Nr. 2 - Juni årgang

Transkript

1 Nr. 2 - Juni årgang

2 Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat Ansvarlig utgiver: Konst. Reindriftssjef Johan Ingvald Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta Telefon Reindriftsforvaltningen: (fax) e-post: Innhold Avhengig av svensk godvilje Fem reinbeitedistrikt i Nordland og Troms er helt avhengig av vinterbeitene i Sverige. Spørsmålet om hva som skjer på svensk side opptar de mer enn at norske myndigheter gjennom en egen lov skal sikre at driften i Norge følger reinbeitekonvensjonen av Side 7 9 Hjemmeside: Redaksjon: Ansvarlig Agnar Berg Tlf: e. kl Per Torbjørn Jystad Tlf: e. kl Adresse: Per Torbjørn Jystad Storsvingen 9, 8012 Bodø Merk; Reindriftsnytt e-post: [email protected] Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax e-post: [email protected] Grafisk produksjon: Bjørkmanns Trykkeri AS Aronnesv. 63, 9514 Alta Tlf: e-post: [email protected] Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på ca og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. Forside- og baksidefoto: Per Torbjørn Jystad Foto: Jan Edvard Pavall Sliter med generasjonsskifte Reindriftens utviklingsfond har ikke frie midler til verken livdyrlån, gjeterhytter eller andre driftsformål. Mange i reindriften er overrasket. Det gjelder ikke minst der et generasjonsskifte står for døren. Side Ber Stortinget ta grep Statssekretær Leif Helge Kongshaug sier at det nå blir Stortingets oppgave å få ned reintallet. Første forsøk endte med at odelstingsproposisjonen med forslaget til endring i Lov om reindrift ble stoppet før det kom til næringskomiteen. Neste behandling blir til høsten. Side Store rovdyrtap Flere distrikt melder om betydelige rovdyrtap i vinter. Mange håper nå på et mer rettferdig regime for tildeling av erstatning, der dokumenterte tap gir uttelling. Rovdyrtap må også regnes som produksjon for å sikre levedyktige driftsenheter. Side Foto: Ivar Løchen 2

3 Buorit njuolggadusat deaºalepmosat Finnmárkkoláhka sihkkarastá boazodoalu vuoigatvuoπaid Finnmárkkus. Muhto olu lea dan duohken ahte ráhkaduvvojit buorit njuolggadusat meahcásteami dáfus, oaivvilda NBRjoπiheaddji Aslak J. Eira. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Mun gal dajaªin dainnalágiin ahte midjiide leat buorit njuolggadusat deaºaleappot go dat ahte mis lea áirras Finnmárkkoopmodaga stivrras, lohká Eira. Finnmárkkoopmodat Stuoradiggi mearridii finnmárkkolága miessemánu 24. beaivvi stuora eanetloguin. Ledje duªªe Ovddádusbellodat ja Riddobellodat mat vuostálaste lága gitta lohppii. Boazodoallu lea erenoamáωit namuhuvvon má gga sajis lágas. Lága 7. paragráfas mii lea Finnmárkkoopmodaga stivrra birra, uoωωu ahte: «Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi válljejit goabbáge golbma miellahtu oktan persovnnalaª várrelahtuiguin Dain miellahtuin maid Sámediggi vállje galgá unnimusat okta stivraáirras ja su várrelahttu ovddastit boazodoalu». Min mielas dát lea ortnegis, vaikko rievtti mielde liv iimet háliidan guokte áirasa, lohká Eira. Deaºalaª bargu 4. paragráfas Sámedikki meahcásteami njuolggadusaid birra uoωωu lágas: Sámediggi sáhttá mearridit njuolggadusaid movt galgá árvvoªtallat earáhuvvon meahcásteami váikkuhusaid sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoibmii ja servodateallimii. Mis lea viiddis bargu váikkuhit Sámedikki ráhkadit dakkár njuolggadusaid mat leat buorrin boazodollui. Dán barggus mii sáhttit sihkkarastit boazodoalu guohtumiid. Jus oaωωut Gode retningslinjer viktigst NBR joπiheaddji, Aslak J. Eira, oaivvilda ahte boazodoalloealáhussii lea hirbmat deaºalaª oaωωut buriid njuolggadusaid das movt Finnmárkku duovdagat galget geavahuvvot dan oktavuoπas go Stuoradiggi lea mearridan finnmárkkolága. Retninglinjer. Leder i NRL, Aslak J. Eira mener at det blir svært viktig for reindriftsnæringen å få gode retningslinjer for bruken av Finnmarks utmark i forbindelse med at finnmarksloven er vedtatt av Stortinget. Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf buriid njuolggadusaid, de eat dárbbaª ovddidit ᪪iid Finnmárkkolávdegoddái dahje Meahcástanduopmostullui, lohká Eira. Finnmarksloven vil sikre reindriftens rettigheter i Finnmark. Mye avhenger imidlertid av gode retningslinjer for bruk av utmarka, mener NRL-leder Aslak J. Eira. Av: Agnar Berg Jeg vil si det slik at for vår del er det faktisk viktigere med gode retningslinjer enn det at vi er representert i styret til Finnmarkseiendommen, sier Eira. Finnmarkseiendommen Stortinget vedtok finnmarksloven 24. mai med stort flertall. Av partiene var det bare Fremskrittspartiet og Kystpartiet som motsatte seg loven helt til slutt. Reindriften er nevnt spesielt i loven flere steder. I paragraf 7 i loven som omhandler Finnmarkseiendommens styre står det: «Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer hver Blant medlemmene valgt av av Sametinget skal minst ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være representater for reindriften». Vi synes det er greit, selv om vi egentlig hadde ønsket oss to representanter, sier Eira. Viktig jobb I paragraf 4 om sametingets retningslinjer for bruk av utmark står det i loven: «Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes.» Vi har en stor jobb fremfor oss med å påvirke Sametinget til å lage retningslinjer som er gode for reindriften. Det er i dette arbeidet vi kan sikre areal for reindriften. Får vi gode retningslinjer så slipper vi å fremme saker for Finnmarkskommisjonen eller Utmarksdomstolen, sier Eira. 3

4 Oaive álus Dál go boazodoalloealáhus lea lávkeme oππa doaibmajahkái, de lea áigi geah astit mii vássan doaibmajagis lea dáhpáhuvvan. Guovdd᪠᪪it ma emus áiggis leat erenoamáωit leamaª ee. Oarje-Finnmárkku boazolohku ja rádjerasttildeaddji boazoguohtumat Norgga ja Ruoºa gaskka mat gusket boazodollui Romssas ja luksa. Gaskaboddosaª logut ájehit ahte njuovvan ja bohccobierggu vuovdin leat dovdomassii lassánan ma emus doaibmajagis. Dát guoská erenoamá- Ωit Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguvlui, gos njuovvamat leat lassánan olles 64 % ovddit jagi ektui. Earret 89/90 ja 90/91 doaibmajagiid eai leat Oarje-Finnmárkkus registrerejuvvon ná alla njuovvanlogut 25 jahkái. Maiddái Nuorta-Finnmárkkus lea leamaª positiivvalaª ovdáneapmi gos njuovvamat leat lassánan 29 %. Eará guovlluid dáfus lea dilli leamaª dásset. Lea deaºalaª bisuhit alla njuovvanloguid maiddái boahtte jagi. Dáinnalágiin sáhttá boazologu unnideapmi ekologalaª jierpmálaª dássái jotkojuvvot. Áiggi vuollái boahtá dát sámi boazodollui buorrin. Juste dál go dát állojuvvo, leat garra debáhtat joπus ráππehusa rievdadusevttohusaid birra boazodoallolágas. Rievdadeamit mielddisbuktet njuolggadusaid boazologu unnideami birra ja oππa mearrádusaid rá ggáªtemiid birra. Dál boahtá ovdan Stuoradikki neahttasiidduin ahte evttohuvvon láhkarievdadusaid gieπahallan dál giππaseªuvnnas lea ma iduvvon. Dát berre mielddisbuktit ahte eambbo dievaslaª láhka sáhttá ovddiduvvot. Ekonomalaª veahkkedoaimmaid ortnet Oarje-Finnmárkku boazologu unnideami oktavuoπas lea loahpahuvvon cuo ománu 1. beaivvi dán jagi. Boazolohku lea ain arvat badjelis dan meari mii lei mearriduvvon guvlui, mii mearkkaªa ahte hástalusat boazologu ja bargiidlogu dáfus leat guhkkin eret ovdojuvvon. Boazologu heivehanáigodagas leat joavdan oalle guhkás bargguin, muhto lea ain olu mii váilu. Min mielas lea deaºalaª deattuhit ahte buohkain lea ovddasvástádus bargat dan badjelii ahte o odit buriid bohtosiid mat mielddisbuktet boahtteáiggeulbmillaª ja nana guoddevaª boazodoalloealáhusa. Dál lea gollan muhtun áigi dan rájes go Ruoºa ráππehus ielggadii Riikkabeivviide manne eai háliit guhkidit konvenªuvnna, ja konkluderejedje dainna ahte Ruoººa áigu hálddaªit rádjerasttildeaddji boazodoalu lappekodisiilla vuoπul. Lappekodisiila lea ráhkaduvvon 1751:s ja lei Norgga ja Ruoºa rádjesoahpamuªa lasáhus. Ruoººa ii oainne ielgga dárbbu reguleret rádjerasttildeaddji boazodoalu lassi njuolggadusaiguin. Dat mii Norgga bealde lea dáhpáhuvvan, lea ahte Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea sádden Stuoradiggái Ot. prp. nr. 75 «Lága birra rievdadit Boazoguohtunlága b. geassemánu 9. b Norgga ja Ruoºa boazoguohtunkonveªuvnna olis». Dás evttohuvvo ahte dálá boazoguohtuma hálddaªanvuogádat Norgga ja Ruoºa gaskka galgá jotkojuvvot. Dat mielddisbuvttáªii ielggasvuoπa ja dássivuoπa boazodoalu dáfus Romssas ja luksa. Dasa lassin eai háliit Norgga bealis billistit dan balánssa mii 72- konvenªuvnnas lea. Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea miessemánus doallan diehtojuohkin oahkkima dán ᪪i birra Romssas. Mun sávan ahte departementain vuoruha dán barggu ja ahte maiddái eará guovllut oωωot seamma diehtojuohkima. Miessemánu 24. beaivvi mearridii Odeldiggi Finnmárkkolága. Boazodollui sáhttá láhka ªaddat hui mávssolaª guohtumiid identifiserema ja vuoigatvuoπaid ielggadeami dáfus. Go ovdamearkka dihte galgá mearridit orohatrájiid, de ªaddet vejolaª ielggadeamit Finnmárkkolága ieªguπetge gaskaomiid bokte hui mávssola at. Mii álggahit hui fargga oππa boazodoalloªiehtadusáigodaga. Boazodoalloªiehtadallamat mielddisbuktet ªiehtadusa mii galgá láh it diliid dan guvlui ahte movttiidahttit njuovvat eanemus lági mielde ja fuolahit árvoháhkama dihto rámmaid siskkobealde. Dát bealuªta dan jorraleami mii lea leamaª boazodoalloªiehtadusa gaskaomiid dáfus ma emus jagiid, mas ealáhus boahtá eambbo guovddáωii ja mas heivehit dili boazodolliide geain lea boazodoallu váldoealáhussan. Buvttadansorjavaª doarjagat leat jotkojuvvon. Dát lea mávssolaª dasa ahte doalahit boazologu vuollin ja dássedin guohtumiid ektui. Daid vuoruhemiid geaωil mat leat dahkkon ªiehtadallamiid olis, ii leat Boazodoalu Ovdánahttinfoanddas ªat makkárge váikkuhanváldi, ja doarjagat ieªguπetge doaimmaide eai juolluduvvo ªat. Loahpas háliidan sávvat NBR:ii lihku jahke oahkkimiin Budeajjus geassemánu beivviid. Seammás sávan maiddái buot lohkkiide buori geasi! Stig Gøran Hagen doaibmi sadjásaª boazodoallohoavda 4

5 Leder På vei inn i et nytt driftsår for reindriftsnæringen er det tid for å ta et tilbakeblikk på forrige driftsår. Fokuset den siste tiden har bla. vært rettet spesielt mot reintallet i Vest-Finnmark og mot det grenseoverskridende reinbeitet mellom Norge og Sverige som berører reindriften i Troms og sørover. De foreløpige tallene viser at det har vært betydelig økt slakting og omsetning av reinkjøtt det siste driftsåret. Dette gjelder særlig Vest- Finnmark reinbeiteområde, der det har vært en økning i slakteuttaket på hele 64% sammenlignet med forrige år. Med unntak av driftsårene 89/90 og 90/91 er det ikke registrert høyere slakteuttak i Vest-Finnmark de siste 25 årene. Også i Øst-Finnmark har det vært en positiv utvikling med en økning på 29%. For de øvrige områdene kan situasjonen betegnes som stabil. Det er viktig å opprettholde et høyt slakteuttak også kommende sesong. På den måten vil reduksjon av reintallet ned mot et økologisk forsvarlig nivå fortsette. Dette vil gagne den samiske reindriften på sikt. I dag når dette skrives så pågår det en het debatt om regjeringens forslag til endringer i reindriftsloven. Endringene innebærer bestemmelser om reintallsreduksjon og nye bestemmelser om sanksjoner. Det fremkommer nå på Stortingets nettsider at behandlingen av de foreslåtte lovendringene, nå i vårsesjonen, er avlyst. Dette bør legge til rette for at en helhetlig lov kan fremmes. Ordningen med økonomiske virkemidler i forbindelse med reintallsreduksjon i Vest-Finnmark er avsluttet 1. april i år. Reintallet ligger fortsatt langt over det som er fastsatt for området, noe som betyr at utfordringene mht reintall og antall utøvere på langt nær er løst. Gjennom perioden med reintallstilpasning er man kommet et stykke i arbeidet, men mye gjenstår. Jeg synes at det er viktig å poengtere at samtlige har et ansvar for å få til en vinn-vinn situasjon der gevinsten er en fremtidsrettet og bærekraftig reindriftsnæring. Det er nå gått en tid etter at den svenske regjeringen redegjorde til Riksdagen for at man ikke ønsker å forlenge konvensjonen, og konkluderte med at Sverige vil forvalte den grenseoverskridende reindriften etter lappekodisillen. Lappekodisillen er av 1751 og var et tillegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige. Sverige ser ingen umiddelbare behov for å regulere den grenseoverskridende reindriften med supplerende regelverk. Det som er skjedd på norsk side er at Landbruks- og matdepartementet har oversendt Ot. prp. nr. 75 Om lov om endringer i lov 9. juni 1972 om reinbeiting i henhold til konvensjon mellom Norge og Sverige om reinbeite til Stortinget. Her foreslås dagens forvaltningssystem mellom Norge og Sverige om reinbeite videreført. Dette vil gi forutsigbarhet og stabilitet for reindriften i Troms og sørover. I tillegg vil man fra norsk side ikke forrykke den balansen som ligger i 72-konvensjonen. Landbruksog matdepartementet har i mai hatt et informasjonsmøte om denne saken i Troms. Jeg håper at dette arbeidet fortsatt prioriteres fra LMDs side og at de andre områdene også får den samme informasjonen. Den 24. mai ble Finnmarksloven vedtatt i Odelstinget. For reindriften vil loven kunne bli svært viktig i forbindelse med identifisering og avklaring av rettigheter til arealene. Ved fastsetting av for eksempel distriktsgrenser vil eventuelle avklaringer som skjer gjennom de ulike virkemidlene i Finnmarksloven være av sentral betydning. Vi går straks over i en ny reindriftsavtaleperiode. Resultatet av reindriftsforhandlingene innebærer en avtale som skal legge til rette for å stimulere til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Dette underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. De produksjonsavhengige tilskuddene er videreført. Dette er sentralt for å holde reintallet nede og i balanse med naturens bæreevne. Som følge av de prioriteringer som er gjort gjennom avtaleforhandlingene har ikke Reindriftens Utviklingsfond noe handlingsrom, og støtte til ulike tiltak vil utebli. Tilslutt vil jeg ønske NRL lykke til med landsmøtet i Bodø juni. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å ønske leserne en god sommer! Stig Gøran Hagen fungerende assisterende reindriftssjef 5

6 Tunge inngrep i Midt-Troms Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt har ikke rukket å bli ferdig med den årelange skytefeltsaken, før nye store arealinngrep lanseres. Et større hyttefelt og alpinanlegg er den neste store saken de trolig må ta fatt på. Av Per Torbjørn Jystad Konflikten mellom reindriften og Forsvarsbygg om sammenbindingen av skytefeltet Mauken Blåtind, går dog mot en endelig løsning. Tidligere i år i ble fire driftsenheter kjøpt ut av Forsvarsbygg for 3,5 millioner kroner samlet. I tillegg skal Forsvarsbygg tilrettelegge med et program for kompetanseoppbygging og lignende for å finne nytt arbeid til de som går ut av reindriften. Forhandler nå De sju gjenværende driftsenhetene forhandler i disse dager med Forsvarsbygg om driftsopplegg og kompensasjon. Formann i distriktet Mauken/ Tromsdalen, Isak Tore Oskal, sier at det føles litt rart at fire driftsenheter er borte og at personer man har jobbet lenge sammen med er ute av driften for godt. Samtidig er dette en frivillig avvikling og de fire enhetene hadde bare ca. 200 dyr til sammen. Spørsmålene om driftsopplegg og kompensasjon for de resterende driftsenhetene ønsker ikke Oskal å kommentere nå. Vi er i disse dager midt inne i en forhandlingsprosess med Forsvarsbygg der vi er enige om ikke å uttale oss til pressen, sier han. De siste tiårene etter at skytefeltene ble etablert, har imidlertid distriktet måtte tilleggsfôre om vinteren som følge av aktiviteten i skytefeltet. Både merarbeid og kostnader til fôring er nok en del av de spørsmålene partene drøfter. Hvis partene ikke blir enige, har Forsvarsbygg tidligere vist til at man da må gå til ekspropriasjonssak. Da Reindriftsnytt gikk i trykken 6. juni var det ikke kommet noen endelig avklaring. Hytte- og alpinanlegg neste I januar måned dukket også de første avisartiklene om et større hytte- og alpinanlegg i Målselv kommune opp. Igjen vil sentrale vinterbeiter bli berørt. I utbyggingsplanene er det skissert hytter samt alpinanlegg med inntil sju nedfarter. Så langt er vi fornøyd med at vi er orientert om planene, sier Oskal. Han vil vente med å gi ytterligere kommentarer til det foreligger mer Kamp om beite. Vinterbeite er knapp faktor for de fleste. For Mauken/ Tromsdalen reinbeitedistrikt kan sammenbindingen av Mauken-Blåtind skytefelt bli etterfulgt av et stort hytteog alpinanlegg. Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad formelle papirer og at saken er diskutert i distriktsstyret. Distriktet har imidlertid påpekt at med en tenkt plassering i dal- og fjellsidene mot Myrefjell/Stor-Mauken vil det kunne bli høy aktivitet inn mot viktige vinterbeitene. Vi ønsker ikke å fremstå som negative til utviklingen i bygdene, men vi er selvfølgelig opptatt av hvilke konsekvenser et slikt inngrep får for reindriften vår, avslutter Oskal. Bak alpin- og hytteprosjektet står et internasjonalt reklameselskap Clear Channel, og en potensiell investorgruppe som igjen er representert av personer med tilhold i Tromsø. Ordfører Viggo Fossum i Målselv kommune opplyser at planene så langt bare følges av kommunen, og at det i denne fasen har vært opp til utbygger, grunneiere og andre interessenter å diskutere ideen. Først den 15. juni vil formannskapet få en formell orientering. 6

7 Reinbeitekonvensjonen: Beitene i Sverige blir avgjørende Fem reinbeitedistrikter i Nordland og Troms er avhengig av tilgang til vinterbeiter i Sverige. Tom Lifjell i Ildgruben reinbeitedistrikt sier at det for dem ikke finnes noe alternativ enn en garanti om at den grenseoverskridende reindriften får fortsette uten konflikter. Av Per Torbjørn Jystad Vi tror nok at man fra svensk side vil gi oss beitetillatelse. Vi har imidlertid ingen garanti om at vi får være i de områdene vi har vært eller at beitene vi tildeles er tilstrekkelige og ligger slik at vi faktisk kan nyttegjøre oss disse, sier Lifjell. Sammen med distriktene Balvatnet, Saltfjellet, Børgefjell og Gialas, er Ildgruben avhengige av en velfungerende grenseoverskridende reindrift, og spesielt at beiterettighetene på svensk side sikres. I Troms hersker det også stor usikkerhet om hva som skjer med konvensjonen, men her er spørsmålet i første rekke knyttet til svenskenes rettigheter på norsk side og ikke omvendt. Lifjell, som sammen med Per-Mathis Oskal fra Hjerttind Reinbeitedistrkt har representert den norske reindriften i et eget fagutvalg, vil ikke sette disse problemstillingene opp mot hverandre. Men den største utfordringen ligger nok her i Nordland og spørsmålet om hva som skjer med vår drift Vanskeligst i Nordland. Den største utfordringen ligger nok her i Nordland og spørsmålet om hva som skjer med vår drift i Sverige. Der har ikke norske myndigheter noen som helst myndighet til å gripe inn, sier Tom Lifjell. Foto: Per Torbjørn Jystad i Sverige. På svensk side har ikke norske myndigheter noen som helst myndighet til å gripe inn, konkluderer han. Sentral posisjon Som medlem av fagutvalget, som har gitt sine tilrådninger til de norske og svenske forhandlingsdelegasjonene, har Lifjell på nært hold fulgt alle krumspringene i arbeidet med å få på plass en ny reinbeitekonvensjon. Lifjell sitter også i styret i NRL og er nestleder i Områdestyret i Nordland, samt medlem i styret i fylkeslaget. Familien har i en lang rekke generasjoner vært en del av den grenseoverskridende reindriften. Fra 1899 ved grensefastsettelsen og frem til 50- tallet var Ildgruben og Røssåga et distrikt. Fra 50-tallet har driften i praksis vært delt, men Ildgruben ble formelt først eget distrikt etter den nye distriktsinndelingen for Nordland (1998). Vinterbeitene til Ildgruben ligger ca. 40 mil østover mot Umeå. I kartforlagene til nye konvensjonsbeiter er det flere uheldige endringer for Ildgruben. Østvendt i alle år De tre driftenhetene i distriktet driftes i dag i praksis av Tom Lifjell og Stig Lifjell. Begge familiene er bosatt cirka tre mil øst for Mo i Rana, bare noen kilometer fra grensen til Sverige. Vi er tvunget til en østvendt reinbeitedrift. Andre distrikter har gjerne alternativer. År om annet kan også vi i Ildgruben velge å ikke flytte østover på vinteren, men de aller fleste vintrene må flokken lastes opp og kjøres til Sverige. At svenskene vil følge Lappekodisillen er på en måte en «trøst», men til sjuende og sist er det ikke godt nok å ha retten til å bli «godt mottatt» og få «tildelt» et beite i Sverige. Beitene må ha en god nok kvalitet. Man kan heller ikke godta og bli flyttet hit og dit. Et fast beiteområde er nødvendig i forhold til bolig og gjerdeanlegg. Aller helst skulle også alle de norske distriktene i Sverige fått 7

8 områder i nærheten av hverandre. Dermed kunne man samarbeidet om driften. Men slik er det ikke blitt i noen av forslagene. Flere kart på bordet I alt er det fremlagt tre kart som viser forslagene til nye beiteområder og justeringer av eksisterende grenser. Konvensjonskartet fra 1972 danner rammen. Så fulgte den norsk-svenske reinbeitekommisjonen sin innstilling av 2001 der kartskissen viser at distriktene i Nordland må tåle relativt store endringer. Kortversjonene er at den svenske reindriften ble gitt mer land i Norge. Det fikk mange distrikt til å reagere. Innstillingen og kartet fra kommisjonen har etter at det ble fremlagt i 2001 vist seg svært vanskelig å få endret. Rett før jul prøvde statsråden selv, Lars Sponheim, å legge frem et alternativ med noen justeringer slik at man midlertidig hadde et grunnlag for å fortsatte forhandlingene. Det ble heller ikke akseptert på svensk side. Resultatet ble et brudd i forhandlingene og svenskenes påfølgende utspill om at de nå ville styre etter Lappekodisillen fra På norsk side reagerte man denne våren med å starte arbeidet med en ny lov, som skal sikre at forvaltningen kan følge grensene som er fastsatt i 1972-konvensjonen. Lovforslaget vil bli fremlagt for Stortinget på samme tid som Reindriftsnytt har trykkefrist. I mai var det flere møter på høyt hold mellom norske og svenske myndigheter. Tre kart. I alt er det fremlagt tre kart som viser forslagene til nye beiteområder og justeringer av eksisterende grenser. Tom Lifjell peker på at det er store endringer i grensene. Foto: Per Torbjørn Jystad Trenger garantier I Nordland er det flere forhold som er problematisk for distriktene. Vinterbeitene i Sverige er bare ett av disse. Et annet problem er at enkelte distrikt har mistet deler av vinterbeite i Norge til svensk beiting om sommeren. Utstrekningen av fellesområder på norsk side er et annet tema. Man bør i det lengste unngå dobbeltbeiter, sier Lifjell. Det nye norske lovforslaget Stortinget skal behandle nå i juni, er også omstridt selv om det sikrer rettigheter ut fra 72-konvensjonen. Lifjell peker på at denne loven bare vil gjelde på norsk side uten at man tar hensyn til at norsk reindrift allerede til vinteren kan oppleve problemer i Sverige. Staten har ikke gitt noen som helst form for garanti selv om det kan være at man vil trenge mer vinterbeite i Norge. Da er det bare to alternativer ta tilbake land svenskene har fått i Norge gjennom 1972-konvensjonen, eller finne nye områder for den norske reindriften. Det siste blir ingen enkel oppgave. Det ligger da i kortene at man må justere distriktsgrensene lokalt, påpeker Lifjell. Har gjort jobben Hvor årets kalver til sjuende og sist skal beite til vinteren blir uansett spennende. De ble i alle fall møtt med en vår der snøen lå lenge i fjellet. Vi håper jo at det blir en løsning. Uansett utfall vil jeg gjerne ha frem at det fra norsk side er gjort mye for å unngå den vanskelige situasjonen. Det er blant annet feil å påstå at det norske forhandlingsutvalget er årsaken til at vi for øyeblikket sitter med noe som kan ligne en Svarte- Per. Det er fra svensk side man ikke er kommet oss i møte i forhandlingene, mener Lifjell. 8

9 Viktig brevveksling En over 30 år gammel brevveksling mellom det norske og det svenske utenriksdepartementet, gir den norske reindriften garantier for beite på svensk jord. Av Per Torbjørn Jystad Nye runder. Arbeidet med å komme til enighet med svenskene vil starte opp igjen etter at Stortinget er ferdig med sin behandling den 14. juni av lovforslaget. Vedtaket skal sikre at man på norsk side har et styringsverktøy. Tom Lifjell og Stig Lifjell t.v. er likefullt skeptiske. Foto: Per Torbjørn Jystad Ekspedisjonssjef Leif Forsell i landbrukspolitisk avdeling i Landbruksog matdepartementet (LMD), sier at de aktuelle brevene var gjenstand for drøftelser da LMD og Sveriges Jordbruksdepartement møttes den 20. mai i år. Sverige har ingen lovgivning som sikrer norske vinterbeiter i Sverige, men den daværende svenske utenriksministeren bekreftet i et eget brev i forbindelse med 72-konvensjonen at norsk reindrift var sikret beiter så lenge det eksisterte reindrift i Norge, sier Forsell. Han fortsetter med å vise til at svenskene i møtet den 20. mai vedkjente seg de aktuelle brevene som ble sendt mellom landene, og at løftene som den gang ble gitt fortsatt oppfattes som forpliktende. Forsell viser til at selve konvensjonssaken fremstår som en ren interessekonflikt om fordeling av beiter. Han trekker blant annet frem alle kartene med forslag om fordeling av beiter. Kartene viser at de svenske samebyenes krav om beiter i Norge også overlapper hverandre. I tillegg er det som kjent krav om beite der det i dag er en etablert og oppegående norsk reindrift. Det sterkeste forhandlingskortet fra norsk side er at svenskene ikke har benyttet beitelandet de nå krever tilbake på flere tiår og sågar helt opp i 100 år. I mellomtiden har norsk reindrift etablert seg i det som var ubenyttet beiteland. Norske og svenske myndigheter er enige om å møtes igjen i juni med delegasjoner på høyt nivå fra de aktuelle departementene. Det vil skje etter feiringen av unionsoppløsningen 7. juni og også etter Stortingets behandling den 14. juni av det nye lovforslaget som skal regulere driften i Norge. Den nye loven skal sikre at norske og svenske reineiere må drive i henhold til 72-konvensjonen med hensyn til fordeling av beiter. 9

10 Stuoradiggi hoidegoahtá Stortinget overtar «Bargu» unnidit boazologu Oarje-Finnmárkkus hoigaduvvui Stuoradiggái miessemánu 27. beaivvi. Mii leat geargan ieωamet bargguin, lohká stáhta álli Leif Helge Kongshaug Eanandoallo- ja biebmodepartementtas. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Stuoradiggi lea geatnegahttán Eanandoallodepartementta unnidit Oarje-Finnmárkku boazologu bohccui. Mii leat geah alan olahit mihtu eaktodáhtolaª ortnegiid ja ekonomalaª movttiidahttindoarjagiid bokte. Mii oaidnit ahte das ii leat leamaª nu olu ávki go leimmet doivon ja danne leat evttohan Stuoradiggái ahte fertet geavahiªgoahtit eará gaskaomiid. Dál oaωωu Stuoradiggi mearridit guπeládje galgá nagodit unnidit boazologu, lohká Kongshaug. Boazodoalloláhkalávdegoddi Miessemánu 27. beaivvi ovddidii ráππehus odeldiggeproposiªuvnna, «Boazodoallolága b. geassemánu 9. b nr. 49 rievdadeami lága birra», mas ledje muhtun rievdadusevttohusat boazodoallolága ektui. Proposiªuvdnii lea ráππehus váldán mielde osiid Boazodoalloláhkalávdegotti oππa boazodoallolága evttohusmearrádusain. Plána mielde galgá oππa boazodoalloláhka ovddiduvvot Stuoradiggái ovdal juovllaid dán jagi. Dat paragráfat mat leat váldon mielde odeldiggeproposiªuvdnii, leat boazologu unnideami birra ja oππa sankªuvdnamearrádusaid birra. Mearrádusat uvvot Boazodoalloláhkalávdegotti evttohusa jur juste ja Eanandoallo- ja biebmodepartementa goarostii oktii proposiªuvnna albma leavttuin. Stuoradiggeproposiªuvnna ulbmil lea addit Stuoradiggái veahkkeneavvu unnidit Oarje-Finnmárkku boazologu nu johtilit go lea vejolaª. Eanandoallo- ja biebmodepartementa lei sávvan ahte proposiªuvdna dohkkehuvvoªii dán seªuvnnas. Dat mearkkaªa ma imustá bearjadaga geassemánu 17. beaivvi, nu ahte dárbbaªlaª doaimmat liv e sáhttán álggahuvvot av a rájes. Muhto geassemánu álggugeah en boπii diehtu Stuoradikki ealáhuslávdegottis ahte Stuoradikkeproposiªuvdna ii ªatta gieπahallojuvvot giππaseªuvnnas. Eai leat ovttaoaivilis departementtain Sihke Sámediggi ja NBR vuostálastet garrasit Eanandoallodepartementta. Gaskavahkku miessemánu 25. beaivvi doalai «Jobben» med å få ned reintallet i Vest-Finnmark ble 27. mai overlatt til Stortinget. Vi har gjort vårt, sier statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruks- og matdepartementet. Av: Agnar Berg Landbruksdepartementet er pålagt av Stortinget å få ned reintallet til dyr i Vest-Finnmark. Vi har forsøkt med frivillige ordninger og økonomiske stimuleringsmidler. Vi innser at det ikke har hatt den ønskede effekt og har derfor foreslått for Stortinget at en må bruke andre virkemidler. Nå får Stortinget ta stilling til hva en skal gjøre for å få ned reintallet, sier Kongshaug. Reindriftslovutvalget 27. mai la regjeringen frem en odelstingsproposisjon, «Om lov om endring i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift», med forslag om en del endringer i reindriftsloven. I praksis har regjeringen tatt deler av bestemmelsene til Reindriftslovutvalgets forslag til ny reindriftslov inn i proposisjonen. Etter planen skal den nye reindriftsloven legges frem for Stortinget før jul i år. De paragrafene som er tatt inn i odelstingsproposisjonen er om reintallsreduksjon og nye bestemmelser om sanksjoner. Bestemmelsene er en blåkopi av Reindriftslovutvalgets forslag og proposisjonen ble sydd sammen av Landbruks- og matdepartementet på rekordtid. Poenget med stortingsproposisjonen er å gi Stortinget et verktøy for å få ned reintallet i Vest-Finnmark så raskt som mulig. Landbruks- og matdepartementet ønsket at proposisjonen skulle vedtas i inneværende sesjon. Det vil si senest fredag 17. juni slik at de nødvendige tiltak kunne iverksettes til høsten. I begynnelsen av juni kom imidlertid beskjeden fra Stortingets næringskomité om at Stortingsproposisjonen ikke ville bli behandlet i vårsesjonen. Uenig med departementet Både Sametinget og NRL er sterkt uenig med Landbruksdepartementet. Onsdag 25. mai hadde departementet et konsultasjonsmøte med Sametinget. NRL var også på dette møtet. 10

11 Eanandoallo- ja biebmodepartementa háliida Stuoradikki nu johtilit go vejolaª meannudit odeldiggeproposiªuvnna «Boazodoallolága b. geassemánu 9. b nr. 49 rievdadeami lága birra» vai boazologu unnidandoaimmat sáhttet álggahuvvot boahtte njuovvanáigodagas. departementa ráππádallan oahkkima Sámedikkiin. NBR lei maid mielde dán oahkkimis. Miessemánu 11. beaivvi dán jagi vuollái áliiga sámediggepresideanta Sven-Roald Nystø ja gieldda- ja guovlluministtar Erna Solberg ªiehtadusa mas boahtá ovdan ahte sápmela ain lea vuoigatvuohta beassat mielde ráππádallat áª- ªiin mat gusket sidjiide (geah a sierra ᪪i ªiehtadusa birra). Sámediggi oaivvilda ahte miessemánu 25. beaivvi oahkkin ii lean ráππádallan oahkkin, muhto baicca diehtojuohkin oahkkin das movt departementa áigguªii oavdit dán ᪪i. Mun in goh ot dán ráππádallan oahkkimin go departementa ii gille guldalit min beali ᪪is. Mii imaªtallat dan go geigejit Stuoradiggái dokumentta mii ii leat gárvvis. Go oahkkin dollojuvvo beaivvi ma el go Stuoradiggi mearridii finnmárkkolága ja guokte vahkku ma el go Solberg ja Nystø vuollái áliiga ráππádallanªiehtadusa, de lea dát veah᪠imaª, lohká sámediggeáirras Randi Skum (NSR). Son ovddastii Sámedikki miessemánu 25. beaivvi- oahkkimis. Mun lean hirpmáhuvvan departementta bargovugiin. Mu mielas lea visot nu hoahpus dahkkon. oahkkimis Rask saksbehandling. Landbruks- og matdepartementet ønsker at Stortinget så raskt som mulig tar stilling til odelstingsproposisjonen «Om lov om endring i lov av 9. juni 1978 om reindrift» slik at tiltak for å få ned reintallet kan iverksettes kommende slaktesesong. Govven/Foto: Agnar Berg 11. mai i år skrev sametingspresident Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg under på en avtale som går ut på at samene har rett til å bli konsultert i saker som angår dem (se egen sak om avtalen). Sametinget mener at møtet 25. mai ikke bar preg av noe konsultasjonsmøtet, men heller et orienteringsmøte om hvordan departementet ønsker å løse saken. Jeg kaller ikke dette et konsultasjonsmøte når ikke departementet er villig til å høre på våre innvendinger til saken. Vi stiller spørsmål ved å legge frem for Stortinget et uferdig dokument. Når møtet holdes dagen etter at finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget og to uker etter at Solberg og Nystø skrev under konsultasjonsavtalen så blir dette litt merkelig, sier sametingsrepresentant Randi Skum (NSR). Hun representerte Sametinget på møtet 25. mai. Jeg er overasket over fremgangsmåten til departementet. Jeg synes det hele er overilet. På møtet ble vi bare orientert om hva departementet ønsker å gjøre. Jeg vil si at det Landbruksdepartementet gjør nå strider mot folkeretten. I tillegg bidrar dette til å ødelegge dialogen vi har hatt 11

12 oa uimet duªªe dieπuid das maid departementa áigu bargat. Mu mielas gal Eanandoallodepartementta áigumuªat dulbmot álbmotrievtti. Dasa lassin lea dát mielde billisteame dan dialoga mii mis lea leamaª departementtain. Lea maiddái imaª go departementa váldá osiid láhkaevttohusas dainna áigumuªain ahte geavahit dan Oarje-Finnmárkkus, seammás go láhkarievdadusat galget gustogoahtit olles riikkas, lohká NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira, gii maid lei mielde oahkkimis. Ferte váldit ovddasvástádusa Mii leat geah alan konstruktiivvala at aπahit vuos daid eaktodáhtolaª doaimmaid ja dál vel láhkarievdadusa. Dál fertejit maiddái NBR ja Sámediggi váldit ovddasvástádusa. oahkkin lei ráππádallan oahkkin, muhto go leat nu stuora erohusat das maid mii oaivvildit ᪪is ja das maid NBR ja Sámediggi oaivvildit, de fertet mii beaªkalit beavdái ja dadjat ahte ná dat galgá, lohká Kongshaug. Finnmárkkoláhka lea aitto mearriduvvon Stuoradikkis. Sáhttá go dat maid departementa dál vigga aπahit, gártat álgoálbmogiid vuoigatvuoπaid badjelgeah amin? Ii, dát ii dagat álgoálbmogiid vuoigatvuoπaid ovdii. Dat ªaddá baicca ávkin boazosápmela aide dan bokte ahte láh á diliid dakkár boazodollui mii lea buoret ekologala at, nu ahte sihkkarasttáªii sin birgenvuoπu, lohká Kongshaug. Kongshaug dadjá viidáseappot ahte departementtas ii leat leamaª sáhka viiddidit boazologu heivehanprográmma ovttain jagiin. Ii, dál lea Oarje-Finnmárku heahtedilis dainna beare alla boazologuin ja mii fertet oaωωut áigái garraset gaskaomiid nu johtilit go sáhttit vai oaωωut boazologu vulos. Sámediggi ja NBR galget leat mielde ráππádallamiin ovdal go doaimmat álggahuvvojit, lohpida Kongshaug. med departementet. Det er også betenkelig at departementet tar ut deler av et lovforslag for å bruke det i Vest- Finnmark samtidig som lovendringene blir gjort gjeldende for hele landet, sier NRL-leder Aslak J. Eira, som også var på møtet. Stáhta álli Leif Helge Kongshaug Eanandoalloja biebmodepartementtas lohká ahte dat eaktodáhtolaª ortnegat mat galge unnidit boazologu Oarje- Finnmárkkus, eai leat buktán bohtosiid. Frivillig. Statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruks- og matdepartementet sier at de frivillige ordningene for å få ned reintallet Vest- Finnmark har hatt liten effekt. Må vise ansvar Vi har forsøkt å være konstruktive først med de frivillige tiltakene og nå med lovendringen. Nå må også NRL og Sametinget vise ansvar. Møtet var et konsultasjonsmøte, men når det er så stor sprik i meningene våre om saken og hva NRL og Sametinget mener, så må vi skjære gjennom og si at slik blir det, sier Kongshaug. Finnmarksloven er nettopp vedtatt i Stortinget. Kan det departementet har lagt opp til være å gå for langt i forhold til urfolks rettigheter? Nei dette kommer ikke i konflikt med urfolksrettighetene. Det vi gjør er tvert imot å hjelpe reindriftssamene ved å bidra til en mer økologisk riktig reindrift slik at det sikret deres eksistensgrunnlag, sier Kongshaug. Kongshaug sier videre at det ikke har vært tema for departementet å utvide reintallstilpasningsprogrammet med ett år. Nei situasjonen med alt for mange rein i Vest-Finnmark er prekær og vi må ta i bruk sterkere virkemidler så snart som mulig for å få ned reintallet. Sametinget og NRL vil blir rådført før tiltakene blir iverksatt, lover Kongshaug. 10 år med forskning på gaupe og rådyr Siden 1995 har Norsk institutt for naturforskning drevet forskning på gaupe og rådyr i Sørøst-Norge. Prosjektet har fjernet mange myter om gaupa og gitt en mer solid plattform for forvaltningen i Norge. Men fremdeles gjenstår det ubesvarte spørsmål. Terningkast seks til samediggi.no Økonomisk Rapport gir terningkast seks til Sametingets nettsted, samediggi.no. Redaksjonen omtaler nettstedet som rikt på informasjon og tjenester. I utgave nr. 9 av Økonomisk Rapport fra 19. mai 2005 har redaksjonen vurdert Sametingets nettsted. Bladet konkluderer med at samediggi.no er et svært godt nettsted. Både grafisk design, informasjonsdesign og tjenestetilbudet får svært positiv omtale. Særlig nevnes mulighetene for dokumentinnsyn og søkbar postjournal som verdifulle. 12

13 Guovdageainnu johttisápmela aid searvvis oavddus Kautokeino flyttsamelag med løsning Guovdageainnu johttisápmela aid searvi árvala ahte buot Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádat galget njuovvat 45 proseantta ieωaset ealuin dán av a. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Johttisápmela aid searvi háliidiv ii ahte Oarje-Finnmárkku boazolohku mearriduvvoªii heggii cuo ománu 1. beaivái boahtte jagi. Vuollel Guovdageainnu johttisápmela aid searvi mearridii jahke oahkkimis miessemánu loahpageah en ahte njuovvanmearri galggaªii leat 45 proseantta ja boazolohku fas heakka giππaealus boahtte jagi. Dáinna mearrádusain áigut ájehit ahte Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádat váldet ovddasvástádusa. Dát lea seammás buoret oavddus go dat maid Eanandoallo- ja biebmodepartementa lea árvalan odeldiggeproposiªuvnna bokte maid departementa lea ovddidan Stuoradiggái. Dát lea dakkár oavddus boazologu váttisvuoπaide mii boahtá boazoeaiggádiin alddiineaset ja lea hirbmat deaºalaª ahte mii beassat leat mielde proseassas, lohká johttisápmela aid searvvi joπiheaddji, Nils Mathis Sara. Sara válljejuvvui muπui fas oππasit joπiheaddjin jahke- oahkkimis. Sara lohká ahte johttisápmela aid mearrádus guoská buot boazoeaiggádiidda sihke doalloeaiggádiidda ja earáide geain lea mearka. Eiseválddit leat hupman duªªe doaluid birra unnidemiid oktavuoπas. Dát lea min mielas vearrut danne go doalloeaiggát dávjá bártida oaωωut eará mearkaeaiggádiid ieωas doalus unnidit boazologu. Dávjá lea nu ahte lea son geas Kautokeino flyttsamelag vil at samtlige reineiere i Vest- Finnmark skal slakte 45 prosent av reinen sin til høsten. Av: Agnar Berg Flyttsamelaget vil at reintallet i Vest-Finnmark settes til per 1. april neste år. Under Kautokeino flyttsamelag gjorde et vedtak om 45 prosent slakteuttak og rein i vårflokk neste år på sitt årsmøte i slutten av mai. Med dette vedtaket vil vi vise at reineirene i Vest-Finnmark tar ansvar. Dette er samtidig et bedre alternativ til løsning enn det Landbruks- og matdepartementet har kommet med i form av odelstingsproposisjonen departementet har lagt frem for Stortinget. Dette er en løsning på reintallproblematikken Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf som kommer fra reineierne og det er svært viktig at vi får være med i prosessene, sier leder i flyttsamelaget, Nils Mathis Sara. Sara ble forøvrig gjenvalgt som leder på årsmøtet. Sara sier at flyttsamelagets vedtak angår samtlige reineiere både driftsenhetsinnehaverne og de andre som har reinmerke. Myndighetene har forholdt seg til driftsenhetene når det gjelder reduksjon. Det mener vi er feil fordi en driftsenhetsinnehaver ofte får problemer med andre som har reinmerke under hans driftsenhet til å redusere. Ofte er Alle må redusere. Kautokeino flyttsamelag vil at samtlige reineiere i Vest-Finnmark skal slakte 45 prosent av reinen sin til høsten. Det er en veldig god løsning, sier flyttsamelagets leder, Nils Mathis Sare, her flankert av Ole Mathis Eira (t.v.) og Nils Henrik Sara. Guovdageainnu johttisápmela aid searvi árvala ahte buot Oarje- Finnmárkku boazoeaiggádat galget njuovvat 45 proseantta ieωaset ealuin dán av a. Dát lea hui buorre oavddus, lohká johttisápmela aid searvvi joπiheaddji, Nils Mathis Sara. Govas leaba maiddái Ole Mathis Eira (g.b.) ja Nils Henrik Sara. 13

14 lea doallu ja geas lea boazodoallu ealáhussan gii ªaddá njuovvat, muhto sii geain lea bargu ja mearka gal eai unnit, lohká Sara. Buoret njuovvankapasitehta Sara lohká ahte Oarje-Finnmárkku boazoeaiggádiin lea buorre dáhttu unnidit boazologu ja son sávvá ahte sihke njuovvankapasitehta ja márkandilli buorrána ak ii nu ahte ªaddá vejolaª dahkat dan. Dan oktavuoπas dagaimet maid mearrádusa ahte stáhta ferte addit doarjaga njuovahagaide nu ahte sáhttet ráhkkanit bargui ja oaωωut 100 proseantta njuovvankapasitehta ak ii bohcco cuo ománu 1. b. Gaskaboddosaª bohtosat ájehit ahte cuo ománu 1. beaivvi dán jagi ledje bohcco Oarje-Finnmárkkus. Boazologu heivehanprográmma mihttomearri Oarje-Finnmárkku dáfus lei bohcco ovdal cuo ománu 1. beaivvi dán jagi. Mihttomeari ja duohtavuoπa erohus lea nappo bohcco. Oππajagemánu 30. beaivvi 2002 mearridii Boazodoallostivra álggahit proseassa mii earret eará galggai buorebut heivehit oktii boazologu ja guohtunresurssaid Oarje-Finnmárkkus. Ma el mearriduvvui ahte ovdal cuo ománu 1. beaivvi 2005 galgá Oarje-Finnmárkku alimus boazolohku leat bohcco. Joksan dihte mihttomeari ásahuvvui eaktodáhtolaª bonusortnet unnideami ja heaittiheami dáfus, muhto ortnet ii leat uovuhan doarvái buriid bohtosiid. Danne háliida Eanandoallo- ja biebmodepartementa ahte Stuoradiggi dál mearrida oππa proposiªuvnna mas leat mielde oasit oππa boazodoallolágas, oππa lága bággo- ja rá ggáªtanparagráfat. Departementa lei sávvan ahte Stuoradiggi mearridiv ii proposiªuvnna dán seªuvnnas nu ahte «oππa doaibmabijut» unnidit boazologu liv e sáhttán álggahuvvot boahtte njuovvanáigodagas. Muhto Ealáhuskomitea lea biehttalan gieπahallamis proposiªuvnna giππaseªuvnnas. Oarje-Finnmárkku boazologu ovdáneapmi giπa giπa giπa giπa giπa * *Gaskaboddosaª logut Gáldu: Boazodoallohálddahus det slik at det er han eller hun som har driftsenheten og som lever av reindriften som må redusere, mens de som har annen jobb og reinmerke ikke gjør det, sier Sara. Økt slaktekapasitet Sara sier at reineierne i Vest-Finnmark har stor vilje til å redusere reintallet og han håper at både slaktekapasiteten og markedssituasjonen til høsten blir god slik at det lar seg gjøre. Vi gjorde i den forbindelse også vedtak om at staten må gi tilskudd til slakteriene slik at de kan rustes opp og få 100 prosent kapasitetsutnyttelse til høsten rein 1. april Foreløpig fasit viser at det 1. april i år var rein i Vest-Finnmark. Målet for reintallstilpasningsprogrammet for Vest-Finnmark har vært å komme ned på rein per 1. april i år. Differansen mellom mål og virkelighet er altså på rein. Den 30. januar 2002 vedtok Reindriftsstyret å få startet en prosess som blant annet hadde som mål å få bedre samsvar mellom reintall og beiteressursene i Vest- Finnmark. Det ble senere vedtatt at innen 1. april 2005 skulle det høyeste reintallet være rein i Vest-Finnmark. For å nå målet ble det opprettet en frivillig bonusordning for reduksjon og avvikling, men ordningen har ikke gitt en tilstrekkelig effekt. Derfor ønsker nå Landbruks- og matdepartementet at Stortinget vedtar en proposisjon som innholder deler av den nye reindriftsloven, tvangs- og sanksjonsparagrafene i den nye loven. Departementet ønsket at Stortinget vedtok proposisjonen i inneværende sesjon slik at de «nye virkemidlene» for å få ned reintallet kunne iverksettes kommende slaktesesong. Næringskomitéen har imidlertid sagt nei til å behandle proposisjonen i vårsesjonen. Reintallsutviklingen i Vest-Finnmark Våren Våren Våren Våren Våren * *Foreløpige tall Kilde: Reindriftsforvaltningen 14

15 Sáhttá ªaddat NBR- oahkkima váldo᪪in Kan bli hovedsak på NRL-møtet Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheapmi lei álgoálggus biddjon diehtojuohkin᪪in NBR jahke oahkkimis Budeajjus bearjadaga geassemánu 17. beaivvi. Ma emus áiggi rievdamat ᪪is sáhttet dattetge dagahit ahte dát beakkán ᪪i ªaddá váldo᪪in, lohká NBR-joπiheaddji Aslak J. Eira. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Go ráhkadeimmet Budeajju jahke oahkkinprográmma de leimmet jurddaªan boazoheivehan᪪i duªªe diehtojuohkin᪪in. Muhto dán ᪪is leat leamaª nu olu deaºalaª dáhpáhusat ahte dáidit ªaddat mihá viidábut gieπahallat jahke oahkkimis, lohká Eira. NBR oaidná ahte Oarje- Finnmárkku giππaeallu lei guhkkin eret mihttomearis mii lei bohcco, muhto ii hal NBR leat ge leamaª ovttaoaivilis mihttologuin. Ii leat makkárge dramatihkka das go eat joksan mihttomeari. Leat olu ᪪it maid sáhttá dadjat boazologu heiveheami birra. Okta dain deaºaleamos ᪪iin lea ahte mii geat bargat bohccuiguin eat beassan mielde proseassaide. Mii leat má gii dadjan ahte mihttologu vuoππu lei vearrut. Mii jáhkkit baicca dynámalaª mihttolohkui mas leat birrasiid bohcco giππaealus. Dát soaitá rievddadit ja gaskka. Mii fertet maiddái duostat mieπihit ahte boazolohku sáhttá ªaddat beare vuollegaª. Lea maid mávssolaª ahte boazoeaiggádat oidnet ahte mihttomeari lea vejolaª joksat gal lea ii leat. Eira oaivvilda ahte go siidadoallu boahtá mielde oππa boazodoalloláhkii, de oaωωut buori reaiddu mainna sáhttá heivehit boazologu. Dán geaωis dat liv e galgan álgit, oaivvilda son. «Láhkanannejuvvon» siiddain oainnáªe boazoeaiggádat ahte leat áhpu seastit guohtumiid. Dalle seasttáªe ieωaset dihte, eai ge earáid dihte oktasaªguohtunvuogádagas nu movt dál, lohká NBR-joπiheaddji. Eira lohká viidáseappot ahte jus njuovvankapasitehta lea doarvái buorre ja jus márkandilli lea buorre ak at, de bohtet olu buorit ᪪it dáhpáhuvvat boazologuin eaktodáhtolaª dásis. Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark var opprinnelig satt opp som en orienteringssak på landsmøtet til NRL i Bodø fredag 17. juni. Utviklingen i saken den siste tiden kan imidlertid gjørde den omstridte saken til en hovedsak, sier NRL-leder Aslak J.Eira. Av Agnar Berg Da vi skrev programmet for landsmøtet i Bodø hadde vi tenkt å ha reintilpasningen kun som en orienteringssak. Men det skjer så viktige ting i denne saken at den vil nok få en mye mer omfattende behandlig på landsmøtet, sier Eira. NRL innser at en kom langt fra å nå målet med rein i vårflokk i Vest-Finnmark i år, men så har heller ikke NRL vært enig i måltallet. Det er ingen dramatikk i at målet ikke ble nådd. Det er mange ting å si om reintalstilpasningen. En av de viktigste tingene er at vi som driver med rein ikke ble tatt med i prosessene. Vi har sagt mange ganger at grunnlaget for måltallet var feil. Vi tror på et dynamisk måltall på rundt dyr i vårflokk. Kanskje kan det svinge fra Vi må også være villige til å se at reintallet kan komme for lavt. Det er også viktig at reineirene ser at måltallet er oppnåelig er det er det ikke, sier Eira. Eira mener at når «siidaregimet» kommer inn i den nye reindriftsloven vil en ha et effektivt verktøy til å regulere reintallet. Det er i den enden en burde ha begynt, mener han. Reineirene vil med en «lovfestet» siida se at det nytter å spare beitene. De vil da spare for seg selv, og ikke som nå med fellesbeitesystemet for andre, sier NRL-lederen. Eira sier videre at hvis det er tilstrekkelig med slaktekapasitet og markedssituasjonen er god til høsten vil mye positivt skje med reintallet på en frivillig basis. Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheapmi galggai álggos duªªe biddjot diehtojuohkin᪪in NBR jahke oahkkimis Budeajjus. Muhto boazologu heiveheapmi sáhttá ªaddat buot stuorámus ᪪in. Govva lea NBR diimmá jahke oahkkimis Rørosas. Viktig. Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark var bare tenkt som en orienteringssak på landsmøtet til NRL i Bodø. Men reintallstilpasningen kan bli den store saken. Bildet fra landsmøtet til NRL på Røros i fjor. Govven/Foto: Berit Anne Sara Triumf 15

16 Rievttes geainnu nalde Boazodoallostivrra joπiheaddji, Mona Røkke, ii leat duhtavaª dainna go Oarje-Finnmárkku boazolohku lei arvat alit go dat mii lei mihttun cuo ománu 1. beaivái dán jagi. På riktig spor Reindriftsstyrets leder, Mona Røkke, er ikke fornøyd med at reintallet i Vest-Finnmark ble langt høyere enn det som var målet 1. april i år. Dálvet doaivvuimet ahte logut ªaddet arvat unnibut go loahpas ªadde. Lea ielggas ahte in leat duhtavaª, muhto háliidan deattuhit ahte mii leat rievttes guvlui manname ja ahte Oarje-Finnmárkkus eai leat njuvvojuvvon ná olu bohccot 25 jahkái go ma emus njuovvanáigodagas, lohká Røkke. Røkke deattuha guokte ᪪i mat goazadedje boazologu unnidanproseassa. Ledje erenoamáωit 2003/2004 áigodaga márkandilli ja njuovahagaid ráddjejuvvon kapasitehta mat goazadedje, lohká son. Røkke lohká ahte dás duohko ªaddá hirbmat deaºalaª ahte boazodoalloealáhus lea mielde boazologu unnidanproseassas. Dás leat guokte deaºalaª perspektiivva. Okta lea boazoeaiggádiid ballu ahte báhcet beare unnán bohccot. Dan gal ipmirdan bures. Dasto lea guhkesáiggi mihttu o odit dássivuoπa boazologu ja boazoguohtumiid gaskka. In daja ahte boazolohku galgá leat juste bohcco, dat han lea dynámalaª ekovuogádat. Muhto lohku ferte leat arvat unnit go dál lea, lohká Boazodoallostivrra joπiheaddji. Boazodoallostivrra joπiheaddji, Mona Røkke, oaivvilda ahte dás duohko ªaddá hirbmat deaºalaª ahte boazodoalloealáhus lea mielde boazologu unnidanproseassas. Reindriftsstyrets leder, Mona Røkke, mener at det i den videre prosessen med å få ned reintallet blir svært viktig at reineierne er med. Govat/Foto: Reindriftsforvaltningen I vinter hadde vi forhåpninger om å få tallet ned på et langt lavere nivå enn det endte på til slutt. Det er klart at jeg er ikke fornøyd, men vil understerke at vi er på rett vei og at det ikke har vært slaktet så mye rein i Vest-Finnmark som det var den siste slaktesesongen på 25 år, sier Røkke. Røkke fremhever to ting som satte kjepper i hjulene på prosessen med å redusere reintallet. Det er spesielt markedssituasjonen sesongen 2003/2004 og den begrensende kapasiteten til slakteriene, sier hun. Røkke sier at videre fremover i prosessen med å få ned reintallet så blir det svært viktig at reindriftsnæringen er med. Her er det to viktige perspektiver. Det ene er reineiernes bekymring for å få for lite rein. Det skjønner jeg godt. På den andre siden har vi det langsiktige målet om å få balanse mellom reintall og beiteressurser. Jeg sier ikke at reintallet skal være akkurat , for dette er et dynamisk økosystem. Men vi må mye lenger ned enn det tallet vi har i dag, sier Reindriftsstyrets leder. Ovttaoaivilis ráππádallama birra Enige om konsultasjon Sven-Roald Nystø ja gieldda- ja guovlluministtar Erna Solberg vuollái áliiga ªiehtadusa miessemánu 11. beaivvi movt ráππádallanprosedyrat stáhtalaª eiseválddiid ja Sámedikki gaskka galget aπahuvvot ᪪iin main sáhttet leat njuolggo váikkuhusat sápmela aide. Ráππádallanprosedyrat leat uovvovaª vuoππo᪪iid vuoπul: Sámediggi galgá oaωωut ollislaª dieπuid buot relevánta beliin dan dihto ᪪is nu árrat go lea vejolaª, ja buot dásiin ᪪i gieπahallamis. Sámediggi galgá oaωωut áiggi árvvoªtallat guoskevaª ᪪iid ja vástidit daidda. Vástádusat evttohusaide galget addot ovdal sohppojuvvon áigemeriid. Galgá fuolahit ahte ráππádallanproseassat eai heaittihuvvo nu guhká go Sámediggi ja stáhta doivot vejolaωωan boahtit ovttaide ᪪is. Ulbmil lea olahit ovttaoaivilvuoπa lágaid ja doaimmaid dáfus mat sáhttet váikkuhit sápmela aide njuolga. 16 Gieldda- ja guovlluministtar Erna Solberg ja sámediggepresideanta Sven- Roald Nystø vuollái áliiga «ráππádallanªiehtadusa» miessemánu 11. beaivvi. Kommunal- og regionminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø skrev 11. mai under på «konsultasjonsavtalen». Sven-Roald Nystø og kommunal- og regionalminister Erna Solberg skrev 11. mai under på en avtale om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Konsultasjonsprosedyrene bygger på følgende grunnelementer: Sametinget må få fullstendig informasjon om relevante forhold i den aktuelle saken så tidlig som mulig, og på alle stadier i behandlingen av en sak. Sametinget må gis tid til å vurdere aktuelle spørsmål og til å gi tilbakemelding. Tilbakemeldinger på forslag skal gis innen nærmere avtalte frister. Det skal legges til rette for at konsultasjonsprosessene ikke avsluttes så lenge Sametinget og staten antar det er mulig å oppnå enighet om saken. Målsettingen er å oppnå enighet om lover og tiltak som kan påvirke samene direkte.

17 Stjernøya-saken i dvale Den såkalte Stjernøya-saken er lagt på vent. Saken var berammet for rettssystemet i mai, men Regjeringsadvokaten tok initiativ til å få den behandlet av Finnmarkskommisjonen når den blir operativ. Reineierene og reinbeitedistriktet på Stjernøya i Altafjorden hevder prinsipalt at de eier grunnen hvor bergverksbedriften North Cape Nefelin har sin virksomhet. Subsidiært hevder de at de har bruksretten til grunnen og krever derfor leieinntektene som til nå Statskog har krevd fra bedriften. Hvis ikke vi får medhold for våre synspunkter i Finnmarkskommisjonen, vil saken bli avgjort av Utmarksdomstolen. Skulle vi tape der er Høyesterett neste steg, sier reindriftens advokat, Geir Haugen. Haugen sier videre at saken fra reindriftens side er ferdig forberdt. Tror du det blir enklere å få gjennomslag for reindriften etter at finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget? Nei, fordi finnmarksloven ikke har noen stor betydning i forhold til rettighetene, sier Haugen. Dyrevelferd og kjøttkvalitet Av: Agnar Berg Førsteamanuensis Kathrine A. Ryeng og kolleger ved Norges veterinærhøgskole i samarbeid med Samisk høgskole ønsker å se nærmere på dyrevelferd hos rein og mulige driftsmessige tilpasninger som kan innvirke positivt både på dyrevelferd og kjøttkvalitet. Dessuten vil tradisjonell samisk kunnskap om dette være viktig å integrere i forskningen, sier Ryeng. I slutten av mai ble det arrangert et seminar i Kautokeino om kjøttkvalitet og dyrevelferd. Seminaret er en del av et forprosjekt om dette tema. Det var Samisk høgskole som arrangerte seminaret som samlet omlag 50 reindriftsutøvere, forskere og studenter. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Veterinærhøgskole og Samisk høgskole. I forprosjektet har Samisk høgskole som oppgave å arrangere dette seminaret samt å skrive ned tradisjonell kunnskap om dyrevelferd og kjøttkvalitet. Veterinærhøgskolen er ansvarlig for den vitenskaplige delen av forprosjektet, sier Ryeng. God kvalitet på reinkjøtt samt dokumentasjon av god dyrevelferd vil kunne bidra til økt verdiskapning, sier hun. Ryeng sier at tiden fremover vil bli brukt til å planlegge et hovedprosjekt på dyrevelferd og kjøttkvalitet. Blant annet skal det etableres en referansegruppe med representanter fra reindriftsnæringen. Ryeng sier at næringen blir en veldig viktig medspiller i prosjektet. Flere farmrever i høyfjellet Enda en farmrev er fanget inn i fjellet i Oppdal, Sør-Trøndelag. Dette er det fjerde tilfellet av farmrev som er observert i høyfjellet den senere tid, men foreløpig er bare den siste avlivet. Direktoratet for naturforvaltning er bekymret for at farmrev skal krysse seg med fjellrev og dermed true fjellrevbestanden. Derfor har Statens naturoppsyn fått i oppdrag fra DN å fange inn og å avlive farmrev. Tregrensen stiger ikke i Finnmark I mange sammenhenger blir det sagt at tregrensene i Norge stiger som respons på klimaendringer. Dette er basert på en del observasjoner om at tidligere treløse områder på fjellet nå er grodd igjen med trær. Men i Finnmark er det ingen tegn på at tregrensen har steget, men heller det motsatte, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Lite GMO i Norge Kun ett av i alt 104 produkter hadde ulovlig innhold av genmodifisert materiale, men det ble påvist GMO-sporforurensninger i nær halvparten av produktene, viser resultater fra Mattilsynets tilsynsprosjekt på genmodifisert mat. 17

18 Ikke midler til livdyrlån og gjeterhytter Eva Nordfjell har søkt om livdyrlån. Hun var inntil nylig i likhet med andre i reindriften ikke klar over at denne posten var satt til kroner 0,-. Gjeterhytter og bygging av gjerdeanlegg har lidt samme skjebne i Reindriftens Utviklingsfond. Av Per Torbjørn Jystad Livdyrlånet forsvant. Eva Nordfjell er den fjerde søkeren til nye livdyrlån i år. Hun mener at næringen ikke kan godta at låneordningen er strøket av kartet. Skal hun overta foreldrenes flokk må hun finansiere over kroner. Foto: Iver Løchen. Eva Nordfjell er den fjerde som i år søker Reindriftens utviklingsfond (RUF) om livdyrlån. Hun ble både forbauset og en smule oppgitt da hun i mars ble klar over at det i år ikke fantes frie midler i RUF til slike formål. Vi hadde planlagt å overta driftsenheten i år, og etter at både min mor og min far ble uføre haster det nå med å få dette til, sier hun. Eva Nordfjell og familien skulle overta driftsenheten fra hennes foreldre Ivar og Johanne Tørresdal. Enheten som er en av ti i Riast-Hylling reinbeitedistrikt i Sør-Trøndelag, har en relativt høy verdi. Det er en stor flokk med høy produksjonsverdi, og det er ikke mulig for oss å overta denne uten livdyrlån. Vi kan ikke gå i de ordinære bankene å låne mer utover lån til hus, bil og nødvendige driftsmidler, poengterer hun. I alt vil det koste ca kroner å fullfinansiere kjøpet av flokken på 350 dyr. Ut fra tidligere kriterier for livdyrlån kunne hun som kvinne fått inntil 75 prosent av kjøpesummen via RUF og resten fra Landbruksbanken. Vi hadde i alle fall regnet med å få noe, sier hun og viser til dem som de siste ti åra i sør-områdene som har søkt livdyrlån og alle fått innvilget. Også for foreldrene hennes er det viktig å finne en løsning på det økonomiske, forklarer Nordfjell. For dem er overtagelsen og det økonomiske oppgjøret en sentral del av deres pensjon. Hva som vil skje videre, vet vi ikke. Rammer generasjonsskiftene I likhet med mange i reindriften er hun overrasket over at ordningen med livdyrlån ble borte over natten. Det rammer nødvendige generasjonsskifter og hever dermed gjennomsnittsalderen på de som driver. Flere som i år har ønsket å overta driftsenheter, har nå gitt opp å søke. Tre andre har fått avslag fra RUF. En rekke andre tiltak i reindriften er rammet på samme vis. De siste møtebøkene fra RUF-styret viser i all hovedsak behandling av saker, der nær sagt alle søknadene ender med avslag, det være seg tilskudd til gjeterhytter, livdyrlån, gjerdeanlegg, transport, ekstraordinær fôring eller utdanningsstipender. De tre siste søknadene om rente- og avdragsfrie lån til kjøp av livdyr var på henholdsvis og samt en søknad der beløpet ikke var spesifisert. Alle fikk avslag med begrunnelsen; det er ingen frie midler til omsøkt formål. 18

19 Nordfjell stiller spørsmålstegn ved prioriteringene til NRL og Landbruksdepartementet når man nedprioriterer en reindrift som er i balanse til fordel for andre områder av landet der driften er i ubalanse. Med slike prioriteringer og politiske føringer vil store deler av reindriftsnorge, særlig i sør-områdene på sikt svekkes. Det vil bli kun personer med store ressurser fra før som vil kunne klare seg, påpeker hun. Prioriterte større tiltak Årsaken er at det i den siste Reindriftsavtalen ikke ble bevilget midler til frie formål. De store postene som fikk penger var Verdiskapingsprogrammet 7,7 millioner kroner og Reintallstilpasningsprogrammet for Vest-Finnmark 10 millioner kroner. I budsjettet for RUF for 2005 ble det tilsvarende disponert kroner null på mange andre poster. Uholdbart Nestleder i NRL, Ellinor Guttorm Utsi, sier at en slik situasjon er uholdbar og at man få finne en løsning i neste års avtale der det er midler til blant annet livdyrlån. At NRL gikk med på en Reindriftsavtale uten frie midler til RUF forklarer hun med at Staten kuttet i hele rammen, slik at man faktisk fikk mindre over Reindriftsavtalen i 2005 enn i Våre krav var langt høyere, argumenterer hun. At de frie midlene ble kuttet forklarer hun med at mye av midlene, både direkte og indirekte gikk til andre store poster som Verdiskapningsprogrammet, reintallstilpasningsprogammet og ekstraordinære tiltak for å markedsføre reinkjøtt. I tillegg har man hatt en situasjon med økning i produksjonstilskuddene, som igjen ga en knappere ramme å forhandle med Staten om. Når det gjelder beiteproblemene i Vest-Finnmark er det imidlertid klart at disse burde vært løst utenfor avtalen. Nå lider hele landet under denne problematikken. Det er også klart at vi for senere år må ha mer frie midler igjen, sier Guttorm Utsi. For Eva Nordfjell avgjøres det nå rett etter at Reindriftsnytt gikk i trykken 6. juni om hun også får avslag fra RUF. Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell. Annonsebestilling og materiell MediaRingen AS v/oddbjørn Sarilla Postboks 1323, 9505 Alta Tlf Fax E-post: [email protected] Barmarkskjøring og dispensasjonspraksis Miljøvernminister Knut Arild Hareide besøkte i slutten av mai Kautokeino kommune for å diskutere barmarkskjøring i kommunen. Det er nødvendig med innskjerping av praksis med å gi dispensasjoner til barmarkskjøring. Hareide varsler også et nytt prosjekt som skal utforme en ny motorferdselpolitikk. Omfanget av barmarkskjøringen er i dag for omfattende og miljøbelastningene for store, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. Statskog ute av Finnmark Finnmarksloven medfører at Statskog, som i dag forvalter omlag 96 prosent av grunnen i Finnmark, trekker seg helt ut av Finnmark. Statskog ønsker en rask overføring til ny eier, ifølge en pressemelding fra Statskog. Finnmarksloven er en av de største enkelthendelsene i Statskogs historie. Grunnbokshjemmelen til et areal større enn Danmark overføres til Finnmarkseiendommen, som også blir ny arbeidsgiver for Statskogs ansatte i Finnmark. Unntaket er ansatte i Statskog Fjelltjenesten som går til Statens naturoppsyn. Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat ANNONSEINFORMASJON Reindriftsnytt har et opplag på nærmere eksemplarer og utgis gratis til samtlige driftsenheter i Norge. Bladet kommer ut 4 ganger i året. Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markedsplassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen. Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. Format Sort Sort+1 Sort+2 4 farger 1/1 side /2 side /3 side /4 side

20 Verdiskapingsprogram i 100 Verdiskapingsprogrammet for reindriften har på fire år innvilget 102 tilskudd. Til sammen er det gitt over 26 millioner kroner i tilskudd til 96 prosjekter. I det fjerde driftsåret gikk man imidlertid tom for midler rundt årsskiftet. Av Per Torbjørn Jystad Rådgiver Anders Oskal, som har ansvaret for Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP) i Innovasjon Norge, er fornøyd med at næringen tar økt verdiskaping på alvor. Totalt er det gitt tilskudd til 96 prosjekter. Det vi ser er at ideene må modnes for næringsutvikling er noe som tar tid, men mange av forprosjektene munner ut i hovedprosjekter. Det anser vi som et godt tegn, sier Oskal. Den første evalueringen av VSP kom i fjor høst, men det er fortsatt for tidlig å si noe om hvor godt programmet lykkes i å gi økt økonomisk verdi og sysselsetting. Oskal er dog ikke i tvil om at man er i rute. Den første evalueringen av VSP gikk på prosessene som er satt i gang i næringen, senere vil det nok bli mer fokus på nettopp verdiskaping og sysselsetting, påpeker han. Siden oppstarten av VSP for fire år siden har det også vært en betydelig utvikling. Vi opplever nok at problemstillingene er noe annerledes enn på det tidspunkt daværende Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) påbegynte arbeidet. Man så nok ikke helt på det tidspunktet hvor stor etterspørselen etter programmet ville bli, forteller Oskal. VSP har høstet kritikk for at programmet ikke har nådd ut til alle i næringen, men at prosjektene som Lang rekke av prosjekter. Men Verdiskapningprogrammet er også omstridt, ikke minst etter at VSP og reintallstilpasningsprogrammet for Vest-Finnmark, har ført til at de frie midlene i Reindriftens Utviklingsfond er satt til kroner 0,- Foto: Per Torbjørn Jystad har fått støtte ofte har vært initiert av det som blir karakterisert som ressurs- og nøkkelpersoner i reindriften. Oskal er kjent med kritikken, men viser til at Innovasjon Norge har strenge rutiner som angår habilitet og etiske retningslinjer og disse følges konsekvent. Det vesentlige i programmet er at det er gode prosjekter, og det er ikke slik at VSP er lukket for noen. En utfordring er likevel å nå ut til hele næringen med god informasjon. Styringsgruppen jobber nå med 20

21 informasjonsstrategien for programmet, understreker han. VSP har ingen klar definert ramme for prosjektets varighet. Fortsatt etter fire år er det slik at aktiviteten i praksis bestemmes fra år til år gjennom Reindriftsavtalen. Det siste året ble partene enige om en post på 7,7 millioner kroner. At det nå er tomt for frie midler til nye prosjekter forklares med at aktivitetsnivået har vært svært høyt. Samtidig kom det opp to store prosjekter før jul i fjor som krevde mye av potten: Etableringen av markeds- og salgsselskapet Boalvvir BA og eierskiftet i Lierne Viltforedling AS. De store prosjektene blir også ofte trukket frem når VSP står på dagsorden. Oskal peker imidlertid på at langt de fleste er mindre tiltak som spenner over et bredt register. Ut fra formålet med VSP har kjøtt-prosjekter og tiltak for økt utnyttelse av biprodukter stått sentralt, men porteføljen skal representere et mangfold i næringen. For eksempel er ikke utvikling av reindriftsturisme noe som VSP kunne gi tilskudd til, men i den grad det er vesentlige innslag av foredling av produkter med utgangspunkt i reinen har vi deltatt, forklarer Oskal. For Innovasjon Norge er VSP heller ikke et program som stenger reindriften ute fra resten av virkemiddelapparatet. Reindriften skal i utgangspunktet kunne søke Innovasjon Norges kontor i sine hjemfylker om virkemidler til øvrige prosjekter, på lik linje med andre næringer. Det samarbeides også internt og eksternt om å finne løsninger for samfinansiering, der det er naturlig. I det hele tatt er det mye spennende for reindriften i det nye Innovasjon Norge. Blant annet har vi fått et langt sterkere internasjonalt nettverk gjennom at Eksportrådet nå er en del av organisasjonen, poengterer han. Anders Oskal har ansvaret for Verdiskapingsprogrammet i Innovasjon Norge. Foto: Per Torbjørn Jystad Samisk veiviser Prosjektet Samiske veivisere er et samarbeid mellom Samisk høgskole og Kommunal- og regionaldepartementet. Samisk høgskole er faglig og administrativt ansvarlig for prosjektet. Prosjektet har som mål å nå ungdommer i videregående skoler og organisasjoner med informasjon om samisk kultur og samiske samfunnsforhold. Det er avsatt midler til tre stipender på inntil kroner per år. Veiviserstipendet gis til samiske ungdommer som skal ha informasjonsarbeidet som sitt hovedansvarsfelt i inntil ett år. Hygienepakke på høring Mattilsynet tar sikte på å sende ut det meste av forskriftene om nytt hygieneregelverk på høring i første halvdel av juli. Det nye regelverket kan komme til å gjelde fra 1. januar EU vedtok på våren 2004 tre forordninger og to direktiver med nytt hygieneregelverk på matområdet, den såkalte hygienepakken. Mattilsynet har opprettet Hygienepakkeprosjektet for å forberede gjennomføring av det nye regelverket i Norge. HelikopterDrift AS tilbyr reindriving med Huges 500 og Robinson 44 til fordelaktige priser. Flere av våre piloter har god erfaring fra reindrift. Kontakt: Hovedkontor Oslo Telefon: Telefax: E-post: [email protected] Narvik Telefon: Telefax: E-post: [email protected] Valdres Telefon: Telefax: E-post: [email protected] Brønnøysund Telefon: Telefax: [email protected] 21

22 Oversikt over innvilgede søknader til prosjekter i verdiskapningsprogrammet 4 første driftsår INNVILGET 1. DRIFTSÅR Søker Rbd Kommentarer Innvilget 1 Reineiere og jordbrukere v/ Senja VGS, Troms Kompetanseprogram småskala slakting/foredling St.gr./ SND Troms Utredning Ole Mathis og Berit Marie Eira, Guovdageaidnu (Fávrrosorda rbd) Forprosjekt Aslak Mathis og Ellen Marit S. Sara, Kárásjohka (Rbd 16A) Forprosjekt Inger Anita Smuk, Varangerbotn (Várjjatnjárga rbd) Utviklingsprosjekt To siidaer i Varangerbotn, v/inger Anita Smuk (Várjjatnjárga rbd) Forprosjekt Mette Anti Gaup og Nancy C Porsanger, Sirma (Corgas rbd) Forprosjekt Rbd. 17/18, Kárásjohka Forprosjekt, mobilisering av reineiere for verdiskaping/ feltslakting mv Mikkel Anders A Gaup, Guovdageaidnu (Beahcegealli rbd) Forstudie SIVA, Rbd. 30/31, GJS, Kautokeino kommune Utv.prosjekt næringshage-konsept Guovdageaidnu Reinkjøttmarked, v/ Marit G Bongo, Guovdageaidnu (Orda rbd) Inv. og bedr.utv. foredling Arctic Rein og Vilt AS SUS, v/ John A Lifjell, Mo i Rana (Ildgruben rbd) Etablering videreforedlingsbedrift Markeds- og kvalitetsutvalget for reinkjøtt Produktutviklingsseminar Lom Markeds- og kvalitetsutvalget for reinkjøtt Produktutviklingskampanje Sum innvilget 1. driftsår INNVILGET 2. DRIFTSÅR Søker Rbd Kommentarer Innvilget 15 Mathis Anders M Sara, Kautokeino (Nuorta-Sievju rbd) Forprosjekt biprodukter Ellinor Guttorm Utsi, Deatnu (Corgas rbd) Utbygging binæringsvirksomhet, driftsbygning Rbd 19 Sállan, v/ Gisle Loso, Hasvik Ferdigstilling feltslakteanlegg Mette Anti Gaup og Nancy C Porsanger, Sirma (Corgas rbd) Forprosjekt Nils Nilsen Gaup, Guovdageaidnu (Ábborassa rbd) Forprosjekt foredlingsvirksomhet for kjøtt og biprodukter Johan JH Eira og Johan H J Eira, Guovdageaidnu (Lákkonjárga rbd) Forprosjekt foredling av kjøtt Skáiddeduoddar-siida, Kárásjohka (Rbd 16D) Ferdigstilling av feltslakteanlegg Mádarjávri Reineiernes slakteri BA, v/ Anders Isak Oskal, Guovdageaidnu Ekstraordinære oppstartskostnader Annfinn, Signar og Jan Edvard Pavall, Fauske (Storskog/ Sjunkfjell rbd) Forprosjekt foredling Neiden Rein AS, Varangerbotn (Várjjatnjárga rbd) Prod.utstyr kjøttforedling Skinnprodukter Kautokeino AS SUS v/ Asllat M Gaup (Joahkonjarga rbd) Forprosjekt biprodukter Gun Margret Utsi og Torstein Appfjell, Trofors (Brurskanken rbd) Forprosjekt biprodukter Berit Oskal Eira, Tennevoll, Troms (Gielas rbd) Forprosjekt biprodukter Aslak J Anti m/ sønner, Kárásjohka (Rbd 13) Forprosjekt foredling kjøtt og biprodukter Reindriftsskolen, Guovdageaidnu Kompetanseprogram John Anders Lifjell, Mo i Rana (Ildgruben rbd) Kompetanseheving knyttet til etablering Nils Mikkel M og Josef Henrik A Gaup, Langfjord, v/ OKHNF Finnmark Finansiering av fagutdanning i reindrift/ kokkefag Johan Andersen Eira, Guovdageaidnu (Beaskádas rbd) Inv. biproduktvirksomhet Anne R og Ole Thomas Baal, Skibotn (Helligskogen rbd) Etablering biproduktvirksomhet Trollheimen kjøtt, v/ Gustav Kant, Meldal (Trollheimen rbd) Bedr.utv, inv. foredling Bernt Jåma, Snåsa (Låarte rbd) Videreutvikling foredlingsvirksomhet Arktiske viltprodukter SUS, v/ Per Nils Sara, Børselv (Spiertagaisa rbd) Forprosjekt foredlingsvirksomhet for kjøtt Nordlandsforskning m.fl. - Evaluering VSP-R fase Ole Thomas og Kristine Sara Gaup, Guovdageaidnu Abborassa Forprosjekt foredlingsvirksomhet for kjøtt og biprodukter Samuel Petter Anti og Anne-Karin B Anti, Trones Åarjel-Njaarke Forprosjekt foredlingsvirksomhet for kjøtt Lars N Bransfjell, Brekkebygd Essand Pilotprosjekt markedsføring Reinbeitedistrikt 17/18 - Karasjok Flyttsamelag Rbd 17/18 mv. Kompetanseprogram Sami Allaskuvla, Guovdageaidnu - Utvikle studium i samisk matkultur Sum innvilget 2. driftsår INNVILGET 3. DRIFTSÅR Søker Rbd Kommentarer Innvilget 43 Berit Anne og Aslak JM Eira, Guovdageaidnu Gearretnjarga Etablering foredlingsbedrift for reinkjøtt og biprodukter Laila Otervik, Øye Filefjell Reinlag Forprosjekt foredlingsvirksomhet for kjøtt Reineiernes slakteri BA, v/ Anders Isak Oskal, Guovdageaidnu Flere Ekstraordinære oppstartskostnader Ottar Anti, Karasjohka Lágesduottar Mobil cateringvogn for markedsføring og salg av reinkjøtt Ottar Anti, Karasjohka Lágesduottar Foredlingsanlegg for reinkjøtt Smuk Nesseby AS, Varangerbotn Várjjatnjárga Foredlingsfasiliteter biprodukter slakting

23 49 Kanstafjord/ Vestre Hinnøy rbd, Lødingen Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Foredlingsanlegg reinkjøtt Smuk Nesseby AS, Varangerbotn Várjjatnjárga Pilotprosjekt, kompostering av avfall Fossbakken rein AS SUS, Tennevoll Gielas Forprosjekt foredlingsanlegg Alf Mathis Eira og Tor Henrik Eira, Karasjok Spierttagáisá Forprosjekt biprodukter Eva Nordfjell, Røros Riast/ Hyllingen Pilotprosjekt reinbasert turisme/ foredling Alf Mathis Eira og Tor Henrik Eira, Karasjok Spierttagáisá Forprosjekt biprodukter Inger Anita Smuk, Varangerbotn Várjjatnjárga Utviklingsprosjekt Arctic Rein og Vilt AS, Mo i Rana Ildgruben m.fl. Kostnadsoverskridelser Inga Karen Anne Logje Gaup, Guovdageaidnu Árdni/ Gávvir Etablering foredling biprodukter Østre Namdal reinbeitedistrikt m.fl., Limingen Østre Namdal m.fl. Forprosjekt foredlingsvirksomhet Háldi AS, v/ Lars Ole Utsi, Birtavarre Skárfvággi Foredlingsanlegg reinkjøtt Nils Heaika Oskal, Sørreisa Stallonjárgga Mobil cateringvogn for markedsføring og salg av reinkjøtt Andsvatn Reinslakteri SUS, Sørreisa Stallonjárgga Foredlingsanlegg reinkjøtt Krampenes sesongslakteri, v/ Inger Anita Smuk, Varangerbotn Várjjatnjárga Opprusting feltanlegg/ foredlingsanlegg kjøtt Nils Mathis M Sara, Masi Fiettar Forprosjekt salg Distrikt 21 Gearretnjarga, Guovdageaidnu Gearretnjarga Istandsetting av feltanlegg Anders S Buljo, Guovdageaidnu Joahkonjárga Forprosjekt foredling Anders Nils Gaup, Guovdageaidnu Orda Forprosjekt foredling NRL, Tromsø Nettverksseminar Karasjok og Kautokeino flyttsamelag Flere Mobilisering H. Mydland AS, Tromsø - Partnersøk, presentasjon, eksportutredning Ragnhild Sparrok Larsen, Hattfjelldal Byrkije Forprosjekt foredling kjøtt Mikkelgammen AS, v/ Mikkel Nils Sara, Guovdageaidnu Fiettar Produkt- og markedsutvikling John Henrik Eira, Karasjok Spierttagaisa Forprosjekt foredling kjøtt Verdiskapingskonferansen for reindrift, v/ Nordnorsk kompetansesenter Holt Konferanse Kit A. Wong Gaup, Tromsø Ábborassa Forstudie Fjellvilt AS, v/ Nils T Bransfjell, Brekkebygd Riast/ Hyllingen Utviklingsprosjekt verdikjede Henrik Andersen Sara, Guovdageaidnu Ábborassa Forprosjekt foredling biprodukter Karen J Utsi og John Anders Sara, Karasjok 16A Foredlingsanlegg John Persen Bongo, Guovdageaidnu Orda Forprosjekt foredling Mikkel Per M. Bongo, Guovdageaidnu Orda Forprosjekt biprodukter Nils S. Buljo, Guovdageaidnu Joahkonjárga Forprosjekt biprodukter Sum innvilget 3. driftsår INNVILGET 4. DRIFTSÅR Søker Rbd Kommentarer Innvilget 81 Inger Marie Gaino Nilut, Guovdageaidnu Beahcegealli Forprosjekt foredlingsvirksomhet kjøtt Innovasjon Norge/ Lierne Viltforedling sus, Lierne Flere Due diligence gjennomgang av Lierne Viltforedling AS Lierne Viltforedling sus, v/ Ålgot Jåma, Limingen Flere Overtakelse av Lierne Viltforedling AS Karasjok og Kautokeino Flyttsamelag Flere Kostnadsoverskridelser forprosjekt mobilisering Reinbeitedistrikt 16D Skaideduottar, v/ Samuel Anti, Karasjok 16D Ferdigstilling feltanlegg Konsortiet Boalvvir BA, Guovdageaidnu Nettverk og merkevare Britt Eli Smuk, Varangerbotn Várjjatnjárga Pilotprosjekt biprodukter Aslak Per Anti, Høylandet Vestre-Namdal Forprosjekt foredlingsanlegg Lailas reinkjøtt, v/ Laila Otervik, Øye Filefjell Markedsføring, foredlingsanlegg reinkjøtt Prosjekt flaskehalser Arb.gruppe på flaskehalser for verdiskaping i reindrifta Olov-Axel Kappfjell, Oslo Voengelh-Njaarke Forprosjekt markedskanal Bardalsmat AS, v/ bl.a. Laura Jåma Renfjell, Hemnes Røssoga/ Toven Foredlingsanlegg småfe/ rein (samarb. m/ jordbruket) Ellen Marit Gaup Bongo, Guovdageaidnu Orda Forprosjekt biprodukter Nils Nilsen Gaup, Guovdageaidnu Abborassa Markedsutvikling (forprosjekt) Hjerttind reinbeitedistrikt, Sørreisa Stállonjárga Kompetanseheving produksjon Johan N Eira og Nils Henrik Sara, Masi/ Guovdageaidnu Lákkonjárga/ Fiettar Forprosjekt foredling kjøtt Anders S Buljo, Guovdageaidnu Joahkonjárga Prod.utstyr foredling kjøtt Neiden Rein AS, Varangerbotn Várjjatnjárga Prod.utstyr foredling kjøtt Prosjekt "Felles kjøttforedlingsanlegg" v/ Nils M Somby 14A, 15 og 16A Forprosjekt felles foredlingsanlegg Prosjekt eksport reinkjøtt Asia, v/ Matmerk Pilotprosjekt eksport Fjellvilt AS, v/ Nils T Bransfjell, Brekken Riast/ Hylling Kompetanseheving foredling Henrik Andersen Sara, Guovdageaidnu Abborassa Markedsutvikling (forprosjekt) Sum innvilget 4. driftsår Sum innvilget 3. driftsår Sum innvilget 2. driftsår Sum innvilget 1. driftsår Sum innvilget totalt Gjenstående ramme 4. driftsår

24 Lykkes i lavvo Men avfallshåndteringen truer verdiskapingen Røyking av reinkjøtt i lavvo hadde de færreste tro på da Inger Anita Smuk lanserte prosjektet. Men den tradisjonelle måten å røyke kjøtt på tilfredsstilte kravene til en sikker og hygienisk næringsmiddelproduksjon. Av Per Torbjørn Jystad Vi røyker kjøttet slik man alltid har gjort det, men det var vanskelig å få noen til å tro på at produktene kunne tilfredsstille kravene til moderne matvareproduksjon, sier Inger Anita Smuk. Prosjektet er et av de snart 100 som har fått støtte fra Verdiskapingsprogrammet (VSP). Den første fasen ble finansiert gjennom NT-programmet i (Nyskapings- og teknologiprogrammet i regi av tidl. SND). VSP kom så på banen i 2004 for å fullfinansiere konseptet. Kombinasjonen av VSP og NT-programmet sikret ikke bare penger, men minst like viktig at utviklingen måtte skje i samarbeid med forskningsmiljøer. Riddervold Viktige støttespillere ble Astri Riddervold ved Universitetet i Bergen som er en av de fremste innenfor området tradisjonell mat og dokumentasjon av prosesser på veien fra råvare til ferdig produkt. Hun hadde i utgangspunktet liten tro på at røykingen i en lavvo ville være forsvarlig. Først og fremst fordi det var liten avstand inne i lavvoen fra bålet til kjøttet. Men da analysene av kjøttet endelig kom viste disse ingen spor av kreftfremkallende stoffer og med grenseverdier langt Må læres opp. Mye av det vi driver med krever at Mattilsynet og andre offentlige instanser skaffer seg kunnskap. Dette dreier seg også om holdninger til vår tradisjonelle matproduksjon, sier Inger Anita Smuk. Foto: Sunna Pentha innenfor det europeiske regelverket. Normalt må røyken ha en «lang vandring» for å slippe slaggstoffene før den kommer i kontakt med kjøttet. At vi likevel lykkes har nok noe med at vi bruker vier i røykeprosessen, sier Smuk. Foreløpig er det beskjedne volum som røykes, men potensialet strekker seg utover dagens leveranser til det lokale markedet. En annen viktig støttespiller er Hans Peder Persen som utfra et langt liv i reindrifta ga kyndig veiledning og viktig kunnskap om prosessen. Eget slakteri Basis i produksjonen er kjøtt fra egne dyr slaktet på feltslakteriet på Krampenes utenfor Vadsø. Smuk er i likhet med mange andre i næringen overbevist om at en økt verdiskaping er avhengig av at distriktene selv har 24

25 kontroll over en del av råstoffet. Feltslakting er en av nøklene, selv om Smuk forteller om mange hinder å passere for å få godkjent anlegget av Mattilsynet. Mattilsynet måtte også «læres opp» og overbevises for å i det hele tatt godta at den tradisjonelle slaktingen og matproduksjonen faktisk holdt mål både kvalitetsmessig og hygienisk. Feltslaktingen er en gammel tradisjon som viser at vi vet hva vi holder på med. Det som ofte mangler er en grundig dokumentasjon. Rett og slett få prosessene ned på papiret slik Vier. Astri Riddervold, her sammen medtidligere næringsmiddeltilsynet under befaring høsten Bruken av vier kan være nøkkelen til at røykingen ikke gir kreftfremkallende stoffer. Fra venstre Gøril Hogseth, Laila Kristin Hagalid Berntsen, Astri Riddervold og Liv Hilde Bergli. Foto: Sunna Pentha at myndighetene kan se hva vi faktisk gjør, poengterer hun. Avfall må kunne graves ned En utfordring er imidlertid at nye lovkrav har satt klare forbud mot det som man i næringen oppfatter som en selvfølgelighet. Smuk trekker frem avfallshåndteringen etter slakting som et område der det er åpenbart misforhold mellom regelverk og hva som er en forsvarlig praksis. - At man ikke kan grave ned de relativt små avfallsmengdene vi her snakker om er uforståelig. Dette er avfall som går tilbake til naturen, og selv Mattilsynets folk som har sett gropene blir overrasket over hvor lite avfall man egentlig snakker om. Smuk peker på at å frakte avfallet over lange distanser til godkjente destrueringsanlegg ikke har noe med miljøvern å gjøre. Kjøring i mange hundre kilometer er langt mer miljøskadelig samtidig som det ødelegger økonomien i lokal verdiskaping, mener hun. 25

26 I øst er reintallet også for høyt, men reindriftsagronom Arne Hansen kan oppsummere årets telling med knappe rein over øvre reintall på De aller fleste distriktene har et reintall på riktig nivå, men problemet er at enkelte distrikt har både og helt oppe i rein for mye. Disse distriktene vil bli tilskrevet og må komme opp med en plan for hvordan reintallet skal reduseres raskest mulig, fastslår Hansen. I øst fortsetter arbeidet med å kartlegge bruken av midlertidige gjerder i det nye fellesbeiteområdet Karasjok distrikt 16 og 17. Sakene legges frem for Områdestyret til behandling. Videre skal det også kartlegge gjeterhytter som er eid av driftsenheter som er avviklet eller inngått i omstillingsordninger. Disse hyttene skal selges eller overføres til aktive utøvere. Også ved generasjonsskifte skal gjeterhyttene overføres, forklarer Hansen. Av arealsaker står en kraftutbygging på Nordkynhalvøya sentralt. Selve rørgatene ligger på det smale eidet som forbinder halvøya med fastlandet. NVE har ikke tatt reindriftens innsigelser til følge, og saken er derfor påklaget til Olje- og Energidepartementet. I øst fortsetter også arbeidet med bygging av flere vindmølleparker. For Gartefjell/Kjøllefjord vil det bli igangsatt utbygging. Skalhalsen er påklaget, men også her er det signalisert oppstart av utbyggingen til høsten. Anlegget har også fått konsesjon i følge NVE s lister. Videre er det høring på tre andre vindmølleparker. Beiteforholdene har ellers vært relativt gode totalt sett gjennom vinteren, selv om en del kalver måtte fraktes med bil til sommerbeitene. At enkelte flokker har vært i noe dårlig kondisjon enn normalt kan også forklare en økning i rovdyrproblemene og innrapportering av flere kadaver enn tidligere, sier Hansen. Våren er en hektisk periode for reindriftsnæringen, hvor flytting fra vinterbeiter til 26 Arne Hansen, Reindriftsagronom i Øst-Finnmark vår/kalvingsland foregår over flere uker. Enkelte siidaer har en lang og krongletet flyttevei å forsere før målet er nådd. Dette gjelder særlig de som har kalvingsområder på ytterdistrikter, og som må bruke pramma for å komme seg dit. Prammingen startet som tidligere nest siste uka i april, hvor den første flokken ble prammet i Troms reinbeiteområde. sier Reindriftsagronom Mikkel Ailo Gaup. Deretter gikk turen til Nord-Troms, og videre til Vest- og Øst-Finnmark. Prammingen ble avsluttet 5. mai i Nord-Troms. I alt ble det prammet rein våren Som følge av dårlige beiter på kalvingsområder i midtre-sonen, har områdestyret gitt dispensasjon til enkelte siidaer til å være på vinterbeite utover 5. mai, som er utflyttingsdato fra vinterbeiteområder. Områdestyret har også utbetalt kriseberedskapsmidler til noen siidaer, som følge av delvis låste beiter på vinterbeiteområder. Beitesituasjonen på vinterbeiteområder, antallet rein pr. 1. april, hvor mange rein som er slaktet i løpet at driftsåret, har vært i medias søkelys den siste tiden. Foreløpig reintall viser at det pr. 1. april 2005 er rein i Vest- Finnmark, en reduksjon på fra forrige driftsår. Differansen er imidlertid i forhold til det fastsatte reintallet, hvor 6 av 25 distrikter har et lavere reintall enn det som er fastsatt Mikkel Ailo Gaup, for sommerbeitedistriktet. Vi registrer Reindriftsagronom videre at slakteuttaket har vært stort. i Vest-Finnmark Det er levert rein til slakteriene i løpet av driftsåret, som er en økning på ca (64%) fra forrige driftsår. Reindriftsforvaltningen skal i løpet av året starte arbeidet må å få verdiklassifisert eksisterende arealbrukskartene for den enkelte av reindriftsområdene og få disse tilgjengelig på WEB. Dette vil være et krevende arbeid, hvor distriktene vil være premissleverandører til arbeidet. Av andre arealsaker er by/rein-problematikken på Kvaløya i Hammerfest i ferd med å finne en løsning. Partene er enige om gjerdetraseen, som vil hindre reinen i å komme til bebygde områder. Dette vil etter forvaltningens vurdering, få slutt på den årelange uenigheten mellom befolkningen i Hammerfest og reindrifta på øya. Når det gjelder ressursforvaltning, er kontoret godt i gang med planlegging av reintellingen, som skal gjennomføres i løpet av høsten 2005 og vinteren Samtlige distrikter skal gjennomføre telling hovedsakelig på høstbeiteområdet, før innflytting til vinterbeiteområdet. Fornying og vedlikehold av grensegjerde er også godt i gang, hvor forvaltningen vil fornye 11 kilometer av gjerdet på vinterbeiteområdet. Resterende 100 kilometer vil bli vedlikeholdt av berørte distrikter på sommerbeiteområder og av andre på vinterbeiteområder. For kontoret i Vest-Finnmark har tilskuddsbehandling og arbeidet med Melding om reindrift første prioritet. Tilskuddsbehandlingen forventes å være ferdig fra midten av juni måned. Når Reindriftsnytt går i trykken har de fleste fått utbetalt tilskudd i vårt område. I Troms har den dominerende saken denne våren vært hva som skjer som følge av at reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige ikke ble forlenget ut over 1. mai, og hvor man på svensk side etter dette vil legge Lappecodicillen til grunn som eneste styringsverktøy. Reindriftsagronom Sveinung Rundberg kan fortelle at det nærmest som normalt er innmeldt ca rein fra de svenske samebyene. Det nye er at meldingen er gitt fra oppnevnte lappelensmenn, og at svenskene har meldt at de på sikt vil ta i bruk områdene de i tidligere tider har brukt som: Ringvassøy, Kvaløya, Senja og halvøyene i Troms fra Lyngen i nord til Grovfjord i sør. På norsk side har Landbrukdepartementet lagt fram et lovforslag som innebærer at forvaltningen av beiteområdene for svensk reindrift skal videreføres i tråd med bestemmelsene i 1972-konvensjonen. Vi kan nok likevel ikke se bort fra at enkelte områder vil bli «prøvd ut», sier Rundberg. Det er mest nærliggende at nye saker om ulovlig beite da Sveinung Rundberg, Reindriftsagronom i Troms vil oppstå opp mot dagens konvensjonsområder. Altevannsområdet peker seg i så måte ut. Den svært langvarige saken om sammenbindingen av skytefeltet Mauken- Blåtind nærmer seg derimot en løsning. Et steg videre var at Forsvaret har inngått avtale om innløsning av den ene driftsgruppen med fire driftsenheter (egen sak). Inngrepet får imidlertid konsekvenser for de sju gjenværende, fastslår Rundberg. For disse gjelder det nå å finne en best mulig driftsløsning. Samtidig som arbeidet med gjennomføring av Stortingets vedtak om sammenbinding går sin gang, dukker det opp planer om satsing på en storstilt utbygging av hytter med alpinanlegg i Målselvs del av Mauken reinbeitedistrikt. Også andre reinbeitedistrikt opplever et hardt press for utbygging av hytter og rekreasjonsområder. I forbindelse med Lofast (Lofotens fastlandsforbindelse) vil Lødingen kommune bygge en tilførselsvei

27 til Vestbygda. Lofast får i seg selv konsekvenser for reindriften og disse vil bli forsterket om denne veien med tilhørende utbygging av hytter kommer der den er planlagt, fastslår Rundberg. Rundberg nevner også tilbakeføringen av nedlagte forsvarsanlegg som et tema som berører reindriften. Også der er Lødingen kommune involvert. Nedleggelsen av Nes fort reiser spørsmål om hvilke rettigheter reindriften vil ha når nye aktører, kommune eller private overtar. Områdene Forsvaret brukte ble i sin tid ikke alltid kjøpt ut, slik at reindriftens opprinnelige rettigheter er der fortsatt, påpeker han. Rovvilt og reinbeitekonvensjonen er høyaktuelle tema i Nordland. Reindriftsagronom Harald Rundhaug regner likevel ikke med at det vil komme over mer svensk rein enn normalt. Han tror heller ikke at de svenske samebyene vil presse for hardt på for å ta i bruk nye områder på norsk side. Den største spenningen er nok knyttet til hva som skjer med de norske drifteenhetene sine Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i Nordland vinterbeiteområder på svensk side, sier Rundhaug. Fire distrikt i Nordland er mer eller mindre helt avhengig av vinterbeitene i Sverige. I det inngår også bruk av de områdene man har disponert tidligere år, der distriktene har etablert seg med hytter og gjerder. Likeledes er fremtidig vedlikehold av sperregjerde på grensen et tema etter at forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon ble brutt i fjor høst. Den nye nasjonale rovdyrpolitikken gir som forventet store konsekvenser også i Nordland. Hittil i år er det registrert 15 ynglinger av jerv i fylket. Vi skal ha 10 i følge planene. Fire av ynglingene som er registrert ligger svært nære kalvingsland. Ynglingene er også ulikt fordelt med tre dokumenterte i Saltdal kommune, tre i Beiarn og tre sannsynlige i Rana. Trykket rundt Polarsirkelen er stort ikke minst når vi også tar i betraktning ynglinger like over grensen på svensk side, påpeker Rundhaug. I Beiarn kunne en av ynglingene vært tatt ut, men tross store tap og det forhold at ynglingen ligger tett innpå kalvingsland sentralt på Saltfjellet, ble det først avslag hos fylkesmannen på søknad om felling. En spesiell arealvernsak opptar også kontoret. Fredningsforslaget for Holmvassdalen i Grane kommune. Dalen er en av reinbeitedistriktet Voe ngel Njarke sitt mest benyttede områder. Det reageres fra både distriktet og forvaltningen både på bruksbegrensninger, arealgrensene og ikke minst at reindriftsnæringen ikke er blitt hørt. Dette fredningsforslaget er mangelfullt utredet og i tillegg har man ikke fulgt den nye praksisen ved arealvern å la brukerne ta aktivt del i prosessen, understreker Rundhaug. Dramatiske tall fra Låarte reinbeitedistrikt er noe av det første reindriftsagronom Harald Sletten trekker frem fra distriktene i Nord-Trøndelag. I vinter er det rapportert inn 224 kadaver fra dette distriktet alene. Årsaken er i all hovedsak en kraftig økning i bestanden av jerv, sier Sletten. Antallet registrerte kadaver er like høyt som tallet fra hele Finnmark fylke i fjor. Tapene har ført til at Statens Naturoppsyn tok ut Harald Sletten, Reindriftsagronom i Nord-Trøndelag to jerver i vinter fra det hardt prøvede distriktet. Hardt prøvet er også Fosen reinbeitedistrikt. Da forrige Reindriftsnytt gikk i trykken var det meldt inn ikke mindre enn seks planforslag til NVE om vindmølleparker i distriktet som består av tre driftsenheter. Nå er seks foreslåtte parker blitt til sju etter at Norsk Hydro lanserte sitt prosjekt i Flatanger. Og parkene er tenkt bygd i vinterbeiteområder alle sammen. I Nord-Trøndelag er også verneprosesser sentralt i kontorets arbeid. Vi er det eneste kontoret med ansvar for forvaltningsspørsmål i en nasjonalpark. Nasjonalparken, der Reindriftsforvaltningen, primært skal ha ansvar for reindriftsspørsmål, Blåfjella-Skjækerfjella. Et skjær i sjøen i prøveordningen, der forvaltningsansvaret er tillagt Fylkesmannen, Reindriftsforvaltningen og de berørte kommunene, er at reinbeitedistriktene Skæhkere og Låarte ikke vil delta i nasjonalparkrådet. Det skyldes at distriktet mener de ikke ble hørt da grensene og viktige retningslinjer for nasjonalparken ble satt. For Sletten blir for øvrig nasjonalparken enda viktigere de neste seks månedene. Han går da ut i permisjon for å arbeide i Statens Naturoppsyn (SNO) nettopp med å koordinere oppsyn og lage en statusoversikt. Tove Skaget er konstituert som leder av kontoret i Snåsa, og i tillegg er naturforvalter Siri Solem engasjert som førstekonsulent. Fra alle kontorene meldes det at mangelen på midler i Reindriftens Utviklingsfond bremser deler av aktiviteten i næringen. Reindriftsagronom Helge Hansen i Sør- Trøndelag/Hedmark viser til at det totalt i de seks regionene er flere saker der det har blitt avslag på RUF-midler både gjeterhytter eller andre anlegg. Det er noe frustrerende å behandle søknader som vi vet blir avslått. Vi merker at det er en problemstilling mange i distriktene er opptatt av, sier Hansen. I egen region har yngre reindriftsutøvere søkt livdyrlån. Hvis denne ordningen blir borte, blir det vanskeligere å sikre en god rekruttering, samt at alderen på yrkesutøverne blir høyere enn nødvendig når de unge ikke kommer seg inn som ansvarlige reineiere så tidlig som mulig. Helt i sør er også reinbeitekonvensjonen et tema. Mot normalt har svenske reineiere meldt inn ca dyr til beite i Norge, hvor de viser til «Lappekodisillen». Svenskene vil primært inn i områder øst for Feragen og Femunden dvs. Viggelen. Forholdet mellom distriktene på norsk side og samebyene på svensk side av grensen, har normalt vært preget av samarbeid, forståelse og nære forbindelser. Det «trykket» som nå kan oppstå kan endre dette gode forhold. Hansen viser imidlertid til at det mot Sverige er et sperregjerde. Vi er nok mest spent på vedlikeholdet av sperregjerdene, og Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag/ Hedmark ikke om det kommer svensk rein over på norsk side av riksgrensen. En rekke større arealsaker med hyttebygging preger som vanlig sørområdene. Ikke mindre enn tre sentrale innsigelsesaker er til behandling i Miljøverndepartementet for en endelig avgjørelse. To av sakene berører reindriften i Trollheimen, mens den tredje er kommuneplanen for Selbu, der det er lagt opp til en svært omfattende hyttebygging. I tillegg er byggingen av sperregjerdet i fjellbandet nord for Aursunden behandlet som en plan og bygningssak i Røros kommune. Vedtaket er påklaget. Materialene til gjerdet ligger nå i depot i påvente av å bli kjørt ut, etter at klagebehandlingen er ferdig. For øvrig står konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i kø for å bli planlagt og realisert. Det hadde vært på sin plass om gardbrukere med et konfliktpotensial med rein på innmark hadde hatt en aktsomhetsplikt for å beskytte innmarka si på linje med andre borgere i dette land. Hansen kommer heller ikke forbi rovdyrproblematikken. Enkelte av distriktene har svært store tap siste driftsår, hvor jerv og kongeørn synes å være de som forårsaker de størst tap. 27

28 Vuosttaª duodje- ªiehtadus 2006:s Duojárat oωωot ealáhusªiehtadusa boahtte jagi oππajagemánu 1. beaivvi rájes. Dán mearridii Sámedikki dievas oahkkin geassemánu 1. beaivvi. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Mearrádus lea hirbmat deaºalaª buohkaide geat barget dujiin. Viimmat ªaddá duodji dohkkehuvvon ealáhus. Leat stuora vuordámuªat dasa go dál galgá sáhttit ealligoahtit dujiin, lohká Duojáriid ealáhussearvvi joπiheaddji, Biret Risten Sara. Oktasaª gáibádusat Leat guokte organisaªuvnna mat ovddastit duodjeealáhusa Norggas, dat maid Sara joπiha ja Sámiid Duodji. Jurdda lea ahte dát guokte organisa- ªuvnna galget ovddidit oktasaª gáibádusaid go ªiehtadallagohtet Sámedikkiin daid jahkásaª duodjeªiehtadusaid oktavuoπas. Mun jáhkán ahte ovttasbargu dán guovtti organisaªuvnna gaskka manná bures, lohká Sámiid Duoji joπiheaddji, Anders S. Buljo. Prinsihppamearrádus ahte galgá ásahuvvot ealáhusªiehtadus duojáriid ja Sámedikki gaskka dahkkojuvvui Sámedikki dievas oahkkimis guovvamánus dán jagi. Dievas oahkkimis geassemánu 1. beaivvi mearridii Sámediggi váldoªiehtadusa sisdoalu. Dál ªaddá oalle olu bargu oaωωut visot ortnegii nu ahte ªiehtadallamat dán guovtti organisaªuvnna ja Sámedikki gaskka sáhttet álggahuvvot ovdal go Sámediggi gieπahallagoahtá 2006 buªeahta skábmamánus, lohká Duojáriid ealáhussearvvi joπiheaddji, Biret Risten Sara, lohká ahte sis leat stuora vuordámuªat dasa go dál galgá sáhttit ealligoahtit dujiin go Sámediggi lea mearridan ealáhusªiehtadusa duojáriidda. Leder i Duodjiorganisasjonen Duojarrid ealhussearvi, Biret Risten Sara, sier at det er store forventninger til at det nå skal kunne gå an å leve av duodji i og med at Sametinget har vedtatt en næringsavtale for duodjiutøverne. Foto: Agnar Berg ráππeaddi Sámedikkis Marit Ellen Mienna. Duodjeregisttar Deaºalaª bargu ovddosguvlui ªaddá ásahit duojáriid registara. Váldodoaibma dán oktavuoπas lea bidjat eavttuid dasa mii galgá gáibiduvvo jus galgá beassat registarii. Danne go leat duªªe sii geat leat registaris sáhttet oaωωut doarjaga ealáhusªiehtadusa olis. 28

29 Første duodjiavtale i 2006 Sihke Sara ja Buljo leaba ovttaoaivilis ahte unnimusgáibádus ferte leat ahte duojáriin duoπas lea duodji ealáhussan. Dat mearkkaªa ahte sii leat momsaregistaris ja ahte dinejit unnimusat ruvnno duddjomiin. Lea lunddolaª ahte mii vuos oaωωut áigái gaskaboddosaª ortnegiid. Muhto go dat leat sajáiduvvan, de ªaddá momsageatnegahtton duodjedienas unnimusgáibádussan. Muπui lea lunddolaª bidjat gáibádusaid kvalitehtii ja dasa ahte lea ieª ráhkadan buktagiid. Ovdamearkka dihte ii leat dohkálaª ahte mun vuovddán buktagiid mat leat ráhkaduvvon Suomas, lohká Sara. Dát guokte organisaªuvnna ja Sámediggi fertejit moatti vahkku sisa soahpat makkár eavttuid vuoπul galgá beassat registarii, danne go borgemánu álggugeah en galget eavttut almmuhuvvot nu ahte olbmot sáhttet ohcat beassat registarii. «Duolbbo» doarjja Mienna lohká ahte lea váttis dadjat makkár rámmat ealáhusªiehtadussii ªaddet ovdal go lea ielgan man oallugat uωωot registaris. Buljo lohká ahte liv ii lunddolaª addit «duolbbo» doarjaga duojáriidda, ja vel lassidoarjaga mii speadjalastá dietnasa. Buljo lohká viidáseappot ahte lea váttis dadjat man olu duojárat odne leat dohkkehuvvon uoωωut duodjeregistaris, muhto son jáhkká ahte 100 ii leat nu guhkkin duohtavuoπas. En næringsavtale for duodjiutøverne blir en realtitet fra 1. januar neste år. Det vedtok Sametinget i plenum 1. juni. Av Agnar Berg Vedtaket er veldig viktig for de som driver med duodji. Endelig blir duodji en annerkjent næring. Det er store forventninger til at det nå skal gå an å leve av duodji, sier leder i Duodjiorganisasjonen Duojarrid ealahussearvi, Biret Risten Sara. Felles krav Det er to organisasjoner som representerer duodjinæringen i Norge, den Sara er leder for og Landsorganisasjonen Sámiid Duodji. Meningen er at de to organisasjonenen skal fremsette et felles krav under forhandlingene med Sametinget i forbindelse med de årlige duodjiavtaleforhandlingene. Jeg tror samarbeidet mellom de to organisasjonene vil gå greit, sier leder for Landsorganisasjonen Sámiid Duodji, Anders S. Buljo. Prinsippvedtaket om at det skal etableres en næringsavtale mellom duodjiutøverne og Sametinget ble gjort på Sametingets plenumsmøte i februar i år. På plenumsmøtet 1. juni tok Sametinget stilling til innholdet i hovedavtalen. Det blir ganske hektisk fremover for å få alt på plass slik at forhandlingene mellom de to organisasjonene på den ene siden og Sametinget på den andre siden kan komme i gang før Sametinget begynner å behandle 2006-budsjettet i november, sier rådgiver i Sametinget Marit Ellen Mienna. Duodjiregister En viktig oppgave fremover blir å etablere et register for duodjiutøvere. Kjernespørsmålet i den forbindelsen blir å lage kriterier for hva som kreves for å kunne stå i registeret. For bare de som står i registeret er berettiget til å motta støtte over næringsavtalen. Både Sara og Buljo er enige om at et minstekrav må være at duodjiutøverne virkelig har duodji som næring. Det vil si a at de står i momsregisteret og har en minimumsomsetning på duodji på kroner. Det er naturlig at vi i begynnelsen får overgangsordninger. Men når dette har gått seg til vil det å ha en momspliktig omsetning av duodjiprodukter være et minstekrav. Ellers så er det naturlig å stille krav til kvalitet og at produktene er egenprodusert. Det blir ikke godtatt at en for eksempel selger produkter som er produsert i Finland, sier Sara. De to organisasjonene og Sametinget må i løpet av noen få uker blir enige om kriteriene for å stå i registeret for i begynnelsen av august skal kriteriene annonseres slik at folk kan søke om å få stå i registeret. «Flat» støtte Mienna sier at det er vanskelig å si hva rammene for næringsavtalen kan bli før en får oversikt over hvor mange som står i registeret. Buljo sier at det er naturlig å tenke seg en «flat» støtte til duodjiutøverne samt en støtte som står i forhold til omsetningen. Buljo sier videre at det er vanskelig å si hvor mange duodjiutpøvere i dag som er kvalifisert for å stå i duodjiregisteret, men han tror at 100 ikke er så langt fra sannheten.

30 Reindriftstunet i Kautokeino Reindrifta er den største næringa i Kautokeino. Over ein tredjedel av folkesetnaden i kommunen har på ulikt vis tilknyting til denne næringa. Reindrifta er likevel i liten grad synleg i bygda, og deler av næringa er mest fråverande i den offentlege diskusjonen. Av Sunniva Skålnes Diskusjonen om reindrift avgrensar seg ofte til ein diskusjon om reinflokken, om kvalitet og pris på kjøtet, om beitelandet på vidda og den delen av næringa som blir utøvd der. Dette gjeld anten diskusjonen går føre seg i politiske fora, i media eller når næringa presenterer seg sjølv, slik det for eksempel blir gjort på Reindriftsforvaltinga sine nettsider. Det er gjerne først når kvinna sin situasjon i reindrifta blir diskutert, at perspektivet blir utvida til å gjelda meir enn kjøtproduksjon og beitekvalitet. Då vert det stilt kritiske spørsmål til korleis definera reindriftsarbeidet, og blikket vert flytta til dei mange og omfattande arbeidesoppgåvene som går føre seg i og ved bustaden i bygda. I framstillinga her vil eg ta opp til diskusjon dei fysiske rammene for å utøva reindrift i bygda og i bustadfeltet, altså korleis tomt og uterom er utforma. Eg byggjer på eige arbeid om bustaden i Kautokeino på talet, men avgrensar meg til å diskutera ulike sider av reindriftstomta og bustaden der. Reindrift i kommunesenteret Reindriftsarbeidsplassen i bygda er knytt til kvinnene og borna. Det er ein arbeidsplass der reinen som eit beitande dyr sjeldan er direkte til stades. Arbeidet der har ikkje same status som arbeidet på fjellet, og det blir difor ikkje så lett sett verken av næringsorganisasjonane eller forvaltinga. Denne usynleggjeringa fører lett til at den omfattande og varierte innsatsen reindriftskvinnene står for, gjerne blir sett på som «vanleg» husarbeid. Tilsvarande blir arbeidet som går føre seg på tomta sett på som tilfeldig lagring, uorden og forstyrring av det ryddige bustadområdet. Reindriftsarbeidet i bygda kan vera svært variert og omfatta alt frå bearbeiding av ulike reinprodukt, produksjon av mat, klede og ulike typar duodji, arbeid med rekneskap og administrasjon av drifta, og ikkje minst, omsorg for og opplæring av borna. I tillegg kjem alt arbeidet som følgjer årstidsvekslingane og flyttemønsteret i reindrifta. Dårleg økonomisk utvikling innan deler av næringa har gjort det nødvendig for mange reindriftsfamiliar å ha ei fast inntekt i tillegg til reindrifta. Denne faste inntekta er det gjerne kvinna som står for. Det vil igjen seia at arbeidsdagen hennar er delt i to, mellom det som skjer i lønnsarbeidet og dei ulike oppgåvene heime. Dei varierte og skiftande arbeidsoppgåvene set dermed store krav til bustaden. Huset blir ein viktig arbeidsplass som må vera fleksibel og gje rom for å arbeida med vidt forskjellege arbeidsoppgåver Reindrift og arealplanlegging i Kautokeino I den offentlege arealforvaltinga har sikring av beitelandet på vidda, i tillegg til viktige føringsleier nær bygdene vore dei viktigaste spørsmåla i møte med reindriftsnæringa. Regulering av bustadområde i bygdene, tilpassa næringa sine ynskemål, har vore spørsmål som har fått langt mindre merksemd i det offentlege planarbeidet. På 1970-talet var reindriftstomtene lokaliserte i små bustadfelt i grendene og bygdene utanfor sentrum. Men både då og utover på 1980-talet busette enkelte reindriftsfamiliar seg på standardtomter i dei regulerte felta i bygda. Dette sette store krav til organisering både ute og inne. Tomter på mellom 1 og 1,5 dekar gjev plass til bustadhus og garasje, men er tronge for alt det andre næringa har bruk for på den faste buplassen. Eitt eller fleire stabbur trengst for lagring av kler, mat og utstyr av ulikt slag, og er gjerne dei første bygga som vert sette opp etter bustadhuset. Garasje med plass til ein eller to bilar, tilhengar, skuter, 4-hjuling og andre kjøretøy er nødvendig. Vidare skal tomta gje plass til lavvo, tørkeplass for kjøt og ved og til reinsing og tørking av garn og anna utstyr. Reindriftstomta i byggefeltet frå og 80-talet kan beskrivast som ei tomt der folk var avhengig av gode naboar som kjende arbeidsrutinane i reindrifta. I tillegg var det viktig at ein sjølv var smidig og kreativ i det daglege arbeidet, at ein var flittig til å rydda etter seg og flink til å manøv- 30

31 Figur 1. Skisse over reindriftstomt i eit standard bustadfelt frå seint 1970-/tidleg 1980-tal. rera med bil og tilhengjar på eit trongt område. Tilpassa reindriftstomter Reindriftstomtene i Kautokeino frå 1990-talet var i større grad tilpassa næringa enn tidlegare. For det første galdt dette lokaliseringa. Tomtene vart flytta inn i sentrale delar av bygda, og ikkje lenger sedde på som noko som høyrde heime i ytterbygdene. Aktive reindriftsutøvarar fekk høve til å busetja seg i same område som familiemedlemmene med heilt andre yrkestilknytingar. Ved plassering av reindriftstomter i regulerte bustadfelt vart det lagt vekt på at tomtene skulle ha lett tilgang til friområde og vidda, utan å vera til bryderi for naboane. For det andre vann synet om at desse tomtene var viktige arbeidsplassar fram, og tomtene fekk med det større areal enn det standardtomta i bustadfeltet hadde. I fleire felt var slike tomter på omlag 3 dekar. Ved tildeling av så store tomter vart det lagt inn ei avgrensing i bruken. I første omgang var det ein føresetnad at det ikkje skulle plasserast bygg på meir enn eine halvdelen av tomta. Dette vart gjort for å kunna skilja ut den andre halvdelen for bustadtomt til neste generasjon. Bak denne planutforminga låg omsynet til tradisjon og kunnskapsoverføring i reindrifta. Når fleire generasjonar kunne bu samla, ville opplæring og samarbeid bli lettare. Tomtevariasjon og det nye bygdelivet Kautokeino er ein kommune med eit uvanleg høgt innslag av folk som høyrer til i primærnæringane, og då altså reindrift. Samstundes har kommunen ei rekkje senterfunksjonar som ein kommune av Kautokeino sin storleik ikkje ofte har. Desse to ulike trekka i bygdesamfunnet skaper store utfordringar for kommunen i arbeidet med å leggja til rette tomter av ulik utforming og kvalitet. Det varierte tomteutvalet kommunen kunne tilby på 1990-talet kan tolkast som eit praktisk svar på denne situasjonen. Kommunen ynskte å gje fullgode tomtetilbod til folk frå ulike næringar, og dermed med ulike krav til bustaden. Freistnad på tilpassing møtte ikkje berre velvilje, verken frå det lokale politiske nivået, frå næringa sjølv eller frå andre tomtesøkjarar. Motstanden frå folk utanfor næringa dreia seg om rettferd i den offentlege tomtepolitikken, om kvifor ei lokal gruppe skulle få fordelar den vanleg tomtesøkjaren ikkje hadde. På den andre sida var det heller ikkje alle innafor reindriftsnæringa som ynskte ein slik tomtepolitikk. Deira motargument var at planlegging av eigne tomtegrupper for reindriftsfamiliar kunne føra til «ghetto-tilstandar» og at tilbodet kunne misbrukast av folk med uklar tilknyting til aktiv reindrift. Det er ikkje gjort noka evaluering av kommunen sitt tomtetilbod og endringane i dette. I mitt eige arbeid kom det likevel fram at dette var eit tilbod som folk innan næringa såg positivt på, og at det hadde gjeve betre bu- og arbeidsvilkår for dei som 31

32 Figur 2. Tilpassa reindriftstomt frå 1990-talet med plass til neste generasjon. hadde fått slike tomter. Dei enkelte som busette seg på dei tilpassa tomtene fekk tilbod som i større grad enn før var tilpassa deira livsform. Romslegare og betre tilpassa tomter gav betre arbeidsvilkår, særleg for kvinnene. Lokalisering av tomtene sentralt i bygda, men med lettvint veg ut til vidda gav mulegheit for å kombinera arbeid i reindrifta med fast arbeid i bygda. I tillegg gjorde ein buplass sentralt i bygda kvardagen lettare med tanke på born og på deira skuleveg og veg til vener og ulike aktivitetar på fritida. Dei tilpassa tomtene kan vidare gje grunn for å oppsummera med at reindriftsnæringa i større grad vart synleggjorde i planarbeidet i bygda. Ei arealforvalting som tok omsyn til den varierte folkesetnaden sine ulike behov kan også ha verka inn på flyttemønsteret i kommunen. Kautokeino kommune hadde i mesteparten av 1990-talet ein svak auke i folketalet, i motsetnad til dei fleste Finnmarkskommunane. Flyttemønsteret og folketalsutviklinga er sjølvsagt ikkje avhengig av tomtetilbod åleine, men god tilgang på tilpassa tomter og muligheit for å kombinera ulike inntektskjelder er ein viktig faktor i val av buplass. Slik kan den kommunale tomtepolitikken lesast som eit godt svar på forventningane som ligg både hos det tradisjonelle og det moderne Kautokeino-samfunnet. Kjelder: Joks, Solveig (2001) Boazosámi nissonolbmot. GuovddáΩis báike- ja siidadoalus muhto vajálduvvon almmola at. Dieπut nr 5/2001. Guovdageaidnu: Sámi Instituhtta Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune Kommunedelplan for Kautokeino tettsted m/planbeskrivelse og bestemmelser, godkjend Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune: Reguleringsplan for Allaeanan, godkjend Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune Reguleringsplan for Nuortamanmaras, godkjend Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune Tomtedelingsplan for Beazedievvá nord, datert Kautokeino kommune Generalplan Kautokeino , 1. oktober Landbruks- og matdepartementet (2004) Kvinnenes situasjon i reindriften. Vurdering av tiltak for å utvikle målrettet og faktisk likestilling i reindriften. Rapport frå arbeidsgruppe Oslo: Landbruks- og matdepartementet Skålnes, Sunniva (1998a) «Beiteland og bustadfelt», frå Kommunalteknikk 1/98. Oslo: Norsk kommunalteknisk foreining Skålnes, Sunniva (1998b) «Planleggjing på viddene. Norsk lovverk og samisk levevis i Kautokeino», frå Plan 3/98. Oslo: Universitetsforlaget Skålnes, Sunniva (2003) Bustad og beiteland. Dr.ing.avhandling. Trondheim: NTNU, institutt for byforming og planlegging 32

33 SAMETINGSVALGET: Uenig om forvalterrollen 12. september er det stortingsvalg og sametingsvalg. I inneværende sametingsperiode er 11 partier og lister representert på Sametinget. Det sitter totalt 39 representanter på Sametinget. Sametinget i plenum er Sametingets høyeste organ. Fristen for å stå i Samemanntallet gikk ut 31. mai. For å få lov til å stemme ved sametingsvalget er det et krav at en står i manntallet. 31. mai sto det registrert personer i manntallet. Reindriftsnytt har stilt to «reindriftsspørsmål» til representanter fra hvert av partiene eller listene. De fleste representantene stiller til gjenvalg. Av: Agnar Berg Alle foto: Bente Hætta 1. Hvilken holdning har du til at Sametinget skal forvalte reindriften? 2. Hvilke grep må gjøres for å få en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift? Randi Skum, NSR 1. Sametinget må i alle fall få større ansvar i reindriftssaker. Det dukker opp flere og flere saker der det er naturlig at Sametinget involveres. 2. Det er viktig å få til en bedre dialog mellom reindriften og sentrale myndigheter. Reindriftsutøverne må få være med i prosessene og selv få fremme forslag til tiltak som de mener kan bidra til å gjøre deres næring mer økologisk og økonomisk bærekraftig. Myndighetene må ha respekt for reineierne. De har tross alt ikke noen kontorjobb. Dette er et yrke og en livsstil de har hatt hele sitt liv. Egil Olli, Arbeiderpartiet 1. Sametinget er først og fremst et politisk organ og vi skal være med å forme reindriftspolitikken. Politikken er langt viktigere enn å ha forvalterrollen. 2. I mange områder drives det i dag en bærekraftig reindrift. I andre områder er det for mange mennesker i næringen i forhold til hvor mye rein som er mulig å ha. Her må staten inn med tiltak slik at det blir attraktivt for enkelte å avvikle driften. For å få bedre balanse mellom reintall og beiteressurser, og dermed også bedre økonomi i næringen, må næringen selv i større grad være med i prosessene. Jeg er skuffet over at det tar så lang tid før den nye reindriftsloven blir lagt frem. Med den nye loven vil næringen selv kunne ta større ansvar. 33

34 Roger Pedersen, Samenes Valgforbund 1. Slik Sametinget er organisert i dag er det ikke mulig å påta seg forvalterrollen. Hvis Sametinget bygger opp et «minidepartement» for reindrift og kanskje også utmarksnæring, er jeg positiv til at Sametinget overtar forvalterrollen. 2. Ut fra min kjennskap til reindriftsnæringen så er det staten som har forandret driftsmønsteret til næringen med blant annet å opprette fellesbeitene. Jeg mener at det vil bli en mer økologisk drift og større økonomisk utkomme hvis reindriften selv fikk større ansvar for sin egen næring. Johan Mikkel Sara, Samer bosatt i Sør-Norge 1. Sametinget er klar til å sette seg ned med departementet og snakke om hvilken rolle Sametinget skal ha overfor reindriften i fremtiden. Det virker merkelig at reindrift, som er en typisk samisk næring, ikke er underlagt Sametingets administrasjon. Sametinget er imidlertid ikke i dag klar til å overta forvalterrollen. 2. Flokkstørrelsen må komme på et nivå som beitene tåler. I enkelte områder i landet har flokkstrukturering vært en suksess. Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke skulle bli det i områder som i dag har problemer med for høye reintall. Flokkstrukturering gir en mer bærekraftig reindrift. Svein Peter Pedersen, Senterpartiet 1. Det avhenger av hva som legges i ordet forvaltning. Det betyr nødvendigvis ikke at Sametinget overtar de oppgavene Reindriftsforvaltningen har i dag. Jeg mener at Sametinget på det politiske nivå må være sterkere med. Vi ser jo at når reindriften føler seg presset så ønsker den å få Sametinget med seg. Det er vel egentlig greiest hvis Sametinget «forvalter» det politiske, så kan andre ta seg av det «administrative». 2. Det er viktig å få til en dialog mellom reindriften og myndighetene. Vi mener at reintallet må ned for å få en sunnere næring. Men dette må ikke skje med tvang. Vi tror ikke på annet enn samarbeid. Tormod Bartholdsen, Høyre 1. Reindriftens interesser er bra ivaretatt gjennom Reindriftsforvaltningen. Jeg ser ingen grunn til å endre på et system som fungerer godt. Jeg lytter også til reindriften selv og tar næringen på alvor. Jeg registrer at næringen ikke er interessert i å legge forvaltningen til Sametinget. 2. Jeg vil være med å diskutere om det er mulig å skifte fagdepartement for reindriften. Jeg tror at det er mer naturlig at reindriften ligger under Fiskeridepartementet fordi fiskerinæringen er en eksportnæring. Her kunne en tenke seg at det åpnet seg større muligheter for å eksportere reinkjøtt til høyere priser. Når det gjelder sprørsmålet om økologisk bærekraftig så må det da gå an å hjelpe naturen. Jeg tenker da på at det må la seg gjøre å fôre reinen før det kommer så langt at det blir snakk om nødfôring. Det vil hjelpe både reinen og beitene. 34

35 Terje Tretnes, Samefolkets Parti 1. Slik situasjonen er i dag mener vi at forholdene ikke ligger til rette for at Sametinget skal forvalte reindriften. For det første har ikke Sametinget rettighetene til land og vann. For det andre kan ikke Sametinget «styre» rovviltpolitikken. Vi mener at Sametinget i dag bare er et «mellomledd». 2. For det første så må den nye reindriftsloven vedtas. Næringen har selv signalisert at den vil ta ansvar med et øvre reintall. Jeg synes det Landbruks- og matdepartementet kom med i slutten av mai er for dramatisk. Med en bedre avviklingsstøtte ville det bli mer attarktivt for enkelte reiniere å slutte. Det hører for eksempel ikke hjemme at avviklerne må betale skatt av avviklingsstøtten. Kjell Jøran Jáma, Sørsamelisten 1. I utgangspuktet er det vel helt naturlig at Sametinget forvalter reindriften. Men i dag er det ikke så naturlig likevel når vi ser på Sametingets sammensetning. Det sitter flere på sametinget som er fientlig innstilt til reindriften og det er vel derfor de er valgt inn. Så en del ting må komme «på plass» før Sametinget kan overta. 2. Først må en komme fram til et fornuftig reintall per kvadratkilometer beite. I dag er det ingen områder som har et optimalt reintall. Et eksempel på dette er at det i Nord-Trøndelag er rein på kvadratkilometer. I Vest-Finnmark er det rein på kvadratkilometer. Jeg tror faktisk tallet for Vest-Finnmark er mer optimalt. Isak Mathis O. Hætta, Kautokeino Fastboendes Liste 1. Det er helt naturlig at Sametinget forvalter reindriften. 2. En beiteavgift på rein i de distriktene hvor det er for mye rein i forhold til beitene vil være langt bedre enn å innføre tvangstiltak. Med en passelig høy avgift ville reineierne velge å slakte ned til enn reintall som er bærekraftig. Da vil en også kunne oppnå en økonomisk bærekraftig reindrift. Stig Eriksen, Midtre Nordland Sijdda 1. Jeg er positiv til at Sametinget overtar forvaltningsrollen. 2. Det er kronersspørsmålet som jeg ikke kan svare på. Per A. Bæhr, Flyttsamelista 1. Sametinget er ennå ikke klar for forvalterrollen. Alle rettighetsspørsmål må også være avklart for at vi skal kunne stole på Sametinget. 2. Det er viktig at reineierne er med i alle prosessene som angår deres hverdag, for eksempel hvis de må redusere reintallet. Reintallet må selvfølgelig stå i forhold til beitene. Det må også være klare regler for bruk av 4-hjuling for å forhindre slitasje i terrenget. Og så må reindriften sikres mot arealinngrep. 35

36 addá eambbo bivnnut Risten Ravna Eira Káráªjogas jáhkká ahte eambbo nuorat válljejit álgit duodjeoahpahussii dál go duojárat leat oωωon ealáhus- ªiehtadusa. Risten Ravna Eira fra Karasjok tror at duodji vil bli mer attraktivt for de unge det blir mulig å få støtte gjennom en næringsavtale. Govven/Foto: Agnar Berg Duodjeoahpahalli Risten Ravna Eira (20) Káráªjogas jáhkká ahte eambbo nuorat válljejit álgit duodjeoahpahussii dál go duojárat oωωot ealáhus- ªiehtadusa. Agnar Berg állán Berit Margrethe Oskal jorgalan Juo mun jáhkán ahte duodjefága loktana dainna go boahtá vuogádat mii addá ekonomalaª doarjaga duojáriidda, lohká Risten. Ristena bearaª bargá bohccuiguin 14A orohagas Porsá gguvuona nuorttabeale. Su vuosttaª sávaldat lei beassat mielde boazodoalu oahpahalliortnegii. Juo, boazodoallu dat lei vuosttaª sávaldat, muhto in beassan sisa. Dasto gávdnen almmuhusa interneahtas duodjeoahpahalliide, mun ohcen ja oωωon oahpahallisaji Anna Berit Anti luhtte dáppe Káráªjogas, muitala Risten. Dattetge ii vuollánan háhkamis alccesis eambbo máhtu boazodoalu birra. 2004/2005 skuvlajagi lea son váldán boazodoallo- ja servodatfágaid Sámi allaskuvllas Guovdageainnus seammás go lea leamaª oahpahallin. Risten gearggai joatkkaskuvllas jagi áigi ja álggii oahpahallin guovvamánus dán jagi. Dipmáduodji Lea nu goh oduvvon «dipmáduodji» mainna mun barggan, ja erenoamáωit náhkiin, goarrumiin ja tekstiillain. In dieπe lea go duodji dakkár mainna háliidan boahtteáiggis bargat. Soaitá, muhto jáhkán gal vázzit eambbo skuvllaid go gearggan oahpahalliáiggiin beannot jagi geah en. Soaittán váldit duoji Sámi allaskuvllas, lohká son. Risten muitala viidáseappot ahte duodji lea álo leamaª deaºalaª oassi sin bearraªis. Mu eadni lea ieª duojár ja mun maid álgen duddjot hui unnin. Nu ahte lea várra lunddolaª ahte háliidan oahppat eambbo fága birra, lohká son. 36

37 Blir mer attraktivt Duodjilærling Risten Ravna Eira (20) fra Karasjok tror at flere unge vil velge å gå i duodjilære etter at det har blitt en næringsavtale for doudjiutøverne. Av: Agnar Berg Ja jeg tror at det vil bli en ny giv for duodjifaget i og med at det blir et system for økonomisk støtte til utøverne, sier Risten. Ristens familie driver med rein i distrikt 14 A på østsiden av Porsangerfjorden. Hennes første ønske var å komme inn på lærlingeordningen for reindrift. Ja det var reindriften som var førstevalget. Jeg kom imidlertid ikke inn. Da jeg så en annonse for duodjilærlinger på internett søkte jeg og fikk lærlingeplass hos Anna Berit Anti her i Karsjok, sier Risten. Hun ga imidertid ikke opp å tilegne seg mer kunnskap om reindrift. Skoleåret 2004/2005 har hun tatt reindrift og samfunnsfag ved Samisk Høgskole i Kautokeino i tillegg til å være lærling. Risten var ferdig på videregående skole for ett år siden og begynte som duodjilærling i februar i år. Myk duodji Det er såkalt «myk duodji» jeg driver med og spesielt skinn, søm og tekstil. Jeg vet ikke om det er duodji jeg vil drive med på sikt. Det kan hende, men når jeg er ferdig med læretiden om halvannet år blir det nok mer skolegang. Kanskje blir det duodji ved Samisk Høgskole, sier hun. Risten sier videre at duodji alltid har vært viktig i familien. Min mor er aktiv utøver og selv begynte jeg da jeg var veldig ung. Så det er vel helt naturlig at jeg ønsker å lære mer om faget, sier hun. Sagat Samisk Avis AS Laatasveien, Postboks Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff E-post: [email protected] Rein-gjerder Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt. Forhandler: Agentur Roald Kverneland Karpbukt, 9900 Kirkenes Tlf / Faks

38 Lettere å få konsekvensutredet Den nye forskriften for konsekvensutredning av 1. april i år, vil gjøre det enklere for reindriften å få gjennomslag for konsekvensutredninger i arealsaker. Nå skal også de samlede effektene av arealinngrep over tid tas hensyn til. Av Per Torbjørn Jystad Bestemmelsene har til hensikt å fange opp utbyggingstiltak som «kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn». Problemet med å identifisere hvilke tiltak som kan ha vesentlig virkning har frem til nå vært forsøkt løst ved at det i forskriften er listet opp tiltak som alltid skal konsekvensutredes, samt en opplisting av tiltak som skal konsekvensutredes dersom de tilfredsstiller bestemte kriterier. Et tiltak innenfor et reinbeiteområde har isolert sett ikke utløst en konsekvensutredning på bakgrunn av tiltakets virkning for reindriften, sier seniorrådgiver Morten Floor i Landbruksog matdepartementet. Men i den nye forskriften som gjelder fra 1. april i år er reindriftens interesser bedre ivaretatt. Og i paragraf 4 som lister opp de kriteriene som skal vurderes i forhold til om de nærmere definerte tiltakene skal konsekvensutredes, er reindriften tatt inn som et eget punkt. Skibakker, feriebyer, større nydyrkinger og skogreisinger er eksempler på arealinngrep som alle vil være berørt av den nye forskriften. Erfaring har vist at ulike tiltak har blitt justert slik at reindriften har stått alene med behovet for en konsekvensutredning. Imidlertid har lovverket i slike tilfeller ikke utløst en konsekvensutredning, og tiltak har blitt etablert uten at konsekvensene for reindriften har blitt tilstrekkelig klarlagt. Nåværende forskriftsendring ivaretar dette forholdet ved en evt. etablering av en rekke tiltak innenfor et reinbeitedistrikt, forklarer Floor. En annen endring som vil være Skal vurdere samlet effekt av vindkraft En ny utfordring i forhold til arealforvaltning innenfor reindriftsområdene er planlegging og etablering av nye vindmølleparker. I Stortingsmelding nr. 33 ( ) Tilleggsmeldingen om samepolitikken understreker Regjeringen behovet for at vernet av reindriftens arealer styrkes. Regjeringen påpeker at det er et mål at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre areal- og samfunnsinteresser ivaretas på en god måte. Dagens regler for behandling av vindkraftprosjekter innebærer en vurdering av enkeltprosjekter etter energiloven og bestemmelsene i plan- og bygningsloven om konsekvensutredning (KU), og gir således et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av det enkelte prosjekt. Derimot gir ikke dagens behandlingsform tilsvarende grunnlag for en helhetlig vurdering av de samlede effektene av utbyggingsplanene. I Stortingsmelding nr. 11 ( ) Om Sametingets virksomhet i 2003, står det at det er et mål for regjeringen at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre areal- og samfunnsinteresser ivaretas på en god måte. Det sies videre at Regjeringen i denne sammenheng ønsker å etablere et system for en tematisk konfliktvurdering- for blant annet reindriften, av meldte og konsekvensutredete vindkraftprosjekter, samt utarbeide retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. I oppfølgingen av stortingsmeldingen har Olje- og energi departementet ansvaret for arbeidet med den tematiske konfliktvurderingen, mens Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet med retningslinjene. Landbruks- og matdepartementet deltar i dette arbeidet. Seniorrådgiver i departementet, Morten Floor, påpeker at de nevnte tiltak vil bidra til å avklare virkningene av vindkraftprosjektene, og sørge for hensiktsmessige prosesser som gjør at man kan redusere mulige negative virkninger for reindriften. 38

39 svært positiv for reindriften finner vi i vedlegg II til forskriften, andre spalte bokstav e). Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. Med bakgrunn i at reindriften er en svært arealavhengig næring grunnet marginale beiteområder og reinens behov for ulike sesongbeiter og flyttveier mellom dem, er det svært positivt at man nå får vurdert de samlede effektene av gjennomførte og planlagte tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt, sier Floor. Ofte blir utbyggingsplaner justert når landbruks- og andre næringsinteresser er hørt. Reindriften står derfor gjerne alene igjen med sine innsigelser når den endelige planen skal behandles. Foto: Per Torbjørn Jystad Dekker reindriften Planer og tiltak etter paragraf 3 skal behandles etter forskriften dersom de: 4 e): kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov. Paragrafens punkt a) og c) omhandler tilsvarende konsekvenser for viktige naturområder. I punkt a) er det fokusert på særlige verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet. Samt områder der det er sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et gammelt kulturmiljø. Videre er det i punkt b) lagt vekt på forholdet til viktige inngrepsfrie naturområder, eller der inngrep vil utgjøre en trussel mot direkte truede eller sårbare arter og deres leveområder eller mot andre områder som er særlig viktige for biologisk mangfold. 39

40 Jerven tar for seg Låarte reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag prøver å overleve med en stor bestand jerv, gaupe og ørn i og rundt distriktet. De fem driftsenhetene har i vinter lagt ned en stor innsats for å dokumentere tapene. Nå er distriktsleder Kjell Jøran Jåma spent på om det vil endre på fordelingen av erstatningene. Av Per Torbjørn Jystad Denne vinteren har distriktets folk lagt ned mye innsats for å dokumentere kadaver. Over 120 dyr er funnet. En stor andel er tatt av jerv. I Nord- Trøndelag er det til sammen dokumentert 255 kadaver ved inngangen til juni måned. Luru/Låarte har med andre ord halvparten. I Finnmark var det til sammenligning registrert 223 kadaver i hele fjor. Vi har egentlig hatt mye rovdyr hele tiden. I et relativt lite område på noen få mil i hver retning påviste vi ikke mindre enn seks jerv på en dag pluss to ynglinger med henholdsvis tre og to unger. Vi fikk tatt ut to voksne dyr i vinter og et hiuttak er i gang, sier Jåma. Kjerneområde Distriktets folk har opplevd å se en jerv med to unger, en bjørn med to unger og to ørner på den samme fjelltoppen. Distriktet er da også regnet for å ha en stor del av rovdyrbestanden i fylket og har tidligere vært kjerneområde for bjørn. Og det ser ut som om den nye forvaltningsmodellen skal fortsette med å holde dette som kjerneområde for bjørn, legger Jåma til. I tillegg til det som den norske rovdyrpolitikken fører med seg får vi også inn en stor del dyr inn fra Sverige. Vi er derfor helt avhengige av å Ynglinger av jerv vår 2005 Fylke Dokumentert Antatt Finnmark 7 1 Troms 5 2 Nordland 12 3 Nord-Trøndelag 6 0 Sør-Trøndelag 1 1 Møre og Romsdal 1 2 Oppland 2 3 Hedmark 3 1 Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning/NINA Kadaver registret i Sørfold vinteren 2005 og bilde oversendt Statens Naturoppsyn og Reindriftsforvaltningen. 30. mai ble det felt en jervtispe med en valp i det aktuelle området. Foto: Jan Edvard Pavall kunne ta ut skadedyrene, fortsetter han. Det vanlige har likevel vært å forholde seg til at fellingstillatelsene i de aller fleste tilfellene ikke gis og kommer tillatelsen er det gjerne for sent. Kadaver = erstatning? Jåma er derfor opptatt av at intensjo- Overvåkingsresultatene omfatter minimum antall tisper som har ynglet det enkelte år. Statens naturoppsyn (SNO) har hovedansvaret for feltregistreringene, mens Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ansvaret for innsamlingsmetodikk/systematisering av data og endelig vurdering av feltregistreringene. 40

41 nene i den nye erstatningsforskriften må følges opp. Han har imidlertid liten tro på at erstatningssummen vil bli fordelt rettferdig i forhold til hvem som har de fakstiske tapene. Tidligere er distriktets tapstall blitt latterliggjort. Andre distrikt uten tilsvarende antall dokumenterte tap har gjerne mottatt like mye eller so gar mer i erstatning. Et forsøk i regi av NINA i 1997 viste at distriktets tall var riktige. Vinterens offensiv for å finne kadaver er et like sterkt bevis. De distriktene som har de dokumenterte tapene må også nyte godt av erstatningen. Å fortsette som tidligere å tildele etter skjønn kan vi ikke lenger godta. Når andre distrikt overdriver tapene har forvaltningspraksisen vært å følge en nærmest sjablongregel der alle får erstattet ca halvparten av det de søker om. Det rammer de som virkelig har mistet mye av flokken til rovdyr, understreker Jåma. Han trekker frem alle de skiftende regimene for forvaltning av rovvilt og erstatningsordninger som en uting. Han håper det blir bedre nå og at de distriktene som kan dokumentere tap også får erstatning. Slik det er nå så lever vi fra år til år med det som er av rein. Det begrenser også produksjonen kraftig. Skal de rovdyrutsatte distriktene leve må man også begynne å regne tapene som produksjon med de rettigheter det gir, understreker han. Kravet om at rovdyrtap skal regnes som produksjon er gammel. Nestleder i NRL, Ellinor Guttorm Utsi, sier at NRL står fast på at det må bli en gjeldende ordning og dette spørsmålet er tatt opp på nytt i høringen til ny erstatningsforskrift (egen sak). Langs hele grensen Det er ikke bare i Nord-Trøndelag at det er registrert mye jerv. Også i Nordland og Sør-Trøndelag er jerv, gaupe, ørn og delvis også bjørn blitt et stadig større problem. I Nordland er det registrert/antatt ikke mindre enn 15 ynglinger av jerv i år. Selv da man passerte 10 registrerte ynglinger fikk man ikke fel- lingstillatelse. Den kom senere. I Beiarn og i Sørfold fant reineierne i enkelte perioder i vinter dyr som var drept i ett og samme område. For å begrense tapene godtok Ny forskrift for helhetlig forvaltning av rovvilt Ny erstatningsordning Direktoratet for Naturforvaltning tre hi uttak denne våren. Ett i Nordland (Beiarn) ett i Troms (Nordreisa) og ett i Nord-Trøndelag (Lierne). Den nye forskriften om forvaltning av rovvilt gjør at reglene for forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn endelig er samlet. Forskriften trådde i kraft 1. april i år. Formålet med forskriften er å sikre en bærekraftig forvaltning av rovvilt, og å ivareta hensynet til bufeog tamreinnæringen og andre samfunnsinteresser. Dette er i samsvar med Stortingets todelte målsetting om å ta hensyn til de ulike interessentene i rovviltpolitikken, uttalte miljøvernminister Knut Arild Hareide da forskriften passerte statsråd i vinter. Det er nå etablert åtte forvaltningsregioner med åtte regionale rovviltnemnder. De nye rovviltnemndene, med medlemmer utgått fra fylkeskommuner og Sametinget, vil få et hovedansvar for bruken av virkemidler i forvaltningen av rovvilt i sin region. Dette gjelder skadefelling, lisensfelling, kvotejakt på gaupe, forebyggende og konfliktdempende tiltak og utarbeiding av regional forvaltningsplan for rovvilt. Samtidig avvikles de fem kjerneområdene for bjørn i Norge. Forskriften legger opp til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av rovvilt, med vekt på forutsigbarhet og lokal medvirkning. Den følger opp Stortingets føringer og våre forpliktelser etter internasjonale konvensjoner, oppsummerte Hareide. Forskriften erstatter fire eksisterende forskrifter og innebærer derfor en forenkling av regelverket. Forskriften om erstatningsordning for husdyr og tamrein som blir tatt av rovvilt er en oppfølging av Stortingets behandling av rovviltmeldingen. Målet med forskriften er for det første at driftsenheter med husdyr og tamrein skal få full erstatning for sine økonomiske tap. Dessuten skal erstatningsordningen motivere driftsenhetene til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Den nye erstatningsordningen vil ut fra høringsforslaget bestå av tre deler; en erstatning for dokumenterte tap av husdyr og tamrein, en forhåndsutbetalt risikoerstatning basert på risikoen for rovviltangrep i det aktuelle beiteområdet, og en erstatning for udokumenterte tap. Samlet er den nye erstatningsordningen utformet på en slik måte at det framover skal være lønnsomt for den enkelte driftsenhet å tilpasse seg slik at rovviltskade reduseres mest mulig. Høringsfrist var 25 mai i år. 41

42 Hva betyr snømengden for evnen til å overleve? Cathrine Fjordbakk og Hans Jørgen Haugli tar blodprøve av ei simle for drektighetstest. Foto: Rolf Rødven mengde snø ved Meteorologisk Institutts målestasjon i Karasjok, offisielle reintall for reinbeitedistrikt 15 og for hvilken aldersgruppe simlene tilhørte, skriver Rødven i artikkelen som presenterer resultatene i hovedfagsoppgaven hans. Effekten av alder, reintetthet og snømengde på simlers og kalvers vekt, drektighet og kalveoverlevelse, er temaet i hovedfagsoppgaven til Rolf Rødven. Kort sagt har han i sine studier sett på hvordan simler og kalver blir påvirket av forskjellige faktorer. For de som har det siste tiårets snørike vintre i minne, er resultatene interessant lesning. Av Ánte Bals Rolf Rødven jobber i dag ved institutt for biologi, Universitetet i Tromsø. Rødven er fra Tana og har studert økologi, noe hovedfagsoppgaven er ett resultat av. Hovedfagsoppgaven ferdigstilte han i januar 2003 og kunne dermed presentere resultater fra tallmateriale som er innhentet fra 1992 til Undersøkelsene er gjort i Mathis A. Saras reinflokk, som har sommerbeite i distrikt 15- Máhkaravju og vinterbeiteområde i Karasjok vinterbeiteområde. I denne flokken er det gjennomført undersøkelser helt fra begynnelsen av 1990-tallet, først i regi av Ole Johansen ved Reindriftsforvaltningen og Erik Ropstad ved Veterinærhøyskolen, og deretter av Nicholas Tyler ved Universitetet i Tromsø. For å se hvordan tetthet, snømengde og alder påvirket vekt de ulike sesonger, ble vekter i perioden analysert. Jeg undersøkte også hvordan tetthet, snømengde og simlenes alder påvirket drektighet og overlevelse av kalvene de ulike sesonger i samme periode. Vekter og reproduksjon ble sett i forhold til 5 7 år gamle simler produserer best Dette arbeidet ga en rekke indikasjoner om hva som påvirker simler og kalv og hvordan de påvirkes av de forskjellige faktorer. Kalvingsprosent avgjøres av to ting; hvor mange simler som blir drektige og hvor mange kalver som overlever sommeren. Hvor mange simler som blir drektige, blir påvirket av reintetthet (antall rein pr. kvadratkm, red.anm.), mens kalvenes overlevelse igjen blir påvirket av klimaet, sier Rødven. Men det er ikke bare dette som har mye å si for produksjonen. Alder på simlene er også en veldig viktig faktor for å øke produksjonen. 5 7 år gamle simler er de som hadde høyest grad av drektighet, og også størst kalveoverlevelse, fortsetter Rødven. Han legger til at det som også var spesielt å se, var at vekten på kalver av 3 4 år gamle simler var relativt upåvirket av hvor mye snø det hadde vært det året. Dette skjer kanskje fordi de har lite erfaring med kalv og ikke investerer nok energi på seg selv, men lar kalven få all energi, kommenterer Rødven. 42

43 Reinsamling ved Mollisjok i desember Reinflokken som undersøkelsene ble gjort i, har sommerbeite på Magerøya, mens vinterbeitet er i Karasjok vinterbeiteområde. Foto: Rolf Rødven Simlene er egoistiske Undersøkelsen viser nemlig at simlene er egoistiske og ikke investerer så mye energi i kalven i år med mye snø og høy tetthet. Dette gjelder alle simler, bortsett fra 3 4 åringer. Studiet viser at reinsimler er egoistiske og prioriterer seg selv framfor kalven. Dette kan ses ved at vekta på simlene økte med økt tetthet, mens vekt på kalvene sank med økt tetthet. Når jeg undersøkte dette nærmere, så viste det seg at det var to grunner. Den ene årsaken var at simlene måtte være tyngre for å ha med kalv ved merking om høsten i år med høy tetthet, i forhold til år med lav tetthet. Dette gjorde at de letteste simlene ikke brukte energi på kalvene i slike år, og dermed vokste mer selv. Den andre årsaken var at de simlene som fikk kalv i år med høy tetthet syntes å investere mindre energi på kalven disse årene enn i år med lav tetthet. Simlene prioriterte på den måten seg selv framfor kalven, når forholdene var vanskelige. For ei simle som lever år vil det ikke være verdt å risikere eget liv og helse, for å få fram en kalv, når den kan få en ny kalv neste år. Dette er ikke enestående for rein, men er også vist hos andre langtlevende klauvdyr som hjort og villsau, skriver Rødven videre i artikkelen sin. Rolf Rødven, Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø. Både kalvevekter og overlevelse påvirkes av snømengde Overlevelse av kalvene den første sommeren (fra de var 0 til 4 måneder gamle) var lavere etter vintre med mye snø. Overlevelsen sank med 22 % fra året hvor det var minst snø om vinteren, til året hvor det snødde mest. Alderen til simlene påvirket også overlevelsen til kalvene. Kalvene til toårige simler hadde lavest overlevelse (51 %), mens overlevelsen var høyere for kalver til simler som var 3 4 år (66 %), 5 7 år (73 %). For kalver av de eldste simlene så sank overlevelsen igjen (61 %). Også overlevelsen for simlekalvene fra de var 4 til de var 16 måneder gamle var negativt påvirket av snø. I gjennomsnitt sank overlevelsen med 10 % fra året med minst til året med mest snø. For kalveoverlevelsen fra 4 til 16 måneder syntes simlenes alder å ikke ha noen betydning, skriver Rødven videre. En annen ting som dokumenteres i studiene til Rødven, er at mengden snø ikke bare påvirker kalveoverlevelsen, men også kalvevekten. Dess mer snø, dess lettere kalver. Alle resultatene og tabellene i hovedfagsoppgaven er for omfattende til at de skal få plass her, men artikkelen som det er sitert fra vil i sin helhet publiseres på i løpet av juni måned. De som er interessert i å lese hele hovedfagsoppgaven med alle tabeller og resultater kan kontakte Rolf Rødven, ved Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø. 43

44 Hudmedisin fra rein Olje fra klov og margebein kan bli redningen for folk som har problemer med huden. To ildsjeler i Karasjok ønsker å lage en «hudmedisin» av beinoljen. Av: Agnar Berg Ut fra de forsøkene som er gjort så langt viser det seg at oljen har en helbredende virkning på blant annet psoriasis, tørr hud og brannsår, sier Alf Mathis Eira. Et framtidsprodukt Sammen med sitt søskenbarn, reineier Tor Henrik Eira, holder han nå på å gjøre oljen fra reinens klov og margebein til et kommersielt medisinprodukt. Ingen av herrene legger imidlertid skjul på at det er langt fram til at de kan starte en kommersiell produksjon og at produktet kan kjøpes i butikk. Vi prøver å ha beina på jorda fordi vi vet at det er veldig mye arbeid som gjenstår, sier de to. Alf Mathis arbeider i Mattilsynet i Karsjok. Det vil han også fortsette med til han er sikker på at det er mulig å tjene penger på «reinoljen». Alf Mathis vokste opp i reindriften, men sin aktive yrkeskarriere har han hatt på sjøen og som kokk på landjorden. Ideen om «reinoljen» fikk han da han for noen år siden gikk på Høgskolen i Sør-Trøndelag på avdeling for næringsmiddelteknologi. Der ble prosjektet «Reinsdyrsolje et framtidsprodukt» skapt. Ja det var mitt hovedprosjekt på skolen. Oljen ble testet på huden til 42 mennesker med hudproblemer. Vi fikk en positiv virkning på hele 70 prosent, sier Alf Mathis. I fjor ble det igjen gjort et prosjekt Tor Henrik Eira (t.v.) og Alf Mathis Eira fra Karasjok skal utvinne edle oljedråper fra klov og margebein til rein. Foto: Agnar Berg med «reinoljen» med støtte fra Verdiskapningsprogrammet. En gruppe mennesker med hudproblemer fikk prøve oljen og i dette prosjektet fikk hele 90 prosent av testdeltakerne en positiv virkning av oljen, ifølge Alf Mathis. Vidunderolje Det som kan være en vidunderolje finnes altså i margebein og klov hos rein. Oljen er flytende ved romtemperatur. At det finnes en olje i disse delene av reinen er ikke noen nyhet og Alf Mathis sier at oljen fra gammelt av har blitt anvendt til medisinsk bruk. Jeg har selv brukt oljen på hud med frostskader. Huden ble helt normal etter en tid, sier han. Det er kun mulig å få noen få milliliter med olje ut av en rein. Jeg tror ikke det skal være noe problem å få tilgang på råstoff med den beliggenheten Karasjok har. I tillegg er det kort veg til både Kautokeino og Finland for å få tak i råstoff, sier Alf Mathis. Alf Mathis sier videre at han har gjort forsøk med å ta olje ut av sure bein. Det ser imidlertid ikke ut som om det svekker kvaliteten på oljen om beinene er sure. Alf Mathis og Tor Henrik vil ikke si noe om hvor mange arbeidsplasser det kan bli ut av «reinoljen» hvis den blir et kommersielt produkt. Nei så langt frem tør vi ikke tenke. Blir det noe ut av dette, vil mye skje her i Karasjok, sier de to. Rent naturprodukt Alf Mathis sier at oljen er et 100 prosent naturprodukt og at den derfor kan selges uten resept. Det eneste som skal gjøres med den er å ta vekk lukten. Etter tilbakemeldingene de har fått foretrekker folk å bruke oljen som en krem. Vi skal ha en ny testrunde før vi begynner med selve produktutviklingen. Den neste testen er en klinisk test ved Universitetssykehuset i Tromsø i samarbeid med et selskap som heter Pro Bio, sier Alf Mathis. Omlag 20 prosent av den oljen som utvinnes inneholder så mye slaggstoffer at den ikke egner seg til «menneskemedisin». Derfor ønsker Alf Mathis å teste denne restoljen ut på hundepoter. I langdistanse hundeløp er potene utsatt for skader og Alf Mathis ønsker å se om «reinoljen» kan ha en positiv forebyggende effekt. Den kjente hundekjøreren Sven Engholm bor jo her i Karsjok og vi håper å få til et samarbeid med han om å få teste oljen ut på noen av hans hunder. 44

45 Friluftsliv og rein Illustrasjonsfoto: Per Torbjørn Jystad 2005 er friluftslivets år. Friluftsliv er ikke helt uproblematisk for reindriften siden mye av aktivitetene i forbindelse med friluftsliv skjer nettopp i reindriftsområdene. Av: Agnar Berg Det har vært en jevn økning i friluftslivsaktiviterer i våre områder. Vi ser flere og flere folk på fjellet hele sesongen, sier leder i NRL, Aslak J. Eira. Ta kontakt med reineier Eira sier at friluftsliv i reinbeiteområdene kan virke forstyrrende på reindriften. Folk har vel ingen vonde hensikter med at de er i reindriftsområdene. Men i enkelte tilfeller er det uheldig. Vi ønsker heller ikke å stenge folk ute, men det handler vel mye om informasjon og kommunikasjon. De må få vite hvor og når de forstyrrer reindriften, sier Eira. Eira sier videre at det spesielt er folk med hund som er problemet. Det er alt fra rype og elgjere til hundespann. Eira sier at det er viktig at Reindriftsforvaltningen er oppdatert på hvor det er rein og hvor folk bør holde seg unna. Men det er også viktig at de som ferdes ute forhører seg. Hvis en hundekjører for eksempel kommer til et område med rein så kan han jo ta kontakt med reineieren for å forhøre seg om hvilken rute han bør velge for å være minst mulig til skade, sier han. Dronning Sonja Målsettingen med Friluftslivets år er å få til en folkelig mobilisering for friluftsliv. Ryggraden i Friluftlivets år blir de tusenvis av aktivitetstiltak i regi av flere organisasjoner. Dronning Sonja foretok den offisielle åpningen av Friluftslivets år 2005 lørdag 8. januar ved å tenne et bål ved Semsvannet i Asker kommune utenfor Oslo friluftsmennesker møtte opp for å være med på markeringen i pøsende regnvær. Regjeringen planlegger å bruke nesten 100 millioner kroner på friluftsliv i år. I stortingsmelding 39 ( ) Friluftsliv defineres friluftsliv. Og hvis noen tror at scooterkjøring kommer inn under friluftsliv, så stemmer ikke det. 45

46 I stortingsmeldingen står det: «Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen. Friluftslivspolitikken legg hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område». Tror på sameskistens FRIFO er en sammenslutning av flere av de store organisasjonene som «dyrker» friluftsliv i Norge. Blant medlemsorganisasjonene er Den Norske Turistforeningen, Norges jeger- og fiskeforbund, Norges speiderforbund og Skiforeningen. En av FRIFOs aller viktigste oppgaver er å forsvare retten til fri ferdsel, allmansretten, i norsk natur. I skjæringspunktet mellom reindrift og friluftsliv er FRIFO opptatt av reintall og beiteslitasje. Styret i organisasjonen har vært på befaring i Finnmark for å studere denne problemstillingen nærmere. Omlag 40 prosent av landarealet i fastlandsnorge er reinbeiteområder. Hva med friluftsfolkets «inngrep» i reinbeiteområdene? Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger på at det er negativt for reindriften at vi benytter deres områder til turgåing. Imidlertid så har vi fått negative tilbakemeldinger på jakt i Allemannsretten Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, er fundamentet for utøvelse av det enkle friluftslivet. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier. Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og bygger på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere. Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset og snøbelagt. Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy. I utmark kan en ferdes overalt til fots og på ski og raste hvor en vil. Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra reinbeiteområder, sier generalsekretær Harald Tronvil i FRIFO. Tronvik sier at han har tro på at hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse. Uten grunneiers samtykke kan du likevel telte når dette skjer lang fra hus og på høyfjellet. Som bruker av allemannsretten har en også plikter. Enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke voldes skade eller ulempe for eier, bruker eller andre. Ta også hensyn til miljøet. Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende. Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september. De fleste steder kan en plukke bær, sopp og blomster, men det gjelder spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge. Uansett hvordan en ferdes, skal en vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning det skal la seg gjøre med en god sameksistens mellom reindrift og folk som utøver friluftsliv. Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt Tlf Fax Se våre prosjekter innen reindriftsforskning og utvalg av tidsskriftet Diedut: [email protected] 9520 Kautokeino HJALLIS BAKKE ADVOKAT M.N.A TORE PEDERSEN ADVOKAT M.N.A METTE MOHÅG ADVOKAT M.N.A TOR BØRGE NORDMO ADVOKAT M.N.A ROGER NESS ADVOKAT M.N.A HELEN JENSSEN ADVOKAT M.N.A LIV KVALVIK KONTORLEDER STORGT POSTBOKS TROMSØ TLF FAX E-POST: [email protected] ORG.NR: NO

47 Reindriften har også en «historie» Få har fått større oppmerksomhet om turer i urørt villmark enn Lars Monsen. I friluftslivets år er fokuset på «ekstreme» turer og vill natur større enn noensinne. Mange er inspirert av han. Monsen kan fortiden leve av å skrive bøker og holde foredrag om villmarkslivet. Han er ikke bekymret for at reindriften kommer i klemme når stadig flere skal ut på sine egne små og store «ekspedisjoner». Reindriften har generelt ikke grunn til å være bekymret over mer friluftsliv, men det gjelder å spille på lag. Reindriften må opplyse om seg selv og folk som skal ut i naturen må sette seg inn i hvor flokkene er, sier Monsen. Og han har tro på at friluftsfolket vil høre etter. Selv er han nøye med å sjekke hvor reindriften er. Med hundespann har han ikke noe ønske om uforvarende å komme inn i et kalvingsland. Fra ekspedisjonene og turene i Norge er han godt kjent med reindriften. I Børgefjell og Saltfjellet har han gode bekjente i Per Olof Blind og Tore Enok Larsen. Han nevner de spesielt. Børgefjell er da også et av de områdene Monsen ofte har trukket frem i sine bøker. Han berører selv temaet rovvilt. Vi har hatt mange hyggelige stunder og selv om vi er uenige i spørsmålet om rovvilt, er ikke det en konfliktsak mellom oss. Har reindriften noe å selge slik du gjør som lever av å fortelle om dine møter med «naturen»? Det ligger nok et marked her som er lite utnyttet. Miljøet, tørkakjøtt, lavvo og et fargerikt folk er noe å vise frem. Men reindriften må komme ut å fortelle om seg selv. De kan også tillate seg å ha en røff stil som vil være underholdende og så har jo det samiske folket en lun humor. Monsen trekker raskt en sammenligning til Alaska og gullgraverne. Det er fengende. Noen fallgruber? Skal man lykkes i dette markedet er det helt avgjørende at man er til å stole på og at man holder avtaler, tidspunkt og lignende. Under foredraget er det bilder og film fra turen gjennom Canada som er bærebjelken. Monsen står konsentrert bak PC-skjermen hele tiden. Stilen, humoren og fortellingene er godt likt i salen. Det er fullt hus. Etterpå er det signering og salg av bøker. Køen er lang av unge og gamle. I bildeseriene fra Canada er det mange henvisninger til urbefolkningen der borte. En viktig del av opplegget mitt er å bli kjent med urbefolkningen i Canada, sier han om den nesten tre år lange reisen. De er et folk som er økonomisk avhengig av å kunne fiske og fangste. Han dveler ved de eldres posisjon i de små samfunnene. Den dyptgående respekten fra alle innbyggerne er et nøkkelord. Selv forsøker han å skaffe seg respekt ved å lytte og følge deres råd om blant annet rutene han skal følge. Det er nok av hvite menn som har kommet dit og skal bestemme, sier han. Monsen trekker frem myndighetens overkjørsel av urbefolkningen og kirkens inntog som grelle eksempler på møtet med det moderne samfunnet. Og den norske reindriften hva kan vi lære av den? Man ser jo hvor tett de er på naturen hele tiden. Og så minnes man jo hele tiden på at de er et folk som lever av naturen. Lars Monsen har forsamlingen i sin hule hånd. Har du først fått en bjørn inn i teltet har du trøbbel, lirker han ut slik at alle bryter ut i latter. Han tror reindriftsnæringen også har et budskap folk vil være villig til å betale for å høre på. Foto: Per Torbjørn Jystad 47

48 Vindkraft kan bli etterfulgt av fullfôring Det hersker fortsatt stor usikkerhet rundt hva som vil bli konsekvensene av vindmølleparker. På Vannøya i Troms kan distriktet kanskje bli nødt til å gå i gang med fullfôring på vinteren. Av Per Torbjørn Jystad I konsekvensutredning for reindriften av utbyggingen av Fakken vindkraftverk med tilhørende kraftlinje, er fullfôring nevnt som et sannsynlig avbøtende tiltak hvis Troms Kraft Produksjon AS får konsesjon av NVE til å bygge vindmøller med en tårnhøyde på fra 85 til 125 meter. Driftsenheten på øya har 300 dyr, og vindmøllene er tenkt plassert i et område som regnes som godt vinterbeite. På Vannøya som ligger i Karlsøy kommune er det heller ingen alternative beiter for driften som er helårlig. Merarbeid med fôring Ottar Hansen som sammen med Asbjørg Kitty (innehaver av driftsenheten), driver på Vannøya er svært skeptisk til vindmølleparken. Vi ser mørkt på dette. Fakken er et svært godt beiteområde og vi vet lite om hvordan reinen vil oppføre seg når parken er etablert, sier Hansen. Blir det snørike vintre ser han for seg et betydelig arbeid med fôring. I tillegg vil det bli merarbeid ved samling av rein. Allerede i dag må det støttefôres i perioder, men også for at enkelte av dyrene skal være vant med å ta fôr til seg. AREALBRUKSKART FOR VANNØYA REINBEITEDISTRIKT Blå vinterbeite I og II Grønn vårbeite I og II Gul flyttleier Vindkraftverket er planlagt bygd på et område der det normalt er godt vinterbeite med lite snødekke som følge av at moreneryggene er eksponert for mye vind. Gode vinterbeiteområder er derfor av samme grunn ofte attraktive for vindkraft. Dessverre er det ofte reindriften som må vike, konstaterer han. Konsekvensutredningen forteller at Fakken er et av de få områdene der reinen finner tilgjengelig beite på grunn av snøforholdene på øya. En utbygging vil derfor medføre en betydelig reduksjon i tilgjengelig vinterbeite i distriktet. Det direkte beitelandstapet er dekar vinterbeite. Det indirekte tapet av areal strekker seg trolig 2 4 kilometer ut fra anlegget anslås det i utredningen. Fordi det ikke er alternative beiter kan fôring derfor bli løsningen. Det er arbeidskrevende og vil også kreve et egnet gjerdeanlegg. Kraftlinje I tillegg til selve vindmølleparken er det planlagt en ny 132KV kraftlinje som berører reinbeitedistriktene Vannøya og Ringvassøy. Konsekvensutredningen viser til at konsekvensene varierer fra relativt moderate til store avhengig av trasevalget. Utbyg- 48

49 ger er Troms Kraft Nett AS. På Ringvassøy er det tre driftsenheter, men reintallet er betydelig lavere enn øvre reintall på 600 dyr. Et forskningsarbeid som ble oppsummert i Rein-prosjektet 2002, konkluderer med at kraftlinjer kan påvirke reinsdyrs adferd og beitemønster. Et alternativ er å legge kabel og ikke bygge luftstrekk. Konsekvenser for reindriften er i følge utredningen ikke til å unngå, men det avgjørende blir i det spørsmålet valg av byggløsning og hvor traseene legges. Hos NVE står Fakkenprosjektet fortsatt på listen over prosjekter der det er søkt men ikke er gitt konsesjon. Situasjonen for vindkraftutbygginger i dag er at det i alt er 81 prosjekter. 11 er satt i drift, deriblant Havøygavlen og Vikna Husfjellet. Videre er det gitt konsesjon på 11 andre. Blant disse er Gartefjell og Skallhalsen i Finnmark og det store Sørsiden av Ringvassøy. Foto Harald Rundhaug anlegget i Vikna. 10 anlegg har status søkt, og her finner vi Fakken. 44 vindmølleparker har status meldt, mens det er gitt avslag på fem. Et av de som fikk avslag var Statkrafts anlegg på Magerøya. Skipsfjorddalen på Vannøya. Området er kalvingsland og sommerbeite for distriktet. Sportsman 500 H.O 4X mod. Kraftig vannavkjølt High Output motor Pris kr ,- Ta kontakt med din nærmeste Polarisforhandler for en demonstrasjon, finansiering kan ordnes på dagen. Uavhengig long-travel bakre fjæringer med hele 24,1 cm fjæringsvei og 28,6 cm bakkeklaring. Unikt Polaris On-Demand All-Wheel Drive. NY Front med innebygd forseglet oppbevaringsboks NY Long-travel MacPherson fremre fjæringer med økt fjæringsvei til hele 20.8 cm. NY Polaris PXT Radial hjul (Polaris Xtreme Tires) på heavy-duty stål felger. Forhandlere i Finnmark. ALTA: Hauans A/S KAUTOKEINO: Kautokeino Skuter & Atv DA HAMMERFEST: Hauans A/S KVALSUND: Skaidicenteret LAKSELV: Motor & Fritid AS KARASJOK: Scooter og Atv Senteret AS HONNINGSVÅG: Nordkapp Bilservice AS MEHAMN: Nordkyn Motorsenter AS VADSØ: Autosalg AS TANA: Tana Scooter & Mc BJØRNEVATN: Mikalsen Motor

50 Finmarkens renbyer 1912 Hva kan historisk materiale fortelle oss om reintallet i Finnmark i tidligere tider? Et interessant dokument, som gir mange detaljerte opplysninger om dette spørsmålet, er en fortegnelse over «Finmarkens renbyer » utarbeidet av reindriftsinspektør Kristian Nissen. Av Leif Pareli, Norsk Folkemuseum Nissen ble i 1912 tilsatt i denne nye stillingen som «Statens inspektør for reindriften», en stilling som forsvant igjen da han tok avskjed i Han var teolog av utdannelse, og hadde vært sogneprest i Karasjok; etter at han sluttet som reindriftsinspektør var han blant annet domprost i Tromsø, deretter sogneprest i Lier nær Drammen, og til slutt bestyrer for Polhøgda, Fridtjof Nansens gamle eiendom. Nissen var i samtiden ansett som en autoritet i samiske spørsmål, og han var mye brukt som sakkyndig, blant annet som medlem i reinbeitekommisjonen av Det var i denne sammenheng han tok initiativet til den oversikten over reindriften i Finnmark som skal beskrives her. Protokoll og kart Oversikten består av en håndskrevet protokoll og et tilhørende kart. I protokollen er det et forord, et sammendrag, og korte oversiktskapitler om seks områder: Sør-Varanger, Nesseby, Polmak, Karasjok, Kautokeino og Sørøya (Hasvik). For Sørøyas vedkommende heter det at her har det vært reindrift fra meget langt tilbake i tiden, men driften har hatt vekslende omfang og det har ofte vært lange avbrudd. Her siteres også et langt brev fra lensmannen i Hasvik, som redegjør for vekslende bruk av dette området siden midten av 1800-tallet. Etter de seks områdeoversiktene følger en detaljert oppregning av hver enkelt reinby, med nummer og navn, antall telt og hushold, hovedpersonenes navn, hvor mange rein hver enkelt har, og stedfesting av hvor hver reinby oppholdt seg på fem forskjellige tidspunkter i året : I kalvingstiden 1911, om sommeren, i springtiden, ved nyttår 1912 og per 1. april Alle disse stedfestingene er også vist på kartet som følger med protokollen, der hver reinby er inntegnet med nummererte og fargelagte sirkler. Numrene viser hvilken reinby det gjelder, og fargene viser årstiden. Oversikten omfatter 55 reinbyer med 165 telt med 239 hushold med i alt ca 1040 personer. Dette siste tallet var et anslag, men stemmer godt med folketellingen 1910, som satte antallet flyttsamer i Finnmark til Kristian Nissen Kristian Nissen ( ) var gjennom mye av sitt lange liv en sentral person i forholdet mellom samer og statsmyndigheter ble han sogneprest i Karasjok, men interessen for samiske spørsmål førte til at han i 1912 ble utnevnt til reindriftsinspektør. I 1926 tok han avskjed fra denne stillingen, og ble isteden domprost i Tromsø. Bildet her er tatt i forbindelse med det tredje samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i Dette var et forsøk på å følge opp det legendariske første landsmøtet 6. februar 1917, som i dag markeres som samisk nasjonaldag. Men Nissen, og andre representanter Telt og personer Opplysningene er ganske detaljerte. Det kan illustreres med et eksempel. Reinby nr. 1 i Kautokeino var Josse Nilas sida eller Eirabyen, også kalt Lapponjargby I. (NB: Alle navn og skrivemåter er Kristian Nissens egne). Denne byen besto av fire telt med syv hushold med i alt 27 mennesker. I telt nr. 1 var det tre hushold: Først Nils Johnsen Eira med hustru, fire barn og en tjenestepike. Dette husholdet hadde 1000 rein. Det andre husholdet i samme telt var Mathis Mathisen Somby med ett barn; de hadde 200 rein. Og som tredje hushold i dette teltet: Mathis Johansen Ture, med 100 rein. I telt nr. 2 bodde Mikkel Johansen Eira med hustru og to barn og en dreng, dessuten bodde hans bror Johan J. Eira der. I kolonnen for antall rein står det 550 bak navnet til Foto: Norsk Folkemuseum for statsmyndighetene, sikret seg denne gang full kontroll, og det ble ingen flere slike møter før etter krigen. 50

51 Mikkel og 150 bak linjen «hustru og 2 barn», men det fremgår ikke nærmere om hvordan disse dyrene eventuelt var fordelt mellom dem, eller om også broren Johan eide noen av dem. I telt 3 bodde Mikkel Johnsen Gaup med hustru, ett barn og en dreng. Her er det oppført 250 rein. I telt 4 var det to hushold: John Mikkelsen Hætta med hustru og fire barn; de eide til sammen 200 rein, og i samme telt bodde enken Inga Mikkelsdatter Gaup, som eide 400 rein. Det samlete reintallet for hele reinbyen var angitt til 2850 dyr. Et fleksibelt system Når det gjaldt stedfestingene, var alle fire telt-enheter i denne reinbyen om vinteren samlet ved Bosminjavre, nær finskegrensa. De andre tidene i oversikten (kalvingstid, sommer og springtid) var de fire teltene spredt på forskjellige steder. Tidvis kunne et telt være samme sted som et annet telt fra samme by, men det kunne også være sammen med telt fra en annen by i tilfellet med Josse Nilas siida fremgår det for eksempel at i kalvingstiden var telt nummer 2 ved nordenden av Sadnojavre, sammen med et telt fra reinby nr 9. Dette siste var et telt med tre hushold: Anders Nilsen Sara med hustru og fem barn (og 400 rein), Per Olsen Bær med hustru (og 300 rein), og Anders Andersen Skum med hustru og ett barn (200 rein). Om sommeren var noen fra Josse Nilas siida ved Badderen i Kvænangen, sammen med telt fra fire andre reinbyer, mens de andre fra den samme siidaen holdt til lenger inn i landet. Reintallene Når det gjelder de konkrete reintallene, er det nok grunn til å ta dem med en klype salt, her som i mange andre sammenhenger. Det kan likevel være verd å gjengi noen av tallene, og Kristian Nissens egne oppfatninger om dem: Samletallene for de seks områdene i oversikten viste at det i Sør-Varanger var 2200 rein, i Nesseby 10100, i Polmak 2400, i Karasjok 31860, i Kautokeino 50810, og i Sørøya/Hasvik 400. Til sammen for hele fylket. Nissen supplerer dette Et utsnitt av Kristian Nissens kart, med markering av noen av stedene som er omtalt. De fargete sirklene viser hvor den enkelte reinby befant seg i kalvingstiden 1911 (brunt), sommeren 1911 (grønt), springtiden 1911 (gult), ved nyttår 1912 (rødt) og april 1912 (blått). På kartet har vi markert med piler noen av posisjonene til Josse Nilas sida, som er omtalt i artikkelen. Vinterområdet for hele gruppen er ved billedkanten nede til høyre (rød og blå sirkel). I motsatt ende, øverst til venstre, viser den grønne sirkelen det ene teltets sommerplass ved Badderen i Kvænangen, for øvrig sammen med telt fra fire andre reinbyer. tallet med at ifølge jordbrukstellingen i 1907 var det da rein i Finnmark. Men han tilføyer at «Nogen virkelig nedgang har dog neppe fundet sted, undtagen maaske i Varanger.» Viktig kildemateriale Men om reintallene kanskje ikke alltid er å stole på, gir oversiktene i protokollen både mye kulturhistorisk kunnskap og fremfor alt et vell av personopplysninger. For den som er interessert i slektsforskning eller lokalhistorie, kunne det være en spennende oppgave å ta for seg data fra denne protokollen og fra lignende fortegnelser og følge tråder i hvilke familier som har bodd sammen med hvem, og hvordan forskjellige teltenheter har skilt lag til enkelte tider, og slått seg sammen med andre telt for en periode. Til sammen sier dette materialet mye om samfunnsstrukturen hos reindriftssamene, slik den var i de tider da man bodde i telt og flyttet til fots. Vi får også glimt inn i dagliglivet. Hvordan ordnet man seg rent praktisk med så mange personer i samme telt, ikke minst når de kunne være gruppert i flere hushold hva da med matlaging og andre praktiske oppgaver, der det var nødvendig å tilpasse seg naboer som ikke bor i naboteltet men sitter like ved? Her er det stoff for både forskere og forfattere. 51

52 B-blad ISSN Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta Adresser i Reindriftsforvaltningen Alta Postboks 1104, 9504 Alta Tlf Faks E-post: [email protected] Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf Faks E-post: [email protected] Vest-Finnmark 9520 Kautokeino Tlf Faks E-post: [email protected] Troms Boks 1183, 9326 Bardufoss Tlf Faks E-post: [email protected] Nordland Sjøgata 78, 8200 Fauske Tlf Faks E-post: [email protected] Nord-Trøndelag 7760 Snåsa Tlf Faks E-post: [email protected] Sør-Trøndelag/Hedmark Boks 121, 7361 Røros Tlf Faks E-post: [email protected]