BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Plannettverk 25. september 2014 Merete Hauge Seksjon byggesak Bergen kommune BYGGESAK MØTER REGULERINGSPLAN

Transkript

1 BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Plannettverk 25. september 2014 Merete Hauge Seksjon byggesak Bergen kommune

2 Behandler ca 3000 nye byggesøknader hver år omlag 20 saksbehandlere med ledelse på 5 Forhåndskonferanser oppstartsmøter - oppfølging av pågående saker - informasjon

3 Kvalitet i arkitektur og offentlige rom og uterom. Eksempler fra transformasjons- og senterområder

4 Juridiske grunnlag er plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og statlige retningslinjer 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

5 Hva sier loven om kvalitet? 29-1.Utforming av tiltak Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.

6 Hvem er kommunen? Saksbehandlerne Seksjonene Etatene Byråden Byrådet Komité for miljø- og byutvikling Bystyret

7 Hva er kvalitet? Hvem skal bestemme hva som er kvalitet? Hvilken kvalitet? Er det mulig å vedta kvalitet? For hvem fungerer hva, hvor og når? Er den visuell, sanslig, praktisk, økonomisk eller.. Hva skal kvaliteten bidra til? Hva er det vi vil oppnå?

8 Mye tyder på at det skjer endringer i norske boligidealer Særlig unge og eldre etterspør urbane boliger, men også barnefamilier er mer åpne for å bo i by Arkitektur og vakre omgivelser har betydning for folk flest, men kommer i annen rekke i forhold til sosio-økonomiske hensyn. Kvaliteter som trekkes fram, er mangfold og valgfrihet, med nærhet til venner og jevnaldrende. Tilgangen på grønne arealer og uterom er også viktig, sammen med tryggheten som skapes gjennom godt naboskap fra Sintefs rapport om byboliger, 2003)

9 Hvordan bruker vi nyere kunnskap? Hva vektlegger vi? Hvordan legger vi til rette for folks ønsker? Hvordan utvikler vi det bærekraftige bysamfunnet?

10 Fokuset og svarene de siste 10 årene har handlet mye om FORTETTING Utnytte areal og infrastruktur bedre minske fotavtrykket Industriområder nær sentrum TRANSFORMERES Fortetting i senterområder har i stor grad karakter av TRANSFORMASJON Kjøpesenter til bydelssenter Bybanestopp til små og store lokalsentre 250 % UTNYTTING

11 Premisser i de siste årenes kommuneplaner I kommuner med mange gamle planer og mye uregulert areal får kommuneplanen stor betydning for byggesaksbehandling Vi behandler mange byggesøknader på grunnlag av KPA

12 Overrasket over at det faktisk blir slik vi planlegger? TETTERE! Bakgrunn: Krav om reguleringsendring 40 boenheter TU 65 % Bussen hver halvtime hver vei på dagtid i ukedagene.

13 Bokvalitet? Opplevelser på gateplan?

14 Økt fokus på visuelle kvaliteter med byggesaksdelen av PBL 2010 Bergen kommune formulerte arkitekturpolitiske mål, gjennom dokumentet Arkitektur og byformingspolitikk

15 Dokumentet setter fokus på: Prosessene hvor kommunen møter utviklingsaktører Helhetsgrep om funksjonelle og formlige kvaliteter i arealplaner, byrom, bygg og anlegg, hvor utvikling av gode planprogram har en sentral rolle. Samordning og tverrfaglig koordinering av kommunens vurderinger, som også vil bidra til effektivisering av saksbehandling. Åpne demokratiske planprosesser med bred deltakelse.

16 God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal utrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser. Visjon formulert i Norsk arkitekturpolitikk 2009 Bergen kan bli en bedre by og blir alltid summen av de enkelte prosjekter, bygg og anlegg. Alle prosjekt kan derfor bidra til bedre fysiske omgivelser. God arkitektur er ikke ensbetydende med høy pris. Vilje er kanskje den viktigste innsatsfaktoren for å oppnå kvalitet og nyskaping. Det gode prosjektet starter alltid med et uttrykk for vilje og en målsetting fra bestiller. Følgende viktige spørsmål bør besvares i alle plan- og byggeprosjekt: Hva er gjort for å oppnå høy arkitektonisk kvalitet i dette prosjektet og hva tilfører det sine omgivelser av nye kvaliteter?

17 Kommuneplanens bestemmelse punkt 6 6 Byforming og arkitektur Tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom. Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal: Ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer, Utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter, gjennom begrunnet valg av form, volum, skala, fasade og materialbruk, Gi gode gate- og uterom.

18 KPA om senterområder 20 Sentrumsformål Arealkategorien sentrumsformål omfatter samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og alle former for bebyggelse og anlegg med unntak av industri, lager, fritidsbebyggelse og råstoffutvinning. Nye bygg skal underordnes estetiske krav i pkt. 6. Bystyret avgjør om høyden på utbygging skal varieres innenfor hvert enkelt prosjekt. Basert på prinsippsak Byggehøyder i det sentrale byrommet (saksnr , bystyresak ) kan det åpnes for bygging av høyhus utover rammene i kommunedelplan sentrum innenfor avgrensede og kartfestede deler av Bergen sentrum. Konkret avveining foretas i reguleringsplan. Innenfor disse rammene gjelder følgende maksimale byggehøyder (inkl. takoppbygg) og arealutnyttelse: Sentrum (S 1): 27 meter Bydelssentre (S 17, 21, 26, 27, 30, 33): 22 meter, %-BRA = 250% Sjøfronten (S 8): 16 meter, %-BRA = 200% Lokalsentra og bybanestopp: 16 meter, %-BRA = 250% For Wergeland (S11) suppleres dette med vedtatt Strategiprogram (byrådssak ). Bybanestopp mellom Danmarksplass og Paradis (S 11, 12, 12 b, 14, 15, 37, 38): inntil 20 meter kan vurderes for enkeltbygg Angitt maksimal arealutnyttelse gjelder ved områdeplanlegging og samlet planlegging for flere eiendommer. Parkering: I S1, del av S8 (mellom store Lungegårdsvann og Skuteviken), S8a Solheimsviken og S37 Danmarksplass gjelder parkeringsbestemmelser P1. I del av S8 (Skuteviken-Breiviken, Møllendal, Damsgårdssundet vest), S10, S11, S12, S12b, S14, S15, S17, S26 og S38 gjelder parkeringsbestemmelser P2. I S9, S16, S18, S20, S21, S27, S30 og S33 gjelder parkeringsbestemmelser P3. I resterende senterområder gjelder parkeringsbestemmelser P4. Nye boenheter skal ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bodareal. Følgende forutsetninger skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak i senterområdene (praktiseres som retningslinjer i lokalsenter type 1 og 2): 1. I nye senterområder og ved omfattende fornyelse skal det tilrettelegges for et sentralt møtested med høy fysisk og sosial kvalitet. 2. Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker). 3. Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. 4. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom. 4. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom. 5. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og gjennom sentrale byrom. 6. Der byrom møter sjøen skal tilliggende tomter bebygges med spesiell omtanke for bakenforliggende bebyggelse og allmenn tilgjengelighet. 7. Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 m. 8. Byrom skal reguleres til offentlig trafikkområde eller friområde eller på annen måte sikres fullverdig og varig allmenn tilgjengelighet. 9. Gesimshøyde skal være maksimalt 110 % av byrommenes bredde. 10. Handel, service og arbeidsplasser skal lokaliseres inn til byrommene. Minimum 10 % av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. 11. Nye boliger med fasade mot byrommene skal ha gjennomsnittlig golvnivå 1 meter over gateplan. Dersom dette ikke kan forenes med krav til universell utforming skal alternative løsninger vurderes. 12. Parkeringsplasser skal legges i underjordisk anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade mot byrom. All parkering i henhold til kravene i gjeldende parkeringsnorm, også sykkelparkering, skal etableres i bebyggelsen, overflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering. 13. Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense fremkommeligheten i offentlige rom (jf. prinsipper om universell utforming). 14. Viktige gangforbindelser til bybanestopp og kollektivholdeplass skal identifiseres og om mulig gis formell status. I byggesaker som omhandler nybygg eller utbedring av eiendommer som grenser til byrom, skal en forholdsmessig andel (minimum 4 meter) av naturlig tilgrensende uteareal som kjørebane, fortau, sykkelsti og oppholdsareal opparbeides og godkjennes før det gis midlertidig brukstillatelse. Der det er ønskelig med felles koordinering av flere aktører, kan det være tilstrekkelig med bankgaranti for opparbeidingskostnadene før midlertidig brukstillatelse gis. Retningslinjer for parkering av motorkjøretøy i Bergen sentrum (S1)

19 Kommuneplanens arealdel punkt Grønnstruktur Tiltak som innebærer arealbruksendringer i områder avsatt til grønnstruktur kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Naturvennlig tiltak som gjennomføres med sikte på å verne om arealene og/eller gjøre arealene anvendelige for den forutsatte bruk, herunder adkomst til, ferdsel langs eller opphold i strandsonen ved sjø og vassdrag er tillatt. Arealer som er regulert som friområde skal betjene allmennheten i vid forstand og være offentlige. Arealer avsatt til grønnstruktur skal ivaretas som grønnkorridorer, naturområder, landskap og/eller områder for lek, friluftsaktivitet og rekreasjon på lang sikt. Nærmere bestemmelser om forvaltning av områdene kan være fastlagt i reguleringsplan.

20 Innfris ambisjonene om god arkitektur og byform? Forstår vi ikke hva vi skriver og leser? Eller har vi rett og slett glemt alt om Landskapstilpasning Helhet Byform og arkitektur Visuell kvalitet og en fryd for øyet

21 Kan aktørene i bransjen definere og jobbe mot felles mål? Forutsetter en kontinuerlig prosess for å skape en bevissthet og forståelse for hva som er kvalitet I Gode prosser god arkitektur arkitekturpolitiske innspill fra NAL er et helt avsnitt viet kvalitetsbegrepet - uten kvalitet som målsetting mister byggeprosessene retning og sammenheng Kvalitet skal gi gode rammer rundt menneskenes hverdagsliv

22 Damsgårdsundet områdeplan

23 Ny-Krohnborg skole områdesatsing og vitalisering av nærmiljø Reguleringsplan fra 1936

24 Damsgårdsundet bestemmelser KDP knyttet til reguleringsplan

25 Damsgårdsundet bestemmelser KDP knyttet til byggesak

26 Damsgårdsundet reguleringsplan

27 Damsgårdsundet reguleringsplan

28 Damsgårdsundet bestemmelser knyttet til byggesak Damsgårdsundet fra planbeskrivelsen

29 Damsgårdsundet bestemmelser knyttet til byggesak Damsgårdsundet fra planbeskrivelsen

30 Damsgårdsundet reguleringsplan

31 Damsgårdsundet reguleringsplan

32 Store områder er under omforming: Store Lungegårdsvannet - Solheimsviken - Damsgårdssundet Mindemyren Sandviken Kokstad Bybanetraséene Åsane, Lagunen og Arna bydelssentre

33 Områdeplan for Mindemyren ( )

34 Prinsipprogram som del av områdereguleringen

35 Innhold: Bakgrunn 2 Planområdet 3 Programmet 4 1. Byromsforløp 5 2. Offentlige / private soner 6 3. Fasader 7 4. Variasjon i byrommet 8 5. Oppholdskvaliteter 9 6. Trær og vegetasjon Trygge byrom 11 Prinsippsnitt 12 Illustrasjonsplan 16 m/ omliggende bebyggelse

36 Gjennomgang av reguleringsbestemmelsene Internt samarbeid: Plan- og geodata Etat for byggesak og private planer Etat for utbyggingsavtaler

37 Planbestemmelsene mer robust: etterprøving i praksis hensiktsmessige rekkefølgekrav presisering av juridiske linjer Viktig at område- og reguleringsplaner er presise. Gode ønsker og luftige visjoner når ikke langt i møtet med juridisk miljø og en byggebransje som må ha fortjeneste.

38 Prinsipprogram

39 2.3 Samlet prinsipprogram for det offentlige rom Bergen kommune har utarbeidet et prinsipprogram som skal være retningsgivende for prosjektering og opparbeidelse av alle offentlig tilgjengelige uterom innenfor planområdet. Formålet med prinsipprogrammet er å utvikle de offentlige områdene i en helhet. Prinsipprogrammet legger føringer for utvikling av byromsforløp, oppholdskvaliteter, trygge byrom, offentlige og private soner, fasader m.v. Gjennom visualiseringer og beskrivelser utfyller prinsipprogrammet bestemmelser som gjelder de offentlige arealene.

40 2 UTFYLLENDE PLANER OG DOKUMENTASJON 2.1 Plankrav Før rammesøknad kan behandles/ vedtas, stilles det krav om vedtatt detaljreguleringsplan for delområdet tiltaket befinner seg i, med unntak av tiltak nevnt pkt og For offentlige trafikkarealer og allmenninger, se pkt 1.9, stilles ikke plankrav Mindre tilpasninger i eksisterende bygningsmasse skal ikke hindre den langsiktige utviklingen av delområdet og de skal ha et tidsbegrenset perspektiv. Dette må dokumenteres og begrunnes før rammesøknad kan behandles Illustrasjonsplan skal følge detaljreguleringsplaner for delområder og vise hvordan sammenhengen i byrommene ivaretas og hvordan tiltaket er tenkt innpasset i fremtidig bystruktur. Overordnet plan for teknisk infrastruktur skal også utarbeides S5a og S5b skal planlegges under ett. S9a og S9b skal planlegges under ett

41 1.1 Kvalitet i byrom Alle byrom skal være offentlig tilgjengelig og gis høy kvalitet i utforming og materialbruk. Ved utforming av byrommene skal det legges vekt på å skape gode oppholdskvaliteter og gode vilkår for et mangfold av aktiviteter. Byrommene skal ha innarbeidet lokal overvannshåndtering med vekt på bruksmessige og visuelle kvaliteter. Ved opparbeidelse av alle offentlig tilgjengelige byrom, skal det vedtatte prinsipprogrammet for planområdet være retningsgivende (se 2.3). Formålet med prinsipprogrammet er å utvikle de offentlige områdene i en helhet. 1.2 Kvalitet i bygg Alle bygg skal gis høy kvalitet i utforming og materialbruk og det skal redegjøres og illustreres i detaljert reguleringsplan hvordan tiltakene kan inngå i en helhetlig byutvikling.

42 1.3 Fasader mot de overordnete offentlige byrommene Med overordnete offentlige byrom siktes til den langsgående hovedåren fra Fabrikkgaten til Kristianborgvannet, og de tversgående torgene som hovedsakelig fungerer som gangakser. Bygg, fasader og fasadehjørner mot de offentlige byrommene skal bidra til å forsterke byrommenes kvaliteter. Boliger og virksomheter som vender mot de offentlige byrommene skal ha inngang derfra. Mot de offentlige byrommene skal det være publikumsattraktive fasader i første etasje. Innkjøring/ nedkjøring til P-anlegg skal ikke skje direkte fra de overordnete offentlige byrommene. Kvartalslengdene mot de overordnete offentlige byrommene kan maksimalt være 70 meter. De overordnete offentlige byrommene skal være del av et finmasket byromshierarki som inkluderer de enkelte delområdene. Bygningsfasader skal bare unntaksvis ha en lengde på opptil 70 meter.

43 Fasader i prinsipprogram

44 1.4 Kvartalsstruktur Byggeområdene utformes med kvartalsstruktur som hovedprinsipp

45 Møllendal KPA KDP Store Lungegårsvann søndre del ( ) Områdeplan for mindre del ( ) Reguleringsplaner

46 Møllendal KDP

47 Områdeplan PLANENS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for omforming av planområdet fra næring og kommunalteknisk drift til et moderne og variert sentrumsområde med gode kvaliteter. Strandsonen skal opparbeides til parkformål, og Møllendalselven skal restaureres som park- og naturområde med god økologisk tilstand. 1.2 Kvalitet 1. Alle bygg og offentlige arealer skal ha høy kvalitet på arkitektur og materialbruk og god helhetsvirkning i forhold til omgivelsene. 2. Terrenginngrep skal begrenses i omfang og skal skje mest mulig skånsomt. 3. Trær og vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. 4. Ubebygde områder skal gis en estetisk tiltalende form og behandling. 5. Vassdrag skal holdes åpne og kantvegetasjon bevares. 6. Ved etappevis utbygging skal det sikres god avslutning av hvert enkelt byggetrinn.

48 Byromskonsept del av områdereguleringen

49

50 Kostnad 2009 ca 120 mill kroner

51 Møllendal øst ( ) 2.1. Utforming av bebyggelse Ny bebyggelse skal ha høy arkitektonisk kvalitet, tilpasset en bymessig utvikling Bygningene skal behandles fasademessig på alle frittstående sider Garasjeanlegg skal ikke eksponeres ut i fasade Ved eventuell etappevis utbygging av et område skal det sikres en god avslutning av hvert utbyggingstrinn.

52 Plan under arbeid - Mølleneset (2012 ) Ny bebyggelse skal gis en god materialbruk og utforming med høy arkitektonisk kvalitet, tilpasset en bymessig utvikling.

53 5.4 Uteoppholdsarealer Det skal avsettes min. 25 m² felles uteoppholdsareal per 100 m² boligareal, med følgende kvaliteter: Skjermet mot vind Veitrafikkstøy skal ikke overstige 55 dba. Opparbeides med god kvalitet som både inviterer til samhandling og gir rom for å skille mellom ulike typer aktiviteter Minst 50 % av arealet skal ligge samlet og ha sol kl jevndøgn Maksimum 50 % av felles uteoppholdsareal kan inngå i nærliggende offentlig park/torg Dekket over parkeringsanlegget skal dimensjoneres for en jorddybde som tillater etablering av trær Det skal avsettes min. 7 m2 privat uteoppholdsareal (balkong) per boenhet. Arealet skal ha gode solforhold og være skjermet mot sjenerende innsyn.

54 5.2.1 Første etasje skal ha romhøyde på min. 4 m I fasaden mot offentlig byrom skal første etasje være forbeholdt publikumsrettede funksjoner. I øvrige etasjer tillates kun boligformål Markiser eller installasjoner i forbindelse med salg og servering langs fasaden mot offentlig byrom må være underordnet og tilpasse bygningens arkitektoniske utforming.

55 Solstudier - i alle planer! Turbulensplaner?

56 Det er mange måter å fortette på Er vi for sneversynte?

57 skape åpne og inkluderende møteplasser og gi rom for økonomisk aktivitet, bruksopplevelser og sosialt liv Fantastiske landskapsrom Hvordan håndtere trafikk og transport? - sykkel og bane eller hva med gåbyen Hvordan åpne for en variert og nyskapende bystruktur

58 Holder det med gode intensjoner om samarbeid, Eller må vi stille tydeligere krav til form såvel som til funksjon? Hvor langt kan vi nå? Hva gjør vi så? Trenger vi nye samarbeidsformer? Må vi finne nye måter å jobbe på? Integrering av plan og byggesaker?

59 Finnes det en suksessoppskrift? Vilje Dedikerte personer som evner Kompetanse Forum for utveksling av ideer i en tidlig fase som kan skape Godt samarbeidsklima mellom private og offentlige aktører Konkret Tydelig - tidlig Tenke gjennomføring Samarbeid internt i kommunen veksle sømløst Samkjøring av detaljplan og byggesak Tør vi ikke å ta ordet vakkert eller godt i vår munn, hvordan skal det da materialisere seg i det vi bygger?