Hva inneholder maten vår egentlig?

Transkript

1 Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig? 14

2 Siv Fagertun Remberg har en doktorgrad i plantevitenskap og har blant annet undersøkt betydningen av sort og lagring for innholdsstoffer i frukt og bær. Det er ingen tvil om at de fleste av oss bør spise mer frukt og grønt enn vi gjør i dag. Men bør vi anstrenge oss litt ekstra for å finne økologiske råvarer? Og hvorfor var appelsinene litt sunnere før? Hjemmetreportasje Tekst: Pia Seeberg Foto: Anne Elisabeth Næss og Colourbox Du går i bu tik ken og ser N de oransje, flotte appelsine ne, C-vi ta min bom be ne som lig ger der og ven ter på deg. Men kan du egent lig være sikker på at det fak tisk er C-vi tami ner i fruk ten? Ja, sier man ge er næ rings eks per ter. Nei, sier and re. Og så står du der med ap pel si nen i hån den og vet ikke hva du skal tro på. Iføl ge matvaretabellen.no inneholder 100 gram appelsin hele 88 gram vann og 37 ka lori er. Den sam me meng den skal gi deg 51 milligram C-vitamin, 42 milligram kalsium og nesten 200 mil li gram med ka li um, samt 13 and re vi ta mi ner i mind re om fang. Sier ta bel len da. For kan vi være sik re på at dis se tal le ne fak tisk stem mer? Og hva er egent lig mest næ ringsrikt, konvensjonelt dyrket eller økologisk dyrket frukt og grønt? Er det slik at sprøy temid ler og plan te vern mid ler stjeler næring fra naturens naturlige godsaker? Varierer med sortene Når det gjel der noen ting, som innhold av vann, kalorier og vis se næ rings em ner i frukten, vil tal le ne fra er næ rings tabel len stem me, men and re ting kan va ri e re. Næ rings innhol det i en frukt el ler grønn sak be stem mes først og fremst av genetikken til den enkelte sorten. Be reg nin ger som gjø res, for eks em pel den du fin ner i Mat va re ta bel len, kan være gjen nom snitt av fle re sor ter. Der for kan vi si at næ rings innhol det som opp gis stem mer gan ske bra, men ikke på en prikk. Det er ulike variasjoner in nen for frukt, grønt og bær, blant an net av hen gig av hvilken sort vi snak ker om. Det sier Siv Fager tun Remberg, før s te ama nu en sis ved Nor ges mil jø- og bio vi ten skape li ge uni ver si tet, Institutt for plan te vi ten skap. Hun har en dok tor grad i plan te vi ten skap og har blant an net un der søkt betydningen av sort og lagring for inn holds stof fer i frukt og bær. Inn hol det i de hund re gramme ne med ap pel sin kan alt så variere, hovedsakelig med hvilken sort du vel ger. Vi vet at vi kan skille mellom vanlige appelsiner, røde appelsiner og bitre ap pel si ner, som igjen har en hel haug av uli ke sor ter un der seg. Tåle norske forhold Jordbær er et annet eksempel. De va ri e rer både i smak og innhold av C-vitamin, avhengig av hvil ken sort du kjø per. Her i Norge er for eks empel Korona den sorten jordbær som de fles te av oss sy nes smaker best, men den er dess ver re lite hold bar. En plan te skal blant an net tåle be skjæ ring, motstå sykdommer, være frostherdig og re si stent mot ska degjørere, i tillegg til at fruktene skal være holdbare, inneholde masse sunne stoffer og smake godt. Lis ten er lang. Vi skulle selvfølgelig ønske vi all tid kun ne vel ge å dyr ke frem den mest smak ful le sorten, men det er ikke all tid at dis se tri ves og over le ver like godt i det nors ke kli ma et. Valget fal ler ofte på den grønnsaken og den fruk ten som er best Den økologiske familien Hver 14. dag får vi levert en stor middagskasse fra Kolonihagen, der alt er økologisk. Kassen inneholder matvarer med oppskrifter til minst tre middager. En middag varer gjerne i to dager, noen ganger lenger, sier Cecilie Akrei fra Oslo. Hun jobber deltid som yogalærer, driver sitt eget firma, og bor med mann og barn i en leilighet på Torshov i Oslo. Hun har aldri vært særlig glad i å handle eller å lage mat, så hun benytter seg derfor gladelig av matkasser levert rett på døren. Hun begynte med matkasser med vanlig mat, men så gikk hun kjapt over til økologisk. Hvorfor det? Det er jo for å unngå de kjemiske plantevernmidlene, og for å vite at alt er naturlig. I tillegg er det viktig at det er bedre forhold for dyrene, og at maten produseres på en bærekraftig måte, sier Akrei. Hva tenker du om næringsstoffer? Tror du økologisk er bedre enn mat produsert på vanlig måte? Jeg er usikker, sier Cecilie. Men det føles bedre å spise økologisk mat, spesielt når den blir levert rett på døren. Etter at jeg gikk over til økologisk mat har jeg gradvis begynt å bytte ut andre ting også, som såpe og oppvaskmiddel. Jeg føler at huden er friskere, og jeg kjenner meg mer opplagt. Etter at jeg la om til et økologisk kosthold har jeg også vært mindre syk. Jeg har ikke lest meg ordentlig opp på temaet, så jeg går etter mine egne preferanser. For min del liker jeg tanken på å gi både meg selv og familien min mest mulig naturlig mat, fri for sprøytemidler. 15

3 Tema Næringsinnhold Jeg liker tanken på å gi både meg selv og familien min mest mulig naturlig mat eg net til å hev de seg både i smak, kvalitet og holdbarhet under norske forhold, forteller Remberg. Bedre før? Man ge på står at næ rings innhol det i ma ten vi spi ser var høy ere før. Har fruk ten og grønn sa ke ne vi spi ser rett og slett blitt mind re næ rings ri ke et ter hvert som pro duk sjonspro ses ser er blitt ef fek ti vi sert og avlingene større? Var appelsinene sunnere før? I Norge må vi bru ke ar ter og sorter som er tilpasset norske for hold. De skal kun ne bære frem fruk ter i lø pet den kor te seson gen vi har, i til legg til å over le ve vin te ren. Det er alt så end rin gen i hvil ke sor ter produsentene velger å dyrke frem, som er ho ved år sa ken til nedgan gen i næ rings inn hold i frukt og grønt. Den ne ned gangen er til gjen gjeld mi ni mal, forteller Remberg. Ønsker mer forskning Det te er Inge Lind seth del vis enig i. Han er kli nisk er næ ringsfysiolog og seniorrådgiver i Økolo gisk Norge, en ide ell med lemsorganisasjon for alle som har interesse for økologisk mat. Det er en ge ne rell ned gang i næ rings stof fer i frukt og grønn sa ker, og mye av grunnen er vo lu met vi pro du se rer. Det er blitt dyr ket frem va ri anter som vok ser raskt, men som ikke nød ven dig vis er så rike på næringsstoffer, sier han. Det er lett å si at «alt var så mye bed re før», men mye av ulikhetene skyldes altså sortene vi dyr ker her til lands, som nå er til pas set på en an nen måte enn sortene vi brukte tidligere. Men selv føl ge lig kan vi ikke ute luk ke at pro duk sjons me toden kan på vir ke inn hol det av næ rings stof fer. Der for øns ker vi oss også mer forsk ning på området, sier Lindseth. De mind re næ rings ri ke sorte ne har vun net frem, men pro duk sjons pro ses sen er blitt lettere, og dermed også mulighe ten til å avle frem mer frukt og grønnsaker. Økologisk landbruk Det er in gen tvil om at pro duksjo nen av frukt og grønn sa ker har økt. Det sam me har bru ken av plan te vern mid ler, som har 16

4 Cecilie får levert matkasse fra Kolinihagen hver 14. dag. Velg riktig Disse er nesten alltid giftfrie: løk, brokkoli, avokado, kål, hvitløk, mango, kiwi og ananas. Flere av disse produktene er ikke alltid lå finne økologisk på det norske markedet, så det er fint å vite at de er blant de renere råvarene. Inneholder ofte giftrester: agurker, bønner, epler, tomater, salat, jordbær, druer, selleri, nektariner, fersken, spinat, paprika og bringebær. Inneholder nesten alltid giftrester: sitron, appelsin, klementin, pomelo, bananer, pærer og erter med belg. Kilde: renmat.no, Økologisk Norge hjul pet av lin ger til å bli sta dig mer le ve dyk ti ge. Hvor dan påvir ker det te næ rings stof fe ne i ap pel si nen din? Blir de på virket i det hele tatt? Det er plantevernmidler som ut gjør den stør ste for skjel len mel lom kon ven sjo nelt dyr ket og øko lo gisk dyr ket mat. Økolo gisk frukt og grønt in ne holder nem lig ikke au to ma tisk mer vi ta mi ner og mi ne ra ler enn ikke-økologiske produkter. Det av hen ger blant an net av jords monn og sol for hold der de dyrkes. Øko lo gisk land bruk er en driftsform for landbruket hvor det set tes spe si el le krav og begrensninger for produksjonen. Hvis du skal dyr ke øko lo gisk, er det stren ge be stem mel ser for hvordan du kan produsere. Kuns tig gjød sel og kje mis ke plantevernmidler skal ikke benyttes. I konvensjonell dyrking av frukt og grønt bru kes kje mis ke plantevernmidler og kunstgjødsel. Det te er ikke lov når du dyrker økologisk, understreker Remberg. Driver du øko lo gisk er det stør re ri si ko for å mis te noe av av lin gen un der veis, på grunn av stør re ri si ko for syk dom og skadedyr. Alternative metoder bru kes mot ska de gjø re re, for eks em pel snyl te veps, som pa ra sit te rer ska de in sek ter og for å holde skadedyrene unna. Men stort sett må øko lo gisk land bruk reg ne med svinn på grunn av en mer ut satt av ling. Lite sprøytet I 2014 utarbeidet Vitenskapskomiteen for mattrygghet en omfat tende rap port på opp drag fra Mat til sy net. Ved å gjen nom gå og sammenstille forskning om økologisk og konvensjonell mat og mat pro duk sjon var de i stand til å sam men lig ne de to produksjonsformene, og vurdere hva for skjel le ne har å si for plantehelse, dyrs helse og velferd, samt menneskers helse. Bjørn Næss er med lem av Ho ved ko mi te en i Vi ten skapsko mi te en og var in vol vert i pro ses sen med å job be frem rapporten. Det er mye mind re sprøytemidler i økologisk dyrket enn kon ven sjo nelt dyr ket mat, naturlig nok, ettersom økologisk dyr king ute luk ker bruk av sprøytemidler, sier Næss. Men også kon ven sjo nel le pro du sen ter hol der seg langt un der gren se ver di ene for hva som er til latt av kje mis ke midler, og ko mi te en kon klu der te med at restene av plantemidler i konvensjonelt dyrket frukt og bær er så mi ni ma le at de ikke ut gjør noen fare for men neskers helse. Inge Lindseth er klinisk ernæringsfysiolog og jobber til daglig på Balderklinikken og 4M-klinikken. Han er også seniorrådgiver i Økologisk Norge. Denne konklusjonen er Oikos Norge og Inge Lind seth skeptisk til. Vi ten skaps ko mi te en for Mat trygg het ba se rer seg på orsk ning som er gjort, ikke forsk ning som ikke er gjort. Det er mye vi ikke vet. En keltstof fer er ikke godt nok tes tet, og vi vet lite om hva som skjer når vi får i oss alle dis se sprøytemidlene sammen, også kjent som «cock tail ef fek ten». Vi kan for eks em pel få i oss over firefem ulike sprøytemidler ved å spi se ett eple. Hvor dan på virker det te krop pen vår? Det te er utro lig van ske lig å tes te, og der med van ske lig å vite noe om, sier Lind seth. Bjørn Næss er medlem av Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen, som utarbeidet rapporten som sammenlignet økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. 17

5 Tema Næringsinnhold Sunne barn er glade barn Ja! Man ge sli ter fak tisk med å kla re fem om da gen. Det beste, me ner jeg, er å bare spi se det man har lyst på av frukt og grønt, uten å ten ke på an ti ok sidanter, vitamininnhold og om det er «rik tig». Vi vet at frukt og grønt er bra for oss! Jeg vil gjerne at folk unn går å hen ge seg opp i hva som er best. Det viktig ste er at vi får i oss så mye som mu lig. Det vet vi har en positiv virkning på helsen vår. Økologisk skall Strenge bestemmelser i økologisk dyrking påvirker altså appel si nen din. Den er fri for plan te vern mid ler, som gjør at produsenten kan merke appelsi nen med «øko lo gisk». Den kon ven sjo nel le ap pel si nen vil inneholde noe rester av sprøyte mid ler, i hvert fall på over flaten. 90 pro sent av de kje mis ke midlene som brukes setter seg nemlig i skallet. Og vi spi ser jo van lig vis ikke skallet på appelsinen. Men når det gjel der and re ty per frukt og grønn sa ker, er det er i skal let, og rett un der skal let, at man ge av næ rings stof fe ne sit ter. Der for bør vi helst spi se skal let på pro duk ter hvor det er na tur lig å spi se det. Men er du skep tisk til res ter av plan tevern mid ler i skal let, så skrell el ler kjøp øko lo gisk. Om du bru ker skall av for eks em pel sitrusfrukter i matlaging, vil jeg an be fa le å bru ke øko lo gis ke produkter, sier Remberg. Kosttilskudd? Hva med kost til skudd? Bør vi in ves te re tid og pen ger i å skaffe grønt pul ver og vi ta min tilskudd nå som frukt og grønt in ne hol der mind re næ ringsstof fer enn før? Ekte mat er all tid det bes te. Brok ko li, ep ler, bær og nøt ter er mat va rer som er bra for oss, og som ikke kan sam men lig nes med til skudd. Når det er sagt, kan et mul ti vi ta min til skudd være ver di fullt for dem som vet de sli ter med å ha et va ri ert kosthold. Et optimalt næringsinn tak hand ler om å spi se nok og va ri ert, slik at du får i deg alt krop pen din tren ger, sier Lindseth. hjemmet@egmont.com Mer C-vitamin Der som du vel ger øko lo gisk dyr ket mat, kan det være for di du vil unn gå kje mis ke stof fer og støt te en bæ re kraf tig matproduksjon og dyrevelferd. Men hva med næ rings innhol det? Er det mer næ ring i de øko lo gis ke her lig he te ne? Den øko lo gis ke ap pel si nen vok ser jo sak te re, gjør seg selv mer mot stands dyk tig og slip per unna sprøy te mid ler som kan påvirke sluttproduktet. Vi ten skaps ko mi te en konkluderte med at økologisk dyrket frukt og bær in ne hol der noe mer C-vi ta min, noe mer tørr stoff og noe mer an ti ok sidanter enn konvensjonell dyrket frukt og bær, sier Næss. Men vi har li ten tro på at det te ut gjør noen for skjell i det sto re og det hele. For folk som el lers har et sunt og va ri ert kost hold, be tyr dis se for skjelle ne nep pe noe for hel sen. Bare spis nok Remberg mener det viktigste er at vi spi ser alle de grønn sa kene og den fruk ten vi tren ger. For min del er smak det vik tig ste ved valg av frukt, bær og grønn sa ker. For and re kan det være and re fak to rer som spil ler inn, for eks em pel om produktet er økologisk. Det aller vik tig ste er i alle fall at vi spiser disse produktene. Så fo ku set vårt bur de rett og slett være å spi se nok? Fakta om VKM Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Vurderingene brukes til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk, og når Mattilsynet og Miljødirek toratet gir innspill til departementene. VKM kan også gjøre risiko vurderinger på eget initiativ og er Norges kontaktpunkt for den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authorty (EFSA). Bier og mat Er du interessert i økologi og bienes betydning for verdens matproduksjon? Da bør du lese romanen Bienes historie av Maja Lunde. Boka kom ut i august og har allerede gjort inntrykk på svært mange. 18