Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse
Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket byutvikling i området hvor bygget sannsynligvis vil inngå i en større karre sammen med ny bebyggelse i Jacobs gate 2 mens det i overskuelig fremtid i praksis vil fremstå som en frittstående bygning. I nåværende situasjon vil alle fasader være eksponert og bygget vil i praksis være uten bakside. Plasseringen i Dampsagalleens dreiepunkt og den gode eksponeringen mot parken gir viktige bymessige føringer, men det må sikres at bygget gir de ønskede kvaliteter både for byen og for beboerne i et område med byggeaktivitet og støy i mange år fremover. Høyder Som portal i Dampsagaalleens dreiepunkt er bygget sammen med Saga senter og Saga Terrasse naturlig del av den ønskede utviklingen av området som en ny bydel i Jessheim sentrum. Den tette tilknytningen til stasjonen og resten av Jessheim sentrum gir en naturlig knutepunktstatus for området. Enn så lenge vil bygget bli liggende som en buffer mellom eksisterende småskala bebyggelse i nord og øst og videre bybygging i området. Byggets høyder er godt tilpasset som en buffer for småhusområdene øst for Damsagalleen frem til disse blir neste steg i utviklingen av denne delen av Jessheim sentrum. Konsept En plastisk hovedform med klar horisontal dynamikk gir god sammenheng i de eksponerte fasadene mens store utskjæringer gir de ønskede romlige kvaliteter; Volumet føres helt ut i spissen som annonseringen mot parken som et horisontalt alternativ til ønsket om et tårnmotiv i alleens dreiepunkt. Store arealer med frie glassfasader i første etasje gir aktivitet og liv på gateplan; En vestvendt forplass og et «smau» gjennom bygget bedrer sirkulasjonen og forsterker aktiviteten mellom Dampsagalleen, Jacobs gate 2 og parken. Sammen med Saga terrasses trappeanlegg vis ã vis og gangaksen fra Algarheimvegen vil dette være med på å aktivere parken og Dampsagalleen som levende og rikt sammensatte byrom. Bygget ligger som en pendant til stasjonen i andre enden av parken og kan fremstå som en megler mellom gammel og ny bebyggelse i området En plastisk hovedform med klar horisontal dynamikk gir god sammenheng i de eksponerte fasadene mens store utskjæringer gir de ønskede romlige kvaliteter; Volumet føres helt ut i spissen som annonseringen mot parken som et horisontalt alternativ til ønsket om et tårnmotiv i alleens dreiepunkt. Store arealer med frie glassfasader i første etasje gir aktivitet og liv på gateplan; En vestvendt forplass og et «smau» gjennom bygget bedrer sirkulasjonen og forsterker aktiviteten mellom Dampsagalleen, Jacobs gate 2 og parken. Sammen med Saga terrasses trappeanlegg vis ã vis og gangaksen fra Algarheimvegen vil dette være med på å aktivere parken og Dampsagalleen som levende og rikt sammensatte byrom. Bygget ligger som en pendant til stasjonen i andre enden av parken og kan fremstå som en megler mellom gammel og ny bebyggelse i området Et østvendt og ett vestvendt gårdsrom i plan 2 gir rolige og godt skjermede oppholdsarealer for beboerne samtidig som det bryter opp fasaden mot Dampsag alleen og mot Jacobsgate 2. Gårdsrommene knyttes sammen slik at bygget gjennombrytes av lys gjennom dagen. Boligene er organisert rundt gårdsrommene, henvendt hovedsakelig mot sørøst og sørvest med dagslysinnfall fra syd til boligene på den nordlige flanken. Alle leilighetene er gjennomgående og med minst et oppholdsrom mot stille side. Med små arealer i mange av boligene blir byggets fellesarealer viktige for beboernes bokvalitet; Svalganger deles i passende sekvenser slik at det sosialt blir oversiktlig og trygt. Takhagen gir mulighet for en stor fellesterrasse og evt. lekeareal for barn, og gir de minste leilighetene adgang til gode og solrike oppholdsarealer ute. Materialbruk Bygget er tenkt utformet med tegl i de eksponerte fasadene. Det er tenkt brukt rustikk tegl med varm farge og variasjon i kulør som kan knytte bygget til stasjonsbygget i den andre enden av parken. Dette trekker noen historiske linjer til eldre industribebyggelse og områdets naturlige forankring i jernbanen. De eksponerte teglfasadene får innslag av lettere materialer i balkonger og tettfelt mellom glass. Gårdsrom og svalganger får en lysere og lettere materialbruk (plater eller panel) slik at sammenhengen i hovedformen og kvaliteten i de indre rommene forsterkes Konsept og beskrivelse
Sørenga, Oslo Studentboliger, Paris Referanser - typologi og materialbruk
Monumental trapp. Lekeareal på tak Bad i spiss. Kolonihager på tak Sykkelparkering under tak Åpninger i fasade Referanser - romlige grep
Fasader / materialbruk - Oppriss mot vest
Fasader / materialbruk - Oppriss mot øst
Oppriss fra Jacobs gate Snitt gjennom nedkjøringsrampe Fasader / materialbruk - Oppriss mot nord
Perspektiv sett fra NORDVEST
Perspektiv sett fra NORDØST
Gårdsrom mot øst Minst to trappeløp føres til tak Felles oppholdsareal på takterrasse Lekeplass skjermes mot sol og vind. Små kolonihager kan anlegges i plantekasser Bolig Boder Næring Dampsagalléen Snitt AA Forplass mot vest med lysåpning i dekke over smau Bolig Beboer torg Smau Forplass Dampsagalléen Takplan Snitt BB Planillustrasjoner / Snitt AA og BB mål 1:400
Oppgang B Oppgang B Gårdsrom mot øst; konferer utomhusplan for utforming av lek og oppholdsareal Leiligheter med fasade mot Dampsagalleen skal ha minst et soverom mot svalgang / stille side Beboertorg mot vest; Stor lysåpning for daglys til forplass i 1.etasje Svalganger vekselvis åpne mot øst og vest Oppgang A Oppgang A Plan 2.etasje Plan 3. til 5.etasje Planillustrasjoner mål 1:400
Rømning fra plan 2 og kjeller Teknisk rom 80m2 Oppgang B Avfall; konferer utomhusplan 7 Boder HC Multiparking i to nivåer 29 25 Næringsareal Stor sirkulær åpning gir dagslys til passasje til Jacobsgate 2 Sportsboder HC Sykkel parkering Teknisk rom 20m2 Oppgang A Næringsareal Sykkel parkering Parkeringskjeller 1.etasje - gateplan Lysåpning i dekke over forplass Planillustrasjoner mål 1:400
21.mars, vårjevndøgn; kl.09.00 kl. 12.00 kl. 15.00 kl. 18.00 1.mai; kl.09.00 kl. 12.00 kl. 15.00 kl. 18.00 Sol og skyggediagram - side 1
21.juni, midtsommer; kl.09.00 kl. 12.00 kl. 15.00 kl. 18.00 21.september, høstjevndøgn; kl.09.00 kl. 12.00 kl. 15.00 kl. 18.00 Sol og skyggediagram - side 2
1.november; kl.09.00 kl. 12.00 kl. 15.00 Sol og skyggediagram - side 3