Studieplan for andre studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse

Transkript

1 Studieplan for andre studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Vedtatt i avdelingsstyret 21. april Godkjent av høgskolens studieutvalg 25. september Siste revisjon godkjent av studieutvalget 7. april Revisjon godkjent på fullmakt av studieutvalgets leder 11. juni For utfyllende informasjon om bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), se vedlegg 1 i studieplan for første studieår (60 studiepoeng). Innledning Andre studieår er felles for alle som tas opp til bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Studentene møter en spesialisering rettet mot friluftsliv, fagdidaktikk, treningsveiledning, fysisk aktivitet og helse kosthold og ernæring og idrett og friluftsliv i et samfunn preget av mangfold. Temaene tas opp både enkeltvis og integrert i hverandre. Interne progresjonsregler For å kunne påbegynne tredje studieår, må 90 studiepoeng fra første og andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær våreksamen i andre studieår. Opptak av eksterne studenter (overflyttingssøkere) Eksterne studenter som ønsker overflytting til en 3-årige bachelorutdanning med faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som tredje studieår, må ha bestått idretts- og/eller kroppsøvingsfaglig lærerutdanning tilsvarende første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluft og helse, for å kunne søke om direkte opptak til andre studieår. Eksterne studenter som ønsker overflytting til en 3-årige bachelorutdanning med folkehelsearbeid som tredje studieår, må ha bestått idretts- og/eller kroppsøvingsfaglig utdanning tilsvarende første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluft og helse, for å kunne søke om direkte opptak til andre studieår. Valgretninger De to første studieårene i de alternative 3-årige utdanningene er felles. Innen 1. oktober i første studieår må studentene velge hvilken 3-årig bachelorutdanning som de ønsker å følge undervisning i. 1. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår blir faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Disse studentene skikkethetsvurderes gjennom hele den treårige utdanningen, og får undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring etter bestått utdanning. 2. Folkehelsearbeid Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår får kompetanse som leder/veileder innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Studentene i dette utdanningsløpet omfattes ikke av skikkethetsvurdering, og får ikke undervisningskompetanse i skolen. Utdanningen fører frem til kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Studenter som velger Folkehelsearbeid og som senere ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning.

2 I løpet av de tre studieårene er det ikke mulig å søke seg over fra utdanningsløpet der folkehelsearbeid utgjør tredje studieår til utdanningsløpet som fører frem til undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring. Det er imidlertid mulig å søke seg fra utdanningsløpet som inkluderer faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som tredje studieår til utdanningsløpet som har folkehelsearbeid som avsluttende studieår. 3. Valgfri fordypning Utdanningen gir også mulighet til å velge et 3-årig studium der en valgfri fordypning på 60 studiepoeng utgjør tredje studieår. Ved valg av et slikt treårig utdanningsløp vil faginnholdet i den valgfrie fordypningen bestemme hvilke muligheter man får i yrkeslivet. Bachelorvitnemål for fullført og bestått studium utstedes etter søknad. I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå en bacheloroppgave med omfang minimum 15 studiepoeng. Studenter som velger dette utdanningsløpet anbefales å søke om forhåndsgodkjenning av den valgfrie fordypningen. Målgruppe Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning eller en fagutdanning innenfor idrett, friluftsliv og helse. Praksis Bachelorstudiet omfatter 13 uker praksis fordelt over tre studieår. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. For nærmere informasjon om praksis, se avsnittet Praksisopplæring (under) og plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Skikkethet Etter lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, omfattes lærerutdanninger og helse- og sosialfagsutdanninger av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter som innen 1. oktober i første studieår velger det 3-årige bacheloralternativet som har studieenheten faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) som tredje studieår, er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For nærmere informasjon, se avsnittet Skikkethetsvurdering, under. Innhold Studieenheten omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk Aktivitetslære (40 studiepoeng) Friluftsliv Friluftsliv knyttet til ulike turtradisjoner har en lang og særegen tradisjon i norsk kultur. Ut fra denne tradisjonen har det gjennom årene blitt utviklet en rekke aktiviteter og ulike former for opphold og ferdsel i naturen som gir spenning, mestring og opplevelse. Videreføring av disse tradisjonene forutsetter i økende grad at det legges til rette for og stimuleres til slik aktivitet. Sentrale arenaer for slik stimulering er barnehage, skole, friluftslivsorganisasjoner, naturbasert reiseliv, helse- og rehabiliteringsinstitusjoner og i natur- og friluftslivsforvaltningen. Det vil derfor være et stort behov for fagkunnskap og å utdanne kvalifiserte personer til å undervise og veilede i friluftsliv. Fagområdet friluftsliv bygger videre på aktiviteter fra første studieår. Innholdet deles inn i naturområdene skog, fjell og vann/sjø. Sentrale delemner: Friluftslivshistorie og tradisjoner Friluftslivsfilosofi

3 Lover og rettigheter Natur og miljø Naturforvaltning og naturbrukstradisjoner som for eksempel fiske, bær og soppsanking Planlegge, lede og vurdere friluftslivsopplegg for ulike grupper Klær og utstyrslære Førstehjelp og sikkerhet Mat og matlaging på tur Nærfriluftsliv og utefag i barnehage og skole Naturen som arena for opplevelse, spenning og mestring Ulike overnattingsformer som for eksempel telt, lavvo, gapahuk og snøhule Ulike former for ferdsel som for eksempel fottur, sykling, skigåing, padling og seiling Fysisk aktivitet og helse Interessen for og oppmerksomheten rundt trening i en helsemessig sammenheng har økt de siste årene. Det gjelder både på arbeidsplassen og i fritiden. I dette fagområdet står forebygging av sykdom og skade i et aktivitetsperspektiv sentralt. Fysisk aktivitet ses i sammenheng med fysisk og psykisk helse samt sosiale forhold. Videre vektlegges kunnskap av skader og livstidssykdommer og hvordan fysisk aktivitet kan være en del av rehabiliteringen. I fagområdet står treningsveiledning, treningsmetoder og treningsplanlegging sentralt. Behovet for gode treningsveiledere som kan tilrettelegge for motiverende treningsformer og som kan veilede og instruere andre personer er stort. Fysisk aktivitet og helse tas opp som eget fagområde, men også i tverrfaglig arbeid knyttet til andre fagområder. Sentrale delemner: Helseforståelse i et forebyggende og helsefremmende perspektiv Treningsprogrammer tilpasset ulike behov og forutsetninger Trening og fysisk aktivitet rettet mot forebyggende og helsefremmende arbeid Trening og fysisk aktivitet rettet mot psykisk helse Trening av personer med ulike forutsetninger som for eksempel eldre, gravide og personer med ryggproblemer, hjerte og karsykdommer, diabetes, overvekt, spiseforstyrrelser Basisfag (10 studiepoeng) Idrett og friluftsliv i et samfunn preget av mangfold (IFSM) Kunnskap om Norge som et flerkulturelt samfunn blir stadig viktigere for kommende generasjoner av kroppsøvingslærere og for andre yrkesgrupper som jobber med fysisk aktivitet. Forskning har dokumentert at idrettens målsetting om «idrett for alle» ikke er nådd, og det er flere grupper av barn og unge som av ulike grunner har lav deltagelse i organisert idrett og fysisk aktivitet generelt. Studiet i emnet skal gi studentene teoretisk kunnskap om hvordan en kan legge til rette for og undervise i idrett og friluftsliv for personer med ulik bakgrunn. Studentene skal tilegne seg kunnskap om barne- og ungdomsidretten i Norge, samt idrett og sosial differensiering. Det fokuseres her på idrett og kjønn, idrett og sosial klasse, idrett og religion, og idrett og etnisitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om Norge som et flerkulturelt samfunn. Dette innebærer bl.a. kunnskap om norsk innvandring og integreringspolitikk og hvordan norsk idrett arbeider med integreringsspørsmål. Emnet skal stimulere til kritisk refleksjon over hvordan idrett og friluftsliv kan benyttes som arena for inkludering av etniske minoriteter. Sentrale delemner: Barne- og ungdomsidrett i Norge. Sosial differensiering i idretten Innvandring og integreringspolitikk i Norge

4 Idrett og friluftsliv som arena for integrasjon av minoritetsungdom. Kosthold og ernæring Emnet tar for seg betydningen av kosthold og ernæring både på individ- og samfunnsnivå, og hvordan vi kan hjelpe med å endre folks vaner i en positiv retning. Mat og spisevaner er en viktig del av alle kulturer og har stor betydning for riktig ernæring og for sosialt, mentalt og fysisk velvære. Grunnleggende kunnskaper om ernæring er vesentlig for å tilegne seg et sunt kosthold. Utviklingen av folks kosthold og levevaner vil være en del av faget med særlig fokus på endringer de siste årene. Studiet skal kvalifisere for helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er derfor viktig for studentene å få kunnskap om ernæring og kosthold slik at de vet hva et sunt kosthold innebærer, hva feilernæring kan medføre av fysiske og psykiske plager og hva man kan gjøre innen ernæringsområdet for å opprettholde en sunn livsstil. Det er i denne sammenhengen viktig at studentene kan skille vitenskapelig forskning fra mindre seriøse kostholds- og ernæringsråd. De vil derfor få innføring i ulike typer studier og deres styrker og svakheter. I et flerkulturelt samfunn er det også viktig å ha en grunnleggende kunnskap om andre kulturers kosthold sett i lys av kulturelle og religiøse tradisjoner. Mat på tur og det å kunne bruke naturen som spiskammer vil være en sentral del av den praktiske undervisningen. Sentrale delemner: Kosthold, ernæring og helse med fokus på forebygging av ulike sykdommer (hjertekarsykdommer, diabetes, kreft, overvekt) ved hjelp av kosten. Kosthold og ernæring i tilknytning til trening og fysisk aktivitet. Ulike næringsstoffers påvirkning på kroppen og konsekvenser av feilernæring Kosthold og ernæring i et flerkulturelt samfunn Mat på tur Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Fagdidaktikk skal gi kunnskap om praksis og for praksis. Fagdidaktikk skal stimulere til et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. Veiledning av enkeltindivider og grupper vil stå sentralt. Emnet vil bli satt i sammenheng med de andre emnene studiet. Sentrale delemner: Ulike formidlings- og veiledningsteorier Rollen som veileder, tilrettelegger og instruktør Ulike teoretiske perspektiver på læring Teoretiske perspektiver på selvoppfatning, sosialisering og motivasjon Gruppepsykologi rettet mot motivasjon og sosialt samspill Læringsutbytte Etter endt studium har studentene følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om hvordan pedagogisk arbeid kan gjennomføres med perspektiv på tilrettelegging, opplevelse, refleksjon og læring har kunnskap om hvordan friluftslivet har utviklet seg i et historisk og filosofisk perspektiv har fagdidaktiske kunnskaper som kreves for å kunne tilrettelegge, lede og vurdere ulike friluftslivsopplegg i naturmiljø for grupper med ulik alder og ulike forutsetninger

5 har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og kosthold påvirker folks helse Har kunnskap om kosthold og ernæring rettet mot fysisk aktivitet, trening og friluftsliv har kunnskap om veiledning og tilrettelegging av trening for enkeltindivider og grupper har kunnskap om veiledning og tilrettelegging av fysisk aktivitet for enkeltindivider og grupper med ulike tilstander, sykdommer og lidelser har kunnskaper om hvordan fysisk aktivitet tilrettelegges for personer med ulik kulturell bakgrunn har kunnskap om innvandrings- og integrasjonspolitikk og hvordan norsk idrett arbeider med integrasjonsspørsmål Ferdigheter Studenten har grunnleggende ferdigheter i allment friluftsliv i skogs-, fjell- og vannmiljø Kan legge til rette for trening og fysisk aktivitet for enkeltindivider og grupper kan legge til rette for trening og fysisk aktivitet for enkeltindivider og grupper med ulike tilstander, sykdommer og lidelser kan legge til rette for tilpasset fysisk aktivitet for personer med ulik kulturell bakgrunn kan lage mat ute i naturen og benytte naturens ressurser kan formidle at fysisk aktivitet og godt kosthold er vesentlig for folks helse Kan bruke av elektroniske læremidler som for eksempel GPS, elektroniske kart, pulsklokke, Exercise Organizer og mat på data Generell kompetanse Studenten har forståelse for hvilke verdier fysisk aktivitet og friluftsliv kan ha for livskvalitet har innsikt i etiske problemstillinger i de ulike fagområdene har evne til didaktisk refleksjon omkring teoretisk kunnskap og praksiserfaring Har forståelse for hvordan man tilrettelegger og veileder enkeltpersoner og grupper i trening og fysisk aktivitet har innsikt i et flerkulturelt perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier Organisering og arbeidsmåter Studiet krever varierte arbeidsformer hvor studentene får et stort ansvar for egen læring og tilrettelegging av denne. Det blir lagt vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer der en tar sikte på å integrere de ulike fagområdene. En rekke praktiske opplegg og turer utgjør en basis hvor teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Arbeidsformene varierer mellom veiledning, praktisk undervisning, ekskursjoner, forelesninger og praksisopplæring. I praksis og undervisning vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktiskmetodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene og medfører både individuelle oppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Studiet forutsetter at studentene har noe erfaring fra friluftsliv, og at de er vant til å ferdes ute hele året. Studentene må være forberedt på at mye av undervisningen er lagt til turer og feltkurs over flere dager. Mye av arbeidet gjennomføres i grupper. Det blir gjennomført flere turer og ekskursjoner av ulik varighet, fra én dag og opptil én uke. Studentene skal i tillegg gjennomføre to 3-dagers turer i små grupper, uten lærer. Plan for turene skal godkjennes av faglærer. Hovedmålet med turene er å utvikle egne ferdigheter, tilegne seg erfaringer og sette fokus på naturopplevelse.

6 Kostnader Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski er omlag kroner Praksisopplæring Studiet vektlegger friluftsliv, treningsveiledning, det flerkulturelle perspektivet samt kosthold og ernæring. Studentenes praksis kan gjennomføres på forskjellige arenaer som er knyttet opp til hovedemnene, som for eksempel grunnskole, videregående skole, leirskole, folkehøgskole, skole fritidsordning, utebarnehager, uteskoler, idretts-, helse- og friluftsorganisasjoner, bedrifter og offentlige helsetjenester. Gjennom praksis skal studentene skaffe seg erfaringer i et yrkesetisk perspektiv. Det vil bli lagt vekt på at studentene utvikler handlingskompetanse ved å delta i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. I andre studieår er det fire uker praksis, fordelt på to uker i høstsemesteret og to uker i vårsemesteret. Praksisopplæringen kan inneholde: Planlegging, veiledning og vurdering av faglige opplegg i forskjellige skoleslag Planlegging, veiledning og vurdering av faglige opplegg i friluftsliv for ulike grupper barn, unge og voksne i ulike naturmiljø Planlegging, veiledning og vurdering av treningsopplegg for ulike grupper barn, unge og voksne Planlegging, veiledning og vurdering av ulike grupper barn, unge og voksne i kosthold og ernæring Observasjon og refleksjon av institusjonelle rammers innvirkning på gjennomføring og aktivitet i studiets emner Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Praksisopplæringen i andre studieår vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen gis av øvingslærer i en vurderingsrapport. Til hver praksisperiode skal studentene utarbeide en praksisrapport der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksisopplæringen. Praksisrapportene leveres kontaktlærer og er arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nærmere informasjon om praksis finnes i plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig skoleeksamen i fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn, kosthold og ernæring og friluftsliv kan avlegges i vårsemesteret: - Gjennomført presentasjon i gruppe etter egentur høst - Gjennomført presentasjon i gruppe etter egentur vår Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig eksamen i fysisk aktivitet og helse og treningsveiledning i vårsemesteret: - Rapport i treningsveiledning - Vitenskapelig essay i idrett og friluftsliv i et samfunn preget av mangfold (IFSM)

7 Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse 1. En obligatorisk 5-dagers tur om høsten 2. En obligatorisk egentur uten lærer om høsten. Ferdselsplan for turen skal godkjennes av faglærer. 3. En obligatorisk 6-dagers tur om vinteren 4. En obligatorisk egentur uten lærer om vinteren. Ferdselsplan for turen skal godkjennes av faglærer. 5. Praktiske aktiviteter og friluftslivsturer som ikke er obligatoriske. Det kreves minimum 80 prosent deltakelse (se under). Manglende deltakelse under punkt 1 og 2 medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i skriftlig rapport i friluftsliv i høstsemesteret. Manglende deltakelse under punkt 3 og 4 medfører at studentene ikke får avlegge skriftlig skoleeksamen i vårsemesteret. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som har manglende deltakelse under punkt 1 og 3, må vente til påfølgende studieår for å gjennomføre turene tilknyttet eksamen. Studenter som har manglende deltakelse under punkt 2 og 4 kan etter avtale med faglærer gjennomføre turene på et annet tidspunkt. Studenten kan gjennomføre eksamen til ordinær tid hvis turene blir gjennomført i god tid før dette. Kravet om 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen (inklusiv friluftslivsturer som ikke er obligatoriske) er viktig av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Trygghet og sikkerhet er en forutsetning for å kunne lede ulike grupper i friluftsliv og kan bare tilegnes ved erfaring. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder studenter som i bachelorutdanningens første studieår valgte et 3-årig utdanningsløp der faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) inngår som tredje studieår. For nærmere informasjon om skikkethet, se

8 Avsluttende vurdering Det gis én samlet karakter for de fire eksamenene. Hver eksamen teller 25 prosent. Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Eksamen i høstsemesteret 1. Innlevering av en rapport i forbindelse med høstturen og egentur høst (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern sensor. 2. Individuell skriftlig skoleeksamen i friluftsliv og fagdidaktikk. (fire timer) (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamen i vårsemesteret 3. Muntlig eksamen i fysisk aktivitet og helse og treningsveiledning (30 min) (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. 4. Individuell skriftlig skoleeksamen i IFSM, kosthold og ernæring og friluftsliv (fire timer) (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god C God Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell Praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D Nokså god Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt.

9 E F Tilstrekkelig Ikke bestått Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Pensum (totalt 3880 sider) Oppdatert august 2013 Aktivitetslære FRILUFTSLIV Høst og vår med unntak av Vinje (2012): Mytting, I. og Bischof, A. (2010) Friluftsliv. Oslo: Gyldendal undervisning (267 s.) Tordsson, B. (2010) Friluftsliv, kultur og samfunn, Høyskoleforlaget, Oslo, (317 s.) Vinje, K.O. (2012) Lek og Læring. Den Norske Turistforening. (115 s.) St. meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. Det kongelige miljøverndepartementet. (120 s.) FYSISK AKTIVITET OG HELSE II Vår: Helsedirektoratet (2009) Aktivitetshåndboka. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (417 s.) TRENINGSVEILEDNING Høst: Becker (2009) It s Not What They Do, It s How They Do It: Athlete Experiences of Great Coaching. International Journal of Sports Science & Coaching Volume 4 Nr 1. (28 s.) Delavier, F. (2006): Strength training anatomy. (145 s.) Madeson et al (2010) A Phenomenological Investigation of Women's Experiences With Personal Training. Journal of Exercise Science: Vol. 3: Iss. 3, Article 13. (13 s.). Ryan, R.M. & Deci E.M. (2000) Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being - American psychologist (10 s.) Aasland (2013) Kompendium i Treningsveiledning (263 s.): - Engelsrud, G. (2010) Betydninger av teori (er) om kroppen. (15 s.)

10 - Hallén, J. (2002). Fysiologisk adaptasjon til utholdenhetstrening. NIH (21 s)enoksen, E. (2001): Trenerens rolle som barne- og ungdomsoppdrager og talentutvikler. Hva sier forskningen og hvilke teoretiske perspektiver bygger den på? Fageksamen Dr. Scient-studiet. (69 s.) - Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P.E., Rønnestad, B.R. & Wisnes, A.R. (2010). Styrketrening i teori og praksis. Gyldendal. (Kap 3, 10, 11 og 18). (86 s.) - Smith, E. (2009). Instruktøren. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 11. Personlig trenerrollen. (9 s). - Weinberg, R.S & Gould, D. (2011). Foundations of Sport and Exercise Psychology, Fifth Edition (kap 3, 10 og 15). Human Kinetics Publishers. (63 s.) Ressurslitteratur: Frøyd, C., Madsen, Ø., Seterdal, R., Tønnesen, E., Wisnes, A. & Aasen S.B. (Red). (2005). Utholdenhet trening som gir resultater. Akilles forlag DIDAKTIKK Høst: Høigaard, R. og Jørgensen, A. (2000) Veiledningssamtaler i idrett. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (108 s.) Høigaard, R. (2008) Gruppedynamikk i idrett. Kristiansand: Høyskoleforlaget (250 s.) Stelter, R. (red.) (2008) Coaching. Læring og udvikling (s ) Dansk Psykologisk Forlag (107 s.) Skagen, K. (2013) I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (184 s.) Basisfag KOSTHOLD OG ERNÆRING Høst og Vår: Bere, E. & Øverby, N.C. Om mat og ernæring; en introduksjon til hva man bør spise. Kristiansand : Høyskoleforlaget, (272 s.) Sosial- og helsedirektoratet (2003) Mat og prestasjon. Rapport (75 s.) IDRETT OG FRILUFTSLIV I ET SAMFUNN PREGET AV MANGFOLD (IFSM) Vår: Andersson, M. (2004). Multikulturelle representanter mellom nasjonal og global toppidrett. (18 s.) Andersson, M. (2008) Idrettens farger vestlige nøkkelfortellinger. In Andersson, M. Flerfarget idrett. Nasjonalitet, migrasjon og minoritet. (pp ) Oslo: Fagbokforlaget. (11 s.) Amara, M. (2008) An introduction to the study of sport in the Muslim world. In B. Houlihan (ed.) Sport and Society. A Student Introduction. 2 nd.ed. London: Sage Publications. (pp ) (21 s.) Back, L., Crabbe, T., & Solomos, J. (2003). Lions and black skins. In B.Carrington & I. McDonald (Eds.), Race, Sport and British society (pp ). London: Routledge. Brochmann, G. (2003). Innvandring og innvandrere på 1970-tallet. In K.Kjeldstadli (Ed.), Norsk innvandringshistorie. Bind 3, i globaliseringens tid (pp ). Oslo: Pax Forlag. (23 s.)

11 Brochmann, G. (2002). Velferdsstaten, integrasjon og majoritetens legitimitet. In G.Brochmann, T. Borchgrevink, & J. Rogstad (Eds.), Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge (pp ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (28 s.) Coakley, J. J. (2009) Sports in Society. Issues & Controversies. 10. ed. (s , ) McGraw Hill Higher Education, Boston (116 s.) Eng, H. (2002). Idrett og seksualitet: Om heteronormativitet og homoerotikk på idrettsarenaen. In Ø.Seippel (Ed.), Idrettens bevegelser. Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn (pp ). Oslo: Novus forlag. (22 s.) Horgen, A. (2010) Friluftslivsveiledning vinterstid. Oslo: Høyskoleforlaget (336 s.) Krange, O. & Strandbu, Å. (2004). Ungdom, idrett og friluftsliv : skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002 (Rep. No. 16). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (pp.83-98). (15 s.) Lesjø, J.H. (2008) Idrettssosiologi. Sportens ekspansjon i det moderne samfunn. Oslo Abstrakt forlag (pp ). (16 s.) Long, L. W. (1995). Norsk friluftsliv sett utenfra : eller: Hvordan jeg lærte å gå på tur. Trondheim: Direktoratet. (pp ) (17 s.) Messner, M. A. (1992). Sport, men and gender. In Power at play. (vols. 1) Boston: Beacon Press. Kap.1, (pp.7-23). (16 s.) Messner, M. A. (2000). Barbie Girls versus sea monsters. Children constructing gender. Gender & Society, 14, (pp ) (19 s.) Ommundsen, Y. (2011) Spesialisere tidlig og plukke talenter er det så lurt? In Hanstad & Sisjord (eds.) Norsk idrett indre spenning og ytre press. Oslo: Akilles, (s ) (15 s.) Sisjord, M.K. (2011) Nye ungdomsidretter bidrag til mangfold og endring av idrettsfeltet. In Hanstad & Sisjord (eds.) Norsk idrett indre spenning og ytre press. Oslo: Akilles, (s ) (17 s.) Sisjord, M.K. (2005) Snowboard en kjønnet ungdomskultur. Tidsskrift for ungdomsforskning, 5(2) (s ) (17 s.) Strandbu, Å. (2002). Idrettens betydning som flerkulturell integrasjonsarena. In Ø.Seippel (Ed.), Idrettens bevegelser. Oslo: Novus forlag. (pp ). (30 s.) Strandbu, Å. (2005). Uforenlige kroppskulturer? Minoritetsjenters tilpasning, refleksivitet og overskridelse. Tidskrift for ungdomsforskning, 5, (s ) (23 s.) Tjelmeland, H. (2003). Møte med det framande- vegen fram mot lov om innvandringsstop i In K.Kjeldstadli (Ed.), Norsk innvandringshistorie 3. I globliseringens tid Oslo: Pax Forlag. (pp ) (29 s.) Walseth, K. & Fasting, K. (2003). Islam's view on physical activity and sport - Egyptian women interpreting Islam. International Review for the Sociology of Sport, 38, (pp ) (15 s.) Walseth, K. (2011) Minoritetsjenter i idretten. Status og utfordringer. In Hanstad & Sisjord (eds.) Norsk idrett indre spenning og ytre press. Oslo: Akilles, (s ) (16 s.) Walseth, K. (red.) (2009) Kompendium i fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn (ca. 350 s.)

12