Nr. 4 - Desember årgang

Transkript

1 Nr. 4 - Desember årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Hjemmeside: Redaksjon: Ansvarlig Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63 Postboks 2132, 9507 Alta Tlf: e-post: Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsiden: Jan Edvard Pavall i arbeid med rein, distrikt Storskog/Sjunkfjell i Nordland. Foto: Agnar Berg Baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Innhold Nei til plass i nasjonalparkråd Reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag, som er berørt av den nye store nasjonalparken Blåfjella Skjækerfjella nekter å delta i nasjonalparkrådet. Med bare to av 17 medlemmer i rådet føler de seg overkjørt både i forarbeidene og i forvaltningen av parkområdet. Miljøverndepartementet er imidlertid fornøyd med verneprosessen. Side 5 9 Frykter hard vinter Ressursregnskapet for 2003/2004 viser at effektene av for mange dyr på beite i Vest-Finnmark virker sterkere enn det som gunstig klima har gitt gjennom gode beiteforhold. I mange distrikter ser man en markant nedgang i vekt på dyrene. En hard vinter kan gi store tap, frykter Reindriftsforvaltningen. Fullstendige tabeller med oversikt fra alle distriktene på; Side Reinkjøtt mer populært Etterspørselen etter reinkjøtt er i ferd med å ta seg opp. Aage Pedersen Reinslakteri AS regner med å ta unna flere rein dette driftsåret målt mot fjoråret. Opplysningskontoret for kjøtt vil bruke 2,2 millioner kroner på TV-reklame i forbindelse med høst- og julekampanjen. Side vindmølleprosjekter i reinbeiteland Det er planlagt 28 nye vindmølleparker i områder med reinbeite. På Magerøy vant reindriften frem, men på de fleste andre steder gis det konsesjoner. Enkelte reinbeitedistrikt risikerer å tape store andeler av viktig vinterbeite. Side

3 Når neppe målet innen 1. april Det er lite sannsynlig at en kommer ned på det vedtatte øvre reintallet i Vest-Finnmark innen 1. april Prosessen med en eventuell tvangsslakting for å få ned reintallet vil ta minst tre år. Av: Agnar Berg Det er i dag mellom og rein i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Det er omlag dobbelt så mye som det vedtatte høyeste reintall på innen 1. april neste år. Både Reindriftsstyrets leder, Mona Røkke, og landbruks- og matminister Lars Sponheim erkjenner at det så godt som umulig å nå målet innen tidsfristen. Reindriftsstyrets leder Mona Røkke er svært opptatt av at reintallsreduksjoner skal skje gjennom frivillige og avtalebaserte ordninger. Foto: Reindriftsforvaltningen Avgjørelse innen 1. februar Torsdag 2. desember hadde Reindriftsstyret møte med landbruksministeren om den vanskelige situasjonen reindriften i Vest-Finnmark nå er i med langt for mange rein i forhold til beiteressursene. Sponheim fikk på møtet en plan som Reindriftsforvaltningen har laget med tittelen «Plan for å nå fastsatt høyeste reintall for Vest-Finnmark». Dette er en plan for reintallsreduksjon som vil komme i etterkant av den frivillige ordningen. Planen er laget etter ønske fra departementet. Sponheim skal med basis i denne planen innen 1. februar neste år komme tilbake med forslag til tiltak for å nå reintallmålet. Sponheim ga etter møtet utrykk for at han i det lengste håper at målet kan nås med frivillige tiltak. Reindriftsstyrets leder har samme instilling som landbruksministeren. I «planen» til Reindriftsforvaltningen blir muligheten for tvangsslakting vurdert. Ifølge planen kan ikke en eventuell tvangsslakting gjennomføres før i februar og mars Landbruks- og matminister Lars Sponheim har fått en plan fra Reindriftsforvaltningen for reintallsreduksjon som vil komme etter den frivillige ordningen. Sponheim skal basert på planen innen 1. februar neste år komme tilbake med forslag til tiltak for å nå reintallmålet. Foto: Ottar Løvik Folkerett og rettsikkerhet Det er en misforstått oppfatning at eventuelle tvangstiltak, som i ytterste konsekvens er tvangsslakting, skal gjennomføres i vinter for å nå målet om et øvre reintall på rein i Vest-Finnmark 1. april neste år. Her er det bl.a. folkerettslige sider og rettssikkerhet for den enkelte reineier som må vurderes. Det er viktig å gå varsomt frem for ikke å gjøre noe som er rettsstaten Norge uverdig, sier Røkke. Røkke sier videre at det ikke må bli noen sovepute for reindriften at staten vil være forsiktig med å bruke muligheten til tvangsslakting i henhold til Reindriftsloven. Jeg håper i det lengste at reineiere i de distrikter som har et høyere reintall enn det som er fastsatt kan gå med på å redusere antallet frivillig. Det er slik at jo lenger ned vi kommer med reintallet, jo mindre aktuelt er det å bruke tvangstiltak, sier hun. Røkke regner med at reintallet per 1. april neste år, basert på slakteuttak og prognoser, vil ligge på mellom og dyr. Det er svært viktig at reineierene slakter så mye som mulig inneværende slaktesesong. Det er viktig at distriktene kan vise til reduksjon i sine reintall. Alle kan i første omgang klare å komme ned på 2002-nivå uten at det har negative konsekvenser for reindriften i Vest-Finnmark, sier leder for reintallstilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark, Berit Anne Sara Triumf. 3

4 Oaive álus Juovlamánu 3.b. mearridii Boazodoallostivra oππa orohatjuohkima Káráªjoga ja Buolbmága boazodoalloguovllus. Dat lea deaºalaª mearrádus boazodoalu rámmaid bidjámis. Vaikko mearrádusa sáhttá oaidnit gaskaboddosaª oavddusin dassáωii go rievttit mearriduvvojit lágala at, de mearrádus goitge addá boazodollui vejolaªvuoπaid buorebut stivret ja hálddaªit guohtuneatnamiid siskkaldasat. Bohccobiergovuovdaleaddjit oidnet dál bohccobiergomárkana buorebun go lea leamaª. Lea ásahuvvon biergovuovdaleddjiid gulahallanfierpmádat masa diehttelasat leat vuordámuªat. Boalvvir ja njuovahatfitnodagat maid boazodoallu ieª eaiggáduªªá ájehit ahte árvoháhkan orru dál álgán sajáiduvvat. Boazologuheiveheapmi mearriduvvon lohkui Oarje-Finnmárkkus lea dál boahtán dan áigodahkii ahte fargga loahpahuvvo. Njuovvan dássáωii ii leat leamaª nu ahte boazolohku boaπaªii mearriduvvon lohkui cuo ománu 1.b Dasa leat má ga ja váttis ákka. Siskkaldas proseassat ja eaktodáhtolaª ortnegat eai lei váikkuhan nu ahte boazolohku njiedjá. Orro ájeheame ahte orohagat eai leat doarvái bures bargan movt siskaldasat áigot geahpedit boazologu. Njuovvandeattuid njiedjan guokte ma emus jagi ájehit ahte guohtoneatnamat leat vástidan alla boazolohkui. Vaikko eanas orohagain ain leat dohkálaª njuovvandeattut, de oaidnit ahte muhtin orohagain leat nu vuollin njuovvandeattut ahte boalvárat eai bálljo hálit diein orohagain oastit. Lea lunddolaª maid jurddaªit ahte boalvárat strategalaª ákkaid dihte vurdet veháª, muhto dát lea goitge juoga duogáωis maid ferte váldit duoπala - at. Bohccobiergu lea vuosttaωettin kvalitehtagálvu mas leat ovdamunit márkanfievrrideamis. Lea hui mávssolaª ahte dat ovdamunni ii billahuva. Lea maid áigi bidjat jearaldaga addá go media rievttes gova Oarje- Finnmárkku dilis. Dan sadjái go govvidit dan duoπalaª dili mii dál lea, de lea fokus aπat leamaª eiseválddiid boazologu mearrádusa nalde. Oaivvildan ahte alla boazologu duohta dilli lea báhcán suoivvanin go fokus bissu aivve das ahte dubmet boazologu mearrádusa. Boazodoalloªiehtadallamat leat dál álggahuvvon. NBR lea ovddidan ieωas gáibádusa ja Stáhta áigu geavahit badjelaª mánu buktit fálaldagas. Dat ovdanbuktojuvvo Tromssas oππajagimánu 20.b. Loahpas áiggon vel lohkkiide sávvat buriid juovllaid ja buori oππajagi! Johan I. Heatta 4

5 Leder Reindriftsstyrets vedtak den 3. desember om ny distriktsinndeling i Karasjok og Polmak er et viktig skritt i fastsetting av rammebetingelser i reindriften. Selv om vedtaket kan sees på som en mellomløsning inntil rettighetene fastslås rettslig, gir vedtaket likevel mulighet for reindriften å få til en bedret intern styring og forvaltning av beiteområdene. Aktører i reinkjøttbransjen er nå mer optimistisk over reinkjøttmarkedet enn på lenge. Det er etablert en møteplass for aktørene i bransjen som man kan ha en berettiget forventning til. Med etablering av salgslaget Boalvvir og reindriftseide slakteribedrifter begynner konturene for økt verdiskapning i store deler av reindriften å ta form. Tilpasning av reintallet til fastsatt reintall i Vest Finnmark er nå i en avsluttende fase. Slaktingen hittil viser på ingen måte et tempo som tilsier at reintallet kommer ned til det fastsatte innen 1. april Årsakene til dette er mange og til dels komplekse. De interne prosessene og frivillige ordninger har ikke ført til et redusert reintall. Mye tyder på at distriktene ikke i tilstrekkelig grad har utviklet en kultur for å foreta intern regulering av reintallet. Den negative utviklingen i slaktevektene de 2 siste årene viser at reinbeitene har svart på det for høye reintallet. Selv om det fortsatt er akseptable slaktevekter i de fleste distrikter ser vi at slaktevektene i noen distrikter er så lave at oppkjøpere vegrer seg mot å ta i mot slakt fra disse distriktene. Det kan naturligvis hevdes at oppkjøpere av rene strategiske hensyn er tilbakeholdende, men likevel er dette en realitet man må ta inn over seg. Reinkjøtt er i utgangspunktet et kvalitetsprodukt med spesielle fordeler i markedsføringssammenheng. Det vil være av avgjørende betydning at denne fordelen ikke trues. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om media gir et riktig bilde av situasjonen i Vest-Finnmark. I stedet for å fokusere på denne alvorlige situasjonen er blikket i stor grad blitt rettet mot myndighetenes fastsetting av reintallet. Jeg mener at realitetene av for høyt reintall er kommet i skyggen av den ensidige fokuseringen på å felle dom over det fastsatte reintall. Reindriftavtaleforhandlingene er nå i gang. NRL har levert sitt krav og Staten vil bruke vel en måned på å uarbeide sitt tilsvar. Dette vil legges frem i Tromsø den 20. januar. Til slutt vil jeg ønske alle lesere en god jul og et godt nyttår! Johan Ingvald Hætta 5

6 Nekter å delta i nasjonalparkråd To reinbeitedistrikt nekter å delta i det lokale nasjonalparkrådet for den nye nasjonalparken Blåfjella Skjækerfjella i Nord-Trøndelag. Vi har fått rettigheter og innflytelse i nasjonalparken på linje med turistforeningen, mener Eva Wilks i Skæhkere reinbeitedistrikt Av Per Torbjørn Jystad De to berørte reinbeitedistriktene, Skæhkere/Skjækra og Låarte/Luru har på det nærmeste gitt opp kampen for å bli hørt i forbindelse med opprettelsen av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Nord-Trøndelag. Parken blir et av de største sammenhengende områdene av urørt villmark i Norge, men mye viktig beiteland for reinbeitedistriktene ble strøket av hensyn til hytter, landbruksinteresser og friluftsliv. I redegjørelsen fra Direktoratet for naturforvaltning som ble oversendt Miljøverndepartementet i sommer, er det referert et uttall klager fra reindriftsnæringen både på verneprosessen og fastsettelsen av parkgrensen. Helt fra begynnelsen på verneprosessen var det gjennomført interne forhandlinger med lokale interessegrupper om hvor grensen skulle gå. Referater fra disse møtene ble aldri laget, sier Eva Wilks som representerer Skæhkere reinbeitedistrikt. Det ser ut til at alle andre interesser enn reindriften blir hørt i fastsettelsen av parkgrensene. Det som nå vil skje er at vi vil få en økt aktivitet rundt parken og det som er kjerneområdene våre, fortsetter hun. To av 17 representanter I opprettelsen av parken er det lagt vekt på lokal innflytelse, der verneprosessen i praksis er gjennomført på lokalt nivå i de fem kommunene Grogn, Snåsa, Verdal, Lierne og Steinkjer. Helt sentralt står det lokale nasjonalparkrådet som i praksis skal forvalte parkområdene og foreslå et lokalt regelverk. For Blåfjella Skjækerfjella fikk reinbeitedistriktene to av 17 representanter i interimnasjonalparkrådet. I Lierne Nasjonalpark, som også inngår som en del av verneprosessen, fikk reinbeitedistriktet en av 10 representanter. Våre rettigheter og innflytelse i nasjonalparken er på linje med turistforeningen og lokale jakt- og fiskeforeninger. Vi har derfor valgt å ikke delta i rådet, sier Eva Wilks. Reinbeitedistriktene har redegjort for dette i et brev til Miljøverndepartementet i sommer. De har mottatt et kort svar om at departementet merker seg distriktenes synspunkter. Samtidig fulgte et avslag om hjelp til å dekke kostnader til juridisk hjelp videre i prosessen. Distriktenes syn er senere gjentatt direkte til statssekretær Øyvind Håbrekken fra Miljøverndepartementet, som besøkte området 1. november. Kan ikke følge forskriften Wilks sier at reinbeitedistriktene ikke har til hensikt å følge DN s forslag til forskrift for parken. Forskriften gjør at vi på mange områder mister medbestemmelsen over egen hverdag. Det gjelder tekniske anlegg, barmarkkjøring, uttak Økt press mot yttergrensen av parken. Fra sommerboplassen til Skæhkere reinbeitedistrikt ved Huvhpienjaevrieh. Fjellet i bakgrunnen er Huvhpie, Skjækerhatten, som forøvrig er det høyeste fjellet i reinbeitedistriktet. Arvtakerne til driften, her i arbeid med gjerdet til beitehagen, fikk liten drahjelp gjennom opprettelsen av nasjonalparken. Distriktene som er berørt mener at parkgrensen ble trukket ut fra hensyn til hytter, sauebeiting og bygdens planer om økt aktivitet i utmarka. Foto: Privat. av brensel og materiale til håndverksaktiviteter. At distriktsplanene må godkjennes av nasjonalparkrådet er et annet overgrep. I henhold til ILO-konvensjonen er det et krav til en reell innflytelse over egen hverdag, fortsetter hun. Når det gjelder distriktsplanen er det 6

7 områdestyret som skal godkjenne denne. Tunge krav Av departementet har reinbeitedistriktene fått beskjed om at de gjennom forvaltningsrådet kan påvirke egen hverdag. Det er de samme personene som FAKTA Regjeringen Brundtland la i 1992 frem Verneforslaget som omfatter Blåfjella Skjækerfjella. Det inngikk i stortingsmeldingen «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder». Dette fikk tilslutning fra Stortinget våren Verneforslaget for bla. Blåfjella Skjækerfjella har deretter sitter der som har innskrenket parken og tatt ut av verneforslaget de områdene de selv ville. Nå skal de også få styre inne i parken en ordning vi ikke kan delta i. Distriktene har overfor Miljøverndepartementet krevd at reindriftsnæringen tas ut av forskriften for nasjonalparken, og at reinbeitedistriktenes vært på en omfattende høring og er nå til sluttbehandling i departementet. Miljøverndepartementet vil så snart saken er ferdig behandlet, legge saken fram for Regjeringen før det eventuelt fattes endelig vedtak i statsråd. Saken skal derfor ikke legges frem for Stortinget på nytt. rettigheter og plikter fortsatt reguleres av Reindriftsloven. Reindriftsloven må også gjelde i en fremtidig nasjonalpark. Videre kreves det en reell innflytelse på forvaltningen av egne områder. Stor pakke til behandling Det er en stor pakke med verneforslag i Nord-Trøndelag som Direktoratet for naturforvaltning har oversendt Miljøverndepartementet i mai i år; Blåfjella-Sjækerfjella nasjonalpark i Snåsa, Lierne, Verdal, Grogn og Steinkjer kommune Lierne Nasjonalpark i Lierne kommune Skjækra landskapsvernområde i Snåsa og Steinkjer kommune. Berglimyr naturreservat i Lierne kommune 7

8 Verneforslaget omfatter totalt 2357 kvadratkilometer hvorav i underkant av 200 var vernet fra før. Hele området blir den nest største nasjonalparken i landet, men nesten 600 kvadratkilometer ble tatt ut av planene allerede i den første planleggingsfasen. Innenfor nasjonalparkenes områder ligger det også to bebodde fjellgårder Gaundalen og Gjevsjøen. Etter at fjellgårdene hadde ført forhandlinger med Staten ble ytterligere 100 kvadratkilometer tatt ut fra Blåfjella Skjækerfjella. Områdestyret for reindriften har påklaget at de er blitt stengt ute fra viktige deler av planprosessen. Sametinget har også vært svært kritisk til verneforslaget fordi det ikke har vært en tilfredsstillende samisk medvirkning i verneprosessen. Krevde stopp Allerede i mars 2003 krevde Låarte og Skæhkere reinbeitedistrikt stopp i det videre arbeidet med verneproses- Uberørt villmark. Blåfjella Skjækerfjella Nasjonalpark i Nord-Trøndelag blir et av de store sammenhengene områdene med uberørt villmark i Norge. Parken berører to reinbeitedistrikt. Med i alt ti driftsenheter. Kart: Reindriftsforvaltningen. sen inntil samerettsutvalgets arbeid er ferdig. DN konstaterer at en slik avgjørelse er det opp til Miljøverndepartementet å ta. I forvaltningsplanene for Blåfjella Skjækerfjella som skal utarbeides og håndheves på lokalt nivå av et nasjonalparkråd, vil reindriftsnæringen få 2 av i alt 17 representanter. I Lierne nasjonalpark vil reindriftsnæringa være representert med en av ti medlemmer. Maskinen for den som tenker økonomi! Trail RMK drives av en slitesterk bensingjerrig Polaris 550ccm viftekjølt motor som kjennetegner et digitalt antenningssystem for overlegen totalprestasjon og holdbarhet. Cylinder reed induction for fremragende kraft på lav og mellomregisteret, samt med Altitude Compensating Carburetion System TM (ACCS ) som sikrer toppkraftlevering uansett høydenivå. Beltelengde 345. Mot pristillegg: (2 seter) - (Beltelengde 365) 2005 Trail RMK Design : Polaris Norway AS - Stein Are Berg POLARIS RMK Veil. pris fra kr ,- TEKNISK DATA Motor: 2 syl, 550ccm viftekjølt Forgasser: 2- VM34SS w/accs TM Belte: 32 mm kamhøyde Revers: (PERC) Polaris Elektronisk Revers Control El.start: Ja Vekt: 212 kg Importør: Polaris Norway AS P.b. 484, 1801 Askim tlf fax års garanti. Forhandlere i Finnmark. ALTA: Hauans A/S KAUTOKEINO: Kautokeino Skuter & Atv DA HAMMERFEST: Hauans A/S KVALSUND: Skaidicenteret LAKSELV: Motor & Fritid AS KARASJOK: Scooter og Atv Senteret AS HONNINGSVÅG: Nordkapp Bilservice AS MEHAMN: Nordkyn Motorsenter AS VADSØ: Autosalg AS TANA: Tana Scooter & Mc BJØRNEVATN: Mikalsen Motor

9 Departementet ber distriktene delta Statssekretær Øyvind Håbrekke (KrF) mener at reinbeitedistriktene er best tjent med å delta i nasjonalparkrådet. At de to fjellgårdene innenfor parken fikk statlig støtte til juridisk hjelp, forklares med at man her også drøftet spørsmålet om erstatning. Av Per Torbjørn Jystad Reinbeitedistriktene vil ikke delta i nasjonalparkrådet. Er departementet fornøyd med verneprosessen (forsøket med lokal forvaltning)? Etter vår vurdering har verneplanprosessen fulgt retningslinjene for denne type saker i henhold til bestemmelsene i naturvernloven og forvaltningsloven. Samtidig er det helt klart at slike prosesser berører sterke interesser og derfor kan skape konflikter. Det har også skjedd her, svarer statssekretær Øyvind Håbrekke på . Stortinget gjorde i 1996 vedtak om å iverksette forsøk med ulike modeller i forvaltningen i nasjonalparker. Den planlagte nasjonalparken i Verdal, Snåsa, Lierne ble nevnt som ett av tre forsøksområder. Det er ønskelig å prøve ut en forvaltningsmodell med stor grad av lokal forvaltning gjennom et bredt sammensatt nasjonalparkråd. For å sikre en best mulig forvaltning, bør rådene ikke være for store, samtidlig som de må avspeile de mest berørte interessene. Reindriftsinteressene står sentralt i så måte. I påvente av et endelig vernevedtak, er det nedsatt et interim nasjonalparkråd for å arbeide med forvaltningsplanen for området. Reinbeitedistriktene har så langt ikke ønsket å delta i dette arbeidet, noe som er sterkt beklagelig, fortsetter Håbrekke. Han viser til at han har respekt for at ikke alle vil være fornøyd med forvaltningsplanen og det endelige verneforslaget. Når det gjelder forvaltningsplanen peker han på at denne vil være et viktig redskap i forvaltningen av det fremtidige verneområdet, og at alle berørte interesser derfor bør delta i utformingen av denne. Etter forhandlinger med Staten fikk fjellgårdene Gaundalen og Gjævsjø gjennomsalg for en reduksjon av parken. Eierne av fjellgårdene fikk dekket kostnader til juridisk hjelp av Staten. Hvorfor får ikke reinbeitedistriktet det samme når de nå er i konflikt med Staten om verneprosessen? Det er vanligvis ikke fast bosetting innenfor nasjonalparker. De to fjellgårdene står derfor i en særstilling i forhold til eventuell innlemmelse i nasjonalparken. På bakgrunn av dette ble det ført forhandlinger mellom Staten og gårdene for om mulig å komme fram til en avtale dersom gårdene skulle bli liggende innenfor nasjonalparken. Forhandlingene omfattet bl.a. direkte forhandlinger om erstatning ved eventuelt vern. Avtalen er ikke kommet i stand, og Direktoratet for naturforvaltning foreslår i sin innstilling til departementet at de to gårdene holdes utenfor den foreslåtte nasjonalparken. Fordi det foregikk direkte forhandlinger om erstatning, dekket Staten i dette tilfellet utgifter til juridisk bistand. Tilsvarende gjøres i forbindelse med alle erstatningsoppgjør som følge av vern etter naturvernloven. Videre viser Håbrekke til at det generelt i en verneplanprosess foregår drøftinger med alle berørte interesser. Det arbeidet er en del av den ordinære verneplanprosessen, og Staten dekker ikke eventuelle utgifter til juridisk bistand i denne forbindelse. Det blir først aktuelt i forbindelse med et eventuelt erstatningsoppgjør etter at vernevedtaket er fattet. Reinbeitedistriktene mener at parkgrensene verner høyereliggende landskap, men lite av verdifullt skogbeite etc. Er departementet bekymret for at de nye nasjonalparkene blir høyfjellsparker? Avgrensing av verneområder er et resultat av en total vurdering og avveininger mellom verneinteressene og ulike brukerinteresser. Ved opprettelse av nye verneområder er det et mål på landsbasis å dekke opp de ulike naturtypene. Det er også et mål å ta vare på store sammenhengende områder som i det alt vesentlige er uberørt av større tekniske inngrep. Et av formålene med å opprette nasjonalpark i Blåfjella-Skjækerfjella er å ta vare på et stort sammenhengende naturområde som i det alt vesentlige er uberørt av større tekniske inngrep. Det foreslåtte verneområdet omfatter også lavereliggende dalføre som bl.a Tverrådalen, Skjækerdalen og Seisjødalen. Mange frykter at man på grensene inn mot nasjonalparkene får et særlig press på etableringer og aktivitet. Inngår det som en strategisk del av regjeringens bebudede kommersialisering av nasjonalparker. Trengs det nye regler for nærområdene til parkene? Regjeringen tok i fjor vår et initiativ (Revidert statsbudsjett 2003) for å synliggjøre potensialet for økt turistmessig bruk av fjellområdene både innenfor og utenfor verneområdene, uten at natur- og kulturhistoriske verdier ødelegges. Målet er å skape grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i fjellbygdene. Det forutsettes at forvaltningen av fjellområdene tar utgangspunkt i rammebetingelsene som den sårbare fjellnaturen setter, og at eventuell økt turisme ikke kommer i konflikt med verneformålet i verneområdene. Tilrettelegging skal derfor skje på naturens premisser. Etablering og aktivitet i verneområdenes randsoner (utenfor vernegrensen) reguleres av den kommunale planleggingen. Det forutsettes at kommunene i sin planlegging tar de nødvendige hensyn til ulike interesser og til naturkvalitetene som de aktuelle områdene har. 9

10 Buorre biergojohtu Stor etterspørsel Storskog/Sjunkfjell orohaga njuovahagas Nordlánddas gal vuolgá go njuovadit! Ja biergojohtu lea maid buorre. Agnar Berg állán Jorgalan: ImO Vuovdit duªªe fásta priváhta ostiide. Liv ii mihá buoret johtu go dan maid nagodit buvttadit, muitala boazoeaiggát Jan Edvard Pavall. På reinslakteriet til distrikt Storskog/ Sjunkfjell i Nordland går det unna når det slaktes. Det gjør det også med avsetningen av kjøtt. Av: Agnar Berg Vi selger bare til private faste kunder. Etterspørselen er mye større enn det vi kan levere, sier reineier Jan Edvard Pavall. Garrasit bargan álbmogassii Orohatrádji manná Bådådjo-njárgga rájes Ruoºaráji rádjái. Orohagas leat golbma doalu, Jan Edvard, su áh i Annfinn ja eahci Signar. Njuovahat lea Holtanis, moadde kilomehtera Fuoskku davábealde. Njuovahathuksen álggahuvvui 1992:s ja válbmanii 1998:s, mávssii sullii miljovnna kruvnno ja dainna barge má ga uoπi diimmu álbmogassii, lohká Henry Danielsen gii lei ábas veahkkin go njuovahatplánat duohtandahkkojuvvojedje. Dál leat plánen movt bohccobierggu galggaªeimmet reidet. Áiggoªeimmet buvttadit sáltejuvvon, suovastuhtton ja gárvvisin máguhuvvon bohccobierggu. Márkan gal liv ii, muhto eat dieπe astat go ieωa álggahit dakkár buvttadeami. Ruhtadeapmi lea diehttelasat maid hástalus, muitala Annfinn Pavall. Maiddái láigonjuovahat Holtan lea guovdd᪠báiki go lea boazonjuovvan. Doppe 10 Storskog/Sjunkfjell orohaga boazoeaiggát Annfinn Pavall lohká bohccobiergu joπáªii mihá eambbo go dan maid orohat nagoda buvttadit. Reineier Annfinn Pavall i distrikt Storskog/Sjunkfjell sier at etterspørselen etter reinkjøtt er større enn distriktet kan levere. Govva/Foto: Agnar Berg Mange dugnadstimer Distriktet strekker seg fra Bodø-halvøyen til grensen mot Sverige. Det er tre driftsenheter i distriktet, Jan Edvard, hans far Annfinn og onkel Signar er driftsenhetsinnehavere. Slakteriet ligger på Holtan, noen kilometer nord for Fauske by. Slakteriet ble påbegynt i 1992 og sto ferdig i 1998 med en prislapp på cirka én million kroner og flere hundre timer dugnadsinnsats, ifølge Henry Danielsen, som var en viktig medhjelper for å realisere slakteriplanene. Vi har nå planene klare for å begynne med videreforedling av reinkjøtt. Vi tenker på produkter som saltet, røkte og ferdig krydret reinkjøtt. Markedet er der, men det et spørsmål om vi har tid selv til å gå igang. Finansieringen er selvsagt også en utfordring, sier Annfinn Pavall. Også leieslakting Reinslakteriet på Holtan ligger sentralt til for slakting. Det ble slaktet rein på stedet mange år før slakteriet ble bygd.

11 njuvvojuvvojedje bohccot má ga jagi ovdal go njuovahat huksejuvvui. Ránnáorohagat maid láigohit njuovahaga muhtomin. Jan Edvard jáhkká dán av a stuora bohccobiergomárkanastiná ggirdeami dagahan ahte eambbo jearahit bohccobierggu. Daπi bahábui ii leat kampánjjas nu olu ávki jus rámbuvrriin ii dábut bohccobierggu. Lea diehttelasat deaºalaª ahte oastit gávdnet daid buktagiid maid birra leat gullan kampánjjas, lohká son. Annfinn lohká orohagas leat buriid guohtuneatnamiid, muhto dávjá sáhttet eatnamat lássahuvvat nai. Dalle fertejit johttát buoret guovlluide. Annfinn lohká maiddái orohagas leat boraspireváttisvuoπaid, erenoamáωit albbas- ja geatkegivssit. Albbas gal lea lihkus unnon. Earet eará lea riebandávda jávkadahttán muhtun ráje. Dasto leat ieωa nai eanet ulbmila at bivdán albasa ma emus jagiid. Slakteriet har også en del leieslakting for nabodistriktene. Jan Edvard mener at den store markedsføringskampanjen for reinkjøtt i høst har gitt utslag for etterspørselen. Dessverre er det slik at kampanjen ikke blir fulgt opp skikkelig med at det er nok reinkjøtt tilgjengelig i butikkene. Det er selvfølgelig viktig at kundene finner de produktene de hører om i kampanjen, sier han. Annfinn sier at distriktet har gode beiter, men at det ikke er uvanlig at de «låser» seg. Når det skjer flytter de reinen til mindre utsatte omåder. Annfinn forteller at distriktet har en del problemer med rovvilt og da spesielt gaupe og jerv. Gaupe er det heldigvis mindre av nå. Det skyldes to ting. For det første har reveskabben tatt knekken på en del. For det andre så har vi hatt en mer målrettet jakt på gaupa de siste årene, sier han. Buoret go diibmá Bedre enn i fjor Bohccobiergojohttu ja njuovahatdilli lea buoret dál go dáid muttuid diibmá. állán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Bohccobiergomárkana stuorámus boalvvir, Aage Pedersena Boazonjuovahat Finnmárkkus njuovvá árvideamis bohcco dán boazodoallojagi, diibmá ges njuovai bohcco. Avsetningen for reinkjøtt og slaktesituasjonen er i år bedre enn den var på samme tid i fjor. Av: Agnar Berg Den største aktøren i reinkjøttmarkedet, Aage Pedersen Reinslakteri i Finnmark, regner med å slakte rein dette reindriftsåret mot forrige reindriftsår. Buorre johttu Mii gal bures joπihit buktagiiddamet. Dán av a bohccobierggu márkanastiná ggirdeapmi lea leamaª ávkkálaª, lohká Aage Pedersena Boazonjuovahaga njuovahathoavda Thor Aage Pedersen. Pedersen muitala maiddái ahte njuovahat ii nagot vuostáváldit visot bohccuid maid boazoeaiggádat áiggoªe njuovvat. Liv iimet sáhttán eambbo njuovvat dál ovdal juovllaid. Ovdal ragada áigguimet álgit njuovvat ak amánu 6.b., muhto heajos dálkkiid geaωil eat beassan álgit ovdal ak amánu 15.b. Muohttaga geaωil eat beassan ma el ragada ge álgit nu joπánit go leimmet áigon, lohká Pedersen. Aage Pedersena Boazonjuovahaga hoavda Thor Aage Pedersen jáhkká ie- Ωaset njuovahaga njuovvat sullii bohcco dán boazodoallojagi. Dat lea 8000 bohcco eambbo go diibmá. Administrerende direktør Thor Aage Pedersen i Aage Pedersen Reinslakteri regner med at reinslakteriet vil slakte rundt rein dette reindriftsåret. Det er 8000 mer enn forrige sesong. Govva/Foto: Agnar Berg God avsetning Vi har god avsetning på produktene. Markedskampanjen på reinkjøtt som er kjørt i høst må ha virket, sier adminstrerende direktør Thor Aage Pedersen i Aage Pedersen Reinslakteri. Pedersen sier videre at slakteriet ikke greier å ta imot all reinen som reineierne vil ha slaktet. Vi kunne ha slaktet mer nå før jul. Før brunst i høst skulle vi egentlig begynne å slakte 6. september, men på grunn av dårlig værforhold fikk vi ikke startet opp før 15. september. Dårlige snøforhold gjorde at vi også kom sent i gang med slaktingen etter brunst, sier Pedersen. 11

12 Pedersen jáhkká ieωaset njuovvat bohcco ovdal juovllaid ja bohcco ma el juovllaid. Dábálaª njuovahatjahki Arnstein Stensaas Stensaas Reinsdyrslakterias Rørosas, lohká dán jagi ak anjuovvamiid leat dego ovddit jagiid nai áigodat lei dábálaª njuovvanáigodat. Mis lea leamaª buorre biergojohttu, ja jáhkkit márkanastiná ggirdeami bures ábuhan. Mii vuovdit eanas varasbierggu. Dan gal olu jearahit. Galmmihuvvon biergojohttu lea veahá heajut, lohká Stensaas. NBR jo iheaddji, Aslak J. Eira lohká ieωas dieπuid mielde eatnasiid joπihit bohccuid njuovahagaide. Nubbi boalvvir bohccobiergomárkanis lea Boalvvir BA mii ásahuvvui ak at. Beaivválaª joπiheaddji Johan J.H. Eira lohká gávpesearvvi leat vuostáváldán 3100 bohcco skábmamánu loahpa rádjái. Boalvára ovddas njuovvá MT njuovahat Guovdageainnus. Muhtun oasi bierggus maid mii leat vuostáváldán, leat vuovdán márkanhaddái. Eanas oasi bierggus mii lea rádjosis Guovdageainnus, leat eará biergogávpola at di gon ja dál álget juovlamánus vieωωat biergguid, muitala Eira. Pedersen regner med å slakte dyr før jul og etter jul. En normalsesong Arnstein Stensaas ved Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros sier at høstslaktingen i år ikke skiller seg fra tidligere år sesongen kan vel betraktes som en normalsesong. Vi har god avsetning på kjøtt og jeg tror markedskampanjen i høst har hatt god virkning. Hovedtyngden av salget vårt er ferskvare. Der er etterspørselen god. Det går derimot litt tregere med fryst kjøtt, sier Stensaas. Leder i NRL, Aslak J. Eira, sier at etter de opplysningene han har om slaktesituasjonen så får de fleste reineierne levert sin rein til slakterienene. En annen aktør i reinkjøttbransjen, som først kom på banen i høst er Boalvvir BA. Daglig leder, Johan J. H. Eira, sier at selskapet i slutten av november hadde tatt i mot 3100 rein. Det er MT slakt i Kautokeino som slakter for Boalvvir. En del av det kjøttet som vi har tatt i mot er solgt til markedspris. En stor del av kjøttet som er lagret i Kautokeino er bestilt av andre aktører i kjøttbransjen som nå i desember har begynt å ta imot kjøttet, sier Eira. Gulahallanforum Bohccobiergoealáhusa gulahallanforum ásahuvvui skábmamánu loahpas Oslos. NBR lea á giruªªan oaωωut áigái gulahallanforuma man ulbmil lea buoridit bohccobiergovuovdima. Borgemánu 17.b. dán jagi ledje stuorámus detáljisttaid ja grossisttaid ovddasteaddjit, Norsk Kjøtt, njuovahagat ja boazoeaiggádat oahkkanan bargoseminárii Eanandoallodepartementtii. Ulbmil seminárain lei álggahit buoret gulahallama ja hutkat movt oaωωut bohccobierggu oidnosii ja márkaniidda heivehuvvon gálvun. Kontaktforum Boazu njuvvo. Bohccobiergu adno ain eksohtalaª buvttan. Slakting av rein. Reinkjøtt blir fremdeles regnet som et eksotisk produkt. Govva/Foto: Agnar Berg Kontaktforum for reinkjøttbransjen ble stiftet på et møte i Oslo i slutten av november. NRL har vært pådriveren for å få i gang kontaktforumet som har som mandat å øke salget av reinkjøtt. Den 17. august i år var representanter for de store detaljist- og grossistkjedene, Norsk Kjøtt, slakteriene og reineierne samlet på et arbeidsseminar om reinkjøtt i Landbruksdepartementets lokaler. Målet med seminaret var å starte en bred dialog for å utvikle reinkjøtt til et mer tilgjengelig og markedsrettet produkt. 12

13 2,2 miljovnna márkanastimii 2,2 millioner i markedsføring Bohccobierggu márkanastima ak a- ja juovlakampánja, boahtá máksit oktiibuot 2,2 miljovnna kruvnno. Ruhta gal ii leat duªªái mannan, lohká Even Nordahl Biergobuktágiid uvgehuskantuvrras (Opplysningskontoret for kjøtt). Dat mii dán márkanastiná ggirdeamis lea eanemus oidnosis leat máidnosat TV 2:s, TV Norges ja TV 3:s. Dasa lassin lea dihtomielala at márkanastojuvvon biergoindustriijja ja gávpeovttastusaid guovdu, ja erenoamáωit oastinhoavddaid guovdu. Á giruªªama vuosttaª oassi lea dál loahpahuvvon, ja dál biddjojit buot návccat juovlagávppaªeapmái. Mihttun liv ii ahte bohccobiergu galggaªii leat eanas olbmuid juovlaborramuªªan. addá fas viiddis TV-kampánja mas bohccobiergu fállojuvvo juovlaborramuªªan. Jurdda lea oastit máimmusáiggi seamma TV- kanálain go ak at. Nordahl lohká erenoamáωit galgat geavahit TV 2 márkanastimis. Mii áigut ráhkadit raportta dán á ggirdeami birra go dainna geargat. Sáhtán dál juo lohkat ahte olbmuid beroªtupmi bohccobirgui lea lassánan, ma el dán márkanastiná ggirdeami, muitala Nordahl. Lassin dán jagi ak a- ja juovlakampánjai, de aπahuvvoje kampánjjat maiddái diibmá juovllaid áigge ja dán jagi beassáωiid áigge. Nordahl lohká ieωas oωωon olu gaωaldagaid das movt de oavdá dili go bohcco galget njuvvojuvvot Oarje- Finnmárkku boazologu heiveaheami oktavuoπas. Lea váttis gaωaldat. Ipmirdan ahte dát ferte dahkkot. Muhto nuppe dáfus galgá visot dat biergu gávppiide. Jus bohccobiergu ªaddá hálbbes «hivvodatbuvttan», de sáhttá dat billistit bohccobierggu buori ja eksohtalaª nama. addá dego luossabuktagiiguin nai. Luossa ii adno ªat eksohtalaª gávpegálvun ma el go biebmoluossa ªattai hálbbes «hivvodatbuvttan», lohká Nordahl. Nordahl oaivvilda buori márkanastinplána leat deaºalaωωan go ná olu boazu galgá njuvvojuvvot. Jáhkán dattege mannat bures jus fal juolluduvvo eanet ruhta márkanastimii, doaivu Nordahl. Høst- og julekampanjen for å markedsføre reinkjøtt vil tilsammen koste 2,2 millioner kroner. Det er det verdt også, mener Even Nordahl i Opplysningskontoret for kjøtt. Den mest synlige delen av markedsføringskampanjen er reklametid på TV 2, TV Norge og TV 3. I tillegg har det vært en bevisst satsing på kjøttindustrien og butikkjedene. Da spesielt rettet mot innkjøpssjefene. Den første delen av denne satsingen er ferdig og nå rettes alle skyts mot julen. Målet er at reinkjøtt skal være en del av julematen for flest mulig mennesker. Det blir igjen en omfattende TV-kampanje med vinkling på reinkjøtt som julemat. Det skal kjøpes reklametid på de samme tre TV-kanalene som ble brukt i høst. Det blir ifølge Nordahl spesielt satset på TV 2. Vi skal lage en rapport om disse kampanjene når vi er ferdige med dem. Det jeg kan si nå er at interessen for reinsdyrkjøtt blant folk har økt etter de kampanjene vi har hatt, sier Nordahl. Den ble i tillegg til høst- og julekampanjen i år også kjørt en julekampanje i fjor og en tilsvarende påskekampanje i år. Nordahl sier han har fått flere henvendelser vedrørende hvordan det er mulig å håndtere rundt rein som må slaktes for å nå målet for reintilpasningen i Vest-Finnmark. Dette er et vanskelig spørsmål. På den ene siden skjønner jeg at dette må gjøres. På den andre siden skal alt kjøttet ut i butikken. Kommer det ut som et «masseprodukt» til lave priser kan det ødelegge for det eksotiske ryktet reinkjøttet i dag har. Se på laks. Den er ikke lenger en eksotisk vare etter at oppdrettslaksen kom ble den et «masseprodukt» til lave priser, sier Nordahl. Nordahl mener at det er viktig å ha en god markedsføringsplan for det store volumet rein som skal slaktes. Jeg tror at hvis en er villig til å bruke en del penger på markedsføring så vil dette gå greit, sier han. Dál boahtá vuot aπahuvvot stuora máinnuskampánja vai nu oallugat go vejolaª válljejit bohccobierggu juovlaborramuªªan. Govva: Biergobuktagiid uvgehuskantuvra Det settes inn en massiv reklamekampanje på å få flest mulig til å velge reinkjøtt på menyen i jula. Foto: Opplysningskontoret for kjøtt 13

14 Sedvnjes dilli Ruoºas Ruoºa bohccobiergojohttu lea maiddái hedjonan. Bohccobiergohaddi lea hirbmadit gah an ma emus guovtti jagis, muitaluvvo Ruoºa Eanandoallodoaimmahaga preassadieπáhusas. Preassadieπáhusas ilgejuvvo maiddái ahte Ruoºa boazolohku lea lassánan, ja dakko bokte maiddái guohtuneatnamiid geavaheapmi go ii njuvvojuvvo nu olu go ovdal. Norgga márkan ja Norgga bohccobiergohattit váikkuhit maiddái Ruoºa bohccobiergomárkanii. Ruoºabeale boazoealáhussii lea vahágin go ii ªat leat lohpi fievrridit bohccobierggu Norgii. Dystert i Sverige Det er problemer med avsetning på reinkjøtt i Sverige også. Prisen på reinkjøtt har falt kraftig de siste to årene fordi det har vært mindre etterspørsel etter reinkjøtt i Sverige, heter det i en pressemelding fra det svenske Jordbruksverket. Det heter videre i pressemeldingen at mindre reinslakting har ført til at reintallet i Sverige har økt og dermed også presset på reinbeitene. Videre står det i pressemeldingen at markedet for reinkjøtt er påvirket av det norske markedet og prisen på reinkjøtt i Norge. Det har også vært uheldig for den svenske næringen at den ikke lenger kan eksportere reinkjøtt til Norge. Ma emus golmma jagi ak anjuovvan Høstslakting av rein i Norge de tre siste årene ak amánus 6. beaivvis golggotmánu 31. beaivái september 31. oktober 2002 Lohku/ Hivvodat/ Gaskam. deaddu/ Antall Kvantum (kg) Gj. vekt Buolbmát/Várjjat - Polmak/Varanger ,2 Káráªjohka - Karasjok ,9 Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark ,1 Tromsa - Troms ,4 Nordlánda - Nordland ,6 Davvi-Trøndelága - Nord-Trøndelag ,2 Lulli-Trøndelága/Hedm. - Sør-Trøndelag/Hedm ,6 Boazosearvvit - Tamreinlagene ,9 ak amánus 6. beaivvis golggotmánu 30. beaivái september 30. oktober 2003 Lohku/ Hivvodat/ Gaskam. deaddu/ Antall Kvantum (kg) Gj. vekt Buolbmát/Várjjat - Polmak/Varanger ,7 Káráªjohka - Karasjok ,3 Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark ,1 Tromsa - Troms ,9 Nordlánda - Nordland ,9 Davvi-Trøndelága - Nord-Trøndelag ,8 Lulli-Trøndelága/Hedm. - Sør-Trøndelag/Hedm ,4 Boazosearvvit - Tamreinlagene ,5 ak amánus 4. beaivvis golggotmánu 27. beaivái september 27. oktober 2004 Lohku/ Hivvodat/ Gaskam. deaddu/ Antall Kvantum (kg) Gj. vekt Buolbmát/Várjjat - Polmak/Varanger ,6 Káráªjohka - Karasjok ,6 Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark ,7 Tromsa - Troms Nordlánda - Nordland ,4 Davvi-Trøndelága - Nord-Trøndelag ,6 Lulli-Trøndelága/Hedm. - Sør-Trøndelag/Hedm ,4 Boazosearvvit - Tamreinlagene ,7 FUOMÁ : Tabealla ájeha gaskamearálaª deattuid ii ge dás boaπe ovdan man ollu miesit ja rávis bohccot leat njuvvon. NB: Tabellen viser gjennomsnittsvekter og skiller ikke mellom hvorvidt det er slaktet mye kalv eller voksne dyr. 14

15 NRL krever økning på 18,5 millioner NRL krever 113,5 millioner kroner i overføringer fra staten for 2005/2006. Det er en økning på 18,5 millioner kroner i forhold til inneværende avtaleperiode. Av: Agnar Berg NRLs forhandlingsutvalg la frem sine krav til staten 29. november. NRL krever 113,5 milloner ekslusivt midler til tiltak mot radioaktivitet. Styrker RUF NRL krever en betydelig økning i bevilgingene til Reindriftens utviklingsfond, RUF. Reindriftsorganisasjonen vil at staten skal bevilge 42 millioner kroner til RUF. Det er en økning på 8,5 millioner kroner i forhold til inneværende avtaleperiode. Når det gjelder disponeringen av RUF-midler krever NRL blant annet at det brukes 12 millioner kroner til infrastrukturtiltak i Karasjok og Kautokeino over en periode på tre år. I NRLs begrunnelse for dette heter det: «Karasjok og Kautokeino, som er de to største reindriftsområder, har meget dårlig slakte- og leveringskapasitet og eksisterende reingjerder er nedslitte og forfalt, samt at det mangler både strategiske slakterier og hovedgjerder.» NRL krever at det fra RUF bevilges 1,5 millioner kroner til ekstraordinære tiltak for Frostisen og Skjomen reinbeitedistrikter i Nordland. NRL mener at det er viktig at det må være «frie midler» i RUF. Dette med frie midler i RUF anser vi som svært viktig. For det bør ikke være slik at en får beskjed når en søker at det ikke finnes midler fordi alt er bundet opp, sier leder i NRL, Aslak J. Eira. Kvinnescooter NRL krever økning av bevilgningen til kostnadssenkende og direkte tilskudd med 10,0 millioner kroner til 63,9 millioner kroner. Når det gjelder vilkår for tilskudd, krever NRL to endringer: Den ene er at øvre reintall for tilskudd differensieres mellom ektepar og enslige, slik at det øvre reintall blir 800 for familier og 400 for enslige. NRL antar at en slik endring ikke vil føre til økte utbetalinger. Den andre endringen er at erstattede rovvilttap og andre tap som er erstattet uten kompensasjon for bortfall av tilskudd tas med i beregningsgrunnlaget for tilskudd. NRL beregner at dette vil koste cirka fem millioner kroner. NRL mener at skattereglene for bruk av scooter i reindriften diskriminerer kvinnen i næringen. I NRLs krav til reindriftsavtaleforhandlingene NRL krever 113,5 millioner kroner i overføringer til reindriften fra staten for avtaleperioden 2005/2006. Foto: Agnar Berg står det følgende om kvinner og scooter: «I dag får man kjøpt kun én scooter avgiftsfritt annethvert år til reindriften. Dette rammer reindriftkvinnene særlig hardt, da deres scooter ofte blir den som det må svares fulle avgifter for. Dette setter reindriftskvinnene tilbake i forhold til mennene, og bør endres. NRL ber om at Landbruksdepartementet straks tar dette opp med Skattedirektoratet med sikte på en snarlig løsning, og at den økonomiske fordel dette vil medføre for reindriften som næring trekkes inn i disse reindriftsforhandlinger.» I begrunnelsen for kravet til staten har NRL viet mye plass til kvinnenes situasjon i reindriften. Ja vi ønsker å bedre forholdene for kvinnene i næringen, sier Eira. 15

16 Kamp om antall hytter i Daja Reineier Per Olof Blind ser mørkt på at Sulitjelma nå også skal få alpinanlegg og ytterligere 210 hytter i Daja. Balvatnet reinbeitedistriktet og Reindriftsforvaltningen har krevd en konsekvensutredning (KU). Statskog sa først sa ja for så og snu. Nå sier også kommunen nei. Av Per Torbjørn Jystad Det er Statskog som står som planlegger av utbyggingen av et mellomstort alpinanlegg med 210 hytter i Daja, noen få kilometer sør for sentrum i Sulitjelma øst for Fauske. Utbyggeren er en gruppe investorer fra Bodø bestående av selskapene Gunvald Johansen AS, Skagengruppen og Nordmegler som ønsker å blåse liv i det tidligere gruvesamfunnet med i et i nordnorsk målestokk stort alpin- og hytteanlegg. Må utredes Reindriftsagronom Harald Rundhaug i Nordland er ikke i tvil om at det i denne saken burde vært gjennomført en konsekvensutredning (KU). Reineier og distriktsleder i Balvatnet reinbeitedistrikt, Per Olof Blind, er like klar på at en konsekvensutredning er et absolutt krav. Statskog sa også først ja til en konsekvensutredning etter et møte med reindriftsnæringen, men har senere trukket det tilbake. Problemet for reindriften i Sulis er at i områdene øst og sør for Sulitjelma mot Balvatnet i alt er ca. 600 hytter og fritidsboliger. Vi merker godt at det stadig blir mer forstyrrelser i takt med at stadig Urørt i dag. I hele området rundt Daja er det flere hundre hytter. Denne lia er foreløpig urørt, men skal kunne huse 210 hytter og en alpinbakke hvis Statskog og utbyggere får Fauske kommune sin godkjenning av planene. Foto: Per Torbjørn Jystad flere bruker hyttene sine mer. Et alpinanlegg og nye 210 hytter vil gi betydelig mer forstyrrelser. Derfor har vi satt som krav at det blir gjennomført en konsekvensutredning, sier Blind. Overrasket Odd Vestgård i Statskog mener at en konsekvensutredning ikke må gjennomføres. Han er overrasket over den store motstanden fra reinbeitedistriktet og viser til at planene ligger innenfor det som er fastsatt av arealbruk i henhold til kommunens arealdelplan. Vi trodde denne problemstillingen var ryddet av veien gjennom planprosessen, sier han og peker på at reguleringsplanen forholder seg strengt til kommunedelplanen og at det nærmest virker som en omkamp når reindriftsnæringen protesterer mot utbyggingen og ikke mot kommunedelplanen da den kom. Vestgård peker videre på at anlegget er plassert i et område der det allerede er veier og betydelig turistaktivitet fra før. Den planlagte utbyggingen er også en maksimalplan. 16

17 Konfererer med fylkesmannen Plansjef Paul Åkerli i Fauske kommune sier at man i høst har ventet på at Statskog ville gå i gang med en konsekvensutredning (KU). Det var under et møte mellom partene før sommerferien at Statskog ga beskjed om at man ville kjøre en KU, selv om man i likhet med kommunen mente at betingelsene ikke var tilstede. Vi fikk imidlertid beskjed i midten av november at det likevel ikke ville gjennomført en KU i regi av Statskog, sier Åkerli. I møte den 9. desember kom planutvalget i Fauske kommune frem til at det ikke er nødvendig med konsekvensutredning. Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Sametingets miljø- og kulturavdeling er enige i den konklusjonen. Hovedargumentet er at anlegget ligger over tre kilometer fra soner som defineres som uberørt villmark. Innenfor en grense på tre kilometer utløses KU i følge lovverket automatisk når den samlede investeringen, slik som i dette tilfellet overstiger 50 millioner kroner. Et endelig planvedtak vil trolig bli truffet like før sommeren neste år. Vi mener denne utbyggingen ikke medfører alvorlige ulemper for reindriften, sier Åkerli. Han peker på at planen er i tråd med den overordnede planen for området. Dermed gjenstår en diskusjon på politisk nivå om graden av utnyttelse i den endelige reguleringsplanen. I praksis antallet med hytter, og beliggenheten på disse innenfor området. Hyttene brukes mer Sulitjelma og Saltfjellet er utfartsområder for Bodø og Fauske. Fauske har også vært en av seks forsøkskommuner som har hatt tillatelse til en lokal forvaltning av snøscooterkjøringen. Turismen og fritidstrafikken er ikke slik som før. Folk har bedre råd og mer fritid, slik at hyttene brukes året rundt, er oppfatningen blant mange. Hyttefeltet i gult med alpinbakken i grønt. For Sulitjelma er turisme og opplevelser blitt en levevei etter at gruvedriften ble lagt ned. Området har allerede flere hundre hytter og en mye benyttet scooterløype fra Daja som går inn i det svenske nettet av løyper. Kart: Salten Kartdata Reinbeitedistriktet har tidligere i år fått Junkerdalen Nasjonalparksenter ved E6 i Saltdal som «nabo». Med nasjonalparksenter, mener Per Olof Blind at reindriften på Saltfjellet vil få ytterligere et trykk. Nasjonalparksenteret er ikke bare positivt for oss så lenge det fokuseres på en kommersialisering av de vernede områdene. Det blir mer ferdsel og forstyrrelser, konstaterer Blind. I praksis betyr det at reinen skyr områdene og søker over på svensk side av grensen. Det betyr igjen mer arbeid for oss med å holde dyrene innenfor distriktets grenser. Dårlige forhandlinger I og med at reinbeitedistriktet har vinterbeiter i Sverige, er Blind også berørt av konvensjonsforhandlingene. Jeg har reist sterk kritikk mot de som i starten ledet forhandlingene fra norsk side tidligere, sier Blind. Han konstaterer at svenskene stiller krav om mer beiteland på norsk side, noe det er vanskelig å gå med på. I de nye forhandlingsrundene håper han det vil bli et bedre resultat enn det som nå ligger på bordet. - Men det blir nok vanskelig å forandre det som man er først har kommet frem til, frykter han. 17

18 Områdestyrene megler seg bort Leder i Riast/Hylling reinbeitedistrikt, Inge Even Danielsen mener at områdestyrene for ofte godtar et dårlig resultat i meglingene med Fylkesmannen. Arealsakene må sendes til Miljøverndepartementet når det er et stort sprik mellom distriktenes krav og det resultatet man ser ut til å ende på i meglingsrunden. Av Per Torbjørn Jystad Danielsen tar ikke minst til motmæle i forhold til sitt eget områdestyre og viser konkret til blant annet rulleringen av arealdelplanen for Tydal kommune, der resultatet ble et forlik med langt flere hytter mer enn det reinbeitedistriktet mente var forsvarlig. Dette er bare en av flere arealsaker som skulle vært oversendt Miljøverndepartementet, mener han. Må følge distriktenes råd Han stiller spørsmål ved områdestyrets integritet og faglige kompetanse i arealsaker. Områdestyrene må bli flinkere til å stå på det som er distriktenes innspill i disse sakene. Dette skjer som oftest i deres første vedtak, men når saken kommer til megling så fraviker de både egne vedtak og distriktenes innspill i stor grad, sier Danielsen. Et organ som gang på gang megler seg langt bort fra det som var deres innsigelse kan etter hvert ikke ha noen troverdighet hos noen. Et forhold både meklingsmannen og utbyggingsinteressene er klar over, og vet å utnytte. I og med at det er slik, Dårlig resultat. Min mening er at Miljøverndepartementet må inn på banen og fortelle hva de mener om arealvernet. At områdestyrene forhandler frem et dårlig forlik med fylkesmennene i arealsaker, er for reinbeitedistriktene det verste som kan skje, mener Inge Even Danielsen. Foto: Per Torbjørn Jystad er det kanskje på tide at distriktsstyrene revurderer arbeidsinnsatsen i slike saker. Muligens er det bortkastet å strekke seg så langt som mulig, og ofte over grensen for hva som er faglig forsvarlig. Det er kanskje bedre å nekte alt i utgangspunktet, slik at man har noe å megle om, spør han. Inngrep gir tap Riast/Hylling er et av de distriktene som har høyst produksjon i landet. Danielsen som har deltatt i flere utredninger for næringen i arealsaker, har og sett hvordan allmenntilstanden på dyrene i forhold til vekt og reproduksjon er blitt langt dårlig i andre reinbeitedistrikt etter arealinngrep. Nå mener han at også hans distrikt kan få oppleve en negativ utvikling. De siste 15 årene har det vært hundrevis av enkeltsaker med hyttebygging og bygging av veier i stort sett alt av fjelldaler. Med mer fritid for folk flest følger det også en langt større aktivitet i områder som tidligere var urørt, konstaterer han. Neste store inngrep som berører Riast/Hylling er den vedtatte byggingen av sperregjerdet nord for Aursunden om landbruksministeren får det som han vil ha det. Et annet sentralt inngrep er helårsveien mellom Brekken og 18

19 Stuggudal. Helårsveien er bygd og har vært i drift siden sist på 90 tallet. I disse dager sluttstilles en utredning som viser konsekvensene av veien. Utredningen gjøres av Øjje Danell. Kostnadene ved veien er langt større enn hva vi har forestilt oss og viser at konsekvensene er mer vidtrekkende enn hva som har vært anerkjent i slike saker til nå, mener Danielsen. For reinbeitedistriktene sør for Trondheim ligger også rulleringen av Selbu kommunes arealdelplan. De første meglingsrundene er her gjennomført. Planen inneholder ikke mindre enn 1000 nye hytter, som berører Essand reinbeitedistrikt i Sør- Trøndelag. Områdestyret har ansvar Kanskje er det en håpløs situasjon både områdestyrer og Reindriftsforvaltningen strir med, men det fritar ikke for ansvar og følge opp de faglige rådene fra distriktene. Selvfølgelig har vi de siste tiårene opplevd en forbedring når det gjelder saksgangen og mulighetene for å bli hørt, men samtidig strømmer det på med arealsaker i et omfang som gjør at vi må ta grep og be sentrale myndigheter si hva de mener om reindriftens arealbehov, oppsummerer Danielsen. Også i Riast/Hylling er skepsisen til gjennomføringen av de store verneplanene påtakelig. Danielsen viser til at det er sjelden at vernet dekker det som er de mest verdifulle beiteområdene. Vi kan like gjerne ende opp med et sterkere press på randsonene rundt nye nasjonalparker. Dette er ofte er landskap i lavere liggende strøk med variert og godt beite, men også attraktivt for friluftsliv og hyttebygging. Sjelden stor uenighet Leder i områdestyret i Sør-Trøndelag, Lina Homme, føler seg ikke rammet av Danielsens kritikk. Hun mener at det ikke er slik at de tre representantene oppnevnt av sametinget ikke blir hørt av de fire politisk oppnevnte representantene. Homme viser til at det sjelden er stor uenighet i områdestyret. At vi ikke har en tilstrekkelig faglig integritet, er Danielsens oppfatning og det er greit. Men vår oppgave er å megle og i første runde er vi nødt til å møte til megling hos fylkesmannen. Bør områdestyrene sende flere arealsaker til avgjørelse i Miljøverndepartementet? Hver sak må tas som den kommer og behandles deretter, understreker Homme. Er områdestyret i mange arealsaker i en håpløs posisjon, der man uansett risikerer å miste rettigheter eller beiteland? Ja, vi føler oss presset, men vi må være med på megling for løse sakene på best mulig måte. Sponheim går god for krumkniven Bruk av krumkniv ved slakting av rein utenfor slakterier er ikke regulert i dagens norske regelverk og er følgelig ikke forbudt, skriver landbruks- og matminister Lars Sponheim i et brev til Sametinget. I henhold til nye EU-regler ble krumkniven først parkert for bruk i slakteriene, men for privat slakting gjelder altså ikke den nye forskriften. Forskrift om dyrevern i slakterier regulerer bare slakting av dyr i slakterier. Bruk av krumkniv på dyr utenfor slakterier er ikke regulert i dagens norske regelverk og er følgelig ikke forbudt. Det er en forutsetning at bruk av krumkniv til bedøvning av rein utføres av kyndig person som har tilstrekkelig opplæring i og erfaring med bruk av krumkniv, skriver landbruksminister Lars Sponheim i brevet til Sametinget datert 17. november i år. Spørsmålet om bruk av krumkniv kom opp på et møte med representanter fra Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksog matdepartementet, der Sametingets representanter ba om en klargjøring av regelverket. Nytt om navn Johan Ingvald Hætta fungerer som reindriftssjef og Stig Gøran Hagen fungerer som assisterende reindriftssjef så lenge Ellen Inga O. Hætta er statssekretær. Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta er utnevnt som statssekretær i Kommunalog regionaldepartementet fra og med 22. oktober I den forbindelse har hun permisjon som reindriftssjef så lenge hun har dette vervet. Hætta og Hagen har Hans Roar Christiansen, konstituert underdirektør. Foto: Berit Anne S. Triumf siden høsten 2002 vært tilsatt i lederstillinger i Reindriftsforvaltningen. Johan Ingvald Hætta (46) fra Kautokeino har vært tilsatt som assisterende reindriftssjef, og Stig Gøran Hagen (34) fra Kviby i Alta har vært tilsatt som underdirektør. Hans Roar Christiansen (36) fra Notodden er konstituert som underdirektør i Reindriftsforvaltningen. Christiansen har jobbet i forvaltningen siden

20 Tamreinlag med helårsdrevet mobilslakteri Filefjell Reinlag har investert nærmere tre millioner kroner på et mobilt slakterianlegg (kaldt Jotunkjøtt-mobile slakteri) med alle nødvendige godkjenninger for helårlig drift. Prosjektet ble langt dyrere enn forutsatt, men tamreinlaget satser friskt og har også prøveslaktet sau i bussen denne høsten. Av Per Torbjørn Jystad Det mobile anlegget er vel det eneste i hele Norden som er godkjent for helårlig drift, sier daglig leder i Filefjell Reinlag ANS, Asgrim Opdal. Selve bussen ble kjøpt i Sverige sommeren Den var da helt strøken med alt av nødvendige EUgodkjenninger i Sverige for slakting. Ettersom anlegget var likt Midt- Norsk Mobilslakteri, var tamreinlaget overbevist om at det bare ville være å gå i gang også på norsk side av grensen. Avansert anlegg. Slaktebussen gir mange muligheter for tamreinlaget. Kanskje er den fortsatt den eneste i landet godkjent for helårlig drift. Foto: Filefjell Reinlag. Men slik gikk det ikke. Høsten 2002 fikk laget bare slakte på dispensasjon, og før en ordinær godkjenning kunne utstedes måtte en lang kravliste fra Statens Næringsmiddeltilsyn oppfylles. På listen stod blant annet ekstra garderobe for uren avdeling, dusj, vasker, ekstra opplegg omkring behandling av innmat, kjøleanlegg til hengehall, skinntrommeler, vomseperator og ekstra tapping kun for blod etc. Enda flere krav På toppen av dette måtte det også investeres en halv million kroner i en egen slakteplass med tilgang til vann og nedgravde tanker for blod, vaskevann og vominnhold. I henhold til nye krav om levende dyr kontroll måtte også kvea tilpasses og bygges om. Opdal kan fortelle om mye papirarbeid og korrespondanse med lokalt Næringsmiddeltilsyn, Statens Næringsmiddeltilsyn, Dyrehelsetilsynet og Fylkesveterinæren. I tillegg FILEFJELL REINLAG ANS Tamreinlaget driver i kommunene Lærdal, Vang, Hemsedal, Vestre Slidre, Nord Aurdal, Sør Aurdal, Flå og Nes. Det vil si i fylkene Sogn og Fjordane, Oppland og Buskerud. Selskapet ble stiftet 12. Desember 1945 på Sanderstølen fjellgard og er en videreføring av Jøkulen reinselskap. Vinterflokken er i dag på ca dyr. Det har den vært gjennom hele lagets historie. Eierne av selskapet er grunneiere og bønder i fjellområdene, som også står for den daglige driften av selskapet. Den største forskjellen på utenom samisk reindrift og samisk reindrift i Norge er: Utenom samisk må ha konsesjon fra myndighetene for reindrift, i tillegg til å betale beiteleie for bruken av beite til grunneier/ne. Det er svært lange tradisjoner og kultur for reindrift i fjellområdene i Valdres, Hallingdal og Sogn. De første reindriftene/reinlagene som en vet om i områdene går helt tilbake til 1700-tallet. Disse reinlagene må en også kunne si var de første innen å profesjonalisere «samdrift» innen landbruket, for å effektivisere driften mest mulig. På starten av 1900-tallet, begynte reinlagene å operere under «ett» reinmerke hver, for å slippe ekstra ressurser på å finne ut «hvem» sin kalv til hvem «simle» etc. På det meste var det rundt 1910 ca 10 reinlag bare i Valdres. 20