.876 2.845 1.897 1.423 27.278 43.195 Hitra kommune 2.543 2.543 2.992 1.995 1.496 28.684 40.252 Holtålen kommune 1.486 1.486 1.748 1.165 874 16.760 23.520 Malvik kommune 2.713 2.713 3.191 2.127 1.596 30.596 42.936 Meldal kommune 4.937 4.937 2.962 1.975 1.481 28.403 44.696 Melhus kommune 14.664 14.664 8.395 5.596 4.197 67.660 115.177 Midtre Gauldal kommune 3.505 3.505 4.124 2.749 2.062 39.539 55.485 Oppdal kommune 3.246 3.246 1.948 1.298 974 18.673 29.384 Orkdal kommune 11.703 11.703 7.022 4.681 3.511 67.323 105.943 Osen kommune 1.017 1.017 610 407 305 5.849 9.205 Rissa kommune 8.868 8.868 5.321 3.547 2.660 51.012 80.276 Roan kommune 1.051 1.051 598 399 299 5.737 9.135 Selbu kommune 1.388 1.388 833 555 417 7.987 12.568 Skaun kommune 4.977 4.977 2.857 1.905 1.428 27.390 43.534 Snillfjord kommune 1.339 1.339 804 536 402 7.705 12.126 Ørland kommune 2.792 5.475 3.285 2.190 1.643 31.496 46.881 Åfjord kommune 4.146 4.146 2.423 1.615 1.211 23.228 36.769 Nordmøre Energiverk AS 3.988 1.305 5.293 Summer 90.000 90.000 60.000 40.000 30.000 562.431 872.431 Vedtatt utbytte for 2004 var på 100 millioner kr. TrønderEnergi AS eide 10 % av aksjene i selskapet ved utdeling av utbytte for 2004. Utbetalt utbytte ble derfor 90 millioner kr. For 2005 ble det vedtatt utbytte på 90 millioner kr. Dette utbyttet ble i sin helhet utdelt til alle eiere unntatt TrønderEnergi. Effekten av utbyttevedtaket for 2005 blir den samme som en utbytteutdeling på 100 millioner kr. side12
Kraftfull verdiskapning Utbetalte skatter til kommunene Kommuner i TrønderEnergi AS sitt område 2001 2005 Beløp i 1000 kr Eier 2005 2004 2003 2002 2001 Sum Hemne 3.529 3.482 3.699 3.566 3.709 17.986 Hitra 227 227 227 227 113 1.021 Leksvik 61 61 41 41 45 249 Midtre Gauldal 2.105 2.108 2.129 1.946 1.797 10.085 Meldal 994 978 1.052 951 803 4.778 Melhus 5.509 5.407 5.387 4.929 4.379 25.611 Mosvik 1 1 1 1 1 4 Oppdal 4.885 4.496 4.299 4.394 4.011 22.086 Orkdal 889 876 586 582 582 3.515 Rennebu 4.447 4.071 4.497 4.460 3.719 21.194 Rindal 39 39 38 38 39 193 Rissa 901 899 601 596 649 3.645 Roan 247 256 175 177 187 1.042 Sunndal 5.120 4.353 4.486 4.106 3.038 21.102 Surnadal 932 866 869 848 827 4.341 Verran 4 4 4 4 4 20 Trondheim 72 67 100 46 85 370 Tydal 32 32 32 32 32 161 Tynset 2.458 2.436 2.608 2.604 2.588 12.695 Åfjord 1.423 1.215 688 670 711 4.708 Summer 33.876 31.876 31.518 30.218 27.319 154.807 side13
Aktivt nærmiljø, kultur og folkeliv Aktivt nærmiljø, kultur og folkeliv TrønderEnergi er seg bevisst sitt samfunnsansvar som en solid bedrift og en stor og trygg arbeidsplass i mange kommuner i Sør-Trøndelag. Vi bidrar ikke bare økonomisk til fellesskapet gjennom betalte skatter og avgifter, men har også i alle år gitt økonomisk støtte til ulike kulturarrangement, festivaler, idrettslag og lignende. Nå har vi i underkant av 50 slike avtaler med aktører innenfor disse feltene fra de helt små enkeltstående støttebeløpene til mer langsiktige og større avtaler. Vi prøver så langt det lar seg gjøre å gjennomføre en grundig jobb med å behandle hver enkelt henvendelse for å finne ut om dette er noe som passer for oss og kan gi begge parter gjensidig utbytte av en avtale. Målet er hele tiden å nå ut til flest mulig, bredest mulig. Foruten de mer tradisjonelle sponsorobjektene som Rosenborg Ballklub, Orkla Industrimuseum og travkusken Jomar Blekkan vil vi spesielt nevne den ordningen vi de to siste årene har hatt når det gjelder å støtte lag innenfor aldersbestemte klasser til innkjøp av draktsett. Dette har vært en ubetinget suksess og gitt mange idrettslag med en presset økonomi et sårt tiltrengt tilskudd. Som miljøbevisste naturbrukere bør vi ta på alvor at Norge har kommet i en situasjon der vi importerer kraft fra utlandet, blant annet kraft fra forurensende kullkraft og atomkraft. Dette gir oss to utfordringer. Vi bør redusere strømforbruket slik at vi kan importere mindre kraft, og vi bør sørge for at mest mulig av den strømmen vi bruker kommer fra fornybare energikilder som vindeller vannkraft. TrønderEnergi er en av ganske få leverandører som kan tilby Fornybar Kraft som nettopp tilfredsstiller dette kravet. Dette stemmer godt overens med vår miljøprofil og vårt nye produkt hvor vi garanterer at strømmen kommer fra fornybare energikilder som ikke forurenser naturen. Turpartneravtalen har mange nye elementer i seg, og vi ser fram til et spennende og interessant samarbeid, som vi er overbevist vil gi begge parter et godt utbytte. Den nyeste avtalen er vår såkalte turpartneravtale med Trondhjems Turistforening (TT) en avtale som skiller seg klart fra alle andre samarbeids- og/eller sponsoravtaler vi i årenes løp har inngått med ulike selskap, organisasjoner eller institusjoner. Avtalen gir oss blant annet bransjeeksklusivitet på leveranse av kraft til TTs virksomhet, det vil si de betjente hyttene i Trollheimen og Sylane og foreningens hovedkontor i Trondheim. Dette har gitt oss en unik sjanse til å markedsføre oss og bygge opp en profil overfor en gruppe som tradisjonelt nok har vært negativ til vår type virksomhet. For å sitere daglig leder i TT fra hans introduksjonsbrev til medlemmene: side14
Populær skoleprosjekt Populært skoleprosjekt TrønderEnergi har de siste årene arbeidet bevisst mot skoleverket nærmere bestemt mot grunnskolens 7. klassetrinn. Vi har tatt utgangspunkt i læreplanen for natur- og miljøfag, som omtaler vårt fagfelt og ulike forhold knyttet til bruk av elektrisitet, selve kraftproduksjonen og utnyttelsen av vann m.m. Vår ambisjon har vært å tilby alle klasser i vårt område som har ønsket det en gratis busstur og besøksdag enten i Brattset kraftverk i Rennebu eller i Mørre kraftverk i Åfjord. Vi mener at vi har sydd sammen et pedagogisk og interessant program, som stadig flere klasser benytter seg av og gir tydelige tilbakemeldinger på at har falt i smak. I tillegg til at de fleste nok har fått flere interessante aha-opplevelser knyttet til hvordan vannkraftproduksjon foregår, har vi også lagt vekt på å gi elevene konkret kunnskap knyttet til vårt fagfelt. Et annet og viktig element ved prosjektet har vært TrønderEnergi-prisen som tidligere i år ble delt ut for tredje gang. Prisen er en pengepremie på 10 000 kr. Den er opprettet for å stimulere barn og unge til engasjement og interesse omkring og for naturfag og energi. Den deles ut til den klassen som leverer den beste besvarelsen som svar på konkurransen som inngår som en del av besøksopplegget. Vi ser kontakten mot skoleverket som en viktig del av vårt informasjons- og kommunikasjonsopplegg og er nå også i ferd med å utarbeide planer for kontakt mot ungdomsog videregåendetrinnet. Som vel mange har fått med seg vil vår bransje i årene framover ha et stort rekrutteringsbehov, og tidlig kontakt med ungdom blir derfor viktigere og viktigere. TrønderEnergi har også et tett samarbeid med NTNU og HiST. side15
Virksomhetsstyring Virksomhetsstyring Konsernets overordnede finansielle mål uttrykkes gjennom selskapets krav til avkastning på totalkapitalen. For å sikre god virksomhetsstyring er det utarbeidet noen prinsipper for god virksomhetsledelse. God selskapsledelse (Corporate Governance) omhandler problemstillinger og prinsipper knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene i et selskap og det ansvar og den myndighet som er tillagt hvert av organene. God eierstyring og selskapsledelse kjennetegnes ved et ansvarlig samspill mellom eiere, styret og ledelsen sett i et langsiktig, verdiskapende perspektiv. Det krever et effektivt samarbeid mellom daglig ledelse og styret, respekt for selskapets øvrige interessenter og en åpen og ærlig kommunikasjon med omverdenen. Hvordan temaet har vært behandlet i 2005 Temaet Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse har vært behandlet i konsernets styre ved to anledninger. De foreslåtte reglene vil bli gjort gjeldende for TrønderEnergi så langt det passer for selskapets virksomhet og omfang. Norsk anbefaling Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ble lagt frem 7. desember 2004, og består av 14 punkter som selskaper notert på Oslo Børs må redegjøre for i sine årsrapporter. Bak anbefalingen står en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Eierskap og eierinnflytelse Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall hvis ikke annet er fastsatt i aksjeloven eller vedtektene. Styre Styret skal bestå av inntil 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. I tillegg kommer medlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Konsernsjefen har møterett/-plikt i styret og har rett til å uttale seg i alle saker som ikke gjelder vedkommende selv. Konsernsjefen har ikke stemmerett. For at styret skal være beslutningsdyktig må mer enn 50 % av styrets medlemmer, herunder styrets leder eller nestleder og to medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen eller deres varamedlemmer være til stede. Styrets beslutninger treffes med simpelt flertall blant de møtende, men de som stemmer for beslutningen må alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. side16
Virksomhetsstyring Styret fastsetter en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret fastsetter instrukser for styret og for den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret påser at selskapet har god intern kontroll i forhold til de bestemmelser som gjelder for virksomheten, herunder selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Styrets arbeid og kompetanse evalueres årlig av styret selv. Styrets arbeid er i hovedtrekk i samsvar med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Konsernsjef Styret ansetter konsernsjefen, som er administrerende direktør i TrønderEnergi. Konsernsjefen står for den daglige ledelsen av selskapet og har blant annet ansvar for konsernets resultater og organisering. Vesentlige eller prinsipielle endringer og andre spørsmål av stor betydning eller uvanlig art skal forelegges styret. Styret evaluerer årlig konsernsjefens arbeid og kompetanse. Ledergruppe TrønderEnergis ledergruppe består av konsernsjef, viseadministrerende direktør, energidirektør, nettdirektør, utviklingsdirektør, økonomisjef og informasjonssjef. Kvalitet- og miljøstyringssystem TrønderEnergis miljøpolitikk forplikter konsernet til å ha et styringssystem som tilfredsstiller kravene i miljøstandarden ISO 14001:1996. Konsernet jobber for tiden med å etablere et styrings-/ ledelsesstyringssystem som skal tilfredsstille kravene til miljø- og kvalitetsstandardene ISO 9001 og ISO 14001. Eksternrevisor Generalforsamlingen velger en ekstern revisor som er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet og konsernet. Den eksterne revisoren kan benyttes til vanlige revisjonsrelaterte oppgaver, herunder erklæringer og bekreftelser i henhold til selskapslovgivningen, forståelse av regnskaps- og skatteregler, samt bekreftelse av økonomisk informasjon i ulike sammenhenger. Det utarbeides en årlig plan for revisjonsarbeidet. Gjennomgang av revisjonsrapporten i styret skjer med revisor til stede. Det avholdes ingen styremøter uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. side17
Verdidrevet styringsmodell Verdidrevet styringsmodell Muliggjør Perspektiv Visjon Forretningsidé Overordnet mål Ledelsefilosofi Profil Total kvalitet Kundetilfredshet Suksessfaktor Økonomi/finans Kunde/marked Interne prosesser Rammer Origanisasjon/mennesker Forutsetter være balanserte, både med tanke på tidshorisont, trender og bredde. Målekortene er delt inn i forhold av finansiell, operasjonell og organisasjonsmessig art, samt HMS og eksterne forhold. Når prestasjonene ikke holder ønsket nivå, blir det utarbeidet tiltaksplaner for den enkelte måleindikatoren. Det er definert et ansvarshierarki der organisatorisk fokus og ansvar løftes proporsjonalt med graden av resultatsvikt. Operasjonell styring Målekortene synliggjør verdidriverne som påvirker konsernets inntjening og verdiutvikling, og konkretiserer fastsatte mål gjennom målbare indikatorer som understøtter verdidriverne. Målekortene utgjør kjernen i konsernets operasjonelle styring, men suppleres med andre verktøy som prognoser, fullmakter, analyser og måltall for kostnader. TrønderEnergi har utviklet og forholder seg til en verdidrevet styringsmodell med vekt på verdidrivere som påvirker konsernets inntjening og verdiutvikling. Styringssignaler Premissene for operasjonell styring er nedfelt i en strategiprosess basert på TrønderEnergis visjon. Det tegnes strategiske kart for ulike deler av virksomheten. Kartene danner grunnlaget for en strategisk plattform med prioriteringer og målsettinger som kommuniseres internt. Den strategiske plattformen omfatter målsettinger, fokusområder og en finansiell langtidsprognose. Den strategiske plattformen er en viktig premiss for målekortene. Det er lagt stor vekt på at måleindikatorene skal Konsernmålekortets verdidrivere brytes ned i kjeder av mer detaljerte indikatorer, som sammenstilles i målekortene for forretningsområdene. Disse følges opp på et lavere nivå i organisasjonen. Kontroll av kostnadsutviklingen sikres gjennom spesialutviklede måltall for de påvirkbare kostnadene. Det er utviklet egne måltall for linjekostnader og andre for prosjektkostnader. Øvrige kostnadskomponenter følges opp med regnskapstrender, mens et fullmaktssystem sikrer godkjenning og kontroll av enkelttransaksjoner. Det er dessuten etablert et kvalitetssikringssystem for alle vesentlige investeringer. For å sikre et godt grunnlag for finansiell planlegging og koordinering av ressurser utarbeider TrønderEnergi hver måned en prognose for inneværende kalenderår. side18
Verdidrevet styringsmodell Oppfølging Det utarbeides interne rapporter til styret og ledelsen hver måned. Rapporteringen omfatter alle de nevnte operative styringsverktøyene, og det legges vekt på de indikatorene som ikke er tilfredsstillende. Rapportene utgjør grunnlaget for beslutninger om tiltak og ansvar og gir nyttige innspill til framtidige revideringer av mål, måleindikatorer og strategier. Eksterne rapporter utarbeides kvartalsvis i henhold til norsk regnskapsstandard og kravene til selskaper med lån notert på Oslo Børs. Disse rapportene godkjennes av styret. side19
Risikostyring Risikostyring TrønderEnergis risiki er delt inn i følgende hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko og operasjonell risiko. Operasjonell risiko håndteres i hovedsak gjennom beredskapsplaner og prosedyrer, mens finansiell risiko og markedsrisiko styres gjennom fullmakter og kontinuerlig vurdering av eksponering. Kun de viktigste enkeltrisiki innen hver gruppe er beskrevet. Markedsrisiko Markedsrisikoen defineres i forhold til usikkerhet rundt volum og pris. TrønderEnergis hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. Risikoen forbundet med variasjoner i pris og volum reduseres til en viss grad naturlig, fordi prisene som regel vil være lave i perioder når det er mulig å produsere mye kraft. Prisene har også en tendens til å øke når tilgjengelig produksjonsvolum synker. Dersom selskapet kun selger kraft i spotmarkedet, vil inntektene variere sterkt. For å redusere disse svingningene, handler TrønderEnergi også i terminmarkedet. Før en ny kontrakt inngås, ses den i sammenheng med den øvrige kontraktsporteføljen. Porteføljen justeres i forhold til gjeldende oppfatning av framtidige priser og egen produksjonsevne. Risikoen i porteføljen håndteres også ved at det er utarbeidet risikohåndbøker, og at det holdes månedlige møter i et risikoutvalg, samt at porteføljen måles gjennom NNV-beregninger (netto nåverdi) og CFaR-tall (cash flow at risk). Tradingporteføljen følges opp daglig gjennom rapportering av VaR-tall (value at risk), og rammene for denne virksomheten er definert i detalj gjennom risikohåndbøker. Overføring av energi er monopolvirksomhet der Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer virksomheten ved å gi årlige inntektsrammer. I tillegg drives virksomhet der selskapet er eksponert for konkurranse. Det gjelder hovedsakelig entreprenørvirksomhet og utleie av bredbåndkapasitet. Finansiell risiko Valuta: Valutarisikoen består i hovedsak av usikre kraft salgsinntekter i fremmed valuta. Så langt har konsernet ikke vurdert det som aktuelt å gjennomføre konkrete tiltak for å redusere valutarisikoen. Rente: Konsernet benytter låneavtaler med både fast og flytende rente samt renteinstrumenter for å styre renterisikoen. side20