SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 11/248

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 11/248 ÅRSMELDING REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 2010 Rådmannsforums forslag til vedtak: Årsmelding 2010 Regionrådet i Mist-Buskerud tas til orientering. Saken avgjøres av: Regionrådet Saksutredning Årsmelding 2010 Regionsamarbeidet i Midt-Buskerud Det interkommunale samarbeidet mellom kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad i sin nåværende form ble etablert i Regionrådet består av: ordfører Kari Ask (leder)- Sigdal, ordfører Olav Skinnes, Krødsherad, ordfører Terje Bråten, Modum. Nils Peder Undebakke og Britt Homstvedt er kontaktpersoner fra Buskerud fylkeskommune deltar i Regionrådets møter. Rådmennene forbereder sakene for Regionrådet. Kay Bjerke fra fylkeskommunen har deltatt som observatør i Rådmannsforumet og i Regionrådet. Regionrådet leier inn sekretær i 20 prosent stilling. Det er plan- og næringsmedarbeider Hans Ole Wærested i Sigdal kommune som har denne funksjonen fram til han gikk ut i permisjon fra april Tidligere rådmann i Sigdal kommune overtatt denne funksjonen i Wærsted sin permisjon i 2010 og Regionrådet har hatt 4 møter i Regionrådet foreslår fordeling av de regionale utviklingsmidlene som fylkeskommunen stiller til disposisjon for regionen. I 2010 avsatte fylkeskommunen 1,8 millioner kroner til regionen. Kr ble fordelt på 8 prosjekter. Restbeløpet på kr er overført til Fylkeskommunen har fulgt Regionrådets forslag til fordeling. Følgende prosjekter har fått støtte i 2010: Norefjell Reiselivsforum kr til felles profilering og markedsføring av regionen. Det er 3-årig prosjekt og det er forutsatt et tilsvarende årlig beløp i prosjektperioden. Regionrådet kr til forstudie Inn på tunet. Næringshagen i Kunstnerdalen kr til grunnfinansiering. Blaafarveværket kr til universell utforming/livslang læring. Krødsherad kommune kr til prosjektet Bo i Krødsherad. Siste året av et 3-årig prosjekt. Regionrådet kr til produksjon av digitalt presentasjon av regionen. Det ble også gitt kr til det samme prosjektet i Folemusikksentret i Buskerud kr til digitalisering av lydopptak av folkemusikk. Det er et 3-årig prosjekt og det er forutsatt som et årlig beløp prosjektperioden. Næringshagen i Kunstnerdalen kr til etablerveiledning.

2 Regionrådet vedtar fordeling av regionale skjønnsmidler som Fylkesmannen stiller til disposisjon for regionen og regionalt næringsfond som fordeles mellom de kommunene som er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I Midt-Buskerud er det Krødsherad og Sigdal. Ringeriksregionen/Region Midt-Buskerud ble tildelt kr i regionale skjønnsmidler for Regionene fordelt beløpet likt mellom de to regionene som de har gjort de siste årene. Regionrådet fordelt beløpet slik: Kr til et 3-årig prosjekt om problemadferd i skolen. Kr til økonomisamarbeid mellom kommunene i regionen. Kr til Vi samler trådene for å følge opp samhandlingsreformen. Det er første året i et 3- årig prosjekt. Krødsherad og Sigdal er tildelt kr til interkommunalt næringsfond i De er fordelt med kr til prosjektet Bo i Krødsherad og kr til Sigdal kommune for oppfølging av utviklingsavtale med Næringshagen i Kunstnerdalen. I 2010 har kommunen i regionen vedtatt felles reiselivsstrategier for Midt-Buskerud med bakgrunn av en større prosess som Regionrådet har kjørt sammen med reiseleivsnæringa. Regionrådet har i 2010 engasjert seg i å pendlertog mellom Vikersund og Oslo som en forlengelse av en eventuell ny halvtimesavgang mellom Hokksund og Eidsvoll. Forslaget har skapt stort engasjement og debatt i Bygdeposten. Nettbuss har møtt forslaget med å søke om tilskudd til å etablere en ekspressbuss avgang på morgen og ettermiddag.. Det vært gjennomført møte med prosjektet Buskerud-byen og det er sendt brev til Buskerud fylkeskommune og Samferdselsdepartementet. I januar 2011 var det møte med statssekretæren i Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket. Oversikt over behandla saker finnes under regionsamarbeid på Kommunene i Midt-Buskerud ble høsten 2009 med i Vestregionen som omfatter kommuner vest for Oslo i Akershus, i nedre Buskerud og nordre Vestfold. Fra 1. januar 2011 er Midt-Buskerud også med i Osloregionen. Utvikling i folketallet i Midt-Buskerud fra 1951 til 2011 pr. 1. januar: Kilde: SSB. Framskriving: Alternativ MMMM Økning i 2010 Framskriving av folketallet til 2030 Modum Sigdal Krødsherad Sum Midt- Buskerud Folketallet i Midt-Buskerud har vært stabilt siden 50-tallet. En svak økning siden 70-tallet. En noe sterkere økning på 70-tallet og etter 2000.

3 Modum har hatt jevn økning i folketallet med unntak av på 60-tallet hvor Modum hadde en nedgang som faller sammen med de store strukturendringene i papirproduksjonen langs Drammenselva. Sigdal har hatt en svak nedgang i folketallet i hele perioden fra 50- tallet. Noe sterkere på 60-tallet og 90-tallet. Tilnærmet stabilitet etter Nedgangen på 60-tallet har sammenheng med mindre aktivitet i landbruket og på 90-tallet med omleggingen i kjøkkenproduksjonen. Krødsherad har omtrent det samme folketall i 2011 som i En nedgang på 60- og 70-tallet og så en oppgang som ble fulgt av nedgang etter I 2010 har Krødsherad hatt en folkevekst på hele 2,2 prosent. Er det effekten av utbyggingen på Bøseter som ligger her? Antall sysselsatte i prosent i Midt-Buskerud etter kommune og næring: Næring/kommune: 1992/1993: 2008/2009: Jordbruk og skogbruk Industri Bygg og anlegg Varehandel og hotell Transport, tele, finans Offentlig og privat tjenesteyting 7,5 16,0 5,7 30,5 28,5 22,1 9,2 9,9 7,6 20,8 7,2 13,5 5,4 7,9 9,9 26,4 29,0 40,9 6,7 9,7 4,3 18,5 24,9 11,6 16,5 10,3 12,7 14,7 9,3 13,7 8,8 8,7 8,9 34,3 36,1 48,2

4 Kilde: Buskerud statistikk. Statistisk Sentralbyrås definisjon på sysselsatte er endret. Derfor er ikke tallene fra 1992/1993 direkte sammenlignbare med tall for 2008/2009. I de nyeste tallene er det tatt med personer med ned til en times arbeidstid i uka. Denne endringen har ført til økning i antall sysselsatte. Utvikling i sysselsetting fordelt på næring viser noe ulik utvikling i de tre kommunene i Midt- Buskerud fra begynnelsen på 90-tallet. I Sigdal har sysselsettingen innen landbruk betydd mer enn i de to andre kommunen. Dermed er sysselsetting innen landbruk i Sigdal nærmere halvert i denne perioden, mens det i Modum og Krødsherad bare har vært en svak nedgang. Nedgangen her har her kommet tidligere. Sysselsettingen innen industri er fra 90-tallet halvert i Modum og Krødsherad. Men i Sigdal har det bare vært en svak nedgang. Andelen av de sysselsatte som arbeider i industrien i Sigdal er over dobbelt så høy i Sigdal som i Modum. På 80-tallet ble Sigdal definert som en industrikommune, men fortsatt er 25 prosent sysselsatt i industrien Krødsherad har hatt en sterk økning i antall personer som er sysselsatte innen bygg og anlegg fra begynnelsen på 90-tallet. Jeg regner med at det er effekten utbyggingen på Norefjell med blant annet Bøsetra som slår inn her. Innen varehandel og hotell har Krødsherad hatt en betydelig nedgan. Det har sammenheng med avvikling av hotelldrift på 90-tallet på Norefjell og mine tall er for gamle til å fange opp effekten av utbyggingen av Bøsetra og utviklingen i Norefjell-sentrum. Andelen som er sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting er økt betydelig i alle kommunene fra begynnelsen av 90-tallet. Det har sammenheng med en sterk økning i antall eldre innbyggere, særlig i Krødsherad og Sigdal. I Modum er nærmere halvparten sysselsatt innen offentlig og privat tjenesteyting. Bredbånd: En forutsetning for at arbeidsmarkedet og næringslivet skal fungere er en god infrastruktur på kommunikasjon. Bredbånd har vært viktig for kommunen. Kommunene i Midt-Buskerud startet med å etablere et felles IKT-system i Bruk av leid samband på ordinære telefonlinjer var selvsagt lite akseptabelt i forhold til å arbeide mot felles servere plassert i en kommune. I 2006 ble kommunene og alle kommunale institusjoner bundet sammen i et felles fibernett. Utbyggingen skjedde i samarbeid med Midt-Nett Buskerud og Krødsherad Everk som sto for utbyggingen, men kostnaden på 12,35 millioner kroner er i sin helhet dekket av kommunen med unntak av 1 million kroner i tilskudd fra fylkeskommunen. Kommunen har dekket kostnaden delvis gjennom et kontant tilskudd og delvis gjennom en årlig leie for bruk av nettet i 10 år. I 2008 ble andre fase fullført ved å digitalisere telefonsentralene i regionen kombinert med antenner for abonnenter hadde for lang avstand til telefonsentralen for å få en akseptabel forbindelse. Denne utbyggingen hadde en kostnadsramme på 8,1 millioner kroner og er dekket opp med et tilskudd fra Høykom/KRD/fylkeskommunen på 3,737 millioner kroner, 3,45 millioner fra utbygger og kr fra kommunene. Etter gjennomføring av 2. fase viste det seg at det gjensto noen hvite flekker i Sigdal. Det er inngått avtale med Midt-Nett Buskerud om dekke opp disse områdene innefor en kostnad på 3 millioner

5 kroner. Det er bevilget 1,782 millioner kroner i tilskudd fra KRD til dette prosjektet. Resten dekkes av Sigdal kommune. Totalt er det brukt 23,458 millioner kroner på utbygging av bredbånd, hvorav kommunene har dekket 13,5 millioner kroner. HØYKOM/KRD/fylkeskommunen har bidratt med 6,6 millioner kroner og utbygger med 3,45 millioner kroner. Midt-Buskerud i det distriktspolitiske virkeområdet Modum er utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Krødsherad og Sigdal er i sone III. Det vil si at Innovasjon Norge kan gi inntil 10 prosent investeringsstøtte til store bedrifter, 20 prosent til mellomstore bedrifter og inntil 30 prosent til små bedrifter. Krødsherad kom først med i sone III i Sjøl om det bare har vært Sigdal som har vært innefor det distriktspolitiske virkeområde og nå også Krødsherad, så har vi vært gode naboer at vi har delt de midlene med Modum som vi har fått innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.. Ved justering av det distriktspolitiske virkeområdet fra 1. januar 2007 fikk ikke Sigdal tilbake ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift slik Hallingdalskommunene og Nore og Uvdal fikk. Sigdal ble plassert i sone Ia sammen med Rollag hvor bedriftene fortsatt har en redusert avgiftssats innenfor fribeløpsordningen. Fribeløpsordningen innebærer at foretak med virksomhet i denne sonen kan betale arbeidsgiveravgift med 10,6 prosent sats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 prosent, når opp i det årlige fribeløpet på rundt kroner ( euro over en treårsperiode). Omregnet til lønnskostnader betyr dagens fribeløp at det kan betales en sats på 10,6 prosent for lønnsutgifter på opp til rundt 15 millioner kroner. Det vil si opptil ca 45 årsverk. Det betyr at alle foretak i Sigdal betaler lav arbeidsgiveravgift med unntak av Sigdalskjøkken. De betaler lav sats på lønnskostnaden opptil ca 15 millioner kroner og høy sats for lønnskostnader som overstiger 15 millioner kroner. Siden den reduserte arbeidsgiveravgiften reduserer de årlige lønnskostnadene er dette en betydelig fordel for foretak i Sigdal. Oppkapitalisert tilsvarer en redusert lønnskostnad på en investeringsstøtte på over 10 millioner kroner. Tidligere var ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift knyttet til arbeidstakers bosted. Nå er den knyttet til bedriftens beliggenhet Som følge av at den differensierte arbeidsgiveravgiften ble igjeninnført, får næringslivet i Sigdal en årlig kompensasjon for den høye arbeidsgiveravgiften som Sigdalkjøkken AS betaler. Denne kompensasjonen kan ikke brukes som en direkte driftsstøtte mot Sigdalskjøkken AS, men må brukes til generelle ordinger til utvikling av næringslivet i kommunen. Det er etablert et tett samarbeid mellom Sigdalskjøkken AS, næringslivet i kommune, Sigdal kommune og fylkeskommunen om bruken av disse kompensasjonsmidlene. Så langt har kompensasjonen i hovedsak vært brukt til å betale renter på lån som Sigdal kommune har tatt opp for å forskuttere utbedring av fylkesveg 287 mellom Prestfoss og Foss bru. I alt er det forskuttert 65 millioner kroner, hvor 25 millioner kroner skal tilbakebetales i 2013 og 40 millioner kroner er forventet at blir betalt tilbake av Buskerud fylkeskommune i perioden

6 Det har vært en felles oppfatning fra kommunes næringsliv om at manglende vedlikehold av hovedveien gjennom Sigdal, er den største utfordringen for næringslivet. Den siste etappen av opprustningen er i hovedsak fullført i Det gjenstår en kortere strekning fra Foss bru og til Bergerud som vi forventer at kan bli fullført i 2011 av gjenstående midler fra kommunens forskuttering og med ordinær bevilgning fra fylkeskommunen. Videre har vi forventninger om at vedlikehold og dekkelegging av fylkesveiene blir prioritert. Dårlig veistandard har medført betydelige ekstra kostnader for næringslivet i Midt-Buskerud. Strategier for Midt-Buskerud En framskriving av folketallet med bakgrunn i den utviklingen som har vært viser at regionen vil ha innbyggere i En vekst på 7,2 prosent. Altså en svak årlig vekst. Er det akseptabelt? På kommunenivå viser framskrivingen at det er Modum som vil få veksten. Stabilitet i Sigdal og nedgang i Krødsherad. Mye tyder på Krødsherad med utbyggingen som har skjedd de siste årene har brutt trenden med nedgang i folketallet. Hva skal til for at Sigdal får en vekst og veksten blir større i Modum. Reiseliv: Regionen har en godt utgangspunkt for vekst i sysselsetting og befolkning. Regionens muligheter ligger i utvikling av reiseliv og de næringer som kan hente noe ut av økt reiseaktivitet i regionen. Regionen har i samarbeid med reiselivsnæringen utarbeidet en reiselivsstrategi som ble vedtatt av kommunene i Prosessen er gjennomført med økonomisk bistand fra fylkeskommunen. Regionen har etablert et felles nettsted for markedsføring av regionen Norefjell Destinasjon er etablert sammen med Flå. Felles arbeidsmarked med Oslo-området: Det at Midt-Buskerud er en del av et felles arbeidsmarked med Oslo-område, er en av de store fortinn regionen har, samtidig som regionen har det nærmeste høyfjellsområdet til den store befolkningskonsentrasjonen rundt Oslofjorden. Midt-Buskerud supplerer Oslo-regionen med et betydelig rekerasjonsområde. Det at Midt-Buskerud er en del av arbeidsmarkedet i Oslo-området er også særdeles viktig for næringslivet og kommunene i forhold til rekruttering av arbeidskraft. I en familie er det i dag vanligvis to personer som har en utdanning og karriere. Da er det viktig å være en del av et større arbeidsmarked og de valgmuligheter som det gir. Det gir muligheter for både å pendle fra Osloområde til Midt-Buskerud og muligheter for å pendle den andre veien. Det er ikke sikkert at begge ektefellene synes at de får jobb som er nok utfordrende i vår region. Helseregion: Modum har også lange tradisjoner med å være vertskommune for helseinstitusjoner. For regionen vil det å føre denne tradisjonen videre vil være en viktig strategi for sysselsetting i regionen. R-35: Regionen har gjennom de 15 siste åra hatt en tett dialog med Statens vegvesen og fylkeskommunen om ny R-35 mellom Åmot og Hokksund og avkjøring til Sigdalveien i Åmot. Strekningen er den mest trafikkerte strekningen på ringveien til Gardermoen. Det er nødvendig at denne strekningen løftes fram og prioriteres. Strekningen ligger i hovedsak i Øvre Eiker kommune som har mindre behov for denne veien enn kommunene i Midt-Buskerud. Det er derfor viktig at Buskerud fylkeskommune opprettholdet trykket på planprosessen.

7 Pendlertog Vikersund - Oslo Regionrådets forslag om pendlertog mellom Vikersund og Oslo er koblet mot regionens muligheter for vekst i folketallet og for å kunne være en del av avlastningsstrategien for det sentrale Osloområdet. Det ser ut til at veksten på Østlandet i større grad blir konsentrert til de områdene som har god togforbindelse til Oslo. Togreise på mellom 1 og 2 timer har blitt akseptert etter hvert. En direkte togforbindelse fra Vikersund til Oslo vil ta ca.1 ½ time. I dag er det en del som pendler til Oslo-regionen som bruker bil til Hokksund og tar toget videre. Det er bussforbindelse fra Modum og Sigdal til togene i Hokksund, men de som dagpendler til Oslo-området velger kombinasjonen av bil og tog for å få redusert reisetid. Timeekspressen fanger opp få dagpendlere til Oslo fra Midt-Buskerud. Bussen bruker nærmere 2 timer fra Vikersund til Oslo. Mange opplever tog som mer bekvem enn buss, både for å arbeide og for å sove. Reisetiden vil oppleves som lang for en buss som har mange stopp. Nettbuss meiner de kan kjøre buss i rute ned mot 1 1/2 time fra Vikersund til Oslo. De ønsker å prøve ut en ordning med noen ekspressavganger. Jeg tror det ikke vil være lett for timeekspressen å fange opp de som kjører bil til Hokksund stasjon. I alle fall ikke de som må bruke bil for å komme til bussen. En ting er dagens behov for kollektivtilbud i Midt-Buskerud, noe annet er hva som vil være det framtidige behovet. På grunn av at presset på det sentrale Oslo-området er for stort, er det behov for at området rundt Oslo kan tilby attraktive bo- og oppvekstområder for å sikre nok arbeidskraft til Oslo-området. Bredden i jobbtilbudet og karriere muligheten er mye større i Oslo-området enn utenfor. Ett eksempel: En arbeidsgiver har behov for å rekruttere en person med en bestemt kompetanse, men som igjen har en ektefelle som ikke har muligheter til å bruke sin kompetanse eller ikke ser de samme karrieremulighetene i regionen. Derfor er det viktig for Midt-Buskerud å være en del av dette arbeidsmarkedet for å kunne rekruttere kompetent arbeidskraft både til næringslivet og kommunen. Det er ikke tvil om at tog er mer miljøvennlig enn buss. Nå vil det sikkert komme busser som kan gå på alternativt drivstoff, men det er usikkerhet knytta til denne teknologien. Det er også knyttet stor usikkerhet til hva som må kreves av utbygging i Oslo sentrum for at ekspressbussene fortsatt kan kjøre inn i sentrum. Det er mulig at det kan bygges et gatenivå over dagens gatenivå som blir reservert for busser. I tilfelle vil det bli snakk om svært store investeringer. Timesavgang med tog fra Vikersund til Oslo/Eidsvoll Det er gjennom de siste årene foretatt en omfattende utbygging av jernbanen til 4 spor vest for Oslo. Jernbanen har fått større kapasitet. Det har vært forventet at det ville være kapasitet til halvtimes avganger fra Hokksund til Eidsvoll fra Det er ikke kapasitet på strekningen til Kongsberg og dermed må toget snu og vente på Hokksund. Istedenfor at toget venter på Hokksund for å tilpasse seg rutetabellen, kan toget kjøres til Vikersund. Dermed har Vikersund en avgang i timen til Oslo og Gardermoen. Det er en togforbindelse som være tilpasset både Oslo-områdets behov for avlastning og regionens behov for vekst og rekruttering av arbeidskraft. Ett pendlertog fra Vikersund bør stoppe på Geithus, Åmot og Skotselv og følge stoppmønsteret til Kongsbergtoget fra Hokksund. Det er parkeringsarealer ved disse stasjonene som kan benyttes. Det

8 vil også være en viktig impuls til kommunene om å konsentrere boligbyggingen rundt disse stasjonsområdene. På lang sikt vil en Ringeriksbanen åpne for å lage en togring Oslo - Drammen -Hønefoss - Oslo. Det vil redusere reisetiden fra Midt-Buskerud ytterligere til Oslo-området. Det ligger noe år fram i tid. Inntil videre er det viktig å bruke den kapasiteten som er på jernbanen. Pendlertog fra Vikersund kan løses innenfor dagens rammer og krever ingen nye investeringer i nytt togmateriell.