Livsløpsboligen - fremtidens bolig

Transkript

1 Livsløpsboligen - fremtidens bolig PLANLEGGING AV HELSEBYGG/OMSORGSBOLIGER Seminar på Bryne tirsdag 19. Juni 2018 Tina Therese Larsen - Sivilarkitekt / Seniorrådgiver Husbanken, Kommune og marked

2 PAPPA PÅ SKI 2

3 2018: Husbanken gjennomfører regjeringens boligpolitikk, slik at flest mulig kan bo godt og trygt. Samfunnsoppdraget er å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan skaffe seg en egnet bolig og bli boende. Husbanken gir bostøtte, tilskudd og lån, og bidrar til å utvikle kunnskap og kompetanse i kommuner, byggebransjen, frivillig sektor og andre. Husbanken koordinerer det statlige velferdsarbeidet i samsvar med regjeringens boligsosiale strategi Bolig for velferd, som er et viktig samarbeidsprosjekt mellom seks velferdsdirektorater. 3

4 Barn og unge- prioritert målgruppe Eldre- skal kunne bo lengre hjemme 4

5 Morgendagens eldre Mange flere Friskere Aktive og samfunnsengasjerte Vil bo sentralt Vil være del av et pulserende liv Vil bo hjemme, selv med store hjelpebehov Vil være selvhjulpen / ikke en byrde / vil være en ressurs 22. jun

6 Hjem kjære hjem boligen er avgjørende for trygghet, trivsel og tilhørighet. Mange seniorer bor i småhus, spesielt i distriktene. De færreste småhus har trinnfri atkomst. (Lene Schmidt; «Veileder Boliger for den tredje alder», NIBR 2017.)

7 I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år og antallet eldre over 80 år vil tredobles Kun 10 % av boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere De fleste boligene er alt bygget, så det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge eksisterende boliger Tilgjengelighet i boliger vil kunne sikre at eldre kan bo lengre hjemme, med trygghet og trivsel. Hjemmetjenester ca ,- Omsorgsboliger ca ,- Sykehjemsplass: 1,1 mill. Morgendagens eldre Universell utforming kan bidra til å dempe behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger. 22. jun

8 Eldrebølgen når land Andelen eldre over 70 år vil øke fra 11 prosent i dag til 19 prosent i Altså vil om lag hver 5. personer være over 70 år. Samtidig vil antallet eldre over 80 år tredobles

9 «Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet Fallulykker Ensomhet Kognitiv svikt «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11).

10 Universell utforming 10

11 Universell utforming handler om å utforme fysiske omgivelser som ikke hemmer, men fremmer, aktiv samfunnsdeltakelse for alle «Your Rainbow Panorama», ARoS Kunstmuseum, Aarhus, Danmark 11

12 Universell utforming BEVEGE SEG Fremkommelighet og arealdisponering (overflater, stigningsforhold, trinnfrihet og dimensjonering for rullestol, sykkel, barnevogn)

13 Universell utforming - SE Enkel veifinning (orienterbarhet - lysforhold, skilting, kontraster, ledelinjer og logisk planløsning)

14 Universell utforming - HØRE Lydforhold, akustiske kvaliteter, støyskjerming

15 Universell utforming - SANSE Luftkvalitet, taktilitet (materialvalg, ventilasjonsløsninger, renhold, beplantning)

16 Å høre til - DELTAGELSE universell utforming legger til rette for likeverdig samfunnsdeltakelse for alle

17 Forstå brukerens behov "There's nothing worse than answering the wrong questions well". (A. Aravena)

18 Bevissthet og omtanke i planleggingen i ulike skalaer og ut i fra ulike brukerperspektiv.

19 Bomiljø 19

20 NY STANDARD MED KRAV TIL BOLIGER DU KAN BLIVE ÆLDRE I

21 Mangfold og variasjon i boligtyper og beboergrupper- integrering og sosial bærekraft Tilgjengelige boliger i alle typer bomiljø

22 Reguleringsplan 12 7 Bestemmelser i reguleringsplan - antallet boliger i et område - største og minste boligstørrelse - nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming - stigningsforhold (maks 1:12 1:20) - parkeringsplasser for forflytningshemmede Bruk reguleringsplanen til å skape mangfold i lokale boligtilbud!

23 Hva man ser fra sitt vindu Gode bomiljø er godt for alle avgjørende/ forebyggende for enkelte

24 Gåvennlig Å komme seg fra boligen til butikken.. Sentral plassering av boliger for eldre; gå til butikken, legen osv, lett å stikke innom for slektninger, kortere vei for hjemmetjenesten, spare tid, penger og miljø Nabolag og bomiljø påvirker både den fysiske og mentale helsen. Tilgjengelige utearealer i boligområder fremmer fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet styrker kontakten mellom naboer. 24

25

26 Møteplasser «Felles møteplasser kan bidra til å utvikle tilhørighet og sosiale bånd på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer» (Brattbakk m.fl. 2015)

27 Belysning - kveld 27

28 Lekeplass for alle

29 Brukskvalitet Universell utforming. Tilgjengelighet er ikke nok. Tilgjengelighet til hva? Tilgjengelig, men ikke særlig bra for noen Tilgjengelig, brukbart og TRIVELIG 22. jun

30 Katie sitter i rullestol, og trengte desperat en rampe for å komme seg inn og ut av huset i Duntocher nær Glasgow. Rullestolrampen er 60 meter lang og kostet kroner Etter en to år lang krangel med kommunen om å få bygget en liten rampe utenfor det kommunale huset, klinte kommunen til.

31 Schandorffs plass, Oslo. En relativt bratt, inneklemt plass er fornyet til et hyggelig uterom med universell utforming.

32 Boligen 32

33 VURDERE FREMTIDIG BOLIGSITUASJON - to ulike alternativer: 1. Bli boende i nåværende bolig (er den egnet til ditt behov?) 2. Flytte til ny og mer egnet bolig 33

34 Uforming av inngangsparti Private og halvprivate uteområder, belysning, overdekket inngangsparti, trinnfritt, benk, se hvem som ringer på, god plass ved dør, se hvem som går forbi.

35 Universell utforming handler om å fjerne hindre og erstatte dem med gode, praktiske og estetiske løsninger fornuft. Til boliger er det i dag ikke krav om universell utforming, men krav til tilgjengelighet. Det er likevel ikke noe i veien for å ha høyere ambisjoner for boligen enn minimumskravene i byggeforskriften. Boliger som blir bygget etter NS , har kvaliteter i planløsningene som sikrer at en kan bo i boligen gjennom et helt livsløp.

36 Kvalitetskrav For å kunne få grunnlån skal prosjektene ha særlig fokus på universell utforming og miljø/ energi. Boligprosjektene skal være universelt utformet i henhold til NS Universell utforming av byggverk Del 2: Boliger. I tillegg skal felles opparbeidet uteareal være universelt utformet og boligene skal ha innvendig bod på minst 3 m2. For boligbygninger som oppfyller nye energikrav i TEK (innført ) stiller Husbanken ikke krav til ytterligere dokumentasjon av energi/miljø. Veileder:

37 Universell utforming- tre nivåer A. Universelt utformet bolig B. Livsløpsbolig C. Bolig forberedt for universell utforming

38 Universelt utformet bolig

39 LIVSLØPSBOLIG Illustrasjon fra heftet: Universell utforming og likestillingtilgjengelige bygg og uteområder Av NHF

40 LIVSLØPSBOLIG

41 LIVSLØPSBOLIG Illustrasjon fra heftet: Universell utforming og likestillingtilgjengelige bygg og uteområder Av NHF

42 GOD PLANLØSNING

43 Bolig forberedt for universell utforming

44 Dagslys i bolig Kjøkkenbord i lyset Leksebord i lyset Viktig for eldre personer med dårlig syn Viktig for personer med demens/kognitiv svikt Viktig for trivsel og helse

45 Soverom 4,3 x 3m= 12,9 m² Mål på parseng minst 1600 mm x 2100 mm Nødvendig betjeningsareal for rullestolbruker foran skap Snusirkel utenfor dørens slagradius

46 HJELP TIL Å ORIENTERE SEG Trygghetsboliger BRUK AV FARGEKONTRASTER- GOD HJELP VED KOGNITIV SVIKT

47 FELLESSKAPSLØSNINGER

48 TERSKELFRITT

49 Bo hjemme lengst mulig og med best mulig bokvalitet. Teknologien skal bidra til en mest mulig selvstendig hjemmetilværelse. Dette betyr å kunne greie mer av de daglige gjøremål selv og kunne få økt kontakt med familie, venner eller naboer. VELFERDSTEKNOLOGI Bolig forberedt for velferdsteknologi. Legge opp føringsveier i betongvegger, slik at en ved behov kan legge inn fiber og el for automatikk i dører, vinduer etc. Dette er fremtidsrettet boligplanlegging! Illustrasjon fra Colourbox

50 Virkemidler - eksisterende boligmasse Personrettede ordninger Grunnlån til oppgradering fra Husbanken Tilskudd til utredning og prosjektering - fra Husbanken Startlån fra kommunen Tilskudd til etablering fra kommunen Tilskudd til tilpasning fra kommunen Bostøtte fra Husbanken Tilskudd i stedet for heis eller rampe fra NAV Hjelpemiddelsentralen

51 Grunnlån til oppgradering 51

52 Tilskudd til utredning og prosjektering Det kan gis inntil til utredning til eksisterende bolig (for eksempel hjelp fra arkitekt til å vurdere teknisk tilstand, tomt, økonomi, generell gjennomførbarhet mm.) Deretter kan du få til selve prosjekteringen Dette er ren støtte, som ikke må tilbakebetales. I tillegg kan en søke lån eller tilskudd til gjennomføring av tiltaket. Erfaring: Et lite tilskudd i utredningsfasen kan få saken på rett spor tidlig i prosessen! 52

53 Tilskudd til tilpasning av bolig Tilskuddet er en offentlig støtteordning som kan bidra til at du kan bli boende i boligen din, selv om du har nedsatt funksjonsevne. Hvem kan få tilskudd til tilpasning? husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpasning av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggende tilpasningstiltak Hva kan det gis tilskudd til? både enkle tiltak for å bedre tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen både leid og eiet bolig Tilskudd til tilpasning søkes i kommunen du bor i.

54 For boligbygg på 3. etg eller mer Tilskudd til etterinstallering av heis Kan utgjøre inntil 50 prosent av kostnaden

55 Eksempel fra Sogn og Fjordane Utfordringer o Tilkomst via trapp/ inngangsparti, med stor høydeforskjell. o Hage med høyere nivå enn nåværende vei. o Gulv inne tilnærmet i plan med hagen. o Ønske om nytt inngangsparti o Alle funksjoner på hovedplan er mulig.

56 56

57 57

58 58

59 Tverrfaglig samarbeid

60 FILM: LINDÅSMODELLEN o Filmen fra Lindås kommune viser hvordan de har organisert arbeidet med tilpasning av bolig gjennom en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. En slik organisering er positivt både for kommunen og for den enkelte som trenger hjelp. ohttps://vimeo.com/

61 Innovasjon 61

62 Brukerforståelse?

63 Demenslandsby De Hogeweyk, NL Ensomhet blant eldre et folkehelseproblem. Antall personer med demens vil øke.

64 Generasjonenes Hus Aarhus, Danmark

65 Trygghetsboliger, Gøteborg - Fellesrom forebygger ensomhet - Kan brukes av kommunale hjemmetjenester - Kan brukes som gjesteleilighet - Miljøvaktmester setter i gang aktiviteter

66 Providence Mount St. Vincent s Int. Learning Center i Seattle: Barnehage og eldresenter i ett!

67 Universell utforming Følgende kvaliteter vektlegges som forbildeprosjekt: Prosjekter rettet mot eksisterende bebyggelse, spesielt boliger, bygg og uteområder som imøtekommer samfunnets langsiktige behov og som gjør at personer med funksjonsnedsettelse og eldre kan bo hjemme lengre. Prosjekter, både nybygg og oppgradering, som viser nyskapende og gode løsninger for framkommelighet, orientering, veifinning, lyd- og lysforhold, inneklima og prosjekter som gir økt trygghet og styrker sosialt samkvem f.eks gjennom ulike fellesskapsløsninger Prosjekter som videreutvikler sammenhengen mellom velferdsteknologi og tjenesteyting.

68 Vålandstunet Seniorboliger i Stavanger Stavanger utvikling KF er grunneier og utlyste konseptkonkurranse Ineo Eiendom vant og er utbygger og prosjekteier. Tilgjengelige boliger som legger til rette for godt nabo- og fellesskap Adkomst fra felles atrium, men også fra felles hage og gaten. 45 boenheter og skal stå ferdig i 2020.

69 Kvednatunet Boliger for alle i Haugesund Et forbilde på god boligkvalitet 110 boliger med universell utforming og fellesareal som fremmer trygghet og godt naboskap Gode, funksjonelle planløsninger med gode solforhold God fremkommelighet, orientering, veifinning og belysning på kveldstid Felles treningsrom og sosiale møteplasser i tilknytning til heis/trapperom Nærhet til rekreasjonsarealer og natur

70 Ny veileder for omsorgsbygg

71

72 @seuniverselt dele og vise gode eksempler

73 Takk for meg!