Versjon12102011 Studieplan for videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy Deltidsstudium 60 studiepoeng Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent i Fakultetsstyret Godkjent i Studieutvalget. 0
Innhold Innledning.. 2 Målgruppe.. 2 Opptakskrav.. 2 Læringsutbytte 3 Organisering og arbeidsmåter... 4 Gruppeveiledning i NPMF. 5 Obligatorisk studiedeltakelse. 6 Progresjon i studiet.. 6 Emne 1 Psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og lidelse 6 Pensum Emne 1. 7 Emne 2 - Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid.. 10 Pensum Emne 2.. 11 Emne 3 - Psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer 14 Pensum Emne 3 15 Evaluering av studiet... 18 1
Innledning Samfunnsutviklingen viser en stadig økning av antall personer med belastningslidelser, psykiske lidelser og sammensatte tilstander. Disse lidelsene er i dag de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjonering, og dette er en alvorlig utfordring både for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utbredte symptomer vil kreve en helhetlig tilnærming og en forståelsesmåte som bygger på forskningsbasert kunnskap om ulike perspektiver på kropp og sykdom. Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi inneholder ulike helhetlige behandlingstilnærminger innen fagområdet psykomotorisk fysioterapi. Behandlingsmetoden Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) utgjør kjernen i studiet. I denne behandlingstradisjonen sees pasientens symptomer og kroppslige uttrykk i lys av sykehistorie, livssituasjon og livshistorie. Undersøkelse, funksjonsvurdering og behandlingsmetoder som bedrer pasientens funksjonsevne vektlegges. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Fysioterapeuter er i utgangspunktet autonome fagutøvere. Studiet kvalifiserer for spesialisert kunnskap og selvstendig behandleransvar i psykisk helsearbeid på ulike nivåer i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Studiet kvalifiserer også til veiledning og faglig formidling i tverrfaglige sammenhenger. Studiet går over tre semestre, og studiebelastningen er 2/3 av et fulltidsstudium. Fullført studium utgjør en sentral del av grunnlaget for rett til egen takst for psykomotorisk fysioterapi. Det vises til enhver tid gjeldende retningslinjer fra Norsk Fysioterapeutforbund. Ved enkelte høgskoler godkjennes Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi som del av helsefaglig masterstudium. Studenter som har gjennomført og bestått videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi med 60 studiepoeng, kan søke om fritak for enkeltemner ved masterstudium i psykisk helsearbeid ved HIOA. Hver søknad må realitetsvurderes. Studiet har tilsynssensor. Målgruppe Studiets målgruppe er fysioterapeuter som ønsker å tilegne seg kompetanse i psykomotorisk fysioterapi, og/eller mastergrad i psykisk helsearbeid. Opptakskrav Søkere må ha autorisasjon som fysioterapeut i Norge. Det kreves minimum ett års yrkeserfaring som fysioterapeut etter autorisasjonen. Søkere må være i, eller ha tilgang til klinisk praksis hvor de har tilgang til pasienter som kan ha nytte av psykomotorisk fysioterapi. Søkere rangeres på grunnlag av relevant praksis etter autorisasjon. Det gis inntil 10 poeng for praksis. 1 års heltidsarbeid gir 1 poeng, og 6 måneders heltidsarbeid gir 0,5 poeng. For å få poeng må stillingsstørrelsen være minimum 50 % og arbeidsperioden minimum 6 måneder hos samme arbeidsgiver. Permisjoner regnes uansett årsak ikke som relevant praksis. Søkere får godskrevet praksis frem til studiestart. 30 % av studieplassene er forbeholdt søkere som har autorisasjon som 2
ikke er eldre enn 5 år det året man søker om opptak. Søkere med lik poengsum rangeres ved loddtrekning. Læringsutbytte Etter endt studium har kandidaten følgende kompetanse inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har inngående kunnskap om ulike psykologiske, sosiale og biologiske perspektiver på psykisk helse og lidelse. har inngående kunnskap om menneskesyn, kroppssyn og sykdomsforståelse, og hvordan en persons livserfaringer kan gi kroppslige uttrykk har avansert kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for psykomotorisk undersøkelse og behandling av pasienter - kan anvende kunnskap om klassifikasjons- og diagnosesystemer som brukes i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid har inngående kunnskap om kommunikasjons- og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om gruppedynamikk og gruppeprosesser - har inngående kunnskap om fysioterapeuters faglige og profesjonelle bidrag i psykisk helsearbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten har kunnskap om velferdsordninger og trygdefaglige emner som gir grunnlag for å ivareta primærkontaktfunksjon for pasienter Ferdigheter Kandidaten -har spesialisert klinisk kompetanse i psykomotorisk fysioterapi - kan anvende kunnskap om relasjoner og kan etablere og vedlikeholde en terapeutisk allianse med pasienten - kan analysere og reflektere over samspillet mellom pasient og terapeut og justere egne bidrag i det terapeutiske samspillet - kan ha selvstendig ledelsesansvar for opplevelsesorienterte bevegelsesgrupper - kan initiere og tilpasse fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - kan være selvstendig bidragsyter i tverrfaglig samarbeid ved diagnostiserings- og utredningsarbeid av pasienter med sammensatte problemstillinger Generell kompetanse Kandidaten kan anvende etisk refleksjon i praksisfeltet kan analysere, vurdere og formidle aktuelle faglige problemstillinger og relevant forskning knyttet til psykisk helsearbeid og psykomotorisk fysioterapi kan drøfte og formidle faglige vurderinger til pasienter og samarbeidspartnere kan delta aktivt, konstruktivt og forpliktende over tid i faglige, kollegiale sammenhenger Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt under hvert emne. 3
Organisering og arbeidsmåter Studentene må bruke internett aktivt både for å hente informasjon, finne fagstoff og for å kommunisere med lærere og medstudenter. All informasjon om studiet, så som planer, eksamensdatoer, frister og skjemaer ligger i informasjonssystemet Fronter. Dette systemet åpnes via høgskolens hjemmeside http://www.hioa.no. Informasjon blir i økende grad bare lagt ut på nett, og studentene må derfor sjekke Fronter ofte. Skriftlige arbeidsoppgaver, tilbakemeldinger og lignende skal leveres inn i Fronter. Studiet er delt i tre emner med ett emne i hvert semester. Hvert emne er på 20 studiepoeng. Psykomotorisk fysioterapi er et gjennomgående tema, både teoretisk og praktisk i alle tre semestre. I emne 1: Psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og psykiske lidelser vektlegges teori og praksiskunnskap innen fagområdet psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og lidelse. I dette semester starter studentene med veiledet psykomotorisk praksis, samt gruppeveiledning i NPMF. I emne 2: Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid videreutvikles trening i kliniske ferdigheter, der kroppslige og verbale tilnærmingsmåter skal utfylle hverandre. I dette semester gjennomføres psykiatrisk observasjonspraksis. Veiledet praksis og gruppeveiledning fortsetter. I emne 3 Psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer gis en videre fordypning av klinisk kompetanse og handlingsrepertoar i psykomotorisk fysioterapi. Enheten gir grunnlag for å forstå menneskers reaksjonsmønstre ved kriser, og til å kunne vurdere og gi tilpasset psykomotorisk fysioterapi til mennesker som har opplevd eller opplever store livsbelastninger. Veiledet praksis og gruppeveiledning går frem til avsluttende klinisk eksamen. Studentene skal i tillegg lede en opplevelsesorientert bevegelsesgruppe 8 ganger. Det er i alt ti fellessamlinger à én ukes varighet. På samlingene, som er jevnt fordelt utover de tre semestrene, veksles det mellom forelesninger, veiledet ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid. I ferdighetstreningen skal studentene prøve ut ulike tilnærminger på hverandre og derved skaffe seg egenerfaring som både pasient og terapeut. Studiet krever høy grad av egenaktivitet for studentene. De må strukturere sin egen læreprosess. Et viktig redskap i læringsprosessen er ulike former for forpliktende gruppearbeid. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus. Studentene får skriftlige oppgaver som tar utgangspunkt i egen praksis. Studentene skal også gi skriftlig tilbakemelding på medstudenters oppgaver. Studentene må gjennom hele studiet ha klinisk praksis med tilgang til pasienter som kan ha nytte av NPMF. Dette må være klargjort før 2. fellessamling på høgskolen. Klinisk praksis er nødvendig både for å trene på ferdigheter som undervises på høgskolen, samt som bakgrunn og utgangspunkt for teoretisk analyse og drøfting. Studentene skal kunne gjennomføre behandlingsprosesser som strekker seg over både kortere og lengre tid. Pasienter går i behandling én gang i uken eller sjeldnere. Studentene anbefales å ha et volum på minst 200 pasientbehandlingstimer i løpet av studietiden. Krav til praksisstedet: 4
Det må være tilgang på pasienter som trenger behandling med NPMF. Det må være mulig å følge pasientene over tid. Behandlingen skal skje i et rom der en kan arbeide uforstyrret og der behandlingen ikke kan overhøres av andre. Det er en fordel om praksisstedet har et rom hvor du kan gjennomføre bevegelsesgruppe. Bevegelsesgruppen kan gjennomføres i et annet lokale dersom ikke praksisstedet har egnet rom for gruppebehandling. Studenten skal lede én bevegelsesgruppe over 8 ganger. Antall deltakere i gruppen: 5-8. Varighet hver gang ca 60 minutter. Studenten skal ha 10 dagers psykiatrisk observasjonspraksis. Studenten må selv skaffe plass på relevant praksissted. Studentene skal ha med videoopptak fra egen praksis både til undervisningen og til gruppeveiledningen. Opptakene danner grunnlag for faglige diskusjoner og ferdighetstrening. Tilbakemelding vil bli gitt av medstudenter, lærere og veiledere. Studentene oppfordres til å skrive logg underveis i studieforløpet for å reflektere over egen læring og praksis. Gruppeveiledning i NPMF Studenten skal gjennomføre 72 timer veiledning i gruppe med godkjent veileder i NPMF. Høyskolen oppnevner og godkjenner veileder for studentene. Veileder må være praktiserende fysioterapeut med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi og med realkompetanse i veiledning. Veileder må tilfredsstille krav til praksis lik det som stilles for å bli spesialist. Det vises til gjeldende bestemmelser om spesialistkrav fra Norsk Fysioterapeutforbund. Veiledningsgruppene etableres i slutten av første semester og løper gjennom resten av studietiden. I gruppene arbeides det med refleksjon over erfaringer fra studentenes kliniske praksis og med å integrere teori- og praksiskunnskaper. Veiledningen er særlig fokusert på den fagspesifikke tilnærmingen NPMF. Veiledningen vil vanligvis foregå i tiden mellom fellessamlingene. For noen grupper kan det være aktuelt å ha veiledning i forbindelse med samlinger på høgskolen. Veiledningen deles inn i to perioder, der første periode gjennomføres i første og annet semester, den andre perioden gjennomføres i tredje semester. Begge veiledningsperiodene vurderes til bestått/ikke bestått. Det er en forutsetning at veiledningsperioden er bestått for at studenten kan fremstille seg til eksamen i emne 2 og 3. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 4-5. 5
Obligatorisk studiedeltakelse I praktisk ferdighetstrening og veiledningsgrupper kreves 90 % studiedeltakelse for å kvalitetssikre fagutøvelsen. I timeplanfestet gruppearbeid kreves 80 % studiedeltakelse. Det vises til felles bestemmelser ved Fakultet for helsefag. Kravene til obligatorisk studiedeltakelse må være oppfylt før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se bestemmelser under hvert emne. Dersom krav til deltakelse ikke oppfylles, må studieledelsen vurdere om, og eventuelt hvordan, kravet kan kompenseres. Progresjon i studiet I tillegg til vilkårene for fremstilling til eksamen gjelder følgende: Studentene må ha tilfredsstilt kravet til stedeværelse samt bestått eksamen i hvert emne før de kan delta i praksisundervisning, ferdighetstrening og veiledningsgrupper i det påfølgende emnet. For å kunne fortsette til emne 3 må også den forutgående veiledningsperioden være godkjent. Emne 1 - Psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og psykiske lidelser, 20 sp Psychomotor physiotherapy, mental health and mental suffering, 20 ECTS 1. semester Emnebeskrivelse Emnet har fire ukesamlinger. Emnet omfatter integrering av praktiske ferdigheter, teoretisk og empirisk kunnskap innen fagområdet psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og lidelse. Emnet omfatter også veiledet praksis og gruppeveiledning i NPMF. Læringsutbytte Kunnskap Studenten - har innsikt i ulike psykologiske, sosiale og biologiske perspektiver på psykisk helse og lidelse - kan redegjøre for ulike menneskesyn, kroppssyn og sykdomsforståelse, og for hvordan en persons livserfaringer kan gi kroppslige uttrykk - har kunnskap om fysioterapeuters faglige og profesjonelle bidrag i psykisk helsearbeid har grunnleggende kunnskap om klassifikasjons- og diagnosesystemer som brukes i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid har omfattende kunnskap om helhetlige psykomotoriske kroppsundersøkelser og hvordan de er teoretisk og empirisk begrunnet 6
Ferdighet Studenten - kan utføre helhetlige psykomotoriske kroppsundersøkelser kan analysere og reflektere faglig, etisk og profesjonelt sammen med pasienten over aktuelle funn i undersøkelsen kan vurdere funn fra undersøkelse i tråd med internasjonale klassifikasjonssystemer - kan gjennomføre relevante behandlingstiltak basert på funksjonsvurdering av pasienten Generell kompetanse Studenten kan vurdere og anvende relevante forskningsartikler innen fagfeltet psykisk helse og psykomotorisk fysioterapi kan analysere, drøfte og formidle relevante faglige problemstillinger og presentere teori og empiri innenfor fagområdet Eksamen i psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og psykisk lidelse, 20 sp Psychomotor physiotherapy, mental health and mental suffering, 20 ECTS For å fremstille seg til eksamen må studenten ha: Tilfredsstilt kravet til obligatorisk studiedeltakelse Gjennomført gruppearbeid med fremlegg Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet Vurdering: Avsluttende vurdering i emnet skjer på grunnlag av: Individuell skriftlig semesteroppgave på inntil 5000 ord. Oppgaven skal integrere studentens praksiserfaring og teoretiske kunnskap om psykomotorisk undersøkelse og funksjonsvurdering sett i lys av ulike perspektiver på psykisk helse og psykisk lidelse. Karakterutrykk: Bestått / ikke bestått. Besvarelsen vurderes av intern og ekstern sensor. Pensum emne 1 Antonovsky, A. (1996) The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion Internation. Vol 11, no 1 11-18. Oxford University Press 7 sider Atkinson, H.L. & Nixon-Cave K. (2011) A Tool for Clinical Reasoning and Reflection Using International Classification of Functioning, disability and Health (ICF) Framework and Patient Management Model. Physical Therapy. Vol 91, Number 3 March 2011, 416-424. 10 sider 7
Bunkan, B. H, Bülow Hansen, Aa., Houge, N. et al. (1982, opptrykk 2005) Psykomotorisk behandling. Oslo: Pensumtjenesten. 107 sider. Bunkan, B. H. (2003) Den omfattende kroppsundersøkelse. Manual. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1. 156 sider. Bunkan, B.H. (2001) Psykomotorisk fysioterapi. Prinsipper og retningslinjer. Tidsskrift for Norsk Lægeforening. 24, 121, 2845-8 3 sider Bunkan BH, Opjordsmoen S, Moen O, Ljunggren AK, Friis S. What are the basic dimensions of respiration? A psychometric evaluation of the Comprehensive Body Examination. II. Nord Psychiatry 1999;53:361-69. 8 sider Bunkan BH, Ljunggren AL, Opjordsmoen S, Moen O, Friis S. What are the basic dimensions of movement? A psychometric evaluation of the Comprehensive Body Examination. III. Nord Psychiatry 2001;53:33-40. 7 sider. Bunkan BH, Moen O, Opjordsmoen S, Ljunggren AL, Friis S. Interrater reliability of the Comprehensive Body Examination. Physiother Theory Practice 2002;18:121-29. 8 sider. Bøe, T.D. og Thomassen, A. (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kapittel 1-5, 9. Oslo: Universitetsforlaget. 153 sider. Dalgard, O. S. (2006). Sosiale risikofaktorer, psykisk helse og forebyggende arbeid. Rapport 2006:2. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 25 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2003) The first encounter with Norwegian Psychomotor Physiotherapy: Patients experiences, a basis for knowledge. Scandinavian Journal of Public Health 32 (6), 403-410. 7sider. Fadnes, K., Brodal, P., og Leira, K. (2010). Læringsnøkkelen. Kap 1, 2, 4. Oslo: Universitetsforlaget. 37 sider Gallagher, S. (2001). Dimensions of Embodiment: Body Image and Body schema in Medical Contexts. I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 30 sider Gyllensten, A.L., Ekdahl, C., Hansson, L. (1999) Validity of the Body Awareness Scale-Health (BAS-H). Scand J Caring Sci 1999; 13:217-226. 9 sider Heggen, K. (2007) Sykdom mellom prerefleksiv erfaring og diagnose. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.). Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider Johannisson, K. (2007) Sykdommens hjemløshet og diagnosens makt. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.). Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 9 sider 8
Karterud, S., Wilberg, T. og Urnes, Ø. (2010) Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1, 4, 14, 15, 17, 18, 19 til 211. 61 sider Kvale A. Ellertsen B. Skouen JS. Relationships between physical findings (GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Nord Psychiatry 2001;55:177-84. 7 sider Meurle-Hallberg, K. & Armelius, K. (2006) Association between physical and psychological problems in a group of patients with stress-related behavior and somatoform disorders. Physiotherapy Theory and Practice, 22(1):17-31. 14 sider Meurle-Hallberg, K, Armelius, B-Å. & von Koch, L. (2004) Body Patterns in Patients with Pshchosomatic, Musculoskeletal and Schizophrenic Disorders: Psychometric Properties and Clinical Relevance of Resource Oriented Body Examination. Advances in Physiotherapy 2004;6:130-142. 12 sider Meurle-Hallberg, K. Relationships between bodily characteristics and mental attitudes: Bodily examined and self assessed ratings of ill health. Umeå Psychology Supplement Reports. Supplement No 9, 2005. PDF fil Umeå University, Department of Psychology, Umeå, Sweden. 24 sider Mykletun, A., Knudsen, A.K. og Mathiesen, K.S. (2009). Psykiske lidelser blant voksne i Norge. Et folkehelseperspektiv. Del 1. Side 10-57. Oslo: Folkehelseinstituttet. http://www.fhi.no/dokumenter/68675aa178.pdf. 47 sider Råheim, M. (2003) Kroppsfenomenologi innsikt relevant for klinisk praksis. Fysioterapeuten nr. 1: 14-18. 5 sider. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. og Stänicke, E. (2010) Psykiatriboken: Sinn-kropp-samfunn. Kap 1 7, kap 17-20. Oslo: Gyldendal Akademisk. 184 sider Sletvold, J. (2005) I begynnelsen var kroppen Kroppen i psykoterapi. Teoretisk grunnlag og terapeutiske implikasjoner. Tidsskrift for Norsk Psykologforening; 42.497-504. 7 sider. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4. 53 sider. Thornquist, E. (2005) Kroppen som kilde til innsikt og utgangspunkt for utvikling. En kasuistikk fra psykomotorisk fysioterapi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol. 2. Nr. 1, 2005. 14 sider. Thornquist, E. (2006) Psykomotorisk fysioterapi, tenkning og tilnærming Del I. Utposten, Nr 5, 2006. 5 sider Thornquist, E. (2006) Psykomotorisk fysioterapi, tenkning og tilnærming Del II. Utposten, Nr 6, 2006. 5 sider Thornquist, E. (2009) Livet sætter kropslige spor. En kasuistik fra psykomotorisk fysioterapi. 9
Fag og forskning, Juni 2009. 7 sider. Øvreberg, G. & Andersen, T. (2003) Aadel Bülow Hansens fysioterapi. Skarnes: Compendius. s 7-49, 65-99. 76 sider Totalt 1167 sider Emne 2 Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid 20 sp Psychomotor physiotherapy and mental health care: The importance of relationships 20 ECTS 2. semester Emnebeskrivelse Emnet har tre ukesamlinger. Emnet inneholder teorier om relasjoner og relasjonens betydning i psykisk helsearbeid. Emnet omfatter trening i kliniske og relasjonelle ferdigheter, der kroppslige og verbale tilnærmingsmåter skal utfylle hverandre. Emnet omfatter også veiledet praksis, gruppeveiledning i NPMF og hospiteringsstudier i psykiatri. Læringsutbytte Kunnskap Studenten - kan reflektere over kommunikasjons- og interaksjonsprosesser, og har inngående kunnskap om relasjonens og kontekstens betydninger i terapeutiske sammenhenger - kan gjøre rede for og begrunne kommunikasjonens betydning ved behandling av mennesker med ulik kulturell bakgrunn - kan gjøre rede for og begrunne psykomotorisk fysioterapi i en tverrfaglig kontekst innen psykisk helsearbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten Ferdighet Studenten kan utføre kunnskapsbasert psykomotorisk fysioterapi i samspill med pasienten kan etablere og vedlikeholde en terapeutisk allianse med pasienten ved å ha en målrettet, profesjonell og empatisk holdning kan observere og analysere behandlingsprosesser der terapeuten kan tilpasse egne handlinger i det terapeutiske samspillet Generell kompetanse Studenten kan i dialog med pasienten kartlegge og skape felles forståelse for hvilken betydning livssituasjon og relasjoner til andre kan ha for helse og sykdom - kan bidra konstruktivt i veiledningsgrupper der et sentralt tema er å forstå det terapeutiske samspillet i psykomotorisk fysioterapi 10
Eksamen i Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid, 20 sp Examination in: Psychomotor physiotherapy and mental health care: The importance of relationships 20 ECTS For å fremstille seg til eksamen skal: eksamen i emne 1 være bestått kravet til obligatorisk studiedeltakelse i emne 2 være tilfredsstilt veiledningsperiode 1 i NPMF være bestått hospitering i psykiatri være gjennomført arbeidskrav for emnet være gjennomført Arbeidskrav i emnet: To skriftlige oppgaver, hver på 2-3000 ord. Oppgavene skal analysere teoretisk terapeutiske samhandlinger ut fra praksis i psykomotorisk fysioterapi og psykiatri. Oppgavene må være levert innen gjeldende frister for å kunne gå opp til eksamen. Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet Tidspunkt: Slutten av 2. semester Vurdering: Avsluttende vurdering i emnet skjer på grunnlag av: Muntlig individuell eksamen. Den muntlige eksamen tar utgangspunkt i de innleverte oppgavene og pensum for emnet. Karakterskala: A E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsen vurderes av intern og ekstern sensor. Pensum emne 2 Andersen, T. (1992 Mellommenneskelige forhold, språk og forforståelse. Fokus på familien Volum 20, s. 33-43. Oslo. 9 sider Bøe, T.D. og Thomassen, A. (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6,7 8. 60 sider Benum, K. (2006) Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærhet. I: I Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 15 sider. Dalgard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere I Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I N. Ahlberg (Red.), Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. (ss. 25-32). Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. 8 sider. 11
Dragesund, T. & Råheim, M. (2008) Norwegian psychomotor physiotherapy and patients with chronic pain: Patients perspective on body awareness. Physiotherapy Theory and Practice, 24(4):243-254, 2008. 11 sider Engelsrud, G. (2005) The lived body as experience and perspective: methodological challenges. Qualitative Research. SAGE Publications, vol 5 (3): 267-284. 17 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2006) Massage as interaction and a source of information. Advances in Physiotherapy 8: 137-44 2. 8 sider Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi i psykisk helsearbeid. s. 11-35 og 86-213. Bergen: Fagbokforlaget. 150 sider Gyllensten AL, Gard G, Salford E, Ekdahl C. Interaction between patient and physiotherapist. Phys Res Inter 1990;4:89-109. 19 sider. Karterud, S., Wilberg, T. og Urnes, Ø. (2010) Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 37, 38, 43, 44, 49, 52, 53. 29 sider Killingmo, B. (1999) Den åpnende samtalen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 119, 56-59. 4 sider. Løvlie Schibbye, A. L. (2009) Relasjoner. Kap. 2,3,4 og 7. Oslo: Universitetsforlaget. 127 sider. Malterud K. & Taksdal A (2001) Et felles refleksjonsrom med pasientens symptomer som gyldig kunnskapskilde. Tidsskrift for den norske Lægeforening, 3605-9. 4 sider. Nerdrum, P. (2007) Empatiske utfordringer i terapeut-pasient-relasjonen. I: Hem, P., Vaglum, L, Fyrand, L. og Nerdrum, P. (red). Pasienten og sykdommen. Oslo: Gyldendal akademisk. 8 sider. Opjordsmoen, S., Vaglum, P. og Thorsen, G.B. (red). (2006). Oss i mellom. Om relasjonenes betydning for mental helse. Stavanger: Hertevig forlag. Kap. 1,2,3,4,9,11,14,15. 105 sider. Lippe, A van der og Rønnestad, M.H. (red) (2011) Det kliniske intervju Bind II. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 2, 3 4, 12, 13. 102 sider. Martinsen, E.W. (2008). Physical activity in the prevention and treatment of anxiety and depression. Nord J Psychiatry 62 suppl 47:25-9. Review. 5 sider Rudebeck, C.E. (2001) Grasping the Existential Anatomy: the Role of Bodily Empathy in Clinical Communication. I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 18 sider Rugseth, G. og Engelsrud, G. (2007) Overvåking av vekt. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider Seikulla, J. (2008) Åpne samtaler. Oslo: Tano Aschehoug. Kap 2,3,4,5, 8.9. 92 sider 12
Skårderud, F. & Sommerfeldt, M. (2008) Mentalisering et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskrift for den norske Lægeforening; 128: 1066-9. 3 sider. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. og Stänicke, E. (2010) Psykiatriboken: Sinn-kropp-samfunn. Kap 11 til s 168, Side 195-198. Kap 23. Oslo: Gyldendal Akademisk 31 sider Skatteboe UB (2000) Basal kroppskjennskap og bevegelsesharmoni. Videreutvikling av undersøkelsesmetoden Body Awareness rating Scale, BARS bevegelsesharmoni. HiO- rapport nr 12. 150 sider. Skjærven, L, Kristoffersen, K. og Gard, G. (2008 ) An eye for movement quality: A phenomenological study of movement quality reflecting a group of physiotherapists understanding of the phenomenon. Physiotherapy Theory and Practice, 24(1):13-27, 2008 14 sider Thornquist, E. (1994) Anerkjennelse og avhengighet. Når pasienter og helsepersonell møtes. Tidsskr Nor Lægeforening nr. 11, 1994;114:1293-7. 4 sider Thörnborg, U. & Mattson, M. (2009) Rating body awareness in persons suffering from eating disorders A cross-sectional study. Advances in Physiotherapy, 2009, 1-11, ifirst article. 10 sider Øien, A.M., Råheim, M., Iversen, S. & Steiheug, S. (2009) Self-perception as embodied knowledge changing processes for patients with chronic pain. Advances in Physiotherapy. 2009;11:121-129. 8 sider Totalt 1112 sider 13
Emne 3 - Psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer 20 sp Psychomotor physiotherapy, understanding and treatment of trauma 20 ECTS Emnebeskrivelse Emnet har tre ukesamlinger. I dette emnet skal studentene utdype og videreutvikle sin kliniske kompetanse og sitt handlingsrepertoar i psykomotorisk fysioterapi. Emnet gir grunnlag for å forstå menneskers reaksjonsmønstre ved kriser, og for å vurdere om og hvordan en kan gi individuelt tilpasset psykomotorisk fysioterapi til mennesker som har opplevd eller har store livsbelastninger. Emnet omfatter også veiledet praksis, gruppeveiledning i NPMF og ledelse av opplevelsesorienterte bevegelsesgrupper. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om belastningslidelser, psykiske lidelser og sammensatte tilstander har oppdatert empirisk kunnskap om hvordan mennesker kan reagere i traumatiske situasjoner og om hvordan traumer kan gi sykdomsfremkallende stressutfall - kan vurdere og gi en samlet begrunnet vurdering av funn ut fra helhetlig psykomotorisk undersøkelse av personer med ulik grad av livsbelastning kan gjøre rede for teorier om gruppedynamikk og gruppeprosesser, og ha innsikt i gruppens betydning for mennesker i traumatiske livssituasjoner har oversikt over velferdsordninger og trygdefaglige emner som gir grunnlag for å kunne ivareta primærkontaktfunksjon for pasienter Ferdighet Studenten har inngående ferdigheter i å utføre kunnskapsbasert psykomotorisk fysioterapi der erfarings- og opplevelsesorienterte samtaler inngår kan empirisk begrunne og anvende differensialdiagnostisk kunnskap i psykomotorisk fysioterapi og derigjennom tilpasse den psykomotoriske behandling til den enkelte pasients ressurser og grad av belastning - kan tilpasse, tilrettelegge og instruere fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - kan ha selvstendig ledelsesansvar for bevegelsesgrupper der deltakernes refleksjon over egne kroppslige og følelsesmessige erfaringer vektlegges kan reflektere over erfaringer med gruppedynamikk og gruppeprosesser - kan redegjøre for selvstendige vurderinger som en del av flerfaglig utredning av pasienter Generell kompetanse Studenten - kan analysere og vurdere relevante problemstillinger relaterte til kroppsfunn, krisereaksjoner, livshistorie og aktuell livssituasjon hos den enkelte pasient kan anvende etisk refleksjon i praksisfeltet 14
Klinisk eksamen i psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer 20 sp Clinical Examination: Psychomotor physiotherapy, understanding and treatment of trauma. 20 ECTS For å fremstille seg til klinisk eksamen i individuell behandling skal: eksamen i emne 1 og 2 være bestått kravet til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt veiledningsperiode 2 i NPMF være bestått skriftlig fagnotat med teoretisk analyse av gruppedynamikk og gruppeprosess være innlevert sammen med evaluering av oppgaven fra medstudent. Eksamensinnhold: Læringsutbytter for emne 3. Tidspunkt: Slutten av studiet Vurdering: Avsluttende vurdering i emnet skjer på grunnlag av: Individuell klinisk eksamen over to dager: Dag 1: Undersøkelse av pasient, skriving av journal Dag 2: Gjennomføre prøvebehandling tilpasset den aktuelle pasienten. Karakterskala: A- E for bestått, og F for ikke bestått Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Pensum Emne 3 Axelsen, E. Dalsgaard og Wessel, E. Den traumatiserte hukommelse. I: I Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 11 sider Anstorp, T. (2006) Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige dissosiative lidelser? I: Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 14 sider. Benum, K. (2006) Når tilknytningen blir traumatisert. I: I Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 20 sider Bülow Hansen, Aa (1967) Problemer ved behandling av muskelspenninger. Særtrykk av Den Norske Tannlegeforenings Tidende VOL. 77, NO.1. s.6-13. 7 sider. Conradi, S. Kan leger og psykologer samarbeide om å forene kropp og sjel? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 5, 2008, 534-535 2 sider Dehli, L. Kognitiv terapi ved depersonalisering og derealisasjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, 828-836 8 sider 15
Ekerholt, K. & Bergland, A. (2008) Breathing: A sign of Life and a unique Area for Reflection and Action. Physical Therapy Vol 88 no 7: 832-840. 8 sider. Ekerholt, K. (2011) Awareness of breathing as a way to enhance the sense of coherence: Patients experiences in psychomotor physiotherapy. Body, Movement and Dance in Psychotherapy, 1-13 ifirst 8 sider Engelsrud, G. (1998) Fysioterapiens kropp hvordan styrke kroppens kunnskap. Danske Fysioterapeuter nr 5: 4-17. 13 sider. Engelsrud, G. (2005) Bevegelse som utforskning og utfoldelse. Fysioterapeuten nr 7: 15-19. 5 sider. Engelsrud, G. (2007) Trening på godt og vondt. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider Frost, T. (1982) Smertens filosofi. Fysioterapeuten. Volum 49. November 1982. 5 sider Gyllensten, A.L., Öberg, H, Träskman-Bendz, L., Ekdahl, C. (1997) Psychomotor functioning in suicide attempters. Nord J Psychiatry 51/3: 193-200. 7sider Helsedirektoratet (2009) Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. http://helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00134/nasjonale_retningsl_134229a.pdf 88 sider. Jakobsen, M., Benum, K. og Anstorp, T. (2006) Dissosiasjon noen diagnostiske overveielser. I Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 13 sider Jakobsen. M. (2006) Kroppen husker. I: I Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 16 sider Karterud, S., Wilberg, T. og Urnes, Ø. (2010) Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 5 22 sider. Kirkengen, A og Ulvestad, E. Overlast og kompleks sykdom - et integrert perspektiv Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:3228-31 5 sider Kirkengen, A. L. (2009) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. S 11-184 Kjølstad, H. (2004) Gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1-6. 173 sider. 200 sider. Lund, E.C. Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. I: Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 14 sider 16
Mazis, Glen, A (2001) Emotion and Embodiment within the Medical World. I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 18 sider Møller, T. og Hegna E.A (2001): Behandling i angstgrupper nytt og utbytte, Tidsskr Nor Lægeforen. 2001;121:2370-2 4 sider Nijenhuis, E, R.S., van der Hart, O og Steele, K. (2006) Traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. I. I Anstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 15 sider Nordanger, D., Mjaaland, T. & Lie, G. T. PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 43, nummer 12, 2006, side 1292-1299. 7 sider Schriver, N. og Engelsrud, G. (2007) Å være redd for å bevege seg en privat erfaring i en helsefaglig praksis? I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) (2007). Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 16 sider Skårderud, F., Haugsgjerd, S. og Stänicke, E. (2010) Psykiatriboken: Sinn-kropp-samfunn. Kap 13, 14, 16, 21, 22, 24,26. Oslo: Gyldendal Akademisk. 112 sider Steihaug, S., Ahlsen, B. og Malterud, K. (2002) "I am allowed to be myself": women with chronic muscular pain being recognized. Scandinavian Journal of Public Health, Volume 30, Issue 4 November, pp 281-287. 7 sider Steihaug, S. (2005) Can chronic muscular pain be understood? Scandinavian Journal of Public Health, 2005; 33(Suppl 66): 36-40. 4 sider Toombs, S. K. (2001) Reflection on Bodily change; The Lived Expereince of Disability I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 18 sider Svenaeus, F. (2001) The Phenomenology of Health and Illness I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 22 sider Walton, J.A. (2001) The lived Experience of Mental Illness I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 13 sider Weele, J. van der (2006) Styrk den indre veggen. Arbeid med stabilisering og kontroll av gjenopplevelser. :I Arnstorp, T., Benum, K. og Jakobsen, M. (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 15 sider. Totalt 1096 sider. Evaluering av studiet Evaluering skal bidra til å sikre at studiet har høy kvalitet, at studentene har et godt studieog læringsmiljø og at de gjennomfører studiet med gode resultater innenfor normert tid. 17
Studenter og eksterne sensorer blir trukket inn i evaluering av studiet som helhet og i emnene i overensstemmelse med Kvalitetssikringssystemet for Fakultet for helsefag. Kjernen i systemet er løpende dialog mellom studenter og lærere, slik at svakheter eventuelt kan rettes opp underveis. Emne 1og 2 evalueres avslutningsvis av studenter, lærere og sensorer. Etter emne 3 foretas en større, helhetlig evaluering. Deretter legges det opp til omfattende evaluering hvert femte år. 18