Nr. 3 - September årgang

Transkript

1 Nr. 3 - September årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Hjemmeside: Innhold Sliter i Nord-Trøndelag Rovvilt sliter ut mange i reindriften i Nord-Trøndelag. I Luru flykter reinen unna områdene med bjørn. Det betyr at distriktet igjen har sett seg nødt til å forlate den tradisjonelle sommerboplassen. Et stort tap for hele vår kultur og driftsform, mener distriktsleder Kjell Jøran Jåma. Side 7 9 Redaksjon: Agnar Berg Tlf: e.kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e.kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: [email protected] På utsiden Reinen er sperret ute fra Hammerfest by. 16 kilometer med gjerde skal holde dyrene utenfor byen. Men gjerdet er ikke noe vern mot at veksten i Hammerfest som følge av blant annet Snøhvitutbyggingen, vil kunne gå på bekostning av mer beiteland. Side Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: [email protected] Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: [email protected] Lyktes på nytt beiteland For snart 30 år siden flyttet en reindriftsfamilie fra Karasjok til kyststrøkene i Nordland. Familien med «far» Johan Petter Gaup i spissen, føler at de har lyktes godt med å bygge opp en solid reindrift i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Side Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forsidefoto: Agnar Berg, fra distrikt 7 Rákkonjárga på Båtsfjordfjellet Baksidefoto: Per Torbjørn Jystad, motiv fra Fosen reinbeitedistrikt Kofter i mange varianter Den samiske koften fikk også behørig plass i et nytt stort bokverk om alle våre nasjonaldrakter. Inga Porsanger i Karasjok har utviklet den samiske tradisjonen videre med kofter med helt nytt snitt, mens Risten Ravna Gaup Hætta i Kautokeino er kommersiell koftesyerske på heltid. Side 50 55

3 Kongens gull til Adde Sent i august fikk kunstneren Per Adde (80) Kongens fortjenstmedalje i gull. Utmerkelsen fikk han for sitt årelange engasjement blant annet innen kunst, miljøvern, samenes rettigheter og reindriftsnæringas rammevilkår. Av Per Torbjørn Jystad Få personer har oppnådd større respekt hos samene enn nettopp Per Adde. Den svenske billedkunsteren var en toneangivende person både i kampen mot Altautbyggingen og de omfattende planene for vannkraft på Saltfjellet. Adde er ikke selv av samisk avstam ning, men reiste nordover fra Stockholm på 40-tallet for å leve og bo i den ville naturen nordpå. Ute i naturen fant han motiver og inspirasjon til å male, og svært mange motiv er hentet fra reindriften. Adde slo seg etter hvert ned i Graddis tett ved svenskegrensen i Junkerdalen i Nordland, der han fortsatt holder hus sammen med sin kone kunstneren Kaisa Zetterquist. Den nære kontakten med rein- driftens folk førte til at kampen mot storsamfunnet og lokale politikere, som han mente var i ferd med å rasere norsk natur og vassdrag og knekke reindriftsnæringen, ble et hjertebarn for Adde. Så blir jeg belønnet med Kongens gull nå! Det er noe underlig her, mente gullvinneren som rundet 80 år i april. Uansett så har jeg slett ikke tenkt å gi meg som forkjemper for det jeg har trodd på etter dette, sa Per Adde til Avisa Nordland før høytideligheten. Reineier Oluf Anders Kuhmunen sa i følge avisen at han var evig takknemlig for det arbeidet Per Adde gjorde for reindriften på Saltfjellet. Du var spydspissen vår. Hvor mange ganger vi var på Larstjønna, vet jeg ikke. Heller ikke hvor mange ganger vi fløy gjennom korridorene i skinnbukser og ullhuene for å treffe makta. Da Ramskjellutbygginen kom sa du at du var for gammel. Men du er som den gamle lapphunden, han begynner å skjelve når han ser reinflokken. Så det var ikke lenge før det gamle engasjementet for vår sak var tilbake igjen, fortsatte Kuhmunen. En «luhkka» sydd av Margot Blind fra Lønsdal var samenes gave til Per Adde nå også ikledd Kongens gull. Mange av Addes bilder er utstilt på det nye Nasjonalparksenteret på Storjord i Saltdal. En bauta. Om Per Addes mektige bilder er det skrevet: Kunsten hans er et manifest av kjærlighet til fjellet, den samiske kulturen og reindriftsnæringen. Nå har mannen som av norske myndigheter ble stemplet som oppvigler fått Kongens gull. Foto: Per Torbjørn Jystad 3

4 Oaive álus Ma emus jagiid lea Boazodoallohálddahus boazodoallofágala at árvvoªtallan bohccuid mat leat masson ráfáiduhtton boraspiriide, dan mielde man buori vuoimmis álddut leat, ja lea muπui árvvoªtallan doaibmadiliid mat sáhttet váikkuhan massimiidda. Mii leat geavahan beakkán Lenvikmodealla, mii bidjá dan vuoππun ahte maπi eambbo áldu deaddá, daπi eambbo miesit ªaddet ja cevzet. Visot dát gáibida ahte dilli muπui lea nu buorre go sáhttá. Mii leat vásihan ahte ii leat eahpádus ge ahte massiid árvvoªtallamis leat ovdamunit, muhto maiddái váilevaªvuoπat. Kritihkka boazodoalu bealis lea leamaª oalle stuoris muhtomin, ja Fylkkamánnit mat galget rehkenastit buhtadusa, leat min mielas badjelmeare deattuhan boazodoallofágalaª árvvoªtallamiid. Áiggi mielde mis eai leat ªat ealli deattut áldduid dáfus, ja dainnalágiin massit ge maiddái vuoπu aπahit dákkár árvvoªtallamiid. Go Boazodoallohálddahus gieπahalai dán jag᪠buhtadusohcamiid, de ii aπahan árvvoªtallamiid Lenvikmodealla vuoπul. Dál geh e duªªe dilálaªvuoπaid doalus ja movt dat sáhttet váikkuhit massimiid. Okta Boazodoallohálddahusa bargguin lea kvalitehtasihkkarastit daid loguid maid boazoeaiggát muitala ieωas buhtadusohcamis bohccuid dáfus maid ráfáidahttojuvvon boraspiret leat goddán. Dán jagi válljiimet mii geah at erenoam᪠dárkilit muhtun dihto orohagaid, dainna bohtosiin ahte eat sáhttán dohkkehit loguid almmá dárkilet ilgehusa haga. Dát mielddisbuvttii fas ahte dáid orohagaid boazodoallodieπáhusa dohkkeheapmi ja doarjjagieπahallan ma onedje. Sivvan dása lea go olu daid dieπihuvvon massimiid logut leat liiggás alladat, ja muhtun oktavuoπain maiddái biologala at veadjetmeahttumat. Sihke dát ja heittot dokumentaªuvdnadássi ja unnán dieπiheamit rábbetelefovdnii, ja vel dat go seamma geográfalaª guovllu boazoeaiggádat muitalit hui ieªguπetlágán loguid, dahká ahte Boazodoallohálddahus ferte reageret. Boahtte jagi áigut aπahit seamma árvvoªtallama maiddái eará orohagaid loguid dáfus. Boazodoallohálddahus ii vikka dáinna duªªin dahkat borespireváttisvuoπaid, mii oaivvildit baicca ahte dát lea dakkár váttisvuohta maid ielgasit ferte duoπas váldit. oavddus lea baicca avggahiªgoahtit guovdd᪠eiseválddiid ahte rievdadit borespirehálddaªeami, ja seammás oaωωut áigái buoret buhtadusvuogádaga go dan mii dál lea. Váldováttisvuohta dálá buhtadusortnegiin lea ahte vaikko movt liv ii ᪪i, de lea eanemus gánnáhahtti maksimeret boazologu maid borespiret leat goddán. Davvi-Trøndelágas, gos leat stuora boraspirevahágat, leat dál geah aleame oππa buhtadusortnega. Mii vuorddaªit á girit gullat dan bohtosiid. Miessevahágat dahket stuorámus oasi dieπihuvvon vahágiin, ja daid lea maid váddáseamos duoπaªtit. Danne lea gánnáhahtti álggahit doaimmaid mat unnidiv e miessevahágiid. Ii leat eahpádus ge ahte miessenjuovvan lea buorre doaibma. Mun dovddan buot ákkaid mat leat miessenjuovvama vuostá, muhto liikká leat daπistaga eanebut geat leat doarjugoahtán miessenjuovvamiid. Go jurddaªa dan fokusa mii medias lea leamaª boraspirevahágiid, guorban dálveguohtumiid ja alla boazologu ektui, de liv ii jierpmálaª njuovvat olu, ja erenoamážiid misiid. Njuovvankapasitehta ja bohccobiergomárkan lea buoret dál go lea leamaª guhkes áigái. Ma emus guovtti jagis leat boahtán eambbo njuovahagat sihke luksa ja davás. Dát dieπusge ii mearkkaª ahte buohkat besset njuovadit moatti beaivvis. Njuovvama ferte plánet ja soahpat guoskevaª njuovahagaiguin. Njuovvanáigodagas berrejit buohkat geat háliidit, beassat njuovvat nu olu go háliidit jus leat bures plánen. Eiseválddit galget dieπusge aktiivvala at láh it njuovvandilálaªvuoπaid nu bures go lea vejolaª, muhto nu go mii árvvoªtallat dili dál, de lea olu ovttaskas olbmo duohken. 2004/05 áigodagas njuvvojuvvojedje vuollelaª bohcco. Ealáhus lea dieπihan buori ªattu, ja nu galggaªii ge jáhkkit ahte dán njuovvanáigodagas bohtet njuovvat eambbo go diibmá. Loahpas háliidan sávvat buot lohkkiide buori av a ja olu bohccobiergoherskkuid beavdái! Hans Roar Christiansen vuolitdirektevra

5 Leder De siste årene har Reindriftsforvaltningen gjort reindriftsfaglige vurderinger av rein tapt til fredet rovvilt basert på antakelser om hvor godt hold simlene er i, og en vurdering av driftsforhold ellers som kan ha påvirket tapet. Vi har brukt den mye omtalte Lenvikmodellen som i all enkelhet går ut på at jo mer en simle veier, dess flere kalver fødes og overlever. Alt dette under forutsetning av at forholdene ellers er optimale. Erfaringene vi har gjort oss viser at det ikke er noen tvil om at en slik vurdering av tapene har sine fordeler, men også svakheter. Kritikken fra reindriften har til tider vært stor, og Fylkesmennene som står for utmålingen av erstatning har etter vårt syn vektlagt de reindriftsfaglige vurderingene i altfor stor grad. Etterhvert har vi ikke levende vekter på simlene og har dermed også mistet noe av grunnlaget for å gjøre en slik vurdering. Ved årets behandling av erstatningssøknadene gjorde derfor ikke Reindriftsforvaltningen noen beregning av tap basert på Lenvikmodellen. Det ble kun gitt en fremstilling av driftsforhold og hvordan dette kan påvirke tapet. En av oppgavene til Reindriftsforvaltningen er å kvalitetssikre de tallene som reineier oppgir på sin søknad om erstatning for rein drept av fredet rovvilt. I år valgte vi å se spesielt nøye på noen utvalgte distrikter, med det resultat at vi ikke kunne godkjenne tallene uten en nærmere forklaring. Dette medførte i sin tur til at godkjenning av melding om reindrift og tilskuddsbehandling for disse distriktene ble forsinket. Grunnen til at vi gjør dette er at de oppgitte tapene for mange er urimelig høye, og som i enkelte tilfeller grenser opp mot det biologisk umulige. Dette kombinert med lav dokumentasjonsgrad og liten innmelding til kadavertelefonen, samt at reineiere innenfor samme geografiske område oppgir svært ulike tall, gjør at Reindriftsforvaltningen må reagere. Til neste år vil vi gjøre den samme vurdering av tallene også i andre distrikter. Reindriftsforvaltningen er med dette ikke ute etter å bagatellisere rovdyrproblematikken, tvert i mot mener vi dette er et problem som i høyeste grad må tas på alvor. Løsningen vil være å utøve et press mot sentrale myndigheter for en omlegging av rovdyrforvaltnigen, samtidig som man må få på plass et erstatningssystem som er bedre enn det vi har i dag. Hovedproblemet med dagens erstatningsordning er at det uansett er mest lønnsomt å maksimere antallet rein drept av rovvilt. I Nord- Trøndelag, som har store tap til rovvilt, prøver man nå ut en ny erstatningsordning. Det er med spenning at vi venter på en tilbakemelding fra dette. Tap av kalv er det som utgjør hoveddelen av de tapene som meldes inn, og som er vanskeligst å dokumentere. Det vil derfor være lønnsomt å iverksette tiltak som begrenser tapet av kalver. Det er ikke til å komme utenom at slakt av kalv er et godt tiltak. Ja, jeg kjenner alle argumentene mot å slakte kalv, men likevel er det stadig flere som har dreid over til kalveslakt. Med tanke på det fokuset som er i mediene knyttet til rovvilttap, slitte vinterbeiter og høyt reintall, vil det være fornuftig å slakte mye og da spesielt kalv. Slakterikapasiteten og markedet for reinkjøtt er bedre enn på lang tid. Både i sør og i nord har det de siste to årene kommet flere slakterier. Det betyr selvsagt ikke at alle kan få slaktet i løpet av noen få dager. Dette må planlegges og avtales med det aktuelle slakteri. I løpet av sesongen bør alle som ønsker det kunne få slaktet det de ønsker hvis planleggingen er god. Myndighetene skal selvfølgelig være en aktiv bidragsyter på flere måter for å legge best mulig til rette for slakting, men slik vi vurderer situasjonen i dag er mye opp til den enkeltes vilje. I sesongen 2004/05 ble det slaktet i underkant av rein. Med tilbakemeldinger fra næringen om god tilvekst skulle det tilsi at det denne sesongen slaktes mer enn i fjor. Til slutt vil jeg ønske leserne en fin høst med mye godt reinkjøtt på menyen! Hans Roar Christiansen underdirektør Foto: Per Torbjørn Jystad

6 Områdegrensene fastsettes Av: Agnar Berg Landbruks- og matdepartementet skal før jul i år fatte et nytt vedtak om områdegrensen mellom Vest- Finnmark og Troms reinbeiteområder, samt mellom Vest-Finnmark reinbeiteområde og Øst-Finnmark reinbeiteområde. En arbeidsgruppe fra Reindriftsforvaltningen har vært på befaring og hatt møter med de berørte distrikter i Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområde. Det er distrikt 37 Skárfvággi i Vest-Finnmark, og distrikt 24 Helligskogen i Troms reinbeiteområde som blir berørt av grensejusteringen. Etter befaringen ble det laget en foreløpig faktabeskrivelse om grensesaken som ble sendt til de to distriktene. På grunnlag av faktabeskrivelsen, tilbakemelding fra distriktene på faktameldingen og møter med distriktene, har så Reindriftsforvaltningen laget et høringsnotat som ble sendt ut til berørte parter i begynnelsen av juli. Høringsfristen er satt til 5. oktober. Når høringssvarene er kommet inn, vil Reindriftssjefen forberede grenseaken for Reindriftsstyret. Saken skal opp i Reindriftsstyret i desember og målet er at departementet skal fatte et vedtak i grensesaken før utgangen av året. Den aktuelle grensetraseen som er på høring, strekker seg fra riksgrensen mot Finland til Mandal i Kåfjord kommune. Områdegrensen videre utover mot kysten er ikke foreslått endret. En tilsvarende grenseprosess er på gang mellom Vest-Finnmark reinbeiteområde og Øst-Finnmark reinbeiteområde. Arbeidsgruppen fra Reindriftsforvaltningen var på befaring med de berørte distriktene i april i år. Arbeidsgruppen sendte ut en foreløpig faktabeskrivelse i denne grensesaken i begynnelsen av juli og hadde i august møte med berørte distrikter og siidaer. Grensesaken mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark sendes ut på høring i løpet av september med høringsfrist i begynnelsen av november. Ellers er saksgangen den samme som for grensen mellom Vest- Finnmark og Troms reinbeiteområde. Målet er at departementet fatter vedtak i grensesaken før nyttår. Advokat John Jonassen, telefon Bransjekunnskap på reindriftens og samerettens område. Hjemmeside: E-post: [email protected] Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf E-post: [email protected] Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: [email protected] 9520 Kautokeino

7 Måtte forlate sommerboplassen Fra årets samling før kalvemerking. I vår ble det tatt ut ikke mindre enn seks jerv i et lite område innenfor distriktet. Under arbeidet med dette ble det registrert 14 individ i området samme dag, men det er vanskelig å få andre til å tro på det, oppsummerer Kjell Jøran Jåma. Foto: Per Torbjørn Jystad Reineierne i Låarte/Luru reinbeitedistrikt har forlatt sin tradisjonsrike sommerboplass inne på fjellet. Det ble rett og slett umulig å holde reinen i området, der rovdyr og da spesielt bjørn gjør at dyra trekker unna til åpent fjellandskap i øst. Av Per Torbjørn Jystad I sommer har det skjedd igjen, distrik tet ga opp å bruke den tradisjonsrike sommerboplassen som ligger inne ved Hykkelnestjønna («Høkla») flere timers gange fra vei i fjelltraktene mellom Lierne og Snåsa. Plassen har vært brukt til kalvemerking og sommerbeite i flere generasjoner, men reinflokken vil ikke lenger være der inne. Og det er grenser for hvor mye vi kan gjete på reinen. Ingen i distriktet har lengre samvittighet til å jage reinen tilbake til bjørnene som ser ut til å ha tilpasset seg våre kalvingsområder, sier distriktsleder Kjell Jøran Jåma. Han konstaterer at en hel driftsform og det tradisjonelle levesettet er i ferd med å bli dramatisk forandret. Våre barn spør om ikke vi skal inn igjen til sommerboplassen, men slik det er nå er det en umulighet. Terrenget gror igjen og de ukene vi er der inne om sommeren er det uten rein, fortsetter han. Distriktet, med fem driftsenheter, har derfor sett seg nødt til å benytte ett gjerdeanlegg som ligger ved 7

8 Belbufjellet. Dit er det mulig å drive reinen inn fra de åpne fjellpartiene i Blåfjella ved svenskegrensen der dyrene foretrekker å være når det er mye rovvilt. Blir ikke trodd Jåma mener at det har vært vanskelig å få aksept for at rovdyra er årsak til de svært omfattende tapene til nesten alle distriktene i fylket. Kjøttinntektene som før var høye har imidlertid falt dramatisk gjennom 90-tallet og overgåes nå av erstatninger for rovviltdrepte dyr. Reineierne i Låarte frykter at de i verste fall må begynne å kjøpe rein for rovvilterstatningen. Dette er noe vi ikke kan lever med over tid. Vi driver rett og slett under katastrofale forhold i mange distrikt i Nord-Trøndelag. I vår tenkte vi å bruke områder sørvest i distriktet, men på grunn av spesielt bjørn klarer vi ikke å holde flokkene i det kuperte terrenget. Nesten i panikk søker de igjen østover mot høyereliggende og mer åpent landskap, forklarer Jåma. Skyr terreng med bjørn Jåmas oppfatning er at bjørn er det rovdyret reinen takler dårligst å ha i nærheten under kalvinga og i sommermånedene. Da trekker flokken unna og kommer ikke tilbake selv om beitene er gode. Rundt Høkla har distriktet selv talt fem bjørner på det meste. I forhold til jerven virker det som den jager mer planløst enn bjørn og at reinen naturlig flytter seg unna jerven. Men områder med bjørn skyr de for godt, konstaterer han. Dermed begrenses også utnyttelsen av beitelandet raskt. Drifta må legges om og den reinen som er igjen går i flokk. Reintallet ligger med 1715 dyr per mars 2005 betydelig under høyeste reintall på dyr. Før hadde distriktet alltid en del strørein og små flokker i terrenget. Det ga en god utnyttelse av beitene, men slik er det ikke lenger. Det meste av reinen holder Siste etappe inn i beitehagen. En hel driftsform og det tradisjonelle levesettet er i ferd med å bli dramatisk forandret for reindriften i Luru. Kalvemerkingen må stadig oftere flyttes til Belbufjellet. Foto: Per Torbjørn Jystad seg i hovedflokken. Og i kalvingstida og sommermånedene er distriktets folk ikke i tvil om at reinen ikke kan tvangsgjetes, men selv velger den beste strategien ved å spre seg for å unngå rovdyra. Nye ordninger Jåma har også vært med på mange krumspring i rovviltforvaltningen. Han nevner spesielt at erstatningsordningen ikke har vært rettferdig, men gitt svært tilfeldig uttelling for ulike distrikt og mellom fylker. Distriktene i eget fylke har også fått ren økonomisk nødhjelp fra Landbruksdepartementet på 90-tallet uten at det medførte at rovviltsituasjonen ble tatt opp. Videre er det gjennomført forskning på dødeligheten i distriktet i statlig regi (Norsk Institutt for naturforskning/nina 1997) men rapportarbeidet ble aldri fullført fordi tapstallene som kom på bordet var for høye. Jåma mener det er sterkt beklagelig at dette arbeidet ikke er fullført og offentliggjort i regi av NINA. For å få bukt med noe av usikkerheten rundt rovviltsituasjonen mener Jåma at det må legges betydelig mer vekt på bestandsregistreringene av rovvilt. Distriktene i Nord-Trøndelag håper også at man kan få endret erstatningsordningen slik både Miljøverndepartementet og Landbruksog matdepartementet har åpnet for. Det er spesielt de fem distriktene, Færen, Skjækerfjell, Luru, Østre Namdal og Vestre Namdal som har vært rammet av rovdyr. Fire av distriktene har i dag reintall godt under høyeste fastsatte reintall i vårflokk. Store tap. Tapene har nok vært større enn selv det vi har skjønt, sier distriktsleder Kjell Jøran Jåma. Under årets kalvemerking ble det tatt inn i overkant av 2000 dyr. Reintallet har dog ligget ca dyr under øvre reintall i vårflokk de senere årene. Foto: Per Torbjørn Jystad

9 Luru-rapporten stoppet opp Forskerne ved NINA var i 1998 ferdig med sine feltundersøkelser i Luru reinbeitedistrikt, men arbeidet hadde tatt lengre tid enn planlagt. Innenfor programområdet i Norges Forsk nings råd var det ikke mer midler tilgjengelig og arbeidet stoppet opp. Av Per Torbjørn Jystad Rapporten «Tap av rein i et rovdyrområde, Telemetribasert undersøkelse av tap av reinkalv i Luru reinbeitedistrikt », ble Sykdom 4% Rovdyr ubest. Jerv 21% 6% Gaupe 25% Ulykke 8% Kongeørn 32% Tapsårsaker for radiomerket reinkalv med kjent dødsårsak i Låarte reinbeitedistrikt fordelt etter dødsårsaker (Perioden 2. juli april 1998) likevel utgitt fem år senere. Men da ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og ikke som en offisiell NINA-rapport. Tor Kvam som var sentral i forskningsarbeidet mente det var for galt at resultatene av arbeidet aldri skulle bli publisert. Kvam sier at resultatene stemte godt overens med det reineierne i Luru mente var rovdyrtap. Sammenholdt med tilsvarende men større forskningsarbeider på svensk side fant man også store likhetstrekk. Luru-prosjektet var en oppfølger av tilsvarende feltarbeid gjennomført i Vestre Namdal i 1995 og Rovdyrenes andel av tapene var på samme høye nivå både i Vestre Namdal og i Luru (Over 85% av totaltapet). Feltarbeidet i Luru ble i kort beskrevet gjennomført ved hjelp av merking av kalv med radiosendere. Ørna verst den gang. Kongeørna tok fl est av de radiomerkede kalvene. Et resultat som mange utenfor reindriften ikke tror på. Bildet viser kadaver av en reinkalv drept av kongeørn. Foto: Stein Ø. Nilsen Ved å gå ut fra en drektighetsprosent på 94 prosent, var det sannsynliggjort tap på 37,5% for kalv fra fødsel til kalvemerking. Av 109 døde radiomerkede kalver ble 65 (59,6 %) relatert til predasjon. Kongeørn drepte 17,9% av kalvene, mens gaupa stod for 17% av tapet. For 41 dyr eller (36,6%) av det totale tapet kunne ikke dødsårsak fastsettes. Men forskerne anslår at en stor andel av disse også ble tatt av rovdyr. Antagelsen er bygget på man i klarte å finne dødsårsaken for en stor andel rein og denne fordelte seg som vist i diagrammet til venstre. Arbeider med ny erstatningsordning Reindriften i Nord-Trøndelag kan få en prøveordning med ny erstatningsordning for rovdyrtap. Det var på et møte 5. februar i år på Steinkjer mellom reindriftsnæringen og statsrådene i både Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, dette spørsmålet først ble tatt opp. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skal nå gjennomføre møter med alle distriktene for å gjennomgå med næringen konsekvensene av en prøveordning, og trolig må alle distriktene i reinbeiteområdet si ja til å delta i prøveperioden. I første omgang må det lages et forslag til ny forskrift som prøveordningen kan bygge på. Lykkes man i det arbeidet vil det nye regimet kunne starte opp i 2007 med en varighet på 1-2 år. Prøveordningen vil bygge på forslaget til ny forskrift som ble skrinlagt i regjeringens Soria Moria-erklæring høsten Målet med prøveordningen er å gi mindre rom for fylkesmennene til å bruke skjønn i erstatningsutmålingen. Prøveordningen vil bygge på at hoveddelen av erstatningen utbetales forskuddsvis basert på dokumenterte ynglinger/bestnader av rovvilt. Videre skal dokumenterte tap dekkes som i dag samt at det settes av en mindre pott til å fange opp særlige tilfeller. 9

10 Ii dáhtoªe boazo doallo᪪iid Ønsker ikke å ta tak i rein drifts saker Justiisadepartemeanta ii hálit Finn márkkukomiªuvnna ielggadit boazo doalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωaldagaid. Dat soaitá leat Finnmárkkulága ulbmila vuostá. állán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Justiisdepartemeanta lea eahpesihkar dasa sáhttá go finnmárkkulágas dulkot dan mii daddjo Finn márkku komi- ªuvnna birra dohko ahte komiªuvdna lea geatnegas ielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigatvuoπagaωaldagaid. Galgá guorahallat boazodoalu Liv ii hui imaª jus Finn márkku komiªuvdna ii galggaªe guorahallat boazodoalu siskkáldas vuoigatvuoπagaωaldagaid, dan dihte go boazodoallu lea Finnmárkkuopmodaga stuorámus geavaheaddji. NBR dáhttu ahte Finnmárkkukomiªuvdna maiddái ielggada boazodoalu siskkáldas vuoigatvuoπagaωaldagaid, lohká NBR joπiheaddji Nils Henrik Sara. Departemeanta sáddii Finn márk ku komiªuvnna ᪪i gulaskuddamii geassemánu loahpas ja gulaskuddanáigemearri lea ak amánu 15. beaivi. Gulaskuddamii leat sáddejuvvon Finnmárkku komi- ªuvnna ja Finnmárkku meahccedupmostuolu njuolggadusat. «Gulaskuddanreivvestis állá de par te meanta ná Finnmárkku komi ªuvnna ja boazodoalu vuoigat vuo πaid birra: «Prinsihpas lea láhkadulkon᪪i man muddui komiªuvdna lea geat ne gas ielggadit boazodoalu sisk káldas vuoigatvuoπagaωaldagaid. GaΩaldahkan lea nappo galgá go dán dulkomis uovvut teavstta sánis sátnái, vai berre go teavstta dulkot gárω Ωi deadd jin dan vuoπul ahte ielggadeami ulbmil lea guorahallat dárbbaªlaª beliid dan oktavuoπas go Finnmárkkuopmodat váldá badjelasás hálddaªit Statskoga eatnamiid Finnmárkkus. Almmotge ii sáhte lága dulkot dohko ahte dat eastadiv ii komiªuvnna ielg ga dea mis boazodoalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωaldagaid.» Ii galgga ielggadit Njuolggadusevttohusas Finn márk ku ko mi ªuvnna birra evttoha Justiisadepartemeanta uovvovaª paragráfa jus Justisdepartementet ønsker ikke at Finnmarkskommisjonen skal utrede interne rettighetsspørsmål i reindriften. Det kan være i strid med finnmarkslovens intensjon. Av: Agnar Berg Justisdepartementet er usikker på om at det som står i finnmarksloven om Finnmarkskommisjonen skal tolkes dit hen at kommisjonen plikter å kartlegge interne rettighetsspørsmål i reindriften. Må se på reindriften Det er veldig rart om Finnmarkskommisjonen ikke skal se på interne rettighetsspørsmål i reindriften fordi reindriften er den største brukeren av Finnmarkseiendommen. NRL vil at Finnmarkskommisjonen skal se på rettighetsspørsmål i reindriften også, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara. Departementet sendte saken om Finnmarkskommisjonen ut på høring i sluttten av juni med høringsfrist 15. september. Det er utkastet til forskriften om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark som er sendt på høring. I sitt høringsbrev skriver departementet dette om Finnmarkskommisjonen og reindriftens rettigheter: «I prinsippet er det et lovtolkningsspørsmål om kommisjonen plikter å kartlegge interne rettighetsspørsmål innen reindriften. Det er imidlertid et åpent spørsmål om man ved denne fortolkningen bør legge vekt på ordlyden, eller om man bør tolke ordlyden innskrenkende ut fra en betraktning om at formålet med kartleggingen er å ivareta de kartleggingsbehov som står i forbindelse med at Finnmarkseiendommen overtar Statskogs grunn i Finnmark. Uansett kan ikke loven forstås slik at den utelukker at kommisjonen gis i oppgave også å kartlegge interne rettighetsspørsmål innen reindriften.» Skal ikke utrede I utkastet til forskriften om Finnmarkskommisjonen foreslår Justisdepartementet følgende paragraf dersom 10

11 Justiisadepartemeanta ii hálit Finn márkkukomiªuvnna ielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωal dagaid. Dasa ii leat boazodoallu ovtta oaivilis. Illustraªuvdnafoto: Agnar Berg Justisdepartementet ønsker ikke at Finnmarkskommisjonen skal ta stilling til interne rettighetsspørsmål i reindriften. Det er reindriften uenig i. Illustrasjonsfoto: Agnar Berg komiªuvdna ii galgga ielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigat vuoπa gaωal dagaid: 4a Boazodoalu siskkáldas vuoi gat vuoπagaωaldagaid uoldin. Finnmárkkukomiªuvdna ii galgga ielggadit boazo doalu siskkáldas vuoi gat vuoπagaωaldagaid boazo doal lo vuoigatvuoπa ja guoskevaª vuoi gat vuo πaid hárrái. (Dás jorgaluvvon) Finnmárkkulága 29. paragráfas daddjo Finnmárkkukomiªuvnna birra vuosttaª laππasis: «Ásahuvvo komiªuvdna (Finn márkkukomiªuvdna), mii gustojeaddji riikkagottálaª rievtti vuoπul galgá ielggadit daid eatnamiid geavahan- ja eaiggátvuoigatvuoπaid, maid Finnmárkkuopmodat váldá badjelasas 49 mielde.» (Finnmárkkuláhka jorgaluvvon) Paragráfas nappo ii daddjo ahte komi ªuvdna ii galgga ielgga dit boazo doalu siskkáldas vuoigat vuoπa ga Ωaldagaid. Imaªtallá Mun gal imaªtallen go oidnen departemeantta njuolggadusevttohusa ja molssaevttolaª 4. paragráfa. Maid de galgá ielggadit Finnmárkkus jus boazodoalloproblekommisjonen ikke skal utrede rettighetsspørsmål i reindriften: 4a Avgrensning mot interne rettighetsspørsmål innen reindriften. Finnmarkskommisjonen skal ikke utrede interne rettighetsspørsmål innen reindriften om reindriftsrett og tilknyttede rettigheter. I finnmarkslovens paragraf 29 står det følgende om Finnmarkskommisjonen i første avsnitt: «Det opprettes en kommisjon (Finnmarkskommisjonen) som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseien dommen overtar etter 49.» Det står altså ikke noe i paragrafen om at kommisjonen ikke skal se på interne rettighetsspørsmål i reindriften. Ble overrasket Jeg ble overrasket da jeg så departementets forslag til forskrift og den alternative paragrafen 4 a. Hva skal en da utrede i Finnmark hvis ikke reindriftsproblematikken skal utredes, spesielt når reindriften er den største bruke- 11

12 matihka ii galgga ielggadit, erenoamáωit go boa zo doallu lea stuorámus eanangeavaheaddji Finnmárkkus, jearrá boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta. Boazodoallohoavda lohká vii dás eappot ahte son reagere dasa movt Justiisadepartemeanta dulko dan mii finnmárkkulágas daddjo Finn márk ku komiªuvnna birra. Dat ªaddá erenoam᪠imaªin dan geaωil go finnmárkkuláhka ii daja maide dan birra ahte komiªuvdna ii galggale guorahallat boazodoalu siskkáldas uolmmaid. Mu oainnu mielde galgá komiªuvdna guorahallat orohagaid ja siiddaid gaskasaª eahpe ielga ᪪iid, lohká boazodoallohoavda. Boazodoallohoavdda mielas ii galggale ªaddat nu ahte boazodoallu guorahallo duªªe dalle go omd. leat soahpameahttunvuoπat boazodoalu ja gilisearvvi gaskka. Go Boazodoallo-oππasat manne prentemii, de ii lean Sámediggi vuos formálala at gieπahallan finn márk kukomiªuvdna᪪i. Sámediggepresideanta Aili Keski - talo ii loga ieωas atnit riektan ahte komi ªuvdna galgá guora hallat boazo doalu siskkáldas vuoi gat vuo πagaωaldagaid. VuosttaΩettiin ªaddá dát komi ªuvdnii kapasitehtaváttisvuohtan. Dasto gáibidiv ii dat komiªuvnna lahtuin olu máhtu boazodoalu birra, lohká Keskitalo. ren av grunnen i Finnmark, spør reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta. Hætta sier videre at hun reagerer på Justisdepartementets tolkning av det som står i finnmarksloven om Finnmarkskommisjonen. Dette blir ekstra rart siden det ikke står noe i finnmarksloven om at kommisjonen ikke skal se på rettighets spørsmål i reindriften. Jeg mener at kommisjonen må se på for eksempel uavklarte spørsmål mellom distrikter og mellom siidaer, sier reindriftssjefen. Hætta sier at det ikke må bli slik at reindriften bare skal trekkes inn når det for eksempel er konflikter mellom reindriften og et bygdelag. Sametinget hadde ikke behandlet saken om Finnmarkskommisjonen formelt før Reindriftsnytt gikk i trykken. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at hun er skeptisk til at kommisjonen skal se på interne rettighetsspørsmål innen reindriften. For det første er det et kapasitetsproblem for kommisjonen. For det andre vil det kreve stor reindriftskompetanse av dem som sitter i kommisjonen, sier Keskitalo. Chams Parafinovn også kjent som Libanon/ Damaskusovn Meget velegnet for bruk i lavvo/lagstelt/gamme. Utviklet over 50 år for å gi rask spredning av varme og et lavt forbruk. Automatisk spjeld som lukkes når ovnen har oppnådd arbeidstemperatur. Ved oppnådd arbeidstemperatur gir ovnen en blå flamme. Pipe og dagtank medfølger. Kan leveres ferdig ombygd til bruk med større tank. REINDRIVING TIL GUNSTIGE PRISER! Vår nye Robinson R 44 står klar til oppdrag. Pilot med lang og god erfaring fra reindrift. Kontakt oss for nærmere informasjon. Pris Kr ,- inkl. MVA (3.709,70 eks. MVA) Finnmark Vakt & Redning, Altaveien 194, tlf Tlf: e-post: [email protected] 1

13 Liten interesse i øst Av: Agnar Berg Liten interesse for den fremtidige reintallstilpasningen blant reineierne i Karasjok og Polmak gjorde at det ikke ble noe av det tillyste fellesmøtet til flyttsamelagene i august. I juni ble det sendt ut brev til siidaene og distriktene i Karasjok og Polmak der de ble bedt om å ta stilling til saker som angår den fremtidige reintallstilpasningen i Øst-Finnmark. Vi har ikke fått noen respons på brevet. Meningen var at vi skulle ta denne saken videre på et fellesmøte i august, men siden vi ikke fikk noe svar ble det heller ikke noe av møtet, sier leder i Karasjok Flyttsamelag, Per John Anti. Anti sier at saken ikke angår flyttsamelagene direkte, men at de to flyttsamelagene har forsøkt å legge tilrette for at reineierne kan komme tidlig på banen. Dette var et av de viktigste ankepunktene til reineierne i Vest- Finnmark da prosessen pågikk der: At de følte at de ikke ble hørt. Vi skal diskutere hva flyttsamelaget skal gjøre videre med denne saken på styremøtet vårt i oktober, sier Anti. Anti sier videre at den manglende interessen for reintallet i Øst-Finnmark sannsynligvis skyldes at reineierne føler at det er en god stund til før det blir en realitet. Det har vært et veldig bra år for oss og folk bygger opp flokkene. Nå kan vi komme i samme situasjon som reineierne i Kautokeino har vært i der vi må sette oss ned å lage slakteplaner. Derfor er det viktig at vi selv er på banen tidlig, avslutter Anti. Reintallsutviklingen i Øst-Finnmark reinbeiteområde: Leder i Karasjok Flyttsamelag, Per John Anti, synes det er merkelig at ikke reineierne i Øst-Finnmark engasjerer seg mer i den kommende prosessen med en reintallstilpasning i Øst-Finnmark. Foto: Agnar Berg 2004/ / / / /01 Karasjok Polmak/Varanger Øst-Finnmark Fortsatt vekst i antall gauper i Norge På landsbasis har antall familiegrupper av gaupe økt med prosent fra 2005 til Før jakt i 2006 var det registrert minimum familiegrupper, ifølge Norsk institutt for naturforvaltning, NINA. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på dyr. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe er altså nådd i inneværende sesong, viser to nye rapporter fra NINA. Satser i Blånisseland Statskog SF har kjøpt aksjer for én million kroner i det planlagte Blånisselandet som skal bygges i tilknytning til Målselv Fjellandsby. Satsingen føyer seg inn blant flere investeringer foretaket har gjort i Troms den siste tiden. Finlandsveien Káráªjohka DI±GO állá boazodoalu ᪪iin E-poasta: [email protected] Tlf: Faxa:

14 Hammerfest «lukkes» med reingjerde Hammerfest by «lukkes» i høst av et cirka 16 kilometer langt reingjerde. Neste år er verdens nordligste by en attraksjon fattigere: Byreinen. Av: Agnar Berg Gjerdet er vel grunnen til at folk kvier seg for å flytte til Hammerfest. De kommer seg ikke inn i byen, spøker ordfører Alf E. Jakobsen. Men, føyer han raskt til: Det er de altfor høge boligprisene som skremmer folk som har tenkt å etablere seg her. Kamp om arealene Det «koker» i Hammerfest. Byen er med Snøhvit Nord-Norges svar på oljebyen Stavanger. En voldsom ekspansjon gir penger i kommunekassa. Men ikke alle er vinnere. Reindriften har allerede tapt store arealer og mer kan det bli. Reingjerdet rundt byen er en direkte konsekvens av kampen om arealene, sier leder for reinbeitedistrikt 20 Fálá, Aslak Ante Sara. På 60-tallet var byen konsentrert nede ved sjøen. Siden den tid har det skjedd en voldsom utvikling med nye boligfelt, flyplass og næringsvirksomhet i vårt beite- og kalvingsland. I tillegg er flytte- og trekkruter ødelagt av byutviklingen. Du kan si det slik at det er ikke reinen som er på besøk i byen. Det er byen som er på besøk i reinbeitelandet vårt. Derfor møter reinen i dag bebyggelse der det tidligere var naturlig beite for den, sier Sara. Sara sier videre at først så mister distriktet beiter, så kommer reinen tilbake til sine gamle beiteområder, og så straffes reineierne for det. At reinen er på sine «gamle» beiteområder i byen har ført til irritasjon blant mange hammerfestinger. Saken begynte å tilspisse seg allerede på 70-tallet, men prosessen som førte til reingjerdet rundt byen startet for 5 6 år siden. Hammerfest kommune ønsker ikke å ha rein i bygatene. Neste år lukkes byen med et reingjerde. Men fl ere hammerfestinger vil savne «byreinen». Foto: Agnar Berg Konfliktnivået økte I 2003 økte konfliktnivået dramatisk. Samtidig som kommunen og reinbeitedistriktet jobbet for å finne en løsning på byreinproblematikken, anmeldte Hammerfest kommune ved ordføreren reinbeitedistriktet for brudd på gjeteplikten. I august i 2004 kom Vest-Finn - mark politidistrikt fram til at reinbeitedistriktet ikke hadde overholdt gjeteplikten i henhold til reindriftsloven og utstedet et forelegg på kroner. I tillegg kom erstatningskravet fra Hammerfest kommune på kroner. Politiet har imidlertid lagt saken på is med håp om at partene kommer fram til en løsning. 1

15 Klimaet forverret seg dramatisk da det ble en straffesak mot oss samtidig som vi jobbet med å finne en løsning på byreinproblemet. Du kan si at dette kombinert med at vi fikk en rekke trusler fra folk som ikke likte at det var rein i byen tvang fram reingjerdet. Vi følte oss rett og slett presset til å gå med på en gjerdeløsning, sier Sara. Saken havnet på daværende landbruksminister Lars Sponheims bord i Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, tidligere NRL-leder Aslak J. Eira, Sara og Jakobsen var til stede på møtet. Gikk opp gjerdetrasé Senere fikk fylkesmannen i Finnmark i oppgave å mekle mellom partene. Det ble gjort klart at en skulle fokusere på et reingjerde rundt byen. Reinbeitedistriktes aeralproblematikk skulle ikke tas opp. Reinbeitedistriktet ønsket alternative beiter, men den diskusjon ble det altså lagt lokk på. I fjor ble gjerdetraseen gått opp. Den er grovt sett et kompromiss mellom reinbeitedistriktet og kommunen. Reinbeitedistriktet ville ha gjerdet så tett inn på byen som mulig, mens kommunen ønsket det motsatte. Det er Lars Gaino som har satt opp gjerdet. Han har både brukt egne folk og leid inn folk fra reinbeitedistriktet. Sara sier at reinbeitedistriktet legger mer i gjerdet enn bare et gjerde som skal stoppe reinen fra å komme inn i byen. Vi ønsker at byutviklingen skal skal skje på bysiden av gjerdet og at området utenfor fortsatt skal være reinbeiteområde, sier han. Hammerfest kommune ser på gjerdet som en praktisk ordning altså ikke som noen yttergrense for byen. Våre reguleringsplaner endres stadig og vi kan godt få byutvikling på andre siden av reingjerdet også, sier Jakobsen. Enkelte hammerfestinger synes lite om gjerdet og har gått til «fysisk angrep» på gjerdet. Her viser gjerdebygger Lars Gaino en gjerdestolpe som er knekt etter at noen har kjørt på den med bil. Foto: Agnar Berg Ordfører i Hammerfest Alf E. Jakobsen og distriktsformann for reinbeitedistrikt 20 Fálá, Aslak Ante Sara, på henholdvis bysida og reinsida av reingjerdet. Begge er enige om at klimaet mellom kommunen og reinbeitedistriktet er bedre nå. Foto: Agnar Berg 1

16 Reingjerdet ble befart 9. og 10. august. Fra venstre: miljøvernrådgiver Tom Erik Ness, gjerdebygger Lars Gaino, ordfører Alf E. Jakobsen, distriktsformann Aslak Ante Sara og Helge Mathilassi fra Reindriftsforvaltningen i samtale med en nabo til reingjerdet. Foto: Agnar Berg For og imot gjerdet 9. og 10. august var det befaring langs gjerdet. Med på befaringen var reinbeitedistriktet, ordfører Alf E. Jakobsen, miljøvernrådgiver Tom Erik Ness, Helge Mathilassi fra Reindriftsforvaltningen og gjerdebygger Lars Gaino. Hensikten med befaringen var å justere gjerdet. Ordføreren hadde en liste med innspill fra beboerne. Særlig gikk det på at det var for få porter. For noen hammerfestinger kom gjerdet nesten som et sjokk. Mens de var borte på ferie ble gjerdet satt opp. Noen hadde gått så langt som å kjøre på gjerdet med bil slik at en gjerdestolpe brakk. Det vil nok ta litt tid før folk venner seg til gjerdet. Vi har fått sterke reaksjoner fra en del om gjerdet. Det er klart en del ulemper med et reingjerde så nært byen. For det første er det synlig, det ødelegger det en del skibakker og så hindrer det den «frie» utferdselen. Men jeg tror at dette er den beste løsningen og at folk vil akseptere gjerdet når de blir vant til det, sier Ness. Ness sier videre at han var overrasket over at mange hammerfestinger kom fram fra «det skjulte» da gjerdeplanene ble en realitet og sa at de syntes det var greit med rein i byen. Det er vanskelig å si hvordan det ville ha gått hvis vi hadde hatt en folkeavstemming for eller i mot gjedet, sier han. Kamp mot urinstinktene Tror du ikke det blir negativt for byen å miste et av sine særtrekk: Byreinen? Det vil jo fremdeles være rein like ved byen. Nei, jeg tror at det er flest positive sider ved et gjerde rundt byen. Reinen har vært til stor sjenanse i byen, sier Jakobsen. Hva med straffesaken mot reinbeitedistriktet? Du kan si det slik at det er ikke reinen som er på besøk i byen. Det er byen som er på besøk i reinbeitelandet vårt. Derfor møter reinen i dag bebyggelse der det tidligere var naturlig beite for den, sier distriktsformann Aslak Ante Sara. Foto: Agnar Berg 16

17 Jeg håper nå at politiet henlegger saken siden vi har kommet frem til en løsning: Reingjerdet. Jeg føler at klimaet mellom kommunen og reinbeitedistriktet nå er mye bedre, sier ordføreren. Reinen er tiltrukket av bylivet fordi det i byen er skygge, mindre insekter og frodige grøntarealer. Rein søker seg til byen. Det er en kamp mot urinstinktene å prøve og stoppe den. Derfor er gjerdet slik jeg ser det den eneste løsningen. Men det blir interessant å se hva som skjer både på innsiden og utsiden av gjerdet. Vi kan få, i hvert fall til å begynne med, tilstander der reinen står og trykker opp mot gjerdet, sier Ness. Gjerdet rundt byen Må endre traseen Ness sier videre at kommunen skal plante en del bjørk, rogn og osp på innsiden av gjerdet. Sara sier at et stort areal av de beste beitene går tapt ved at gjerdet kommer opp. Bebyggelsen er på solsiden. Det er også der de beste beitene er, sier han. Helge Mathilassi ved Reindriftsforvaltningen tror at en del meter av gjerdetraseen må legges om neste år. Vi vil nok se neste år at det kan være noen få områder hvor det kan være lurt å legge om gjerdetraseen fordi det er spesielt snørike områder, sier han. Reingjerdet rundt Hammerfest skal stoppe reinen fra å komme inn i byen. Gjerdet er cirka halvannnen meter høyt og 16 kilometer langt. De første to kilometrene ble satt opp i fjor. Traseen er et kompromiss mellom reinbeitedistriktet og kommunen. Gjerdeavtalen mellom reinbeitedistriktet og kommunen er på 10 år. I avtalen ligger det at reinbeitedistriktet og kommunen to år før avtalen går ut skal sette seg ned og diskutere hva en skal gjøre når avtalen går ut. Det er tre muligheter: Enten inngå en ny avtaleperiode med den eksisternde trasé, lage en ny trasé, eller rive gjerdet. Totalt vil gjerdet koste fem millioner kroner for avtaleperioden. Staten har bidratt med halvparten av investeringskostnadene. Hammerfest kommune skal bidra med 1,25 millioner kroner til vedlikehold og reinbeitedistriktet bidrar med 1,25 millioner kroner i form av arbeid på gjerdet. I tillegg til gjerdet rundt byen, skal det også settes opp et gjerde for å sperre av et nes. Dette området skal brukes til okserein. Oksegjerdet vil ikke være ferdig før neste år. Rypa mest populær Rypa er den mest populære viltarten for jakt, ifølge Direktoratet for naturforvaltning, DN. Totalt ble det registrert småviltjegere i jaktåret 2005/ av disse har oppgitt å ha jaktet rype og rundt 70 prosent har rapportert å ha felt én eller flere ryper. Totalt ble det skutt ryper siste jaktår. Det er en markert nedgang i utbyttet av både li- og fjellrype. Det ble også felt mindre med storfugl og orrfugl, mens det ble felt flere rådyr og gjess, ifølge DN. Villrein i fare På sikt kan villreinen i Norge stå i fare for å bli utryddet, skriver Direktoratet for naturforvaltning, DN, i en pressemelding. Utbyggingen av vei, jernbane og hytteområder har i stadig større grad ødelagt reinens leveområder. Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på den siste rest av den europeiske villreinen som hadde sin utbredelse helt ned til Middelhavet for år siden, mener DN. Andre inngrep Reinbeitedistrikt 20 Fálá kan miste mer areal. Hvis det blir noe av Snøhvit 2, vil sundet mellom Melkøya og Kvaløya fylles igjen. Det vil bety at mer beite på Kvaløya vil gå tapt. I tillegg brukes dette området på Kvaløya som «landingsplass» for landgangsprammen som brukes til å flytte reinen ut til Kvaløya om våren. En vindmøllepark er et annet inngrep som kan komme. Statkraft ønsker å sette opp en park med 55 vindmøller. I planen ligger det også et internt veinett mellom møllene og fram til den vanlige bilvei på 30 kilometer. Vindmølleparken vil ligge midt i flytteleia for reinen, og distriktet frykter at parken vil dele øya i to. Norsk Elgsenter åpnet 1. september åpnet norsk Elgsenter på Gravberget gård i Solør. Landbruks- og matdepartementet har bidratt med kr til senteret som skal bli et opplevelses- og kompetansesenter knyttet til elg og vilt. 17

18 Ny reindriftslov Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad Den nye reindriftsloven er ikke 100 prosent perfekt. Men den er mye mer tilpasset reindriften i dag enn gjeldende lov, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet, LMD. Av Agnar Berg Det er viktig at vi nå får loven på plass fordi den nye loven har vært etterspurt lenge, sier Heggem. Stortingsbehandling Departementet sendte utkastet til den nye reindriftsloven til Sametinget i slutten av august. Sametinget skal behandle reindriftsloven i plenum i slutten av september. Både Sametinget og NRL har vært med i konsultasjoner under arbeidet med loven. Vi kjenner jo godt til Sametingets syn på loven gjennom konsultasjonene. Departementet og Sametinget er selvføgelig ikke enige i alt. Men jeg forventer ikke at Sametinget kommer med mange endringsforslag etter plenumsbehandlingen, sier Heggem. Etter at Sametinget har behandlet loven, går Samtingets innspill tilbake til LMD som vil skrive ferdig stortingsproposisjonen. Målet er at den legges frem for Stortinget og behandles av Stortinget før jul. Men mest sannsynlig blir den ikke behandlet før i vårsesjonen, sier Heggem. Viktige endringer LMD nevner i en pressemelding de viktige endringene i forhold til dagens lov: En egen bestemmelse om bedre sikring av reindriftens arealer. Siidaen, arbeidsfellesskap i reindriften, får en mer sentral plass i den nye loven. Klargjøring av styringsretten til lederen av en siidaandel. Det åpnes for mer smidige generasjonsoverganger i næringen. Kontroll med ressursgrunnlaget og reintall sikres med en egen utfyllende regel for fastsetting og reduksjon av reintall. Et nytt og nyansert sanksjonsapparat som ved behov kan tas i bruk. Bedre tilrettelegging for kvinner i reindriften. 1

19 Blir nevnt i proposisjonen Et viktig mål med den nye loven er at reineieren skal få større innflytelse på sin egen hverdag. Forskjellen på dagens system med driftsenhet og den nye loven med siidaandel blir at reineieren via siidaen får mer makt, sier Heggem. NRL ville at reindriften skulle få oppnevne medlemmer til reindriftens styrende organer, som Reindriftsstyre. Denne delen av loven er ikke endret. Nei, vi valgte å beholde den praksisen vi har i dag for oppnevning av Reindriftsstyrets medlemmer. NRL får jo komme med innspill og de blir tatt hensyn til, sier Heggem. Avdelingsdirektør Marit Myklevoll i LMD sier at en i proposisjonen vil si noe om saker som ikke er fulgt opp i den nye loven. Kapittel 12 i loven om myndighetsorganer er ikke endret i forhold til gjeldende lov og dette vil en altså si noe om i proposisjonen. For å komme i havn med loven Statssekretær Ola T. Heggem. Foto: Torbjørn Tandberg godtar vi at dette med styringsorganer ikke behandles i denne omgangen, sier Aslak J. Eira i NRL. Den tidligere NRL-lederen er ansvarlig for arbeidet med reindriftsloven i NRL. Høyeste reintall En vesentlig forskjell på den gamle og nye loven er dette med siidaen. Siidainnehaveren får både mer makt og ansvar enn det driftsenhetsinnehaveren har i dag. Den nye loven legger mer til rette for reindriften selv å bestemme. Jeg forventer at Sametinget følger opp i plenumsbehandlingen det vi har blitt enige om under konsultasjonene, sier Eira. Sametingsrepresentant Randi Skum sitter i Sametingsrådet og har reindrift som sitt ansvarsområde. Det har vært en del uenigheter mellom oss og departementet under konsultasjonene. En viktig sak vi er uenige om er hvem som skal fastsette høyeste reintall. Når lovens intensjon er at reindriften skal få større selvstyre så mener vi at reindriften selv kan ta stilling til det høyeste reintallet for å drive en bærekraftig reindrift, sier Skum. Skum sier videre at LMD må ha tillit til at dette er en oppgave reindriften selv kan gripe fatt i. Henvendelser pr e-post til Reindriftsforvaltningen Elin Nilsen, som til daglig journalfører innkommet post i Reindriftsforvaltningen, opplever ofte at publikum tar direkte kontakt med saksbehandler. Dette gjelder spesielt elektroniske henvendelser. Dette går greit når saksbehandler er på jobb på kontoret. Dersom denne saksbehandleren er borte fra jobb pga av for eksempel ferieavvikling, så blir ikke henvendelsen besvart til riktig tid. Og det er jo beklagelig, sier Nilsen. Derfor kommer Nilsen med en oppfordring om at elektroniske henvendelser som Reindriftsforvaltningen skal kunne svare på innen rimelig tid, må sendes til følgende e-postadresse: [email protected] Utsi fikk ikke driftsenheten Reindriftsstyret fastholdt i møte 15. juni områdestyret i Øst-Finnmark sin beslutning om å avvise overføringen av driftsenhet fra Per Anders Utsi til Frode Utsi. Styret begrunner med at rettsgrunnlaget for overføring er ikke til stede. Videre; Driftsenheten er i løpet av driftsåret 2002/2003 frivillig avviklet. Retten til å overføre en driftsenhet til en nærslektning betinger videre at driftsenheten overføres udelt, d.v.s. med et materielt innhold. Reindriftsloven tillater ikke at det tilføres flere driftsenheter til ektefeller. Ny melding om at Per Anders Utsi overfører sin driftsenhet til Frode Utsi blir samme sak som er behandlet ovenfor og avsluttes med denne, skriver Reindriftsstyret. Saken ble for øvrig omtalt i forrige nummer av Reindriftsnytt. Det var der spesielt fokusert på problemstillingen med at ektefeller bare kan ha en driftsenhet ikke tilføres en ny. Skal se på reintallet Reindriftsstyret har bedt Reindriftsforvaltningen forberede sak vedrørende reintallet i distrikt 6- Varjjatnjarga til møtet i desember Distrikt 6 er et av de største reinbeitedistriktene i Finnmark. 19

20 Oππa guohtuneatnamat Hestmannen/Strandtindane orohat lea dán giπa goalmmát geardde misiid merkon oππa báikkis Mangholmjávregáttis davvioarjjabealde Mo i Rana. Lea maiddái goalmmát jahki go orohat lea leamaª oππa viiddis guohtuneatnamiin ja boazoeaiggádat ohcet vel eanet guohtun eatnamiid ja oππa doaibma ovdosiid. állán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: ImO Orohatovdaolmmoª Kurt Jørgen Gaup lea duhtavaª oππa miessemearkunbáikkiin Mangholm-jávregáttis Burfjellet alde. Várreguovlu lea álgoálggus gullan Sáltoduoddara orohahkii, muhto go guovlu lea jur Svartis-jiehki lulábealde, de lei earáide lunddoleabbo geavahit dan, ja 1999:s lea ge guovlu formálala at sirdojuvvon dán orohahkii. Mis lea maiddái guovlu davvioarjjabealde Burfjellet gos leat árvvoªtallan guoπohiªgoahtit olles ealu muhtin áigodagaid jagis. Loftan, nu go guovlu goh oduvvo, guoπohuvvui álggus ovddit uohtejagi geas seguovdu, muhto 1940-logu rájes ii leat doppe leamaª dievas boa zo doallu, eará go ahte mii leat varrásiid doppe atnán geasi áigge, muitala Gaup. Orohat oaidná stuora vejolaªvuoπaid ieωaset guohtuneatnamiin ja oaivvilda ahte boazologu sáhttá lasihit 900:s badjel 1500 bohccui dálveguohtumis. Mannan dálvve ledje maiddái nuorttabealde ránnjásiidda, Ildgrubena bohccot dáppe. Dát lei sohppojuvvon dan dihte go Ildgruben oaivvildii ahte ráfehisvuohta oππa boazoguohtunsoahpamuªa hárrái lei dagahan ahte sii eai beasa ieωaset dálveguohtumiidda Ruoºa bealde. Garra doaibma Hestmannen/Strandtindene boazodoallu lea garas, ja leat ollu johtimat. Erenoam᪠garas lea dálvi, go dálveguohtumat leat sulluin badjel miilla guhku eanadagas. Dán guhkes dálveguohtumii fievrredit bohccuid sihke biillaiguin ja suvdimiin. Orohagas lea dálveguohtumis ain boares doaibmavuohki man mielde bohccot vudjet sullos sullui. Diekkár doaibma gáibida ahte bohccot leat lojit ja uvvot olbmo, ilge Gaup. Daπibahábut lea johtin siseatnamis mearragáddái stuora gollun go dárbbaªit sihke biila- ja fanassáhtu. Go Boazodoalu ovddidanfoanddas leat unnán friddja ruπat, de ii leat orohat ma emus jagiid oωωon doarjaga lassigoluide. Gaup ii ane riektan ahte muhtin boazodoallit galget ieωa máksit dáid, go earát fas oωωot buhtaduvvot buot fievrredangoluid. 0

21 Med reinen på nytt land I år var tredje gangen Hestmannen/ Strandtindene reinbeitedistrikt brukte den nye kalvemerkingsplassen ved Mangholmvatnet nordvest for Mo i Rana. Dette er også tredje gang distriktet har tatt i bruk nye store beiteområder og reineierne leter fortsatt etter mer beiteland og nye driftsløsninger. Av Per Torbjørn Jystad Distriktsleder Kurt Jørgen Gaup sier seg godt fornøyd med det som nå er den nye kalvemerkingsplassen ved Mangholmvatnet på Burfjellet. Fjellområdet tilhørte opprinnelig Saltfjellet reinbeitedistrikt, men beliggenheten rett sør av Svartisebreen gjorde at det var mer naturlig at andre fikk ta det i bruk og i 1999 ble området formelt overført. Vi har også et område nordvest for Burfjellet vi har vurdert å bruke til hele flokken deler av året. Loftan som det heter var i bruk som høysommerland i begynnelsen av forrige århundre, men siden 40-tallet har det ikke vært full reindrift der utover at vi har brukt det som beiteland for okserein sommerstid, sier Gaup. Distriktet ser et stort potensial i eget beiteland og mener at man kan øke øvre reintall fra 900 til over basert på potensialet i vinterbeitene. I vinter huset distriktet storparten av reinen tilhørende nabodistriktet i øst Ildgruben. En avtale som ble inngått fordi Ildgruben på grunn av uroen rundt den nye reinbeitekonvensjonen, mente seg utestengt fra sine vinterbeiter i Sverige. Intens drift Reindriften i Hestmannen/ Strandtindene er intensiv med mye flytting. Ikke minst på vinterbeitene som i hovedsak består ett flere mil langt øylandskap. Ut til det langstrakte vinterlandet brukes både bil og ferge. Distriktet har beholdt det gamle driftsmønsteret på øyene der reinen i all hovedsak svømmes fra øy til øy. For å få til en slik drift er vi avhengig av tam rein som følger folk, oppsummerer han. Dessverre medfører flyttingen fra innland og ut på kysten kostnader både til biltransport og ferging av rein. På grunn av mangelen på frie midler i RUF har distriktet fått avslag de siste årene på søknader om å få dekt merkostnader Gaup mener det ikke er rimelig at noen i næringen skal få dekt sine transportkostnader mens andre ikke får. Rovdyr Det har det også røynt på økonomisk av andre grunner. Reindrifts- 1

22 Boraspiret Leat maiddái eará ekonomalaª noaπit. Guovllu boazodoallu lea massán ollu bohccuid dan dihte go ma emus jagiid leat geatkkit sakka laskan lei erenoam᪠heittot jahki, goas masse eatnat misiid. Dán jagi mearkun ájehii ahte lea miessás jahki, muhto boraspiremassimiid ii dieπe ovdal go njuovadiªgohtet. Guohtumiid dáfus ávωωuha Gaup oππa almmiiguin geah at vejolaªvuoπa oktii askit Lulli-Nordlándda suoloorohagaid siseatnanorohagaiguin. Son ii iegat ahte áinnas searvvaªii Ildgruben orohagain. Dat áttáªii buohkaide má ggalágán guohtumid ja ohkkeªii bargofámuid. Stuorát orohagain mat mannet mearragáttis rádjeváriide eat liv e nu hearkkit jus muhtin áigodagaid leat heajos guohtumat. Má ga doalloovttadaga dagaªe maid álkkibun aπahit bargguid, vel dalle nai jus soames guovdd᪠olmmoª muhtomin omd. lea buohcci. Mii liv iimet maid sakka gievrrabut ᪪iin main stuoraservodat ribada min guohtuneatnamiid. Gaup ujuha ge ahte su orohahkii leat plánejuvvon guokte stuora bieggamillorusttega. Nubbi lea dan hui mávssolaª dálveorohagas sulluin. Nubbi lea fas jurddaªuvvon Sjonvárrái buori giππaguohtuneatnamii. Buot boazodoallit dáidet dovdat ahte stuoraservodaga deaddu lassána ahte lassána, go plánejuvvojit bartahuksemat, bieggafápmohuksemat, geainnut ja elfápmolinját, ªuohkeha son. Orohatjuohkima evalueren Boahtte lávki orohatjuohkingaωaldagas ªaddá go 1998-juohkin galgá evaluerejuvvot. Formálala at liv ii dát juo galgan leat dahkkon, muhto Boazodoallohálddahus Álttás ii leat vuos ovddidan ᪪i Boazodoallostivrii. Ieª evalueren ii sáhte álgit ovdal go áramusat 2007:s, muhto dán jagi ielggaduvvo maid evalueren galgá sisttisdoallat. Mii evttoheimmet stuorát orohagaid juo ovdal Soaitá áigi dál leat láddan dasa ahte eanebut jurddaªiªgohtet seammaládje, sávva Gaup. Son sávva maid ahte boazodoallu ieª beassá leat eanet mielde boahttevaª oπasteamis. Nu go son dovdá Helgelándda boazodoalu, de eatnasiin leat stuora vuordámuªat dán evalueremii. Maiddái ieωaset njuovahat. Diibmá njuovahedje maiddái ránnjasiiddat min njuovahagas Utskarpenis, muitala orohatovdaolmmoª Kurt Jørgen Gaup. Njuovahathuksen álggahuvvui juo 16 jagi áigi, muhto gárvánii easkka logu gaskkamuttos. Leat maiddái huksejuvvon gárddit ja áiddit njuovahahkii. Også eget slakteri. I fjor slaktet distriktet også en del rein for nabodistriktene på anlegget ved Utskarpen, forteller distriktsleder Kurt Jørgen Gaup. Slakteriet ble påbegynt for 16 år siden, men først ferdigstilt på midten av 90-tallet. Det er i tillegg bygd et godt gjerdeanlegg i tilknytning til slakteriet. Govven/Foto: Per Torbjørn Jystad Bosihastin. Beaivet bálggada eallu badjin Burfjellet jasain. Mearkunbáikái viωωet eallobihtáid guovttejuvllagiin. Pause i lyngen. På dagen står reinen godt høyt på Burfjellet der det ligger snøbreer. Fra merkeplassen kjører man ut med tohjuling for å hente ned passende flokker. Govven/Foto: Per Torbjørn Jystad 22

23 Njoarosta. Kjell Johannes Gaup njorostallá ovttas nieiddainis Len Johanniin ja eahcebiin Thomasiin. Bruker lasso. Kjell Johannes Gaup i aksjon sammen med datteren Len Johanne og nevøen Thomas. Govven/Foto: Per Torbjørn Jystad næringen i regionen har lidt store tap hovedsakelig som følge av mye jerv de siste årene ble et svært dårlig år med store tap av kalv. Årets kalvemerking tidlig i juli viste at det var godt med kalv, men noe endelig om rovdyrtapene vet man ikke før slaktingen tar til. Når det gjelder beitene er Gaup også opptatt av at man bør se med friske øyne på å slå sammen kystdistriktene i søndre Nordland med innlandsdistriktene. Han legger ikke skjul på at de selv gjerne ville vært i kompaniskap med Ildgruben. Det ville gitt svært varierte beiter for alle samt mer arbeidskraft. I større distrikt som går fra kyst til grensefjell ville vi blitt langt mindre sårbar i tider med dårlige beiter. Flere driftsenheter gjør også at man lettere kan håndtere arbeidsoppgavene hvis viktige personer i driften faller ut en periode. Vi ville også stått langt sterkere i saker der storsamfunnet er inne med krav som angår beitelandet vårt. Gaup peker konkret på at eget distrikt står overfor to forslag til omfattende vindmølleparker. Den ene i de svært viktige vinterbeitene ute i øyrekken. Den andre er tenkt plassert på Sjonfjellet i et godt vårbeiteland. Vi merker vel alle i reindriften et økt press fra storsamfunnet med hyttebygging, vindkraft, veibygging og kraftlinjer, konkluderer han. Evaluering av inndeling Neste korsvei i spørsmålet om distriktsinndelingen blir når den nåværende av 1998 skal evalueres. Det skulle formelt sett allerede vært gjennomført, men det er ikke fremmet sak fra Reindriftsforvaltningen i Alta til Reindriftsstyret ennå. Selve evalueringen vil tidligst bli igangsatt i løpet av 2007, mens det i år vil bli utarbeidet en beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres i evalueringen. Vi fremmet forslaget om større distrikt før 1998 også. Kanskje tiden nå er moden for flere i søndre Nordland til å tenke i den retning, håper Gaup. Han håper også at reindriften selv får ta større del i den kommende revideringen. Slik han kjenner reindriften på Helgeland er de fleste svært opptatt av nettopp hva som blir utfallet av denne evalueringsprosessen. 23

24 Luohttámuª boahttevaª buolvvaide John Petter Gaup ja eamit Berit Anna joπiiga fargga 30 jagi dás ovdal oktan mánáiguin ja bohccuiguin Káráªjogas oππa guohtumiidda Nordlánddas. Dalle oinniiga dán áidna vejolaªvuohtan sihkkarastit boahttevaª buolvvaide saji boazodoalus. állán: Per Torbjørn Jystad Jorgalan: ImO Go joπiimet deike lei Nesna dego easkkaªaddan mánná. Orohagas ii lean mihkke, eai barttat, eai gárddit. Buot fertiimet bargat álggu rájes. Muhto Nesna ja guovllu olbmot válde min bures vuostá. Muπui ii liv e nu bures mannan, muittaªa John Petter Gaup. Ieª son gal lea juo ealáhagas, muhto siidda gal liikká uvvoda. Suohpan ain ªnjuviha mearkungárddis, muhto dál son astá maiddái áddjubiiguin ájehallat. Soames eará boazodoallit dáppe Nordlánddas eai áibbas bu riin mielain gal geah an dasa go mii bo πii met, muhto dál dat ii leat mihk ke váttisvuoπaid, duoπaªta Hest man nen/strandtindene orohaga oaivámuª. Guhká jurddaªan johttát Son lei guhká juo jurddaªan ahte galggaªii johttát Nuorta-Finnmárkkus lulás. Nuorta-Finnmárkkus lei juo boazonákkisvuohta ja nu lei nuorat buolvvaide váttis beassat álgit boazodoaluin. Dasa lassin lei su siiddas Lágesduoddaris boazodávda vahágahttán 70-logus. Oarje-Finm- Boahttevaª buolvvat. Áddjá John Petter áddjubiinis Anne Lajlain mannan geasi miessemearkumis Mangholmjávregáttis. Kommende slekt. Bestefar John Petter med barnebarnet Anne Lajla på fanget under årets kalvemerking ved Mangholmvatnet. Foto: Per Torbjørn Jystad

25 Med sterk tro på kommende slekt John Petter Gaup og kona Berit Anna tok for snart 30 år siden med seg barna og reinen og flyttet fra Karas jok til nytt beiteland i Nordland. Slik de så det den gang var det eneste mulighet for å sikre neste generasjon en plass i reindriften. Av Per Torbjørn Jystad Da vi kom hit til Nesna flyttet vi til et land som for oss var som et nyfødt barn. Det fantes ingenting verken av gjerdeanlegg eller hytter. Alt måtte gjøres fra bunn av. Men vi ble godt mottatt av lokalbefolkningen på Nesna og distriktet rundt. Ellers hadde det ikke gått bra, sier John Petter Gaup. Han er selv pensjonist, men følger fortsatt sidaen. Lassoen er også i flittig i bruk under kalvemerkingen, men tiden på fjellet må også brukes på å være bestefar. Vi ble vel møtt med noe skepsis fra andre i reindriften i Nordland når vi kom flyttende, men i dag er det ikke et problem, erindrer nestoren i distriktet Hestmannen/ Strandtindene. Tenkte lenge på flytting Han hadde lenge hatt i tankene at han burde flytte sørover fra Øst- Finnmark. I næringen i Øst-Finnmark var det allerede trangt på beitene og dermed vanskelig for neste generasjon å kunne drive med rein. I tillegg var reindriften i Måsevanngruppen på Ifjordfjellet, der Gaup kom fra, hardt rammet av sykdom på 70-tallet. Flokken ble smittet av Aktiiva boazoeaiggádat. Ledje valljit olbmot váris go misiid merkegohte suoiodnemánu álggus. Orohat vuodjá guovttejuvllagiiguin vieωωat eallobihtáid ja mearkungárddis sii njorostallet. Aktive reineiere. Det var godt med folk på fjellet da kalvemerkingen tok til i begynnelsen av juli. Distriktet bruker tohjuling på sommerlandet. Reinen tas inn i mindre grupper og under merkingen brukes lasso. annen rein fra Vest-Finnmark under vinterbeite ved Karasjok. Gaup prøvde først tidlig på 70- tallet å få reinbeite i Meråker/Rørostraktene, men han fikk da avslag hos lappefogden på søknaden om å få drive med rein der. Et par år senere fikk han og familien etter en ny søknadsrunde ja til å starte opp med reindrift i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt på Nesna seks mil vest for Mo i Rana. 29. januar 1977 var de på plass med de fem barna Svanhild, Kjell Johannes, Hedde Alise, Kurt Jørgen og Laila. Lastebilene kom Foto: Per Torbjørn Jystad også med cirka 270 dyr, som var den eneste startkapitalen. Jeg tenkte mye den gang på etterkommerne og hvordan jeg skulle berge ungdommen både når det gjaldt skolegang og plass i reindriftsnæringa. Derfor er han i dag svært glad at bostedet er midtre Nordland selv om slekt og gamle venner er i Karasjok og Kautokeino. Fra kyst til høgfjell I dag har distriktet 900 rein i vårflokk fordelt på tre driftsenheter.

26 márkku bohccuin njoamui dávda dálveguohtumiin Káráªjogas. Álggus 70-logu geah alii Gaup ohcat guohtumiid Meråker/Rørosguovlluin, muhto sámifáldi ii mieπihan sutnje orohaga dohko. Moadde jagi ma el oa ui son ohcama mielde lobi sirdit ieωaset boazodoalu Hestmannen/ Strandtindene orohahkii Nesnas guhtta miilla Mo i Rana oarjjabealde. Oππajagemánu 29. beaivvi 1977 olliiga soai dohko viπain mánáin: Svanhild, Kjell Johannes, Hedde Alise, Kurt Jørgen ja Laila. Lástabiillat bukte sullii 270 bohcco, mii lea álggahanvuoππun. Dalle jurddaªin garrasit ma isbohttiidan birra ja movt galggaªin háhkat nuoraide sihke oahpu ja saji boazodoalus. Dan dihte lea son dál hui ilus go sin ássannbáiki lea Gaska-Nordlánda, vaikko fuolkkit ja ustibat ain ásset Káráªjogas ja Guovdageainnus. Rittus várrái Dál leat orohagas 900 bohcco (giππaealus) ja golbma doalloovttadaga. Doalloovttadagat leat su bártniin Kjell Johannesis ja Kurt Jørgenis. Goalmmát doalloovttadaga attii John Petter jagis 2000 buori ustibii ja su beallelaωωii. John Petter lei ieª garrasit roasmmuhuvvan biilalihkuhisvuoπas ovddit jagi ja oinnii ahte sii dárbbaªit oππa fámuid.oππajagis 2000 joπii Nils Mathis Anti bohccuidisguin Vestre Namdal orohagas, go vuos lei re gon ovtta áigodaga. Hestmannen/Strandtindene guohtuneatnamat leat mearragátti rájes ollu sullot gitta alla váriide 26 Galggaªe eanebut. Nordlándda unnimus orohagain galggaªe leat unimusat njeallje doalu ja stuorábuin vel eanet, oaivvilda John Petter Gaup. Son lea vissis dan hárrái ahte Nordlándii ágaªe eanet bohccot ja olbmot. Skulle vært flere. De minste distriktene i Nordland burde fylles med minimum fire driftsenheter og de store enda flere, mener John Petter Gaup. Han er overbevist om at det er plass til mer rein og folk i Nordland Sáltoduoddara/Svartisen rádjái lullin ja oarjelullin. Álggus lei Gaup eanas mearragáttis ieωas bohccuiguin. Ma el joπii maiddái siseatnamii. 1979:s boπii I gos-nillá Ánte nubbin doallun dán orohahkii. Muhto son joπii 1986/87 Stáigui gos dál bártniinis doaimmaha boazodoalu Stájggo-Hábmer orohagas. Stuorát orohagat Leat leamaª ollu gáibideaddji jagit orohagas gos ferte ollu guoπohit ja Foto: Per Torbjørn Jystad birra jagi johtit guohtumiid gaskka. John Petter ii iegat ahte son oaivvilda ahte Lulli-Nordlándda orohagain berreªe leat eanet doalut ja eanet olbmot. Orohagat galggaªe maid leat mearragátti rájes gitta rádjeváriide. Dat liv ii doaimma dáfus ovdamunnin buohkaide. Su ielga oaidnu dás lea ahte orohagain dalle liv e eanet bargofámut ja má ggalágán guohtuneatnamat. Hestmannen/Strandtindene orohahkii liv ii lunddoleamos askot oktii nuorttabeale ránnjáin, Ildgruben orohagain. Gaup árvalii dán juo Nordlándda ovddit orohatjuohkima oktavuoπas. Gaup oaivvilda ahte stuorát orohat liv ii gievrrat má gga ealáhus᪪is ii ge unnimusat boazoguohtunsoahpamuªa hárrái Ruoºain. Almmá doarvái bargofámuid haga billohuvvá boazodoallu. Unnimus orohagain galggaªe leat goit njeallje doalloovttadaga, ja stuorábuin vel eanet. Nordlándii áhket eanet olbmot ja bohccot. Dáppe eai galggaªe eatnamat leat bohccuid haga nu go dál leat má gga sajis, deattuha son. Ieª lea «finnmárkulaª» bures lihkostuvvan vuosttaª golbmalot jagi oππa guohtumiin. Dehálaª dán oktavuoπas lei ieωas njuovahaga ceggen 1989/90, mii lea okta dan hui moatti njuovahagas oppa dán guovllus. John Petter Gaup lea hui govdat dainna maid sii leat áigái oωωon moattilot jagis. Muhto eat mii leat ge oaππán mii leat bargan, loahpaha son.

27 Innehaverne av driftsenhetene er de to sønnene Kjell Johannes og Kurt Jørgen. Den tredje driftsenheten oppga John Petter i 2000 til fordel for sønnen til et godt vennepar. John Petter var selv blitt alvorlig skadet i en bilulykke året før og innså at det måtte enda mer med nye krefter inn. I januar 2000 kom Nils Mathis Anti med rein over fra Vestre Namdal etter først å ha vært med en sesong som dreng. Reinbeitene i Hestmannen/ Strandtindene strekker seg fra en stor gruppe med øyer ved kysten og opp til høgfjell sør og sørvest for Saltfjellet/Svartisen. I starten drev Gaup mest ute ved kysten med sin ene driftsenhet. Senere flyttet driften seg også innover landet. I 1979 kom Anders Eira og startet opp den andre driftsenheten i distriktet. Men Eira flyttet i 1986/1987 videre til Steigen der han i dag driver sammen med sin sønn i Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt. Større distrikt Det har vært mange krevende år i et reinbeiteland som krever mye gjeting og flytting mellom beitene hele året, og John Petter legger ikke skjul på at han mener distriktene i søndre Nordland burde hatt flere driftsenheter med mer folk. Distriktene burde også strekt seg fra øyene og helt inn til grensefjellene. Det ville vært en stor fordel for alle rent driftsmessig. Distriktene ville hatt mer folk i arbeid og mer varierte beiter, er hans klare mening i den saken. For Hestmannen/Strandtindene ville det vært naturlig å bli slått sammen med distriktet i øst Ildgruben men drevet med hver sin sidagruppa. Ved forrige gjennomgang av distriktsinndelingen i Nordland lanserte Gaup dette forslaget. Gaup mener at større distrikt hadde gjort at man ville stått sterkere i mange saker som angår næringen og da ikke minst de pågående forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon med Sverige. Uten tilstrekkelig med folk i distriktene ødelegger man reindriften. De minste distriktene burde fylles med minimum fire driftsenheter og de store enda flere. Det er plass til mer folk og rein i Nordland. Landområdene her burde ikke vært uten rein slik det er i dag flere steder, poengterer han. Selv har «finnmarkingene» lyktes godt med de første tre tiårene på nye beiter. En viktig milepæl var byggingen av eget slakteri i 1989/90. Et av de få reinslakteriene i hele regionen. John Petter Gaup er derfor stolt av alt de har fått til på noen få tiår. Men da gjelder det ikke å sove her må arbeides, avslutter han. Sørsamisk reinslakting i bokform Sametinget har bevilget kroner til et bokprosjekt om sørsamisk reinslakting. Det er Samisk Kultursenter i Hattfjelldal som står bak prosjektet. Harald Balto ved Samisk Kultursenter uttalte til Helgeland Arbeiderblad at boka om slakting og bruk av rein vil bli et viktig historisk dokument og læringsverktøy. Sametinget har bevilget halvparten av de nødvendige kronene, mens resten er ventet fra fylkestinget i Nordland. Prosjektet går ut på å lage en bok på sørsamisk med tekst og bilder, samt en cd om hvordan å slakte og ta vare på alt det nyttige fra reinen. Prosjektet ble egentlig startet for ti år siden, men resulterte den gang bare i noen bilder - og ble lagt på is etter en kort stund. Første samiske boplass i Oppland I sommer var det første gang arkeologer påviste en samisk boplass i Oppland, nærmere bestemt ved Aursjøen i Lesja. Registreringene i Lesja begynte i juni måned i år og allerede første dagen dukket det opp et sensasjonelt funn fire ildsteder som er typiske for samisk bosetning. Ildstedene er av uviss alder, men vil bli arkeologisk undersøkte. Tilsvarende ildsteder er tidligere datert til vikingtid og middelalder, dvs en gang mellom 800 og 1500 e.kr. Funnene er med på å gi ny og viktig kunnskap om området, uttalte Espen Finstad, som leder de arkeologiske utgravingene til NRK Det er viktig for forståelsen av bruken av disse fjellområdene opp gjennom historien, og hvem som har drevet reindrift, fangst og fiske her, fortsatte Finstad. Det var i sommer funnet spor etter 45 boplasser i og langs Aursjøen, men funnet i Lesja er det første av samiske bosetninger i området. I tillegg til ildsteder har arkeologene funnet såkalte «hellige steiner», som styrker teorien om at det er spor av samiske bosetninger. De hellige steinene er runde og flate, og var plassert inne i lavvoen. Det har vært kjent at det finnes gamle kulturminner i magasinområdet til Aursjøen, men på grunn av vannstanden i magasinet har det ikke vært mulig å drive arkeologiske registreringer før denne sommeren. Denne sommeren ble dammen på Aursjøen bygget om, og magasinet nedtappet. 7

28 Háliida buot boazoeaiggádiid NBR:ii Organiserekeahtes boazoeaiggádat liv e nagodan NBR joπiheaddji mearridit jus liv e searvan miellahttun, oaivvilda NBRjoπiheaddji Nils Henrik Sara. Son atná miellahttologu lasiheami deaºalaωωan. állán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Mihttun liv ii buot boazoeaiggádiid oaωωut NBR-miellahttun. Min ealáhus lea unni ja dan dihte lea hui deaºalaª ahte buot boazodoallit servet miellahttun, vai ªaddat gievrrabun ieωamet gáibádusaid hárrái ja ealáhusa hástalusaid vuostá. Leat oallut eahpes olbmot geaid háliidiv en oaωωut miellahttun. Miehtá riikka leat johttisámiid searvvit á ggirdan oaωωut eanet miellahtuid, ja joπiheaddjin áiggun mun joatkit dán barggu, lohká Sara. Njeallje jagi Sara lohká viidáseappot ahte son lea vásihan ahte sii geat eai leat miellahtut leat dat mat garrasepmosit moitet jus boazudoallu ii biπe bealis. Sara joπihiªgoπii NBR Aslak J. Eira ma is, goo lei ovdaolmmoωin njeallje áigodaga, namalassii gávcci jagi. Nu guhká ii jurddaª Sara doaibmat. Mun lean dál 51 jagi ja searvvis leat má ga nuorra eahpi geat mu mielas galggaªe beassat joπihit NBR. Dan dihte in áiggo leat joπiheaddjin eambbo go njeallje jagi. NBR riikka oahkkimis Álttás leigga joπiheaddjeevttohusat Nils Henrik Sara ja Ellinor Guttorm Utsi áibbas dássálaga. Fertejedje guovtte geardde jienastit ovdal go ielggai goabbá vuoitá. Fágala at nanu stivra Vaikko goabbá liv ii vuoitán, de liv ii dat goitge vuoitun boazodollui. Mu mielas lea munnos Ellinorain unnán erohus boazodoallopolitihka dáfus. Moai ovttasbarge maiddái bures stivrras, lohká Sara. Ellinor Guttorm Utsi lei nubbinjoπiheaddjin gitta vuosttaª dábálaª stivra oahkkima rádjái borgemánu 9. beaivvi. Dál lea son bargolávdegottis ovttas Per Mathis Oskaliin ja Nils Henrik Sarain. Ii leat válljejuvvon nubbinjoπiheaddji, muhto dát golmmas leat stivrra joπihangoddin. Eará stivralahtut leat John Henrik M. Eira, Ole Mathis J. Eira, Sven- Are Kappfjell, Berit Ellen G. Jåma, Inge Even Danielsen ja Ellinor Marita Jåma. NBR-joπiheaddji Nils Henrik Sara lohká ahte su mihttomearrin lea oaωωut buot Norgga beale boazoeaiggádiid searvat NBR-miellahttun. Min ealáhus lea unni ja dan dihte lea deaºalaª ahte buot boazodoallit servet miellahttun, lohká son. NRL-leder Nils Henrik Sara sier at hans mål er et samtlige reineiere i Norge er med i NRL. Vi er en liten næring og derfor er det viktig at alle som driver med rein er medlemmer, sier han. Foto: Agnar Berg Dát lea fágala at hui gelbbolaª stivra. Dáppe leat olbmot geain lea viiddis fágamáhttu, seammás go leat ieωaset surggiin spesialisttat. Mun áiggun ávkkástallat stivrra gelbbolaªvuoπain dainna lágiin ahte bivddán rávvagiid. Lea maiddái lunddolaª delegeret ᪪iid sidjiide geain lea eanemus máhttu, lohká Sara. OvdaolmmoΩin áigu Nils Henrik 28

29 Sara galledit buot báikkálaª servviid. Earret Finnmárkku lea son dán rádjái vuos fitnan duªªe Tromssa bealde, Norgga ja Ruoºa boazoeaiggádiid nákkuid olis. Báikkála at dihtet buoremusat Mun oaivvildan ahte dábála at galgá báikkálaª servviin leat ollu dadjamuª ᪪iin mat gusket sidjiide. Sii dovdet ᪪i ja mun áiggun sin guldalit. Ieª gulan Oarje-Finnmárkku boazodoalloguvlui ja dieπán movt lea go earát stivrejit. Jurddaªan ovdamearkka dihte boazologu heiveheami masa mis boazoeaiggádiin lei unnán dadjamuª, lohká Nils Henrik Sara. Seammás go NBR-stivra doalai når det gjelder reindriftspolitikk. Vi har også et godt samarbeid i styret, sier Sara. Ellinor Guttorm Utsi var frem til det første ordinære styremøtet i NRL 9. august nestleder. Nå sitter hun sammen med Per Mathis Oskal og Sara i arbeidsutvalget. Det er ikke valgt noen nestleder, men trekløveret fungerer som en ledelse i styret. De andre styremedlemmene er: John Henrik M. Eira, Ole Mathis J. Eira, Sven-Are Kappfjell, Berit Ellen G. Jåma, Inge Even Danielsen og Ellinor Marita Jåma. Dette er et faglig sett veldig kompetent styre. Her sitter det folk med stor faglig bredde, samtidig som de er spesialister på sine områder. Jeg blir å utnytte styrets kompetanse ved å søke råd i saker. Det er også naturlig å delegere saker til dem som har størst kompetanse, sier Sara. Sara har som mål å besøke samtvuosttaª dábálaª stivra oahkkima, de lei stivra maiddái bovden má ggaid organisaªuvnnaid Tromsii ságastallamiidda. Norgga luonddugáhttensearvi, Norgga boanddaidsearvi ja má ga báktedoaimmahatsearvvi bohte. Mis lea ollu ᪪iin dahkamuª dáiguin. Luonddugáhttenservviin ja Norgga boanddaidservviin leat mis sihke oktasaª ja vuostálas beroªtumit. Lea hui deaºalaª bures gulahallat. Báktedoaimmahat-industriija lea ealáhus mii dárbbaªa stuora eananviidodagaid. Lea hui deaºalaª ahte mii oaωωut áigái ovdosiid mat unnimus lági mielde vahágahttet boazodoalu, lohká Sara. orget divatpolitihka NBR lea bargagoahtán boahtte jagi boazodoalloªiehtadusain. Sara lea ovdal leamaª NBR ªiehtadallanjoavkkus. Dan oktavuoπas lea deaivan Stáhta ªiehtadallanjoπiheaddji Almar Sagelvmo. Diimmá boazodoalloªiehtadallamiid oktavuoπas ovddidii NBR gáibádusa ahte boazodoallit fertejit beassat ovttadássásaωωan eanandolliiguin doallobiergasiid divvagiid hárrái. Sávan dán ᪪is farggamusat boahtá oavddus. Liv ii heittot ªiehtadallanálgu jus fas fertet dáinna ᪪iin álggahit ªiehtadallamiid, lohká Sara. Vil ha alle reineiere inn i NRL Det er uorganiserte reinere som kunne hatt lederverv i NRL hvis de ble medlemmer, mener NRL-leder Nils Henrik Sara. Nå prioriterer han jobben med å rekruttere flere medlemmer. Av: Agnar Berg Målet er at samtlige reineiere blir med i NRL. Vi er en liten næring og derfor er det viktig at alle som driver med rein er medlemmer for at vi skal få tyngde bak våre krav og de utfordringer næringen står overfor. Det er mange ressurspersoner som vi ønsker skal bli med i NRL. Flyttsamelagene over hele landet har jobbet med rekrutering til organisasjonen og det er noe jeg som leder også vil prioritere, sier Sara. Ønsker fire år Sara sier videre at han har erfart at det ofte er slik at det er dem som ikke er medlemmer som skriker høyest når det i forholdet til «andre parter» ikke går reindriftens veg. Sara etterfølger Aslak J. Eira som NRL-leder. Eira satt i fire perioder, eller åtte år. Så lenge har ikke Sara tenkt å sitte. Jeg er nå 51 år og det er mange unge ressurspersoner i organisasjonen som jeg synes bør få en sjanse til å lede NRL. Derfor har jeg bestemt meg for ikke å sitte som leder mer enn fire år. På NRLs landsmøte i Alta var det likt løp mellom lederkandidatene Nils Henrik Sara og Ellinor Guttorm Utsi. Det måtte to valgomganger til for å kåre «vinneren». Faglig godt styre Uansett hvordan dette valget hadde gått, så hadde det gått reindriftens veg. Slik jeg ser det er det bare små forskjeller mellom Ellinor og meg 29

30 lige lokallag som NRL-leder. Så langt er det bare Troms uten om Finnmark han har besøkt som leder i forbindelse med konflikten mellom norske og svenske reineiere. De lokale vet best selv I utgangspunktet mener jeg at lokallagene skal ha stor innflytelse på saker i deres eget område. Det er de som vet hvor skoen trykker og jeg skal lytte til dem. Jeg tilhører selv Vest-Finnmark reinbeiteområde og vet hvordan det er å bli styrt av andre. Jeg tenker for eksempel på reintallstilpasningsprogrammet der vi reineiere hadde liten påvirkningsmulighet, sier han. I forbindelse med at NRL-styret hadde sitt første ordinære møte andre uken i august i Tromsø, hadde styret også invitert en rekke organisasjoner til Tromsø for samtaler. Norges Naturvernforbund, Norges Bondelag og flere selskaper fra bergverksindustrien kom. Vi må forholde oss til disse i mange saker. Med Naturvernforbundet og Bondelaget har vi både felles og motstridende interesser. Uansett er det viktig å ha en god dialog. Bergverksindustrien er en bransje som er arealkrevende. Derfor er det viktig at vi greier å komme frem til løsninger som er minst mulig til skade for reindriften, sier Sara. Må ordne opp i avgiftspolitikken NRL er nå igang med arbeidet med neste reindriftsavtale. Sara har tidligere vært med i forhandlingsutvalget til NRL. Han har i den forbindelse truffet Statens forhandlingsleder Almar Sagelvmo. I forbindelse med reindriftsforhandlingene i fjor tok NRL opp dette med at reineierne må likestiles med bøndene når det gjelder avgifter på driftsmidler. Jeg håper at vi får en avklaring i denne saken så snart som mulig, Det vil være en dårlig start på reindriftsforhandlingene om vi må starte forhandlingene med dette tema, sier Sara. Rievdadusat Boazodoallo ªiehta dusa njuolggadusain 00/07 Boazodoalloªiehtadusa njuolggadusat doaibmajahkái 2006/2007 leat mearriduvvon geassemánu 16. b. ja gustojit suoidnemánu 1.b rájes. Leat unnán rievdadusat 2005/ 2006 njuolggadusaid ektui. állán: Tone Frantzen Seppola Sámegillii: Berit Anne S. Triumf Doarjja orohagaid bargui sihkkarastit boazodoalloeatnamiid Boazodollui lea stuora hástalussan nagodit sihkkarastit boazo doalloeatnamiid. iehtadallit oaivvildit dán barggu galgá nanosmahttit ja vuoruhit nu ahte ªaddet buoret doaibmabijut ja maiddái bidjat návccaid jorgalit heajos dábiid ahte boazodoalloeatnamat váldojit atnui eará doaimmaide. Boazodoalu ovdánahttinfoandda njuolggadussii 1-5, 2. laπas bustávva b lea biddjon lasáhus ahte orohagat sáhttet ohcat ekonomalaª doarjaga orohagaid bargui sihkkarastit boazodoalloeatnamiid. iehtadallit bidje 2006/2007 Boazodoalloªiehtadusas 0,5 mill kr dása. Várrejuvvon ruhta galgá vuosttaωettin adnot stuorát doaimmaide main boazodoalus lea earenoam᪠dárbu kártet váikkuhusaid. Boazodoalu Ovdánahttinfoanda mearrida dárkilit njuolggadusaid dán ortnegii. Golut bargoveahkkái áhpehisvuoπa ja riegádahttima oktavuoπas Leat rievdadusat njuolggadussii doar jaga birra bargoveahkkái áhpehis vuoπa/riegádahttima oktavuoπas. Golut mat dál galget leat mielde doarjaga rehkenastinvuoππun leat duohta golut bálkái, luopmoruπaide ja bargoaddidivvagii. Dál ii addo ªat doarjja gok at divasgeatnegahtton vuodjinbuhtadusa bargoveahkkái. Lea nu sivas go lea váttis dárkkistit goluid dokumentaªuvnna. Riidoeastadeaddji doaibmabijut maiddái eará bealála aide go eanand ollui Njuolggadus doarjagii riido eastadeaddji doaibmabijuide boazo doalu ja eanandoalu gaskavuoπas lea viid di duvvon ja gusto dál maid eará bealála aide go eanandoallu. Dat mielddisbuktá ahte njuolggadus gusto maiddái riidduide gaskal gávpoga ja bohccuid. Náittuguoibmelasáhus aliduvvo iehtadallit hálidedje nannet nissoniid dili boazodoalus ja leat danin lokten náittusguoibmelasáhusa ,- ruvnnuin ,- ruvdnui. Biergodárkkisteapmi njuovahagain Earenoam᪠doarjja njuovvanrusttegiidda mii lei kr 3,- pr kg mii lei njuolggadusas njuvvojuvvon bohccuid duoπaªteami birra, lea dál heaittihuvvon. Lea danin go Eanandoallo- ja biebmodepartementta lea mearridan oππa njuolggadusa dasa mii guoská divvagii mii galgá gok at goluid biergodárkkisteapmái. Diet njuolggadus gusto visot njuovahagaide, maiddái áigodat- ja mobiila njuovahagaide. Oππa njuolggadus mearrida alimusmáksindási biergodárkkisteami ovddas kr 1,- pr kg visot dárkkistuvvon bierggus buot njuovahagain. 30

31 Endringer i forskrifter til Reindriftsavtalen 00/07 Foto: Per Torbjørn Jystad Forskrifter til Reindriftsavtalen for reindriftsåret 2006/2007 ble vedtatt den 16. juni og trådte i kraft 1. juli Det er vedtatt relativt få endringer i forhold til forskriften for 2005/2006. Av rådgiver Tone Frantzen Seppola, Reindriftsforvaltningen Støtte til arbeid med sikring av reindriftsarealer Reindriften står overfor betydelige utfordringer i arbeidet med å sikre reindriftens arealer, og avtale partene mener at dette arbeidet må forsterkes og prioriteres slik at man får bedre virkemidler samt øker innsatsen for å snu den uheldige utviklingen der reindriftens arealer omdisponeres til andre formål. I forskrift for Reindriftens Utvik lings fond 1-5, 2. ledd bokstav b, er det gjort en tilføyelse slik at distrikter kan søke økonomisk støtte i forbindelse med arbeid med sikring av reindriftens arealer. Avtalepartene avsatte i reindriftsavtalen for 2006/2007 kr til dette. Avsetningen skal primært brukes til større tiltak hvor reindriften har et særlig behov for å kartlegge konsekvenser. Reindriftens Utviklingsfond vedtar nærmere retningslinjer for denne ordningen. Utgifter ved avløsing ved svangerskap og fødsel Det gjort en endring i forskrift om tilskudd til avløsing ved svangerskap/ fødsel. Utgifter som nå skal tas med i beregningsgrunnlaget for tilskudd er faktiske utgifter til lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Avgiftspliktig kjøregodtgjørelse for avløser er utelatt. Dette er fordi det er vanskelig å føre kontroll med doku mentasjon av eventuelle utgifter. Konfliktforebyggende tiltak også til annen part enn jordbruk Forskift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og jordbruk er nå utvidet og gjelder også i forholdet til annen part enn jordbruk. Det betyr blant annet at konflikter mellom by og rein nå også omfattes av forskriften. Ektefelletillegget økes Avtalepartene ønsket å styrke kvinners stilling i reindriften og har derfor øket ektefelletillegget med kroner ,- til kroner ,-. Kjøttkontroll på slakterier Særlig tilskudd til slakteanlegg på kr. 3,- pr kg i forskrift om rapportering av slaktet rein er nå avviklet. Dette er fordi Landbruks- og matdepartementet har fastsatt ny forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll den Denne forskriften omfatter samtlige slakterier, også sesong- og mobile slakterier. Den nye forskriften fastsetter en maksimumsats for kjøttkontroll på kr. 1,- pr kg kontrollert slakt for samtlige slakterier. 31

32 Miessás ja buor Orohat 7 Rákkonjárga Nuorta- Finnmárkkus lea duhtavaª dán jagi miesseªattuin. Dat boahtá das go mii leat garrasat vuovdit ja go leat leamaª buorit guohtumat, lohká orohatovdaolmmoª. állán: Agnar Berg Jorgalan: ImO Mii njuovvat oalle garrasit, ja sáddet buot misiid njuovahahkii. Mii njuovvat eanet misiid ja boares áldduid go eará orohagat, lohká orohatovdaolmmoª Magne Andersen. Doalaha vuollel 4000 Orohaga geasseguohtumat leat Rákko njárggas, ja dálveguohtumat Deanu gielddas, goappaª bealde Deanu. Andersen muitala ahte sis lea ovdal leamaª stuora boraspiregiksi, muhto ma emus jagiid eai leat boraspiret vahágahttán nu sakka. Dát dáidá boahtit das go mis ovdal ledje heittot guohtumat ja dan dihte ledje bohccot maid heajut vuoimmis, ilge ovdaolmmoª. Orohaga alimus boazolohku lea 4000 giππaealus. Andersen muitala ahte sii doalahit logu ollu vuollelis 4000, birrasii Váldonjuovadeapmi lea golggotmánu/skábmamánu molsaªumis. Áigumuªªan lea geargat ovdal skáb ma mánu 15. beaivvi. Sii ohkkejit vuos njuovvangárdái mii lea Nástejávrri gáttis Máhkir earus ja fievrredit dasto njuovvanbohccuid biillaiguin Káráªjohkii. Muhtin oasi sáddejit maiddái Njávdámii. Loahppa njuovvamat leat Sáttováris Deanus go eallu olle dálveguohtumiid da ovdal juovllaid. ieωa doalu Orohagas leat ieωa doalu. Okta sis lea Frode Utsi, gii ovdal lea leamaª orohatovdaolmmoωin. Mu oaivila mielde lea min orohat áibbas muttát sturrodaga dáfus. Mus lea jáhkku smávit orohagaide. Lea álkit oaωωut buori ja ávkkálaª ovttasbarggu go eai leat nu ollu olbmot, oaivvilda Utsi. Rákkonjárgga lagamus ránnjáorohat lea orohat 6, mii lea okta stuorimus orohagain Norgga 3

33 Orohaga 7 Rakkonjárgga geasseguohtumat leat Máhkir- earus, ja dálveguohtumat Deanu gielddas guovtte bealde Deanu. Govva lea miessemearkumiin borgemánus. Distrikt 7 Rakkonjárga har sommerbeite på Båtsfjordfjellet. Vinterbeitet er i Tana på begge sidene av Tanaelva. Bildet viser arbeid med rein i forbindelse med kalvmerking i august. Foto: Agnar Berg re orohat bealde. Utsi muitala ahte dán guovtti orohagas lea soahpatmeahttunvuohta áiddi geaωil. Soah patmeahttunvuohta lea áiddi divodeami álde, giππa-, geasse- ja ak a guoh tun eat namiin. Son deattuha ahte earret áide᪪i, de ovttasbargaba dát guokte orohaga bures. Rákkonjárga ii leat áidna orohat mii vásiha deattu guohtuneatnamiin. Norsk Hydro háliidiv ii hukset bieggamillorusttega Basse errui ja Varanger Kraft ges Bearalváhkái. Andersen lohká ahte orohat sáhtáªii dohkkehit bieggamillorusttega Basse errui, go dat lea jurddaªuvvon sin ja orohat 6 ráji ala, muhto rusttet mii lea jurddaªuvvon Bearalváhkái, lea guovdu guottetguovllu. Raªes guottetguovlu Liv ii hui vahágin midjiide jus huksejuvvo bieggamillorusttet min guottetbáikái Bearalvági lahka. Dat lea guovlu gosa eat báljo ieωe ge mana. Doppe finadit duªªe geah ame bohccuid ja iskame leat go guovllus boranávddit, lohká Utsi. Son muitala viidáseappot ahte go sii johtet mearragáddái giππat, de leat bohccot buori vuoimmis. 70 ja 80-logus vásihedje dávjá ahte miesit eai nagodan uovvut. Dat boahtá das go bohccot leat buori vuoimmis. Dat fas boahtá das go mii dihtomielala at njuovvat misiid ja cegget duªªe nji elasaid. Mun jáhkán ahte áldui lea sakka geahppaset leat miesi haga dálvet, go Orohagas 7 Rákkonjárggas leat ollu mie sit riegádan ja miesit leat bures sturron. Dat boahtá das go mii leat garrasat vuovdit ja go leat buorit guohtumat, muitala oro hat ovda olmmoª Magne Andersen. Distrikt 7 Rakkonjárga kan vise til både høy kalveprosent og god tilvekst på kalvene. Det skyldes at vi er ekstreme når det gjelder å slakte og at beitene er gode, sier distriktsformann Magne Andersen. Foto: Agnar Berg 33

34 de beassá ieωas birgehit, ii ge dárbbaª miesi uovuhit. Dieπusge leat maiddái buorit dálvvit ma emus jagiid leamaª ávkin, lohká Utsi. Ovdalaª skohter-crossvuoddji Frode Utsi mutala ahte Rákkonjárgga orohat hui árrat válddii skohtera atnui. Mu eanu lei okta dain vuostta Ωiin Nuorta-Finnmárkkus gii 60-logus osttii skohtera. Dat lei gávcce-heasttat Varg. Mun oaivvildan ahte boazodoallu ferte heivehit ieωas servodaga ovdánemiide. Mii eallit oππaáigásaª servodagas, eat ge mii eale duªªe kultuvrra guoddimiin. Mii fertet ruπa dinet ja ulbmilin berre leat ahte boazodoallu birgegoahtá ieªheanala at. Mun doarjjun oππa teknologiija mii dahká doaimma álkibun ja vai unnimus lági mielde dárbbaªit gieπahallat bohccuid vai bohccot besset leat ráfis, lohká Utsi. God kalveprosent og tilvekst Distrikt 7 Rakkonjárga i Øst-Finnmark har både god kalveprosent og tilvekst på kalvene. Det skyldes at vi er ekstreme når det gjelder å slakte og at beitene er gode, sier distriktsformannen. Av: Agnar Berg Vi er ekstreme når det gjelder å slakte ved at vi tar ut hele tilveksten. Vi slakter nok mer kalv og gamle simler enn de andre distriktene, sier leder for distrikt 7, Magne Andersen. Holder seg under 4000 Distriktet har sommerbeite på Båtsfjordfjellet. Om vinteren er reinen i Tana, på begge sider av Tanaelva. Andersen sier videre at distriktet tidligere var plaget av mye rovdyr, men de siste årene har en hatt lite rovviltplage. Det har nok en sammenheng med at vi tidligere hadde dårlige beiter og derfor var reinen i dårligere kondisjon, sier distriktslederen. Distrikt 7 har et øvre reintall på 4000 dyr i vårflokk. Andersen sier imidlertid at en holder seg langt under Omlag 3500, ifølge distriktslederen. Hoveddelen av slaktingen skjer i månedsskiftet oktober/november. Målet er å bli ferdig innen 15. november. Reinen samles i gjerdet ved Stjernevannet på Båtsfjordfjellet og kjøres med trailer til Karasjok. Noe rein går også til Neiden med bil. Resten av slaktereinen blir tatt ut når flokken kommer til Seidafjellet i Tana før jul. Syv driftsenheter Det er syv driftsenheter i distrikt 7. Frode Utsi er en av driftsenhetsinnehaverne. Han har tidligere vært leder for distriktet. Jeg mener at vi har en optimal størrelse på vårt distrikt. Jeg har tro på små distrikter. Det er lettere å få til et tett og godt samarbeid når det er færre mennsker, sier Utsi. Distrikt 7 er nabo til et av Norges største reinbeitedistrikter, distrikt 6. Utsi sier at de to distriktene har en gjerdekonflikt på gang. Konflikten dreier seg om vedlikehold av et sperregjerde på vår-, sommer- og høstbeite. Han sier videre at bortsett fra gjerdekonflikten samarbeider de to distriktene godt. Distrikt 7 er ikke noe unntak når det gjelder å ha press på beite arealene. Norsk Hydro ønsker å bygge en vindmøllepark på Båtsfjordfjellet, mens Varanger kraft vil bygge en vindmøllepark ved Berlevåg. Andersen sier at distriktet kan godta en park på Båtsfjordfjellet siden den planlegges i grenseland mellom distrikt 7 og 6. Men parken som planlegges ved Berlevåg ligger midt i kalvingslandet. Sårbart kalvingsland Det vil være veldig ødeleggende for oss hvis det blir bygd en vindmøllepark i kalvingslandet vårt ved Berlevåg. Dette er er et område vi selv er veldig forsiktig med å gå inn i. Vi er bare der for å sjekke reinen og se om det er rovdyr i området, sier Utsi. Utsi sier sier videre at når de flytter med reinen mot kysten om våren er det ingen svakhetstegn i flokken. På 70 og 80-tallet skjedde det ofte at enkelte kalver ikke greide å følge med. Det skyldes et reinen er i veldig godt hold. Det igjen kommer av at vi er bevisste på å slakte tilveksten og bare beholde produksjonsdyrene. Jeg tror det har mye å si for simla at den får gå uten kalv om vinteren. Da får den kun tenke på seg selv. Det betyr selvsagt også mye for at vi har god rein at vintrene har vært gode de siste årene, sier han. 3

35 Den tidligere scootercross-kjøreren, Frode Utsi, sier at distrikt 7 var veldig tidlig ute med å ta i bruk scooter i reindrifta. Min onkel var en av de første tidlig på 60-tallet her i Øst-Finnmark. Det var en Varg med åtte hestekrefter. Jeg mener at reindriften må være villig til å omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Vi lever i et moderne samfunn og vi overlever ikke kun av å være en kulturbærer. Vi må tjene penger og målet må være et reindriften skal stå helt på egne bein. Jeg er spesielt en forkjemper for ny teknologi som gjør driften enklere slik at vi i minst mulig grad slipper å håndtere reinen at det blir minst mulig stress for den, sier Utsi. Boazoeaiggát Frode Utsi lohká ieωas ballat váikkuhusain mat bohtet jus plánejuvvon bieggamillorusttet Bearalvági beallái ªaddá duohtan. Dat lea guovdu min guottetbáikki, lohká son. Reineier Frode Utsi sier at han frykter konsekvensene for distriktet hvis det blir noe av vindmølleparken som planlegges ved Berlevåg. Det er midt i kalvingslandet vårt, sier han. Foto: Agnar Berg Tall hentet fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen: Rákkonjárga: 2004/ / / / /01 reintall pr 31. mars totalt slakteuttak inkl privat salg og eget forbruk * (80%) (69%) (45%) (39%) (33%) Gj.sn. slaktevekt (kg) - Kalv 21,2 21,3 20,9 19,7 18,9 tap av kalver og voksne dyr ** 3 % 2 % 6 % 14 % 15 % * Prosent av vårflokk. ** Prosent er beregnet i forhold til antall fødte kalver på våren og antall rein ved driftsårets start. Polmak/Varanger: 2004/ / / / /01 reintall pr 31. mars totalt slakteuttak inkl privat salg og eget forbruk * (55%) (43%) (36%) (40%) (34%) Gj.sn. slaktevekt (kg) - Kalv 19,4 20, ,8 18,9 tap av kalver og voksne dyr ** 8 % 7 % 12 % 15 % 19% * Prosent av vårflokk. ** Prosent er beregnet i forhold til antall fødte kalver på våren og antall rein ved driftsårets start. 3

36 Fikk midlertidig driftsenhet Reindriftsstyret tildelte i møte 15. juni med fire mot tre stemmer en midlertidig driftsenhet i Skuohtanjargga-siida. Innstillingen til vedtak til Reindriftsstyret lød på at man skulle omgjøre vedtak i Områdestyret for Øst-Finnmark, der søker fikk tildelt omsøkte driftsenhet. Bakgrunn for innstillingen var at man mente at tildeling av ny driftsenhet ikke var forenlig med en bærekraftig reindrift. Reindriftsstyrets medlem Alf Johansen fremmet imidlertid forslag om at søker likevel skulle få driftsenhet. Forslaget var begrunnet med at tildeling av en midlertidig driftsenhet vil føre til en god og ordnet reindrift i distriktet og lette smidige generasjonsoverganger. Det ble vist til behovet for smidig generasjonsovergang hensyn tatt den «forgubbing» reindriften har opplevd ved innføring av begrepet driftsenhet som kom ved reindriftsloven av Denne midlertidige driftsenheten skal ikke føre til en økning av reintallet i distriktet. Fosen må vente Styret for Reindriftens Utviklingsfond vedtok i siste møte i juni å utsette behandlingen av søknaden fra Fosen reinbeitedistrikt om støtte etter omfattende kalvetap sommeren Innstillingen til møtet i juni lød på at; Styret avsetter inntil kr ,00 til dekning av kalvetap i Fosen reinbeitedistrikt. Videre at; Til behandling av søknader fra driftsenheter i Fosen reinbeitedistrikt, ber Reindriftssjefen om fullmakt til administrativ avgjørelse. Saken tas nå opp i neste møte i RUF. Avslag til Nord-Senja Reindriftens Utviklingsfond opprettholder avslaget på søknad fra Nord-Senja reinbeitedistrikt om støtte for omfattende tap av rein driftsåret 2004/05. Saken er oversendt til Landbruks- og matdepartementet for endelig avgjørelse. Fikk tilskudd til mobilt slakteri Styret i RUF bevilget inntil kr kroner i investerings- og driftstilskudd til Northcape Rein BA til kjøp av mobilt slakteri. Vedtaket forutsetter at søkeren, Northcape Rein BA, før utbetaling dokumenterer tilbud på hvert innkjøp/anskaffelse. Northcape Rein BA må videre fremlegge en skisse, kartfesting og en beskrivelse av gjerde i Smørfjord, ny slakteplass i Smørfjord, oppgradering av parkplass i Smørfjord samt en beskrivelse og tilbud på justering av slakteribussen. Før utbetaling skal agronomen i tillegg kontrollere at anlegget er gjennomført i henhold i samsvar med plan og bevilgningsvedtak. Mer til Boalvvir Boalvvir BA nådde frem med søknaden til RUF om at tidligere lån på 1,990 mill til selskapene Neiden Rein AS og Smuk Nesseby AS skulle omgjøres til tilskudd. Det ble også søkt om en knapp million kroner i nytt tilskudd til drift av to nye selskaper (slakteri og nedskjæring) etter overtakelsen av Neiden Rein AS og Smuk Nesseby AS. Det var i RUF-styrets møte i juli måned at lånene på til sammen nesten to millioner kroner ble omgjort til tilskudd. Konsortiet Boalvvir BA ble der også innvilget et nytt tilskudd på kroner etter overtakelse av anlegget Neiden Rein AS og Smuk Nesseby AS. Bevilgningen forutsetter godkjennelse fra Landbruks- og matdepartementet. Vedtaket forutsetter også at Neiden Rein AS og Smuk Nesseby AS er avviklet og overtatt av Konsortiet Boalvvir BA. Styremedlem Mariann Wollmann Magga stemte dog mot vedtaket og fikk protokollført at det nå i løpet av en 4-års periode er tilført Boalvvir, Neiden Rein og Smuk Nesseby ca. 10 millioner kroner over Reindriftsavtalen (RUF/VSP-Rein) uten at det kan sies å ha sikret reineiernes fremtid. 36

37 Terskel for å underskrive Dette prosjektet viser at det er en terskel for reineierne å inngå formelle skriftlige avtaler om beitebruk mellom siidaene. Det sier leder for siidaavgrensningsprosjektet, Johan Ingvald Hætta. Av: Agnar Berg Det er vanlig med muntlige avtaler mellom siidaene om beitebruk. Det er på godt og vondt en fleksibel ordning. Ser først på yttergrensene En mister selvfølgelig denne fleksibiliteten når en inngår skriftlige avtaler. Det er noe enkelte kvier seg for å gjøre, sier Hætta. Johan Ingvald Hætta har jobbet med siidaavgrensningsprosjektet i Vest-Finnmark siden like før jul i fjor. Meningen var at han skulle ha permisjon fra stillingen som assisterende reindriftssjef frem til i sommer. Han blir imidlertid å fortsette frem til neste sommer. Grovt sett så har vi så langt tatt for oss yttergrensene. Vi har sett på områdegrensen mot Karasjok og forsøkt å få til beiteavtaler mellom siidaene i Østre sone i Vest-Finnmark og siidaene i Karasjok. Vi har også sett på høstbeiteproblematikken i Vestre sone og så har vi begynt å se på grensen mellom Midtre og Østre sone, sier Hætta. Hætta sier videre at områdegrensen mellom Øst-Finnmark og Vest- Finnmark fortsatt kan gå der den går i dag fra grensen mot Finland og til Indre riksvei. Dette er en administrativ grense Leder for siidaavgrensningsprosjektet, Johan Ingvald Hætta, sier at reineierne kvier seg for å skrive under avtaler om beitebruk mellom siidaene fordi med en skriflig avtale mister de fleksibilitet. Foto: Agnar Berg som kan gå der den går i dag. Vi skal finne frem til en praktisk grense mellom siidaene. Den trenger ikke nødvendigvis å følge områdegrensen. Dette er imidlertid noe reineierne må bli enige om, sier Hætta. En arena for fellesløsninger Når en er ferdig med yttergrensene, områdegrensen og grensen mellom de tre sonene, begynner jobben med å komme frem til avtaler mellom siidaene innenfor sonene. Hætta sier at han håper å få en konklusjon på grensespørsmålet mellom siidaene som ligger mot Karasjok innen 1. oktober og at grensene mellom de tre sonene blir avklart til vinteren. Hætta sier at sperregjerder på vinterbeitene er en viktig problemstilling i forbindelse med siidaavgrensingen. Jeg håper at grensen trekkes slik at det ikke er behov for gjerder. Det kan få uante konsekvenser hvis en begynner med utstrakt gjerdebygging. En beveger seg da bort fra tradisjonell reindrift og over til ranching. Jeg skjønner selvfølgelig hvorfor reineieren ønsker gjerder, men det er etter min mening ikke en ønsket utvikling, sier han. Det har vært holdt en rekke møter mellom siidaene. Hætta sier at det er positivt at møtene kan være en arena for å finne fellesløsninger. Men vi kan ikke legge skjul på at det er motsetninger. Det går på at flere siidaer hevder beiterett på samme aral. Reindriftsforvaltningen kan ikke trekke noen grenser. Siidaene selv må bli enige. Vi får håpe at det skjer i størst mulig grad slik at en unngår å ende opp i rettssystemet, sier Hætta. I forslaget til Justisdepartementet om Finnmarkskommisjonen som er ute på høring, foreslår departementet at kommisjonen ikke beskjeftiger seg med rettighetsspørsmål intern i reindriften. 37

38 I Øst-Finnmark har reindriftsforvaltningen fått positive tilbakemeldinger om godt med kalv. En fin sommer, dog litt kjølig ved kysten, men det har vært bra for reindriften, sier reindriftsagronom Arne Hansen. Kontoret i øst er nå i gang med å forberede reintelling til høsten. Reintallet ligger totalt på ca Utfordringen har vært at det er noen få distrikter som har flere 1000 dyr for mye. Hansen forteller også om en annen problemstilling ved registrering av reintall og tap av rein som kontoret Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark vil se nærmere på. Vi har sett at man i enkelte distrikter har kommet ut med svært store tap av kalv, blant annet fordi anslaget over kalvingsprosenten av unge simlerein er vurdert for høyt, forklarer Hansen. I første omgan er det aktuelt med stikkprøver for å vurdere problemstillingen nærmere. At det er meldt inn en høy reindødelighet har også medført at Mattilsynet i Karasjok i år vil sette ressurser inn på å vurdere situasjonen vedrørende dyreveldferden. Av større arealsaker har man i øst blant annet gjerdekonfliken mellom distrikt 6. og distrikt 7. Saken ble omtalt i forrige nummer av Reindriftsnytt men så langt er det ikke kommet noen avklaring slik Lmd har bebudet. En annen gjerdesak stikker seg også frem. Distriktene 9. og 13. diskuterer bygging av et flere mil langt sperregjerde seg i mellom. Omfanget av gjerdet gjør at man først må gå veien om en konsekvensutredning. Forvaltningen skal også ut og inspisere grensegjerdet mot Russland i det helt østligste reinbeitedistriktet. Internt på kontoret i Øst-Finnmark skal Leif Arne Iversen ha ett års permisjon for å studere ved Høgskolen i Alta. Det ble tidlig vår i år, med rein i godt hold og dertil god kalvetilgang her i Vest-Finnmark, sier reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup. Våren ble avløst av en sommer med mye regn, men det er frodig og grønt med gode beiter. Også i Reindriftsforvaltningen er det knyttet stor spenning til om slakteriene klarer å ta unna det som er tenkt slaktet i år i Vest-Finnmark. Reintallet skal fortsatt ned og produksjonen må derfor tas ut. I Vest-Finnmark er det gjennomført full telling nå hvert annet år, mot normalt hvert fjerde år. I fortsettelsen vil forvaltningen prioritere mer kontrollfunksjonen ved telling av rein, der det synes påkrevd. Altså at man plukker ut enkelt distrikter eller driftsenheter og kontrollerer reintallet ved offentlig reintelling. For de som ikke overholder bestemmelsene om øvre reintall vil det med stor sannsynlighet bli vedtatt nye sanksjonsmuligheter i den nye Reindriftsloven Mikkel Ailo Gaup, (behandles av Reindriftsagronom Stortinget i høst). i Vest-Finnmark Fastsettelsen av øvre reintall i Finnmark er for øvrig under evaluering (både fastsettelsen og metode). Evalueringen gjøres av Samisk høgskole og skal være ferdig i løpet av oktober måned i år. Gaup sier seg godt fornøyd med gjennomføringen av sommerens vedlikehold av grensegjerdet. De som har gjort vedlikeholdsarbeidet av norsk/finsk grensegjerde i Nord-Troms har gjort en god jobb, oppsummerer Gaup etter å ha vært på befaring i området. Arbeidet med å få på plass en ny reinbeitegrense mellom Troms og Vest- Finnmark er også i rute. Prosjektgruppen har nå sendt grunnlagsdokumentet på høring. Saken skal så behandles av Reindriftsstyret i løpet av desember måned i år, og komme med sin tilrådning til Landbruks- og matdepartement, som tar endelig beslutning i saken. Vårt kontor har hatt ansvaret for tilskuddsbehandling for hele reindrifts- Norge. Formålet med denne sentraliseringen har vært å få lik behandling av like saker. Vi har totalt behandlet ca. 500 tilskuddssaker, som har krevd sitt av kontorets personell, som har stått på «døgnet rundt» for å få tilskuddene utbetalt før sommerferien. Når tilskuddsdatabasen i tillegg ikke fungerer, har denne prøveordningen vært en stor utfordring for oss. En liten kurositet, men mye omtalt sak, er reinen som har hatt opphold på Rolvsøya. Der er det fattet endelig vedtak om at reinen skal være fjernet fra Rolvsøya innen 8. september i år. I Troms var det også en tidlig vår med gode beiteforhold og det meldes om generelt bra med kalv. Siste halvdel av juli ble også været bedre slik at distriktene fikk gjennomført merkingen uten for store problemer. Størst fokus rundt reindriften i Troms har også i sommer vært om den svenske reindriften som tar i bruk norsk beiteland. Reindriftsforvaltningen besørget i juli i år riving av merkegjerdet som ble satt opp av Saarivuoma sameby ved Lifjell nord for Altevatn i fjor. Det medførte at representanter fra samebyen oppsøkte Reindriftsforvaltningens kontor med relativt høylydt klaging. Samebyen har imidlertid satt opp dette merkegjerdet på nytt, noe som vil medføre et nytt pålegg om riving. Samelandsbyen er også av forvaltningen pålagt å dekke kostnader ved riving. Det er Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom i Troms også sendt varsel om at det vurderes å ilegge beiteavgift på kroner for ulovlig beiting siste driftsår, opplyser reindriftsagronom Sveinung Rundberg. Reindriftsforvaltningen har også besørget reparasjon av et sperregjerde ved grensen. Deler av gjerdet var åpenbart lagt ned for å kunne føre rein inn på områder avsatt som vinterbeite for norsk rein. En annen stor arealsak er utbyggingen av Myrefjell-anlegget (hytte- og alpinlandsbyen) i Målselv. I første omgang vil reindriften konsentrere seg om konsekvensutredningen som kom nå i september (se egen sak). 38

39 Av andre saker nevner Rundberg vindkraftanlegget på Vannøya/Fakken. En pågående meglingsrunde i regi av fylkesmannen i Troms om gjerde/beiteavtale for bruk av Stonglandseidet og forslaget til å utvide vindkraftanlegget på Nygårdfjellet fra tre til 14 møller. De meldingene vi har fått tyder på at det har vært en god sommer der de fleste er fornøyd med kalvingsresultatet. Vedrørende tap synes det også å være registret relativt lite kadaver av både rein og sau, men det ser ut til å bli like mange ynglinger av jerv i år som i fjor, sier reindriftsagronom Harald Rundhaug i Nordland. Rovviltnemda i Nordland har på bakgrunn av registreringene lagt opp til et uttak på 20 jerv mot 22 i fjor. Rovviltnemda i Nordland har tidligere i år søkt om å få myndighet gjennom en utvidet fullmakt til Harald Rundhaug, Reindrifts agronom i Nordland å utstede skadefellingstillatelser hele året. Men Miljøverndepartementet har svart at de ikke vil endre nåværende regime der det er Direktoratet for Naturforvaltnings oppgave. Reindriftsforvaltningen har notert seg at mange reineiere er bekymret for slakterisituasjonen i fylket, og det drøftes i næringen blant annet å leie inn slaktebuss fra Filefjell tamreinlag i Jotunheimen. Av større arealsaker trekker Rundhaug frem planer for en omfattende vindkraftpark på Sjonfjellet i Hestmann/ Strandtindene reinbeitedistrikt. Vindparken vil bli svært omfattende om det gis tillatelse. Distriktet er også vesentlig berørt av planer for vindkraftanlegg på Sleneset (sentralt vinterbeite). I løpet av sommeren er det fra forvaltningens side notert flere saker angående bruksrettigheter og forvaltningsplaner for nasjonalparkene. Disse sakene viser at det er påkrevd med en ens forståelse i den sentrale naturforvaltningen om hvordan reindriftens rettigheter skal sikres, mener Rundhaug. I Nord-Trøndelag er det spesielt en stor bunke med vindkraftprosjekter i Fosen reinbeitedistrikt som krever mye oppmerksomhet. NVE har samlet ikke mindre enn åtte meldinger om planlagte vindparker og to søknader om konsesjon. Reindriften er berørt av seks av vindparkene samt to kraftlinjeutbygginger. Den ene av kraftlinjene fra Roan til Namsos vil krysse både vinter-, vår- og sommerbeiter for driftsgruppen på Nord-Fosen, samt berøre beiter i Østre Namdal. For reindriften er det en fordel å få se planene under ett, men selv denne «storrunden» fanger ikke opp alle vindkraftplaner i regionen, konstaterer man hos Reindriftsforvaltningen. Rovvilt er et annet sentralt tema og reindriftsagronom Tove S. K. Skaget opplyser at arbeidet med et forsøk med ny erstatningsordning på grunn av rovvilttap, skal være i gang i høst. Næringa, RF, Fylkesmannen, DN og Miljøverndepartementet ble enig om dette i et møte i juni. Nord-Trøndelag kan dermed bli prøvefylke om reindriftsnæringen finner det ønskelig. Dette etter at Fylkesmannen har gitt informasjon i eget møte med det enkelte distrikt. Tove Skaget, Reindrifts agronom i Nord-Trøndelag Selve ordningen vil da tidligst være på plass neste driftsår. Reindriftsforvaltingen har mottatt stort sett positive meldinger om kalvetilgang og signalene fra distriktene tyder totalt sett ikke på verre tap til rovvilt enn i tidligere år, så langt. Det ble etter hvert en svært varm juli som ikke er så gunstig, men arbeidet har gått greit. I juni var det også åpning av den nye store nasjonalparken i Blåfjella Skjækerfjell. Reindriften og de samiske miljøene uteble fordi de ikke føler at reindriftens interesser tas på alvor i den nye forvaltningsmodellen. I Færen reinbeitedistrikt er det tildelt to nye driftsenheter som ble lyst ut på vårparten i år. (egen sak) Bemanningssituasjonen i NT er redusert i og med at førstekonsulent Siri Solem har sluttet grunnet fødselstermin. Reindriftsagronomstillingen er utlyst med søknadsfrist 1. september, etter at Harald Sletten har sagt opp. Han har takket ja til en stilling i SNO. Inntil ny reindriftsagronom er på plass, ser vi for oss at vår arbeidskapasitet kan bli noe knapp. Reindriftsagronom Helge Hansen oppsummerer driftsforholdene i sør med en tidlig vår og mange steder relativt tørr sommer. På grunn av den tørre sommeren ligger det ikke an til noe toppår for de som slakter før brunst, antar han. Den tørre sommeren gjør også at det er knyttet spenning til verdiene av radioaktivitet. Varmt og fuktig vær har gitt gode vekstvilkår for soppen. I tillegg fører tørke til at mange vekster har dypere rotsystemer. Det gir mer radioaktivitet totalt i reinenes matfat. Rett før sommerferien kom Miljøverndepartementets avgjørelse vedrørende arealdelplanen for Selbu kommune. Helge Hansen, Reindrifts agronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark Reindriften hadde innsigelser mot i alt 179 av 900 planlagte hyttetomter. MD tok ut 49 hytter fra planverket. Selv om vi bare fikk medhold på under en tredjedel, fikk reindriften gjennomslag for at det skal være en sone på fem kilometer rundt sentrale beiter uten inngrep. Det gjaldt også der hyttene var planlagt i områder utenfor reinbeitedistriktet. Også i år hadde svenske samebyer meldt inn at de ville komme inn med et stort antall rein, men i motsetning til i Troms har Reindriftsforvaltningen ikke mottatt meldinger om svensk rein på ulovlig beite. Aursundsaken har tatt en ny vending i sommer. Det skjer etter at Landbruksog Matdepartementet har bebudet nye forhandlinger mellom Staten og grunneierne. Det var Rørøs kommune som sa nei til sperregjerdet og fylkesmannen tok ikke departementets anke til følge. Internt på kontoret har nestleder Marit Fjellheim permisjon. Ny vikar er Camilla Knutsen. 39

40 FÆREN/GASKEN-LAANTE: Vil bygge opp driften i siidaen igjen To driftsenheter blir til fire i Færen/ Gasken-Laante reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag. Det er familien Danielsen som sammen skal klare utfordringen med å bygge opp reintallet. Av Per Torbjørn Jystad Ved søknadsfristens utløp 1. mars var det kommet inn 16 søknader til Reindriftsforvaltningen på de to driftsenhetene som var lyst ledig. En av driftsenhetene ble ledig etter at Elias A. Renberg Stenfjell ønsket å avslutte som driftsenhetsinnehaver på nyåret i I tillegg ble det innvilget fra Reindriftsforvaltningen å øke fra tre til fire driftsenheter innenfor et øvre reintall på 1200 dyr. To av søkerne var ikke uventet sønnene til Sonja Elise og Nils K. Danielsen, og sønnene Stig Daniel og Lars Tony fikk formelt tildelt av Reindriftsstyret hver sin driftsenhet nå rett før sommeren. De to andre driftsenhetene er eid av en tredje sønn Nils Sigvard, mens mor Sonja Elise og far Nils K. har den fjerde enheten. Dermed er det en fulltallig familie som skal gjenreise reintallet fra dagens cirka dyr. Sønnene som nå kommer inn i driften har bare reindriften å leve av, men vi er også flere i familien som er med i siidaen, forteller Nils K. Danielsen. I alt har Sonja og jeg to døtre og fire sønner alle har rein og er med på fjellet. Den yngste datteren vår, Sonja Kristine, skal også overta drifts enheten til Sonja Elise og meg og drive den sammen med sine andre søsken, legger han til. Og det er mer å bygge på i Færen. De ti barnebarna har rein og reinmerke. Dermed håper mor og far Danielsen på at distriktet kan gå fremtiden lyst i møte. Tradisjoner Færen reinbeitedistrikt ligger mellom Stjørdalen og Meråker i sør og Verdalen i nord. I nordøst grenser distriktet mot Sverige, mens i vest ligger trøndelagsbygdene med byene Verdal, Levanger og Stjørdal. Familien som nå bærer navnet Danielsen er de eneste som i nyere tid har drevet permanent med rein i distriktet. Fra gammelt av var imidlertid områdene En familie å bygge på. Reindriften i Færen er forankret i familien Danielsen. Bestefar Nils K. og bestemor Sonja Elise har blant annet utstyrt barnebarna Joakim og Aina Lene med reinmerke. Sønnen Elias Paul har ikke egen driftsen het men skal delta i driften. Til ære for fotografen ble også bukken Kristoffer Kristian med på bildet. Foto: Per Torbjørn Jystad. brukt som gjennomgangsdistrikt av flere familiegrupper, og fôrnminnene etter samisk reindrift er det mange av. Blant de som var her en periode er min farfar Daniel Mortensen som flyttet til Elgå. Han var i Færen i sju år, sier Nils K. 0

41 Han forteller videre at Sonja Elise sin slekt på farsiden, hennes farmor Anna Sofie Stenfjell (Andersdatter), kom flyttende hit fra Snåsa med rein og tre døtre og to sønner i Hun var enke og de to sønnene Elias Sten Fjellner og Anders Stenfjell startet på mange måter opp reindriften her. Bare under krigen var det et opphold da Elias, eller «Fjellner» som han gjerne ble kalt, måtte flykte til Sverige etter at han fikk beskjed om at han var i fare og burde rømme landet. Elias Sten Fjellner var far til Sonja Elise som Nils K. Danielsen er gift med. Elias Sten Fjellner var selv gift med Sofie Renberg Toven fra Helgeland. Hun lever i beste velgående i dag inne i sitt 90 ende år og fortsatt en dyktig reindriftsutøver. Bror til Elias, Anders Stenfjell var gift med Karen Torkelsen fra Strådalen Skjækerfjell, også hun en dyktig reindriftskvinne. Sønnen deres Elias A. Stenfjell er nå 70 år og han valgte altså på nyåret å slutte med reindrift som driftenhetsinnehaver. Nils K. kan ellers legge til at Sonja Elise og han selv også drev med rein i Skjækerfjell i ti år, men Sonja Elise hadde egne rein i Færen og i 1976 flyttet de to til Sonjas hjemtrakter i Færen for å inngå i driften der. Nils K. er dog selv opprinnelig fra Essand reinbeitedistrikt og har sin slektsgren der samt i Elgå. Jerv De siste årene har distriktet slitt med å holde reintallet oppe. Antallet dyr gikk ned fra 688 til 550 i fjor. Nils K. er ikke i tvil om at det er rovdyr som er hovedårsaken til den negative utviklingen. Vi er mye plaget med jerv og det er registret tre ynglinger innenfor distriktet. To av disse i kalvingslandet. I fjor ble det likevel avslag på hiuttak. Vi søkte Direktoratet for Naturforvaltning i april måned men fikk ikke svar før i juli, kommenterer han. Årets kalvemerking ga dermed også beskjeden utteling. På 424 simler ble det bare merket 200 kalv. Tre av simlene var skambitt av rovdyr. Med lite kalv ble slaktingen kraftig redusert i fjor. Vi vil ikke slakte av avlsrein, poengterer Nils K. Reindriften i Færen lever tett innpå landbruket. Også der opplevde man store tap av sau de senere årene. Vi har et godt samarbeid med sauelagene. De har de samme problemene som oss, og for reindriften er det en fordel at det drives med sau i samme område, mener Nils K. Utfordringer Jervplagen overgår nå også ulempene å drive med rein tett inn mot Trondheimsregionen. Distriktet har måttet lært seg å leve med mye friluftsliv, hyttebygging og fjellveier. En stor arealsak for få år siden var neddemmingen av Fjergen. Ulempene ved neddemmingen er i første rekke tap av rein som trekker ut på usikker is, samt beiter rundt magasinene som blir nediset. I alt mottar distriktet kroner årlig som vederlag. Den ordningen kom i stand i år 2000 etter at det ble avholdt skjønnsrettssak. Vederlaget skal også gå til vedlikehold av gjerder. 1

42 Store sjøer. Innsjøen Færen som distriktet er oppkalt etter. Lenge har det vært lite rein i fjellet, men nå skal reintallet økes til ca Foto: Privat. I øst sliter distriktet ikke minst med grensegjerdet som ofte brytes ned av snøen, men driftsmessig fungerer det likevel godt i områdene ved grensen. Distriktet samarbeider med Kall sameby som også har sine beiter inn mot grensen. I likhet med andre distrikt i Trøndelag er det i Færen et kupert landskap med mye myrland og store vann og vassdrag. Båt er gjerne fremkomstmiddel på de største innsjøene Færen og Fjergen. Likeledes bruker reindriften nettverket av skogsbilveier og fjellveier. 4-hjuling er heller mer sjelden i bruk. Til det er terrenget lite egnet. Vi får gjøre vårt beste for å bygge opp driften med mer rein, men skal vi klare det hjelper det ikke bare med flere driftsenheter. Vi må også ha hjelp til å holde rovdyrstammene på et mer fornuftig nivå, understreker nestoren i distriktet. Et godt distrikt Tross mange utfordringer er ikke Nils K. i tvil om at reindriften kan leve godt videre i Færen. Kalvingslandet ligger relativt godt skjermet vest for innsjøen Færen. Merkegjerdet ligger ved fjellet Blåstøyten rett nord for Meråker. Der er det snøbreer som holder seg gjennom sommeren. Fjellene i distriktet strekker seg også så vidt høyt at reinen har fine områder om sommeren. Kalvemerking. Merkegjerdet ligger ved fjellet Blåstøyten rett nord for Meråker. Der er det snøbreer som holder seg gjennom sommeren. Foto: Privat. 42

43 Fotballhelg i Kvænangen For femte år på rad ble det arrangert fotballturnering i Burfjord i Kvænangen kommune i Nord-Troms. Resultatene på banen er ikke det viktigste med denne turneringen. Målet er å pleie vennskapet mellom reindriftssamene som oppholder seg på kysten om somrene og innbyggerne i kystkommunene. Av Berit Anne S. Triumf I tidligere tider hadde kystbefolkningen og reindriftssamene tettere kontakt med hverandre i det daglige. I dag har man en annen form for kontakt og har gjerne andre arenaer å møtes på. Verddeturnering Derfor kom guttegjengen som trente fotball sammen på ideen om å arrangere en fotballturnering i Burfjord ei helg i juli. Slik startet Verddeturneringen. Til å begynne med var det kun fotballag fra reinbeitedistriktene med tilholdssted Burfjord og omegn og fotballag fra området som var med. Interessen har imidlertid økt år for år. Arrangørene har av kapasitetsmessige årsaker vært nødt til å sette et tak på 35 deltakende lag i årets turnering, opplyser Verddelaget som står som arrangør til avisa Áªªu. Ordet verdde er samisk, og i Konrad Nielsens ordbok er den oversatt til norsk som; gjestevenn, den man pleier å ta inn hos når man besøker et sted og den man Formannslaget I år stilte distriktsformennene i Vest-Finnmark opp med eget lag i beste Tufte IL stil. Vi har ikke hatt mulighet til å trene sammen, men vi håper at det går bra og at ingen blir skadet. Vi skal i alle fall love publikum underholdning, sa kaptein og lagleder Hans Ole Eira (Lákkonjárga) like før laget skulle på banen. Og det sporty laget holdt ord. Det ble masse underholdning og heldigvis ingen skader selv om pleier å ta inn hos ngn.;en som man ellers på en eller annen særlig måte er knyttet til, f.eks. fjell-lapp som passer ens ren, den som en fjell-lapp passer ren for. Første kamp endte uavgjort. Øverst fra venstre: Nils M. Sara, Nils Mikkel M. Gaup, Mikkel Per Bongo, Hans Ole Eira, Johan Mathis M. Sara. Foran fra venstre: Henrik A. Sara, Ole Mathis J. Eira, Anders Isak Oskal og Johannes Daniel Gaup. Ellen Marit Sara Oskal og Nils Peder I. Gaup var ikke tilstede da bildet ble tatt. det for mange av spillerne nok hadde gått både måneder og år siden sist de spilte fotball. Finalene I herrefinalen spilte Fávrrosorda mot Skigutta Burfjord. Det var Fávrrosorda som trakk det lengste strået denne gangen og vant med 2-0. Damekampen ble vunnet av Nordreisa etter at laget slo Ártni siida 1-0 i finalen. 43

44 Fjellandsby kan koste en driftsenhet Konsekvensutredning for Målselv fjellandsby viser at reindriften vil bli skadelidende. Det hersker usikkerhet både om hvor mye økt ferdsel det blir i området, samt hva Forsvaret vil gjøre med planene for sammenbindingene av skytefeltet Mauken- Blåtind. I rapporten fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) anslås det at konsekvensen av den planlagte alpinog hyttebyen i Indre Troms (Blånisseland), vil medføre reduksjon i beitedøgn (vinter) tilsvarende omlag 400 rein. Det betyr i praksis en driftsenhet i distriktene som bruker Mauken-området som vinterbeite. Det største usikkerhetsmomentet i konsekvensanalysen er hvor mye økt ferdsel man kan vente i vinterbeitene øst for Myrefjell. Men med skiheiser helt opp på fjellheimen åpnes det opp for en helt annen grad av ferdsel enn tidligere, påpekes det særskilt. En ny fjellandsby vil også trekke til seg mer kommersiell aktivitet knyttet til kjøring med hundespann, organiserte turer i fjellet etc. Et annet usikkerhetsmoment er den fremtidige militære virksomhe- Sju driftsenheter. Rein beite distriktene 17/18 Tromsdalen/Andersdalen-Stormheimen og 27 Mauken drives i lag. Arealet er på 2794 km 2 og det samlete distrikt har et fastsatt høyeste reintall på 3500 for Tromsdalen/Andersdalen og 2000 for Mauken. Mauken er avsatt som vinterbeite, mens de andre distriktene er sommerbeite / Selve utbyggingsområdet utgjør et mindre arealmessig inngrep i Mauken reinbeitedistrikt, men effektene innenfor infl uensområdet vest av Stormauken kan bli omfattende. På kartet vises selve utbyggingsområdet i rødt, infl uensområdet i sort og hvordan et viktig reinbeiteområde (gult) kan bli avskåret fra reindrift. Områdets størrelse er beregnet med erfaringer fra hyttefelter og turistområder i Sør-Norge og Repparfjorddalen hvor beitebruken reduseres i soner opp til 4 8 km. barmarksbeiter for reindriften i dette området. Dagens reintall er på i alt 1712 rein (vårsesongen 2005). Det er i alt 7 driftsenheter innenfor distriktet. Beitetidene for Mauken er fra 15. oktober til 15. mai. Totalt slakteuttak i 2004/2005 var på 314 dyr som utgjorde 8284 kg og produksjonen per livrein var på 6.2 kg. 2,0 KM Illustrasjon: Konsekvensutredningen NINA-rapport 179. ten i østre deler av Maukenområdet. Stortingsvedtaket om sammenbinding av skytefeltene Mauken og Blåtind er ikke effektuert og det fremgår både av konsekvensutredning for Myrefjell samt korrespondanse fra Målselv kommune at en reduksjon i Forsvarets aktivitet i skytefeltene (omlegging av vei samt redusert bruk) vil virke positivt inn på de samlede konsekvensene for reindriften i distriktene. I forbindelse med arealinngrep i reinbeiteområder skal det etter den nye forskriften vurderes samlede konsekvenser av arealinngrep for distriktet over tid. I NINA-rapporten omtales det at tidligere inngrep som skogsdrift, militær virksomhet, jordbruk, vegutbygging delvis har redusert beiteområdene temporært (skogsdrift) eller for alltid (vegut-

45 bygging, jordbruk, militær utbygging). I konsekvensutredningen vises det til at hvis sammenbindingsaksen mellom skytefeltene blir bygd ut etter de planer som foreligger, kan man forvente økt press på arealene i østre deler av Mauken samt deler av Blåtind. «Vi er blitt informert om at det vurderes andre trasévalg for den planlagte sammenbindingsaksen, men vi mangler per dags dato opplysninger om hvor denne fysisk skal lokaliseres. I tillegg mangler vi opplysninger om hvilket aktivitetsnivå Forsvaret planlegger langs med og i nærområdene til en slik alternativ sammenbindingsakse», oppsummerer rapporten. Om koblingene mellom konsekvensene av Myrefjell og skytefeltene vises det til et notat fra Målselv kommune ved ordfører Viggo Fossum: «Målselv kommune har tatt initiativ til at partene i Mauken/Blåtind saken gjenopptar konstruktiv dialog. Målsettingen er at sammenbindingstraséen skal etableres i en om forent løsning mellom partene mht. trasé valg. Resultatet er fra kommunen forventet å kunne bli mindre generell belastning på ressursene i det aktuelle reinbeiteområde, men samtidig en akseptabel løsning for forsvarets treningsbehov.» Uten en omforent løsning vil det i praksis være slik at det kun er i noen små deler av områdene i distriktet hvor reinen kan beite «tilnærmet» uforstyrret gjennom året. Opphevet dommen Høyesterett har opphevet dommen i Hålogaland lagmannsrett fra 28. januar i år som frikjente en reineier for å ha brukt slaketmetoder som er i strid med dyrevernloven. Høyesterett opphevet dommen fordi den mener at domsgrunnlaget er mangelfullt, skriver Nettavisen RUF-styret Det er oppnevnt nytt styre i Reindriftens utviklingsfond, RUF. Reindriftsstyrets leder, Ottar Befring skal lede RUF-styret. De andre medlemmene er reineier Aslak J. Eira og reineier Mariann Wollmann Magga, samt avdelingsdirektør i LMD, Vill Søyland. Få fjellrevynglinger Det er registrert fem ynglinger av fjellrev i Norge denne sommeren, ifølge Direktoratet for naturforvaltning, DN. Foreløpige overvåkingsresultater tyder på at 2006 også blir et dårlig fjellrevår i Sverige, hvor det er registrert tre ynglinger. I Finland er det ikke registrert ynglinger av fjellrev siden 2000, ifølge DN. Det rapporteres også om lite rovfugl og smågnagere i fjellet. Må ha avgiftsfritak Sametingsrådet frykter ytterligere svikt i lønnsomhet og rekruttering til reindriftsnæringen dersom det ikke innføres avgiftsfritak på driftsmidler, tilsvarende det som finnes i øvrige primærnæringer i Norge, sier rådsmedlem Randi Skum. Skum har reindrift som sitt ansvarsområde i Sametingsrådet. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markeds plassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen A/S v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Faks E-post: [email protected]

46 Presisering av rovviltpolitikken Miljøvernminister Helen Bjørnøy og landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen presiserte i et felles brev i juli måned i år til Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, rovviltnemndene og fylkesmennene hvordan signalene i Soria-Moria-erklæringen om rovviltpolitikken skal følges opp i den samlede statlige forvaltningen. Av Per Torbjørn Jystad For reindriften inneholdt brevet flere signaler om en mer forutsigbar rovviltforvaltning, der det fokuseres på en klargjøring av hvordan etater innen miljøvernforvaltningen og landbruksforvaltningen bør samarbeide om saker som berører beitebruk og rovvilt. Noen sentrale stikkord i brevet er mer effektiv gjennomføring av vedtatt rovviltpolitikk med presiseringer om at rovvilt som volder stor skade skal felles så effektivt som mulig. Det skal videre tilstrebes et lavest mulig konfliktnivå, bl.a. gjennom bedre samarbeid med lokalsamfunnet om bestandsregistrering. Hovedpunkter Regjeringen legger vekt på følgende punkter for å få en bedre rovviltforvaltning: Bestandsmålene for rovviltbestandene står fast. Oppbyggingstakten skal også ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt. Bestandene skal Strammer inn. Arbeidet med å forbedre rovviltforvaltningen er forankret på ministernivå. Det gjørs nå flere tiltak for å sikre at alle involverte parter i det offentlige samhandler godt og er i dialog med rein- og sauenæringene. Illustrasjonsfoto: Jan Edvard Pavall imidlertid ha en årlig vekst mot de vedtatte bestandsmål. Bedre bestandsregistrering gjennom mer lokal medvirkning og forankring, herunder fra yrkesutøvere i husdyrbruk og reindrift. Dette for å søke et lavest mulig konfliktnivå. Skadefellingstillatelser skal gis raskt innenfor rammen av de lover og regler som gjelder. Rovvilt som volder stor skade skal felles så effektivt som mulig. Revisjon av nødvergeparagrafen i viltloven vil bli behandlet som egen sak og sendt på høring så raskt som mulig. Regjeringen legger vekt på økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak, samt effektiv samordning mellom miljøpolitiske, landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler med det utgangspunkt at næringspolitikken skal innrettes innenfor rammene av den vedtatte miljøpolitikken. Beitenekt skal være siste utvei. Vedrørende oppbyggingstakten i rovviltbestandene presiseres det at det dermed skal kunne felles rovvilt også før bestanden har nådd bestandsmålet innenfor det aktuelle forvaltningsområdet. 46

47 Raskt uttak Videre omtales det i brevet at det i prioriterte beiteområder skal foretakene kunne påregne at rovvilt ikke vil være til hinder for tradisjonell drift med sau på utmarksbeite og reindrift. Dette innebærer at rovvilt som vandrer inn i disse områdene, og som utgjør en potensiell skade for beitedyr, raskt skal kunne tas ut gjennom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinære tiltak. I reindriften har det lenge vært påpekt at bestandsdataene for rovvilt neppe kan stemme. Statsråden har derfor nå pålagt DN at det skal benyttes lokal kunnskap i bestandsregistreringene, samt reell lokal medvirkning fra yrkesutøvere i husdyrbruk og reindrift. For å bidra til en kvalitetssikring av både metoder og resultater fra det nasjonale overvåkningsprogrammet vil MD også nedsette et eget fagråd. Nødvergeparagrafen Som oppfølging av Soria Moriaerklæringen skal også nødvergeparagrafen presiseres for å klargjøre dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Hjorteoppdrett får nytt tilskudd Hjorteoppdrett omfattes av det nye beitetilskuddet, understreker landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen i brev til Norsk Hjorteavlslag. Dette vil være et positivt bidrag til en ytterligere vekst i norsk hjorteoppdrett, sier Riis-Johansen i brevet til Norsk Hjorteavlslag. Hyttebygging tar reinbeitene Reindrifta får redusert beitearealene med flere hundre kvadratkilometer i året som følge av hyttebygging., viser en rapport Norut NIBR Finnmark, Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB) og Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Et flertall av kommunene åpner for mange nye hytter og i Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde som er hardest rammet, kan dette føre til at en femtedel av beiteområdene går tapt de neste 20 årene. I rapporten som ble publisert i juni måned, ble det fastslått at mye av hyttebyggingen også i nord foregår uten tilstrekkelig regulering eller styring fra myndighetenes side, og at konsekvensene for reindrifta sjelden tas nok hensyn til. Om lag en tredjedel av hyttene som bygges i områder med samisk reindrift bygges i strid med gjeldende kommuneplaner. Det bygges nå årlig 800 hytter i områdene med samisk reindrift, og hyttebyggingstakten er økende. Anslagsvis en tredjedel av hyttene bygges i strid med plan, enten som følge av dispensasjoner fra kommuneplan, eller i regulerings- eller bebyggelsesplaner som sprenger rammene for gjeldende kommuneplan. Resultatet av bit for bit utbyggingen får spesielt konsekvenser fordi reinsimler med kalv, som er sentrale i reindriftas produksjonsgrunnlag, ofte unnviker områder med hytter og hyttebefolkning. Unnvikelsessonene strekker seg gjerne flere kilometer ut fra hyttefelt. Dersom det de neste 20 år i gjennomsnitt blir bygget 900 nye hytter årlig i områdene med samisk reindrift, vil dette på grunn av unnvikelseseffekter hos reinen kunne redusere reindriftas beiteareal med 5 prosent Bildemontasje: Bernt Holst over en 20-årsperiode. Det tilsvarer beiteareal for rein til 20 driftsenheter og 100 reineiere. Bare 12 prosent av kommuneplansakene ender med at det i liten grad åpnes for ny hytteutbygging, mens de øvrige planene ender med kompromisser som åpner for mer hyttebygging enn reindriftas organer i høringene innstiller på. I et flertall av sakene innebærer kompromissene at det åpnes for omfattende ny hytteutbygging. Bare knapt 20 prosent av planene legges bort eller reduseres helt i samsvar med reindriftas organers innstilling i høringen av planene. En knapp fjerdedel av hyttebyggingen skjer i form av enkelthytter med grunnlag i dispensasjoner fra kommuneplan. Årlig innvilges 400 dispensasjoner for bygging av nye hytter i kommunene, men bare syv prosent av disse stoppes som følge av at reindriftas organer går imot. Samlet innebærer dette at reindrifta i praksis i liten grad klarer å bremse utbyggingen av hytteområder i reinbeiteområdene gjennom planog saksprosesser i kommunene. Forskerne stiller derfor spørsmål med om det er nødvendig å løfte planleggingen av utmarks- og fjellområdene som er reinbeiteland til fylkes- eller regionnivå (fylkesdelplaner). 47

48 Store forskjeller i lavtilveksten Undersøkelser av lavbeitene i sommer i noen områder på Finnmarksvidda viser at de er redusert i høydedragene, mens det i skogsområdene ikke er noen endring i forhold til Av: Agnar Berg Det sier seniorforsker Bernt Johansen ved Norut IT. I august fløy Norut-forskere med helikopter over deler av Finnmarksvidda for å undersøke lavbeitene. Det ble gjort flere bakkestopp for å undersøke lavtilveksten. Befaringen skal sammenlignes med satellittbilder fra de samme områdene. Tilgjengelig lav for reinen Satellittbildene ble tatt 29. juli, men de er ennå ikke analysert. Norut skal senere skrive en rapport om lavbeiteundersøkelsen som er gjort i år. I 1998 ble det gjort en tilsvarende undersøkelse av lavbeitene med helikopter og satellittbilder. At det har vært en reduksjon av lavbeitene i høydedragene og at lavbeitene i skogsområdene ikke har endret seg i en negativ retning, er min umiddelbare konklusjon basert på helikopterbefaringen vår. Dette har sammenheng med hvor tilgjengelig lavbeitene er for reinen. I skogsområdene er det mye snø og derfor vanskelig for reinen å komme ned til laven, mens det motsatte er tilfellet i høydedragene, sier Johansen. Johansen sier videre at inntrykket fra skogsområdene i Anarjokka er bedre enn han hadde forventet. Seniorforsker Bernt Johansen (t. v.) ved Norut IT og seniorforsker Christian Uhlig ved Bioforsk på helikopterbefaring på Finnmarksvidda i august. Foto: Christian Uhlig Jeg trodde at de siste årene med lite snø ville ha gjort at laven var tilgjengelig for reinen, men den har tydeligvis ikke greid å komme ned til laven. Johansen sier at de i 1998 dekket et lite lavområde til med nett for å gjøre det utilgjengelig for rein. På de åtte årene har det vært en positiv utvikling av det lille lavområdet. Johansen sier videre at området på vestsiden av Jiesjavrre, som er tungt belastet område, ikke viste noen forbedring siden Karri på Finnmarksvidda Seniorforsker Stein Rune Karlsen i Norut IT var med på helikoterbefaringen, Det ble gjort 15 stopp på befaringen, de fleste i Anarjokkaområdet. Du kan si at hensikten med helikopterflyvingen er at vi må ha bakkeobservasjoner som en referanse til satellittbildene. Karlsens inntrykk fra befaringen er at der laven er tilgjengelig, der er den også nedbeitet. Karlsen sier videre at lenger sør i 48

49 landet vokser det til grasheier der laven er beitet med, men det skjer ikke i Finnmark på grunn av næringsfattig jord. Karlsen sier at det optimale ville være om en hvert fjerde år gikk gjennom satellittbilder av Finnmarksvidda for å følge utviklingen. Vi mener at satelllittbilder er en bedre metode enn slaktevekt på reinen for å vise tilstanden for lavbeitene, sier Karlsen. Seniorforsker Christian Uhlig ved Bioforsk var også med på helikopterbefaringen i august. Mens Karlsens fagfelt er botanikk, ser Uhlig på det som er under bakken jordsmonnet. Han har ennå ikke noe konkret prosjekt når det gjelder å kunne tolke status for jordsmonnet fra satellittbilder. Johansen sier imidlertid at han håper å få til et prosjekt der en kan greie å tolke både vegetasjon og jordsmonn ut fra satellittbilder. Ønsker å måle jordsmonn Jeg ønsker å måle hvor mye jordsmonn som forsvinner når laven forsvinner og koble dette til satellittbilder. Hvis vi kan greie å se sammenhengen mellom lavdekket og jordsmonnet på satellittbilder, vil det være veldig bra, sier Uhlig. Uhlig sier at på steder laven er er borte, er det heller ikke noe jordsmonn igjen. Det humuslaget som er på Finnmarksvidda i dag har vært det i år, siden sist istid. Det vil ta flere hundre år å bygge opp et nytt lag, sier Uhlig. Fant forbedringer i lavdekket Av: Agnar Berg Jevnt over har lavbeitene tatt seg opp fra 1998 til 2005, viser en undersøkelse gjort av Norsk institutt for naturforskning, NINA. Det er likevel forskjellig på ulike deler av vidda. Vår- og høstområdene er stadig slitt, men i sørlige og østlige deler av Finnmarksvidda finner vi forbedringer, sier seniorforsker Eldar Gaare ved NINA. Gaare nevner forklaringen på dette punktvis: 1. At reinbeitene de siste vintrene har hatt stor tilgjengelighet slik at reinen også har hatt tilgang på andre beiteplanter. 2. At de siste årene med mye nedbør om sommeren har ført til høy vekstrate på reinlav. Den vokser mye fortere enn normalt. 3. Lavere reintetthet på deler av vidda. Det vil si de indre og østlige deler av vidda. NINAs analyser viser at områder med store belastninger som vestlige og nordlige deler. Nord for Kautokeino/Mieron, samt nord for Indre reksveg, viser ingen positive endringer. Det gledelige var at det var god økning av lavressursene i gamle distrikt 17 i Karasjok Det er hyggelig å konkludere med en så rask fremgang for lavbeitene, sier Gaare. NINA gjorde sammen med Norut en større lavbeiteundersøkelse på Finnmarksvidda i 1998 der en brukte både satellittfotos og feltundersøkelser. I august 2005 var NINA-forskerne tilbake på Finnmarksvidda. Denne gang uten Norut og tilgang på satilittbilder. Oppdragsgiver var Reindriftsforvaltningen. Vi hadde ikke penger til å bruke satellittbilder denne gangen. Det burde absolutt vært satt av midler til satellittbilder i 2005 også, sier Gaare. I 1998 ble 56 felt på forskjellige steder både i Kautokeino og Karasjok undersøkt. Feltene er delt opp i en i en rekke ruter på én kvadratmeter hver. Hver rute ble fotografert i 1998 og i Fotoene er så sammenlignet. Tidligere hadde vi en subjektiv vurdering av rutene. Det er en mer unøyaktig metode enn vi bruker nå. Nå tar vi digitale bilder og behandler med samme programvare som vi bruker på satellittbilder. Vi kan da gi lav en fargekode og andre farger til annen vegetasjon. På den måten får vi en objektiv vurdering av hver rute, sier Gaare. Fotoene av rutene i 1998 ble ikke tatt med digitalkamera, men med vanlig film. Bildene ble imidlertid digitalisert. 9

50 Samiske drakter i praktutgave I midten av mai ble Norsk bunadsleksikon i tre bind lansert, et praktverk både i innhold og utstyr, og en fest for øyet, med sitt vell av flotte og detaljerte fargebilder. Av spesiell interesse for Reindriftsnytts lesere er det at også samisk draktskikk har fått en bred og grundig behandling, ikke mindre enn 120 sider, altså nesten en egen bok bare om det samiske. Av Leif Pareli, Norsk Folkemuseum Kulturhistorikeren Bjørn Sverre Hol Haugen har både redigert de tre bøkene og skrevet det meste av innholdet, med stor kunnskap og med like stor begeistring for dette kompliserte temaet, som for en utenforstående nok kan virke som et minefelt å gi seg inn i. I tillegg kommer en rekke medforfattere og faglige konsulenter, som til sammen dekker et bredt spekter av kunnskap og innsikt om drakter og draktbruk i bunadslandet Norge. Samiske drakter har vært med i bunadsbøker før også, men aldri er temaet blitt så grundig og omfattende behandlet som i dette nye bokverket. Drakt og identitet Den samiske delen innledes med en lengre artikkel av Gunvor Guttorm, kjent duodjiforsker, som både trekker noen historiske linjer om hvordan samisk drakt har utviklet seg, og dessuten gir en rekke faktaopplysninger, for eksempel om hvordan og hvorfor draktene har det snittet de har, og hvilke materialer som er blitt brukt. Silje Muotka Billedstoffet er stort sett helt nytt, men gir enkelte ganger innblikk i endringer som har foregått over tid. Dette bildet viser eksempler på Kautokeino-drakter av «gammel» modell. Når man sammenligner med hvordan den vanlige Kautokeino-kofta av i dag ser ut, virker det nesten utrolig at denne drakten er fra samme sted. Foto: Bjørn Joachimsen. skriver om sammenhengen mellom drakt og identitet, om hvordan det å ta på seg kofte betyr å sende ut signaler om en etnisk tilhørighet som mange for ikke så lenge siden gjorde sitt beste for å skjule og fortrenge. Det er prisverdig at dette temaet er kommet med, slik at leseren blir minnet om at bruken av samekofta, og ikke minst gjenskapingen av ut- 0

51 Senja. Lyngen. Lulesamisk. Kautokeino. Ofoten. Karasjok. 1

52 dødde koftetradisjoner, også har en politisk dimensjon. Dette er noe som ikke lenger er så tydelig for de norske bunadenes vedkommende selv om det også der har vært sterke politiske brytninger, slik innledningskapitlene i bind I forteller om. Mange kjente navn Videre kommer en serie kortere artikler om de enkelte lokale draktene, skrevet av forfattere med lokal tilhørighet og stor kunnskap, flere av dem ildsjeler i arbeidet med å gjenskape drakter som har vært mer eller mindre borte. Laila Wilks skriver om sørsamisk og Aline Mikkelsen om lulesamisk drakt, Torbjørg A. Inga om kofter fra Ofoten og Sør-Troms, Mildri Pedersen om Senja-kofta, Kjellaug Isaksen om Lyngen, Gry-Kristina Fors om kystområdene i Nord-Troms og Vest- Finnmark, Inga Hermansen Hætta om Kautokeino, Gunvor Guttorm om Karasjok, Solveig Johannessen og Solveig Tangeraas om Porsanger, Ellinor Guttorm Utsi om Tana/Polmak, Jane Juuso om Nesseby og Elin Magga om Sør-Varanger-kofta altså drakten som er blitt brukt av den nordsamiske befolkningen i kommunen, mens Bodil Knudsen Dago skriver om østsamisk drakt. Sistnevnte har med noen nødvendige sideblikk til Finland og Russland, siden de østsamiske tradisjonene på norsk side er så spinkle, men ellers er bokas materiale holdt innenfor Norges grenser, rimelig nok ut fra målsetningen som ligger i bokverkets navn. Folkedrakter og bunader er et emne som vekker stor interesse blant mange her i landet, og det er sterke og motstridende oppfatninger om hva som er riktig draktbruk og hva som absolutt ikke er det. Ikke uten grunn snakkes det om «bunadspolitiet», som med vaktsomt blikk slår ned på alle avvik fra det de mener er det eneste riktige. I samiske miljøer har vel holdningene stort sett vært mer romslige, men også her er det de som mener at de vet best hvordan en kofte skal se ut, og vil avgjøre hva som er riktig og hva som ikke er det. Stor varisjon De som står bak Norsk bunadsleksikon har bevisst lagt seg på en annen og mer liberal linje. De har tatt med mange forskjellige varianter og typer av drakter, uten å felle noen dom over hva som er «riktig». Men hver bunad blir plassert på en skala der draktene er klassifisert i fem ulike grupper, alt etter om de er bygd på levende tradisjon (gruppe 1), har delvis rot i tradisjon (gruppe 2 4), eller er fri komposisjon (gruppe 5). Uten at det blir sagt høyt, er det i bunadsmiljøene en tendens til å se på denne gruppeinndelingen som en rangering: Gruppe 1 er «finest», mens derimot fritt komponerte drakter i gruppe 5 etter enkeltes mening knapt burde få være med i det gode selskap i det hele tatt. Interessant nok har redaksjonen ikke brukt denne skalaen på de samiske draktene, enda det jo også her finnes en like stor spredning, fra drakter bygd på sammenhengende brukstradisjon til kofter som er konstruert i de senere år, ut fra mer eller mindre detaljerte beskrivelser av hvordan den lokale draktskikken skal ha vært i gamle dager. Bunadsleksikonet er et imponerende arbeid, der alle som interesserer seg for drakt og drakthistorie vil finne mye å fordype seg i. Artiklene gir verdifulle opplysninger både for den som er opptatt av de historiske linjer og av lokale særegenheter. Men først og fremst er det billedmaterialet som gjør inntrykk. Overalt er bildene av høy kvalitet, skarpe og detaljerte, og i klare og frodige farger. Til sammen gir de et overveldende inntrykk av hvilken kulturarv draktene utgjør, både i norsk og i samisk sammenheng. Bjørn Sverre Hol Haugen (hovedredaktør): Norsk Bunadsleksikon, 3 bind. N. W. Damm & Søn, 2006 Kr Sør-Varanger. Sørsamisk. Polmak/Tana.

53 Hverdagskoftens «mor» Da Risten Ravna Gaup Hætta etablerte Risten Ravna systue i 1974 i Masi var det ikke mange som trodde hun ville overleve som kommersiell koftesyer. De tok feil. Av: Agnar Berg Folk trodde jeg var gal, men det gikk ikke lenge før det begynte å bli interesse for koftene mine. I begynnelsen hjalp det mye at Trygve Lund Guttormsen, som drev gjestegården i Masi, bestilte kofter til hele betjeningen, sier Risten Ravna. Måtte tåle vask Varemerket til Ristin Ravna har ikke vært den tradisjonelle Kautokeinokoften, men en slags hverdagskofte som på folkemunnen går for «Ristin Ranva-kofta». Jeg valgte stoffer til koften som tåler vask i vaskemaskinen. Jeg husker godt at folk i begynnelsen reagerte både på fargene og snittet i koften. I dag er dette akseptert. Nå er det faktisk mange som tar etter, og det er jeg litt stolt av, sier hun. Risten Ravna sier at hun også syr den tradisjonelle Kautokeino-koften, men ikke for salg. Jeg har fulgt utviklingen av den tradisjonelle koften. Den er mer massiv nå enn tidligere. Det vil si at den inneholder flere elementer. I tillegg brukes det flere farger i dag enn tidligere, sier hun. Ristin Ravna er fra reindriftsfamilie i Masi. Hun forteller at hun allerede som jentunge begynte å sy kofte i goahtta en i dårlig lys. Faget lærte hun av sin mor. Familien holdt om sommeren til på Sennalandet. Ikke redd for koftetradisjonen I 1978 flyttet hun til Kautokeino. Hun ble gift med en reindriftssame i distrikt 34 Abborassa og flyttet systuen til Kautokeino. På den tiden var det ikke mange av oss reindriftskvinner som hadde arbeid utenom reindriften i Kautokeino. Jeg tror vi var bare en håndfull. Nå er dette snudd på hodet. De fleste reindriftskvinnene har i tillegg annet arbeid, sier hun. Om ikke Risten Ravna var med i Risten Ravna Gaup Hætta er en pioner når det gjelder å sy kofter. Hun har utviklet sin egen hverdagskofte som populært kalles «Ristin Ravna-koften». Hun har også designet et eget sjal og pyntebånd. Foto: Agnar Berg den praktiske reindriften hele tiden, så tok hun det igjen på annet arbeid i næringen. Hun har vært distriktsformann og satt en periode på fire år i områdestyret i Vest-Finnmark. Hennes mann Nils Mathisen Hætta døde i 2001 syv år etter at de sluttet med reindrift. De siste 10 årene har hun drevet 53

54 systuen alene. Før det hadde hun folk ansatt. Risten Ranva sier bestemt at hun ikke er redd for at koftetradisjonen skal dø ut. Nei jeg er ikke i tvil om at den tradisjonelle koften vil overleve. Da jeg begynte å sy var tradisjonen på et lavmål. Nå har den tatt seg opp. Jeg ser også at folk som går i kofte er mer helhetlig enn tidligere. Alt som en har på seg henger sammen, både kofte, sjal og fottøy, sier hun. Vurderer å skrive bok Det er imidlertid ikke bare kofter hun selger på systuen. Folk som selv skal sy kofte kan komme innom og kjøpe stoff. Hun selger også blant annet sjal og pyntebånd. Mønsteret har hun selv designet. Jeg la merke til at det var noe som ikke stemte når det gjaldt sjal. Folk bar sjal med mønster av det irakske flagg, moskéer og påfugler. Altså ting som ikke har noe med vår samiske kultur å gjøre. Derfor bestemte jeg meg for å lage et «tradisjonelt» sjalmønster. Jeg tok utgangspunkt i et løvblad, sier hun. Risten Ravna sier at hun vurderer å skrive bok om sitt liv som koftesyer. Boka vil inneholde hennes egen historie og blant annet forskjellige mønster og bilder av kofter. Kofter og sølv Sølvet på kofta er i dag ofte like mye verd som selve kofta, sier Kristine Hætta i Kautokeino. Hun driver Kristine Hættas Sølvsmie og syr i tillegg kofter når hun har tid, som hun sier. Det er så mye å gjøre i sølvsmia at jeg ikke får så mye tid til å sy. Jeg syr den tradisjonelle Kautokeino-koften, men bruker nok ikke alle fargene som er vanlig å bruke på kofta i dag. Koftene jeg syr går stort sett til slekt og venner, sier hun. Tradisjonelt er det blå som er hovedfargen til Kautokeino-kofta. Litt andre farger bruker jeg for ikke å være helt gammeldags. Jeg synes imidlertid mange overdriver med bruk av farger. Det er nok de unge som liker et bredere fargespekter. Kofte er ikke mote, men de unge liker forandringer, sier Hætta. Hætta har drevet Kristine Hættas sølvsmie i 10 år. Før det jobbet hun hos sølvsmed Singer i Kautokeino. At det nå brukes mer sølv på koftene tror hun først og fremst skyldes at det er mer koftesølv Kristine Hætta i Kautokeino syr den tradisjonelle Kautokeino-koften. Koften er ikke mote, men de unge liker forandringer, sier hun. Foto: Agnar Berg tilgjengelig i Kautokeino. Da hun var ung var det ingen sølvsmier i Kautokeino, i dag er det fire. Hætta sier at bruk av mer sølv også skyldes at folk har bedre råd nå enn tidligere.

55 Kofte med moderne vri Inga Porsanger i Karasjok tror ikke koftene hun designer og syr blir noen salgssuksess med det første i Kautokeino. De har et alt for modere snitt til det. Av: Agnar Berg Nei, jeg tror ikke koftene vil slå an i Kautokeino. De faller nok bedre i smak hos Tromsø-folk. Men likevel synes jeg de er like mye samsisk som de tradisjonelle koftene, sier Porsanger. Mandela-konserten Det er mye som skiller koftene til Posanger fra de tradisjonelle koftene som er i bruk i for eksempel Karasjok og Kautokeino. Både farge og snitt er forskjellig. Porsanger ser ut til å ha en forkjærlighet for sort som hovedfarge. Jeg hadde på meg en av koftene som jeg har sydd på Mandela-konserten i Tromsø i fjor sommer. Jeg fikk mange smigrende kommentarer fra folk på konserten. En gjenganger var at den virker diskret på avstand og som en vakker kreasjon på nært hold. Slik jeg ser det, er de tradisjonelle koftefargene veldig synlige, ja det kan etter mitt syn bli litt for mye, sier hun. I stedet for sølv, bruker Porsanger tresmykker til koftene hun syr. En av «koftene» som hun syr er en kloning mellom en smoking og kofte. Har du fått reaksjoner på at du bryter med det tradisjonelle? Ja, noen reagerer på det jeg gjør. Selv synes jeg det er fint at det er noen som holder seg til det tradisjonelle, sier hun. Inga Porsanger i Karasjok syr «dristige» kofter med moderne snitt. Sort er hovedfargen i hennes kreasjoner. Foto: Agnar Berg Syr på bestilling Inga Porsanger har drevet sin doudjivirksomhet siden Hun har i dag utsalg og systue midt i Karasjok sentrum. Hun har to ansatte, men ønsker ikke å vokse mer. Det går veldig bra. Vi har mange bestillinger. Spesielt er det hektisk i tiden før påske. Vi syr på mål. Kundene kommer innom og så skriver vi ned en bestilling. Drømmen er at vi får så god tid at vi kunne produsere noen faste størrelser slik at noen kunder kunne komme hit å kjøpe uten å gå via en bestilling, sier hun. Vi syr det meste selv. Det handler om stoff, ikke hud og skinn, sier hun. Inga Porsanger er ikke selv i reindriften, men hun har en bror som driver med rein i distrikt 14 A i Karasjok. Porsanger sier at hun mange kunder fra Finland og ellers fra hele Nord-Norge. Hun har én gang fått offentlig støtte til kofteproduksjon fra Sametinget. Det er så mye styr med å søke, så jeg tror ikke jeg blir å gjøre det flere ganger, sier hun. 55

56 B-blad ISSN Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 110, 90 Alta Adresser i Reindriftsforvaltningen Alta Postboks 110, 90 Alta Tlf Faks E-post: [email protected] Øst-Finnmark Boks 17, 973 Karasjok Tlf Faks E-post: [email protected] Vest-Finnmark 90 Kautokeino Tlf Faks 7 10 E-post: [email protected] Troms Boks 113, 93 Bardufoss Tlf Faks E-post: [email protected] Nordland Sjøgata 7, 00 Fauske Tlf Faks E-post: [email protected] Nord-Trøndelag 770 Snåsa Tlf Faks E-post: [email protected] Sør-Trøndelag/Hedmark Boks 11, 731 Røros Tlf Faks E-post: [email protected]