Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi for god fiskevelferd? SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim 22. juni 2005
Innhold Hvorfor dyrevelferd? Velferdsbegrepet Vårt konsept Teknologiske utfordringer eksempler Oppsummering
Offentlige myndigheter & lovgivere? Fiskeoppdrettere? En glad fisk? Fiskeforhandlere? Dyrevelferdsorganisasjoner? Oppdrettsorganisasjoner? Konsumenter? Forskere? Hvorfor dyrevelferd? - hvem spør?
Konsument-oppfatninger Hva er galt med oppdrettsfisk? 1. Avvikende smak og tekstur sammenlignet med villfisk, og frykt for forurensninger fra fôret 2. Bærekraft og overbeskatning av marine ressurser som går til fôrproduksjon 3. Negative miljøeffekter forbundet med forurensning og interaksjoner med villfisk 4. Etiske betenkeligheter over intensiv produksjon og slakting (smerte, lidelse, velferd)
Du er hva du spiser Megatrender i matvaner Vi vil ha: Sunn mat Feel good -mat Convenience food Functional food Sporbar mat Etisk riktig mat
Globale trender påvirker lokal oppdrettsaktivitet Økt fokus på etisk produksjon av mat Generell endring i natursyn: Fisk er mer enn mat Fisk har økende etisk status
Oppdretternes oppfatning Gir god velferd lønnsom produksjon? Etiske problemstillinger er ikke nødvendigvis et problem for oppdretterne En glad fisk er et sunt og raskt voksende dyr God velferd kan forbedre muskelkvalitet og holdbarhet Mulighet for å åpne nye nisjer for bærekraftige produkter i markedet Juridiske/etiske forpliktelser
Dyrevelferdsbegrepet Brambell Committee (1965) - De fem friheter : Frihet - Fra sult, tørst og feilernæring Fra unormal kulde og varme Fra frykt og stress Fra skade og sykdom Til å utøve normal adferd I dag tilnærmes begrepet på tre ulike måter: Biologisk funksjon (helse, stress, ytelse) Subjektiv oppfattelse av sin situasjon (mangel på lidelse, føler seg bra) Naturalistisk forståelse med hovedfokus på utførelse av artstypisk atferdsrepertoar
Biologisk definisjon av velferd Dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre de utfordringer som miljøet gir Broom (1986)
Forskningsgruppe: Miljøbiologi og dyrevelferd En integrert tilnærming til dyrevelferd gjennom studier av adferd, fysiologi og helse Adferd Helse Fysiologi Nye utfordringer søkes løst i grensesnittet mellom ulike vitenskapelige disipliner
Velferdogvannkvalitet Overlevelse Regulering Optimal Grad av velferd Velferdsgrense Vannkvalitet
Velferd og vannkvalitet Intensiv produksjon Lavt vannforbruk Tilsetting av oksygen Høy tetthet av fisk i karene Økt produksjon og bedre lønnsomhet for oppdretterne, men også flere problemer, f.eks. IPN virus
Effekt av tetthet, vannforbruk og oksygen: - vekst etter overføring til sjøvann Spesifikk vekstrate (%/dag) 0.8 0.6 0.4 0.2 Uke 6-9 K (LT/HVF) HT/HVF HT/LVF HT/LVF O2 134 Behandlingsgrupper i ferskvann HT/LVF O2 161
Tetthet, vannfow og O 2 -bruk i ferskvann påvirker dødelighet etter IPN-smitte ved overføring til sjøvann Akkumulert dødelighet etter sjøsetting og smitte med IPN virus 80 Akkumulert dødelighet (%) 70 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 Dager etter sjøsetting og IPNV smitte Kontroll LT/HVF HT/HVF HT/LVF O2 103 HT/LVF O2 161 HT/LVF O2 131a HT/LVF O2 131b
Resirkulering Slamkollektor Oppdrettskar Biofilter BIOFISH Ulgenes 2001
VillmarksFisk AS
Begrenser svømmeblæra torskens evne til fødeopptak? må utfôringsteknologien tilpasses? Torsk hviler på merdbunnen én gang (periode) i døgnet Merdens bunn er hvor torskens buoancy endres fra positiv til negativ; den er lett negativ på merdbunnen Torsk i merder med merddyp større enn 25 meter (3,5 atm) vil ikke svømme til overflaten pga fare for sprenging av gassblære
Velferdsindikatorer smart-tag teknologi Utvikling av en miniatyr data-logger og akustisk sender ( smart tags ) for kontinuerlige registreringer på frittsvømmende fisk Respirasjonsfrekvens og -amplitude Muskel aktivitet (EMG) Hjerneaktivitet (EEG)
Oppsummering Fokus på dyrevelferd i fiskeoppdrett er kommet for å bli Biologisk miljømestring viktig konsept for evaluering av velferd Utfordringer: Produksjonsteknologien må tilpasses fiskens mestringsevne - er resirkulering framtidas produksjonssystem? Teknologi for velferdsovervåking (forutsetter velferdsindikatorer)