SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 15/3459 KOMMUNEOVERLEGE - FELLES ORDNING FOR MIDT BUSKERUD

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 15/3459 KOMMUNEOVERLEGE - FELLES ORDNING FOR MIDT BUSKERUD Rådmannens innstilling: Det opprettes en 100 % stilling som kommuneoverlege i Midt-Buskerud. Ordningen evalueres innen utgangen av mai 2016 for spørsmål om økt stillingsressurs. Vedlegg: Brev fra rådmannen i Sigdal av Saksopplysninger: Kommunene Sigdal og Krødsherad har i mange år hatt ulike samarbeidsprosjekter, og i noen grad felles tjenester. Felles jordmortjeneste, felles kommuneoverlege Modum og Sigdal, felles barneverntjeneste Modum, Sigdag og Krødsherad. For mindre kommuner er det en utfordring og orientere seg i et bredt fagfelt med små personalressurser, og spinkelt faglig miljø. Dette er noe av bakgrunnen for å se nærmere på situasjonen når det gjelder en felles kommuneoverlegeordningen med Modum, Sigdal og Krødsherad. Kort kan det oppsummeres at kommuneoverlegens arbeid er: o Planarbeid o Bør ha en sentral rolle i eks kommuneplan o Beredskap o Smittevern o Miljørettet helsevern o Meldingsinstans Sist har det vært aktuelt med ulike prosjekter i samarbeid flere kommuner, legevakt og sykehus. Ett eksempel er kommunale akutte døgnplasser. Viser for øvrig til vedlegg, hvor situasjonen i Modum og Krødsherad er vurdert. I mange år har Modum kommune vært vertskommune for felles kommunelegeordning med Krødsherad. Før 2012 var stillingen 40 % til sammen, men ble utvidet til 40 % i Modum og 20 % i Krødsherad. I Sigdal som har egen kommuneoverlege så er ordningen nærmere 40 %. Det har vært samtaler på rådmannsnivå mellom de tre kommuner, hvor det har blitt sett på en ordning med felles kommuneoverlegestilling for alle tre kommunene. Sigdal har avtale med kommuneoverlegen frem til Rådmannen i Sigdal vil legge frem sak til

2 kommunestyret om felles kommuneoverlege i de tre kommunene, for om mulig å forankre et videre samarbeid i Midt-Buskerud knyttet til en felles kommuneoverlegefunksjon på sikt. Det må også vurderes hvilke type støttefunksjon det er behov for. Når det gjelder dimensjonering av tjenesten planlegges det i utgangspunktet for en ordning med en hel stilling, men på sikt kan det vurderes å øke dette til en og en halv stilling. Når det gjelder dimensjonering siteres det her fra kommuneoverlegens utredning: «I Helsedirektoratets Veileder for kommunelege fra 1990 og gjentatt i Odelstingsproposisjon Ot.prp. 99, om fastlegeordningen sies det om dimensjonering av det samfunnsmedisinske arbeidet: Departementet vil påpeke at det er viktig for kommunene å dimensjonere bemanningen i de samfunnsmedisinske stillingene slik at funksjonene blir godt ivaretatt. I mindre kommuner bør det være en kommuneoverlege i halv stilling med stedfortreder, og i kommuner med mer enn innbyggere bør det være bemanning tilsvarende kommuneoverlege i full stilling og assisterende kommuneoverlege i halv stilling. Modum skulle i henhold til dette hatt kommuneoverleger i 150 % stilling og Krødsherad i 50 % stilling og i tillegg ha stedfortreder. Ved samarbeid mellom kommunene vil det være noen fordeler med samdrift da lover og forskrifter er de samme. Samlet for de to kommunene vil det etter normen og med fratrekk for samordningsfordeler være behov for kommuneoverlege i anslagsvis 30 % for Krødsherad i tillegg til Modum med 150 %. Etter normen er det således behov for to kommuneoverleger i til sammen 180 % stilling.» Vedlegg: Kommunelegefunksjonen, utredning for Modum og Krødsherad Utredningen er delt i 3: 1- Bakgrunnsstoff, Kommunelegens oppgaver, fra Helsedirektoratet rapport: Utvikling av kommunelegefunksjonen, rapport fra arbeidsgruppe 2008, (124 sider) 2- Situasjonen i Modum og Krødsherad 3- Tanker om fremtiden 1-Kommunelegens oppgaver i henhold til kommunehelsetjenesteloven (rapport fra HDir) Medisinsk faglig rådgiver ( 3-5) som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks - Kommunelegen plikter påanmodning av departementet å delta i lokal redningssentral - Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for helsetjenesten

3 - Kommunelegens tilrådning og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap - Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommune Oppgaver i henhold til delegert myndighet innen miljørettet helsevern(4a-3) - Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som er lagt til kommunestyret kan delegeres til et interkommunalt organ eller annen kommune. Når dette skjer skal vedtak fattet av slik instans stadfestes av kommunen hvor saken har tilhørighet - Kommunestyrets myndighet eller delegert myndighet kan utøves av kommunelegen dersom det av tidsnød er nødvendig for at styrets lovpålagte oppgaver skal kunne utføres. Kommunelegens roller og oppgaver: Kommunens behov for å se samspillet mellom helse og samfunn kommunens behov for samfunnsmedisinsk arbeid. - Fravær av sykdom, nærvær av helsegoder - Folkehelse, summen av enkeltindividers helsetilstand: behov for helsetjenester og velferdsordninger, nærmiljø, lokalsamfunn Kommunelegens oppgaver: - Lokal helsemyndighet. Fire overordnede roller: o Myndighetsutøvelse, egentlig plassert i politisk utvalg med delegeres eller få saksfremlegg Smittevern. Miljørettet helsevern. Helsemessig beredskap. Lov om psykiske helsevern. Lov om sosiale tjenester. Forskrift om skadedyrbekjempelse. o Godkjenningsinstans. Godkjenning innen miljørettet helsevern: Skoler, barnehager, hulltaking, frisør, hudpleie, solarier, badeanlegg med mer. Uttalelse om vannforsyning og drikkevann før Mattilsynet godkjenner. Godkjenning av avløpsslam, lagring og spredning, Godkjenning av medisinutsalg,

4 Godkjenning av gjennomført veiledning for å få adgang til på praktisere som allmennlege med rett til refusjon Medvirke til at kommunale helseinstitusjoner har tigjengelig smittevernekspertise Oppgraving av lik - Medisinskfaglig rådgiver: Kommunen skal ha en kommunelege for å løse de oppgaver som er tillagt i lov og instruks. Kommunelegen skal gi råd til og på vegne av og helsetjenesten. Særlig miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap, men også kommunalt planarbeid, organisering av helsetjenester og helsemessig beredskap. Mange kommuner har en gjennomtenkt og bevisst holdning til hva de krever av sine kommuneoverleger. I andre kommuner er kommuneoverlegen ansatt fordi det er påbudt og uten klare forventninger, ønsker eller delegasjonsvedtak. o Forebyggende og helsefremmende arbeid o Helseovervåkning o Planarbeid o Samarbeid med helseforetak og stat o Miljørettet helsevern o Smittevern o Helsemessig beredskap o Kvalitetssikring og tilsyn o Helhetlig evaluering og koordinering o Sosialmedisinsk arbeid o Samarbeid med fastlegene o Samarbeid med andre kommunale instanser - Meldingsinstans: Samfunnet har behov for en lokal helsemyndighet som kan motta, kontrollere, koordinere og vurdere meldinger, og ev. iverksette tiltak. o Meldinger om miljørettet helsevern for virksomheter, eiendommer og tiltak skal meldes kommunen før oppstart eller vesentlige endringer. Dette gjelder asylmottak, hospitser, campingplasser, lokaler for undervisning, forsamlingslokaler, virksomheter som slipper ut avløpsvann, virksomheter med kjøletårn og lignende. Skadedyrbekjempelse. Lokaler til frisør,

5 hudpleie, hulltaking med mer. Badeanlegg og sikkerhet ved bruken av slike, o Dødsmeldinger o Varsling og melding om smittsomme sykdommer o Varsling om næringsmiddelbåren sykdom o Varsling om dyresykdom som kan smitte mennesker o Melding om apotekers åpningstid o Melding om privat forpleining i psykisk helsevern o Melding om analysefunn som indikerer smittsom sykdom o Varsling om smittsom sykdom i kommunal helseinstitusjon o Melding etter kommunens tuberkuloseprogram o Melding fra politiet om oppholdstillatelse for utlendinger o Melding om smittefare ved håndtering av avdød o - Sikkerhetsnett i individuell behandling o Undersøkelse av smittede personer og smitteoppsporing o Rekvirering av nødvendige legemidler o Pårørendes innsynsrett i Dødsårsaksregisteret Hvorfor svikter rekrutteringen av kommuneleger? (Spørres det HDIR utredningen) Sammendrag: det har gjennom alle de siste årene fra før år 2000, i sentrale styringsdokumenter, stadig blitt uttrykt bekymring for kommuneoverlegens og samfunnsmedisinerens plass i kommunene. Manglende rekruttering har både indirekte bakgrunn i generelle trekk i samfunnsutviklingen og mer direkte i de forhold som er knyttet til selve stillingene. Det pekes spesielt p på uklare og omfattende arbeidsoppgaver som ikke er i tråd med de ressurser som er avsatt, kommunens organisering og manglende tilrettelegging for kommuneoverlegens funksjoner med den nødvendige tilgjengelighet og støttefunksjoner. Videre nevnes vanskene som ligger i kombinasjonsstillinger med administrative lederoppgaver eller kurative oppgaver og en avlønning som ikke r konkurransedyktig i forhold til fastlegene. Videre et manglende faglig miljø og faglig tilhørighet. - Liten rekruttering tilprimærhelsetjenesten generelt - Mindre interesser for fagfeltet samfunnsmedisin - Uklarhet omkring struktur, innhold og krav. Fra undersøkelsen Evaluering av fastlegereformen siteres om kommuneoverlegens situasjon: en umulig

6 arbeidsmengde i forhold til ressurser og egen kapasitet og et vanvittig ansvar hvis man skulle ta stillingsinstruksen alvorlig. - Samfunnsmedisin krever en betydelig forståelse og innsikt i samfunnets kompleksitet. - Spørsmålet om kommunelegen i realiteten har en døgnkontinuerlig beredskap synes fortsatt uavklart mellom partene i arbeidslivet. - Spinkelt faglig miljø. Dette er det største savnet blant kommuneoverlegene. Kommunelegestillingen er en ensom jobb. Den mangler ofte både et daglig arbeidsfellesskap med personell som arbeider med tilgrensende problemstillinger og et faglig kollegium der kommunelegen kan drøfte faglige utfordringer. 2- Situasjonen i Modum og Krødsherad. I mange år har Modum kommune vært vertskommune for felles kommunelegeordning med Krødsherad, Før 2012 var stillingen 40 % til sammen, men ble utvidet til 40 % i Modum og 20 % i Krødsherad. I Helsedirektoratets Veileder for kommunelege fra 1990 og gjentatt i Odelstingsproposisjon Ot.prp. 99, om fastlegeordningen sies det om dimensjonering av det samfunnsmedisinske arbeidet: Departementet vil påpeke at det er viktig for kommunene å dimensjonere bemanningen i de samfunnsmedisinske stillingene slik at funksjonene blir godt ivaretatt. I mindre kommuner bør det være en kommuneoverlege i halv stilling med stedfortreder, og i kommuner med mer enn innbyggere bør det være bemanning tilsvarende kommuneoverlege i full stilling og assisterende kommuneoverlege i halv stilling. Modum skulle i henhold til dette hatt kommuneoverleger i 150 % stilling og Krødsherad i 50 % stilling og i tillegg ha stedfortreder. Ved samarbeid mellom kommunene vil det være noen fordeler med samdrift da lover og forskrifter er de samme. Samlet for de to kommunene vil det etter normen og med fratrekk for samordningsfordeler være behov for kommuneoverlege i anslagsvis 30 % for Krødsherad i tillegg til Modum med 150 %. Etter normen er det således behov for to kommuneoverleger i til sammen 180 % stilling. Kommuneoverlegedimensjoneringen er åpenbart betydelig underdimensjonert, noe som gjenspeiles i etterslep på en rekke samfunnsmedisinske oppgaver, både lovpålagte og ønskede, særlig i Modum, men også i Krødsherad. Etterslepet har oppstått over flere titalls år. Eksempelvis nevnes at det ikke finnes godkjenning av frisørsalonger etter 1994,

7 og HMS tilsyn av skoler og barnehager i mange år har vært gjort som skrivebordsvedtak og ikke ved inspeksjon på stedet. Til sammenlikning har man i de to Eikerkommunene to kommuneoverleger i full stilling. I tillegg har man egen ansatt i 80 % stilling for miljørettet helsevern (MHV), for å ta hånd om HMS godkjenning av skoler, barnehager med mer. Og utover dette en stab på 3 sekretærer som tar hånd om mer praktiske og kontormessige funksjoner. En slik ordning bidrar også til at det både er et internt fagmiljø, men tillater også kommunelegene å delta på ulike kurs og konferanser av faglig art. Dette er i motsetning til situasjonen i Modum spesielt, men også Krødsherad. Svært mye av tilmålt tid går med til HMV. Eksempelvis må man regne ca 80 dager for å gjennomføre HMS tilsyn med skoler og barnehager i Modum. Dette skjer rimeligvis ikke hvert år. For et par år siden er også Rosthaug videregående skole er blitt definert som kommunalt ansvar. Særlig har det vært tidkrevende å kontrollere og følge opp Landbruksskolen, med sine 52 bygninger. I tillegg er også Arbeidsinstituttet en skole som måtte godkjennes. Denne holder fortsatt til i en gammel lampefabrikk, lite egnet til skole, og med mye oppfølging. Heller ikke skole og barnehage for pasienter ved Modum bad vært godkjent. En annen arbeidsoppgave som har vært meget tidkrevende er utvikling av kommunale, akutte døgnplasser (KAD=KØH). Dette er mindre tidkrevende nå, men som medlem i styringsgruppe, faggruppe leger og prosjektgruppe er dette fortsatt et viktig arbeids som nå organiseres sammen med Ringerike interkommunale legevekt, hvor jeg er medlem. Kommunelegen har som nevnt i del 1 også en rekke oppgaver hva angår planarbeid. Dette dreier seg om smittevernplan, pandemiplan, plan for legetjenester, men også kontakter med en rekke andre instanser så som Mattilsynet, vann og avløp, utbygging av boligfelt, kommunal planlegging på alle nivåer med mer. Dette er oppgaver som er dårlig ivaretatt pga for dårlig dimensjonering. I tillegg er det viktig for kommunelegen å ha oppdatert kunnskap om smittevern og samfunnsmedisin. Slik oppdatering må stort sett prioriteres bort, da kommunelegen ikke får anledning til å delta på ulike kurs og møter i regi av Folkehelseinstituttet (FHI), så som smitteverndagene og folkehelsedagene. Heller ikke det mulig å delta på faglige konferanser i regi av FHI, sykehus, fylkesleger (med

8 unntak av Buskerud), Fylkesmannen, og heller ikke i regi av Fagforeningen for leger i samfunnsmedisinsk arbeid. I tillegg er det bare i svært begrenset omfang mulig å delta i noe faglig miljø. Kommunen er tillagt mange oppgaver innenfor helsetjenester. Mange av disse er delegert kommuneoverlegen. Imidlertid er det stor usikkerhet omkring hvilke oppgaver kommuneoverlegen skal ha. Formelt sett skal det foreligge et delegeringsvedtak som definerer dette. I Modum, som i svært mange andre kommune, finnes ikke dette. For øvrig er mange av arbeidsoppgavene som utføres av kommuneoverlegen oppgaver som kan gjøres av andre og med lavere kompetanse/utdanningsnivå. Tross at jeg arbeider så effektivt jeg kan, påløper det stadig mertid. Da stillingen er en liten deltidsstilling registreres mertid ikke som overtid, selv om det i prinsippet er det samme. Mertid avspaseres time for time i den grad det er mulig å få til dette. Pr. 1. juli har jeg ca 150 mertidstimer oppsamlet gjennom det siste året. Mertidstimer regner jeg bare tid jeg tilbringer på kontoret eller på inspeksjoner. I tillegg bruker jeg i snitt mer enn to timer hver eneste dag, inkludert helger og ferier. Det er ikke å ta hardt i å beregne dette til mer enn timer pr år, i et forsøk på å holde tritt med kunnskapsutviklingen. Dette er timer jeg aldri har skrevet mertid for og som således ikke er honorert, og som utgjør flere timer enn utover den totale stillingen. I tillegg deltar jeg i en frivillig vaktordning av kommuneoverlegene tilknyttet Ringerike interkommunale legevakt, hvor kommuneoverlegene dekker opp for hverandre ved ulike typer fravær. Som frivillig vaktordning blir dette ikke honorert av noen av kommunene, og det er usikkert hvor lenge en slik ordning vil kunne fungere. 3 Tanker om fremtid og løsninger Dimensjoneringen av kommuneoverlegestillingen må økes. Som nevnt innledningsvis skal kommuner med mer enn innbyggere, i henhold til Veileder for kommuneleger og Fastlegeforskriften, ha kommunelege i 100 % stilling og i tillegg ha assisterende kommuneoverlege i 50 % stilling. I forhold til opplevd arbeidsbyrde sees dette som en riktig dimensjonering. Mye tid går med til HMS tilsyn av skoler og barnehager. I Eikerkommunene er det egen 80 % stilling som tar hånd om slikt arbeid. I

9 Hallingdal har 6 kommuner med til sammen innbyggere gått sammen om en ordning hvor to personer deler en 100 % stilling for dette. Dette stillingsomfanget er for lite og man maner at man må ha 1,6 årsverk for å få til en tilfredsstillende ordning, men har problemer med å få gjennomslag for dette. Ideen kan med fordel vurderes også hos oss, eksempelvis med å opperette en 100 % stilling som samarbeid mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Dette vil redusere behovet for dimensjonering av kommuneoverlegestillingen. Kommuneoverlegefunksjonen er sårbar ved fravær, både ved ferier og sykdom. Det bør således være organisert en assisterende kommuneoverlege, gjerne i kombinasjon med en fastlegestilling. Dette vil lette problemstilling ved fravær, men også kunne bidra til et faglig miljø, både i kommunene, men også ved å gi mulighet for deltakelse i på seminarer, kurs, samlinger, møter, konferanser og kongresser. En slik mulighet er dypt savnet i dagens situasjon. Jeg tror det vil bli umulig å rekruttere ny overlege uten at det skjer en omfattende endring. Endring på skje både i form av økt dimensjonering både av legefunksjon og støttefunksjoner, og det må også utformes en instruks med delegeringsvedtak. I tillegg må lønnen justeres opp slik at den blir i tråd med kommuner omkring oss og sammenliknet med andre kommuner i størrelsesorden innbyggere, som rundt regnet ligger 25 % høyere i lønn. Hvis ny lege ikke er spesialist i samfunnsmedisin, må det gis tilsagn om at man vil kreve at legen vil få slik spesialitet. Som kjent sa jeg opp kommunelegestillingen 4. mai og med 3 måneders oppsigelsestid. Men er villig til å stå i stillingen i noe tid videre inntil det er arrangert med ny kommuneoverlege. Gunnar Hjorth Kommuneoverlege Tillegg fra forrige behandling: Vedlagte brev fra rådmannen i Sigdal kommune av

10