Nr. 1 - Mars årgang

Transkript

1 Nr. 1 - Mars årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: web: Innhold Reindriftsloven Det er fortsatt mange kritiske røster til forslaget til ny reindriftslov. Men loven blir også en milepæl for den samiske reindrifta i og med at den bygges rundt siidabegrepet. Reindriftsloven blir sluttbehandlet i Stortinget i mai i år. Side 8 12 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: [email protected] Låst i Sverige Hele vinteren har vært en sammenhengende krise for reindriften i store deler av Nord-Sverige. Låste beiter har medført omfattende behov for fôring. På norsk side kom mildværet i mars slik at man kunne trappe ned på fôringen i Finnmark. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: [email protected] Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: [email protected] Vil påvirke Nettverket for reindriftskvinner i Kautokeino vil prøve å påvirke Stortingets næringskomité i deres arbeid med den nye reindriftsloven. Det nye lovforslaget oppfattes som kvinnediskriminerende fordi man ikke tar nok hensyn til tradisjonell reindrift. Side Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forside- og baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Motiv fra Østre Namdal reinbeitedistrikt Steinfjell/Børgefjell gruppen. Gode tider Reineierne i Steinfjell/Børgefjellgruppen i Østre Namdal er fornøyd med vinteren. De siste årene har de sluppet unna nedfôring pga. radioaktivitet. Men det er ikke bare gode tider for næringa. Utfordringene med mye rovvilt er ikke løst. Side

3 Smører for US Ski Team 2006/2007 har vært den beste sesongen noensinne for det amerikanske langrennslaget, US Ski Team. Per-Erik Bjørnstad ved Reindriftsforvaltningen har noe av æren for det. Av: Agnar Berg Det er ihvertfall ingen som kan vinne et renn på et så høyt nivå med dårlige ski, sier Bjørnstad. US Ski Team Bjørnstad, som har jobbet til sammen litt over 10 år i Reindriftsforvaltningen, har vært en del av US Ski Team som skismører. Han har hatt permisjon fra Reindriftsforvaltningen fra 15. november i fjor. Det har vært en veldig interessant tid. Jeg følte vel at dette var en sjanse som jeg ikke kunne la gå fra meg. Faglig sett er det to interessante refleksjoner: Jeg ser at noe av det vi har drevet med hjemme også virker på toppnivå. Og så kan jeg ta med meg hjem nye ting som jeg har lært her, sier Bjørnstad. Skismører på det amerikanske langrennslandslaget er en jobb som ikke lyses ut i Norsk lysningsblad. Nei disse jobbene ordnes gjennom kontakter og referanser. Jeg regner med at det var den tidligere treneren for US Ski Team, Trond Nystad fra Fauske, som tipset amerikanerne om meg, sier Bjørnstad. US Ski Team består av 6 7 aktive løpere, tre trenere og tre smørere. Fysiolog og fysioterapeaut er med etter behov. Per-Erik Bjørnstad ved Reindriftsforvaltningen i Alta har denne sesongen vært skismører for det amerikanske langrennslaget, US Ski Team. Foto: Lars-Ove Kuorak Areal og GIS Bjørnstad sier at han ser på sesongen med det amerikanske langrennslaget som en engangsopplevelse. Det norske landslaget frister ikke. Jeg har familie og to barn på tre og seks år. Det er lite forenlig med å være på reise hele vintersesongen. Noen korte turer i sesongen sier han det kan bli aktuelt å si ja til. Bjørnstad har reist med teamet over hele verden der det er verdenscuprenn. Det har betydd at amerikanerne ikke har vært hjemme på lang tid, for det er ingen verdenscuprenn i USA. Bjørnstad sier at det er stor interesse for langrenn i USA på regionalt nivå, men sporten får liten mediadekning. Det holder ikke med bare en og annen pallplassering, sier han. Bjørnstad har selv vært aktiv langrennsløper og han går fremdelse renn. I Reindriftsforvaltningen jobber Bjørnstad med areal- og GIS-spørsmål. Han har permisjon fra denne jobben fram til 15. november i år. Etter påske begynner han imidertid å jobbe i park- og idrettsavdelingen i Alta kommune. 3

4 Oaive álus Fargga lea vel okta boazodoallojahki dievvan ja boazodoalloealáhus galgá rehkenastit ma emus doallojagi bohtosiid. Ma emus jagiid lea leamaš ollu sáhka boazologu ja boazologuheiveheami birra. Nu lea ain ja áinnas lea guohtundilálašvuohta dagahan ahte lea ain dárbu doallat boazologu čalmmis. Váttis guohtundilli dán dálvvi lea dagahan ahte mii ain fertet liđgut boazolohkui. Dán doallojagi lea boazodoallu leamaš lagat guhtunroasu go guhkes áigái leat leamaš, ja vaikko guohtun lea šaddan buoret, de sáhttá vel boahtit ollu muohta ja buollašat mat vearránahttet dili. Dán oktavuođas lea Boazodoallohálddahusas leamaš lagas ovttasbargu Borra muš bearrái geahčuin das ahte leat gergosat vai jođanit sáhttit bidjat johtui doaimmaid jus lea dárbu. Lea maiddái leamaš čoahkkin NBR`a, Borramušbearráigeahču ja Boazodoallohálddahusa gaskkas čielggadandihte makkár rolla iešguđesge lea. Vaikko guohtun lea buoret juste dál, de lea a kke riekta geahččat guohtundili boazologu oktavuođas. Alla boazolohku ja eahpečielga siiddarájit dagahit váttisvuođaid stuorabun. Mii leat maid oaidnán ahte guohtumat min ránnjáriikain leat leamaš váddásat. Guovvamánus rahppui gaskariikka laš Polárajahki stuora konferánssain Guovda geain nus. Dálkkádat ja dálkkádatrievdamat ja makkár váikkuhusat dálkkádat riev damiin lea luonddu ealáhusaide dego boazodoallu lei bidjon áššelistui. Olmmošlaš olahat lea ožžon stuorat saji dálkkádat ja dálkkádatrievdamiid barggus. Olbmot davviguovlluin leat sorjjavaččat lundui. Dan oktavuođas lea erenoamáš deatalaš lahččit dili dutkamiidda mat sáhttet dagahit ahte buorbut sáhttit dusttet jođanis rievdamiid. Lea dan dihte buorre ahte Norgga Dutkanráđđi ruhtada EALAT-prošeavtta, mii lea fágaidrasttideaddji prošeakta. Dán prošeavttas lea mihttu váldit atnui dan árbevirolaš máhtu mii boazooealáhusas lea. Lea deaºalaš čatnat akademalaš dieđuid dainna máhtuin mii boazoealáhusas lea dahkandihte boazoealáhusa gievrrabun čađahit daid rievdamiid mat sáhttet boahtit. Boazoealáhus lea guhká vuordán ođđa boazodoallolága. Dál lea čielgan ahte láhka meannuduvvo Stuoradikkis 2007 giđa. Dat mii mu mielas lea deaºalaš lea ahte lága implementeren dáhpáhuvva buori ja ulbmillaš vuogi mielde. Dás čuovvu maid ahte oahpaheapmi dáhpáhuvva dakkár vuogi mielde mii dahka ahte boazoealáhus sáhttá váldit lága atnui dan rájes go dat biddjo fápmui. Dáid beivviid lágiduvvo riikkaviidosaš areálakonferánsa. Mun lean iešguđetge oktavuođain dadjan ahte lea deaºalaš doallat fokusa areálaide ja ahte ulbmil lea gáhttet areálaid boazoealáhussii. Boazoealáhus bágge halla juohke guovllus, leaš dál beroš tumit mat háliidit kártet ja viež žat golli, bieggamillo- ja čázádat fápmo huksemat, smávva čáhce fápmo rusttegat ja bártahuksemat, namuhandihte muhtumiid. Dan olis ferte sihke ealáhus ja hálddahus doallat fokusa areálaid gáhttemii ja čađat bargat dainna ulbmiliin ahte buoridit ja ovddidit daid gaskaomiid mat leat olahanmuttus dán guovllu siskkobealde. Boazodoallo-ođđasat lea 40 jagi 2007`as. Mii sáhttit sávvat lihkku guhtetguoimáseamet dáinna. Vuosttaš nummár almmuhuvvui 1967`s Lloyd Villmo bokte. Dan rájes lea Boazodoallo-ođđasat almmuhuvvon eanas áiggi 4 geardde jagis. Boazo doalloođđasat addá buori gova das mii dáhpá huvvá boazodoalus. Ollu lea rievdan dan 40 jagis go Baozodoalloođđasat lea almmuhuvvon. 2007`s lea Boazodoallo-ođđasat neahtas, muhto 1967`s ožžo lohkit ávžžuhusa oastit pearpma masa čohkkejit Boazodoalloođđasiid. Dalle go stáhtakonsuleanta šattai Boazodoallohoavdan massimet logu, ja dađibahábut njuikiimet ovtta jagi badjel, nu ahte 1980 rájes lea geavahuvvon boasttu jahkodat. Rievttes jahkodat 2007`s lea 40. Loahpas háliidan sávvat Boazodaolloođđasiid lohkkiide buriid beassážiid! Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda 4

5 Leder Så er snart nok et reindriftsår omme og reindriftsnæringen skal foreta en oppsummering av det siste driftsåret. I mange år har det vært stor oppmerksomhet knyttet til reintall og reintallstilpasning. Det er det fortsatt og særlig har beitesituasjonen gjort at fokuset på reintall fortsatt må være der. Den vanskelige beitesituasjonen denne vinteren har gjort at vi fortsatt må skjele til reintallet. I dette driftsår har reindriften vært nærmere en beitekrise enn på lenge og selv om beitesituasjonen er blitt bedre, kan det fortsatt komme store snømengder og kuldeperiode som forverrer situasjonen. Reindriftsforvaltningen har hatt nært samarbeid med Mattilsynet for å ha et godt beredskap og for raskt å kunne iverksette tiltak. Det er også avholdt møte mellom NRL, Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen for å avklare roller til den enkelte. Selv om beitene nå er mer tilgjengelige, er det likevel riktig å se beitesituasjonen i sammenheng med det høye reintallet. Med et høyt reintall og uklare siidagrenser forsterkes vanskelighetene. Vi har også sett at beitesituasjonen i våre naboland har vært vanskelig. I februar ble det internasjonale Polaråret åpnet med en stor konferanse i Kautokeino. Klima og klimaendringer og hvilke konsekvenser klimaendringer har for naturbaserte næringer som reindrift, var satt på dagsorden. Den menneskelig dimensjon har fått større plass i arbeidet med klima og klimaendringer. Menneskene i nordområdene er avhenginge av naturen. I den sammenheng er det spesielt viktig å legge til rette for forskning som kan bidra til at man står bedre rustet til å takle raske endringer. Det er derfor positivt at Norges Forskningsråd finansierer EALAT-prosjektet, som er et tverrfaglig prosjekt. I dette prosjektet er det tatt høyde for ta i bruk tradisjonsskunnskapen som finnes i reindriftsnæringen. Det er viktig å krysse akademisk viten med den kunnskap reineiere besitter. Dette for å gjøre reindriftsnæringen mer robust i forhold til endringer den kan stå ovenfor. Reindriftsnæringen har lenge ventet på den nye reindriftsloven. Det er nå klart at loven blir behandlet av Stortinget våren Det som etter min mening er viktig er at implementeringen av loven skjer på en god og hensiktsmessig måte. I dette ligger at skolering skjer på en måte som gjør reindriftsnæringen i stand til å ta i bruk loven fra det tidspunkt den trer i kraft. I disse dager arrangeres en landsdekkende arealkonferanse. Jeg har i ulike sammenhenger uttalt at det er viktig å ha fokus på arealer og ha som mål å bevare arealer for reindriftsnæringen. Reindriftsnæringen presses fra alle kanter, det være seg fra interesser som ønsker å kartlegge og utvinne gull, vind- og vasskraftutbygging, småkraftverk og hyttebygging, for å nevne noe. Dermed må man i så vel næring som forvaltning ha fokus på arealvern samt jobbe kontinuerlig for å få forbedret og utviklet de verktøy som er tilgjengelige innenfor dette området. Reindriftsnytt er 40 år i Vi får gratulere hverandre med dette. Første nummer ble utgitt i 1967 av Lloyd Villmo. Siden den tid har Reindriftsnytt stort sett kommet ut med 4 nummer i året. Reindriftsnytt gir et godt bilde av det som skjer i reindriften. Mye har endret seg på de 40 år Reindriftsnytt har kommet ut. I 2007 er Reindriftsnytt på nett, mens man i 1967 oppfordret leserne til å kjøpe seg ringperm for å samle på Reindriftsnytt. I overgangen fra statskonsulent til Reindriftssjef mistet man tellingen og kom i skade for å hoppe over ett år, slik at man siden 1980 har brukt feil årgang. Riktig årgang i 2007 er 40. Tilslutt vil jeg ønske Reindriftsnytts lesere en riktig god påske! Ellen Inga O. Hætta reindriftssjef FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD 5

6 Rievttes geainnu nalde På riktig spor Oarje-Finnmárkku siidajuohkin lea rievttes geainnu alde. Dat lea váldočoahkkáigeassu go leat jearahallan buot Oarje- Finnmárkku boazoeaiggádiid siidajuohkinprošeavtta birra. Govven: Adam Klemet Hætta Siidajuohkin Oarje-Finnmárkku boazodoalloguovllus lea rievttes geainnu alde ja lea deaºalaš ahte Boazo doallohálddahus bargá veahkkin dan barggus. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Karen Anne Oskal Eira Dat lea váldočoahkkáigeassu go leat jearahallan buot Oarje- Finnmárkku doalloovttadagaid siidajuohkin prošeavtta birra. Johtolatstivrrat Mii jearaimet leat go boazoeaiggádat duhtavaččat dálá oktasašguohtumiid hálddašemiin ja bivddiimet ákkastallat vástádusa. Jearaimet maid lea go riekta juohkit guohtuneatnamiid šiehtadusaid vuođul. Jearahallan iskkus čájeha ahte eatnasat eai leat duhtavaččat dálá guohtunhálddašemiin ja eatnasat hálidit ahte guohtunrájit čielggaduvvojit siiddaidgaskasaš šiehtadallamiin, muitala Oarje-Finnmárkku siidajuohkinbarggu jođiheaddji, Johan Ingvald Hætta. Ulbmil siidajuohkinprošeavttain lea oažžut čielga rájiid siid daid gaskii oktasašguohtuneatnamiin, ja dasa lassin oažžut áigái soahpamušaid guohtuneatnamiid hárrái. Hætta muitala vel ahte siidajuohkinprošeavttas lea guovvamánus lea maš čoahkkin dainna golmmain johtolatstivrrain Oarje-Finnmárkkus, ja ahte buohkat orro lea me positiivvat dasa ahte joatkit siiddaidgaskasaš šiehta dallan barggu. Hætta lohká ahte lei dárbbašlaš oažžut positiiva duođaštusa sihke jearahallaniskamis ja johtolatstivrrain. Siida juohkinbargu joatká nu go lea plánejuvvon, lohká son. Mun áiggun deattuhit ahte dat lea hui váttis bargu. Mii galgat guldalit má ga beali ja muhtomin mii leat eahpesihkkarat guđet siiddat leat šiehtadallanposišuvnnas geainna. Dan oktavuođas doibmet johtolatstivrrat referánsajoavkun. Siidainndelingen i Vest-Finnmark er på riktig spor. Det er hovedkonklusjonen i en spørreundersøkelse blant samtlige reineiere i Vest-Finnmark. Foto: Adam Klemet Hætta Siidainndelingen i Vest-Finnmark reinbeiteområde er på riktig spor og det er viktig at Reindriftsforvaltningen bistår i dette arbeidet. Av: Agnar Berg Det er hovedkonklusjonen etter en spørreundersøkelse blant samtlige driftsenheter i Vest-Finnmark om siidainndelingsprosjektet. Sonestyrene Vi stilte spørsmål om reineierne er fornøyd med dagens forvaltning av fellesbeitene og ber om en begrunnelse for svarene. Vi spør også om det er riktig å fordele beitene på grunnlag av avtaler. Tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen viser at de fleste ikke er fornøyd med dagens beiteforvaltning og at de fleste ønsker at beitefordelingen blir avklart gjennom avtaler siidaer seg imellom, sier leder for arbeidet med siidainndelingen i Vest-Finnmark, Johan Ingvald Hætta. Hensikten med siidainndelingsprosjektet er å få klare grenser mellom siidane på fellesbeite, samt å få til avtaler om beitebruk. Hætta sier videre at siidainndelingsprosjektet har hatt møte med de tre sonestyrene i Vest-Finnmark i februar og at tilbakemeldingen er at samtlige var positive til at arbeidet med å få til avtaler mellom siidaene må fortsette. Hætta sier at det var viktig å få den positive bekreftelsen både fra spørreundersøkelsen og fra sonestyrene. Arbeidet med siidainndelingen vil nå fortsette som planlagt, sier han. Jeg vil understreke at arbeidet er veldig komplisert. 6

7 Dat álkidahttá min barggu diehtit juste gii galgá geainna šiehtadallat, lohká Hætta. Agibeaivái Hætta lohká ahte dábálaš šiehtadallandilis leat gaskal golbma ja guhtta siidda oassálastin. Lohká maid ahte ain leat olu boazoeaiggádat geaidda lea lossat addit maidege šiehtadallamiin. Ii ge leat váttis ipmirdit ahte ii leat álki addit ovdalaččas gáržžes resurssas. Soaitá maid jurdagis ahte šiehtadus han lea juoga mii lea «agibeaivái». Eará ášši soaitá maid leat ahte boazoeaiggádat ballet massit fleksibilitehta go dahket šiehtadusaid, lohká Hætta. Prošeaktakantuvra, mas Boazodoallohálddahusa bealis lea ovddasvástádus siidajuohkinprošeavttas, lea dušše dat bargun ahte šiehtadusaid oažžut áigái. Jus siiddat eai soabat, de ferte riekti mearridit ráji ja soahpamušaid guohtuneatnamiid hárrái. Hætta sávaldat lea ahte buot Oarje-Finnmárkku siiddain galgá leamaš vejolašvuohta áigái oažžut soahpamušaid 2007 loahpagehčen. Siidajuohkinprošeakta manná rievttes guvlui, muhto manná beare njozet. Boazodolliide han gal lea iešalddis vuoitun go ožžot šiehtadusaid dasa makkár eatnámiidda sis lea riekti. Muhto soaittášii galgat eará vuoitu lassin vai siidajuohkináššit ovdánivčče jođáneappot, lohká nuorttabeale johtolaga jođiheaddji, Anders J. M. Sara. Son doaivu ahte nuorttabeale johtolagas hálida eanetlohku joatkit siidajuohkinprošeavttain, muhto muhtun boazoeaiggádat hálidit eará čovdosiid. Golle vejolašvuohta Dáppe leat maid olbmot geat doivot buoremussan ceakkáidahttit stuora ealuid almmá siidarájiid haga. Ja muhtumat ges hálidit čielggadit siidarájiid rievtti ovddas, dadjá Jovsset Mihkkala Ánte. Son lohká iežas deattuhit eambbo maid boazoeaiggádat oaivvildit dalle go bohtet ealuin dálveorohahkii. Doppe hálidit eatnasat «iežaset» guohtuneatnama, lohká son. Min johtolagas leat nagodan oažžut áigái muhtun šiehtadusaid. Dat leat siiddat lahka kárášjotráji main leat šiehtadusat oarjjimus kárášjotsiiddaiguin. Mun oainnán šiehtadallanbarggus ahte okta doalloovttadat sáhttá bissehit buot. Soaittálii galgat bargat juoidá rievdadit dan. Mis lea goitge golle vejolašvuohta dál čielggadit siidarájiid almmá juristtaid ja riektevuogádaga geavaheami haga. Dan vejolašvuođa galggašeimmet dál atnit, lohká Jovsset Mihkkala Ánte. Prošeakta ii leat mannan nu jođánit go mun ledjen sávvat. Oarjjabeale johtolagas leat mii easkka álgán dainna. Oarjjabeale johtolaga boazodoallit dorjot siidajuohkima. Hástalussan go šiehtadusaid galgá dahkat, lea ahte eai buohkat sáhte oažžut eambbo guohtuneatnamiid. Mun ávžžuhan danne boazoeaiggádiid atnit jierpmi dán proseassas, lohká oarjjabeale johtolaga jođiheaddji, Johan Aslak Logje. Buohkat dihtet juo makkár guohtuneatnamat sis leat, muhto dat leat «ravddat» maid alde sáhttá šaddat nággu, lohká guovdajohtolaga jođiheaddji, Mathis A. Oskal. Vi må forholde oss til mange parter og i noen tilfeller er vi usikre på hvilke siidaer som er i posisjon til å forhandle med hverandre. I den forbindelse har vi sonestyrene som referansegrupper. Det gjør det enklere for oss å bli mer konkret på hvem som skal forhandle med hvem, sier Hætta. Til evig tid Hætta sier at i en typisk forhandlingssituasjon er tre til seks siidaer involvert. Han sier videre at det fortsatt er mange reineiere som har vanskelig å gi fra seg noe i forbindele med inngåelse av avtaler. Det er vel heller ikke noe vanskelig å forstå at det er ikke er så enkelt å gi fra en begrenset ressurs. En har også i bakhodet at en avtale jo er noe som skal virke i «evig tid». En annen ting reineierne er redde for er at en kan miste fleksibilitet ved inngåelse av avtaler, sier Hætta. Prosjektkontoret, som er ansvarlig i Reindriftsforvaltningen for siidainndelingsprosjektet, har kun til oppgave å legge til rette for å lage avtaler. Hvis siidaene ikke blir enige, må grensen og beitebruken avgjøres rettslig. Hætta sier at han har forhåpninger om at samtlige siidaer i Vest-Finnmark skal ha hatt anledning til å gjøre avtaler innen utgangen av Siidainndelingsprosjektet går den riktige vegen, men det går for sakte. For reineierne må det være en gevinst i seg selv å få avtaler på hvilke områder de har å forholde seg til. Men kanskje skulle det ha vært en gevinst i tillegg for å få fortgang i arbeidet med siidainndelingen, sier leder i Østre sone, Anders J. M. Sara. Sara sier at han tror at det er flertall i Østre sone for å fortsette med siidainndelingsprosjektet, men at det er noen reineiere som ønsker seg andre løsninger. Gylden mulighet Vi har dem som tror det er best med store flokker og ikke noen siidagrenser. Og så har vi noen som ønsker å få siidagrensen avklart i retten, sier Sara. Sara sier at han legger mer vekt på hva reieierne mener når de kommer med reinen til vinterbeitene. Da ønsker de fleste å ha sitt «eget beite» å forholde seg til, sier han. I vår sone har vi greid å få på plass noen avtaler. Det er siidaene mot Karasjok som har fått til avtaler med de vestlige karasjok-siidaene. Jeg ser at problemet med å få til flere avtaler er at én driftsenhet kan stoppe alt. Kanskje en burde se om noe kan gjøres med det. Vi har ihvertfall en gylden mulighet til å ordne opp med siidagrensene nå uten å benytte oss av jurister og rettssystemet. Denne muligheten synes jeg vi nå skal bruke, sier Sara. Prosjektet har ikke gått så fort som jeg hadde håpet på. I Vestre sone har vi nettopp begynt. Reineierne i Vestre sone er for siidainndelingen. Utfordringen når avtalene skal inngås blir at ikke alle kan få mer beite. Jeg oppfordrer derfor reineierne til å bruke fornuft i denne prosessen, sier leder i Vestre sone, Johan Aslak Logje. Alle vet jo hva de har av beiter, men det er «kantene» av beitene det kan bli strid om, sier leder i Midtre sone, Mathis A. Oskal. 7

8 Lossa láhkabargu Krevende lovarbeid Boazodoallolága gieđahallan lea earenoamáš lossat danne go boazodoallu ii leat dušše ealáhus, muhto maiddái kultuvraguoddi, dadjá stuoradiggeáirras ja boazodoallolága áššesátnejođiheaddji, Arne Haugen (Bb). Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Karen Anne Oskal Eira Haugen lea Stuoradikki ealáhuslávdegotti láhttu. Lea Ealáhuslávdegoddi mii dál lea gieđahallame lága. Behandlingen av reindriftsloven er ekstra krevende fordi reindrift ikke bare er en næring, men også en kulturbærer, sier stortingsrepresentant og saksordfører for reindriftsloven, Arne Haugen (Ap). Av: Agnar Berg Haugen er medlem av Stortingets næringskomité. Det er Næringskomiteen som nå har loven til behandling. Stuoradiggi áigu dohkkehit oππa boazodoallolága miessemánu loahpas dán jagi. Šaddá rabas gulaskuddan Stuoradikkis láhkateavstta birra gaskkamuttos cuo ománu. Stortinget vil vedta den nye reindriftsloven i slutten av mai i år. Det blir åpen høring om lovteksten på Stortinget i midten av april. Govven/Foto: Per Torbjørn Jystad 8

9 Ealáhuslávdegoddi Haugen lohká su mielas orru ráđđehus bargan buori barggu, ii ge jáhke lága nu olu rievdat dan láhkateavsttas maid Stuoradiggi áigu dán jagi miessemánus dohkkehit. Sihke NBR ja Sámediggi han leat leamaš mielde dán proseassas, nu ahte láhka gal lea vuđolaččat gieđahallon. Njukčamánu loahpas lei Stuoradikki ealáhuslávdegoddi fitname Álttás boazodoallolága oktavuođas. Dakka ma el beassážiid, cuo ománu 16. beaivvi, lea rabas boazodoalloláhkagulaskuddan Stuoradikkis. Dalle sáhttet buot berošteaddjit ovddidit oainnuset lága dáfus. Ma el gulaskuddama gieđahallet lávdegoddefrakšuvnnat lága. Lávdegoddi galgá lága ja mearkkašumiid formála gieđahallamiin geargat miessemánu 10. beaivái. Mun ipmirdan ahte olbmot leat vuordán lága má ga jagi. Mu mielas lea gal ádjánan guhká gárvet dan. Boazodoallolága bargu lea lossa ovddasvástádus leamaš Eanandoallo- ja biebmodepartementii, ja mainna sii leat garrasit ferten bargat vai dat gárvána, dadjá Haugen. Láhka mearriduvvo Stuoradikkis miessemánu loahpas. Láhkalávdegoddi Lea guhkes geaidnu leamaš dálá boazodoalloláhkii. Dat lea leamaš 1978 rájes ja rievdaduvvui 1996:s. 1998/1999 boazodoallošiehtadusa oktavuođas ovddidii NBR gáibádusa vuođđudit boazodoalloláhka-kommišuvnna mii galggai guorahallat boazodoallolága. Dain čuovvovaš ságastallamiin šattaiga NBR ja Eanandoallodepartemeanta ovttaoaivilii álggahit revišuvdnabarggu ealáhusa stivrema, hálddašeami ja siskkaldas dilálašvuođaid dáfus. Eaktuduvvui ahte ođđa sámi vuoigatvuođalávdegoddi galgá stuorit vuođđoáššiid meannudit. Skábmamánu 5. beaivvi 1998 válljii Eanandoallodepartemeanta láhkalávdegotti mas lei čuovvovaš váldi: «Lávdegoddi galgá árvvoštallat geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 49 boazodoallolága dainna ulbmiliin ahte rievdadit dálá gustojeaddji mearrádusaid: Boazodoalu stivren ja hálddašeapmi. Boazodoalu siskkaldas dilálašvuođat, das maid ovttaskas boazoeaiggáda riektedilálašvuođa.» Næringskomiteen Haugen sier at han regner med at regjeringen har gjort en god jobb med loven og han ser ikke for seg de store endringene i lovteksten som Stortinget kommer til å vedta i mai i år. Både NRL og Sametinget har jo vært med i denne prosessen, så loven er nok godt bearbeidet, sier han. I slutten av mars var Stortingets næringskomité i Alta på befaring i forbindelse med reindriftsloven. Like etter påske, 16. april, er det åpen høring om loven på Stortinget. Da har alle interesserte parter anledning til å komme med sitt syn på loven. Etter høringen blir loven behandlet i komitéfraksjonene. Komiteen skal gjøre seg ferdig med den formelle behandlingen av loven med merknader til 10. mai. Jeg forstår at loven har vært etterspurt i mange år. Jeg føler vel at det har vært en lang innspurt for å få loven i havn. Arbeidet med reindriftsloven er et krevende ansvar som Landbruks- og matdepartementet har hatt stort trykk på for å få ferdig, sier Haugen. Loven skal vedtas i Stortinget i slutten av mai. Stuoradiggeáirras Arne Haugen (Bb) lea Stuoradikki ealáhuslávdegottis. Son lea boazodoallolága áššesátnejođiheaddji. Stortingsrepresentant Arne Haugen (Ap) sitter i Stortingets næringskomité. Haugen er saksordfører for reindriftsloven. Lovutvalget Det har vært en lang veg å gå for å komme dit en er i dag med den nye reindriftsloven. Gjeldende reindriftslov er fra Den ble revidert i I forbindelse med reindriftsavtalen for 1998/1999 fremmet NRL krav om å nedsette en reindriftslovkommisjon for en gjennomgang av reindriftsloven. I de påfølgende drøftingene ble NRL og Landbruksdepartementet enige om å igangsette et revisjonsarbeid vedrørende styring, forvaltning og interne forhold i næringen. Det ble forutsatt at mer grunnleggende rettighetsmessige spørsmål skulle behandles av et nytt samerettsutvalg. 5. november 1998 nedsatte Landbruksdepartementet et lovutvalg som ble gitt følgende mandat: «Utvalget skal gjennomgå reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 med sikte på endringer i de bestemmelser som gjelder: Styring og forvaltning av reindriften. De interne forhold i reindriften, herunder den enkelte reineiers rettsstilling.» Professor Kirsti Strøm Bull jođihii dan lávdegotti. Lávdegoddi almmuhii čilgehusas njukčamánu 15. beaivvi Utvalget ble ledet av professor Kirsti Strøm Bull. Utvalget avga sin utredning 15. mars

10 Má ggalágan oainnut láhkii Boazodoallolága evttohus lea nu buorre go dál sáhttá leat. Sii geat moitet lága, fertejit geahččat makkár váldi láhkalávdegottis lei mii bijai vuođu láhkii, dadjá boazoeaiggát John Henrik Eira. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Karen Anne Oskal Eira Eira lea ovdal leamaš NBR:a jođiheaddjin. Dál son lea stivraláhttu NBR:s. Son lea maid leamaš mielde láhkalávdegottis. Láhkaváldi Lea deaºalaš geahččat láhkalávdegotti válddi. Buoremus livččii leamaš jus láhka maid fátmmastivččii álbmotrievtti, boazodoalloeatnamiid suodjaleami, earáid ráđđejumi ja boazodoalu láhkavuođu nannema. Mun ferten deattuhit ahte láhkalávdegoddi livččii háliidan čielggadit daid beliid, muhto ii beassan dan dahkat. Danne dat eai leat mielde dan proposišuvnnas mii dál lea beavddi alde, lohká Eira. Eira lohká muđui lunddolažžan čielggadit vuoigatvuođagažaldagaid vuđolaččat nuppi oasis sámi vuoigatvuođalávdegottis ja boazodoallolága boahttevaš revišuvnnas. Boazodoalloláhkalávdegottis mas Eira lei mielde, lei váldi guorahallat 1978 boazodoallolága ulbmiliin rievdadit dalá gustojeaddji mearrádusaid boazodoalu stivrema, hálddašeami ja siskkaldas dilálašvuođaid dáfus. Eira lohká ahte válddi vuođul lea ođđa láhkaevttohus buoret go gustojeaddji 1978 láhka. Boazologu heiveheapmi Mii leat siidda ožžon mielde láhkii. Siida lea ožžon priváhta riektevuođu ja nu maid stuorit mearkkašumi boazodoalu ovdáneapmái. Láhkaevttohusas daddjo ahte almmolaš riektebarggut eai galgga leat noađđin siidii dahje orohahkii nu go dálá lágas. Ođđa lágas lea maid vuogádatevttohus movt buorebut háhkat ođđa olbmuid boazodollui. Eira lohka maid ahte deaºaleamos ođđa lágain leat njuolggadusat mat guoskkahit siiddaid ja orohagaid. Son lohká muđui ahte mearrádusevttohusat mat gusket siskkaldas dilálášvuođaide, leat deaºalepmosat Finnmárkku boazodollui. Láhkarevišuvnnat 1996:s ges ledje lullisámi boazodollui deaºalepmosat. Eira lohká ahte láhkalávdegotti evttohusa ektui lea departemeantta rievdadusat oalle dohkálaččat, earret ovtta čuoggá dáfus: Deaºalaš čuokkis dan ođđa lágas mainna in leat Delte meninger om loven Forslag til reindriftslov er så god som den kan være nå. De som kritiserer loven må se på hvilket mandat lovutvalget som la grunnlaget for loven hadde, sier reineier John Henrik Eira. Av: Agnar Berg Eira har tidligere vært leder i NRL. Nå er han styremedlem i NRL. Han har også sittet i lovutvalget. Lovmandatet Det er viktig å se på mandatet til lovutvalget. Ideelt sett burde loven også omfatte folkeretten, vern av reindriftens arealer, andres rådighet og lovfesting av reindriftens rettsgrunnlag. Jeg vil understreke at dette er ting som lovutvalget ønsket å utrede, men ikke fikk utrede. Derfor er ikke dette med i proposisjonen som nå ligger på bordet, sier Eira. Eira sier videre at det er naturlig å tenke seg at rettighetsspørsmålene vil bli grundig utredet i forbindelse med del 2 av samerettsutvalget og revisjonen av reindriftsloven som vil komme. Reindriftslovutvalget, som Eira satt i, hadde som mandat å gå igjennom reindriftsloven av 1978 med sikte på endring i de bestemmelser som gjelder styring, forvaltning og interne forhold. Eira sier at på grunnlag av mandatet, så er forslag til ny lov bedre enn gjeldende lov fra Reintallregulering Vi har fått siidaen inn i loven. Siidaen har fått en privatrettslig rolle og dermed større betydning for utvikling av reindriften. Det ligger i forslaget til loven at offentligsrettslige oppgaver ikke er en byrde for siidaen eller distriktet som i dagens lov. I den nye loven legges det også opp til et system for bedre rekruttering, sier Eira. Eira sier at det viktigste med den nye loven er kjørereglene for siidaene og distriktene. Han sier videre at forslag til bestemmelser som gjelder de interne forhold er viktigst for reindriften i Finnmark. Han sier at revisjonen av loven som skjedde i 1996 var viktigst for den sørsamiske reindriften. Eira sier at i forhold til lovutvalgets innstilling, så har departementet gjort endringer som etter hans mening er til å leve med, bortsett fra et punkt: Et viktig punkt i den nye loven som jeg ikke er fornøyd med er reguleringa av reintallet. Slik loven lyder nå tas det ikke hensyn til de unge som er under etablering og de som lojalt har forholdt seg til forskrifter i 10

11 duhtavaš, lea boazologu heiveheapmi. Nu go dál lea láhka, de dat ii váldde vuhtii easkkaálgi nuoraid ja sin geat oskkaldasat leat čuvvon boazodoallošiehtadusa ja boazodoallolága njuolggadusaid, ja geat nappo eai leat sivalaččat boazologu lassáneapmái. Mu mielas dat lea eahpevuoiggalaš vuogádat mii vearrámusat sáhttá má gga boazodoalli eallinvuođu loaktit dain stuora orohagain Finnmárkkus. Eira jáhkká ahte 60. boahtá má gga geardde adnot stuora orohagain Finnmárkkus (geahča sierra ášši 60. birra). Eira mielas lea ártet jus rukses-ruoná ráđđehus ii čuovo láhkalávdegotti evttohusa ahte olbmos galgá leat unnimusgeassu ovdal go šaddá unnidišgoahtit boazologu. Siiddaoassi Láhkabarggu oktavuođas lea Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta má gii ságastallan sihke NBR:ain ja Sámedikkiin. In mun leat ieš bargan nu olu lágain. Muhto nu go mun dovddan lága, de sáhtán lohkat ahte NBR ii leat duhtameahttun lágain, eat ge mii leat duhtavaččat ge, dadjá NBR:a jođiheaddji Nils Henrik Sara. NBR:a bealis leaba John Henrik Eira ja ovddeš NBR-jođiheaddji Aslak J. Eira geat leaba ođđa boazodoallolágain bargan. NBR oažžu mu mielas leat duhtavaš lágain mii dál gárvána. Mii leat eatnasa ožžon čađa. Dat mainna mun lean duhtavaččamus, lea siidaortnet dan ođđa lágas, mas buoremuddui ieža oažžut mearridit sihke boazologu ja boazodolliid logu siiddas, lohká Aslak J. Eira. Dál lea doalloovttadagas juridihkalaš vuoigatvuohta boazobargui. Ođđa lágas dat lea siiddaoassi. Siida beassá ieš ásahit siiddaoasi. Eat mii dárbbaš šat guovllustivrra čađa mannat nu go dál ferte, go siiddaoasi galgá ásahit. Dat lea positiiva ovdáneapmi. Muđui sáhtán ođđa lága birra muitalit ahte dat ii atte vejolašvuođa nu olu stivret bienasta bitnii go boares láhka, dadjá Eira. Deaºaleamos ođđa lágas lea Eira mielas ahte dat addá vejolašvuođa doaimmahit ja hálddašit boazodoalu árbevirolaš sámi vuogi mielde. Eira muitala muđui ahte boazodoallu lei ođđa lágas sávvan nammadit eanetlogu miellahtuin sihke guovllustivrraide ja Boazodoallostivrii. Álbmotriekti Boazoeaiggát Inge Danielsen Rørosas ii leat juohke sáni lohkan lágas, muhto goitge dan meare ahte lea váldoosiid ožžon mielde. Son lohká lágas leat muhtun buorit bealit, muhto son moaitá olu das mii láhkateavsttas daddjo. Mu mielas dat ođđa boazodoalloláhka váldá mis eret iešmearrideami. In nagot dan ođđa lágas oaidnit ahte boazodoalu iešstivren manná rievttes guvlui. Orohagat eai beasa seamma olu mearridit ođđa lágas go dálá lágas. Dasa lassin oaivvildan ahte láhka lea hejot vuođđuduvvon álbmotrievtti nala, lohká Danielsen. Danielsen lohká maid ahte ii jáhke oktage eará ealáhus livččii dohkkehan dakkár lága mii nu bienasta bitnii reindriftsavtalen og reindriftsloven og som dermed ikke har vært reintallsdrivende. Det er etter min mening et urettferdig system som i verste fall tar vekk livsgrunnlaget for mange reineiere i de store distriktene i Finnmark, sier Eira. Eira tror at paragraf 60 vil komme til anvendelse i mange tilfeller i de store distriktene i Finnmark (se egen sak om paragraf 60). Eira sier at det vil være merkelig om ikke den rød-grønne regjeringen følger lovutvalgets forslag som innebærer at en har et minstefradrag før en går til forholdsvis reduksjon av flokken. Siidaandelen I forbindelse med lovarbeidet har Landbruks- og matdepartementet hatt flere konsultasjoner med både NRL og Sametinget. Jeg har ikke selv jobbet så mye med loven. Men ut fra det jeg kjenner til loven, så kan jeg si at NRL ikke er misfornøyd, vi er heller ikke fornøyd, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara. I NRL er det John Henrik Eira og tidligere NRL-leder Aslak J. Eira som har jobbet med med den nye reindriftsloven. NRL har etter min mening grunn til å være fornøyd med det som ligger på bordet nå. Vi har fått gjennomslag for det meste. Det jeg er mest fornøyd med er siidaordningen i den nye loven der vi selv i stor grad får bestemme både antall rein og utøvere i siidaen, sier Aslak J. Eira. I dag er driftsenheten den juridiske rettigheten til å drive med rein. I den nye loven er det siidaandelen. Det er siidaen selv som får opprette siidaandelen. Vi slipper å gå veien om områdestyret slik det må gjøres nå for å opprette en driftsenhet. Det er en positiv utvikling. Ellers kan jeg si om den nye loven at den ikke gir rom for så mye detaljstyring som den gamle loven, sier Eira. Viktigst av alt med den nye loven ifølge Eira er at den gir rammer til å drive samt å forvalte reindrift på tradisjonell samisk måte. Eira sier videre at reindriften hadde ønsket i den nye loven å få oppnevne flertallet av medlemmene både til områdestyrene og til Reindriftsstyret. Folkeretten Reineier Inge Danielsen fra Røros har ikke saumfart loven, men han har likevel dannet seg et inntrykk. Han sier at det er en del positive ting med loven, men at han er kritisk til mye av det som står i lovteksten. Jeg synes at den nye reindriftsloven tar fra oss selvbestemmelsen. Jeg greier ikke å se i den nye loven at selvstyret i reindriften går i riktig retning. Distriktene får ikke bestemme like mye i den nye loven som de får med gjeldende lov. I tillegg mener jeg at loven er dårlig forankret i folkeretten, sier Danielsen. Danielsen sier videre at han ikke tror noen annen næring ville ha godtatt en lov som er så detaljregulerende 11

12 stivre go boazodoalloláhka. Danielsen lea váillahan rabas ságastallama lága birra NBR:s. Lea mearkkašahtti ahte NBR lea váillahan dan lága ja dattege orru nu ahte NBR:a njunnožat leat hálidan jávohuhttit ságastallama lága birra. Mun oaivvildan ahte lea leamaš veadjetmeahttun oažžut johtui proseassa lága dáfus NBR:s. Danielsen ii jáhke ahte galle boazoeaiggáda duođai leat guorahallan láhkalávdegotti evttohusa ja proposišuvnna mii dál lea beavddi alde. som reindriftsloven. Danielsen sier at han har savnet en åpen debatt om loven i NRL. Det er et paradoks at NRL har etterlyst loven og så virker det som NRL sentralt har ønsket å forstumme debatten om loven. Jeg mener at det har vært umulig å få til en prosess om loven i NRL, sier Danielsen. Danielsen tror det er veldig få reineiere som har satt seg inn i lovutvalgets innstilling og proposisjonen som nå ligger på bordet. Niestebohccuid njuovvan siiddas Østre Namdalas. Siidadoaba lea viimmat váldon mielde ođđa boazodoallolága evttohussii. Govven: Per Torbjørn Jystad Boazologu unnideapmi Dát daddjo 60. :s ráđđehusa ođđa boazodoalloláhkaevttohusas boazologu unnideami birra: «Jus siidda boazolohku lea alit go boazolohku mii lea mearriduvvon vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde, de galgá siida ráhkadit unnidanplána. Jus siida ii daga dan, dahje ii nagot čađahit plána, de galgá juohke siidaoassi unnidit badjelmearálaš boazologu gorrelogu mielde. Lea boazodoallostivrra ovddasvástádus ahte diekkár unnideapmi čađahuvvo. Galget mearriduvvot áigemearit plánaid ráhkadeami ja boazologu unnideami hárrái. Sáhttá mearriduvvot alimus boazolohku juohke siidaoassái. Siidda boazologu vuolideapmi goalmmát lađđasa mielde galgá dalle dáhpáhuvvat dainna lágiin ahte siidaoasit main lea alit boazolohku go dat mii lea mearriduvvon siidaoassái, vuos vuolidit mearriduvvon lohkui.» Slakting av matrein i siida i Østre Namdalen. Siidabegerepet er endelig tatt inn i forslaget til ny reindriftslov. Foto: Per Torbjørn Jystad Reduksjon av reintallet Dette sier paragraf 60 i regjeringens forslag til ny reindriftslov om redusjon av reintallet: «Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan. Dersom siidaen ikke gjør dette, eller ikke klarer å gjennomføre planen, skal hver siidaandel redusere det overskytende antall forholdsmessig. Reindriftsstyret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres. Det skal settes frister for utarbeidelse av plan og gjennomføring av reintallsreduksjon. Det kan fastsettes et øvre reintall pr. siidaandel. En reduksjon av siidaens reintall i henhold til tredje ledd skal i så fall skje ved at de siidaandeler som har et reintall som overstiger det fastsatte reintall for siidaandelen, først reduserer ned til det fastsatte reintallet.» 12

13 Låste beiter i Nord-Sverige Store deler av reinbeitene i Nord- Sverige har vært låst i vinter. I Semisjaur-Njarg sameby i Arjeplog kommune har reineierne helt siden i midten av januar fôret en flokk på 1200 dyr utelukkende med pellets. Av: Agnar Berg Ordfører i Semisjaur-Njarg sameby, Anders Erling Fjällås, sier at det går 2,4 tonn med pellets hver dag til å fôre flokken rein Vi drar ut om morgenen og om ettermiddagen for å fôre. Det er klart det blir dyrt selv om staten dekker halvparten av fôrutgiftene. Det går jo med mye bensin når vi kjører 34 kilomer tur/retur to ganger om dagen og må bruke to scootere til å få med oss all pelletsen, sier Anders Erling Fjällås. Reinpelletsen koster to kroner per kilo pluss moms. Ordfører i Semisjaur-Njarg sameby, Anders Erling Fjällås (t.v) og Sven Anders Fjällås. De to reineierne har opplevd en merkelig vinter værmessig med mye regn og vind fra øst. Foto: Agnar Berg Reineier, og far til Anders Erling og tidligere ordfører i Senisjaur- Njarg sameby, Sven Anders Fjällås sier at det er mange år siden det har vært så ille som i år. Beitene er låst over et veldig stort område. Det har i vinter også 13

14 Det går med 2,4 tonn med pellets hver dag til å fôre flokken på ca dyr. Reineierne får dekt halvparten av kostnadene fra Staten med innkjøp av fôr. Foto: Agnar Berg vært et merkelig vær med mye vind fra øst og regn. En kan jo ikke etter så kort tid si at dette har noe med klimaendringene å gjøre, men jeg må innrømme at jeg har tenkt i de baner, sier han. Flokken på 1200 rein holder til på snaufjellet et stykke nord for Jäckvik. Egentlig er dette høstbeiteområdet til samebyen. Vinterbeite er lenger sør, men det er den vanskelige beitesituasjonen som gjør at reinen er på høstbeite nå. Samebyen har også reinflokker andre steder, men den reinen blir ikke fôret. Sven Anders sier at en har tatt dyr ut fra de andre flokkene for å minske beitepresset. Reinen som er tatt ut er nå en del av flokken som blir fôret med pellets. Uheldig scootertrafikk Semisjaur-Njarg sameby strekker seg helt fra Arjeplog til riksgrensen mot Norge. Semisjaur-Njarg sameby har også et område sør for Arjeplog som brukes som vinterbeite. Området henger ikke sammen. For noen mil mellom Arjeplog og vinterbeite i sør er det flere skogssamebyer. Semisjaur-Njarg sameby har imidlertid rett til å flytte med reinen gjennom skogssamebyene. Sommerbeite til Semisjaur-Njarg sameby er i vest, mot mot grensen til Norge og samebyen har også hatt konvensjonsbeiterettigheter i Norge i juli og august. Sven Anders sier sommerbeitene er gode, men at det er vinterbeitene som er den begrensende faktor for hvor mye rein samebyen kan ha. Anders Erling sier at samebyen til tross for sitt relativt store beiteområde sliter med presset fra andre interesser. Vårt område er jo delt av vegen som kommer fra Norge. I tillegg til biltrafikken, medfører også vegen om vinteren stor scootertrafikk. Folk kan jo begynne scooterturen fra høgfjellet. Jo høgere sola kommer opp på himmelen, dess mer trafikk blir det på fjellet. Dette er noe som vi liker svært dårlig. Nå har vi heldigvis greid å få stoppet den frie scootertrafikken i det området hvor vi har reinen nå fra 1. mars, sier Anders Erling. Forstyrrer kalvingen I Sverige er det i utgangspunktet fri ferdsel med snøscooter. Det betyr at en ikke trenger å følge de merkede løypene som i Norge. Noen av våre nabosamebyer har greid å få slutt på den frie scootertrafikken i deres områder. Vi jobber for å få slutt på den frie scooterferdselen i vårt område også. Vi er ikke imot at scooterfolket bruker faste oppmerkede løyper, men det er altså den fri og ukontrollerte scooterkjøringen vi vil til livs, sier Anders Erling Fjällås. På riksgrensen er det flere store parkeringsplasser. Dette er et yndet område for norske scooterkjørere fordi det på norsk side av grensen er meget restriktivt når det gjelder scooterkjøring. Sven Anders sier at området på grensen har utviklet seg til et stort problem for samebyen. Dette er kalvingsområdet vårt. Vi prøver så godt som vi kan å holde igjen reinen i øst til scootersesongen er over, men det er slett ikke enkelt fordi reinen trekker naturlig mot Norge, sier han. 14

15 Viktige forhandlinger i sør Det pågår nå viktige forhandlingsrunder om reinbeiteavtaler i områdene nord for Aursunden og i Korssjøfjellet i Rørostraktene. Reinbeitedistriktene Riast Hylling og Femunden søkte allerede tilbake i 1998 og 1999 om ekspropriasjon av beiterett i disse områdene. Av: Per Torbjørn Jystad Sist gang det var forhandlinger nord for Aursunden ble prosessen stoppet av Røros kommune ved at de ikke gav sin godkjenning til bygging av et sperregjerde for rein. Dette gjerde var en sentral del av den tidligere fremforhandlede avtalen. I etterkant av Røros kommune sin avgjørelse har Landbruks- og matdepartementet valgt å starte nye forhandlinger med grunneierne nord for Aursunden. Samtidig har man valgt å starte forhandlinger i Korssjøfjellet. Årsaken til at man ikke har kommet i gang tidligere i Korssjøfjellet er bl.a. at Landbruks- og matdepartementet har ønsket en avklaring i Aursundensaken. Men senhøsten i fjor ble det oppnevnt et statlig forhandlingsutvalg med mandat fra Landbruks- og matdepartementet. I februar og mars i år er det etter det gjennomført to møterunder med de to grunneierutvalgene som er opprettet i de to respektive områdene. Ekspropriasjon regnes som siste utvei om man ikke gjennom de pågående forhandlingene kommer frem til en omforent løsning (beiteavtale) med grunneierne. Bakgrunnen for sakene er at det i Høyesterettsdommer fra 1988 og 1997 ble fastslått at reindriften ikke hadde beiterett selv om de aktuelle områdene lå innenfor reinbeitedistriktenes grenser. I «Korssjøfjelldommen (1988) var det spørsmål om utstrekningen av reinbeiteretten innen reinbeitedistriktets grenser. Reineierne i reinbeitedistriktene Riast-Hylling og Essand hadde vinterbeite i det sønnenforliggende Femunden reinbeitedistrikt. De hevdet prinsipalt at beiteretten gikk ut til grensen for reinbeitedistriktet uansett hvilken bruk som hadde funnet sted fra gammelt av. Høyesterett slår innledningsvis fast at det ikke hersker uenighet om at samene hadde vunnet rett til reindrift i området før vedtagelsen av lappeloven av 1883, som åpnet for inndeling i reinbeitedistrikter. Men problemet var når man skulle påvise en skiftende bruk som hadde etterlatt seg få spor. Samene hevdet også at Lappekommisjonen ikke hadde vurdert brukens utstrekning langt nok bakover i tid. Høyesterett la derimot avgjørende vekt på uttalelsene som fremkommer i Lappekommisjonens innstilling (avgitt 1892), og en «bekjendtgjørelse» av Innenriksdepartementet fra Av disse fremgår det at inndelingen i reinbeitedistrikter ikke hadde til hensikt å røre ved beiterettens utstrekning slik den hadde festnet seg gjennom sedvane eller alders tids bruk. Meningen var heller å sørge for at samene ble solidarisk ansvarlige for ulovlig beiting innen distriktet. Ut fra dette fant Høyesterett at det aldri hadde vært meningen å regulere eller røre ved de da etablerte privatrettslige forhold mellom samer og grunneiere med distriktsordningen. I praksis er det hevdet etter dommen at det ikke blir tatt hensyn til de særegne forhold som reindriftsnæringens ekstensive, rullerende bruk av store, karrige fjellog utmarksområder medfører. Det ble heller ikke tatt hensyn til at lang tids bruk kan oppveie eller minke kravene til kontinuitet og intensitet. «Aursundsaken (1997 gjaldt retten til reinbeite i et område som ligger i Riast-Hylling reinbeitedistrikt. En rekke bønder og grunneiere hadde her saksøkt reinbeitedistriktet. Spørsmålet for Høyesterett var om bøndene og grunneierne hadde rett til å nekte reineierne å oppholde seg med reinen sin på det omtvistede området, herunder om reineierne hadde rett til beite og flytteleier. To spørsmål var sentrale. For det første hvorvidt en 100 år gammel dom hadde rettskraftvirkning på tvisten, ettersom den gamle dommen gjaldt det vesentligste av området. For det andre spørsmålet om hvorvidt det forelå en rett til å drive reindrift på grunnlag av alders tids bruk. Høyesterett konkluderte med at reinbeite innenfor det omtvistede området var uberettiget. En av dommerne dissenterte. Flertallet på fire dommere vek tilbake fra å avgjøre tvisten på grunnlag av reglene om rettskraft, men konkluderte på grunnlag av høyesterettsdommen fra 1897 at reinsamene ikke kunne påberope seg alders tids bruk som rettslig grunnlag for fortsatt beite i Aursund. 15

16 Reindriften blir rammet Klimaendringene vil få stor betydning for reindriften. Vi er nå helt i slutten av en periode med stabile og kalde vintre, fastslår klimaforsker Eystein Jansen. Av: Agnar Berg På innlandet, som for eksempel på Finnmarksvidda, vil det om få år være en lignende værtype som vi i dag har på kysten. Forholdene vil være svært ustabile. Det vil bli snø og kulde, men også mildvær og regn. Dette er ikke mitt spesialområde, men jeg regner med at denne værtypen vil føre til at beitene i perioder blir utilgjengelig for reinen, sier Jansen. Varm periode Jansen er direktør og forsker ved klimaforskningssenteret Bjerknessenteret i Bergen. Bjerknessenteret er en del av Universitetet i Bergen. Jansen er en av forskerne bak FNs klimarapport som ble presentert i februar i år. Klimarapporten slår med meget stor sikkerhet fast at klimaendringene er menneskeskapte og at klimaendringene allerede har begynt. Målinger av gjennomsnittemperaturer på jorda viser at vi nå er inne i en meget «varm periode». Vi kan bare slå fast at den globale oppvarmingen har startet. Uansett hva vi gjør nå, om så at vi ikke slapp ut noen klimagasser, så vil den globale oppvarmingen fortsette. For det vi opplever nå av klimaendringer er «investeringer» i klimagassutslipp fra 50-, 60- og 70-tallet. Men det er fortsatt veldig lurt å kutte utslippene dramatisk nå, fordi det vi gjør i 2007 vil få betydning for hvordan kloden vår har det i 2030, sier Jansen. Det er karbondioksid, CO2, som er den mest kjente klimagassen. Det finnes også andre og farligere klimagasser, men det er altså CO2 som har fått mest oppmerksomhet fordi den er et avfallsprodukt av fossile brennstoffer, som for eksempel olje. Det klimaforskerne frykter er en selvforsterkende effekt av klimaendringene. Det vil si at jo varmere det blir, dess større mengder av CO2 vil det være i ubundet form. Må forandre levemåten Dette er det en god del usikkerhet om. Men det er all grunn til å frykte det kan skje. Det vi frykter er at jo varmere det blir, dess mindre CO2 vil det bli bundet opp i naturen. Dette igjen gjør at det blir varmere. Det er en ond sirkel, sier Jansen. Jansen understreker at han er klimaforsker og ikke har noen inngånde kunnskaper om hvordan situasjonen kan bli for reindriftssamene om noen år. Det er én ting at vintrene blir endret. En annen ting er at vi vil se FNs klima panel FNs klimapanel (IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i februar i år kom FNs klimapanel med sin fjerde hovedrapport. FNs slår fast at en aldri har vært sikrere på at klimaendringene er menneskskapte, i den første delrapporten som ble lagt fram 2. februar. Rapportene fra FNs klimapanel Direktør og klimaforsker ved Bjerknes- senteret i Bergen, Eystein Jansen, sier at klimaendringene vil få konsekvenser for reindriften. Foto: Jill Johannessen nye arter, nye former for sykdommer og parasitter vil komme inn, sier Jansen. Jansen sier videre at det er viktig at urbefolkningen i nordområdene følger godt med på klimaendringene fordi de vil bli rammet av den globale oppvarmingen. Urbefolkningens måte å leve på vil bli sterkt forandret. Jeg tror ikke at vi «kommer tilbake» til noe som ligner på de forholdene vi lever under i dag. Men de som får det tøffest er nok de fattige i sydlige områder som vil få sine områder oversvømmet når havet stiger, sier Jansen. er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. De tre tidligere hovedrapportene kom i 1990, 1995 og Totalt 800 bidragsytende forfattere og 450 hovedforfattere fra til sammen 130 land deltar i utarbeidelsen av den fjerde hovedrapporten. Kilde: SFT 16

17 Mange tegn på klimaendring Reineiere Reindriftsnytt har snakket med ser mange tegn på at klimaet er i endring. Flere frykter vanskeligere driftsforhold og hendelser med store tap av dyr som følge av blant annet sult eller snøras. Av: Per Torbjørn Jystad Reineier Per Mikkelsen Buljo i Stierdná/Stjernøy reinbeitedistrikt sier at han synes værtypene er blitt annerledes. Mer vind enn tidligere og større temperatursvingninger er to tegn på endring. I år har snøen vært tettpakket men kulda kom tilbake i motsetning til de to foregående årene. Buljo mener dog at det ikke er like enkelt å se tegn på klimaendringer om sommeren. På Nord-Senja har reineier Per Mathis Skum notert seg at blankisen på vannene om høsten er mer sjelden. Nå snør vannene heller igjen. Reinlaven er også synlig påvirket. Selv om områdene er uten rein i mange år, vokser mosen dårlig, sier han. Skum merker de skiftende vintrene godt. Ute ved kysten har han tapt mye rein i snøras de senere årene. Likeledes låses beitene oftere oppe i fjellet. Når det sammenfaller med store snøfall nede i dalene blir det katastrofale forhold der fôring er eneste løsning. Han tror det blir mer behov for fôring fremover. Skum mener næringen også vil trenge mer midler til erstatning for ufortsette hendelser. Temperatursvingninger Ellen Marit Sara Oskal er reineier i Coukcavuotna/Bergsfjord reinbeitedistrikt. Hun sier at kuldeperiodene på vidda synes å ha blitt kortere. På få dager kan man nå oppleve svingninger fra minus 30 til pluss fem grader. På sommerbeitet ved kysten har distriktet et svært så synlig bevis på at det blir varmere. Isbreen Øksfjordjøkulen har endret seg mye siden hun var barn. Nå stikker det svart fjell opp av isen om sommeren. Reineier Idar Brandsfjell i Essand reinbeitedistrikt sier at man tidligere aldri hadde ukevis med mildvær om vinteren. Nå kommer mildværsperiodene både 2 og 3 ganger. Etter at snøen kom i oktober fikk reineierne i Sør-Trøndelag uventet mildvær. Godt beite ved rasfarlige flåg. Senja har typiske fjellformasjoner med fare for ras om vinteren. Her fra Kaperdalen midt på Senja Foto: Per Torbjørn Jystad Vi kunne ikke drømme om at snøen ville bli borte helt opp i meters høyde over havet. Da ble det vanskelig å få til en drift med normal slakting om høsten, konkluderer han. Vi må nok tenke nytt i reindriften. Det kan bli dyrere å drive med mer behov for mekanisering blant annet fordi vi ikke lenger er sikre på å ha snø i november måned, sier Brandsfjell. Klimaet truer reinen Professor ved samisk høgskole og tidligere Sametingspresident, Ole Henrik Magga, uttalte til Klassekampen i mars at det i perioder i fremtiden kan ligge et massivt isdekke over hele Arktis og hindre alle dyr i å finne mat. Da må en finne nye måter å drive reindrift på. Det er dramatisk, mener Magga. Magga er også leder for det nye prosjektet EALÀT som skal drive tverrfaglig forskning på reindrift i et klima under endring. 17

18 Reinen og reindriftsfolkene vil takle klimaendringene Professor Svein D. Mathiesen ved Samisk Høgskole mener at reindriften historisk har vist at den kan klare store klimaendringer. Den store utfordringen ligger i at et varmere arktisk i vår tidsalder vil føre med seg økt menneskelig aktivitet. Av: Per Torbjørn Jystad Mathiesen legger vekt på reineiernes eget begrepsapparat når han skal forklare hovedessensen i det 4-årige prosjektet EALÀT, som ledes fra Samisk høgskole/nordisk Samisk Institutt i Kautokeino og som støttes av Norges Forskningsråd. Reineiernes evne til å tilpasse seg forandringer er basert på kunnskap innebygd i deres fagspråk, i selve driften med flokken og ikke minst i hver reineiers handlemåte. Dette er kunnskap som nå skal dokumenteres gjennom EALÀT som betyr beite på samisk, sier han. Selve målet med EALÀT er å forberede reineiere og myndigheter på de forandringer som kan komme som effekten av oppvarming av reinbeitene og endret bruk av Arktis. Prosjektet skal bidra til at reineierne selv kan redusere sin sårbarhet og definere risikofaktorer relatert til fremtidige klimaendringer, forklarer Mathiesen. Den varmen man har i dag, hadde man også på 30-tallet med de samme type værfenomen. Hva de gjorde i reindriften dengang er litt av kjernen i det vi er ute etter å dokumentere i EALÀT, sier professor Svein Mathiesen. Har kunnskapen Han mener reindriften besitter kunnskaper om å takle skiftende klima, men i fremtiden vil det avhenge særlig av to forhold om de fortsatt vil lykkes; Tilgangen til areal er en nøkkelfaktor. Likeledes må det i reindriften være en reell verdiskaping. 18

19 For et varmere arktisk betyr mer menneskelig aktivitet og dermed press på arealene. Det vil innskrenke mulighetene i en nomadisk reindrift som i seg selv er en tilpasning til klimavariasjoner gjennom året. Blant annet vil varmere klima kunne gi bedre vilkår for gress, men svakere lavvekst som er det viktige vinterfôret. God økonomi i næringen er på samme måte viktig for å motstå eksempelvis vanskelige perioder med behov for kostbar fôring. Under de siste ti-årene med en landbruksfaglig forvaltning av reindriften er mye av næringens fleksibilitet blitt borte, konstaterer han. Fleksibilitet vil være viktig for at reindriften kan takle klimaendringene. Det er derfor på tide å tenke nytt også forvaltningsmessig, påpeker Mathiesen. Mange involverte Selve EALÀT forskning vil i utgangspunktet ha fokus på den Samiske regionen, deretter verdens største reindriftsregion Yamalo Nenetski A.O i Russland. I underkant av mennesker fra mer enn 20 ulike etniske folkegrupper er involvert i reindriften som næringsveg i de sirkumpolare Nordområdene. Mathiesen mener det neppe hersker noen tvil om at reindriften og urfolksamfunnene i Arktis står ovenfor store forandringer slik som oppvarming av nordområdene og effekten av globalisering. I Indre Finnmark vil effektene trolig bli mest synlig i Norge de neste neste årene. Her kan gjennomsnittstemperaturen øke med mer enn 0,7 grader pr. 10 år om vinteren, nedbørsmengden kan komme til å øke med 10 %, samtidig kan vegetasjonen forandre seg og påvirke reindriftens rammevilkår. Raskere svingninger i temperatur gjennom vinteren med mer snø og vekselvis frost og mildvær, samt en lengre og fuktigere sommeren, er noe man allerede merker. Han tror at fokus på reindriftens tradisjonelle kunnskap om klimaforandringer, klimavariasjoner, snø og snøvariasjoner er en unik anledning til å utvikle nye positive forvaltningsstrategier; Dette handler om å øke reindriftens robusthet i en skiftende tidsalder og bevare reinbeiteområdene for fremtiden, oppsummerer han. EALÀT Prosjektet ledes fra Samisk høgskole/ Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino sammen med 37 deltagere, forskere, reineiere og formidlere fra 9 forskningsinstitusjoner i Norge og 6 ulike nasjonalstater blant annet USA og Russland. EALÀT er en Urfolkenes Internasjonale Polarår Polaråret (International Polar Year IPY) er et internasjonalt forskningsinitiativ som skal øke vår samlede kunnskap om Arktis og Antarktis. «Året» varer fra 1. mars 2007 til 1. mars 2009, og koordineres internasjonalt av International Council for Science (ICSU) og World Meterological Organisation (WMO). Det har blitt avholdt tre slike polarår tidligere, hvor det Dialog om arealkonflikter i reinbeiteområdene i Sør-Trøndelag oppfølging av Arktisk råds klimarapport ACIA, (Arctic Climate Impact Assessment). Rapporten konkluderte med at oppvarmingen av Arktis skjer raskt og raskere en tidligere forutsatt og at urfolkssamfunnene vil merke store økonomiske og kulturelle forandringer som en del av disse prosessene. EALÀT forskning er et eksempel på hvordan vitenskapelig og tradisjonsbasert kunnskap kan gå hånd i hånd, til beste for kommende generasjoner og for forvaltningen av Nordområdene. første ble arrangert i 1882/83. Polaråret er verdens største koordinerte forskningsinnsats med over deltakende forskere. Polaråret har nå for første gang en menneskelig dimensjon med fokus på endringer i de Arktiske urfolkenes samfunn. Denne gang kommer flere av forskningsprosjektene fra urfolkenes egne forskningsinstitusjoner i Arktis. Det har gjennom åra vært betydelige konflikter mellom reindriften og grunneierne i fjellområdene i Sør-Trøndelag. Derfor er det etablert et samarbeidsprosjekt for å oppnå en felles forståelse og dialog mellom de ulike interessene. Som del i dette prosjektet har Norsk institutt for naturforskning, NINA, laget en rapport om arealbruken i reinbeiteområdene og hvordan naturinngrep kan påvirke reindrifta. Fem gauper radiomerket i Troms og Finnmark Det skandinaviske gaupeprosjektet Scandlynx startet 20. februar fangst av gauper i Troms og Finnmark. Etter tre dager ble fem hunngauper fanget og påsatt GPS-sendere i kommunene Alta, Kåfjord, Nordreisa og Storfjord. 19 sm smån s

20 månytt nytt Nye jakt- og fiskeforskrifter Forskriftene for jakt, fangst og fiske i statsallmenningene er revidert. Revisjonen innebærer en samordning av regelverket for jakt og fiske på all statsgrunn, enten den ligger i eller utenfor statsallmenningene. Fornyer regelverket for mattrygghet Hele regelverket for tilsynet med produksjon og omsetning av mat blir revidert i løpet av året. Da er Norges regelverk harmonisert med EU-reglene for mattrygghet, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Gratis advokathjelp Kommuner som sliter med kompliserte juridiske spørsmål knyttet til strandsonen kan få gratis juridisk bistand. Vi har satt av to millioner kroner til ordningen i år. Den skal bidra til å redusere konflikter og fremme allmennhetens interesser og adgang til strandsonen, sier miljø vernminister Helen Bjørnøy. Brus- og saft energi Gjennomsnittsnordmannen får fire prosent av sitt daglige energiinntak fra saft og sukkerholdig brus. Men vann er fortsatt den sunneste tørstedrikk. Det viser en fersk rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Isbreene på Svalbard minker raskere enn tidligere Ferske forskningsresultater fra Norsk Polarinstitutt viser at is breene minker stadig raskere på Svalbard. Utviklingen er i takt med de høye sommertempera turene som er målt i Longyearbyen. Også mindre snø om vinteren bidrar til at breene blir mindre. små småny s små småny ånytt nytt 20 sm t t t t t

21 Lassidienas Et ben til å stå på Smávvát bargat. Ragnhild Sparrok ja Tor Enok Larsen (olgeš bealde) bargaba reidemiin lassidietnasa dihte. Thomas Larsen lea nestor Byrkije orohagas. Dat golmmas leat dássážii lihkostuvvan álggahit reidema ovttas eará smávvabuvttadeddjiiguin gilis. Govven: Per Torbjørn Jystad Småskala. Ragnhild Sparrok og Tor Enok Larsen (t.h) satser på videreforedling som et ekstra ben å stå på. Thomas Larsen er nestor i Byrkije rein beite di strikt. De tre har lyktes så langt å få på plass videreforedling gjennom å samarbeide med andre småskalaprodusenter i bygda. Foto: Per Torbjørn Jystad Byrkije orohat lea guhká juo áigon álggahit reidenrusttega. Dál sii leat bures boahtán johtui seamma dáhki vuolde go golbmá eará smávva biebmobuvttadeaddji Aarbortes. Čállán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: Karen Anne Oskal Eira Fitnodagas Villmarksprodukter DA leaba boazodoalliguovttos Ragnhild ja Tor Enok okta njealji osolaččas geain lea hui unna reidenrusttegaš. Gasku Aarborte leaba boazodoallit gávdnan viesu searválaga olbmuiguin geat buvttadit ruksesgoddebierggu, meahccesávzza-/sávzzabierggu ja biebmorávddu. Fitnodagaid namat leat Byrkije Kjøtt, Kvaltskarmoen gård (meahccesávza), Dalen gårdsmat (guolli/ sávza) ja Solheim gård (ruksesgoddebiergu). Rusttega mii gárvánii 2005 čavčča, atnet sii dál vurrolagaid. Investerengoluid juogademiin leat dat njealjis nagodan duohtan dahkat áigumušaideaset mii lea buvttadit eambbo gili vuođđoávdnasiid. Ii dat leat stuora buvttadeapmi, ii ge leat jurddašuvvon ge šaddat danin. Munnuide geat letne boazoeaiggádat, lea dat dego niehku mii lea duohtan šaddan, dadjá Ragnhild Sparrok Larsen. Son lohká ahte reiden addá hui buori vejolašvuođa viidáset fievrredit ja čájehit sámi kultuvrra ja biebmovieruid. Seammás lea dat buorre lassidienasin munnuide. Dat Byrkije/Børgefjell reinbeitedistrikt har lenge hatt et mål om å bygge opp et videreforedlingsanlegg. Nå er de vel etablert under samme tak som tre andre småskalamatprodusenter i Hattfjelldal. Av: Per Torbjørn Jystad I selskapet Villmarksprodukter DA er reineierne Ragnhild og Tor Enok nå en av fire medeiere i et «bitte» lite foredlingsanlegg. Midt i sentrum av Hattfjelldal har reineiere funnet lokaler de deler med produsenter av hjortekjøtt, kjøtt fra villsau/sau og oppdrettsrøye. Bedriftene heter Byrkije Kjøtt, Kvaltskarmoen gård (villsau), Dalen gårdsmat (fisk/sau) og Solheim gård (hjortekjøtt). Og anlegget som stod ferdig høsten 2005 er nå i bruk på skift av alle. Gjennom å dele på investeringskostnadene har firkløveret dermed klart å realisere en «drøm» om å videreforedle mer råvarer fra fjellbygda. Dette er ikke noe storskala, og er ikke tenkt å bli det heller. For oss som reineiere er det som sagt en drøm som er realisert, sier Ragnhild Sparrok Larsen. Hun sier at videreforedlingen gir en unik mulighet til å videreføre og formidle samisk kultur og mattradisjon. Samtidig får vi også et ben til å stå på rent økonomisk. Det er nødvendig for Børgefjell er et lite distrikt og vi har ingen muligheter til å øke reintallet. 21

22 Aslak Jåma (o.b.), Tor Enok Larsen ja su nieida leat juste luoitán bohccuid maid leat rátkán ránnjáorohagas lulábealde. Govven: Per Torbjørn Jystad Aslak Jåma (t.h.), Tor Enok Larsen og datteren har nettopp lastet av rein som ble skilt ut fra reinbeitedistriktet de grenser mot lenger sør. Foto: Per Torbjørn Jystad dárbbašuvvo, danne go Byrkije lea unna orohagaš mas ii leat vejolaš boazologu lasihit. Lassin iežasbargui leat dat njealjis oktiibuot atnán bealle miljovnna ruvnno divodit rusttega ja oažžut Biebmobearráigeahču dohkkeheami. Go mii leat má ggas searvan, de eat dárbbaš idjanahkariid billistit investerengoluid dihte gal, dadjá Ragnhild. Deaºalaš jahkebargu Dáinna reidenfitnodagain mii lea duohtan šaddan, lea ulbmilin fállat iešguđetlágan ostiide buot osiid vuođđoávdnasiid buvttadeami rájes gitta gárvves biepmu vuovdimii. Ragnhild lohká ahte dieinnalágiin oažžu boazodoallu earenoamáš buori vejolašvuođa muitalit kultuvrraset birra. Buvttadanrusttet addá muđui olu vejolašvuođaid ráhkadit árbevirolaš buktagiid, ja dasa lassin geahččaladdat ođđa buktagiid ja máguid. Jus buot manná nu go lea jurddašuvvon, de addá fitnodat ovtta liige jahkebarggu bearrašii lassin boazodollui. Jus nissonolbmot maid galget eallit boazodoaluin, de leat dákkar doaimmat deaºalaččat, lohká Ragnhild. Buvttadanjurdda lea maid earaládje leamaš gánnáhahttin. Dat njeallje ealáhusdoalli leat oahpásnuvvan guhtetguoibmáseaset ja barget dál ovttas dan sadjái go gilvalit. I tillegg til egeninnsats er det brukt en halv million kroner fordelt på de fire for å få anlegget i orden og godkjent av Mattilsynet. I og med at vi er flere som er gått sammen, slipper vi å ligge våkne om natta og bekymre oss for kostnadene til investeringene, fortsetter hun. Et viktig årsverk Med videreforedlingsbedriften på plass, er målet å kunne gi ulike kunder «hele konseptet» fra foredling av råvarer lokalt til også å servere maten. Ragnhild forteller at dermed får reindriften en unik mulighet til å fortelle om sin kultur. Foredlingsanlegget gir videre mange muligheter til å lage tradisjonelle produkter, samt eksperimentere litt med nye produkter og smaker. Går alt etter planen vil foredlingsanlegget gi familien ett ekstra årsverk i tillegg til reindrifta. Skal kvinnene også kunne leve av å være i reindriften er det slikt som dette som er viktig, påpeker Ragnhild. Ideen om å starte med foredling har også kastet av seg på andre områder. De fire næringsaktørene er blitt godt kjent med hverandre og samarbeider fremfor å konkurrere. Ragnhild opplever dermed at det blir mer tydelig at reindrifta er en del av næringslivet i Hattfjelldal. 22

23 Ragnhild vásiha ahte boazodoallu lea šaddan nannoset oassin Aarbortes. «Fjellfolket» Sihkkarastin dihte gálvojođu, lea Byrkije Kjøtt searvvis vásedin vuovdin- ja márkanastinfierpmádagas «Fjellfolket Helgeland». 11 smávvafitnodaga biebmobuvttadeddjiid rájes idjadanfitnodagaid rádjái leat dasa searvan ovttasbargat. Áiggi vuollái leat jurddašan ahte olbmot sáhttet ovttain telefovnnain oažžut olu fálaldagaid. Báikkálaš biepmut oktan kultuvrrain ja luondduvásáhusaiguin galget leat guovddážis. Vuođđun galgá leat lullisámi kultuvrra ja várregilážiid ođđahuksejeddjiid kultuvrra ovttasdoaibman. Earret Ragnhilda ja Tor Enoka Byrkijes leaba Torstein Appfjell ja Gun Margret Utsi Pruvresen Åelkies mielde «Fjellfolket»:s. Golbma doalu. Aslak Jåma lea ožžon dan goalmmát doalu Byrkijes diimmá giđa. Tre driftsenheter. Aslak Jåma har overtatt den tredje driftsenheten i Byrkije i fjor vår. Govven/Foto: Per Torbjørn Jystad «Fjellfolket» For å sikre omsetning av produktene er de Byrkije Kjøtt med i et eget salgs- og markedsføringsnettverk under vignetten «Fjellfolket Helgeland». 11 småskalabedrifter fra matvareprodusenter til overnatting har der samlet seg for å spille på lag. På sikt er målet at kundene ved å ta en telefon skal kunne få tilgang til et bredt produktspekter. Lokale matretter kombinert med kultur og naturopplevelser står sentralt. Utgangspunktet er samspillet mellom den sørsamiske kulturen og nybyggerkulturen i fjellbygdene. I tillegg til Ragnhild og Tor Enok fra Byrkije er også Torstein Appfjell og Gun Margret Utsi fra Brurskanken rein beite distrikt representert i «Fjellfolket». Olu bargu dán dálvvi Byrkije boazodolliin lea leamaš olu bargu dán dálvvi ja giđasdálvvi. Lássahuvvon guohtumat guovvamánus ja njukčamánus leat dagahan olu liigebarggu. Byrkije lea okta dain orohagain main leat Ruoºa bealde maid guohtumat, muhto go dálá konvenšuvdnašiehtadusat eai vel leat čielgan ja go Ruoºas maid lea heajos guohtun, de fertejit bissut ruovttubáikkis ja doppe biebmat. Dan golbma doalu Byrkijes eaiggáduššet Thomas Larsen ja su bárdni Tor Enok Larsen, ja dan golmmát doalu oaččui Aslak Jåma diimmá giđa. månytt nytt Samarbeid mellom Samisk høgskole og Statoil Samisk høgskole og Statoil ASA har inngått en samarbeidsavtale. Samisk høgskole stiller blant annet til disposisjon for Statoil fagkompetanse og nettverket som Samisk høgskole med Nordisk Samisk Institutt har i forbindelse med utbygging og drift av olje- og gassinstallasjoner globalt som kommer i berøring med urfolksinteresser spesielt i nordområdene, heter det i en pressemelding fra Samisk høgskole. Likestillingspris til Ristenrauna Magga Nordisk samisk likestillingspris 2007 ble i begynnelsen av mars tildelt Ristenrauna Magga for hennes arbeid for samisk språk, samiske helsetjenster og sitt arbeid mot rusmisbruk. Formålet med likestillingsprisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet med å fremme likestilling og likeverd mellom menn og kvinner på tvers av landegrensene i samiske samfunn. Travelt år For reindrifta i Børgefjell har det vært en travel vinter og vår. Låste beiter i februar og mars har i likhet med andre reinbeitedistrikt ført til mye ekstra arbeid. Byrkije er et av distriktene som også har vinterbeiter i Sverige, men på grunn av at de pågående konvensjonsforhandlingene ikke er avklart og i tillegg dårlige beiter i Sverige, har man måtte holde seg hjemme og fôre. De tre driftsenhetene i Byrkije er eid av Thomas Larsen og sønnen Tor Enok Larsen. Den tredje driftsenheten ble overført til Aslak Jåma i fjor vår. Ulveinnavl Innavl truer den skandinaviske ulvebestandens langsiktige overlevelse. Hele bestanden på cirka 150 dyr stammer fra kun tre individer. Dersom bestanden skal bevares på lengre sikt, trengs nye gener fra finske eller russiske immigranter. Dette er hovedkonklusjonen etter at Norsk institutt for naturforskning-forskerne Øystein Flagstad og Hans Christian Pedersen i samarbeid med flere forskerteam fra Norge og Sverige har studert genetikk og slektskap samt bestandsutviklingen hos ulv i Skandinavia. 23 små småny s

24 Stuora erohusat Stor forskjell Ruoºa boazosápmelaččain leat má gga dáfus eambbo vuoigatvuođat go Norgga boazosápmelaččain. Govven: Agnar Berg Svenske reindriftssamer har på mange felt større rettig heter enn norske reindriftssamer. Foto: Agnar Berg Ruoºa boazosápmelaččain leat buoret ovttaskas vuoigatvuođat ja čearuin lea oktiiráđiid eambbo fápmu go Norgga orohagain, vaikko Ruoººa ii leat ge dohkkehan sápmelaččaid álgoálbmogin. Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Karen Anne Oskal Eira Dien dadjá vuosttašamanuensis Allan Sande Bodø Allaskuvllas. Sande lea golbma jagi bargan dutkan pro šeavttain mii buohtastahttá boazosápmelaččaid dilálašvuođaid Fuossku, Saltdala ja Sørfolda suohkaniin Nordlánddas ja Árjjapluove ja Johkamohki suohkaniin Norrbottenis. Norrbotten ja Nordlánda Norga lea dohkkehan sápmelaččaid álgoálbmogin ja sierra čearddalaš joavkun. Norga lea maid ratifiseren Svenske reindriftssamer har bedre individuelle rettigheter og samebyene har kollektivt mer makt enn norske reinbeitedistrikt til tross for at Sverige ikke har anerkjent samene som etnisk gruppe. Av: Agnar Berg Det sier førsteamanuensis Allan Sande ved Høgskolen i Bodø. Sande har i tre år jobbet med et forskningsprosjekt som går på å sammenligne forholdene til reindriftssamer i kommunene Fauske, Saltdal og Sørfold i Nordland med reindriftssamer i Arjeplog og Jokkmokk kommune i Norrbotten. Norrbotten og Nordland Norge har anerkjent samene som urfolk og som en egen etnisk gruppe. Norge har også ratifisert ILO-konvensjon 24

25 álgoálbmotvuoigatvuođaid ILO-konvenšuvnna 169. Dan ii leat Ruoººa dahkan. Sande čállá dáinnalágiin dan birra: «Dan dihte leat goitge Norrbottena čearuin buoret vuoigatvuođat ja fápmu Ruoºa regionála stáhtas. Dan sáhttá čilget Ruoºa leanastivrrahálddahusain ja riekteárbevieruin. Dat ovttastahttin addá boazosápmelaččaide ja čearuide buoret eavttuid go daid mat Nordlándda orohagain leat.» Ruoºa riektestáhta lea olu boarráset go Norgga riektestáhta. Stáhtas lea leamaš dahkamuš sápmelaččaiguin riekteperspektiivvas 500 jagi. Danne leat duođaštuvvon čearddalaš vuoigatvuođat čearuid bokte vaikko Ruoºa stáhta ii leat ge dohkkehan sápmelaččaid eamiálbmogin, dadjá Sande. Sande dadjá ahte stuorimus geavatlaš erohus boazoeaiggádiin lea eiseválddiid ektui ahte Ruoºa sápmelaččat sáhttet dušše ovttain telfovnnain čielggadit áššiid. Gilvinrádji Sii ri gejit leanastivrii. Norggas fertejit orohagat gulahallat Boazodoallohálddahusain, suohkaniiguin, fylkkaiguin ja guovddáš eiseválddiiguin, dadjá Sande. Leana stivrejuvvo Stockholmas Sande lohká muđui ahte lea hui lagas oktavuohta čearuid ja leana gaskkas. Má gga áššis leat čearuin ja leanas oktasaš beroštumit. Ovdal go mun bargagohten dáinna áššiin, de imáštallen ovdamearkka dihte manne eai báljo gávdno astoáiggebarttat dan viiddis guovllus gaskal Árjjapluove ja Norgga ráji. Dat čájeha ahte čearut eai hálit bartahuksema dan guovllus ja dat lea maid leanastivrra luonddu- ja birasgáhttenpolitihka oaidnu. Ruoºa luondduhálddašeamis ja sámi boazodoalus leat oktasaš beroštumit ja ovttasbarget eatnamiid ja resursahálddašeami dáfus, lohká Sande. Árjjapluove birrasiin lea nugohčoduvvon «gilvinrádji». Oarjjabealde dan ráji lea Ruoºa riektestáhtas olu eambbo dadjamuš ja dan guovllus lea sápmelaččain buoret suodjalus. Boraspirehálddašeapmi dan guovllus lea maid eambbo boazodoalu oainnu mielde. Gilvinrádji lea maid oarjerádji Ruoºa eanandollui ja vuovdedollui. Obbalaččat Sande dutkanprošeakta vuođustuvvo olu jearahallamiidda maid lea dahkan dan golmma suohkana boazosápmelaččaiguin Nordlánddas ja dan guovtti suohkanis Norbottenis, ja leanastivrra jođiheddjiiguin ja bargiiguin. Nu go Norggas, de ii leat Ruoºas makkárge čearddalaš gáibádus go galgá bargat bohccuiguin. Vuoigatvuođat čuvvot ovddeš geavaheami ja oamasteami. Sande lohká ahte jearahallamiiddes vuođul Norgga orohatovdaolbmuiguin, de oaidná Ruoºa vuogádaga eambbo ovttalažžan ja obbalažžan. Norgga orohagaid mielas maid orrot Ruoºa čearuin buoret vuoigatvuođat 169 om urfolks rettigheter. Det har ikke Sverige. Sande skriver følgende om dette: «På tross av dette har samebyene i Norrbotten bedre rettigheter og makt i den svenske regionale staten. Dette bør forklares med svensk lensstyreadministrasjon og rettstradisjon. Denne kombinasjonen gir reindriftssamene og samebyene bedre vilkår enn det reinbeitedistriktene har i Nordland.» Den svenske rettsstaten er mye eldre enn den norske. Staten har forholdt seg til samene i et rettsmessig perpektiv i 500 år. Derfor er det dokumentert etniske rettigheter gjennom samebyene selv om den svenske staten ikke har godkjent samene som en urfolk, sier Sande. Sande sier at den store praktiske forskjellen for reineierne når det gjelder å forholde seg til myndighetene er at de svenske reineierne kun trenger å ta én telefon for å få ting avklart. Odlingsgrensen Den telefonen tar de til lensstyret. I Norge må reinbeitedistriktene forholde seg til Reindriftsforvaltningen, kommunene, fylkene og sentrale myndigheter, sier Sande. Lenet styres fra Stockholm Sande sier at det er et svært tett forhold mellom samebyene og lenet. I flere saker har samebyene og lenet felles interesser. Før jeg begynte å jobbe med denne saken lurte jeg for eksempel på at det knapt fantes noen fritidshytter i det store området mellom Arjeplog og grensen mot Norge. Det viser seg at samebyene ikke er interessert i hyttebygging i dette området og dette er også i tråd med svensk natur- og miljøvernpolitikk som lensstyrelsen forvalter. Svensk naturforvaltning og samisk reindrift har felles interesser og samarbeider om areal- og ressursforvaltning, sier Sande. I området nær Arjeplog by går den såkalte «odlingsgrensen». På vestsiden av denne grensen har den svenske rettsstaten mye mer tyngde og samene har i dette området større beskyttelse. Rovviltforvaltningen i dette området er også mer på reindriftens premisser. Odlingsgrensen er også en vestlig grense for landbruk og skogbruk i Sverige. Mer helhetlig Forskningsprosjektet til Sande baserer seg mye på intervjuer med reindriftssamer i de tre kommunene i Nordland og de to kommunene i Norrbotten, samt ledere og ansatte i lensstyrelsen. I motsetning til i Norge er det ikke noe krav til etnisitet for å drive med rein i Sverige. Rettighetene avhenger av tidligere bruk og hevd. Sande sier at ut fra intervjuene hans med lederne i de norske reinbeitedistriktene, så opplever de det svenske systemet som mer enhetlig og helhetlig. Norske reinbei- 25

26 ja suodjalus stuoraservodaga dáfus. Nu lea sihke álbmotmehciin ja duottarguovlluin. Norgga orohatovdaolbmuid mielas, lohká Sande, lea čearuin buoret hálddašanráđđenvuohki Ruoºa álbmotmehciin go Norggas. Ruoºas lea boazosápmelaččain stuorit friddjavuohta ovddidit ealáhusaideaset ja geavahanárbevieruideaset suodjaluvvon guovlluin. Sande oainnu mielde eai hálit Ruoºa čearuid jođiheaddjit Norgga hálddašanmodealla mas suohkanat leat luondduhálddašeaddjit. Sande lohká ahte Ruoºa čearuid jođiheaddjit oaivvildit ahte Norgga vuogádat beare unnán vuhtii váldá boazosápmelaččaid dárbbuid ja beroštumiid. Laponia Stuora oassi Davvi-Ruoºa duottarguovlluin leat dál suodjaluvvon guovllut. 95 proseanta Ruoºa eatnamiin mat lea álbmotmeahcit, leat Norrbottenis. Johkamohki suohkanis lea 50 % suohkana km 2 sturrosaš areálas ráfáidahtton álbmotmeahcci. Vihtta álbmotmeahci leat UNESCO máilmmiárbelisttus. Guovlu gohčoduvvo Laponian ja lea 9500 km2. Norgga álbmotmeahcci Rago lea joatkka dan guovllus Norgga bealde. Álbmotmeahcit vuođđuduvvojedje 1909:s juo. Riikkabeaivvi digáštallamis suodjaleami oktavuođas, deattuhuvvui ahte sápmelaččat leat luonddu oassin álbmotmehciin. Ruoºa eiseválddit atne julevsápmelaččaid luondduálbmogin mii elii luonddus ja lei lunddolaš oassin faunas. Sande lohká sápmelaččaid dainnalágiin ožžon sihke garra suodjalusa ja vuoigatvuođaid álbmotmehciin. Sámi boazodoalus lea duppalsuodjalus Ruoºa boazodoallolágas ja luonddugáhttenlágas, ja maid juohke álbmotmeahci láhkaásahusas. Sámi boazodoallu lea 1995 rájes oassin UNESCO máilmmiárbbis. Máilmmiárbbi árvu addá dan čieža Lapponiái gullevaš čearddaide stuorit váikkuhanvejolašvuođa guovllu luonddu ja kultuvrra dáfus bohcco Ruoºa álbmotmeahcit leat garraseappot regulerejuvvon almmolaš vánddardeapmái go Norgga bealde, Almmolašvuohta lea gildojuvvon vánddardit eanas guovlluin, muhto eanas lea lobálaš guovllu čearuide. Leat oktiibuot čieža čearu Laponias. Sis leat oktiibuot sullii bohcco. Dál hálddašit čearut bivddu ja guollebivddu álbmotmehciin. Eai sáhte gal bivdovuoigatvuođaid vuovdit guovllus, muhto sii ožžot bierggu vuovdit. Sande muitala ahte álbmotmehciid olggobealde, duottarguovlluin, lea maid nu ahte čearut dat geavatlaččat hálddašit eatnamiid dainnalágiin ahte sii leat ráđđeaddin leanii. Sande buohtastahtti analysa galgá šaddat girjin «Villmark i grenseland». Kapihttalat mat njuolgut eai guoskkat boazodoalu, leat álbmotmehciid ja guovllu hálddašeami birra. tedistrikt opplever også at svenske samebyer har bedre rettigheter og beskyttelse mot storsamfunnet. Det gjelder både i nasjonalparkene og i fjellområdene. Lederne i de norske reinbeitedistiktene opplever ifølge Sande at samebyene har bedre forvaltningsregime i nasjonalparkene i Sverige enn i Norge. I Sverige har reindriftssamene større frihet til å utvikle egne næringer og brukstradisjoner i verneområdene. I følge Sande ønsker ikke lederne i de svenske samebyene en norsk forvaltningsmodell med kommunene som naturforvaltere. Sande sier at de svenske samebylederene mener at det norske systemet i for liten grad ivaretar reindriftssamenes behov og interesser. Laponia Store deler av fjellområdene i Nord-Sverige er i dag verneområder. 95 prosent av arealet i Sverige som er nasjonalparker ligger i Norrbotten. I Jokkmokk kommune er 50 prosent av kommunens areal på kvadratkilometer fredet som nasjonalparker. Fem nasjonalparker inngår på UNESCOs verdensarvliste. Området er kalt Laponia og utgjør 9500 kvadratkilomer. Den norske nasjonalparken Rago er en forlengelse av dette området inn i Norge. Nasjonalparkene ble opprettet allerede i I debatten i Riksdagen i forbindelse med vernet, ble det fremhevet at samene var en del av naturen i nasjonalparkområdet. Svenske myndigheter så på lulesamene som naturfolk som levde i pakt med naturen og som var en naturlig del av faunaen. Sande sier at samene med dette både fikk en sterk beskyttelse og rettigheter i nasjonalparkene. Samisk reindrift har dobbeltbeskyttelse i svensk reindriftslov og naturvernlov, samt i forskriftene for hver nasjonalpark. Samisk reindrift er også siden 1995 en del av verdensarven i UNESCO. Status som verdensarv gir de syv samebyene som inngår i Laponia større innflytelse i forvaltningen av naturen og kulturen i området rein Nasjonalparkene i Sverige er i motsetning til de norske strengt regulert for almenheten. Det meste er ulovlig for almenheten, mens det meste er lovlig for medlemmene i samebyene i området. Det er tilsammen syv samebyer i Laponia. Disse råder igjen over cirka rein. I dag forvalter samebyene jakt og fiske i nasjonalparkene. De kan ikke selge jaktrett i området, men de kan selge kjøtt. Sande sier at utenfor nasjonalparkene, i fjellområdene, er det også slik at i praksis er det samebyene som forvalter grunnen gjennom at de gir råd til lenet. Den sammenlignende analysen til Sande skal ende opp mellom to permer og boken skal hete «Villmark i grenseland». Kapitlene som ikke har direkte med reindriften å gjøre handler om nasjonalparkene og forvaltningen av området. 26

27 Norgga orohatovdaolbmuid mielas, lohká Sande, lea čearuin buoret hálddašanráđđenvuohki Ruoºa álbmotmehciin go Norggas. Ruoºas lea boazosápmelaččain stuorit friddjavuohta ovddidit ealáhusaideaset ja geavahanárbevieruideaset suodjaluvvon guovlluin. Govven: Agnar Berg Golmmalágan earut Norga ja Ruoººa leaba 1751 rájes oktasaččat hálddašan sámi boazodoalu. 1884:s 1905 rádjái lei maid oktasaš boazodoalloláhka. Lappekodisillen ja boazodoallokonvenšuvnnat leat maid reguleren boazodoalu riikkarájiid rastá gitta dássážii. Dálá orohagat ja čearut vuođđuduvvojedje loahpageahčen 1800-logu uniovdnaáiggis. Norgga ja Ruoºa hálddašeamis leat danne má ga sullasašvuođa. Čearuin leat sihke ovttaláganvuođat ja erohusat norggabeale orohagaid ektui. Gaskamearálaččat leat čearuin eambbo bohccot go orohagain. Leat golmmalágan čearut: Konsešuvdnačearut. Ruoºelaččat doaimmahit daid ja lea okta sápmelaš jođiheaddji. Vuovdesámičearut. Boazodoallu doaimmahuvvo vuvddiin. Ferte leat sápmelaš go galgá bargat bohccuiguin. Duottarsámičearut. Doppe maid gáibiduvvo ahte lea sápmelaš go galgá bohccuiguin bargat. Duottarsámičearut guođohit stuorit areálaid ja sis lea konsešuvdnaguohtun Norggas. Konsešuvdnačearuin sáhttet ruoºelaččat bargat bohccuiguin, muhto ferte leat sápmelaš jođiheaddji. Lederne i de norske reinbeitedistiktene opplever ifølge Sande at samebyene har bedre forvaltningsregime i nasjonalparkene i Sverige enn i Norge. I Sverige har reindriftssamene større frihet til å utvikle egne næringer og brukstradisjoner i verneområdene. Tre typer samebyer Foto: Agnar Berg Norge og Sverige har siden 1751 hatt felles forvaltning av samisk reindrift. Fra 1884 til 1905 var det også felles reindriftslov. Lappekodisillen og reindriftskonvensjonene har også regulert reindriften på tvers av riksgrensen fram til i dag. Dagens reinbeitedistrikter og samebyer ble etablert på slutten av 1800-tallet i unionstiden. Forvaltningen i Norge og Sverige har derfor mange likhetstrekk. Samebyene har både fellestrekk og ulikheter med de norske reinbeitedistriktene. Jevnt over så er er reintallet høyere i samebyene enn i distriktene. Det er tre typer samebyer: Konsesjonssamebyer. Drives av svensker med en samisk leder Skogssamebyer. Reindriften drives i skogene. En må være same for å drive med rein. Fjellsamebyer. I fjellsamebyene er det også krav om å være same for å drive med rein. Fjellesamebyene råder over største areal og har konsesjonsbeite i Norge. I konsesjonssamebyene kan svensker drive med rein, men det må være en samisk leder. 27

28 Delt om reindrift og nasjonalparker Vernet en fordel eller ulempe? Antall svar Fordelene klart større enn ulempene Ulempene klart større enn fordelene Vanskelig å avveie mot hverandre Ikke besvart eller usikker Fordelingen av svar fra samtlige distrikter og siidaer på spørsmål 6 i spørreundersøkelsen om hvordan fordelene av vernet oppleves i forhold til ulempene. Usikkerhet. Vissheten om at vernet hindrer nye store anlegg og utbygginger framhever mange i utdyping av svarene, er en svært positiv faktor. Samtidig er det stor usikkerhet om hva framtida vil bringe med seg i form av blant annet økt turisme. På bildet er reineier Anders Sara i øvre Anarjokka nasjonalpark vinteren Foto: Arvid Holte 28

29 Reindriftsutøvere mener i utgangspunktet at områdevern er positivt, men en ny utredning om «Reindrift og nasjonalparker» forteller også om en del misnøye med vernet i praksis. Det gjelder blant annet grensedragningen. Mange er også urolig for hva vernet fører med seg av restriksjoner på bruk av kjøretøy, økt turisme i parkene og utbygginger i randsonene. Av: Per Torbjørn Jystad Et viktig poeng for reindriftsutøverne er at de gjennomgående er lite tilfreds med prosessene med etablering av nye vernede områder. I noen tilfeller har utøvere opplyst at de føler seg overkjørt av myndigheter og andre sterke interesser, forteller Arvid Holte som har skrevet rapporten. Holte er geograf og rådgiver innen miljø- og arealspørsmål. Men næringen har på den andre siden helt åpenbare fordeler av vern i forhold til andre interesser som konkurrerer med reindrifta om arealene, poengterer Holte. Han mener at primært er vern positivt for reindrifta og at større områder burde vært vernet. Avgrensing av parkene, forskrifter og forvaltning burde vært mer på reindriftas premisser. Leder i styret for forskningsmidlene over reindriftsavtalen, Aslak J. Eira mener det er svært viktig at en slik kartlegging av reindriftas forhold til nasjonalparker og verneprosesser er gjennomført. Jeg er ikke overrasket over funnene, men merker meg at noen er negative til vern i det hele tatt. Det skyldes nok regelverket og forvaltningen av vernebestemmelsene som oppleves som vanskelige for næringen, sier Eira. I rapporten fremkommer det at prosessene oppleves som dårlig eller svært dårlig av de fleste som svarte. Men likevel mener en tredjedel at prosessen har vært god. Fordeler og ulemper Et av de mest sentrale spørsmålene i undersøkelsen er; «Hvordan opplever reinbeitedistriktet fordelene av nasjonalparken/områdevernet i forhold til ulempene?» 14 distrikt/siidaer svarte der at fordelene er klart større enn ulempene, åtte det motsatte, mens de resterende 21 enten svarer at det enten er vanskelig å avveie, eller de har ikke besvart og/eller er usikre. Brutt ned på nasjonalparknivå, (dvs. hva distrikt og siidaer som bruker de enkelte nasjonalparkene har svart) fikk man følgende svar (se tabell 1) fra nord til sør i de seks parkene rapporten dekker; Stabbursdalen, Øvre Anárjohka, Reisa, Junkerdal, Børgefjell og Blåfjella/ Skjækerfjell. For de parkene det er fokusert på her er også svaroppslutningen prosent. I Øvre Anárjohka oppleves fordelene klart større enn ulempene av de fleste, mens i Reisa er det stikk motsatt. Her mener alle tre distriktene at ulempene er større enn fordelene. Det samme gjelder Junkerdalen. For Stabbursdalen mener tre av siidaene at fordelene er større, mens to mener motsatt og en synes det er vanskelig å avveie. For Børgefjell og Blåfjella/ Skjækerfjell er svarene i en mellomstilling. Dårlig verneprosess Flertallet av distrikter og siidaer opplever verneprosessene som dårlige eller svært dårlige, ingen krysser av på svært god, mens to fra Øvre Anárjohka, en fra Stabbursdalen og en fra Børgefjell opplever prosessen som god. Samlet må en kunne si at reindriftssamene oppfatter prosessene i forbindelse med nasjonalparkene som middels til relativt dårlige, kommenterer Holte. For Blåfjella/Skjækerfjella sin del ble prosessen opplevd som dårlig og reindriftsinteressene her har valgt å ikke delta i nasjonalparkrådet. Her var begge reinbeitedistrikter med tilknytning til parken svært positive til planene om nasjonalpark i utgangspunktet. Under oppstarten av planleggingen var grensene for planområdet atskillig større enn resultatet ble. Viktige arealer for reindrifta ble tatt ut av verneområdet og reindrifta opplevde seg til tider i prosessen behandlet på lik linje med fritidsinteressene i området. De opplever også at deres rettigheter blir satt til side ved at en må søke dispensasjoner for å drive moderne rein- Tabell 1: Hvordan opplever reinbeitedistriktet fordelene av nasjonalparken/områdevernet i forhold til ulempene? Fordelene klart Ulempene klart Vanskelig å Ikke avkrysset, I alt større enn større enn avveie mot men verbale besvart ulempene fordelene hverandre svar* Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella Andre I alt besvart * Erfaringer, synspunkter og holdninger som vurderes, er basert både på avkrysningene og på verbale svar av de som ikke har krysset av. 29

30 drift med dagens vanlige tekniske hjelpemidler. Reindriftsutøverne her reagerer også på at de er tapere i den lokale interessekonflikten som forsøket med lokal forvaltning av den nyopprettede nasjonalparken har ført til. Avgrensning I Øvre Anárjohka synes et stort flertall på 8 at parken har en grei avgrensning, mens 3 mener at verneområdet burde vært større. To av fem i Stabbursdalen mener den er grei, mens de tre andre mener avgrensningen er uhensiktsmessig eller svært uhensiktsmessig. Flere mener verneområdene burde ha vært større, dette gjelder både i Øvre Anárjohka, Børgefjell og Blåfjella/Skjækerfjell, og i Reisa er det en som mener at verneområdet burde vært mindre. (Se tabell 2.) Innvendingene på avgrensningene er at de ikke er tilpasset reindriftas naturlige sammenhengende beite- og driftsområder, og konklusjonene for de fleste er at verneområdene burde vært større og ikke mindre, sett fra reindriftas synspunkt. Positive muligheter ved vern? Det er langt flere som opplever vernet som en positiv mulighet til å sikre reindriftsarealene enn de som ikke gjør det. Hele 24 på det ene ja-svaret, 15 på det andre og 3 på det Dårlig verneprosess. De fl este reinbeitedistrikter og siidaer er positive til områdevern fordi dette ideelt burde sikre inngrepsfrie arealer for reindrifta, men prosessen fram mot vernevedtaket oppleves som relativt dårlig. Bildet viser forsøk med plastmatter på myr i Stabbursdalen nasjonalpark sommeren Foto: Arvid Holte tredje, mens «vanskelig å vurdere» og det rene nei-svaret har henholdsvis 13 og 2. Også her kommer Øvre Anárjohka ut med «verne-positive» svar. Det samme gjør for så vidt Stabbursdalen og Børgefjell, men for Reisa og Blåfjella/Skjækerfjella er usikkerheten om framtida stor. For Reisa og Junkerdal er svarene klart «verne-negative», dvs at en mener at vernet ikke vil sikre reindriftsarealene. Grensedragningen av for eksempel av Junkerdalen nasjonalpark kommer i konflikt i forhold til reindriftas bruk av viktige områder. Samtidig eksisterer det omfattende planer for utbygginger og turistsatsing i randområdene til parken. Kommersialisering av nasjonalparkene oppfatter reindriftsutøverne som en overhengende trussel mot næringen, nettopp fordi masseturisme/organisert turisme er dårlig forenlig med reindrift, i alle fall i Må ha arealvern Arealvern er et av reindriftsnæringens aller viktigste spørsmål for å sikre sin egen eksistens. Hytteutbygginger, veiutbygging, vann- og vindkraftutbygginger og andre inngrep, samt store mulige prosjektplaner for olje og gassutvinning kan true hele framtida i reindriftsnæringen. «Beregninger foretatt av FNs Miljøprogram (UNEP) viser at dersom dagens utbyggingshastighet fortsetter, vil tradisjonell reindrift med noen få unntak måtte opphøre i løpet av mindre enn 50 år» selv om det fortsatt er «uberørte» arealer igjen i reindriftsområdene. (Reindriftsstyrets årsmelding 2005). I følge Direktoratet for Naturforvaltnings nettside er det 29 nasjonalparker i fastlands-norge utenom Svalbard pr Av dem ligger 18 i de reindriftssamiske områdene. I tillegg finnes en del større landskapsvernområder og mange små og middels store naturreservater og enkelte andre kategorier av områdevern. I løpet av de aller siste årene har etableringer av nye og utvidelser av eldre verneområder foregått svært hyppig. Samtidig er det gitt åpninger for en viss kommersialisering i flere av nasjonalparkene. Nye verneområder er fortsatt under planlegging og forvaltningspraksisen er i støpeskjeen mange steder. 30

31 deler av årssyklusen og i bestemte deler av reindriftas arealer. Bare et lite mindretall tror at reindrifta kan være med å styre denne kommersialiseringen, og der gjennom få en biinntekt. Viktige forslag I utredningen har Holte skissert en rekke forslag og anbefalinger for videre arbeid med nasjonalparker og vernede områder. Reindriftsnytts kortversjoner av disse er; Grensene for verneområdene må følge mer naturlige avgrensninger i terrenget som er bedre tilpasset reindriftsnæringen. Dette betyr at de bør trekkes lenger ned i skogen enn hva som har vært vanlig til nå, spesielt gjelder dette typiske nasjonalparker i høyfjellet. Verneområdene i reindriftslandskap bør ikke markedsføres som «uberørte villmarksområder», men som bruksparker. Forskriftene for parkene (inklusiv formål og vernearealer) må ta hensyn til nærings behov for bruk av terrengmotorkjøretøy både på barmark og snø dog på en absolutt mest mulig skånsom og miljøvennlig måte. Et annet sentralt moment er at for reindrifta er økt kommersiell turisme i parkene og utstrakt hyttebygging og øvrig turistutbygging i randområdene en stor trussel. Hvis det skal etableres guidede opplegg, økoturisme eller liknende, må samisk reindrift være medbestemmende og viktige deltakere i slike opplegg. I planarbeidet må reindrifta være med hele veien fra plan til realitet og sikres reell medbestemmelse på egne premisser. Dette gjelder også for nasjonalparkrådene eller andre styringsorgan. Reineiernes syn på vern. Reineier Thomas Larsen og geograf Arvid Holte i Børgefjell nasjonalpark sommeren Rapporten «Reindrift og nasjonalparker» viser næringens syn på områdevern og verneprosessen. Foto: Sigbjørn Holte Tabell 2: Hvordan mener dere grensene til nasjonalparken/verneområdet fungerer driftsmessig, er avgrensningen hensiktsmessig i forhold til reindrifta? Svært Grei Uhen- Svært Verne- Verne- Ikke krysset I alt hensikts- Avgrens- sikts- uhen- området området av, men besvart messig ning messig sikts- burde vært burde vært verbale svar* messig større mindre (Se tab. 1) Øvre Anárjohka Stabbursdalen Reisa Junkerdal Børgefjell Blåfjella-Skjækerfjella Andre I alt besvart Om prosjektet «Reindrift og nasjonal parker» Prosjektet «Reindrift og nasjonalparker» er finansiert av forskningsmidler over Reindriftsavtalen. Målet har vært å avklare positive og negative elementer i forholdet mellom områdevern og samisk reindrift, og komme med forslag til forbedringer i dette forholdet der dette kan være formålstjenlig. Områdevernet gjelder først og fremst nasjonalparker, men også store landskapsvernområder og i noen tilfelle også større sammenhengende naturreservater. Undersøkelsene er gjennomført i reinbeitedistrikt med tilhørighet i nasjonalparkene Øvre Anárjohka, Stabbursdalen, Reisa, Børgefjell og Blåfjella-Skjækerfjella. Også Junkerdalen nasjonalpark er med i de spesifiserte parkene. Utvalget dekker reindrift i forskjellige deler av reindrifts-norge fra nord-samisk til sør-samisk reindrift. Parkene dekker også både vinterområder, barmarksområder og helårsområder. 31

32 Står på for reindriftskvinnene For 20 år siden var det ikke noe poeng å ta opp noe som hadde med kvinnesak å gjøre i NRL eller flytt same laget. Mannfolkene sa de hadde viktigere saker å prate om, sier Karen Marie Eira Buljo. Av: Agnar Berg Reineier Karen Marie Eira Buljo er leder for Nettverket for reindriftskvinner i Kautokeino. Karen Marie sier at at hun opplevde at folk sa at kvinnens stilling i reindriften ikke var noe å snakke om på møtet. Det kunne en snakke om hjemme ved kjøkkenbordet. Fant en likesinnet Karen Marie sier at den lunkne holdningen NRL og flyttsamelaget hadde til saker som angikk kvinner i reindriften gjorde at hun meldte seg ut av NRL. Hun melde seg inn i reindriftsforbundet BES, Boazo Ealáhus Searvi, da BES ble startet på begynnelsen av 90-tallet. Jeg følte at BES var enig med det jeg sto for. BES ville ha tilbake tradisjonell reindrift der kvinnen hadde en viktig posisjon BES jobbet med å få tilbake tradisjonell likestilling mellom kjønnene, sier Eira Buljo. Etter hvert ble det klart at BES ikke ble akspetert av staten som forhandlingspartner på lik linje med NRL. Dermed fikk ikke organisasjonen midler til drift og ildsjelene bak BES måtte legge årene inn. Karen Marie sier at da BES ble lagt ned så begynte hun å lete etter kvinner som sto for det samme som henne: Som var opptatt av å få tilbake rettigheter reindriftskvinnen Karen Marie Eira Buljo er leder for Nettverket for reindriftskvinner i Kautokeino. Hun har i fl ere år kjempet for å bedre rettighetene til kvinnene i reindriften. Foto: Agnar Berg hadde mistet. Spesielt etter rein driftsloven fra 1978 begynte å gjelde. Det er viet mye plass i loven om gjeterhund i reindriften, men svært lite om kvinnens stilling i reindriften, bermerker hun tørt. Den første hun «fant» var Ellen Marja Turi Gaup, etter hvert ble det flere. I 1997 ble Nettverket for reindriftskvinner i Kautokeino startet. Tar ikke nok hensyn Jeg var fra 1997 og fram til 2001 vararepresentant for Randi Karlstrøm (Krf) på Stortinget og i dette arbeidet fikk jeg anledning til å forklare hvordan kvinnene i reindriften hadde det hva vi hadde tapt da rein drifts loven kom og den skaden innføringen av den «norske» drifts enheten hadde hatt for reindriften, sier Karen Marie. Karen Marie satt i lovutvalget som ble nedsatt av Landbruksdepartementet i 1998 for å gå gjennom rein driftsloven med henblikk på en revisjon av loven. Hun mener at lovforslaget som Regjeringen har presentert er like kvinnediskriminerende som den gamle loven fordi den etter hennes mening ikke tar nok hensyn til tradisjonell reindrift. Jeg synes egentlig ikke den nye loven er noe særlig bedre enn den gamle. Jeg reagere blant annet på at reineierne må søke siidaen for å få en siidaandel. Skal jeg søke til meg selv om å få en rettighet som jeg allerede har? Ordet siidaandel er også helt feil å bruke. Det er et «blandings- 32

33 ord» som ikke har noen samisk forankring og det signaliserer heller ikke samisk reindrift. Siidaandel signaliserer at staten har frarøvet tradisjonelle rettigheter som reindriftssamer og urbefolkning har til å drive med rein. Det er mye bedre å bruke ordet reineier og reinflokk for det sier noe og i tillegg har det status, sier Karen Marie. Nettverket Karen Marie sier at Nettverket for reindriftskvinner i Kautokeino vil ta kontakt med Stortingets næringskomité for å prøve å påvirke komiteens arbeid med den nye reindriftsloven. Karen Marie har vært leder for kvinnenettverket helt fra oppstart. Det har vært 10 mer eller mindre aktive reindriftskvinnenettverk i landet. Karen Marie sier at nettverket ikke har noen medlemsliste eller kontingent. For da ville nettverket vært en organisasjon. Nettverket er et tilbud for alle kvinner knyttet til en driftsenhet. Kvinnenettverket jobber ikke bare for kvinnesaker. Vi jobber for å få tilbake en helhetlig reindrift basert på samisk tradisjon. For gjennom å få tilbake tradisjonell reindrift, så får også kvinnene tilbake sine rettigheter, sier hun. Karen Marie sier at kvinnenettverket kan vise til konkrete resultater av sitt arbeid. Vi har vært en pådriver til å få i gang prosjektet overføring av tradisjonell kunnskap fra mor til barn. I 2002 hadde kvinnenettverket en arbeidsgruppe som utredet et senter for tradisjonell kunnskap og opplæring i reindriften. Vi er glade for at vi nå har fått penger fra RUF til dette prosjektet. Vi har også kjempet for og fått gjennomslag for én million kroner til kvinnerettede tiltak i reindriften og vi har stått på for å få ansatte en kvinnekonsulent ved Reindriftsforvaltningen, sier hun. Ny Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag Asle Hasselvold er tilsatt som ny reindriftsagronom i Nord-Trøndelag. Hasselvold har tidligere arbeidet som blant annet daglig leder i Indre Namdal regionråd, daglig leder i Indre Namdal Trafikk, etatsleder i Snåsa kommune og feltarbeider/databehandler i NINA forskningsprosjektet «Telemetri-basert undersøkelse av tap av sau på beite». Utdanningen min har jeg fra Norges Landbrukshøyskole der jeg gikk ut med cand. agric. tittel i naturforvaltning i Og blant mange fag var også reindrift, sier han til Reindriftsnytt. Lederutdanning skaffet han seg i Forsvaret der han tjenestegjorde ved Garnisonen i Sør-Varanger. 35-åringen bor nå på Grong sammen med kona Asle Hasselvold. Heidi, sønnen Isak på 6 og pointeren Sara. Av personlige interesser står jakt og fiske, turlangrenn og turer i skog og fjell med familien høyt på prioriteringslista. Og rein drifts agro nomjobben i Nord-Trøndelag gleder han seg til å ta fatt på. Så langt ser jeg både spennende og utfordrende oppgaver her på kontoret og ute i næringa, legger han til. Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: [email protected] 9520 Kautokeino Reindriftsregnskap m/næringsoppgave Melding om reindrift Opplæring Datakurs for reindriftsnæringen Kontakt oss på [email protected] eller / Nyheter finner du på 33

34 Mange reineierne i Øst-Finnmark har hatt store beiteproblemer denne vinteren. Reindriftsagronom Arne Hansen sier at beitene har vært låst i store deler av fylket og at enkelte distrikter har hatt det svært vanskelig. To distrikt har søkt og fått innvilget midler til krisefôring fra kriseberedskapsfondet og flere andre har fått innvilget tidligere flytting til sommerbeitene. Problemene blir ekstra store på grunn av for høye reintall og dermed også flere konflikter mellom distriktene når beiteressursen er knapp, påpeker Hansen. Kontoret i Øst-Finnmark har Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark gjennomført stikkprøve-telling i fire distrikt i vinter og reintallet i de fire ligger betydelig over og opp mot det dobbelte av det som er fastsatt. Forvaltningen ser også at slaktestrategiene påvirker tapssituasjonen til rovvilt fra distrikt til distrikt. Meldingene så langt tyder på at de som slakter mye kalv har rapportert inn langt færre kadaverfunn enn de som har gjort motsatt. Vi ser også at det er mer rovvilt enn tidligere og at det nok må vurderes uttak av flere skadedyr, mener han. Hansen sier videre at kontoret vil fortsette arbeidet med kartlegging av midlertidige gjerder. Forvaltningen skal i løpet av mars måned sluttføre en rapport om bruk av midlertidige gjerder på vinterbeitene. Av arealsaker er det rullering av flere større arealdelsplaner i kommune som står for tur. Også nye kystsoneplaner berører reindriften i så måte. Beitesituasjonen i Vest-Finnmark har vært svært vanskelig med mye snø, ising mot bakken og skare. Allerede tidlig i mars måtte reindriftsforvaltingen sende en skriftlig redegjørelse til Landbruks og matdepartementet om de omfattende beiteproblemene. Bortimot samtlige reineiere har vært rammet, sier reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup. Forvaltingen har gjennomført flere befaringer sammen med Mattilsynet, og mange distrikt har måttet be om utbetalinger fra kriseberedskapsfondet. Kriseberedskapsfondet er en svært god ordning som gir reineieren 1,50 kroner fra Staten for hver krone han selv har satt av. Av 25 distrikt i Vest- Finnmark har 17 midler på konto, mens åtte dessverre ikke har skutt inn midler i fondet tidligere, opplyser Ailo Gaup. Forvaltningen følger situasjonen svært nøye. Det er blant annet aktuelt å tillate flytting til vår/sommerbeite tidligere enn de ordinære fristene. I problemstillingen med dårlige beiter/låste beiter inngår også det at mange distrikt har for mye rein. Tellingene i to distrikt nå i vinter kan Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom i Vest-Finnmark kort oppsummeres med for mye rein og rein som er i dårlig hold. Av arealsaker nevner Mikkel Gaup mutingssøknader både i østre og vestre sone. Flere kommuner har også rullering av arealdelplaner og Statnett vil i løpet av mars måned gjennomføre det første informasjonsmøtet om en ny kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest. Vedrørende rovvilt registrerer forvaltningen at det er stor misnøye med erstatningene. Innmeldingene fra reineierne er også med på å komplisere diskusjonene. Mikkel Gaup viser der til at det er flere tilfeller der reineierne har meldt inn at de har mer kalv enn simler. Slike feilinnmeldinger er ikke gunstig for noen, konstaterer han. I Troms er det ikke meldt om særskilt dårlige beiteforhold, men det er mye snø og en del problemer med ising i høyereliggende områder, sier reindriftsagronom Sveinung Rundberg. På svensk side har situasjonen imidlertid vært svært vanskelig mange steder og det har medført at det er kommet inn til dels mye svensk rein på norsk side i områdene ved Altevann og Dividalen. Sluttbehandlingen av forvaltningsplanen for rovvilt, er et annet sentralt tema i vinter. Planen er nå på høring før den skal til rovviltnemda og deretter til Direktoratet for Naturforvaltning til endelig godkjenning. Rundberg mener det blir viktig at det i planen blir lagt vekt på forutsigbarhet. Med andre ord at man får stadfestet hvor det skal være og hvor det ikke skal være rovvilt. Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom i Troms For Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt byr også 2007 på nye arealmessige utfordringer. Planene for en ny stor havn og industriområde på Tønsnes utenfor Tromsø berører både flyttlei og prammingssted. Det skal være mulig å finne alternative løsninger, men både stenging av nåværende flyttlei og åpning av en ny krever endringer i reguleringsplaner. I Lødingen kommune pågår også diskusjonene om etterbruken av Nes fort. Reindriften mener at et 3,5 kvadratkilometer stort område skal tilbakeføres som reinbeite, mens kommunens primære påstand er at reindriften på 80-tallet gjennom en frivillig avtale avstod fra all videre bruk. Vedrørende vindkraft-saker har områdestyret påklaget NVE s konsesjonsvedtak om bygging på Fakken på Vannøya. Vindkraftanlegget berører et sentralt vinterbeite. 34

35 Reindriften i Nordland er også merket av en dårlig vinter. Og flere distrikt har måttet ha rein på föring. Det gjelder blant annet distriktene Børgefjell og Ildgruben som skulle hatt reinen på konvensjonsbeiter i Sverige. På grunn av problemer med beitene for samebyene i Sverige har også mye svensk rein krysset grensen til Norge i hele Nordland. Forholdene i vinter har også ført til svært mange påkjørsler av rein på Nordlandsbanen. Reindriftsagronom Harald Rundhaug opplever at det er vanskelig å få til en god dialog med Jernbaneverket om situasjonen. Av større arealsaker trekker Rundhaug frem den planlagte Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Nordland byggingen av en ny 420 volts kraftlinje fra Mo i Rana og sørover. Den berører svært mange distrikt fra Saltfjellet og ned gjennom Trøndelag. I Balvatn reinbeitedistrikt har reindriften mot en økonomisk kompensasjon sagt ja til utbyggingen av et middels stort skianlegg i Daja (Sulitjelma) med tilhørende hytteområde. Distriktet har i vinter opplevd problemet med beitene i Mavas i Sverige etter at to samebyer har flyttet inn på områdene der Balvatn har vært alene i mange år. Vedrørende rovvilt er det så langt i år ikke meldt inn større tap. Rovviltnemnda region 7 vedtok at det skulle tas ut 20 jerv i år. Det ble skutt bare 6 dyr under jaktperioden. I Saltfjellet reinbeitedistrikt ble det imidlertid tatt ut to jerv i februar måned av Statens Naturoppsyn. Ytterligere to er planlagt tatt ut i området Styrkesnes (Sørfold) og Saltfjellet/Svartisen. En rekke distrikt har for øvrig søkt fylkesmannen om midler til forebyggende tiltak. I det inngår både fôring og intensivt tilsyn. I Nord-Trøndelag kom det litt snø i oktober, men etter det uteble snøen helt fram til midten av januar. I Færen og Fosen reinbeitedistrikter har det vært store problemer med å få samlet og foreta de nødvendige uttak. Dette skyldes at beitene ble dekt av hardpakket snø/ising slik at reinen trakk ned i skogene. Fosen har også slitt med at de har fått jerv inn i området. Distriktet er tradisjonelt et gaupeområde og at jerven nå har kommer medfører en ny problemstilling. Dette er en klar indikasjon på at jervstammen brer seg til nye områder. I henhold til forvaltningsplanen for rovvilt i region 6, skal det ikke være ynglende jerv på Fosen. Færen reinbeitedistrikt fikk to nye driftsenheter i 2006, men sliter med å få bygd opp flokken sin pga rovdyrsituasjonen. Når det gjelder lisensfelling av jerv ble det totalt tildelt en kvote på 12 dyr + 3 reservedyr i Nord-Trøndelag inklusive Fosenhalvøya. Ingen dyr ble felt under ordinær lisensfelling, men et dyr ble tatt Asle Hasselvold, Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag ut i Østre Namdal under skadefelling i november og belastet kvoten for lisensfelling. Det vil og være riktig å nevne at det i tillegg til dette ble gitt tillatelse til å ta ut tre dyr i Færen og to dyr i Østre Namdal som skadefelling, men heller ikke her lyktes en å ta ut noen dyr. Det ble som kjent også åpnet for lisensfelling av 2 bjørner i Nord-Trøndelag høsten 2006, men uten resultat. Av en totalt tildelt kvote på 28 gauper + 4 tilleggsdyr gjenstår p.t. 10 dyr. Av arealsaker ventes det ytterligere vindkraftprosjekter, men i prosessene avventer man fylkeskommunenes regionale planlegging i forhold til vindkraft. I Fosen-Verran kommune ble dog et vindkraftprosjekt trukket av utbygger fordi møllene var søkt bygd i kalvingsland. For reindriften på Fosen avventer man også at det utarbeides en samlet konsekvensutredning. De to driftsgruppene (nord og sør) har ikke mindre enn sju innmeldte vindkraftprosjekter til NVE innenfor reinbeitene. Av andre arealsaker er det flere rulleringer av arealdelplaner i kommunene, og det forventes et stort press på tilrettelegging for hyttebygging mange steder. Reindriftsforvaltningen håper at kommunene på eget initiativ tar ut en del hytteprosjekter før planene kommer på høring. Reineierne helt sør måtte også vente lenge på vinteren. Først ut i januar kom det snø, men etter det har det vært skikkelig vinter med gode driftsforhold og beiter. Distriktene og tamreinlagene fikk alle fullført slakting stort som planlagt. Det gjaldt også Vågå tamreinlag som slet med noe høye verdier av radioaktivitet. Reindriftsagronom Helge Hansen opplyser at det på kontoret er mange mindre arealsaker hvorav flere med søknader om dispensasjoner. Nettopp arealvern og forvaltning har vært et viktig tema på senvinteren med flere større konferanser og sentrale møter. En stor og viktig sak for reindriften er at det igjen er blåst liv i de etter hvert gamle søknadene fra Femunden og Riast Hylling reinbeitedistrikter om Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark ekspropriasjon av beiterett henholdsvis i Korssjøfjell og nord for Aursunden. Det er Landbruksdepartementet som har sakene til behandling. Etter at kommunestyret i Røros i 2006 i praksis stoppet byggingen av et sperregjerde nord for Aursunden, er det igjen aktualisert å få til beiteavtaler med grunneierne eller alternativt ekspropriasjon. I Korssjøfjell er problemstillingen den samme som i Aursunden, og det har dermed vært naturlig å se på begge sakene under ett. 35

36 Innskjerper distriktsstyrets ansvar ved ulovlig beiting Reindriftsforvaltningen samhandler med Politiet Landbruks og matdepartementet har i et brev av 13. februar i år, presisert distriktsstyrets plikter i henhold til reindriftsloven 24 om ulovlig beiting. Av: Per Torbjørn Jystad I brevet vises det til Reindriftsloven 24 første og annet ledd. I første ledd fastslås det at det er reineierens eget ansvar å sørge for å fjerne reinen som oppholder seg utenfor beiteareal omgående og at dyrene blir overført til beiteareal hvor den lovlig kan være. Hvis reineieren forsømmer sin plikt kan distriktsstyret, områdestyret eller tjenestemann i reindriftsetaten gi eieren pålegg om utdriving til lovlig beiteareal innen en bestemt frist. Etterkommes ikke påbudet påligger det den som har gitt pålegget å sørge for at det blir effektuert for reineierens regning. Annet ledd inneholder nærmere regler om hva som skjer hvis reineieren ikke overholder sin plikt etter første ledd; Reindriftsmyndighetene har etter annet ledd kompetanse til å gi pålegg om utdriving til lovlig beiteområde. Vedkommende myndighet (i de samiske reinbeiteområdene) etter annet ledd er distriktsstyret, områdestyret eller tjenestemann i reindriftsetaten som er bemyndiget til det. Etter Landbruks- og matdepartementets oppfatning er rekkefølgen etter 1978-lovens system ikke tilfeldig. Distriktsstyret var ment å være primær reindriftsmyndighet i denne sammenheng. Distriktsstyret har et generelt ansvar for at reindriften foregår på en faglig forsvarlig måte, og som kjent har distriktsstyret offentligrettslig kompetanse i forhold til denne bestemmelsen i dagens lov. Områdestyrets myndighet forutsettes å tre i funksjon i de tilfeller hvor distriktsstyret ikke opprettholder sine plikter etter reindriftslovens bestemmelser. Det samme gjelder tjenestemann i reindriftsetaten som er bemyndiget til det. Slik tjenestemanns rolle vil være viktig i tilfeller det haster med å beslutte utdrivingspålegg og det er upraktisk å overlate dette til områdestyret. Når det gjelder bemyndigelse, vises til brev av 16. juli 2002 fra Justisdepartementets lovavdeling til Landbruksdepartementet. Pålegg om utdriving etter reindriftsloven 24 annet ledd er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, fastslår departementet. Reindriftsforvaltningen, Politiet og Reinpolitiet har besluttet å etablere en mer formalisert samhandling i framtiden, med både regionale og lokale møter mellom politimyndigheten og Reindriftsforvaltningen. Det vil for Nord-Troms og Finnmark finne sted årlige regionale møter mellom Politiet, Reinpolitiet og Reindriftsforvaltningen. På lokalnivå vil samhandlingen bli mer hyppig med 2 3 møter årlig i regionene Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Bakgrunnen er en forståelse for et gjensidig behov for samhandling i reindriftsrelaterte spørsmål. Aktuelle utfordringer i forbindelse med samhandling er diskutert, og det er en positiv stemning for et tettere samarbeid mellom Politiet, Reinpolitiet og Reindriftsforvaltningen i framtiden. I fokus for denne samhandlingen skal forebygging stå sentralt. Reindriftsagronomene i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark vil innkalle til det første lokale samhandlingsmøte allerede i mars Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf E-post: [email protected] 36

37 Et godt år Ei god røre. Ida Marie Kristine Jåma sørger for at det blir rørt godt om i bøtta med blod. Slakting av matrein er et høydepunkt etter fina dager på Tunnsjøfl ya. Foto: Per Torbjørn Jystad Tross tapene til rovvilt, var det fornøyde reineiere som i januar måned samlet flokkene på Tunnsjøflyan ved Skorovatn i Nord-Trøndelag. I Steinfjell/Børgefjellgruppen er man glad for å slippe unna ennå en vinter med nedfôring. Av: Per Torbjørn Jystad 37

38 Det er nok ikke av de beste vintrene, men det tegner til å bli et godt år for oss. Høsten har vært fin og igjen har vi berget oss unna nedfôring av rein på grunn av for høye verdier av radioaktivitet, sier reineier Ingvar Jåma. Han er en av de fem eierne av drifteenhetene i Steinfjell/Børgefjellgruppen. Gruppen er den ene halvdelen av reinbeitedistriktet Østre Namdal. Vinterstid er det samling med skilling og slakting på Tunnsjøflyan ikke langt fra fjellbygda Skorovatn. Østre Namdal ble hardt rammet av Tjernobylulykken i Og i to tiår har nedfôring av rein vært nødvendig. På det meste hadde man inne oppe i dyr gjennom vinteren og fôringa pågikk langt ut i mars måned. De siste 3 4 årene har vi sluppet nedfôring blant annet ved å slakte i september før reinen begynner på lavbeitene. Vi har også tatt i bruk andre beiteområder med mindre radioaktivitet i reinlaven, sier Jåma. Med en god vinter er han optimist, selv om Østre namdal og de andre distriktene i Nord-Trøndelag er svært hardt rammet av rovvilt. Ingvar Jåma. Det tegner til å bli et godt år, men vi er beymret for rovviltsituasjonen i fylket, sier han. Foto: Per Torbjørn Jystad I år er det ikke vanskelig å se at det er mye rein i terrenget. I flokkene er det mange dyr med tydelige kloremerker etter jerv. Jåma tror det kan skyldes at lite snø har ført til at mange rein har kommet seg unna i siste liten. Hadde det vært mer snø ville de ikke klart det, konstaterer han. Stort gjerdeanlegg De fem driftsenhetene er eid av Ingvar Jåma, Nils Anders Jåma, Anta Joma, Ove Jåma og Lars Jonas Åhren. Lars Jonas og familien er for øvrig siste skudd på stammen med overtakelse av sin driftsenhet for to år siden. Om vinteren er de fem delt i to grupper. Normalt beites det da på Geitfjellet vest for Grogn og i Spillumsfjella ved Namsos. Når Reindriftsnytt er på besøk i slutten av januar, er det opplasting for kjøring til vinterbeitene. Samtidig er reineiere fra nabodistriktene inne og henter sine dyr som er skilt ut. I år er det litt problemer med transport. Nye krav til transportkjøretøy har ført til at mange lastebiler er parkert, og det har igjen medført at mange må laste opp på egne hengere. Det blir det mange turer av, selv om sammenblanding ikke er et for stort problem. Anlegget på Tunnsjøflya ble for øvrig bygd opp på slutten av 80-tallet for å kunne håndtere behovet for nedfôring av store flokker. I tillegg til Tunnsjøflya er Jengellvatnet i nordvest i Børgefjell et nøkkelområde. Der er det kalvemerking i slutten av juni/overgangen til juli. Kalvemerkinga tas tidlig før det blir problemer med sammenblanding med nabodistriktene Børgefjell og de fem driftsenhetene i den andre gruppa som utgjør Østre Namdal reinbeitedistrikt. Om høsten er det slakting ved Bjørkvatnet, når flokkene trekker sørover Steinfjellet. Det gror godt. John Anta Åhren og far Lars Jonas Åhren klar med sleden. Familien er siste skudd på stammen med driftsenhet i Steinfjell/Børgefjellgruppen. Foto: Per Torbjørn Jystad Rovvilt Rovvilt er et hovedtema i hele Nord- Trøndelag. I fjor ble det startet et arbeid hos fylkesmannen i Nord- Trøndelag med å vurdere en ny erstatningsordning (egen sak). Det er liten tvil om at det er mer rovvilt i fylket og da spesielt jerv. Blant annet har det i vinter vært jerv på Fosenhalvøya helt vest i fylket. Et område som skal være fritt for jerv også i følge den nye forvaltningsplanen for rovvilt. Jåma sier at problemene med tap til rovvilt har medført at man 38

39 Litt fôring. Per Anders Jåma (t.h) og Elias Ole Jåma under fôring i gjerdet. I år slapp man igjen unna omfattende nedfôring på grunn av høye verdier av radioaktivitet. Foto: Per Torbjørn Jystad de senere årene har vært tvunget til å beholde simlene lengre for å øke produksjonen av kalv. Slik terrenget er, så er det også svært vanskelig å få tatt ut rovvilt. Vi opplever også at det er vanskelig å få de nødvendige skadefellingstillatelsene fra Direktoratet for Naturforvaltning. Slik det ser ut i år får vi derfor nok et år med store tap, oppsummerer Jåma. På egne ben Reineiere i Østre Namdal er i likhet med de fleste andre reineierne i Nord-Trøndelag medeiere i både mobilslakteri og foredlingsbedrift. Foredlingsbedriften Livilt AS ble kjøpt i I fjor høst samlet næringa seg på nytt om et stort løft med handelen av Midt Norsk Mobilslakt. Vi er nå med i alle leddene i verdikjeden og planen er at det skal gi mer igjen økonomisk til reineierne. I og med at det er andre året med foredlingsbedrift og første sesong med eget mobilslakteri, er det tidlig å si noe om hvordan dette vil gå, men vi har stor tro på at denne investeringen vil kaste av seg, sier Jåma. Rekrutteringen til distriktet er det heller ingen ting i veien med. Vi Problemnotat om ny erstatningsordning Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener det er grunnlag for å arbeide videre med i et prøveprosjekt med ny erstatningsordning for rovviltskader. I mars måned la fylkesmannen frem et problemnotat på bakgrunn av de møtene man siden i høst har gjennomført med reinbeitedistriktene i fylket. Problemnotatet drøftes nå i disse dager med formennene i distriktene og reindriftsagronomen. En har ungdom som vokser opp og som virker interessert i drive med rein. Det er svært positivt. Det eneste som nå synes å kunne ødelegge for oss er at man ikke får kontroll på rovviltbestanden. utfordring er å få tatt hensyn til alle synspunktene fra næringen, men det vil bli gjort et forsøk på å komme frem til en ny ordning. Hvis man lykkes gjennom de påfølgende møterundene, vil det bli utarbeidet et forslag til en forskrift. En ny erstatningsordning vil blant annet gi en forskuddsvis utbetaling av deler av kompensasjonen for rovviltskader. 39

40 Ressursregnskapet driftsåret 2005/06 «Ressursregnskap for reindriftsnæringen» er reindriftsforvaltningens årlige rapport om ressurssituasjonen i næringen, basert på reineiernes meldinger om reindrift. Vi vil her presentere hovedtallene fra årets utgave. Av: Anders Aarthun Ims I årets ressursregnskap har man gått bort fra å estimere fødte kalver. Nå registreres bare merkede kalver. Nettopp kalvetilgangen er merkbart endret og 2005/06 ligger lavere enn de foregående fire årene. Nedgangen det siste året var størst i Vest-Finnmark og Karasjok. Det har trolig sammenheng med blant annet økte tap til rovdyr og redusert kondisjon hos både simler og kalv. I Nordland og særlig Troms er merkeprosenten også lavere enn gjennomsnittet. Det har trolig sammenheng med store tidligtap av kalv til rovdyr. Driftsenheter og reintall Tabell 1 gir en oversikt over antall driftsenheter og antall rein for de 5 siste driftsårene. Tabell 1. Antall driftsenheter med rein og antall rein ved driftsårets slutt de 5 siste driftsårene (pr. 31. mars). Reintall er basert på reineiernes egne oppgaver. ANTALL DRIFTSENHETER ANTALL REIN OMRÅDE (med rein) 1 (per 31. mars) 2 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Polmak/Varanger Karasjok Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag/Hedm Tamreinlagene Reindrift totalt ) I tillegg til driftsenheter med rein var det 2 enheter i Finnmark som stod registrert uten rein per 31. mars ) Reintallet siste år er ukorrigert. Korrigert reintall vil først bli klart neste år. Ved utgangen av driftsåret 2005/06 var det registrert 554 driftsenheter med rein og 5 tamreinlag med til sammen ca rein. Av disse var det 398 enheter og snautt rein i Finnmark. Økningen i reintall i Finnmark i årene etter 2001/02 henger for en stor del sammen med flere år med svært gode produksjonsforhold, men også en del andre forhold har spilt inn. Til sammen resulterte dette i betydelige produksjonsoverskudd over flere år, som med unntak av driftsåret 2004/05, bare i begrenset omfang ble tatt ut til slakt. Nedgangen i reintall i Vest-Finnmark i de siste par årene har i hovedsak sammenheng med en stor oppgang i slakteuttaket i 2004/05, og stor svikt i kalvetilgang og store kalvetap i 2005/06. I Karasjok har reintallet derimot fortsatt å øke, men klart mindre enn foregående år. Lavere kalvetap enn lenger vest kombinert med redusert slakteuttak er de viktigste årsakene til at reintallet ikke er gått ned i Karasjok. I Polmak/ Varanger holder reintallet seg stabilt. Dette på tross av at Polmak/Varanger har et høyere slakteuttak i forhold til vårflokken (45 %) enn både Vest- Finnmark (23 %) og Karasjok (26 %). Tilveksten er med andre ord fortsatt klart bedre i Polmak/Varanger enn i Finnmark forøvrig, og området tåler et større prosentvis uttak av rein uten at reintallet avtar. 40

41 Rovvilt påvirker. Gode sommerbeiter gir høye slaktevekter, men større tap av kalv er et varsel om mer rovvilt i følge ressursregnskapet. Her fra Fosenhalvøya der reineierne i vinter har hatt store problemer med jerv. Foto: Per Torbjørn Jystad Sør for Finnmark har reintallsutviklingen vært noe mer sammensatt. Både Nordland og Troms har hatt en økning i reintallet fra 1999/00. Årsaken til denne økningen kan for en del knyttes til noe høyere prosentvis kalvetilgang (lavere tidligtap) enn i årene før oppgangen begynte, samt generelt lavt prosentvis slakteuttak. I begge områdene har reintallet imidlertid gått noe ned det siste året som følge av økte tap. I Nord-Trøndelag har reintallet gått jevnt nedover fra 1999/00. Noe av nedgangen kan tilskrives planlagte justeringer i forhold til beitegrunnlaget, men i de siste årene har også tapene økt. I Sør-Trøndelag/Hedmark har reintallet holdt seg mer stabilt, med en svak økning de siste årene. Tamreinlagene har hatt et noenlunde stabilt reintall over lengre tid. Kalvetilgang og tap Tidligere har vi presentert reineiernes oppgaver over fødte kalver og kalvetap både før og etter merking. De siste årene har vi valgt å ikke presentere «født kalv» og «kalvetap før merking» fordi datagrunnlaget har vært for sprikende. I stedet har vi fokusert på «merket kalv» og «kalver etter tap» som indikatorer på den årlige kalvetilveksten. «Merket kalv» gir et godt uttrykk for hvor mange kalver som er igjen når slaktesesongen tar til, det vil si fratrukket tidligtapet. «Kalv etter tap» forteller hvor stor del av kalveproduksjonen som reineier sitter igjen med i form av slaktedyr og kalver til nyrekruttering i flokken. Tabell 2 viser prosentvise tall over den siste 3-års-perioden for «merket kalv», tap av kalver (etter merking) og tap av voksne dyr. Tabell 2. Merkede kalver, tapte kalver og tapte voksne dyr de 3 siste driftsårene (pr. 31. mars), beregnet i % av henholdsvis antall simler i vårflokk, antall merkede kalver og antall rein i vårflokk. Basert på reineiernes egne oppgaver. OMRÅDE MERKEDE KALVER (%) KALVETAP (etter merking) (%) TAP AV VOKSNE DYR (%) 03/04 04/05 05/06 03/04 04/05 05/06 03/04 04/05 05/06 Polmak/Varanger 83 % 80 % 76 % 9 % 9 % 10 % 6 % 7 % 7 % Karasjok 81 % 78 % 70 % 12 % 8 % 15 % 6 % 7 % 9 % Øst-Finnmark 82 % 79 % 73 % 11 % 8 % 13 % 6 % 7 % 8 % Vest-Finnmark 86 % 81 % 68 % 16 % 21 % 35 % 5 % 10 % 10 % Troms 65 % 67 % 61 % 23 % 22 % 25 % 13 % 12 % 15 % Nordland 72 % 77 % 75 % 14 % 22 % 30 % 11 % 12 % 13 % N-Trøndelag 81 % 79 % 73 % 21 % 25 % 31 % 11 % 13 % 15 % S-Trøndelag/Hedm. 84 % 84 % 81 % 9 % 6 % 8 % 6 % 7 % 4 % Tamreinlag 88 % 92 % 88 % 0,3 % 0 % 5 % 4 % 2 % 2 % Reindrift totalt 83 % 80 % 72 % 14 % 15 % 23 % 7 % 9 % 9 % 41

42 Som tabell 2 viser var kalvetilgangen i 2005/06 lavere enn i de foregående årene, da merkeprosenten var generelt høy for store deler av reindriftsområdet. Nedgangen det siste året var størst i Vest-Finnmark og Karasjok (68 70 %), som i den foregående 4-års perio den hadde høye merkeprosenter (76 86 %). Ned gangen i kalvetilgang i Vest-Finnmark og Karasjok har trolig sammenheng med blant annet økte tap til rovdyr og redusert kondisjon hos både simler og kalv. I Nordland og særlig Troms har det gjennom hele perioden vært noe lavere merkeprosenter enn gjennomsnittet. Dette har trolig sammenheng med store tidligtap av kalv til rovdyr. Som tabell 2 videre viser er de høy este prosentvise tapene i Vest- Finn mark, Nord-Trøndelag, Troms og Nord land, både for merket kalv og voksne dyr. Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene har de laveste tapene, men Polmak/Varanger følger ikke langt etter. Denne tapsfordelingen endres ikke nevneverdig dersom en også tar med tap av kalv før merking. Med oppgitt tidligtap medregnet i kalvetapet gikk nærmere 50 % av kalvene i Vest-Finnmark, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag tapt i 2005/06. I Vest-Finnmark har kalvetapet etter merking (seintap) gått sterkt opp de siste to årene etter flere år med nedgang. Kalvetapet etter merking begynner med det å nærme seg det ekstreme nivået fra slutten av 1990-tallet (30 50 %). Karasjok har i 2005/06 også hatt økning i kalvetapet etter flere år med lavt kalvetap. Tapsnivået i Karasjok er imidlertid fortsatt godt under Vest-Finnmark. Det lavere tapsnivået i Karasjok kan ha sammenheng med at vektene her fortsatt holder et bra nivå selv om de også her har blitt lavere. Noe av tapsøkningen i Finnmark kan også tilskrives en økt rovviltbestand de siste årene. Sammenlignet med Finnmark for øvrig har Polmak/Varanger oppsiktsvekkende lave tap. De lave tapene forekommer på tross av en tilsvarende oppgang i rovviltbestandene som i Finnmark forøvrig. Generelt god kondisjon på reinen og lavere reintetthet er trolig viktige faktorer for å forklare de lave tapene helt øst i Finnmark. Det siste året har tapene igjen økt i Troms, som forøvrig skiller seg ut ved å ha svært høyt kalvetap før merking (lav merkeprosent). Tapsårsakene i Troms kan i hovedsak knyttes til rovdyr og til den generelt vanskelige vinterbeitesituasjonen. Nordland hadde store tap gjennom siste del av tallet. De nordligste distriktene var i særlig grad hardt rammet, og reintallet ble her redusert ned til et minimum. Etter noen år med lavere tapsprosenter har tapene igjen økt de siste par årene. Fredet rovvilt er en vesentlig årsak til de store tapene i disse områdene gjennom de siste årene. Nord-Trøndelag hadde store rovdyrtap fram til midten av 1990-tallet. Tiltak for å få ned tapene ble da iverksatt, med positivt resultat de første 5-6 årene. De siste årene har imidlertid rovdyrtapene økt igjen. Sør-Trøndelag/Hedmark og særlig tamreinlagene har hatt betydelig lavere tap enn øvrige områder, men de siste årene har det vært en moderat økning i tapene i Sør-Trøndelag/Hedmark. Dette har trolig sammenheng med en økning i rovviltbestanden. I tamreinlagene er det marginale tap. Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter Tabell 3 viser totalt antall slaktedyr og totalt slaktekvantum for de siste 5 driftsårene. Tabell 3. Totalt antall slaktedyr og totalt slaktekvantum de siste 5 driftsårene (pr. 31. mars). Tallene refererer seg til driftsår, og ikke kalenderår. OMRÅDE TOTALT ANTALL SLAKTEDYR TOTALT SLAKTEKVANTUM (tonn) 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Polmak/Varanger Karasjok Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag/Hedm Tamreinlag Reindrift totalt I driftsåret 2005/06 ble det slaktet snautt dyr i hele landet, hvorav ca dyr i Finnmark. I kvantum utgjorde dette ca tonn totalt, hvorav tonn i Finnmark. Dette innebærer en reduksjon i antall slaktedyr på ca. 20 % i forhold til året før, som resulterer i samme prosentvise slakteuttak som i årene 2002/03 og 2003/04. Hovedårsaken til variasjonene i slakteuttaket de siste årene ligger i Finnmark. Økningen her i årene 2002/03, 2003/04 og 2004/05 hadde sammenheng med den sterke produktivitetsveksten som inntrådte i 2001/02, samt de tiltak som ble iverksatt for reintallstilpasning i Vest-Finnmark fra og med 2003/04-sesongen. For det siste året er nedgangen i Vest-Finnmark svært stor, fra ca dyr til ca dyr 42

43 (nesten 40 % nedgang). Nedgangen må imidlertid sees i sammenheng med at uttaket i Finnmark i 2004/05 var svært høyt (30 35 %). Like fullt var uttaket betydelig lavere enn i områdene med høyest uttak (50 60 %). Dette tyder på at Karasjok og Vest-Finnmark har et betydelig merpotensiale for slakteuttak. Også Polmak/Varanger hadde relativt sett betydelig nedgang i slakteuttak i 2005/06, men området er fortsatt blant de områder som i prosent slakter flest dyr (45 %). Troms hadde i 2005/06 et slakteuttak som var 25 % høyere enn i 2004/05. Dette innebærer mer enn en 3-dobling av uttaket siden bunnåret 2000/01. Reintallet i området gikk imidlertid også ned i 2005/06. I Nordland gikk uttaket ned i 2005/06 etter flere år med økning. Dersom en ser uttaket i prosent av reintallet i vårflokk, er slakteuttaket i Troms (17 %) og Nordland (26 %) fortsatt lavere enn i områder lenger sør og Polmak/ Varanger (35 58 %). De foregående års økning i slakteuttak kom parallelt med en økning i kalvetilgang og delvis også en økning i reintall. Trøndelagsområdene, og da særlig Nord-Trøndelag, skiller seg fra de andre områdene med at det siden 2001/02 har vært en nær sammenhengende nedgang i slakteuttaket. I Nord-Trøndelag ble det tatt ut ca. 40 % færre dyr til slakt i 2005/06 enn i 2001/02, mens i Sør-Trøndelag var nedgangen i samme tidsrommet på ca. 12 %. En viktig årsak til nedgangen i slakteuttak i Nord-Trøndelag er redusert reintall. Det har også vært en nedgang i prosentvis slakteuttak, som i hovedsak skyldes økte tap de siste årene. Det prosentvise uttaket i Sør-Trøndelag/Hedmark (52 %) ligger fortsatt svært høyt, og vesentlig høyere enn i Nord-Trøndelag (35 %). Tamreinlagene har en nedgang i slakteuttak siste år etter å ha hatt en jevn oppgang i slakteuttaket over flere år. Her er tapene imidlertid fortsatt lave og kalvetilgangen er høy. Det generelt høyere prosentvise uttaket i tamreinlagene, Polmak/Varanger og Sør-Trøndelag/ Hedmark (45 58 %) kan delvis tilskrives en høyere andel av kalv i slakteuttaket (70-80 %) enn i Nordland, Troms og Finnmarksområdene (40 55 %). Tabell 4 viser produksjon i forhold til antall rein i vårflokk. Det er skilt mellom «slakteproduksjon» og «totalproduksjon». Med totalproduksjon menes slakteproduksjonen korrigert for endring i reintallet. Totalproduksjonstallene er endret fra tidligere publiserte tall som følge av at det er lagt korrigerte reintall til grunn for beregningene. Tabell 4. Produktivitet relatert til antall rein ved driftsårets begynnelse for de siste 5 driftsårene. Produktiviteten er beregnet både på grunnlag av «slakteproduksjon» og «totalproduksjon». Med totalproduksjon menes slakteproduksjon korrigert for endring i reintallet. OMRÅDE SLAKTEPRODUKSJON (kg/livrein) TOTALPRODUKSJON (kg/livrein) 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Polmak/Varanger 9,6 9,0 10,3 12,1 10,2 12,2 10,7 13,7 13,0 10,2 Karasjok 4,0 7,9 7,8 7,6 6,3 12,1 11,4 13,0 9,8 7,0 Øst-Finnmark 6,2 8,3 8,6 9,1 7,5 12,1 11,1 13,2 10,8 8,0 Vest-Finnmark 4,3 7,2 6,4 8,0 5,4 8,5 10,7 10,6 7,0 4,1 Troms 3,6 3,9 4,5 4,7 5,9 6,8 7,8 6,9 7,1 4,8 Nordland 7,5 7,3 8,7 8,5 8,1 11,8 8,7 9,4 8,1 5,9 N-Trøndelag 12,5 12,5 10,8 9,5 8,6 11,0 11,8 9,3 8,8 6,4 S-Trøndelag/Hedm. 15,1 14,4 12,6 12,7 13,1 14,9 14,8 12,4 13,3 13,7 Tamreinlag 15,6 16,4 17,1 17,1 16,3 14,1 18,5 17,1 17,1 16,9 Reindrift totalt 7,4 8,8 8,4 9,0 7,5 10,8 11,4 11,6 9,3 6,9 Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom om - råder og mellom år innenfor de enkelte områdene. Variasjonene fra år til år er en naturlig konsekvens av at reindrift utøves under uforutsigbare klimatiske forhold, men den har også sammenheng med ulik grad av beitetilpasning. Som tabellen videre viser er den generelle tendensen for 2005/06 en vesentlig produktivitetsnedgang i alle områder med unntak av Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene. I Finnmarksområdene, og da særlig Karasjok og Vest-Finnmark, var det en sterk produktivitetsvekst i de første årene etter årtusenskiftet. Veksten var særlig stor dersom en sammenligner med tilsvarende data slutten av 1990-tallet. Denne veksten kan for en stor del tilskrives bedre kalvetilgang, mindre tap og høyere slaktevekter. For driftsåret 2005/06 falt derimot produktiviteten i Vest-Finnmark ned på et nivå, som ikke ligger særlig over de vanskelige årene på slutten av tallet. Som den gang skyldes den lave produktiviteten i 2005/06 blant annet lave slaktevekter, lav kalvetilgang og store tap. Reindriften i Troms har over tid hatt den laveste totalproduksjonen per livrein. Produktiviteten svinger mye både her og i Nordland, som følge av sterkt variable klimatiske vinterbeiteforhold og rovdyrproblemer. Økte tap og redusert reintall er trolig hovedårsakene til produktivitetsfallet i Troms og Nordland i 2005/06. Nord-Trøndelag har de siste 3 årene hatt en klar produktivitetsnedgang, 43

44 som i hovedsak kan tilskrives økte tap. I 2005/06 var totalproduktiviteten på bare 6,4 kg per livrein. Sør-Trøndelag/ Hedmark og tamreinlagene har den klart høyeste produktiviteten i landet (14 17 kg per livrein). Tabell 5 viser gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og for okser 1 2 år for de siste 5 driftsårene. Tabell 5. Gjennomsnittlige slaktevekter på kalv og okser 1 2 år for de siste 5 driftsårene. OMRÅDE GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) KALV OKSE 1-2 ÅR 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Polmak/Varanger 20,8 21,0 20,6 19,4 19,6 31,3 31,2 30,4 32,1 30,7 Karasjok 20,2 21,3 21,2 18,4 18,0 29,9 32,2 32,5 29,5 26,5 Øst-Finnmark 20,7 21,1 20,9 19,0 18,9 30,5 32,0 31,9 30,0 27,4 Vest-Finnmark 19,4 20,4 19,3 16,5 16,7 26,8 28,4 27,7 25,0 24,2 Troms 21,5 25,2 22,6 22,4 22,7 36,3 34,2 33,3 33,3 33,5 Nordland 21,4 22,5 20,9 21,1 21,2 35,2 34,6 35,5 32,2 35,4 N-Trøndelag 20,3 21,4 19,6 20,0 20,2 30,4 31,3 30,9 30,3 29,3 S-Trøndelag/Hedm. 21,2 21,9 20,9 21,5 21,5 31,1 33,6 32,5 32,0 33,5 Tamreinlag 22,3 24,9 23,0 22,5 23,5 37,9 37,5 39,0 37,5 37,2 Reindrift totalt 20,8 21,8 20,7 20,4 19,1 31,9 31,4 30,8 32,3 27,8 De gjennomsnittlige slaktevektene i Finnmark gjennomgått betydelige variasjoner de siste 10 årene. I siste del av 1990-tallet var slaktevektene lave og/eller avtakende. Fra 2000/01 og de påfølgende to årene økte slaktevektene markert, for deretter igjen å avta gjennom de siste årene. I Vest-Finnmark har særlig kalvevektene falt veldig lavt (16 17 kg i snitt) de siste årene, men også varitvektene (24 kg) nærmer seg nivået fra de vanskelige årene på slutten av 1990-tallet. I Karasjok har også slaktevektene gått ned de siste par årene, og da spesielt varitvektene (fra 32,5 til 26,5 kg). Gjennomsnittsnivået er imidlertid fortsatt høyere enn i Vest- Finnmark. Dersom en ser nærmere på utviklingen i enkeltdistrikter, har det de siste årene med noen unntak vært en negativ utvikling i gjennomsnittlige slaktevekter. Den største nedgangen og de laveste vektene forekommer i de store «innerdistriktene», slik også situasjonen var på slutten av 1990-tallet. Ut fra foreløpige slaktetall fra sesongen 2006/07 har gjennomsnittsvektene i både Karasjok og Vest-Finnmark tatt seg noe opp igjen. Vektene er imidlertid fortsatt godt under nivået fra 2003/04. Områdene sør for Finnmark og Polmak/Varanger har vesentlig høyere gjennomsnittlige slaktevekter enn Karasjok og Vest-Finnmark. De høyeste slaktevektene forekommer i tamreinlagene, der gjennomsnittsvektene på kalv og på okser 1 2 år var på henholdsvis 23 kg og 37 kg i 2005/06. Troms og Nordland, som har de beste sommerbeitene i landet, hadde de nest høyeste slaktevektene (33 35 kg på okser 1 2 år), etterfulgt av Trøndelagsområdene og Polmak/Varanger (29 33 kg på okser 1 2 år). Slaktevektene i områdene sør for Finnmark preges av mer tilfeldige årlige svingninger, og det er nærliggende å anta at det er klimatiske svingninger som er hovedårsaken til dette. COMBI 2000 øremerker til rein Benytt deg av tilbudet på øremerker til rein som er utsendt sammen med reindriftsmeldinga. Bestillingsfrist 1. april. Reindriftsforvaltningen bekoster øremerker og tenger. For produktinformasjon, se eller ring oss. COMBI2000 Rund COMBI 2000 Små 2550 Os i Østerdalen Ku n d e s e r v i c e : w w w. h u s d y r m e r k e. n o COMBI 2000 Mini 44

45 Beitekrisen over Med mildværet i midten av mars ble det igjen gode vinterbeiter for reinen i store deler av Finnmark. Den 5. mars gikk Mattilsynet ut med anbefaling om iverksetting av krisefôring, men få uker senere slapp kulda taket. Av: Per Torbjørn Jystad Da Reindriftsnytt gikk i trykken 20. mars lå det an til en mer normalisert situasjon selv om det fortsatt vil være behov for noe fôring i følge reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup i Vest-Finnmark. Mange reineiere måtte starte opp med fôring med pellets og høy i februar etter at mye snø, kombinert med skare og is førte til låste beiter i store deler av Finnmark. Ved å fôre regner Ailo Gaup med at mange har berget mye kalv og gamle simler gjennom en kritisk periode. I år har Mattilsynet spilt en mer aktiv rolle i forhold til reindrift og dyrevelferd. Seniorrådgiver Hugo Kalstad i Mattilsynet i Kautokeino, har i vinter arbeidet tett sammen med Reindriftsforvaltningen. Han Ustabile vintre. Klimaendringene fører til mer skiftende klima og oftere låste beiter tror mange. Næringen bør derfor sette av mer midler til krisefôring. Det er også en god investering. En krone innbetalt gir 2,50 ut igjen til å kjøpe fôr for. Foto: Per Torbjørn Jystad sier at oppfølging av dyrevelferden i reindrifta er et satsingsområde for Mattilsynet. Kalstad mener at mer skiftende værforhold gjør at næringen må være forberedt på liknende situasjoner i årene som kommer. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markeds plassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen A/S v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Faks E-post: [email protected] 45

46 Klinisk praksis i reindrifta I løpet av de siste 15 årene har det blitt relativt vanlig å tilkalle veterinær når enkelte dyr er syke. La oss se nærmere på hvilke sjukdommer dette gjelder og hva en veterinær kan bidra med i slike sammenhenger. Av: Veterinær Herdis Gaup Aamot Innledning Det er ikke lenger uvanlig å tilkalle veterinær når enkelte dyr er syke, skadet eller av andre årsaker har behov for veterinær hjelp på lik linje med husdyrnæringen. Det er av naturlige årsaker ikke like enkelt å behandle den enkelte rein som husdyr. Når en bonde tilkaller veterinær til et husdyr, betaler han kun for 4 mils skyss, mens resten dekkes over Jordbruksavtalen, mens en reineier må betale hele reisen. Det kan derfor bli dyrt for reineieren å ha dyrlegehjelp. Klinisk praksis i reindrifta er årstidsavhengig, fra førjulsvinteren til midten av mai, med en topp fra slutten av februar til slutten av april. Vi skal se litt nærmere på hvilke typer sykdommer veterinæren tilkalles for når det gjelder rein. Avmagring opptrer vanligvis på seinvinteren og utover våren. Reinen er en drøvtygger og ved liten tilgang på mat sultes også vommikrobene og vomgjæringa stopper opp, noe som forverrer situasjonen betraktelig. Forsiktig fôring med proteinrikt fôr kan med fordel forsøkes. Næringsoppløsning intravenøst kan gis som førstehjelp men dette er tidkrevende og kostnadskrevende. B-vitamin injeksjon har bra effekt i kombinasjon med forsiktig fôring. Sukkeroppløsning kan gis i munnen (1 dl sukker pr 4 liter vann), eller en kan forsøke kommersielle preparater. Det kan i tillegg være aktuelt å ta vominnhold fra en frisk rein og tilføre dette via magesonde til det avkreftede dyret for å få i gang vommikrobene slik at vomfunksjonen kommer i gang igjen. Reinen er imidlertid ømfintlig for ulike typer fôr og selv om en bruker fôr som vanligvis er godt egnet til rein (fint høy, fin silo, reinsdyrpellets) må en være forsiktig med mengdene. Sår og bruddskader Sår og bruddskader er en vanlig årsak til at veterinær tilkalles. De kan være påført ved bitt av hund, rovdyr, stanging, skudd, påkjørsler, hardhendt handtering og ved nedtråkking fra andre dyr. Ved store og alvorlige skader er avliving ofte den eneste utveien. Mindre skader kan behandles ved rengjøring, sying og behandling med antibiotika. Mindre sår kan holdes åpne slik at sårvæske kan renne ut. Sårskader kan forårsakes på konkurranserein etter ski med stålkanter, merking av dyr ved å skjære med kniv i hårlaget, eller av gjerderester og annet søppel på beite. Behandling av slike skader har ofte god prognose, mens sårskader i munn som kan være forårsakes ved peroral parasittbehandling (innsprøyting av parasittmiddel i munnen) er vanskelig å oppdage i tide. Skuddskader er ofte omfattende og risikoen for infeksjon er stor. Avliving fremfor behandling må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Brudd på bastgevir og kraniebrudd forekommer ved hardhendt innfanging i gjerdet. Den løse gevirbiten bør amputeres ved å snitte basten noen cm ovenfor bruddstedet slik at basten kan dras sammen med fiskesnøre, sennatråd eller suturtråd for å unngå blødning. Ved kraniebrudd dør dyret etter en tid om det ikke avlives, og avliving må foretas slik at dyret ikke lider unødig. Obduksjon av kraniebrudd viser som oftest store blødninger mellom kraniet og hjernen. Ved beinbrudd må avliving vurderes fremfor gipsing, men enkle beinbrudd kan spjelkes med godt resultat. Dett er imidlertid avhengig av god pleie og stell fra dyreeierens side og kontinuerlig tilsyn. Ut av ledd Ved hardhendt behandling i gjerde, ved innfanging med lasso, tråkkskader og skliskader ved glatt underlag, eller under transport hender det at dyret får hofte- eller albueleddet ut av ledd (luksasjon). Hofteledd- og albuluksasjoner kan tvinges på plass (reponeres), men prognosen er avventende til dårlig, og nødslakting er ofte beste utvei. Både bruddskader og luksasjoner forekommer oftest på vårparten når dyrene er i dårlig ernæringstilstand. Bukbrokk Bukbrokk dannes ved at bukmuskulaturen brister og tarmer ligger under huden og danner en utposning av denne. Her er slakting eneste alternativ. Som oftest skjer dette som 46

47 Gammel bittskade i beinet etter hund. Dyret måtte avlives. Foto: Herdis Gaup Aamot følge av ytre traume slik som påkjørsel med bil. «Urinforstoppelse» Dette forekommer relativt ofte ved nylig innfangede kjørerein, og det kan tenkes at tilstanden er stressrelatert. Reinen viser uro, prøver å urinere, men det kommer ingenting. Ifølge eldre folk kan dette behandles effektivt ved å blande selhår med smeltet fett som gis i munnen (per os). Andre metoder er varme omslag og å trykke fram penis. Respirasjonsproblemer forekommer oftest på vårvinteren og våren når parasittvandringen gjennom lungene gjør seg gjeldene og som kan bane vei for sekundær bakterieinfeksjon. Mange reinkalver dør ved kvelning som følge av store mengder svelgbrems i luftposen. Det hender også at svake kalver ikke klarer å hoste ut svelgbrems, som dermed havner i lungene og gir opphav til lungebetennelse. Parasitt-behandling med ivermektin på høsten er effektivt mot svelgbrems. Streptokokk-infeksjon er diagnostisert på rein og kan behandles med antibiotika. Sopp-infeksjon (Aspergillus fumigatus) er diagnostisert på rein hvor et titalls rein ble funnet døde på beitet. Årsaken til dette er ukjent, men kan ha vært et sopp-befengt lag mellom snødekket og marka. Det har også vært ondartede utbrudd av Pasteurella-infeksjon flere steder i landet gjennom tidene. Dette kan til dels forebygges mot å unngå samlinger når smitten er påvist samtidig som det er viktig å holde den affiserte flokken unna andre flokker. Reinkalven er mest disponert for infeksjonen og hvor tilstanden kan være perakutt. Øyelidelser kan forårsakes av mekanisk irritasjon (som støv), skader og infeksjoner. Øyebetennelser kan være smittsomme og opptre ved samlinger av rein. Ved utbrudd er det aktuelt å spre flokken og å plukke ut de syke dyra til slakting. Sykdommen kan forebygges ved å unngå samlinger ved varme, tørre sommerdager med stor støvplage, og ved at transportører er påpasselig med rengjøring av dyretransportbiler for å unngå spredning av smitte. Skader i øyne er oftest alvorlige og kan ikke behandles. Mindre skader hvor hornhinnen er inntakt, kan behandles lokalt med antibiotika (øyesalve) for å forebygge sekundærinfeksjon. Ved sentralnervøse lidelser viser dyret tegn på skader i hjernen. Dyret sjangler, har tvangsbevegelser, holder hodet til den ene siden eller bakover, går i sirkel eller har problemer med koordineringen. Årsaken kan være hjernemark, svelgbrems, bakterieinfeksjon (Listeria sp.), traumer, for eksempel etter rykk på nerver ved oppbinding, eller ved mangel på thiamin. Leddbetennelser og verkebyller (abscesser) forekommer ofte og oppdages ofte sent. Leddbetennelser forekommer vanligvis i klauvleddet og er vanskelig å behandle. Innfallsporten for bakterier er små rifter mellom klauvene og i klauvranden når dyrene har gått på steinet grunn. Abscesser ellers på kroppen er ofte forårsaket av skudd og skader etter rovdyrangrep, særlig ørn. Gamle leddbetennelser og abscesser er ofte vanskelig å behandle, er tidkrevende og det er nødvendig med nitidig oppfølging fra eieren sin side. Disse må snittes, spyles daglig og behandles lokalt og generelt med antibiotika. Artikkelen er tidligere publisert i det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar nr. 5/

48 Sjukdommer knyttet til drektighet og fødsel Av: Professor Morten Tryland, Norges Veterinærhøgskole Hos reinsdyr som hos andre dyr forekommer det at fosteret dør. Avhengig av tidspunktet i drektighetstiden, som er 225 ± 2 dager, kan et dødt foster enten brytes ned og suges opp i livmoren (resorberes) eller støtes ut (abort, kasting). Tap av foster avhenger i stor grad av simlenes ernæringstilstand, og det er en vanlig oppfatning at fôring av drektige dyr kan være av stor betydning for å øke andelen av simler som bærer kalvene fram. Ellers kan stress, store anstrengelser, stanging og lignende føre til tap av kalv før fødsel. Reindriftsforvaltninga bruker begrepet «Kalver etter tap» som et mål på produksjonen av kalver i et distrikt. Dette er antall kalver til slakt eller påsett i prosent per simle ved driftsårets begynnelse. Dette tallet kan variere sterkt både geografisk og i tid, og har vært rapportert helt nede i rundt 40 prosent, noe som vil ha stor økonomisk betydning for reineieren. En kjenner ikke til spesielle infeksjonssjukdommer hos rein som gir kasting, slik som hos en rekke husdyr. En har imidlertid funnet at reinsdyr i store områder er smittet med ulike virus som er kjent for å gi aborter og svakfødte kalver hos husdyr, men en vet ikke om slike infeksjonene har betydning for reproduksjonen hos rein. Etter en normal fødsel støtes restene av morkaka (etterbyrden) ut. Etter kasting ser en ofte at dette ikke skjer (tilbakeholdt etterbyrd), men reinsdyr skal ikke bli spesielt sjuke på En simle har abortert sitt foster. Foto: Herdis Gaup Aamot grunn av dette. Noen ganger ser en framfall av livmora livmora vrenges og støtes ut fødselsveien. Dette kan behandles men slike dyr bør tas ut av flokken. Fødselsvansker er ikke spesielt vanlig men forekommer, spesielt hos dyr med mangelfull ernæring. Mange reineiere har foretatt inngrep for å hjelpe simlene, og også veterinærer har vært tilkalt til fødselshjelp, men med dagens driftsformer er nok dyrene i stor grad overlatt til seg selv under kalvinga. Det synes også som om kunnskapen om fødselshjelp ofte er mangelfull hos yngre reindriftsutøvere. Mangelfull åpning (oppblokking) av fødselsveien forekommer og kan korrigeres medikamentelt. Dersom fosteret ligger feil og dette ikke korrigeres slik at fødselen kan gå normalt, dør ofte både kalven og simla. Vanskapte kalver (misdannelser) forekommer, men det avhenger av graden av funksjonshemming om slike dyr lever opp eller ikke. Artikkelen er tidligere publisert i det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar nr. 5/

49 Ottar med fokus på reinsykdommer Av: Agnar Berg Det populærvitenskaplige tidsskriftet Ottar, som gis ut av Tromsø Museum, viet hele siste utgave i 2006 til temaer rundt sykdommer på rein. Det er noen som har reagert på grusomme bilder i bladet. Det er bilder som en ihvertfall ikke blir sulten av å se på. Jeg kan imidlertid forsikre om at vi ikke har brukt de verste bildene vi har, sier professor Morten Tryland ved Norges veterinærhøgskole. Tryland har vært hefteredaktør for denne utgaven av Ottar. Ottar kommer ut fem ganger i året. Ottar baserer seg på abonomenter, men det er også også i løssalg. Normalt er det 48 sider med stoff i Ottar. Men i temautgaven «Helse og sjukdom hos rein», har en økt sidetallet til 60. Tryland forteller at veterinærhøgskolen betaler de ekstra trykkekostnadene dette har medført. Tryland sier at veterinærhøgskolen har kjøpt en del av opplaget på 5800 for å kunne disponere det selv. Jeg har undervisning om reinsykdommer på veterinærhøgskolen. I den forbindele vil denne utgaven av Ottar bli brukt som «lærebok». Når vi har satt sammen denne temautgaven har vi tenkt på reindriftsutøvere, reindriftsskolen og veterinærhøgskolen som en viktig målgrupper, sier Tryland. Tryland sier at det ikke var vanskelig å få tak i nok stoff til å fylle temanummeret. Sjefsredaktør for Ottar, Arne Nilssen ved Tromsø museum, sier at han har fått blandet mottakelse på magasinet som som handler kun om reinsykdommer. Noen har sagt at det er for smalt, mens andre har reagert på grusomme bilder, men vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger, sier Nilssen. Tromsø museum har søkt midler til å få temanummeret oversatt til samisk. Det er mulig å få kjøpt temanummeret ved å henvende seg til Tromsø Museum. Det er ikke første gang Tromsø museum skriver om reinsykdommer. I 1941 kom heftet med tittelen «Den tamme rens sykdommer» og i 1986 kom Ottar med tema «Parasitter hos rein». Lofoten vil søke verdensarvstatus Seks kommuner i Lofoten har bestemt seg for videreføre arbeidet med å ferdigstille en søknad til Unesco om verdensarvstatus. En slik status er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få. s sm smån ånytt ånytt 49 ånytt

50 Vil ha vekk «hobbyreineierne» Det er i dag så mange som har reindrift nærmest som en hobby at de som ønsker å drive med rein på heltid ofte kommer i mindretall og dermed må innrette seg etter de andre som sjelden er på fjellet. Av: Agnar Berg Det sier reineier Mathis Mathisen Sara i distrikt 33 Spalca i Kautokeino. Sara mener at det har skjedd en uheldig utvikling av reindriften de siste årene i og med at så mange reineiere har annet arbeid i tillegg til reindriften. I mange tilfeller blir dette arbeidet viktigere enn selve reindriften, mener Sara. Alternative kalvingsområder Det er så mange av denne kategorien reineiere nå at de i flere distrikter faktisk er i flertall. Det gjør at de som lever av reinen på heltid og er mye på fjellet må innrette seg etter de andre i forbindelse med skilling, merking og flytting. Disse aktivitetene må passes inn med disse reineiernes arbeid utenom reindriften, sier Sara. Distrikt 33 er i Midtre sone. Sara sier at det i gamle dager var tider da en hadde for mye rein i Midtre sone. Men før i tiden var de som drev med rein på fjellet med flokken hele tiden og de kunne derfor følge godt med på beitene. Sara sier at reineierne før i tiden var veldig flinke til å flytte reinen etter som beitene ble belastet. I dag brukes de samme områdene år etter år når for eksempel reinen er i brunst og skal parres og under kalving. I gamle dager ble et alternativt kalvingsområde benyttet hvis det var behov for å la det faste området ligge brakk en stund, sier han. Det var aktive reineiere som ikke ville ødelegge for seg selv. Derfor ble det iverksatt tiltak når reintallet ble før høyt i forhold til beitet. For de var jo ikke interessert i å ødelegge sine egne områder. En av årsakene til at vi har hatt for mye rein i forhold til beiteressursene ser faktisk at vi har mange reineiere som ikke greier å følge med hva som skjer på fjellet fordi de ikke har tid til å være der, sier Sara. Driftsenheten Mathis M. Sara har opp gjennom tidene hatt mange verv både i reindriften og Sametinget og i kommunalpolitikken. Han var blant med på å starte reindriftsforbundet BES, Boazo Ealahus Seavi. I BES jobbet vi for å få tilbake en tradisjonell reindrift. Vi så på 90-tallet den uheldige utviklingen reindriften hadde ved at flere og flere som ikke var avhengig av reindriften fordi de hadde annet arbeid, var med å styre reindriften. Vi advarte derfor om den uheldige utviklingen. Sara mener at det er driftsenheten i den gjeldende reindriftsloven som er årsaken til at reindriften har blitt slik den har blitt. Jeg er ikke imot at en gjennom driftsenheten har fått overføringer fra staten. Men driftsenheten har ikke noe med tradisjonell reindrift å gjøre og systemet har ført til at det er alt for mange «hobbyutøvere» som sitter på denne rettigheten. Jeg er bekymret over framtiden når det gjelder samisk reindrift fordi mange av dem som i dag har rettigheter til å drive med rein er barn av de jeg vil kalle hobbyreineiere. Disse barna vet dessverre ikke hva tradisjonell samisk reindrift er. Det som skjer i reindriften i dag er faktisk en alvorlig krise. Samisk reindrift er borte når reineierne ikke lenger er interessert i hva som skjer på fjellet, sier Sara. Sara sier at en del av løsningen er færre reineiere som kun har fokus på driften. For å få dette til, så må en del mennesker ut. Jeg er selv pensjonist nå og jeg mener at vår «gruppe» må ut av driften. Det samme må de som lever av annet arbeid enn reindriften og de som tjener mer i annet arbeid enn i reindriften. Vi kan nå begynne med dette, så får vi se hvor langt vi kommer, sier han. Ordfører i Kautokeino Sara var med i utvalget som jobbet med gjeldende reindriftslov fra Han sier at loven har mye godt i seg, men en skulle aldri ha innført driftsenheten. Det har vært med på å ødelegge samisk reindrift, mener han. Driftsenhet er en av de tingene jeg setter minst pris på i gjeldende lov, sier han. I den nye reindriftsloven som Stortinget skal vedta før sommeren er ordet siidaandel innført. Sara mener det må mer til enn å kutte ut ordet driftsenhet og ersatte det med siidaandel. Sara har i tillegg til reindriften 50

51 Reineier Mathis M. Sara i Kautokeino mener det vil være det beste for reindriften om bare heltidsreineiere drev med rein. Foto: Agnar Berg vært en aktiv organisasjonsmann og politiker. Han var leder av Kautokeino flyttsamelag før han ble ordfører i Han satt to år som ordfører og to år som varaordfører for Flyttsamelisten. Jeg var med en stund i Kautokeino flyttsamelag etter tiden som ordfører og varaordfører, men jeg kjente meg egentlig ikke igjen i flyttsamelaget. Det var da vi startet BES. Egentlig var det 4-Mathis som begynte å organisere reineierne på begynnelsen av 90-tallet som ikke ville stå i flyttsamelaget. Jeg ble spurt om å være formann og svarte ja. Viddas delikatesser BES krevde i sin tid samme forhandlingsrett med staten som NRL har. Dette var hverken NRL eller staten interessert i. Men noen turer ble det på Sara til Oslo for å snakke med Landbruksdepartementet. Sara sier at han fikk lagt frem sitt syn, men det var lite gehør for det BES sto for. Etter hvert måtte BES legges ned fordi det ikke var penger til å drive videre. Samtidig som han han ledet næringsorganisasjonen BES, satt han også på Samtinget. Han representerte Flyttsamelisten i den første perioden til Sametinget fra 1989 til Nå har den engasjerte reineieren fra Kautokeino blitt pensjonist. Han har imidertid ikke gitt seg helt med reindrift og reindriftsrelaterte aktiviteter. Rein-gjerder I Alta og Kautokino er han ofte på plass med sin varebil og selger reinkjøtt. Gjennom selskapet Viddas delikatesser selger han forskjellige reinkjøttprodukter fra familiens reinflokk. Vi selger både ferskt, frosset og tørket kjøtt. Det er god etterspørsel etter tradisjonell mat og bearbeidingen står vi selv for, sier Mathis M. Sara. Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks

52 I reinens tjeneste I desember i fjor ble Professor Arnoldus Schytte Blix utnevnt til Ridder av første klasse av den Kongelige St. Olavs Orden for sitt forskningsarbeid på arktiske dyr. Dyrenes ve og vel avhenger av at vi kan holde på med forskning og dyreforsøk også i fremtiden, mener Schytte Blix. Av: Per Torbjørn Jystad Men den tidligere sjefen ved arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø ser mørke skyer i horisonten. Jeg håper jo at vi fortsatt kan få arbeide med «intakte» ville dyr deriblant rein, men mange, også i Norge, opptrer irrasjonelt med et holdningsbasert forhold til forsøk på dyr. Det gir igjen store komplikasjoner for vårt arbeid, sier professoren. Schytte Blix registrerer at mange ikke liker dyreforsøk og i utlandet dør denne type forskning ut blant annet på grunn av strenge rent holdningsbaserte lover. Men hele poenget med forsøkene er å forstå dyret og der gjennom gjøre det best mulig for dem ved at vi kjenner deres behov og toleranse for endringer, argumenterer han. I det ligger det også mye etikk i en verden der også menneskeskapte endringer påvirker dyrenes levevilkår. Alt skal være under kontroll i alle dyreforsøk, men grensene må ikke settes opp av folk som ikke har kompetanse eller bare fremmer emosjonelt baserte holdninger, advarer han. Må forstå dyrene For avdeling for arktisk biologi står forskning på rein og sel sentralt. I porteføljen hører det også med en flokk moskus på Ryøya i Tromsøysundet og en egen Svalbard-rypebestand. Fortiden er det 11 reinsdyr i innhegningen eller stallene. De velutstyrte laboratoriene med operasjonsstue gjør det mulig å gjennomføre avansert forskning. Blant annet kan man opererer inn måleinstrumenter slik at man kan måle responsen i dyret på ulike stimuli. Ved å ta dyrene inn i laboratoriene kan man gjennomføre studier under kontrollerte forhold. Det er svært viktig for å være sikre på at ikke noe uforutsett Fra operasjonsstua. Forskning på selve dyret er svært viktig for å forstå dyrenes behov. Alt skal være under kontroll i alle dyreforsøk, men grensene må ikke settes opp av folk som ikke har kompetanse eller bare fremmer emosjonelt baserte holdninger, sier Arnoldus Schytte Blix. Foto: Arktisk bilogi/uit påvirker resultatene. Selve kjernen i forskningen forklarer han slik. Ut fra et forvaltningsmessig ståsted må man forstå hva dyr trenger og tåler av endringer. Da kan man forutse effekter av inngrep og endringer. Litt forenklet kan man si at det enkleste å forutse er effektene av for eks. en veibygging, mens det vanskeligste vil være å forutse effekter av blant annet antatte klimaendringer. For vår del forholder vi oss til dyret. Når vi blir fortalt hva slags klimamodeller vi skal legge til grunn kan vi igjen si noe om hva som skjer med dyret, understreker han. Alaska Schytte Blix har sin fartstid som student fra Oslo og Göteborg og fikk sin doktorgrad, som den første, 52

53 i Tromsø i Etter det ventet tre år ved universitetet i Fairbanks i Alaska. Forskning på sel og moskus var hovedoppgaven, men områdene i Alaska er også rike på villrein (caribou) og Alaska hadde på den tiden en forskning på rein som lå svært langt fremme. Tilbake i Norge fikk han, som professor, i 1979/1980 oppgaven med å bygge opp avdelingen for arktisk biologi i Tromsø. I dag er det fem professorer der pluss et antall hovedfagsstudenter/stipendiater. Rekrutteringen går i bølgedaler. Akkurat nå er det en viss tørke etter en periode med mange søkere. Vi hadde en boom for noen år siden og vi arbeider fortsatt i dag med å få publisert arbeider fra den perioden. Arktisk biologi vil nok også som en liten studieretning kunne bli påvirket av at man nå har en generell nedgang i antall studenter på universitetene. Æresbevisning. Ridder av første klasse av den Kongelige St. Olavs Orden. Etablerte forskningen i Tromsø. Den tidligere sjefen for arktisk biologi startet karrieren i Alaska. Her fra jakt på caribou. Forskningsmiljøet i bl.a. Fairbanks var av de fremste i verden på rein tilbake på 70-tallet. Foto: Privat Klima, sult og fôring Personlig engasjerte han seg fra oppstarten i 1980 mye i klima men da gjennom effekten av klimaendringer på reinsdyr og spesielt kalver og deres overlevelsesevne. Etter hvert kom også problematikken med sult og effektene av den på voksen rein inn for fullt. Et hovedmål ble å komme seg videre fra tidligere forsøk med prøving av ulike typer fôr. I stedet for bare å prøve oss frem ønsket vi å forstå mer av dyret og spesielt vomfunksjonen og vom-mikrobiologi. For reinen er bakteriefloraen i vomma selve nøkkelen i fordøyelsen. Sulter reinen blir bakteriefloraen kraftig redusert og sammensetningen av bakteriene blir også gal. Dermed nytter det ikke bare å starte med fôring etterpå. I dag er forskningen videreført innenfor fagfeltet molekylær genetikk av andre forskere ved avdelingen, men problemstillingen er den samme; Å lage et effektivt krisefôr og vomstartere som gjør det mulig å komme i gang med fôring etter sult. Dialog Han er nøye på at det er krisefôring man snakker om og ikke regulær fôring slik man blant annet har det i finsk reindrift. Uansett reintall vil det kunne oppstå kriser der det trengs fôring i perioder ja det skinner gjennom at det er slik reindrift Schytte Blix mener vi bør videreutvikle og ikke gå mer i retning av landbruk enn nødvendig. Selv er han opptatt av å få frem at forskerne ikke skal være politikere, men gi råd og i sitt tilfelle råd om hva dyrene trenger. På slutten av 80-tallet kom det i stand et omfattende samarbeid med reindriftsforvaltningen, NRL og ulike forsknings-/fagråd. Det var en modell han mente fungerer godt. Siden disse rådene ble nedlagt i 2000 har han vært lite brukt av næringen. Slik sett håper han på en revitalisering av denne type dialogfora. Kombinasjonen av forskning, rådgiving og forvaltning var sunt for alle. Nå har han selv overlatt stafettpinnen på arktisk biologi til en ny sjef. 60 år er ikke for gammelt til å forske videre, men 26 år i sjefstolen er nok. Interessante problemstillinger blir han heller ikke fri for. Schytte Blix trekker bla. frem arbeidene med sel. Det var med selen han begynte sin karriere. Studier ved avdelingen viser at blant annet klappmys kan holde seg under vann i en time og dykke ned til 1000 meters dyp og i og med at vi er plassert ved det medisinsk fakultet på universitetet, er det naturlig at vi interesserer vi oss for hvordan hjerte og hjerne kan operere med ekstremt lite oksygen under lange dykk, forteller han. Men også på rein er det mye å gripe fatt i. Her har vi begynt å arbeide med en problemstilling knyttet til reinens appetitt. Det som styrer de fleste prosessene i arktiske dyr er nemlig lyset eller dagslengden. Den regulerer også appetitten slik at dyrene for eksempel om høsten legger seg oppfettreserver. Men hva skjer hvis klimaendringer gjør at næringsinnholdet i plantene ikke er optimale når dyrets appetitt er på topp? Og det er mye mer i forskningens verden å gripe fatt i. Hva som skjer videre med arktisk biologi er i en slik sammenheng også et åpent spørsmål. Hvor veien går videre for arktisk biologi skal ikke jeg peke ut. Det bør andre og yngre krefter få ta seg av, sier forskeren i reinens tjeneste. 53

54 Tre bærbare PC-er i premie Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta lodder ut tre bærbare PC-er blant reineiere som i år leverer melding om reindrift elektronisk. Av: Agnar Berg Vi håper at flest mulig vil benytte seg av muligheten til å levere melding om reindrift elektronisk. Derfor lodder vi også ut tre bærbare PC-er blant de som gjør det, sier Hætta. Elektronisk For å benytte seg av muligheten til å levere melding om reindrift elektronisk, forutsetter det at en har datamaskin og internettilkobling. For dem som ikke har dette går det an å gå til naboen eller en venn. Har en ikke noen dataerfaring er det jo mulig å spørre om hjelp, sier Hætta. Reindriftssjefen understreker at selv om denne muligheten nå har kommet, så vil det fortsatt bli mulig å levere melding om reindrift på gammelmåten, på papirskjema. I fjor var det bare tre reineiere som benyttet seg av muligheten til å levere elektronisk. Hætta sier at hun tror 90 prosent av reineierne om fem å vil benytte seg av den elektroniske muligheten. Rådgiver Anders Ims ved Reindriftsforvaltningen sier at elektronisk melding om reindrift er arbeidsbesparende både for reineierne og Reindriftsforvaltningen. Dataprogrammet vil gjøre mange av beregningene som en selv måtte gjøre hvis en skulle bruke papirskjema. Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta lodder ut tre bærbare PC-er blant reineiere som lever melding om reindrift elektronisk. Foto: Nils Henrik Måsø Får veiledning IKT-rådgiver John Ole Norlemann ved Reindriftsforvaltningen sier at det elektroniske skjema for melding om reindrift kan sammenlignes med det elektroniske skjema for selvangivelsen. Fordelen med den elektroniske melding om reindrift er at du får veiledning underveis. Det elektro- niske skjemaet sjekker og summerer for deg, sier Norlemann. En del av skjemaet er som den elektroniske selvangivelsen forhåndsutfylt. Norlemann sier videre at det er en ekstra kolonne på skjemaet som er beregnet på at reineierne kan skrive kommentarer til spesielle tilfeller som ikke dekkes av standardversjonen. 54

55 Ny reindriftsavtale Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Staten undertegnet den 13. februar ny reindriftsavtale for perioden 1. juli juni Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 97,0 mill. kroner, eksklusive tiltak mot radioaktivitet (3,0 mill. kroner). Dette er en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til inneværende reindriftsavtale. Økt slakting og produksjon Videreføringen av de produksjonsavhengige tilskuddene som nå er fremforhandlet legger til rette for økt slakting og produksjon, samt skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver, uttalte landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen ved inngåelsen av avtalen. Reindriftens utviklingsfond er styrket med 2,5 mill. kroner slik at det nå ligger bedre til rette for å møte næringens utfordringer knyttet til infrastruktur. De tiltak som nå er fremforhandlet underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring, sa Riis-Johansen. Reindriftsavtalen 2007/2008 sine viktigste mål er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Gjennomgang av tilskudd I forbindelse med avtalen vil det i 2007 bli en gjennomgang av enkelte av de direkte og kostnadssenkende tilskuddene. Arbeidsgruppen som er nedsatt skal foreta en gjennomgang av kalveslaktetilskuddet, tidligslaktetilskuddet og produksjonspremien. Gjennomgangen tar sikte på å klarlegge effekten av de nevnte tilskudd etter omleggingen i Reindriftsavtalen 2003/2004, herunder om de nevnte tilskudd stimulerer til en produksjonsoptimalisering innenfor de rammer som ressursgrunnlaget gir, samt legger til rette for en markedsrettet produksjon og verdiskaping. Arbeidsgruppen skal ha 4 medlemmer og oppnevnes innen 1. april To av medlemmene oppnevnes av NRL og to av medlemmer oppnevnes av Staten ved Landbruks- og matdepartementet. Arbeidsgruppens rapport legges frem for avtalepartene innen 1. november i år. Langvarig gjerdekonflikt løst Reinbeitedistrikt 7/8 kan nå påbegynne arbeidet med et sperregjerde på strekningen Korsmyra til finskegrensa. Reinbeitedistrikt 6. har trukket sin klage. Partene skal nå finne frem til en endelig gjerdetrase langs distriktsgrensen. Av: Per Torbjørn Jystad Formelt angikk saken søknad om oppsett av et langt sperregjerde mellom distriktene 6/5D/5C og 7/8 på vinterbeiten strekningen fra finskegrensa til Korsmyra. Saken har sin opprinnelse tilbake i 2001, men først i januar i år kunne man sette sluttstrek. Det skjer etter at reinbeitedistrikt 6 meddelte Landbruks- og matdepartementet at distriktet trakk klagen som var fremmet med omsyn til vedtak om byggetillatelse gitt Rbd 7/8 for reingjerde fra Korsmyra til Finskegrensen. Distrikt 6 legger til grunn at den nye gjerdetraseen f.o.m. Finskegrensen t.o.m. Jeagiloaivvi som hovedregel, skal følge distriktsgrensen. Unntak gjelder selvfølgelig der det av naturlige årsaker ikke lar seg gjøre p.g.a. ur, fjell, vann etc. Distriktet legger videre til grunn at det er distrikt 7/8 som alene gitt tillatelse til etablering av reingjerdet fra Korsmyra. Søknaden fra reinbeitedistrikt 7 Raggonjarga om byggeløyve for reinsperregjerde på ovennevnte strek- ning ble behandlet i departementet 29 januar 2001, men vedtaket ble den gang påklaget av reinbeitedistrikt 6. At saken etter dette har tatt lang tid å sluttbehandle saken skyldes at Landbruks- og matdepartementets har vært opptatt av at reinbeitedistriktene skulle kunne enes om gjerdetrase og gjerdets nærmere utforming. Reinbeitedistrikt 7/8 ga imidlertid beskjed i 2006 om at de ønsket en avgjørelse i klagesaken, noe som ble meddelt distrikt 6. Etter et møte mellom partene 23. november i fjor fikk departementet brev der distrikt 6. trakk tilbake sin klage. Videre oppfølging av saken vil nå skje via Reindriftsforvaltningen. 55

56 Ny leder på plass Senter for natur- og reindriftstjenester i Kautokeino er nå igang med å kartlegge hvor mange omstillere fra reindriften det finnes og hvilken kompetanse disse har. Av: Agnar Berg Vi prøver å få oversikt over både antall, hvilke kunnskaper disse sitter inne med og ikke mint interessene deres, sier styreleder for Senter for natur- og reindriftstjenester, Anders J. Eira. Må skaffe oppdrag Formålet med senteret er å skaffe arbeid til folk som har måttet forlate reindriften. Senteret er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Eira sier at flere av de som har gått ut av reindrift enten er pensjonister eller har funnet seg andre ting å gjøre. Men at det er en gruppe omstillere som er aktuelle for senteret. Når vi har denne oversikten vil vi fokusere på å skaffe oss kunder. Det vil også være slik at når vi har fått knyttet til oss folk, så kan det være oppdrag vi ikke der og da har kompetanse til å ta på oss 100 prosent. I slike tilfeller vil vi sørge for å tilegne oss denne kompetansen, sier Eira. Senteret for natur- og reindriftstjenester skulle ha vært på beina for lenge siden. Men det har vært problemer med å rekruttere en daglig leder. Etter lang sondering i markedet fikk senteret i fjor sommer ansatt en daglig leder. Personen begynte John Einar Eira begynte som leder for Senter for natur- og reindriftstjenester i Kautokeino 2. januar i år. Foto: Agnar Berg på jobb 1. august i fjor, men slutter etter bare noen dager. Nå har endelig senteret fått en ny daglig leder. John Einar Eira begynte som prosjektleder 2. januar. Han kommer fra stilling som journalist i avisa Áššu. John Einar Eira har permisjon fra journaliststillingen. Han har vokst opp i reindrifta, i distrikt 26 Lákkonjárga og har blant annet 10 års fartstid fra Reindriftsorvaltningen. Oppdrag hele Norge Grunnen til å si ja til denne jobben var at jeg følte at jeg hadde den rette bakgrunnen for å ta fatt på oppgavene. Jeg kjenner reindriften, har jobbet med administrative saker i Reindriftsforvaltningen og jeg vet en del om tidligere reindriftsutøvere som har forlatt næringen, sier John Einar Eira. Prosjektlederen sier at det er et spennende arbeid han har tatt fatt på. Mitt håp er at dette senteret skal være et alternativ for dem som har forlatt reindriften, men som ønsker seg tilbake til miljøet igjen. For de som blir engasjert vil jo få jobbe med reindriftsproblemstillinger, selv om det er noe annet enn å være aktiv 56

57 reindriftsutøver, sier John Einar Eira. Selv om senterer holder til i Kautokeino, så er en åpen for oppdrag i hele Norge. Eksempler på oppdrags givere er Reindriftsforvaltningen, Finnmarkseiendommen, Reinpolitiet, Norsk institutt for natur forsk ning og diverse andre forskningsinstitusjoner, for å nevne noen. Foreløpig er det ikke undertegnet noen avtaler med noen av de potensielle oppdragsgiverne. Prosjektoppdrag Når vi får bedre oversikt over vår egen arbeidskraft vil vi gå ut til de potensielle kundene. Jeg vil oppfordre offentlige etater til å vurdere våre tjenster seriøst. Vi kommer til å sitte på en unik kompetanse både innen reindrift og naturbruk generelt, sier Anders J. Eira. Eira sier at det nå er viktig å få til en langsiktig avtale med en stor kunde for at senteret skal kunne komme skikkelig i gang. Han sier videre at det ikke er snakk om å ansette folk fast med det første, men heller engasjere på prosjektoppdrag. Egentlig skulle senteret ha vært selvfinansierende fra 1. januar neste år. Men styrelederen sier at senteret har en dialog med departementet for å få prosjektmidler til driften også i 2008 siden framdriften er på etterskudd fordi det var problemer med å finne den rette prosjektlederen. Anders J. Eira er Arbeids- og inkluderingsdepartementes representant i styret. De andre styremedlemmene kommer fra Samisk videregående og reindriftsskole, NAV Finnmark, NRL og Kautokeino kommune. Eira sier at en i 2008 vil ta stilling til hvilken selskapsform senteret skal ha, om det for eksempel skal være et aksjeselskap. Leif Natvig En reinforsker med øye for kulturhistorie Zoologen Leif Natvig ble presentert i Reindriftsnytt for et par år siden som opphavsmannen bak en av reindriftens viktigste redskaper, krumkniven. Men dette var en mann med mange interesser, som kan fortjene en litt grundigere omtale. Ikke minst er hans fotosamling et viktig historisk materiale, som viser arbeidet i reindriften slik det foregikk for snart et århundre siden. Av: Leif Pareli, Norsk Folkemuseum Nils Stinnerbom med bjellebukken sin. Bildet er tatt i Skarpdalen i august Leif Natvig ( ) var av utdannelse entomolog (insektforsker), og han hadde i alle år sin arbeidsplass ved Zoologisk Museum på Tøyen, som i dag er en del av Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Det var som insektsforsker han kom i kontakt med reindriften og med samiske miljøer. Han ble nemlig opptatt av reinbremsene, og kom til å legge ned mye av sin faglige energi på utforskning av samspillet mellom disse insektene og dyrene de volder så mye plage og skade. Problemene gjaldt først og fremst i reindriften, men Natvig fant under et feltopphold i Målselv ut at også storfe blir plaget av bremsene, og da særlig nesebremsen. For å sette seg nærmere inn i disse sakene oppsøkte han i flere sommersesonger reinsamene i Rørosområdet, delvis i Riasten men særlig 57

58 i Essand distrikt, der han tilbragte mye tid på begynnelsen av tallet. Essand-samene hadde sommerplass i Skarpdalen, og det var her Natvig oppholdt seg for det meste, for å studere hvordan bremsene fikk lagt eggene sine og hvordan dyrene reagerte på insektene. Han hadde også kortere opphold hos samene vinterstid. Essand Betydningen av Natvigs forskning på reinbremsene skal vi la ligge her, og heller legge vekt på den kulturhistoriske verdien av hans opphold i samisk miljø. Natvig var nemlig også en dyktig fotograf, og han brukte sitt kamera flittig under oppholdene i Essand. Derfor har vi i dag bevart gode fotografier både fra arbeidet i reingjerdet, med melking, skilling, merking, kastrering, slakting, osv, og dessuten en rekke bilder av menneskene han møtte og var sammen med disse somrene. Film I tillegg til fotografiapparatet hadde han også et filmkamera, og han laget flere filmer fra reindriftsmiljøene han besøkte. Filmene viser først og fremst hvordan reinen plages av insekter, men innimellom er der også innslag fra dagligliv og arbeidsliv, slik at disse filmene er interessante også for andre enn insektforskere. Han klippet selv filmene sammen og komponerte hele programmer. Dette var i stumfilmens tid, og filmene måtte derfor utstyres med tekstplater som forklarte innholdet. Natvig satte inn tyske tekster, og viste filmen på en kongress for insektforskere i Budapest i Senere laget han en norsk versjon, som ble vist på en landbruksuke i Oslo et par år etter. sammen med instruksjoner for det øvrige fotomaterialet, «til underretning hvis jeg ikke skulde komme tilbake levende». Men alt gikk bra. Reisen tok ham blant annet til Japan, der han hadde audiens hos Keiser Hirohito, og den biologi-interesserte monarken ble så begeistret for det materialet Natvig hadde med til ham, at møtet varte i over to timer. På Folkemuseet ble Natvigs brannfarlige nitratfilmer senere kopiert over på ny film, og det var plan om å legge dem over på datidens nyeste medium, video, men det ble for dyrt. Siden har teknologien gjort nye sprang, og nå arbeider museet med å få de samiske filmene digitalisert og lagt over på DVD, slik at de på den måten kan bli tilgjengelig for nye generasjoner. En kaffepause ved reingjerdet i Skarpdalen, sommeren Til venstre ser vi litt av selve gjerdet, slik det den gang ble bygd av trestokker og bjørkeris. På bakken ved den ene stolpen står en melkebolle. Mannen som står midt på bildet er Anders Barrock. Til keiseren i Japan Siden havnet filmene i en skuff og gikk langt på vei i glemmeboken. Men da Natvig i 1965 skulle ut på en lang reise der han var bekymret for om alt ville gå bra, forærte han filmene til Norsk Folkemuseum, Kastrering på den tradisjonelle måten, der sædstrengen bites over med tennene. Bildet er trolig tatt i

59 Lea Barrock skal melke en ung, utemmet simle, som derfor er bundet fast til et tre. Bildet er tatt i Skarpdalen sommeren En serie bilder viser hvordan Anders Barrock tar ut de forskjellige senene i slaktet for å bruke dem til tråd. Her er de tredd på en spiss pinne for å henges opp til tørk. Lengst til venstre er den store rygg-senen, sije-suone. Skarpdalen Dagens øremerking er over, og ørene er tredd opp på en snor. Bildet er tatt på Fjellheim i Riasten i

60 B-blad ISSN Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Adresser i Reindriftsforvaltningen Alta Postboks 1104, 9504 Alta Tlf Faks E-post: [email protected] Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf Faks E-post: [email protected] Vest-Finnmark 9520 Kautokeino Tlf Faks E-post: [email protected] Troms Boks 1183, 9326 Bardufoss Tlf Faks E-post: [email protected] Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Tlf Faks E-post: [email protected] Nord-Trøndelag 7760 Snåsa Tlf Faks E-post: [email protected] Sør-Trøndelag/Hedmark Boks 121, 7361 Røros Tlf Faks E-post: [email protected] 60