Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet

Transkript

1 Opplæringsavdelinga Medlemene i Opplærings- og helseutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 1. februar /015/OYDRYD Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet Det blir med dette kalla inn til møte i Opplærings- og helseutvalet Tid: Tirsdag 12. februar 2013 kl Stad: Fylkesbygget, fylkesutvalsalen, 3. etg. Program: Kl : Saksførehaving Kl : Lunsj i kantina Kl : Saksførehavinga held fram Dersom nokon av utvalet sine medlemer ikkje kan møta og må melda forfall vert dei bedne om å gjera dette snarast ved å nytte vedlagte forfallskjema. Skjemaet kan hentast på Returner skjemaet på e-post til folkevalde@hfk.no; eller send det på fax til Innkallinga gjeld valde medlemer i Opplærings- og helseutvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Roald Stenseide utvalsleiar

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MELDINGAR - Opplærings- og helseutvalet Periode: 22. januar februar 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 8/ Prioritering av fleire læreplassar i kommunal sektor 9/ Produkssjonsskular i Hordaland 10/ Evaluering av Senter for yrkesrettleiing 4

3 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesordføraren Til Kommunesektorens interesse- og arbeidsgjevarorganisasjon Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 22. januar /545/SIGISD Prioritering av fleire læreplassar i kommunal sektor Sjølv om det er stort behov for fagarbeidarar, er andelen læreplassar i kommunane låg. Tal frå Fagopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune viser at dette også gjeld for kommunal sektor i Hordaland. Samstundes har Fagopplæringskontoret i fleire år hatt lærlingar som dessverre ikkje har vorte formidla ut til lærebedrifter. Landstinget i KS oppmodar KS og kommunesektoren til forsterka innsats i fag- og yrkesopplæringa, og fornya måltalet om 1 lærling pr innbyggjarar i kvar kommune. På kontaktkonferansen til regjeringa med fylkeskommunane i vår var fagopplæring og lærlingsituasjonen sett på dagsorden, og fylkeskommunane understreka mellom anna behov for tett samarbeid mellom fylkeskommune og kommune. Samfunnskontrakt for fleire læreplassar vart signert av styremaktene og partane i arbeidslivet i april Overordna mål er å sikre betre rekruttering til og gjennomføring i yrkesfaga. KS meiner alle kommunar og fylkeskommunar bør vere lærebedrifter. Samfunnskontrakt for fleire læreplassar pliktar partane til å auke mengd lærekontraktar med 20 prosent innan 2015 samanlikna med utgangen av 2011, og i tillegg auke mengd vaksne som tar fagbrev. KS har oppmoda medlemmane til å auke mengd læreplassar, og kommunar og fylkeskommunar bør vurdere om dei har høve til å tilby læreplassar i fleire relevante lærefag. KS har presisert at tettare samarbeid mellom fylkeskommunar og kommunar gjev gevinstar med tanke på dimensjonering av studietilbod og auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Tettare samarbeid opnar for auka synleggjering av arbeidsplassar og oppgåver i kommunane, gjennom eksempelvis faga Utdanningsval og Prosjekt til fordjuping. Med utgangspunkt i det som er nemnt her, ber vi om eit samarbeid og ventar oss at fleire læreplassar i kommunal sektor blir eit prioritert arbeidsområde for KS også i Hordaland. Tom-Christer Nilsen Fylkesordførar Besøksadresse: Agnes Mowinkels gate 6 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: fagopplaering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

4 Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 08. januar 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /RAGKRUG Kopi til: Arkivnr.: 522 PRODUKSJONSSKULAR I HORDALAND Formål Målet med å etablere produksjonsskular er å få fleire elevar til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Bakgrunn I Hordaland er det i snitt elevar som sluttar i vidaregåande opplæring i løpet av skuleåret 1. For å oppfylle målet om ein gjennomføring i vidaregåande skule på 80% er det naudsynt å sjå nærare på elevane sin situasjon og på korleis det er mogleg å auke deira motivasjon og moglegheit til å gjennomføre vidaregåande opplæring. I styringsdokumentet for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane i Hordaland er hovudmålet «auka læringsutbytte og fullføring». Som del av dette er det sentralt at elevane som startar i vidaregåande skule er førebudde på og motiverte til det dei skal gjere. Eitt av virkemidla her er Ny Giv som er ein nasjonal dugnad for å auke gjennomføring i vidaregåande opplæring. Ny Giv er organisert som prosjekt i perioden Elevar som sluttar i skulen skal ha ein «avklaringssamtale», der skulen i samarbeid med Oppfølgingstenesta (OT) får snakke med eleven om kvifor han eller ho vil slutte, om det er noko skulen kan gjere for å få dei til å fortsette eller om OT kan hjelpe dei med å kome inn i noko anna. Avklaringssamtalen har vore eit viktig element i arbeidet med å kartlegge sluttarar, ansvarleggjere skulane og lose ungdom vidare. Det er etablert ein differensiert tiltakskjede for ungdom som vel å slutte, men som kan tenkje seg retur til opplæring. Som eit ledd i samarbeidet mellom ulike forvaltningsnivå har NAV oppretta eit ungdomsmottak (UM) der ungdom raskt skal kome ut i praksisplass. Dei som ikkje er mogne for dette kan få tilbod om prekvalifisering der ungdomane kan få hjelp til å auke sin sosiale, relasjonelle og/eller generelle kompetanse, i høve til den generelle delen av læreplanen 2. Dette er ei teneste Hordaland fylkeskommune (HFK) i dag kjøper. I tillegg har HFK tilsett ein pedagog i eit studiesenter samlokalisert med UM, for å styrke fokus på grunnleggjande ferdigheiter, for enkelte elevar knytt til læreplanmål. Erfaringane frå dette samarbeidet vil gje retning til korleis ein kan institusjonalisere dette trepartssamarbeidet. Eitt av forslaga som er nemnd i høyringsutkastet til skulebruksplanen (s ) er å prøve ut element frå den danske opplæringsmodellen med produksjonsskule. 1 Så langt i skuleåret 2012/13 har 420 elevar slutta. 2 Jmf den generelle delen av læreplanen som visar til at skulen skal bidra til å utvikle eleven som eit heilhetlig menneske, mellom anna: det skapande mennesket, det arbeidande mennesket og det samarbeidande mennesket Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

5 Den norske modellen for yrkesopplæring er tufta på «samfunnskontrakten» 3 der partane i arbeidslivet saman med fylkeskommunen tek ansvar for opplæring i yrkesfag. Bedrifter som tar i mot lærlingar melder at mange potensielle lærlingar manglar arbeidslivsdanning og at bedriftene kunne tatt i mot fleire lærlingar dersom dette vart ivaretatt. Gjennom ein periode på ein produksjonsskule kan elevane få denne danninga og vere klare til å gå direkte inn i eit læreløp, enten dei vel skule eller å teikna lærekontakt. I enkelte tilfelle kan det vere aktuelt å teikna kontrakt som lærekandidat 4. Produksjonsskular den danske modellen 5 I Danmark finst det fleire enn 100 produksjonsskular, og dei er svært ulike. Dei er organisert i ein produksjonsskoleforening, og felles for alle skulane er at dei tilbyr praktiske utdanningstilbod der nøkkelorda er: Verkstadproduksjon gjennom sidemannsmodell 6 : t. d tre, tekstil, foto, medier og landbruk Utprøving av ulike fagområde eller bransjar Praksis i vidaregåande skule eller bedrifter Frivilleg deltaking i kompetansegivande fag Sosial kompetansebygging Formålet med å gå på ein produksjonskole er, at ungdomen får lyst til å velje, starte og gjennomføre ein opplæring og at dei utviklar nødvendige ferdigheiter for å klare det. Produksjonsskular er eit tilbod til unge under 25 år som ikkje er klare til å byrje eller gjennomføre ei vanleg vidaregåande opplæring. Målsettinga er at dei skal kunne komme seg i jobb eller fortsette med utdanning, og i Danmark når om lag 60 % av elevane dette målet. (Produktionsskoleforeningen 2006). I produksjonsskulane legg ein vekt på praktisk arbeid kombinert med skulefag etter behov. Undervisninga er oppdelt i praktisk arbeid på verkstadene på skolen og undervisning i ålmenne og praktiske fag. Eit opphald på skulen har ikkje fast lengde, men har ei øvre grense på eitt år. I den danske produksjonsskoletenkningen er nærværsfaktoren eit kjerneelement. Dei to momenta som framhevast spesielt der er tileigning av ferdigheter i eige tempo og at skulen ikkje er styrt ut frå læreplanmål. Forpliktingar i opplæringslova og elevens rett til opplæring. Fylkeskommunen er pålagd å ha ei oppfølgingsteneste som skal følgje opp ungdom som har rett til opplæring etter 3.1 i opplæringslova, men som ikkje er i opplæring eller arbeid. Oppfølgingstenesta skal mellom anna ha oversikt over målgruppa og gje elevane et tilbod. I følgje Opplæringslovas 3.1har elevane rett til 3 års heiltids vidaregåande opplæring eller lengre dersom opplæringstida er fastsett til det. Retten vert utvida med eitt år ved omval. Det må avklarast korleis denne gruppa kan få utvida rett, slik at opphaldet på produksjonsskulen ikkje går av den tida dei seinare skal bruke i vidaregåande skule. 3 Samfunnskontrakten har som målsetting at fleire ungdommar fullfører med fag- eller sveinebrev. For å oppnå at fleire fullfører med denne kompetansen har partane underteikna ein samfunnskontakt. Dei involverte er utdanningsmyndighetene og partane i arbeidslivet. 4 Ein lærekandidat har sin eigen læreplan og skal fylle nokre mål frå læreplanen, men treng ikkje å greie alle. Ein lærekandidat går ut med eit kompetansebevis som viser kva han eller ho har lært. 5 I hovudsak henta frå skulebruksplanen si beskriving av dei danske produksjonsskulane, s

6 Målgruppe for produksjonsskulemodell i Hordaland Målgruppa er elevar som sluttar i løpet av skuleåret og elevar som rådgjevarar og OT/PPT vurderer å ha behov for eit opphald på ein produksjonsskule, det vil seie dei som treng noko meir tid for å bli klare til å begynne på eller gjennomføre ei vanleg vidaregåande opplæring. Erfaringane frå Danmark synar at om lag 50% av elevane i ein produksjonsskule kjem direkte frå ein ungdomsskule medan om lag 50% av elevane har prøvd seg i vidaregåande opplæring. Det er sannsynleg at elevgruppene i Noreg ikkje skil seg nemneverdig frå dei i Danmark og ein bør sjå for seg at der er fleire vegar inn i produksjonsskulen, både frå ungdomsskulen og frå vidaregåande skule. I januar 2013 kunne vi konstatere at Hordaland har 420 skolesluttarar. Mange av desse er potensielle produksjonsskoledeltakarar. Forprosjektet tek høgde for at ein bør starte med ein mindre gruppe, prosjektgrupa meiner 45 ungdom kan vere ein realistisk start (15 elevar på intil 3 program områder). Det er ikkje eit mål at produksjonsskulelevane skal gå eit heilt år på produksjonsskulen. Det er eit mål at dei skal bli i stand til å enten gå inn i opplæringsløpet igjen eller gå ut i arbeid 7. Plassering av ein produksjonsskule Arbeidsgruppas vurdering er at produksjonsskulen ikkje bør lokaliserast saman med andre skular. Det skal ikkje vere ein kjensle av å «gå om igjen» for elevane. Det er ikkje ønskjeleg at produksjonsskuleelevane skal måtte flytte frå heimen for å kunne gå på skulen. Dette både fordi det er snakk om ein kort periode og fordi ein må rekne med at dette er ein gruppe elevar som kan trenge tett oppfølging. Det kan verke fornuftig at ein første produksjonsskule blir plassert i, eller nær, Bergen for å nå så mange elevar som mogeleg. Innhald i produksjonsskulen I produksjonsskulen skal elevane delta i eit arbeidsfelleskap med produksjon eller tenesteyting som mål. Dei skal få grunnleggjande samfunnskunnskap, kjennskap til vanlege rutinar i arbeidslivet og dyktiggjere seg til å gå vidare i utdanning eller arbeid. Produksjonsskulen vil vanlegvis ikkje ha mykje teoretisk undervisning, men det er mogeleg å gje undervisning i grunnleggjande ferdigheiter som lesing, skriving og rekning der det er nødvendig. Den praktiske produksjonen i ein produksjonsskule vil vere knytt til eit eller fleire utdanningsprogram i vidaregåande skule. Elevane vil kunne gå ut med ein attest, som viser kva dei har gjort og lært i produksjonsskulen. 7 Erfaringane frå Danmark viser at i 2009 var det nesten 40% som var i produksjonsskulen i under 3 månader, 25% i 3-6 månader og nesten 40 % i over 6 månader. 3

7 Vidare arbeid og tidsplan Det er sett ned ei arbeidsgruppe i forprosjektet til produksjonsskulen. Arbeidsgruppa er intern i Opplæringsavdelinga og har deltakarar frå alle seksjonane. Det vil og bli deltaking frå dei tillitsvalde. - Vår 2013 Forprosjekt - Tidleg haust 2013 Politisk sak om etablering av ein produksjonsskule - Haust 2013 Oppstart av prosjekt produksjonsskule med etablering av lokale, personell og materiell. - Januar 2014 Opning av den første produksjonsskulen Forprosjekt Forprosjektet i 2013 har som mål å arbeide fram ein læringsarena som kan startast frå og med Kva må inngå i eit forprosjekt: - Økonomien i prosjektet - Rutinar for opptak og oppfølging av elevane - Ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen og NAV i forhold til desse ungdomane - Plassering av den første produksjonsskulen - Modell for drift - Juridiske avklaringar om ungdommane si status og rettar Finanisering av forprosjekt Hordaland fylkeskommune søkjer Kunnskapsdepartementet om tilskott til planlegging av produksjonskulen. 4

8 Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 14. januar 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /RAGKRUG Kopi til: Arkivnr.: 545 Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Senter for yrkesrettleiing starta som eit treårig prosjekt med finansiering frå Regionalt utviklingsprogram. Prosjektet vart initiert både av partane i arbeidslivet i Hordaland og på bakgrunn av sentrale myndigheiter sine forventingar om fylkeskommunale partnarskap for karriererettleiing. I 2008 vart senteret gjort permanent og lagt inn under Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen. I følgje fylkestingsvedtaket frå 2007 er SYR sine målsettingar som følgjer: Å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing i Hordaland Å gjere innhald og potensiale i yrkesfaga kjent for elevar og arbeidssøkjarar Å gjere ungdomen kjent med yrkeslivet sine kompetansebehov Å gjere ungdom og vaksne betre i stand til å gjere kvalifisert utdanning- og yrkesplanlegging Å auke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft for arbeidslivet SYR si oppgåve med å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing er også eit fylkeskommunalt tiltak i arbeidet med å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. SYR sine aktiviteter i dag består mellom anna av: Ulike kurs og samlingar for rådgjevarar/lærarar knytt til yrkes- og utdanningsrettleiing Informasjonsmøte i ungdomsskulen der verksemder presenterer yrker/bransjar for elevane Nettstaden mittyrke.no Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skule og i bedrift Lokale bransjemøte hos NAV For meir informasjon om Senter for yrkesrettleiing sitt arbeid, sjå I 2012 blei SYR evaluert av Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD). Bakgrunnen for evalueringa var eit ønskje om meir kunnskap om korleis senteret sine tenester fungerer og i kva grad senteret når måla sine. Evalueringa er gjennomført med spørjeundersøkingar blant elevar 1, lærarar 2 og verksemder i fylket 3. Undersøkingane er gjennomført elektronisk. 1 Elevar som våren 2011 gjekk i 10. klasse i ungdomsskulen i Askøy kommune. Desse har erfaring med å bruke Syrs verktøy. Svarprosenten var 59%. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

9 Evalueringa viser at SYR sine tilbod blir tekne godt i mot og får god tilbakemelding frå dei som kjenner til dei og som brukar dei. Der er framleis eit utviklingspotensiale i å gjere tilboda betre kjende og å spreie kursverksemda, informasjonsmøta og utprøvingsverktøyet til fleire skular i Hordaland. Evalueringsrapporten er lagt ved, og vi viser kort til nokre av hovudfunna: Elevane Elevane si evaluering viser at dei meiner rettleiing frå rådgjevar har vore til stor hjelp då dei skulle søke vidaregåande opplæring. SYR si verksemd er i stor grad retta mot å auke rådgjevarane sin kompetanse og bidreg på denne måten til å gje elevane eit betre grunnlag for å velje utdanning. Kursverksemd SYR tilbyr fleire kurs for lærarar i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, og lærarane er særleg godt nøgde med desse. Det bør vurderast om senteret skal arbeide for å få fleire lærarar til å delta på dei ulike kursa, då effekten vert vurdert å vere til dels svært god. Ressurssenter for rettleiing SYR har mellom anna overordna målsetting om å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing i Hordaland. Evalueringa viser at SYR sine tilbod har bidrege til at lærarane opplever at dei er betre i stand til å gje yrkes- og utdanningsrettleiing enn tidlegare. Elektronisk organisering av utprøving I SYR sitt mål om samordning mellom skuleslaga og skule/arbeidsliv er logistikkverktøyet på mittyrke.no den viktigaste reiskapen. Brukarane er godt nøgde med opplæring og brukarstøtte. Samstundes er verktøyet framleis ganske nytt, og det er rom for forbetringar. Dette gjeld særleg verktøyet for utplassering i bedrift. Informasjonsmøte I informasjonsmøta informerer verksemder om ulike yrke og bransjar og om utdanningsvegane som kan føre dit. Både verksemdene og lærarane i ungdomsskolen vurderer desse informasjonsmøta som gode. Lærarane meiner i stor grad at desse er nyttige for elevane. Dette er eit av dei best etablerte og difor best kjende tilboda til SYR. 2 Alle rådgjevarar i ungdomsskule og i vidaregåande skule, i tillegg til alle lærarar som har delteke på kurs/aktivitetar eller på andre måtar samarbeider med SYR. Svarprosent i ungdomsskulen var 40% og i vidaregåande skule 31% 3 Verksemder som har hatt kontakt med SYR. Svarprosenten her var 32% 2

10 Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Nr AUD-rappor t

11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: «Evaluering av Senter for yrkesrettleiing» Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: Dato: 6. desembernovember 2012 Forfattar: Kristin Iversen Tlf: E-post: 1

12 Innhald: Innleiing og bakgrunn for evalueringa... 3 Metode... 5 Lærarane og verksemdene sine erfaringar... 6 Funksjon... 6 Geografisk fordeling... 7 Kjennskap til SYR... 9 Deltaking på dei ulike tilboda frå SYR Ungdomsskolelærarane Lærarane i vidaregåande skole Verksemdene Vurdering av dei ulike tilboda frå SYR Informasjonsmøte på skolen Etterutdanningskurs i utdanningsval Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar Tokt med skolebåten «Stø Kurs» Kurs i grupperettleiing Verksemder sine vurderingar av kurs og samlingar Utplassering av elevar i verksemder Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skole Logistikkverktøy for utplassering i bedrift Nettportalen mittyrke.no Lokale bransjemøter hos NAV i regi av SYR Skolebesøk i vidaregåande skole I kva grad har SYR styrka utdannings- og yrkesrettleiinga i fylket? Elevane sine erfaringar Val av skole og utdanning Faget utdanningsval Mittyrke.no Utdanningsmesser Rettleiing frå rådgjevar Kven lyttar elevene til? Framtida I kva grad har SYR lukkast med arbeidet sitt? Korleis fungerer dei ulike tenestene/tilboda? I kva grad dekkjer dei ulike tenestene/tilboda senteret sine eigendefinerte hovudoppgåver? I kva grad bidreg tenestene/tilboda til å oppnå senteret sine overordna målsetnader?

13 Innleiing og bakgrunn for evalueringa Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) har på oppdrag frå Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune gjennomført ei evaluering av Senter for yrkesrettleiing (SYR). Bakgrunnen for evalueringa er at ein ønskjer meir informasjon om korleis senteret sine tenester fungerer, og i kva grad senteret når måla sine. Senter for yrkesrettleiing (SYR) starta som eit 3-årig prosjekt med RUP (Regionalt utviklingsprogram)- finansiering. Prosjektet vart initiert av både partane i arbeidslivet i Hordaland, og på bakgrunn av sentrale myndigheiter sine forventingar om fylkeskommunale partnarskap for karriererettleiing. I styringsgruppa satt NHO, LO, Hordaland fylkeskommune, NAV og KS. I 2008 vart senteret gjort permanent og lagt inn under Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen, i Pedagogisk seksjon. I følgje fylkestingvedtak frå 2007 er SYR sine målsettingar som følgjer: Å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing i Hordaland Å gjere innhald og potensiale i yrkesfaga kjent for elevar og arbeidssøkjarar Å gjere ungdomen kjent med yrkeslivet sine kompetansebehov Å gjere ungdom og vaksne betre i stand til å gjere kvalifisert utdannings- og yrkesplanlegging Å auke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft for arbeidslivet SYR si oppgåve med å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing er også eit fylkeskommunalt tiltak i arbeidet med å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. SYR sine aktivitetar i dag består mellom anna av: - Ulike kurs og samlingar for rådgjevarar/lærarar knytt til yrkes- og utdanningsrettleiing - Informasjonsmøte i ungdomsskolen, der verksemder presenterer yrker/bransjar for elevane - Nettstaden mittyrke.no - Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skole - Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i bedrift - Lokale bransjemøte hos NAV SYR inngår også som ein del av den fylkeskommunale partnarskapen mellom Hordaland fylkeskommune og NAV. Denne partnarskapen har tre underavtalar, og ein av desse er mellom NAV og SYR. Føremålet med denne underavtalen er: å styrke yrkesrettleiinga for ungdom og vaksne i 3

14 NAV og i skulesektoren i fylket. SYR har eit samarbeid med NAV i dag, men evalueringa dekkjer ikkje denne delen av aktiviteten utover at verksemder som har delteke på bransjemøte hos NAV i regi av SYR vurderer desse møta i evalueringa. Med utgangspunkt i målsettingane for verksemda, eigne erfaringar frå praksisfeltet og evalueringar/undersøkingar, har SYR definert tre hovudoppgåver for sin aktivitet: Samordning (fokus: koordineringsverktøyet) Styrke senteret som formidlar av arbeidslivskunnskap og tydelege relasjonar til bransjar i fylket (fokus: samarbeidet med NAV) Gjere senteret til eit ressurssenter innan rettleiing (fokus: tilby tenester i eit systemperspektiv) Evalueringsspørsmål: Evalueringa skal gje kunnskap om følgjande: Korleis fungerer dei ulike tenestene/tilboda I kva grad dekkjer dei ulike tenestene/tilboda senteret sine eigendefinerte hovudoppgåver I kva grad bidreg dei til å oppnå senteret sine overordna målsetnader Hovudfokuset i evalueringa vil vere på dei tenestene og tilboda SYR har i dag, men ho vil også prøve å kaste lys over i kva grad SYR oppnår sine eigne målsetnader og overordna måla til senteret. 4

15 Metode Datamaterialet denne evalueringa byggjer på er spørjeundersøkingar som er gjennomført blant elevar, lærarar og verksemder i fylket. Undersøkingane er gjennomført elektronisk. ELEVUDERSØKINGA I elevundersøkinga er det elevar som våren 2011 gjekk i 10. klasse i ungdomsskolen i Askøy kommune som har deltatt. Årsaka til at denne kommunen er vald ut, er at dei mellom anna var tidleg ute med å ta i bruk SYR sine verktøy, noko som gjer at desse elevane potensielt har grunnlag for å vurdere tenestene. Spørjeundersøkinga var gjennomført elektronisk via It s learning. Det var om lag 350 elevar som gjekk i 10.-klasse i Askøy våren av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosenten på ca. 59 %. LÆRAR- OG VERKSEMDUNDERSØKINGA I SYR sitt arbeid for å styrke yrkes- og utdanningsrettleiinga i fylket er rådgjevarane i ungdomsskolen og i vidaregåande skole svært sentrale samarbeidspartnarar og som brukarar av senteret sine tenester. Spørjeundersøkinga vart difor sendt til alle rådgjevarane i fylket på desse to nivåa. I tillegg er skjemaet sendt til lærarar (og avdelingsleiarar i vidaregåande) som har delteke på kurs/aktivitetar eller på andre måtar samarbeida med SYR. Til ungdomsskolane vart det sendt ut spørjeskjema til 205 lærarar og 83 av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 40 %. I vidaregåande skole vart det sendt ut spørjeskjema til 152 lærarar og 47 av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 31 %. Det vart sendt ut spørjeskjema til 534 ulike verksemder. 171 av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 32 %. 5

16 Lærarane og verksemdene sine erfaringar Funksjon Undersøkinga vart altså sendt til alle rådgjevarar, men også andre lærarar som har delteke på aktivitetar/tiltak i regi av SYR vart bedne om å uttale seg. Lærarane har ofte fleire funksjonar. Blant dei som har delteke i undersøkinga frå ungdomsskolen er det 73 % som er rådgjevarar, 45 % underviser i faget utdanningsval og 34 % er kontaktlærarar. 80% 70% 60% 50% 73% 45% Kva funksjonar har du? 40% 30% 34% Ungdomsskole 20% 10% 11% 0% Rådgjevar Lærar i faget utdanningsval Kontaktlærar Anna: Blant dei som har delteke frå vidaregåande skole, er det 61 % rådgjevarar medan 26 % er avdelingsleiarar. Sjølv om det altså er både rådgjevarar, avdelingsleiarar og andre er representert i utvalet, vil dei tilsette i skolen i det følgjande i all hovudsak verte omtala som «lærarar». 70% 60% 50% 40% 61% Kva funksjon har du? 30% 26% Vgs. 20% 10% 0% 13% Rådgjevar Avdelingsleiar Anna: 6

17 Verksemder er også viktige samarbeidspartnarar for SYR. Blant dei som har delteke i verksemdsundersøkinga er det 25 % som har svara på vegne av offentlege verksemder, 61 % på vegne av private verksemder/bedrifter og 11 % er Opplæringskontor. 70% 60% Kva type verksemd representerer du? 61% 50% 40% 30% 25% 20% 10% 11% 4% 0% Offentleg verksemd Privat verksemd/bedrift Opplæringskontor Anna: Geografisk fordeling Den største delen av lærarar frå ungdomsskolen som har delteke i undersøkinga kjem frå skoler i Bergen (35 %). Det er også ein god del frå Sunnhordland (17 %) og Nordhordland (17 %) representert i utvalet. I kva kommune ligg skolen? 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 17% 12% 4% 2% 35% 12% 17% Ungdomsskole 7

18 Når det gjeld dei som har delteke frå vidaregåande skole, kjem 71 % frå skoler i Bergen, og 29 % frå skoler som ligg i andre kommunar i fylket. 80% 70% 60% 50% 71% Kvar ligg skolen? 40% 30% 20% 10% 29% Vgs. 0% Bergen Annan kommune Den største delen av verksemdene som har delteke i undersøkinga ligg i Bergen (33 %). I tillegg er det en stor del, 23 %, som ligg i Sunnhordland. 35% I kva kommune ligg verksemda? 33% 30% 25% 23% 20% 15% 10% 5% 16% 4% 6% 11% 6% Verksemd 0% 8

19 Kjennskap til SYR I det følgjande vert det presentert resultat frå lærar- og verksemdsundersøkingane. Dei har på mange av spørsmåla svara på ein skala frå 1 til 6, der 1= i svært liten grad og 6= i svært stor grad. Det er gjennomsnitta av svara som vert presentere i figurane. Lærarane og verksemdene som har blitt bedne om å delta i spørjeundersøkinga har alle tidlegare, på ulike måtar, vore i kontakt med SYR. Kjennskapen til senteret er større blant lærarane enn blant verksemdene. Blant lærarane er kjennskapen størst blant dei som er tilsett i ungdomsskolen, med 4,4 i gjennomsnitt mot 3,8 blant lærarane i vidaregåande skole. Blant dei som har svara på vegne av verksemder er kjennskapen til SYR 3,1 i gjennomsnitt, noko som er under middels på svarskalaen. I kva grad kjenner du til Senter for yrkesrettleiing (SYR) si verksemd? Verksemd 3,1 Vgs. 3,8 Ungdomsskole Vgs. Verksemd Ungdomsskole 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 9

20 Deltaking på dei ulike tilboda frå SYR I det følgjande vert dei ulike tilboda frå SYR, som ungdomsskole- og vidaregåande-lærarane og dei som har svara på vegne av verksemder har evaluert i spørjeundersøkinga, gjennomgått. Nokre av tilboda gjeld for alle, mens andre berre har vore for ein eller to av gruppene. Ungdomsskolelærarane Den gruppa som har hatt flest tilbod frå SYR er lærarar i ungdomsskolen. Det er flest som har nytta seg av nettportalen mittyrke.no. Heile 71 % av ungdomsskolelærarane har vore inne på denne portalen. Det er også ein stor del (58 %) av lærarane som har delteke på informasjonsmøter på skolen (der skolen får besøk av verksemder som informerer om yrke eller bransje). Når det gjeld informasjonsmøte vart lærarane først spurde om skolen deira har nytta seg av tilbodet om informasjonsmøte. 67 % oppgjev at deira skole har nytta dette tilbodet. 45 % av ungdomsskolelærarane som har delteke i undersøkinga har nytta logistikkverktøyet på mittyrke.no for koordinering av utprøving i vidaregåande skole. Når det gjeld kurstilbodet er det flest (31 %) som har delteke på etterutdanningskurs i utdanningsval (12 samlingar). Det er eit fåtal av lærarane som har delteke på etterutdanningskurs i utdanningsval, 2 samlingar, Nordhordland (8 %), og lokale bransjemøte hos NAV arrangert av SYR (8 %), EU-kurs- i utdanningsval, 2 samlingar, Sunnhordland (10 %) og som har nytta logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving av bedrifter (10 %). At såpass få har delteke på kursa i Nordhordland og Sunnhordland er å forvente, då desse kursa er retta inn mot dei som arbeider i desse regionane. 10 % av lærarane som har delteke i undersøkinga oppgjev at dei ikkje har delteke på eller nytta noko tilbod frå SYR. 10

21 Har du delteke på eller nytta eitt eller fleire av følgjande tilbod frå SYR? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Informasjonsmøte (bedrifter som besøker skolane 58% EU-kurs i Utdanningsval, 12 samlingar 31% Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar 21% EU-kurs i Utdanningsval, 2 samlingar, Nordhordland 8% EU-kurs i Utdanningsval, 2 samlingar, Sunnhordland 10% Tokt med skolebåten Stø Kurs for info. om yrkene fiske og fiskeoppdrett Grupperettleiing en reiskap i utdannings- og yrkesrettleiing Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i vidaregåande skole. Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i bedrift (elevstillinger) 11% 13% 10% 45% Ungdomsskole Nettportalen www. mittyrke.no 71% Lokale bransjemøte hos NAV arrangert av SYR 8% Ingen av desse tilboda 10% 11

22 Lærarane i vidaregåande skole Lærarane i vidaregåande har hatt færre tilbod frå SYR enn lærarane frå ungdomsskolen. I likskap med ungdomsskolelærarane er det størst del av lærarane i vidaregåande som har nytta nettportalen mittyrke.no (66 %). Det er også ein stor del (28 %) som har nytta logistikkverktøyet for koordinering av utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande skole. Det er relativt få lærarar som har delteke på kurs i grupperettleiing (11 %) og tokt med båten «Stø Kurs» (9 %) Det er ein større del av lærarane frå vidaregåande som svarar at dei ikkje har delteke på eller nytta tilbod frå SYR (28 %) enn det som er tilfelle for ungdomsskolelærarane. Har du delteke på eller nytta eitt eller fleire av følgjande tilbod frå Senter for yrkesrettleiing? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Grupperettleiing ein reiskap i utdannings- og yrkesrettleiing? 11% Tokt med skolebåten Stø Kurs 9% Logistikkverktøy for koordinering av utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande skule for ungdomsskoleelevar (mittyrke.no) 28% Vgs. Nettportalen 66% Ingen av desse tilboda 28% 12

23 Verksemdene Blant dei som har svara på vegne av verksemder, er det flest som oppgjev at verksemda har delteke på informasjonsmøter i ungdomsskolen (56 %). Litt under halvparten (44 %) har tatt imot elevar i utplassering. Det er få som har delteke på kurs i regi av SYR. Dette gjeld både etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv (4 %) og rådgjevarsamlingar (6 %). 18 % av verksemdene oppgjev at dei ikkje har delteke i nokon tiltak eller aktivitetar. Kva for tiltak eller aktivitetar i regi av Senter for yrkesrettleiing har verksemda delteke i? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Informasjonsmøte i ungdomsskolen (for å informere elever om yrke/bransjen) 56% Bransjemøte hos lokale NAV-kontor (for å informere NAV-tilsette om yrket/bransjen) 15% Etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv i regi av SYR (for lærarar/rådgjevarar i ungdomsskolen) 4% Tatt i mot elever som har fått prøve ut et yrke (i ein eller fleire dagar NY GIV elever og/eller arbeidsvekeelevar) 44% Rådgjevarsamlingar for rådgjevarar i grunn- og vidaregåande skoler i Hordaland 6% Ingen av desse 18% 13

24 Vurdering av dei ulike tilboda frå SYR I det følgjande vert lærarane og verksemdene sine vurderingar av dei ulike aktivitetane og tilboda frå SYR gjennomgått. Informasjonsmøte på skolen Ungdomsskolelærarane og dei som har svara på vegne av ei verksemd, har uttalt seg om informasjonsmøta. Begge grupper er langt på veg nøgde med tiltaket der verksemder besøker skoler for å informere om yrke/bransje. Tiltaket får over middels score på alle spørsmåla. Både lærar og verksemder er om lag like nøgde med møta: 4,2 (verksemd) og 4,4 (ungdomsskolelærar) i gjennomsnitt. Verksemdene trur at slike møte vil styrke utdannings- og yrkesrettleiinga i ganske stor grad (4,4). Dei som har svara på vegne av verksemder vart også spurde om kor mange møte slike møte verksemda har delteke på. Her er det stor variasjon i svara: frå 1 til 30. Det mest vanlege er å ha delteke på to møte, mens snittet er på ca. 1,5. Lærarane meiner i stor grad at slike informasjonsmøte er nyttige for dei som underviser i utdanningsval (5,0). Dei meiner i litt mindre grad at møta gjer dei betre rusta til å gje utdannings og yrkesrettleiing ( 4,6) og at møta ar nyttige for elevane (4,7), men resultata er jamt over gode. Informasjonsmøte (bedrifter som besøker skolane) I kva grad meiner du at slike informasjonsmøte er nyttige for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,0 I kva grad meiner du at slike informasjonsmøte med bedrifter gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 4,6 I kva grad meiner du at slike informasjonsmøte er nyttige for elevane? I kva grad trur du at slike møte bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga? 4,4 4,7 Verksemd Ungdomsskole Kor nøgd var du med informasjonsmøta? 4,2 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 14

25 Etterutdanningskurs i utdanningsval Utdanningsval blei innført som fag i ungdomsskolen i Utdanningsval er altså eit relativt nytt fag og behovet for opplæring av dei som skal undervise i faget er truleg høgt. NIFU si evaluering av faget utdanningsval viser at fire av fem lærarar som underviser i faget på ungdomstrinnet oppgjer at tilboda om kompetanseheving for å ivareta denne oppgåva, er mangelfulle (NIFU: «Utdanningsval som fag og utfordring på ungdomstrinnet», 2012). Kursing i faget i utdanningsval er noko SYR har satsa på dei siste åra. Det er berre ungdomsskolelærarane som har uttalt seg om etterutdanningskurs i utdanningsval. Dei som har delteke er svært godt nøgde med kurset og meiner i stor grad at kurset har gjort dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (5,5 i gjennomsnitt på begge spørsmåla). Når det gjeld i kva ungdomsskolelærarane vurderer kurset som nyttig for dei som underviser i utdanningsval, gjer dei nesten topp score. Alle har svara enten 5 eller 6 på dette spørsmålet, noko som gir eit gjennomsnitt på heile 5,8. Kurset vert altså vurdert til å vere svært nyttig for dei som underviser i utdanningsval. EU-kurs i Utdanningsval, 12 samlingar. I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,8 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 5,5 Ungdomsskole Kor nøgd var du med kurset? 5,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 15

26 I tillegg til etterutdanningskurset med 12 samlingar, har SYR også arrangert etterutdanningskurs i utdanningsval over to samlingar både i Nordhordland og Sunnhordland. Det er berre 7 (Nordhordland) og 8 (Sunnhordland) lærarar blant dei som har svara på undersøkinga som har delteke på desse kursa. Det er nesten ikkje skilnad på korleis dei to kursa vert vurderte og jamt over oppnår kursa gode resultat i undersøkinga. Lærarane som har delteke på kurs i Sunnhordland gir kurset 5,5 i gjennomsnitt. Tilsvarande i Nordhordland er 5,3. Lærarane meiner langt på veg at kurset har gjort dei betre ruste til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (5,0 for begge kursa) og at det er nyttig for dei som underviser i utdanningsval (5,5 for begge kursa). EU-kurs i Utdanningsval, 2 samlingar, Nordhordland (ungdomsskole) I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,5 5,5 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 5,0 5,0 Sunhordland Nordhordland Kor nøgd var du med kurset? 5,3 5,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 16

27 Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar er det berre rådgjevarar i ungdomsskolen som har hatt moglegheit til å delta på. Også for dette kurset er tilfredsheita høg (5,1) og rådgjevarane meiner lagt på veg at kurset er nyttig for dei som underviser i utdanningsval (5,0) og at kurset har gjort dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (4,8). Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar. I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,0 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 4,8 Ungdomsskole Kor nøgd var du med kurset? 5,1 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 17

28 Tokt med skolebåten «Stø Kurs» Både lærarar frå ungdomsskolen og vidaregåande skole har delteke på tokt med skolebåten «Stø Kurs». Av dei som har delteke i undersøkinga er det 9 lærarar frå ungdomsskolen og 4 frå vidargåande som har delteke på dette tilbodet. Tokt med «Stø Kurs» er eit opplegg der lærarane på ein båttur får informasjon og praktisk demonstrasjonar knytt til utdanningane innan fiske og fiskeoppdrett. Også dette tiltaket oppnår svært gode resultat. På spørsmål om kor nøgde dei var med toktet svarar begge grupper heile 5,8 i gjennomsnitt. Dei meiner også i stor grad at toktet gjer dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (5,3 for ungdomsskole og 5,0 for vidaregåande). Dei som har deltatt frå ungdomsskolen meiner også at dette opplegget er nyttig for dei som underviser i utdanningsval (5,1). Tokt med skolebåten Stø Kurs for info. om yrkene fiske og fiskeoppdrett. I kva grad meiner du at toktet er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,1 I kva grad meiner du at toktet gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 5,0 5,3 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd var du med toktet? 5,8 5,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 18

29 Kurs i grupperettleiing Både lærarar frå ungdomsskolen og vidaregåande har delteke på kurs i grupperettleiing. 11 lærarar frå ungdomsskolen og 5 frå vidaregåande oppgjev i undersøkinga å ha delteke på dette kurset. Også for dette tiltaket må resultata seiast å vere gode, men litt svakare enn for dei føregåande tiltaka. Både lærarane frå ungdomsskolen (5,1) og vidaregåande er (4,8) er godt over middels nøgde med kurset. Lærarane frå vidaregåande (3,8) meiner i noko mindre grad enn lærarane frå ungdomsskolen (4,7) at kurset har gjort dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing. Ungdomskolelærarane meiner i ganske stor grad (4,6) at kurset er nyttig for dei som underviser i utdanningsval. Ungdomsskolelærarane er altså meir nøgde enn lærarane frå vidaregåande når det gjeld dette kurset. Kurset: Grupperettleiing - en reiskap i utdannings- og yrkesrettleiing I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 4,6 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 3,8 4,7 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd var du med kurset? 4,8 5,1 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 19

30 Verksemder sine vurderingar av kurs og samlingar Dei som har delteke i undersøkinga på vegne av verksemder vart og bedne om å vurdere delar av senteret si kursverksemd. Det er få som har hatt grunnlag til å vurdere desse tilboda, men dei som har det, er godt nøgde med både etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv (5,2) og rådgjevarsamlingar (4,9). Dei meiner også i stor grad at både etterutdanningskursa (4,8) og rådgjevarsamlingane (4,5) bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga. Etterutdanningskursa vert vurdert som litt betre på begge områder av verksemdene. Dei som har svara på vegne av verksemder vart også spurde om kor mange etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring i regi av SYR verksemda har delteke på. Svara varierer frå 1 til 5. Snittet ligg på 2,5. Kurs/samlingar (verksemder) I kva grad trur du at slike tiltak bidreg til å styrke utdanningsog yrkesrettleiinga? 4,5 4,8 5,2 Etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv i regi av SYR Rådgjevarsamlingar for rådgjevarar i grunn- og vidaregåande skoler i Hordaland Kor nøgd er de med tiltaket? 4,9 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 20

31 Utplassering av elevar i verksemder Som vist tidlegare, er mottak av elevar som har fått prøve ut eit yrke, eit av dei tiltaka som flest verksemder har delteke på, og dermed har grunnlag for å vurdere. Verksemdene er godt nøgde med både sjølve tiltaket (4,4) og trur i langt på veg at tiltaket bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga (4,5). Tatt i mot elever som har fått prøve ut eit yrke (i ein eller fleire dagar- NY GIV elevar og/eller arbeidsveke) I kva grad trur du at slike tiltak bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga? 4,5 Verksemder Kor nøgd er de med tiltaket? 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 21

32 Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skole Eit av satsingsområda til SYR har vore utarbeidinga av eit elektronisk logistikkverktøy for koordinering av ungdomsskoleelevar si utprøving i vidaregåande skole og utplassering i bedrift. Utprøving i vidaregåande er det lærarane i ungdomsskolen og vidaregåande som har uttalt seg om. Dette er ei arbeidsoppgåve som til no har blitt gjort manuelt, gjerne av rådgjevarane. Det er ein tendens til at lærarane på ungdomsskolen generelt er meir nøgde med verktøyet enn det lærarane på vidaregåande er. Systemet scorar høgt på brukarvennlegheit både blant lærarane i ungdomsskolen (5,2) og i vidaregåande (4,5). Lærarane på begge nivå meiner også i stor grad at opplæring og brukarstøtte har vært god, at verktøyet gjer at dei kan koordinere samarbeidet mellom grunnskole og vidaregåande på ein betre måte, og at verktøyet er nyttig for elevane si utprøving i vidaregåande skole. Det området begge grupper er minst nøgde med verktøyet på, er tidsbruken. Dei meiner i mindre grad at bruken av verktøyet til å koordinere utprøvinga har ført til at dei har fått frigjort tid til andre arbeidsoppgåver. Lærarane i ungdomsskolen svarar 4,1 i snitt på dette spørsmålet, mens dei som er tilsett i vidaregåande svarar 3,3 noko som er under middels. Noko av årsaka til at lærarane ikkje opplever at verktøyet frigjer tid, kan ha samanheng med at det endå er relativt nytt, og at effekten vil kome når verktøyet har blitt meir innarbeida. Generelt er lærarane i ungdomsskolen noko meir positiv på alle områder når det gjeld verktøyet enn lærarane i vidaregåande. 22

33 Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i vidaregåande skole I kva grad meiner du at verktøyet er nyttig for elevane si utprøving i vidaregåande skule? 4,2 4,8 I kva grad har bruken av verktøyet til koordinering av utprøving i vidaregåande skule ført til at du har fått frigjort tid til andre arbeidsoppgåver? 3,3 4,1 I kva grad meiner du at dette verktøyet gjer at du kan koordinere samarbeidet mellom vidaregåande skule og grunnskulen på ein betre måte? 4,3 4,9 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd er du med opplæring og brukerstøtte i samband med bruken av verktøyet? 4,3 5,2 I kva grad meiner du systemet er brukarvennleg? 4,5 5,2 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 23

34 Logistikkverktøy for utplassering i bedrift Logistikkverktøyet for utplassering i bedrift er det lærarane i ungdomsskolen og dei som har svara på vegne av verksemder som har uttalt seg om. Det er få ungdomsskolelærarar i undersøkinga som har nytta verktøyet (8). Ungdomskolelærarane meiner i mindre grad at verktøyet til utplassering i bedrift er brukarvennleg (3,8) enn verktøyet for utplassering i vidaregåande skole (5,2). Verksemdene si vurdering av brukarvennlegheit ligg om lag på nivå med lærarane si vurdering(4,0). Det punktet ungdomsskolelærarane er mest nøgde med når det gjeld dette verktøyet er opplæring og brukarstøtte (5,0). Dei gjev lågast score på spørsmålet om i kva grad verktøyet har frigjort tid til andre arbeidsoppgåver (3,3). Dette er same tendens som vi såg for verktøy for utplassering i vidaregåande skole (4,1), men gjennomsnittsscoren er altså endå lågare når det gjeld verktøyet for koordinering av utprøving i bedrift. Ungdomsskolelærarane meiner i ganske stor grad at verktøyet gjer at dei kan koordinere samarbeidet mellom skolen og arbeids- og næringslivet på ein betre måte (4,3) og at systemet er nyttig for eleven si utprøving i bedrift (4,5). Dei som har svara på vegne av verksemder, vart bedne om å vurdere i kva grad dei meiner at systemet bidreg til å betre samarbeidet mellom skole og næringsliv. Dei svarar i snitt 3,9 på dette spørsmålet, noko som er litt over middels bra. Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i bedrift (elevstillingar) 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 I kva grad meiner du systemet er brukarvennleg? 3,8 4,0 Kor nøgd er du med opplæring og brukerstøtte i samband med bruken av verktøyet? 5,0 I kva grad meiner du at verktøyet gjer at du kan koordinere samarbeidet mellom grunnskolen og arbeids- og næringslivet på ein betre måte? I kva grad har bruken av verktøyet til koordinering av utprøving i bedrift ført til at du har fått frigjort tid til andre arbeidsoppgåver? 3,3 4,3 Ungdommskole Verksemd I kva grad meiner du at verktøyet er nyttig for elevane si utprøving i bedrift? 4,5 I kva grad trur du at systemet bidreg til å betre samarbeidet mellom skole og arbeidsliv? 3,9 24

35 Nettportalen mittyrke.no Lærarane har også uttalt seg om sjølve nettportalen mittyrke.no. Hovudtendensen er slik som tidlegare; ungdomsskolelærarane er generelt meir positive enn lærarane frå vidaregåande skole. Begge grupper er nøgde med informasjonen dei finn på nettportalen (ungdomsskolelærarar: 4,8 og vidaregåande: 4,2). Ungdomsskolelærarane meiner også i større grad at nettportalen gjer dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiinga (4,7) enn lærarane frå vidaregåande (3,9). Det same er tilfelle for i kva grad dei meiner at nettportalen bidrar til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga generelt (ungdomsskole: 4,7, vidaregåande: 4,0). Nettportalen I kva grad meiner du at nettportalen bidrar til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga generelt? 4,0 4,7 I kva grad meiner du at nettportalen gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 3,9 4,7 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd er du med informasjonen du finn på nettportalen? 4,2 4,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 53 % av verksemdene i undersøkinga oppgjev at dei har registrert seg på mittyrke.no. Desse vart vidare spurde om kva for aktiviteter dei kunne tenke seg å delta i framover. 73 % svarar at dei kunne tenke seg å delta på informasjonsmøte og 80 % er villig til å ta imot elevar for utprøving av yrke. 25

36 Lokale bransjemøter hos NAV i regi av SYR Dei tilsette i ungdomsskolen og dei som har svara på vegne av verksemder, har også vurdert tiltaket: lokale bransjemøter hos NAV arrangert av SYR. Verksemdene er i større grad nøgde med desse møta (4,2) enn det ungdomsskolelærarane er (3,3). Lærarane meiner i middels stor grad at slike møte gjer ein betre rusta til å gje yrkes- og utdanningsrettleiing (3,5). Både ungdomsskolelærarane (4,0) og verksemdene meiner i ganske stor grad at møta bidreg til å styrke yrkes- og utdanningsrettleiinga (4,4). Tal bransjemøter verksemdene har delteke på varierer frå 1 til 13. Det er mest vanleg å ha delteke på to møte. Snittet er 2,4. Lokale bransjemøter hos NAV arrangert av SYR. I kva grad meiner du at slike møte bidrar til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga generelt? 4,0 4,4 I kva grad meiner du at slike møte gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 3,5 Verksemd Ungdomsskole Kor nøgd er du med møta? 3,3 4,2 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 26

37 Skolebesøk i vidaregåande skole Lærarane frå vidaregåande har vurdert tiltaket: skolebesøk i vidaregåande skole. Dette går ut på at dei vidaregåande skolene tar i mot rådgjevarar og lærarar frå ungdomsskolen som har delteke på etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsmarknad i regi av SYR. Av dei som har delteke i undersøkinga er det 32 % som oppgjev at deira skole har tatt i mot slike besøk. Det er ein relativt stor del, 25 %, som svarar ikkje sikker på dette spørsmålet. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Har din skole tatt i mot besøk frå rådgjevarar/lærarar i ungdomsskolen som har delteke på etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsmarknad i regi av Senter for yrkesrettleiing 32% 43% 25% Ja Nei Ikkje sikker Vgs. Blant dei som har hatt skolebesøk er det flest som har hatt besøk på utdanningsprogramma restaurant og matfag (4 skoler) og design og handverk og helse og sosialfag (3 skoler). 27

38 Kva for utdanningsprogram har de tatt i mot besøk på? Studieførebuande; Studieførebuande; Musikk/dans/drama Studieførebuande; Studiespesialisering Bygg og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Ikkje sikker Vgs. Lærarane i vidaregåande meiner at desse besøka er om lag like nyttige for dei som mottar (4,0), som for dei som kjem på besøk (4,1). På spørsmål om i kva grad ein trur at denne typen besøk kan bidra til å gje betre yrkes- og utdanningsrettleiing for ungdomsskoleelevane, svarar dei 5,2 i gjennomsnitt, noko som er eit godt resultat. Skolebesøk i vidaregåande I kva grad trur du at denne typen besøk kan bidra til betre utdannings- og yrkesrettleiing for ungdomsskoleelevane? 5,2 Kor nyttig har du inntrykk av at desse besøka har vore for din skole og for dei som har vore på besøk? - For dei som kjem på besøk: 4,1 Vgs. Kor nyttig har du inntrykk av at desse besøka har vore for din skole og for dei som har vore på besøk? - For din skole: 4,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 28