Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014
Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi 2011-2014». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1
Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2
Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Beskrivelse av velferdsteknologi - en ny ressurs I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. I denne planen legges til grunn en forståelse som er mer avgrenset mot de konkrete satsingene som skjer i den kommunale omsorgstjenesten, ved at det først og fremst vil være snakk om digital velferdsteknologi. 3
Ulike typer velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen. Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen 2025. Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. 4
Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDA`er (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Personopplysningsvern og velferdsteknologi Helse- og omsorgssektoren håndterer store mengder helseopplysninger, som er blant de mest sensitive personopplysningene som finnes. Det er dermed et stort behov for et godt rettslig rammeverk for håndteringen av slike opplysninger. Omfattende elektronisk innsamling av helseopplysninger og andre personopplysninger kan øke risikoen for spredning og misbruk, og skadepotensialet kan være stort. Det er viktig at befolkningen har tillit til at helse- og omsorgssektoren behandler personopplysninger på en slik måte at personopplysningsvernet er ivaretatt. Når helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk velferdsteknologi må de ha et rettsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger og andre personopplysninger. Hovedregelen og utgangspunktet i helseregisterloven og personopplysningsloven er at slik behandling skal basere seg på samtykke fra den enkelte. I tillegg må all behandling av personopplysninger være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5
Ny endring i lov og regelverk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester, vil kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis. Særlig gjelder dette en økende andel personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, dvs. lovhjemmel. Dagens regelverk har vært fragmentert og til dels uklart og mangelfullt, når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten til myndige pasienter eller brukere som mangler samtykkekompetanse. En stor andel av kommunene oppfatter også helselovgivningen som et hinder for å ta i bruk velferdsteknologi. For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for ny teknologi som kan gi den enkelte større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet, har departementet hatt på høring forslag til lovendringer, som gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringssystemer som ledd i helse- og omsorgstjenester til myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Prop. 90 L (2012 2013) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) ble behandlet i Stortinget og trådte i kraft fra 1.9. 2013, jf 4-6 a; Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Standardisering på velferdsteknologiområdet Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til at standarder legger til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Helsedirektoratet har ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Standardene skal blant annet bidra til at personopplysninger ivaretas i tråd med lovkravene til personopplysningsvern. Helsedepartementet har etablert et eget nasjonalt program som skal bidra til utvikling av standarder. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29-20122013/8/3.html?id=723391 Kunnskap, kompetanseutvikling - og deling En strategi for kunnskapsutvikling må nødvendigvis utgå fra behovene for kunnskap. I denne sammenhengen knyttes kunnskap om hvordan ulike typer av teknologi kan øke brukerens selvhjelpskapasitet, øke effektiviteten i tjenesteproduksjon, forholdet mellom teknologiens potensialer og omfang av faktisk implementering og bruk både i den enkeltes egen bolig og i praktisk tjenesteyting. Kunnskapsutvikling handler også om hemmende og fremmende faktorer for en brukerog behovsdreven utvikling og implementering av ny teknologi, etterspørsel og markedsforhold for 6
velferdsteknologiske produkter, herunder kommuners utøvelse av sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. I nær fremtid kan vi forvente økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne bestillerkompetansen utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden. På denne måten kan det gis tydeligere signaler til næringslivsaktører og andre leverandørinteresser, om hva omsorgsektoren etterspør for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte i framtida. For å styrke Trondheimsområdets evne til å utøve sin funksjon som en synlig, kompetent og krevende bestiller bør det iverksettes en systematisk opplæring av nøkkelpersoner som kan utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Trondheimsområdet bør også utvikle felles opplæringsprogram for ansatte for å få kunnskap om nye teknologier og bruken av disse. Samarbeid med næringsliv Utvikling og innføring av velferdsteknologi i Trondheimsområdet vil kreve gode og tette samarbeidsrelasjoner med næringslivet. Næringslivet må delta aktivt i utformingen av løsninger på bakgrunn av kommunenes behov. For at anskaffelser skal bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene må kommunene kartlegge langsiktige utviklingstrender i brukernes behov og ha innsikt i den teknologiske utviklingen som muliggjør nye løsninger. Derfor må omsorgstjenesten og innkjøpsmiljøer i den enkelte kommune samarbeide tett ut fra felles målsettinger og kartlagte brukerbehov, slik at bestillingen til næringslivet dekker de behovene brukerne har. Kommunene i Trondheimsområdet kan bidra til næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde. Velferdsteknologi kan bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape nye muligheter både for små og store bedrifter. I St. melding 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg vises det til en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien tar særlig fatt i tverrgående utfordringer i hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av sine utlysninger. Meldingen sier videre at der det er rasjonelt og riktig vil det legges til rette for at anskaffelser blir et strategisk virkemiddel i offentlige virksomheters utviklingsarbeid. Offentlige virksomheter skal ha god dialog med markedet om sine utviklingsbehov, og ha redskaper og kompetanse for å planlegge og gjennomføre innovasjonsfremmende anskaffelser. 7
Program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Det er etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende og sikrer utbredelse i alle kommuner. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat Helsedirektoratet har fått hovedansvaret for å gjennomføre teknologiprogrammet som en del av Omsorgsplan 2020. Det forutsettes at Helsedirektoratet i gjennomføringen av programmet samarbeider med InnoMed og det kompetansesenteret som skal etableres som en del av den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien. Programmet vil bestå av følgende innsatsområder, jf St. meld. 29 (2012 2013): Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tjenesteinnovasjon Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. En måte å beskrive innovasjonsbegrepet på, kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008, Digmann m.fl. 2012): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke 8
bare om teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon). I Sintef rapport A25308, 2013 Trygg Heim vises det til at teknologi ikke kan frikobles fra kunnskap, organisering og mennesker (Müller m.fl., 1984). Derfor er det essensielt at kartleggingsarbeid, utvikling og innovasjon utføres innenfor et rammeverk eller modell som innbefatter disse dimensjonene (Sintef, 2013 -Trygg Heim). Veikart for velferdsteknologi Kommunens Sentralforbund (KS) etablerte et FoU-prosjekt for å få kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i kommunene, hvordan prosjekter bør drives fram for å være vellykket, og få kunnskap om hva som kan bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF og NOVA i et samarbeid. Prosjektet leverte en rapport og et nettbasert veikart for innovasjon av velferdsteknologi i juni 2013. Rapport og veikart er tilgjengelig på www.ks.no/velferdsteknologi. Veilederen er utformet som et veikart og gir informasjon om hvordan velferdsteknologi prosjekter kan drives frem i praksis. Hensikten er å sikre at kommunene utvikler nye teknologiske tjenester og produkter som fungerer for både brukere og støtteapparat. Helsedirektoratet ønsker gjennom sin satsning og i samarbeid med KS å fylle på veikartet med rutiner og prosesser som vil lette arbeidet for kommunene videre. Veikart for utrulling av velferdsteknologi 9
Hva er kommunenes utfordringer i helse og omsorg? Befolkningsstatistikk(KOSTRA,2013) Trondheim kommune 2012 2020 2030 2040 1601 Trondheim 0-24 år 57367 62034 67626 71021 25-34 år 28782 34818 33978 34230 35-44 år 25537 25342 29705 28825 45-69 år 49373 54232 57063 60892 70-79 år 8799 13561 16049 18675 80 år eller eldre 6490 6514 10561 14027 Totalt 176348 196501 214982 227670 I følge befolkningsprognosen som er utarbeidet i april 2013, vil Trondheim kommune ha om lag 40 000 flere innbyggere i 2030 enn ved inngangen til 2013. En så sterk vekst gir konsekvenser for alle funksjoner i en kommune og et bysamfunn, men for kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste aldersgruppene som gir konsekvenser for omfanget av tilbudet som skal gis. Utviklingen i disse aldersgruppene er vist i figur 1: Tabellen viser at det er aldersgruppen 80-89 år som har desidert sterkest gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2019-2030. Antallet i denne gruppen øker med 3 840 personer, en økning på 75 prosent. Økningen fortsetter også frem til 2040. I følge prognosen forventes den årlige gjennomsnittlige veksten for befolkningen totalt å bli noe lavere i gjennomsnitt per år i perioden 2019-2030 enn i de kommende fire år. 10
Klæbu kommune 2012 2020 2030 2040 1662 Klæbu 0-24 år 2188 2392 2588 2722 25-34 år 738 862 953 955 35-44 år 967 960 1095 1136 45-69 år 1664 1978 2264 2416 70-79 år 246 462 508 754 80 år eller eldre 127 166 345 451 Totalt 5930 6820 7753 8434 Tabellen viser en kraftig vekst av antall 80+ fra 2020 til 2030 og en ytterligere vekst frem mot 2040. Det vil samtidig bli en stor økning i aldersgruppen 70-79 år frem mot 2020. Malvik kommune 2012 2020 2030 2040 1663 Malvik 0-24 år 4507 4510 4695 4823 25-34 år 1346 1683 1722 1668 35-44 år 2133 1840 2071 2045 45-69 år 3836 4504 4652 4657 70-79 år 608 998 1280 1644 80 år eller eldre 355 421 769 1094 Totalt 12785 13956 15189 15931 Tabellen viser en kraftig vekst for aldersgruppen 70-79 år frem mot 2020 og en moderat vekst av 80+. Antall 80+ øker kraftig fra 2020 til 2030 og mot 2040. 11
Melhus kommune 2012 2020 2030 2040 1653 Melhus 0-24 år 5253 5696 6292 6632 25-34 år 1816 2380 2356 2397 35-44 år 2328 2391 2926 2860 45-69 år 4528 5050 5528 6147 70-79 år 886 1328 1505 1798 80 år eller eldre 581 643 1029 1308 Totalt 15392 17488 19636 21142 Tabellen viser også her en kraftig økning av antall 70-79 år frem mot 2020 og en moderat økning av 80 åringer. Fra 2020 til 2030 og videre til 2040 blir det en kraftig økning av antall 80+. Midtre Gauldal kommune 2012 2020 2030 2040 1648 Midtre Gauldal 0-24 år 1933 2046 2374 2573 25-34 år 687 1024 858 858 35-44 år 839 913 1276 1109 45-69 år 1903 2024 2217 2529 70-79 år 430 586 594 752 80 år eller eldre 361 337 464 535 Totalt 6153 6930 7783 8356 Tabellen viser moderat vekst av antall 70-79 år frem mot 2020 og en svak nedgang i antall 80+. Fra 2020 til 2030 blir det økning i antall 80+ og en ytterligere økning frem mot 2040. 12
Utfordringer: Mange eldre har ingen kunnskap om bruk av data nasjonale tall viser til at så mange som 400.000 eldre ikke behersker internett. Det er derfor en stor utfordring for kommunene å iverksette opplæringsprogram i bruken av IKT. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom tjenesteinnovasjon hjelpemidler og informasjon/opplæring i bruk av IKT. Jo større innsats fra kommunene på informasjonsområdet så tidlig som mulig vil være med på å påvirke behov og innsats høyere opp i pyramiden. Det er også viktig at teknologi som tas i bruk på eget initiativ kan følge bruker/person videre opp i pyramiden når større hjelpebehov melder seg. I dag kan man risikere å måtte skifte døralarm 3 ganger pga av manglende standarder og muligheter for integrasjon og kommunikasjon mellom teknologiene som benyttes. 13
Referanser Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Utgitt 06/2012, IS-1990, Helsedirektoratet. SINTEF rapport; Trygg Heim Rapport, Teknologi og tjenester som effektiviserer og forbedrer omsorgstjenester i hjemmet. Rapp.nr. A25308. Helse- og omsorgsdepartementet (2013), Morgendagens omsorg, Melding til Stortinget 29 NOU (2011) 2011:11 Innovasjon i omsorg, Helse- og omsorgsdepartementet, ISBN 978-82-583-1099-7. Trondheim kommune (2011a) Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år 2011 2020 Trondheim kommune (2011b) Velferdsteknologi i Trondheim kommune Handlingsplan Sluttrapport Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt (2012-2014) 14