MORO! med film. v /Mica Film. Den kulturelle skolesekken. Bestillingstilbud til klasse. Skoleinfo/skuvladieđut FILM/FILBMA - BESTILLING/DIŊGON

Transkript

1 MORO! med film v /Mica Film Foto: Sunniva Sundby Den kulturelle skolesekken Bestillingstilbud til klasse side 1

2 Om produksjonen Hvor mange ulike filmer er det mulig å lage ut av 30 bilder? Hvor mange ord kan man lage ut av bokstavene i ordet MORO? Det får elevene svar på i dette spennende filmverkstedet! MORO er et kreativt, sammensatt og lærerikt verksted der elevene i grupper lager historier ved hjelp av bilder, tekst og musikk. På en enkel og praktisk måte får elevene en forståelse av historieformidling i film og de vil oppleve hvordan ulike sammensetninger av bilder og lyd gir svært forskjellige historier, budskap og følelser. Små variasjoner kan endre historien og stemninger fullstendig. I løpet av verkstedet vil elevene få en innføring i fire viktige S-ord i filmproduksjon: Sjanger, Synopsis, Storyboard og Samarbeid. Avslutningsvis blir det arrangert premierefest der elevene presenterer filmene de har laget gjennom en muntlig framføring og filmen vist på smartboard/lerret. Arbeidet som er gjort blir til sist evaluert av både utøverne og elevene selv. Målet er at elevene skal få en bedre forståelse av dramaturgi og historieformidling generelt og skape et godt grunnlag for deres videre arbeid med sammensatte tekster. Verkstedet kan lett tilpasses til i forhold det gjeldende trinnet. Det fungerer også godt for klasser med flerspråklige elever og elever med lærevansker. Verkstedet er utviklet av Hilde Kristin Kjøs og Karoline Grindaker i Mica film. De står blant annet bak filmene Lykkens Grøde og Sju kammers Frontsøstrene, som begge har vunnet flere priser. METODE I starten av undervisningsopplegget forklarer vi noen enkle begreper som brukes innen filmproduksjon. Så snakker vi litt om ordet MORO og hvor mange forskjellige ord som kan lages ut av disse bokstavene. Her har vi med bokstaver i tre, og leker litt med ordet foran elevene. De kan også komme opp og delta selv. Klassen blir så delt inn i grupper på 4-6 elever. Alle gruppene får utdelt de samme 20 bildene og forskjellige filmsjangere. I fellesskap skal de velge ut bilder som skal fortelle en historie basert på denne sjangeren. Vi går rundt og veileder gruppene og gir innspill og råd i forhold til oppbygging av historien og betydningen av rekkefølgen på bildene. Her kan det være fint at lærerne deltar og veileder gruppene sammen med oss. Når elevene er ferdig med sin film legger kursholderne inn hver gruppes utvalgte billedrekke på data, med musikk til som passer tildelt sjanger. Så er det tid for filmpremierer! Elevene kommer opp gruppevis og forteller muntlig litt om hvordan de har tenkt historien. Hvem det handler om, når og hvor det skjer, og hva det er som skjer. side 2

3 Målet er å vise hvor mange forskjellige filmer barna kan lage ved å bruke det samme materialet på ulike måter og slik tilegne seg en forståelse av dramaturgi i historiefortelling. Til slutt evalueres gruppenes arbeid og alle oppfordres til å komme med konstruktiv kritikk av egne og andres ferdige filmer/historier. ELEVENES FILMFAGLIGE OG KUNSTNERISKE UTBYTTE AV PROSJEKTET Skape entusiasme og fortellerglede hos barn! Inspirasjon til lek og læring ved hjelp og bilder og lyd. Vise hvor uendelig mange historier som kan skapes med utgangspunkt i de samme bildene. Lære om enkle begreper innen film som sjanger (som thriller, romantikk, drama, komedie og action), storyboard, manus og virkemidler. Undervisningsopplegget er spesielt relevant i forhold til norskfaget og sammensatte tekster. Se hvor viktig musikk og billedrekkefølge er for opplevelsen av filmen. Samarbeid innenfor grupper. Selv få mulighet til å lage små filmer med musikk til. Om Mica Film Mica Film ble startet i 2004 av filmskaperne Hilde Kristin Kjøs og Karoline Grindaker, som har lagd de prisbelønte dokumentarfilmene Lykkens Grøde (2008) og Sju kammers frontsøstrene (2011). Sju kammers - frontsøstrene er første del av en triologi som handler om mennesker som skulle bære hatet fra andre verdenskrig. Undervisningsopplegget MORO har blitt utarbeidet over flere år og vi har tidligere turnert med verkstedet i Oppland, Oslo og Akershus. Hilde K. Kjøs jobber nå som fotograf og regissør i Norge. I 1998 avsluttet hun sin BA (Hons) grad i Photography & Imaging ved Manchester Metropolitan University. Senere studert Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Karoline Grindaker jobber som regissør i Norge. Sommeren 2002 avsluttet hun sin BA (Hons) grad i film- og videoproduksjon ved Surrey Institute of Art & design. Fra før har hun en cand.mag. grad i psykologi og sosiologi fra universitetet i Oslo. Utøvere på turné: Hilde Kristin Kjøs og Bilge Öhne. side 3

4 Arrangørdata Målgruppe: klasse (Se turnéplan på for hva som gjelder din skole.) Max ant. elever per verksted: 25 Omfang per dag: To grupper á 2x130 min eller 1 gruppe á 4x45 min (Se turnéplan på for hva som gjelder din skole.) Oppriggstid: Arena: 5 minutter klasserom som kan mørklegges* grupperom. (*Det holder om man kan trekke for gardinene.) SKOLEN MÅ STILLE MED: Projektor og lerret ELLER smartboard Høytalere som kan kobles til data 1-2 grupperom KONTAKTPERSON/arrangør må være tilgjengelig når utøveren kommer, slik at eventuelle praktiske spørsmål kan avklares. Lærerens rolle Foto: Hilde Kjøs Utøverne har ønske om at kontaktlærer (evt. annen lærer) er med gjennom hele opplegget, og bistår på gruppearbeidene. De har erfaring med at det er nyttig både for elever og lærere med tanke på å kunne referere til opplegget ved senere undervisning. side 4

5 Kontakt For spørsmål vedrørende tidspunkt, spillsted, turnérute o.l.: Scene Finnmark, ved turnélegger Espen Nystad E-post: Telefon: For spørsmål vedrørende filmprogrammet i DKS: Scene Finnmark, ved Kristin Sundelin E-post: kristin@scenefinnmark.no Telefon: Kontakt utøverne på turné: Hilde Kjøs / Bilge Öhne E-post: hilde@micafilm.no / bilgeone@gmail.com Telefon: / Foto: Elisabeth Aalmo Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing, der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medvirke til at elever i skolen får oppleve, kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Ordningen finansieres av spillemidler og er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Gjennom DKS turnerer profesjonelle utøvere med kunst- og kulturprogram spesielt rettet mot barn og unge. Finnmark fylkeskommune, ved Scene Finnmark, koordinerer DKS i fylket, og har ansvar for turneene. Les mer på eller side 5

6 MORO! somá filmmain Mica Film bokte Govven: Sunniva Sundby Kultuvrralaš skuvlalávka Diŋgonfálaldat luohkkái side 6

7 Buvttadeapmi Man galle iešguđetlágan filmma lea vejolaš ráhkadit 30 govas? Galle sáni sáhttá ráhkadit bustávaiguin mat leat sánis MORO? Vástádusa dáidda gažaldagaide ožžot oahppit dán gelddolaš filbmabájis! MORO lea kreatiiva, máŋggabealat ja vásáhusrikkis bádji gos oahppit barget joavkkuin ja ráhkadit muitalusaid mas leat govat, teaksta ja musihkka. Álkes ja geavatlaš vuogi mielde ožžot oahppit ipmárdusa mo mii gaskkustit muitalusaid filmma bokte, ja sii ohppet mo iešguđetlágan govva- ja jietnačoahkkádusat addet hui iešguđetlágan muitalusaid, sáttasániid ja dovdduid. Unna variašuvnnat sáhttet oalát rievdadit muitalusa ja miellalági. Báji áigge besset oahppit oahpásnuvvat njealji dehálaš sátnái filbmabuvttadeamis: Šáŋŋer, Synopsis, Storyboard ja Ovttasbargu. Bádji loahpahuvvo vuosttasčájáhusain gos oahppit muitalit filmmaid birra maid leat ráhkadan ja čájehit daid smartboardas/čájáhusliinnis. Loahpas evaluerejit sihke oahppit ja kursalágideaddjit bargguid. Ulbmil lea ahte oahppit galget oažžut buoret ipmárdusa dramaturgiijas ja historjágaskkusteamis oppalaččat ja hábmet buori vuođu viidáseappot bargat máŋggabealat teavsttaiguin. Báji sáhttá álkit heivehit guoskevaš luohkkáceahkkái. Bádji heive maiddái bures luohkáide gos leat máŋggagielat oahppit ja oahppit geain leat oahppanváttisvuođat. Báji leaba Mica film -fitnodaga Hilde Kristin Kjøs ja Karoline Grindaker ráhkadan. Soai leaba earret eará buvttadan filmmaid Lykkens Grøde ja Sju kammers Frontsøstrene, ja goappašat filmmat leat vuoitán máŋga vuoittu. METODA Oahpahusdahkosa álggus moai čilgejetne muhtun doahpagiid maid geavahit filbmabuvttadeamis. Dasto moai hupme veahá MORO-sáni birra ja man galle iešguđetlágan sáni sáhttá ráhkadit dáiguin bustávaiguin. Munnos leat mielde bustávat mat leat muoras dahkkon, ja moai stohke veahá sániin lávddi alde ohppiid ovddabealde. Sii sáhttet maiddái boahtit lávddi ala ja ieža geahččaladdat. Luohkká juhkkojuvvo joavkkuide main leat 4 6 oahppi. Buot joavkkut ožžot daid seamma 20 gova ja iešguđetlágan filbmašáŋŋeriid. Moai vázze birra ja bagadalle joavkkuid ja adde máhcahusaid ja rávvejetne mo sáhttá hukset muitalusa ja makkár mearkkašupmi lea das guđe ortnegis govat leat. Lea vuogas jus oahpaheaddjit oassálastet dán oassái ja bagadallet joavkkuid munnuin ovttas. Go oahppit leat geargan sin filmmain, de moai bidje juohke joavkku govvaráiddu dihtorii, ja bidje dasa musihka mii heive válljejuvvon šáŋŋerii. side 7

8 Ja de lea áigi filmmaid vuosttasčájáhussii! Oahppit bohtet bajás lávddi ala joavkkuid mielde ja muitalit njálmmálaččat veahá dan birra mo sii leat hábmen muitalusa. Gean birra lea, goas ja gos dáhpáhuvvá, ja mii dáhpáhuvvá. Ulbmil lea čájehit man máŋga iešguđetlágan filmma oahppit sáhttet ráhkadit go geavahit dan seamma materiála iešguđetge ládje, ja ná galget oahppit oahppat ipmirdit dramaturgiija historjámuitaleamis. Loahpas evaluerejuvvojit joavkkuid barggut ja buohkat ávžžuhuvvojit buktit konstruktiiva kritihka sihke iežaset ja earáid gárvves filmmaide/historjjáide. PROŠEAVTTA FILBMAFÁGALAŠ JA DÁIDDALAŠ ÁVKI Addit ealljárvuođa ja muitalanmovtta mánáide! Movttiidahttit stoahkat ja oahppat govaid ja jiena bokte. Čájehit man mearehis ollu historjjáid sáhttá ráhkadit daiguin seamma govaiguin. Oahppat ovttageardán filbmadoahpagiid nugo šáŋŋer (nugo thriller, romantihkka, drámá, komediija ja action), storyboard, giehtačálus ja váikkuhangaskaoamit. Oahpahusdagus lea erenoamáš relevánta dárogielfágii ja máŋggabealat teavsttaid ektui. Vásihit man dehálaš musihkka ja govaid ortnet lea filbmavásáhussii. Ovttasbargat joavkkus. Ieža oažžut vejolašvuođa ráhkadit oanehis filmmaid main lea musihkka. Mica Film Mica Film álggahuvvui 2004:s ja dan álggaheigga filbmadahkki guovttos Hilde Kristin Kjøs ja Karoline Grindaker, geat leaba ráhkadan dokumentárafilmmaid Lykkens Grøde (2008) ja Sju Kammers frontsøstrene (2011), mat oaččuiga filbmabálkkašumi. Sju kammers frontsøstrene lea vuosttas oassi triologiijas mii lea olbmuid birra geat šadde nuppi máilmmisoađi vaši guoddit. Oahpahusdagus SUOHTAS! filmmaiguin lea ráhkaduvvon máŋga jagi badjel ja mis lea leamaš gierdomátki bargobájiin Opplánddas, Oslos ja Akershusas. Hilde K. Kjøs bargá dál govvejeaddjin ja rešissevran Norggas. 1998:s gearggai son Photography & Imaging BA (Hons) -grádain Manchester Metropolitan Universitys. Son lea maiddái lohkan dáiddahistorjjá Oslo universitehtas. Karoline Grindaker bargá rešissevran Norggas geasi gearggai son filbma- ja videobuvttadeami BA (Hons) -grádain Surrey Institute of Art & design -skuvllas. Sus lea maiddái psykologiija ja sosiologiija cand.mag. - gráda Oslo universitehtas. Filbmadahkkit gierdomátkkis: Hilde Kristin Kjøs ja Bilge Öhne. side 8

9 Lágideaddjidieđut Ulbmiljoavku: Luohkká (Geahča gierdomátkeplána neahttasiiddus, doppe leat dieđut mat gusket du skuvlii) Galle oahppi juohke bájis: 25 Galle báji juohke beaivvi: Guokte joavkku á 2x130 minuhta dahje 1 joavku á 4x45 minuhta (Geahča gierdomátkeplána neahttasiiddus, doppe leat dieđut mat gusket du skuvlii) Láhčináigi: 5 minuhta Báiki: Luohkkálatnja maid sáhttá sevnnjodahttit* joavkolanja. (*Lea doarvái jus sáhttá láseliinniid gokčat.) SKUVLA FERTE ORDNET: Projektora ja čájehanliinni DAHJE smartboard Skájaniid maid sáhttá laktit dihtorii 1 2 joavkolanja GULAHALLANOLMMOŠ/lágideaddji ferte leat báikkis go kulturbargi guovttos boahtiba, vai sáhttá vejolaš geavatlaš áššiid čoavdit. Oahpaheaddji rolla Govven: Hilde Kjøs Kulturbargi guovttos háliideaba ahte gulahallanoahpaheaddji (dahje eará oahpaheaddji) čuovvu olles báji, ja veahkeha joavkobargguin. Kulturbargi guovttos leaba vásihan ahte jus oahpaheaddji čuovvu báji, de lea dat ávkkálaš sihke ohppiide ja oahpaheaddjái vai oahpahusas maŋŋel sáhttá čujuhit bádjái. side 9

10 Oktavuohta Jus leat gažaldagat áiggi, báikki, gierdomátkeruvtto dahje sullasačča birra: Lávdi Finnmárku, gierdomátkelágideaddji Espen Nystad E-poasta: Telefovdna: Jus leat gažaldagat Kultuvrralaš skuvlalávkka filbmaprográmma birra: Lávdi Finnmárku, Kristin Sundelin E-poasta: Telefovdna: Oktavuohta kulturbargiiguin geat leaba gierdomátkkis: Hilde Kjøs / Bilge Öhne E-poasta: hilde@micafilm.no / bilgeone@gmail.com Telefovdna: / Govven: Elisabeth Aalmo Kultuvrralaš skuvlalávka Kultuvrralaš skuvlalávka (DKS) lea nationála nannen, gos kultur- ja oahpahussuorgi barget ovttas dainna ulbmiliin ahte oahppit galget beassat oahpásmuvvat ja oažžut áddejumi buot lágan ámmátlaš dáidda- ja kultursurggiide. Ortnet ruhtaduvvo spealloruđaiguin ja lea ovttasbargu Kulturdepartemeantta ja Máhttodepartemeantta gaskkas. Kultuvrralaš skuvlalávkka gierdomátkkiid bokte lágidit ámmátlaš dáiddárat dáidda- ja kulturprográmmaid mat leat heivehuvvon erenoamážit mánáide ja nuoraide. Finnmárkku fylkkagielda, Lávdi Finnmárkku bokte, oktiiheiveha Kultuvrralaš skuvlalávkka fylkkas, ja das lea ovddasvástádus gierdomátkkiin. Loga eambbo neahttasiidduin: dahje side 10