Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 01.12.2015 Møtetid: 10:00 Møtested: Hadsel rådhus, Møterom 1 Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Hanne Elise Skare utvalgsleder Marianne Jakobsen utvalgssekretær Side1
Saksliste: Saksnr Innhold Orienteringssak: Presentasjon av helse- og omsorgssektoren PS 1/2015 Godkjenning av innkalling PS 2/2015 Godkjenning av sakskart PS 3/2015 Tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten PS 4/2015 Styringsdokument 2016-2019 - Budsjett 2016 Side2
PS1/2015Godkjenningavinnkalling PS2/2015Godkjenningavsakskart Side3
Tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet 06.11.2015 138/2015 Komite for helse 01.12.2015 3/2015 Kommunestyret Saksbehandler: Torill Brastad Saksmappe: 2015/1843 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet - 06.11.2015 Repr Britt Solvik, Ap, la fram følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap og Sp: Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for helse/omsorg. Komitè for helse/omsorg innstiller til kommunestyret. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig oversendelsesforslaget. Vedtak i Formannskapet - 06.11.2015 Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for helse/omsorg. Komitè for helse/omsorg innstiller til kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til komite for helse å vedta: Komite for helse innstiller til kommunestyret å vedta: Kommunestyret tar fremlagte tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten til orientering. Side4
Sakens bakgrunn Hadsel kommune har deltatt i KS Effektiviseringsnettverk Helse og omsorg fra mai 2014 til september 2015. Nettverket har bidratt til økt kunnskap om objektive kriterier for helse og omsorgstjenestene, et analyseverktøy for bedre strategisk planlegging. Målet er å optimalisere ressursbruken i riktig retning og innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige og gode tjenester for våre innbyggere. KS har gitt veiledning i prosessen med utarbeiding av denne tjenesteanalysen Fakta i saken Rådmannen viser til vedlagte tjenesteanalyse og oppsummeringer som følger: Hovedutfordringen er å møte det økende antall eldre, samtidig som man holder fokus på forebyggingsarbeidet med de økonomiske rammene man har til rådighet i dag. Befolkningsprognoser viser at antall personer som er 80 år og eldre er relativt stabilt frem til 2020. Dernest ventes en markant økning i denne aldersgruppen. Tilsvarende økning vil finne sted for den eldste aldersgruppen (90 år og eldre) fra ca. 2030. Vi bør utnytte tidsvinduet frem til ca. 2025 med å planlegge tiltak for å møte det økende antall eldre. Samhandlingsreformen krever at kommunen har mer sykepleierressurser tilgjengelig og at personalet generelt har god kompetanse i observasjon og behandling. Pasienter som utskrives fra sykehus til sykehjem og hjemmetjeneste har ofte mer komplekse og sammensatte diagnoser og trenger mer avansert behandling enn tidligere. Hadsel har en større dekningsgrad av institusjonsplasser sammenlignet med både KOSTRA-gruppe 11 1 og landsgjennomsnittet. Vi mangler det nest øverste trinnet i omsorgstrappa heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dette har betydning for muligheten til å gi et differensiert tjenestetilbud. Når tjenestemottakere har behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan tilby sluses de nå automatisk inn i sykehjem fordi det ikke finnes et mellomtilbud. KOSTRA-tall viser at Hadsel kommune har høyere driftsutgifter pr. innbygger til pleieog omsorgstjenester og kommunehelsetjenesten enn landsgjennomsnittet. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, samt opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon. Samlokalisering av tjenester reduserer driftsutgiftene. Døgnbaserte tjenester bør i størst mulig grad tilbys i samlokaliserte omsorgsleiligheter. Tjenestene må dimensjoneres og tilpasses ressurser og morgendagens behov. For at omsorgstjenesten skal fungere optimalt må alle trinnene i omsorgstrappa være på plass. Vi må videre få økt fokus på og i større grad prioritere forebyggende tiltak og rehabilitering. Vurderinger For å oppnå målet om å optimalisere ressursbruken i riktig retning og innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige og gode tjenester, bør følgende tiltak prioriteres: Det viktigste tiltaket for å redusere driftsnivået er gjennomføring av strukturelle endringer. Tjenestene må i større grad samlokaliseres: o Strukturelle endringer - reduksjon av sykehjemsplasser: heldøgns bemannede boliger må på plass så snart som mulig. Vedtatt bygging av 28 døgnbemannede omsorgsboliger samlokaliseres med Stokmarknes sykehjem. En kan da delvis disponere ansatte på tvers av omsorgsboligene og sykehjemmet, tilpasse faglig kompetanse og oppfølging etter brukernes individuelle behov. Riarhaugen bosenter med 24 leiligheter oppgraderes til 1 KOSTRA gruppe 11: Dette er pr. definisjon «mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger, middels frie disponible inntekter». I denne gruppen er det 49 sammenlignbare kommuner med Hadsel. Side5
heldøgns bemannet omsorgsboliger fra høsten 2015. Dermed vil kommunen ha økt sitt tilbud om heldøgns bemannede omsorgsboliger med tilsammen 52 plasser. o Strukturelle endringer - på lengre sikt bør kommunen konsentrere sykehjemsdriften rundt ett sykehjem. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. o Strukturelle endringer realisering av kommunestyrets vedtak 26.2.2015, om etablering av inntil ytterliggere 14 boliger med heldøgns bemanning ved Riarhaugen bosenter, bør avventes inntil en får avklart etterspørsel og behov for flere boliger utover de vedtatte 52 heldøgns bemannede omsorgsboligene. o På sikt må behovet for flere omsorgsboliger utredes. Dette inkluderer også boliger for personer med utviklingshemming. Forebyggende tiltak tverrfaglig samarbeid: Fellesfaglig forum skal sikre en helhetlig strategisk videreutvikling av kommunens tjenester til barn og unge. Det er også etablert fire tverrfaglige ressursteam for barn og unge med felles fokus, mål og strategi for felles utfordringer. Forebyggende tiltak - iverksette seniorsjekk, hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud og velferdsteknologi. Disse tiltakene kan bidra til at bruker kan bo hjemme i eget hjem og at behov for tjenester på høyere omsorgsnivå utsettes. Forebyggende tiltak - fokus på sykefravær blant ansatte Rekruttere nødvendig og riktig sammensatt fagkompetanse for å imøtekomme samhandlingsreformens krav Optimalisering av tjenester (turnuser, velferdsteknologi) Økonomiske konsekvenser Målet er å optimalisere ressursbruken i riktig retning innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige tjenester. Vridningen av tjenesten fra institusjonsbasert til hjemmebaserte tjenester samt forebygging er de viktigste tiltakene for å nå dette målet. Foreslåtte tiltak om strukturelle endringer gir ingen nye økonomiske konsekvenser. Det foreligger allerede vedtak om bygging av 28 heldøgns bemannede boliger samlokalisert med Stokmarknes sykehjem. Prosjekt hverdagsrehabilitering finansieres delvis med innvilgede skjønnsmidler fra fylkesmannen i en startfase. Øvrige tiltak gjennomføres uten kostnader eller omdisponeringer i driftsbudsjettet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at fremlagte tjenesteanalyse tas til orientering. Vedlegg: 1 Tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten Side6
Tjenesteanalyse omsorg stjenesten for helse - og Side 7
Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 4 1.3 Om tjenesten... 5 2. Kommunens innbyggere... 6 2.1 Alderssammensetning... 6 2.2 Behov, levekår og folkehelse:... 7 2.3 Konklusjon... 8 3. Ressursanalyse... 9 3.1. Behov for tjenester... 9 3.2. Prioritering og ressursinnsats(fig. 3 søyle 1-4)... 9 3.3 Dekningsgrader og kapasitet (Fig. 3 - søyle 5-9)... 9 3.3.1. Dekningsgrad omsorgstjenesten... 10 3.3.2 Dekningsgrad kommunehelsetjenesten... 12 3.4 Produktivitet og enhetskostnad (Fig. 3 - søyle 10-14)... 12 3.5 Konklusjon:... 14 4. Kvalitetsanalyse... 15 4.1 Brukerundersøkelsene... 15 4.2. Oppfølging og tiltak:... 18 4.3 Konklusjon... 18 5. Samhandlingsreformen... 19 6. Medarbeidere... 21 6.1 Medarbeiderundersøkelsen... 21 6.2 Kompetanse... 22 6.3. Sykefravær... 22 6.4 Konklusjon... 23 7. Vurdering av resultateffektivitet... 24 7.1 Tjenesteprofil... 24 7.2. Vurdering av resultateffektivitet... 25 7.3. Konklusjon... 25 8. Oppfølging og forbedringstiltak... 26 Vedlegg: Brukerundersøkelser 2014... 27 2 Side8
1. Innledning 1.1 Sammendrag Hovedutfordringen er å møte det økende antall eldre, samtidig som man holder fokus på forebyggingsarbeidet med de økonomiske rammene man har til rådighet i dag. Befolkningsprognoser viser at antall personer som er 80 år og eldre er relativt stabilt frem til 2020. Dernest ventes en markant økning i denne aldersgruppen. Tilsvarende økning vil finne sted for den eldste aldersgruppen (90 år og eldre) fra ca. 2030. KOSTRA-tall viser at Hadsel kommune har høyere driftsutgifter pr. innbygger til pleieog omsorgstjenester sammenlignet med landsgjennomsnittet. Innenfor pleie- og omsorg er det hjemmetjenesten som prioriteres høyt. Gjennomsnittlig innvilges kommunens brukere mer timer hjemmetjenester enn landsgjennomsnittet. Da er det særlig den yngste aldersgruppen som prioriteres. Vi har også høyere driftsutgifter enn landsgjennomsnittet på kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen krever at kommunen har mer sykepleierressurser tilgjengelig enn tidligere og at personalet generelt har god kompetanse i observasjon og behandling. Pasienter som utskrives fra sykehus til sykehjem og hjemmetjeneste har ofte mer komplekse og sammensatte diagnoser og trenger mer avansert behandling enn tidligere. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, samt opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon. Tjenestene må dimensjoneres og tilpasses ressurser og morgendagens behov. For at omsorgstjenesten skal fungere optimalt må alle trinnene i omsorgstrappa være på plass. Vi må videre få økt fokus på og i større grad prioritere forebyggende tiltak og rehabilitering. Vi har en større dekningsgrad av institusjonsplasser sammenlignet med landsgjennomsnittet, men mangler omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Når tjenestemottakere har behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan tilby sluses de automatisk nå inn i sykehjem fordi det ikke finnes et mellomtilbud. Dette oppleves gjerne som at kommunen mangler tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Men det kan like gjerne sies at en stor del av etterspørselen etter sykehjemsplasser skyldes at kommunen mangler heldøgns bemannede omsorgsboliger. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover det som hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. Samlokalisering av tjenester reduserer driftsutgiftene. Døgnbaserte hjemmetjenester bør i størst mulig grad tilbys i samlokaliserte omsorgsleiligheter. Brukerne vil her få tjenester etter individuelle behov etter kartlegging og enkeltvedtak. Døgnbemannede omsorgsboliger må være fleksible i forhold til tjenestetilbudet som gis. Her skal det kunne bo beboere med ulike funksjonsnedsettelser fra lavere og opp til store funksjonsnedsettelser og tjenestebehov. Dette betyr at boligene må ha personell tilpasset brukernes omsorgsbehov - en grunnbemanning med fleksibel toppbemanning. 3 Side9
Tiltak: Det viktigste tiltaket for å redusere driftsnivået er gjennomføring av strukturelle endringer. Tjenestene må i større grad samlokaliseres: o Strukturelle endringer - reduksjon av sykehjemsplasser: heldøgns bemannede boliger må på plass så snart som mulig. Vedtatt bygging av 28 døgnbemannede omsorgsboliger samlokaliseres med Stokmarknes sykehjem. En kan da delvis disponere ansatte på tvers av omsorgsboligene og sykehjemmet, tilpasse faglig kompetanse og oppfølging etter brukernes individuelle behov. Riarhaugen bosenter med 24 leiligheter oppgraderes til heldøgns bemannet omsorgsboliger fra høsten 2015. Dermed vil kommunen ha økt sitt tilbud om heldøgns bemannede omsorgsboliger med tilsammen 52 plasser. o Strukturelle endringer - på lengre sikt bør kommunen konsentrere sykehjemsdriften rundt ett sykehjem. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. o Strukturelle endringer realisering av kommunestyrets vedtak 26.2.2015, om etablering av inntil ytterliggere 14 boliger med heldøgns bemanning ved Riarhaugen bosenter, bør avventes inntil en får avklart etterspørsel og behov for flere boliger utover de vedtatte 52 heldøgns bemannede omsorgsboligene. o På sikt må behovet for flere omsorgsboliger utredes. Dette inkluderer også boliger for personer med utviklingshemming. Forebyggende tiltak tverrfaglig samarbeid: Fellesfaglig forum skal sikre en helhetlig strategisk videreutvikling av kommunens tjenester til barn og unge. Det er også etablert fire tverrfaglige ressursteam for barn og unge med felles fokus, mål og strategi for felles utfordringer. Forebyggende tiltak - iverksette seniorsjekk, hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud og velferdsteknologi. Disse tiltakene kan bidra til at bruker kan bo hjemme i eget hjem og at behov for tjenester på høyere omsorgsnivå utsettes. Forebyggende tiltak - fokus på sykefravær blant ansatte Rekruttere nødvendig og riktig sammensatt fagkompetanse for å imøtekomme samhandlingsreformens krav Optimalisering av tjenester (turnuser, velferdsteknologi) 1.2 Bakgrunn Hadsel kommune har deltatt i KS Effektiviseringsnettverk Helse og omsorg fra mai 2014 til september 2015. Nettverket har bidratt til økt kunnskap om objektive kriterier for helse og omsorgstjenestene, et analyseverktøy for bedre strategisk planlegging. Målet er å optimalisere ressursbruken i riktig retning og innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige og gode tjenester for våre innbyggere. KS har gitt oss veiledning i prosessen med utarbeiding av denne tjenesteanalysen og har utarbeidet figurene. Enkelte figurer i analysen viser derfor kun tall for 2013. Vi har kommentert der det foreligger vesentlige endringer i 2015 som har betydning for analysen. 4 Side10
1.3 Om tjenesten Omsorgstjenesten har ca. 230 årsverk og helsetjenesten 25 årsverk. Sektor helse og omsorg består av fire enheter: hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten, institusjonstjenesten og helsetjenesten. I tillegg er det et Tjenestekontor, som har ansvaret for behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle omsorgstjenester. Helseavdelingen består av legetjenesten, helsesøstertjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Hver tjeneste har egne fagledere. Disse har avsatt en viss prosentandel i sin stilling til å ivareta lederfunksjonen. Legetjenesten er fordelt på to kontorer og har hver sin kontorleder. Helseavdelingen ledes av en enhetsleder. Hjemmetjenesten har pr i dag tre soner, som leverer tjenester til 297 hjemmeboende. I tillegg er tjenesten for rus og psykisk helse underlagt hjemmetjenesten. Det er tilsatt soneleder i hver sone, samt en avdelingsleder for rus og psykisk helsetjeneste. Hjemmetjenesten ledes av en enhetsleder. Miljøarbeidertjenesten består av to avdelinger samt aktivitetssenter, som leverer tjenester til funksjonshemmede. Tjenesten har 5 små enheter med samlokaliserte omsorgsboliger samt en rekke hjemmeboende med stort omsorgsbehov som bor relativt spredt. Totalt har tjenesten 43 tjenestemottakere. Miljøarbeidertjenesten har to avdelingsledere som leder hver sin avdeling samt en leder for aktivitetssenteret. Enhetsleder for miljøarbeidertjenesten er også leder for institusjonstjenesten. Institusjonstjenesten består av to sykehjem med til sammen fire avdelinger, som har tre avdelingsledere. Sykehjemmene har til sammen 70 langtidsplasser, 7 korttidsplasser, 2 avlastningsplasser og 1 palliativplass. De siste to årene har Hadsel kommune lagt ned 11 langtidsplasser. Plan for omsorgstjenesten fremtidig struktur 2013-2016 (vedtatt i kommunestyret 13. juni 2013, PS-43/2013): Det må foretas en strukturendring. Tjenesten må vris fra institusjonsbasert omsorg til bistand på beste effektive omsorgsnivå. Dette må ses i sammenheng med behovet for å tilpasse drift til kommunens økonomiske rammevilkår. Målet er at den enkelte skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Eget hjem defineres både som opprinnelig bolig, omsorgsbolig, eller en heldøgns bemannet omsorgsbolig. For å nå målsettingen må det iverksettes tiltak som bistand til tilrettelegging av egen bolig og økt fokus på tidlig intervensjon og veiledning. Sykehjemsplass skal kun tildeles brukere som ikke kan ivaretas på en medisinsk forsvarlig måte av øvrige pleie- og omsorgstjenester. I styringsdokument 2012-2015 vedtok kommunestyret: Serviceerklæringer skal definere hvilket nivå kommunen skal ha på de ulike tjenestene. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser for å måle brukertilfredshet sett opp mot serviceerklæringen. Brukerundersøkelsene rapporteres til kommunestyret. 5 Side11
2. Kommunens innbyggere 2.1 Alderssammensetning Figur 1: Alderssammensetning (tall fra 2013) 100% 50% Hadsel aldersfordeling innbyggere, % 5% 5% 6% 8% 13% 15% 15% 14% 59% 58% 56% 55% 0% 23% 22% 23% 23% 2015 2020 2025 2030 0-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre Figur 1 viser kommunens befolkningssammensetning frem mot 2030: Andelen innbyggere i alderen 0-19 år er stabil Andelen innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) reduseres med 4 % Andelen innbyggere i alderen 67 år og oppover øker med 4 % Antall eldre over 80 er stigende fra 2025 Tabell 1: befolkningsprognose for 67 år og over: 10-årsperskektiv 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 67-79 år 1052 1090 1126 1149 1178 1214 1242 1277 1295 1281 1288 80-89 år 330 336 340 344 344 360 371 383 404 426 453 90 år og eldre 95 91 87 89 91 93 88 86 84 84 79 Total 1477 1517 1553 1582 1613 1667 1701 1746 1783 1791 1820 Kilde: SSB Frem mot 2020 vil økningen i hovedsak være for aldersgruppen 67-79 år. Fra ca. 2020 er det også en raskere økning blant gruppen 80-89 år. For de eldste 90 år og over viser prognosen en tydelig reduksjon særlig fra 2020 til 2025. Prognosen viser 16 færre personer i aldersgruppen 90 år og eldre sammenlignet med i dag. Tabell 2: Befolkningsprognose 67 år og over: 25-års perspektiv 2015 2020 2025 2030 2035 2040 67-79 år 1052 1214 1288 1260 1291 1375 80-89 år 330 360 453 595 677 654 90 år og eldre 95 93 79 101 133 180 Total 1477 1667 1820 1956 2101 2209 Kilde: SSB Mens antall 80-89 øker markant fra 2020 vil tilsvarende økning finne sted for aldersgruppen 90 år og over rundt 2030. Det er de to eldste aldersgruppene som vil kreve de største ressursene innen eldreomsorgen. 6 Side12
2.2 Behov, levekår og folkehelse 1 : Figur 2 : Le vekår og folkehelse 150 100 50 0 121 166 158 116 164 75 72 61 66 57 61 40 46 52 45 94 123 126 88 150 127 108 133 91 75 Andel befolkning 0-18 år Andel befolkning 80 år + Andel barn som bor i lavinnt.hush. Frafall vgs Arb.ledige 15-29 år 150 Arb.ledige 16-66 Uføretrygd. 18-44 år Hadsel Gj.sn.land Høyeste komm. Laveste komm. Røyking kvinner 173 139 Andel hj.tj.mott. Andel hj.tj.mott. 0-66 år omf. 80 år + omf. bistandsbeh. bistandsbeh. Figur 2 viser at Hadsel har en større andel i befolkningen som er i aldersgruppen 80 år og over sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men indikatorene viser at vi har en lavere andel tjenestemottakere i aldersgruppe n 80 år og over me d omfattende bistandsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet. Figur 2 er basert på KOSTRA - tall for 2013. Noe av dette bildet er endret i 2014 jf. tabell 5 nedenfor som viser KOSTRA - tall for 2014 - for andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistand sbehov. Vi har en lavere andel befolkning 0-18 år s ammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi har en større andel barn som lever i lavinntektshusstander, en større andel som er arbeidsledige og på uføretrygd. Vi har også en betydelig større andel av kvinner som røyker. På den annen side har vi færre som dropper ut av videregående skole. Hadsels fo lkehelseprofil 2 viser videre at overvekt blant både kvinner 3 og menn er uttalt i kommunen. Helsesøstertjenesten melder også om økt psykososial uhelse hos barn med s eparerte foreldre. De sosioøkonomiske utfordringene gir risiko for uhelse hos oppvoksende generasjon. Det må derfor satses mer på forebygging og tidlig intervensjon blant barn og unge, samtidig som det blir viktig å forebygge sosiale helseforskjeller. Sa mlet sett medfører dette et stort behov for helsetjenester og forebyggende, helsefremmende tiltak rettet mot disse gruppene. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. Det er videre grunn til å spørre hvilken innvirkning det vil kunne ha for behovet av fremtidige tjenester at en høy andel av befolkningen er arbeidsledig, mottar uføretrygd og har lav inntekt. Det finnes undersøkelser som peker på en sammenheng mellom disse faktorene og behovene for tjenester og stønad fra det offentlige. Hvordan vil d ette slå ut for Hadsel i fremtiden? 1 Folkehelseprofil og KOSTRA, tall for 2013 2 Folk ehelseprofilen kan leses på www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler. 3 På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevane r som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk. Alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Når det gjelder ove rvekt hos menn er dette målt ved hjelp av objektive målinger av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret. 7 Side 13
2.3 Konklusjon Når man ser på prognoser for befolkningsutviklingen, viser den at det blir færre i yrkesaktiv alder, samtidig som aldersgruppen eldre over 80 år øker. Det er grunn til å anta at dette vil medføre mindre inntekter og økte utgifter. Hovedutfordringen er å møte det økende antall eldre, samtidig som man holder fokus på forebyggingsarbeidet med de økonomiske rammene man har til rådighet i dag. Forskning viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og helse. 8 Side14
3. Ressursanalyse Figur 3 : Ressursinnsats og tjenesteyting 4 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 130 80 64 145 167 67 50 109 66 157 80 31 93 125 95 145 101 96 100 111 90 107 119 106 92 147 Nto.utg. PLO pr innb. 67 år + Nto utg. hjemmetj. pr innb. Nto utg. inst.tj. pr innb. 80 år + Netto utg. k.helse pr innb. Andel 0-66 år med PLO-tj. Helse - og omsorgstjenester 2013 Andel barn med helseunders. 4 år Andel 67-79 år med PLO-tj. 142 86 Andel 80 år + med hjemmetj. 112 56 Andel 80 år + i inst. eller bolig med heldøgns bemanning 126 86 Korr.bto. utg.pr mottaker PLO-tj. Hadsel Landet unntatt Oslo Høyeste komm. Laveste komm. 164 Korr.bto. utg.pr mottaker hjemmetj. 165 68 77 Gj.sn. timer pr mottaker hjemmetj. 159 Korr.bto. utg. pr komm. inst.plass 87 85 Bto.utg. k.helse pr innb. 3.1. Behov for tjenester Andelen eldre vil øke fremover. Folkehelseindikatorer viser risikoen for at flere av kommunens befo lkning vil få livsstilssykdommer tilknyttet røyking, overvekt og inaktivitet. Vi har også en større andel med uføretrygdede og lav utdanning noe som igjen indikerer større risiko for uhelse. Det er derfor grunn til å tro at behovet for tjenester vil øke i årene fremover. Figur 3 utarbeidet av KS viser tall fra 2013. Endringer i KOSTRA - tall for 2014, som er av betydning, kommenteres særskilt i underkapitlene. 3.2. Prioritering og ressursinnsats(fig. 3 søyle 1-4 ) Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen ve lger å disponere tilgjengelige økonomiske ressurser. De fire første søylene i fig. 3 viser Hadsel kommunes ressursinnsats. Søylene viser at vi: Bruker mer ressurser pr. innbygger både til hjemmetjeneste 5 og kommunehelsetjeneste enn landsgjennomsnittet Bruk er mindre ressurser pr. innbygger 80 år og over t i l institusjon enn landsgjennomsnittet Samlet sett er kommunens netto utgifter til pleie - og omsorg lavere pr. innbygger for aldersgruppen 67 år og over sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi ligger høyer e enn landsgjennomsnittet i nettodriftsutgifter også for helsestasjon - og skolehelsetjenesten. 3.3 Dekningsgrader og kapasitet (Fig. 3 - søyle 5-9) Dekningsgraden måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Den sier altså noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes (antall 4 Kilde: KOSTRA, tall for 2013 5 I hjemmetjenester inngår følgende tjenester: praktisk bistand/hjemmehjelp, praktisk bistand - opplæring daglige gjøremål, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse, avlastning (utenfor institusjon), omsorgslønn 9 Side 15
brukere av tjenesten delt på antall personer i målgruppa). Søyle 5-9 i fig. 3 sier noe om dekningsgraden på utvalgte tjenester. Kommunen har en dekningsgrad som er 11 % høyere enn landsgjennomsnittet for andel i aldersgruppen 80 år og over som mottar hjemmetjeneste Andel som mottar pleie- og omsorgstjenester for aldersgruppene 0-66 år og 67-79 ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Når det gjelder barn med helseundersøkelse 4 år (fig. 5) er andelen økt til 97 % i 2014, og ligger nå på samme nivå som landsgjennomsnittet 3.3.1. Dekningsgrad omsorgstjenesten Tabell 3: dekningsgrad institusjon og heldøgns bemannede omsorgsboliger Dekningsgrad 2014 Hadsel KOSTRAgr.11 Landet Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 21,2 17,8 18,4 Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i 24,0 30,0 29,0 prosent av bef. 80 + Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på 15,3 13,0 13,4 institusjon Kilde: SSB Hadsel har en større dekningsgrad av institusjonsplasser sammenlignet med både KOSTRA-gruppe 11 6 og landsgjennomsnittet. Vår dekningsgrad er lavest dersom en ser samlet på andel plasser i både institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen 80 år og over. Vi har en større andel av innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon sammenlignet med KOSTRA-gruppe 11 og landet for øvrig. Vi mangler det nest øverste trinnet i omsorgstrappa heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dette har betydning for muligheten til å gi et differensiert tjenestetilbud. Pga. manglende omsorgsbolig med heldøgns bemanning må tjenesten i dag enten ytes i brukers opprinnelig hjem/omsorgsbolig eller så må bruker flytte inn på sykehjem. Når tjenestemottakere har behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan tilby sluses de nå automatisk inn i sykehjem fordi det ikke finnes et mellomtilbud. Dette oppleves gjerne som at kommunen mangler tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Men det kan like gjerne sies at en stor del av etterspørselen etter sykehjemsplasser skyldes at kommunen mangler heldøgns bemannede omsorgsboliger. Samlokalisering av tjenester reduserer driftsutgiftene. Døgnbaserte tjenester bør i størst mulig grad tilbys i samlokaliserte omsorgsleiligheter. Brukerne vil her få tjenester etter individuelle behov etter kartlegging og enkeltvedtak. Døgnbemannede omsorgsboliger må være fleksible i forhold til tjenestetilbudet som gis. Her skal det kunne bo beboere med ulike funksjonsnedsettelser fra lavere og opp til store funksjonsnedsettelser og tjenestebehov. Dette betyr at boligene må ha personell 6 KOSTRA gruppe 11: Dette er pr. definisjon «mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger, middels frie disponible inntekter». I denne gruppen er det 49 sammenlignbare kommuner med Hadsel. 10 Side16
tilpasset brukernes omsorgsbehov - en grunnbemanning med fleksibel toppbemanning. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. Tabell 4: dekningsgrad hjemmetjenester Dekningsgrad Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr.11 2014 Landet 2014 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 21 22 25 20 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 75 75 78 69 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 375 351 363 333 1000 innb. 80 år og over Kilde: SSB Vi ligger over landsgjennomsnittet i dekningsgrad for alle tre alderskategorier, spesielt gjelder dette for personer over 67 år. Sammenlignet med kommuner i KOSTRAgruppe 11 har vi derimot lavere dekningsgrad. Tabell 5: brukersammensetning hjemmetjenesten Brukersammensetning Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr.11 2014 Landet 2014 Andel hjemmetj. mottakere med 17,7 19,6 20,3 19,8 omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende 14,7 16,5 15,1 13,7 bistandsbehov, 67-79 år Andel hjemmetj. mottakere med 9,1 21,5 14,1 12,7 omfattende tjenestebehov, 80 år og over Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,6 6,9 6,6 6,9 Kilde: SSB Andel hjemmeboende med høy timeinnsats 7 er lik landsgjennomsnittet, men høyere enn for KOSTRAgr. 11. KOSTRA-tall for 2014 viser en fordobling fra 2013 på andel tjenestemottakere med omfattende tjenestetilbud for aldersgruppen 80 år og over i hjemmetjenesten. Her er vi er usikre på om dette er korrekt, eller om det skyldes feilrapportering i kommunens fagprogram. Vi må arbeide for å bedre våre rutiner med registrering i IPLOS for å sikre at vi har korrekte tall. Bistandsbehovet er større blant yngre enn eldre mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det skyldes at mange av de eldre, med omfattende bistandsbehov får hjelp i form av langtidsplass i institusjon. 7 Gjelder summen av spesielt ressurskrevende hjemmetjenestemottakere (hjemmesykepleie + praktisk bistand) i kommunen, definert som mottakere som krever mer enn 35,5 timer/uke sett i forhold til hjemmetjenestemottakere totalt. 11 Side17
Sett i sammenheng med befolkningsprognosen frem mot 2030 vil det på kort sikt være viktigst å få på plass døgnbemannede omsorgsboliger slik at kommunen kan gi et mer differensiert tilbud. Kommunens dekningsgrad vil samlet sett øke når en får på plass 28 nye heldøgns bemannede omsorgsboliger i tillegg til at 24 plasser på Riarhaugen bosenter oppgraderes til heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dernest bør det vurderes behov og tidspunkt for ytterliggere kapasitetsutvidelse. Det bør videre ses på alternative løsninger til organisering av tjenestene og til plassering av fremtidige sykehjem og heldøgns bemannede omsorgsboliger. En plassering og byggetekniske løsninger som gjør at en kan få en effektiv utnyttelse av ressursene med samdrift, samt mulighet for å omdefinere boenheter ut fra hvilket behov kommunen har i fremtiden, vil være med på å holde kostnaden til drift så lave som mulig. En vil da samtidig få et tilbud som er fleksibelt og som kan tilpasses de fremtidige behovene i befolkningen. 3.3.2 Dekningsgrad kommunehelsetjenesten Tabell 6: Dekningsgrad kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr. 10.000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk pr. 10.000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk helsesøstre pr. 10.000 innbyggere 0-5 år Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr.11 2014 Landet 2014 13,6 12,4 11,2 10,4 12,9 9,9 9,6 9,0 97,2 97,2 74,0 64,7 995 1 195 1 142 1 227 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,24 0,39 0,42 0,50 Fysioterapitimer pr uke pr. beboer 0,03 0,06 0,34 0,37 sykehjem Kilde: SSB Tabell 6 viser noen nøkkeltall for kommunehelsetjenestens dekningsgrad: Hadsel har en høyere dekningsgrad enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet når det gjelder helsesøstreårsverk, fysioterapiårsverk og legeårsverk. Legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer sykehjem økte fra 2013 til 2014, men vi ligger fortsatt lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. 3.4 Produktivitet og enhetskostnad (Fig. 3 - søyle 10-14) Produktivitet/enhetskostnad viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon Fig. 3 viser at Hadsel har utgifter pr. mottaker hjemmetjeneste som er 19 % høyere enn landsgjennomsnittet. Vi tildeler 6 % mer enn andre kommuner når det gjelder gjennomsnitt timer pr. tjenestemottaker. Vi bruker altså 19 % mer penger, men produserer kun 6 % flere timer enn landsgjennomsnittet. Vi bruker også mer penger på hjemmetjenester enn i snitt for sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 11). Da brukes ressursene mest på aldersgruppen 0-66 år, som vist nedenfor: 12 Side18
Tabell 7: Gjennomsnittlig antall tildelte timer Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr.11 2014 Landet 2014 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, 13,1 14,6 9,4 9,2 praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, 3,5 3,5 4,8 4,7 hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, 19,0 19,0 15,0 14,0 hjemmetj.mottakere 0-66 år Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, 5,3 5,7 5,0 5,0 hjemmetj.mottakere 67 år og over kilde: SSB Hadsels lavere effektivitet innen hjemmetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet kan ha flere årsaker. Noen årsaker kan være kjøreavstander og organisering av tjenestene. Det kan være et handlingsrom for økt effektivitet innen hjemmetjenesten: Hvert distrikt opererer med separate turnuser. Bortsett fra deler av nattjenesten, så finnes ingen samdrift mellom sonene/avdelingene. Dette kan medføre at ressurser ikke blir fult ut benyttet på en effektiv måte. Turnusene for Stokmarknes og Langøya slås nå sammen samt turnusene for Melbu og Strandlandet. Etter hvert må vi eventuelt vurdere felles turnus for hele tjenesten. Rapporteringsrutiner endres: kortere overlappingstid som resultat av mobil Profil Vurdere felles sykepleierturnus for bedre bruk av fagkompetanse på tvers av soner Følge med utviklingen innen velferdsteknologi og ta i bruk nyttige verktøy Statistikk viser at innvilgede timer til brukere i aldersgruppen 0-66 år utmerker seg særskilt. Det er brukere innen miljøarbeidertjenesten som mottar flest timer innenfor denne alderskategorien. Det bør foretas en nærmere gjennomgang av grunnlagstall og årsak til denne statistikken. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende er igangsatt fra september. Dagtilbud gir både avlastning til pårørende samt meningsfullt aktivitetstilbud for den hjemmeboende. Dette gir mulighet for at den eldre kan bo lenger i egen bolig og bidrar til å utsette behovet for tjenester på høyere omsorgsnivå. Oppstart av hverdagsrehabilitering er forsinket, men hjemmetjenesten skal i gang nå i høst. Dette vil etter hvert gi effekt. Kommunehelsetjenestens utgifter er søkt redusert ved bl.a. å tilpasse legetjenesten til realistiske rammer. Her bør noen ressurser i større grad frigjøres til forebyggende arbeid. Når det gjelder institusjonsplasser, har vi lavere kostnader enn landsgjennomsnittet. Det vil ikke være mulig å redusere ytterligere på disse kostnadene med dagens organisering av tjenesten og med det volumet som vi har på dette tjenestetilbudet. 13 Side19
En tilpasset bolig gir den enkelte i stand til å bli boende i eget hjem til han/hun evt. må flytte til en bolig med heldøgns bemanning eller institusjon. Mange av dagens og fremtidens eldre vil være ressurssterke. En bør forvente at den enkelte selv tar ansvar for å tilpasse egen bolig der dette er mulig ut fra funksjonsnivået. Det er pr. i dag 14 personer som står på venteliste for omsorgsbolig. Disse tilhører flere kategorier. Dette gjelder bl.a. personer som bor i sentrumsnære hus, men som ønsker seg en mer lettvint leilighet og personer som ønsker å flytte til sentrum av kommunen. Kommunen har pr i dag 57 omsorgsboliger. I tillegg er det 14 leiligheter på Innlandet alderssenter og 24 leiligheter på Riarhaugen bosenter. Videre planlegger det private næringsliv i dag bygging av flere leiligheter både på Stokmarknes og Melbu. Disse vil etter dagens lovverk ha krav om universell utforming. Dette vil også komme eldre til gode og kan være alternativ til omsorgsbolig. På sikt bør en vurdere behovet for flere omsorgsboliger. Dette inkluderer også boliger for personer med utviklingshemming 3.5 Konklusjon: Figur 3 viser at vi bruker mer ressurser pr. innbygger til hjemmetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi tildeler mer enn andre kommuner når det gjelder gjennomsnitt timer pr. tjenestemottaker. Da er det særlig den yngste aldersgruppen som prioriteres. Vi har også høyere driftsutgifter enn landsgjennomsnittet på kommunehelsetjenesten. Vi har en større dekningsgrad av institusjonsplasser, men mangler omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, samt opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon. Innenfor hjemmetjenesten ser vi at det må finnes et potensiale for å kunne utnytte ressursene på en mer kostnadseffektiv måte. 14 Side20
4. Kvalitetsanalyse 4.1 Brukerundersøkelsene Vi gjennomførte følgende brukerundersøkelser i 2014: Hjemmetjenester Institusjon, pårørende Psykisk helsetjeneste helsestasjonen Ergo- og fysioterapitjenesten Utviklingshemmede Undersøkelsene ble som i 2012 gjennomført via nettportalen www.bedrekommune.no. Brukerne/pårørende kan da svare elektronisk, men får også mulighet til å svare på papir. For undersøkelsen utviklingshemmede ble intervju valgt som metode. Her fikk vi under 7 respondenter. Dette medfører at antall respondenter er for lavt til at vi kan ta ut rapport for denne undersøkelsen. Resultatene fra øvrige brukerundersøkelsene kan leses i eget vedlegg. I hjemmetjenesten er det brukt to typer spørreskjema. Et hovedskjema og en forenklet utgave. Skjema for forenklet utgave er benyttet der det grunnet den totale helsetilstand, fysisk eller mentalt, ikke kan forventes mange detaljerte tilbakemeldinger. I hovedspørreskjemaet ble brukerne bedt om å ta stilling til ulike påstander knyttet til tjenestene de mottar. Her svares det ved å krysse av på en 6- delt skala hvor 1 er «Helt uenig» og 6 er «Helt enig». Det er også mulig å svare «Vet ikke». I den forenklete utgaven er svarmulighetene «Ja» for de som er fornøyde og «Nei» for de som er misfornøyde. Det er også her mulighet for å svare «Vet ikke». Den forenklete undersøkelsen er gjennomført via intervju av uhildede personer. Det gjøres oppmerksom på at hovedspørreskjemaet kun ble sendt ut til 31 brukere hvorav kun 14 svarte. Lavt antall respondenter har betydning for validiteten av undersøkelsen. Vi må legge dette til grunn ved tolking av resultatene. Videre må denne undersøkelsen ses i sammenheng med den forenklete undersøkelsen. Den forenklede undersøkelsen hadde 69 brukere med i utvalget. Av disse takket 60 ja til å delta, altså en svarprosent på 87. I denne analysen ønsker vi å fokusere på undersøkelsene innen hjemmetjenester og institusjoner. De viktigste resultatene vi tar med oss fra disse brukerundersøkelsene er som følger: Brukerne/pårørende etterspør mer informasjon Vi mangler rutiner for brukermedvirkning Vi mangler rutiner for fremvisning av legitimasjon ved hjemmebesøk Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig brukertilfredshet for hjemmetjenesten. De blå søylene viser resultatet for kommunen på hver kvalitetsdimensjon. Den røde linjen representerer snitt for deltakende kommuner i Effektiviseringsnettverket 8. Punktene viser høyest verdi for hver dimensjon i nettverket. 8 Kommuner i Effektiviseringsnettverket: Hadsel, Ullensaker, Åsnes, Våler, Førde, Aukra, Gol, Nes, Voss, Jølster, Hå 15 Side21
Figur 4: Profil brukerundersøkelse - hjemmetjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 5,7 5,4 5,1 5,1 5,4 4,7 Struktur Prosess Resultat 4,5 4,6 4,2 4,1 5,0 5,1 Tilgjengelighet Informasjon Brukermedvirkning Respektfull behandling Resultat for brukeren Helhetsvurdering Hadsel Gjennomsnitt Høyeste kommune Undersøkelsen viser at Hadsel jevnt over skårer under nettverket på de fleste områder. Vi skårer spesielt lavt på tilbakemelding fra brukerne om respektfull behandling. Vi ligger også lavt, men gjennomsnittlig i forhold til nettverket når det gjelder brukermedvirkning. Dimensjonen respektfull behandling består av følgende påstander som respondenten skal vurdere fra 1 (er helt uenig) til 6 (er helt enig): De ansatte behandler meg med respekt Nye, ukjente ansatte viser legitimasjon når de kommer De ansatte hører på meg hvis jeg har noe å klage på Svarfordelingen på disse tre påstandene viser at det først og fremt er manglende visning av legitimasjon fra nye, ukjente ansatte som gjør at vi får en lav skåre. Her gis en skåre på 2,3. For de øvrige to påstander er skårene henholdsvis 4,9 og 5,1. Dimensjonen brukermedvirkning består av følgende påstander som respondenten skal vurdere fra 1 (er helt uenig) til 6 (er helt enig): Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta Jeg får være med å bestemme når (til hvilket tidspunkt) jeg skal motta hjelp Jeg får være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg (som f.eks. tiltaksplaner, individuell plan) Brukerne gir en gjennomsnittlig skår på 3,8 når det gjelder medvirkning til utarbeiding av planer (f.eks. individuell plan, tiltaksplan). Dernest skårer brukerne 4,0 for medbestemmelse for når hjelpen skal mottas. For de to resterende påstander skårer brukerne 4,5. Resultatene ovenfor gjelder kun hovedspørreskjema besvart av et lavt antall respondenter som mottar hjemmetjenester. Vi må derfor også samtidig tolke disse resultatene i lys av resultatene fra den forenklede undersøkelsen. Brukerne svarte her ja eller nei på noen påstander. Prosent som svarte ja i parentes: De ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte (94,9) Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme (92,9) Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta (71,2) 16 Side22
Den forenklede undersøkelsen viser en gjennomsnittlig høy brukertilfredshet, men at brukerne er mindre fornøyd når det gjelder brukermedvirkning. Figur 5: Profil brukerundersøkelse - pårørende institusjon Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 5,0 Struktur 5,1 4,7 Prosess 5,4 5,4 4,0 3,2 3,4 4,5 4,2 3,3 4,3 Tilgjengelighet Informasjon Brukermedvirkning Respektfull behandling 5,0 Resultat Trivsel Resultat for beboeren Helhetsvurdering 5,8 Hadsel Gjennomsnitt Høyeste kommune Undersøkelsen hadde en svarprosent på 55. Pårørende til beboere svarte ved å krysse av på 6-delt skala hvor 1 «er svært liten grad» og 6 «er svært stor grad». Det er her også mulighet for å svare «Vet ikke». Svaralternativet «Vet ikke» benyttes der pårørende ikke vet eller at spørsmålet/påstanden ikke er aktuelt. Resultatene fra undersøkelsen viser en gjennomsnittlig brukertilfredshet som er lavere enn snittet i Effektiviseringsnettverket. Det er spesielt lav skår når det gjelder informasjon og brukermedvirkning. Dernest har også dimensjonen resultat for beboeren en lav skåre, på 3,3. For sistnevnte dimensjon er det på spørsmålet «I hvor stor grad er du fornøyd med fysioterapitjenesten beboeren får når det er behov for det?» som pårørende gir lavest skår (1,6). Denne lave skåren har en naturlig sammenheng med at Hadsel har liten fysioterapiressurs i sykehjemmene, jf. som KOSTRA-tall viser i tabell 6, og drar således ned gjennomsnittlig skåre på dimensjonen resultat for bruker. Når det gjelder dimensjonen informasjon svarer 42,5 % at de ikke vet om beboeren får god informasjon om tjenesten. Like stor andel svarer at beboeren får informasjon i svært liten, ganske liten eller litt stor grad. Lav skåre for dimensjonen brukermedvirkning skyldes i stor grad at pårørende svarer at de ikke vet om beboeren får være med når det utarbeides planer (f.eks. tiltaksplan, pleieplan) eller svarer at beboer i svært liten grad er med på utarbeiding av planer. 75 % av pårørende svarer også at de i liten grad er med på utarbeiding av planer. 89,70 % svarer at de ikke har hatt planlagt samtale med pleiepersonale om tjenestetilbudet det siste året. Oppsummert tyder dette på at vi ikke gir tilstrekkelig informasjon og i liten grad sikrer brukermedvirkning ved utarbeiding av planer (tiltaksplan, pleieplan) og mangler systematikk når det gjelder samtaler med pårørende. Flertallet av pårørende opplever imidlertid at de ansatte behandler beboeren med respekt og at beboeren føler seg trygg. 17 Side23
Resultat brukerundersøkelsene 2012 og 2014: I tabellen nedenfor ser en at den gjennomsnittlige brukertilfredsheten er redusert for begge tjenestene fra 2012 til 2014. For undersøkelsen for hjemmetjenester må det ved sammenligningen ta høyde for at det i 2012 ikke ble brukt forenklet spørreskjema i tillegg. Videre at hovedspørreskjemaet for 2014 har et lavt antall respondenter. Resultatet fra forenklet undersøkelse viser en større brukertilfredshet enn resultatet fra hovedspørreskjemaet. Tabell 8: Resultat brukerundersøkelser hjemmetjeneste og institusjon 2012 og 2014 Brukerundersøkelse Hjemmetjenesten - brukere Institusjon- pårørende År 2012 2014 2012 2014 Resultat for brukeren 5,3 5,0 3,8 3,3 Trivsel - - 4,7 4,2 Brukermedvirkning 4,2 4,2 4,0 3,4 Respektfull behandling 4,4 4,1 4,6 4,5 Tilgjengelighet 5,1 4,5 4,4 4,0 Informasjon 5,0 4,6 4,1 3,2 Snitt totalt 4,8 4,6 4,3 3,8 4.2. Oppfølging og tiltak: Brukerundersøkelsene skal følges opp slik: Dialogmøter med: Ledere og medarbeidere Brukerorganisasjoner (Mental helse Hadsel, LPP Vesterålen, Hadsel NFU) Pårørendeforeninger Informasjon om brukerundersøkelsen til politisk nivå: Komiteen/formannskapet Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne De viktigste tiltak vi vil arbeide videre med er: Sikre rutiner for at ansatte legitimerer seg Utarbeide informasjonsbrosjyrer (hjemmetjenesten og institusjoner) Utarbeide «hotellperm» (institusjoner) Etablere primærkontakter (hjemmetjenesten) Fast innkomstsamtale og oppfølgingssamtale etter 6 mnd. (institusjoner) 4.3 Konklusjon Brukerundersøkelsene for hjemmetjenester og institusjon viser at brukerne/pårørende mener at ansatte utfører en god tjeneste. Samtidig viser resultatene at vi spesielt må arbeide for økt brukermedvirkning og bedre informasjon til brukere og pårørende. 18 Side24
5. Samhandlingsreformen Jf. Nasjonal helse- og omsorgsplan er målet med samhandlingsreformen bl.a. å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Hadsel kommune inngikk samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med fylkeskommunen i 2012. Vi har hatt flere prosjekter med fokus på forebyggende tiltak. Kommunen skal iht. 5 i folkehelseloven utarbeide oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Denne oversikten bør foreligge før kommunen avgjør hvilke forebyggende tiltak som må prioriteres fremover. Arbeidet med en slik oversikt vil bli ferdig i løpet av 2015. Hadsel kommune mottar utskrivningsklare pasienter primært fra Nordlandssykehuset Vesterålen, men får også pasienter fra de andre sykehusene i Helse Nord. I 2015 pr. 1.9. har vi hatt 7 overliggsdøgn. I 2014 hadde vi ett overliggsdøgn. Dette betyr at kommunen ikke har klart å ta imot alle pasienter som sykehuset har meldt utskrivningsklare, og har medført en kostnad på kr. 4387,- pr. døgn. Tjenestekontoret får melding fra sykehuset ved innleggelse av en pasient med påfølgende helseopplysninger. Denne meldingen følges opp av tjenestekontoret dersom en antar at pasienten vil ha behov for kommunal oppfølging ved utskriving. Tjenestekontoret har ansvar for oppfølging og tildeling av videre omsorgsnivå. For de pasienter som kommer til korttidsavdeling ved sykehjem så vil det i første omgang være snakk om korttidsplass. Her får pasientene videre oppfølging av påbegynt behandling ved sykehuset. Sykehjemmet har ikke egen fysio- og ergoterapitjeneste. Denne tjenesten gis derfor enten av den kommunale ergo- og fysioterapeuten eller av de private fysioterapeutene etter henvisning. Oppfølgingen gjøres av personalet i sykehjemmets avdeling. Elektronisk meldingsutveksling med Nordlandssykehuset Vesterålen hadde oppstart 1.3.2014. Dette gir muligheter til å ta ut statistikk på hvor mange pasienter vi har i spesialisthelsetjenesten og som har behov for bistand fra pleie- og omsorgstjenesten. Fullverdig årsstatistikk vil vi først få i 2015. Antall tidligmeldinger, dvs. pasienter som ved innleggelse blir meldt til kommunen når det er antas det vil bli et bistandsbehov fra kommunen etter ferdigmelding, fra Nordlandssykehuset Vesterålen: 201 pasienter (gjelder for perioden 1.3-25.11.14) Antall ferdigmeldte, dvs. pasienter meldt til kommunen som ferdigbehandlet i sykehus, fra Nordlandssykehuset Vesterålen: 212 pasienter (gjelder for perioden 1.3-25.11.14) Antall personer med korttidsopphold sykehjem totalt ved utgangen av 2014: Kommunen har 7 korttidsplasser tilgjengelig i sykehjem. Disse plassene ble fordelt på i alt 184 opphold/innleggelser, hvorav 99 vedrører pasienter som ble utskrevet fra sykehus. Korttidsplassene blir også benyttet til behandling og observasjon etter oppstartet behandling av fastlegen. Dette er pasienter som tidligere ble innlagt på sykehus. Kommunale akutte døgnplasser er ikke iverksatt enda. Tjenestekontoret erfarer at det er en økning i pasienter som blir utskrevet fra sykehus som raskt legges inn igjen. Dette er slitsomt for pasientene. Videre skaper det press på det kommunale omsorgstilbudet knyttet til 19 Side25
utskrivningsklare pasienter som skal «inn og ut» av det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Når det gjelder ø-hjelpsplasser har Hadsel kommune vært involvert i et interkommunalt utredningsprosjekt sammen med fire andre kommuner. Dette for å etablere felles kommunale ø-hjelpsplasser lagt til interkommunal legevakt. Prosjektet strandet imidlertid etter endt utredning. Hadsel søkte og har fått innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet til oppstart av ø-hjelpsplasser i 2015. Disse skal legges til vår egen korttidsavdeling i sykehjem. Vi er forsinket i forhold til å klare oppstart før utgangen av 2015. Dette medfører i så fall at tilskuddet må returneres. Fra 2016 er tilbudet lovpålagt og finansieringen vil være inkludert i rammetilskuddet. Erfaringene så langt etter at samhandlingsreformen startet er at de pasientene som nå kommer fra sykehuset til sykehjem eller til oppfølging av hjemmetjenesten er sykere enn tidligere. Pasientene er kommet kortere i behandlingsforløpet når de skrives ut, har mer sammensatte problemstillinger med alvorlige diagnoser og behov for mer omfattende behandling. Det virker også som at sykehuset nå i mindre grad ser «hele mennesket» når en pasient blir innlagt, men i større grad enn tidligere fokuserer på den aktuelle problemstillingen/diagnosen som den enkelte er innlagt for. Dette krever ofte en bredere kartlegging fra kommunens side for å kunne si noe om hvilke tjenester den enkelte har behov for i tiden fremover. Samhandlingsreformen krever at kommunen har mer sykepleierressurser tilgjengelig enn tidligere og at personalet generelt har god kompetanse i observasjon og behandling. Dette er krevende å følge opp siden pasientene får mer komplekse problemstillinger og diagnoser. Pasientgruppen fordrer en større ressursbruk enn tidligere. Det er også et økende behov for tverrfaglig samarbeid med hjelpeapparatet rundt pasientene, spesielt fastlege og spesialisthelsetjenesten. 20 Side26