JAKTEN PÅ DET PERFEKTE. Ung i Rogaland 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist BUPA Stavanger/Uni Research Helse
|
|
- Anette Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JAKTEN PÅ DET PERFEKTE IDEALER OG TRENDER BLANT UNGDOMMER Ung i Rogaland 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist BUPA Stavanger/Uni Research Helse
2 JAKTEN PÅ DET PERFEKTE IDEALER OG TRENDER BLANT UNGDOMMER 1. Kulturell kontekst 2. Perfeksjonisme blant unge 3. Kroppsbilde og - forstyrrelser 4. Kroppsbilde og spisevansker 5. Beskyttende faktorer 6. Forebyggende tiltak
3 1. KULTURELL KONTEKST Kilde: NRK 10.okt 2015 Et feilfritt ansikt. En perfekt kropp. Flat mage. Det møter ungdom på sosiale medier hver eneste dag. Og det skaper et press som gjør at mange unge gråter seg i søvn, sier bloggeren Sara Sofie Haukås (15). Jeg kjenner flere og flere som er deprimerte, har anoreksi eller skader seg selv. Hver dag ser vi bilder av perfekte mennesker på sosiale medier som skaper et press, sier Haukås.
4 KULTURELL KONTEKST Modellkurs for barn fra 4 år (DN) Skinny jeans til 1-åringer (NRK Puls)
5 KULTURELL KONTEKST KRONIKK: «Sykt skjønn» «Det er ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack, eller tolvårige jenter diskutere detox-kurer. Når barnehagepersonell forteller at femåringer ikke kan spise boller med de andre på en fredag, fordi «det er for mye karbo i dem», da er noe riv, ruskende galt sier lege Kari Løvendahl Mogstad. Kilde: Bergens Tidende 7. okt 2015 Innlegg i forbindelse med NKS sin nasjonale kampanje «Skjønnhetstyranniet»
6 KULTURELL KONTEKST Klasserommet får en overdose med parfyme Niende klasse ved Harestad skole har hatt testløp i Myrå, to runder på tid. Bestemann, ei jente, kom inn på litt under seks minutter. Halve skoledagen gjenstår. Likevel dusjer ingen av jentene. I guttegarderoben derimot brukes dusjene ofte. Kilde: Stavanger Aftenblad 3. okt 2015
7 KULTURELL KONTEKST T. S Aglen (2015) Tidsskrift for Norsk Legeforening «Selv om dagens ungdomsgenerasjon er flinke og fornuftige står det åpenbart verre til med sjelen enn kroppen: stadig flere rapporter indre stress, nedstemthet, ensomhet og bekymringer. Høye prestasjonskrav og perfeksjonisme kan være viktige variabler for å forstå utviklingen».
8 2. PERFEKSJONISME BLANT UNGE Perfeksjonisme kan defineres som å strebe etter fullkommenhet, sette overdrevent høye krav til egne prestasjoner og gjøre kritiske selv-evalueringer¹ En skiller ofte mellom ulike dimensjoner ved perfeksjonisme², samt mellom adaptiv og klinisk perfeksjonisme 3-4 Perfeksjonisme påvirker alle livsområder; fra skole og arbeid til sosiale relasjoner, selvbilde og kroppsoppfatning 5 1: Hewitt et al : Hewitt & Flett : Keyon et al 2010, 4: Miquelon et al 2005, 5: Stoeber el al, 2009
9 PERFEKSJONISME BLANT UNGE Perfeksjonisme er assosiert med tilstander som angst, depresjon, OCD, spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker 1 Perfeksjonisme er også assosiert med utfall av psykoterapi 2-3 Samtidig få longitudinelle studier, og usikkert om funn fra student-populasjon kan overføres til barn og unge I Norge er perfeksjonisme undersøkt i sammenheng med spesifikke grupper, og man vet lite om generell forekomst 1: Herman et al 2013, 2: Mitchell et al 2013, 3: Jacobs 2009
10 PERFEKSJONISME BLANT UNGE Hvem er mest opptatt av jakten på det perfekte blant dagens unge? 1. De fleste unge i dag 2. De som stiller høye krav til seg selv 3. De som opplever at andre stiller høye krav til seg selv 4. Kun sårbare enkeltpersoner eller grupper Er perfeksjonisme vanligvis en usunn eller hensiktsmessig innstilling? 1. Det er alltid usunt å være perfeksjonistisk 2. Det kommer an på person 3. Det kommer an på situasjon 4. Det kan være hensiktsmessig hvis mål og krav er realistiske
11 PERFEKSJONISME BLANT UNGE Modell av Stoeber & Otto 2006: 1) Perfeksjonistiske ambisjoner omhandler personlige målsetninger og selv-orientert søken etter det perfekte relatert til positiv utfall som motivasjon, samvittighetsfullhet og mestring 2) Perfeksjonistiske bekymringer omhandler bekymring for å gjøre feil, tvil rundt egne valg og opptatthet av andres krav relatert til grubling, følelse av mislykkethet, psykisk belastning og nedsatt trivsel
12 PERFEKSJONISME BLANT UNGE Modell av Stoeber & Otto 2006: Perfeksjonistiske ambisjoner «Ungdommer som viser høy grad av perfeksjonistiske bekymringer viser også symptomer på depresjon, lavt selvbilde og nedsatt livskvalitet» (Wang et al, 2009) Sunn perfeksjonisme Usunn perfeksjonisme Perfeksjonistiske bekymringer Ikke-perfeksjonisme
13 PERFEKSJONISME BLANT UNGE Hvem er mest opptatt av jakten på det perfekte blant dagens unge? 1. De fleste unge i dag 2. De som stiller høye krav til seg selv 3. De som opplever at andre stiller høye krav til seg selv 4. Kun sårbare enkeltpersoner eller grupper Er perfeksjonisme vanligvis en usunn eller hensiktsmessig innstilling? 1. Det er alltid usunt å være perfeksjonistisk 2. Det kommer an på person 3. Det kommer an på situasjon 4. Det kan være hensiktsmessig hvis mål og krav er realistiske
14 PERFEKSJONISME BLANT UNGE Idrettsprofessor: Jakten på den perfekte kroppen er det neste folkehelseproblemet. Jorunn Sundgot-Borgen opplever en eksplosjon av utslitte jenter på grunn av kroppshysteriet. I hverdagen erfarer jeg et enormt trykk i hovedsak fra jenter men også fra en del gutter som det har tatt helt av for fordi de skulle bli enda mer perfekte. Det er en kjempeutfordring og jeg mener dette er det neste store folkehelseproblemet. Nå må foreldre, helsesøstre og fastleger få øynene opp for det skjulte perfektjaget, sier Sundgot-Borgen.
15 3. KROPPSBILDE OG - FORSTYRRELSER HVORFOR FOKUS PÅ KROPP? Dagens kroppsidealer er strenge og marginale Slankhet for jenter og muskularitet for gutter Startet i vestlige land: attraktivt å motstå mat og vise kontroll og viljestyrke Kropp viktig del av identitet i det moderne samfunn Kan også ses i lys av prestasjonspress på flere livsområder
16 KROPPSBILDE OG - FORSTYRRELSER Enorm økning i interesse for kroppsbilde som fenomen siden 1950, og særlig de siste tiårene (Cash, 2004) Først knyttet til studiet av spiseforstyrrelser, men nå studert i en rekke fagfelt (Cash & Pruzinsky, 2002) Kroppsbilde blant gutter/menn og i yngre aldersgrupper har fått økt oppmerksomhet (Cafri & Thompson, 2007) Kroppsbildeforstyrrelser er relatert til spisevansker og mer generell psykisk belastning ved lavt selvbilde, perfeksjonisme, depresjon og sosial usikkerhet (Bergstrøm & Neighbours, 2006)
17 KROPPSBILDE OG - FORSTYRRELSER En generell definisjon av kroppsbilde er «et mentalt bilde vi har av størrelsen, figuren og formen på egen kropp, og evalueringene vi gjør av våre kroppslige egenskaper og karakteristika (Greene, 2011)
18 KROPPSBILDE OG - FORSTYRRELSER En generell definisjon av kroppsbilde er «et mentalt bilde vi har av størrelsen, figuren og formen på egen kropp, og evalueringene vi gjør av våre kroppslige egenskaper og karakteristika (Greene, 2011) To dimensjoner ved KROPPSBILDE: 1. Perseptuell reell vs. opplevd kroppsstørrelse eller figur 2. Evaluerende reell vs. ideell kroppsstørrelse eller figur
19 KROPPSBILDE OG - FORSTYRRELSER En generell definisjon av kroppsbilde er «et mentalt bilde vi har av størrelsen, figuren og formen på egen kropp, og evalueringene vi gjør av våre kroppslige egenskaper og karakteristika (Greene, 2011) To dimensjoner ved KROPPSBILDEFORSTYRRELSER: 1. Perseptuell forstyrret kroppsoppfatning 2. Evaluerende kroppsmisnøye
20 TO FORMER FOR KROPPSBILDEFORSTYRRELSER 1. FORSTYRRET KROPPSOPPFATNING Viser til en urealistisk oppfatning av kroppsstørrelse eller vekt På engelsk: Body image distortion Kan ha to retninger: Overestimering: spiseforstyrrelser Underestimering: overvekt Vises også i vanlig befolkning, og relatert til matinntak, vektkontroll og mer generell selvoppfatning og trivsel
21 TO FORMER FOR KROPPSBILDEFORSTYRRELSER 1. FORSTYRRET KROPPSOPPFATNING Viser til en urealistisk oppfatning av kroppsstørrelse eller vekt På engelsk: Body image distortion Kan ha to retninger: Overestimering: spiseforstyrrelser Underestimering: overvekt Vises også i vanlig befolkning, og relatert til matinntak, vektkontroll og mer generell selvoppfatning og trivsel 2. KROPPSMISNØYE Viser til overdrevent negative evalueringer av kroppsstørrelse eller figur På engelsk: Body dissatisfaction Fare for normativ misnøye; «normalt å være misfornøyd med utseende» Forekommer oftere i vanlig befolkning og relatert til bekymringer og ønske om å endre egen vekt eller figur
22 TO FORMER FOR FORSTYRRET VEKTOPPFATNING OVERESTIMERING Først beskrevet blant pasienter med spiseforstyrrelser (Hilde Bruch, 1962) Senere rapportert i ikke-kliniske utvalg og assosiert med slanking (Tremblay & Limbos, 2009) Assosiert med usunne og ofte skjulte slankemetoder blant unge uten reell overvekt (Liechty, 2010) FARE FOR Å SLANKE SEG SELV OM MAN IKKE TRENGER DET
23 TO FORMER FOR FORSTYRRET VEKTOPPFATNING OVERESTIMERING Først beskrevet blant pasienter med spiseforstyrrelser (Hilde Bruch, 1962) Senere rapportert i ikke-kliniske utvalg og assosiert med slanking (Tremblay & Limbos, 2009) Assosiert med usunne og ofte skjulte slankemetoder blant unge uten reell overvekt (Liechty, 2010) FARE FOR Å SLANKE SEG SELV OM MAN IKKE TRENGER DET UNDERESTIMERING Global økning i overvekt, også blant barn og unge (WHO, 2002) Underestimering beskrevet som lav bevissthet om overvekt hos barn (Saxton et al, 2009) og foreldre (Sand et al, 2014) Underestimering av egen vektstatus øker faren for kronisk overvekt (Standley, Sullivan, & Wardle, 2009) FARE FOR Å IKKE SLANKE SEG SELV OM MAN TRENGER DET Sammenheng mellom BMI, vektoppfatning og sosiøkonomisk status (SES)
24 KROPPSBILDE OG - FORSTYRRELSER? Bekymringer, misnøye og urealistiske kropps- og vektoppfatninger har økt på tvers av alder og etniske grupper (Heron et al, 2013) Til tross for økning i overvekt er det fortsatt negative holdninger og stigma knyttet til høy BMI (Sharon, 2011) En betydelig andel av barn og unge ønsker å endre på egen vekt eller figur (Skemp- Arlt et al, 2006) og stadige endringer i idealer ( «fit is the new slim»?) Å øke kunnskap om perfeksjonisme, kroppsbilde og vektoppfatning blant unge er viktig for å forebygge spisevansker og mer alvorlige spiseforstyrrelser (Peternel & Sujoldzic, 2009)
25 4. KROPPSBILDE OG SPISEVANSKER KONTINUITETSHYPOTESEN: Gradvis overgang fra sub-kliniske til kliniske tilstander: Bekymring for utseende Funksjonstap Normal fungering Usikkert kroppsbilde Regler for trening Minimalt matinntak Kliniske vansker Periodevis diett Forstyrret kroppsbilde Frykt for vektøkning Vekttap Kroppsbildeforstyrrelser ses som sentral drivkraft i utvikling av spisevansker
26 KROPPSBILDE OG SPISEVANSKER FOREKOMST AV SPISEFORSTYRRELSER (Skårderud, Rosenvinge & Gøtestam, 2004): Økt søkning til helsevesenet betyr ikke nødvendigvis økt forekomst Relativt stabil forekomst av AN, noe økning i BN og overspisinglidelse Anoreksi % Bulimi % Overspising % Nyere studier viser økning i «early onset eating disorders» med debut før pubertet Ikke bare «kvinnelidelse», % av dem som lider av spiseforstyrrelser er gutter/menn
27 KROPPSBILDE OG SPISEVANSKER ATYPISKE TILSTANDER DE MEST TYPISKE? Tilstander som ikke tilfredsstiller alle krav til hoveddiagnose Tilstander som veksler i symptombilde og som er en del av et større symptombilde Sterk økning av slike tilstander, også blant ungdommer Ofte behandlingstrengende og synlig i helsevesenet men mange unnlater å søke hjelp Spisevansker blitt et viktig felt innen klinisk arbeid og forskning Forbundet med både somatiske og psykososiale belastninger
28 KROPPSBILDE OG SPISEVANSKER HVORDAN DEFINERE KLINISKE TILSTANDER? Generell økning i kroppsbildeforstyrrelser i den generelle befolkningen Sterkt fokus på kropp, helse, mat og slanking i media, film og mote Hvor går grensen mellom misnøye og forstyrret kroppsoppfatning? Hvor går grensen mellom sunn livsstil og overdreven slanking/trening? Noen tommelfingerregler: Omfang av forstyrrede holdninger og atferdsmønstre Grad av realisme i forhold til egen vekt og spising Lidelsestrykk og funksjonstap Somatiske endringer Mange unnlater å søke hjelp for spiseproblematikk!
29 KROPPSBILDE OG SPISEVANSKER «Levels of obesity, body image concerns and dissatisfaction are expected to continue to escalate in tandem for children and adolescents, including those from diverse ethnic backgrounds» (Greene, 2011) Kroppsbilde sentralt for unges selvforståelse, livskvalitet og psykiske helse i det moderne samfunn
30 5. BESKYTTENDE FAKTORER Bredt anlagt selvbilde Utseende kun én side ved ens identitet Realistisk og balansert kroppsoppfatning Kritikk mot skjønnhetsidealer (ikke internalisert) Nærhet til idealer ikke opplevd som viktig Lite kroppspress fra nære omgivelser Stabil livs- og familiesituasjon Opplevd viktighet av kropp og vekt foreslått som ny dimensjon ved kroppsbilde
31 BESKYTTENDE FAKTORER Snevert selvbilde Bredt anlagt selvbilde KROPP FAMILIE SKOLE VENNER KROPP FAMILIE SKOLE VENNER MUSIKK POLITIKK
32 6. FOREBYGGENDE TILTAK Styrke beskyttende faktorer Snakke om kropp som både form og funksjon Vær obs på endret spisemønster Støtte mot-trender til kropps- og prestasjonspress Hjelpe den enkelte ungdom å sette realistiske målsetninger Se vektrelaterte vansker i familiesammenheng Bilde av Marianne M. Gudem
33 FOREBYGGENDE TILTAK MODUM BADS RÅD TIL FORELDRE: Tenk deg om før: du uttrykker misnøye over kroppen din. du sukker over at du har lagt på deg. du snakker om «nei-mat» og slankekurer. du kommenterer barnas kropper. Ha flest mulig felles måltider. Ikke prat negativt om mat under måltidene.
34 FOREBYGGENDE TILTAK
35 FOREBYGGENDE TILTAK Å BYGGE OPP ET SUNT KROPPSBILDE Først: Aksepter det du ikke kan kontrollere 1. Aksepter din kropps genetiske disposisjoner 2. Forstå at alles kropp utvikler seg naturlig gjennom livet 3. Ikke gå på dietter.
36 FOREBYGGENDE TILTAK Å BYGGE OPP ET SUNT KROPPSBILDE Så: rett fokus og energi på det du kan endre og som gir mestring 1. Spis deg mett på en sunn måte 2. Begrens stillesittende aktivitet og mosjoner regelmessig 3. Å spise regelmessig og ha et aktivt liv vil gi trivselsvekt over tid 4. Velg realistiske rollemodeller som gjør at du føler deg bra 5. Pass på din integritet som menneske og dine verdier 6. Få kunnskap om media, reklamer og billedretusjering 7. Inviter din omgangskrets til å støtte realistisk kroppsbilde
37 FOREBYGGENDE TILTAK Livet blant dyrene - blogg av Jenny Jordahl: «Min sommerkropp 2014 er påfallende lik min vinterkropp 2013/2014, bare en god del svettere, rødere og mer fregnete. Sommerkroppen min har, akkurat som vinterkroppen, ligget stabilt på rundt 60 kilo og 168 cm siden jeg var 13 år gammel. Jeg tenker det er fordi den har funnet ut av hvordan den skal se ut, og det burde være helt greit». #ektekropp #helårskroppen #skjønnhetstyranniet #ikkeperfekt #feiltastisk #kastmaska
38 FOREBYGGENDE TILTAK KRONIKK: «Sykt skjønn» «Det er dessverre ingen enkle svar, men det aller viktigste er å snakke om det. Da kan vi få økt bevisstheten rundt hva det er som påvirker oss». Kilde: Bergens Tidende 7. okt 2015
39 FOREBYGGENDE TILTAK I MØTE MED BARN OG UNGE: Å invitere til en åpen dialog om kroppsbilde, idealer, identitet og selvaksept. Å vite hvordan den enkelte ungdom forholder seg til egen kropp og vekt er første skritt til å korrigere og hjelpe!
40 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
KROPPSBILDE OG VEKTOPPFATNING. Små steg, stor endring 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist BUPA Stavanger/Uni Research Helse
KROPPSBILDE OG VEKTOPPFATNING IDEALER OG TRENDER BLANT UNGDOMMER Små steg, stor endring 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist BUPA Stavanger/Uni Research Helse KROPPSBILDE OG VEKTOPPFATNING TRENDER OG
DetaljerKROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE BLANT UNGE. UNG ANNO 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist RKBU Vest v/uni Research Helse
KROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE BLANT UNGE UNG ANNO 2015 Liv Sand, PhD/Psykologspesialist RKBU Vest v/uni Research Helse KROPPSBILDEFORSTYRRELSER OG PSYKISK HELSE 1. KULTURELL KONTEKST 2. HVA
DetaljerSYKT PERFEKT. MOT TIL Å SE - EVNE TIL Å HANDLE Liv Sand, PhD/Psykologspesialist
SYKT PERFEKT KROPPSIDEALER, SPISEVANSKER OG NYE TRENDER BLANT UNGE MOT TIL Å SE - EVNE TIL Å HANDLE Liv Sand, PhD/Psykologspesialist FAGLIG TILHØRIGHET Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi ved UiB Klinisk
DetaljerGENERASJON PRESTASJON
GENERASJON PRESTASJON TRENDER OG IDEALER BLANT UNGE I DAG Liv Sand, PhD/Psykologspesialist Uni Research Helse v/rkbu Vest SUS v/bupa Stavanger HOVEDPUNKTER 1. KULTURELL KONTEKST 2. KROPPSIDEALER OG TRENDER
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerHva er det med Kari? Sykt perfekt. Kari, 16 år. Oversikt. Sykelig perfekt. Kulturell kontekst og trender Risikofaktorer for psykisk helse
Kari, 16 år Virker godt inkludert i klassen, har flere venner, faglig flink, skiller seg ikke veldig ut fra de andre. Godt forberedt til prøver og deltar greit i timene. «Hadde alle vært slik». Hva er
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerFysioterapi. Mål. Erfaringer fra fysioterapibehandling av pasienter med spiseforstyrrelser: Hva er utfordringene og hvordan kan vi lykkes?
Erfaringer fra fysioterapibehandling av pasienter med spiseforstyrrelser: Hva er utfordringene og hvordan kan vi lykkes? Kristin Storm Steinerudterapeutene, Oslo Fysioterapi Kroppen som innfallsvinkel
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerMØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30
MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 Eventuelle forfall meldast til sekretæren for utvalet, Tove Takvam Uglum. Sakskart Godkjenning
DetaljerROS gir sårbarhet styrke
Senter for spiseforstyrrelser Rogaland Hilde Dorthea Nesvåg Rådgivere Når har jeg en spiseforstyrrelse? Når tanker og adferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense: livsutfoldelse forringe livskvalitet
DetaljerMedienes påvirkningskraft
Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerSpiseforstyrrelser hva gjør vi?
Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerSpiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerSpiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no
Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerKropps- og prestasjonspress. Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem
Kropps- og prestasjonspress Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem Hvem er vi? Kari Løvendahl Mogstad Anne Kristine Bergem Foto: Kari-Anne Toth, Cappelen Damm Foto: Privat Kari Løvendahl Mogstad KROPPSPRESS
DetaljerLIVET I KROPPSKLEMMA. Kari Løvendahl Mogstad Lege og forfatter
LIVET I KROPPSKLEMMA Kari Løvendahl Mogstad Lege og forfatter KROPPSKLEMMA FRA TANKE TIL BOK KJÆRE BARN HAR MANGE NAVN Generasjon Prestasjon Generasjon Perfekt Generasjon Skikkelig Glasurgenerasjonen Curlingbarna
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerNår er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv
Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerDeffa muskler. -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen. PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin.
Deffa muskler -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin @TFMathisen Bergens Tidende mai 2014 Fysisk Helse er enkelt: WHO forteller:
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerOVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT
OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK
DetaljerInformasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no
Informasjon til trenere - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund og Norges
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerInformasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no
Informasjon til foreldre - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Vi må holde de friske utøverne friske! SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund,
DetaljerHvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)
Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,
DetaljerVelkommen til Dialogkonferanse!
Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerTransdiagnosisk perspektiv
Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist
DetaljerE N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N
Bonden som menneske EN LANDBRUKSPSYKOLOGS BETRAKTNINGER OM DEN MODERNE BONDENS SITUASJON .nå er det endelig lov for bønder å ha en psykisk helse også.! Hvorfor Landbrukspsykolog? Kanskje er det blitt lov
DetaljerHva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender
Karsten, 16 år Stille, men skiller seg ikke veldig ut fra de andre. Aldri noe problemer med han. Hva er det med Karsten? Angst og depresjon Gro Janne Wergeland, Barne- og ungdomspsykiater, PhD Klinikk
DetaljerTre typer spiseforstyrrelser
Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerPORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG
PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil
Detaljer«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?
«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster? Formålet med skolehelsetjenesten fremme elevenes psykiske og fysiske helse bidra til gode sosiale og miljømessige betingelser for elevene
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerPsykiske lidelser hos barn og unge
Psykiske lidelser hos barn og unge Pål Surén Lege og forsker, Avdeling for barns helse og utvikling Unge med psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet 25. april 2018 «Stadig flere jenter trenger hjelp»
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerTidlig psykose og levevaner
Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk, Kronstad DPS Tidlig psykose og levevaner Nina Bergmann, Psykologspesialist Siv Bond, Psykiatrisk sykepleier Utviklingstrekk Oversykelighet Mennesker med alvorlige
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerUngdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo
Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er
DetaljerTrondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerGlimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet
Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,
DetaljerAdferdsforstyrrelser med fokus på MAT
Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerVennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen
Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerUngdom år: Andel som førsøkte å gå ned i vekt eller fettmasse i 2016
TV2 2015 Aftenposten, 2015 Jakten på den perfekte kroppen Christine Sundgot-Borgen & Kethe M. E. Engen Msc., Phd kand. Ungdom 16-17 år: Andel som førsøkte å gå ned i vekt eller fettmasse i 2016 Ungdom
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerPsykiske plager blant ungdom
Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerVedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019
Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir
DetaljerPasientens møte med Friskstiftelsen
Kosthold for kropp og sjel matens betydning for psykisk helse Samtidig skal tilnærmingen være helhetlig ved at vi sammen med pasienten arbeider med hele mennesket og den konteksten det befinner seg. Pasientens
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerForeldreforedrag Hinna skole, 16. juni
Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/
DetaljerDiamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad
Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for
DetaljerBarn og ungdom med spiseforstyrrelser
Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger
DetaljerFysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp
Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerMYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører
MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerI denne e boken skal jeg ta for meg noen teknikker som kan brukes for å holde på motivasjonen. De ti teknikkene jeg skal ta for meg er:
HVORDAN HOLDE KOKEN http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Det er mange årsaker til at vi mennesker ikke lykkes på ulike områder i livet. For noen er hovedproblemet at de ikke vet nok om hvordan
DetaljerPsykiske lidelser hos barn og unge
Psykiske lidelser hos barn og unge Pål Surén Lege og forsker, Avdeling for barns helse og utvikling, FHI Ungt utenforskap 4. desember 2018 «Stadig flere jenter trenger hjelp» «Andelen jenter mellom 15
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
Detaljer