Hovedverdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Transkript

1 Samhandlingsreformen, IKT og Ahus 1 Hovedverdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Utfordringer i verdikjeden: Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt 2 Kilde: A. Grimsmo 1

2 Norge er ikke alene. Styrking av helse- og omsorgstjenester utenfor sykehus og flytting av penger for å understøtte dette skjer i mange land i vår del av verden for å sikre best mulig bruk av begrensede ressurser i aldrende befolkninger. Nederland, Storbritannia og Danmark er kommet lenger enn oss Det er evidens for at kvalitet målt i overlevelse og sykelighet bedres når helsetjenester utenfor sykehus styrkes. Men virkemidlene som velges vil alltid ha iboende konfliktstoff i seg. 3 Det brukes for første gang pengeflytting for å nå målene om bedre samhandling, men.. Utfordringene knyttet til dårlig samhandling og manglende kapasitet og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester er drøftet i en rekke stortingsmeldinger og proposisjoner helt tilbake til 1970-tallet, og var en viktig del av de faglige diskusjonene allerede på og -60-tallet * *Aina Schiøtz: Doktoren. Pax forlag ISBN

3 Hvorfra kommer pasientene som blir innlagt i sykehus? Innlagt fra (%) Hjemmet 68,4 Hjemmet med hjemmetjenester 16,4 Sykehjem 4,5 Poliklinikk 6,2 Annet 1,1 Ukjent 3,4 21 % Totalt 100,0 5 Kilde: A. Grimsmo Ca innleggelser i spesialisthelsetjenesten med døgnopphold per år Aldersgruppen 80+ utgjør 16 % av alle innleggelsene, men 22 % av liggedøgnene 83 % av disse er ø.hj. Bare en mindre andel av ø.hj innleggelsene er initiert av pasientens egen fastlege. Opp mot 80 % av ø.hj blir lagt inn av legevakt eller AMK 72% av alle innleggelser er Øhj Sykehusene generer selv aktivitet selvmating (Kilde: Anders Grimsmo, NSEP) 6 3

4 Virkemidler: Lov, forskrift, lokale avtaler og penger Avtaler Den nye Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommuner og regionale helseforetak/helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. 6 2 fastsetter krav til avtalenes innhold: enighet om ansvarsfordeling- og fordeling av tiltak mellom forvaltningsnivåene innen helse- og omsorg retningslinjer for samarbeid ved innleggelse, utskrivning (Utskrivingsklare pasienter), habilitering, rehabilitering og lærings- og mestring beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring,samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, samarbeid om jordmortjenester, IKT-løsninger, forebygging omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Det er krevende at man lokalt skal avtale for eks. tidsfrister for meldingslogistikk knyttet til betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter 7 Økonomi konsekvenser for Ahus 46,6 mill kroner i reduserte rammer som følge av innføring av betaling på 4000 kr fra første døgn for utskrivingsklare pasienter i senger brukes i dag til pasienter som er definert som utskrivingsklare (ca liggedøgn/år ) 20 % kommunal ISF finansiering for pasienter med indremedisinske diagnoser. Økonomisk vil dette trolig ikke ha noen umiddelbar betydning for Ahus pengene kommer bar via en liten omvei 16 mill kr i reduserte rammer for Ahus fra 2012 som følge av kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp. Kommunene skal bygge opp sitt ansvar når det gjelder øyeblikkelig hjelp innleggelser innen

5 Kliniske konsekvenser - forslag til ny betalingsforskrift Ansvar knyttet til utskrivingsklare pasienter. 24 t frist på melding om pas. med behov for kommunale tjenester. når pasienten er utskrivingsklar skal kommunen straks gi beskjed om når, og hvilke tilbud pasienten får i kommunen. lege i spesialisthelsetjenesten bestemmer når pasienten er utskrivingsklar. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og en rekke elementer skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen kommunens ansvar å ta stilling til hva som er forsvarlig helse- og omsorgshjelp i kommunen Pasienten kan faktisk utskrives når kommunen har et tilbud, men betalingsplikt for kommunen (4.000,- pr døgn) løper fra pas. er utskrivningsklar. Epikrise eller tilsvarende informasjon skal medsendes ved utskrivelse 9 Kliniske konsekvenser - forslag til ny betalingsforskrift Det er den kommune som pasienten er folkeregisterført i som har plikt til å betale både for medfinansiering og ved utskrivningsklare overliggere. Svikt i melderutiner og dialog fra Ahus fører til tap av kommunal betaling av 4000 kr fra 1. overliggerdag etter UK dato. 10 5

6 Kommunikasjon i helsetjenesten litt IKT. 11 Erstattes av e-meldinger Ultimo 2012 (?) 12 6

7 Hva om vi lykkes? Bedre kvalitet i overflyttingene Bedre kvalitet på innleggelsene Mindre press på innleggelser færre uplanlagte reinnleggelser (?) Redusert antall utskrivingsklare pasienter Mulighet for raskere utskriving til kommunale spesialiserte korttidsenheter og enheter for lindrende behandling Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel færre i korridor og færre utskrivningsklare overliggere. 13 Ahus et aktivt pilotsykehus Vi piloterer PLO-meldinger Vi er piloter for e-lab rekvisisjon i HSØ-IHR prosjektet Vi arbeider med å utvikle dialogmelding i henvisningsforløpet Vi ønsker å arbeide med brukerinnsyn og påvirkning i henvisningsforløpene i samspill med og brukerorganisasjoner Vi kjører et felles plattform prosjekt med kommuner/bydeler for å sikre rask og trygg bredding av PLO-meldingene. Vi kjører prosjekt på direkte telefonnumre og e-post adresser til alle fastlegekontor og legevakter ( som burde og kunne vært løst i NHN adresseregister Vi kjører mobilt røntgen prosjekt sammen med vårt opptaksområde. 14 7

8 Ahus det moderne IKT sykehus Elektronisk journal og kurveløsning Elektroniske epikriser og poliklinikknotater Elektroniske henvisninger universell løsning med unntak av BUP Elektroniske svar: Cytologi, patologi, klinisk kjemi, mikrobiologi, røntgen/bilde Alle våre 360 fastleger er på helsenett og kan sende henvisninger MEN; mange gjør det ikke, fordi NHN adresseregister ikke er integrert I deres EPJ og fordi app.kvitt. Ikke fungerer papir lar seg ikke avvikle. 15 Litt om de nasjonale prosessene 16 8

9 The Ministry of Health and Care Services The directorate Of Health KITH The Ministry of labour Summary Medical records MyHealthSpace Electronic sick leave certification (MANDATORY) The Association of Local and Regional Authorities National ICT The national health Net Electronic reimbursement system (MANDATORY) Inter-hospital project (Elin-S) E-prescribing project Et komplekst og asynkront aktør-bilde Community services project (Elin K) KITH: Norwegian Centre for Informatics in Health and Social Care (Issuing recommended standards) The National health net Practicing doctors project (Elin A) Lab results transmitted Five Regional nets Electronic patients records Asynkrone og svakt forpliktede partnere EPJ leverandører implementerer ikke meldingsstandarder, for eks. radiologihenvisning Noen EPJ håndterer ikke applik kvitt. NHN adresseregister er ikke integrert i EPJ og ikke brukbart Manglende meldingsstandarder ( for eks dialogmelding) gjør at henvisere sender ny henvisning for å purre eller supplere med info og det skaper surr i ventelister og fristbruddoversikter Mobilt røntgen er veldig bra og sparer pasienter for uhensiktsmessige innleggelser, men har utfordringer på adressering av svar, og krever forutsigbare incentiver for å overleve som konsept. 18 9

10 Vår ønskeliste: De nære ting Ferdigstill integrasjon av NHN adresseregister Inngå avtaler med EPJ-leverandørene for finansiering av meldingsstandarder med applik. kvitt funksjonalitet og grensesnitt som er praktisk mulig å overvåke. Sørg for at alle HF og kommuner kan sende og motta meldinger Legg inn en incentiv-økonomi for å være på rett standard. Utesteng fra helsenettet etter rimelige frister de aktører som ikke innfrir. 19 Eller for å si det med Arne Paasche Aasen D itt sinn m onne flyve så vide om kring, det er som du glem m er de nære ting, det er som du aldri en tim e har fred, du lengter bestandig et annet sted