Fakultetsstyret Profesjonshøgskolen

Møteinnkalling: Fakultetsstyret Profesjonshøgskolen Dato: 09.22.2015 Sted: Møterom 3431 (rett ved administrasjone) Notat:

Saksliste Vedtakssaker 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste for møte 22.09.15 3 2/15 Godkjenning av protokoll 03/15-03.06.15 4 3/15 Endelig studieportefølje Profesjonshøgskolen 2016-2017 6 4/15 Studiekvalitetsrapport 2014-2015 18 Orienteringssaker 1/15 Fusjonsprosess HiNe og HiNT - muntlig orientering 84 2/15 Regnskap PHS per. 31. august - Muntlig orientering 85

Arkivsak-dok. 15/02668-11 Arkivkode. 011 Saksbehandler Tine Helen Gjermstad Johansen Saksgang Møtedato GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE FOR MØTE 22.09.15 Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste for møtet den 22.09.15 1

Arkivsak-dok. 15/02668-12 Arkivkode. 011 Saksbehandler Tine Helen Gjermstad Johansen Saksgang Møtedato GODKJENNING AV PROTOKOLL 03/15-03.06.15 Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret godkjenner protokoll fra møtet 03/15 (03.06.15) 1

2

Arkivsak-dok. 15/02635-2 Arkivkode. Saksbehandler Sølvi Kjeldsø Fastvold Saksgang Møtedato ENDELIG STUDIEPORTEFØLJE PROFESJONSHØGSKOLEN 2016-2017 Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret vedtar endelig studieportefølje for 2016-2017 slik den foreligger. Vedlegg: Oversikt over studier ved Profesjonshøgskolen 2016-2107 1

Saksframstilling: Her følger endelig forslag til studieportefølje for Profesjonshøgskolen i studieåret 2016-2017. Saken inneholder følgende elementer: Toppnotat: Inneholder vurderinger og endringer av foreløpig studieportefølje vedtatt av UiNs styre i juni 2015. Mulige nye studier i 2017-2018 Bakgrunn: Det vises til styresak i mai 2015 vedrørende prosess for utarbeidelse av studieportefølje 2015-2016. I dette notat redegjøres det for arbeid og avklaringer som er foretatt etter vedtak om foreløpig studieportefølje i UiNs styremøte juni. Det er viktig og nødvendig å se fakultetets studieportefølje for 2016/17 i sammenheng med den pågående fusjonen med Høgskolen i Nesna, i og med at man vil være en felles institusjon fra 1. januar 2016. I den forbindelse er det blant annet etablert noen felles arbeidsgrupper for de sentrale studieprogrammene: Barnehagelærerutdanning, Grunnskolelærerutdanning og Bachelorsykepleie. Gruppene fikk blant annet mandat til å vurdere og se på mulighetene for eventuell samordning og koordinering av studieporteføljen 2016-2017. Det forslag som her fremlegges til studieportefølje for Profesjonshøgskolen for studieåret 2016/17 inneholder ingen større endringsforslag fra 2015/16. Det er også slik at det både for de praktisk estetiske fagene og innenfor idrett/friluftsliv vil bli gjennomført egne prosjektarbeid for å styrke studieporteføljen for disse områdene. Kommende studieår fremstår således mer som en konsolidering av programstrukturen, og at endringer/nye satsinger som følge av fusjonen først vil kunne materialiseres for studieåret 2017/18. I det videre gis det en nærmere beskrivelse av de vurderinger som er gjort i forhold til noen av våre sentrale fagområder/studieprogram: Sykepleie og helsefag (SH) Bachelor i sykepleie ved UiN rekrutterer svært godt og er universitetets største bachelorprogram. Ved sykepleie og helsefag (SH) tilbys også to masterprogram innenfor hhv. Master i klinisk sykepleie og Master i spesialsykepleie, og vi tilbyr en rekke ulike videreutdanninger. Sykepleie og helsefag har et sterkt fagmiljø, og blir stadig mer sentral i forskning og utdanning nasjonalt. Dette er det viktig at det settes fokus på i UiNs faglige satsinger i tida framover. Bachelor Sykepleie og helsefag felles studieplan UiN har per i dag tre ulike bachelorprogram i sykepleie som alle følger samme studieplan. Dette omfatter en heltidsutdanning i Bodø med 120 studenter, heltidsutdanning på Campus Helgeland med vel 50 studenter, samt et nett- og praksisbasert tilbud med opptak ved Campus Helgeland (20 studenter), Campus Bodø (35 studenter) og Campus Vesterålen (35 studenter). Høgskolen i Nesna har en samlingsbasert deltidsutdanning over 4 år, lokalisert til Sandnessjøen. Fagmiljøene ved UiN og HiNe har arbeidet sammen siden januar 2015, og er nå rimelig omforente om felles ståsted og en felles studieplan fra 2016. Det som gjenstår, er ferdigstilling av de ulike 2

emnene, samt å arbeide videre med hvilken modell vi skal ha for deltidsutdanningen. Miljøene er enige om at vi ønsker en felles deltidsutdanning fra 2016, og vi håper på felles oppstart en 16. Masterprogram SH UiN har en desentral modell for master i klinisk sykepleie gjennom en samarbeidsavtale med blant annet HiNe. Denne videreføres for studieåret 2016/17. Barnehagelærerutdanningen (BLU) Både ved UiN og HiNe er det utviklet nye modeller etter at ny Forskrift for rammeplan for Barnehagelærerutdanningen kom i 2012, med oppstart etter ny studiemodell 2013. I utgangspunktet så kompletterer HiNe UiN i forhold til studieprogram, da de tilbyr en 4-årig deltidsutdanning, mens vi har heltids campusutdanning og samlingsbasert utdanning i Bodø. Annet hvert år tilbyr vi også en samlingsbasert utdanning i Vesterålen. Selv om vi i utgangspunktet ikke har «konkurrerende» modeller, vil det likevel være hensiktsmessig å starte en prosess som gjør de to utdanningene mer samkjørt i forhold til innhold i kunnskapsområdene, dette for å forberede en mer helhetlig utdanning for det felles universitetet vi skal utvikle. I tillegg ser både miljøene på HiNe og UiN at det er behov for å drøfte og eventuelt justere de modellene som ble laget for to år siden. Dette da i forhold til studieåret 2017/18. For studieåret 2016/17 foreslås å videreføre eksisterende programstruktur, men da ikke med et nytt opptak på ABLU (Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning) som var et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Grunnskolelærerutdanning (GLU) PHS vil utlyse både fire- og femårige (master) campusutdanninger for GLU 1-7 og 5-10 en 2016. Dette ble allerede fremlagt og foreslått i den foreløpige studieporteføljen i vår. I tillegg vurderer fakultetet det slik at det er behov for tilbud om samlingsbaserte utdanninger for begge utdanningsprogrammene for å kunne nå den målgruppen av studenter i midt- og nordfylket som ikke kan flytte til Bodø for å ta campusutdanning. På første møtet i samarbeidsgruppa med HiNe drøftet man hvorvidt PHS kunne gå sammen med HiNe når det gjaldt den såkalte Helgelandsmodellen for GLU 1-7 utdanningen, og det andre møtet, som ble avholdt onsdag 9. september, skulle bidra til å avklare hvorvidt denne modellen er bærekraftig både økonomisk og faglig. Per i dag er det imidlertid, slik at fakultetet vurderer det slik at det er stor usikkerhet knyttet til modellens bærekraft, og det vil være behov for mer tid til å gå grundig gjennom modellen for å sikre at vi ikke går i gang med et studieprogram som kan vise seg å være mer kostnadskrevende, både i forhold til tid og driftsutgifter, enn det vi hadde regnet med. Det er foreløpig ikke gjort nyere analyser av bærekraft for denne studiemodellen. Et annet element i fakultetets vurderingen, er at dersom ansatte ved PHS skal delta i gjennomføring av Helgelandsmodellen i midt- og nordfylket, vil det kreve mye tid til å sette seg inn i en ny modell og nye arbeidsformer, samtidig som man må jobbe med å utvikle studiemodell og emneplaner for den nye, femårige masterutdanningen som skal realiseres fra en 2017. Når det gjelder samlingsbasert GLU 5-10 utdanning, så er det i møtene med HiNe reist spørsmål fra PHS om vårt fakultet kunne ta ansvar for dette studietilbudet, og at HiNe får ansvar for 1-7 for hele fylket. Foreløpig har man ikke kommet til en slik enighet, da HiNe ønsker en egen, samlingsbasert 5-10 utdanning på Nesna. 3

For PHS er det viktig å kunne dekke et behov i midt- og nordfylket for studenter som ikke kan ta en campsbasert utdanning. Vi har i dag en samlingsbasert utdanning som muliggjør ganske stor grad av samkjøring mellom GLU 1-7 og 5-10, noe som er mer kostnadseffektivt og som muliggjør større tilbud til studentene ift. valgfag enn om man skulle kjøre bare ett av programmene. På denne bakgrunnen vil PHS legge fram forslag om følgende studieportefølje for Grunnskolelærerutdanningene 2016-17: GLU 1-7 master og 4-årig. Campus modell i Bodø. GLU 5-10 master og 4-årig. Campus modell i Bodø. GLU 1-7 og 5-10 - 4-årig. Samlingsbasert, med samlinger i Bodø og oppfølging over nett mellom samlingene. Det antas at HiNe vil legge fram forslag om samlingsbaserte utdanninger for GLU 1-7 (Helgelandsmodellen) og GLU 5-10, med samlinger på Nesna. I og med at dette er et «venteår» før den nye, femårige modellen skal på plass, vurderer vi det slik at det er mest hensiktsmessig å holde seg til de modellene som allerede eksisterer ved de to institusjonene, og heller legge tid og energi i å utvikle en felles modell og studieplan for de nye utdanningene. Dette vil bli et krevende arbeid gjennom hele 2016, med oppstart i januar 2016. Kommentarer knyttet til andre fagområder og studietilbud For fagområdene idrett og kunstfag foreslås det ikke endringer i studieporteføljen i forhold til foreløpig studieportefølje behandlet i styret i mai. Innenfor disse områdene vil det bli iverksatt større prosesser/prosjektarbeid som en del av fusjonen med Høgskolen i Nesna. Med dette som bakgrunn, samt svake søkertall på Bachelor faglærer idrett og kroppsøving og på Master i idrett utlyses ikke disse studiene 2016-2107. Fakultetet har vært i dialog med Fylkeskommune og NTNU i forbindelse med Bachelor i yrkesfaglærer og Fakultetet tar studiet ut av porteføljen, og vil i det videre arbeidet bidra til et samarbeid med NTNU for å dekke kompetansebehovet Nordland i forhold til denne type utdanningstilbud. Ved endelig forslag til studieportefølje går det totale opptaksmålet opp fra foreløpig studieportefølje i mai fra 1400 til 1438. Sammenlignet med det endelig opptaksmålet for 2015 er det oppgang på 80. I praksis betyr dette en stabilisering av studiepoengproduksjon etter en viss nedgang de siste årene. 4

Tabell: Vurdering og beslutning av studier i h.h.t styresak 27. mai Studium Vurdering Beslutning Master i lulesamisk UiN fikk tildet midler til utvikling av 2016-2017 studiet i fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fakultetet har et særskilt ansvar for lulesamisk slik at selv om det ikke er økonomisk grunnlag eller vil være etterspørsel av betydning er det strategisk viktig. Yrkesfaglærer Studiet foreslås å tas helt ut av porteføljen, da ledelsen har vært i møter med NTNU og det arbeides med samarbeid om deres utdanning i Nordland Grunnskolelærerutdanning 1-7, samlingsbasert NY Grunnskolelærerutdanning 5-10, samlingsbasert NY Hamsun i skolen Læring med digitale medier Nettpedagogikk i fleksible studier Master i folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Helsepedagogikk For å sikre nordfylket tilbud på Grunnskolelærerutdanning, 4 årig 1-7 tilbys utdanningen samlingsbasert, med samlinger i Bodø og oppfølging på nett For å sikre nordfylket tilbud på Grunnskolelærerutdanning, 4 årig 5-10 tilbys utdanningen samlingsbasert, med samlinger i Bodø og oppfølging på nett Utsettes i påvente av utredning innen kunst og kulturfag med Nesna Et studie som tilbys våre GLU studenter samt eksterne. Det tilbys som valgfag og enkeltemne, men tas ut av studieporteføljen som eget studium. Dette studiet var i starten tenkt som et oppdragsstudium og består av 3 delemener. Eter vurdering og samtal med fagmiljøet nedlegges det Det er satt ned en arbeidsgruppe som vil fremme et forslag på et tverrfagkultært studieprogram med opptak 2017 Er en grunnmodul i Master i folkehelsearbeid. Derfor opptak til studiet Folkehelsearbeid 2017 med bakgrunn i nedsatt arbeidsgruppe som arbeider med tverrfakultært studieprogram Studiet hadde ikke opptak i 2015 pga lavsøkning, har tidligere hatt god søkning. Fakultet ønsker å ha opptak annet hvert år. Tas ut av studieportefølje Opptak 2016-2017 Opptak 2016-2017 Opptak 2017-2018 Utgår som eget emne Nedlegges Opptak 2017-2018 Opptak 2017-2018 Opptak 2016-2017 5

Studium Vurdering Beslutning Revmatologiske tilstander i et Lave søkertall over tid, tas ut av Nedlegges livsløpsperspektiv studieporteføljen Kunnskapsbasert praksis Stor interesse for fagområdet, studiet endres vesentlig. Legges ned og nytt opprettes. Strategisk viktig for pasientsikkerheten. Nedlegges Veilederutdanning for profesjonsutøvere Grunnlegende emner i lulesamisk (2 a15 sp) NY) Redning, innsats og operativ beredskap (30 sp) NY Strategisk viktig for å øke kvaliteten på opplæringen i praktiske studier. Nytt studium for å kunne rekruttere flere til Bachelor i lulesamisk som har opptak 2017. Studiet er utarbeidet i samarbeid med Forsvaret og er tenkt samkjørt med masteremner på Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse. Oppstart fordrer godkjenning fra studiekvalitetsutvalget til HHB i september 15. Opptak 2016-2017 Opptak 2016-2027 Opptak 2016-2017 Studier som vil utredes til portefølje for 2017-2018: Bachelor i friluftsliv- entreprenørskap Bachelor i fysioterapi Bachelor i ergoterapi Bachelor ambulansefag Psykologi, årsstudium Ortopedisk medisin Velferdsteknologi (30sp) Klinisk vurderingskompetanse (30sp) Utviklingshemning (Videreutdanning samt fordypningsemner master i tilpassa opplæring) (30sp) Sosio emosjonelle vansker (Videreutdanning samt fordypningsemner master i tilpassa opplæring) (30 sp) I forbindelse med disse må det foretas en nærmere utredning og vurdering av areal- og personalbehov. 6

7

REDIGERINGSFIL 1 PROFESJONSHØGSKOLEN Innspill til endelig studieportefølje for 2016-2017 (mindre enn 30 stp, start ) Kode Studium Sjukepleie og helsefag Studiepoeng Heiltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål 2015-2016 1.pr søkere pr 1.juni Opptaksmål 2016-2017 BASY Bachelor i sykepleie (heiltid Bodø) 180 H SO 100 249 100 BASYM Bachelor i sykeleie (heiltid Helgeland) 180 H SO 35 76 35 BASYS Bachelor i sjukepleie, 4-årig nett- og samlingsbasert (praksisområde Salten 180 D,75 SO 20-20 Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samlingsbasert 30 BASYH (praksisområde Helgeland) 180 D, 75 SO 20 - BASYV Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samlingsbasert (praksisområde Vesterålen) 180 D, 75 SO 25-25 MASYK Master i klinisk sykepleie 120 H LOK 20 53 20 MASPESYK Master i spesialsykepleie (fordyping i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons-, kreftsykepleie) 120 H LOK Ikke opptak - 62 MAFOLK Master i folkehelsearbeid, deltid (planlegger tverrfakultært samarbeid) 120 D, 50 LOK 20, Trukket - Opptak 2017 PSD Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 D, 50 LOK 60 127 25 Lærerutdanning, kunst og kulturfag BLU Bachelor barnehagelærerutdanning 180 H SO 30 26 30 BLUS Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 180 H SO 30 46 30 BLUV Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen 180 H SO Ikke opptak - 25 Bachelor arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, ABLU (4 år, deltid) 180 D, 75 LOK 40 52 Ikke opptak GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, campus 240 H SO 72 48 28 GLU5-10 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, campus 240 H SO 48 43 20 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert 240 H SO - - 20 NY Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, samlingsbasert 240 H SO - - 20 BAYRK Bachelor yrkesfaglærer 1 180 H SO 30, Trukket - NEDLEGGES Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennlærer, nettbasert 60 D, 50 LOK 40 204 40 PP1N Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag, nettbasert 60 D, 50 LOK 40 56 40 PROFILOMRÅDE 25% 25% 25% 25%

Fortsettelse REDIGERINGSFIL 1: Kode Studium Studiepoeng Heiltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål 2015-2016 1.pr søkere pr 1.juni Opptaksmål 2016-2017 BALU Bachelor i lulesamisk språk 180 H LOK 10, Trukket - Opptak H17 BAENG Bachelor i engelsk 180 H SO 15 19 20 3EN Engelsk årsstudium 60 H SO 20 25 20 BFAKI Bachelor - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 180 H SO 15, trukket 4 Ikke opptak BAIDR Bachelor i idrett 180 H SO 15 16 20 GID Idrett, årsstudium 60 H SO 30 36 30 BAFRI Bachelor i friluftsliv 180 H SO Ikke opptak - Ikke opptak FRI1 Årsstudium i friluftsliv 60 H SO 15 34 25 PT Personlig trener, årsstudium 60 H SO 20 85 30 KUN1 Visuelle kunstfag, årsstudium 60 H SO 15 20 20 Mastergradsutdanninger: Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn 5-årig master, MAGLU1-7 campus 300 H SO 20 9 20 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn 5-årig master MAGLU5-10,campus 300 H SO 20 18 20 MASPT Master i tilpassa opplæring 120 H LOK 50 78 50 MALOGO Master i logopedi 120 H LOK 20 72 20 MAIDR Master i idrett trener- og lederprofesjonen 120 H LOK 10 16 Opptak H17 MAPRO Master i praktisk kunnskap 120 D, 50 LOK Ikke opptak - 25 MABORD Joint Master degree in borderology 120 D, 50 LOK 10 4 Ikke opptak NY Master i lulesamisk språk 120 D LOK - - 5 Doktorgradsutdanning: DRGPR Doktorgrad i Studier av profesjonspraksis 180 H 8 8 SUM 808 1416 883 PROFILOMRÅDE 25% 25% 25% 25%

REDIGERINGSFIL 2 PROFESJONSHØGSKOLEN Innspill til endelig studieportefølje for 2016-2017 (mindre enn 30 stp, start ) Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål 2015-2016 1.pr søkere pr 1.juni Opptaksmål 2016-2017 Sykepleie og helsefag DIAB Diabetesbehandling og diabetesomsorg 30 D, 50 LOK Ikke opptak - 40 RUSP Rusproblematikk og psykiske lidelser 30 D, 50 LOK Ikke opptak - NEDLEGGES DEMPS Demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser 30 D, 50 LOK 30 37 Opptak H17 HMS1 Helse, miljø og sikkerhet 30 D, 50 LOK 30 62 30 FHV Folkehelsearbeid 30 D, 50 LOK 25 32 Opptak H17 HEPED30 Helsepedagogikk 30 D, 50 LOK 35-35 REVMA Revmatologiske tilstander i et livsløpsperspektiv 30 D, 50 LOK Ikke opptak - NEDLEGGES LUNG Lungelidelser behandling, pleie og omsorg 30 D, 50 LOK Ikke opptak - 30 PALL Palliativ behandling, omsorg og pleie (Bodø) 15 D, 50 LOK 35 56 35 GERI Geriatri, eldreomsorg og ledelse (Nettbasert),Bodø 30 D, 50 LOK Ikke opptak - 20 HVREHAB Hverdagsrehabilitering 30 D, 50 LOK 30 73 30 ARBM Nettbasert arbeidsmiljøopplæring 10 D, 33 LOK 20-20 INTKOM Interkulturell kommunikasjon (nettbasert) 15 D, 50 LOK 30 18 25 Lærerutdanning, kunst og kulturfag NETTPED Nettpedagogikk i fleksible studier 15 D, 25 LOK Ikke opptak - UTGÅR MULIG Mulighet og vekst. Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole. 30 D,50 LOK 30 51 30 VMENTOR1 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 15 D, 50 LOK - 19 30 PROFILOMRÅDE 25% 25% 25% 25% HAMSK Hamsun i skolen 15 D, 25 LOK 25, Trukket 5 ikke opptak LU1 Lulesamisk 1 30 D, 50 LOK - - OpptakH17 ENGPÅ Engelsk påbygging 20 D, 67 LOK 20 5 NEDLEGGES DIGI Læring med digitale medier, Utlyses som emne, tas ut 30 D, 50 LOK 15 12 15 ERNÆR Ernæring- Skal vi kjøre opptak neste år, pga stor søkning? 30 D, 50 LOK 15 64 20 ENGAD Adventure Knowledge- 30 H LOK 20-20 VERDEN Fra verdensrom til landjorda (5 enkeltemner ESERO) 50 D, 50 LOK 40-40

FORTS. REDIGERINGSFIL 2 PROFESJONSHØGSKOLEN Innspill til endelig studieportefølje for 2016-2017 (mindre enn 30 stp, start ) NY Redning, innsats og operativ beredskap 30 D LOK 20 NY Grunnleggende emner lulesamisk (2 a 15 sp) 30 D LOK 10 470 PROFILOMRÅDE 25% 25% 25% 25% REDIGERINGSFIL 3 PROFESJONSHØGSKOLEN Innspill til endelig studieportefølje for 2016-2017 (mindre enn 30 stp, start vår) Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål 2015-2016 1.pr søkere pr 1.juni Opptaksmål 2016-2017 DELPHS Outdoor, SP123L, NO204L, NO106L, SPR100L UNIPED Universitetspedagogikk,samlingsbasert 20 Kode Studium Studiepoeng Heltid Deltid Opptak SO/LOK Opptaksmål 2015-2016 1.pr søkere pr 1.juni Opptaksmål 2016-2017 KUNPRA Tverrfaglig utdanning i kunnskapsbasert praksis 30 D, 50 LOK 30 NEDLEGGES VMENTOR2 Veilederutdanning for praksislærerer og mentorer 2 15 D, 50 LOK 25 25 VPROF Veilederutdanning for profesjonsutøvere 15 D, 25 LOK -- 30 NY V16 Pasientsikkerhet, tverrfaglig videreutdanning 30 D LOK - 30 SUM 55 85 PROFILOMRÅDE 25% 25% 25% 25%

Profilområder (brukt første gang i forbindelse med endelig studieportefølje 2015-2016, styresak 67/2015, møte 29. oktober) = Blå vekst = Entreprenørskap og innovasjon = Velferd = Ikke innenfor profilområde

Arkivsak-dok. 15/04624-1 Arkivkode. Saksbehandler Sølvi Kjeldsø Fastvold Saksgang Møtedato STUDIEKVALITETSRAPPORT 2014-2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret ved Profesjonshøgskolen godkjenner fakultets studiekvalitetsrapport for studieåret 2014/2015. Vedlegg: Skriv her 1

Saksframstilling: Bakgrunn: Ved UiN utarbeides det en sentral kvalitetsrapport for hvert kalenderår. Formålet med den sentrale kvalitetsrapporten er å gi universitetsstyret, samt underliggende organ og leiing ved institusjonen, en framstilling av kvalitetsutviklingen og kvalitetsarbeidet innenfor utdanningsfeltet. For å sikre helhetlig eierskap til kvalitetssikringssystemet skal det på fakultetsnivå utarbeides årlige kvalitetsrapporter hvor fakultetet gjør rede for status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. PHS kvalitetsrapport for studieåret 2014/2015 (vedlagt) følge den vedtatte malen. Rapporten er basert på utdanningsstatistikk og redegjør for hvordan kvalitetssikringsarbeidet er ivaretatt ved fakultet. Det gir e oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer knyttet til studiekvalitet. I tillegg til selve rapporten inngår programrapportene fra fakultets ulike bacelor og masterstudier som er vedlagt rapporten. Disse er utarbeidet av den enkelte studieleder/programansvarlige. I henhold tilbeskrivelsen i universitets kvalitetssikringshåndbok skal utkast til fakultetsvis studiekvalitetsrapport legges fram for det lokale studiekvalitetsutvalget for endelig rapport legges fra for fakultetsstyret for godkjenning. Utkast til rapport 2014/2015 ble lagt fram for lokalt studiekvaltetsutvalg i møtet 14.09.2015. Utvalget anbefalte Dekan å vedta studiekvalitetsrapporten med mindre endringer framkommet i møtet. Rapporten legges med dette fram for Fakultetsstyret for godkjenning. Merknader: 2

Studiekvalitetsrapport 2014/2015 - Profesjonshøgskolen - 1

Denne rapporten inngår som et ledd i kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Nordland (UiN). Rapporten er utarbeidet etter en fastsatt mal og oppsummerer arbeidet med studiekvalitet studieåret 2014/2015 ved Profesjonshøgskolen (PHS). Innholdsfortegnelse 1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi... 4 a) Fakultetets utdanningsprofil... 4 b) Samfunnets og regionens behov... 5 lærerutdanningen og sykepleie... 5 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)... 5 Videreutdanninger, sykepleie og helsefag... 6 Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag... 6 c) Internasjonalisering... 6 d) Læringsmiljø... 7 e) Infrastruktur for undervisning og læring... 8 2. Gjennomførte tiltak... 8 a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport... 8 b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport... 8 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)... 9 a) Status... 9 b) Vurderinger... 11 4. Studieprogram... 11 a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud... 11 b) Vurderinger knyttet til produksjon... 12 c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram... 15 5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende)... 15 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet... 15 7. Internrevisjoner... 16 8. Samfunnsrelevans... 17 a) Eksternt panel... 17 b) Kandidatundersøkelsen 2014... 17 9. Nasjonale/internasjonale vurderinger... 17 10. Studieadministrative rutiner og kapasitet... 19 2

11. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten... 19 12. Handlingsplan/tiltak for kommende år... 19 3

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi a) Fakultetets utdanningsprofil Fakultet har i denne rapporten tatt utgangspunkt i gjeldende profil ved studieårets start en 2014. Profesjonspraksis (praktisk kunnskap) er en av Universitetet i Nordlands 4 søyler, og representerer en unik utdanningsprofil i nasjonal og internasjonal sammenheng, samt forskningsvirksomhet med særlig betydning for kompetanseutvikling i praksis og profesjonell yrkesutøvelse. Alle studieprogrammene ved Profesjonshøgskolen er profesjonsrettede, og må sies å utgjøre en sentral del av kjernevirksomheten og fagprofilen ved Universitetet i Nordland. Profesjonshøgskolens portefølje av studieprogrammer er bygd opp omkring profesjonsutdanninger basert på nasjonale rammeplaner, innafor sykepleie og lærerutdanninger. Alle masterprogrammene ved fakultetet er utviklet i sammenheng med de tilbud vi har på grunnutdanningsnivå, og sorterer under PhD i studier av profesjonspraksis. Fakultetets studietilbud innen praktisk kunnskap /profesjonspraksis kan karakteriseres som unike både nasjonalt og internasjonalt. Modellen nedenfor illustrerer fakultetets tilbud av gradsstudier, med unntak av et Masterstudium som ikke er med i figuren, joint Master Degree in borderology. Ph.d i studier av profesjonspraksis Master i logopedi Master i praktisk kunnskap Master i tilpassa opplæring Master i klinisk sykepleie Master i spesial sykepleie Master i idrett trener- og lederprof. Bachelor barnehage lærer Grunnskolelærer Bachelor faglærer Kroppsøving og idrett Bachelor i sykepleie Bachelor i idrett Bachelor i engelsk Bachelor i lulesamisk Strategisk er de viktig å ha et utvalg av masterstudier som underbygger virksomheten ved egen ph.d grad, slik at den har tilstrekkelig volum og tyngde. Det gjøres opptak på en del av masterne annen hvert år. Alle mastergradene og ph.d-studiet, med unntak av master i tilpassa opplæring og master i logopedi har krav om yrkespraksis før opptak. 4

b) Samfunnets og regionens behov lærerutdanningen og sykepleie Innenfor sykepleie- og helsefag står samfunnet overfor store utfordringer framover. Studieporteføljen innenfor sykepleie og helsefag oppleves å være en viktig motor ved universitetet, og institusjonens evne til å møte utfordringene her vil være av betydning for utviklingen av studietilbudets sammensetning. For helsepersonell vet vi at de globale utfordringene vil bli store i årene fram mot 2020. Vi vet at den demografiske utviklingen vil være av betydning for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester i de ulike aktivitetsområdene. Blant annet vil tallet på eldre påvirke behovene for tjenester fra de somatiske institusjonene og pleie- og omsorgstjenestene. Vi fikk i gang Master i spesialsyke en 2014 som innehar de tidligere ABIOK (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon og kreftsykepleie) utdanningene og hvor det også vil være en mulighet for å avslutte før masteroppgave, og få spesialsykepleieutdanningen godkjent. Det arbeides aktivt med å følge nye behov for studier som Bachelor i paramedic, hvor fakultetet har igangsatt et utredningsarbeid. Alle studier på lavere og høyere grads nivå knyttet til Lærerutdanning, kunst- og kulturfag faller inn under universitetets fagprofil som profesjonsrettet studietilbud for utdanning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom tall fra Kunnskapsdepartementet vet vi at læreryrket nasjonalt vil få store utfordringer knyttet til rekruttering fram mot 2020, mens framskrivinger viser at det regionalt trolig vil holde seg på samme nivå som i dag over tid altså med underdekning av lærere i Nord-Norge. Universitetet utlyste Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 -5-årig master for første gang studiestart 2015 i tillegg til ordinær Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10. Verdens første bachelorgrad i lulesamisk ble etablert i 2011, og det er strategisk viktig å opprettholde dette tilbudet. UiN har et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur i UH-sektoren og arbeider for studieåret 2016 med utvikling av to grunnleggende emner samt opptak på Master i lulesamisk. Nordlandssamfunnet står overfor en utfordring knyttet til rekruttering til flere av fakultetets studier som skal sikre tilstrekkelig og kvalitativ kompetanse på viktige velferdsområder. Fakultetet arbeider målrettet og systematisk for å styrke søkergrunnlaget. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU har vært en viktig del av fakultetets tilbud innenfor lærerutdanningene. Den nye lærerutdanningen for 8.-13. trinn vil i løpet av en femårsperiode få skjerpede opptakskrav (masterutdanning) og dermed vil statusen øke for PPU, samt at det vil kunne bidra til økt status for læreryrket. Det medfører imidlertid en overgangsperiode på 5 år fra iverksettelse av opptakskravene. 5

Dette har medført en økning i antall søkere til PPU ved opptak en 2014. Den nettbaserte utdanningen rekrutterer studenter fra hele landet og regionalt særskilt. Sannsynligvis vil antallet søkere til PPU minske betraktelig når de nye opptakskravene trer i kraft for fullt. Videreutdanninger, sykepleie og helsefag Det er et stort behov for faglig kompetent arbeidskraft i Nordland innenfor helse, spesielt i distriktene, noe som Samhandlingsreformen gir klare føringer for. Kommunene får et større ansvar for å behandle pasienter og da også de med uhelbredelig sykdom, og opplæring av pasient og pårørende er en viktig oppgave innen helsesektoren. Profesjonshøgskolen utdanner praktikere og jfr Strategiplan 2012-2016 for Profesjonshøgskolen skal studentene bli kreative, kritiske og handlekraftige talenter som skal bidra til verdiskaping og bærekraft i samfunnet. Dette er også i tråd med Samhandlingsreformen og med fakultetets strategiplan hvor det står Profesjonshøgskolen skal styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen, og sikre en regional fordeling av forskningsbasert kompetanse og kunnskapsutvikling. Videreutdanninger, lærerutdanning, kunst og kulturfag Fylkets langstrakte geografi bestående av små kommuner gir fakultetet utfordringer når det gjelder studietilbud, organisering av disse og rekruttering. Profesjonshøgskolen må møte disse utfordringene med å tilby fleksible studier som treffer samfunnets behov. Dette er spesielt viktig for videreutdanningene, som rekrutterer fra hele fylket. Flere av videreutdanningene er fordypningsemner i bachelorstudier og vil i fra 2015 være søkbare som enkeltemner, da det generer mye arbeid å ha de som egne studier. Kunnskapsdepartementet har ei betydelig satsing på videreutdanning via Kunnskap for kvalitet (KFK), hvor fakultet pr i dag har fått tildelt 6 studier. Signalene fra UDIR er at denne satsingen vil vedvare og de ber institusjonene om å skalere kapasitet i forhold til dette framover. KFK studiene har solid økonomi og er en god anledning til markedsføre våre grunnstudier og andre videreutdanninger. c) Internasjonalisering Internasjonalisering er et satsnings- og fokusområde på fakultetet. Selv om de største programmene som fakultetet tilbyr er rammeplanstyrte og dette i seg selv gir noen begrensinger for mulighetene for studenter å ta deler av sin utdanning utenlands, fokuserer fakultetet på å likevel gi en internasjonal prege på studiene, blant annet gjennom å tilby studentene mulighet for å ta praksis utenlands. Det har gjennomgående vært stor interesse for utveksling av studenter i Bachelor i sykepleie. PHS har igjennom Nordplus-avtalen samarbeid med institusjoner i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Grønland. Via denne har PHS-studenter tatt praksis i ett av avtalelandene. PHS har også i sin tur tatt imot studenter som er kommet hit for å ta praksis. Utfordringen i denne sammenhengen er det begrensede antallet praksisplasser som PHS kan tilby i Nordland. PHS har også samarbeid med Augustana University, Sioux Falls, USA om semesterutveksling i Bachelor i sykepleie. Vi ser også en økende tendens for Erasmus avtaler både for studenter og faglige ved sykepleie og helsefag. For Bachelor i barnehagelærerutdanning har PHS avtale med en institusjon i Dublin, Irland. Interessen for internasjonalisering på lærerutdanningen er økende og vi ser et voksende antall studenter som 6

har søkt om å få gjennomføre praksis i utlandet innen rammene for «Internasjonalt semester som står beskrevet i Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene. Profesjonshøgskolen har også tilbudt konkrete muligheter for å gjennomføre praksis i bl.a. Østerrike, Finland, USA og Sverige. Innenfor idrett er det opprettet forbindelser med University of South Wales, Storbritannia. For innreisende studenter tilbyr fakultetet studiet Adventure Knowledge som gis på engelsk. I tillegg kan studentene ta norsk-kurs ved fakultetet. Med tanke på fremtiden planlegger fakultetet å tilby friluftsliv, lulesamisk og interkulturell kommunikasjon på engelsk for innreisende og internasjonale studenter. Fakultetet tilbyr også videreutdanning for lærere innen realfag knyttet til romfart i samarbeid med Esero Nordic, Andøya Spacesenter. Nye strategier drøftes gjennomløpende i fakultetets internasjonale utvalg. Det er i denne sammenheng opprettet gjensidige avtaler mellom UiN og universitetet i Murmansk samt Moncegorsk by med blant annet Bodø kommune som partner. I tråd med Uins gjeldende strategidokument har SPK/PHS utviklet en fellesgrad (Joint Degree) sammen med Murmansk State Humanities University innen fagomådet politisk filosofi. Mastergraden heter Joint Master Degree in Borderology. Undervisningen foregår i grenseområdet mellom Norge og Russland. d) Læringsmiljø Læringsmiljøet ved PHS vurderes i hovedsak som godt, men fakultetet har klar målsetning om på sikt å få alle studiene over 4. Vi har lagt ved resultatet fra NOKUTs studiebarometer en 2014 som på et overordna nivå gir et bilde av at studentene er fornøyde, med unntak av Bachelor barnehagelærerutdanning ved campus Bodø. Fakultetet tilbyr både ordinær barnehagelærer og nett og samlingsbasert, begge over tre år. Det har vært en del misnøye på ordinær Bachelor barnehagelærer og gjennom samtaler med studentene virker det som om at det i hovedsak dreier seg om for dårlig kommunikasjon om organisering av studiet og ikke den faglige leveransen. Tabell 1: Resultat på generert nivå, tilfredshet med sosial og faglig miljø, for PHSs studier Studie Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 7 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,6 4,3 Bachelor Barnehagelærer 2,8 2,3 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 4,2 4,0 Bachelor i sykepleie - Bodø 3,9 4,1 Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 3,7 3,9 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 3,3 3,8 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen 4,2 3,8 Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 4,1 3,5 Grunnskolelærer for 5.-10.trinn 4,1 4,0 Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 3,5 3,5 Master i klinisk sykepleie 3,8 3,8 Master i logopedi 4,3 4,3 Master i tilpassa opplæring 3,1 3,1 Totalsum 3,9 3,8 Kilde: Studiebarometeret (/)http://www.nokut.no skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds

e) Infrastruktur for undervisning og læring Evalueringer viser hovedsakelig tilfredse studenter på dette området. Fakultetet opplever imidlertid fremdeles at utfordringene knyttet til å skaffe tilfredsstillende undervisningslokaler er større enn ønskelig. Eksempelvis har en økt samkjøring av undervisning på tvers av emner og klasser utløst et behov for flere store undervisningslokaler, noe som har vist seg å være vanskelig å møte. IKT problematikken er et gjentakende problem som det arbeides med fra sentralt hold kontinuerlig. Tilbakemeldingene angående infrastruktur i NOKUTS studiebarometer er satt i tabell under. Dette samsvarer forøvrig også med emnevalueringene generelt fra PHS sine studier. Tabell 2: Resultat spørsmål angående studie og læringsmiljø. Hvor tilfreds er du med- Studie Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 4,3 3,9 4,1 4,0 Bachelor Barnehagelærer 3,2 2,8 3,8 2,2 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og samlingsbasert 3,2 3,7 4,7 3,3 Bachelor i sykepleie - Bodø 4,2 3,6 4,5 3,8 Bachelor i sykepleie - Mo i Rana 4,4 4,2 4,4 3,4 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert 3,7 3,8 4,2 3,4 Bachelor i sykepleie, nett- og praksisbasert, Vesterålen 3,8 3,6 3,8 2,7 Grunnskolelærer for 1.-7.trinn 2,9 3,0 4,2 3,1 Grunnskolelærer for 5.-10.trinn 3,5 3,3 4,3 3,6 Master i idrett - trener- og lederprofesjonen 4,0 3,8 3,6 3,0 Master i klinisk sykepleie 3,2 2,4 4,8 4,4 Master i logopedi 3,7 3,3 3,8 2,6 Master i tilpassa opplæring 3,9 3,7 4,0 2,8 Totalsum 3,7 3,5 4,2 3,4 Kilde: Studiebarometeret (/)http://www.nokut.no skala 1= ikke tilfreds, 5 =svært tilfreds 2. Gjennomførte tiltak a) Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Det ble ikke fastsatt konkrete tiltak i fjoråretsrapport fra fakultetet, bortsett fra å henvise til fakultetets strategiplan og underliggende handlingsplan. Fakultetet har arbeidet i henhold til plan og arbeidet vil fortsette i 2015. b) Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Studiekvalitetsrapporten for 2014 ble lagt fram i sak 37/15 med rektors vurderinger med tanke på områder med utfordringer. Bildet har ikke endret seg mye fra 2013. Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, og en av hovedutfordringene er balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN, og fakultetets 8

største utfordring er kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass og spesielt når trendene nasjonalt er nedadgående innenfor fakultetets studieportefølje og i tillegg innføres karakterkrav på en del studier. Videre er studiepoengproduksjon pr student og gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan trukket fram som områder med fortsatt bekymring for institusjonen. Fokus på kandidatproduksjon er også nødvendig særlig med tanke på en eventuelt ny kandidatindikator for ferdige kandidater på både bachelor, master- og doktorgradsnivå. Fakultetet har fallende tendens, men leverer i øvre sjikt på både gjennomstrømning og kandidatproduksjon. Fakultetet har ikke satt inn spesielle tiltak, men i forhold til gjennomstrømning vil fakultetet følge nøye opp rutinene som nå kommer i forhold til endring av progresjonskrav i ny forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland. Fakultetet har de to siste årene benyttet, slik rektor oppfordrer til, SEFØ modellen ved vurdering av studieporteføljen. Dette har resultert i at en del mindre studier, som også inngår som emner i ordinært program, har blitt lagt ned som studium, men er søkbare som enkeltemner. Det oppfordres til større fokus på internasjonalisering, ved å til rette legge for utreise samt å omgjøre emner til engelsk for å tiltrekke seg utenlandske studenter. PHS arbeider med dette, men på grunn av at mange studier er rammeplan styrt er det en del begrensninger med tanke på gjennomføring av utenlandsopphold. 3. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) a) Status Etterspørselstrykk Tabell 3: Etterspørselstrykk ved fakultetet de tre siste årene. ÅR Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Møtt Kval/ Studiepl Budsjett 2014 PHS 636 473 438 345 36 314 1,02 465 2013 PHS 672 490 447 338 47 296 1,23 400 2012 PHS 662 452 426 323 44 292 0,97 468 Fakultetet hadde 12 studieprogrammer søkbare på samordna opptak (NOM), og hele 34 studier søkbare på Lokalt opptak (LOK). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere pr studieplass på NOM var for fakultetet 1,02 i 2014 for 12 studier. Dette er lavere enn fjorårets tall på 1,23 på likt antall studier. Fakultetet økte antall studieplasser med 65 i 2014, men fikk 36 færre søkere og dermed lavere etterspørselstrykk. Fakultet nådde dermed ikke institusjonens mål om minst 1,2 førsteprioritetssøker pr studieplass. Av studiene utlyst via NOM og masterstudiene var det kun 5 studier som var over UiN mål på 1,2. Tabell 4: Etterspørselstrykk på studiene opptak samordna opptak 9

Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864) Opptaksår 2013 2014 Relative endringer 13/14 Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Snitt PHS total Samordna 662 484 296 636 473 314-3,9 % -2,3 % 6,1 % 1,0 Engelsk årsstudium 31 28 18 29 24 15-6,5 % -14,3 % -16,7 % 1,2 Bachelor i engelsk - - - 7 6 4 0,4 Bachelor i idrett 17 16 10 12 11 4-29,4 % -31,3 % -60,0 % 0,7 Bachelor i sykepleie 204 151 89 183 138 86-10,3 % -8,6 % -3,4 % 1,4 Kvalifisert førstevalg pr plasser Bachelor i sykepleie (Helgeland) 58 46 36 63 47 33 8,6 % 2,2 % -8,3 % 1,3 Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag 14 14 5 14 13 11 0,0 % -7,1 % 120,0 % 0,9 Bachelor barnehagelærerutdanning 34 24 16 39 31 24 14,7 % 29,2 % 50,0 % 1 Bachelor barnehagelærerutdanning, nett- og sam. 43 33 18 30 23 16-30,2 % -30,3 % -11,1 % 0,8 Bachelor barnehagelærerutdanning, Vesterålen - - - 52 38 28 1,2 Årsstudium i friluftsliv 26 22 9 42 31 15 61,5 % 40,9 % 66,7 % 2,1 Idrett, årsstudium 50 45 24 31 28 19-38,0 % -37,8 % -20,8 % 0,9 Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn 58 31 21 57 31 20-1,7 % 0,0 % -4,8 % 0,4 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn 103 56 41 65 43 34-36,9 % -23,2 % -17,1 % 0,9 Visuelle kunstfag, årsstudium 19 15 9 12 9 5-36,8 % -40,0 % -44,4 % 0,6 Tabell 5: Søkertall 1. prioritet (LOK) per masterstudium Opptaksår 2013 2014 Realtive endringer 13/14 Studieprogram Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Søknad Kvalifisert Møtt Kvalifisert førstevalg pr plasser Master i logopedi 48 25 12 46 26 15-4,2 % 4,0 % 25,0 % 1,0 Master i praktisk kunnskap - - - 42 23 11 - - - 0,9 Master i spesialsykepleie - - - 100 63 33 - - - 1,0 Master i tilpassa opplæring 84 48 33 106 86 50 26,2 % 79,2 % 51,5 % 1,7 Master i klinisk sykepleie 57 34 24 44 31 15-22,8 % -8,8 % -37,5 % 1,55 Kilde:FS/statistikk frafall (arkivref 2010/1864) Inntakskvalitet Gjennomsnittlige karakterpoeng for førsteprioritetssøkerne ved NOM i 2014 var for PHS 38,14 mot 37,85 i 2012. Dette viser en svak oppgang sammenlignet med 2013, men grovt sett har karaktersnittet for PHS søkere holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det var i 2014 igjen lavere enn gjennomsnittlig karakterpoeng for Universitetet i Nordland som var på 38,29. Tabell 6: Karaktersnitt førstepriortetssøkere (Samordna opptak) de siste tre år 10

Karaktersnitt Fakultetsnavn 2012 2013 2014 UIN 38,52 37,85 38,29 Universitetene samlet 42,73 42,85 42,96 Profesjonshøgskolen 38,34 37,83 38,14 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,86 38,42 39,75 Fakultet for samfunnsvitenskap 38,77 37,44 37,97 Handelshøgskolen i Bodø 37,96 38,09 38,16 Høgskolene samlet 38,78 38,78 38,83 b) Vurderinger Etterspørselstrykket er som nevnt under punkt 3a varierende i fra studium til studium og det kan stilles spørsmål ved at fakultetet tilbyr alle programmene. Fakultetet sliter med rekruttering til lærerutdanningen som mange andre utdanningsinstitusjoner og det vil bli iverksatt eget rekrutteringsprosjekt for neste år. Masterstudiene har heller ikke tilfredsstillende etterspørselstrykk og en gjennomgang av alle masterstudiene for samkjøring og eventuelle endringer vil bli iverksatt en 2015. Av de mindre studiene på lokalt opptak unntatt masterne var etterspørselstrykket, (kvalifisert førstevalg pr plass) 1,2 og på linje med institusjonens mål. Disse studiene er i hovedsak videreutdanninger innen helsefag og lærerutdanning. Det er store variasjoner på etterspørselstrykket på disse studiene og det blir fortsatt viktige å benytte SEFØ- modellen ved utarbeidelse av studieporteføljen. Inntakskvaliteten, målt i førsteprioritetssøkernes gjennomsnittlige karakterpoeng, har de siste årene ligget rund 38,3 til 37,8 poeng. Dersom man sammenligner inntakskvaliteten ved PHS med tall fra andre institusjoner som utdanner lærere og sykepleiere, typisk høgskoler, kommer fakultetet relativt greit ut. Imidlertid vil UiN som helhet først og fremst sammenligne seg med andre universiteter, og gjennomsnittlig karakterpoeng for universitetenes førsteprioritetssøkere var i 2014 på 42,9. Det vil derfor fortsatt være en utfordring for PHS framover også å tiltrekke seg de høyest kvalifiserte søkerne. 4. Studieprogram a) Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Fakultetet mener at man har klart å utvikle relevante og gode studietilbud innafor fakultetets to hovedområder; sykepleier- og lærerutdanning, hvor man tilbyr både gode bachelorutdanninger og relevante og attraktive masterstudier, komplettert med temporære videreutdanningstilbud utviklet i nær dialog med praksisfeltet. 11

Fakultetet ser betydelige utfordringer knyttet til hvordan man skal løse sitt oppdrag i forhold til å utdanne godt kvalifiserte lærere til grunnskolene i egen region, og i landsdelen som helhet. Behovet for nye lærere er større enn man klarer å utdanne. Dette er felles utfordringer for alle lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. b) Vurderinger knyttet til produksjon i. Egenfinansiert studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) PHS Tabell 7. Egenfinansiert ny studiepoengproduksjon for årene 2008-2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1486 1416 1426 1338 1397 1320,1 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoengproduksjon fordelt på studieprograms som emnene primært tilhører. Kategori studenter Tabellen viser at PHS i 2014 hadde 1320,1 ekvivalenter (60 poengs), noe som er en nedgang på 76,9 ekvivalenter sammenlignet med 2013. PHS har en del studier som har opptak annethvert år og det gir seg utslag i at produksjonen svinger fra år til år, og det blir vanskelig å sammenligne og trekke noen konklusjoner fra år til år. Sammenligner vi annethvert år, så er det allikevel en negativ trend på produksjonen, men fallet i produksjon er tilsynelatende avtagende. ii. Egenfinansiert Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (semester) Tabell 8: Studiepoengproduksjon pr heltidsekvivalent PHS 2009-2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 PHS 51,3 48,1 47,9 46,0 49,7 47,8 UIN 40,6 41,2 41,5 41,8 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Studiepoeng per student, heltidsekvivalenter, tall Snittet for UiN var i 2014, 41, 8, som var en liten oppgang på 0,3 studiepoeng i produksjon mens PHS hadde en nedgang i 2014 på 1,9 studiepoeng pr heltidsekvivalent til 47,8. iii. Kandidatproduksjon (antall personer) Tabell 9: Kandidatproduksjon ved PHS 2009-2013 2009 2010 2011 2012 2013 2014 287 298 257 381 323 329 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2013, DBH-ferdige kandidater, egenfinansierte (årsbasis) Det er en oppgang på 6 kandidater ifra 2013 til 2014. 12

iv. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabell 10: Gjennomføring i henhold til individuell studieplan PHS PHS Planlagt antall sp Gjennomført antall sp Gjennomføringsprosent (totalt) 2013 83354 73561 88,3 2014 79534 70644 88,8 Kilde: Kvalitetsrapport UiN 2014, DBH-Gjennomføring i henholdt til avtalt utdanningsplan For egenfinansierte studenter var gjennomføringsgraden i forhold til individuell plan i 2014 88,8 % mot 88,3 % i 2013. For UiN er totalt gjennomføringen på 81,7 i 2014. PHS varierer også på dette parameteret i forhold til at man har studier med opptak annethvert år og får dermed variasjoner i henhold til det, men har best gjennomføring i henhold til individuell studieplan av fakultetene ved UiN. v. Frafall Tabell 11: Frafall ved PHS V13/H13 H13/V14 V14/H14 H14/V15 Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad PHS 21,1 % 17,4 % 12,1 % 19,5 % 20,0 % 13,8 % 6,1 % 11,6 % UiN 25,3 % 14,4 % 12,2 % 15,0 % 19,2 % 15,8 % 7,6 % 13,8 % Kilde: Kvalitetsrapport 2013 UiN-FS/statistikk frafall (arkivref 2012/665) Frafallet ved fakultetet ser ut til å gå i riktig retning og på høyere grad er vi lavere enn snittet for Universitetet i Nordland. vi. Karakterfordeling figurene nedenfor viser karakterfordelingen ved fakultetene, UiN og snittet for universitetene for lavere grad og mastergrad. Figur 1: Prosentvis karakterfordeling siste år, lavere grad 13

35,0 30,0 25,0 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap 20,0 Handelshøgskolen i Bodø 15,0 Profesjonshøgskolen 10,0 UIN 5,0 Universitetene 0,0 A % B % C % D % E % F % Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland 2013- Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv Figur 2: Prosentvis karakterfordeling siste år, mastergrad 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen UIN Universitetene 0,0 A % B % C % D % E % F % Kilde: DBH, Kvalitetsrapport Universitetet i Nordland 2013-karakter fordelt på studieprogram der studente4n er aktiv Oversikten viser at PHSs karakterfordeling på bachelornivå fremdeles ligger på nær UiN nivå og universitetene samlet, men noe lavere på karakter A, noe høyere på karakter B og lavere på karakter E. På masternivå skiller PHS seg litt ut ved å ha lav prosentandel med de to laveste karakterer E og F for 2014. En årsak til det kan være at studentene ved masterstudiene ved PHS ofte er eldre og med lang arbeidserfaring, således mer målrettet og motivert enn yngre masterstudenter. Fakultetet ser det ikke som nødvendig å foreta noen grundigere analyse av resultatet. 14

c) Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Se studieprogramrapportene i vedlegg til denne rapporten 5. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) a) Status I studieåret 2014/2015 ble det gjennomført midtveisevaluering både og vår, men ingen sluttevaluering, da det vurdert for å bli for stort trykk på studentene. Resultatet viser at ikke alle studier har gjennomført midtveisevaluering og det er til dels svært variabelt på hvilken måte evalueringene blir rapportert inn på og således vanskelig å vite om det blir fulgt opp på en god måte. Midtveisevaluering 2014 ble lagt fram i SKU 11.02.15 i sak 5/15. Midtveisevalueringen vår 2015 blir lagt fram på første SKU-møte en 2015. Det er også saksbehandlet to klager fra studentene på Årstudiet visuelle kunstfag i løpet av vårsemesteret. b) Vurderinger Fakultetet har ennå et forbedringspotensial i forbindelse med evalueringene og det gjelder særlig å få opp svarprosent fra studentene. Det er på lærerutdanningen kjørt regelmessige møter mellom tillitsvalgte og studiumsansvarlig om dette for å unngå at ting blir liggende og ikke blir tatt tak før det har nådd et altfor stort frustrasjonsnivå. Det kjøres nå på barnehagelærer og grunnskolelærer jevnlige møter med tillitsvalgte og studiumsansvarlige for å ta eventuelle problemer tidligere enn å vente til emneevalueringene som er en del av kvalitetssikringssystemet og som gjennomføres i h.h.t det. 6. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet a) Status Studieåret 2014/2015 er det ved fakultetet mottatt 2 avviksmeldinger gjennom avvikssystemet. Den ene var angående benyttelse av lite egnede eksamenslokaler ved studiested Stokmarknes i desember 2014, og det andre var ikke overholdelse av sensurfrist. For Høsten 2013 var det en avviksmelding angående for sen sensur på eksamen, videre en avviksmelding angående for sein innlevering av sensurliste. Det kom også en avviksmelding angående endringer av eksamensdatoer for førskolelærerstudentene, som skapte mye frustrasjon pga lite forutsigbarhet i forhold til bestilling av billetter etc. b) Vurderinger 15