Nr. 4 - Desember årgang

Transkript

1 Nr. 4 - Desember årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Hjemmeside: Innhold Suksess på flere fronter Reinkjøtt selger godt. Markedstiltakene de senere årene har gitt solid uttelling på pris i alle ledd og samtidig økt slakteuttak. Også videreforedling av reinkjøtt til spesialprodukter for det utenlandske markedet er aktuelt. Side 8 12 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: [email protected] Krevende situasjon Arbeidet med siidainndelingen er krevende. Krav om sperregjerder er en viktig årsak til at det er vanskelig å få til alle nødvendige avtaler. Uten enighet er rettssystemet neste steg for de som ikke vil inngå avtaler. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: [email protected] Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: [email protected] Fikk kritikk Det vanket mest ris til forberedelsene og gjennomføringen av reintallstilpasningsprogrammet i Finnmark. Reindriftsforvaltningen samarbeidet for lite med distriktene med å komme frem til et øvre reintall, viser evalueringen. Side Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forside- og baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Motiv: Jon-Anders Kuhmunen på Straumøya og reinflokk ved Balvatnet Omkamp om Trollheimen? Funn av nye samiske kulturminner forteller at det nok var samiske bosetninger i Trollheimen lenge før det som er grunnlaget for dagens lovverk. Reindriften i Trollheimen håper nå at drift på konsesjonsvilkår en gang i fremtiden kan bli erstattet av et selvstendig juridisk grunnlag for samisk reindrift. Side

3 Blånisseland og skytefelt Et politisk puslespill i Målselv kommune i Troms har ført til at reindriften har greid å hindre flere utbyggingsplaner samt å kunne bremse opp utbygginger som er igang. Av: Agnar Berg Reinbeitedistrikt Tromsdalen-Mauken har i løpet av kort tid måttet gi fra seg beiteareal til forsvarets skytefeldt, Mauken-Blåtind, og til en fjellandsby i Myrefjell i Målselv kommune. Distriktet har fått erstatning for begge beitetapene. Mange er imidlertid skeptisk til at reindriften selger sitt beiteland. Blånisseland Jeg tror heller at vårt distrikt må være et eksempel på et distrikt som har stått i mot presset fra storsamfunnet. Vi har slåss mot forsvaret i over 30 år og det er tøft å ha staten som motpart. Noen ganger kan det være fornuftig å komme fram til avtaler som vi har gjort i disse tilfellene. Jeg tror samtidig at vi har greid å få mest mulig ut av disse avtalene, sier leder for distrikt Tromsdalen- Mauken, Isak Tore Oskal. Utbyggingen av Myrefjell-området var oppe i kommunestyret i Målselv i høst. Mot én stemme vedtok kommunestyret i Målselv å regulere området til utbyggingen av 1500 boenheter. Myrefjell blir ikke bare ei hyttegrend. Det planlegges også et «blånisseland» etter mønster av serien som har gått på NRK barne-tv. Det skal også bygges et alpinanlegg, butikker, konferansenter og mye, mye mer. En ting er beitelandet som vi taper, en annen ting er all trafikken Myrefjell-anlegget vil generere, sier Oskal. Erstatninger Mens reindriften for beitearealene som går tapt til Mauken-Blåtind skytefelt får en engangserstatning fra forsvaret på 12 millioner kroner, så er erstatningen for Myrefjell-området knyttet til hvor mange boenheter det til slutt blir. Jo flere hytter, dess høgere erstatningsbeløp. Utbyggingen av skytefeltet og Myrefjell-anlegget henger sammen. Reindriften brøt i 2005 forhandlingene med forsvaret om utbyggingen av Mauken-Blåtind skytefelt. Like etterpå ble planene for Myre fjell kjent og reindriften så at den ikke kunne tåle begge utbyggingene. Målselv kommune kom så på banen. Kommunen tok initiativ overfor forsvaret til å begynne å forhandle med oss igjen. Dette ble koblet opp mot utbyggingen av Myrefjell. Hvis kommunen greide å få endret planene til forsvarets skytefelt, til å bli mer spiselig for oss, så kunne vi gå med på en utbygging av Myrefjell. Vi fikk en ny situasjon med forsvaret: Skytefeltet ble langt mindre enn i de gamle planene. Vi fikk i tillegg lagt om en vegtrasé. Vegutbyggingen ble også mindre omfattende, sier Oskal. Leder for reinbeitedistrikt Mauken, Isak Tore Oskal, og statssekrær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet, tar hverandre i handa etter at reinbeitedistriktet og forsvaret inngikk en avtale om Mauken-Blåtind skytefelt i høst. Foto: Forsvaret Viktige arealer Områdestyret i Troms var også på banen i Myrefjell-utbyggingen. Vi var skeptiske til planene for Myrefjell, men under visse forutsetninger sa vi ja til prosjektet, sier leder i områdestyret i Troms, Kjell Nyberg. Nyberg sier videre at det var viktig at Mauken-Blåtind skytefelt ble tatt med i diskusjonen om Myrefjell slik at forsvarets ambisjoner om skytefeltet ble redusert. For at reindriften skulle si ja til Myrefjell-utbyggingen, har reindriften fått gjennomslag for at at det skal gjøres en reell konsekvensutredning når det er bygd 400 hytter. Viser det seg at konsekvensene er veldig negative for reindriften, så kan den videre utbyggingen stanses. Reindriften har også fått lovnad fra kommunen om at det ikke skal bygges flere hyttebyer i Målselv kommune. Hyttebyggingen skal konsentres til Myrefjell. Det beste som kom ut av dette for reindriften er at reindriften har fått beholde viktige arealer i Mauken-Blåtind. Disse arealene var viktigere enn arealene i Myrefjell, sier Nyberg. 3

4 Oaive álus Mii geat bargat Boazodoallohálddahusas vuohttit dávjá ahte soapmasat leat jorbbodan go guoská dasa makkár rolla mis galgá leat servodagas. Lea juoga maid leat vásihan juo guhkit áiggiid ja mii boahtá ovdan min okta vuo đain sihke almmolaš ásahusaiguin, boazodolliiguin, mediain, ea kil olbmuiguin min birrasis ja servodagain obbanassige. Deattuhan ahte Boazodoallohálddahus lea stáhta Eanandoallo- ja biebmodepartementta vuollásaš hálddašanorgána. Deaºa laš áššit mainguin bargat ja maid sáhtán namuhit leat háldda šan ovddas vástádus mii čuovvu Boazodoallolága olis, fuolahit boazodoalu areálaberoštumiid ja meannudit doarj ja ortne giid boazo doallošiehtadusa olis. Die lea rievtti mielde dušše unna oasáš min bargguin, muhto barggadettiin dieinguin áššiiguin, de sáhttá dávjá čuožžilit má ggalágan ipmárdus min rollii. Ma emuš áiggiid leat vásihan ahte lea eahpádus min rollii almmolaš hálddašeaddjin boazodoallolága olis ja doarjagiid meannudeamis. Danin námuhan dás dáhpáhusa Nuorta-Finnmárkkus go Boazodoallohálddahus lei meannudeame boazodoalo dieđáhusaid ja doaibmadoarjjaohcamiid. Boazo doallohálddahus Nuorta-Finnmárkkus čuovui gustojeaddji njuolggadusaid. Nu divui jearaldaga ja siđai čilgehusa doalu ovddasvástideaddjis daidda boazodoallodieđáhusaide main ledje váilevaš dieđut dahje main lei dárbu oažžut lassidieđuid. Diet lea okta diehttelas oassi min barggus mii guoská almmolaš hálddašeapmái ja juoga mii dahkko juohke jagi buot boazodoalloguovlluin. Mun oaivvildan ahte sii geat garrasepmosit leat fallehan min fertejit geahččalit ipmirdit makkár rolla Boazodoallohálddahusas lea ja galgá leat dákkár áššiin. Boazodoallohálddahus Nuorta-Finnmárkkus lea bargan iežas barggu ii unnit, ii eanet go lea meannudan boazodoallodieđáhusaid ja doarjja ohcamiid. Mun lean maid vihkon ahte soaitá leat dárbu muittuhit ahte Boazodoallohálddahus Álttás lea Boazodoallohálddahusa váldohálddahus. Dat mielddis buktá ahte jus leat áššit mat gusket boazodollui min guđa boazodoallo guovl luin, de leat báikkálaš kantuvrrat Kárášjogas, Guovdageainnus, Málatvuomis, Fuoskkus, Snoasas ja Rørosas mat leat rievttes hálddašeaddjit. Juoga mii lea leamaš namuhuvvon juohke jođiheaddjičállosis lea juste fal boazodoalu dárbu dakkár areálaide gos eai leat sisabahkkemat. Ulbmil ii fal leat dušše geardduhit, muhto lea okta Boazodoallohálddahusa deaºaleamos bargguin oainnusin dahkat dan dárbbu. Lea dovddus ášši ahte boazodoalu eatnamiidda leat geažos áiggi garra sisabahkkemat eará berošteddjiin. Go dien diehtit, de lea diehttelasat dárbu Boazodoallohálddahusas bidjá ollu návccaid dien bargui. Mii galgat geažos áiggi bargat dan badjelii ahte šaddat buorebut min ášše meannu deamis nu ahte buot deaºalaš ákkat bohtet ovdan. Juoga máid dán oktavuođas anan šállošahttin lea go mii ovttas ealáhusain eat leat vel nákcen oažžut áigái vuogi movt boazodoalu eatnamiid árvvoštallat. Diekkár vuohki livččii hirbmat buorre gaskaoapmi juste fal dasa movt buorebut sihkkarastit boazodoalu eatnamiid. Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi lea dál ovddidan iežas gáibádusa jahkasaš boazodoallošiehtadallamiidda Stáhtain. Šiehta dalla mat čađa huv vo jit árradálvvi. Muhto ovdal go Stáhta fálaldat biddjo ovdan ođđajagi mánus, de galgat mii ávvudit allabasiid ja nu áiggun ge dákko bokte sávvat buohkaide buriid juovllaid ja rivttes buori ođđa jagi. Stig Gøran Hagen Doaibmii veahkkeboazodoallohoavda 4

5 Leder Vi som jobber i Reindriftsforvaltningen opplever ofte at det blir skapt en forvirring knyttet til vår rolle i samfunnet. Det er noe vi har registrert over tid gjennom vår kontakt med både offentlige forvaltningsorganer, reindriftsutøvere, media, enkeltpersoner rundt oss og samfunnet generelt. For å få presisert så er Reindriftsforvaltningen et statlig forvaltningsorgan som er direkte underlagt Landbruksog matdepartementet. Av viktige oppgaver vi har så kan forvaltningsansvaret knyttet til reindriftslov, ivaretakelse av reindriftens arealinteresser og ulike tilskuddsordninger over reindriftsavtalen nevnes. Dette er egentlig bare et fåtall av oppgavene, men innenfor disse kan det ofte oppstå en del ulike oppfatninger knyttet til vår rolle. I den senere tid har vi opplevd at vår rolle som en offentlig forvalter knyttet til reindriftslov og tilskuddsbehandling er blitt trukket i tvil. I så måte vil jeg nevne de forhold som er dukket opp i Øst-Finnmark knyttet til Reindriftsforvaltningens behandling av driftsenhetenes melding om reindrift og søknader om produksjonstilskudd. Det Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark har gjort er å forholde seg til gjeldende regelverk. Å stille spørsmål ved rein drifts meldinger som er mangelfullt utfylt eller hvor de oppgitte tall gir grunn til å be om en utdyping fra den ansvarlige innehaver må gjøres. Dette er en selvfølgelig del av vår oppgave som et offentlig forvaltningsorgan, og noe som har vært gjort hvert år i alle områder. Jeg er av den formening at de som har hatt de sterkeste utfall mot oss må forsøke å se hvilken rolle Reindriftsforvaltningen har og skal ha, i disse sakene. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark har ikke gjort annet enn jobben sin under behandlingen av reindriftsmeldinger og tilskuddssøknader. Jeg har også merket meg at det kan være grunn til å minne om at Reindriftsforvaltningen i Alta er Reindriftsforvaltningens sentrale ledd. Det vil si at adressaten i forbindelse med reindriftsspørsmål innenfor et av de seks reinbeiteområdene er det regionale kontoret som vi har lokalisert i Karasjok, Kautokeino, Andselv, Fauske, Snåsa og på Røros. Noe som har vært en gjenganger i våre lederartikler er nettopp reindriftens behov for inngrepsfrie arealer. Aldri så mye dette blir en gjentakelse, så er det å synliggjøre dette behovet en av de helt klart viktigste oppgavene Reindriftsforvaltningen har. At reindriftens arealer er under et konstant press fra ulike interesser er etter hvert blitt en kjensgjerning. Med dette som et bakteppe så er det selvsagt nødvendig at Reindriftsforvaltningen legger mye ressurser inn i arbeidet. Vi skal hele tiden jobbe for å bli bedre i vår saksbehandling slik at alle de tungtveiende argumenter blir synliggjort. Noe som jeg i denne sammenheng må si meg noe mindre tilfreds med er at vi i samarbeid med næringen fortsatt ikke har klart å få på plass en metode for verdiklassifisering av reindriftsarealer. Dette vil etter min mening kunne være et svært godt verktøy nettopp for å kunne legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer. Norske Reindriftssamers Landsforbund har nå overlevert sitt krav til de årlige reindriftsavtaleforhandlingene med Staten. Forhandlingene gjennomføres i løpet av forvinteren. Men før Statens tilbud legges frem i januar skal vi gå gjennom en høytid, og jeg vil dermed benytte anledningen til å ønske alle en god jul og et riktig godt nytt år. Stig Gøran Hagen Fung. ass. reindriftssjef FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD 5

6 Skal rydde opp i gjerdene Det er tilsammen 198,3 kilometer med ulovlige gjerder i høst- og vår beitene i Vest-Finnmark. Å gjøre disse gjerdene lovlige er ingen enkel prosess. Av: Agnar Berg Når en har bestemt seg for hvilke gjerder en ønsker å beholde skal gjerdesaken først ut på høring. Så skal områdestyret behandle saken. Deretter Reindriftsstyret. Den endelige beslutningen tas i Landbruks- og matdepartementet. Denne omfattende prosessen vil nok skremme enkelte, sier reindriftsagronom i Vest-Finnmark, Mikkel Ailo Gaup. 200 kilometer ulovlige gjerder Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark fikk tidligere i år midler fra Landbruks- og matdepartementet til å gjennomføre prosjektet «ulovlige gjerder». Prosjektet er en del av arbeidet med å fastsette rammebetingelsene for Vest-Finnmark reinbeiteområde. Gjerdekartleggingen, som ble gjort i år, er et supplement til et kartleggingsprosjektet som ble gjennomført i 1993 av gjerder og anlegg. I 1993 tok en for seg både lovlige og ulovlige gjerder. I år har en bare kartlagt de ulovlige gjerdene. Tilsammen ble det i år registrert 198,3 kilometer med ulovlige arbeids- og merkegjerder og sperregjerder. De nesten 200 kilometrene med ulovlig oppsatte gjerder fordeler seg på de tre sonene slik: 38,9 kilometer i vestre sone, 2,7 kilometer i midtre sone og 157,7 kilometer i østre sone. Jeg har selv vært med på gjerdebefaringen og det er mange ulovlig oppsatte gjerder i vår sone. Det er en del uklarheter om rettighetene til disse gjerdene. Men mange av dem er satt opp av distrikter som ikke tenker helhetlig. Gjerdene blir derfor til fordel for ett distrikt og til ulempe for andre. Når et gjerde bare er til nytte for noen få og til ulempe for mange, så må det rives, sier leder for østre sone, Anders J.M. Sara. Vil beholde noen anlegg I vestre sone er det 38,9 kilometer med ulovlige gjerder. Noen av disse gjerdeanleggene er det ikke behov for, mens vi har behov for andre. Vi vil jobbe for å beholde de anleggene vi har nytte av, sier leder i vestre sone, Johan Aslak Logje. Midtre sone har bare 2,7 kilometer med ulovlige gjerder. Vi har kun arbeidsgjerder. De gjerdene som er i vår sone har vi bruk for. Jeg kan ikke tenke meg at noen setter opp gjerder som det ikke er behov for, sier leder i midtre sone, Mathis A. Oskal. Prosjektet «ulovlige gjerder» kartla ulovlig oppsatte reingjerder på høst- og vårbeitene i Vest-Finnmark. En fant nesten 200 kilomer med ulovlig oppsatte gjerdeanlegg. Foto: Adam Klemet Hætta Gaup sier at han vil drøfte gjerdesaken med de tre sonestyrene før han går til de rettmessige eierne av gjerdene. De siidaene som eier gjerdene. Holdningen til sonestyret vil telle mye i denne saken. Den vil legge premissene. Hvis den rettmessige eier krever at gjerdet skal stå, så må saken på høring først. Hvis gjerdet er over 25 kilometer langt skal det gjøres en konsekvensutredning som skal legges ved høringsnotatet, sier Gaup. Hvis noen søker om at de ulovlige gjerdene skal få stå, så tror ikke Gaup at det vil bli et vedtak i departementet før tidligst i slutten av Neste steg i gjerdekartleggingen er å begynne å registrere ulovlige gjerder på sommerbeitene i Vest-Finnmark. Dette arbeidet starter allerede i januar neste år. 6

7 Gjeterhytte til besvær Av: Agnar Berg Reineier Nils Arvid Guttorm i distrikt 9 orgaª i Øst-Finnmark har søkt om å få sette opp en gjeterhytte i Mienna ohkka i distrikt 9. Det har ført til storm både i Tana kommune, hans eget distrikt og ikke minst i media. I det området hvor Guttorm har søkt om å få sette opp gjeterhytten, står det også en «gamme» som er ulovlig satt opp. «Gammen» er på nærmere 50 kvadratmeter. Rein drifts nytt skrev i juni i år om gammen ved Miennajávrit. Tana kommune sa ja til en søknad om å få sette opp «gammen» og saken endte til slutt opp hos Fylkesmannen i Troms, som opphevet Tanas vedtak. Det innebærer i praksis at «gammen» må rives. Guttorms svigermor er en av eierne av «gammen». I søknaden til Reindriftsforvaltningen om å få sette opp gjeterhytta begrunner Guttorm det med at: «Hytta skal benyttes under gjeting av reinflokken i vinterbeiteområdet». «Gammen» er ikke nevnt med et eneste ord. Reindriftsforvaltningen har hatt gjeterhyttesaken ut på høring og i høringssvaret til Tana kommune står det: «Kommunen er kjent med at søkeren i dette tilfellet er gift med datter til en av interessentene i Mienna utmarkslag. Kommunen har derfor grunn til å anta at søknaden om reingjeterhytte ved Mienna ohkka kan være et forsøk på å få tildelt punktfeste for gjeterhytte i reindriften identisk med punktfestet til det ulovlig oppførte byggverk. Ved en slik fremgangsmåte kan man oppnå at det ulovlig oppførte byggverk blir lovlig.» Styret i distrikt 9 orgaª har også behandlet saken og sendt sitt høringssvar til Reindriftsforvaltningen. Det er 10 driftsenheter i distrikt 9. Guttorm har søkt om gjeterhyttetomt der gammen står, sier leder i orgaª, Nancy Porsanger. Men i søknaden står det bare at han søker om å få tomt til en gjeterhytte i Mienna ohkka? Ni av driftsenhetene i vårt distrikt mener at Guttorm ikke har behov for noen hytte i det området han har søkt. Det har vi fått muntlig tilbakemeldig om fra driftsenhetene. Hvis det ut fra reindriftsfaglige grunner skulle være behov for å sette opp en hytte, så mener vi at det skal settes opp siidahytte eller distriktshytte som flere kan bruke. Jeg mener også at vi skal være forsiktig med å «gi» tillatelse i uberørte områder til oss selv, reindriften, når vi samtidig ønsker å være restriktive i forhold til andre som vil bygge hytter i slike områder, sier Porsanger. Det er direkte løgn det som har kommet fram i media at det er «gammen» vi ønsker å gjøre lovlig basert på måten Tana kommue har fremstilt saken. Vår distriktleders fremstilling av saken er heller ikke riktig. Saken er at vi ønsker å bygge gjeterhytten på et annet sted enn der «gammen» står. Denne saken har absolutt ingenting med «gammen» å gjøre. Folk burde ha lest søknaden før de uttaler seg, sier Elisabeth Hegge Guttorm. Hun er gift med Nils Arvid Guttorm. Hun er også leder i områdestyret i Øst-Finnmark. Elisabeth Hegge Guttorm synes lite om at media også har blandet hennes rolle opp i gjeterhytte- og gammesaken. Hvis vi hadde fått satt opp et sperregjerde mellom oss og distrikt 13 Lágesduottar, ville det ikke vært behov for noen gjeterhytte i dette området. Slik det er i dag kommer det mye rein fra distrikt 13 inn på vårt område og beiter der. Derfor må vi være tilstede der. I den forbindelse er det behov for hytten, sier Hegge Guttorm. Boalvvir i Stortinget Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (FrP) mener at staten bidrar til konkurransevridning i reinslakterisektoren ved å gi selskapet Boalvvir støtte i form av rentefritt lån og tilskudd på tilsammen 10 millioner kroner. I Stortingets spørretime 20. november besvarer Landbruksog matminister Terje Riis-Johansen Korsbergs spørsmål om: «Hvorfor ønsker regjeringen en konkurransevridning innenfor reinslakterisektoren?» I svaret fra Riis-Johansen til Korberg står det: «Lån og tilskudd til Boalvvir er gitt blant annet fordi det er ønskelig med flere aktører i markedet. Hovedårsaken til dette ligger i behovet for økt konkurranse, og for en tilpassing av reintallet i deler av Finnmark gjennom tilretteleggelse for økt slakting. Dette er også i tråd med Stortingets ønske om å få ned reintallet i Finnmark.» Sikrer villreinområdene Regjeringen vedtok i november å verne et 250 kvadratkilometer stort område i Hedmark som naturreservat. Opprettelsen av Hemmeldalen naturreservat skal sikre viktige leveområder for villreinen. Norge er det siste landet i Europa som fortsatt har intakte økosystemer i høyfjellet med bestander av villrein. Det gir oss et ansvar. Hemmeldalen naturreservat er viktig for villreinen som ferdes i den sørlige delen av Rondane, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. 7

8 Reinkjøtt til utlandet Reinkjøtt fra Finnmark, videreforedlet i Bodø, kan om ikke så lenge være å finne i kjøttdiskene i flere europeiske land. Av: Agnar Berg Eksportsjefen i Gilde har vært i flere land og vist frem vårt reinkjøttprodukt. Nå er vi i ferd med å få i gang en undersøkelse om hvilke produkter som er attraktive i utlandet, sier daglig leder i Thulefjord, Kåre Paulsen. Badsturøkt reinkjøtt Thulefjord holder til i Bodø i bygningene til Gilde bare noen få kilometer fra Bodø sentrum på Alstad. Thulefjord har ingen slakting selv, men kjøper kjøtt fra for eksempel Gilde. Reinkjøttet kommer fra Aage Pedersen Reinslakteri i Finnmark. Paulsen sier at Thulefjord har hatt andre reinkjøttprodukter tidligere. En har for eksempel prøvd kjøttrull av reinkjøtt, men det var ingen suksess. Det er imidlertid badsturøkt reinsdyrlår oppskjært som pålegg. Vi har bestemt oss for bare å satse på noen få produkter som går godt. Badsturøkt reinsdyrlår oppskjært som pålegg er et av disse satsingsprodukter. Det ble lansert 1. september i år og det selges nå i butikker over hele landet, sier Paulsen. Thulefjord leverer kjøttprodukter til Rimi, Rema 1000, Norgesgruppen og Coop i Nord-Norge. I resten av landet er det Coop og Norgesgruppen som selger Thulefjordproduktene. Thulefjords profil er det «rene» Nord-Norge. Kjøttproduktene er Daglig leder i kjøttproduksjonsbedriften Thulefjord, Kåre Paulsen, tror at badsturøkt reinsdyrlår som pålegg kan bli en suksess i utlandet. Foto: Agnar Berg tuftet på tradisjoner og selve viderefordlingen er et håndarbeid, stort sett uten maskiner. Dyrt nisjeprodukt Å eksportere dyrt norsk reinkjøtt til Europa, som har langt rimeligere kjøtt enn det vi har i Norge, høres da merkelig ut? Vi kan ikke slå dem på pris. Når vi nå prøver oss i utlandet, så er det med dyre nisjeprodukter. Det er et marked for slike produkter nedover i Europa. Ta for eksempel parmaskinken. Den koster flere hundre kroner per kilo i Spania. I Russland er det en stor gruppe mennesker 8

9 med stor kjøpekraft som er villig til å betale mye for kvalitetsvarer. Derfor tror jeg vi har muligheter til å lykkes nede i Europa med våre produkter hvis vi gjør tingene rett, sier Paulsen. Thulefjord er et datterselskap av Gilde. Selskapet vil derfor kunne dra veksler på moderselskapet når det nå skal satses i utlandet. Thulefjord ble startet i De første årene gikk selskapet med underskudd. Dette har nå snudd. I fjor ble det budsjettert med et resultat før skatt på 4,3 millioner kroner. Bedriften endte opp med et resultat før skatt på 8,6 millioner kroner. Thulefjord har 17 ansatte og leier inn en del administrative tjenester slik at bedriften tilsammen har 23 årsverk. Thulefjord bruker mye fryste produkter til viderefordling. Men når kjøttet er skjært og pakket, går det som ferskvarer i butikkene. Thulefjord etterstreber en tradisjonell kjøttproduksjon der det meste skjer for hånd. Foto: Agnar Berg Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf E-post: [email protected] Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: [email protected] 9520 Kautokeino 9

10 Stort «sug» i reinkjøttmarkedet Det er et stort «sug» i reinkjøttmarkedet. Flere av slakteriene greier knapt å dekke etterspørselen. Av: Agnar Berg Det har skjedd mye av løpet av kort tid. Markedet var tregt for noen få år siden da vi ikke hadde noen aktiv markedsføring av reinkjøtt. Nå greier vi ikke å dekke etterspørselen, sier Thor Aage Pedersen i Norges største reinslakteri, Aage Pedersen Reinslakteri AS i Tana. Aksepterer sesongvariasjoner Aage Pedersen Reinslakteri hadde ved utgangen av oktober slaktet rundt dyr og Thor Aage Pederen regner med at slakteriet innen utgangen av året vil ha slaktet opp mot flere. Kvaliteten på reinkjøttet i år er er bra i hele Finnmark. Prisen på reinkjøtt har økt med rundt 16 prosent i forhold til i fjor, sier Pedersen. Pedersen sier videre at det nå ser ut som om de store kjedene har akspetert at reinkjøtt er et sesongprodukt og at det i deler av året ikke er mulig å skaffe reinkjøtt. Vi har i mange år jobbet med å forklare kjedene at det ikke er mulig å ha en jevn tilgang av reinkjøtt. Det ser ut som om de har akseptert dette nå, sier han. Pedersen priser den generiske Inneværende slaktesesong tegner godt, i følge opplysninger fra reinslakteriene. Foto: Agnar Berg markedsføringen som har pågått i tre år for den gode etterspørselen etter reinkjøtt. Generisk markedsføring betyr at reinkjøtt markedsføres generelt uten at det knyttes opp mot én bedrift. Hadde ikke den vært, så måtte vi ha gjort jobben selv. Markedsføring koster penger og det ville ha betydd at reineieren ville ha fått mindre betalt for reinen. Vi har en del egne markedsføringsopplegg også. Det går ut på at vi er på messer og andre store begivenheter med reinkjøtt, sier Pedersen. 10

11 Vil ikke binde seg Pedersen sier videre at det ikke gjøres avtaler med reineiere om slakting før slaktesesongen starter. Nei nå har det blitt så stort fokus på pris at reineierne driver og forhandler helt til etter at reinen er skilt og klart til slakting om hvem de skal slakte hos, sier han. Mikkel Triumf i MT Slakt i Kautokeino regner med å slakte opp mot 7000 rein før årsskiftet. Triumf sier at kvaliteten på reinen er god. Det samme er avsetningen. Markedsarbeidet har virket. Vi har problemer med å få tak i nok rein. Vi kunne ha slaktet prosent mer om vi hadde hatt tilgang på flere dyr, sier Triumf. Triumf sier at heller ikke MT Slakt gjør avtaler med reineierne før slaktesesongen begynner. Det virker som reineierne ikke ønsker å binde seg, men levere til der de får best betalt. Men vi har en del muntlige avtaler og de fleste forholder seg til disse, sier Triumf. Markedsføringskampanjene de tre siste årene for reinkjøtt har ført til godt «sug» i reinkjøttmarkedet. Foto: Agnar Berg rein til Coop Daglig leder i Boalvvir, Elle Merete Omma, sier at selskapet etterlyser mer slaktekapasitet. Boalvvir inngikk en avtale med Coop i februar i år om å levere reinsdyr til Coopkjeden fra februar i år til februar Omma sier at Boalvvir har hatt en turbulent høst i forbindelse med alt oppstyret rundt kjøpet av Neiden rein, men at driften nå går som normalt. Nå slaktes det rein i Varangerbotn hos Boazu AS. Reinen skjæres i Vadsø hos Lulas AS. I slaktesesongen 2005/2006 leide Boalvvir slaktebussen som tilhører reindriften i Karasjok. Det vil Boalvvir også gjøre denne sesongen. Boalvvir er eid av rein drifts utøvere. Omma sier at det i dag er litt over 300 andelshavere fordelt på hele landet. Vi driver effektiv slakting i Varanger botn. Skjæreteamet i Vadsø er vel innarbeidet. Når det gjelder slaktebussen så var det en del prøving og feiling forrige sesong, men nå har vi lært, sier hun. Omma mener at Boalvvirs satsing på merkevareoppbygging har vært positivt for hele reindriften. Vi har utformet egen logo og emballasje, hatt demonstrasjoner av reinkjøtt i butikker. Vi har også hatt god mediadekning og vi har satset på reklame. Alt dette gjør at interessen for reinkjøtt har økt, sier Omma. Coca Cola og reinkjøtt Arnstein Stensaaas i Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros, sier at hans slakteri har slaktet litt mer rein i år før jul enn for samme periode i fjor. Han tror at det før jul vil bli slaktet rundt 7000 dyr og at det etter jul vil bli slaktet rundt I tillegg kjøper slakteriet skrotter, blant annet fra Nordland og Nord-Trøndelag. Stensaas sier at kvalitetet på kalv har vært overraskende bra etter en tørr sommer. Simla har ikke vært tilsvarende bra, men han regner med at det vil bedre seg etter jul. Stensaas sier at det er stor etterspørsel etter reinkjøtt. Vårt problem er at vi ikke greier å levere nok. Vi bruker de samme folkene til å slakte som vi bruker til produksjon og da får vi et kapasitetsproblem, sier han. Stensaas sier at alt tyder på at markedskampanjene for reinkjøtt har hatt en stor effekt og han mener at det er absolutt nødvendig at de fortsetter. Han sammenligner reinkjøtt med verdens mest kjente merkenavn, Coca Cola. Coca Cola bruker veldig mye av det selskapet tjener på markedsfø- 11

12 I år vil det i Norge bli slaktet ca rein. I 2005 ble det slaktet rein i følge Reindriftsforvaltningen. Foto: Agnar Berg. ring. Hadde de kuttet ut markedsføring, ville det ikke gått så lenge før forbukeren hadde glemt Coca Cola. Det er gjort en stor innsats for å markedsføre reinkjøtt, nå er det bare å vedlikeholde dette fremover, Stensaas. «Sug» i markedet Ken Albert Abrahamsen i Varanger Vilt på Bugøynes i Øst-Finnmark sier at han regner med at reinslakteriet slaktet rundt 5000 dyr denne sesongen før jul. Varanger Vilt slakter reinen på Suoªªjávri ved Indre riksveg på grensen mellom Karasjok og Kautokeino. Skrottene blir så fraktet til Bugøynes for nedskjæring. Kvaliteten på reinen er i år bedre enn tidligere. Det er et voldsomt «sug» i markedet etter reinkjøtt, så vi har ingen problemer med avsetningen, sier Abrahamsen. Omlag 90 prosent av reinkjøttproduktene til Varanger Vilt omsettes på Østlandet. I jula kjøres det en markedskampanje for reinkjøtt på TV. Even Nordahl i Opplysningskontoret for kjøtt sier at siden det er kjørt store markedskampanjer, så skal det ikke så mye til for å vedlikeholde markedet i fremtiden. Vil slakte cirka Vi må fortsette med med små drypp i framtiden også. TV-reklame er det som gir best effekt. Det er mye som har skjedd de siste årene når det gjelder utvalg av kjøtt i butikkene. Det er i dag tøff konkurranse med kjøtt fra utlandet. I tillegg må vi huske på at matvarekjedene ikke er lojale, så en må hele tiden også være på banen i forhold til dem, sier Nordahl. Førstekonsulent Anne Britt K. Hætta i Reindriftsforvaltningen sier at gjennomsnittlig kalvevekt på slakterapportene Reindriftsforvaltningen har fått inn i høst ligger på 18,9 kilo for hele landet. Gjennomsnitt for hele landet for hele 2005 var 19,2 kilo. Gjennomsnittet for voksen rein i høst har lagt på 31,1 kilo for hele landet. For hele 2005 var gjennomsnittsvekten for voksen rein for hele landet 30,8 kilo. Hætta sier at det i år vil bli slaktet cirka rein totalt for hele landet. I fjor ble det slaket rein. Reinkjøttet som omsettes i Norge er norskprodusert. Det har ikke vært importert reinkjøtt på flere år. Arnoldus Schytte Blix ridder av St. Olavs Orden H.M. Kongen har utnevnt Professor, dr. philos Arnoldus Schytte Blix, Tromsø til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for hans samfunnsnyttige virke. Ordensrådet har i sin begrunnelse lagt vekt på hans innsats for norsk polarforskning og oppbyggingen av et bredt og sterkt fagmiljø ved Avdeling for Arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø. Videre er det lagt vekt på hans virke som rådgiver og premissleverandør for forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter i polare spørsmål i inn- og utland, av stor betydning for dyreliv og miljøvern i Arktiske og Antarktiske områder. Dekorasjonen ble overrakt ved et arrangement i Avdeling for Arktisk Biologi, Universitetet i Tromsø, torsdag 7. desember. 12

13 Lykkes med å flytte fra rovdyra Flytting av reinflokken har vist seg nyttig for å unngå rovvilt. I østre Namdal reinbeitedistrikt har Fylkesmannen i Nordland bevilget penger til å få gjennomført flytting av rein om høsten for å unngå rovdyrutsatte områder. Av Per Torbjørn Jystad Leder i Østre Namdal, Algot Jåma sier at distriktet i 2005 hadde svært positiv erfaring med å flytte reinen tidligere på høsten fra områdene ved Jåma og ut til Havdalen. Det som har vært viktig for distriktet er å få kalven unna de mest rovviltutsatte beiteområdene. Distriktet har de to siste årene fått henholdsvis og kroner i tilskudd fra Fylkemannen i Nord-Trøndelag til å dekke merkostnader i forbindelse med flytting. Dårlig vær har gjort at vi ikke har fått samlet og flyttet ut til Havdalen like tidlig i år som i fjor, opplyser Jåma. Ved utgangen av november håpet han de snart kunne være på vei. Søndag 28. november fikk distriktet skadefellingstillatelse på en jerv som ble tatt ut samme dag. Tillatelsen til felling kom etter at det var funnet 24 kadaver i et lite område alle drept av jerv. Er effekten av dette tiltaket god vil distriktet ha gode muligheter for å få tilskudd til flytting også kommende år, men dette er vurderinger som tas løpende her hos oss, sier Lars Bendik Austmo hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kan fortsatt få ny erstatningsordning Reineierne i Nord-Trøndelag kan fortsatt få en prøveordning med ny erstatningsordning for rovvilttap med oppstart i Det til tross for forsinkelser i arbeidet denne høsten hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Av Per Torbjørn Jystad Det var lagt opp til at alle reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag skulle få besøk av Fylkesmannen tidlig i høst der man gikk igjennom Rovvilt i Luru. Luru reinbeitedistrikt er hardt rammet av rovvilt. Ny erstatningsordning vil ikke bare gi en mer rettferdig utbetaling, men også sørge for bedre likviditet for reineierne, mener tilhengerne. Foto: Per Torbjørn Jystad prinsippene for et prøveprosjekt med ny erstatningsordning. Når Reindriftsnytt går i trykken er man trolig godt i gang med få dette til i følge Lars Bendik Austmo hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I dialogen med reinbeitedistriktene går man gjennom premissene for en forsøksordning slik at di striktet kan vurdere om de faktisk vil være med. Og det er altså fortsatt en mulighet for at selve ordningen vil bli startet opp fra reindriftsåret 2007/2008. En av de viktigste endringene i en forsøksordning vil være at hoveddelen av erstatningen kommer som en forskuddsutbetaling med bakgrunn i risiko for rovviltskade, rovviltforekomst etc. Videre vil man få dekket det man finner av dokumenterte kadaver samt at noe av erstatningen skal fastsettes ved skjønn av fylkesmannen. Målet er at erstatningsordningen skal bli mer forutsigbar for reineierne samtidig som det blir mindre skjønnsrom hos fylkesmennene i den endelige fastsettelse av erstatningene, sier Austmo. Dog er det store utfordringer i å finne frem til et rettferdig system. Blant annet må man drøfte med næringen hvordan man skal vekte og vurdere situasjonen i de ulike distriktene. Typiske spørsmål som krever en avklaring er forskjeller mellom helårsdistrikt og distrikt som flytter. Videre hvordan man skal måle betydningen av ynglende bestander og tilfeldige forekomster av rovvilt. 13

14 Siidarájit Kárášjoga bealde Jus buot manná bures, de dihtet buot siiddat Nuorta-Finnmárkku orohagas 16 man viiddis guhtumat sis leat ja gokko siidarájit leat. állán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Mii geahččalit veahkehit áigái oažžut priváhta soahpamušaid siiddaid gaskka. Mii álggahit vuos orohaga olggut ráji bealde, Guovdageainnu ja orohaga 17 guvlui. Mii diehtit ahte soames siiddaid sáhttá leat váttis oažžut soahpamušaid dahkat. Dan dihte mii vuoruhit barggu doppe gos álkimusat oažžut čovdosiid, ja fertet dasto váttis vuođaid geahččalit čoavdit eará sajiin, lohká boazoeaiggát Anders Somby jr.orohagas 16. Deaºalaš álgit siidajuohkimiin Skábmamánus válljejuvvui Anders Somby jr orohaga 16 áide- ja are álalávdegotti jođiheaddjin. Lávde gotti doaib man lea geahčadit maid galgá oro haga čakča- ja dálve guoh tun guovlluid áiddiiguin dahkat ja dasto vel ásahit soahpa mušaid siiddaid gaskka. Somby lohká ahte go siidarájit leat čielgan, de lea vejolaš viidáseappot bargat boazologu mearridemiin. Son lohká maiddái ahte orohat lea oahpu gazzan Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami barggus. Lea mihá jierpmálet álgit dainna lágiin go mii dal bargat, namalassii vuos čielggadit guohtumiid ja dasto oažžut siiddaid čállit soahpamušaid ovdal go boazologu mearridišgoahtá. Dainna lágiin leat mii dego proseassa ovdalis. Guovdageainnu boazoeaiggádat eai beassan searvat prosessii. Boazoeaiggát Anders Somby Jr. orohagas 16 Kárášjogas atná deaºalažžan º ahte ásahuvvojit vejolašvuođat rá ggaštit siiddaid mat rihkkot soahpamušaid. Reineier Anders Somby Jr. i distrikt 16 i Karasjok mener det er viktig å ha sanksjonsmuligheter hvis avtalen som siidaene har skrevet under på brytes. Foto: Berit Anne Sara Triumf Sidjiide dušše dieđihuvvui alimus boazolohku. Go juohke siida diehtá man ollu eatnamat sis leat, de eai dárbbaš eiseválddit šat mearridit alimus boazologu. Boazoeaiggádat gal ieža dihtet man ollu bohccuid sii sáhttet atnit guoddevaš ja birgehahtti boazodoalus, lohká son. Eananjuohkinriekti Somby lohká ahte son váillaha orgána mii siidarájiid barggus sáhtášii mearrádusaid dahkat jus siiddat ieža eai nagot soahpat. Son lohká ahte eananjuohkinriekti boazodoalu olis sáhtášii dan dahkat. Buoremus gal livččii ásahit pri váhta soahpamušaid, muhto mii diehtit ahte dat ii soaitte leat nu álki juohke dáfus. Somby jearrá makkár vejolašvuođat gávdnojit rá ggaštit siidda mii ii doaht tal soahpamuša maid lea dahkan eará siiddain. Nu movt dilli lea dál, de in oainne rá ggaštanvejolašvuođaid jus soahpamuš rihkkojuvvo. Dan dihte fertet mii áigái oažžut juogalágán eananjuohkinrievtti mii sáhttá rá ggaštit jus soahpamuš rihkkojuvvo, lohká Somby. Somby lohká ahte sáhttá šaddat váttisvuohtan jus geavvá nu ahte muhtumat dahket siidaráji soahpamušaid, muhto earát fas eai hálit dahkat soahpamuša. Dalle šaddet muhtun sajiin «rievddadeaddji» rájit. Dat lea heittot daidda mat leat dahkan soah pamušaid. Dan dihte galggašii eandalii ásahus mii sáhtášii čilget rájiid doppe gos ieža eai soabat, lohká Somby. 14

15 Siidainndeling i Karasjok Går alt greit vil alle siidaene i distrikt 16 i Øst-Finnmark før neste sommer vite hvilke beiteareal de har og hvor siidagrensene går. Av: Agnar Berg Vi skal prøve å legge til rette for private avtaler mellom siidane. Vi startet først med yttergrensen til distriktet vårt, mot Kautokeino og mot distrikt 17. Vi er klar over at det kan oppstå vanskeligheter med å få til avtaler mellom enkelte siidaer. Derfor prioriterer vi det som går enkelt først. Så får vi ta problemene til slutt, sier reineier Anders Somby Jr. i distrikt 16. Viktig å begynne med siidainndelingen Somby ble i midten av november valgt til leder i gjerde- og arealutvalget i distrikt 16. Utvalget har som mandat å se på hva som skal gjøres med gjerdene i høst- og vinterbeitene til distriktet, samt å få til avtaler mellom siidaene. Somby sier at etter at jobben med å klargjøre rammebetingelsene for siidaene er gjort, ligger det til rette for å gå videre med å fastsette reintallet. Han sier videre at distriktet har tatt lærdom av reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark. Det er langt mer fornuftig å begynne i den enden som vi gjør nå ved å avklare beitene til siidaene, samt at siidaene inngår avtaler seg imellom, før en begynner å fastsette reintallet. Vi er på den måten i forkant av prosessen. Reineierne i Kautokeino fikk jo ikke anledning til å delta i prosessen. De fikk bare servert et øvre reintall. Når den enkelte siida vet hvor mye areal den disponerer, så er det heller ikke nødvendig for myndighetene å fastsette et øvre reintall. Reineierne ser jo selv hvor mye rein de kan ha for å drive bærekraftig, sier han. En jordskifterett Somby sier at han i prosessen med å fastslå grenser mellom siidaene savner et organ som kan skjære gjennom der en ikke blir enig om grensen. Han sier en jordskifterett i regi av reindriften ville kunne gjøre denne jobben. Det beste er jo å få til private avtaler, men vi er oppmerksom på at det ikke vil bli enkelt i alle tilfeller. Somby stiller spørsmål med hvilke muligheter en har for å sank- Advokat John Jonassen, telefon Bransjekunnskap på reindriftens og samerettens område. Hjemmeside: E-post: [email protected] Chams Parafinovn også kjent som Libanon/ Damaskusovn Meget velegnet for bruk i lavvo/lagstelt/gamme. Utviklet over 50 år for å gi rask spredning av varme og et lavt forbruk. Automatisk spjeld som lukkes når ovnen har oppnådd arbeidstemperatur. Ved oppnådd arbeidstemperatur gir ovnen en blå flamme. Pipe og dagtank medfølger. Kan leveres ferdig ombygd til bruk med større tank. sjonere hvis en siida ikke forholder seg til avtalen den har inngått med en annen siida. Slik situasjonen er i dag, ser jeg ingen muligheter til å sanksjonere hvis avtalen brytes. Derfor må vi ha på plass en slags jordskifterett som har sanksjonsmuligheter, sier Somby. Somby sier at det kan bli et problem hvis det blir slik at noen får til avtaler om siidagrensene, mens det for eksempel er en siida som ikke vil inngå noen avtale. Da blir det slik at vi noen steder får «flytende» grenser. Det er en ulempe for dem som har inngått avtaler. Derfor burde vi absolutt hatt et organ nå i prosesen som kunne skjære gjennom for å få avklart grensespørsmålene, sier Somby. Pris Kr ,- inkl. MVA (3.709,70 eks. MVA) Finnmark Vakt & Redning, Altaveien 194, tlf

16 Guovdageainnu ja Kárášjoga siiddaid soahpamušat Guovdageainnu ja Kárášjoga boazoeaiggádat leat doallan 12 čoahkkima oččodan dihte siiddaid soahpat oro hat rájiid ja guohtuneatnamiid hárrái. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Muhtun siiddat leat juo soahpan. Johan Ingvald Hætta jođiha Oarje- Finnmárkku siidajuohkinbarggu. Son muitala ahte sivvan dasa go earát fas eai leat soahpan, lea go sii gáibidit áiddiid siiddaid gaskii. Maiddái guovllurádji Nuorta- ja Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguovlluid rádji lea maiddái dán guovtti boazoguvlui gullevaš siiddaid gaskasaš rádji. Mun ipmirdan bures ahte dárbbašit áiddi jus meinejit ráji doalahit dego kártasáhcun. Boazodoallohálddahus ii leat mielas áiddiid ceaggut, ii ge ollenge dálveguohtumiidda. Áiddiid ii dárbbaš jus rájiid bijašii lunddolaččat eatnamiid mielde. Jus eanet áiddiid galgá cegget, de ferte boazodoallu čujuhit dárbbu. Šattalii guhkes ja áddjás bargu oažžut lobi cegget eanet áiddiid, lohká Hætta. Hætta lea vuoruhan ovddemus oažžut áigái soahpamušaid Oarje- Finnmárkku johtolagaid ravd da mus orohagaide. Dasto jot ko juv vo bargu orohagaid siskkáldas soah pa mu šaiguin, čielggadit siidarájiid. Dan dihte leat dán čavčča leamaš hui ollu čoahk ki mat nuortajohtolaga siiddaid ja Nuorta-Finnmárkku boazodoalu gaskka ja Kárášjoga orohaga 16 ja sin ránnjásiiddaid gaskka Guovdageainnu bealde. Bargu lea leamaš áddját go jáhkken dalle go álggiimet. Mii leat áigái ožžon muhtun soahpamušaid min guovllu siiddaid ja Kárášjohbeale orohaga 16 siiddaid gaskka, muhto eat váidalit gal sáhte, go ášši han lea ovdáneame, lohká nuortajohtolaga ovdaolmmoš Anders J.M. Sara. Hætta muitala maiddái ahte Guovdageainnu ja Kárášjoga siiddat leat maiddái dahkan soames soahpamušaid maid mielde spiehkastit guovllurájis ja baicca leat Siidainndelingsprosjektet i Vest- Finnmark har kommet godt i gang. Reindriftsforvaltningen prøver å legge til rette for at siidaene skal kunne gjøre avtaler seg imellom. Oarje-Finnmárkkus lea siidarádjebargu bures boahtán johtui. Boazodoallohálddahus geahččala veahkehit siiddaid oažžut áigái soahpamušaid. Govven/Foto: Adam Klemet Hætta soahpan siidarájiid lunddolaš oziid mielde, mii dahká álkibun doahttalit rájiid ja ealuid doalahit iežaset guohtumiin. Čuolbman lea ahte vaikko siiddat dahket ge soahpamušaid, de sáhttá leat okta siida mii ii hálit ovttainge soahpat. Geahčadit dálá dili Dán rádjái eat leat gávdnan buriid čovdosiid diekkár dilálašvuođain, maid mun balan sáhttit čuožžilit. Dan dihte lean bivdán juristta guora hllat soahpamušrievtti ja boazodoallo lága gávnnahan dihte makkár vejolašvuođaid dat addet dakkár dilálašvuođain, lohká Hætta. Son muitala maid iežas ohcan veahki olbmuin geat máhttet eananjuohkinrievtti. Vaikko sis ii soaitte ge leat boazodoallomáhttu, de liikká dovdet oapmedoalu 16

17 guohtunvuoigatvuođaid ja dan jáhkká Hætta leat ávkin siidarádjebarggus. Hætta lohká ahte siidarájiid čielgga dan barg gus atnet sii dálá áiggi dilálašvuođa vuođđun. Prošeavtta ulbmil ii leat čielggadit árbevirolaš geavaheami. Dan gal datte ferte dahkat jus siidarájiiid šaddá duopmostuoluid ovddas čielggadit. Ádjánivččii mihá guhkit jus galgat vuhtii váldit guohtumiid árbevirolaš geavaheami, muhto soaitá geavvat ahte nu fertet almmotge dahkat. Hætta lohká ahte boazo lohku lea dávja digaštallojuvvon siida čoahk kimiin. Son deattuha ahte stuora boazolohku ii rehkenasto ággan oažžut viidát guohtumiid. Finnmárkkukommišuvdna Lea go oktage ceggen stuora boazologu vai mahká oččošii buoret coavcci areálaid gáibideamis? Sáhttá fal leat ahte muhtumat leat dan dahkan dainna ulbmiliin ahte eanet olahit šiehtadallamiin, vástida son. Jus siiddat eai nagot soahpat siidarájiid alde, de fertejit gávnnadit diggestobus. Boazodoallu livččii sávvan ahte Finnmárkkukommišuvdna, go ásahuvvo, oččošii válddi čielg ga dit boazodoalu siskkáldas riek te di lá lašvuođaid. Justiisadepartemeantta lea gulaskuddanevttohusastis árabuš dán jagi árvalan ahte kommišuvdna ii galgga bargat boazodoalu siskkáldas riektegažaldagaid čielggademiin. Dál lea čoavddus siiddaid iežaset duohken. Mii goit áigut lágidit dilálašvuođaid dasa ahte buot siiddat sáhtáše soahpamušaid dahkat, lohká Hætta. Nugo daddjon, de leat Oarje- Finnmárkku golmma johtolaga ravdda mus siiddat vuoruhuvvon. Leat dollon čoahkkimat nuortajohtolaga ja guovdojohtolaga ránnjáorohagaid gaskka. Guovdojohtolaga ja oarjjabeali gaskka álgá soahpamušbargu ođđajagis soahpamuš Guovdojohtolagas lea konsuleantafitnodat Asplan Viak geahčadeame johtolaga siiddaid soahpamuša čakča- ja giđđaguohtumiid, rátkkašemiid ja áiddiid birra, mii dahkkui 1993:s. Okta dán soahpamuš čuoggáin lea ahte 70 % njuovvamis galgá čađahuvvot čakčaorohagas, seastin dihte dálveguohtumiid. Dát ii leat obanassiige doaibman. Muhto guovdojohtolagas leat áiddit hehtten ollu masttademiid ja mun rehkenasttán ahte áiddit ožžot ain ceaggát, lohká guovdojohtolaga ovdaolmmoš Mathis A. Oskal. Min mielas lea áibbas riekta árvvoštallat guovdojohtolaga 1993-soahpa muša ja lea hui deaºalaš dan dahkat dan bále go ain leat boazodoalus sii geat vuolláičálle soahpamuša 13 jagi dás ovdal. Siidarájiid barggus atnit vuođđun ahte guovdojohtolagas lea soahpamuš mii regulere guovdojohtolaga čakča- ja giđđaguohtumiid, lohká Hætta. Avtaler mellom Kautokeino og Karasjok Det er er avholdt 12 møter mellom reineiere i Kautokeino og Karasjok for å prøve å få til avtaler mellom sii daene om grenser og bruk av beitene. Av: Agnar Berg Noen siidaer har allerede inngått avtaler. Johan Ingvald Hætta leder arbeidet med siidainndelingen i Vest-Finnmark. Hætta sier at krav fra reineierne om sperregjerder mellom siidaene er en viktig årsak til at enkelte ikke har inngått avtaler. Også områdegrense Områdegrensen mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark er også grensen mellom siidaene i de to reinbeiteområdene. Jeg forstår godt at det er behov for gjerder hvis en ønsker å beholde grensen som et linjalstrek. Reindriftsforvaltningen er kritisk til omfattende gjerdebygging, spesielt på vinterbeitene. Gjerdene kan unngåes hvis grensen i større grad legges etter terrenget. Hvis det skal bygges flere gjerder må reindriften peke på behovet. Det vil være en lang og omfattende prosess for å få tillatelse til å sette opp flere gjerder, sier Hætta. Hætta har prioritert å få til avtaler mellom siidaene i ytterkanten av sonene i Vest-Finnmark først. Senere vil en fortsette internt i sonene for å avklare siidagrensene. Derfor har det i høst vært en hektisk møtevirksomhet mellom siidaene i østre sone mot Øst-Finnmark og siidaene i distrikt 16 i Karasjok som grenser mot Kautokeino-siidaene. Prosessen tar lengre tid enn jeg trodde før vi startet. Vi har fått til noen avtaler mellom siidaer på vår side og siidaer i distrikt 16 i Karasjok, men vi kan vel ikke klage fordi vi har framgang, sier soneleder i østre sone, Anders J.M. Sara. Hætta sier at det er gjort en del avtaler mellom siidaene i Kauokeino og Karasjok der en ser bort fra områdegrensen og legger siidagrensen i terrenget på en slik måte at det er enklere å overholde grensen i forbindelse med gjeting. 17

18 En problemstilling er i tilfeller der en del siidare inngår avtaler, men så er det en siida som ikke vil ha avtale med noen. Ser på «nå-situasjonen» Vi har per i dag ikke en god løsning for slike situasjoner og jeg ser ikke bort fra at vi vil få noen slike tilfeller. Derfor har jeg bedt en jurist se på avtaleretten og reindriftsloven for å se på hvilke muligheter vi har å bruke disse i slike saker, sier Hætta. Hætta sier videre at han har søkt bistand fra folk som har kompetanse på jordskifterett. Selv om de ikke har kunnskaper om reindrift, så kjenner de til problemstillinger rundt beiterettigheter når det gjelder husdyr. Hætta tror det kan være nyttig i forhold til siidaavgrensingsprosjektet. Hætta sier at når det gjelder å komme fram til grensene mellom siidaene, så tas det utgangspunkt i en «nå-situasjon». Prosjektet har ikke tatt mål av seg å utrede den tradisjonelle bruken. Det vil imidlertid være behov for dersom beitegrensene skal fastsettes i en rettslig prosess. Det ville ha tatt mye lengre tid om vi skulle ha tatt hensyn til den tradisjonelle bruken av beitene, men det er mulig at vi må gjøre det, sier han. Hætta sier at reintall er noe som ofte blir diskutert på møtene mellom siidaene. Høyt reintall skal imidertid ikke gi større tyngde og dermed større rettigheter til areal. Finnmarkskommisjonen Er det noen som har posisjonert seg med høye reintall for å kunne hevde mer areal? Vi skal ikke se bort fra at noen har gjort det for å få mer tyngde i en forhandlingssituasjon, sier han. Hvis ikke siidane kommer til enighet om grensene er rettssystemet neste steg. Reindriften hadde ønsket seg at Finnmarkskommisjonen, når den blir operativ, fikk mandat til å avklare rettighetsspørsmål internt i reindriften. I Justisdepartementets Oarje- ja Nuorta-Finnmárkku ránnjásiiddaid čoahkkin Jergolis skábmamánus. Oarje-Finnmárkku siidajuohkinbarggu jođiheaddji Johan Ingvald Hætta, Oarje- Finnmárkku nuorttabeali boazoeaiggát Johan Mikkel Sara, gii gullá Šuorpmusiidii ja boazoeaiggát Anders Somby jr., gii gullá Šálččusiidii Nuorta-Finnmárkkus 16 geahčadit kárttas guovllurájiid. Møte mellom grensesiidaer i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark i Jergul i november. Leder for siidainndelingen i Vest-Finnmark, Johan Ingvald Hætta (t.v.), reineier Johan Mikkel Sara fra uorpmu-siida i østre sone i Vest-Finnmark og reineier Anders Somby Jr. fra ál u-siida i Øst-Finnmark studere områdegrensen på kartet. Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf høringsutkast, som kom tidligere i år, foreslår departementet at kommisjonen ikke skal arbeide med å ordne opp i rettighetsspørsmål internt i reindriften. Mye avhenger av siidaene selv nå. Vi skal ihvertfall legge til rette for at samtlige siidaer kan inngå avtaler, sier Hætta. Det er som sagt yttergrensene til de tre sonene i Vest-Finnmark som har førsteprioritet. Det har vært møtevirksomhet mellom grensesiidaene i østre sone og midtre sone. Mellom midtre og vestre sone vil en på nyåret begynne med å få til avtaler. Avtale fra 1993 I midtre sone holder nå konsulentfirmaet Asplan Viak på å gå gjennom en avtale for gjerder, skilling og slakting mellom distriktene i høst- og vårbeitene i sonen. Avtalen er fra Et element i avtalen fra 1993 var at 70 prosent av slakeuttaket skulle gjøres på høstbeitene for å spare vintebeitene. Dette har ikke fungert i det hele tatt. Men når der gjelder gjerdene i midtre sone så har de ført til mindre sammenblandinger og jeg vil tro at gjerdene forsatt får stå, sier leder for midtre sone, Mathis A. Oskal. Vi synes det er helt riktig å vurdere avtalen i midtre sone fra 1993 og det er viktig at det gjøres mens det fremdeles er reineiere med i driften som var med på å skrive under avtalen for 13 år siden. I forbindelse med siidainndelingen, legger vi til grunn at det finnes en avtale som regulerer høst- og vårbeitene i midtre sone, sier Hætta. 18

19 Ny rettsbehandling av dyrevernsak Sámediggi lea našuvnnalaš, Norgga sápmela aid álbmotválljen orgána. 43 áirasa válljejuvvojit juohke njealját jagi 13 válgabiires, mat leat miehtá Norgga. Sametinget er en nasjonal, folkevalgt forsamling for samene i Norge. 43 representanter velges hvert fjerde år fra 13 valgdistrikt som dekker hele Norge. Av: Agnar Berg Saken om de to reineierne i Kautokeino som i 2004 avlivet rein uten bedøvelse og ble frifunnet for dette i både tingretten og lagmannsretten, skal opp til ny behandling i lagmannsretten 1. februar neste år i Alta. Frifinnelsen i lagmannsretten ble i høst opphevet av Høyesterett på grunn av at domsgrunnen var mangelfull. Flertallet i lagmannsretten besto av meddommerne. Her er flertallets begrunnelse for å frifinne reineierne: «Flertallet meddommerne finner at reinen ble slaktet på vanlig måte i forhold til sedvane. At det ikke lyktes å bedøve alle dyrene straks, er hendelige uhell. Sedvane messig slakting kan ikke være straffbart verken på objektivt eller subjektivt grunnlag.» Mindretallet, de juridiske dommerne begrunnet sitt syn med at avlivningen ble utført på en måte som medførte at dyrene kom i fare for å lide i utrengsmål. Det er tilstrekkelig til ikke å være i samsvar med dyrevernlovens krav. Høyesterett mener at domsgrunnene til flertallet var feil. Derfor har altså Høyesterett opphevet dommen og det blir ny behandling i lagmannsretten. Mattilsynet synes det er bra at det blir ny behandling i lagmannsretten fordi avlivningsmetoden som ble brukt ikke er i tråd med dyre vern loven. Vi regner med at en ny rettsbehandling vil stadfeste at avlivningsmetoden ikke er i tråd med dyrevernloven, sier seniorrådgiver Hugo Kalstad ved Mattilsynets regionkontor for Finnmark og Troms. Kalstad sier videre at det er viktig for Mattilsynet å få stadfestet at dyrevernloven er overordnet sedvane. NRL kom i mars i år med følgende uttalelse om samisk sedvane: «Domstolene må ikke godta enhver praksis som påberoper seg samisk sedvane, men må foreta en nærmere undersøkelse før man karakteriserer noe som sedvane, slik at det i rettsavgjørelser ikke etterlates et inntrykk av at samisk sedvane gjennomgående er så forkastelig at den ikke kan gå foran norsk lov.» Sámi ovddidanfoanda Foandda ulbmilin lea nana ja ealli servodagat dássidis ássamiin ja má ggabealat ealáhusaiguin ja kultur- ja servodateallimiin. Sámi ovddidanfoanda sáhttá ruhtadit doaibmabijuid, mat earenoamážit nannejit sámegiela ja sámi kultuvrra muđuige riikkas. Foanda sáhttá juolludit doarjaga ovdaprošeavttaide, gálvoovdánahttimiidda, márkanfievrrideapmái ja investeremiidda. Foanda sáhttá maiddái addit álggahanstipeandda, doarjaga meahccevalljiid geavaheapmái ja ja gelbbolašvuođa loktendoaimmaide ealáhusaid ovdádeamis. Duodjedoarjagat Ulbmil ruhtageavahemiin lea ovdánahttit duoji nannosat ealáhuslaš duodjin. Ortnega ulbmiljoavkun leat olbmot geat hálidit ovddidit duodjedoaimmaset. Ortnet guoská maiddái sidjiide geat áigot ođđa duodjedoaimmaid ásahit. Doarjja sáhttá juolluduvvot investeremiidda, fitnodatovdáneapmái, ohppui/gelbbolašvuođaloktemii, álggahanstipeanddaide ja prošeavttaide. Ollislaš almmuhusat leat Sámedikki neahttasiidduin. Eanet dieđuid oažžu Sámedikkis. Ohcanáigemearri goappawiid ortnegiid ovddas: Guovvamánnu 1. b Vuoigatvuođa, ealáhus ja biras ossodat Telefovdna Telefáksa [email protected] Samisk utviklingsfond Målet for fondet er sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv-, kultur- og samfunnsliv. Midlene skal bidra til å styrke kvinners deltagelse og like stilling i nærings livet. Det kan gis støtte til forprosjekter, produktutvikling, markedsføring og investeringer. Fondet kan også gi etablererstipend, tilskudd til utnyttelse av utmarksressurser og kompetanseheving for å utvikle næringsvirksomheter. Duodji Målet med bruken av midlene er å utvikle en sterkere næringsrettet duodji. Målgruppen for ordningen er utøvere som vil utvikle sin duodjivirksomhet. Ordningen gjelder også de som skal etablere nye duodjivirksomheter. Det kan gis tilskudd til investeringer, bedriftsutvikling, opplæring/kompetanse, etableringsstipend og prosjekter. Fullstendig utlysningstekst finnes på Sametingets hjemmeside. Henvendelser kan rettes til Sametinget. Søknadsfrist for begge ordningene: 1. februar Avdeling for rettigheter næring og miljø Telefovdna Telefáksa [email protected] 19

20 HØYESTERETTSSAK: Fikk overføre tom driftsenhet Staten v/landbruks- og matdepartementet tapte i Høyesterett i november en sak vedrørende overføring av drifts enhet. Reineieren fikk medhold i å overføre en driftsenhet som ut fra reintall og aktivitet ble vurdert som opphørt av Reindriftsforvaltningen og Landbruks- og matdepartementet. Av Per Torbjørn Jystad Bakgrunn for saken var at reineier Samuel Per Utsi i 2003 varslet i brev at han ville overføre driftsenheten til søskenbarnet John Samuel Utsi. Styret i reinbeitedistrikt 16B tilrådde søknaden i møte samme dag. Områdestyret for reindrift i Øst-Finnmark godkjente 15. mai 2003 overføringa i samsvar med tilrådinga fra reindriftsagronomen for Aust-Finnmark. Reindriftsforvaltningen varslet i brev 24. juli 2003 til John Samuel Utsi at vedtaket i områdestyret ville bli overprøvd og Reindriftsstyret omgjorde deretter godkjenninga 10. september Det ble vist til at for omsøkte driftsenhet er det ikke gitt melding om reindrift de 4 siste årene. For driftsåret 1997/98 var det registrert 19 rein i driftsenheten og for 1998/99 ni rein. Det må konstateres at driftsenheten ikke lenger har noe innhold, oppsummerte forvaltningen. Forvaltningen og Reindriftsstyret gikk dermed videre i saken ut fra at det ikke var nødvendig med noe eget avviklingsvedtak, i og med at reineieren selv hadde avviklet reinholdet. John Samuel Utsi klaget, men reindriftsstyret fastholdt sitt vedtak. Departementet gjorde deretter vedtak 26. april 2004 om ikke å ta klagen til følge og grunngav dette med at; som det framgår av utskriftene fra Reindriftsstyrets møtebøker, synes det klart at det i dette tilfellet ikke har vært en driftsenhet i samsvar med reindriftsloven sine krav til opprettholdelse av driftsenhet. Vant, tapte og vant igjen John Samuel Utsi reiste deretter sak mot staten v/landbruksdepartementet med påstand om at omgjøringsvedtaket er ugyldig. I Indre Finnmark tingrett ble det den 24. juni 2005 avsagt dom der Landbruksdepartementets vedtak av 26. april 2004 ble kjent ugyldig. Etter anke fra staten kom Hålogaland lagmannsrett i dom av 13. februar 2006 til motsatt konklusjon. John Samuel Utsi anket deretter dommen til Høyesterett. Anken gjaldt rettsbruk og bevisvurdering. Spørsmålet som Høyesterett nå skulle ta stilling til var om et vedtak gjort av Landbruksdepartementet om omgjøring av områdestyrets vedtak om godkjenning av overføring av driftsenhet etter reindriftsloven 4, var ugyldig. Var driftsenheten bortfalt? Det avgjørende spørsmålet i rettsforhandlingene var om driftsenheten til Samuel Per Utsi hadde falt bort per 3. april 2003 og at dette hadde skjedd som følge av en frivillig avvikling av reinholdet. Landbruksdepartementets viktigste argumenter var et knippe av forhold som samlet ga grunnlag for at driftsenheten var bortfalt. De viktigste var at det i en årrekke ikke var rein i drifteenheten. Melding om reindrift var heller ikke levert de siste fire årene og reineieren hadde søkt om omstillingslønn dog med avslag til resultat. Men Høyesterett fulgte ikke opp departementets argumentasjon der «en naturlig tolkning av reindriftsloven tilsier at en driftsenhet bortfaller ved frivillig avvikling uten at det er nødvendig å treffe noe offentlig vedtak om dette», slik lagmannsretten uttrykte det. Høyesterett skriver derimot at; en systemsynsmåte som den Staten gjorde gjeldende ikke kunne legges til grunn. Staten hadde også trukket frem at sykdom var en sentral årsak til at driftsenheten ønsket å bli overført. Poenget her var at reineiere i en sykdomsperiode kan drive med stedfortreder i inntil to år. Men Høyesterett poengterte at det er grunn til å være varsom med slutninger fra disse omstendighetene til at Samuel Per Utsi endelig og definitivt hadde avviklet, og det på en slik måte at det må likestilles med en uttrykkelig erklæring om avvikling. Mangler lovhjemmel Saksøker på sin side fikk støtte på flere områder. Helt sentralt står i følge Høyesterett at reindriftsloven og forarbeidene ikke avklarer når en driftsenhet er falt bort. Heller ikke 20

21 Reindriftslovens 20 fjerde ledd kunne anvendes da denne gjelder forhold der hensynet til næringen ellers og de andre rettshaverene tilsier at det er grunnlag for å avvikle en driftsenhet. Slike forhold forelå ikke i denne saken. I Høyesteretts avgjørelse ble det videre vist til at det ikke forligger noe vedtak om bortfall, og ved rettens vurdering av lovgrunnlaget var det heller ikke fra statens side vist til noen særskilt paragraf som medfører at retten til driftsenhet hadde falt bort for Samuel Per Utsi. Mangelen på regler om bortfall gjør at det følgelig ikke kan stilles krav om at det er rein i driftsenheten og heller ikke om meldinger der det ikke er drift. Om mangelen på innsending av årlige meldinger om drifta viste Høyesterett til at det ikke går fram av loven at manglende melding får slike konsekvenser, tvert om er det i forskriften vist til at manglende melding gir grunnlag for vedtak om avvikling av enheten, jf. 20 fjerde ledd. Og et slikt vedtak er aldri blitt fattet. Vedrørende omstillingsprogrammet viste retten til at ordningen ikke er hjemlet i reindriftsloven, og den viser klart at det fra departementet har vært lagt til grunn at selv et rimelig langvarig opphør i driften (fem år) ikke ville føre til bortfall av retten til driftsenhet. At Samuel Per Utsi søkte om innløsning av driftsenhet, kan ifølge retten heller ikke Ny lov. Noen uttrykkelig forankring for at manglende aktivitet fører til bortfall av retten til driftsenhet, er det ikke i den gamle reindriftsloven. I det nye lovverket vil man legge nye premisser til grunn. En viktig begrunnelse for dette er å sikre at det er aktivitet. Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad ses på som avkall når søknaden ikke ble godtatt. Kunne ikke vite at retten gikk tapt Fra saksøkers side ble det videre vist til at artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske retter. Denne artikkelen gir vern av retten til å dyrke kultur. Inn under det verner artikkelen også nærings ut øving som er bærer av kultur, og det må også 21

22 verne mot å bli fratatt rett til driftsenhet. For det andre kan det vises til det tradisjonelle norske legalitetsprinsippet, som må innebære et krav om klar hjemmel der det er tale om et inngrep med store konsekvenser. For det tredje kan det vises til Tilleggsprotokoll 1. artikkel 1 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som gjelder vern av eiendom. Denne stiller krav til formell lov med tydelig innhold, som dessuten er tilgjengelig. Her var det aldri klart for verken John Samuel Utsi eller Samuel Per Utsi at retten til driftsenhet faller bort på slikt grunnlag som Staten hevdet saksøker. Høyesterett ga også i disse spørsmålene saksøker medhold knyttet til spørsmålet om hvorvidt reineieren kunne påregne å miste driftsenheten. Aktivitetskrav i den nye rein drifts loven I den nye reindriftsloven vil det settes krav til aktivitet for å kunne opprettholde retten til å inneha en driftsenhet. Avdelingsdirektør Marit Myklevold i Landbruks- og matdepartementet, sier til Reindriftsnytt at det i den nye reindriftsloven vil bli tatt inn bestemmelser vedrørende krav til aktivitet, samt klare regler for når en driftsenhet skal avvikles og prosedyrer for hvordan det skal skje. Hvis en driftsenhet som kalles siidaandel i den nye loven har hatt et reintall på under 50 i fem år, må den avvikles som siidaandel. Dette er en beslutning som skal treffes av områdestyret. Da skal det på forhånd varsles om en slik forestående avvikling. Det er styret, eventuelt en valgt kontaktperson, i den aktuelle siidaen på sommerbeitet som skal påse at siidaandelen avvikles. Dersom en siidaandelsleder har bestemt seg for å avvikle sin reindrift eller dør uten at ansvaret overføres til noen berettigede, skal siidaandelen oppløses. Også her blir det styret, eventuelt en kontaktperson, i sommersiidaen som skal påse at siidaandelen avvikles. Områdestyret skal gis melding om en slik avvikling. Usikkert om flere saker Adokaten, Trond Biti, som førte saken for reineieren for Høyesterett er usikker på om den nye loven uansett innhold vil innvirke på forhold som stammer fra før ny lovtekst formelt vedtas i vårsesjonen 2007 på Stortinget. Lover kan i regelen ikke ha tilbakevirkende kraft, men i saker Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL-programmet) er et forskningsprogram i perioden i regi av Norges forskningsråd. Programmets hovedfokus er på kunnskapsproduksjon til støtte for næringsutvikling basert på bærekraftig bruk av arealressursene. Programmets primærmålgrupper er arealbasert næringsliv og myndigheter innenfor fiskeri og havbruk, landbruk og reindrift. I tillegg er reiselivet en målgruppe i programmet. Tematiske satsingsområder: 1) Arealressurser, innovasjon og næringsutvikling skal først og fremst utvikle kunnskap og bidra til innovasjoner for å styrke arealbaserte næringer. 2) Næringspolitikk og forvaltning skal ha fokus på den offentlige sektors rolle som regulerende og stimulerende instans for ulike typer næringsvirksomhet innenfor bla. reindrift. Mer om programmet finnes på som dette vil også være et spørsmål om «fin-juss» mener Biti. Biti viser til at det rundt 2003 var flere såkalt «inaktive driftsenheter» i blant annet Øst-Finnmark. Selv mener han å ha ett klart sakstilfelle der det er aktuelt å gå rettens vei for å få driftsenheten tilbake nå som Høyesterettsdommen foreligger. Biti tror dog ikke at det vil være mange saker som vil bli reist med krav om omgjøring etter at høyesterettsdommen ble avsagt. I mange tilfeller er det gått svært lang tid opptil flere tiår siden avviklingen fant sted. Det kompliserer bildet. Begrenset dom Advokat Atle J. Skaldebø-Rød som representerer Regjeringsadvokaten førte saken på vegne av Staten. Han har følgende generelle kommentar til avgjørelsen: Høyesterett har i dommen fastslått at en driftsenhet ikke auto matisk faller bort som følge av at drifts en hetsinne haveren slakter alle sine rein og unnlater å sende melding om reindrift, selv om denne situasjonen med manglende drift vedvarer over noen år. Høyesterett har imidlertid ikke tatt stilling til under hvilke andre omstendigheter en driftsenhetsinnehaver må sies å ha sagt fra seg sin rett til drifts enheten. Denne dommen har dermed ingen betydning for eksempel for drifts enheter som har vært avviklet, omstilt eller innløst etter de formaliserte ordningene. 22

23 Avgiftsspørsmålet viktigst NRL fronter fritak for avgifter på kjøretøy brukt i næringen som den viktigste saken i forhandlingene med Staten om ny reindriftsavtale for 2007/2008. En økning i totalrammen må også til blant annet for å styrke RUF som knapt har hatt frie midler. Av Per Torbjørn Jystad NRL-leder Nils Henrik Sara sier at det i reindriftsavtalen for 2007/2008 må komme en avklaring vedrørende avgiftene næringen må betale for kjøp og bruk av snøscootere og ATV. Økonomisk utvalg for reindriften har beregnet at næringen taper ca. 20 millioner kroner årlig her. Det er ikke lenger slik at dette blir kompensert gjennom dagens tilskuddsordninger, mener Sara. Problemet for reindriften er at driftsmidler ikke defineres som fullverdige driftsmidler. Dermed må reindriftsnæringen i motsetning til andre næringer betale indirekte skatt, i form av engangsavgifter og merverdiavgift i forbindelse med kjøp og bruk av driftsmidler. Etter den siste omdefinering av ATV, er reindriftsnæringen påført merkostnad i form av avgifter på størrelsesorden ,- til ,- kroner ved hvert kjøp av ett nytt slikt kjøretøy. Her må det komme en ordning med f.eks grønne skilt også for reindriften slik at ATV kan registreres som traktor/motorredskap påpekes det. NRL er også opptatt av at rammen for avtalen må økes betraktelig etter at de siste fem årene har vært en reduksjon i på 20 prosent målt mot faste 2003-kroner. Dette kombinert med avgiftsøkninger, svak inntektsutvikling, og behovet for å styrke reindriftens utviklingsfond tilsier nå en økning av avtalerammen. Årets Bruk av kjøretøy som scooter og ATV bør avgiftsmessig behandles som nødvendige driftsmidler slik det gjøres overfor andre næringer. NRL-leder, Nils Henrik Sara, mener at fritak for avgiftene er det viktigste kravet NRL stiller. Foto: Agnar Berg. krav er derfor satt til 102,9 millioner kroner pluss en reell kompensasjon for avgifter knyttet til kjøp av kjøretøy. Kravet ligger knappe ti millioner kroner over fjorårets avtale. Store poster som bla. RUF (+3,4 mill), direktetilskudd (+6,7 mill.) og tilskudd kalveslakting/tidligslakting (+4,0 mill.) trekker opp på. Sara peker på at NRL spesielt vil styrke RUF med betydelig mer frie midler. I utspillet overfor Staten ber man også om at reindriftsnæringen i likhet med landbruket får utredet en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre. NRL anmoder også om at det over reindriftsavtalen tas inn at man igjen kan yte støtte til kjøp av livdyr. Sara viser til at NRL har økt de fleste postene, men to kutt peker seg ut. Det er reduksjonen på en million kroner i både markedstiltak og overføringen til Sametinget SUF-midlene. Sara peker på at med dagens markedssituasjon vil to millioner kroner vil være nok i direkte markedsføringstiltak. Midlene til Samisk utviklingsfond kuttes fordi NRL mener at dette er en støtteordning som kunne gått direkte til Sametinget. NRL mener også at ordningen med innløsning av driftsenhet bør videreføres. I tillegg til innløsnings- beløpet på kr , innføres det en bonusordning på kr ,- pr. rein som slaktes i forbindelse med innløsningen, som skal tilfalle reineieren, foreslår NRL Av andre ikke økonomiske forhold ber NRL om at det ikke åpnes for import av reinkjøtt og/eller levende rein for slakting med redusert toll. Videre at det utarbeides nasjonale retningslinjer for salg av animalske produkter av reinsdyr direkte til sluttbruker slik man har i Finland og Sverige. Økt satsing på vindmøller Miljøverndepartementet har lagt forslag til retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg ut på høring. Retningslinjene er ifølge Miljøverndepartementet et viktig ledd i Regjeringens arbeid for økt satsing på miljøvennlig vindkraft. Det er viktig for regjeringen å få realisert ny fornybar energi. Vindkraft vil kunne gi et betydelig tilskudd i denne sammenhengen, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Av forslaget til retningslinjer går det frem at større utbygginger konsentreres til avgrensete områder fremfor spredt utbygging av mindre anlegg. 23

24 FÆRRE PÅKJØRSLER, MEN; Fortsatt vanskelig med Til tross for enkelte større ulykker med påkjørsel av rein denne høsten mener Jernbaneverket at man har hatt en positiv utvikling året sett under ett. Jernbaneverket oppfordrer representanter for reineierne til å møte i de årlige møtene som avholdes hos fylkesmannen hvor tiltak mot vilt- og reinpåkjørsler er hovedtema. Av Per Torbjørn Jystad Til tross for at vi i høst også har påkjørsler av større fl okker med rein på Nordlandsbanen, har vi hatt en positiv utvikling i hele regionen med færre påkjørsler de senere årene. Det kan skyldes fl ere forhold der iblant at vi ikke har hatt de tunge snøvintrene. Et tiltak vi også vet virker er at reineierne ringer opp vakttelefonen på nr og gir beskjed om hvor reinen befi nner seg. De meldingene går så direkte ut til togene, forklarer fungerende banesjef Jan Birger Almåsbro. Jernbaneverket region nord tar i utgangspunktet ikke selv initiativ til å bygge bla. fl ere sperregjerder mellom jernbane og rein, men har overlatt å ta avgjørelsen om forebyggende tiltak lokalt i egne samarbeidsgrupper ledet av viltforvaltningen. Alm ås bro mener at reineierne burde vært fl inkere til å møte i disse utvalgene for å foreslå for samarbeidsgruppen bygging av nye gjerder. Det er viktig at de lokale reindriftsområdene holder Jernbaneverket orientert om hvem som skal innkalles til møter i samarbeidsutvalgene. Til sammen er det satt av ca kroner til forebyggende tiltak langs Nordlandsbanen (Trondheim Bodø). Det er begrenset med midler, men disse pengene kan brukes til blant annet lengre sperregjerder og styregjerder. Den senere tiden har midlene i hovedsak vært brukt til skogrydding langs jernbanesporet. I de for reindriften utsatte områdene langs Nordlandsbanen (Majavatn, Saltfjellet og strekningen Bodø Fauske), er det henholdsvis viltforvaltningen hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Vefsn kommune og Bodø kommune som leder arbeidet i samarbeidsgruppene. Tabell: Påkjørte rein i perioden 1/ / Kilde: Jernbaneverket

25 rein og tog 2366 rein på 10 år I perioden 1995 og ut januar 2006 er det kjørt i hjel 2366 rein med tog på Nordlandsbanen. De største tapene har vært i områdene sør for Snåsa, ved Namskogan/Majavatn/Trofors, Saltfjellet og området Fauske-Bodø. I år er det hittil drept 146 dyr, hvorav 60 av disse i to separate ulykker mellom Bodø og Fauske. Reineier Per Ole Oskal på Saltfjellet mener at Jernbaneverket ikke er enkelt å få en god dialog med. På Saltfjellet er det kjørt i hjel nesten dyr på ti år. Vi har kommet med fl ere forslag og vært sammen med de på befaringer. Blant annet har vi foreslått at det settes opp vimpler på de mest utsatte strekningene. I Sverige bruker man søppelsekker langs veien for å få dyrene til å forlate veibanen. Vi har tro på at det samme ville fungere langs jernbanen ikke for å hindre reinen i å krysse, men å få den til å forlate sporet. De siste tre årene har tapstallene i gjennomsnitt vært lavere enn årene før også for reindriften på Saltfjellet. Oskal mener at det kan forklares med at det har vært vintre med lite snø. I tillegg har deler av distriktet fl yttet til andre vinterbeiter ved kysten. Det har helt klart vært med på å redusere faren for påkjørsler. At det kjøres på enkelte reinsdyr er uunngåelig, men vi er svært opptatt av tiltak som får fl okkene til å krysse toglinja og ikke begynne å følge denne, poengterer Oskal. Ikke enkle. Reineierne på Saltfjellet har tapt nesten 1000 dyr på ti år. Reineier Per Ole Oskal sier at de mener det er vanskelig å få en god dialog med Jernbaneverket. Foto: Per Torbjørn Jystad Reinen som passer sør for Mjønesfjellet kommer ofte i konfl ikt med tog. Det har bare ett utfall. Reineierne ønsker seg gjerder for å hindre påkjørsler på denne strekningen mellom Bodø og Fauske i Nordland. Foto: Per Torbjørn Jystad 25

26 Erstatninger må også sikre kommende generasjoner Erstatninger som følge av tap av reinbeite bør fortrinnsvis utbetales årlig for å sikre at fremtidige generasjoner får ta del i disse. I den nye Reindriftsloven vil man sikre seg at «alle» typer erstatninger til distriktene/siidaene skal inn på distriktenes egne fond. Av Per Torbjørn Jystad Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta mener at reindriften nøye må vurdere om man ikke er best tjent med å få erstatninger for tap av beiteland utbetalt årlig og ikke i en engangssum slik som svært ofte er tilfelle i dag. I den grad man i forhandlingene om erstatning kan få det til, bør man be om en årlig godtgjørelse. Det sikrer at også fremtidige generasjoner får nyte godt av erstatninger for tapte arealer eller andre ulemper for driften som følge av arealinngrep, sier Hætta. Vil utrede «salg» Engangssummer kontra årlige godtgjørelser er bare et av flere viktige tema når spørsmålet er erstatninger for tapt beiteland. Reindriftsforvaltningen vil nå i et eget utredningsarbeid se nærmere på «salg» av beiteland gjennom privatrettslige avtaler. Slike omforente avtaler med enkelte millionutbetalinger til reinbeitedistrikter, har det vært flere av uten at myndighetene har mulighet til å vurdere eller behandle om dette er hensiktsmessig. Et hovedspørsmål som krever en avklaring er om distriktenes har en slik juridisk rådighet over reinbeitearealer at de kan inngå privatrettslige avtaler. Sammenlignet med f.eks landbruket er omdisponeringer av areal noe som må tas opp med overordnet landbruksmyndighet. Hemmelige beløp Så lenge Staten er motpart i ekspropriasjonssak, er man sikret at erstatningene kommer inn på reindriftsfond og dermed får en styrt bruk gjennom godkjenning i områdestyrene. Det er ikke tilfelle der man i en omforent avtale gjør opp med en vindkraftutbygger eller andre private selskaper som vil ha reinbeiteland til egne formål. I de tilfellene ser vi at erstatningssummen holdes hemmelig for forvaltningen og styringsorganene i reindriften. påpeker reindriftssjefen. Årlig er best Årlig erstatning til reinbeitedistriktet er den beste løsningen mener reineier Tom Lifjell i Ildgruben reinbeitedistrikt. Distriktet var et av de første i landet som fikk større årlige erstatninger som følge av kraftutbyggingene øst og sør for Mo i Rana på 50 og 60-tallet. Lifjell er godt fornøyd med at summen kommer årlig og dermed Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta vil se nærmere på den juridiske retten til å selge reinbeiteland gjennom privatrettslige avtaler med bl.a. vindkraftutbyggere. Avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet Marit Myklevold sier at det har hersket en del uklarheter knyttet til ovennevnte «erstatninger» og forholdet til reindriftsfondet. For å rydde all tvil av veien, vil det i den nye reindriftsloven bli presisert at også denne type midler skal inn på reindriftsfondet. sikrer også de fremtidige driverne i området en økonomisk kompensasjon for landet som ble borte. Ildgruben mistet mye beiteland slik at man årlig har reelle kostnader med driften samt mindre inntekt enn det som kunne vært tilfelle. For å sikre at verdien av erstatningene opprettholdes er disse indeksregulert. 26

27 Juristenes Utdanningssenter inviterer til kurset REINDRIFTSRETT FORMÅL OG INNHOLD Sameretten, herunder reindriftsretten, er under stadig utvikling. Det er ventet at når kurset avholdes er det gitt nye lovregler om de interne forhold i reindriften, og disse nye reglene vil bli gjennomgått. Synet på reindriftens rettigheter har endret seg de siste ti-årene fra å betraktes alene som en næringsrett til å være en beskyttet bruksrett. Denne utviklingen vil bli nærmere belyst. I henhold til finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon som skal kartlegge rettigheter ervervet gjennom hevd og alders tids bruk. Et viktig spørsmål er på hvilken måte reindriftssamenes rettigheter vil bli kartlagt i denne prosessen. De siste årene har flere nasjonalparker blitt opprettet reinbeiteområder, og reindriftens rettsstilling i denne sammenheng er et tilbakevendende spørsmål. MÅLGRUPPE Kurset retter seg mot jurister dommere, advokater og jurister i forvaltningen som ønsker bredere innsikt i reindrift og reindriftens rettsstilling. Reineiere og andre som i sitt arbeid har behov forkunnskap om reindriftens rettigheter, vil også ha utbytte av å delta på kurset. Denne gruppen har deltatt på de tidligere kursene med meget godt utbytte PROGRAM Første dag Velkomstkaffe Oppdatering med fokus på rettspraksis Stipendiat Susann Funderud Skogvang, Det juridiske fakultet, UiTromsø Lunsj Forslag til ny reindriftslov Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull, Det juridiske fakultet, UiO Utviklingen av sameretten de siste 30 årene Leder for Samerettsutvalget Jon Gauslaa, Oslo Hva slags rett er reindriftsretten? Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull Slutt for dagen Middag for de som bor på hotellet Andre dag Reindrift og nasjonalparker / annen utmarksbruk Advokat Erik Keiserud, Advokatfirmaet Hjort DA, Oslo Finmarkskommisjonen Avdelingsdirektør Knut Helge Reinskou, Lovavdelingen, Justisdepartementet, Oslo Kursslutt/lunsj for de som bor på hotellet TID OG STED Torsdag 22. og fredag 23. mars, Rica Hotel Alta, Alta. KURSAVGIFT Kr 3.200,-. Kursavgiften inkluderer kursdokumentasjon. For deltakere som ikke bor på hotellet, kommer et tillegg på kr 700,- for lokalleie, lunsj med drikke første kursdag samt kaffepauser. Ønskes felles middag kommer dette i tillegg for ikke-boende. Vennligst anmerk ved påmelding, om du ønsker å delta på denne. OVERNATTING Juristenes Utdanningssenter tilbyr følgende overnatting på Rica Hotel Alta i forbindelse med kurset: Alternativ 1: Overnatting mellom kursdagene, inkl. to lunsjer og felles middag første kurskveld, kr 2.340,-. Alternativ 2: Overnatting to netter, inkl. to lunsjer og felles middag første kurskveld, kr 3.490,-. Overnattingen reserveres via Juristenes Utdanningssenter, men hotellutgiftene betales direkte til hotellet ved avreise/utsjekking. PÅMELDING Innen onsdag 21. februar til kurssekretær Katrine Gaye, [email protected]. Vær oppmerksom på at det påløper avmeldingsgebyr fra 26. februar. Meld deg gjerne på via nettet Reindriftsrett Kurset arrangeres av Juristenes Utdanningssenter, Kristian Augustsgt. 9, 0164 Oslo, tlf , faks

28 Ráhkkana liehmuide Forbereder seg på mildvær Boazoeaiggát Bikko-Áillu Máhtte, Mathis A. Sara ballá guohtumiid «lohkkašuvvat» dán dálvvi. Dan dihte lea son di gon suinniid ja jeahkáliid hearbevárrin. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Nugo mun dulkon albmenáhki, de šaddet ođđajagis liehmudálkkit. Biválda ođđajagemánu álggus, go lea láđđamánnu. In dieđe dadjat boahtá go jur arvi. Jus nu geavvá, de gal dárbbašan suinniid maid lean di gon. Oainnat jus ma el buolašta, de sáhttet guohtumat «lohkkašuvvat». Dat lea dan duohken man ollu muohta vel lea dalle. Ieš gal lean ráhkkanan dasa ahte ealát sáhttá sakka hedjonit, lohká Máhtte. Oahppan ovdalaš olbmuin Máhtte ii duostta dadjat bistet go bivvalat olles neallje vahkku nuppi láđđamánnui. Son lohká ovdalaš badjelolbmuin oahppan albmenáhkis rehkenastit dálkkiid, ja muitala ahte ma emus sis geain son dán lea oahppan, lea easkkaládje jápmán. Ođđajagemánus dán jagi lei Máhtte semináras Kárášjogas dálkkiid ja dálkkádagaid birra. Doppe son muitalii makkárar jagi 2006 dálkkit šaddet. Čájehuvvui ahte sus lei riekta eanas einnostemiin. Vuohki lea rehkenastit albmenáhki dieđuid vuođul goas mánnu riegáda ja de rehkenastit gokko mánnu lea go riegáda. Jus mánnu riegáda oarjemáddin, de oažžu vuordit liehmuid. Áigodat bistá láđđamánus láđđamánnui, lohká Máhtte. Finnmárkkus láve dábálaččat leat bivval skábmamánu álggus. Navden ahte nu šaddá dál ge, muhto nu ii geavvan. Go albmenáhkis guorahalan, de oainnán ahte dálki galggai šaddat juste nu go duođai šattai. Ja dál muitala albmenáhkki ahte ođđajagemánu álggus šaddá liehmu, lohká Máhtte. Čuovvu dálkemearkkaid Kárášjohka ii leat namuhuvvon albmenáhkis. Máhtte lohká ahte son ferte geavahit dieđuid Romssa birra, Reineier Mathis A. Sara frykter «låste» beiter i vinter. Derfor har han bestilt høy og reinlav for å være på den sikre siden. Av: Agnar Berg Slik jeg tolker almanakken får vi en mildværsperiode i januar. Mildværsperioden starter de første dagene i januar når det er fullmåne. Jeg kan ikke si om det kommer regn i denne perioden. Skjer det, så får jeg bruk for det høyet jeg har bestilt fordi beitene når det kommer frost igjen kan «låse» seg. Det avhenger blant annet om hvor mye snø det er igjen. Selv er jeg forberedt på at beitene kan bli utilgjengelig for reinen, sier Sara. Lærte av de gamle Sara kan ikke si om mildværet vil vare hele månefasen på fire uker. Mathis A. Sara har lært å bruke almanakken fra de gamle i reindriften til å forutsi været. Han sier at den siste av de gamle som han kjente, som hadde kunnskaper om dette, døde tidliger i år. I januar i år var Sara på et seminar om vær og klima i Karasjok. På seminarer la han fram sine tanker om hvordan 2006-været ville bli. Han har fått rett i det meste. Nøkkelen til å tolke dataene fra almanakken ligger i å finne ut når månen «tennes» og så regne ut hvor hvor månen står når den «tennes». Hvis månen «tennes» i sørvest, er det sannsynlig at vi går inn i en mildværsperiode. En periode varer fra fullmåne til fullmåne, sier Sara. Sara sier at det normalt sett bruker å komme en mildværsperiode i Finnmark i begynnelsen av november. Sara sier at han trodde det ville bli slik i år også, men det skjedde ikke. Nei, og når jeg går tilbake og ser i almanakken så «sier den» at været skulle være som det ble. Nå forteller almanakken meg altså at det blir en mildværsperiode i januar sier han. Følger værtegnene Karasjok står ikke i almanakken. Sara sier at han derfor må bruke opplysninger fra almanakken om Tromsø som 28

29 Kárášjoga boazoeaiggát Mathis A. Sara, Bikko-Áillu Máhtte, vuordá bivvaliid oππajagemánus. Dan dihte lea son hearbevárrin oastán suinniid ja jeahkáliid. Reineier Mathis A. Sara fra Karasjok tror det blir mildvær i januar. Derfor har han kjøpt inn høy og reinlav for å være forberdt. Foto: Berit Anne Sara Triumf mii lea sullii seamma govdodatgrádas go Kárášjohka. Son jáhkká ahte miehtá Sis-Finnmárkku šaddá liehmu ođđajagemánus. Máhtte muitala ahte1968 lea jahki man son badjeolmmožin muitá vearrámus dálvin goas guohtumat leat lohkkašuvvan. Lei oalle vearrái 1996:s, muhto ii lahkáge nu vearrái go dálvvi dálkkit bohte munnje oalle fáhkka, go dalle in lean vuos oahppan albmenáhkis rehkenastit dálkkiid, nugo dál máhtán, muittaša Máhtte. Máhte mielas lea su boazodollui hui ávkkálaš go máhttá dálkki einnostit, go de sáhttá ráhkkanit dálkkiide mat bohtet. Dat sáhttá leat sihke ahte oastit fuođđariid dahje vaikko johtit davás. Máhtte lohká gal ahte váilevaš skuvlaoahpu geažil lea sutnje oalle váttis rehkenastit dálkkiid albmenáhki mielde. Oktii mun ri gejin lágadussii mii almmuha albmenáhki ja bivden veahki rehkenastit dálkki albmenáhki dieđuid vuođul. Dat geainna háleštin, gal ii sáhttán veahkehit, muhto logai ahte dán áigásaš olbmot eai geahča albmenáhkis, muhto baicca dálkedieđáhusaid. Máhtte ii guorahala dušše albmenáhki, muhto maiddái beaivválaš dálkemearkkaid. Son lea gal fuomášan ahte dálkkádatrievdamiid geažil lea dán áigge váddáseabbo einnostit dálkki. ligger på cirka samme breddegrad som Karasjok. Han tror mildværet i januar vil gjelde for hele Indre-Finnmark. Sara sier at 1968 var det verste året han har opplevd som reineier når det gjelder låste beiter var også ille, men 1996 kunne ikke måle seg med kom overraskende på meg også siden jeg ikke hadde den kunnskapen som jeg har nå om å bruke almanakken. Sara sier at det for han som reineier er viktig å kunne forutsi været for å kunne ta de riktige forhåndsreglene. Det gjelder både innkjøp av nødfôr og spørsmål om å flytte reinen mot kysten. Sara sier at dårlige regnekunnskaper på grunn av mangelfull skolegang har gjort det vanskelig for han å bruke almanakken til værspådommer. Jeg ringte en gang til forlaget som utgir almanakken for å spørre om hjelp til å beregne været ved hjelp av almanakken. Jeg fikk ikke noe hjelp av han jeg snakket med. Han sa at folk i dag ikke brukte almanakken, men følger med på værmeldingen. Sara sier at han i tillegg til den kunnskapen han får fra almanakken om været også følger godt med i værtegnene i det daglige. Han sier videre at det er vanskeligere nå enn det var tidligere å forutsi været på grunn av klimaendringene. 29

30 En utrolig bra høst for reindriften når det gjelder beitene, konstaterer reindriftsagronom Arne Hansen i Øst- Finnmark. Når det gjelder slaktingen går også den sin gang, men uttaket kunne vært større. Flere distrikt har for mye rein og burde slaktet ut, andre velger å vente med slaktingen i påvente av høyere vekter på kalv og kanskje også bedre priser ut over senhøsten og vinteren. Med økende reintall i enkelte områder registreres det også økende konfliktgrad mellom distrikter. Fire av de distriktene som har for Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark høyt reintall skal nå telles i desember. I likhet med i Vest-Finnmark er det plukket ut distrikt som telles på bakgrunn av enkelte kriterier høyt reintall, lite slakting, lave vekter og store tap. I distriktene helt øst ved grensen har det vært gjennomført rettsforhandlinger i Indre Finnmark Tingrett. Distriktene 1, 2 og 3 er berørt av de norske forpliktelsene i forhold til å bevokte Schengengrensen mot Russland. I distrikt 16 (stor-16) pågår det fortsatt mye arbeid før landets største reinbeitedistrikt fungerer optimalt. En egen intern arbeidsgruppe går nå igjennom beitebruk, gjerdespørsmål, midlertidige gjerder og organiseringen i distriktet. Gjerdekonflikten mellom distrikt 6. og 7. er kommet et steg videre ved at det er gjennomført møter i regi av Landbruksdepartementet i november. I januar/februar 2007 planlegges det et stort seminar for distriktsstyrer, områdestyret med varamedlemmer, hvor følgende temaer er på dagsorden: reindriftsmeldinger, søknad om tilskudd, søknad om erstatning av rein drept av fredet rovvilt og distriktstilskudd. konsultasjonavtaler rovvilt/rovvilterstatninger arealvern salg av reinbeiteland. Forelesere vil bli invitert fra LMD, SNO, Fylkesmannen, samt fra Reindriftsforvaltningen. Reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup konstaterer at slaktingen nå på senhøsten ser ut til å gå godt med forholdsvis høye priser og uten leveringsproblemer for reineierne i Vest-Finnmark. Vi merker at det har vært et godt år med god produksjon (kalvetilgang) i samtlige distrikter, sier Gaup. Men han peker på at reintallet som er fastsatt av reindriftsstyret i 2002, står ved lag, at det derfor er viktig at slakteriene kan ta unna rein. Forvaltningen følger opp prosessen ved å kontrollere reintallet i enkelte store distrikter. Vi har i år valgt å telle tre distrikter som også ble telt i fjor. Kriteriene for å velge ut disse distriktene for telling er; høyt reintall, lave vekter og lite salg av rein, oppsummerer reindriftsagronomen. Disse tre distrikter har vi prioritert å telle i år, men vi vet at det er flere distrikter som oppfyller de kriterier, og disse skal vi telle de kommende årene. Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom i Vest-Finnmark Vi har det siste halvåret registrert samtlige reingjerder på høst- og vårbeiter som ikke har formell tillatelse. Totalt er det registrert 5 arbeids- og merkegjerder, og 11 sperregjerder i de tre flyttesoner i Vest-Finnmark. Total lengde på disse gjerdene utgjør ca. 198,3 km. Oppfølging av dette prosjektet vil skje i løpet av vinteren, hvor vi tar kontakt med gjerde eiere og de berørte distrikter, før vi konkluderer hva som skal skje med disse reingjerdene. Driftsmessig har høsten bydd på få store utfordringer. Et snøfall i slutten av september kunne gitt mye holkeføre og ising, men snøen smeltet heldigvis bort. Påfølgende kulde før nye snøfall har igjen gitt en fin høst selv om det i likhet med foregående år er lite snø. Høstens pramming ble gjennomført som planlagt. I år valgte vi imidlertid å gå tilbake til den gamle ordningen med å foreta prammingen i to perioder fra 22. til 28. september og 6. til 13. oktober. Av Arealsaker trekker Gaup frem arbeidet inn mot rulleringen av arealdelplaner i flere kommuner. I planrulleringen inngår stadig flere hyttefelt, vindmølleparker og den bebudede forsterkningen av hovedkraftlinjen mellom Balsfjord og Varangerbotn. En sak som har versert mye i Finnmarks medier i sommer og høst, er den såkalte Rolvsøya-saken. Den mye omtalte reinen på Rolvsøya ble fjernet fra øya, uten bruk av tvang. Reineieren inngikk avtale med forvaltningen om slakting av reinen. I etterkant har vi gjennomført befaring på øya uten at det ble funnet noe rein der, avslutter Ailo Gaup. Også i Troms har det vært fine og stabile beiteforhold denne høsten og slaktingen er gjennomført som normalt i de aller fleste distriktene, opplyser reindriftsagronom Sveinung Rundberg. En viss uro er knyttet til at man fortsatt står uten reinbeitekonvensjon med Sverige og følgelig mangler det en avklaring vedrørende vinterbeitene for de fem rammede norske distriktene to av disse er i Troms. Den svenske samebyen Saarivuoma har forøvrig påklaget tidligere vedtak om fjerning av gjerdeanlegg på Lifjell. Gjerdet var ulovlig oppsatt sommeren 2005 for første gang. Klagen er behandlet av områdestyret i Troms som har oversendt den til Reindriftsstyret for endelig avgjørelse. Sveinung Rundberg, Reindrifts- På Sør-Senja er det gjennomført agronom i Troms nye forhandlinger om bruken av Stonglandshalvøya til reinbeite. Nok en gang er det snakk om ett års forlengelse av tidligere avtaler. Forsvaret er part i flere prinsipielt viktige arealsaker for reindriften. Det ble i høst inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt om sammenbindingen av Mauken Blåtind skytefelt (se egen sak fra distriktet om skytefeltet og Blånisseland)). Videre har private interesser ønsket å ta i bruk den nedlagte radarstasjonen Maisavarre ved Altevatn til turistformål. Dette ble stanset etter at det ikke kom til enighet om en avtale om ansvarsforholdet for riving av stasjonen ved eventuell nedleg- 30

31 ging av virksomheten. En tredje sak er Nes fort i Lødingen kommune store deler av fortet skulle etter nedleggelsen vært tilbakeført til reindriften som beiteareal, men også her er det mange interessenter som ønsker en annen bruk. Vindmøllesakene har i de fleste kommuner nå tatt en pause på det formelle plan etter at retningslinjene for regionale planer ble sendt på høring til fylkeskommunene fra Miljøverndepartementet i oktober. På bakgrunn av retningslinjene skal det i hvert fylke utarbeides samlede planer om lokalisering av vindkraft, og disse planene skal igjen danne basis for konsesjonssøknadene. På Nygårdsfjellet har likevel reinbeitedistrikt Gielas funnet det riktig å si ja til en utvidelse fra tre til 14 vindmøller. I Nordland er også slaktingen i rute selv om man i fylket bare har to mindre faste slakterianlegg (Fauske og Utskarpen). Det er et merkbart sug i markedet for reinkjøtt med priser på kroner, men slakterikapasiteten i fylket er altså fortsatt dårlig, sier reindriftsagronom Harald Rundhaug. Driftsforholdene har for øvrig vært greie i høst, men også i Nordland er det uro rundt de distriktene som skulle vært på Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Nordland vinterbeite i Sverige, forteller Rundhaug. Forvaltningen har fått meldt inn en del tap av rein til rovvilt, men det er for tidlig å konkludere med om roviltskadene fortsatt er økende. I ett distrikt ble det imidlertid et svært dårlig kalvingsresultat. Her kan det ha vært betydelige tap til rovdyr i sommer uten at det har latt seg påvise. For distriktet rett øst for Bodø, Duokta Storskog/Sjunkfjell, har høsten igjen brakt med seg flere påkjørsler av rein med tog. I to separate ulykker gikk 66 rein tapt på strekningen mellom Bodø og Fauske. Det er imidlertid vanskelig å få Jernbaneverket til aktivt å gå inn for bygging av sperregjerder (egen sak). Et spørsmål er om såvidt store ulykker ikke også er en sak for Mattilsynet som har det overordnede ansvaret for dyrevelferd, sier Rundhaug. Han mener Jernbaneverket bør være mer aktiv i forhold til problemene med påkjørsler. I Nordland har man også flere større verneprosesser der ikke alltid reindriftens interesser blir ivaretatt. I flere tilfeller kunne man allerede i forskriften gjort det enklere for reindriften bla. ved å la reindrifta slippe å søke om kjøring og bruk av helikopter når dette likevel ligger innenfor det som fylkesmannen kontrollerer gjennom sin godkjenning av distriktsplanene. Videre ser man at formålsparagrafen for nasjonalparkene er bygd opp rundt vern av naturverdien og ikke fremhever reindriften som faktisk er brukeren av parkene, oppsummerer Rundhaug. I Nord-Trøndelag kom snøen først mot slutten av oktober måned og har så forsvunnet igjen. Høsten har hatt varierende værforhold og dermed ditto arbeidsforhold i de fleste distriktene. Rovvilt er fortsatt et sentralt tema. I forbindelse med tapsforebyggende tiltak blir det gjort arbeide med å forsøke å utsette tap. Dette skjer i Østre Namdal rbd, som har igangsatt tapsforebyggende tiltak i form av flytting av rein (egen sak). Arbeidet med et prøveprosjekt med ny erstatningsordning for rovvilttap er noe forsinket. Når fylkesmannen har gjennomført sine møterunder for å gi informasjon Tove Skaget, Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag til distriktene/driftsenhetene, er det opp til distriktene å ta stilling til om det er ønskelig å gå videre med arbeidet. Det andre hovedtemaet i Nord-Trøndelag er vindkraftutbyggingene. Det arbeides særskilt for at man i reinbeitedistriktene på Fosen får en samlet konsekvensutredning på plass før man sier ja til noe som helst. Formelt er det allerede seks prosjekter pluss to kraftlinjer som er omsøkt eller planlagt. I tillegg vet man om andre interessenter som har luftet mulige lokaliseringer av ytterligere vindparker. Det nye er at nå sikter man seg også inn på fjellområder inne i landet og ikke bare langs kysten. Retningslinjene for en samlet plan for vindkraft i fylkene som Miljøverndepartementet har sendt ut på høring, blir i så måte svært viktig. Vi ser også frem til å få på plass en ny reindriftsagronom, sier Skaget som har fungert i stillingen siden Harald Sletten forlot embetet. Andre gangs utlysning av stillingen var nå gjennomført med søknadsfrist 15. november. Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark Reindriftsagronom Helge Hansen på Røros kan fortelle om veldig bra slaktevekter og stort sett gode driftsforhold i høst. En varm og tørr sommer ble etterfulgt av en mild høst der frosten ikke kom for fullt før langt ut i oktober. Av samme årsak ble det mye sopp utover høsten og dessverre har det igjen vært høye verdier på radioaktivitet i Vågå og Lom. Vågå tamreinlag som er på tiltak, måtte utsette sin tidligslakting til nå i desember. Da ble det et normalt slakteuttak selv om 15 prosent av dyra lå over tiltaksgrensen. Det ble tidligere i år nedsatt en egen arbeidsgruppe med Landbruksdepartementet og NRL som i november la frem en egen rapport med vurdering av tiltak i forhold til radioaktivitet. Vedrørende rovvilt virker situasjonen å være uforandret med relativt sett høye tapstall året under ett. I Aursundsaken er status at det nå vil bli gjennomført nye forhandlinger mellom Staten ved Landbruksdepartementet og grunneierne om beiterettsavtaler. Bakgrunnen er ekspropriasjonssøknadene som de berørte distriktene (Riast-Hylling og Essand) har reist i forhold til beiter nord for Aursunden og Korssjøfjellområdet. Planene om et opp til 40 kilometer langt sperregjerdet nord for Aursunden er skrinlagt, men det kan være aktuelt med andre typer gjerdeløsninger i forhandlingene som nå pågår. Av andre arealsaker nevner Hansen at områdestyret fikk delvis medhold nå i høst på en innsigelse i forhold til et hyttefelt i Meldal kommune. Det er vinterbeiter til reindrifta i Trollheimen som er berørt av denne utbyggingen. Mye av planleggingen i kommunene virker fortsatt å være innspillbasert fra grunneiere og vi etterlyser mer helhet hva angår arealspørsmål, sier Hansen. 31

32 Moaitá boazo logu mearri deami Kritisk til reintalls tilpasningen Raporta, mii guorahallá Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami, moaitá dan go boazodoallu ii beassan doarvái bures searvat prosessii. Stuorámus váilevuohta alimus boazologu mearrideamis lei unnán ovttasbargu Boazodoallohálddahusa ja orohagaid gaskka. Čállán: Agnar Berg Jorgalan:ImO Dán cealká raporta mas dutkit guorahallet Oarje-Finnmárkku boazologu mearrideami. Sámi allaskuvlla ja Sámi Instituhta dutkit leat guorahallan Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami ovdabargguid ja čađaheami. Alimus boazolohku Raporttas lea guovddážis alimus boazolohku njukčamánu 31. beaivvi 2005 mii galggai leat bohcco giđđaealus, mii ma el lasihuvvui rádjái. Boazodoallostivra dagai boazologu mearrádusa čoahkkimisttis ođđajage mánu 30. beaivvi Dutkiid mielas lei logu mearrideamis heajos ovdabargu. Raporttas daddjo: Rapporten som tar for seg forarbeidet og gjennomføringen av reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmaark er kritisk til at reindriften ikke ble tatt nok med i prosessen. Govven/Foto: Adam Klemet Hætta Lite samarbeid mellom Reindriftsforvaltningen og reinbeitedistriktene i arbeidet med å komme frem til et øvre reintall, var den største mangelen med reintallstilpasningsprogrammet. Av: Agnar Berg Det slår rapporten, «Forskningsbasert vurdering av prosessen rundt fastsetting av høyeste reintall i Vest-Finnmark», fast. Forskere ved Samisk Høgskole og Nordisk Samisk Institutt har gått gjennom forberedelsene og gjennomføringen av reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark. Øvre reintall Det øvre reintallet på dyr i vårflokk per 31. mars 2005, som senere ble justert opp til dyr, er veldig sentralt i rapporten. Reindriftsstyret gjorde reintallsvedtaket på sitt møte 30. januar Forskerne mener at arbeidet med å komme frem til det 32

33 «Stuorámus váilevuohta olles proseassas lea ahte ášši válmmasteamis lea hálddahusas leamaš unnán ovttasbargu orohagaid boazoeaiggádiiguin. Ovttasbargu lei hui váilevaš Stuoradikki mearrádusa ektui, mii lei Boazodoallostivrra mearrádusa vuođđun. Dát dagai váttisin čađahit mearrádusa. Hálddahusas ja boazoeaiggádiin ii lean oktasaš ipmárdus váttisvuođaid ja čovdosiid hárrái. Dát váttisvuohta čuovui olles čađaheami. Nu sáhttá lohkat ahte váilevaš ráhkkaneapmi čuovui čađaheapmái, ja easkka dalle vigge čoavdit dán, muhto dat šattai stuorámus hehttehussan mearrádusa čađaheapmái.» Álbmotriekti Raporttas oaivvilduvvo ahte lei boastut ovdabarggus dušše geahččat biologalaš beliid. Raporttas daddjo maid ahte juogo sosioekonomalaš, doibmii gullevaš dahje kultuvrralaš bealit guorahallojuvvojedje. Raportta oaivila mielde lei dat vahágin prošeavtta čađaheapmái. Viidáseappot daddjo raporttas ahte álbmotriekti nanne ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta searvat mearridanproseassaide mat gusket sidjiide. Nu stuora nuppástusas go boazologu heiveheapmi lei, livčče sihke guoskevaš boazoeaiggádat ja Sámediggi galgan leat mielde mearridanproseassas. Boazologu heiveheami olis ásahuvvui prošeaktakántuvra čađahit prográmma. Raporta rámida prošeaktakántuvrra. Raporttas muitaluvvo ahte prošeaktakántuvra dieđihii Boazodoallostivrii ahte sidjiide lei váttis ovttaide boahtit boazodoaluin, earret eará dan dihte go mearrádus lei dahkkon boasttu vuođu ala. Viidáseappot daddjo raporttas ahte «Boazoeaiggádat leat duhtameahttumat dainna go sin máhttu lea badjelgehččojuvvon. Vaikko dilli lei nu movt lei, de orru prošeaktakántuvra liikká bures gulahallan boazoeaiggádiiguin.» Boazodoallostivrra mearrádus dahkkon ođđajagemánu 30. beaivvi 2002 attii vejolašvuođa muddet dađimielde, muhto Boazodoallostivra ii leat mudden iežas mearrádusa. Raporta dadjá ná dan birra go Boazodoallostivra ii atnán dán vejolašvuođa: «Sihke dan dihte go livččii leamaš vejolaš muddet, ja erenoamážit dan dihte go boazodoallu ieš anii dan dárbbašlažžan, de livčče galgan muddet mearrádusa dan meare ahte dat ii livčče duššin dahkan mearrádusa ulbmila.» Eahpečielggasvuođat Raporta konkludere ahte alimus boazologu mearrádusa ovdabarggut ja čađaheapmi leat dagahan ahte boazodoalu ja boazodoalloeiseválddiid gaskasaš luohttámuš lea sakka hedjonan. Raporttas daddjo ahte: «Dát lea stuora vahágin daid stuora hástalusaid dáfus maid boazodoallu vásiha.» øvre reintallet var mangelfullt. I rapporten heter det: «Den største mangelen i hele denne prosessen, har vært graden av samarbeid med reindriftsutøverne i hvert distrikt i saksforberedelsen. Graden av samarbeid var svært mangelfull i forhold til forutsetningene i Stortingets vedtak, som var utgangspunktet for Reindriftsstyrets vedtak. Denne mangelen bidro i særlig grad til å vanskeliggjøre gjennomføringen. Man hadde ikke oppnådd en felles forståelse av problemet og løsningene med utøverne. Disse vanskene kom man til å slite med i hele gjennomføringsfasen. Slik kan man si at manglene i forberedelsesfasen ble dratt med til gjennomføringsfasen og forsøkt løst der, noe som ble den største hindringen for vedtakets gjennomføring.» Folkeretten I rapporten konkluderes det med at det var var feil å begrense utredningen, altså forarbeidet til reintallstilpasningen, til kun biologiske aspekter. Rapporten slår fast at verken sosioøkonomiske, driftsmessige eller kulturelle aspekter ble utredet. Dette var negativt for gjennomføringen av prosjektet, slår rapporten fast. I rapporten står det videre at folkeretten stiller krav til urfolks deltakelse i beslutningsprosesser som angår dem. I en så omfattende regulering av samisk reindrift som reintallstilpasningsprogrammet var, så burde både de berørte reineiere og Sametinget være inkludert i beslutningsprososessen. I forbindelse med reintallstilpasningen ble det opprettet et prosjektkontor for å gjennomføre programmet. I rapporten får prosjektkontoret skryt. I rapporten står det at prosjektkontoret meldte fra til Reindriftsstyret om at dialogen med reindriftsutøverne var vanskelig. Blant annet fordi reindriftsutøverne mente at vedtaket var gjort på feil grunnlag. Videre i rapporten står det: «Reindriftsutøverne var misfornøyde med at deres kunnskaper var oversett. Tross de rådende forholdene synes Prosjektkontoret å ha maktet å få til en betydelig grad av kommunikasjon med utøverne.» Reindriftsstyrets vedtak fra 30. januar 2002 åpnet for justering underveis, men vedtaket ble ikke endret av Reindriftsstyret. I rapporten står det følgende om denne muligheten som ikke ble brukt: «Både fordi det fantes rom for justeringer, og særlig fordi det ble påpekt behov for det fra næringens side, burde man foretatt visse justeringer av vedtaket innenfor en ramme som ikke ville ha undergravd vedtakets intensjon.» Uklart samspill I rapporten konkluderes det med at arbeidet med å forberede vedtaket om høyeste reintall og gjennomføringen av reintallstilpasningsprogrammet har ført til at tillitsfor- 33

34 Dutkit geat leat čállán raportta eai ane govttolažžan sivahallat dušše Boazodoallohálddahusa dan geažil go mearriduvvon boađus ii olahuvvon. Raporttas daddjo: «Min oaivila mielde sáhttá dadjat ahte lea eahpečielggasvuohta iešguđet dásiid gaskka dán áššis. Boazodoallostivrra oktavuohta sihke departementii ja Boazodoallohálddahussii orru boazologu mearrideamis leamaš eahpečielggas ja muhtun muddui váttis. Orru leame čielggas ahte ii leat leamaš doarvái buorre gulahallan Boazodoallostivrra ja Guovllustivrra gaskka, ii ge Boazodoallostivrra ja departemeantta gaskka. Politihkalaš gáibádusat departementii, mat lassánedje dađistaga, hobehedje vuolit dási eiseválddiid, ja dát sáhttá čilget, muhto ii bealuštit ahte deaºalaš proseassat eai gieđahallon doarvái bures ja ahte deaºalaš čielggadeamit eai šaddan dahkkot. Boazodoallohálddašeami rievdadit Boađus lei ahte njukčamánu 31. beaivvi 2005 ledje Oarje-Finnmárkkus bohcco eanet go mearriduvvon alimus boazolohku, mii lei Raporta čujuha ahte váikkuhandoaimmaid haga, mat álggahuvvojedje boazologu heiveheami áigumuša olis, livččii boazolohku leamaš mihá stuorát. Raporttas daddjo: «De sáhttá čuoččuhit, nugo má ga áššáigullevačča leat ge dahkan, ahte juoidá goit lea olahan. Dát gal dieđusge maid lea riekta. Muhto ii sáhte duhtat unnubui go dasa ahte diekkár mearrádusat galget buorebut čađahuvvot.» Váikkuhandoaimmat álggahuvvojedje easkka loahpageahčen prográmma. Dutkit oaivvildit ahte váikkuhandoaimmat ábuhedje bures njuovvamiid ja boazologu heiveheami dáfus 2004:s ja 2005:s. Raporta geahčada maid muhtun sivaid dasa go eai njuvvojuvvon eanet bohccot: Bohccobierggu lei váttis jođihit ja njuovvankapasitehta ii adnon ollásit. Čujuhuvvo maid ahte ekonomalaš váikkuhandoaimmat boazodollui álggahuvvojedje beare ma it. Raportta evttoha rievdadit boazodoalu hálddašeami ja dadjá ná: «Boahttevaš boazodoallohálddašeapmi ferte leat nu ahte boazoeaiggádat ieža galget beassat aktiivvalaččat ja geatnegahtti láhkái leat mielde čohkkeme, analisereme ja almmuheame dieđuid Oarje-Finnmárkku boazodoalu birra, ja ahte boazoeaiggádat besset kritihkalaččat guorahallat analiissaid seammaládje go dat lea čabučielga vuoigatvuohta fágaoktasašortnegiin.» Viidáseappot daddjo: «Ferte vuhtii váldojuvvot ahte boazodoalu máhtut leat má ggabealagat. Orohagat leat hui iešguđetláganat, ja juohke orohaga siskkobealde leat máhtut mat leat huksejuvvon dihto guovllu, duovdagiid ja sosiála dilálašvuođaid ala. Dát ferte vuhtii váldojuvvot mearridanproseassain.» holdet mellom reindriftssamfunnet og reindriftsmyndighetene har blitt sterkt svekket. I rapporten står det at: «Dette er meget uheldig med tanke på de store utfordringene reindriftsnæringen står overfor.» Forskerne som står bak rapporten mener at en ikke bare kan skylde på Reindriftsforvaltningen for at en ikke oppnådde et ønskelig resultat. I rapporten står det: «Vi mener å ha konstatert en uklarhet i samspillet mellom de ulike nivåene i arbeidet med denne saken. Reindriftsstyrets forhold til både departementet og Reindriftsforvaltningen framtrer som uklart og til dels problematisk under arbeidet med reintallsvedtaket. Kommunikasjonen mellom Reindriftsstyret og Områdestyret og mellom Reindriftsstyret og departementet har åpenbart ikke fungert godt nok. Det politiske presset som var lagt på departementet, og som ble forsterket etter hvert, medvirket til et tidspress nedover i systemet som forklarer, men ikke unnskylder, at viktige prosesser ikke ble håndtert godt nok og at viktige utredninger ikke ble gjort.» Endring av reinforvaltningen Status for 31. mars 2005 var flere rein i Vest-Finnmark enn det fastsatte øvre reintall på dyr. Rapporten peker på at uten virkemidlenen, som ble satt inn i forbindele med reintallstilpasningsprogrammet, ville reintallet blitt betydelig høyere. I rapporten står det: «Så kan man hevde, slik mange av de involverte i prosessen har pekt på, at man tross alt har oppnådd noe. Dette er selvsagt også riktig. Men man ikke slå seg til ro med mindre enn at slike vedtak etterleves bedre.» Virkemidlene ble satt inn i slutten av programmet. Forskerne mener at virkemidlene hadde en positiv effekt på slakteutviklingen og reintallsutviklingen i 2004 og Rapporten tar også opp noen av årsakene til at det ikke ble slaktet mer rein, som omsetningsproblemer med reinkjøtt og dårlig utnyttet slakterikapasitet. Det blir også pekt på at de økonomiske virkemidlene til reindriften ble iverksatt sent i tilpasningsperioden. I rapportens punkt om forslag til endring av dagens forvaltningssystem, står det blant annet: «Fremtidens forvaltning av reindriften må gjøres slik at reineiere selv skal kunne delta aktivt og forpliktende i innsamling, analyse og publisering av data relatert til reindriften i Vest-Finnmark, og at reindriftsutøverne også skal få anledning til kritisk å gå igjennom analysene på samme vis som i en fagfellesordning er selvklart.» Videre står det: «Det må tas hensyn til at reindriftens kunnskaper er mangfoldige. Ingen distrikter er like, og innenfor hvert distrikt er det derfor kunnskaper som bygger på område, landskap og sosiale forhold. Disse forhold må vektlegges i en beslutningsprosess.» 34

35 Dutkanvuπolaš árvvoštallan Raporta mas Oarje-Finnmárkku alimus boazologu mearrideami proseassa árvvoštallojuvvo, ovddiduvvui Boazodoallostivrii juovlamánu 18. beaivvi. Sámi allaskuvla ja Sámi Instituhtta leat čađahan guorahallama. Dutkama mandáhtta lei: «dárkileappot árvvoštallat Boazodoallostivrra proseassa alimus boazologu mearrideamis Oarje- Finnmárkku orohagaide» Raporta lea boazologu heiveheami proseassaid dutkanvuđolaš árvvoštallan. Dutkit leat sihke čállosiid analiseren ja jearahallan má ggaid bealálaččaid. Jearahallon leat 14 boazodoalli gávccii orohagas, Boazodoallohálddahusa guovddáš olbmot, Eanandoallo- ja borramušdepartemeantta bargit geat barget boazologu heivehemiin, prošeaktakántuvrra jođiheaddji ja Boazodoallostivrra jođiheaddji. Boazologu heiveheami prográmma Boazodoallohálddahus ráhkadii 2001:s čielggadeami «Oarje-Finnmárkku oroahagaid alimus boazolohku». Čielggadeapmi ráhkaduvvui Eanandoallodepartemeantta gohččuma ja Stuoradikki jagi 2000 mearrádusa olis alimus boazologu birra. Dán čielggadeami vuođul mearridii Boazodoallostivra ođđajagemánu 30. beaivvi 2002 alimus boazologu Oarje- Finnmárkui. Mearriduvvon lohku lei bohcco giđđaealus ovdal cuo ománu 1. beaivvi Ma el lasihuvvui lohku rádjái. Ásahuvvui prošeaktakántuvra mii galggai čađahit Boazodoallostivrra mearrádusa. Juovlamánus 2003 mearriduvvui njuolggadus ekonomalaš váikkuhandoaimmaid birra boazologu heiveheami várás. 29 doaulu válde vuostá heaittihanmávssu ja okta doallu vuolláičálii soahpamuša boazologu unnideami birra. Njukčamánu 31. beaivvi 2005 lohkamat čájehit ahte dalle lei Oarje-Finnmárkku boazolohku Dat leat eanet go mearriduvvon lohku Forskningsbasert vurdering Rapporten, «Forskningsbasert vurdering av prosessen rundt fastsetting av høyeste reintall i Vest-Finnmark», ble lagt frem for Reindriftsstyret 18. desember. Evalueringen er gjennomført av Samisk Høyskole og Nordisk Samisk Institutt. Mandatet til forskeren var å «foreta en nærmere vurdering av prosessen rundt Reindriftsstyrets fastsettelse av høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde» Rapporten er en forskningsbasert vurdering av prosessen rundt reintallstilpasningen. Forskerne har både innhentet dokumenter, som har blitt analysert, og intervjuet flere aktører. De som er intervjuet er 14 reindriftsutøvere i åtte distrikter, sentrale personer i Reindriftsforvaltningen, ansatte i Landbruks- og matdepartementet som jobber med reintallstilpasningen, prosjektkontorets leder og Reindriftsstyrets leder. Reintallstilpasningsprogrammet Reindriftsforvaltningen laget i 2001 utredningen «Høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark». Utredningen var en oppfølging av Landbruksdepartementets pålegg og Stortingets vedtak i 2000 om høyeste reintall. Basert på denne utredningen vedtok Reindriftsstyret 30. januar 2002 et høyeste reintall for Vest-Finnmark. Tallet var rein i vårflokk innen 1. april Senere ble tallet justert til Det ble opprettet et prosjektkontor som skulle gjennomføre reindriftsstyrets vedtak. I desember 2003 ble det iverksatt en forskrift om økonomiske virksmidler i forbindelse med reintallstilpasningen. 29 driftsenheter benyttet seg av avviklingsbonusen og ett distrikt inngikk driftsavtale om reduksjon av reintallet. 31. mars 2005 viser reintellingen at det er rein i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Det er høyere enn det fastsatte reintallet på

36 Soamis ferte juoidá dahkat Noen må gjøre en jobb Soamis ferte huksegoahtit luohttámuša eiseválddiid ja boazodoalu gaskka dan ma el mii lea dáhpáhuvvan boazologu heiveheami olis. Prošeaktakántuvra lea buori barggu bargan luohttámuša buoridemiin, muhto maiddái earát fertejit ražastit, lohká Sámi allaskuvlla professor Ole Henrik Magga. Magga lea okta njealji dutkis geat leat guorahallan Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami prográmma. Son lohká ahte go boazoeaiggádat eai beassan iežaset dieđuid addit boazologu heiveheami ovdabargguid ja čađaheami oktavuođas, de dagahii dat ahte sin luohttámuš eiseválddiide hedjonii. Muhtun orohagain lei 2002:s unnit boazolohku go dat maid mearridedje alimus lohkun njukčamánu 31. beaivvi rájes 2005, muhto dan beaivvi han ledje sis eanet bohccot go dalle. Mii dáhpáhuvai? Dása leat má ga siva. Muhto mun jáhkán ahte deaºaleamos sivvan lea váilevaš luohttámuš eiseválddiide. Sii eai beassan leat mielde proseassas ja nu sii eai dohkket orohaga alimus boazologu mearrádusa. Sii eai dovdan ahte prošeakta gullá sidjiide, lohká Ole Henrik Magga. Ole Henrik Magga lohká iežas vissisin dasa ahte boazolohku njukčamánu 31. beaivvi 2005 livččii leamaš unnit go šattai jus bargu livččii čađahuvvon earaládje ja jus boaeaiggádat livčče eanet beassan searvat proseassaide. Navdimis livččii eará alimus boazolohku mearriduvvon jus bargu livččii čađahuvvon buorebut, muhto mii eat seagut iežamet dasa mii alimus boazolohku livččii galgan leat, lohká son. Ole Henrik Magga lohká viidáseappot ahte buoremus livččii ahte eiseválddit eai oba mearrit ge alimus boazologu go boazoeaiggádat oažžugohtet dihto dálveguohtumiid. Dalle han juohke siida ieš diehtá mii sis lea ja man ollu dat gierdá ja sii doaimmahit guoddevaš boazodoalu. Birrasat olggobealde boazodoalu atnet loguid hui deatalažžan, ja dan dihte jáhkán mun ahte boazodoallu ferte dohkkehit ahte eiseválddit mearridit loguid, lohká Ole Henrik Magga. Sámi Instituhta dutki Solveig Joks ja Sámi allaskuvlla dutki Ole Henrik Magga leaba ovttas guvttiin eará dutkiin almmuhan raportta mii moaitá boazologu heiveheami prográmma ovdabargguid ja čađaheami. Forsker Solveig Joks ved Nordisk Samisk Institutt og professor Ole Henrik Magga ved Samisk Høgskole har sammen med to andre forskere lagt fram en rapport som er kritisk til både forarbeidet og gjennomføringen av reintalltilpasningsprogrammet. Det er noen som har en jobb å gjøre med å bygge opp tillitsforholdet mellom myndighetetene og reindriftsutøverne etter det som skjedde i forbindelse med reintallstilpasningsprogrammet. Prosjektkontoret har gjort en jobb for å bedre dette tillitsforholdet, men det er andre som må på banen også, sier professor Ole Henrik Magga ved Samisk Høgskole. Magga er en av fire forskere som står bak utredningen av reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark. Magga sier at det at reineierne ikke fikk bidra med sin viten i forarbeidet og gjennomføringen av reintallstilpasningsprogrammet gjorde at tilliten til myndighetene ble svekket. Noen reinbeitedistrikter hadde i 2002 lavere reintall enn det som var måltallet for 31. mars Men 31. mars 2005 hadde de mer rein enn de kunne ha i distriktene. Hva skjedde? Det er mange faktorer som har spilt inn for dette fenomenet. Men jeg tror at tillitsforholdet til myndighetene har vært avgjørende. De fikk ikke være med på prosessen og reintallet for deres distrikt fikk dermed ingen legitimitet. De fikk rett og slett ikke noe eierforhold til prosjektet, sier Magga. Magga sier at han er sikker på at reintallet per 31. mars 2005 ville ha vært lavere enn det ble hvis prosessen hadde skjedd på en mer optimal måte der reineierne i større grad hadde fått være med i prosessene. Det er vel sannsynlig at det ikke hadde blitt samme øvre reintall hvis ting hadde skjedd på en optimal måte. Men hva reintallet burde ha vært er ikke noe vi tok stilling til heller, sier han. Magga sier videre at ideelt sett burde ikke myndighetene sette noe øvre reintall når en kommer dit hen at reineierne får sine avgrensede siidaer. For da vet hver siida hva den har å forholde seg til, og de vil drive bærekraftig reindrift. Verden omkring reindriften er imidlertid veldig opptatt av tall, så jeg tror nok at reindriften må leve med myndighetsbestemte reintall, sier Magga. Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf 36

37 Befring om rapporten Befringa oaidnu raportii Det var det forrige Reindriftsstyret som ba om at reintallstilpasningsprogrammet måtte evalures og ga mandatet til evalueringen. Tidligere leder for Reindriftsstyret, Mona Røkke, gikk av i mars i år. Hun ble avløst av Ottar Befring. Reintallstilpasningsprogrammet var ferdig 31. mars i fjor ett år før Befring tok over som leder. Jeg ønsker ikke å gå så mye inn på det som rapporten tar opp om det som skjedde i forbindelse med reintallstilpasningen, men heller se fremover, sier Befring. I rapporten pekes det på at tillitsforholdet mellom reindriften og reindriftsmyndighetene er svekket. Ja den gjør det og det tar vi selvfølgelig alvorlig. Både vi som er satt til å styre og alle som er med i reindriften er avhengig av at vi sammen kan finne gode løsninger. Jeg ser positivt på fremtidsutsiktene for reindriftsnæringen og jeg ber alle om å gjøre sitt til at vi kan opprettholde og utvikle et godt og tillitsfullt samarbeid. Et godt samarbeid mellom reindriften og myndighetene vil være avgjørende for at vi sammen kan oppnå gode resultater. Både Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen vil legge vekt på råd som næringen gir ut fra sin tradisjon og erfaring, sier Befring. Reindriftstyrets leder sier at hans inntrykk, etter å ha lest rapporten, er at forskerne har hatt «begge føttene» i reindriften. Det ser ut som om forskerne har et veldig fokus på reindriftens premisser og «slår» mot forvaltningen og myndighetene. De burde vel kanskje ha vært villig til å ha et større fokus hva som skjer innad i reindriften. Jeg tror at både vi og reindriften må være villig til å gå i oss selv, sier Befring. Befring sier at Reindriftsforvaltningen på nyåret vil starte arbeidet i samarbeid med næringen med å utvikle verktøy for fastsetting av øvre reintall. Metoden skal ivareta den tradisjonelle kunnskapen som samisk reindrift har kombinert med akademisk kunnskap og forskning. Fastsatt reintall må kunne justeres og det må tas høyde for klimaendringer, mener Befring. Befring sier at rapporten peker på at det er behov for å legge opp til prosesser som etter hvert utvikler reindriften sine egne forvaltningsevner. Befring lover at med den nye reindriftsloven vil næringen i fremtiden få vesentlig større ansvar for å gjennomføre store og viktige vedtak. Befring understreker at målet er å ha en moderne reindrift som er økonomisk og økologisk bærekraftig. Han sier videre at det må tas i bruk ny kunnskap kombinert med med tradisjon, kultur og miljø slik at reindriften blir en fremtidsnæring. Ottar Befring lea Boazodoallostivrra ovdaolmmoš. Ottar Befring er leder for Reindriftsstyret. Foto: Berit Anne Sara Triumf Ovddit Boazodoallostivra dáhtui ahte boazologu heivehanprográmma evaluerejuvvo ja mearridii evaluerema mandáhta. Boazodoallostivrra ovddit ovdaolmmoš, Mona Røkke, luobai njukčamánus dán jagi. Dál lea Ottar Befring Boazodoallostivrra ovdaolmmožin. Boazologu heiveheami prográmma loahpahuvvui njukčamánu 31. beaivvi diibmá jagi ovdal go Befring šattai ovdaolmmožin. Mun in hálit dadjat nu ollu dasa mii raporttas oaivvilduvvo boazologu heiveheami birra, muhto baicca geahččat ovddosguvlui, lohká Befring. Raporttas čujuhuvvo ahte luohttámuš boazodoalu ja boazodoalloeiseválddiid gaskka lea hedjonan. Nu daddjo, ja dan mii gal dieđusge váldit duođas. Sihke mii geat leat nammaduvvon stivret, ja buohkat geat gullet boazodollui dárbbašit ovttas gávnnahit buriid čovdosiid. Mun anán boazodoalus čuvges boahtteáiggi ja bivddán buohkaid bargat dan ala ahte mii sáhttit doalahit ja ovddidit buori ja luohttevaš ovttasbarggu. Buorre ovttasbargu boazodoalu ja eiseválddiid gaskka lea áibbas dárbbašlaš vai mii ovttas olahit buriid bohtosiid. Sihke Boazodoallostivra ja Boazodoallohálddahus váldet duođas rávvagiid maid ealáhus addá iežas máhtu ja vásáhusaid vuođul, duođašta Befring. Boazodoallostivrra jođiheaddji lea raportta lohkan ja lohká ahte su ipmárdusa mielde leat dutkiin «goappaš juolggit» boazodoalus. Orru vuhttome ahte dutkit leat hui sakka čuvgen boazodoalu eavttuid ja «dorrot» hálddahusa ja eiseválddiid vuostá. Sii livčče várra galgan eanet čuvgehit boazodoalu siskkáldas beliid. Mun oaivvildan ahte sihke mii ja boazodoallu fertet vuollánit iežaideamet árvvoštallat, lohká Befring. Befring lohká ahte Boazodoallohálddahus áigu ođđajagis ovddidišgoahtit vuogi man mielde mearridit alimus boazologu. Vuohki galgá vuhtii váldit boazodoalu iežas árbevirolaš máhtu ja dan heivehit oktii akademalaš máhtuin ja dutkamiin. Mearriduvvon boazologu galgá sáhttit muddet ja dálkkádatrievdamiid ferte váldit vuhtii, oaivvilda Befring. Befring muitala ahte raporta čujuha ahte lea dárbbašlaš čáhkkegoahtit saji proseassaide mat dađi mielde ovddidit boazodoalu iežas hálddašannávccaid. Befring lohpida ahte ođđa boazodoallolága olis oažžu boazodoallu sakka eanet ovddasvástádusa čađahit stuora ja deaºalaš mearrádusaid. Befring deattuha ahte mihttomearrin lea ahte boazodoallu galgá leat ođđaáigásaš ealáhus, mii lea ekonomalaččat ja ekologalaččat guoddevaš. Son lohká maid ahte ođđa dieđut fertejit váldot atnui ja ovttastahttot árbevieruiguin, kultuvrrain ja birrasiin nu ahte boazodoallu šaddá boahtteáiggeealáhussan. 37

38 BOAZODOALU OLLISLAŠ REHKETDOALLU 2005: Unnon biergodietnasat TOTALREGNSKAP FOR REINDRIFTSNÆRINGEN 2005: Reduserte kjøttinntekter Ollislaš rehketdoallu čájeha ahte boazodoalu boađus lea ma os mannan 2004 rájes 2005 rádjái. Dát boahtá vuosttažettiin das go biergodienas lea unnon ja go boazo ealuid árvu lea unnon, dan seammás go stáhtadoarjagat leat unnon. Anne Britt Klemetsen Hætta, Boazodoallohálddahus Jorgalan: ImO Nugo biergodienas, de leat maiddái lassiealáhusdietnasat unnon, muhto buvttadeami eará dietnasat leat lassánan 2004 rájes 2005 rádjái. Biegodietnasa, lassiealáhusdietnasiid ja boazoealuid árvvu unnun lea heittot boazodollui go dat oktiibuot unnidit sihke buvttadeami boađuid ja boađusmihtuid. Unnon biergodietnasat Biergodietnasat unno 121,7 mill. kruvnnos 2004:s 110,8 mill. kruvdnui 2005:s (-10,9 mill. kr), dan sivas go unnit kilot buktojuvvoje njuovahagaide (-217 tonna). Tabealla 1 čájeha njuovvamiid kilologu, hattiid ja biergodietnasiid guovlluid mielde. Čujuhit muđui ahte biergodietnasat ledje hui stuorrát 2004:s, ja ahte unnun 2004 rájes 2005 rádjái lea unnit go dat mii lassánii 2003 rájes 2004 rádjái. Boađut eará surggiin ja eará ealáhusdoaimmas leat hui deaºalaččat boazodoalu ekonomiijai. Erenoamážit háhket nissonolbmot dákkár dietnasiid boazodollui. 2005:s lea bálkkáid jd. summa (bálkádietnasat, eará ealáhusdietnasat, penšuvnnat ja reanttut) gaskamearálaččat kr. juohke doalu nammii. Biergodietnasat ges dahket kr. doalu nammii 2005:s. Unnon stáhtadoarjagat Stáhtadoarjagat mat váikkuhit boazodolliid sisaboađuid leat dábálaš doarjagat, eará doarjagat, liigedoarjagat, doarjagat lotnolasealáhusaide, Boazodoalu árvoháhkanprográmma ja doaimmat rádioaktivitehta vuostá. Dát doarjagat unno 90,2 mill. kruvnnos 2004:s 84,9 mill. kruvdnui 2005:s (- 5,3 mill. kr). Vuosttažettiin leat Boazo doalu árvoháhkanprográmma doarjagat ( -8,3 Totalregnskapet viser en negativ endring i næringens resultat fra 2004 til Dette skyldes i hovedsak en reduksjon i kjøttinntektene og en reduksjon i reinhjordverdien, samt reduserte statstilskudd. Av Anne Britt Klemetsen Hætta, Reindriftsforvaltningen I likhet med kjøttinntektene, reduseres også posten binæringsinntekter, mens posten andre produksjonsbaserte inntekter øker fra 2004 til En reduksjon i kjøttinntekter og binæringsinntekter, kombinert med en reduksjon i reinhjordverdien er negativt for næringen da dette i sum både gir en reduksjon i de produksjonsbaserte inntektene og i resultatmålene. Reduserte kjøttinntekter Kjøttinntektene ble redusert fra 121,7 mill. kr i 2004 til 110,8 mill. kr i 2005 (-10,9 mill.kr), som følge av en reduksjon i kvantum levert til slakteri (-217 tonn). Tabell 1 viser den områdevise fordelingen av slaktekvantum, priser og kjøttinntekter. Det påpekes for øvrig at kjøttinntektene i 2004 var på et meget høyt nivå, og at reduksjonen fra 2004 til 2005 ikke er så stor som økningen fra 2003 til 2004 var. Inntekter fra andre sektorer og fra annen næringsvirksomhet har stor betydning for økonomien i reindriftsnæringen. Det er i særlig grad kvinner som bidrar med disse inntektene. I 2005 utgjør sum lønn m.v. (lønnsinntekter, andre næringsinntekter, pensjoner og renter) kr i gjennomsnitt per driftsenhet i samisk reindrift. Til sammenligning utgjør kjøttinntektene kr per driftsenhet i Reduserte statstilskudd Summen av statstilskudd som har betydning for reindriftsutøvernes inntekter omfatter ordinære tilskudd, andre tilskudd, ekstraordinære tilskudd, tilskudd til næringskombinasjoner, Verdiskapningsprogram for reindrift og tiltak mot radioaktivitet. Disse tilskuddene ble redusert fra 90,2 mill. kr i 2004 til 84,9 mill. kr i 38

39 Govven/Foto: Agnar Berg mill. kr) ja dábálaš doarjagat unnon (- 2,4 mill. kr). Eará doarjagat ges lassánedje 6,1 mill. kruvnnuin 2004 rájes 2005 rádjái. Lassánan buhtadusmávssut Ollislaš rehketdoalus juhkkojuvvojit buhtadusat guokten vuolitpoastan buhtadus boazomassimiid ovddas ja buhtadus areálamassimiid ovddas. Masson bohccuid ovddas lassánii buhtadusmáksu 7 mill. kruvnnuin 2004 rájes 2005 rádjái. Lassáneapmi boahtá vuosttažettiin das go lea eanet mákson boraspirevahágiid ovddas. Buhtadus areálamassimiid ovdas unnui veahá 2004 rájes 2005 rádjái (-0,3 mill. kr). Oktiibuot dahká dát ahte buhtadusat lassánedje 27,9 mill. kruvvnos 2004:s 34,6 mill. kruvdnui 2005:s (+6,8 mill. kr). Unnon golut Boazodoalu ollislaš golut leat doaluid golut, orohagaid oktasašgolut ja boazoservviid golut. Doaluid golut (-2,2 mill. kr) ja boazoservviid golut (-0,9 mill. kr) unno 2004 rájes 2005 rádjái, muhto oktasašgolut lassánedje veahá (+0,1 mill. kr). Oktiibuot dagahii dát ahte ollislaš golut leat 2005:s unnon 119,6 mill kruvdnui. 2004:s lei summa 122,5 mill. kr. Boađus Ollislaš rehketdoallu čájeha jagi 2005 bohtosa hedjonan ovddit jagi ektui. Dat mii ealáhussii bázii ma el go ollislaš golut (oktan reantogoluiguin) ledje gesson eret ollislaš boađuin (oktan stáhtadoarjagiiguin ja buhtadusaiguin), unnui 130,3 mill. kruvvnos 2004:s 121,7 mill. kruvdnui 2005:s (- 8,6 mill. kr). Dát mearkkaša ahte 2005 (-5,3 mill. kr). Reduksjonen kan først og fremst knyttes til postene Verdiskapningsprogram for reindriften (-8,3 mill. kr) og ordinære tilskudd (-2,4 mill. kr). Posten andre tilskudd økte med 6,1 mill. kr fra 2004 til Økte erstatningsutbetalinger I totalregnskapet inndeles erstatningene i to underposter; erstatning for tap av rein og erstatning for arealinngrep. Erstatningsutbetalinger for tap av rein økte med 7 mill. kr fra 2004 til Økningen knyttes først og fremst til økt rovvilterstatning. Erstatning for arealinngrep hadde en liten reduksjon fra 2004 til 2005 (-0,3 mill.kr.). Totalt sett innebærer dette at erstatningene økte fra 27,9 mill. kr i 2004 til 34,6 mill. kr i 2005 (+6,8 mill. kr). Reduserte kostnader De samlede kostnadene i reindriftsnæringen består av driftsenhetenes kostnader, reinbeitedistriktenes felleskostnader og tamreinlagenes kostnader. Driftsenhetenes kostnader og kostnader i tamreinlag ble redusert med henholdsvis 2,2 mill. kr og 0,9 mill kr fra 2004 til 2005, mens felleskostnadene hadde en liten økning (+0,1 mill. kr). I sum ga dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 122, 5 mill. kr i 2004 til 119,6 mill. kr i Resultat Totalregnskapet viser en negativ endring i resultatmålene fra 2004 til Det næringen satt igjen med etter at de totale kostnadene (inkludert rentekostnader) var trukket fra de totale inntektene (inkludert statstilskudd og erstatninger), gikk ned fra 130,3 mill. kr i 2004 til 121,7 mill. kr i 2005 (-8,6 mill.kr). Dette innebærer at hver 39

40 juohke dollui bázii jagis 2005 gaskamearálaččat kr, dan ektui go 2004:s bázii kr. Heajut boađus boahtá vuosttažettiin das go boazoealuid árvu lea unnon, ja dat boahtá das go Oarje-Finnmárkkus lea boazolohku unnon, muhto sivvan lea maiddái ahte biergidienas ja stáhtadoarjagat leat unnon. Ekonomalaš ovdáneapmi ma emus logi jagi Dás árvvoštallat boazoealáhusa ekonomalaš ovdáneami ma emus logijagi áigodagas ( ). Árvvoš tallamiid vuođđun lea Govus 1. Fuomášuhttit ahte govus maid čájeha Ekonomalaš lávdegotti bušeahttaloguid Logut mat leat govvosa vuođđun, leat rehkenaston fásta haddin konsumhaddeindeavssa mielde, vai leat buohtastahttit. Čájehuvvo ahte biergodietnasat leat unnon áigodagas Jagi 2000 rájes 2004 rádjái leat biergo dietna sat lassánan dássedit, muhto leat fas veahá unnon 2005:s. Lassáneapmi boahtá iešguđet doaibmabijuin mat leat čađahuvvon vai njuovvan ja vuovdin lassána ja leat Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami bohtosat. Unnun 2005:s 2004 ektui boahtá das go lei unnit njuovvan rájes 2006 rádjái vurdojuvvo ahte biergodietnasat lassánit eanet njuovvama ja buoret hattiid geažil. Golut ledje dássedat 1996 rájes 2000 rádjái. Jagi 2000 rájes 2004 rádjái lassánedje golut, muhto unno fas 2005: s. Lassáneami sivvan lea ahte doaluid ja boazoservviid golut ledje dovdomassii stuorámusat 2004:s, muhto dat unno fas veahá 2005:s. Oktasašgolut gal baicca leat leamaš hui dássedat ma emus logi jagi. Vurdojuvvo ahte golut bissot seamma dásis 2006:s go 2005:s. Deattuhuvvo ahte goluid 2003 rájes ii sáhte njuolga buohtastahttit ovddit jagiid goluiguin. Dat boahtá das go sihke ealáhusdieđáhusat ja njuovahagaid rehkenastinvuogit rivde dán jagi rájes, ja govvosis lea dát merkejuvvon boatkagiin. Ollislaš buhtadusat lassánedje áigodagas , dan sivas go boraspirevahátbuhtadusat lassánedje jámmadit (areálavahátbuhtadusat gal baicca leat leamaš hui dássedat dán logijagis, earret 2002:s, goas ledje badjeleappos). Go boraspirevahágat leat unnon, de unno maiddái buhtadusmávssut 2001 rájes 2003 rádjái. Ma el 2003 leat buhtadusat fas lassánan veahá. Seamma ládje go buhtadusat, de lassánedje maiddái stáhtadoarjagat áigodagas Alla mearri jagis 2001 boahtá das go sihke liigedoarjagat ja dábálaš doarjagat ledje erenoamáš Seamma ládje go buhtadusat, de lassánedje maiddái stáhtadoarjagat áigodagas Alla mearri jagis 2001 boahtá das go sihke liigedoarjagat ja dábálaš doarjagat ledje erenoamáš stuorrát dán jagi rájes 2002 rádjái unnui stáhtadoarjagiid summa dan dihte go liigedoarjagat unno. Dasto lassánii stáhtadoarjagiid summa fas 2002 rájes 2004 rádjái, vuosttažettiin dan dihte go dábálaš doarjagat, eará doarjagat ja árvoháhkanprográmma doarjagat lassánedje. enkelt driftsenhet i gjennomsnitt satt igjen med kr i 2005, mot kr i Den negative endringen i resultatet skyldes i hovedsak en reduksjon på posten endring i reinhjordverdien, som må sees i sammenheng med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark, men også reduksjon i kjøttinntekter og statstilskudd bidrar til en negativ endring. Økonomisk utvikling i det siste tiåret Her vurderes hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i reindriftsnæringen i løpet av den siste tiårsperioden ( ). Figur 1 er utgangspunkt for vurderingene. Det gjøres oppmerksom på at figuren også viser Økonomisk utvalgs budsjettall for Tallmaterialet som ligger til grunn for figuren er omregnet til faste priser ved hjelp av konsumprisindeksen, slik at de er sammenlignbare. Kjøttinntektene viste en avtakende tendens i perioden Fra 2000 til 2004 har kjøttinntektene hatt en jevn stigning, mens de har en liten nedgang i Økningen må sees i sammenheng med ulike tiltak for å øke slakteuttak og omsetning, samt med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Reduksjonen fra 2004 til 2005 skyldes en nedgang i slakteuttaket. Fra 2005 til 2006 forventes en økning i kjøttinntektene som følge av økt slakteuttak og økt pris. Kostnadene var stabile i perioden 1996 til Fra 2000 til 2004 økte kostnadene, mens de igjen gikk litt ned i Økningen skyldes at driftsenhetenes kostnader og tamreinlagenes kostnader var på sitt klart høyeste nivå i 2004, men ble igjen redusert noe fra 2004 til Felleskostnadene har vært så å si stabile de siste ti årene. Det forventes at kostnadene vil være på om lag samme nivå i 2006 som i Det påpekes at kjøttinntektene og kostnadene fra og med 2003 ikke er direkte sammenlignbare med kostnadene for tidligere år. Dette har sammenheng med omlegginger i næringsoppgavene og i slakterienes avregningssystem fra og med dette året, og illustreres med et brudd i figuren. De samlede erstatningene økte i perioden 1996 til 2001, som følge av tiltagende utbetalinger i forbindelse med tap til rovvilt (erstatningene for arealinngrep har vært relativt stabile i sammenligningsperioden, men med en topp i 2002). Som et resultat av en nedgang i rovvilttapene, avtok erstatningene for tap av rein fra 2001 til Etter 2003 har erstatningene igjen økt noe. I likhet med erstatningene, økte også statstilskuddene i perioden Det høye nivået i 2001 hadde sammenheng med at både de ekstraordinære og de ordinære tilskuddene var på topp i sammenligningsperioden dette året. Fra 2001 til 2002 avtok statstilskuddene som følge av en reduksjon på posten ekstraordinære tilskudd. Fra 2002 til 2004 økte statstilskuddene, i hovedsak som resultat av en økning på postene ordinære tilskudd, andre 40

41 Tabell 1. Kjøttinntekter i 2005 og 2004 (1.000 kr.) Tabealla 1. Biergodietnasat 2005 ja 2004 (1.000 kr.) Reinbeiteområde Boazoguovlu Tonn slakt i 2005 Tonna njuovvan 2005:s Slakteri Privat Totalt Kr per kg Verdi Tonn Kr Verdi Njuova- Pri- Oktii- Árvu slakt per kg Árvu hagas váhta buot (1000 kr) totalt 1000 kr Tonna njuovvan oktiibuot Polmak/Varanger - Buolbmat/Várjjat , , Karasjok - Kárášjohka , , Øst-Finnmark - Nuorta-Finnmárku , , Vest-Finnmark - Oarje-Finnmárku , , Troms - Romsa , , Nordland - Nordlánda , , Nord-Trøndelag - Davvi-Trøndelága , , Sør-Tr./Hedmark - Lulli-tr./Hedm , , Tamreinlag - Boazosearvvit , , Totalt i Oktiibuot , Totalt i Oktiibuot , Figur 1. Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden * (*budsjettall for 2006). (Faste 2005 kroner.) Govus 1. Boazodoalu ollislaš rehkedoalu soames váldopoasttaid ovdáneapmi áigodagas * (*2006 dáfus leat bušeahttalogut). (Fásta 2005` kruvdnoárvvu mielde.) Mill. kr Kjøttinntekter Kostnader Statstilskudd Erstatninger Biergodienas Golut Stáhtadoarjja Buhtadusat * År - Jahki 41

42 2004 rájes 2005 rádjái unno stáhtadoarjagat dan sivas go máksimat Boazodoalu árvoháhkanprográmma olis unno. Stáhtadoarjagat vurdojuvvojit ain unnut 2006: s 2005 ektui. Dat boahtá das go boazodoallošiehtadusas 2006/2007 sohpe šiehtadallanbealit baicca vuoruhit njuolggdoarjagiid iešguđet ortnegiidda mat leat Boazodoalu ovddidanfoanddas. Deattuhuvvo ahte muhtin oassi dáin doarjagiin ii boađe ovdan boazodoalu ollislaš rehketdoalus. Gaskaboddosaš rehketdoallologut 2006 čájehit ahte soames njuolggodoarjjapoasttat eai leat ollásit geavahuvvon. Dáid bohtosiid ollislaš árvvoštallan čájeha ahte boazodoalu ekonomijja ii leat leamaš nu buorre miehtá dán logijagi áigodaga. Ma el 1996 leat biergodietnasat leamaš unnibut go golut, ja boazodoalu birgejupmi lea eanet leamaš stáhtadoarjagiid ja buhtadusaid duohken. Čujuhuvvo almmotge ahte ekonomalaš dilálašvuohta lea sakka buorránan logijagi loahpageahčen jagi 2002 rájes leat biergobuvttadeami dietnasat leamaš sullii seamma dásis go golut, ja biergodietnasat leat leamaš stuorábut go stáhtadoarjagat. Vurdojuvvo ahte biergodietnasat bissot seamma dásis go golut, ja ahte dat maiddái 2006:s leat stuorábut go stáhtadoarjagat. tilskudd og tilskudd over Verdiskapningsprogrammet. Fra 2004 til 2005 reduseres statstilskuddene som følge av en reduksjon i utbetalinger over Verdiskapningsprogrammet. Det forventes en ytterligere reduksjon i statstilskuddene fra 2005 til Dette henger sammen med at i reindriftsavtalen 2006/07 ble avtalepartene enige om en omprioritering av de direkte tilskuddene til ulike ordninger sortert under Reindriftens utviklingsfond. Det understrekes at en del av disse tilskuddene ikke direkte inntektsføres i totalregnskapet. Videre viser foreløpige regnskapstall for 2006 et underforbruk på enkelte av de direkte tilskuddsordningene. En helhetsvurdering av disse resultatene tilsier at økonomien i reindriftsnæringen ikke har vært så god i hele sammenligningsperioden. Etter 1996 har kjøttinntektene vært lavere enn kostnadene, og man har i stor grad vært avhengig av statstilskudd og erstatninger. Det påpekes imidlertid at den økonomiske situasjonen er vesentlig forbedret i slutten av sammenligningsperioden siden 2002 har kjøttinntektene vært på om lag samme nivå som kostnadene, og de er høyere enn statstilskuddene. Det forventes at kjøttinntektene vil være på samme nivå som kostnadene, og at de vil være større enn statstilskuddene også i Kjøpte slaktebuss Lierne Viltforedling AS, som i fjor ble kjøp opp av et større gruppe reineiere i Nord-Trøndelag kjøpte i høst slaktebuss fra Midt-Norsk Mobilslakteri. Anlegget har vært brukt nå i høst under slaktingen. I kjøpet inngikk et komplett mobilslakteri med kjøleanlegg og transportbiler for rein. Kostnaden med kjøpet var i henhold til søknaden til RUF på knappe 2,5 millioner kroner. RUFstyret innvilget inntil kr ,- i tilskudd til overtakelse av alle aksjer i Midt-Norsk Mobilslakt As (inklusive slaktebuss med utstyr). Vedtaket forutsatte før utbetaling at Midt-Norsk Mobilslakt As er overtatt og registrert som nytt datterselskap i Brønnøysund-registrene med Lierne Viltforedling AS som nye eiere. Tilskuddet forutsatte også at Innovasjon Norge bevilger midler til dette formål samt at det fremlegges en reell vurdering av kjøpesummen. Selges slaktebussen innen en periode på 5 år skal mottatt tilskudd tilbakebetales. Positiv gjerdebygger Bonde Sigurd Killi tok reinplagen i egne hender og bygget et på eget initiativ meter langt gjerde rundt eiendommen sin i Storelvdalen, skriver Altaposten. Gjerdet har kostet nær hundre tusen å sette opp av disse kronene har Killi fått via såkalte konfliktforebyggende tiltak som finansieres over avtalemidler, jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Det er en veldig god ordning, uttalte bonden til avisen. Han syntes også det er greit at han som bonde selv må ut med en egenandel på 20 prosent. Killi mener også at det er opplagt at det er han skal vedlikeholde gjerdet. Killi uttalte videre at reinplagen har vært til stor irritasjon, men han vil likevel ikke henge ut reineierne i distrikt 41 Bæskades, som er det distriktet som ikke har klart å holde reinen unna Killis jorder. Vi er i den heldige situasjon at vi kjenner dem og er på talefot med dem. Det er veldig viktig med en god tone mellom bønder og reineiere, avsluttet Killi intervjuet. Tilskudd til slakterianlegg Reindriftens Utviklingsfond innvilget 28 november et tilskudd på kr ,- til reinbeitedistrikt 39-Arnøy/Kågen for opprusting av feltslakteanlegget i Kågen. Før utbetaling forutsettes det at alle nødvendige godkjenninger fra Mattilsynet foreligger. Vedtaket forutsetter også at prosjektet gis støtte fra Innovasjon Norge. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til i overkant av 3,2 millioner kroner. 42

43 Fikk støtte etter omfattende tap De tre reineierne i nord-fosen gruppa måtte nøye seg med kroner i erstatning etter de omfattende kalvetapene sommeren Det var et utbrudd av pasturella-bakterien som førte til at kalvene døde. Totalt fikk reineierne dekt tapet av 362 kalv og 1 2 simler. Reineierne klaget på at støtten var for lav, men nådde ikke frem med klagen i siste møte i Reindriftens Utviklingsfond 28. november. Betalte sju millioner for Hálkavárre Forsvaret betalte sju millioner kroner til reineierne i reinbeitedistrikt 14A for å kunne bombe i Hálkavárre skytefelt i Porsanger i 10 år til. Forsvaret og reinbeitedistrikt 14A fant dermed frem til en spiselig avtale etter flere tiår med uenighet om bruken av Hálkavárre skytefelt i Porsanger. Selv om reindriftsutøverne i reinbeitedistriktet får sju millioner kroner i kompensasjon fra Forsvaret ser de ingen grunn til å juble. Det har vært en lang prosess, men avtalen er til å leve med. Vi har ikke fått alt vi ønsket, men avtalen er på ti år, uttalte Kjell Magne Eira som er leder av reinbeitedistrikt 14A til Altaposten. Fra reindriftens side er man videre krystallklar på at dette er en leieavtale og ikke noen bruksrett. Saken om Hálkavárre har vært innom Høyesterett, og en stund var flokene så store at Staten vurderte å ekspropriere hele området. I de sju millionene inngår et engangsbeløp på fem millioner kroner for tort og svie for bruken i de årene som har gått siden den forrige avtalen med reindrifta gikk ute for 10 år siden. Dagens avtale innebærer at Forsvaret kan slippe bomber fra fly seks uker årlig. Andre militære aktiviteter vil også være godt ivaretatt. I avtalen åpnes det for både nasjonal og alliert trening. Allierte øvingsstyrer som skal bruke Hálkavárre må gjøre seg kjent med samisk kultur. Mest nyskapende Arctic rein og vilt AS ble i slutten av september tildelt verdiskapingsprisen for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt i Ranabedriften, fikk prisen for sin «Jægermarinert roastbiff av rein». Prisen består av diplom og en sjekk på kroner, og ble delt ut i forbindelse med Arena Nord i Bodø i september. Vinneren representerer et fantastisk stykke nordnorsk matkultur, sa juryleder Arne Hjeltnes da resultatet ble offentliggjort. Juryen vektla spesielt produktets høye kvalitet og spesielt mørning, i tillegg til en gjennomført identitet i innpakning og design. Juryen vurderte totalt 16 innsendte produkter. Juryen besto bla. av Arne Hjeltnes i Innovasjon Norge Fangstanlegg funnet Et unikt fangstanlegg for villrein ble i høst funnet ved Kjølenfjella i Lesja kommune i Gudbransdalen, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Godt marked for reinkjøtt Fra bølgedalen for to år siden med lageropphopning av reinkjøtt, er situasjonen nå snudd. Kundene vil ha mer reinkjøtt, og mer ferskvare. Pris til reieier er økt med cirka 15 prosent det siste året, ifølge Kontaktforum for reinkjøttomsetning, KRO. Ved å opprettholde tilgangen på reinkjøtt vil en kunne forvente at den positive prisutviklingen fortsetter, mener KRO. Det kan være vanskelig å få tatt ut ønsket slaktemengde om høsten, som i år. I år er det viktig å få utnyttet hele sesongen fullt ut når det gjelder slakting, så vi har nok reinkjøtt i butikkene til over påske, mener KRO. KRO er kontaktforum for hele reinkjøttbransjen, og vi vil i tiden fremover ha mer fokus på samarbeidet med reineierne for en videre positiv verdiskaping i bransjen. Ulv drepte rein i Finnmark Til sammen ble over ti rein drept eller så hardt skadet at de måtte avlives meldte Altaposten i månedsskiftet november/desember. Det var reindriftsutøverne i distrikt 35 som ble rammet. Ulven ble også observert i distriktet like sør for Kautokeino og den er et sjelden syn så langt fra finske grensen. Reineierne skjønte fort at de drepte dyrene var tatt av ulv etter at de fant dyr der store deler av skinnet var revet rett av. Reinen var fortsatt i live, og måtte selvfølgelig avlives. Reineierne forsterket oppsynet med flokken samtidig som de fulgte med i hvilke områder ulven holdt til. Flytting av flokken var også aktuelt vel vitende om at ulven da ofte flytter etter i sin jakt etter mat. 43

44 Lang oppholdelsestid for ivermectin i reinmøkk Rein som er behandlet med ivermectin legger igjen spor etter seg på beitet i form av ivermectinholdig møkk, særlig i de første to ukene etter behandling. Ivermectin brytes ned av sollys, og man har trodd at ivermectinrester i reinmøkk forsvinner i løpet av noen uker eller måneder. Av Kjetil Åsbakk, Antti Oksanen og Jackie T. Hrabok Møkk fra rein behandlet med ivermectin i november 2001 og 2002 ble drysset ut oppå snøen på prøveruter på naturlig reinbeite i nord-finland i desember i de to årene. Prøver ble deretter samlet inn fra rutene gjennom de to påfølgende somrene, over et tidsrom som strekte seg fra 25 til 95 uker etter utlegging. Prøvene ble stemplet ut fra toppen og 5 cm ned i jorda med et 10 x 10 cm kvadratisk utstemplingsredskap, og bestod av møkk, vegetasjon, jord og småstein. Analyse av prøvematerialet ved følsom kromatografi-metode viste at konsentrasjonene minket gjennom den første våren, trolig som følge av nedbryting av ivermectin på overflaten av møkka og i de ytterste lagene, men etter dette holdt nivåene seg relativt høye og minket ikke gjennom tida inntil prøveinnsamlinga ble avsluttet nesten to år etter utlegging. Funnene viser at oppholdelsestida for ivermectin i reinmøkk på beite er lengre enn det man tidligere har antatt. Inne i møkka er ivermectinrestene ikke tilgjengelig for lys, og videre nedbryting skjer trolig ikke før møkka er mekanisk nedbrutt. Det er ukjent hvilken betydning dette kan ha for viktige nedbryterorganismer på reinbeitet, eller om det har noen betydning i det hele tatt. Ivermectin Ivermectin er et effektivt anti-parasittmiddel som brukes over hele verden på dyr, inkludert rein, og på mennesker. Stoffet er svært fettløselig og tilsvarende lite løselig i vann, bindes sterkt til organisk materiale i møkka, og vaskes ikke ut av regn. Helt siden ivermectin kom på det kommersielle markedet i 1981, har det vært bekymring for mulige skadevirkninger på organismer som ikke er mål for behandlinga, eksempelvis slike som står for nedbryting av møkk og resirkulering av mineraler og næring på beitet. På slutten av 1990-tallet utløp patentrettighetene for ivermectin, og stoffet kan nå produseres og selges av flere, noe som naturlig fører til lavere priser og mer bruk. Ivermectin brukt på rein Hos rein brukes ivermectin mest for å ta knekken på larvene av hudbrems (gorm) og svelgbrems (saula), og mot ulike rundmark (nematoder) i tarmen. I noen områder i Norden, spesielt i Finland, behandles mer enn 80 % av reinen årlig, da helst i forbindelse med samling i oktober februar. Uansett behandlingsmåte og dyreart, så kommer mesteparten av dosen ut igjen med møkka i uforandret, aktiv form. Hos rein er utskillinga på topp 3-4 dager etter behandling. Deretter avtar den gradvis, og etter 30 dager er det lave men fortsatt godt målbare nivå (Figur 1). Dette innebærer at reinen særlig gjennom de to første ukene etter behandling legger igjen møkk med høy konsentrasjon av ivermectin. Figur 1. Konsentrasjon av ivermectin i reinmøkk etter injeksjon av standard dose 200 mikrogram/kg kroppsvekt i rein. Ivermectininnholdet ble målt som nanogram/gram tørrvekt av møkka. Figuren viser kurvene for fire rein og gjennomsnittet for dem den første tida etter behandling. Kurven ville antakelig sett litt annerledes ut etter behandling via munnen, fordi mye av dosen ved slik behandling blir bundet til vominnholdet og dermed kan passere lettere ut med avføringa. Figuren er fra artikkelen: Nilssen, A.C., Åsbakk, K., Haugerud, R.E., Hemmingsen, W., Oksanen, A.: Treatment of reindeer with ivermectin effect on dung insect fauna, som er publisert i tidsskriftet Rangifer nr. 19(2), 1999, s

45 Om virkning på ikke-målorganismer Det meste man vet om hvordan ivermectin påvirker faunaen som står for nedbryting og resirkulering av organisk materiale og næringsstoffer på beitemark kommer fra studier fra mer tempererte områder, eksempelvis Danmark og sentral- Europa. Det er godt dokumentert at ivermectin har skadelig virkning på insekter, som fluer og gjødselbiller, særlig på larvestadiene deres. Slike effekter varierer fra redusert levedyktighet og reproduksjonsevne til død. Ikke alle småkryp er like følsom for ivermectin, for eksempel tåler voksen meitemark ganske stor konsentrasjon uten at evnen til å leve i og bryte ned møkk påvirkes særlig. Forsøket I november 2001 og 2002 ble reinkalver på reinforsknings-stasjonen i Kaamanen, Finland, behandlet med ivermectin ved standard dosering (200 mikrogram/kg kroppsvekt), og møkka fra de ni første dagene ble samlet og slått sammen i en pose. Tilsvarende ble det samlet kontrollmøkk fra ubehandlede kalver. I desember begge årene ble porsjoner av møkka drysset utover på 1 x 1 m forsøksruter på to ulike områder av typisk reinbeite nær forskningsstasjonen (69 N, 27 E), det ene ubeitet (inngjerdet) gjennom de siste seks årene før forsøksoppstart (Figur 2), det andre beitet av rein gjennom de siste fem årene (Figur 3). På begge områdene var det omlag 100 år gamle furutrær. På ubeitet område var det mye vegetasjon, reinlav, mose, sopp, pors, tyttebær, blåbærlyng. På beitet område var det nedbeitet og sparsom vegetasjon, og reinlav manglet. Begge årene ble møkka drysset ut oppå 20 cm snø som dekket landskapet. Mengden per 1 m 2 rute var 400 gram i 2001, sammenlignbart med hva det naturlig ville vært på område med få rein gjennom året. I 2002 var mengden økt til 5 kg per rute, sammenlignbart med hva det kan være på område hvor det er tett Figur 2. Ubeitet område, avstengt med gjerde de siste seks årene før forsøksstart slik at rein og andre større dyr ikke kom til. Figur 3. Beitet område, beitet av rein de siste fem årene før forsøksstart. Sparsomt med vegetasjon i forhold til ubeitet område, for eksempel ingen reinlav. med rein, som der reinen samles for parasittbehandling. Etter at møkka var lagt ut var begge områdene avstengt med et 2,5 m høyt gjerde slik at rein og andre større dyr ikke kom til. For forsøksrutene fra 2001 ble det samlet inn prøver i mai, juli og september 2002, og så i juni, juli, august og oktober Fra rutene opprettet i 2002 ble det samlet inn prøver i juni, juli, august og oktober 2003, og i juni, juli, august og oktober Begge årene omfattet perioden for prøvetaking uker etter utlegging av møkka. Prøvene ble stemplet ut med et 10 x 10 cm redskap av rustfritt stål ned til 5 cm dybde, og bestod av møkk, vegetasjon, jord og småstein (Figur 4). De ble oppbevart ved 20 C og seinere analysert for innhold av ivermectin ved følsom metode (høytrykks-væskekromatografi, HPLC). 45

46 Funnene Gjennom den første våren skjedde det ei rask nedbryting av ivermectin, og nedbrytinga var raskere på beitet område enn på ubeitet (Figur 5). Dette var trolig på grunn av nedbryting av ivermectin på overflaten og i de ytterste lagene av møkka, lagene som var tilgjengelig for lys. Grunnen til den raskere nedbrytinga på beitet område var trolig at møkka der lå mer åpent på bakken og mer tilgjengelig for lys, vær og vind. En medvirkende grunn kunne være at lavdekket og vegetasjonen på ubeitet område fikk snøen til å ligge lengre der enn på beitet område (mørkere jordoverflate når laven er fjernet). Slikt snødekke kan ha bidratt til å beskytte møkka mot lys og erosjon. Etter den første våren holdt gjennomsnittsnivåene seg relativt høye, over 74 nanogram (0, gram) per gram tørrvekt prøvemateriale. Fra denne tida og ut prøvetakingsperioden til 95 uker etter utlegging av møkka, mer enn to sommersesonger etter utlegging, var det ingen statistisk signifikant reduksjon i nivåene (Figur 5). Dette var tydeligst for forsøksrutene opprettet i 2002, men også resultatene fra rutene fra 2001 støttet opp om dette. Det ble analysert to parallelle prøver fra hver rute fra hvert prøvetidspunkt, og det kunne være stor variasjon mellom målte konsentrasjoner i de to prøvene, særlig som følge av at de ikke var like med hensyn til innhold av jord, møkk og vegetasjon. Den høyeste konsentrasjonen som ble målt var 650 ng/g tørrvekt prøve, i juni uker etter utlegging av møkka, i prøve fra beitet rute opprettet i De små møkkpelletsene fra reinen så gjerne ut omtrent likedan i 2004 som da de ble lagt ut i 2002, tilsynelatende lite nedbrutt. Fra før vet man at det bare er når ivermectin befinner seg på overflater eller i vann at det brytes ned av sollyset, og inne i slike små, ugjennomskinnelige pellets som vintermøkka fra rein, er ivermectin utilgjengelig for sollys. Alle kontrollprøvene, til sammen 40, fra ruter uten utlagt møkk og fra ruter med møkk fra ubehandla dyr, viste nullnivå av ivermectin. Dette betyr at Figur 4. Utstemplingsredskapet som ble brukt til prøvetaking. Redskapen (10 x 10 cm rute) ble tråkket ned i jordoverflaten så man fikk opp de øverste 5 cm. Prøven bestod av møkk, vegetasjon, jord og småstein. Stein større enn 3 5 mm ble plukket vekk før analyse. det ikke fantes noen annen komponent i jord, vegetasjon eller møkk som kunne mistolkes som ivermectin i analysen. Påvirkning på rundmark og insekter I en samtidig undersøkelse ble prøver fra de samme forsøksrutene undersøkt for forekomst av rundmark, nematoder. Her fant man ikke at ivermectinrestene hadde noen negativ virkning verken på antall nematoder eller antall arter av nematoder i jordsmonnet under reinmøkka. Artene av nematoder som ble undersøkt var del av den naturlige nedbryterfaunaen i jordsmonnet, ikke parasitter. At det ikke er slik påvirkning er i tråd med hva som er vist tidligere for nematoder i jord fra mer tempererte strøk. Ei innvending ved slike undersøkelser kan være at det ikke videre kan regnes med at organismer i jorda under møkka kommer i kontakt med ivermectin, da fettløseligheten til ivermectin helst får stoffet til å bli værende i møkka og ikke vaskes nedover i jorda. På grunn av tidspunktet på vinteren da rein behandles med ivermectin, havner den ivermectinholdige møkka på forblåst, frosset, snødekt mark, hvor forholdene er umulige for gjødseltiltrukne biller og fluer. Egg-leggende voksne individer av slike insekter tiltrekkes dessuten bare av fersk, nylagt møkk. De små, tørre pelletsene av vintermøkk fra rein er heller ikke interessante for gjødselbiller eller fluer den påfølgende sommeren. Derfor spiller slike større insekter liten rolle i nedbrytinga av møkk fra rein behandlet på vinteren. Viktig nedbryterfauna i arktiske og sub-arktiske områder I arktiske og sub-arktiske områder er artsrikdommen, biodiversiteten, av jord-levende organismer generelt mindre, sammenlignet med hva det er i mer tempererte strøk, og meitemark er sjelden eller fraværende. Derimot er flere nesten mikroskopiske dyr, som spretthaler (Collembola), midd (Acari) og kvitormer (Enchytraeidae), spesielt viktige for nedbrytingsprosesser og resirkulering av næringsstoffer i slike områder. Smådyr som dette kan man se mange av om man letter på en stein og kikker litt nøye etter. Midd og spretthaler bryter opp og sprer organisk materiale. Spretthaler lever i fuktige såvel som i tørre områder, og antallet av dem kan være flere millioner per kvadratmeter. I slike nordlige områder er artsrikdommen også av spretthaler liten. De største mengdene av spretthaleindivider, regnet som biomasse, er likevel påvist i tundraområder. Slik stor biomasse består følgelig av få arter av spretthaler, og hvis disse er følsomme for ivermectinrester i møkk kan virkninga bli 46

47 enda større enn i områder med større artsrikdom. Kvitormene er små, sjelden over 20 mm lange, halvgjennomskinnelige, hvite eller rosa, med form omtrent som en meitemark. De har tendens til å lage store ansamlinger i fuktig miljø, og antallet av dem varierer sterkt gjennom året. Også av disse er de største biomassenefunnet i kalde til tempererte områder på jorda, og også for disse dreier det seg om et lite antall arter. Ved at de har en viss evne til å grave, noe tilsvarende den hos meitemarken, gir kvitormene et positivt bidrag til jordprofilet ved at de bedrer gjennomtrenginga av luft og vann og bidrar til en finkornet jordstruktur. Nedsatt antall eller aktivitet av kvitormer kan gjøre jordstrukturen mindre stabil og få jordprofilet til å klappe sammen, noe som kanskje kan ha virkning på planteproduksjonen og kanskje også i ytterste fall gi økt jorderosjon som følge av redusert evne hos jordsmonnet til å absorbere og drenere vann under regnvær og snøsmelting. Virkning eller ikke virkning Det er rimelig å anta at naturmiljøet i nordlige og arktiske områder, med sine hardere levekår for dyr og planter, er spesielt følsomt for mulige menneskeskapte endringer. Vår studie viser at ivermectinkonsentrasjonene i møkk fra behandlet rein på beite holdt seg relativt høye og uforandret gjennom de to påfølgende beitesesongene etter behandling, etter at det først var en reduksjon i nivåene gjennom den første våren. Fordi ivermectin er fettløselig og lite løselig i vann, vil det fortsette å være bundet til organisk materiale i møkka på beitet. Forvitring av møkka som følge av vind- og værpåvirking, tramping av beitende dyr, og fuglenes hakking bidrar til nedbryting, slik at også andre deler av møkka enn overflaten og de ytterste lagene eksponeres for lys og ivermectin dermed blir nedbrutt. Resultatene fra studien gir grunn til å tro at ivermectinrestene først forsvinner etter at møkka er mekanisk nedbrutt slik at lyset får komme til. Det er svært lite rapportert omkring virkning av ivermectin i møkk på spretthaler, midd og kvitorm som er så viktige som nedbryterfauna på Ivermectin (ng/g tørrvekt) Jun 03 Jul 03 Aug 03 Sep 03 Jun 04 Jul 04 Aug 04 Figur 5. Ivermectinkonsentrasjon i prøver fra beitemark med møkk utlagt i Kurven viser gjennomsnittsverdier ved de forskjellige prøvetidspunktene. Konsentrasjoner er gitt som nanogram ivermectin per gram tørrvekt prøvemateriale (møkk, vegetasjon, jord). reinbeitet. En vitenskapelig artikkel fra 2003 rapporterte om giftvirkning av ivermectin på en art av spretthale og en art av kvitorm, og man fant en terskelverdi for giftighet av ivermectin overfor spretthalen på 0,26 mg/kg (260 ng/g) tørrvekt jord, og en høyere terskelverdi for kvitormen. Denne terskelverdien for effekt på spretthalen er innenfor området av verdier som ble målt i vår undersøkelse. Det er dermed gode grunner for videre undersøkelser i forhold til bruk av ivermectin mot reinparasitter. Sluttord Formålet med denne artikkelen er å legge fram disse nye funnene for Tid for prøvetaking Om artikkelen og forfatterne Kjetil Åsbakk, Norges veterinærhøgskole, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Seksjon for arktisk veterinærmedisin (SAV), Stakkevollveien 23B, 9292 Tromsø. Antti Oksanen, Finnish Food Safety Authority Evira, Oulu Research Unit (FINPAR), P.O. Box 517, FIN Oulu, Finland. Jackie T. Hrabok, Department of Parasitology SWEPAR, National Veterinary Institute and Swedish University of Agricultural Sciences, SE Uppsala, Sweden. folk i reindrifta og andre interesserte og peke på et område hvor det er et udekket forskningsbehov. Såvidt vi kjenner til er det ikke tidligere påvist oppholdelsestider for ivermectin i møkk på beite på mer enn 45 dager. Det er nærliggende å tro at videre forskning i forhold til eventuell virkning av ivermectin på viktige nedbryterorganismer på reinbeitet, som spretthaler, midd, kvitorm og andre små organsimer, best kan gjøres av zoologiske eller andre miljøer med spesiell kompetanse på slike dyregruppers levevis og rolle i økosystemet. Vi kaster derfor utfordringa videre til den eller de som føler for å bringe slik forskning videre. Artikkelen er et sammendrag av artikkelen Prolonged persistence of faecally excreted ivermectin from reindeer in an Arctic environment, av Kjetil Åsbakk, Jackie T. Hrabok, Antti Oksanen, Mauri Nieminen og Peter J. Waller, som nylig er publisert i tidsskriftet Journal of Agricultural and Food Chemistry. 47

48 Sakte fremdrift i konvensjons forhandlingene Det vil gå noen måneder før man tidligst kan ha på plass et forslag til en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Utfordringen er fortsatt fordelingen av beitene, men man har hatt god fremdrift også i disse spørsmålene. Av Per Torbjørn Jystad Leder for forhandlingsdelegasjonen på norsk side, spesialrådgiver Almar Sagelvmo i Landbruks- og matdepartementet, sier at man i løpet av noen måneder kan ha en avtaletekst til ny reinbeitekonvensjon på bordet. Dermed nærmer man seg en sluttrunde i forhandlingene, dog presiserer Sagelvmo at det fortsatt er vanskelig å gi noen eksakte datoer. Innholdet i en ny konvensjon ønsker han heller ikke å kommentere nå men peker på at i denne type forhandlinger er «ingenting klart før alt er klart». Tidsplanen for fremleggelsen av en ny reinbeitekonvensjon er dermed fortsatt heftet med usikkerhet og selv når et forslag til avtale er ferdig venter en omstendelig prosess. Først vil det være en høringsrunde med relevante interessenter før de to lands regjeringer kan ta endelig standpunkt i saken. Selve reinbeitekonvensjonen skal videre gjøres om til lov og behandles i Stortinget. Det er fortsatt ved utgangen av november 2006 spørsmålet om fordelingen av beite hvor de uløste problemstillingene befinner seg. Tom Lifjell, som sitter i det norske utvalget som har forhandlet om selve beitefordelingen, bekrefter at Noen skritt fremover. Enighet om beitefordelingen er det sentrale spørsmålet i forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon. En mulig løsning kan ligge på bordet ut på vinteren en gang. Reinen i Ildgruben bilde fra våren 2005, må belage seg på å være på norsk side også i år. Foto: Per Torbjørn Jystad man nærmer seg en avslutning også på arbeidet med arealfordelingen. Lifjell sier at man i år har hatt god fremdrift og vært innom alle aktuelle områder. Mye er på plass og vi håper fortsatt på en full enighet på tvers av grensen selv om det er vanskelige forhandlinger. Hvis vi ikke kommer til full enighet vil vi likevel legge frem et resultat som det da vil kunne bli forhandlet om når forhandlingsdelegasjonene møtes, sier han. 48

49 Viktige funn for reindrifta i Trollheimen Fjorårets kartlegging av samiske fortidsminner i Trollheimen viser at reindriften trolig hadde et sterkere fotfeste i fjellområdene enn det som ble lagt til grunn i Trollheimendommen (1981) og senere Trollheimenloven (1984). Av Per Torbjørn Jystad Distriktsleder Martin Kant kaller det likevel en ønskedrøm at reindrifta i Trollheimen i fremtiden skulle stå på et selvstendig juridisk grunnlag og ikke være underlagt en egen lov. Vi har en konsesjon ifølge Trollheimenloven til å drive frem til Etter den tid står vi igjen i et avhengighetsforhold til hva det politiske nivå mener om vår fremtid, sier Kant. Han er godt fornøyd med den omfattende rapporten om kulturminner som ble levert nå rett før jul. Svært mye tyder på at man nå kan dokumentere at det finnes samiske kulturminner som har opphav fra lenge før 1880-tallet. Oppdragsgiver for arbeidet er Sametinget. Målet har vært å få registrert sentrale kulturminner man har hatt kjennskap til, men som tidligere ikke har vært formelt loggført og dermed beskyttet som kulturminne. Neste etappe vil være å fastslå alderen på funnene. For reindriften er det avgjørende å få frem at det har vært samisk reindrift i fjellheimen lenger enn de vel 100 årene som ble lagt til grunn i Trollheimendommen. Det var med andre ord ikke bare en kortvarig innflytting rundt 1880 til ca som danner rettsgrunnlaget. Lovverket er for svakt Reindriften i Trollheimen er avhengig av å få beholde beitene sine i størst mulig utstrekning og spesielt vinterbeitene. Flere større hyttefelt har bare de senere årene «spist opp» deler av beitene arealsaker som i regelen er blitt avgjort i Miljøverndepartementet etter at reindriften har reist innsigelser. Reineiere og deres familier konstaterer at lovverket ikke strekker til og at man får håpe på et bedre rettsvern for fremtidige generasjoner. Distriktet er også pålagt å betale beiteleie hvert år en uheldig forordning selv om det økonomiske blir kompensert. Selv om vi får tilskudd, illustrerer beiteleien hvilket avhengighetsforhold vi til enhver tid lever under, fortsetter Kant. Stiegle el. merkestein veianviser. Elias Kant ved en merkestein som først ble funnet under registreringen høsten Merkesteinen ligger i oppstigningen i overgangen mellom partiet Bollin og høgdedraget (1252 m.o.h.) Nord-øst av Snotvatnet. Dalgangen heller mot Folldalssida. Foto: Arvid Jåma Mange funn Gammeplasser, beingjemmer, ildsteder, groper, steinmurer og merketanger er behøring beskrevet i rapporten. Bruken av stedene hersker det knapt noen tvil om, men det er fortsatt ikke kartlagt hvor langt tilbake i tid de stammer fra. Her kan mer gjøres gjennom utgravinger. Selv om man fikk registrert flere viktige kulturminner sommeren 2005 gjenstår det store områder der man er ganske så sikre på at det har vært en samisk bosetting og reindrift. Mye av kunnskapen om at det var samisk reindrift i Trollheimen også langt tilbake i tid er blitt gjenfortalt gjennom generasjoner, oppsummerer Kant. Registreringen i fjor konsentrerte seg om noen kjerneområder, deriblant områdene rundt Fagerlidalsvatna rett sør for et av Trollheimens landemerker, Snota på 1688 moh. Selve kartleggingen er det reineier og faglig leder for kulturminneregistrering Arvid Jåma som har hatt 49

50 ansvaret for. Jåma mener at det er flere funn som peker seg ut. Han trekker frem en enorm beingjemme like ved en gammeplass. Den var helt spesiell og ligner ikke på noe jeg har sett tidligere, sier Jåma. Han mener det bør gjennomføres flere kartlegginger i Trollheimen. Jåma har selv to familiegrupper tilbake i tid som drev reindrift i Trollheimen. De flyttet inn i områdene rundt , men ble tidlig på 1900-tallet jaget vekk av bøndene som ikke ønsket å ha samer i Trollheimen. Familiene het Klemetsen (Klemmet og Jonetta) og Andersen (Anders og Anna Sofie). I årene før Trollheimendommen (Høyesterett 1981) var frontene fortsatt steile, men samene fikk også hjelp og støtte fra grunneiere i området. Utfallet ble uansett at Trollheimenloven ble formelt vedtatt i Stortinget i 1984 den gir altså et tidsbestemt vern for reindriften i Trollheimen frem til I dag har vi et godt samarbeid med blant andre de som er ansvarlig for kulturminner i Sametinget og dette er personer som besitter stor kunnskap om hva man skal se etter i landskapet, sier Martin Kant. For det er fortsatt mye å lete etter i fjellheimen der familiene Kant og Renander i dag fører tradisjonene videre. Oppholdssted/vindskydd ligger på sørøst-siden av Fagerlidalsvatna på sørsiden av en lang tange som deler vatnet i to. Fagerlidalsvatna ligger mellom Strankåbotnfjellet (1375), Salen (1430) og Snota (1668). Foto: Elias Kant Hovedbildet: En naturlig kolle for et samlegjerde sør for Gisnaelva. Kollen virker slitt. Ildsted helt til venstre midt på bildet. Ildstedet kan ha sammenheng med et bjerkerisgjerde som informant Hans Elshaug hadde sett i Svartbekkdalen sammen med faren samen Nils Johnsen Kjelsberg f. 23.des Dette var i jan feb Hans Elshaug forklarte at de holdt på å flytte rein over fra Oppdalssida til over Nerskogen. Det ble kveld og de nattgjetet reinen på rabbene sør om Svarbekkdalsetra. Dvs. de var da sør om elva Gisna. Her så Hans rester etter et bjerkerisgjerde som hadde vært brukt til reinsamlinger. Nils Johnsen Kjelsberg fortalte mer om dette men Hans kunne ikke huske mer i dag. Intervju august Foto: Arvid Jåma Merketangen ved Fagerlidalsvatna. Det vises spor på vegetasjon og bakken at området er brukt til reinsamlinger. Noen rabber er nedslitte, men ellers frodig gressvokst rundt omkring. En del svaberg og noe småbjørk preger tangen. Foto: Elias Kant 50

51 Elias (t.v.) og Martin Kant ved en smal passasje i steingjerdet. Her er det satt opp steinheller på kant for å stenge trange passasjer. Fjellet Snota 1668 m.o.h. i bakgrunnen i nord. Steingjerdet avskjærer en naturlig passasje på nordsida av fjellpartiet mellom Bollin og Neådalssnota. Foto: Arvid Jåma Elias Kant i senter av gammetufte ved Tovatna. I bakgrunn fra venstre parti fra Nonshøa mot Storsalen. Kantfamilien har tradisjon om at Ole Nilsen Kant skulle hatt en gamme i dette området. Tufta ligger i en passasje for rein mellom Lonhøa og Kråkvasstindområdet. Foto: Arvid Jåma Midt på bildet i det største hulrommet er den største beingjemma med tusenvis av bein. Hulrommet er også tildekket (igjenmurt med stein og torv) på tak og i bakkant. Beingjemma er i en liten dalsenkning meter øst for gammetufta. Foto: Arvid Jåma Gammetuft (se pil) med god utsikt nedover Fagerlidalsvatna. Gammetufta ligger på nordsida omtrent 200 m fra vatnet rett ovenfor merketangen for rein. Det finnes lokal tradisjon om en gammetuft. Avdøde Lisa Klemetsen ( ) fortalte at mens hun var ungjente hadde faren Klemmet Jonassen gamme under Snota. Senere drev hennes bror Jonas Klemmetsen ( ) også med rein i dette området. Foto: Arvid Jåma 51

52 Bjørn Aarseth: «Norsk samepolitikk Målsetting, virkemidler og resultater» Forlaget Vett & Viten, 1349 Nesbru 580 sider Av Bård A. Berg, Institutt for historie. Universitetet i Tromsø Bjørn Aarseth født i 1926 i Kautokeino er en av de virkelige pionérene innenfor samisk organisasjonsliv og samisk samfunnsvitenskapelig publikasjonsvirkomhet. Han har i årenes løp skrevet et stort antall bøker og artikler om samiske forhold. Som nyutdannet lærer kom Bjørn Aarseth i 1949 til Karasjok, der han deltok aktivt i samfunnslivet på en rekke måter, blant annet i oppbyggingen av samisk bibliotek og museum, som medlem av kommunestyret og som sekretær i Karasjok Flyttsamelag. Anders Bær jr., en av de ruvende skikkelsene i Norske Reindriftssamers Landsforbunds historie, har kommentert dette til undertegnede på følgende måte: «Aarseth han hadde vært sekretær i Karasjok i lang tid. Om natta gjorde vi mitt arbeid. Han hadde skolen, han hadde idrettslaget han var sånn primus motor for hele Karasjok!» Før han ble pensjonist var Bjørn Aarseth i mange år leder for den samiske avdelingen ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Som pensjonist har hans hovedprosjekt i mange år vært arbeidet med et verk om norsk samepolitikk i etterkrigstiden. Etterkrigstiden har medført store og skjellsettende endringer i det norske og i enda større grad det samiske samfunnet. Som Aarseth selv skriver i et forord til boken, er det behov for «en sammenhengende beretning om ledemotiver, utredninger, planer og iverksatte tiltak for den samiske befolkning etter den annen Anmelder Bård A. Berg ved sitetet i Tromsø mener at boken kan Univerleses av alle med interesse for samisk politikk og samiske forhold generelt. Men også forskere vil i mange tilfeller ha stort utbytte av å kunne referere til denne boken. verdenskrig. Og ikke minst den samiske befolkningens egen innsats for å bedre sine kår og styrke sin innflytelse i det felles rikssamfunn.» Stoffet til boken er hentet fra Aarseths egen deltakelse i organisasjonsliv og fagseminarer fra 1947 til 1990-årene, sekretærarbeid for samiske organisasjoner, deltakelse i offentlige utredinger samt studiereiser i Norden og andre minoritetsområder. Han har dessuten gjennomgått alle viktige stortingsmeldinger, komitéinnstillinger til Stortinget og øvrige offentlige dokumenter. Den store styrken til Bjørn Aarseths framstilling er nettopp den vellykkede kombinasjonen av personlig erfaringsmateriale med omfattende litteratur- og arkivstudier. Bokverket starter med et historisk tilbakeblikk på eldre samisk historie, og ender med kapitlet «Veien videre visjoner mot det 21. århundre». Kapitlene fra perioden som boken drøfter i detalj 1947 til 1990 kan godt leses sammenhengende som en spennende beretning om utviklingen av norsk samepolitikk i etterkrigstiden. Men bokens innholdsliste er så detaljert at den også egner seg glimrende som oppslagsverk for den som er interessert i opplysninger om bestemte utredninger eller hendelser. Boken bør derfor finnes i ethvert bibliotek både i og utenfor de samiske områdene i Norge. Aarseth har understreket overfor undertegnede at boken er beregnet på «den opplyste allmennhet», og ikke har ambisjoner om å være en vitenskapelig avhandling. I bokens kapittel 33 «Endringer i samfunn og væremåte » finner vi dens oppsummeringer og konklusjoner. Her tillater Aarseth seg å gi uttrykk for personlige oppfatninger omkring sentrale spørsmål. Han understreker at «alle levende kulturer er i forandring», men og jeg siterer: «Det er i denne sammenheng likevel viktig at de samiske primærnæringene holdes oppe i særlig grad reindriftsnæringen, men også fiske, jordbruk og høsting av utmarksgodene. Det samiske språket, væremåten og selvoppfatningen er knyttet til disse næringene. Dette gjelder i høy grad også det samiske håndverket (duodji)». Helt til slutt på bokens siste side skriver Bjørn Aarseth disse «sluttord»: «La oss ikke glemme at samene er statsborgere med fulle borgerrettigheter i de respektive nordiske land der de har hjemstavn. Det er også av betydning at samene deltar i valgene til nasjonalforsamlingene, fylkestingene og kommunene, og at de deltar aktivt i samfunnsbyggende virksomhet på sine hjemsteder. Det har også vist seg at samene deltar solidarisk i humanitære aksjoner nasjonalt og internasjonalt. De bør, også for sin egen del, delta aktivt i utviklingen av det felles velferdssamfunnet. Som mennesker er vi alle i samme båt.» 52

53 Nytt rådsmedlem Ann-Mari Thomassen (NSR) er oppnevt som nytt rådsmedlem i Sametingsrådet. Thomassen vil fungere i 60 prosent stilling for rådsmedlem Randi Skum (NSR) som har svangerskapspermisjon frem til august Reindrift er et av Thomassens ansvarsområder. ESA misfornøyd med reinslakteriene Eftas overvåkningsorgan ESA er ikke fornøyd med Mattilsynet når det gjelder kontroll av vilt- og reinkjøtt. ESA har inspisert alle «viltslakteriene» i Norge og har godtatt alle unntatt ett, ifølge avisen Nationen. Inspeksjonen avslørte store mangler med Mattilsynet ifølge avisen. Ifølge Nationen konstaterer ESA at det ikke har skjedd noen for bedring siden den forrige ESA-inspeksjonen. Mattilsynet innrømmer at tilsyn med vilt- og reinkjøtt ikke har vært et prioritert område siden Mattilsynet ble opprettet i EU-forskning på nett EU AgriNett er en nettside for alle som er interessert i EUs forskning innenfor jord- og skogbruk, fiskerisektoren og bygdeutvikling. Hensikten med tjenesten er å samle all relevant informasjon på ett sted. Lengre jakttider I høst ble høring om jakttider for kommende femårsperiode avsluttet. Landbruks- og mattdepartemenmtet vil øke satsingen på jaktturisme og ønsker vesentlig forlengelse av jakttiden på elg og hjort. Reinheimen nasjonalpark Regjeringen vedtok 24. november å opprette Norges tredje største nasjonalpark, Reinheimen nasjonalpark. Nasjonalparken er på 2600 kvadratkilometer i Sjåk, Lesja, Våga og Lom kommune i Oppland. I Møre og Romsdal går nasjonalparken over kommunene Norddal og Rauma. Vindkraft til Åfjord Direktoratet for naturforvaltning, DN, stiller seg åpen for at det kan gis konsesjon til utbygging av vindkraftverk på Kvenndalsfjellet i Åfjord i Sør-Trøndelag. DN frarår konsesjon til Osksbåsheia vindkraftverk i Osen og Flatanger i Sør-Trøndelag. DN vurderer Kvenndalsfjellet som et anlegg med moderate miljøkonflikter, sammenlignet med flere andre vindkraftverk Reven overlever De to hannrevene som ble satt ut på Saltfjellet i begynnelsen av oktober ser ut til å klare seg fint, ifølge Norsk institutt for naturforskning. De to «Saltfjell-revene» er den første utsettingen av fjellrev i Norge og er et ledd i arbeidet med å redde den sterkt utrydningstruende arten. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markeds plassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen A/S v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Faks E-post: [email protected] 53

54 En merkelig livsskjebne Gjenstander forteller historie Nå når filmen om Kautokeino-opprøret i 1852 nærmer seg fullføring, kan det passe å trekke frem en liten gruppe gjenstander fra samlingene på Norsk Folkemuseum som minner oss om de dramatiske skjebnene knyttet til denne hendelsen. Av Leif Pareli Norsk Folkemuseum Gjenstandene er en samling modeller av bruksting i et reindriftsamisk hushold: Melkebolle, melkekagge, øser, kopper og andre redskaper til matlaging, ski og skistaver, kløvsal, ja til og med et helt telt montert på et solid brett. Bortsett fra en liten gryte av metall er alt sammen utskåret i tre; nydelige små miniatyrarbeider de minste er bare et par centimeter i tverrmål og alle har de pålimte etiketter der den samiske betegnelsen er skrevet med sirlig, vakker håndskrift. Lars Hætta fotografert i 1860, mens han satt i fengsel på Akershus. Disse fine små modellene ble etter all sannsynlighet laget av Lars Hætta, broren til «opprørslederen» Aslak Hætta, som sammen med Mons Somby ble halshugd i Alta i Også Lars var blitt dømt til døden, men på grunn av hans unge alder han var bare atten år ble straffen for hans vedkommende omgjort til straffarbeid på livstid, og han ble sammen med de andre straffedømte sendt sørover, først til Trondheim og deretter i 1856 til Akershus festning, som på den tiden ble brukt som fengsel. Her ble de samiske fangene oppsøkt av språkforskeren J. A. Friis, som holdt på å spesialisere seg på samisk språk, og som nå altså hadde det hell å få ikke mindre enn syv samisktalende informanter til sin disposisjon, og det midt i hovedstaden, bare et steinkast fra Universitetet. Det var særlig Lars Hætta som fanget hans oppmerksomhet. Lars var tydeligvis en usedvanlig intelligent og flink mann, og han ble både språkmester for Friis, og medhjelper på hans store prosjekt med å oversette bibeltekster til samisk. Han skrev i det hele mye, og noe av dette fins i dag i Håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket, der man kan beundre hans usedvanlig vakre og stilsikre håndskrift. De små modellgjenstandene fra Lars Hætta som eldre mann, fotografert i Kautokeino i 1882 eller 1883 av den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt, som tok en rekke bilder av mennesker og steder i Kautokeino. reindriftsmiljø har han trolig laget på oppdrag fra Friis, med tanke på at de skulle inn i samlingen på Etnografisk Museum, som kom i gang nettopp på denne tiden. Der er gjenstandene omtalt i årsberetningen for 1861: «Modeller af Finnernes Telte, Husgeraad og øvrige Redskaber, forarbeidede af en i Akershus Fæstnings Strafarbeidsanstalt hensiddende Fin.» Navnet er altså ikke oppgitt, men det er liten tvil om at det var Lars Hætta som var mannen bak disse tingene. De samiske fangene må ha hatt 54

55 Noen av gjenstandene laget av Lars Hætta som i dag er bevart på museum. et miserabelt liv på Akershus. Tre av dem døde, og de andre var syke, blant annet fikk de alle skjørbuk. Lars var den som klarte seg best. Friis tok snart opp deres sak med myndighetene og søkte om benådning for dem. To ble satt fri i 1863 og en i 1865; men for Lars Hætta ble det avslag. Først i 1867 oppnådde Friis å få også Lars satt fri, og da skjedde det fordi Friis skulle foreta en lengre studiereise i Finnmark og videre til Kola og Karelen, og da trengte han Lars med som tolk og hjelpesmann. Lars Hætta kom altså omsider hjem til Kautokeino. Der fikk han etter hvert arbeid som lærer, og ble en respektert mann i lokalsamfunnet og i 1884 fikk han æresoppreisning. Ved siden av lærerarbeidet fortsatte han med oversettelse av bibeltekster, og i 1895, året før sin død, opplevde han å se arbeidet fullført: Den første komplette bibelutgaven på samisk. Det var altså først og fremst som en språkets og skriftens mester at Lars Hætta satte spor etter seg. Men de vakre gjenstandsmodellene som er bevart på museum vitner om at han tydeligvis også var en dyktig sløyder, som sikkert kunne ha blitt en glimrende duojár om ikke livet hadde tatt slike heftige vendinger som det altså gjorde for Lars Jacobsen Hætta. 55

56 B-blad ISSN Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Adresser i Reindriftsforvaltningen Alta Postboks 1104, 9504 Alta Tlf Faks E-post: [email protected] Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf Faks E-post: [email protected] Vest-Finnmark 9520 Kautokeino Tlf Faks E-post: [email protected] Troms Boks 1183, 9326 Bardufoss Tlf Faks E-post: [email protected] Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Tlf Faks E-post: [email protected] Nord-Trøndelag 7760 Snåsa Tlf Faks E-post: [email protected] Sør-Trøndelag/Hedmark Boks 121, 7361 Røros Tlf Faks E-post: [email protected] 56