et verktøy for håndballtrenere i ØIF

Transkript

1 Spillerutvikling - et verktøy for håndballtrenere i ØIF Roar Aaserud Natvig april 2014

2 Innhold Trenerapparatet i klubben 3 Utviklingsoppgaver for laget, skjema for trenere 8 Personlige utviklingsoppgaver, skjema for spillerne 9 Hvordan overføre vårt budskap til spillerene? 10 Aktivitetsledelse 11 Mål for angrepsspill 12 Opprullingsspill 13 Forsvarsspill 16 Aktivt støtende 6:0 17 Overgangsspill 18 3:2:1 forsvar 19 5:1 / Krysningsspill 21 Fase I, II og III 22 Kampforberedelse 23 Litt om lærings-/oppg.orienterte utøvere og prest.orienterte utøv. 25 Kampregistreringsskjema 27 2

3 Hvordan profesjonalisere trenerapparatet i ØIF? Hvorfor profesjonalisere trenerne? «profesjonalisere» Her: Spillere og foresatte skal oppleve at treneren (og klubben treneren er en del av) har høy kompetanse m.h.t.: Kunnskaper Menneskekunnskaper Håndballkunnskaper Ferdigheter F.eks pedagogiske ferdigheter (evne til å lære bort) Hvordan kommunisere med utøverne? Evnen til å formidle et budskap til utøveren o Gode spørsmål? Trenerens måte å være på sammen med spillerne Holdninger Vi er klubbens ansikt utad. 3

4 Spillerutvikling og lagsutvikling Læreplan Hva skal innlæres når? (Øvingsrammer) Hvordan? Kompetansemål, knyttet til øvingsramme, posisjoner og til alder Trenerne i ØIF skal være en del av ei trenergruppe Jeg er leder for trenergruppa Vi skal ha en plan for kompetanseutviklingstiltak Intern skolering Ekstern skolering? 4

5 System for å få en god spillerutvikling Klubben skal ha et et godt spillerutviklingssystem Treners bidrag: Hvordan bidrar treneren best til at den enkelte spiller utvikler seg godt? Bidrar til spillerens selvinnsikt/ bevisstgjøring? Læring krever at spilleren ikke alltid er i komfortsonen Bidrar treneren til mestring? Bidrar treneren til motivasjon? Virker det treneren gjør? 5

6 Vurdering for læring: Spillerne forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Spillerne får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet deres eller prestasjonen Spillerne får råd om hvordan de kan forbedre seg Spillerne er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling 6

7 Enkeltfaktorers effekt på læring (skoleforskning like gyldig for håndball) Egenvurdering (1.44) Tilbakemeldinger (0.73) Klasseromsdiskusjoner (0.72) Lærer elevrelasjonen (0.72) Redusering av problemadferd (0.34) Lekser (0.29) Klassestørrelse (0.21) Nivådelte grupper (0.12) Åpen vs lukket romløsning (0.01) Ledelse dreier seg mye om å nå mål Hvor er vi? Analyse av nåsituasjonen Hvor skal vi? Hvordan komme dit? Vurdere strategiske mål. Strategiske valg Gode ledere: Skaper motivasjon Kommuniserer retning Får mye ut av laget Bruker verktøykassene Er gode rollemodeller for god kultur 7

8 Utviklingsoppgaver for laget. Skjema for trenerne på G /J14 og 16 Et eksempel Trener: Lag: Periode: Ferdighetsmål for perioden: Holdningsmål for perioden: Kunnskapsmål for perioden: Vurderingsdato: Vurdering: 8

9 Personlige utviklingsoppgaver Skjema for spillerne på G/J 14 og 16 Det er viktig at spillerne etter hvert tar del i egen håndballutvikling Et eksempel Navn: Lag: Periode: Denne/disse ferdigheten(e)* /teknikken(e) vil jeg forsøke å forbedre i kommende periode (tida framover): * Eksempler på slike ferdigheter: ei finte, en skuddvariant, ei sperre, en type målvaktparade... Er det noe annet enn ferdigheter du vil arbeide spesielt med i kommende periode? (Eksempler: Innstilling til trening eller kamper, humør under kamper, disponering av tid, kunnskaper om arbeidsoppgaver på ulike spilleplasser,...) Når skal du vurdere om du har nådd målet ditt/målene dine?: / 2014 Vurdering:(fylles ut når perioden er over) 9

10 Hvordan overføre vårt "budskap" til spillerne? * Den meddelende undervisningsmetode (Treneren/læreren eller andre forteller hva som er riktig å gjøre) - vise, forklare, demonstrere - ressursperson - video eller håndball-litteratur - ape/følg meg - baning - * Den problemløsende undervisningsmetode (Spilleren kommer sjøl fram til hva som er det riktige å gjøre) - finn din rette løsning Vi bruker vel begge metoder i ei økt, et øktinnslag eller også i en øvelse? Noen undervisningsprinsipper: Som trenere må vi forsøke å: - sørge for at spillerne får tilbakemeldinger fra deg, fra seg selv, eller fra andre - tilpasse øvelsene den enkeltes forutsetninger - få spillerne til å samarbeide om oppgaver - tilfredsspille fornuftige behov hos spillerene - skape stor aktivitet gjennom utfordrende oppgaver velge fornuftig med hensyn til: - helhetsprinsippet/elementprinsippet - fordelt trening/sammenhengende trening - spiralprinsippet 10

11 til til Aktivitetsledelse I. Fra hode à Papir à Praksis: (husk papir, dvs å planlegge godt!) * Plass Led utøverne på plass Hvor mange spillere? Hvor mange grupper? Grupper fordelt på banen? Spillernes utgangsplassering i forhold til hverandre? Baller, hvor og hvor mange? * Riss (slik vi tegner en øvelse) Her inngår også spillernes bevegelser og ballens bevegelser. * Flyt Ikke kø! Sikre, fornuftige øvinger uten unødig skaderisiko. Passende vanskelighetsgrad for utøverne? II. Videre arbeid med øvelsen: * Rette Hva skjer? (A) Hva burde ha skjedd? (B) Treneradferd for å få styrt fra A til B? Hva gjør du som trener? (instruksjonsmomenter?) * Skjerpe Etterhvert kan en øke krav til: treffpkt., balltempo, ballhastighet, løpstempo, timing,... * Terpe Store mengder trening er nødvendig. - men ikke for ensformig! - repetisjon og pauser er nødvendig - feed-back er viktig (muntlig, video, sjølevaluering,... - konsentrasjon Her må en huske at det er stor forskjell på å arbeide med 10-åringer og med 20- åringer. 11

12 Mål for angrepsspill: Skåre mål! Vi må: 1. skape rom 2. utnytte rommet ANGREPSSPILL Da vil vi ha: god dybde god bredde god bevegelse Dette krever: gode valg godt samarbeid gode tekniske løsninger 12

13 Opprullingsspill Hensikten med opprullingsspill, eller arbeidskrav: hvis ikke spillerne har klart for seg hva hensikten eller målet med opprullingsspillet er, er det vanskelig å få gode løsninger vi må formidle denne hensikten til spillerne slik at de får et klart bilde av hva de bør gjøre 1. skape overtall 2. flate ned forsvaret Pådragsmåter: skuddpådrag som er troverdig fintepådrag Spillernes oppgaver i opprullingsspillet kantspillere? sidebakspillere? - sidebakspillerne bør trene mye på stusspasning til kantspilleren midtre bakspiller? - bakspillerne ( og kantspillere) må ha gode relasjonelle ferdigheter med linjespiller og beherske ulike innspillsvarianter linjespiller? Ferdighetsmål for linjespillere: - bevege seg i luker - sette sperrer for å skape rom for seg selv eller medspillere (hindre forsvaret i å bevege seg sidelengs) I forhold til arbeidskrav ovenfor, hvilke ferdigheter har spillerene på ditt lag? 13

14 Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan gjør jeg det? Spill ofte med før forsvarerne spiller mot (motstandsregulering) Videreutvikling av opprullingsspillet: start rulla på ulike spilleplasser følg på når én spiller starter ei rulle, uten at dette avtales kutt rullene, og vektlegg spesielt samarbeidet med linjespiller en kan veksle mellom fintepådrag og skuddpådrag hopp over en spiller/sektor hva med opprullingsspill i fase III(ankomstfasen)? legg inn splittpådrag, der en gjør pådrag motsatt av ballretningen vær bevisst på spillernes plassering og pådragsretning oppretthold presset i opprullingen la venstre og høyre bakspiller bytte plass for å gjøre det lettere å spille opp kantspiller kombinér krysningsspill og overgangsspill i opprullingsspillet opprullingsspillet er bare en øvingsramme, det er gode aksjoner hos hver enkelt spiller som skaper gode målsjanser Opprullingsspill er bare ei øvingsramme, det er gode aksjoner hos hver enkelt som skaper målsjanser: - skudd fra ulike posisjoner (kantspillerpos., linjespillerpos., bakspillerpos.) - pådrag (skuddpådrag og fintepådrag) - følg opp når noen starter rulle - finte eller splittpådrag? - rulle videre eller vri/rutte rulla? - start rulla på ulike spillerplasser - hopp gjerne over en spiller/sektor (forsvaret tenker konsentrering) 14

15 Angrepstrippelet: bearbeiding konsekvensspill skuddsituasjon 15

16 Forsvarsspill Mål for forsvarsspill: Nekte rom o Konsentrere (i forhold til hvor ballen er) o Ha balanse; 2. forsvarene Riktig antall Riktig posisjon Vi o Teller o Bytter (foran) o Følger (bak) 16

17 AKTIVT STØTENDE 6:0 I FASE VI Tema: Fase VI Håndballmomenter i fase VI: - beredskapsstilling - presse skudd - sidelengsforflytning - slide - støte ut - presse ballbane - trekke inn - vokte - takle - snappe - blokkere - styre - skjerme - feie - sikre - sone - overlevere - merke - stenge - finte Sentralt i fase VI: Nekte rom Vi: - teller - bytter (når min angrepsspiller løper foran medspilleren min ved siden av meg) - følger (når min angrepsspiller løper bak medspilleren min ved siden av meg) - konsentrerer forsvaret spesielt om det området hvor ballen befinner seg - har balanse i forsvaret; med sikring (2. forsvarere) Ofte valgte forsvarsformasjoner: - aktivt støtende 6:0-6:0 med støtende 3-ére - 3:2:1-5:1/5+1 (+1=frimerke) Hva spiller ditt lag? Hvorfor? 17

18 Overgangsspill overgangsspill = def. en spiller forlater sin posisjon på banen og inntar en annen posisjon (kantspillerposisjon, linjespillerposisjon, bakspillerposisjon) på banen vanlig bruk: et spill der kantspiller eller/og bakspiller blir linjespiller for en tid Bakgrunn: * Lek og lær håndball * Opprullingsspill Stikkord for arbeid med overgangsspill: - mål for overgangsspill (skape konflikt i forsvaret ++) - overgangstyper - metoder/arbeidsmåter - nye håndballmomenter for overgangsspill/varianter av tidligere lærte - gode øvelser m/krav til god gjennomføring - progresjon i øvelsene - hvordan presentere hver enkelt øving 3:2:1-forsvar 18

19 Håndballmomenter i 3:2:1 forsvar: - fra 6:0 har vi: beredskapsstilling sidelengs forflytning takle skjerme overlevere stenge - nye er: forflytte seg (mange varianter) slide presse vokte snappe styre feie Men vi må også se på det kollektive arbeidet i 3:2:1-forsvar. - følge eller bytte/overlevere? - hjelpe? (2. forsvare og bruk av disse) - presse skudd? Under innlæringen må vi bl.a. tenke på følgende: - spill med/spill mot? - gradvis flere spillere med i øvelsene? (jfr.: fra 1 med 1 til 6 mot 6 utespillere) 3:2:1- forsvar spilles i mange varianter, der bl. a. grad av utgruppering og avtaler for følge/overlevere vil variere. 19

20 5:1/5+1 i fase VI 5:1 og 5+1 i fase VI Nye momenter i Neptun 4: sone merke Varianter: "vanlig" 5:1 "skjev" 5:1 fremskutt 3ér/2ér : - har fri rolle (indianer) - soner en bestemt spiller - merker en bestemt spiller eller en bestemt posisjon Utgruppert spiller må ha bra spilleforståelse for å gjøre en god jobb mot et godt lag. En vanlig og viktig forskjell mellom 2 ernes oppgaver i 5:1 og 6:0 med støtende 3ére, er at 2érne skal følge sidebakspiller som finter innover i 5:1. I 6:0 med støtende 3 ere skal 2 erne forsøke å unngå å støte noe særlig ut på sidebakspillerne. Krysningsspill 20

21 Hva er krysningsspill? - spillere bytter plass - ballfører: * legger igjen ballen * beholder ballen selv og skyter eller gjør et gjennombrudd * spiller en annen spiller enn den han/hun krysser med ( falskt kryss) Hvordan lykkes med krysningsspill? - ballfører må utføre troverdig engasjement mot mål - ballfører må vurdere riktig i situasjonen - avlevering og mottak må beherskes - løpstempo i krysset må være stort - timingen mellom impliserte spillere må være bra - vinkelen på krysset må være fornuftig - sperra må være god hvis dette inngår Hva oppnår man ved godt krysningsspill? - at forsvaret kommer på etterskudd Noen sentrale håndballmomenter som vi her relaterer til krysningspill: - ballmottak - avlevering - finter - tilløp - sats - skudd - sperre - rykk - krysningsbevegelser * bredt * innover 1 * i ulike sektorer på banen * smalere * utover 1 når den som mottar ballen i kryssingen går innover på banen 21

22 Fase I, II og III Kortpasningskontringer Stikkord for trening av dette: - stor fart på mange spillere - korte pasninger i frie pasningsbaner - bredde, dybde, bevegelse - smågrupper - angripere i flertall Langpasningskontringer Stikkord for trening av dette): - alle kan være superkontrer (posisjonsavhengig, ikke personavhengig) - én langpasning fra Mv, evt. fra en spiller med returansvar pasninger - mottak bakfra i stor fart - presis avlevering i stor fart - hoppskudd i målfeltet i stor fart Bølgekontringer (m/ankomstkombinasjon) Stikkord for trening av dette: - bredde i 1. bølgen - dybde i 2. bølgen - legg trykk på motstanders returfase - liten avstand mellom bølgene - relativt frie løps- og ballbaner (valgtrening) 22

23 Kampforberedelse/lagledelse På siste halvdel av 1970-tallet startet man opp med videoopptak av kamper. Utstyret var tungt, og det var vanskelig å finne fram på kassettene. Først på 1980-tallet begynte en å lage "individualer" av sentrale spillere, og en redigerte under mesterskapet. På midten av 80-tallet redigerte en også ut kombinasjoner/spilleopplegg i angrep og forsvar. I dag brukes dataprogrammer. Håndballkampene digitaliseres og deles opp i filer. Ønskede filer spilles av, f.eks, alle ankomstfilene av Danmark i kampen mot Ungarn i kvartfinalen. Kampforberedelse - Trening er for de fleste kampforberedelse * generelt for å utvikle seg (for framtidige kamper) * spesielt med tanke på neste kamp - Motstanderinformasjon, hvordan skaffer en seg det? * video * samarbeidspartnere * aviser * notater fra tidligere kamper * - Systematisering av data * kollektive data * individuelle data - Teori med laget - Kampforberedelse i praksis + repetere teori * immitér motstanderen * prøv ut eget opplegg for kampen Kampdagen 23

24 - møter i hallen én time før kamp - kort prat i garderoben, ett (eller et par) viktig poeng repeteres, ofte avgjøres kamper "over snippen" Under kampen Påstander: - Feed-back til utøverne under kampen er ofte for å lette på eget trykk. - Trenere er dårlige til å vurdere utøvernes angstnivå. - Jenter vil ha mer engasjement fra lagleder enn gutter. De er mindre selvstendige, hevdes det. - Relativt lite av feed-backen under kampen påvirker en spillers prestasjoner Etter kampen I garderoben: En vurdering av hvordan det gikk i forhold til hva vi forventet oss på forhånd. - Hva var bra? - Hva må forbedres? På trening: Trene på "achilleshæler", som var synlige i kampen 24

25 Litt om lærings-/oppgaveorienterte (LOO) utøvere og prestasjonsorienterte (PO) utøvere. - i alt idrettsarbeid er det viktig å skape optimale betingelser for motivasjon og læring - LOO-utøvere oppfatter feiling og mislykkede forsøk som en naturlig del av det å lære nye ting og utvikle sitt repertoir - PO-personer med lav tiltro til egne ferdigheter vil kunne få motivasjonsproblemer i idrettssammenheng - LOO-utøvere føler at meningen med læringssituasjonen ikke først og fremst er å overgå andre i ferdighet, og de vil derfor ha mindre behov for å anvende defensive strategier for å beskytte eget selvbilde - foreldre som er prestasjonsfokuserte er tilbøyelige til å relatere egne barns prestasjoner tilandre, og legge liten vekt på å formidle det positive ved fremgang og innsats - LOO-orienterte utøvere trives bedre med aktiviteten sin Disse slutter sjeldnere med idretten sin enn PO-barn - PO-orienterte utøvere har tilbøyelighet til å vise mangelfull prososial adferd som rettferdighet, regeletterlevelse og usportslig opptreden - jenter er mer LOO-orienterte enn gutter og er mindre villige til å aksptere antisosial adferd og manglende fair play - utøvere som har prestasjonsorienterte trenere, var mer villige til å se gjennom fingrene på usportslig opptreden enn utøvere som har LOOorienterte trenere 25

26 Rettesnor for LOO-orientert arbeid: Hvordan defineres suksess? Individuell framgang, forbedring Hva verdsettes i situasjonen? Anstrengelse og innsats Etter hvilke kriterier evalueres de unge? Framgang og innsats Hvordan oppfattes mistak/det å ikke få til noe? En del av det å lære noe Hva er hensikten med å være i aktiviteten? Utvikle nye ferdigheter Hvilke kriterier ligger til grunn for barnas følelse av tilfredshet? Innsats som fører fram, utfordringer, få til sitt eget beste 26

27 KAMPREGISTRERINGSSKJEMA ØIF Arendal J16 Hall: Motstander: Dato: Utespillere Nr. Navn mål 1. omg. Bom tekn. feil mål 2.omg. Bom tekn. feil 1 = mål, bom, tekn.feil 7 = mål eller bom på 7m-kast * = skaffer 7m-kast Passivt: Målvakter 1. omgang 2. omgang Nr Navn mål redn mål redn r = redning m = mål R = redning 7 m-kast M = mål 7 m-kast Laget 1.omg Mål bom tekn.feil 2.omg mål bom tekn.feil Redninger totalt Stillingen: (vi - de) etter 10min: etter 20 min: etter 25 min: etter 40 min: etter 45 min 27