Nr. 2 Juni årgang

Transkript

1 Nr. 2 Juni årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e post: [email protected] web: Innhold Slaktevekt teller mest Gjennomsnittlig slaktevekt blir det mest sentrale kriteriet for fastsettelse av øvre reintall i reinbeitedistriktene i hele landet. Det vil gjelde alle kategorier rein, fra kalv til voksen rein, mener arbeidsgruppen, som har laget kriterier for fastsettelse av øvre reintall. Side 21 Redaksjon: Agnar Berg tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad tlf: e.kl Adresse: Per torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e post: [email protected] Kontrollert kalving Reineier Alf Johansen i reinbeitedistrikt 16 Karasjok Vestre sone må gjennomføre kalvingen i innhegning. Det grepet tar han for å beskytte flokken mot rovvilt. Vi ønsker det ikke slik, men er tvunget, sier han. Side 29 Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta tlf Fax e post: [email protected] Grafisk produksjon: Bjørkmanns trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta tlf: e post: [email protected] Vant med stedsnavn Sanne Marja Utsi (19) fikk nasjonal heder for sin forskning på forbindelsene mellom samiske stedsnavn og utøvelse av reindriften. Nå håper hun at det finnes et universitet i Norden der hun kan fortsette studiene av sørsamisk. Side 44 Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsidefoto: Agnar Berg Reineier Alf Johansen Baksidefoto: Per torbjørn Jystad Fosen Sør gruppen Klorer seg fast tamreindriften på Grønland holder stand. Reinen som kom fra Finnmark på 50 tallet teller nå knapt dyr i flokkene til en håndfull reindriftsutøvere. Side 50 2

3 Vant bærbar PC Berit Ellen Anne P. Bals vant en bærbar PC for å ha levert melding om drift for reindriftsåret 2007/2008 elektronisk. rein- Foto: Berit Anne Sara Triumf Jeg var på fjellet da jeg fikk tekstmelding fra mamma om at jeg hadde vunnet en bærbar PC for å ha levert melding om reindrift elektronisk, sier reineier Berit Ellen Anne P. Bals. Av: Agnar Berg Berit Ellen Anne P. Bals fra Stornes i Kautokeino var én av to reineiere som vant en bærbar PC for å ha levert melding om reindrift for et 2007/2008 elektronisk. Hun til reindriftsår hører reinbeitedistriktet Spalca. Reindriftslærling Den andre vinneren er Per Anders Utsi i reinbeitedistrikt 7 Rákkonjárga i øst Finnmark. I år leverte over halvparten, 53 prosent, av siidaandelene melding om reindrift elektronisk. For reindriftsåret 2006/2007 leverte 50 prosent elektronisk. Reindriftsforvaltningen ønsker at flest mulig leverer elektronisk. Derfor har Reindriftsforvaltningen en trekning blant de som har levert elektro nisk. For reindriftsåret 2007/2008 har altså premiene vært to bærbare PCer. Jeg har en bærbar PC, men jeg skal beholde den jeg har vunnet også, sier Berit Ellen Anne P. Bals. Hun er ferdig til høsten med læretiden som reindriftslærling med sin far som læremester. Før det har hun to år bak seg på Reindriftsskolen. Kortere behandlingstid Jeg vurderer å gå ett år til på Reindriftsskolen for å få allmenfaglig studie kompetanse, sier hun. Reindriftsforvaltningen planlegger å gjøre grunndata tilgjengelig for den enkelte reineier i mye større grad enn i dag. Dette betyr at den enkelte reineier, via Reindriftsforvaltningens hjemmeside, fortløpende kan legge inn slakt til eget forbruk, se på de innrapporterte tall fra slakteriene, gjøre endringer i personalia og medlemmer i siidaandelen og så videre. Dette vil igjen bety at meldingen kan forhåndsutfylles ytterligere og innmeldingen forenkles tilsvarende. Aktiv bruk fra den enkelte reineier vil også være med på å redusere behandlingstiden for søknader om driftstilskudd. 3

4 Oaive álus Iešstivren, iešmearrideapmi, iešráđđenvuoigatvuohta = Ovddasvástádus ovdánahttit iežas ealáhusa Boazodoallolága rievdadusat bohte fápmui suoidnemánu 1. beaivvi diibmá. Ma el láhkarievdadusa leat doahpagat nu go iešstivren, ieš mearrideapmi, iešráđđen vuoigat vuohta boahtán eambbo geavahussii. Sii geat geavahit doahpagiid leat olbmot ealáhusas, boazodoalu stivrenorgánain, Boazodoallohálddahusas ja eará instánssain. Mun in áiggo čállit kvalitehtasihkkaraston dutkamuša das maid doahpagat sisttisdollet, muhto áiggun baicca muitalit veaháš makkár jurdagat mus leat dan birra. Gielalaččat sáhttá dadjat ahte iešmearrideami ja iešstivrema doahpagiid lea álki ipmirdit dat geasa ášši guoská galgá ieš beassat mearridit ja ieš beassat stivret iežas daguid. Iešráđđenvuoigatvuohta galggašii maid leat oalle čielggas namalassii ahte mus galgá leat vuoigatvuohta ráđđet iežan badjel. Nu álki dattetge ii leat. Beroškeahttá bargat go Stáhtas vai boazodoalloealáhusas vai čohkkát go stivrenorgánain, de leat mis olgguldas rámmat maid mii fertet čuovvut. Mu mielas eat galgga atnit mearriduvvon rámmaid hehttehussan, muhto baicca reaidun mat addet midjiide vejolašvuođaid. Mun jurddašan ná Rámmaid siskkobealde lea mis erenoamáš stuora friddjavuohta čađahit iešguđetlágán doaimmaid Mis lea friddjavuohta bargat maid háliidat. Dattetge lea hirbmat deaºalaš muitit ahte friddjavuohta mielddisbuktá čielga ovddasvástádusa. Mu mielas sáhttá ovttastahttit badjelis namuhuvvon doahpagiid ja ovddasvástádus-doahpaga, dahje sáhttá goit dadjat ahte iešstivrenvuoigatvuohta čuovuha čielga ovddasvástádusa. Mu mielas leat ođđa boazodoallolága njuolggadusat, erenoamážit geavahannjuolggadusat, dakkár reaidu mii addá boazodoalloealáhussii vuoigat vuođat stivret iežas doaimmaid. Dás leat boazodoalus muhtun olggut rámmat maid galgá čuovvut. Ja mun geardduhan fas iežan dát lea juoga mii guoská buot servodagaide. Geavahannjuolggadusaid bokte lea boazodoalloealáhusas stuora friddjavuohta mearridit ieš ja ráđđet ieš iežas ealáhusa ovdáneami. Nu go ođđa njuolggadusat leat hábmejuvvon, de leat boazodoalloealáhusas dál vejolašvuođat, muhto seammás maiddái stuora ovddasvástádus iežas ovdáneami dáfus. Dál go geavahannjuolggadusat galget ráhkaduvvot, de fertejit boazodoallo ealáhus/orohagat/siiddat/siida osiid eaiggádat/boazoeaiggádat čielgasit válljet ja vuoruhit. Lea erenoamážit dáid njuolggadusaid bokte ahte ieš stivren galgá doaimmahuvvot. Dás lea vejolaš vuohta láhčit diliid nu ahte šaddá nana guoddevaš ealáhus mii čuovvu boazodoallolága ulbmila. Mun livččen sáhttán dadjat olu dan birra maid ealáhus berrešii vuoruhit, muhto in daga dan. Boazodoalus dat lea alddis vejolašvuohta, ja dál lea ge áigi dohppet dan. Mun dieđán ahte muhtun orohagaide šaddet stuora hástalusat oažžut sadjái geavahannjuolggadusaid. Vaikko lea ge nu, de leat boazodoallit ieža geat fertejit bargat allet čohkká áidde nalde ja vuordde ahte Stáhta orohatstivrraid, Boazodoallostivrra dahje Boazodoallohálddahusa bokte galgá boahtit stivret. Dii fertebehtet ieža gávdnat čovdosiid. Lea maiddái oaivvilduvvon ahte boazodoalloláhka ii atte boazodollui duohta mearridanvuoigatvuođa. Ággan lea leamaš ahte guovllustivra galgá dohkkehit geavahannjuolggadusaid ja Boazodoallostivra fas galgá dohkkehit siidda boazologu mearrideami erenoamážit. Allet divtte dán goazadit iežadet barggu. Dát vuosteháhku galgá mu mielas duššin dahkkojuvvot dan bokte ahte oažžubehtet dohkkehuvvot geavahannjuolggadusaid ja boazologu. Dáiguin sániiguin sávan NBR:ii lihku riikkačoahkkimiin ja buot Boazodoalloođđasiid lohkkiide buori geasi. Stig Gøran Hagen Sadjásaš boazodoallohoavda 4

5 Leder Selvstyre, selvbestemmelse, selvråderett = Ansvar for utvikling av egen næring Endringene i reindriftsloven trådte i kraft 1. juli i fjor. I kjølvannet av lovendringen har begrepene selvstyre, selvbestemmelse og selvråderett blitt brukt i større grad. De som bruker begrepene er personer i næringen, i reindriftens styringsorganer, i Reindriftsforvaltningen og i andre instanser. Jeg har ikke til hensikt å foreta en kvalitetssikret utredning om hva som ligger i disse begrepene, men heller si hvilke tanker jeg har omkring dette. Rent språklig kan man si at begrepet selvbestemmelse og selvstyre er lett å forstå den det gjelder bestemmer over seg selv, og styrer sine egne handlinger. Begrepet selvråderett fremstår også som rimelig klart altså, jeg skal ha rett til å råde over meg selv. Så enkelt er det nok ikke. For alle oss, uansett om vi jobber i Staten, er tilknyttet reindriftsnæringen, eller sitter i styringsorganene, gjelder det en del ytre rammer som vi må forholde oss til. Jeg mener vi ikke skal se på de satte rammer som noen hindringer, men heller noe som gir oss muligheter. Min tanke er slik Innenfor rammene har vi en særdeles stor frihet til å foreta oss de forskjelligste ting Vi har frihet til å handle. Når det er sagt, så er det svært viktig å huske på at det med frihet følger et klart ansvar. Etter min mening kan man sette likhetstegn mellom de ovennevnte begrepene og begrepet ansvar, eller i det minste si at det med retten til å styre selv følger et klart ansvar. Jeg oppfatter den nye reindriftslovens bestemmelser, særlig hva gjelder bruksregler, som et verktøy som gir reindriftsnæringen retten til å «styre i eget hus». Reindriften vil her ha noen ytre rammer å forholde seg til. Bare for å gjenta meg selv det gjelder i alle lag av samfunnet. Gjennom bruksreglene har reindriftsnæringen en stor grad av frihet til å bestemme selv og til å råde over utviklingen av egen næring. Slik de nye bestemmelsen er formet så har reindriftsnæringen nå muligheter, men samtidig et stort ansvar for egen utvikling. Nå når bruksreglene skal lages er reindriftsnæringen/reinbeitedistriktene/siidaene/ledere for siidaandelene/ reineiere nødt til å være klare i sine valg og prioriteringer. Det er spesielt gjennom disse reglene at selvstyret utøves. Her har man altså frihet til å legge til rette for en bærekraftig næring i henhold til reindriftslovens formål. Jeg kunne tenkt meg å si mye om hva næringen burde fokusere på, men jeg skal la det være. Det er reindriften selv som har mulighetene, og det er nå det gjelder å gripe de. Jeg vet at det i enkelte distrikter vil være store utfordringer for å få på plass bruksreg lene. Selv om det er tilfelle så er Foto: Per Torbjørn Jystad det de som utøver reindriften der som må ta grep ikke sitt på gjerdet og vent på at Staten ved områdestyrene, Reindriftsstyret eller Reindriftsforvaltningen skal gå inn og styre. Det gjelder å finne løsningene selv. Det har også kommet motforestillinger hvor det sies at reindriftsloven ikke gir reindriften en reell rett til å bestemme. Det har vært satt i sammenheng med at områdestyrene skal godkjenne bruksreglene og Reindriftstyret stadfeste siidaens reintallsfastsettelse spesielt. La ikke disse være noen bremsekloss for arbeidet. Disse motforestillinger synes jeg man skal gjøre til skamme gjennom å få godkjent bruksregler og stadfestet reintallet. Med disse ord ønsker jeg NRL lykke til med landsmøtet og alle leserne av Reindriftsnytt en god sommer. Stig Gøran Hagen Assisterende reindriftssjef 5

6 Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv/Leavdnjá Tlf E-post: Opplæringskontoret i reindrift søker etter REINDRIFTSLÆRLINGER Reindriftsavtalen for 2008/2009 har avsatt midler til fagopplæring i reindrift. Med dette innbys ungdom til å søke seg som lærling. Kravet til søkere er: VG1 og VG2 i Reindrift fra videregående skole. eller at de har bestått et hvilket som helst Grunnkurs og Videregående Kurs 1 som må godkjennes av Fagopplæringsavdelingen i fylket. Det vil bli et begrenset opptak med lønnstilskudd over reindriftsavtalen. Lønnstilskuddsperioden er begrenset opp til 2 år. Opptak gjøres av en egen nemnd innen 15. juli. Oppstart etter 15. august Nevn i søknaden hvilket reinbeitedistrikt man ønsker opplæring i, samt forslag på instruktør. Elever som søker om lærlingeplass i reindrift direkte via fylkeskommunene (VIGO) må ta kontakt med OKR for å sikre at deres søknad er registert. Søknad og CV med kopi av vitnemål og attester sendes samlet innen fristen som er 15. juni 2008 til: OPPLÆRINGSKONTORET I REINDRIFT Posboks Kautokeino Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: OKR v/berit Anne O Kemi, tlf mobil eller [email protected] Søknadsfrist: innen 15. juni 2008 Opplæringskontor i Reindrift og Duodji Postboks 370, 9521 Kautokeino Tlf: , Mobil: [email protected] Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Advokat Geir Haugen avholder kurs med følgende tema: «Reindriften. og arealinngrep» Kurset vil bl.a. gi en innføring i hva reindriften kan gjøre for å hindre arealinngrep, og hvordan oppnå høyest mulig erstatning. Målgruppe: Reineiere, reindriftsforvaltningen, jurister i statlig og kommunal sektor, og advokater. Kurssted: Kautokeino hotell. Overnatting bestilles direkte til hotellet. Tidspunkt: 14. august kl Kursavgift: Kr ,- inkl. lunsj og kursmateriell. Påmelding: Innen 10. juli ved innbetaling av kursavgift til adv. Geir Haugen, Postboks 190, 1851 Mysen, kontonr Tlf

7 Skyr utbygginger og inngrep Ingunn Ims Vistnes har tatt sin doktorgrad på effekter av inngrep i naturen i forhold til hvor reinen beiter. Det er liten tvil om at rein helst vil ha svært god avstand til veier, hyttefelt, kraftanlegg og lignende. Av: Per Torbjørn Jystad Vistnes fullførte sin doktorgrad i april i år med disputas ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Det er ingen tvil om at rein reduserer bruken av områder som ligger i nærheten av inngrep. Mesteparten av reinen står helst inne på fjellet langt fra folk, innleder hun med for å forklare om rein og inngrep. Alaska Vistnes er i dag ansatt ved Norut Alta, der hun har arbeidet med avhandlingen og andre liknende prosjekt siden Selve doktorgraden som er skrevet på engelsk har tittelen «Effekter av utbygging og menneskelig aktivitet på habitatbruk til rein og caribou». Det meste av forskningen er gjort på villrein. Internasjonalt har denne type forskning lengst tradisjoner i Alaska, der man har mye kunnskap om hvordan utvinningen av olje og bygging av oljerørledninger har ført til at caribouen/ villreinen trekker unna store områder. I Norge har Vistnes sin avhandling bidratt til å øke kunnskapen om hvordan villrein reagerer på den økende utbyggingen i deres leveområder. Hva angår effekter på tamrein har Vistnes blant annet sett på hvordan tamrein unnviker fjellområdene nær Repparfjorddalen hyttefelt i Finnmark på samme måte villrein. 2 5 kilometer Målt i antall kilometer ønsker mesteparten av reinen helst å holde seg 2 5 kilometer unna installasjoner eller inngrep. Det betyr ikke at man ikke kan se rein i nærheten av veier o.l, men det er altså slik at mesteparten av reinen ser man ikke. Den har trekt seg unna. Unnvikelsen betyr en redusert bruk av mye beiteland og øker presset på andre områder, forklarer hun. Går man inn på detaljene, ser man at unnvikelsen varierer med mange faktorer, som for eksempel størrelsen på inngrepet, hvordan inngrepet er plassert i terrenget, årstid og værforhold, reinens kjønn og alder, for å nevne noe. Men se her Reinen vil helst ikke være i nærheten av der det er veier, kraftlinjer, hus eller andre typer inngrep. At man ser rein i bebyggelsen, forteller ikke noe om hvor mye rein som faktisk har trukket unna. Foto: Per Torbjørn Jystad Før og etter En utfordring når man skal forske på rein og inngrep, er at mye av forskningen først skjer etter at inngrepet er gjort. For da å kunne si noe om grunner til den observerte beitebruken, kartlegges alle andre forhold som kan spille inn. Snøforhold, rovvilt, kvaliteten på beitet, mengden av beiteplanter, høydelag, terrengtype etc, sammenlignes for å se om det kan finnes andre årsaker til at reinen bruker de områdene den gjør. Dersom man ser at reinen har redusert bruken av områder nær inngrep, og man ikke finner andre naturlige årsaker til at den bruker akkurat de områdene den gjør, kan man begynne å anta at det er det tekniske inngrepet som har medført en endring. Det finnes også eksempler der man har fulgt reinflokkene før og etter et inngrep, og dette gir selvfølgelig de beste og mest overbevisende dataene. I avhandlingen til Vistnes er 7

8 det blant annet et studie fra et større vannkraftanlegg i Setesdal (Blåsjø) der man har registreringer av villrein før og etter at anlegget kom, og der man ser at reinen trekker seg unna veier og kraftlinjer. Et annet studie fra Rondane har observasjoner av rein før og etter flytting av en hytte og tursti, der man ser at reinen tok i bruk områdene relativt kort tid etter at stien og hytta var fjernet. Akseptert Vistnes sier at det i internasjonale forskningsmiljø ikke lenger er noen stor diskusjon om at reinen reduserer bruken av områder flere kilometer ut fra inngrep. Diskusjonen nå går mer på detaljene og hvordan unnvikelse varierer i løpet av døgnet, årstidene, med tetthet av hyttefelt og så videre, der radiomerking av rein gir en helt annen mulighet til å få gode data. Diskusjonen går også på hvordan man kan redusere skadevirkningene av utbygging, og om man for eksempel kan klare å gjenåpne flytteleier til villrein som i dag ikke er i bruk på grunn av utbygging. Man ønsker også å se nærmere på hvordan inngrep spiller inn på dyrenes kondisjon og produksjon i for eksempel reindrifta. Har inngrep noe å si for slaktevektene? Det er svært sannsynlig, siden reinen blir presset sammen på mindre områder, men det er vanskelig å måle siden det er så mange ting som påvirker slaktevektene. Doktorgrad. Ingunn Vistnes har tatt doktorgraden om rein og inngrep/utbygginger i reinbeiteområder. Det er stadig viktigere å få dokumentert at rein faktisk skyr steder der det er foretatt inngrep i naturen. Foto: Privat Hammerfest er et område Vistnes gjerne skulle sett nærmere på. Det ser ut til at enkelte dyr, spesielt bukk, har vent seg til beitene nær byen. Men selv her sier reineierne at andre områdene lenger vekk fra byen er mer i bruk. Vi ser altså ofte rein, men igjen så tenker man mindre på all den reinen man ikke ser. Bukker og ungdyr og en og annen simle med kalv som observeres der det er menneskelig aktivitet, forteller ikke at mesteparten av flokken står langt til fjells, poengterer hun. Selve forskningsarbeidene på effekter av inngrep spiller i dag en sentral rolle i forvaltningen, konsekvensutredninger og i rettssaker. Unnvikelse er ikke noe nytt for reineierne selv, men da Vistnes begynte med doktorgraden var dette en nyhet i forvaltningsmiljøene. Hun er glad for at vi har kommet lenger i diskusjonen i dag. Det at reindriften taper land hvert år er trolig den største trusselen mot reindriftsnæringen mener hun. I det inngår det på norsk side ikke minst det nye fokuset på olje og gass. Fremvekst av hyttelandsbyer, vintersport i fjellet, vindkraft, nye kraftlinjer er andre eksempler på at reinbeite er under press hele tiden. Må synliggjøres Utfordringen til forvaltningen må være å synliggjøre dette beitetapet enda bedre enn det gjøres i dag, og å tenke langt fram i tid hvordan kan man sikre beitearealer nok til at næringen kan være levedyktig også om år?. Utfordringen til reineierne må være å samarbeide mer om utbyggingssaker. Så å si alle reineiere har inngrep i sine distrikt. I reindrifta tenker man ofte veldig individualistisk hver mann sine utfordringer men i forhold til utbygging er man nødt til å organisere seg bedre for å vinne fram. Forskningen har satt en del kunnskap ned på papiret, men det er forvaltningen og reineierne som må ta dette videre, avslutter Vistnes. Få tegn på tilpasning Ideelt sett skulle man kanskje ønske at reinen hadde en evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene. De studier vi har viser imidlertid liten tegn til tilvenning. Det kan vi si ut i fra erfaringer med blant annet Bergensbanen og Dovrebanen som ble bygd tidlig på 1900-tallet og de store kraftutbyggingene med tilhørende linjer på 60-tallet. Reinen holder seg fortsatt unna. Fra Hammerfest har man likevel historien med «byrein» ble så omfattende at man måtte bygge gjerde rundt byen for å stenge dyra ute. Langt vekk. Reinen søker aller helst høyt til fjells også fordi stadig mer av urørt natur blir spist opp gjennom ulike typer av utbygginger. Riksrevisjonen tok i 2007 et kraftig oppgjør med forvaltningssystemene som har sviktet i forhold til å verne om urørte områder. Om refsen faktisk virker gjenstår å se. Her fra Skæhkere reinbeitedistrikt. Foto: Skæhkere reinbeitedistrikt. 8

9 Ønsker å fortsette Nils Henrik Sara sier at han bruker 80 prosent av tiden sin som NRL-leder til å forsvare reindriften. Det vil han gjerne fortsette med i to år til. Av: Agnar Berg Resten av tiden får jeg brukt til å jobbe med interne forhold i organisasjonen. Det er arealvern som har opptatt meg mest. Det tror jeg det også vil gjøre de neste to årene. Vi er på dette feltet i forsvarsposisjon og som regel den tapende part siden reinbeitearealene ikke blir større, sier han. For lite med én periode Sara sier at han er skuffet over at regjeringen ikke har tatt sikring av reindriftens arealer mer på alvor. Regjeringen har ikke fulgt opp Soria Moria-erklæringen på dette feltet, sier han. Nils Henrik Sara ble valgt til leder i NRL på landsmøtet for to år siden i hard kamp med Ellinor Guttorm Utsi fra Tana. Sara fra Heam mo gieddi i Kautokeino tok over etter Aslak J. Eira, som også er fra Kautokinio. Sara fikk ikke være med å prege den nye reindriftsloven, selv om den kom ett år etter at han overtok som leder. Flere av de tunge sakene for reindriften var påbegynt lenge før jeg overtok, sier han. Da Reindriftsnytt snakket med Sara for to år siden om ledervervet, sa han at han ønsket å sitte to perioder for så å slippe nye krefter til. Det gjør jeg fortsatt. Jeg mener at én periode blir for kort tid, for det tar såpass lang tid til å bli varm i trøya, sier han. Ikke reelle forhandlinger Sara sier at det mest positive med å være NRL-leder er at han fått jobbe med saker han brenner for reindriftspolitikk. Han sier videre at han som leder har vektlagt å få enstemmige vedtak. Jeg ser det som veldig viktig at vi greier å få en felles plattform. Vedtakene er sterkere når alle står bak. Det er bare én sak i styret som ikke har vært enstemmig i de to årene, sier Sara. Sara sier at det som har overrasket ham i tiden som NRL-leder, er hvor lite kunnskap det er om reindrift i offenlige etater. Skremmende lite, sier han. Jeg har også lært at det ikke lønner seg å «oversvømme» folk med kunnskap om reindrift. Det er bedre å ta litt om gangen, sier han. Han har som leder vært med på to reindriftsforhandlinger. Første gang var det ifølge Sara reelle forhandlinger. Andre gang sier Sara at han ikke hadde følelsen av at NRL satt ved et forhandlingsbord. Det var heller snakk om å flytte penger mellom postene, sier han. Drivstoffavgiften Drivstoffavgiften er en stor sak som NRL har tatt opp ved flere avtaleforhandlinger. Reindriften ønsker å bli likestilt med jordbruket ved at en Nils Henrik Sara ønsker seg en periode til som NRL-leder. Én periode blir for kort tid, for det tar såpass lang tid for å bli varm i trøya, sier han. Foto: Agnar Berg ikke betaler avgift på drivstoff til sine driftsmidler. Noen mener at en heller burde prøve å løse avgiftssaken politisk. Vi har forsøkt å ta avgiftssaken opp politisk helt opp til statsministerens kontor. Men ingen politikere vil ta tak i avgiftssaken, sier han, Hvordan opplever du at vanlige folk oppfatter reindriften? Vi blir nok beskyldt for mye. Det skyldes nok at folk ikke forstår de behovene vi har for å drive med rein. Vi har nok selv en jobb å gjøre for å bli flinkere å kommunisere med folk. For jeg ser at de som kjenner næringen vår har vi mindre konflikter med. For eksempel gårdbrukere i reindriftsområder forstår godt våre behov, sier Sara. Sara tilhører reinbeitedistrikt 24 A Seiland. For å si det slik, jeg tror ikke jeg ville vært en god NRL-leder om jeg ikke drev aktiv reindrift selv. En NRL-leder kan ikke bare være byråkrat. Vi er et kompetent NRL-styre og mange av jobbene kan delegeres. Dermed får jeg også tid til å drive med rein selv, sier Sara. 9

10 Må akseptere noe vindkraft Hvis reindriften på Fosen skal overleve, må 12 av 19 vindmølleprosjekter skrinlegges for godt. Det viser den samlede konsekvensutredningen for vindkraft på Fosenhalvøya. Av: Per Torbjørn Jystad Utredningen er gjennomført av rådgivningsselskapene ASK Rådgivning AS og SWECO Norge AS (tidligere SWECO Grøner AS). Rapporten er den første der man på nasjonal basis har sett på de samlede effektene av flere vindkraftutbygginger i reinbeiteområde. Oppdragsgiver er de respektive tiltakshaverne og undersøkelsene er gjennomført i perioden mars 2007 til mars Plassering avgjør Reineier terje Haugen sier at han tror at man må akseptere en utbygging på 800 mw på Fosen, men det vil fortsatt være avgjørende hvor vindmøllene plasseres. Haugen har tilhold i nord gruppen som er berørt av de fleste utbyggingsplanene. Konklusjon i rapporten er at det er mulig å opprettholde reindrift på Fosen på dagens nivå med en utbygging av 800 MW vindkraft, hvis de foreslåtte alternativene til vindparker og kraftledninger velges. En utbygging vil likevel gjøre at fleksibiliteten til reindriftsnæringen minsker, og at næringen blir mindre robust til å møte endringer i klima, forstyrrelser og beitegrunnlag i framtiden, skrives det i Fagrapporten. Må gi noe. Kartet viser området som Forsvaret ville beslaglegge til skytefelt på Fosen. Reindriften vant den kampen. Reineier Terje Haugen i nord-gruppa tror det blir vanskelig å slippe unna all vindkraft. Men fagrapportens forslag er fortsatt for drøyt mener han. Foto: Per Torbjørn Jystad Haugens kommentar er at det uansett blir et tap av areal. Det som går i vei er buffersoner og områder som har vært brukt når beitene har vært dårlige eller nediset andre steder. Rapporten legger også opp til en aksept for utbygging av de sju vindmølleparker. Det mener imidlertid både Haugen og områdestyret at vil være problematisk. Områdestyret ber om at planene for Benkheia strykes og at Breivikfjellet bare kan byg 10

11 Utbyggerne De totale vindkraftplanene på Fosen utgjør til sammen mer 3000 MW installert effekt, og mange titalls kilometer med ny kraftledning. Det er Sarepta Energi AS, Statkraft Development, Agder Energi Produksjon AS, Statskog SF, og Zephyr AS som planlegger utbygging av 20 vindkraftverk på Fosenhalvøya i Nord- og Sør-Trøndelag fylker. I tillegg finnes det planer for større offshorebaserte vindkraftanlegg som vil ha behov for nettilknytning. Utover tiltakshaverne som er nevnt har også Fred. Olsen Renewables AS og Ulvig Kiær AS meldt sin interesse for å bygge ut flere vindmølleparker i Namsos og Verran kommune. Fosen Offshore prosjektet er utelatt fra Fagrapporten på grunn av usikkerheten knyttet til gjennomføring av denne utbyggingen. Som en følge av vindkraftprosjektene planlegger Statnett SF å bygge en ny 420 kv kraftledning fra Namsos til Roan med mulighet for forlengelse videre mot Møre. Planene er på forskjellige stadier i prosessen, men planområdenes beliggenhet og omtrentlige størrelse er kjent. En realisering av alle eller noen av disse planene vil utgjøre et betydelig inngrep i arealene til reindriftsnæringen på Fosen og utløser plikt til å gjennomføre konsekvensutredninger etter Plan og bygningslovens bestemmelser. Vindkraftaktørene som har planer om utbygging av vindkraftverk på Nord-Fosen (Agder Energi Produksjon AS, Sarepta Energi AS, Statskog SF, Ulvig Kiær AS og Zephyr AS) har meldt en samordnet nettløsning. Hva som faktisk blir den gjennomførte nettløsingen vil imidlertid avhenge av hvile prosjekter som til sjuende og sist realiseres. Sommer beitene helt sentrale 15 av vindmølleprosjektene berører nord gruppa med tre driftsenheter, mens fire prosjekt berører sør-gruppa også den med tre driftsenheter. Fosen er i stor grad et helårsbeite med overlappende sesongbeiter. Begge driftsgruppers vår- og sommerbeiteområder ligger grovt sett - i de sentrale deler av Fosen, mens vinterbeitene ligger ut mot kysten eller helt i øst. De planlagte tekniske inngrepene i form av vindturbiner, veier og kraftledninger vil medføre direkte og indirekte tap av beiteland, lyder beskrivelsen i Fagrapporten. Videre vises det til i rapporten at det spesielt er det lite areal av høyereliggende sommerbeiter på Fosen, og det som finnes er av veldig høy verdi for næringen. Gode høyereliggende områder er helst en kombinasjon av luftingsplasser eventuelt områder i nærheten av luftingsplasser, og ungt, næringsrikt beite som spirer seint ettersom snøen smelter utover sommeren. Rapporten fastslår at en reduksjon av disse viktige «kombinasjons»-sommerbeitene vil medføre reduksjon i de to driftsområdenes totale bæreevne for rein. Dette betyr ikke at vinterbeitene på Fosen er uvesentlige for drifta. Både Driftsgruppe Nord og Driftsgruppe Sør har tre hovedvinterbeiteområder som de er helt avhengige av. Hvert av disse områdene begrenser flokkens bevegelser i et større landskap og har forskjellig beitetilgjengelighet under forskjellige vinterforhold. En rullering mellom disse hovedområdene er helt nødvendig, og hver driftsgruppe bruker ett eller flere av områdene hver vinter avhengig av værforhold som tidspunkt for når snøen kommer, snømengden, ising, praktiske driftsutfordringer knyttet til jord- og skogbruksdrift samt beiteslitasje i hvert av de tre områdene, oppsummer utrederne. ges ut gitt at det velges en annen nettilknytning (egen sak). Flere scenarier. I rapporten er det ikke forsøkt å fordele belastningen jevnt mellom nordre og søndre driftsgruppe på Fosen. Målet har vært å finne de beste løsningene totalt. Utrederne har operert med flere scenarier i rapporten. Alternativet de har landet på er scenario 2 med utbygging av Innvordfjellet vindkraftverk, Oksbåsheia vindkraftverk, Bessakerfjellet vindkraftverk, Roan vindkraftverk, Harbaksfjellet vindkraftverk, Kvenndalsfjellet vindkraftverk, Benkheia vindkraftverk og Breivikfjellet vindkraftverk. Scenario 2 vil påvirke reinbeiteland, men vindkraftverkene vil i hovedsak påvirke reservebeiter, som blir brukt i år med nedising av hovedvinterbeitene i mer sentrale områder. Kraftledningene vil til dog dels gå gjennom sentrale områder av stor verdi. I stedet for å bygge ut flere steder bør de heller bygge ut mer på for eksempel Bessakerfjellet som allerede er ødelagt, mener Haugen. Han etterlyser også at man får en ny vurdering av alternativer til den omsøkte 420 kv-linjen. Et alternativ som ikke berører reindriften i nevneverdig grad, er ikke engang vurdert i fagrapporten. En annen svakhet ved rapporten er det ensidige fokuset på at sommerbeite er den mest kritiske faktorene. Rapporten sier ingenting om når grensen for vinterbeitene er nådd. Blant annet vil et prosjekt som Aun 11

12 krona gjøre at reinen må drives gjennom hele vindmølleparken for å komme frem til vinterbeite, oppsummerer Haugen. Vindkraft i Norge Selvforsterkende Hvis myndighetene likevel skulle ut over Fagrapportens anbefaling ved å tillate utbygging av andre og mer konfliktfylte vindparker som eksempelvis Aunkrona, vil distriktets bæreevne for reindrift kunne reduseres, og en gradvis nedbygging av reindrift på Fosen kan skje, som kan virke selvforsterkende, skriver utrederne. Smøla Med (NME) selvforsterkende menes Havsul at man iv kan Havsul i forvente at man kommer under en Harøy nedre grense for driften Havsul i bemanning ii Haugshornet og dyr slik at reindriften Stadlandet bokstavelig Mehuken 1 talt kollapser. Den konklusjonen har Mehuken 2 reineierne også trukket Ytre for Sula lengst. Status 4.kvartal 2007 Kvalvåg Stolmen Saksgangen videre Midtfjellet Langevåg Den videre veien for vindmølleprosjektene går nå vi Norges anlegg Vassdrags Utsira vindog hydrogen- Tysvær og Energiverk som behandler Karmøy de ulike prosjektene. Det er (offshore) ventet at NVE Karmøy Høg-Jæren vil komme med en samlet anbefaling for Fosen. Royrmyrå Skinansfjellet Friestad Gravdal Njåfjellet Svåheia Egersund Ytre Vikna Valsneset teststasjon Valsneset Frøya Smøla (Ørntua) Smøla Sogn og Fjordane Vindmølleparker Ulvarudla tar beite. Det betyr at fl eksibiliteten minsker, og næringen blir mindre robust til å møte endringer i fremtiden. Det skal ikke mye til i økt omfang av ut- Stigafjellet Moi-/laksesvelafjellet Satt i drift bygginger før Brusali-karten man nærmer seg grensen for hva Fosen reinbeitedistriktet tåler. Kartet Konsesjon gitt viser utbygginger Steinslandsom NVE har loggført per dato. Eikeland Konsesjon søkt Kart: NVE. Hordaland De ulike typene prosjekter Kan godtas Valgte vindparker i scenarie 2 for utbygging av ca. 800 MW vindkraft på Fosen. I tillegg legges det til grunn traséalternativ 3 for ny 420 kv ledning fra Namsos til Roan. Vindpark MW effekt Berørt Konsekvens driftsgruppe Fosen distrikt Innvordfjellet 90 Nord Ubetydelig/liten Oksbåsheia 150 Nord Liten negativ Breivikfjellet 60 Nord Middels negativ Bessakerfjellet 57 Nord Middels negativ Harbaksfjellet 90 Nord Liten/middels negativ Roan 175 Nord Middels negativ Kvenndalsfjellet 84 Nord Middels negativ Benkheia 60 Sør Middels/liten negativ 420 kv alternativ 3.0 Nord Middels negativ Rogaland Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vestfold Raudfjell Sleneset Træna Hitra (Eldsfjellet) Møre Fræna og Romsdal Haram Okla Setenesfjellet Coast center base Store Kalsøy Selbjørn Helleheia Tellenes Fjeldskår Lista Kvitfjell Andmyran Hovden Røst Oslo Akershus Hedmark Østfold Nord-Trøndelag Laksefjorden Gartefjellet Magerøya Havøygavlen Snefjord Hammerfest Sørøya Fakken Nordland Vikna (Husfjellet) Kvenndalsfjellet Troms Hundhammerfjellet-2 Hundhammerfjellet-3 Hundhammerfjellet-1 Oksbåsheia Bessakerfjellet Harbaksfjellet Sandhaugen Finnmark Digermulen Nygårdsfjellet Nygårdsfjellet - trinn 2 Vanskelig å godta Konsesjon avslått Jektheia alt. 2, Aunkrona, Haraheia, Storheia (red.utbygging) anses å ha middels til stor negativ innvirkning på reindriften. I praksis vil disse prosjektene true mulighetene for reindriften til å overleve. Ødeleggende prosjekter Sør- Trøndelag Vest- Agder Ràkkocearro Hamnefjell testpark Båtsfjordfjellet Skallhalsen RS 07 De aller verste prosjektene for reindriften er; Jektheia, Jektheia/øyenskavlen, Storsnøheia, Rørvassheia, Blåheia, Storheia, Mefjellet og Steinheia. De anses alle å ha svært stor negativ innvirkning på reindriften. 12

13 Massivt inngrep «Områdestyret i Nord trøndelag mener at et ja til konsesjonssøknaden for en 420 kv kraftlinje mellom Namsos og Roan vil medføre et massivt inngrep i reinbeitet både for østre Namdal og Fosen reinbeitedistrikter. Det er derfor beklagelig at det alternativet for linjeføring som ville gitt klart minst negative konsekvenser for reindriften ikke er vurdert omsøkt», skriver Områdestyret i sitt vedtak. Områdestyret anmoder om at NVE krever en ny vurdering av det minst konfliktfylte alternativet for enn kraftlinje Namsos Roan, før det tas stilling til om konsesjon skal gis. Områdestyret i Nord trøndelag viser til at «Fagrapport reindrift Konsekvenser av vindkraft og kraftledningsprosjekter på Fosen», gir et godt grunnlag for vurdering av konsekvensene for reindriften ved ulike alternativer for bygging av sentralkraftlinje på Fosen. Men områdetsyret peker på at kraftlinjetrasene bør legge ned i dalen, slik at de ikke fremstår som barrierer for rein på trekk. Høgfjellet på Fosen er knapp faktor. Det er helt avgjørende at reindriften får beholde de sentrale sommerbeitene der reinen kan finne høyereliggende fjellområder. Bildet er fra sør-gruppa sitt sommerland med utsikt mot Doupma. Foto: Per Torbjørn Jystad Ett til må vekk Områdestyret støtter fagrapportens konklusjon vedrørende hvilke vindkraftverk som bør kunne bygges ut innenfor et scenario av ca 800 MW vindkraft på Fosen, men vil ta ut Benkheia vindkraftverk i Leksvik og Rissa fra planen. Videre mener områdestyret at planene for Breivikfjellet vindkraftverk bare kan videreføres dersom en reindriftens anbefaling om trase for 420 kv kraftlinje mellom Namsos og Roan følges opp. Områdestyret påpeker at det vil være riktigere å fortette de vindkraftanleggene en velger å gi konsesjon til, framfor å bygge ut nye og mer konfliktfylte områder. Områdestyret er samtidig kritisk til fagrapportens utregning og vurdering av reinbeiteareal som blir indirekte berørt av vindkraftprosjektene og til en del forhold knyttet til konsekvensvurderinger av 420 kv linje Namsos Roan. Områdestyret slutter seg til fagrap portens vurdering vedrørende mulighetene for framtidig reindrift på Fosen, og viser spesielt til følgende formulering: «Det nærmer seg en grense for hva dette reinbeitedistriktet tåler av utbygging før grunnlaget for å drive reindrift på Fosen er truet. ytterligere utbygging eller valg av mer konfliktfylte vindparker, vil kunne få store konsekvenser. Som nevnt i innledningen av kapittelet vil reduksjon i reintall kunne få en selvforsterkende effekt på grunn av bemanningsproblemer under arbeidstopper gjennom året.» 13

14 Tror arealvern blir enklere NRL har store forventninger til at den nye plan- og bygningsloven skal bidra til å sikre reinbeitearealene. Den delen av den nye loven som får betydning for reindriften ble vedtatt av Stortinget 29. mai. Av: Agnar Berg Det vi spesielt har forhåpninger om når det gjelder den nye loven er at reindriftsinteressene skal komme inn på et tidligere tidspunkt i arealsaker enn det som er tilfellet med dagens lov, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara. Plandelen Den nye plan og bygningsloven tar utgangspunkt i gjeldende lov fra Loven er delt i en plandel og en bygningsdel. Arbeidet med loven har vært delt mellom Miljøverndepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. Miljøverndepartementet har hatt ansvaret for plandelen i loven, som altså ble vedtatt av Stortinget 29. mai i år. Bygningsdelen skal behandles av Stortinget til høsten. Loven skal etter planen tre ikraft 1. juli neste år. Det er den vedtatte plandelen som får betydning for reindriften. I loven er reindrift nevnt i flere paragrafer. Reindrift er kommet inn som et eget interesseområde på lik linje med landbruk, natur og fritidsområder. De forskjellige områdene er referert til som LRNF, landbruks, reindrifts, natur og friluftformål. Reindriften håper at den nye plan- og bygningsloven vil gi næringen sterkere arealvern. R for reindrift I høringsutalesen fra NRL, fra 2003, til den nye plan og bygningsloven, heter det: «NRL er av den oppfatning at tilføyelse av, R, for reindrift er viktig, selv om det fra lovutvalget presiseres at tilføyelsen av R ikke gir rettslige virkninger. tilføyelsen av R vil gjøre reindriften mer synlig både for kommunene, og andre parter involvert i kommunenes arealplaner.» Seniorrådgiver og jurist Karl Inge Rommen i Miljøverndepartementet har i flere år jobbet med plandelen av den nye plan og bygningsloven. Rommen sier at loven hjemler beskyttelse for særskilte områder som er viktig for reindriften, som flytteveger og kalvingsområder. Reindrift blir mer et tema i planarbeidet. En annen viktig sak for reindriften er at loven gir staten anledning til å gå inn og «fryse» arealdelen av kommuneplanen. Det vil gi bedre forutsigbarhet for reindriften. Hvis det for eksempel er satt av et område som ikke skal utvikles på noen måte, så skal ikke neste kommunestyre om fire år kunne omgjøre vedtaket og bygge ut området, sier Rommen. Ikke endres I den nye loven står det i paragraf 11, punkt 18 om «frysing» av kommuneplanen: «Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme 14

15 uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at departementet har mottatt planen.» Denne paragrafen er bra for reindriftsnæringen, sier Sara. Det er en bedring i forhold til gjeldende lov, sier advokat Geir Haugen. Geir Haugen har representert reindriften i en rekke saker som har med inngrep i reindriftens arealer å gjøre. Haugen var i sin tid også rådgiver for NRL i arbeidet med gjeldende plan og bygningslov fra1986. Slik jeg vurderer det er den nye loven noe bedre enn gjeldende lov, men den gir langt fra noe effektivt vern av reindriftens arealer. Det gjør heller ikke den nye reindriftsloven. Det er kun de internasjonale konvensjonene om urfolks rettigheter som Norge har ratifiserret, som effektivt kan brukes til å verne reindriftens arealer, sier Haugen. Stoppet av økonomien Haugen sier at NRL hadde store forhåpninger på midten av 80 tallet til gjeldende lov. Den skulle blant annet bli spesialområdet for reindriften. Jeg husker at det var veldig god stemning i NRL når det gjaldt disse områdene. Jeg advarte imidlertid NRL om at det i praksis ikke lot seg gjøre fordi reindriften ikke hadde økonomiske ressurser til å planlegge slike områder. Dessverre har jeg fått rett. Det er så vidt jeg vet bare ett slikt område, Blåtind i troms. Området er et «samarbeidsområde» mellom reindriften og Forsvaret, sier Haugen. Haugen sier videre at han har en nøktern holdning til at reindriften har fått en R med i loven. Det er selvfølgelig en bedring fra gjeldende lov, men alt kan dispenseres for. Jeg tror imidlertid at ikke mange skjønner hvor sterkt de internasjonale konvensjonene står. De gir så store muligheter til arealvern at om myndighetene hadde visst det, ville de ikke blitt ratifisert, sier Haugen. Viktige gjerdesaker i RUF Reindriftens utviklingsfond (RUF) har innvilget støtte til tre større sperregjerder. Reindriftens Utviklingsfond bevilget i april inntil kroner i tilskudd til reinbeitedistrikt 7 til oppføring av gjerde fra finskegrensen til Korsmyra. Reinbeitedistrikt 7 innvilges i tillegg et rentefritt lån på kroner til samme formål. Lånet skal være tilbakebetalt i sin helhet innen år Det forutsettes blant annet at gjerdestrekningen skal ha et årlig vedlikehold, skader og lignende skal utbedres med en gang og at bestemmelsene i avtalen mellom distrikt 6 og distrikt 7 blir fulgt opp. tilskuddet utbetales med 80 prosent av dokumenterte tilskuddsberettigede kostnader. RUF la også inn inntil kroner i tilleggstilskudd til distrikt 7 Rákkonjárga til oppføring av samme gjerdeanlegg. Reinbeitedistrikt 33 Spalca fikk bevilget inntil kroner i tilskudd til oppføring av gjerde i Bađaávži fra Čeabetjohka til Rássegorsa i Kvæn angen kommune. Distriktet får dekket inntil 70 prosent av dokumenterbare kostnader. Reinbeitedistrikt 29 Seahkes njárga m/silda og rein beitedistrikt 32. Silvetnjárga fikk bevilget til oppføring av et sperregjerde mellom distriktene inntil kroner i tilskudd. Gjerdet går mellom reinbeitedistriktene 29 Seahkesnjárga/Silda og 32 Silvvetnjárga fra Frakfjord til Olderfjordvannet. Inntil 80 prosent av dokumenterbare kostnader dekkes. Viktig. Ofte trengs det både nye gjerder og oppgradering av gamle gjerdeanlegg. Illustrasjonsfoto: Reinpolitiet. 15

16 Stuora be roš tupmi doaib manjuolg ga dusaide Stort fokus på bruksreglene Go boazodoallu oažžu doaibmanjuolggadusaid, de ii ábut šaddat nu ahte go mus lea báhpira alde ahte dát lea «mu guovlu», de ii oaččo oktage eará boahtit dohko, lohká Kárášjoga oarjjabeali orohaga 16 ovdaolmmoš, Klemet Amund Eira. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Når reindriften får bruksregler, må det ikke bli slik at når jeg har det på at stykke papir at dette er «mitt område», så får ingen andre bruke området, sier leder for distrikt 16 Karasjok Vestre sone, Klemet Amund Eira. Av: Agnar Berg Boazodoalus lea dáhpi leat fleksibel. Nu ferte ain leat. Jus muhtin boazoeaiggádis leat váttisvuođat iežas guohtun guovl lus, de ferte son beassat sirdit earáid lusa. Ii ábut šaddat nu ahte oktage sáhttá báhpira čájehit ja bissehit nuppi, lohká Eira. Siiddaid oainnut Klemet Amund Eira jođiha Norgga stuorámus orohaga, mas leat ovcci siidda ja 83 siidaoasi. Stuora orohat lea boa đu sin das go časke oktii má ga Káráš joga orohaga 2005:s. «Báhkkaseamos» ášši boazodoalus dál ja jagi ovddosguvlui lea bargu ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Ođđa boazodoallolága mielde, mii bođii jagi áigi, galget buot orohagat ráhkadit «doaib manjuolggadusaid». Dát njuolggadusat regulerejit boazo doalu siskkáldas dilálašvuođaid, nugo guohtungeavaheami, boazologu, okta saš rusttegiid ja gárddiid geavaheami ja nu ain. Orohatstivrrat dat galget ráhkadit doaibmanjuolggadusaid. Guovllustivra galgá daid dohkkehit ovdal suoidne mánu 1. beaivvi boahtte jagi. Vaikko lea ge orohatstivra mii ráhkada njuolggadusaid, de barget siiddat stuora oasi barggus. Siiddat buktet orohatstivrii oainnuid das movt njuolgga dusat galget leat. Jus dáin ovdanbuktimiin lea juoga mii ii leat nu movt galgá, de máhcahit daid fas siiddaide vai besset njulget. Sáhttá ovdamearkka dihte leat ahte boazolohku ii leat riekta. Oro hatstivrra bargu lea oktii čatnat Kárášjoga oarjjabeali orohaga 16 jođiheaddji, Klemet Amund Eira, lohká ahte ain lea deaºalaš doalahit fleksibilitehta boazodoalus vaikko báhpira ala bohtet ge doaibmanjuolggadusat. Leder for reinbeitedistrikt 16 Karasjok Vestre sone, Klemet Amund Eira, sier at det fortsatt er viktig å beholde fleskibilitet i reindriften selv om det kommer bruksregler på papiret. I reindriften har vi tradisjon på å være fleksibel. Det må næringen fortsatt være. En reineier som har problemer med beitet på sitt område, må få lov å ha reinen på beite hos andre. Det kan ikke bli slik at noen bare kan vifte med et stykke papir og stoppe det, sier Eira. Får innspill fra siidaene Klemet Amund Eira er leder for Norges største reinbeitedistrikt med ni siidaer og 83 siidaandeler. Distriktet er et resultat av en sammenslåing av flere reinbeitedistrikter i Karasjok i Den «heteste» saken i reindriften nå og ett år fremover er arbeidet med å lage bruksregler. I henhold til den nye reindriftsloven, som kom for ett år siden, skal alle reinbeitedistrikt lage «bruksregler». Disse reglene regulerer interne forhold i distriktene som beitebruk, reintall, bruk av fellesanlegg og gjerder, og så videre. Det er distriktsstyrene som skal lage bruksreglene. Bruksreglene skal godkjennes av områdestyret innen 1. juli neste år. Selv om det er distriktsstyret som skal lage reglene, så har siidaene en vesentlig del av arbeidet. Siidaene kommer med innspill på bruksreglene til distriktsstyret. Hvis det er noe som ikke er som det skal være med disse innspillene, sender vi dem tilbake til siidaen slik at de kan rette det opp igjen. Det kan for eksempel være Govven/Foto: Agnar Berg 16

17 Doaibmanjuolggadusat bohtet otná orohatplána siskkáldas oasi sadjái. Orohat galgá ráhkadit doaibma njuolggadusaid ja guovllu stivra galgá fas dohkkehit daid. Bruksreglene erstatter den interne delen av dagens distriktsplan. Bruks reglene skal lages av distrikts styrene og godkjennes av område styret. Foto: Agnar Berg Fra sommer til vinterbeite Eira sier videre at distriktsstyret ikke legger seg opp i hvordan sommersiidaene innretter seg så lenge ikke det kommer i konflikt med andre på høst- og vinterbeitet. Eira sier at et eksempel på en slik konflikt kan være flyttetiden; at noen kommer inn på andres områder tidlig om høsten. Selv om begrepet «bruksregler» kom med den nye reindriftsloven, så måtte reineierne gjøre mye av den samme jobben tidligere også. Bruksreglene erstatter de interne delene av den tidligere distriktsplanen. Det skal fortsatt lages distriktsplaner. Men distriktsplanene skal ikke ta opp interne forhold. Distriktsplanen skal inneholde opplysninger som er nødvendige for offentlig planlegging. For eksempel for kommunene, fylkeskommunene og fylkesemennene. Klemet Amund Eira sier at han ser en viss fare for at hvis en glemmer å føre opp noe i bruksreglene eller at ting endrer seg, så kan en tape på det senere. Jo det er klart det kan skje. Men vi har ganske intensiv bruk av våre beiteområder og jeg tror ihvertfall ikke dasiiddaid oainnuid, vai šaddá ollislaš perspektiiva daidda njuolg ga dusaide maid orohatstivra sádde guovl lu stivrii. Oro hat stivra ferte geahč čalit leat hui čor gat ja eastadit vejo laš riidduid, lohká Eira. Geasseorohagas dálveorohahkii Eira lohká viidáseappot ahte orohatstivra ii seagut iežas dasa movt geassesiiddat barget, go fal eai šatta riiddut earáiguin geasse- ja čakčaorohagain. Eira lohká ahte ovdamearkka dihte sáhttá leat soahpameahttunvuohta johttánáiggi hárrái: ahte muhtin boahtá earáid guohtuneatnamiidda árračavčča. Vaikko sátni «doaib ma njuolg ga dusat» bođii ge ođđa boazo doal lo lága olis, de fertejedje boazoeaiggádat ovdal nai ráhkadit dakkáriid. Doaib ma njuolg ga dusat bohtet orohatplána siskkáldas osiid sadjái. Ain galget ráhkaduvvot orohatplánat. Muhto orohatplánaide eai galgga šat siskkáldas dilálašvuođat. Orohat plána galgá sisttisdoallat dieđuid mat leat dárbbaš laččat alm mo laš plánemii. Ovdamearkka dihte dieđuid maid suohkanat, fylkkagielddat ja fylkkamánnit dárbbašit. Klemet Amund Eira lohká ahte lea vissis várra dasa ahte jus vajálduhttá juoidá dieđihit doaibmanjuolggadusain, de sáhttá dat leat vahágin ma el. Juo, nu sáhttá geavvat. Muhto mii geavahit iežamet guohtuneatnamiid oalle garrasit ja bealistan goit in jáhke at reintallet ikke stemmer. Vår jobb som distriktsstyre blir å koordinere siidaenes innspill slik at det blir et helhetlig perspektiv på bruksreglene som sendes fra oss til områdestyret. Distriktstyret må forsøke å være ryddig og forhindre potensielle konflikter, sier Eira. 17

18 ahte dálá orohatstivra geavaha «vajálduhttima» boazoeaiggádiid vuostá, lohká Eira. Mathis A. Oskal jođiha Oarje-Finnmárkku gaskajohtolaga stivrra. Oskal ii loga gaskajohtolaga boazoeaiggádiid vel ráhkadišgoahtán doaibmanjuolggadusaid. Son lohká barggu álgit suoidnemánu ja borgemánu mielde. Váttis bargu Jáhkán šaddat váttis bargun ráhkadit doaibmanjuolggadusaid ja šaddá erenoamáš váttis mearridit alimus boazologu, lohká Oskal. Oskal lohká maiddái ahte son oaidná várálašvuođa das ahte báhpira ala bidjat dieđuid. Ii soaitte nu jierpmálaš buot dieđuid bidjat báhpira ala. Lea ovdal dáhpáhuvvan ahte juoga maid leat čállán báhpirii fas lea ma il geavahuvvon min vuostá, lohká son. Advokahtta Geir Haugen lea ovddastan boazodoalu má gga areálaáššis. Haugen rávve orohagaid áigges áigái ođasmahttit doaibmanjuolggadusaid. Duopmostuolut liikojit čálalaš dieđuide. Ráđđe husadvokahtta boahtá ovdamearkka dihte dárkilit guorahallat doaibmanjuolggadusaid. Jus leat dáhpáhuvvan rievdadusat mat eai leat čállojuvvon doaibmanjuolggadusaide, de sáhttá boazodoallu gártá bártái. Mun in leat nu mielas dán dokumenteremii, danne go oainnán ahte boazodollui sáhttá leat váttis áigges áigái ođasmahttit doaibmanjuolggadusaid. Ollu orohagain eai leat duohtavuođas resurssat dán bargui, várre Haugen. Diehtojuohkin doaibmanjuolggadusaid birra Boazodoallohálddahus lea mannan dálvvi doallan diehtojuoh kin čoahkki miid ođđa boazodoallolága birra, earret eará leat doaibmanjuolggadusat deattuhuvvon. Prošeaktajođiheaddji Johan Ingvald Hætta lea maid leamaš má gga orohatjahkečoahkkimis muitaleame doaib ma njuolgga dusaid birra. Doaibmanjuolggadusat leat deaºaleamos beallin das ahte sirdit boazodoalu stivrejumi ealáhussii alcces. Hástalussan doaibmanjuolggadusaid dáfus lea areálageavaheapmi ja erenoamážit ovdalaš oktasaš guohtumiid juohkin, lohká Hætta. Hætta lohká ahte doppe gos orohagas leat buot jagi áiggi guohtuneatnamat, doppe lea mihá álkit organiseret barggu doaibmanjuolggadusaiguin go doppe gos leat má ga geasseorohaga mat galget oktasaš čakča- ja dálveorohahkii. Orohat 16 Kárášjogas lea ovdamearkka dihte orohat mas lea buot jagiáiggiid guohtuneatnamat ovtta orohagas. Oarje-Finnmárkkus leat má ga geasseorohaga main leat oktasaš čakča- ja dálveorohagat. Dat leat Oarjjabealli, Gaskajohtolat ja Nuorttabealli. Dáppe fertejit geasse orohagat vuos oktiiheivehit iežaset doaibmanjuolggadusaid ránnjá geasseorohagaiguin. Dasto fertejit heivehit doaibmanjuolggadusaid dan johtolaga ektui masa gullet, lohká Hætta. gens distriktsstyre vil bruke en «forglemmelse» mot reineierne, sier Eira. Mathis A. Oskal er leder for Midtre Sone i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Oskal sier at reineierne i Midtre Sone ennå ikke har begynt med å lage bruksregler. Han sier at en vil komme i gang i juli og august. Vanskelig jobb Jeg tror det vil bli en vanskelig oppgave å lage bruksregler og det vil bli spesielt vanskelig å komme fram til øvre reintall, sier Oskal. Oskal sier videre at han ser faren ved å sette ting på papiret. Det er kanskje ikke så lurt å sette altfor mye ned på papiret. Det har skjedd tidligere at ting som vi har satt ned på et stykke papir har blitt brukt mot oss senere, sier Oskal. Advokat Geir Haugen har representert reindriften i mange arealsaker. Haugen råder reinbeitedistriktene til hele tiden å ha bruksreglene oppdaterte. Domstolene er veldig glad i det skriftlige. Regjeringsadvokaten vil for eksempel lete med lykt og lupe i bruksreglene. Hvis det har skjedd en endring i for eksempel driftsopplegget som ikke er kommet ned på papiret, kan reindriften sitte i fella. Jeg er skeptisk til denne dokumentasjonen fordi jeg har vanskelig å se for meg at reinbeitedistriktene er i stand til å holde bruksreglene oppdaterte. Mange distrikter har rett og slett ikke ressurser til dette arbeidet, sier Haugen. Informerer om bruksreglene Reindriftsforvaltningen har sist vinter gjennomført et informasjonsopplegg om den nye reindriftsloven, blant annet med fokus på bruks reg lene. Prosjektleder Johan Ingvald Hætta har også vært på flere distriktsårsmøter og informert om bruksreglene. Bruksreglene er det viktigste elementet i det å overføre styringen av næringen til næringen selv. Ut ford rin gen med bruksreglene er arealbruken og spesielt fordelingen av tidligere fellesbeiter, sier Hætta. Hætta sier at der en har ett distrikt som dekker alle årstidsbeitene, er det mye enklere å organisere arbeidet med bruksregler enn der en har flere sommerdistrikter som skal inn på et felles høst- og vinterbeite. Distrikt 16 i Karasjok er et eksempel på der alle årstidsbeitene er i samme distrikt. I Vest-Finnmark er det flere sommerbeiter som skal inn på felles høst- og vinterbeiter. Det er Vestre, Midtre og Østre soner. Her må sommerbeitedistriktene for det første koordinere bruksreglene sine mot de andre sommerbeitedistriktene de grenser mot. For det andre må de koordinere bruksreglene opp mot den sonen de tilhører, sier Hætta. 18

19 Ønsker «ekte varer» Flere og flere turister ønsker å oppleve «ekte varer» fra reindriften. I Kautokeino driver reineier Olav Anders Eira virksomheten Reintaxi med suksess. Av: Agnar Berg Jeg fikk ideen til å starte med dette fra «Farmen» Mikkel Eira. Nå har jeg holdt på med dette i fire år og in teres sen for å ta reintaxi er økende, sier Eira. 20 kjørerein Olav Anders Eira driver med rein i distrikt 35A Fávrrosorda. Han har 20 kjørerein som han bruker i reintaxiopplegget. Det betyr at han også kan ta med seg over 20 turister. På elveisen er ikke det noe problem. Det hadde gått med flere rein også, sier han. Eira kjører selv først med lederreinen. De andre følger etter. turistene får dra dit de selv ønsker. Men mye av aktiviteten skjer på elveisen. sesongen er påska og tida etter påske. Høy Virksomheten er ennå ikke skilt ut som eget selskap. Men Eira sier at han holder på å gjøre det. Før han startet med reintaxi drev han litt med å kjøre turister inn til reinflokkene på vinterbeitet med kjørerein. Han sier at det for det meste var japaske og amerikanske turister. Denne virksomheten går ikke ut over reindriften min fordi vi er mange som deler på oppgavene. Jeg tror at flere reineiere kunne drive med turisme i tillegg til reindrift. Men det er ikke til å legge skjul på at det er mye arbeid. For det første skal en holde kjørerein med alt det innebærer. Så skal en gjøre alt forarbeidet før turene og så er det selve gjennomføringen, sier Olav Anders Eira Stor pågang Rávdol siida i distrikt 16 Karasjok Vestre sone har drevet med turisme siden midten av 90 tallet. Vinterstid Reineier Olav Anders Eira med sin «reintaxi» på Kautokeinoelva. Eira har drevet turistvirksomheten i fire år og interessen for reintaxien øker fra år til år, ifølge Eira. Foto: Agnar Berg holder siidaen til på Karasjokfjellet ved Natvatn. Siidaen har om vinteren et driftssamarbeid med Njeaiddán siida i distrikt 16. De to siidaene er sammen om turistopplegget. Opplegget går ut på å ta folk inn til reinflokken for å vise dem hvordan vår hverdag er. Der inne har vi en lavvu og kjørerein. Å få kjøre rein, samt å få servert tradisjonell samisk mat hører også med til opplegget, sier reineier Johan Aslak Eira i Rávdol siida. Eira sier at turistopplegget startet med å ta inn grupper med skolebarn og barnehagebarn for å se på driften, men at det i de siste årene har blitt en god del flere turister. Også utenlandske grupper. 19

20 ånytt ytt Virksomheten heter Eira Siida Besøksleir. Vi har to store fordeler. For det første er reinen vår veldig tam. Den reagerer ikke på at det kommer 100 turister. For det andre er flokken vår nært veien. Det gjør at vi kan garantere at turistene kommer til flokken, sier Eira. Eira sier videre at Eira Siida Besøksleir kunne ha gjort mye mer ut av det om en hadde ønsket det. Ja det har ikke vært noe problem, men vi vil ha en balanse mellom turitsvirksomheten og reindriften og reindriften er det viktigste. Men dette med turisme er en viktig biinntekt, spesielt for dem i siidaene som ikke har siidaandel, sier Eira. månytt ånytt ytt Vil oppleve reindrift Daglig leder i Finnmark Reiseliv, Inger Persen, sier at interessen for samisk kultur er økende. Det å få oppleve reindrift er spesielt populært. Jeg har tidligere vært reiselivssjef i Porsanger og jeg opplevde der stor pågang fra utlendinger som ønsker å være med på for eksempel reinflytting, sier Persen. Persen sier videre at utfordringen for reindriften i forhold til reiseliv er tilgjengeligheten av produktet. Når vi skal selge et reiselivsprodukt, må det kunne leveres til avtalt tid. Det kan for dem som kjenner månytt Litt billigere mat reindriften være et problem. Det er for eksempel vanskelig å vite at vårflyttingen starter 19. april klokken 12:00, sier Persen. Persen sier at det er en trend innen reiseliv at turistene ønsker å delta i arbeidet selv. Hun forteller at turister fra Mellom Europa har betalt for å være med å bygge et ishotell i Alta. Hva med turistdrenger i reindriften? Det er produkt jeg absolutt tror det er etterspørsel etter, men som det ikke er så enkelt å få til. Jeg tenker da for eksempel på lov om motorferdsel i utmark. Den tillater ikke andre enn FNs mat og jordbruksorganisasjon forventer at prisen på jordbruksvarer går noe ned sammenlignet med de rekordnivåene som nettopp har vært. I løpet av de neste 10 årene ventes imidlertid gjennomsnittsnivået å ligge høyt over de prisene som har vært det siste tiåret. Det kommer fram i siste utgave av Agricultural Outlook fra OECD og FAO. Iverksetter lovarbeid Regjeringen vil sette igang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling, sier arbeids og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding. Hanssen sier videre at for regjeringen er Sametinget, som samenes representative organ, den viktigste premissleverandøren for samepolitikken. Reineier Johan Aslak Eira i Karasjok sier at familiens siida har drevet med reinturisme siden miden av 90-tallet. Reindrift vil alltid være viktigst for oss, sier han. Foto: Agnar Berg reindriften å kjøre utenom scooterløypene, sier Persen. Må ikke bli for mange Hvilke forestillinger har utenlandske turister om reindriften før de kommer til Finnmark? Noen blir nok skuffet fordi de ser for seg reindriftssamene i kofter som arbeider med reinen. Andre ser samspillet mellom tradisjonell reindrift og anvendelse av moderne teknologi som positivt, sier Persen. Leder i NRL, Nils Henrik Sara, tror at turisme er et potensial for reindriften. Sara sier imdlertid at NRL ikke ønsker noen masseturisme til reinflokkene. Gjeldende lovverk setter begrensninger for turister å komme seg inn til flokken på scooter. Vi ønsker ikke noen libereralisering av lovverket, sier Sara. Sara sier videre at selv om turistene tok seg inn til reinflokkene på lovlig måte, for eksempel på ski, så er det ikke ønskelig at det blir for mange turister inne på fjellet. ånytt 20

21 Ii mielas almmolaš njuovahatdoarjagiidda Otná njuovahatstruktuvrras leat sihke guovddáš njuovahagat, meahccenjuovahagat ja njuovvanbusset Govas lea njuovvanbusse Guovdageainnus Vuollineanu. Dagens slakteristruktur består både av sentral anlegg, feltslakteri og slaktebusser. Bildet er fra slaktebuss på Stornes i Kautokeino. Govven/Foto: Agnar Berg Skeptisk til offentlig slakteri støtte Go lea čájehuvvon ahte almmolaš hagaiguin, mat leat ožžon almmolaš doarjaga, lea lig støtte og som det senere har gått dårlig med, gjør boazonjuova- Erfaringer med reinslakterier som har fått offentmannan hejot, de dahká dat boahtteáiggis váddáseabbon oažžut almmolaš ruđaid ođđa njuovahagaide. fentlige midler i det vanskeligere for nye slakteriprosjekter å få of- framtiden. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Dán oaivvilda Boazodoallostivrra lahttu, boazoeaiggát ja sámediggepolitihkkár Jarle Jonassen Rørosas eret. Lea mearkkašanveara ahte lea addojuvvon almmolaš doarjja má gga njuovahahkii main boazodoallu lea eaiggádin ja mat eai leat birgen, muhto ahte priváhta njuovahagat mannet bures, lohká Jonassen. Sihke guovddášrusttet ja meahccenjuovahat Jonassen lohká ahte Guovdageaidnu lea buoremus báiki ásahit njuovahaga ja ahte lea áibbas áddemeahttun ahte ovdalaš guovddášrusttet Guovdageainnus, Reinprodukter, ii ceavzán. Mii várra oaidnit dál ahte má ga njuovahaga maiguin manai hejot eai lean gávppálaččat doarvái čeahpit. Dán áigge leat garra gáibádusat ekonomiija hálddašeapmái, ja dáin ii dáidde dat leamaš ortnegis. Jonassen lohká viidáseappot ahte son jáhkká leamaš beare álkin oažžut almmolaš ruđaid njuovahagaide. Dasa makkár njuovahagaid berre ásahit, lohká Jonassen iežas leat mielas sihke njuovvanbussiide ja meahccenjuovahagaide. Váttisvuohtan sihke bussiid ja meahccenjuovahagaid dáfus lea ahte dat eai nagot doalahit njuovvangoluid Av: Agnar Berg Det mener medlem av Reindriftsstyret, reineier og sametingspolitiker Jarle Jonassen fra Røros. Det er et tankekors at det er gitt offentlig støtte til flere slakterier der reindriften er på eiersiden og som ikke har greid seg, mens en ser at de private slakteriene går bra, sier Jonassen. Både sentralanlegg og feltslakteri Jonassen sier at Kautokeino må være det optimale stedet å ha et reinslakteri og at det er helt uforståelig for han at det tidligere sentralanlegget i Kautokeino, Reinprodukter, ikke greide seg. Vi ser vel nå at flere av dem det gikk dårlig med ikke var gode nok når det gjelder det forretningsmessige. I dag stilles det store krav til økonomistyring, og mange har ikke hatt det på plass, sier Jonassen. Jonassen sier videre at han tror det har vært for enkelt å få tilgang på offentlige midler til reinslakteriene. Når det gjelder hvilken type rein slak teri en bør satse på, sier Jonassen at han er åpen for både feltslakteri og slaktebuss. Problemet med både buss og feltslakteri er ifølge han at de ikke greier å holde like lave slaktekostnader som sentralslakteriene. 21

22 nu vuollin go guovddášnjuovahagat. Muhtomin goit fertejit njuovahagat ceavzigoahtit eko nomalaččat, lohká Jonassen. Jonassen lohká viidáseappot ahte lassin ekonomalaš beallái, de dahket Biebmobearráigeahču njuolggadusat ja kvalitehtagáibádusat váttisin jurddašit eanet meahccenjuovvankapasitehta. Jus geahččat njuovvangoluid, de leat guovddáš njuovahagat main lea unnimus gollu dása. Okta vejolašvuohta livč čii ahte njuvvet meahccenjuovahagain, ja de sáhtáše unnit fitnodagat smávvet ja reidet viidáseappot, lohká Jonassen. Buorit molssaeavttut Jonassen lasiha datte ahte meahccenjuovahagat leat buorit molssaeavttut jus vuosttažettiin nagoda unnidit njuovvangoluid. Dasto ferte maid buorebut organiseret njuovahagaid njuovvankapasitehta ávkkástallama, ja háhkat galmmihanrusttegiid mat doibmet. Nils Tonny Bransfjell doaimmaha ja eaiggáduššá Fjellvilt ovttas eamidiinnis Unniin. Njuovvanáigge barget fitnodagas guhtta olbmo. Fitnodat geavaha vuosttažettiin bohccuid iežaset ja Bransfjella vieljaid ealus. Lea Stensaas njuovahat Rørosas mii njuovvá, muhto dasto lea Fjellvilt Brekkebygdas mii reide bierggu viidáseappot. Fjellvilt álggahuvvui jagis 1995 iežaset ruđaiguin, bá ko loana ja dalá SND unna doarjagačča bokte. Jus geahččat boazodoalu odne ja boahtteáiggis, de oaidnit ahte muhtin jagiid geahčen fertet árvvusge unnidit boazologu, earret eará danne go min eatnamiid alde lea stuora gilvu. Dat máksá ahte sisaboađut unnot. Okta čoavddus livččii ahte nubbi náittosguoibmi bargá olggobealde boazodoalu. Munnuide lea dát reidenfitnodat addán vejolašvuođa eanet árvvuid háhkat boazodoalu olis, lohká Bransfjell. Bransfjell lea dál ovdánahttime «njuovvangoallostaga». Dat lea goallosjorri mas lea buot maid dárbbaša meahccenjuovvamii. Dan sáhttá goallostit dábálaš pick up ma ái. Njuovvangoallostat Mii ovttasbargat Biebmobearráigeahčuin dađi mielde go bargu ovdána. Mii áigut geahččalit goallostaga čakča njuovva mis. Beaivemearri lea 100 bohcco njuovvan beaivvis. Dábálaččat ii leat dárbu go bohcco njuovvat beaivvis, ja nu unnán eai váldde guovddášnjuovahagat, lohká son. Mii háliidit ieža njuovvat vai ieža oažžut stuorát oasi árvoháhkamis, sihke dan bokte ahte njuovvangolut unnot ja ahte sáhttá eanet lassibuktagiin váldit vára, muitala Bransfjell. Mu mielas galggaše eanet boazoeaiggádat ieža njuovvagoahtit. Jus dan dahket, de báhcá alcceseaset stuorát oassi dietnasis. Dat livččii maid mielde áimmahuššame min kultuvrra go sáhttit ávkkástallat buot osiid bohccos. Dasa På et eller annet tidspunkt må slakteriene drive økonomisk bærekraftig, sier Jonassen. Jonassen sier videre at i tillegg til det økonomiske aspektet, så gjør Mattilsynets regelverk og kvaliteskrav som stilles til ferdig vare det vanskelig å se for seg en økning i feltslakterikapasiteten. Ser vi på slaktekostnadene, så er det sentralslakteriene som kan gjøre denne jobben til lavest pris. Et alternativ er at selve slaktingen foregår på sentralslakteriene, og så kan mindere bedrifter gjøre viderforedlingen, sier Jonassen. Godt alternativ Jonassen legger imidlertid til at feltslakteri er et godt alternativ hvis en for det første greier å få ned slaktekostnaden. For det andre å få til en bedre organisering med utnyttelsen av slakteriene slik at en kunne utnytte slaktekapasiteten bedre, samt at en får kjølesystemer som virker. Fjellvilt i Brekkebygd i Røros kommune er et eksempel på en bedrift som driver med videreforedling av reinkjøtt. Nils Tonny Bransfjell driver og eier Fjellvilt sammen med samboer Unni. I slaktesesongen sysselsetter bedriften seks personer. Reinen som blir brukt i videreforedlingen kommer stort sett fra egen flokk og fra flokkene til brødrene til Bransfjell. Selve slaktingen gjøres hos Stensaas Reinslakteri på Røros, men videreforedlingen skjer altså på anlegget til Fjellvilt i Brekkebygd. Fjellvilt ble startet i 1995 med egne midler, banklån og et lite tilskudd fra daværende SND. Hvis vi ser på reindriften i dag og fremover, så ser vi at vi om noen år sannsyligvis må redusere flokkstørrelsen, blant annet fordi det er stort press på arealene våre. Det betyr at inntektene går ned. Et alternativ er at den ene ektefellen jobber utenom reindriften. For oss har denne videreforedlingsbedriften gitt oss muligheter til å får mer verdiskaping ut av reindriften, sier Bransfjell. Bransfjell holder nå på å utvikle en «slaktetilhenger». Kort sagt er det en tilhenger som har alt utstyr som skal til for å slakte i felt. Tilhengeren kan slepes etter en vanlig pick up. Slaktetilhenger Vi samarbeider med Mattilsynet etter hvert som vi går frem. Vi skal teste den ut på høstslaktingen. Den vil ha en kapasitet på 100 dyr om dagen. Ofte er det slik at en har behov for kun å slakte dyr på en dag. Det er et alt for lite antall for et sentalslakteri, sier han. Grunnen til at vi ønsker å slakte selv er å få større del av verdiskapningen selv både ved at slaktekostnaden reduseres og at en kan ta vare på mer av biproduktene, opplyser Bransfjell. Jeg synes flere reineiere burde ha tatt hånd om slaktingen selv. De vil sitte igjen med mer fortjeneste hvis de gjør det. Det er også et bidrag til å ivareta vår kultur i og med 22

23 lassin sáhttá olles bearaš leat doaimmas mielde, lohká son. Bransfjell lohká eanas johtá cahppojuvvon biergu, biffa, lahppojuvvon čoarbbealli ja filêa. Sin erenoamáš gálvu lea datte suovastuhtton ja goikaduvvon biergu. Dákkár bierggu johtu dušše lassána, muitala Bransfjell. Dárbbašuvvojit má ga Boazoeaiggát ja Davás beaivválaš jođiheaddji, Aslak J. Eira, lohká ahte prinsihpas sáhtášii okta guovddášrusttet Guovdageainnus njuov vat buot Norgga bohccuid, muhto ahte dat livččii hui heittot čoavddus. Leat ollu ákkat dan beallái ahte fertejit leat má ga njuovahaga iešguđet báikkiin. Sihke elliidsuodjalusa ja biergokvalitehta dáfus eat hálit ealli bohccuid fievrredit, lohká Eira. Boazoeaiggádat eaiggádušše Davás. Davás oastá earáin njuovvanveahki. Fitnodat lea soahpan Coop:ii vuovdit bohccobiergobuktagiid. Eira lohká ahte lea dárbu sihke guovddášnjuova hagaide ja meahccenjuovahagaide. Leat má ga meahccenjuovahaga, muhto má ga dain eai leat dohkkehuvvon. Lea dárbu sihke ođastit dálá rusttegiid ja hukset soames ođđa, lohká son. Eira lohká ahte vaikko gosa bijašii guovddáš njuova haga, de dat lea soapmásiidda unohis báikkis goitge. Go ulbmil lea eanet njuovvat čakčat, de ii leat guovddášnjuovahat Guovdageainnus beare guovddážis. Dat leat baicce heivvolaš báikkis daidda geat njuovadit dálvet ja geain dalle leat bohccot lahkosis, lohká Eira. Ma emus njuovvanáigodagas cábahii Davás bierggu muhtin fitnodagas Rogalánddas. Dán jagi dahkko dat fitnodaga Verdde AS olis, mii lea badjelasás váldán luossanjuovahaga Buvrovuonas Davvi-Romssas. Dálki, biegga ja ragat Deanu Fitnodaga Thor Aage Pedersen Boazo njuova haga hálddašeaddji direktora Thor Aage Pedersen oaivvilda ahte Finnmárkkus lea vuogas njuovahatstruktuvra, go leat sihke guovddášnjuovahagat ja meahccenjuovahagat. Aage Pedersen Boazonjuovahat lea stuorámus njuovahatfitnodat. Fitnodat ii šat njuova ieš. Sii láigohit bálvalusaid Gilde fitnodagas Kárášjogas, muhto čuhppet ja reidejit bierggu ieža. Vaikko eanandoalus ja luossabiebmanealáhusas lea leamaš struktureren man boađus lea unnit lohku njuovahagat, de ii leat seamma dáhpáhuvvan boazodoalus. Gildes leat dušše njeallje njuovahaga Davvi- Norggas. Boazodoalus ii leat vejolašvuohta dahkat seammaládje. Eanandoalus lea mihá eanet kontrolla buvttadeami badjel. Boazu lea vuosttažettiin «meahcceealli». Njuovvama ferte lágidit ragaha mielde, ja maiddái vuhtii váldit dálkkiid ja dálkkádagaid, lohká Pedersen. Boazoeaiggát ja Boazodoallostivrra lahttu, Jarle Jonassen, oaivvilda ahte unnán gánnáhahtti njuovahatprošeavttat mat leat ožžon almmolaš doar jagiid, dahket váttisin boahtteáiggis oažžut almmolaš ruđaid njuovahatdoaimmaide. Reineier og medlem av Reindriftsstyret, Jarle Jonassen, mener at ulønnsomme slakteriprosjekter som har fått offentlige midler kan gjøre det vanskelig å få offentlige mider til slakteriformål i fremtiden. Foto: Sametinget/ Kenneth Hætta at vi kan utnytte alle biproduktene fra reinen. I tillegg kan hele familien være med på dette, sier han. Bransfjell sier at det det går mest av er skav, biff, surret steik og filet. Spesialiteten er imidertid tørket og røkt reinkjøtt. Etterspørselen øker etter disse produktene, sier Bransfjell. Må ha mange Reineier og daglig leder i Dav as, Aslak J. Eira, sier at i prinsippet kunne et sentralanlegg i Kautokeino slakte all rein i Norge, men at det ville være en svært uheldig løsning. Det er mange ting som taler for en desentralisert slakteristruktur. Både når det gjelder dyrevern og kjøttkvalitet er det ikke ønskelig med levendetransport, sier Eira. Davas er eid av reineiere. Davas kjøper slaktetjenester fra andre. Selskapet har en avtale om leveranse av reinkjøttprodukter til Coop. Eira sier at det er behov for både sentralslakteri og feltslakteri. Det er mange feltanlegg, men flere av dem er ikke godkjent. Det er både behov for en opprusting av eksisterende anlegg og bygging av noen nye, sier han. Eira sier at uansett hvor en legger et sentralslakteri så blir ikke plasseringen optimal for alle. Med mål om å slakte mer på høsten, er jo ikke sentralanlegget i Kautokeino særlig sentralt. Derimot ligger det gunstig til for dem som slakter om vinteren og som har reinen i nærområdet, sier Eira. Sist slaktesesong fikk Dav as skjært ned kjøttet hos en bedrift i Rogaland. I år skal det gjøres hos selskapet Verdde AS som har overtatt et lakseslakteri i Burfjord i Nord-Troms. Vær, vind og brunst Administrerende direktør Thor Aage Perdersen i Aage Pedersen Reinslakteri i Tana mener at slakteristrukturen i Finnmark er grei med både sentralanlegg og feltslakteri. Aage Pedersen Reinslakteri er den største aktøren. Selskapet slakter ikke lenger selv. Selskapet leier slaktetjenesten hos Gilde i Karasjok, men tar hånd om videreforedlingen selv. Mens det i landbruket og i laksenæringen har skjedd en voldsom stukturering med færre slakteri, har ikke det samme skjedd i reindriften. Gilde har i dag kun fire slakteri i Nord-Norge. Det er ikke mulig å gjøre det samme i reindriften. I landbruket har en mye mer kontroll over produksjonen. Reinen er for det første et «villdyr» som går ute. En må styre slaktingen etter brunstperioden og så har en vær, vind og klima å ta hensyn til, sier Pedersen. 23

24 Njuovvankapasitehta Finnmárkkus Slakte kapa si teten i Finnmark Finnmárkkus lea doarvái njuovvankapasitehta jus njuovvama háddje miehtá áigodaga. Muhto dat lea beare unni jus dušše čakčat galgá njuovvat. Det er stor nok slaktekapasitet i Finnmark hvis reinslaktingen fordeles over hele sesongen, men for liten hvis det bare skal slaktes på høsten. Foto: Agnar Berg Finnmárkkus lea doarvái stuora njuovvankapasitehta dan njuovvamii mii dál lea. Jus šaddá eanet njuovvan čakčat, de ferte lasihit kapasitehta. Dat lea okta váldoárvalusain raporttas Finnmárkku njuovahatdilálašvuođa birra. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Boazodoallohálddahus lea bálkáhan ráđđeaddi Isak Mathis Henriksen ráđđeaddifitnodagas IMH guorahallat boazonjuovahagaid ja viidásitreidenrusttegiid Finnmárkkus. Henriksena bargu lea ovddiduvvon raportta hámis guovvamánus dán jagi. Raporttas lea vihkkedallon mii dáhpáhuvvá njuovahatdilálašvuođain iešguđet eavttuid vuođul, ovdamearkka dihte jus eanas bohccuid njuovaše čakčat. Jearahan orohagaid Njuovahatdilálašvuođa guorahallama duogážin lea ahte Guovdageainnu Johttisápmelaččaid Searvi háliida hukset ođđa guovddáš boazonjuovahaga Guovdageidnui (geahča sierra ášši). Ressursarehketdoallu čájeha ahte leat bohcco njuvvojuvvon Finnmárkkus doallojagis 2006/2007. Henriksen čujuha Boazodoallohálddahusa notáhttii jagis Doppe nannejuvvo ahte Finnmárkku njeal Slakterikapasiteten i Finnmark er stor nok slik reinslaktingen foregår i dag. Hvis slaktingen konsentreres til høsten, må kapastieten utvides. Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport om slakterisituasjonen i Finnmark. Av: Agnar Berg På oppdrag fra Reindriftsforvaltningen har rådgiver Isak Mathis Henriksen i rådgivningsfirmaet IMH gjort en kartlegging av slakteri og videreforedlingsanlegg for rein i Finnmark. Henriksens arbeid ble lagt fram i en rapport i februar i år. I rapporten er det gjort vurderinger om hva som vil skje med slakterisituasjonen ved forskjellige forutsetninger, for eksempel hvis det aller meste av reinen blir slaktet om høsten. Spurte reinbeitedistriktene Bakgrunnen for kartleggingen av slakterikapasiteten er at Kautokieno Flyttsamelag ønsker å bygge et nytt sentralanlegg for rein i Kautokeino (se egen sak). Ifølge ressursregnskapet for reindriftsåret 2006/2007 ble det da slaktet rein i Finnmark. Henriksen refererer til et notat fra Reindriftsforvaltningen fra Det slår fast at slakterikapaisteten ved de fire store reinslakteriene i Finnmark er rein på en sesong. Når en tar hensyn til nedskjæringskapasiteteten, blir 24

25 ji stuora njuovahagas lea munni njuovvat bohcco ovtta njuovvanáigodagas. Go váldá vuhtii čuohppan kapasi tehta, de lea duohta vejolašvuohta njuovvat bohcco. Eaktun dása lea ahte njuovvat sáhttá 120 beaivvi ja 240 beaivvi fas čuohppat. Dasa lassin bohtet áigodatnjuovahagat ja mobiila njuovahagat. Raportta mielde leat dál golbma dohkkehuvvon meahccenjuovahaga Finnmárkkus, maid boazodoallu ieš oamasta. Isak Mathis Henriksen lea barggadettiin raporttain jearahallan 25 orohaga gávnnahan dihte makkár njuovvan- ja buvttadanrusttegat juo gávdnojit dahje leat plánejuvvon.23 orohaga vástidedje jearahallama ja má ga dáin háliidivčče boahtteáiggis iežaset rusttegiid. Divrras kiloid ektui Henriksen čállá raporttas ahte dieđuid mielde maid lea ožžon Oarje-Finnmárkku orohagain, de lea plánejuvvon hukset guovddášnjuovahaga ja meahccenjuovahagaid. Son čállá raporttas maiddái ahte má gga meahccenjuovahaga huksen buktá fas má ga čuolbmagažaldaga: «Meahccenjuovahagaid doaimma hárrái leat eahpesihkar vuođat njuolggadusaid dáfus, nugo ovdamearkka dihte bázahusaid rádjan, mii sáhttá šaddat divrrasin.» Viidáseappot daddjo raporttas: «Jus vállje meahccenjuovahagaid, de ferte hukset oalle má ga. Dasto lea meahccenjuovahat doaimmas dušše oanehit áiggi. Dasa lassin sáhttá báiki leat hehttehussan muhtin orohagaid njuovvamii.» Henriksen čállá raporttas ahte doaibmaorganiseren ja rusttegat mat dárbbašuvvojit doaimmahit meahccenjuovahaga leat fitnodatekonomalaš oainnu mielde divrasat juohke njuvvojuvvon kilo ektui. Unnida ávnnasvuođu Henriksen oaivvilda ahte jus huksejuvvojit ollu meahccenjuovahagat, de unnida dat vejolaš biergohivvodaga guovddášnjuovahagaide. Henriksen čállá raporttas ahte njuovvanáiggi rievdadeapmi čuohcá njuovvankapasitehtii. Jus ovdamearkka dihte buot Oarje-Finnmárkku orohagat áiggoše njuovvat geasseorohagas, de ii leat Finnmárkku dálá njuovvankapasitehta doarvái. Dan fertešii dalle buoridit. Jus heiveha eanet čakčanjuovvamii de ferte lasihit njuovvankapasitehta dan áigodahkii, čuožžu raporttas. Viidáseappot čuožžu ahte jus njuovvamat oktiibuot eai lassán, de ođđa rusttegiid lassi kapasitehta mielddisbuktá eanet goluid, maid ferte gokčat dálá biergohivvodagaid olis. Okta konklušuvdna lea ahte vejolaš rievdadeapmi čoahkke čakčanjuovvamii, lea maiddái earret rusttegiidda investeremiid, hástaleaddji eará cehkiin árvoráiddus danne go biergohivvodaga ferte gieđahallat eambbo čoahkisin. den reelle slaktekapasiteten rein. Forutsetningen for dette er 120 slaktedager og 240 dager med nedskjæring. I tillegg til dette kommer det sesongslakterier og mobilslakterier. Ifølge rapporten er det i dag tre godkjente feltslakteri i Finnmark som eies av reindriften selv. Isak Mathis Henriksen har i arbeidet med rapporten gjort en undersøkelse blant 25 reinbeitedistrikter for å kartlegge hvilke slakteri- og produksjonsanlegg som finnes eller er under planlegging. 23 distrikter svarte på underøkelsen og flere av disse ønsker egne anlegg i framtiden. Dyrt per kilo Henriksen skriver i rapporten at basert på opplysninger fra reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark, så er det sentralslakterianlegg og feltanlegg som for tiden planlegges bygget. Han skriver imidlertid i rapporten at bygging av mange feltslakteanlegg reiser flere problemstillinger: «Drift av feltslakteanlegg er beheftet med usikkerhet med hensyn til regelverket, som eksempelvis avfallsdeponering, som kan være kostnadskrevende.» Videre står det i rapporten: «Alternativet med feltslakterianlegg vil innebære at det bygges relativt mange feltslakteanlegg. Videre vil et feltslakteanlegg bare være operativt i en begrenset tidsperiode. I tillegg kan beliggenheten være en begrensende faktor for slakting for andre distrikter.» Henriksen skriver i rapporten at driftsorganiseringen og utstyret som skal til for å drive et feltslakteri i et bedriftsøkonomisk perspektiv er kostnadsdrivende i forhold til enhetskostnadene per kilo slakt. Reduserer råstoffgrunnlaget Henriksen mener at dersom det bygges mange feltslakteri, så vil dette redusere det potensielle råstoffgrunnlaget for et eventuelt sentralslakteanlegg. Henriksen skriver i rapporten at en endring av tidspunkt for slakteuttak vil virke inn på slaktekapasiteten. Hvis for eksempel alle distriktene i Vest-Finnmark skulle ta ut sitt slakteuttak i sommerbeitedistriktene, vil ikke dagens slaktekapasitet i Finnmark være tilstrekkelig. Den må da bygges opp. En tilpasning til mer høstslakting vil medføre at slaktekapasiteten for denne perioden må økes, står det i rapporten. Videre står det at dersom det samlede slakteuttaket ikke økes, vil en kapasitetsøkning med nye slakteanlegg innebære økte kostnader som følge av kapasitesøkningen må dekkes inn med eksisterende volumer. En konklusjon er at en eventuell omlegging til konsentrert høstslakting, utover anleggsinvesteringer, vil være utfordrende for øvrige trinn i verdikjeden ved at volumet må håndteres mer konsentrert. 25

26 «Oππa» njuovahat Nordlánddas «Nytt» slakteri i Nordland Boazoeaiggát Annfinn Paval orohagas Doukta Nordlánddas lohká ahte deaºaleamos dál lea oažžut Holtan njuovahaga gárvvisin njuovvat. Viidáset reiden ferte boahtit ma el. Reineier Annfinn Paval i reinbeitedistrikt Doukta i Nordland sier at det viktigste nå er å få Holtan Reinslakteri operativt for slakting. Videreforedling får komme senere, sier han. Foto: Agnar Berg Miessemánu loahpas goaivugohte stuoridan ja ođasmahttin dihte njuovahaga Holtanis Fuoskku gielddas Nordlánddas. Almmá dán ođasmahttima haga livččii njuovadeapmi šaddan váttisin má gga orohahkii Nordlánddas. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Holtan Rein beaivválaš jođiheaddji, Henry Danielsen, lohká ahte rusttet ii gárván ollásit čakčii. Muhto šaddá dan muddui ahte lea vejolaš bohccuid njuovvat doppe. Beallemuttos Borgemánu 30. beaivvi leat mii gergosat njuovvat varrásiid. Ollu siskkobeali huksenbargguin datte jotkojuvvo čavčča ja dálvvi mielde. Mii sávvat ahte Biebmobearráigeahčču lea šiega minguin dassážii buot lea gárvvis. Biebmobearráigeahčču lea geažuhan ahte dat manná bures, lohká Danielsen. Danielsen lohká maid ahte lei Biebmobearráigeahču gohččun mii dagahii ahte sii fertejedje rievdadit ja viiddidit. Diibmá oaččui Holtan njuovahat guhkes listtu das I slutten mai ble spaden stukket i jorda for en utvidelse og ombygging av reinslakteriet på Holtan i Fauske kommune i Nordland. Uten denne ombyggingen ville flere reinbeitedistrikter i Nordland fått store problemer med slaktingen. Av: Agnar Berg Daglig leder i Holtan Rein, Henry Danielsen, sier at anlegget ikke vil stå helt ferdig til høsten. Men nok ferdig til at det er mulig å slakte rein der. Delvis ferdig Vi skal være klar til å slakte bukk 30. august. Mye av byggearbeidet innendørs vil imidlertid fortsette utover høsten og vinteren. Vi får bare håpe at Mattilsynet er snill med oss i tiden før vi får alt på plass. Vi har fått signaler fra Mattilsynet om at det skal gå bra, sier Danielsen. Danielsen sier at det også var påbud fra Mattilsynet som var den direkte årsaken til ombyggingen og utvidelsen. I fjor fikk Holtan Reinslakteri en lang liste fra Mattilsynet om forhold som måtte rettes på for fortsatt å ha god 26

27 maid galge divvut ovdal go njuovahat fas dohkkehuvvo bohccuid njuovvamii. Dán listtu mielde dasto plánejedje sii viiddis viiddidemiid. Biebmobearráigeahčču lea bidjan eaktun ahte rusttega viidásit doaibma lea dan duohken ahte sii buoridit rusttega oalle sakka. Leat orohagat Doukta (90 proseantta) ja Stájggo Hábmer (10 proseantta) mat eaiggáduššet Holtan njuovahaga. Orohaga Doukta jođiheaddji, Annfinn Paval, lohká ahte njuovahatvisti, mii lea sullii 10 jagi boaris, ii leat boarásmuvvan, muhto ahte ođđa njuolggadusat dahket ahte dat ii šat doala dási. BOF-doarjja Holtan njuovahaga viiddideapmi ja ođasteapmi lea rehkenaston máksit 2,7 miljovnna kruvnno. Njuovahat ozai Boazodoalu ovddidanfoanddas (BOF) 2,1 miljovnna kruvnno doarjjan. Cuo ománu loahpas juolludii BOF njuovahahkii ohccojuvvon doarjaga, 2,1 miljovnna. Danielsen muitala ahte njuovahat maiddái lea ožžon sullii kruvnno doarjjan Innovasjon Norges Árvoháhkanprográmma bokte bohccobierggu reidemii. Viidásit gárvvisteapmi, dahje reiden, lea jurddašuvvon iežaset bohccuid dáfus. Namalassii daid gorudiid reidet maid njuovahaga guokte eaiggátorohaga njuvvet. Paval lohká maiddái ahte reiden lea vuos boahtteáigge jurdda ja ahte vuosttažettiin áigot njuovadeami oažžut háldoseaset. Danielsen muitala ahte Holtan njuovahat njuovvá bohc cuid guovtti orohagas lulábealde Sáltoduoddara ja eanas Nordlándda orohagaid ovddas mat leat davábealde Sáltoduoddara. Jus Holtan njuovahat ii livčče investeren ođasteapmái, de livččii dáidda orohagaide šaddan váttis njuovvandilli. Njuovahat boahtá njuovvat bohcco áigodagas. Stuora oassi gorudiin manná Arctic Vilt og Rein fitnodahkii Muoffis viidáset gárvvisteapmái, reidemii. kjennelse for å slakte rein. Etter at «smørbrødlisten» fra Mattilsynet kom, ble de omfattende utbyggingsplanene lagt. Mattilsynet ser det som en forutsetning for videre drift ved anlegget at det blir gjort betydelige utbedringer. Holtan Reinslakteri eies av reinbeitedistriktene Doukta (90 prosent) og Stájggo Hábmer (10 prosent). Leder i reinbeitedistrikt Doukta, Annfinn Paval, sier at slakteribygningen, som er cirka 10 år gammel, ikke er utslitt, men at det er nytt regelverk som gjør at den ikke lenge holder mål. RUF-støtte Utvidelsen og ombyggingen av Holtan Reinslakteri er kostnadsberegnet til 2,7 millioner kroner. Reinslakteriet søkte Reindriftens utviklingsfond om 2,1 milloner kroner i støtte. På RUF møtet i slutten av april i år fikk slakteriet innvilget det selskapet hadde søkt om, 2,1 millioner kroner. Danielsen opplyser at slakteriet også har fått cirka kroner i støtte fra Innovasjon Norge gjennom Verdiskapingsprogrammet for reindrift til videreforedling av reinkjøtt. Når det gjelder videreforedling, sier Danielsen at det først og fermst er aktuelt for «egen rein». Det vil si rein fra de to reinbeitedistriktene som eier Holtan Reinslakteri. Paval sier videreforedling ligger et stykke fram i tiden og at en på kort sikt ønsker å få slaktingen under kontroll. Danielsen sier at Holtan Reinslakteri slakter rein fra to distrikter sør for Saltfjellet og de fleste distriktene som holder til nord for Saltfjellet i Nordland. Hvis ikke Holtan Reinslakteri hadde gjort nyinvesteringen, ville disse distriktene ha fått en vanskelig situasjon med slaktingen. Slakteriet vil slakte mellom 2500 og 3000 dyr i sesongen. En god del av skrottene går til Arctic Rein og Vilt as i Mo i Rana for videreforedling. Reindriftsnytt Boazodoallo oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markeds plassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen A/S v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta tlf Faks E post: [email protected] 27

28 Háliida oππa guovddášnjuovaga Vil ha nytt sentralslakteri Guovdageainnu Johttisápmelaččaid Searvi háliida hukset ođđa guovddášnjuovahaga Guovdageidnui. Johttisápme laččaid searvvi jođiheaddji, Nils Mathis M. Sara, lohká ahte johttisápmelaččaid searvi háliidivččii ahte huksenbarggut álggahuvvojit farggamusat. Vaikko dán jagi juo, jus vejolaš. Sara muitala ahte ođđa njuovahat lea rehkenaston máksit birrasii 10 miljovnna kruvnno. Plána lea ahte lassin njuovvamii maiddái galgá leat viidá sitreidenossodat. Guovdageainnu Johttisápmelaččaid Searvi ozai diibmá Boazodoalu ovddidanfoanddas (BOF) kruvnno doarjjan njuovahaga ovdaprošektii. Boazodoallohoavda evttohii gieldit doarjaga, danne go «Boazodoallohálddahus atná dárbbašlažžan, ovdal go diekkár ovdaprošeakta álggahuvvo, ahte ferte ráhkaduvvot plána das movt njuovahaga jođiheapmi galgá doaimmahuvvot, ja ahte dálá njuovvan ja márkandilálašvuođat čielggaduvvojit dárkileappot.» BOF mearrádusas daddjo: «Ášši ma iduvvo. Njuovvandilálašvuohta Guovdageain nus ferte dárkileappot čielggaduvvot ovdal go sáhttit gieđahallat doarjjaohcama. Boazodoallohálddahus galgá bagadallat ášši viidásit ovddideamis.» Dál lea ráhkaduvvon raporta njuovahatdilálašvuođaid birra Finnmárkkus (geahča sierra ášši). Boazodoallohálddahus doalai miessemánus baga dallan čoahkkima Johttisápmelaččaid servviin njuovahatášši birra. Dál ferte Johttisápmelaččaid searvi bargat viidáseappot ohcamiin. Doarjjaohcan ovdaprošektii sáhttá gieđahallot Boazodoalu ovddidanfoandda boahtte čoahkkimis, lohká Boazodoallohálddahusa vuosttaškonsuleanta Håvard Hagen. Sara lohká maiddái ahte sii áigot ohcat BOF:s doarjaga hukset njuovahaga. Son lohká viidáseappot ahte Johttisápmelaččaid searvi lea suohkanis ožžon huksensaji lohpádussii Shellstašuvnna lahkosis Guovdageainnus. Kautokeino Flyttsamelag ønsker å bygge et nytt sentralslakteri i Kautokeino. Leder i flyttsamelaget, Nils Mathis M. Sara, sier at flyttsamelaget håper å komme igang med byggingen så raskt som mulig. Allerede i år hvis det lar seg gjøre. Sara sier at det nye slakteriet er kostnadsberegnet til rundt 10 millioner kroner. Planen er at det i tillegg til selve slaktingen også skal være en videreforedlingsavdeling. Kautokeino Flyttsamelag søkte i fjor Reindriftens utviklingfond, RUF; om kroner i støtte til et forprosjekt til sentralslakteriet. Reindriftssjefen innstilte på et avslag fordi: «Rein driftsforvaltningen anser det som nødvendig at før et slikt forprosjekt kan starte må man lage en bedre plan på hvordan driften av slakteriet skal foregå, samt en mer omfattende situasjonsbeskrivelse av dagens slaktesituasjon/marked» I RUFs vedtak heter det: «Saken utsettes. Slakterisituasjone i Kautokeino må avklares nøyere før søknad om midler skal behandles. Reindriftsforvaltningen må bidra med veiledning videre i saken.» Det er nå laget en rapport om slakterisituasjonen i Finnmark (se egen sak). Reindriftsforvaltningen hadde i mai et veiledningsmøte med flyttsamelaget om slakterisaken. Flyttsamelaget må nå jobbe videre med søknaden. Søknad til midler til forprosjektet kan behandles i neste møte til Reindriftens utviklingsfond, sier førstekonsulent Håvard Hagen ved Reindriftsforvaltningen. Sara sier at en også vil søke midler fra RUF til å sette opp slakteriet. Sara sier videre at flyttsamelaget har fått lovnad om tomt fra kommunen i området ved Shellstasjonen i Kautokeino. Sentralanlegget vil bli et reineiereid slakteri. 28

29 Gárddis guottehit Go gárddis dahje áidde siste guotteha, de massá mihá unnit boraspiriide go dalle go álddut leat veaiddalasas. Govas lea Per Inge Johansen, Alf Johansena bárdni. At reinen kalver i en innhegning gjør at tap til rovvilt blir langt mindre enn om simlene går fritt. På bildet reineier Per Inge Johansen, sønn av Alf Johansen. Foto: Alf Johansen Kalver i innhegning Boazoeaiggát Alf Johansen Kárášjoga Oarjjabeali orohagas nr 16 guotteha gárddis. Son biebmá pelletsiin ja roavvafuođđariiguin. Mii eat háliidivčče doaimmahit boazodoalu dáinna lágiin, muhto leat «bággehallan», lohká son. Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Boraspiredilálašvuohta lea dáppe nu duođalaš ahte mii leimmet goasii vuolláneame. Mii eat várra livčče doaimmaheame boazodoalu odne jus eat livčče logi jagi áigi rievdadan doaimma ná. Dál atnit bohccuid čalmmis gárddis ja mis leat unnán boraspirevahágat nu guhká go dat leat gárddis. Rehkenasttán ahte mis leat 20 proseanta unnit vahágat jagis dan ektui go eat livčče gárddis guottehan, lohká Johansen. Lojes bohccot Nji elasat bohtet biebmanlihtiid lusa ovdalaš diibmu 19. Leat juo hárjánan ahte dalle lea biebmu doppe. Guottet lea bas ládje álgán go Boazodoalloođđasat bláđđi lei guossin Njeaiddánsiiddas, guokte miilla lulábealde Šuvvanvári Kárášjohtváris. Čoavjjehat leat hui lojit, olbmuin gal eai beroš. Dat dopmet borramuša lusa. Álddut maid aiddo Reineier Alf Johansen i distrikt 16 Karasjok Vestre sone lar simlene kalve i en innhegning. Reinen fôres med pellets og grovfôr. Vi ønker ikke denne typen reindrift, men vi er «tvunget» til det, sier han. Av: Agnar Berg Rovviltsituasjonen her er så alvorlig at vi var i ferd med å gi opp reindriften. Vi hadde neppe drevet med rein i dag om vi ikke hadde gjort dette grepet for 10 år siden. Nå har vi kontroll over reinen i innhegningen og vi har svært lite tap til rovvilt så lenge de er i innhegningen. Jeg vil anslå at vi har 20 prosent mindre tap i løpet av et år sammenlignet med om reinen hadde gått fritt, sier Johansen. Tam rein Simlene kommer ned til fôringskarene like før klokken 19. Da vet de at det venter noe godt. Kalvingen var så vidt begynt da Reindriftsnytt var på besøk hos Njeaidddán siida, cirka 20 kilometer syd for Skoganvarre på Karsjokfjellet. De drektige simlene er svært tamme, mennesker bryr de seg ikke om. Det er om å gjøre å komme fort frem til fôringskarene. Simlene som nettopp har kalvet holder seg for seg selv sammen med kalvene den første tiden, men om 29

30 leat guoddán bissot veahá dobbelis vuosttaš beivviid, muhto eai gola galle beaivvi ovdal go álddut ja miesit joreštit miehtá. Mii fertet dihto vuogi mielde biebmat vai lea sihkar ahte buohkat ožžot. Leat áiggi mielde oahppan ahte gánnáha biebmat dušše okte beaivvis. Dat lea danne go ahte go boazu lea borran grámma, de manná eret biebmanlihtis «borran» dihte muohttaga. Das šaddá goiku go lea borran goikebiepmu. Dat dahká ahte maiddái dat bohccot mat eai lea nu gievrrat, besset biebmolihttái. Dasa lassin addit mii silosuoinni dahje goikesuoinni daidda mat eai bora pelletsa, muitala Johansen. Pellets ja silo Johansen ii loga ulbmilin addit bohccuide hui ollu pelletsa. Son muitala iežaset geahččalan addit daidda beannot kilo pelletsa, muhto ahte lea seamma ávkkálaš addit bohccui sullii kilobeali beaivvis. Gárddi birramihttu lea viđa kilomehteris gitta čieža kilomehterii. Sturrodat rievddada jagis jahkái danne go sii sirdet dan juohke jagi, vai eanan ii gola ovtta sajis menddo sakka. Alf Johansen muitala ahte báiki gos dán jagi lea guottehangárdi ii leat dasa adnon 10 jahkái. Dan 10 jagis mii lea gollan, leat dušše smávva mearkkat báhcán das go eatnamat dalle leat garrasit geavahuvvon biebmamii ja merkengárdin. Mun gal in ávžžuhivčče buohkaid gárddis guottehit. Vuosttažettiin ferte eanan heivet. Buoremus livččii jus eanan ii leat jalgat ja go vel livčče jeakkit. Dalle oažžu eanemus ávkki areálas ja eananšaddu lea maid buorre ma el. Dat ii heive gal sidjiide geain leat hui ollu bohccot. Ii ge doppe gos boazodoalus leat ollu olbmot, lohká Johansen. Boazoeaiggát Alf Johansen lohká ahte kilobealli pellets beaivvis lea doarvái. Sii bibmet dušše okte beaivvis. Reineier Alf Johansen sier at det er nok å fôre simlene med cirka et halvt kilo pellets om dagen. Reinen fôres kun én gang om dagen. Foto: Agnar Berg ikke mange dager vrimler det av simler med små kalver. Vi må fôre på en spesiell måte for å sikre oss at alle får i seg mat. Erfaringen har vist oss at det lønner seg å fôre kun én gang om dagen. Det er fordi reinen etter at den har spist gram går vekk fra fôringskarene for å «spise» snø. Den er tørst etter etter å ha spist tørrfôr. Der gjør at rein som ikke er så sterk får komme til fôringskarene. I tillegg fôrer vi silogras eller høy til slutt til den reinen som ikke spiser pellets, sier Johansen. Pellets og silo Johansen sier at det ikke er noe poeng å gi reinen veldig mye pellets. Han sier at de har gjort forsøk med å gi den halvannet kilo pellets, men at det gir like god effekt å gi reinen cirka et halvt kilo om dagen. Innhegningen har en omkrets på fra fem til syv kilomer. Det varierer fra år til år siden innhegningen flyttes hvert år for ikke å belaste området for mye. Alf Johansen sier at området som brukes til innhegning i år ikke har vært brukt på 10 år til dette formålet. På de 10 årene som har gått, er bare mulig å se tegn til at det har vært intensivt bruk i området der reinen har blitt fôret og i merkegjerdet. Dette med å ha rein i en innhegning under kalvingen er ikke noe jeg vil anbefale alle. For det første må terrenget være riktig. Det optimale er kupert terreng med myrer innimellom. Da får en mer ut av et gitt areal og gjenveksten blir god. Dette er heller ikke noe for dem som har veldig mye rein. Heller ikke hvis det er mange mennesker med i driften, sier Johansen. Men hvorfor er det ikke flere som gjør dette når kalvetapene går dramatisk ned? Det må du spørre de andre reineierne om. Dette er veldig arbeidskrevende og det er arbeid som en alltid må være på forskudd med, sier Johansen. 20 prosent mindre kalvetap Noen dager etter at okseflokken og simlene er skilt, slippes simlene inn i innhegningen. Det skjer i månedsskiftet april/mai. Der står de frem til første uka i juni. Johansen sier at når reinen slippes ut av innhegningen, rulles sauenettingen sammen. Om høsten flyttes gjerdestolpene til neste inngjeringsområde og det suppleres med nye gjerdestolper. Til sammen går det med cirka 1000 stolper. Like før reinen skal slippes inn i innhegningen, settes gjerdet opp. Da er det mye snø på bakken og en må hele tiden passe på å slippe gjerdet lenger ned mot bakken etter hvert som snøen smelter. Reinen blir passet godt på mens den står i innhegningen. I tillegg til at Alf Johansen og de andre i siidaen er til stede hele tiden, er det også satt opp fugleskremsler. Det også satt opp en lavvu i innhegningen som reineierne er innom med jevne mellomrom. Den menneskelige aktiviteten, fugleskremslene og røyken fra lavvuen holder rovviltet 30

31 Muhto manne eai leat eanebut álgán ná, go juo miesse vahágat unnot nu sakka? Dan gal fertet alddiineaset jearrat. Dat lea hui garra bargu ja don fertet álo leat gearggus, lohká Johansen. 20 proseantta unnit miessevahágat Muhtun beivviid ma el go luovvasat leat rátkojuvvon áldoealus, luitojuvvojit álddut gárdái. Dat dáhpáhuvvá cuo ománu ja miessemánu molsašuvvamis. Doppe leat de geassemánu vuosttaš vahkkui. Johansen muitala ahte go de luitet gárddis, de rádjet sávzastrá gga. Čakčat sirdet áidestoalppuid ođđa báikái ja lasihit stoalppuid. Oktiibuot mannet sullii 1000 stoalppu. Gárddi ceggejit easkka ovdalaš go bidjet áldduid gárdái. Dalle lea ain ollu muohta ja ferte álo fáktet ja stellet áiddi eatnamii dađi mielde go muohta suddá. Gárddi sii guođohit jámma. Lassin dasa go Alf Johansen ja siidaguoimmit álo leat doppe, de leat maid bidjan loddegavnnjaid. Gárddis lea maid lávvu, gos boazoeaiggádat finadit dávjá. Go olbmot jorret doppe, go leat gavnnjat ja dolasteapmi lávus dagahit ahte boraspiret eai boađe dohko, oaivvilda Johansen. Ahte mis leat 20 proseantta unnit miessevahágat boahtá vuosttažettiin das go leat unnit boraspiret, muhto maiddái das go doppe eai leat «várálašvuođat» dego jogat ja bávttit gos sáhttet firrot, lohká Johansen. NRK:s boazodollui Alf Johansen ii leat riegádan boazodollui. Son barggai má ga jagi journalistan, earret eará NRK:s, ovdal go álggii boazodollui. In háliidan boarásmuvvat NRK:ii, lohká ieš. Su eamidis dat lea siidaoassi. Dálvet lea oktasaš doaib ma Rávdolsiiddain, Kárášjoga oarjjabeali orohagas 16. Ovttasbargu lea iešalddis erenoamáš. Nu lea maiddái vuohki movt Njeaiddán siida guotteha. Sii oainnat guottehit gárddi dahje áiddi siste man birramihttu lea viđas gitta čieža kilomehterii. Sii guottehit dákkár gárddis unnidan dihte boraspirevahágiid. Go guottet lea nohkan ja miesit leat merkejuvvon, de luitet bohccuid geasseguohtumii, geassemánu vuosttaš vahkkus. Eanas oassi geasseorohagas lea Rávttošvuomi álbmotmeahcis. Alf Johansen lea guhká leamaš guovddáš olmmoš boazodoalu oktavuođain. Son lea Boazodoallo stivrras ja lea leamaš 12 jagi Nuorta-Finnmárkku guovllu stivrras. Bohccot mat eai fuola pelletsa ožžot silosuoinni dahje goikesuoinni ma el go leat pelletsa addán. Rein som ikke ikke er glad i pellets får silogras eller høy etter at pelletsfôringen er ferdig. Foto: Agnar Berg Geatki vearrámus Johansen lohká ahte guovllu boazoeaiggádiin ja eiseválddiin lea goabbatlágán oaidnu das man ollu boraspiret guovunna, mener Johansen. At vi ved å ha reinen i innhegningen har 20 prosent mindre kalvetap skyldes for det første mindre rovvilttap, men det skyldes også at det ikke er noen «farlige ting» i området som for eksempel elver og stup, sier Johansen. Jerven verst Johansen sier at at reineierne og myndighetene har forskjellig oppfatning om hvor mye rovvilt det egentlig er i området. All tankekapasitet går med til å tenke på rovvilt. Det er virkelig ille, sier Johansen. Fra NRK til reindrift Alf Johansen er ikke «født» inn i reindriften. Han jobbet mange år som journalist, blant annet i NRK, før han begynte med rein. Jeg ønsket ikke å bli gammel i NRK, sier han. Det er kona som er siida andel innehaver. Om vinteren har de samdrift med Rávdol siida i distrikt 16 Karasjok Vestre sone. Samdriften er i seg selv spesielt. Det er også måten simlene i Njeaiddán siida kalver. Det skjer i en i innhegning med en omkrets på fem til syv kilometer. Grunnen for å kalve i innhengningen er først og fremst for å redusere rovvilttapene. Når simlene er ferdig med kalvingen og kalvene er merket, slippes reinen på sommerbeite. Det skjer første uka i juni. Mesteparten av sommerbeitet er i Stabursdalen nasjonalpark. Alf Johansen har lenge vært en sentral person i reindriften. Han sitter i Reindriftsstyret og har sittet 12 år i områdestyret i Øst-Finnmark. 31

32 llus duođai leat. Mis eai leat eará go boraspiret jurdagis. Dat ii leat leaika, lohká Johansen. Geatki lea vearrámus, muhto albbas lea maid doppe ja guottetáigge lea goaskin álo fákteme unna miesážiid. Sihke diibmá ja dán jagi lea goaskin váldán misiid gárddis. Dat dáhpáhuvvá danne go goaskinat leat lassánan. Johansen lohká ahte bohccuid biebmamis leat má ga buori beali. Biebman iešalddis orru doalaheame geatki eret. Orru leame nu ahte geatki ii oro berošteame bohccuin mat bibmojuvvojit. Mun jáhkán ahte bibmojuvvon bohccuin lea eará hádja. Biebman sihkkarastá ahte bohccot ožžot doarvái biepmu váttis áigge. Biebman dahká ahte guottetbáikkis sestojuvvojit eanan ja šattut, ja bohccot šaddet lojibun. Sii biebmagohtet suinniiguin ovdal go pelletsiin. Pelletsa addigohtet moadde beaivvi ovdal go bidjet gárdái. Vai nuorra bohccot hárjánit pelletsii, de seaguhit dan jeahkálii vuos álggos. Det er jerv som er verst. Men gaupa er også der og i kalvingstida er kongeørna alltid klar til å ta kalv. Både i fjor og i år har faktisk kongeørna greid å ta noen kalver inne i innhegningen. Det skjer fordi det har vært en økende kongeørnbestand. Johansen sier at fôringen av reinen har mange positive effekter. Fôringen i seg selv ser ut til å holde jerven på avstand. Det ser ut som om jerven ikke er like interessert i rein som blir fôret. Jeg tror det kommer av at rein som blir fôret lukter annerledes. Fôringen sikret at reinen får nok mat i en vanskelig tid. Fôring gjør at vegetasjonen i kalvingsområdet spares, og så får vi en tammere rein. Fôringen med høy starter før pelletsfôringen. Pelletsfôringen starter noen dager før reinen slippes inn i innhengingen. For å få ungrein til å spise pellet, blandes det inn litt reinlav sammen med pelletsen de første gangene. Áigot ráhkadit mállen Vuohki maid Njeaiddán siida lea válljen eastadit boraspirevahágiid galgá šaddat mállen eará boazoeaiggádiidda, vai sis nai unnoše boraspirevahágat. Dán siidda eastadandoaimmat leat áidna vuohki maid leat oaidnán ábuha. Dan dihte leat mii bivdán Bioforsk čilget maid dát siida dahká eastadan dihte vahágiid. Vuohki šaddá dohkkehuvvot mállen dasa movt boazodoalus galgá eastadit boraspirevahágiid. Áiggi mielde háliidivččiimet eanet diekkár málliid, lohká fuođđohálddašeaddji Geir østereng Finnmárkku fylkkamánni birasgáhttenossodagas. østereng lohká viidáseappot ahte sávzadoalus juo leat ásahuvvon diekkár mállet. Finnmárkku fylkkamánni lea juo má ga jagi addán smávit doarjaga Njeaiddán siidii danne go siida lea čađa han boraspireeastadandoaimmaid go lea guottehan gárddis. Gaskkamuttos miessemánu lei østereng geahčadeame siidda guottehanbáikki. Mu ipmárdusa mielde lei siiddas ortnet dán doaimmas. Ahte eará boazoeaiggádat eai leat dahkan seammaládje lea várra dan sivas go boazodoalus ii leat dábálaš doal lat bohccuid gárddi siste guottetáigge. Norsk institutt for naturforskning, NINA, lea duođaštan ahte Njeaiddán siiddas leat unnit boraspirevahágat go earáin seamma guovllus. Danne sávvat mii ahte earáide maid boahtá ávkin go mii dál oažžut áigái dán vuogi ja málle. Málles leat «rávvagat» dasa movt dán sáhttá dahkat, lohká østereng. østereng lohká viidáseappot ahte ii buohkaide heive guottehit gárddis. Ovdamearkka dihte ii heive stuora ealuide ja maiddái eatnamat fertejit leat heivvolaččat, lohká son. Skal lage standard Det som gjøres i Njeaiddán siida for å forebygge rovvilttap skal bli en «standard» for hvordan andre reineiere kan redusere sine rovvilttap. De forebyggende tiltakene i denne siidaen er de eneste rovviltforebyggende tiltakene vi vet fungerer. Derfor har Bioforsk fått i oppdrag av oss å beskrive hva reineierne i denne siidaen gjør for å forhindre tap. Opplegget vil bli godkjent som standard for rovviltforebyggende tiltak i reindriften. På sikt ønsker vi flere slike standarder, sier viltforvalter Geir østereng ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Finnmark. østereng sier videre at i sauenæringen har en allerede slike standarder. Fylkesmannen i Finnmark har i flere år støttet Njeaiddán siida med et mindre beløp for at siidaene driver rovviltforebyggende tiltak ved å la simlene kalve i et inngjerdet område. I midten av mai var østereng på befaring der siidaen har sitt kalvingsområde. Jeg fikk inntrykk at siidaen hadde det på stell med sitt opplegg. At ikke flere reineiere har gjort det samme skyldes nok at det ikke er tradisjonell reindrift å holde simlene i en innhegning under kalving. Norsk institutt for naturforskning, NINA, har imidertid dokumentert at Njeaid dán siida har mindre rovvilttap enn andre siidaer i området. Vi håper derfor at dette skal være noe for flere når vi får standarden på plass. Standarden gir en «oppskrift» på hvordan dette kan gjøres, sier østereng. østereng sier videre at kalving i innhenging ikke passer alle. Det passer for eksempel ikke for store flokker og terrengforholdene må være riktige, sier han. 32

33 Markedstiltak reinkjøtt Det ble arrangert workshop i Alta 9. juni 2008 med sikte på å komme frem til strategier for hvordan øke omsetningen av reinkjøtt. Markedsføring er sentralt i dette arbeidet. s Av: Berit Anne S. Triumf, Reindriftsforvaltningen Det er de senere årene avsatt midler over Reindriftsavtalen til markedsføringstiltak for å øke omsetning av reinkjøtt. De tiltakene som har vært igangsatt har hatt en positiv effekt ved at man nå ikke har omsetningsproblemer for reinkjøtt. For å sikre en framtidsrettet reindrift er det imidlertid behov for å se hele verdikjeden samlet i utarbeidelse av langsiktige strategier innenfor omsetning av reinkjøtt. Markedsføringsstrategi I det videre arbeidet er det behov for å utarbeide strategier for markedsføring av reinkjøtt. Reindriftsforvaltningen har engasjert firmaet Scanpartner til arbeidet med å utvikle strategier for den generiske markedsføringen av reinkjøtt. Markedsføringsstrategien skal være ferdig innen 1. august Merkevarebygging Aktører fra flere parter i verdikjeden slik som reindriftsnæringen og aktuelle reinkjøttbedrifter, samt beslutningstakere var samlet på arbeidsseminar i Alta. temaet på denne samlingen var blant andre en innføring i strategiarbeid og merkevarebygging, dvs PR og reklame i forhold til reinkjøtt. Målet med en slik samling var at de ulike aktørene skulle få en felles forståelse av arbeidet som er planlagt gjennomført. Kartlegging viktig For å få innspill til det videre arbeidet med utvikling av en overordnet Reinkjøttaktørene og reineierne har forventninger til at markedsføringsstrategi skal bidra til en optimalisering av slakting og omsetning av reinkjøtt. Det forutsetter likevel at fl ere ser verdien i å samarbeide og dra veksler av hverandres styrker. Foto: Per Torbjørn Jystad markedsføringsstrategi for reinkjøtt, så gjennomgikk deltakerne en kartlegging av hvilke muligheter, styrker, svakheter og trusler som finnes i det te arbeidet. Etter en slik kartlegging, så skal Scanpartner arbeide videre med strategiene og denne vil bli presentert for aktørene til høsten. Store tilskudd til fôring Det er bevilget over 1,4 millioner kroner i tilskudd til fôring for distriktene som har vært berørt av konflikten vedrørende en ny reinbeitekonvensjon. På grunn av små småny den uavklarte situasjonen vedrørende beiter i Sverige har distriktene kunnet fått støtte til fôring i 2007/2008. Beløpene fordeler seg som følger: Byrkije reinbeitedistrikt kr ,00 Ildgruben reinbeitedistrikt kr ,00 Kuhmunen/Oskal siida kr ,00 Hjerttind reinbeitedistrikt kr ,00 Gielas reinbeitedistrikt kr ,00 Gielas rbd. tilskudd ved utdriving av svensk rein..... kr ,00 sm små småny 33

34 Både mars og april var kalde måneder i Øst-Finnmark noe som skapte en del problemer, men mildværet i starten av mai gjorde at beitene løsnet i tide og etter det har våren vært bra for de fleste, opplyser Fung. reindriftsagronom Ingolf Balto. I øst har man hatt problem med gaupe og spesielt distrikter i Porsanger har vært hardt rammet. Gaupa har også vært mye frempå på i vinterbeitene i Var anger, mot grensen til Finland. Generelt er det en økning av Gaupebestanden. Vedrørende jerv synes det som det i år verken er bedre eller verre enn tidligere år. Distriktene er opptatt av å tilpasse seg det nye lovverket og da spesielt utarbeidelse av bruks regler. Stor di strik tet 16 har trolig kommet lengst i landet med å få til en del Ingolf Balto, fungerende Reindriftsagronom i Øst-Finnmark avklaringer. Der er mye av siidagrensene i fellesbeiteområdet avklart. De er i begynnerfasen med arbeidet om beitetider og slaktestrukturen. I øst merker man fortsatt at det er en stor interesse for vindkraftprosjekter, med sondering av potensielle utbyggbare områder. Blant annet har utbyggerne henvendt seg til distrikter og siidaer om mulig utbygging på Porsangerhalvøya, noe som viser at tematikken langt fra er stillet i bero. Mange av kommunene i Øst har igangsatt rullering av kommuneplanene, et arbeid som tar mye ressurser. Det arbeides videre med å få til en bedre gjerdeløsning mot Finland der det blant annet skal være møte med grensegjerdekommisjonen i slutten av juni. Enkelte steder i Anarjohka er det nå tre gjerder parallelt av høyst ulik kvalitet. Et nytt gjerde på norsk side mellom Angeli og Polmak har vært etterspurt i lang tid. Også deler av gjerdet i Pasvik mot Finland og i Jarfjordområdet mot Russland, vil bli fornyet i løpet av sommeren. Beitene har vært gode gjennom vinteren, men etter påske kom det store mengder med snø, som gjorde at beitesituasjonen ble dramatisk forverret. Fem distrikt måtte i den forbindelse få midler fra kriseberedskapsfondet til fôring, forteller reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup. En mildværsperiode i slutten av april/begynnelsen av mars berget vårens kalveproduksjon. Kontoret i Vest-Finnmark er i full gang med tilskuddsbehandling og vi registrerer at stadig flere leverer melding om reindrift og søknad om tilskudd elektronisk. Dette letter vårt arbeid, og fører til at siidaandeler får utbetalt tilskuddet tidligere enn vanlig. Vi regner med å være ferdig med utbetaling av tilskudd innen 10. juni d.å. Reinbeitedistriktene på vårt Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom i Vest-Finnmark område avholder nå årsmøter. I den forbindelse har vi stilt opp på årsmøter for å informere om den nye reindriftsloven. Det sentrale temaet på møtene er utarbeidelse av bruksregler. Dette er et omfattende og krevende arbeid for mange distrikter, når de skal definere og beskrive vår, høst, vinter og sommerbeiter for den enkelte siida, sier Gaup. Noe av utfordringen skyldes at man i Vest-Finnmark ikke har definerte siidagrenser, som er skrevet ned på et formelt godkjent dokument. Dette arbeidet må nå gjøres ved utarbeidelse av bruksregler. Når dette er på plass får man trygge rammer og grunnleggende rettsikkerhet om areal, reintall og antall personer som skal ha sitt utkomme av reindriften, poengterer han. Av større arealsaker nevner Gaup rullering av flere arealplaner for kommunene. Søknaden om mineralletingen i Kvalsund har hatt stor og bred negativ mediadekning om reindrifta. Her påstår framtredende politikkere at reindrifta «ikke er liv laga», som vel viser hva slags utfordringer reindriften i Finnmark og resten av Norge står overfor. Når store internasjonale mineralselskaper står å vifter med dollar, så står reindrifta nokså alene om å sloss for sine beiterettigheter mot storsamfunnet, som er et meget beklagelig situasjon. I denne konkrete saken vil gruvedrifta komme i distriktets kalvingsområde, hvor grunnlaget for distriktets produksjon og økonomi legges for de kommende årene. Man merker godt at Finnmark er et satsingsområde, når det gjelder energi, olje/gass og mineraler. Det kommer flere og flere store prosjekter som innskrenker reindriftas beitearealer. Prosjektering av et stort kraftlinje fra Balsfjord i Troms til Hammerfest i Finnmark er godt i gang. Linja vil berøre samtlige distrikter i mer eller mindre grad, og bidra til å innskrenke beitegrunnlaget for en presset næring. I Troms oppsummerer reindriftsagronom Sveinung Rundberg med en jevnt over bra vinter, men mye snø i april og begynnelsen av mai måned var ikke helt uproblematisk for distriktene som hadde flyttet tidlig til kalvingsområdene. Rundberg har registrert at mange distrikt melder om store problemer med tap til ørn.i beiteområdet for svensk reindrift i indre Troms er det også rapportert om tap på grunn av bjørn. I forhold til rovviltforvaltningen er det fem distrikt (Gielas, Grovfjord, Kanstadfjord/ Vestre-Hinnøy og Tjeldøy) som har vært opptatt av en viktig samordning. Disse distriktene Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom i Troms tilhører Troms reinbeiteområde, men har helt eller delvis beliggenhet i Nordland og er med det virkeområdet til rovviltnemnda for denne regionen. Både reindriften og sauenæringen er opptatt av denne problemstillingen sier Rundberg. Nylig ble det avholdt et møte der rovviltnemndene i region 8 Troms og Finnmark og region 7 Nordland drøftet spørsmålet om samordning av forvaltningen av rovviltbestanden i grenseområdet i nordre Nordland. Reindriften er blitt møtt med harde angrep fra lokalbefolkningen i Lødingen i forbindelse med planene for 34

35 regulering av områdene for tidligere Nes fort til fritidsformål. Områdestyret har lagt ned innsigelse til disse planene. Miljøverndepartementet var på befaring sammen med Direktoratet for naturforvaltning i april, men endelig avgjørelse er ikke fattet. Innen Tromsdalen reinbeitedistrikt arbeides det videre med et område på Nord-Vågnes som flyttlei/føringsplass som alternativ til området ved Tønsnes som i fremtiden planlegges som sentralhavn og industriområde for Tromsø. Planene er ennå ikke lagt ut til offentlig ettersyn nå ved utgangen av mai. Fungerende reindriftsagronom Ing-Lill Pavall kan fortelle om stort sett brukbare beiter i Nordland i vinter, men enkelte grensedistrikt som Ildgruben og Byrkije måtte fôre en periode. Vedrørende rovvilt er det dokumentert færre ynglinger av jerv enn tidligere år. Reineierne mener på sin side at det mer jerv enn det som Statens Naturoppsyn har klart å registrere, forteller Pavall. En viktig sak i Nordland er gjennomgangen av distriktsinndelingen av Evalueringen har vært etterlyst Ing-Lill Pavall, fungerende Reindrifts agronom i Nordland av reineierne i lang tid, spesielt på Helgeland der inndelingen har vært et diskusjonstema. Gjennomgangen av distriktsinndelingen skal starte til høsten, og den skal utføres av en frittstående institusjon. Mandatet for dette arbeidet er for tida på høring i reinbeitedistriktene i Nordland. Av arealsaker er Brønnøy Kalk en gjenganger. Det foregår nå et arbeid med en revidert reguleringsplan, og det kan være mulig å finne en løsning for reindriften. En utvidelse av kalkbruddet berører blant annet en særlig viktig flyttlei for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Vedrørende uttaket av dolomitt ved Ljøsenhammeren (Saltfjellet reinbeitedistrikt) er status at både områdestyret og Saltdal kommune har reist innsigelse som ikke er tatt til følge. Det er ennå ikke foretatt megling hos fylkesmannen. For Røssåga/Toven avventer man en løsning i forbindelse med at flyttlei ved fergeleiet på Horvneset nå i praksis er stengt. Det er mange reinbeitedistrikt i Nordland som er berørt av forhandlingene om en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Den norske forhandlingsdelegasjonen har avholdt informasjonsmøte med de berørte distriktene og orientert om hvilke løsninger det legges opp til. Det er kommet noen få tilbakemeldinger om misnøye med skisserte løsninger. Noen reinbeitedistrikt i Nordland har egne privatrettslige avtaler med samebyer i Sverige. Slike avtaler kan nå få en formell status gjennom en ny konvensjon. Reindriftsagronom Asle Hasselvold i Nord-Trøndelag melder om gode tilbakemeldinger hva angår kalv. Det lå an til å bli en sen vår, men siste uka i april kom varmen og snøen ble borte. Det var for øvrig en fin vinter frem til mars, så ble det noe hardt og reinen måte ned i skogen, skyter han inn. Det har kommet flere meldinger om bjørn spesielt fra områdene rundt Sørli. I vår ble det også tatt ut en bjørn på snø av Statens Naturoppsyn som forebyggende tiltak. Det var i vinter ett tilfelle av ulv som streifet og tok rein Asle Hasselvold, Reindrifts agronom i Nord-Trøndelag blant annet i Luru rein beite di strikt. Av rovvilt ser det videre ut som om gaupa er på fremmarsj. I Skjækerfjell/ Skæhkere rein bei te di strikt er det blant annet funnet mange kadaver der man har dokumentert at gaupe er årsak. Også sørpå er bruksregler et viktig tema nå i år og det er fra forvaltingens side avviklet et eget møte for å gå igjennom hva som må på plass i henhold til den nye reindriftsloven. Av arealsaker kan Hasselvold fortelle at det i antall er en svak nedgang i forhold til året før, men hver enkelt sak er gjerne større med for eksem pel flere hytter enn det man har hatt erfaring med. Dette er trolig et resultat av at kommunene etter hvert har fått en bedre kontroll med arealforvaltningen og selv setter en stopper for en del dispensasjonssaker. De største arealsaken er likevel vindkraft på Fosen, der konsekvensutredningen med de samlede virkningene av de mer enn 20 vindkraftprosjektene nå er ferdig. Trolig må reindriften godta en viss utbygging, dog langt mindre enn det som kraftselskapene legger opp til (egen sak). Ifølge reineierne er det godt med kalv og det har vært gode beiteforhold. Vi trodde vinteren fikk en brå slutt rundt 1. mai, da varmen kom for fullt, melder reindriftsagronom Helge Hansen i Sør-Trøndelag. Men det varte bare noen dager. Nå har det vært kaldt og surt siden 10. mai, slik at pr 26. mai er det ikke antydning til grønt over skoggrensa, rein slipper seg ned i lavereliggende områder der det kan være litt grønt i hvert fall. Helge Hansen, Reindrifts agronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark Kontoret har som vanlig svært mange arealsaker, der rullering av flere kommuneplaner opptar forvaltningen og reindriften. Det ventes fortsatt på en løsning for Aursundlia og Korsjøfjellområdet, hva angår beiteavtaler med grunneierne der. Når avtalene er på plass må vi blant annet gå i gang med noe gjerdebygging, opplyser Hansen. Rovviltsituasjonen antar Hansen er relativt uforandret fra i fjor. For tamreinlagene og andre distrikt som er berørt av radioaktivitet, er det en ny forskrift ute på høring. Ruvten Sijte har også i år meldt ankomst med rein. Hansen tror dog ikke svenskene vil slippe rein over på norsk side av sperregjerdet, slik man erfarte for noen år tilbake. 35

36 Ingen gjeterhytte uten siidaandel Landbruks- og matdepartementet omgjorde i begynnelsen av juni Reindriftsstyrets vedtak om å gi reineier Randi Anita S. Eira tillatelse til egen gjeterhytte på sommerboplassen. Eira har ikke siidaandel. Av: Agnar Berg For det første strider det med lang forvaltningspraksis å tillate oppføring av gjeterhytter til reineiere som ikke har siidaandel. For det andre ville det være en uheldig utvikling for reindriften selv hvis reineiere som ikke har siidaandel skulle gis rett til å ha gjeterhytter, sier avdelingsdirektør Marit Myklevold i landbrukspolitisk avdeling i Landbruks og matdepartementet. Hadde allerede satt opp hytte Myklevold sier at myndighetene fryktet et skred av hyttesøknader fra reineiere som ikke har siidaandel hvis Reindriftsstyrets vedtak hadde blitt stående. Gjeterhyttesaken handler om reineier Randi Anita S. Eira i reinbeitedistrikt 22 Fiettar som hadde søkt Reindriftsforvaltningen om å få ha en gjeterhytte på sommerboplassen på Áisaroaivi i Kvalsund kommune i Vest Finnmark. Randi Anita S. Eira argumenterer i søknaden med at selv om hun ikke har siidaandel, så er hun og hennes familie aktivt med i reindriften og har derfor behov for gjeterhytte. Randi Anita S. Eira hadde før hun søkte om oppføring av gjeterhytte satt opp to moelvenbrakker på sommerboplassen. Det er disse to brakkene hun i brev av 31. november i fjor søker om å få godkjent som gjeterhytte. Reindriftsagronomen i Vest Finnmark innstiller overfor områdestyret i Vest Finnmark at det ikke gis tillatelse til gjeterhytten. Agronomens begrunnelse er at Eira ikke har siidaandel. Ikke siidaandel, ikke hytte Områdestyrer tiltrådte rein driftsagro nomens forslag enstemmig. Neste steg i saken er at Reindriftssjefen behandler gjeterhyttesaken 23. januar i år. Følgende vedtak blir gjort: «Med hjemmel i Forskrift om godkjenning av gjeterhytte i reindriften 1 får Randi Anita S. Eira ikke tillatelse til å føre opp gjeterhytte på Áisaroaivi i Kvalsund kommune» Reindriftssjefens begrunnelse for vedtaket er: «Randi Anita S. Eira har ikke egen driftsenhet og er heller ikke innehaver av siidaandel og kan derfor ikke få godkjenning for gjeterhytte.» Kalvemerking i reinbeitedistrikt 22 Fiettar. Reineier Randi Anita S. Eira mener at hun har rett til å ha gjeterhytte på distriktets sommerboplass. Foto: Agnar Berg Assisterende reindriftssjef Stig Gøran Hagen sier til Reindriftsnytt at reindriftsloven ikke er klar på dette med at det er krav om å ha siidaandel for å ha rett til gjeterhytte. Vi har derimot lang forvaltningsprasis på at kun de som har siidaandel har rett på gjeterhytte, sier Hagen. Randi Anita S. Eira klager i brev av 4. februar på vedtaket. Hun hevder bastant i brevet at det ikke kan være tvil om at hun driver aktiv reindrift. Fem mot to i Reindriftsstyret Det er Reindriftsstyret som er klageinstans og Reindriftssjefen foreslår følgende vedtak: «Klagen fra Randi Anita S. Eira over Reindriftssjefens vedtak tas ikke til følge. Saken oversendes Land 36

37 bruks og matdepartementet for avgjørelse.» Begrunnelsen for vedtaket er: «Søkerne har ikke egen siidaandel og kan derfor ikke få tillatelse til gjeterhytte som omsøkt.» I Reindriftsstyrets møte 18. april får saken en ny vending. Styremedlem og reineier Alf Johansen får fire av de syv styremedlemmene med på vedtaket: «Forvaltningspraksis om at kun innehaver av siidaandel skal gis tomt til gjeterhytte vil i dette tilfellet være et urimelig prinsipp, og kan derfor ikke komme til anvendelse her.» I dette tilfellet snakker vi om en reineier som rett nok ikke har siidaandel. Men hun og hennes familie er aktivt med i reindriften. De er for eksempel med i vaktordningen. Jeg kan ikke se noen lovhjemmel som kan stoppe dette. Forvaltningen henviser til forvaltningsprakis. Det er greit, men forvaltningspraksisen skal ikke være urimelig. Det er den i dette tilfellet, sier Johansen. Reindriftsforvaltningen hevder at det bare i Vest Finnmark kan komme søknader om over 1300 gjeterhytter. Kan ankes Det blir ikke riktig å bruke dette tallet fordi det skal stilles krav til aktiv reindrift. Jeg tror at på landsbasis snakker vi heller om mellom 10 og 50 nye gjeterhyttesøknader som kan innvilges til reineiere som er aktivt med i driften, men som ikke har siidaandel, sier Johansen. Randi Anita S. Eira sier til Reindriftsnytt at behovet for gjeterhytte absolutt er reellt. Sønnen, Aslak (18), driver med reindrift på heltid. Hun selv og mannen er med så ofte det lar seg gjøre. Like etter at vedtaket i Reindriftsstyret er et faktum, varsler Reindriftsstyrets leder, Ottar Befring, at Reindriftsforvaltningen må oversende saken til Landbruks og matdepartementet for legalitetskontroll. Forvaltningsloven paragraf 35 gir overordnet myndighet, departementet, anledning til å overprøve saken innen tre uker etter at parten, Randi Anita S. Eira, har mottatt vedtaket. Nå har altså Landbruks og matdepartementet overprøvd Reindriftsstyret. Siden departementets vedtak er å betrakte som et nytt enkeltvedtak, kan Eira påklage vedtaket til Kongen i statsråd. Kvinnerettet tiltak Med hjemmel i retningslinjer for kvinneretta tiltak bevilget Reindriftens Utviklingsfond for år 2008 tilskudd til prosjektet «tradisjonell kunnskap og opplæring i reindriften» på kroner. Søker er International centre for reindeer husbandry og kvinnenettverket i Kautokeino. I tildelingen heter det at det må lages en detaljert oversikt over aktiviteter og oppgaver som planlegges i løpet av prosjektets første år. Aktivitetene må videre ha reindriftskvinner som hovedmålgruppe og oversikten må godkjennes av Reindriftssjefen før utbetaling av tilskudd kan foretas. I statuttene inngår at det må arrangeres en aktivitet i løpet av prosjektets første år der minst 30 prosent av deltakerne er reindriftskvinner. Fraktet dyr Årets pramming startet 18. april med frakting av Mauken/Blåtind og sluttet den 7. mai med frakting av Frakfjord m/silden. Prammingen ble avsluttet en dag før oppsatte føringsplan, noe som skyldes at to siidaer brukte biltransport til sommerbeite og at fraktingen ellers gikk etter oppsatt plan. I alt ble det i vår prammet reinsdyr, opplyser reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup i Vest Finnmark. Foto: Agnar Berg 37

38 Bytter beiteland for en bedre konvensjon Flere reinbeitedistrikt må gi fra seg eksklusive beiteland i Norge i forbindelse med den nye reinbeitekonvensjonen. Den nye avtalen om den grenseoverskridende reindriften skal totalt sett likevel bli bedre. Av: Per Torbjørn Jystad I korte trekk er det størst endring for de tre reinbeitedistriktene Hjerttind, Gielas og Ildgruben som må dele viktige vinterbeiteområder på norsk side med svenske samebyer som trenger de samme områdene sommerstid. I bytte får trioen rettigheter til vinterbeiter på svensk side. Dog dessverre med lange avstander å frakte rein. For andre distrikt som Balvatnet, Duokta og Frostisen vil også bruken av grenseområder stå sentralt, men der ligger det an til at man med videreføring av eksisterende avtaler med svenske samebyer og gjensidig forståelse av bruken, vil finne gode løsninger. For Byrkjie og Saltfjellet er kortversjonen at de arealmessige endringene ikke er spesielt store sett ut fra slik distriktene har det i dag. Helligskogen får noe mer beite i Sverige, og det samme gjør også Østre Namdal reinbeitedistrikt som får tilført høstog vinterbeite på svensk side slik konvensjonsforhandlingene står nå. Konvensjonen vil nå også gjelde hele grenseområdet for samisk reindrift. Dermed vil også Essand rein beitedistrikt komme inn under avtalen. Essand får for øvrig mer høstland i Sverige. Ikke helt i mål. Arbeidet med en ny reinbeitekonvensjon er ikke uproblematisk. Det er umulig å finne en løsning alle mener er bare god for eget distrikt. Her fra Lifjell der norsk og svensk rein nå trolig må dele på beitene. Foto: Reindriftsforvaltningen. En bedre avtale Tom Lifjell som sitter i den norske forhandlingsdelegasjonen sier at i forhandlingene er det prøvd å få resultat som best mulig ut fra naturlige grenser. Slik det ser ut nå er det grunnlag for å si at den nye avtalen totalt sett blir bedre for reindriften, mener han. Først ut på høstparten er man trolig kommet dit at man har en avtale som kan legges frem for den norske og svenske regjeringen. Det gjenstår fortsatt noe arbeid i forbindelse med de siste informasjonsrundene man har hatt på begge sider av grensen og det kan bli endringer også nå i innspurten, poengterer Lifjell. Egne nemnder Han mener at selv om det uenighet om resultatet etter en slik forhandlingsprosess, er den nye konvensjonen et viktig bidrag for å kunne samarbeide bedre i grenseområdene. Blant annet er ikke den nye reinbeitekonvensjonen statisk slik den gamle var. 72-konvensjonen kunne i praksis ikke endres uten omfattende prosesser på høyt politisk nivå. I konvensjonen er det nå tatt inn at det skal være to nemnder. En reinbeitenemnd og en overprøvingsnemnd. Begge med representanter fra begge landenes reindriftsnæring og forvaltning. I reinbeitenemnda kan man fremme spørsmål om endringer i avtaleteksten. Finner man ikke på norsk og svensk side en løsning i denne nemnda, kan avgjørelsen ankes til en overprøvingsnemnd der det på ledernivå skal være dommerkompetanse. Muligheten for å gjøre endringer er viktig, mener Lifjell. Landes det beiteavtaler som viser seg å ikke fungere, kan man ta opp igjen spørsmålet på et senere stadium. Det ville nesten vært umulig slik 72-konvensjonen var formet. 38

39 Soahpan «boazologu meari» Enige om «reintallstandard» Boazoeaiggádat, Boazodoallohálddahus, departemeanta ja dutkit leat soahpan «boazolohkomálle». Gaskamearálaš njuovvandeaddu šaddá guovddáš eaktun, muhto maiddái eará bealit deat tu huvvojit. Reineiere, Reindriftsforvaltningen, departementet og forskere er enige om en «reintallstandard». Gjennomsnitlig slaktevekt blir det mest sentrale kriteriet, men også andre kriterier skal vektlegges. Foto: Agnar Berg Gaskamearálaš njuovvandeaddu šaddá guovddážeamos eaktu man mielde mearriduvvo alimus boazo lohku orohagaide miehtá riikka. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Dát guoská buotlágán bohccuide, miesi rájes gitta rávis bohccui. Dan lea bargojoavku mearridan, mii lea bargan gávnnahit vuogi movt mearridit alimus boazologu. Raporta gulaskuddamis Njuovvandeaddu lea dat mihtidahtti ovttadat mas mis leat eanemus logut dán áigge. Muhto lea maid vejolaš lasihit eanet eavttuid, nugo ovdamearkka dihte ealli bohccuid deattuid guovlluin gos njuovvandeattuid dieđut leat váilevaččat, lohká ossodatdirektora Marit Myklevold eanandoallopolitihkalaš ossodagas Eanandoallo ja borramuš departemeanttas. Bargojoavkkus leat mielde leamaš boazodoalu, departemeantta ja boazodoallohálddahusa ovddasteaddjit ja dutkit. Dál lea joavku ráhkadan raportta mii sáddejuvvo viiddis gulaskuddamii ovdal go gárvvistuvvo čavčča mielde. Cealkináigi lea čakčamánu 1. beaivi. Ođđa boazodoallolága bokte rievdaduvvo boazologu mearrideami proseassa. Dal Gjennomsnittlig slaktevekt blir det mest sentrale kriteriet for fastsettelse av øvre reintall i rein beitedistriktene i hele landet. Av: Agnar Berg Det vil gjelde alle kategorier rein, fra kalv til voksen rein. Det har arbeidsgruppen, som har arbeidet med å finne fram til kriterier for fastsettelse av øvre reintall, kommet fram til. Rapport på høring Slaktevekter er det målbare kriteriet man har best tallmateriale for per i dag. Men også andre kriterier er aktuelle å supplere med, som for eksempel levendevekter i områder der tallmaterialet på slaktevekter er mangelfullt, sier avdelingsdirektør Marit Myklevold i landbrukspolitisk avdeling i Landbruks og matdepartementet. Arbeidsgruppen har bestått av representanter for reindriften, departementet, Reindriftsforvaltningen og forskere. Det foreligger nå en rapport fra gruppens arbeid som sendes ut på en bred høring før den ferdigstilles i løpet av høsten. Høringsfristen er satt til 1. september. Gjennom den nye reindriftsloven vil prosessen med å 39

40 galget orohagat ieža, ovttasráđiid siiddaiguin árvvoštallat ja evttohit boazologu man eiseválddit dasto galget nuppi vuo rus árvvoštallat. Eavttut leat veahkkeneavvun dan dáfus. Dalle lea ovdalgihtii sohppojuvvon maid galgá árvvoštallat, raporteret ja atnit vuođđun go árvvoštallojuvvo lea go boazolohku ekologalaččat guoddevaš. Dát lea deaºalaš dasa ahte oažžut nu beaktilis proseassa go vejolaš boazologu mearrideamis, lohká Myklevold. Bohccuid vuoibmi Myklevold lohká viidáseappot ahte lea maiddái vejolaš atnit eará eavttuid go njuovvandeattu, nugo ovdamearkka dihte ealli bohccuid deattuid dalle jus leat unnán dieđut njuovvandeattuid birra. Eará vejolaš eaktu lea miessešattu mannolat ja man ollu biergu lágiduvvo njuovahahkii juohke bohcco nammii giđđaealus. Viidáseappot leat guohtundilálašvuođa ja buot jagiáiggiid guohtumiid dilit guovddážis boazologu mearrideamis. Boazodoalus leat maid eará vuogit árvvoštallat makkár vuoimmis bohccot ja guohtuneatnamat leat. Dan dihte galget orohagat beassat, ovttasráđiid siiddaiguin, ovdan buktit eará ja eanet subjektiiva boazodoallofágalaš árvvoštallamiid das makkár dilis ja vuoimmis bohccot leat, lohká Myklevold. Bargojoavku lea maid vihkkedallan guđiid beliid galgá atnit vuođđun eavttuid geavaheamis. Go eavttut muitalit maid galgá mihtidit, de vuđolaš bealit čájehit makkár árvvuid galgá atnit guoddevaš boazologu mihttun. Vejolaš dađi mielde buoridit Bargojoavku evttoha vuđolaš beliid mat earret eará muitalit juoidá das man dásis unnimus gaskamearálaš njuovvandeattut fertejit leat ovdal go boazolohku sáhttá daddjot leat ekologalaš guoddevašvuođa meriid siskkobealde. fastsette reintallet endres. Nå skal distriktene i samarbeid med siidaene selv vurdere og foreslå et reintall som i neste omgang skal vurderes av myndighetene. Kriteriene er et hjelpemiddel i den sammenheng. Da er man på forhånd enig om hva man skal vurdere, rapportere om og legge til grunn når det skal vurderes om et reintall er økologisk bærekraftig. Dette vil være viktig for å få en mest mulig effektiv prosess i arbeidet med reintallsfastsettelse, sier Myklevold. Flokkens kondisjon Myklevold sier videre at det også er aktuelt å bruke andre kriterier i tillegg til slaktevekten som for eksempel levende vekter i områder der tallmaterialet på slaktevekter er mangelfull. Et annet supplement vil være utviklingen i kalveproduksjonen samt hvor mye kjøtt som leveres til slakt per livdyr i vårflokk. Videre vil kriterier knyttet til beitenes tilstand og utvikling på alle årstidsbeiter være sentrale. Reindriften har også andre metoder for å vurdere dyrenes kondisjon og tilstanden på beitene. Distriktene vil derfor, i samarbeid med siidaene, gis anledning til å presentere andre mer subjektive reindriftsfaglige vurderinger av flokkens tilstand eller kondisjon, sier Myklevold. Arbeidsgruppen har også vurdert hvilke normer som skal legges til grunn for bruken av kriteriene. Mens kriteriene viser til hva som skal måles, viser normene til hvilke verdier man har som mål for et bærekraftig reintall. Mulighet for gradvis forbedring Arbeidsgruppen legger frem forslag til normer som blant annet sier noe om hvilke minimums gjennomsnittlige vekter som må være oppfylt for at et reintall skal være innenfor rammen av økologisk bærekraft. 40

41 Ávžžuhuvvon deaddomearit čujuhit boazologu alimus meari. Bargojoavkku evttohusat mielddisbuktet ahte soames siiddat fertejit unnidit boazologu, ja earáin lea fas munni lasihit jus eavttuid mearit čájehit dan. Bargojoavku datte oaidná ahte sáhttá leat váttis olahit buori vuoimmi ja buvttadeami ealus oanehis áiggis. Dan vuođul ávžžuha bargojoavku ahte muhtin dilálašvuođain berre addit vejolašvuođa dađi mielde olahit árvaluvvon eavttuid, nu gohčoduvvon «tráhppáceahkkemodealla». Njuovvandeattu sáhttá mihtidit Guovdageainnu Johttisápmelaččaid searvvi jođiheaddji, Nils Mathis M. Sara, lea leamaš mielde bargojoavkkus mii lea bargan boazolohkoeavttuiguin. Njuovvandeattu sáhttá mihtidit. Lea deaºalaš ásahit dakkár eavttu, muhto ferte maid váldit vuhtii eará eavttuid go boazolohku galgá mearriduvvot. Miesseproseanta muitala ollu guohtumiid ja guohtundilálašvuođaid birra. Buorit guohtumat ja buorit guohtundilálašvuođat addet buori miesseproseantta, lohká Sara. Sara lohká viidáseappot ahte hárjánan boazoeaiggát sáhttá bohcco mielde muitalit ollu guohtumiid birra. Sihke čorvviin ja guolggas dan oaidná. Guhkes guolggat leat buori guohtuma mearkan, muitala son. Sáhttá dadjat ahte buot dát bealit oktiibuot muitalit makkárat guohtumat leat, lohká son. Sara lohká ahte son sávvá ahte boazoeaiggádat váldet bures vuostá raportta go dat sáddejuvvo gulaskuddamii, go boazodoallu lea leamaš mielde mearrideame eavttuid ja go njuovvandeaddu ii leat áidna maid bidjet vuođđun. Mun jáhkán ahte njuovvandeattuid ja buvttadanmihtuid «tráhppaceahkkemodealla» lea jierpmálaš. Jus jurdda livččii leamaš ovttatmanu joksat mihtuid, de gal balan ahte eat oččoše olbmuid searvat, lohká Sara. De anbefalte vektnormene angir øvre tak for reintall. Forslagene fra arbeidsgruppen innebærer at noen siidaer må redusere sitt reintall, mens andre kan ha rom for økninger dersom de målt etter alle kriteriene ligger over disse nivåene. Arbeidsgruppen ser imidlertid at det kan være problematisk å oppnå optimal kondisjon og produksjon i en reinflokk innenfor en kort tidsramme. På bakgrunn av det anbefaler arbeidsgruppen at det i enkelte tilfeller bør vurderes å åpne for en gradvis forbedring i forhold til de foreslåtte normene, en såkalt trappetrinnsmodell. Slaktevekten er målbar Leder i Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis M. Sara, har sittet i arbeidsgruppen som har jobbet med reintallkriteriene. Slaktevekten er målbar. Det er viktig å ha et slikt kriterium, men det er også andre kriterier som må brukes når reintallet skal settes. Kalveprosent sier mye om beitet og beiteforholdene. Godt beite og gode beiteforhold gir en god kalveprosent, sier Sara. Sara sier videre at en erfaren reineier kan si mye om hvordan beitene er ved å se på reinen. Både hornene og hårene på pelsen sier mye. Lange hår tyder på godt beite, sier han. En kan vel si at summen av disse faktorene forteller oss om hvor godt beitet er, sier han. Sara sier han håper at reineierne vil være positiv til rapporten når den går ut på høring siden reindriften har fått være med å sette kriterier og at det ikke er bare slaktevekten som teller. Jeg tror dette med å ha en «trappetrinnsmodell» for slaktevekten og produksjonsmålene er fornuftig. Hvis vi skulle ha nådd målene med en gang tror jeg det ville ha blitt vanskelig å få med folk, sier Sara. Buorre guohtun lea vuođđun alla njuovvandeattuide. Govas lea Senja. Boazologu mihttu raporta lea dál gulaskuddamis, cealkináigemearri lea čakčamánu 1. b. Gode beiter er avgjørende for gode slaktevekter. Bildet er fra Senja. Rapporten om reintallstandard har nå en høringsfrist til 1. september. Foto: Anne-Kaja Knudsen 41

42 Staten har overtatt jervejakta De siste årene har Direktoratet for Naturforvaltning sørget for langt mer uttak av jerv enn det jegerne klarer. Lisensjakta i 2007/2008 ga bare en skarve uttelling på 28 dyr. Av: Per Torbjørn Jystad Lisensfellingsperioden på jerv startet 10. september og varer til og med 15. februar. I år ble det åpnet for felling av 94 dyr, men i løpet av lisensfellingsperioden ble det dog bare felt totalt 28 individ. I tillegg har Direktoratet for Naturforvaltning iverksatt ekstraordinære uttak av 39 dyr frem til og med 5. juni. Ynglinger og skadeforebygging Seniorrådgiver Morten Kjørstad i Direktoratet for Naturforvaltning sier at de ekstraordinære uttakene gjennomføres ut fra antallet ynglinger man registrer i løpet av vinteren og/eller om det er et behov for skadeforebyggende uttak. Han avviser at direktoratet tar utgangspunkt i hva som faktisk er felt på lisensfellingen, men at man alltid vurderer hvilken avgang det har vært gjennom lisensjakta. Han viser blant annet til Møre og Romsdal der jegerne fylte kvoten, mens det likevel ble besluttet ekstraordinært uttak i vår. Kjørstad viser til at det i forbindelse med ynglinger ble undersøkt 230 tidligere kjente hilokaliteter i landet. I tillegg blir det lagt ned en betydelig innsats i å søke etter yngle hi i områder hvor yngling ikke er påvist tidligere. I fjor ble det påvist 51 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er 39 årlige ynglinger. I år er det registrert Usikre rovvilttall. Noen reinbeitedistrikt har jerven som sin største utfordring når det gjelder rovvilt. Når jakta svikter er det kanskje ekstra grunn for dyra å være på vakt. Foto: Per Torbjørn Jystad 42

43 38 ynglinger hvorav 13 har status som antatt. I 2007 ble det på bakgrunn av de 51 ynglingene iverksatt ekstraordinære uttak av 11 ynglehi i ulike deler av landet. Bestanden er nå i 2008 følgelig nå mer i samsvar med målsettingen om 39 årlige ynglinger, mener direktoratet. Vanskelige jaktforhold At jakta slår feil kan ha flere årsaker. Kjørstad viser til at det blant annet i Nord Norge var svært dårlig vær og vanskelige jaktforhold i vinter. Selv om det ikke er et absolutt mål å fylle lisenskvoten, mener Kjørstad at det ikke er tvil om at det burde vært jaktet mer. Det innbefatter også reindriften som svært sjelden figurerer med «jegere» som har felt jerv. Direktoratets syn er at skuddpremie ikke er den riktige løsningen for å få flere jegere på fjellet. Kjørstad viser til at man tror at de som vil jakte gjør det fordi jakta er spennende og interessant. Det handler mer om å øke interessen og kunnskapen, slik Kjørstad ser det. I troms ble skuddpremie på kroner på gaupe forsøkt uten at det førte til nevneverdig mer jakt. Skuddpremie på jerv vil for øvrig kreve endringer i Viltloven. For Direktoratet er derfor dette er spørsmål man ikke vier mye tid. Per i dag er Viltloven slik at det uansett ikke er lov å fastesette skuddpremie på de fredede rovdyrene, oppsummerer Kjørstad. Ekskrementer forteller mye om jerven Resultatene etter innsamling og DNA analyse av ekskrementer fra jerv i perioden 2000 til 2007 har gitt god oversikt over forekomst, utbredelse, bestandsstørrelse og bestandsutvikling for jerv viser en rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Innsamlingen som har foregått i store deler av Skandinavia gir informasjon som er viktig i forvaltning av jerv, og metoden med innsamling av ekskrementer og DNA analyse regnes nå som en viktig del av overvåkingen av jerv, opplyser Direktoratet for Naturforvaltning. Siden starten av 2000 og til 2007 har det blitt samlet inn 3574 ekskrementprøver fra jerv. Prøvene har i hovedsak blitt samlet inn i regi av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, med mål om å forbedre informasjonsgrunnlaget om forekomst, utbredelse, bestandsstørrelse og utvikling for jerv. Prøvene har blitt samlet inn over hele Skandinavia. Metode for DNA analyse av ekskrementer har blitt utviklet og utført i et samarbeid mellom NINA og Uppsala Universitet. Resultatene etter innsamlingen viser blant annet at bestandene av jerv i Skandinavia består av tre genetiske delbestander; en sørvestlig delbestand av jerv vest for østerdalen, en stor østlig bestand av jerv øst og nord for østerdalen, og en nordlig bestand i troms og Finnmark. Det har vært en økning i bestanden av jerv i Sør Norge siden 2000, men i 2007 var det en betydelig nedgang i bestanden. Dette kommer trolig av et omfattende uttak av jerv i 2006/2007 i form av lisensfelling og skadefelling som har påvirket overlevelsen til den sør norske jervbestanden. Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning. Abonnér på Reindriftsnytt! Reindriftsnytt er gratis. Vil du bli abonnent eller kjenner noen du mener vil ha glede av bladet, send navn og adresse til: Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Eller bruk e-post: [email protected] Vi minner også om vårt telefonnummer Eldre utgaver av bladet kan lastes ned på 43

44 Sanne-Marja Utsi (19) voerhtjen dan jaepien nasjovnen prijsem noerh dotkijidie vitni. Gïehtjedimmie destie sov båatsoesijteste jeahta saemien sijjienommh lea dan histovrije båatsoen lïhke. Tjaaleme: Per Torbjørn Jystad Jarkoestamme: Helen Blind Brandsfjell Gosse dotkemeprosjektem eelkim dellie aerviedim dah sijjienommh lin båatsoen lïhke. Dïhte lij aaj maam maanabaeleste govlim, Sanne Marja buerkeste. Guktie dah sijjienommh sov båatsoesijteste læjhkan ïedtjeles nasjoven dotkemasse sjædta, lij dan gaavhtan dïhte dan vïssjeles laakan barkoem darjoeji ihke ektiedimmiem dah nommh jïh båatsoeburrie gaskem vïhtesjidh. Laavenjassen barkoem tjïrrh dïhte aaj orre ïedtjeles aamhtesh goeri, mejtie jiehtieh åarjelsaemien gïelen sisnie lea stoerre joekehts smaare gïelide dovne guktie dah joekehth baakoeh utnedh jïh guktie dejtie guarkedh. Jeenjh dejstie baakojste maam mijjieh utnebe daesnie mijjen dajvesne, eah jeatjah åarjelsaemien dajvine utnieh. Åadtjoejim daejredh dovne dah lin baakoeh mah idtjin mïelh jallh idtjin dejtie nïmhtegh guarkah, dïhte jeahta. Daate abpe dotkemelaavenjassem rihpesti, dïhte buerkeste jïh daestie aaj jeenjebe dotkeminie sæjhta barkedh jåarhkeskuvle ööhpehtimmen mænngan mejnie dan gijren orreje. Jis nuepiem åådjte dellie maaje sæjhta daam teemam vielie goerehtidh, universitetesne Nöörjesne jallh Sveerjesne. Jeatjah-laakan barkoe. Dan gaavhtan Sanne Marja Utsi dam nasjovnen prijsem vitnie åådtje Nöörjem International youth Science Forum Englaantesne joe dan gie sien saadth almetjinie vuelkedh. Dïhte lij gosse sjïere barkoem skuvlesne galki tjaeledh, eelki åarjelsaemiengïele jïh sijjienommh ussjedidh. Sïjhtem maamakt jeatjah laakan darjodh goh maam jeatjah lin aarebi ussjedamme, dïhte jeahta. Dellie tjoeri åarjelsaemiengïelen bïevnesh ohtsedidh. Vaenie lij dan bïrje tjaaleme jïh maam gååvnese ij lij sijjienommij bïjre. Dan åvtesne dïhte eelki njaalmeldh bievnijh gieh lin båatsoeburrine dan dajvesne maanabaeleste barkeme. Lij aaj viehkine dah sijjieh mejtie soptsestin lin sijjieh Sæjhta jeenjebe dotkedh. Sanne-Marja Utsi åadtjoeji jijnjh voerkesimmeh sijjienommij jïh båatsoej bïjre. Sïjhtem gujht jeenjebe doetkeminie åarjelsaemien gïelesne jïh sijjiehnommh barkedh, dïhte jeahta. Vil forske mer. Sanne-Marja Utsi fikk stor oppmerksomhet om stedsnavnene og reindriften. Jeg vil gjerne jobbe videre med forskningen på det sørsamiske språket og stedsnavnene, sier hun. Foto: Asbjørg Sande gusnie dïhte lij orreme jïh vuajneme dah buerkiestimmieh lin sjiehteles. Åarjelsaemiengïelen statuse lea geer ve utniehtidh. Sanne Marja jeahta gillesh noerh jïh vyjrehke dajvesne årrominie. Dan dïehre ij gïelem aarkebiejjiem utnieh. Maajetjh jeenjemes båatsojne saemiestieh. Læjhkan ij 44

45 leah rovnegs, daamhtah jiehtieh gïelem haavjoeminie, dïhte bæjhkohte. Gosse sijjienommij jïh båatsoebarkoen ektiedimmiem vïhtesjidh, dïhte 70 sijjienommeh veelji. Vïjhte dejstie edtjebe jeenjebe daesnie daejredh. Soeloehmehkie Daaroengïelesne Holmvatnet. Voes tes lïhtseste gaavnim dïhte meehti destie åarjelsaemien baakoste sualadidh båetedh. Mehkie lea dïhte mubpie lïhtse. Jis bovtsem daesnie luajhta ij dam seamma sijjesne biejjen mænngan gaavnh. Eatneme bovtsem «sualadidh». Ij desnie seadtoes årroeh. Nomme buerkeste dïhte lea joekoen laante jïh aaj bïevnesh vadta guktie galka bovtsem juhtedh jïh ij galkh dam desnie luejhtedh juktie ij daejrieh gåabph vuelkieh. Holmvatnet maahta destie båata desnie lea sååle gusnie aarebi miesieh mïerhkesjin. Mov mïelen mietie dah göökte baakoeh soeloeh jïh sååle misteme gosse jarkoestamme. Njøølve. Åarjelsaemienbaakoste njöölvedh båata, mij buerkeste guktie tjoejkedh. Mijjen dajvesne lea baakoe ajve bovtse mij maahta geahpeds hajka. Mohte baakoegærjesne buerkeste guktie tjoejkedh. Eatnemisnie lea sijjie nomme guhkies, siegkies vaegkie. Jis bovtsem desnie gaervehte dellie geerve dam jaksa. Dellie tjoerh roehtedh jis bovtsem jaksa jïh vihth dam stuvrehtidh. Freavnantjahke. Voestes lïhtse buerkeste guktie lopme, mearan mubpie lïhtse lea tjahke. Dan dajvesne lea gejhkie ligke jïh heeven daelvie jïh tjaktjegåatome. Moelte gajhka jïh suejnie åaja desnie. Gosse aarh tjuatsa bovtse disse ostede. Mealhkoenjohke. Desnie maamakt kråevviem dorje jallh neajhpane. Desnie gusnie johke neajhpane lea dajve heeven gåatome. Dejbeeli desnie aaltoeh buhtjeme. Majavatn/Maajejaevrie. Maajejaevrie lea stoerre jaevrie E6 en lïhke Noerhte trøndelagen jïh Noerhte laanten raajosne. Mahte tjïelkes Majavatn samien nommem daaroestamme. Jeenjebidie maahta nomme nyjsenæjjam man nomme Maja assosieredh. Ij sånn badth nimhtie. Maaje eatnamasse govlesåvva. Gubpene Maajhjaevrien gaedtesne dellie ih maehtieh mubpelen vuejnedh. Sanne-Marja Utsi (19) vant i april i år som en av fire en nasjonal pris for unge forskere. Forskningen fra hennes eget reinbeitedistrikt forteller at samiske steds navn har sin historie nært knyttet til rein driften. Av: Per Torbjørn Jystad Jeg antok fra starten av i forskningsprosjektet at stedsnavnene var nært knyttet til reindriften. Det var også det jeg har hørt fra barnsben av, forklarer Sanne Marja. At stedsnavnene fra reinbeitedistriktet likevel skulle bli interessant nasjonal forskning skyldes at hun gikk grundig til verks for nettopp å dokumentere forbindelsen mellom navnene og utøvelsen av reindriften. Gjennom arbeidet med oppgaven kom hun også på sporet av nye interessante funn som forteller at det innad i det sørsamiske språket er store variasjoner i dialektene både med bruken av ulike ord og hva de faktisk betyr. Mange av de ordene vi bruker her i vårt område er ikke brukt i andre sørsamiske områder. Jeg fikk tilbakemelding både på at det var ord man ikke kjente til eller at de hadde en annen betydning, forteller hun. Dette åpnet hele forskningsoppgaven forklarer hun og er blitt en spire til videre forskning etter at hun i vår har fullført videregående utdanning. Får hun muligheten vil hun gjerne fortsette å studere temaet ved et universitet enten i Norge eller Sverige. En annerledes oppgave. Den nasjonale prisen Sanne Marja Utsi vant henger så høyt at hun får representere Norge i International youth Science Forum i England allerede til sommeren. Det var i forbindelse med at hun skulle skrive et særemne på skolen at hun penset inn på sørsamisk og stedsnavn. Jeg ville gjøre noe helt annet enn det noen andre hadde tenkt på tidligere, ser hun. Det betydde at det måtte graves frem opplysninger om sørsamisk språk. Lite er skrevet og det som fantes var lite konkret i forhold til stedsnavnene. Hun startet derfor med muntlige informanter som hadde drevet med reindrift i distriktet siden de selv var barn. Det hjalp også godt på at stedene som det ble snakket om 45

46 var plasser hun selv hadde vært og erfart at forklaringene hun fikk passet. Status for det sørsamiske språket er at det er vanskelig å holde i hevd. Sanne Marja sier at ungdommene er få og bor ganske spredt. Dermed blir språket ikke brukt i dagligtale. Heldigvis bruker stort sett alle som er aktive i reindrifta sørsamisk. Likevel er det ikke rart at dette språket ofte sies å være utdøende, påpeker hun. For å dokumentere sammenhengen mellom stedsnavnene og utøvelsen av reindrift, valgte hun ut 70 stedsnavn. Fem av de skal vi få høre mer om her. Soeloehmehkie Er det samiske navnet på Holmvatnet. Ut av det første leddet i ordet fant jeg ut at det kunne være hentet fra det sørsamiske ordet sualadidh som betyr å stjele. Mehkie er knyttet til selve landområdet som en beskrivelse av den øverste/innerste delen av en dalbotten. Forlot man reinen her finner man den ikke igjen på samme plass dagen etter. Landet «stjeler» reinen. Den står ikke i ro der. Navnet forklarer at området er spesielt å drive i og gir opplysninger om hvor reinen Noerh dotkijh. Dotkeme- jïh ööhpehtimmieministere Tora Aasland (å.b.) dejtie njieljie dotkijidie heevehti. Garrahbieleste: Sanne-Marja Utsi, Andrea Sjøberg Aasgaard. Katarina Lindervold jïh Michael Dalton. Unge forskere. Forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland (t.h.) gjorde stor stas på de fire prisvinnerne. Fra venstre; Sanne-Marja Utsi, Andrea Sjøberg Aasgaard, Katarina Lindervold og Michael Dalton. Foto: Asbjørg Sande bør flyttes og at den på dette stedet ikke bør slippes for da vet man ikke hvor den har dratt. Holmvatnet kan ha sin opprinnelse fra holmen ute i vannet som i tidligere tider ble brukt til kalvemerking. Jeg velger å tro det er tatt feil ved oversettelsen av ordet soeloeh og sååle, og sååle betyr holme. Dotkeme jïh prijsen bïjre Dah sijjienommh mejtie Sanne Marja Utsi lea gïehtjedamme lea Voengel Njaarken sijteste gusnie sov eejtegh båatsosne. Voengel Njaarke lea Noerhtelaanten jïh Noerh te trøndelagen raajosne. Juryje jeehti Utsin barkoe lij dovne faarhmejis, kultuvrehistovrijen jïh gïeleldh dotkemebarkoe mij lij dan heeven. Jeenemes guarkemh lin dan buerie goerehtam me, aaj juryjen tjïelkesi. Lissine earoe Sanne Marja Utsi diplomem, kråvnah jïh nuepiem International youth Science Forum asse Englaantesne joe dan giesien Nöörjen saadth almetjinie vuelkedh. Juryjen lij 185 barkoeh vierh tiedamme jïh daejstie 28 finalasse böötin. Daejstie vihth njieljie vitnijh veelji. Dïhte stiftelse noerh jïh dotkeme lij jaepien 1997 tseegkesovveme, gusnie gaahtjeme Noerh dotkijh lea åejviedarjome. Om forskningsprosjektet og prisen Stedsnavnene Sanne Marja Utsi har forsket på er hentet fra Voengel Njaarke reinbeitedistrikt, der hennes foreldre har driftsenhet. Voengel Njaarke ligger på grensen mellom Nordland og Nord trøndelag. Juryen uttalte at arbeidet til Utsi både var omfattende, kulturhistorisk og et språklig forskningsarbeid av høy klasse. De fleste tolkningene er svært godt underbygd, heter det også i juryens begrunnelse. I tillegg til heder og ære fikk Sanne Marja Utsi et diplom, premiekroner og muligheten til å representere Norge i International youth Science Forum i England til sommeren. totalt har juryen bedømt 185 arbeid hvorav 28 kom til finalen. Blant disse igjen ble det kåret fire vinnere. Stiftelsen ungdom og forskning ble stiftet i 1997, der konkurransen Unge forskere er en hovedaktivitet. 46

47 Njøølve. Kommer fra det sørsamiske verbet njøølvedh, som betyr å renne fort på ski. I vårt distrikt knyttes ordet bare til å gjelde rein som kan løpe fort. Men i følge ordboken betyr det å renne fort på ski. I terrenget er stedsnavnet lokalisert til en lang smal dal. Mister du reinen der vil den være vanskelig å ta igjen. Da må du løpe fort for nå igjen flokken og kunne styre dyrene. Freavnantjahke. Første ledd i ordet beskriver et sted der det er lettgravd og løs snø, mens tjahke er et fjell/fjelltopp. Området er tørt og fint og er godt vinter og høstbeite. Jorda tørker fort og nytt og frodig gress vokser her. Når snøen kommer tidlig er det et beite som reinen søker til. Mealhkoenjohke. Betyr at det er noe som tar en omvei, gjør en krok eller tar en annen retning enn man hadde tenkt. Johke betyr bekk eller liten elv. Der den gjør en plutselig forandring i retningen den renner er det et fint område med godt beite. Der melket man simlene før i tiden. Majavatn/Maajejaevrie. Majavatnet er en stor innsjø som ligger like ved E6 på grensen mellom Nord trøndelag og Nordland. Det er nesten opplagt at Majavatn er en fornorskning av det samiske. For mange kan navnet gi assosiasjoner til en kvinne med navn Maja. Slik er det nok ikke. Maaje er bundet til landområdet og betyr stor avstand. Hvor enn du står på bredden av Majavatn kan du ikke se stranden på den andre siden. Avslutter vanskelig sak i Jillen Njaarke Reindriftsstyret anser saken omkring driftsenhetene i Jillen Njaarke reinbeitedistrikt som avsluttet gjennom opprettelsen av en femte driftsenhet. Av: Per Torbjørn Jystad I Reindriftsstyrets møte i april kom et enstemmig styre frem til at Ole Henrik Kappfjell skal ha en drifts enhet. Reindriftsstyret legger nå til grunn at det er fem driftsenheter i Jillen Njaarke rein beitedistrikt, heter det. Det er den langvarige prosessen kombinert med saksbehandlingsfeil som gjør at Reindriftsstyret mener at et godt kompromiss er å gi Ole Henrik Kappfjell en femte driftsenhet i distriktet. Den kompliserte saken startet med at Ole Henrik Kappfjell måtte forlate di strik tet Skæhkere. Han tok da opphold med sin rein i Jillen Njaarke, dog ulovlig. Han fikk imidlertid en kortvarig dispensasjon frem til slakting, men var også en av flere søkere til en ledig driftsenhet i di striktet. Områdestyret valgte i første omgang å innstille Inkeri Susanne Eira Fallås til driftsenheten, men Reindriftsstyret overprøvde avgjørelsen og ga Kappfjell enheten i Saken gikk etter det til Oslo tingrett der Fallås vant frem i november 2004 fordi det manglet en begrunnelse fra Reindriftsstyret for hvorfor Kappfjell ble foretrukket. Begrunnelsen som kom frem i retten stred mot saksfremlegget og hva som kunne anses som en lovlig grunn til ikke å følge Områdestyrets innstilling. Reindriftsstyret tok etter dette saken opp til ny behandling i 2005 og Fallås tildeles driftsenheten. På grunn av at Kappfjell hadde innrettet seg etter det første vedtaket og flyttet inn i den vestre siidaen, fant Reindriftsstyret det rimelig å vurdere muligheten for å gi Kappfjell en femte driftsenhet. Reindriftsstyret viser til at det skjer en kompetanseoverskridelse når det tildeles en driftsenhet uten at saken er fremmet for områdestyret først. Det leder imidlertid ikke til ugyldighet. Det vises her til at saken er behandlet i områdestyret og at Reindriftsstyret er overordnet klageorgan. Det er også gått snart seks år siden Kappfjell fikk driftsenheten. Reindriftssjefen viser i saksdokumentene til at vedtaket Reindriftsstyret fatter heller ikke er til skade for Fallås. Selve saksgangen som er gått over seks år og gjennom to ulike Reindriftsstyrer, er fremmet for Sivilombudsmannen, men uavhengig av hva Sivilombudsmannen kommer frem til vil vedtaket om å tildele Ole Henrik Kappfjell drifts enhet nå bli stående. 47

48 t smån t ånytt ytt ånytt ytt Klare klimaeffekter synlige i over våkingsområder Mose i markvegetasjonen i overvåkingsområdene Møsvatn i telemark og Urvatnet i Sør trøndelag har økt i mengde i perioden Dette kan tolkes som en følge av mildere klima og lengre vekstsesong, ifølge Direktoratet for naturforvaltning, DN. DN har finansiert et terrestisk naturovervåkningsprogram av områdene. Klagenemnd for reinmerke saker oppnevnt Reindriftsstyret har oppnevnt Ole Mathis J. Eira fra Vest Finnmark reinbeiteområde som leder for den nye klagenemnda for merkesaker. Klagenemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Ellen Marit Oskal Sara er vara for Ole Mathis J. Eira. øvrige medlemmer i nemnda er: Leif Anders Somby med Berit Anne Guttorm som vara. Mikkel Persen Bongo med Aslak Anders M. Sara som vara. Knut Kappfjell (nestleder) med Isak Nils Oskal som vara. Nils P. Jåma med Idar Bransfjell som vara. Villreinen krever større plass Klimaendringene vil få konsekvenser for den norske villreinen. I mange områder får reinen vanskeligere kår. Forskerne tror derfor villreinflokkene vil trenge større leveområder enn i dag, ifølge Direktoratet for naturforvaltning, DN. DN mener at randsonene rundt dagens villreinområder vil bli viktigere i årene som kommer. Fjellrev fra Sverige En fjellrev gikk i mai i en felle ved avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Forskerne oppdaget at reven hadde øremerker. Overraskelsen var stor da merkene viste at reven var svensk. Innvandringen fra øst kan være viktig for forsøket på å etablere en levedyktig fjellrevstamme på Dovrefjell. «En villet utvikling» Nedgangen i jervebestanden er en «villet utvikling» sier avdelingsdirektør yngve Svarte i Direktoratet for naturforvaltning, DN, til avisa Nationen. Dette er Svartes kommentar til en rapport som viser at jervebestanden er blitt så hardt beskattet med lisensjakt og hiuttak at overlevelsen av voksne dyr gikk ned til under 60 prosent i fjor. Det er Norsk institutt for naturforskning, NINA, som har laget rapporten på oppdrag fra DN. 59 bjørner har vært innom Sør Norge DNA analyser av ekskrementer og hårprøver samlet inn i fjor viser at 59 bjørner har oppholdt seg i deler av Sør Norge i løpet av 2007, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. De fleste av prøvene ble funnet i Hedmark. I alt ble 339 prøver DNA analysert. Liten nedgang I 2007 beitet vel halvannen millioner sau og lam i fjell og annen utmark. Det er en liten nedgang fra tidligere år, ifølge Landbruks og matdepartementet. smånyt 90 gauper felt 90 gauper ble felt under årets kvote jakt på gaupe. I alt ble det åpnet for at 96 dyr kunne felles. Nordisk Kongeørnsymposium i Tromsø Det arrangeres nordisk kongeørnsymposium annethvert år. Sist Norge hadde ansvaret for arrangementet var i 2003 i Stjørdal i regi av Norsk institutt for naturforskning, NINA. I 2008 er det igjen Norges tur til å ha ansvaret for symposiet, og NINAs avdeling for arktisk biologi har sagt seg villig til å arrangere det i tromsø. 25. til 28. September i år. smån 48 smån

49 ånytt ytt Forskningssøknader til RUF, 2008 FORPLIKTENDE PÅGÅENDE PROSJEKT - GITT BEVILGNING Søker Periode Vedtak 2008 On the economics of Sámi reindeer herding: Policy analysis to reduce Anders Skonhoft, Senter for økonomisk overgrazing and confl icts forskning AS (SØF), Inst. for samfunnsøkonomi, NTNU Andelen av lav og andre vekster i tamreinens diett. D.J. Halley og Eldar Gaare, NINA Rein som næringsmidler Eiliv Lund, Senter for Helseforskning Historisk bruk- Kontinuitet og endring integrert i et GIS verktøy Inger Marie Holm Olsen, Norsk inst for kulturminneforskning Opprinnelse til norsk tamrein-genetiske analyser av arkeologisk materiale Knut Håkon Røed, NVH Kartlegging av erosjon på Finnmarksvidda Christian Uhlig, Bioforsk Nord Holt Sammenheng mellom lavdekke og jordsmonn Tor Kvam. Hint Tapsundersøkelse på reinkalv i Vestre Namdal alt. 2 s sm smån månytt ånytt ytt månytt NYE PROSJEKTER 2008 FORESLÅTT INNVILGET Søker Periode Vedtak 2008 Arealkonfl ikter og endringer i reindriftas arealbruk på grunn av Ronald Bjøru, Bioforsk Nord Tjøtta menneskelig friluftsaktivitet IPY Ealat Svein D. Mathiesen og Ole Henrik Magga, Samisk høgskole / Nordisk samisk institutt Gaupa i Nord - kunnskap om konfl iktdempende virkemiddel John Linnell, NINA Vind Rein Jonathan E. Colman,(UMB), Inst. for Natur forv., Universitetet i Oslo, Biologisk inst. Kvalitet på kjølelagret og frosset reinsdyrkjøtt med vekt på helse- Maria Mielnik, Matforsk fremmende komponenter Klimaendring, effektscenarier og tilpasningsmulig. for reindriftta i Norge Jan Åge Riseth, NORUT Tromsø Reinhelse : Reasearch on reindeer viral infections in Norway Morten Tryland, NVH Variasjon i kalvingstidspunkt, synkronisering av kalvingen og kalvetapet i Øystein Holand et skiftende miljø klima og rovdyr avgj. for framtidig prod. i reindrifta Tradisjonskunnskapens betydning for forståelsen av økologiske sammenh. Svein D. Mathiesen, Samisk høgskole og forvaltningen av et biologisk og kultureltmangfold i et klima i endring Nasjonalparker som arealvern for reindrifta Arvid Holte Sametingets idrettspris 17 år gamle Finn Hågen Krogh fra Alta og 15 år gamle Odd Isak Kappfjell fra Snåsa har fått Sametingets idrettspris for ungdom i De to utøverne som mottar Sametingets idrettspris for ungdom i 2008, har begge markert seg meget positivt gjennom sine idrettsgrener, og er fremragende representanter for idrett og samisk ungdom, sier sametingspresident Egil Olli. Samisk universitet Samisk høgskole anmoder om at det blir gjort en egen utredning med utgangspunkt i Stjernø utvalgets forslag om at Samisk høgskole skal være en nordisk allsamisk institusjon om mulighetene og forutsetningene for å utvikle Samisk høgskole til vitenskapelig høgskole og deretter et samisk universitet. NYE PROSJEKTER 2008 KVINNEMIDLER FORESLÅTT INNVILGET Søker Periode Vedtak 2008 Tradisjonell ekologisk kunskap om markanvending bland kvinnor i ren- Kjell-Åke Aronsson og Berit Inga, skötselen i norra Sverige och Norge Sveriges landbruksuniversitet i Umeå Smittsomme dyresykdommer Miljøverdepartementet og Landbruks og matdepartementet har vedtatt en ny forskrift om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresykdommer. Forskriften gir på visse vilkår tillatelse til nedgraving eller brenning av dyrekadaver ved alvorlige smittsomme dyresykdommer. 49 s små småny

50 Ain bistime Bohccot siseatnanjie a alde. Finnmárkku bohccot čuovuhedje gurpmáid mat njommo viiddis sullo gottiide. Rein på innlandsisen. Reinen fra Finnmark tok med seg brems som smittet over på villreinen på den store øya. Reinen søker derfor ofte opp på isen. Foto: Stefan Magnusson Reindriftsfamilien. Stefan Magnusson sammen med kona Lone, Manitsiaq John (11år) og Freyja Athena (6 år). 50

51 Ruonáeatnamis lea ain boazodoallu, 55 jagi ma el go bohccuid fievrrededje dohko fatnasiiguin Finnmárkkus. Čállán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: Berit Margrethe Oskal Ruonáeatnamis lea dál boazodoallu dušše guovtti sajis, Isortoq Reindeer Station ja tuttutog. Isortoqreindeer station doaimmaheaba Stefan Magnusson ja Ole Kristiansen. Ole Kristiansen lea deavdán 61 jagi ja lea ealáhahkii juo mannan ja dal vurdet ođđa doaimmaheddjiid Norggas dahje Ruoºas. Nubbi doalloovttadat tuttuog lea maid Lulli Ruonáeatnamis. Dát lea unnit doaibma mas leat 350 bohcco ja dan doaimmaha Hans Janusson ja su bearaš lassidienasin, go sin váldoeallámuš lea guolásteapmi. Finnmárkkus Boazoeaiggát Stefan Magnusson muitala e poastta bokte movt dál lea boazodoallu doppe. Oarje Ruo ná eatnamii bođii boazodoallu 1953:s Nuuk vutnii Itinnerai mii lea 64 davvigovdodatgrádas. Dáid bohccuid lei stáhtalaš Ruonáeatnama gávpi oastán Nuorta Finnmárkkus. Finnmárkku boazosámit doaim ma hedje boazodoalu gitta 1979 rádjái, goas doaibma sirdojuvvui báikkálaš olbmuide. Oarje Ruoná eat namis heaittihuvvui boazo doallu 1996:s. Lulli Ruonáeatnamis álgga huvvui boazodoallu 1973:s ja lea ain bistime. Boazolohku lea sullii 2800 giđđaealus. Go buot doalut ledje doaimmas, de lei boazolohku Ruonáeatnamis lea sihkkarit sadji 10 boazodoallobearrašii ja dálá bohccobiergojođuin gal livčče buorit vejolašvuođat, lohká Magnusson. Guohtumat ja bohccot Lulli Ruonáeanan lea subarktalaš dálkkádatavádagas ja lea seamma govdodatgrádas go Lillehammer. Muhto dálkkádagaide ii šat sáhte luohttit. Dálvedálkkit rievddadit sakka ja bohccuide lea garas dálveguovdu go arvá ja guohtumat jik ot ja lássahuvvet. Mii geahččalit čoavdit váttisvuođa dan bokte ahte leat gilvigoahtán fuođđariid vai sáhtášeimmet 3 4 mánu biebmat dálvet, muitala Magnusson. Guohtumat leat eanas rásse, urttas ja da aseatnamat. Jeagil gal lea eanas sajiin nohkan. Bievla lea sullii guhtta mánu. Misiid njuovvandeaddu lea birrasii kg gaskamearálaččat ja rávisbohccuin fas kg. Losimus varis man Magnusson ja Kristiansen leaba vihk ken, dettii 123 kg hea gasis. Ekonomiija Eai leat makkárge ekonomalaš doarjagat boazodollui, earret go ahte sáhttá oažžut 60 % doarjaga áide / gárdehuksemii ja vissui oktan garášiin ja aggregáhtaide. Ii leat haddedoarjja ii ge njuovvandoarjja kilo ala eai ge ovdánahttindoarjagat njuovahagaid ja gárvvistanrusttegiid huksemii. Sávzadoallu gal baicca oažžu haddedoarjaga 14 kruvnno juohke kilos mii njuvvojuvvo. Sávzadoallu oažžu 70 % doarjaga doallovisttiide, ja dan oažžu maid boazodoallu. Naššuvnnalaš eanandoallošiehtadusas eai leat ruđat juogo boazodoalu dahje sávzadoalu álggaheapmái dahje ovdánahttimii. Ealáhusa várás eai leat boazodoalloagronomat ge. Lágat Lágat mat regulerejit boazo doalu gáibidit ahte bohccuid galgá merket, ja leat mearrádusat dan birra ahte bohccot galget doalahuvvot orohaga siskkobealde. Lea maiddái geatnegasvuohta viežžat bohc cuid eret jus mannet olggobeallái mearriduvvon guovllu. Magnusson muitala ahte má gga dáfus lea leamaš váttis sajáiduhttit boazodoalu bivdoálbmoga kultuvrii. Kul tuvr ralaš ipmárdus boazodoalu hárrái lea maid váttis ášši, danne go eanandoalu oainnuid 51

52 (dánskalaččaid) ja ruonáeatnanlaččaid bivdokultuvrra oainnuid ii lea álo nu álki heivehit boazodoalu dárbbuide. Gottit Ruonáeatnamis leat maiddái ollu gottit. Eatnamat leat hui vii dát ja árvvu mielde leat doppe gotti. Ruoná eat nama gottit leat historjjá laččat guovt ti juogus. Nubbi lei Nuorta Ruoná eat nan laš goddi, man reh kenastet nálihuvai sullii 1900, sulastahtii sválbarddabohcco. Oarje Ruoná eatnan laš goddi lea Greenland caribou, mii lea Canadalaš Barrenground caribou sogalaš. Davvi Canada caribou gohčodit ge nappo Greenland caribouan. Klorer seg fast Tamreindrifta på Grønland har fortsatt fotfeste 55 år etter at reinen ble fraktet sjøveien fra Finnmark. Av: Per Torbjørn Jystad tamreindriften på Grønland finnes i dag bare på to steder; Isortoq Reindeer Station og tuttutog. På Isortoq reindeer station driver Stefan Magnusson og Ole Kristiansen. Ole Kristiansen er fylt 61 år og er mer eller mindre gått på pensjon og man venter nå på mulige nye drivere fra Norge og/eller Sverige. Den andre driftsenheten tuttutog ligger også på i Sør Grønland. Dette er en mindre enhet med ca 350 rein og drives som binæring av Hans Janusson og hans familie som også har fiskeri som næring. Fra Finnmark Det er reineier Stefan Magnusson som via e post forteller om hvordan det er å drive med rein i dag. Reindriften kom i 1953 til Vest Grønland Nuuk fjorden Itinnera som ligger på 64 grader nordlig bredde. Dette var rein kjøpt fra øst Finnmark av den statlige Grønlandske handel. Reindriftssamer fra Finnmark tok hand om driften helt frem til 1979 da driften gikk over på lokale hender. I 1996 ble imidlertid tamreindriften på Vest Grønland lagt ned. til Sør Grønland kom tamreinen i 1973 og har vært drevet der frem til dags dato. Reintallet er på ca rein på vinterbeite. Når alle driftsenhetene var i drift var det dog om lag tamrein på Grønland. Der er sikkert et driftspotensial for 10 reindriftsfamilier på Grønland og med den nåværende etterspørselen etter reinkjøtt eksisterer det egentlig et stort potensial, mener Magnusson. Beiter og dyr Sør Grønland tilhører den subarktiske Klimasonen og ligger på samme breddegrad som Lillehammer. Men klimaet kan man ikke lenger stole på. Vinteren er ustabil og representerer en stor påkjenning på reinen med regn midtvinters og dertil overising av beitene. Vi arbeider på at løse dette problemet gjennom å komme i gang med å dyrke fôr slik at man kan fôre dyrene 3 4 måneder vinterstid, forteller Magnusson. Beitene består for det meste av grasheier, ørter og busker. Lavet er stort sett beitet bort. Den snøfrie delen av året er på ca. seks måneder. Slaktevektene for kalv ligger på rundt kg i gjennomsnitt og rundt kg for et voksent dyr. Den tyngste bukken Magnusson og Kristiansen har veid var for øvrig 123 kg på kroken. Økonomi/lovverk I praksis finnes ingen økonomiske støtteordninger for reindriften foruten at man kan få 60 prosent i støtte til gjerdebygging og tilsvarende på hus samt garasje og aggregater. Det er ingen prisstøtte eller slaktetilskudd pr. kilo ei heller utviklingsstøtteordninger ved bygg av slakterier eller foredlingsanlegg. Derimot nyter saue næringen godt av en prisstøtte på 14 kroner pr. kg. slakt, samt 70 prosent tilskudd til driftsbygninger, noe reindriften også har tilgang til. I den nasjonale landbruksavtalen finnes det dog ikke midler til verken utvikling eller nyetablering av reindrift eller saueavl. Næringen har heller ikke en ordning med reindriftsagronomer. Lovverket. I lovverk som regulerer driften er det merkeplikt, samt at dyrene må holdes innenfor tildelt område. tilsvarende er det henteplikt hvis dyrene vandrer utenfor tildelt område. Magnussen sier at det har vært vanskelig på mange måter å introdusere reindriften i en jegerkultur. Den kulturelle forståelsen for reindriften er også kontroversiell da synspunkter omkring landbruk (fra danskene) og jakt fra grønlenderne ikke alltid lar seg forene med reindriftens behov. Villrein Grønland har også en stor stamme villrein. Områdene er enorme og anslagsvis lever det til dyr der. Villreinen på Grønland er historisk delt i to kategorier. Den ene østgrønlandsk rein, som er regnet som utdødd rundt 1900 tallet, lignet en del på svalbardreinen. Den Vestgrønlandske er en Greenland caribou, som er i slekt med Barrenground caribou i Canada. Faktisk heter caribouen i Nord Canada også Greenland caribou. 52

53 Erenoam᪠eallin Johan Hætta ii leat dábálaš boazodoalli, go sutnje lea Ruonáeanan leamaš hui guovddážis. Su eallima birra lea maid ráhkaduvvon filbma, man namma lea eanan maid guđđen. Čállán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: Berit Margrethe Oskal 1972: oainnat Johan Hætta oktan bearrašiin guđii Ruonáeatnama. Dalle lei son 19 jagi leamaš guođoheaddji ja boazoeaiggát Ruoná eatnamis. Dát eallin álggii nu áigá go Eallu gárddis Nuup Kangerluas. Johan Hætta govvejuvvon 1966:s. Med rein i gjerdet ved Nuup Kangerlua. Johan Hætta avbildet i Govven: Govaid eaiggát lea Johan Hætta Foto: Bildene tilhører Johan Hætta Govas lea Kapisillit. Nuppe bealde vuona oidno guovlu gos bearaš barggai bohccuiguin. Bildet er tatt fra Kapisillit. På den andre siden av fjorden er området der familien drev med rein. Ruovttoluotta Ruonáeatnamii 2003:s. Rámbuvrii ja hoavddaviessu leat fiskes viesut Kapisillitas. Tilbake på Grønland i Butikken og bestyrerbolig er de gule husene i Kapisillit. 53

54 1954:s go son galggai álgit boazorea gan Ruonáeatnamis, go sii máhccet ruoktot, geat ledje čuvvon Finnmárkku bohccuid fatnasa mielde Ruonáeatnamii 1953:s. Lei áigumuš oahpahit inuihtaid bohccuiguin bargat ja gitta 1979 rádjái ledje ollu boazosámit Ruonáeatnamis dan dihte. Eatnasat ledje dušše moadde jagi, muhto Johan Hætta gávnnai eamida Katrine ja bisánii dohko. Son barggai guhtta jagi dánska stáhta ovddas ovdal go ieš osttii bohccuid ja álggahii iežas boazodoalu. Son muitala ahte lei oalle oktonas bargu doaimmahit boazodoalu daid viiddis ja ávdin eatnamiin, mat dálk kádagaid ja doaibmadilálašvuođaid dáfus datte eai lean nu earalágánat go Finnmárku. Ii lean nu ruostibuolaš go Finnmárkkus, muhto ledje baicca garra ruvvašat. Buriid beliid gaskka lei ahte doppe eai lean boraspiret, eará go goaskin. Eará deaºalaš erohus lei ahte njuovvanáigge bohte njuovvit ja šibitdoavttir fatnasiin Danmárkkus. Šibitdoavttir galggai steampilastit gorudiid vai daid sáhttá vuovdit olgoriikkaide, ja dalle galggai eallu leat gárddis sohppo juvvon áiggi. Muhtomin sáhtii šaddat oalle hušša. Johan Hætta barggai bohccui guin Godthåb vuonas unna báikkážis Kapisillit. Son muittaša ahte eai buohkat liikon dasa go son bisánii dohko boazodoallin. Veaháš ábuhii ahte eamit lei inuihtta, muhto datte ii lean áibbas dohkálaš ahte son ieš lei sápmelaš. Go soai eamidiin njeljiin mánáin fárriiga Norgii, de lei eahpevissis dillái. Guovdageainnus ii lean sadji sin boazodollui. Čoavddusin šattai soahpamuš boanddaiguin Viknas Davvi trøndelágas, gos álggii 54 bohccuin ja lei muhtun jagiid almmá makkárge vuoigatvuođaid haga. Jagis 1979 oaččui son ohcama vuođul doalloovttadaga Skæhkere orohagas Davvi trøndelágas. Iežas mielas lea sus leamaš lihkku ja dál lea goappašagain su bártniin, Mathis Ivanis ja Ole Frankes doalloovttadat Skæhkere orohagas Davvitrøndelágas. Su nieida Marit orru Snåasas ja Laila fas Danmárkkus, ja goappašagain lea mearka. Johan Hætta dovdá bures Ole Kristiansena, gii lea okta sis geat dál doaimmahit boazodoalu Ruonáeatnamis. Ruovttoluotta Ruonáeatnamii 2003:s. Johan Hætta báikkis gos bearaš orui. Tilbake på Grønland i Johan Hætta foran huset der familien bodde. Eallu gárddis Nuup Kangerluas 1968:s. Rein inni gjerde ved Nuup Kangerlua Govven: Govaid eaiggát lea Johan Hætta Foto: Bildene tilhører Johan Hætta Njuovvan Nuup Kangerluas. Slakting i Nuup Kangerlua. 54

55 En uvanlig historie Johan Hætta har en uvanlig reindrifts historie, der Grønland spiller en viktig rolle. Hans liv er også blitt filmatisert under tittelen; Landet jeg forlot. Av: Per Torbjørn Jystad For i 1972 ble Grønland landet Johan Hætta og familien forlot. Da hadde han i 19 år vært reingjeter og reineier på Grønland. Det hele startet tilbake i 1954 da han skulle han avløse andre norske reindriftssamer som i 1953 hadde fulgt med en båtlast finnmarksrein til den store øya. Inuittene skulle læres opp til å drive med rein og frem til 1979 var mange reindriftssamer på Grønland i det ærend. De fleste var der noen få år, men Johan Hætta fant kona Katrine og ble igjen. I seks år arbeidet han for den danske stat før han kjøpte seg livdyr og startet for seg selv. Han beskriver driften som et noe ensomt yrke i de store øde landskapene, men klimatisk og driftsmessig likevel ikke så ulikt Finnmark. Sprengkulda fra vidda var ikke så bitende, det var imidlertid vinden fra innlandsisen. På plussiden bokførte han imidlertid at det bortsett fra ørn ikke var rovvilt. En annen viktig forskjell var under slakting, da veterinær og slaktemannskaper kom med båt fra Danmark. Veterinæren skulle stemple slaktet for eksport og det betydde at det ikke var noe slingringsmonn i forhold til når reinen måtte være i gjerdet. Det kunne bli travelt. Hætta drev med rein i Godthåbfjorden på et lite sted Kapisillit. Han erindrer at det ikke var så populært at han ble igjen for å drive med rein. Noe hjalp det at kona var inuitt, men det kunne ikke helt utligne at han var samisk. Da han og hele familien med fire barn dro tilbake til Norge var det på lykke og fromme. Det var ikke plass til han i reindrifta i Kautokeino. Løsningen ble avtaler med bøndene på Vikna i Nord trøndelag, der han startet opp med 54 rein og drev uten rettigheter i noen år. I 1979 får han tildelt etter en søknad en driftsenhet i Skæhkere reinbeitedistrikt i Nordtrøndelag. Han synes han har vært heldig og sønnene Mathis Ivan og Ole Frank har nå overtatt begge med hver sin driftsenhet i distriktet. Døtrene Laila og Marit Monika er bosatt i henholdsvis Danmark og Snåsa, begge har reinmerke. Johan Hætta kjenner godt Ole Kristiansen som i dag er en av de som driver på Grønland. Bohccot. Rein på beite. Johan Hætta. Govven/Foto: Asle Hasselvold 55

56 B-blad ISSN Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Adresser i Reindriftsforvaltningen Alta Postboks 1104, 9504 Alta Tlf Faks E post: [email protected] Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf Faks E post: [email protected] Vest-Finnmark 9520 Kautokeino Tlf Faks E post: [email protected] Troms Boks 1183, 9326 Bardufoss Tlf Faks E post: [email protected] Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Tlf Faks E post: [email protected] Nord-Trøndelag 7760 Snåsa Tlf Faks E post: [email protected] Sør-Trøndelag/Hedmark Boks 121, 7361 Røros Tlf Faks E post: [email protected] 56