Sanking av ville vekster i byen

Transkript

1 Sanking av ville vekster i byen Velkommen til Åpen gård 10. juni 2012 Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster! Hefte 12 sider A5.indd

2 VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad Det har vært vanlig å si at en av de beste tingene med Oslo, er at byen ligger så nær marka og fjorden. Nordmenn elsker jo naturen. Men det vi ofte glemmer er at naturen er overalt også i byen. Ikke minst i byen. Tenk på dette: Store deler av skogen er plantasjer, hvor én tresort dominerer. I typiske landbruksområder er det ofte noen få arter som dyrkes. Det brukes mye sprøytemidler for å holde andre vekster det man kaller ugras unna. I byen vokser det ville vekster overalt, i veikanten, i sprekker i asfalten, på balkonger, i hager og parker, og grøntområder som Geitmyra gård og Geitmyra skolehager. Det sprøytes lite eller ingenting. Det er langt større artsmangfold i Oslo enn svært mange steder på landet. Mange av disse er ikke bare vakre, ville og spennende. De er også spiselige. Noen av dem er kjempegode. Det er dette vi skal feire i dag. Vi har fått med oss en av verdens fremste sankere, Miles Irving fra England som har brukt de siste dagene på å gå på oppdagelsesferd i Oslo. Vi har også besøk av kokkene fra den økologiske restauranten Maaemo, og de pasjonerte sankerne fra Neslekremla. På tunet i dag er det mange spennende aktiviteter, mange nye smaker. Vi håper det vil få deg til å se på byen, og maten vi spiser, med nye øyne. Ta for dere! Andreas Viestad Hefte 12 sider A5.indd

3 OM GEITMYRA MATKULTUR- SENTER FOR BARN hvor barn lærer om gleden ved å lage og spise mat som gjør dem godt! Matkultursenteret er en ikke-kommersiell stiftelse opprettet av Andreas Viestad. Vårt mål er å spre kunnskap og inspirasjon til så mange barn og unge som mulig. Kunnskap om mat og matlaging er noe barna tar med seg resten av livet. SKOLEKLASSER/AKTIVITETSSKOLEN I samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo kommune arbeider vi for å styrke mat- og helsefaget. Vi har blant annet en satsning på sjetteklassinger, som tilbringer en uke på gården med hele dager spekket med matlaging, læring og gode matopplevelser. I feriene har vi opplegg for Aktivitetsskolen, og til sommeren skal vi ha fire uker med Sommerskolen i Oslo. Vi har også en nettportal med læringsressurser til bruk for mat- og helselærere over hele landet. geitmyra.no/portal BARNEHAGER Vi har Superfredag for barnehager hvor de minste lager maten selv selvfølgelig. FRITIDSKURS Med støtte fra våre samarbeidspartnere (se side 13) tilbyr vi rimelige fritidskurs for barn, ungdom og hele familier. Kursene omhandler brødbaking, sushi, spedbarnsmat og mye mer! Se alle tilbudene på geitmyra.no 1 Hefte 12 sider A5.indd

4 OPPSKRIFTER Naturen har mye godt å by på! Vi håper du har latt deg inspirere av Åpen gård, og at du ønsker å prøve noen av oppskriftene hjemme. Her finner du dagens oppskrifter. RAMSLØK er en viltvoksende norsk hvitløk. Du kan spise hele planten, både bladene, blomster, frø og løken. Fordi ramsløk er på sitt beste om våren, kan det være lurt å lage puré, slik at man har ramsløk ut sommeren og litt til. RAMSLØKPURÉ Ramsløkpuré kan brukes som smakstilsetning i mange ulike retter, og gjerne erstatte hvitløk. Denne puréen holder seg bra i kjøleskapet, og kan også fryses ned i mindre porsjoner. Skyll og tørk ramsløken. Kutt den opp og ha den i blender sammen med salt og olje. Kjør lenge, til du har en god og jevn puré. Ha den på glass og hell over litt ekstra olje, slik at det dekker ramsløken. 500 gram ramsløkblader 1-2 ss grovt salt 2 dl olje LAKS MED RAMSLØK Dette er en smaksrik og enkel sommerrett som kan serveres både kald og varm. 2 Forvarm ovnen til 170 grader. Krydre laksen med salt og pepper og smør inn med ramsløkpureen. Legg fisken i en ovnspanne. Sett fisken inn i ovnen, og stek i 15 min. TIL FIRE PERSONER 600 g laksefilet Salt og pepper 3 ss ramsløkpuré Hefte 12 sider A5.indd

5 NESLESUPPE En av vårens herligheter er neslesuppe. Det brenner når du tar på bladene, men de er likevel gode å spise. De unge skuddene smaker best, men når du plukker kan du gjerne også ta øverste del av de litt større plantene. Beskytt deg godt når du skal plukke nesle, bruk hansker. Nesle er en sunn urt, med store mengder jern, vitamin C og karoten. Husk likevel at den ikke bør kokes lenge, eller varmes opp flere ganger. Da blir nitrat i bladene omdannet til nitritt i varmeprosessen, og for mye nitritt kan ha en helseskadelig effekt. Varm olje i en gryte. Ha i løken og stek i 5 minutter. Tilsett resten av grønnsakene og stek i et par minutter til. Ha i ramsløkpuré og kraft. Kok opp og la det koke til grønnsakene er møre. Ha i neslene og la dem koke i et par minutter før du tar kjelen av platen. Kjør suppen glatt i en kjøkkenmaskin eller med stavmikser og smak til med salt og pepper. TIL FIRE PERSONER 2 ss rapsolje 1 løk 5 poteter, hakket ½ gulrot, hakket ¼ purre, hakket ⅛ sellerirot, hakket 3 ts ramsløkpuré eller 4 fedd finhakket hvitløk 1,5 l grønnsakskraft 500 g renset nesle ½ ts revet muskatnøtt Salt og pepper 3 Hefte 12 sider A5.indd

6 NYPEROSER Når nyperosene blomstrer er det sommer. De er vakre å se på, lukter godt, og smaker enda bedre. Nypene kan brukes til mangt, og nypefrøene lager man kløpulver av! SAFT AV NYPEROSER Denne rosesaften kan du servere som en forfriskende sommerdrikk, og du kan lage både sorbé og iskrem av den. Noen mener rosebladene skal plukkes tidlig om morgenen, helst før solen står opp, slik at bladene beholder mest mulig smak. Du bestemmer selv når du står opp! Rosebladene som er igjen etter at saften er silt av kan kjøres til puré. Puréen kan brukes i desserter eller tilsettes i jordbær- eller bringebærsyltetøy. Kok opp vann og sukker, la laken stå til den er lunken. Legg rosebladene i en stor gryte, eller flere små. Hell over sukkerlaken. Skjær sitronene i skiver og legg dem som et lokk på toppen. Sett på grytelokket. La dette stå, uten å røre det, i to døgn. Sil deretter saften gjennom ett klede og gi den ett siste oppkok. Saften helles på rene steriliserte flasker. GIR SAFT TIL 6 FLASKER (0,75L) 7 l roseblader 6,5 l vann 5 kg sukker 5 økologiske sitroner 4 Hefte 12 sider A5.indd

7 ROSEISKREM Nyt denne deilige iskremen en sen sommerkveld på terrassen. Varm opp melken til kokepunktet sammen med rosesaften. Pisk sammen eggeplommene. Tilsett den varme melken litt etter litt i de sammenvispede eggeplommene under omrøring. Hell i en form, og sett i fryseren. Ta ut og rør hvert 15. minutt, slik at det ikke blir iskrystaller eller kjør i en iskremmaskin. 1 liter melk 1,5-2 dl ublandet rosesaft 5 eggeplommer GEITMYRAS PESTO Klart man kan lage pesto av bare norske ingredienser! Våren er her og de grønne smakene står rett utenfor døren. Både nesle og skvallerkål finner du nesten overalt. Oppskrift på ramsløkpuré finner du på side 2. Vask de innhøstede bladene godt, og rens dem for grove stilker. Fjern det tynne brune skallet fra hasselnøttene ved å riste dem lett i ovnen, avkjøle og gni dem mot hverandre mellom håndflatene. Kjør neslene, skvallerkålen og nøttene i en kjøkkenmaskin sammen med ramsløken og oljen. Smak til med salt og pepper. Rør inn den revne osten til slutt. 1 stor neve brennesle 1 stor neve skvallerkål 1,5 dl revet Holtefjell XO eller en annen smakskraftig, lagret ost. 3 ts ramsløkpuré eller hakket ramsløk 4 ss skoldede hasselnøtter, hakket 1 dl rapsolje Salt og pepper 5 Hefte 12 sider A5.indd

8 SKOGSSLUSH Denne slushen smaker av trær! Bjørkekvistene gir smaken, mens saften av granskuddene frisker den opp og gir slushen syrlighet. SAFT AV BJØRKEKVISTER I tillegg til å lage slush med denne saften kan du lage ispinner eller drikke den iskald. Den kan med hell fryses ned så man kan nyte den utover sommeren. Kok sukkerlake av sukker og vann. Unge kvister uten skudd klippes i ca. 10 cm lange biter og legges i sukkerlaken. Kok opp kvistene, og trekk kjelen til side. La saften med kvistene stå og trekke natten over. Sil gjennom ett klede. GIR 5-6 LITER SAFT 2 l kvister 5 l vann 1 kg sukker GRANSKUDDSAFT Denne saften er fin å bruke som smaksforsterker, som vi gjør i vår skogsslush. Kok granskuddene med 1 liter vann i 10 min. Tilsett sukkeret og gi ett nytt oppkok. Sil av granskuddene, og avkjøl saften. Saften blir lett syrlig. Gir ca. 1 liter saft 8 dl granskudd 1 l vann 2 dl sukker 6 Hefte 12 sider A5.indd

9 MANGFOLDSALAT Du kan velge selv hvor mange arter du vil ha i denne salaten. På Åpen gård serverer vi en salat med over 60 arter, og her er et utvalg av disse. Noen urter begynner å henge litt med hodet raskt etter de er blitt plukket. Disse kan kviknes opp ved å legge dem i iskaldt vann i et par minutter. Løvetann Skvallerkål Ugressklokke Kløver Bjørk Marikåpe Ryllik Hundekjeks Karve Brennesle Honningurt Tistel Groblad Borre Bringebærblad Rose Stemor Fioler Gjøksyre Ramsløk Russekål Vassarve Dauvnesle Granskudd Furuskudd Storklokke Engsyre Skogsyre Haredylle Korsknapp Ringblomst Gressløk Spansk kjørvel Syrin Mynte Meldestokk Blomkarse Vask alt du har sanket, og rens urtene for grove stilker. Legg urtene og blomstene til avrenning på et kjøkkenhåndkle, riv så opp i passende stykker, og ha dem i en salatbolle og bland sammen. Ha på dressing eller vinaigrette rett før servering. 7 Hefte 12 sider A5.indd

10 BLI KJENT MED DE VILLE VEKSTENE RUNDT DEG BJØRK: Tidlig på våren kan det tappes sevje fra bjørk. Denne kan kokes inn til sirup. Ferske skudd av bladene (på størrelsen med «museører»), kan brukes som salat på brødskiver. Kan også brukes til gelé, saft eller te. BRENNESLE: Unge skudd og blader brukes i pesto, supper og stuinger. Helt unge skudd kan brukes rå i salaten. Nesle kan også presses til juice eller tørkes til te. I matretter der du vanligvis bruker spinat kan du gjerne bruke brennesle i stedet. Forsøk nesle-ravioli eller neslerisotto. Brennhårene ødelegges under varme-behandling eller når de knuses i juicepresser/blender. Vokser på næringsrik jord over hele landet. Kan brukes gjennom hele sesongen om man klipper ned de store plantene så de kan skyte nye skudd. Nesle er også brukt som farge-, tekstil- og medisinplante, og til gjødselvann for planter. BJØRK BRENNESLE 8 Hefte 12 sider A5.indd

11 RAMSLØK: Nordens hvitløk. Hele planten kan spises i salat, kryddersmør, pesto, urtesalt eller kjørt til puré med olje i blender. Ramsløk kan også dampes og spises som tilbehør til kjøtt eller fisk. Unge planter kan forveksles med liljekonvall, som er giftig. Gni på bladene og kjenn etter den sterke lukten av hvitløk. Vokser i fuktig, næringsrik jord i løvskog bl.a. på Ekeberg og ved Skuibakken i Bærum. Sesong frem til St. Hans. SKVALLERKÅL: Unge skudd kan brukes i salat, stuinger, supper, urtekaker eller til pesto. Vokser i hager, parker og langs veikanter. Kan spises gjennom hele sesongen så lenge det er nye unge skudd. RAMSLØK SKVALLERKÅL 9 Hefte 12 sider A5.indd

12 FIOLER: Alle fioler i Norge kan spises, blant disse finner vi skogfiol og stemorsblomster. Blomstene brukes i salat, fruktsalat og på ost, eller til pynt og smak på muffins og kaker. Kan kandiseres ved å dyppes i melk og strøs med sukker før de får tørke. Stemorsblomster fra hagesentrene kan være sprøytet og skal ikke spises. NYPEROSER: Bruk kronbladene i saft, gelé, syltetøy, is, sorbet, til kakepynt, i salater eller som te. Kan også kandiseres. Bruk helst Rynkerose eller andre mørke roser. Rynkerose er svartelistet og kan med fordel spises opp! Om høsten kan man bruke nypene til suppe, te og syltetøy. Fjern hamsen og frøene inni. Ikke spis roser som kan være sprøytet. GRANSKUDD OG FURUSKUDD: De unge lysegrønne skuddene brukes i salat, som te, til sirup, gelé eller lagt i olje, og er spesielt FIOL NYPEROSE 10 Hefte 12 sider A5.indd

13 gode til viltkjøtt. Trærne vokser i skogen, veikanter, hager og parker. Sesong i mai. MELDESTOKK: Unge skudd (10-15 cm) kokes som asparges. Unge stilker og blader brukes i salat, kokt i supper og stuing, i gratenger eller i urtekaker. Vokser på bar, ryddig jord som nyanlagte plener, blomsterbed, åkrer, enger, veikanter med mer. Brukes så lenge det finnes unge skudd. Bladene på blomstrende planter blir seige og ubrukelige. VASSARVE: Bladene har en frisk, karseaktig smak og egner seg godt i salater eller som dryss på brødskiva eller over potetene. Kan også smørstues og spises sammen med fisk. Unngå de seige delene av stilken nederst. Vokser i blomsterbed, verandakasser og plener. Høstes frem til blomstring. GRANSKUDD MELDESTOKK VASSARVE 11 Hefte 12 sider A5.indd

14 SURBLAD (ENGSYRE): Bladene kan brukes i salat, i supper og stuinger. Eller dampes og spises sammen med fisk. Inneholder oksalsyre og bør derfor serveres med melk, rømme eller fløte som binder syren. Vokser i enger og skoger over hele landet. Sesong i mai og juni. LØVETANN: Blomstene brukes til salat, gelé, saft og vin. Bladene kan hakkes og brukes i salater, supper eller stuinger. Roten kan tidlig på våren eller sent på høsten brukes til stuing. Sesongen er først og fremst fra mars til mai, men unge skudd kan høstes hele sesongen. Vokser over hele landet. GJØKSYRE: Både blad, blomst og unge stilker kan spises som «snacks» på tur, i salater, fruktsalater, i råkost eller som kakepynt. Vokser i skyggefulle områder i løv- og granskog. Inneholder oksalsyre. SURBLAD LØVETANN GJØKSYRE 12 Hefte 12 sider A5.indd

15 LITTERATURTIPS The Forager Handbook (Ebury Press), Irving Miles Matsprell i naturens verden (NRK aktivum), Inger-Lise Østmoe Mat fra skogen (Tun forlag), Magnus Sjøberg og Baard Næss Plukk ville vekster (Boksenteret), Beate Slipher OM SAMARBEIDSPARTNERE VÅRE SPAREBANKSTIFTELSEN Åpen gård-arrangementet «Sanking av ville vekster i byen» er muliggjort av Sparebankstiftelsen DNB NOR. Deres visjon er «Vi skal utløse gode krefter» og de feirer sitt 10-års jubileum med å bidra til at deres gavemottagere, blant andre Geitmyra matkultursenter for barn, kan avholde arrangementer som kommer mange mennesker til gode. NESLEKREMLA Neslekremla er lokallaget for Oslo og omegn i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Forbundet jobber for å øke kunnskapen om sopp, urter og det å høste fra naturen. Neslekremla arrangerer turer, kurs, utstillinger og soppkontroller. De er ansvarlige for utdannelsen av soppsakkyndige, og har egne undergrupper for soppfargere og de som er opptatt av kjuker. Mer informasjon finnes på og Takk også til Oslo kommune for støtte til dagens arrangement og til Åpent bakeri, Gilde og Nfood for gode matvarer. Takk også til våre faste samarbeidspartnere 13 Hefte 12 sider A5.indd

16 EN NYTTEVEKSTSANKERS 10 BUD 1. Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker på at kan spises. 2. Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler. 3. Plukk ikke på steder som er spesielt støvete eller forurenset. 4. Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og «luker» i åkeren til naboen. 5. Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk eventuelt rødlista på 6. Plukk ikke alt som vokser på ett sted, vi vil jo at det skal vokse mer neste år. Unntaket er svartelistede arter (sjekk fremmede arter på 7. Plukk ikke planter i naturreservater eller andre verneområder uten å sjekke om det er lov. 8. Spis ikke planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter. 9. Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan noen være allergiske. 10. Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over at vi kan bruke og høste av den! Hefte 12 sider A5.indd