Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter 10 år på skolen? Skriving som grunnleggende ferdighet: Krav til skriveferdigheter og skriveopplæring etter L06 ( Kunnskapsløftet ) Den nye skriveopplæringen: Forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og utvalgsprøver Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Eksempler fra læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse: karakterene (1) Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter i hovedmål etter 10 år på skolen? 1998-1999: gammel karakterskala S-Mg G Ng-Lg 1998 27% 50% 23% 1999 23% 51% 26% 2000-2001: ny karakterskala 6-5 4 3 2-1 2000 19% 33% 33% 14% 2001 20% 33% 35% 12% 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse: karakterene (2) Fra 1998 til 2001 mente norsklærerne at to av ti elever var svært gode til å skrive to til tre av ti elever var dårlig eller svært dårlige til å skrive To eksempel: to skrivere Den typisk gode skriveren: jenter som reflekterer i fortellinger Den typisk svake skriveren: gutter som mener sterkt 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse: den typisk gode skriveren MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spise seg nedover den bleke, blå himmelen, og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg, men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle. 2006. Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse: den typisk svake skriveren (1) Nordmen Ja, vi er bortskjemte. Men hva kan vi gjøre, gidder vi å gjøre noe? Nei, vi liker å være bortskjemt og late. Hvorfor tror du at veldig mange nordmen er tykke, jo, det skal jeg si deg: vi spiser mye, veldig mye og mosjon blir det lite av. Hvis vi er ute på middager og kelnerne kommer bort og spør om vi skal ha et eller to stykke rosebiff, så er som oftest svaret fem stykker takk. Vi normen er alltid de som sitter sist ved bordet.man trenger ikke skilt nei det står hvilket land man er fra, hvis det ermiddager der folk fra andre land også er med. Man kan bare se hvem som sitter igjenn. Her i landet er de fleste, men mest mannfolka glade i øl. De tar gjerne et glass eller to på en eller annen pub. Det er alltid plass i en eller annen pub, for pubber er det nok av. Nei da, nordmen er ikke så ille. Men det er vansklig å stoppe å spise når du først har begynt. Fordi delikatesser er det nok av her. Man blir ofte <så> mett at man greier så vidt å gå til neste resturant. 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse: den typisk svake skriveren (2) Nei, nå er det på tid å si noe positivt om oss nordmen. Ja, hva skal det bli? <Hels> 34 Når dere møter oss på gatene, så er de fleste av oss hygglige. Nordmen er kjent for å være hygglige, og det er vi. Pengebruke vårt er på topp, nordmen er flinke til å bruke penger. 40 Fordi om vi ikke har penger så bruker vi det fordi. Her i Norge har vi nok med skog, ville dyr, sjø og varierte temperaturer. Det er veldig lite kriminalitet, men noe er det. Om vinteren er det kaldt, med både snø og regn. Om vinteren er ungene de norske trollungens ute og står på ski, skler på akebrett og skøyter. Disse "sportene" er veldig populære, vi nordmen elsker vintersporter. Om sommeren er det både regn og det er varmt. Nordmen liker best sommeren. Da bader vi, kjører båt og det mest populære sjekke tiden, når du kan sjekke opp damene/mennene som du vil, Herlig. Sommertidene er det mye båter ute, det yrer av båter, store og små. Som du ser, i Norge kan man gjøre hva man vil, så lenge man er snill. Jeg er stolt over å være en nordman. Fordi om språket nede på sørlandet er grusomt, og at <vi> noen av oss kan være litt slaskete. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle. 2006. Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse (1): noen trekk skriveopplæringen før L06 Det var store kvalitetsforskjeller mellom de svært gode elevskriverne og resten av elevskriverne Bortsett fra de svært gode elevskriverne var måten elevene skrev på, svært lik Alle elever har noe de vil formidle Alle elever klarer å skape tekster med en hensikt Alle elever klarer å bygge opp en tekst 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Ungdommers skrivekompetanse (2): noen trekk skriveopplæringen før L06 Elevene skrev helst å skrive fortellinger, og fikk lov til det Alle elever behersket grunnleggende fortellingstrekk Elevene skrev motvillig resonnerende tekster, og slapp å skrive det Svært få elever selv de svært dyktige behersket resonnerende skriving 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Læreres vurderingsnormer og tolkningsfellesskap Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser (. ) at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen. 2007. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115. 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriveferdigheter utvalgsprøvene 2012 Resultater elever på 5. trinn: flertallet av elevene på 5. trinn nådd ett forventet nivå, men få elever skriver over forventet nivå, svært mange skriver under forventet nivå Resultater elever på 8. trinn: flertallet av elevene på 8. trinn har ikke nådd ett forventet nivå, få elever skriver over forventet nivå, flertallet av elevene skriver under forventet nivå Kjønn: Det er store forskjeller mellom skriveferdighetene til gutter og jenter på begge trinn, tilsvarende ett års opplæring Vurdererpanelet har utviklet en klar forståelse av skriving som grunnleggende ferdighet og forventningsnormene + vurderingene er så sammenfallende at de er troverdige 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
New Zealand results: How Children Differ in Writing Ability (kilde: Esther Smaill, University of Ontago 12 >
Reliabilitet i utvalgsprøvene høsten 2012 5.trinn 8. trinn r snitt.70.67 Vurderingsområde med høyest r Vurderingsområde med lavest r Tekstoppbygging + Språkbruk:.74 Kommunikasjon + Tegnsetting:.66 Rettskrivning:.78 Kommunikasjon:.65 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriving som grunnleggende ferdighet: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn Skriveprøvene gjennom fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) Skriveprøver ble første gang gitt 2005 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriving som grunnleggende ferdighet: den nye kunnskapspolitikken Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker lese- og skriveferdigheter som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies http://www.oecd.org/document/17/0,3343,en_2649_39263238_26 69073_1_1_1_1,00.html PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. attle http://e-asttle.tki.org.nz/ 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriving som grunnleggende ferdighet: skrivingens utfordringer i utdanning og arbeidsliv Et eksempel: studien En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriving som grunnleggende ferdighet: en arbeidsdag i skriftsamfunnet Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriving som grunnleggende ferdighet: oppdraget fra departementet UTVALGSPRØVER I SKRIVING Prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det. Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn. 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Skriving som grunnleggende ferdighet: forholdet prøving og undervisning Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og 8.-10.trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (2) Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner fra alle fag i skolen er reflektert inn i skrivekompetansebegrepet Tekster er multimodale Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks kompetanse: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: skrivehjulet Skrivehjulet Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel Å reflektere over et eller annet (handling) for på den måten utvikle kunnskap (FORMÅL) 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: å bli deltaker i tekstkulturer Den semiotiske medieringen Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: bruk av skriftmedium Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: (den nasjonale) Skriveprøven Oppgaven i Skriveprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål Kontekst valgfritt Ikke genre 26 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: kompetansemål for skriving Trinnmålsdokumentet Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster 27 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: hva skal vurderes? Primærtrekkmetoden som grunnlag Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet 28 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: ekspertvurderere som normbærere Rekruttering: engasjerte skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer Skolering faglig forståelse av språk og tekst vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer 29 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Den nye skriveopplæringen: vurdering i skolen - skolenes oppfølgingsarbeid Informasjon fra Skriveprøven til skolene som har valgt ut til å delta Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivemåter som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering bør være et kollektivt ansvar 30 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Eksempler fra læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 31 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (1) Skriv handler om skriving som en grunnleggende ferdighet basert på K06 (Kunnskapsløftet) Skriv handler om den andre skriveopplæringen Forståelsen av skriveutvikling og skrivemål i Skriv er basert på Nasjonale utvalgsprøver i skriving Skriv gir hjelp til å utvikle en systematisk, gjennomtenkt og begrunnet skriveopplæring Skriv kan brukes av alle lærere - bøkene retter seg - først og fremst - mot ungdomstrinnet og første året i videregående skole (12-16 år) 32 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (2) Skriv er organisert slik at den er enkel å bruke: Lærerveiledning: faglig grunnlag, vurderingsmål, vurderingsredskap Elevens bok med oppgaver Skriv er basert på en gjennomtenkt forståelse av hva det å skrive innebærer Skriveforståelsen i Skriv er basert på at skriveutvikling er skriveinnvikling Skriv legger til rette for varierte skriveutfordringer for alle elever Skriv legger til rette for en gjennomtenkt vurderingspraksis 33 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (3) 1 Å samle og organisere informasjon 2 Å reflektere over erfaringer og kunnskap 3 Å utvikle og ordne kunnskap 4 Å gjengi sanne eller oppdiktende erfaringer 5 Å skape og organisere meninger Meningsskapingskompetanse Samhandlingskompetanse Å informere en leser Å skape en forståelse om egen innsikt for en leser Å formidle kunnskap for en leser Å engasjere og underholde en leser Å overbevise en leser Oppgaver Informasjonsoppgaver Refleksjonsoppgaver Beskrivelsesoppgaver Fortellingsoppgaver Argumentasjonsoppgaver 34 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (4) Kode- og funksjonskompetanser Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: bruk av skriftmedium Genrekompetanse Situasjonsbeherskelseskompetanse 35 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Varierte skriveutfordringer for alle elever (1) Læringsmål for hver oppgave Funksjonelle aspekter ved læringsmålet Strukturelle aspekter ved læringsmålet Modelltekster og igangsettere som forbilledlige forbilder 36 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Varierte skriveutfordringer for alle elever (2) Oppgavene Bli kjent med skrivemåten Skriveforberedelse Skriveoppgaver Tidsbruk Differensiering og tilpasset opplæring 37 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? en gjennomtenkt vurderingspraksis (1) Primærtrekkmetoden som grunnlag Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet 38 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? en gjennomtenkt vurderingspraksis (2) Oppgavetilpasset vurderingsskjema Primærtrekk Vurderingsskala 39 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Hva er utfordringene for skriveopplæringen? en gjennomtenkt vurderingspraksis (3) Vurderingsskjema for etablering av tolkningsfellesskap Ferdighetsnivå Kvalitetsplassering Lærer Lenes vurderinger Lærer Annes vurderinger Lærer Oles vurderinger 5-6 Tore, Tom Trine, Tore Tore 3-4 Trine, Jenny Tom, Jenny Trine, Tom 1-2 Jenny 40 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)