Til: Styret Dato: Fra: Adm. direktør. Møtedato: 13. desember 2012 Saksbehandler: Birger Kruse/Yngvild Wasteson Ref.

Transkript

1 Til: Styret Dato: Fra: Adm. direktør Styresak: S-67/12 Møtedato: 13. desember 2012 Saksbehandler: Birger Kruse/Yngvild Wasteson Ref.: 2011/58 Omdisponering av midler ved NVH Prosjekt «Omdisponering av midler ved NVH» ble opprettet med utgangspunkt i styrets vedtak av 15. desember 2011; Styret er bekymret for de økonomiske utsiktene for NVH i årene som kommer. Styret ber administrasjonen legge fram en sak som viser hvordan midler i størrelsesorden 25 millioner kroner innen 2014 kan omdisponeres til vedlikehold av og nyinvesteringer i utstyr og bygg og andre strategiske satsinger. Bakgrunnen for vedtaket var de stramme budsjettene for NVH i 2011 og 2012, samt en analyse som tilsa at 2011 og 2012 ikke framsto som noen eksepsjonelt dårlige år, men tvert imot at NVH må forberede seg til strammere økonomiske rammer også på sikt. Styret erkjente dermed at NVH er nødt til å gjøre et omdisponeringsarbeid for å skape en sunn organisasjon tilpasset den faktiske økonomiske situasjonen. Det er også behov for omstilling av virksomheten med tiltak som vil ha mer langsiktig effekt på NVHs økonomiske situasjon utover de mer kortsiktige innsparingstiltakene som ble implementert i 2012-budsjettet. Det vil blant annet si at NVH må skaffe seg økonomisk handlingsrom som skal brukes til å støtte strategisk viktige områder med prioriterte midler, slik at NVH til tross for strammere økonomi likevel greier å øke sin konkurransekraft og forbedre kvaliteten på forskning og undervisning. Det har gjennom hele arbeidet i 2012 vært en intensjon fra ledelsens side om å gjennomføre en omfattende og inkluderende prosess som skulle være godt forankret i alle miljøene ved NVH. Dette har vært sett på som helt vesentlig ikke minst fordi det meste av omdisponering av midler nødvendigvis må skje gjennom frigjøring av lønnsmidler. Prosessen har derfor vært kjørt gjennom den ordinære styringslinjen. På ledersamling november 2012 der dette prosjektet var tema og alle instituttledere, seksjonsledere og avdelingsledere deltok var det likevel en klar tilbakemelding om at det ikke er en felles forståelse/enighet om verken bakgrunnen for, hensikten med og målet for omdisponeringsarbeidet. For å kunne gjennomføre styrets ambisjon om en mer robust økonomi er det således nødvendig å skape forståelse og motivasjon i linjeledelsen og blant de ansatte for nødvendigheten for de foreslåtte tiltakene. Mål med omdisponeringsprosjektet En «gap-analyse» mellom nå-situasjonen og ønsket situasjon ble brukt som et middel til å definere mål med omdisponeringsprosjektet. Denne analysen ble gjort av ledergruppa, og presentert og diskutert på et dialogmøte mellom ledelsen og mellomledere 21. mai På dette møtet ble det understreket at faglig ledelse på institutt- og avdelingsnivå er det viktigste ledernivået i omstillingsprosessen, og at det er dette ledernivået som må involvere medarbeidere, skape møteplasser for informasjon og motivasjon, håndtere konflikter osv. God kommunikasjon mellom ledelsen og dette ledernivået for å samordne og støtte prosessen vil derfor være viktig gjennom hele prosessen. Den klare tilbakemeldingen på ledersamlingen i november er derfor et stort tankekors. 1

2 Gap-analysen ble oppsummert med fem mål for omdisponeringsprosjektet: Fleksibilitet i stillingsstrukturen NVH trenger en større fleksibilitet i stillingsstrukturen enn det vi har i dag. Det vil si at det bør være rom for å ansette ph.d.-studenter, postdoktorer og interns/residencystudenter innenfor prioriterte områder og av rekrutteringshensyn. Det lokale handlingsrommet må også være såpass stort at fagmiljøene kan agere når det er faglig hensiktsmessig, og slik at det legges til rette for frikjøpsperioder (f. eks. tid til forskning), stipendordninger og dobbeltkompetanseløp. Kompetanseutvikling innenfor administrative støttefunksjoner Det stilles stadig større krav til administrative støttefunksjoner i forbindelse med større prosjektsøknader til forskningsrådet og EU samt drift av disse prosjektene. Det er nødvendig for NVH å styrke kompetansen innen budsjettering og rapporteringsrutiner, samt å inneha spesialkompetanse om forskningsfinansieringssystemer, prosjektledelse og prosjekthåndtering. Bygg og vitenskapelig utstyr/infrastruktur NVH har store vedlikeholds- og nyinvesteringsbehov både når det gjelder bygg og vitenskapelig utstyr. Den teknologiske utviklingen innenfor biomedisinen går fort, og det er et kontinuerlig oppgraderingsbehov når det gjelder utstyr både til undervisning/diagnostikk og forskning. På enkelte områder trenger NVH å ha utstyr som er «beyond the state of the art», dette vil blant annet gjøre NVHs ansatte attraktive som samarbeidspartnere på et internasjonalt nivå. En slik infrastruktur som bør nevnes i denne forbindelse er katalogisering og samling av hele NVHS biologiske materiale i en biobank hvor verdifullt biologisk materiale tas hånd om på en forsvarlig måte, og gjøres tilgjengelig for NVHs forskere og samarbeidspartnere. Oppgradering av undervisningstilbudet for å tilfredsstille EAEVE-krav NVH skal evalueres av EAEVE i mars En arbeidsgruppe har pekt på spesielle punkter som NVH må jobbe videre for å imøtekomme dagens EAEVE-krav. Dette gjelder blant annet klinisk undervisning; undervisning 24/7 og undervisning i intensive care. Det er også nødvendig med en tettere integrering av produksjonsdyrmedisin, epidemiologi/helsestyring og matfagene for å lage et helhetlig undervisningstilbud i veterinær samfunnsmedisin. Kulturbygging Flere peker på de store forskjellene det er mellom fagmiljøenes prestasjoner i form av undervisning og forskning ved NVH. Det er ikke nødvendigvis slik at de som underviser minst forsker mest og vice versa. Flere ansatte må bidra til å skaffe eksterne inntekter, og det er nødvendig med virkemidler for å etablere gode kulturer for dette. Det pekes også på at NVH i den krevende arbeidssituasjonen vi befinner oss i, bør ha ressurser til tiltak som virker samlende på organisasjonen, samt få ansatte til å oppleve at NVH virkelig anerkjenner og setter pris på den innsatsen som nedlegges. Kvalitetssikring av nivået på omdisponering Våren 2012 ble det satt i gang et arbeid for å kvalitetssikre estimatet av den summen man mente det var nødvendig å omdisponere for at Styret skulle få sitt strategiske handlingsrom. Konsulentselskapet PwC ble engasjert for gi en uhildet vurdering av de analyser som økonomisjef la til grunn for innsparingsbehovet på 25 mill. kr. PwC sine vurderinger ble oppsummert slik: 1. Investeringsnivået fremstår noe lavt. Investeringsnivået er ikke i tråd med kapitalslitet som avskrivningene representerer, herunder vitenskapelig utstyr og øvrig vitenskapelig infrastruktur. Det er således ei 2

3 heller rom for å kutte i investeringene. PwC åpner for at det lave investeringsnivået eventuelt kan begrunnes med at NVH i 2019 er på plass i ny infrastruktur og nytt vitenskapelig utstyr. 2. Ingen åpenbare innsparingsområder over drift. Basert på regnskapene tilbake til 2008 er det ingen åpenbare tegn på at det er områder innen drift som har muligheter til større besparelser. Eventuell frigjøring av midler må komme på annen måte, jfr. pkt. 5 under. Dog er kostnadsutviklingen innen drift under god kontroll. 3. Hensiktsmessig nivå på reserver. Med sin høye andel eksterne inntekter og høye faste lønnskostnader har NVH en relativ sårbar økonomi. Høyskolen burde ha en viss buffer for å redusere risikoen ved redusert aktivitet på eksternt finansierte prosjekter. Med dagens økonomi må disse midlene eventuelt skaffes ved å holde av midler fra statstilskuddet som KD tildeler. 4. Deler av reservene kan benyttes til engangskostnader. Den reserve som NVH har i dag, bestående av virksomhetskapital og KD-avsetningen, kan om nødvendig trekkes inn til Styrets disposisjon. Men NVH er økonomisk i en slik situasjon at reservene utelukkende bør benyttes til engangstiltak. Alle tiltak som øker det varige kostnadsnivået er ikke økonomisk bærekraftig over tid. 5. Frigjøring av midler fordrer lavere budsjettrammer til enhetene. Skal midler frigjøres og omdisponeres til Styret må dette komme som følge av reduserte varige rammer til enhetene. Dette tilsier redusert aktivitet, i praksis gjennom reduserte lønnskostnader, jfr. pkt. 2. Analysen til PwC bygget på styrevedtaket i desember 2011 med et omdisponeringsbehov på 25 mill. kr. Vedtaket bygget på et «worst case» scenario der behovet for oppgraderingstiltak i forhold EAEVE-evalueringen i 2014 ble stipulert til 10 mill. kr. i 2013 mens et udekket vedlikeholds- og investeringsbehov ble stipulert til 15 mill. kr. I etterkant av dette vedtaket har usikkerheten rundt EAEVE blitt avløst av mer presis informasjon på omfang og kostnader. Den varige effekten på budsjettrammen ender trolig med en varig tildeling til SportFaMed på ca. 2,5 mill. kr. for å drifte klinikktilbudet for smådyr døgnet rundt. Gitt dette bør 7,5 mill. kr. (10 2,5 mill. kr.) trekkes ut av det totale omdisponeringsbehovet slik at målet i det videre arbeidet med omdisponering av midler justeres ned til 17,5 mill. kr. Dette beløpet består etter dette av 2,5 mill. kr. til EAEVE samt 15 mill. kr. som omdisponeres til investeringer i vitenskapelig utstyr, infrastruktur og øvrige strategiske midler for Styret. I 2012 er det for øvrig innenfor rammen gjennomført bygningsmessige oppgraderinger ved SportFaMed (etablering av intensive care unit) til en verdi av ca kr., samt tiltak ved ProdMed (byttet ut grusgangen i hesteinnhegningen utenfor Repfys-fjøset) for kr. Disse tiltakene vurderes som vesentlige forbedringer i henhold til EAEVE-krav. Bemanningsplaner Alle instituttene har fått i oppgave å definere behovet for en vitenskapelig minimumsbemanning som er nødvendig utfra en arbeidssituasjon der 50 % av arbeidstiden brukes til undervisning, basert på dagens studieplan for veterinær- og dyrepleierstudiet og EAEVE-krav. T/A-personalet er delvis medregnet i denne gjennomgangen. Undervisningsregnskapet bygger på samme mal slik at dataene er sammenlignbare, men gir ikke et fullkomment bilde. Dataene inneholder for eksempel ikke medgått tid til veiledning av stipendiater og fordypningsoppgaver som varierer mellom instituttene. Det er i tillegg registrert produksjon i form av ekstern inntjening, publikasjonspoeng og doktorgrader i 3

4 perioden Dette er gjort på seksjonsnivå og delvis også på individnivå (MatInf og BasAM). Når ressursbehovet som er identifisert utfra modellen over, sammenlignes med dagens reelle bemanning, kommer det fram at enkelte seksjoner har en god bemanning i forhold til pålagte oppgaver, mens andre miljøer er fullt ut opptatt med undervisning og diagnostikk. Noen av miljøene som har begrenset med undervisningsoppgaver, har imidlertid en stor ekstern prosjektportefølje og/eller stor inntjening på oppdrag og tjenester. Instituttene er videre gitt i oppdrag å lage en langsiktig bemanningsplan som 1. Sikrer at NVH har nødvendig basisbemanning for å drive utdanningsvirksomheten på et nivå definert av EAEVE og ACOVENE med dagens studenttall 2. Reflekterer NVHs faglige prioriteringer Omstillingstiltak Forslag til tiltak fra instituttene og administrasjonen På basis av det arbeidet som er gjort er instituttene og administrasjonen blitt bedt om å beskrive tiltak for omstilling i henhold til styrets vedtak av 15. desember Det er lagt føringer om at omstillingen primært skal skje gjennom reduksjon av antall ansatte, instituttene og administrasjonen er også bedt å vurdere konsekvensene av de foreslåtte tiltakene. I oppdraget er det angitt at reduksjon av antall ansatte kan skje gjennom Naturlig avgang Avtaler om forsert avgang eller nedtrapping Bistand til overgang til annen jobb Omorganisering av arbeidsoppgaver innen de respektive instituttene Omorganisering av arbeidsoppgaver mellom institutter Nedlegging eller reduksjon av virksomhet eller aktivitet som ikke er prioritert i NVHs strategi Til de tre siste prikkpunktene skal det bemerkes at gjeldende studieplan er lagt til grunn og undervisningsform eller nedprioritering av fagområder er ikke vurdert. Det er også i liten grad skissert mulige innsparinger i forbindelse med fusjonen med UMB i og med at det fortsatt er usikkert hvilke rasjonaliseringsgevinster samorganiserings- og samlokaliseringsprosessen vil få og når eventuelt disse vil slå inn. Administrasjonens bidrag Parallelt med arbeidet på instituttene har administrerende direktør kontinuerlig vurdert administrasjonens virksomhet. Vurderingene er kompliserte på grunn av det faktum at sentraladministrasjonen er den enheten som fusjonen med UMB vil ha størst umiddelbar konsekvens for. NVHs administrative apparat omfatter de rent administrative funksjoner på sentralt nivå samt Teknisk avdeling og NVH sitt bibliotek. Utover sentraladministrasjonen er det også mindre administrasjoner på hvert institutt. Sentraladministrasjonen omfatter p.t. 68,2 årsverk fordelt på 9 enheter av ulik størrelse - fra Teknisk avdeling med knappe 30 årsverk ned til Informasjonsavdelingen og Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) med 1-2 årsverk. 15 % av NVHs ansatte er dermed tilknyttet sentraladministrasjonen og tekniske tjenester. Det er en lav prosentsats sammenlignet med andre U&H-institusjoner i Norge. Den normale norske høgskole har ca. 24 % administrativt ansatte. Administrerende direktør vurderer i utgangspunktet at flere av NVHs administrative enheter yter riktig kvalitet og har en passende kapasitet i forhold til de nåværende oppgaver. Men det er også noen avdelinger som p.t. har for liten kapasitet og dermed problemer med å kunne 4

5 bidra nok til å løse NVHs utfordringer. I disse tilfelle er NVH ofte samtidig i en utsatt posisjon i forhold til nasjonale tilsynsmyndigheter. NVHs sentraladm. avd. Årsverk i 2012 Spesielle utfordringer i 2013 Kapasitet Mulig reduksjon av årsverk OK 1 Teknisk avdeling 28,5 Utvikling og vedlikehold av bygningmassen. OPAD. Bibliotek 2,9 + 1 OPAD OK? 1 ubesatt Studie-og 9 EAVEA-akkred OK 0,5? forskningsadm. OPAD, forskningsstøtte Avdeling Nytt ph.d. reglement Innovasjonsvirksomheten Informasjonsavdelingen 1,8 Informasjon fra NMBU Intern informasjon Sekretariatet/ arkiv Støtte til ledelsen, OPAD /sentralbord arkiv avlevering til Riksarkivet Økonomi avd. 6 Riksrevisjon, EU-revisjon, LTB, OPAD, PEDAT, innkjøp, BOA-regnskap For liten? OK For liten Personalavd. 6 HMS, personalsaker, OK OPAD IT-avd Stabilitet, lokal support, For liten? OPAD SEVU 1 Mer inntjening mulig For liten? I alt 68,2 2,5? (ved fusjon) Gitt vurderingene i oversikten vurderer administrerende direktør at også sentraladministrasjonen må bidra i arbeidet med å få til et større økonomisk handlingsrom på NVH. Mulig forslag er: - Teknisk avdeling er en velfungerende avdeling. Den er likevel så stor at den bør kunne klare en effektivitetsforbedring på et par prosent ved ikke å ansette i en stilling som er blitt ledig nylig. - Høgskolens bibliotek har nå i en periode klart oppgavene uten å besette i en vakant stilling. 0,5 1 årsverk vurderes å kunne inndras fra biblioteket uten at tjenestene lider uakseptabelt. - Studie- og forskningsadministrativ avdeling vurderes at bemannet riktig i forhold til de studieadministrative oppgaver. Den forskningsadministrative støtten er derimot sårbar og sannsynligvis for liten. Likevel vil administrerende direktør foreslå at hele eller deler av et årsverk som blir ledig etter pensjonering sommeren 2013 blir inndratt. - Sekretariatet har ansvar for NVHs sentralbordfunksjon. Når en organisatorisk fusjon med UMB er besluttet vurderes det som ikke usannsynlig at et samarbeid omkring sentralbordfunksjonen vil kunne gi en rasjonaliseringsgevinst på mellom 0,5-1 årsverk. Administrasjonens forslag: Administrasjonen nedbemannes tilsvarende 1,5 mill. kr. i løpet av

6 Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed) ProdMed igangsatte i tråd med omdisponeringsprosjektet enkelte omstillingstiltak allerede i august i Da ble stillingen i endokrinologi overført til dyrevelferd som et ledd i instituttets strategiske arbeid. Videre omdisponerte instituttet kr ,- fra lønn til drift i det 50 % av insentivene fra publiseringsvirksomheten ble overført til forskergruppene i september ProdMed viser til at antall undervisningsstillinger er relativt godt balansert i forhold til dagens timeplan, og at fordeling av oppgaver og ressurser mellom seksjoner og personer vurderes løpende. Seksjonen i Sandnes har en god bemanningssituasjon i forhold til undervisningsoppgaver, men seksjonen har fått et økt undervisningsansvar ved overgang til differensieringen i ProdMat retningen. Det vurderes fortløpende å legge mer av differensieringsundervisningen til Sandnes. Det er nødvendig å huske på at videreføring av den ene av to stillinger som for tiden finansieres av Universitetsfondet vil belastes seksjonen i Sandnes om tre år. ProdMed ser likevel muligheter for en forsiktig nedbemanning i løpet av de nærmeste årene, og kan dermed frigjøre midler i størrelsesorden 2 mill. kr. i løpet av perioden Dette inkluderer blant annet én av de to stillingene ved Episenteret som for tiden og av praktiske årsaker ligger under MatInf. Dette er en førsteamanuensis (64 år) og en professor (65 år). En av disse stillingene bør videreføres som ledd i satsingen på akvamedisin, men den andre stillingen bør ikke erstattes når vedkommende går av for aldersgrensen. ProdMed har tidligere hatt dyr oppstallet i tre ulike bygninger ved NVH, men har nå kuttet dette ned til to bygg. Imidlertid er det fortsatt en drift som gir et økt personalbehov på dyrepleiersiden i forhold til om alle dyra hadde vært lokalisert i samme bygg. ProdMed har derfor vurdert om fjøset i bygning 13 kan legges ned, men konkluderer med at det er vanskelig å se gode nok løsninger for undervisning på storfe, hoppe og hanndyr ved en nedleggelse av reproduksjonsfjøset. Ambisjonsnivået for læringsmålene på storfe måtte senkes og ferdighetstrening på hoppe må trolig utgå. «Fagmiljøet mener at dagens kapasitet ved UMB ikke kan dekke denne undervisningen. Ved opprettelse av nytt SHF vil det stilles dyr og fasiliteter til disposisjon for undervisningen på storfe, hoppene skal oppstalles ved hesteklinikken og hanndyra i isolerte rom ved produksjonsdyr-fasilitetene på NMBU. Dette vil representere en effektivitetsøkning som tidligst kan realiseres i 2016 når nytt SHF er klart på Ås.» For sauefjøset i Sandnes er det lagt 1,6 millioner i lønnsutgifter for fire stillinger til denne budsjettenheten. Inntekter og utgifter til øvrig drift av sauebesetningen balanseres i null. I tillegg til gårdsarbeid benyttes de fire stillingene i Sandnes til vedlikehold og reparasjon av bygningene, drift av dyreforsøk, undervisning, samt til utearbeid som strøing, snørydding, vedlikehold av uteanleggene osv. Kostnadene ved innleid arbeidskraft til dette arbeidet er stipulert til kr ,- etter timepriser fra Boservice, Bygdeservice og Avløserlaget. Veterinærinstituttet er med å dekke en del av drifts- og vedlikeholdskostnadene ved anlegget i Sandnes. ProdMed mener at lønnsutgiftene til drift av sauefjøset i Sandnes kan forsvares gjennom en kombinasjon av god og relevant undervisning, forsøksdyrvirksomhet og vedlikeholdsoppgaver. Administrasjonen vil imidlertid råde styret til å avvente de endelige planene for nytt Senter for husdyrforsøk på Ås før det eventuelt tas en beslutning om endring i driften av sauefjøset i Sandnes. 6

7 Administrasjonens forslag: ProdMed nedbemannes tilsvarende 2 mill. kr. i løpet av perioden Institutt for sports- og familiedyrmedisin SportFaMed har ikke selv kommet med forslag til omdisponeringstiltak. De skriver imidlertid i sin tilbakemelding følgende: «Skal dagens kliniske undervisning innen sports- og familiedyrmedisin opprettholdes på dagens nivå, bør bemanningen opprettholdes eller økes. Dersom omfanget av «hands on»-undervisningen kan reduseres, kan bemanningen muligens reduseres noe avhengig av omfanget på endringen i undervisningstilbudet. Etter vårt syn kan ikke dyrepleierstaben reduseres dersom dagens undervisningstilbud skal opprettholdes fordi dyrepleierne uten tvil er den største flaskehalsen i det daglige arbeidet. Det kan nevnes at vi har lav dyrepleierbemanning per veterinær sammenlignet med andre undervisningsklinikker. Det er etter vårt syn vanskelig å redusere bemanningen dersom undervisningen i våre fagområder skal opprettholdes. Det er nødvendig at ledelsen bestemmer hvilket læringsutbytte studentene skal ha i våre fagfelt, før det kan tas stilling til hvilke(t) fagområde som kan reduseres.» Instituttet har en rehabiliteringsavdeling med en dyrepleier øremerket denne avdelingen. Instituttet mener selv at et rehabiliteringstilbud er et nødvendig tilbud for oppfølging av en del av våre kirurgiske pasienter. Det er imidlertid lite undervisning knyttet til denne enheten så vilkåret for denne virksomheten må være at den kan vise til et forretningsmessig overskudd Instituttet driver et fôrutsalg i tilknytning til poliklinikkens resepsjon, og en dyrepleier har ansvar for denne virksomheten. Driften gikk med i overkant av kr. i overskudd i 2010 og 2011, og pr andre tertial er overskuddet på kr. Når instituttet er i økonomisk balanse vil overskuddet fra butikken kunne brukes til investeringer i utstyr. Instituttet fikk i 2012 tilført en ny stilling som klinikksjef, samtidig ble Seksjon for smådyr oppdelt i Seksjon for smådyrmedisin og Seksjon for smådyrkirurgi. Begge seksjonene har seksjonsleder i 50 % stilling. Tiltakene var en del av oppfølgingen av Bente Akselsens «A-Å rapport 2010». Det er behov for en vurdering av hvilken effekt disse tiltakene har hatt, og om det er funnet en god arbeidsdeling mellom klinikksjef, seksjonsledere og instituttleder. Seksjonene er såpass små og det bør vurderes om det skal opprettes større seksjoner eller eventuelt ha seksjonsledere i mindre stillingsandel enn 50 %. Administrasjonens forslag: En dyrepleierstilling som var forutsatt tildelt i 2013 i forbindelse med økt studentopptak, inndras. Dette er allerede lagt inn i budsjettforslaget for Institutt for basalfag og akvamedisin BasAM er inndelt i fem seksjoner: Seksjon for biokjemi og fysiologi, Seksjon for akvamedisin og ernæring, Seksjon for genetikk, Seksjon for anatomi og patologi og Seksjon for klinisk patologi. Ved naturlig, frivillig avgang ved seksjonene viser personalgjennomgangen at det i perioden 2013 til 2015 vil være mulig å redusere staben med 1,5 årsverk. Muligheter for avtale om forsert avgang eller nedtrapping har vært diskutert med dem som er nærmest pensjonsalder. Ingen av disse medarbeiderne ønsket å gå av i 2013 mot å bli tilgodesett i lønnsforhandlingene. Tre av fem sier de skal fortsette til de er 70, og det antas at det trolig må adskillig sterkere virkemidler til hvis dette skal bli et attraktivt tilbud, som f eks ett års etterlønn som sluttkompensasjon. Det må imidlertid gis uttrykk for klare forventninger om at de som velger å sitte i sin stilling fram til 70 år må bidra til produksjon både i form av studiepoeng, publikasjonspoeng og prosjektportefølje. 7

8 Det er særlig seksjon for genetikk som har mange tilsatte i forhold til undervisningsoppgavene. Av de 5 faste vitenskapelige ansatte på denne enheten er det kun en som er utdannet veterinær. Tre av de fem er over seksti år. Flere av de faste vitenskapelige ansatte på BasAM har liten ekstern inntjening og/eller beskjeden vitenskapelig produksjon. Årsakene til dette kan være mange. Det vil være naturlig å tenke at for disse ville overgang til en annen type jobb være hensiktsmessig. Inntrykket er imidlertid at disse godt kvalifiserte og spesialiserte fagfolkene er lite interesserte i å bytte jobb, og det er usikkert om de vil anses å være aktuelle kandidater for andre potensielle arbeidsgivere. Når det gjelder T/A personale kan det trolig være enklere med overgang til annen stilling. Imidlertid har BasAm i dag ikke overtallige hvor slik bistand anses å være relevant. Det er vurdert å omfordele arbeidsoppgaver ved at de vitenskapelige ansatte med ekstern inntjening blir fristilt fra undervisningen og får som hovedoppgaver å søke ekstern finansiering og å produsere god forskning. Dette vil innebære at vitenskapelige tilsatte uten prosjektportefølje og/eller lav forskningsaktivitet vil få ansvar for all undervisning innen fagområdet. En slik arbeidsdeling vil kunne la seg gjennomføre i enkelte seksjoner/faggrupper, men vil trolig skape en del uro. Fra instituttets side er imidlertid usikkert om dette i særlig grad vil øke inntektspotensialet/handlingsrommet. Seksjon for klinisk patologi (Sentrallaboratoriet) driver i stor grad en oppdragsvirksomhet der de fleste ansatte er lønnet av eksterne midler. Lønnsmidler fra NVH utgjør 1,2 mill. kr., og det må gjøres en nøye gjennomgang av bruken av disse ressursene for å være sikker på at oppdragsvirksomheten fullfinansieres. På sikt bør det vurderes å opprette en ny seksjon, Seksjon for veterinærmedisinske basalfag, som samler biokjemi, fysiologi og genetikk, eventuelt også enkelte andre fagområder. Fagmiljøet ville bli større og mer tverrfaglig, avansert vitenskapelig utstyr kunne utnyttes bedre og laboratoriepersonalet vil kunne arbeide på tvers av fagområdene. I hvilken grad en slik omorganisering vil gi innsparing i bemanning utover en seksjonslederfunksjon er ikke utredet. Administrasjonens forslag: BasAM nedbemannes tilsvarende 2 mill. kr. i løpet av perioden Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi MatInf konkluderer med at det gjennom reduksjon i virksomheten kan gjennomføres en nedbemanning i størrelsesorden fire millioner kroner i perioden MatInf har i denne sammenhengen ikke vurdert Seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø, og heller ikke aktiviteten ved Episenteret. MatInf har på enkelte fagområder en stor oppdragsaktivitet, og har de siste årene strammet betydelig i forhold til regelverket om at oppdragsvirksomhet skal fullfinansieres. De belaster også i stor grad faste ansattes lønn på prosjekter, men det er vanskelig å planlegge innsparinger her fordi systemet er avhengig av tildelinger fra forskningsrådet og lignende kilder. 8

9 Innsparingene tas i vesentlig grad ut ved Seksjon for mattrygghet og Seksjon for farmakologi og toksikologi. Det skjer gjennom naturlig avgang, avslutning av professor II-stillinger og ved ytterligere krav om ekstern finansiering av virksomhet. Omorganisering av arbeidsoppgaver mellom Seksjon for mattrygghet og ProdMed for å utvikle fagområdet Veterinær samfunnsmedisin og differensieringsretningen ProdMat er i gang, men dette gir (foreløpig) ikke innsparing i arbeidsoppgaver med mulighet for nedbemanning. Administrasjonens forslag: MatInf nedbemannes tilsvarende 4 mill. kr. i løpet av perioden Tiltak som allerede ligger i forslag til 2013-budsjettet Det er pr i dag ikke sammenstilt alle tiltak som må gjøres for å imøtekomme kravene til EAEVE godkjenning i Teknisk avdeling blir trukket kr ,- i 2012 som overføres til 2013 og øremerkes til innredning i intensive care enheten i bygning 11 som tiltak utenfor rammen. Det vil påløpe noe bygningsmessige kostnader til intensive care enheten i 2013 i tillegg til innredning (f.eks elektro, gass, takfolie, støydemping, inngangsdør), anslagsvis kr ,-. Teknisk avdeling og SportFaMed bør kunne finne en løsning for beløpet. En del av tiltakene i smittevurderingen går på berøringsfrie blandebatterier i forbindelse med smitteslusene. Dette vil Teknisk avdeling ta over eget budsjett og utføre med egne ansatte, anslagsvis kr ,-. Et viktig tiltak for å forberede NVH til EAEVE-evalueringen har vært å etablere 24-timers intensivvakt og overta «smådyrvakta», jfr. styresak S-58/12. Kostnadene til dette er beregnet til ca. 2.5 millioner kr pr. år og med budsjettvirkning på ca. 1.9 millioner i Styret har erkjent at det er viktig å skape rom for strategiske satsninger også i en tid med stram økonomi. NVHs SFF-søknad «Centre for Fish Virology» var en av de 29 søknadene som gikk videre til finalen i denne SFF-utlysningen. Søknaden fikk strålende internasjonale evalueringer i flere omganger, men endte dessverre likevel ikke blant de 13 sentrene som fikk bevilgning. Det vil likevel si at NVHs forskere sitter med en prosjektplan av meget høy kvalitet som det bør være viktig å søke å få realisert en så stor andel av som mulig via nye finansieringskilder. Forskningsrådet vil blant annet lyse ut midler til nye SFI er mot slutten av Budsjettforslaget for 2013 inneholder derfor en post på en million kroner som dette fagmiljøet kan bruke for å bygge opp sin konkurransekraft opp mot nye utlysninger. Det foreslås å etablere et «Sustainable Aquaculture Initiative». Oppsummering Forslag nedbemanning på instituttene og i administrasjonen: Administrasjonen nedbemannes tilsvarende 1,5 mill. kr. i løpet av ProdMed nedbemannes tilsvarende 2 mill. kr. i løpet av perioden BasAM nedbemannes tilsvarende 2 mill. kr. i løpet av perioden MatInf nedbemannes tilsvarende 4 mill. kr. i løpet av perioden Til sammen forslag på nedbemanning tilsvarende 9,5 mill. kr i perioden Andre omdisponeringsforslag lagt inn i 2013 budsjettforslaget: En dyrepleierstilling tilsvarende kr. ved SportFaMed, som var forutsatt tildelt i 2013 i forbindelse med økt studentopptak (vedtak 2006), inndras med varig virkning. Teknisk avdeling bevilges kr. til EAEVE-infrastrukturtiltak. Smådyrvakta bevilges 1,9 mill. kr. for drift april-desember 2013, varig virkning. 9

10 Sustainable Aquaculture Initiative støttes med inntil 1,0 mill. kr. Arbeidet med fusjonen med UMB og flyttingen til Ås har ikke hatt noen stor plass i omdisponeringsprosjektet. Det er likevel sånn at det meste av det vi nå iverksetter av tiltak ved NVH må sees i lys av fusjonen og flyttingen. Arbeidet har naturlig nok også innflytelse på NVHs økonomi, noe som blant annet er synliggjort ved at det er omdisponert og øremerket totalt 6 mill. kr. i 2013 budsjettet til dette arbeidet. Av disse 6 mill. kr er 2,6 finansiert via SAK-midler fra KD, egeninnsats fra NVH er altså 3,4 mill. kr. Til sammen omdisponeringstiltak lagt inn i 2013-budsjettet på kr. Dersom det skal foretas en større reduksjon i denne perioden vil det være nødvendig å bruke sterkere virkemidler for å forsere tidligere pensjonering og eventuelt gå til oppsigelser ved å redusere omfanget av fagområder eller legge ned fagområder. Administrasjonen vil ikke tilrå at det settes i verk slike tiltak nå. Vi vil imidlertid fortsette arbeidet med å skape forståelse for og oppslutning om omdisponeringsarbeidet, med spesielt fokus på seksjonsledernivået. Dette blir som en oppfølging av lederseminaret i midten av november, og ledelsen er i dialog med Hartmark Consulting AS om et opplegg for dette. Det er forskjell på instituttene i hvor stor grad de har funnet mulighet til å bidra til omdisponeringsprosjektet. Det er viktig for ytterligere motivasjon og bidrag til dette arbeidet at også gevinstene synliggjøres. Administrasjonen foreslår at i den grad besparelser blir klare etter at endelig budsjett er vedtatt vil midler bli trukket ut fra de berørte enheter i løpet av driftsåret og fristilles til Styrets disposisjon. Forslag til vedtak: Styret ser at det er mulig å gjennomføre en nedbemanning tilsvarende 9,5 mill. kr. ved NVH i løpet av perioden Nedbemanningen kan gjennomføres uten oppsigelser, og uten at det har dramatiske konsekvenser for NVHs utdannings-, forsknings-, og formidlingsvirksomhet. Styret ber om at nedbemanningen skjer etter følgende plan: Administrasjonen nedbemannes tilsvarende 1,5 mill. kr. i løpet av ProdMed nedbemannes tilsvarende to vitenskapelige stillinger i løpet av perioden , tilsvarende 2 mill. kr. BasAM nedbemannes tilsvarende to vitenskapelige stillinger i løpet av perioden , tilsvarende 2 mill. kr. MatInf nedbemannes tilsvarende fire mill. kr. i løpet av perioden