Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE)

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

Tittel Forfatter : SAMFUNNSREGNSKAP FOR NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag e-verk (NTE) : Roald Sand NTF-arbeidsnotat : 2003:5 Prosjektnummer : 1584 ISSN : 1502-0762 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Samfunnsregnskap NTE : Nord-Trøndelag E-verk (NTE) : Roald Sand : Solrun F. Spjøtvold : I rapporten belyses hvordan virksomheten til NTE påvirker sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. : Regionaløkonomi, PANDA, Samfunnsregnskap, Ringvirkninger, Dato : Mai 2003 Antall sider : 38 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

FORORD Vinteren 2002 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag å utarbeide et samfunnsregnskap for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks virksomhet i Nord- Trøndelag. Oppdraget tilsvarer om lag 0,6 månedsverk og er gjennomført i tiden 1.13.03 til 11.4.03. I dette notatet rapporteres de viktigste resultatene fra dette prosjektet. Oppdragsgiver har vært Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Dag Granamo, Dagfinn Brendmo og Torbjørn Skjerve. Rapporten er skrevet av Roald Sand. Erik Revdal har bidratt som prosjektrådgiver, mens Solrun F. Spjøtvold har bidratt med redigering. Jeg takker alle for verdifull bistand. i Steinkjer, april 2003 Roald Sand prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER FIGURLISTE SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Samfunnsregnskap 1 1.3 Formål, problemstillinger og gjennomføring 2 1.4 Innhold i rapporten 4 2. METODE OG GJENNOMFØRING 5 2.1 Valg av ringvirkningsanalyse som metode 5 2.2 Regnskapsanalyse 7 3. RESULTATER 9 3.1 NTEs aktivitet i 2002 9 3.2 Ringvirkninger av NTEs aktivitet 13 4. DISKUSJON OG KONKLUSJON 17 4.1 Sentrale resultater 17 4.2 Konklusjon 20 LITTERATUR 23 Vedlegg 1: Tabeller og metoder

iv TABELLER Tabell side 3.1: Intern verdiskaping og verdifordeling i NTE i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) 9 3.2: NTEs utbetalinger (i tusen NOK) av skatter, avgifter samt rentekostnader fordelt på kommuner, fylker og stat i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) 10 3.3: Sentrale inntekts- og kostnadsposter for NTE i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) 11 3.4: NTEs innkjøp ( i tusen NOK) fra næringsliv i Nord-Trøndelag i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) 12 3.5: Lønn, eksterne kostnader og prosentvis andel som kjøpes inn fra foretak i Nord-Trøndelag i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) 14 3.6: Regional sysselsetting og aktivitet som følge av NTEs virksomhet i 2002 (Kilde: Egne beregninger i PANDA) 15 4.1: Regional sysselsetting og aktivitet som følge av NTEs virksomhet i 2002 (Kilde: Egne beregninger i PANDA) 18 FIGURLISTE Figur side 4.1: Verdifordeling i Nord-Trøndelag fra NTEs virksomhet. 17 4.2: Sysselsetting i Nord-Trøndelag fra NTEs virksomhet. 19

SAMMENDRAG Dette NTF-notatet beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i prosjektet "Samfunnsregnskap for NTE, som Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har gjennomført i perioden 01.03.03-11.04.03. Bakgrunn, mål og problemstillinger Energisektoren, det vil si utvinning av olje/gass og produksjon av elektrisk kraft, er en av basisnæringene i Norge det knytter seg betydelige samfunnsmessige virkninger til. Slik er det også i Nord-Trøndelag hvor NTE står for omtrent all produksjon av elektrisk kraft. NTE driver flere andre aktiviteter enn kraftproduksjon. Disse aktivitetene har selvfølgelig også stor betydning for samlet sysselsetting og verdiskaping i et distriktsfylke som Nord-Trøndelag. Siden NTE eies av Nord- Trøndelag fylkeskommune, er det derfor av interesse å se nærmere på sentrale inntekts- og utgiftsposter, inkludert virkninger for sysselsetting, verdiskaping og bosetting, for NTE og berørte parter i Nord-Trøndelag. En slik studie betegnes gjerne som et samfunnsregnskap. Formålet med dette prosjektet er å utvikle et samfunnsregnskap for NTE i Nord- Trøndelag. Den overordnede problemstillingen er å belyse sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av NTEs virksomhet. En sentral avgrensing er at vi ikke ser på nærmere på virkningene for bosetting. v Metode og gjennomføring Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av den regionaløkonomiske kryssløpsmodellen PANDA. Som et nødvendig grunnlag for å gjennomføre en pålitelig ringvirkningsanalyse, har vi hentet inn informasjon fra NTEs regnskaper i 2002 knyttet til omsetning, kjøp fra underleverandører i Nord-Trøndelag og direkte virkninger for sysselsetting og intern verdiskaping i NTE. Basert på tidligere etablert kunnskap om ulike typer virksomheters sysselsetting/verdiskaping pr million i omsetning, underleveransestruktur og videre sammenhenger i økonomien, gir beregningene i PANDA et svar på hvordan NTE medfører indirekte virkninger for sysselsetting og verdiskaping (ringvirkninger for privat og offentlig virksomhet utenom NTE) i Nord-Trøndelag. I dette prosjektet har vi beregnet de regionaløkonomiske virkningene av NTE ved å analysere forskjellen mellom en situasjon med NTEs aktivitet i 2002 og en situasjon uten aktivitet i NTE. Det betyr ikke at all denne aktiviteten ville blitt borte om NTE ble nedlagt. Det viser snarere hvilket omstillingsbehov som ville blitt generert ved en hypotetisk nedleggelse av NTE. I beregningene har vi utelatt virkningene av NTEs engasjement gjennom datterselskaper og andre selskaper hvor NTE går inn med kapital og kompetanse. En hovedårsak til dette er at dette engasjementet ser ut til å ha tilført relativt lite ny

vi aktivitet i Nord-Trøndelag. I noen grad har vi måttet bruke en del forenklende forutsetninger som f.eks. begrenset aktivitetsøkning i form av sysselsetting i offentlig sektor. Disse forholdene representerer en viss usikkerhet ved de gjennomførte beregningene, spesielt for virkninger overfor offentlig sektor. Samfunnsregnskap for NTE Et samfunnsregnskap for NTE kan defineres som en studie av hvordan NTE påvirker samlet sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. Dette inkluderer direkte virkninger innad i NTE og indirekte virkninger for øvrig privat og offentlig virksomhet i Nord-Trøndelag. Verdiskaping i NTE i 2002 I tusen NOK Andel av driftsinntekt Totale driftsinntekter 1 522 468 100 % minus forbruk varer og tjenester 665 665 44 % minus ordinære avskrivinger 165 218 11 % Netto intern verdiskaping (i NTE) 691 585 45 % 928 ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) 331 413 22 % kapitalavkastning eier/nord-trøndelag fylkeskommune 70 000 5 % andre långivere (netto finans) 45 179 3 % samlet skatt, avgift og gebyrer til det offentlige 146 948 10 % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) 98 045 6 % Sum fordelte verdier 691 585 45 % Med unntak av utbytte, ser vi i tabellen hvilke verdier som ble skapt og fordelt i NTE i 2002. Merk at ekstraordinære avskrivinger på 3,6 mill reduserer økningen i NTEs egenkapital til 94,4 mill. Disse endringene ble foretatt etter utforming av tabeller/figurer i rapporten. Nord-Trøndelag fylkeskommune har lagt seg på å ta ut 110 mill i årlig samlet kapitalavkastning og utbytte de senere årene. De 40 mill. fylkeskommunen mottok i utbytte i 2002 (for regnskapsåret 2001) er ikke med i tabellen over. Disse midlene bør telle med når vi beregner hvor mye NTE legger igjen i øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. I en slik beregning må vi også ta med omfanget på NTEs kjøp av varer og tjenester for næringslivet i Nord-Trøndelag. Vi finner at 42 % (640,3 millioner) av omsetningen (1522,5 mill) i NTE i 2002 ble lagt igjen i Nord-Trøndelag. Figuren nedenfor viser hvordan disse verdiene fordeler seg på ulike grupper i Nord-Trøndelag:

vii varehandel (34,2 mill) bygg/anlegg (41,7 mill) øvrig privat (40,8 mill) lag/forening (1,8 mill) stat (1,5 mill) kommuner (41,7 mill) NTE (98,0 mill) NTFK (116,8 mill) ansatte (263,8 mill) Figuren viser at NTE tilbakeholder 98 mill. av overskuddet til økning i egenkapitalen. Som nevnt må dette beløpet reduseres til 94,4 mill pga. ekstraordinære avskrivinger på 3,6 mill. Lønn (lønn til ansatte eksklusive pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og velferdstiltak) til 904 ansatte bosatt i fylket, utgjør omlag 263,8 mill. Eier Nord- Trøndelag fylkeskommune fikk 116,8 mill (inkludert utbytte fra 2001 på 40 mill), mens primærkommuner i Nord-Trøndelag fikk 41,7 mill. Statlige organisasjoner/foretak i Nord-Trøndelag fikk omlag 1,5 mill, mens frivillige organisasjoner (lag og forening) fikk 1,8 mill i tilskudd fra NTE i 2002. Vi har beregnet at NTE kjøpte varer og tjenester for 116,7 mill fra private foretak i Nord-Trøndelag i 2002, herav 41,7 mill fra bygg- og anleggsektor og 34,2 fra ulike typer varehandel. Innen kategorien øvrig privat virksomhet (40,8 mill), er de største enkeltsektorene privat tjenesteyting (10 mill) og verksted-/annen industri (8,2 mill). Samlet sett synes NTEs virksomhet å generere grunnlag for 1328 helttidssysselsatte eller arbeidsplasser på heltid i Nord-Trøndelag, herav 454 i ringvirkninger og 928 i direkte virkninger (ansatte i NTE). Dette utgjør omlag 2,7 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. Figuren nedenfor viser hvilken sysselsetting (antall heltids arbeidsplasser) som NTEs kjøp og utbetalinger til privat og offentlig virksomhet genererer i Nord-Trøndelag:

viii øvrig privat : 64 ansatte industri: 36 ansatte bygg/anlegg: 68 ansatte privat tj.yting: 68 ansatte varehandel: 81 ansatte energi NTE: 112 ansatte nett NTE: 320 ansatte offentlig: 137 ansatte felles NTE: 120 ansatte ekstern NTE: 21 ansatte IH NTE: 355 ansatte NTE gir grunnlag for direkte sysselsetting i form av 112 ansatte i egen energiaktivitet, 320 ansatte i egen nettvirksomhet, 355 ansatte i egen installasjon- og handelsvirksomhet (IH), 21 ansatte i ekstern virksomhet og 120 ansatte i egen fellesaktivitet. I figuren over vises ringvirkningene fordelt på hovedgruppene offentlig sektor (137 ansatte) og privat sektor (317 ansatte) fordelt på varehandel (81 ansatte), bygg og anlegg (68 ansatte), privat tjenesteyting (68 ansatte inkludert foretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift), industri (36 ansatte) og øvrig privat sektor (64 ansatte). Beregningene antyder at hver sysselsatt i NTE gir 0,34 sysselsatte i privat virksomhet i Nord-Trøndelag og 0,15 sysselsatte i kommunal virksomhet i Nord-Trøndelag. Hver sysselsatt i NTE ser med andre ord ut til å gi grunnlag for omlag 0,49 sysselsatte i annen virksomhet i Nord-Trøndelag. Dette utgjør sannsynligvis et nedre anslag, siden vi har brukt et svært forsiktig anslag for virkningene overfor kommunal sektor. Våre beregninger gir med andre ord grunnlag for å hevde at NTE skaper grunnlag for mer enn 2,7 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag.

1. INNLEDNING På oppdrag fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har Nord- Trøndelagsforskning gjennomført prosjektet: Samfunnsregnskap for NTE. Denne rapporten beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i dette prosjektet. 1 1.1 Bakgrunn I Norge er primærnæringer og utnytting av naturressurser svært viktig for sysselsetting og bosetting, spesielt i distriktene. Denne type næringer betegnes ofte som basisnæringer i distriktene siden de er stedsbundne og har betydelige samfunnsmessige effekter utover det antall arbeidsplasser som direkte er plassert i disse næringene. Store deler av Norges rikdom kan føres tilbake til vår evne til å skape verdier på basis av rike forekomster av energiressurser (Roland og Reve 2003). Energisektoren kan sies å bestå av utvinning av olje/gass og produksjon av elektrisk kraft, og sektoren utgjør en viktig basisnæring i Norge. NTEs kjernevirksomhet, produksjon, transport og salg av elektrisk kraft, kan plasseres innen energisektoren. Den direkte sysselsettingen i denne sektoren er høyere enn i f.eks. fiskeri- og havbrukssektoren i Nord-Trøndelag så vel som landet forøvrig. NTE driver med flere aktiviteter enn de som er knyttet til elektrisk kraft. Dette er først og fremst tradisjonell elektrisk installasjon og handel med elektriske forbruksartikler i Nord-Trøndelag. Øvrige aktiviteter i og utenfor Nord-Trøndelag er skilt ut i heleide datterselskaper eller andre selskaper hvor NTE har en mindre eierandel. Disse aktivitetene har selvfølgelig betydning for samlet sysselsetting og verdiskaping i et distriktsfylke som Nord-Trøndelag. NTE eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Foruten å tilføre eieren avkastning på innskutt kapital eller lån til NTE, har NTE en samlet aktivitet som tilfører kommuner og privat næringsliv i Nord-Trøndelag store verdier hvert år. NTE har virksomhet i alle kommunene i Nord-Trøndelag. Samlet sett er det derfor av interesse å se nærmere på sentrale inntekts- og utgiftsposter, inkludert virkninger for sysselsetting, verdiskaping og bosetting, for NTE og berørte parter i Nord-Trøndelag i et samfunnsregnskap. 1.2 Samfunnsregnskap Et fullstendig samfunnsregnskap viser alle inntekter/gevinster og kostnader/ulemper for berørte parter og samfunnet. En slik definisjon er for omfattende i de fleste praktiske sammenhenger, slik at det er nødvendig å gjøre avgrensinger. Dette betyr at man konsentrerer seg om å se på de mest sentrale inntekts- og utgiftspostene i et

2 nærmere bestemt samfunn/område. Samfunnet vi avgrenser oss til i denne sammenheng, er Nord-Trøndelag. Når man studerer et foretaks samfunnsregnskap kan følgende forhold være aktuelt å belyse: foretakets sysselsetting og interne verdiskaping (driftsinntekter minus forbruk av innkjøpte varer og tjenester minus avskrivinger) hvordan foretakets interne verdiskaping fordeles på ulike grupper (ansatte, långivere, eiere, skatt til kommuner, fylke og stat) og hvilken sysselsetting dette gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører med grunnlag i salg av varer og tjenester til foretaket etablering av næringsvirksomhet med grunnlag i bedriftens kompetanse og kapital (f.eks ansatte som flytter ut og starter ny bedrift, samarbeid og tilførsel av kompetanse og/eller kapital til andre bedrifter) konsumentoverskudd/endret velferd for kundene/forbrukerne i markedet, ved at selskapet tilbyr varer og tjenester til en lavere/høyere pris enn kundenes betalingsvilje hvordan foretakets bidrag til sysselsetting og verdiskaping i og utenfor egen bedrift samt forbrukervelferd gir grunnlag for bosetting øvrige inntekter/gevinster og kostnader/ulemper for berørte parter og samfunnet. Eksempler på dette er miljøkostnader (støy, utslipp/forurensning, annen forringelse av natur, etc), fortrenging av annen næringsvirksomhet, fortrenging av fritidsopplevelser, svært lav eller høy forekomst av sykdom/dødsfall blant ansatte, etc. Egenskaper innad i foretaket, konkurranseforhold i sentrale markeder for foretaket, øvrige rammebetingelser for foretaket samt tids- og kostnadsmessige rammer, er viktige forhold som påvirker hvorvidt det er relevant å gå nærmere inn på de ulike problemstillingene. 1.3 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med dette prosjektet er å utvikle et samfunnsregnskap for NTE i Nord- Trøndelag. I prosjektet belyses følgende problemstillinger: foretakets sysselsetting og interne verdiskaping hvordan intern verdiskaping fordeles på sentrale grupper som ansatte, långivere, eiere og offentlig sektor i Nord-Trøndelag sysselsetting og verdiskaping hos underleverandører i Nord-Trøndelag med grunnlag i salg av varer og tjenester til foretaket, fordelt på de ulike delene av NTEs virksomhet.

3 En annen aktuell problemstilling er å belyse hvordan NTE samarbeider og tilfører kompetanse og/eller kapital til andre bedrifter/organisasjoner i Nord-Trøndelag, slik at aktivitet (sysselsetting og verdiskaping) blir tilført Nord-Trøndelag. Dette er en krevende oppgave som vi i begrenset grad går inn på. De viktigste grunnene til at denne og øvrige aktuelle problemstillinger ikke blir grundig belyst i dette prosjektet, er tids- og kostnadsmessige rammer i kombinasjon med at de samfunnsmessige effektene trolig er små i forhold til de utvalgte problemstillingene vi har valgt å se nærmere på. Et eksempel på dette er at NTE, som hovedregel, selger relativt standardiserte produkter i markeder preget av hard konkurranse. Dette betyr at kundene kan skaffe seg omtrent samme vare til omtrent samme pris fra et annet foretak. Det er imidlertid unntak fra dette. Dette ser vi av at enkelte større industribedrifter har oppnådd spesielt gunstige avtaler gjennom NTE, gjerne som et ledd i en prosess for å få bedriftene til å fortsette sin virksomhet i Nord-Trøndelag. Denne vinteren har vi også sett at husholdningene i Nord-Trøndelag har oppnådd gunstige avtaler med NTE, i og med at NTE unnlot å øke strømprisene så mye som sine konkurrenter. Slike avtaler om redusert strømpris (inkludert nettleie) reduserer overskuddet i NTE. Den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet har vært en ringvirkningsanalyse ved hjelp av den regionale kryssløpsmodellen PANDA. I denne modellen brukes tidligere etablert kunnskap om ulike typer virksomheters sysselsetting og verdiskaping pr million i omsetning, underleveransestruktur og videre sammenhenger i økonomien, til å beregne hvordan aktiviteten til NTE genererer effekter for øvrig sysselsetting og verdiskaping i regionen. Presisjonsnivået i beregningene er sterkt avhengig av detaljert kunnskap om hovedaktiviteten vi studerer, NTEs aktivitet i 2002. Vi har derfor gjennomført en analyse av NTEs drifts-, investerings- og leverandørregnskaper for 2002. I analysen har vi skilt mellom følgende deler av NTEs aktivitet: produksjon og salg av elektrisk kraft (energi), regionnett- og distribusjonsnettvirksomheten (nett), installasjon og handel (IH), ekstern virksomhet (ekstern) sentral administrasjon og drift av bygningsmasse (felles). 1 I regnskapsanalysen har vi beregnet de ulike aktivitetene i NTE sin omsetning, antall ansatte, lønnskostnader og regionale kjøp fordelt på industri, bygg og anlegg, varehandel, privat og offentlig tjenesteyting osv. I dette prosjektet har vi ikke beregnet lokale sysselsettingsvirkninger, f.eks. på kommunenivå, siden dette er svært ressurskrevende. I stedet har vi valgt å se på hvordan ulike aktivitetstyper (energi, nett, 1 Ekstern aktivitet er aktivitet innenfor konsulentvirksomhet i forbindelse med byggeoppdrag for kunder i inn- og utland, bl.a. bredbåndutbygging.

4 IH, ekstern og felles) i NTE skaper grunnlag for regional sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag. Grupperingen i aktiviteter er valgt ut fra NTEs inndeling i hovedområder. For vårt formål kunne det vært interessant å skille mellom installasjon og handel, men de regionale innkjøpene fra handelsvirksomheten er så små at vi valgte å beholde installasjon og handel som en felles sektor. 1.4 Innhold i rapporten I kapittel 2 beskrives hvordan prosjektet er gjennomført. Først beskrives den regionale kryssløpsmodellen (PANDA) vi har brukt i analysen. Deretter går vi gjennom hvordan vi har behandlet de data vi har samlet inn fra NTEs regnskaper. I kapittel 3 beskrives resultater fra datainnsamling og analyse. Først går vi gjennom aktivitet i NTE knyttet til direkte virkninger for sysselsetting og verdiskaping i NTE. Deretter rapporteres resultatene fra ringvirkningsberegningene i PANDA. I kapittel 4 finner leseren en diskusjon av sentrale resultater og en beskrivelse av de viktigste konklusjoner.

2. METODE OG GJENNOMFØRING For å etablere en forståelse for den regionale sysselsetting og verdiskaping som genereres av aktiviteten i NTE i Nord-Trøndelag, har vi gjennomført en ringvirkningsanalyse med den regionaløkonomiske modellen PANDA. Som et nødvendig grunnlag for å gjennomføre en slik analyse har vi gått gjennom NTEs regnskaper for 2002 for omsetning, sysselsetting, fortjeneste, verdiskaping og kjøp fra underleverandører. I dette kapitlet beskrives PANDA og hvordan vi har behandlet de data vi har samlet inn fra NTE. 5 2.1 Valg av ringvirkningsanalyse som metode PANDA (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked) består i grove trekk av data fra Statistisk Sentralbyrå og en kryssløpsmodell. 2 Utgangspunktet for PANDA-analysen er bl.a. at all produksjon og sysselsetting, basert på historiske data med tilbakegående tidsserier for en rekke ulike variable, plasseres i sektorer, at de direkte produksjons-/sysselsettingsvirkninger og regionale kjøp er spesifisert for aktivitetene vi studerer (her virksomheten til NTE). I den Trøndelagsversjonen av PANDA som er brukt i dette prosjektet, er all produksjon delt inn i 30 sektorer (se vedlegg). Kryssløpskjernen som danner grunnlaget for modellen er en tabell med 30 linjer og 30 kolonner og her kan man se hvordan alle økonomiske transaksjoner foregår innen regionen (se f.eks. Sand 2001). I næringsdelen av modellsystemet i PANDA kan det beregnes utvikling i sysselsetting, årsverk, inntekt og produksjon (etter næring og egendefinerte aktiviteter). Beregningene styres av utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. De eksogene komponentene må beregnes av brukeren og representerer mer generelle styringsvariable. I tillegg kan data for egendefinerte aktiviteter gis inn for spesielle virksomheter, som f.eks. større utbyggingsprosjekt eller NTE. Modellen beregner selv (endogent) andre typer av etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I sluttfasen beregner modellen via forutsetninger om produktivitetsutvikling utvikling i bruttoproduksjonsverdi, årsverk og sysselsetting. I dette prosjektet har vi beregnet de regionaløkonomiske virkningene av NTE ved å analysere forskjellen mellom en situasjon med NTEs aktivitet i 2002 og en situasjon uten aktivitet i NTE. Det betyr ikke at all denne aktiviteten ville blitt borte om NTE ble nedlagt. Det viser snarere hvilket omstillingsbehov som ville blitt generert ved en hypotetisk nedleggelse av en aktivitet (Sæter et al. 2000). I hvilken grad regionen evner å gjennomføre en omstilling som kan kompensere for det beregnede bortfall i 2 Se www.pandagruppen.no, SINTEF (1999) eller Sand og Carlsson (2002).

6 aktivitet, har vi ikke sett nærmere på. Sentrale forutsetninger i PANDA som kan tenkes å berøre resultatene ved denne analysen er: proporsjonalitet (en prosentvis endring i NTEs aktivitet medfører samme prosentvise endring i samlet regional økonomisk aktivitet) offentlig tjenesteyting i Nord-Trøndelag er avhengig av NTEs aktivitet konsumvirkninger inkluderes fordi det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge. Det antas med andre ord at sysselsetting som følge av NTEs virksomhet ikke fortrenger annen sysselsetting og verdiskaping i regionen. NTE kjøper varer og tjenester til vanlige priser i regionen Størrelsen på ringvirkningene er bl.a. avhengig av hvordan ulike sektorer er knyttet sammen gjennom kjøp/salg-relasjoner og den generelle aktiviteten i økonomien. PANDA-modellen forutsetter full proporsjonalitet, dvs at en prosentvis endring i NTEs aktivitet medfører samme prosentvise endring i samlet regional økonomisk aktivitet. Dette betyr at det har liten betydning hvilken prosentvis endring i NTEs virksomhet vi velger å studere. Forutsetningen om proporsjonalitet er trolig holdbar ved mindre endringer i de regionale aktiviteter. Ved f.eks. nedleggelse av en slik virksomhet, er det imidlertid grunn til å tro at de samlede virkningene vil bli sterkere enn hva resultatene fra modellberegningene antyder. Dette fordi man vil oppleve fraflytting, nedleggelse av lokal varehandel, grendeskoler, etc. I denne studien har vi ikke sett nærmere på konsekvenser av eventuelle endringer i folketall. Vi har også latt standardforutsetningene i PANDA få styre hvor stor sysselsetting NTE genererer i øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. Dette betyr at vi ser bort fra næringslivets omstillingsevne (dynamikk) i forhold til det å finne alternative kunder som kompenserer for det inntektsbortfall en endring av aktiviteten i NTE medfører. Et viktig argument for dette er lønnsomhetsproblemene en stor del av næringslivet i Nord-Trøndelag opplever for tiden. Det samme argumentet taler også for å inkludere konsumvirkninger i beregningene. Underleveranser og lokale lønnskostnader bidrar sammen til å øke det generelle aktivitetsnivået i regionen. Siden det generelt er mangel på arbeidsplasser i distrikts-norge, vil økt sysselsetting i en næring gi økte inntekter for husholdningene og økt etterspørsel etter regionale varer og tjenester. I prosjektet er sysselsetting og verdiskaping hos underleverandørene beregnet ved hjelp av standardforutsetningene i PANDA og informasjon om NTEs kjøp i ulike sektorer. Siden NTE er en betydelig aktør med betydelig forhandlingssmakt i forhold til underleverandørene, kan det tenkes at fortjenestemarginene ved de regionale kjøp er noe mindre enn hva som er lagt inn som forutsetninger i PANDA. Dette kan tenkes å påvirke fordelingen av fortjeneste mellom NTE og deres underleverandører. Fortjenestemarginene har mindre betydning for sysselsetting, og det er derfor større grad av pålitelighet knyttet til beregnet sysselsetting enn til verdiskaping.

2.2 Regnskapsanalyse Ved hjelp av PANDA, har vi beregnet hvordan følgende aktivitetstyper i NTE skaper grunnlag for regional sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag: produksjon og salg av elektrisk kraft (energi) regionnett- og distribusjonsnettvirksomheten (nett), installasjon og handel (IH), ekstern virksomhet (ekstern) sentral administrasjon og drift av bygningsmasse (felles) Grupperingen i aktiviteter er valgt ut fra NTEs inndeling i hovedområder. NTEs engasjement gjennom datterselskaper og andre selskaper er holdt utenfor analysen. For vårt formål kunne det vært interessant å skille mellom installasjon og handel, men de regionale innkjøpene fra handelsvirksomheten er så små at vi valgte å beholde installasjon og handel som en sektor. Det kunne også vært av interesse å fordele hele eller deler av fellesaktiviteten ut på de fire andre aktivitetene. Dette gjelder spesielt drift av bygningsmasse i alle kommunene i Nord-Trøndelag. Dette er imidlertid en beskjeden andel av fellesaktiviteten og antas å ha liten virkning på sysselsetting og verdiskaping i forhold til de øvrige aktivitetene. Hoveddelen av fellesaktiviteten består av ulike funksjoner ved hovedkontoret i Steinkjer. 7 Analysen av NTEs regnskaper for 2002 er basert på tilgang til drifts-, investerings- og lagerregnskap, fordelt på kostnadsposter og hovedaktivteter (energi, nett, IH, ekstern og felles) koblet med navn og adresse på aktuelle leverandører i hver faktura. Dette gir et omfangsrikt datasett. For å sortere ut samhandel med foretak i Nord-Trøndelag ble det valgt ut alle foretak med postadresse i Nord-Trøndelag. I tillegg har vi tatt med en del handel som med stor sannsynlighet foregår i Nord-Trøndelag, men hvor regningen sendes til en postadresse utenfor regionen. Eksempler på dette er handel med bensinstasjoner, vaktselskap og bygg og anleggsfirma med betydelig aktivitet i Nord- Trøndelag. I tillegg er det en del bedrifter i Nord-Trøndelag som har forretningsadresse utenfor fylket. I disse tilfellene hvor aktiviteten opplagt har skjedd lokalt, er det trukket fra 10 % i omsetningsverdien. I andre tilfeller som f.eks. bedrifter med hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Nord-Trøndelag er det som hovedregel trukket fra 20 % av omsetningsverdien. En del bedrifter produserer enkelte komponenter i Nord-Trøndelag og andre komponenter utenfor fylket. For slike bedrifter er det trukket mellom 30 og 40 % av omsetningsverdiene ved handel med NTE i 2002. Bank- og forsikring er en spesiell post fordi en stor del av omsetningen går til nasjonale selskaper med salgs- og/eller hovedkontor utenfor Trøndelag. denne sektoren er det antatt at 90 % av omsetningsverdien havner utenfor Nord-Trøndelag. Samme resonnement gjelder for mobiltelefontjenester hvor det antas at omlag 85 % havner utenfor regionen. Den siste vesentlige posten er posten, fasttelefoni fra Telenor

8 og en del nasjonale transportselskap med avdelingskontor i Nord-Trøndelag. Her har vi trukket fra 50 % av omsetningsverdiene. En annen betydelig post er prosjektkostnader knyttet til utvikling og bygging av vindmøller, gjennom datterselskapet Scanwind Group AS. Basert på at Aker Verdal bygger vindmøllene for selskapet, er det her antatt at i underkant av 50 % av prosjektkostnadene som er direkte belastet NTE, kjøpes inn fra industriforetak i Nord- Trøndelag. Øvrige korrigeringer gjelder i første rekke at vi har trekt ut all internhandel i NTE, og vi har trukket fra aktuelle statlige avgifter på alle aktuelle kostnadsposter (basert på gjennomsnittlig avgiftsnivå i løpet av året). En siste post verd en kommentar er kostnader knyttet til reise og diett, totalt kr 11,2 mil for NTE i 2002. Kun en liten del av denne posten er etter regning fra andre foretak (2,5 mill). Dette er fordelt etter sektor på vanlig måte. Det tungtveiende i posten reise og diett er kilometergodtgjørelse, diett og at den ansatte får refundert direkte utlegg til reise og opphold. I beregningene er det antatt at omlag 6 mill av reise og diettposten har aktivitetsøkende effekt i Nord-Trøndelag, gjennom innkjøp fra bensinstasjoner og varehandel (31 % av 6 mill.), hotell/restaurant (37 %), reiseselskaper/transportforetak (7 %), privat tjenesteyting (7 %), bank- og forsikring (3 %) og verksted (14 %). Den resterende del (2,7 mill) av posten reise og diett er antatt å havne utenfor regionen.

3. RESULTATER I dette kapittelet går vi først gjennom aktivitet i NTE knyttet til direkte virkninger for sysselsetting og verdiskaping i NTE (kapittel 3.1). Deretter rapporteres resultatene fra ringvirkningsberegningene i PANDA (kapittel 3.2). 9 3.1 NTEs aktivitet i 2002 Den første delen av samfunnsregnskapet for NTE viser hvordan verdiene som skapes i virksomheten (intern verdiskaping i NTE), kan fordeles på ulike grupper. Tabelloppsettet nedenfor er basert på Statkrafts årsrapport for 2001. Tabell 3.1: Intern verdiskaping og verdifordeling i NTE for regnskapsåret 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) I tusen NOK I prosent av driftsinntekter Totale driftsinntekter 1 522 468 100 % minus forbruk varer og tjenester 665 665 44 % minus ordinære avskrivinger 165 218 11 % Netto intern verdiskaping (i NTE) 691 585 45 % ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) 331 413 22 % kapitalavkastning eier/nord-trøndelag fylkeskommune 70 000 5 % andre långivere (netto finans) 45 179 3 % samlet skatt, avgift og gebyrer til det offentlige 146 948 10 % tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) 98 045 6 % Sum fordelte verdier 691 585 45 % I tabell 3.1 ser vi hvilke verdier som ble skapt og fordelt i NTE i 2002. I tillegg har vi utdeling av utbytte til eier Nord-Trøndelag fylkeskommune. I år 2002 fikk Nord- Trøndelag fylkeskommune utbetalt 40 mill. i utbytte for regnskapsåret 2001. Utbytte for regnskapsåret 2002 er ennå ikke bestemt. Av totale driftsinntekter på vel 1,5 milliard, ser vi at 45 % representerer netto intern verdiskaping i NTE. Nesten halvparten av dette er lønn og sosiale kostnader knyttet til de 904 ansatte i NTE (lønn til ansatte, pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og velferdstiltak). Av de 331,4 mill i samlede utgifter til ansatte, er det omlag 263,8 mill. som blir igjen i ren lønn til ansatte som er bosatt i Nord-Trøndelag. Inkludert i tallet for samlet skatt, avgift og gebyrer til det offentlige er 40,3 mill. til kommunene i Nord-Trøndelag. Merk at ekstraordinære avskrivinger på 3,6 mill reduserer økningen i NTEs egenkapital til 94,4 mill. Disse endringene ble foretatt etter utforming av tabeller/figurer i rapporten. NTE legger også igjen store verdier til øvrig virksomhet i Nord-Trøndelag. Siden ordinære avskrivinger ikke kan brukes til å belyse dette, har vi i de videre beregningene basert oss på informasjon i NTEs investeringsregnskap i stedet for avskrivingspostene.

10 Tabell 3.2: NTEs utbetalinger (i tusen NOK) av skatter, avgifter samt rentekostnader og utbytte fordelt på kommuner, fylker og stat i 2002 (Kilde: NTEs regnskap for 2002) eiendomsskatt og avgift konsesjonsavgift, frikjøp konsesjonskraft annet sum Meråker 4 980 2 614 17 7 612 Grong 4 438 1 012 9 5 459 Namsskogan 3 255 2 091 5 5 350 Røyrvik 1 872 1 920 1 3 794 Verran 2 250 1 512 12 3 775 Lierne 1 322 1 235 165 2 721 Steinkjer 1 559 475 71 2 106 Mosvik 626 877 1 502 Snåsa 911 379 13 1 303 Levanger 735 35 770 Vikna 610 11 622 Verdal 493 46 539 Namsos 219 282 30 530 Overhalla 183 305 7 495 Nærøy 406 19 425 Stjørdal 10 169-178 andre kommuner i NT 73-46 119 sum NT 23 942 12 871 488 37 301 Nord-Trøndelag Fylkeskommune - 6 786 110 000 116 786 annet offentlig 3 966 3 966 Totalt 23 942 19 657 114 454 158 053 I tabell 3.2 ser vi størrelsen på NTEs utbetalinger knyttet til skatter, avgifter, utbytte og rentekostnader, til offentlige foretak i Nord-Trøndelag. Kategorien annet i nest siste rad inneholder for en stor del skatt og avgift til Bindal kommune i Nordland samt statlige avgifter og gebyrer som betales inn til regionkontor i Nord-Trøndelag. I tillegg til de 158 millionene i tabellen over, betalte NTE omlag 4,4 million inn til offentlige foretak i Nord-Trøndelag i 2002 for varer og tjenester. Det meste av dette beløpet gjelder kostnadsposten honorarer/fremmede tjenester. Vi ser at NTE legger igjen betydelige verdier til det offentlige i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag fylkeskommune mottak 110 mill. fra NTE i 2002, herav rente/kapitalavkastning på ansvarlig lån fra Nord-Trøndelag fylkeskommune på 70 mill (1 milliard i lån til rente på 7 %) og eierutbytte til fylkeskommunen på 40 mill. I 2003 vil fylkeskommunen ta ut omlag det samme samlede beløp fra NTE i kapitalavkastning og utbytte som i 2002.