PROSJEKTTITTEL Henrik Ibsen i barnehagen Utarbeidet av Trekløveren barnehage, Skien FORANKRING I RAMMEPLANEN Det er nærliggende å knytte to fagområder i Rammeplanen til prosjektet Henrik Ibsen i barnehagen. De to fagområdene er Kommunikasjon, språk og tekst og Kunst, kultur og kreativitet. Vi vil bruke en praksisfortelling fra en episode i prosjektet som illustrasjon på det førstnevnte fagområdet: Vi starter denne dagen med dramaet Byggmester Solnes. Byggmesteren som ikke ville innrømme at han hadde høydeskrekk. Jeg spør barna om hva de er redd for. Alle har et eller annet. Men da vi kommer til Even svarer han; Jeg er ikke redd for noe, jeg Og alle er enige i det. For det er den rollen Even alltid har uredd og populær. Etter lunsj er vi klare for en dramatisering fra et av Henrik Ibsens andre stykker: Peer Gynt. Da Peer Gynt plutselig står i rommet og lyser på oss med lommelykter, er Even helt uforberedt på dette og han hyler, hopper høyt og griper den voksne som står ved siden av seg i hånden. Hun beroliger han og sekvensen fortsetter. Når vi slår på lyset og setter oss i en ring på golvet, er det et av barna som sier det vi alle tenker på: Even, du sa jo at du ikke var redd for noe og så var du redd for Peer Gynt? Enkelt og rolig svarer Even uten å miste ansikt eller status: Men det kunne jo ikke jeg vite! Det finnes uttalige slike episoder i dette prosjektet der Henrik Ibsens liv og forfatterskap bidrar til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne eller til at barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Prosjektet er med på å utvikle barnas språkøre; Det vidunderligste, Hedvigs vildand Peer du lyver Nei, jeg gjør ei. De liker mange av Ibsens ord og vendinger. Prosjektet er også med på å få barna til å sette ord på og samtale om aktuelle tema som det å lyve (Peer), det å forlate familien sin (Nora), det at foreldre ikke alltid holder det de lover (Hjalmar) og det å være redd som Evens historie over viser. Prosjektet er også en erfaring i å lytte til den gode fortelling ofte uten andre virkemidler enn fortellerens stemme. Personalet formidler uttalige episoder fra Henrik Ibsens liv og forfatterskap og barna lytter. Da vi spurte et barn om hva som var det beste med Ibsenprosjektet, svarte han: Det at det aldri var kjedelig. Dette svarte han da vi hadde en avsluttende samling ca tre uker etter at han var begynt på skolen. Vi håper ikke at han allerede da hadde fått erfaring med at undervisning også kan være kjedelig Innunder fagområdet Kunst, kultur og kreativitet står det i Rammeplanen bl.a. dette: Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barna har to kunst og dramaprosjekter der de sammen med ansatte i barnhagen, personer vi henter inn til barnehagen og et spennende materiale planlegger og gjennomfører forestillinger og utstillinger. Det første prosjektet har som utgangspunkt juleevangeliet. Det neste prosjektet bygger på erfaringer vi har gjort i juleprosjektet. Barnas medvirkning i planlegging og gjennomføring - vektlegges. I år ble f.eks. break dance et innslag i teaterstykket og vi hentet inn en 1
danselærer på elleve år fra en barneskole i nærmiljøet. Det betyr at allerede før møtet med Henrik Ibsen har barna god erfaring og gode opplevelser med det å arbeide med, utøve og fremføre kunstprosjekter. Store deler av førskoleaktivitetene i Trekløveren barnehage tar faktisk utgangspunkt i dette fagområdet. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET De eldste barna i Trekløveren barnehage; klubb barna, får gjennom prosjektet Henrik Ibsen i barnehagen møte Henrik Ibsen i tre faser. De møter først den berømte Henrik Ibsen, så forfatteren Henrik Ibsen og til slutt mennesket Henrik Ibsen. Trekløveren barnehage har undervist om og latt barna oppleve Henrik Ibsen i snart tjue år. Opplegget har i alle år vært rettet mot de største i barnehagen. Perioden for prosjektet har alltid vært fra april til juni. Antall økter eller timer i uka som har blitt brukt på prosjektet har variert, men en til to dager med ulikt antall timer har vært det vanligste. Fra 1990 til 1996 gjentok det samme opplegget seg hvert år. I de årene var det største fokus på barnet Henrik Ibsen. Da grunnskolereformen fra 1997 flyttet seks syvåringene over i skolen, var det noen år da prosjektet ble noe nedgradert. Vi stilte oss spørsmålet om fem seksåringene ville ha en like stor interesse for og et like stort utbytte av å møte Henrik Ibsen som det seks syvåringene hadde hatt? Etter å ha svart oss selv ja på dette spørsmålet, kom prosjektet tilbake i forsterket form fra 2003. Det året hadde vi definert barnehagen som en dramabarnehage, og vi hadde laget en ny årsplan med stort fokus på drama. Dette er et par utdrag fra årsplanen: I Trekløveren barnehage er små teaterforestillinger; voksen som spiller for barn, barn som spiller for voksne, barn og voksen som spiller for hverandre, hverdagslige hendelser. Alle kan gå inn i roller eller finne på spennende historier hvis den rette motivasjon er til stede. Og vår motivasjon både de voksnes og barnas er alt det positive drama fører med seg, som f.eks. glede, lek, fellesskap, kreativitet, samarbeid, fantasi, undring og latter. Barnehagen skal være et sted der dikt og forbannet løgn florerer og der vi dyrker på liksom på ordentlig. Fra 2003 og frem til i dag (2008) har vi bevisst og målrettet arbeidet med temaet Henrik Ibsen i barnehagen. Perioden for prosjektet er den samme, men det skjer ting med de største i barnehagen tidligere i barnehageåret som bygger opp mot møtet med den store dramatiker. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET DEN BERØMTE HENRIK IBSEN Møtet med den berømte Henrik Ibsen er starten på prosjektet. Da har vi bl.a. en samtale der barn og personal reflekterer rundt hva det er å være berømt. I Trekløveren barnehage er Henrik Ibsen er en del av barnehagens hverdag ved bilder, skulpturer, bøker og annet vi har stående fremme, så barna assosierer fort at Henrik Ibsen er et godt eksempel på hva det er å være berømt. Den første turen i Ibsen prosjektet går til Skien by. Der skal vi finne tegn på at Henrik Ibsen fortsatt er berømt i Skien. Etter en slik rundtur beskriver et av barna det på denne måten: Jeg tenker på hvorfor han ville bli berømt. Fordi han var så flink til å skrive. Han tenkte ikke sånn; Å, jeg er så flink til å skrive! Han oppdaget at han var så flink fordi han skreiv så 2
mye og så ville noen lese det. Ja, det ville de. Jeg tenker at han var skikkelig berømt da han levde. Han likte nok det. Da var han stolt. Andre elementer i tematikken rundt den berømte Henrik Ibsen er dette: Opplevelse av maleriene og skulpturene i Skien by. Både de av dikteren selv og de av hans rollefigurer. Opplevelse av verkene hans gjennom en titt i bokhyllen på biblioteket Opplevelse av bygninger han har bodd i eller der stykkene hans blir spilt Møte med hus og gravsteder til hans nære slektninger Spørsmål til folk vi møter på rundturen om hvor godt de kjenner til den berømte Henrik Ibsen. Dette blir introdusert ved å vise et ungdomsbilde av Henrik Ibsen og et spørsmål om hvem dette er. FORFATTEREN HENRIK IBSEN Møtet med forfatteren Henrik Ibsen blir et møte med et utvalg av stykkene hans; Peer Gynt, Et dukkehjem, Vildanden og Byggmester Solnes. En engasjert voksen starter med å fortelle barna litt fra stykkene slik at de blir kjent med hovedpersoner de kan identifisere seg med: Peer som lyver så han nesten tror det selv, men som er en lekende voksen som opplever utrolig mye spennende Solveig som elsker Peer fra hun traff han første gang og gjennom hele resten livet Nora som finner så få utfordringer og så liten tillitt i sitt eget hjem at hun må bryte med hjem og familie for å bygge seg opp som menneske Thorvald som blir sønderknust når Nora drar og som ikke skjønner hva det vidunderligste er. Hedvig som ser så dårlig at foreldrene har bestemt at hun ikke får gå på skolen, men må få undervisning hjemme. Som har en and som bestevenn og som leker mye på loftet sammen med dyrene der og bestefaren sin Bestefaren som får den skadeskutte vildanden i gave og som jakter på kaniner på loftet Byggmester Solnes som er en veldig flink byggmester, men som er redd for høyder og ikke tør å innrømme det Hilde som er hans unge venninne som får byggmesteren til å sette i gang med et skjebnesvangert byggeprosjekt Etter dette går vi nærmere inn på hvert enkelt stykke: Peer Gynt barn og voksne står i en ring. Det er mørkt i rommet og de blir bedt om å lukke øynene. Musikken fra Dovregubbens hall toner ut i rommet og barna får åpne øynene. Da er han der Peer Gynt med en lommelykt i hver hånd. Han går rundt og lyser på oss. Etter hvert hvisker han noen ord. Er det sant eller løgn. Jeg har møtt trollet. Han hvisker noe til alle. Når musikken går mot slutten, bes barna om å lukke øynene igjen og Peer Gynt forvinner ut av rommet. Vildanden det spilles et utdrag fra stykket. Hjalmar skal på fest hos grosserer Werle og han lover Hedvig å ta med noe godt å spise tilbake fra festen. Hun sitter og gleder seg til dette mens hun småprater med moren. Moren er litt mer skeptisk. Hun kjenner sin mann og vet at han lett glemmer ting. Og når Hjalmar kommer tilbake viser det seg at han har glemt det han lovet. Hedvig blir meget skuffet. Byggmester Solnes en voksen er byggmester Solnes og et barn er Hilde. Rekvisittene er enkle. Byggmesteren sitter bak et bord. Hilde 3
kommer inn med en koffert. Hvem er du? Barnet suffleres i hva det skal si. Scenen avsluttes med at byggmesteren lover Hilde å bygge huset med tårn og selv klatre opp på tårnet den dagen huset står ferdig. Scenen skifter og sceneklosser er stilt oppå hverandre for å illustrere tårnet. Nå er et barn også byggmester Solnes. Han klatrer opp til toppen og vinker til alle. Hilde roper noe til han. Byggmesteren ser ned og faller Han er død. Et dukkehjem Henrik Ibsens autentiske avslutning av verket der Nora forlater Thorvald spilles. Den siste delen av temaet forfatteren Henrik Ibsen er banas egne bearbeidelser av stykkene. Her er et eksempel på en av deres versjoner av et Dukkehjem og Vildanden: Fra avskjedsscenen i Et dukkehjem Nora: Unnskyld meg, men jeg elsker deg ikke. Thorvald: (Gråter) Nora: Jeg vil være i fred. Jeg vil dra. Thorvald: Nei!!!!! Nora: Jeg vil jobbe. Jeg vil danse. (Tar en piruett) Thorvald: Du skal få jobbe. Nora: Nei, nå er det for seint. Jeg er lei. Thorvald: Nei, min elskede. Nora: (Ser mot publikum, ser tankefull ut) Hvis jeg får jobbe? Hvis jeg får leke med barna? (Publikum rister på hodet Nora løper) Thorvald: (Strekker ut hånden med gifteringen på) Vi er jo gift! Nora:( Stopper og kaster sin ring mot han) Thorvald: (Hyler fortvilet) Fra scene med Hjalmars fest hos grosserer Werle i Vildanden Hedvig: Pappa, hva skal du? Pappa: Jeg skal på fest! Hedvig: Ta med litt godteri! Mor: (synger) Hjalmar slutta skolen i fjerde Pappa: Det var moro, men nå må jeg gå på festen.(pappa går) Hedvig: Det er dumt at jeg aldri får være med. Mor: Men han lovet oss godteri. Hedvig: Men tenk hvis han glemmer det! Mor: Vi leser mens vi venter. (Pappa kommer tilbake) Pappa: Hei, nå er jeg hjemme fra festen. Mamma: Hei, kjære. Hvordan var det? Pappa: Bra. Hedvig: (Drar i klærne til pappa) Pappa: Hva vil du? Hedvig: Men pappa da! Pappa: Hva er det? Hedvig Godteriet! Pappa: (Gir Hedvig en lapp i stedet for godteri) Hedvig: (gråter) Pappa: Du blir jo aldri glad. Hedvig: Dumme pappa din rampekatt! Andre elementer under dette temaet er: Barna reflekterer og samtaler om dilemmaene i Ibsens stykker Barna uttrykker seg i skrift og tegning Barna leker stykkene. De deles inn i små grupper og leker ut sine erfaringer MENNESKET HENRIK IBSEN Møtet med mennesket Henrik Ibsen blir et møte først og fremst med hans barndom i Skien. I tillegg lar vi barna møte Henrik Ibsen når han forelsker seg i Susannah under sin tid i Bergen, når han og familien forlater Norge i 1864 og noen episoder fra hans liv i Italia og i Kristiania når han nærmer seg slutten av livet. Møtet med barnet Henrik Ibsen blir et møte med en gutt som er full av tanker og fantasier og som er et ensomt og alvorlig barn. 4
De møter episoder som disse: Bestefarens forlis med skuta Charitas utenfor Grimstad Henrik mister dåpsmynten sin mellom sprekkene på golvet i stuen hjemme Fortellingen om puddelen med de røde øynene som forårsaket en vekters død i kirketårnet hjemme i Skien Henriks egen opplevelse oppe i kirketårnet Slåsskampen under dukketeateret på Venstøp gård Henriks grandtante faster Plough Henriks interesse for opptredener og tryllekunstner Henriks kjærlighet til søsteren Hedvig og irritasjon over de andre søsknene Henriks frieri til Susannah Sønnen Sigurds forsøk på å bli kvitt matrosluen på vei fra Norge til Italia Ibsens edderkopp i glass på skrivebordet i Italia Ibsens redsel for vulkaner Ibsens behov for heder og ære - medaljene Ibsens daglige besøk til Grand Kafé i Christiania Ibsens siste ord; Tvert i mot Metodene i denne delen av temaet er fortellinger, dialoger, tegning og tekst, dukketeater, rollespill, spennende agn som legges foran ungene, som for eksempel en edderkopp og besøk til Henrik Ibsens boliger i Skien; Venstøp, Snipetorp og et besøk til Christiania! EVALUERING AV PROSJEKTET BARNAS LÆRINGSUTBYTTE I ARBEIDET MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET I sommer satt vi rundt bordet og spiste lunsj. Et av de største barna spør; Hvor mange roller har jeg spilt i år Ja, hvor mange hadde hun spilt. Vi samtalet litt om dette og om hvordan hun hadde opplevd det. Flere barn rundt bordet deltok i samtalen. Alle hadde de hatt viktige roller. Noen hadde planer for hva de i fremtiden ønsket å spille og noen hadde ønsker for småsøsknene sine. Et par av dem hadde faktisk spilt samme rolle bare forskjellige år. De hadde begge vært politit i Potetteateret og nå utvekslet de erfaringer om utformingen av denne rollen. Bare en liten praksisfortelling som innledning til dette kapitelet. Barnas læringsutbytte er utover det å oppleve stolthet og tilfredshet over opplevelser de har hatt sammen i barnehagen, stort. Vi vil her ramse opp noe: Refleksjon om følelser ut fra opplevelser med Henrik Ibsens dramaer Skapende virksomhet i det å skape sitt eget uttrykk ut fra inspirasjon fra Henrik Ibsens dramaer utrykk i tekst, tegninger, egne dialoger, m.m. En generell interesse for å lære. Henrik Ibsen har vekket nysgjerrighet, glede, ettertanke Erfaring med samarbeid på tvers av alder og kjønn for å få til et resultat. Barn og voksne samarbeidet godt om gode prosesser og resultater. Kunst og kreativitet kan man jobbe med alene, men det er i møte med andre at kulturen skapes. Dette har barna fått vært med å oppleve PROSJEKTETS MOTTAGELSE HOS BARN, FORESATTE OG ANSATTE I prosjektbeskrivelsen så langt har det flere steder blitt sagt noe om barnas respons på prosjektet. Responsen viser at de synes de har stort utbytte av prosjektet. Barn som tidligere har gått i barnehagen har også blitt bedt om å gi tilbakemelding på nyttet av det de lærte gjennom Ibsen prosjektet. Svarene har vært positive. Det kom frem at karakterer var blitt høyere og lærere var blitt satt til veggs p.g.a. kunnskap fra prosjektet. Om barnas interesse for kunst og kultur generelt og om deres egen 5
kreativitet var blitt økt, det har vi ennå ikke fått noen svar på. En mor spurte på et foreldremøte forleden om hvorfor vi kom på ideen om å lære førskolebarn om Henrik Ibsen. For henne var ikke det noen nærliggende kobling For oss er koblingen mellom den kreative, skapende, egoistiske, engasjerte og vitebegjærlige Henrik Ibsen og førskolebarnet så nærliggende. De er jo på mange måter like. Vi tror ikke at det er uten grunn at det er barna han gjennom hele livet føler en spesiell nærhet til. Den følgende fortellingen fra hans liv beskriver dette: Det er ved slutten av det 18. århundre. Det vises dukketeaterforestilling på plassen bak nasjonalteateret. Engasjerte barn observerer og applauderer. Det er bare en gammel mann å se blant publikum og han ser like engasjert ut som dem. Det er Henrik Ibsen som har tatt seg en stopp på sin daglige gange ned til Grand Kafé. Denne moren fikk nok ikke noe godt svar kanskje fordi svaret er at prosjektet startet ut fra en intuitiv følelse av at dette kom til å bli riktig. Og det har vel snart tjue års gjennomføring vist at det var. De foresattes mottagelse har utover dette vært positiv. De opplever stolthet over å ha barnet i en barnehage der barnet deres har Henrik Ibsen som tema, og de lar seg imponere av barnas kunnskap og engasjement. En far fortalte f.eks. at deres datter insisterte på å bli kalt Hedvig i uker etter prosjektets avslutning. stolthet over det vi arbeider med i forhold til Henrik Ibsen selv om følelsen av eierskap til prosjektet varierer. PLANER FOR VIDERE ARBEID MED PROSJEKTET Det er tidligere i prosjektbeskrivelsen nevnt at prosjektet fortsetter. Prosjektet skal evalueres i høst og det skal skrives en prosjektrapport. Antall uker vi arbeider med prosjektet og antall voksne i prosjektet - det er områder vi tenker vil fortsette som nå. I forhold til annen ressursbruk og barnas medvirkning, så ønsker vi å se på om noe bør endres. Vi vil også fokusere på innhold og på hvordan vi bruker fagområdene. Planene for den videre satsing på Henrik Ibsen er store. Personalet opplever at dette er et tema som skaper stor interesse og muligheter for felles og personlig utvikling for både barn og voksne som deltar i prosjektet. Vi ser derfor for oss at Henrik Ibsen vil være en del av vårt pensum i mange år fremover. De ansattes engasjement for prosjektet er varierende, men det er et prosjekt det alltid er populært å delta på. Vi har ansatte som etter hvert har blitt Ibsen eksperter og de to siste årene har prosjektet blitt ledet av dem. Vi vil før neste års prosjekt evaluere prosjektet og blant annet se på voksenrollen da vil det kunne svares mer utdypende på dette punktet. Men det er også blant personalet en 6