Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, /6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, 21.12.04 1/6"

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Oslo, Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold 1 Bakgrunn Vi viser til Regjeringens initiativ til utarbeidelse av Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal fremmes i form av en Stortingsmelding i løpet av våren WWF har tidligere levert et notat med foreløpige innspill av WWF mener det er av stor betydning at Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold knytter seg opp mot de forpliktelser som ligger i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Dette notatet tar for seg av noen av de forpliktelsene som Norge må følge opp gjennom tiltak som må foreslås i Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. I dette notatet viser vi spesielt til forpliktelsene under artikkel 8 som ble vedtatt under Partskonferansen i Kuala Lumpur i februar 2004, og notatet UNEP/CBD/COP/21 av 13. april 2004 med tittelen Report on the seventh meeting of the conference of the parties to the convention on biological diversity. vii/28. Protected areas (articles 8 (a) to (e) og Annex Programme of work on protected areas (PoW PA). Rapporten er vedlagt. De målformuleringer og tiltak som vi spesielt omtaler og viser til i dette notatet, er uthevet med rød skrift i vedlagte dokument. Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold må ha klare mål og tiltak for de ulike områder og sektorer. Opprettelse av verneområder er ett av flere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold inn I dette notatet har vi trukket ut en del av de klare forpliktelsene knyttet til CBDs artikkel 8 om verneområder. Under gjennomgås en del av disse forpliktelsene. WWF mener det er nødvendig at Nasjonal handlingsplan inneholder tiltak for å nå disse forpliktelsene og andre forpliktelser som ligger nedfelt i konvensjonen for biologisk mangfold og andre internasjonale avtaler som berører biologisk mangfold. Gjennom sin deltakelse i CBD- prosessen og lang erfaring fra å tenke naturvern på økoregionnivå, har WWF betydelig kunnskap og erfaring å tilføre i arbeidet med nasjonal handlingsplan. Dette kommenterer mer inngående under de aktuelle punkter. Den kommende Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold må blant annet komme med konkrete forslag til tiltak og målsetninger som er i tråd med de forpliktelser Norge har etter CBDs COP7. 1/6

2 2 Forpliktelser etter artikkel 8 i CBD vedtatt under COP7 2.1 Hoveddel Under del 1 av nevnte dokument framgår en rekke punkter som partene ble enige om under COP7, hvorav arbeidsprogrammet for verneområder er en av dem (Program of Work on Protected Areas). Dette arbeidsprogrammet framgår i sin helhet i siste del av dokumentet (Annex), og inneholder en detaljert oppramsing av konkrete forpliktelser under ulike målområder, og konkrete forslag til tiltak for å nå disse målområdene. I det følgende gjennomgår vi i korthet de viktigste målene og forpliktelsene som det er spesielt viktig for Norge å fokusere på i Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. Det henvises til mål- og tiltaksnummer som brukes i dokumentet UNEP/CBD/COP/21 av 13. april Punkt 2 anerkjenner NGOers bidrag og innspill i forkant av og under COP 7. WWF har vært en aktiv deltaker i prosessen, og har bidratt med en rekke forslag til mål- og tiltaksformuleringer, basert på egne erfaringer fra vårt internasjonale naturvernarbeid. Videre framgår det av punkt 18 at COP7 anerkjenner arbeidsprogrammet som hører med (Program of Work on Protected Areas). Av de øvrige punkter vil vi spesielt peke på punkt 29 a) som foreslår at en skal se på muligheter for etableringen av marine verneområder i internasjonalt farvann, det vil si utover grensene for nasjonal jurisdiksjon. Etablering av slike områder på gjennomføres i samsvar med folkeretten, herunder Havrettstraktaten (UNCLOS), og baseres på vitenskapelig informasjon. 2.2 Arbeidsprogram for verneområder (Programme of work on protected areas. Annex) Kap. I (Introduction) og II (Overall purpose and scope of the programme of work) Arbeidsprogrammet for verneområder er et grundigere dokument som inneholder klare hovedmålmål og delmål for hvert programelement, samt foreslåtte tiltak for å nå de ulike målene. Kap. I omhandler betydningen av verneområder for å bevare og opprettholde biologisk mangfold i sine naturlige leveområder. Videre forklares betydningen av å opprette et nettverk av representative verneområder for å nå CBDs mål om å bremse tapet av biologisk mangfold. Kap. II omtaler arbeidsprogrammets overordnete formål og rekkevidde. Særlig fortjener punkt III oppmerksomhet fordi det her framgår at økosystemtilnærming er det grunnleggende rammeverket for tiltakene under konvensjonen. Slik tilnærming skal ikke begrenses til nasjonale grenser, men også åpne for opprettelsen av verneområder på tvers av landegrenser, både på land, men også i internasjonalt farvann. WWF ber om at muligheter for opprettelse av slike verneområder på tvers av landegrenser omtales og vurderes i handlingsplanen. Program element 1 (Direct actions for planning, selecting, establishing, strengthening and managing, protected areas and sites) Goal 1.1 To establish and strengthen national and regional systems of protected areas integrated into a global network as a contribution to globally agreed goals Mål 1.1 er å etablere og styrke nasjonale og regionale verneområdesystemer integrert i et nettverk som et bidrag til å nå de mål det er internasjonal enighet om. Et konkret delmål herunder er å opprette et globalt nettverk av omfattende, representative og effektivt forvaltede verneområder. WWF vurderer følgende foreslåtte tiltak som særlige viktige å omtale i den norske handlingsplanen 2/6

3 Innen 2006 å opprette et sett med passende tidsavgrenset og målbare mål og indikatorer for verneområder på nasjonalt og regionalt nivå (punkt 1.1.1). Utvide verneområder innen 2006 i områder som er særlig prioritert fordi de er intakte eller uberørte eller innehar særlige truete naturtyper eller arter som er internasjonalt eller nasjonalt prioritert (punkt 1.1.2). Peke på underrepresentasjonen av marine- og ferskvannsøkosystemer i eksisterende nasjonale og regionale verneområdesystemer, herunder marine økosystemer utover områder under nasjonal jurisdiksjon. Dette skal gjøres innen 2006 for terrestriske områder og innen 2008 for marine områder (punkt 1.1.3). Fullføre analyse over naturområder som ikke er dekket av vern (mangelanalyse) på nasjonalt og regionalt nivå innen 2006 (punkt 1.1.5). Utpeke verneområder identifisert gjennom mangelanalyser (inkludert presise kart) innen 2009, og opprette omfattende og økologisk representative nasjonale og regionale verneområdesystemer innen 2010 for terrestriske områder og 2012 for marine områder. WWF mener det at det er svært viktig å prioritere arbeidet med opprettelse av et representativt nettverk av verneområder. Det blir særlig viktig å prioritere de naturtyper som per i dag er lite eller ikke det hele tatt representert i verneområdene. Viktige eksempler på slike områder er korallrev, svampforekomster og gammelskog. Goal 1.2 To integrate protected areas into broader land- and seascapes and sectors so as to maintain ecological structure and function Mål 1.2 dreier seg om å sikre at verneområder integreres i det videre landskap og i alle sektorer på land og til havs for å opprettholde økologisk struktur og funksjon. Et mer spesifikt delmål er å sikre at et slik integrert system er på plass innen WWF vurderer at følgende tiltak er viktige å omtale i tiltaksplanen Evaluere spesifikke forsøk på å få dette til innen 2006 (punkt 1.2.1). Identifisere og sette i verk praktiske tiltak for å forbedre integrasjonen av verneområder i et større landskapsperspektiv (til lands og til havs) innen 2008 (punkt 1.2.2). Utvikle verktøy for økologiske forbindelser, som økologiske korridorer, som binder sammen verneområder der hvor det er nødvendig eller fordelaktig (punkt 1.2.4). Goal 1.3 To establish and strengthen regional networks, transboundary protected areas (TBPAs) and collaboration between neighbouring protected areas across national boundaries Mål 1.3 går ut på å etablere og styrke regionale nettverk, verneområder på tvers av landegrenser og samarbeid mellom verneområder i nærheten av hverandre på tvers av landegrenser. Det mer spesifikke delmålet er at dette skal oppnås innen 2010/2012. WWF vurderer at følgende tiltak er viktige å omtale i tiltaksplanen Samarbeide med relevante partnere for å etablere effektive regionale nettverk av verneområder (punkt 1.3.1). Samarbeide med relevante partnere gjennom UNICPLOLOS (United Nations Informal Consultative Process on the Law of the Sea) for å etablere og forvalte verneområder i internasjonalt farvann. Goal 1.4 To substantially improve site-based protected area planning and management Under mål 1.4 er delmålet at alle verneområder skal ha på plass effektiv forvaltning innen Dette innbærer en planleggingsprosess basert på vitenskaplig kunnskap og ved involvering av alle interesserte parter. En slik 3/6

4 planlegging må inneha formål for biologisk mangfold, mål, forvaltningsstrategier og overvåkingsprogrammer. WWF mener at følgende av de foreslåtte tiltak bør tas med i handlingsplan for biologisk mangfold Utvikle eller oppdatere forvaltningsplaner for verneområder senest innen 2010 (punkt 1.4.4). Integrere mål for klimaforandringstilpasning i planleggingen av verneområder, forvaltningsstrategier og i design av verneområdesystemer (punkt 1.4.5). Goal 1.5 To prevent and mitigate the negative impacts of key threats to protected areas Mål 1.5 er å hindre og redusere negative konsekvenser av viktige trusler mot verneområder. Foreslåtte tiltak for å nå dette målet, er å innføre forurenser betaler - prinsippet eller andre mekanismer i forhold til skade på verneområder, etablere og implementere mål for rehabilitering/restaurering av økologisk integritet, kontroll av fremmede arter, utvikle strategier for å hindre/redusere trusler m.m. Program element 3 (Enabling activities) Goal 3.2 To build capacity for the planning, establishment and management of protected areas Mål 3.2 innebærer å sikre kapasitetsbygging for planlegging, etablering og forvaltning av verneområder. Delmål er at omfattende kapasitetsbyggingsprogrammer og initiativer er implementert innen 2010 for å utvikle kunnskap og ferdigheter på individuelt, lokalsamfunns- og institusjonelt nivå, samt sette profesjonelle standarder. Mer konkret mener WWF at følgende foreslåtte tiltak bør inngå i handlingsplan for biologisk mangfold Fullføre komplette kapasitetsvurderinger for verneområder innen 2006, og etablere kapasitetsbyggingsprogrammer på grunnlag av disse vurderingene (punkt 3.2.1). Goal 3.5 To strengthen communication, education and public awareness Mål 3.5 går på et ønske om å styrke kommunikasjon, utdanning og holdningsskapende arbeid relatert til verneområder. Det konkrete delmålet er å øke innsatsen på dette området betraktelig innen WWF mener at følgende foreslåtte tiltak er spesielt viktig Etablere/styrke strategier og programmer for utdanning og holdningsskapende arbeid knyttet til betydningen av verneområders rolle i arbeidet med å bevare biologisk mangfold og bærekraftig utvikling (punkt 3.5.1). Innlemme temaet verneområder som en integrert del av pensum i skolen (punkt 3.5.5). Program element 4 (Standards, assessment, and monitoring) Goal 4.1 To develop and adopt minimum standards and best practices for national and regional protected area systems Mål 4.1 går ut på å utvikle minimumsstandarder og best practices for nasjonale og regionale verneområdesystemer. Mer konkret er delmålet å utvikle og ta i bruk standarder, kriterier og best practices 4/6

5 for planlegging, utvalg, etablering, forvaltning og styre innen WWF mener de viktigste forslåtte tiltak for nasjonal handlingsplan er følgende Utvikle og implementere et effektivt, langsiktig overvåkingssystem for resultater oppnådd gjennom verneområdesystemer i forhold til mål og delmål for dette arbeidsprogrammet (punkt 4.1.2). Basert på disse resultatene tilpasse og forbedre forvaltning av verneområder basert på økosystemtilnærmingen (punkt 4.1.3). Goal 4.2 To evaluate and improve the effectiveness of protected areas management Mål 4.2 er å evaluere og forbedre effektiviteten av verneområdeforvaltningen. Delmålet er at rammeverket, dvs det formelle systemet for slik forvaltning skal være på plass innen Mer konkrete tiltak som er foreslått, og som bør være viktige i utforming av nasjonal handlingsplan, er Utvikle og ta i bruk passende metoder, standarder, kriterier og indikatorer for å evaluere effektiviteten av verneområdeforvaltning og styring innen 2006, og å opprette en database for dette. Implementere evaluering av forvaltningseffektivitet for minst 30 % av Norges verneområder innen 2010 (punkt 4.2.3) Ta med informasjon fra evaluert effektivitet for verneområdeforvaltningen i nasjonale rapporter under CBD (punkt 4.2.3) Goal 4.3 To assess and monitor protected area status and trends Under målet om å måle og overvåke verneområders status og trender (mål 4.3), er delmålet å etablere nasjonale og regionale systemer for verneområders dekning, status og trender på nasjonalt, regionalt og globalt nivå innen Et relevant forelått tiltak som WWF mener er viktig i forbindelse med nasjonal handlingsplan, er Implementere nasjonale og regionale programmer for å måle og vurdere status og trender for biologisk mangfold innen hvert enkelt verneområde og innen verneområdesystemene. Goal 4.4 To ensure that scientific knowledge contributes to the establishment and effectiveness of protected areas and protected area systems Mål 4.4 er å sikre at vitenskapelig kunnskap bidrar til etableringen av og effektiviteten av verneområder og verneområdesystemer. Delmålet er å videreutvikle vitenskapelig kunnskap som et bidrag til etablering av og effektivitet og forvaltning av verneområder. Et mer konkret tiltak er Oppmuntre til studier for å forbedre kunnskapen av fordeling, status og trender for biologisk mangfold. VEDLEGG Notatet UNEP/CBD/COP/7/21 13.April /6

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 Evaluering av vernet Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 fra st.prp.nr 1 (2004-2005) Forankring I medhald av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens

Detaljer

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF

Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge : : : info@wwf.no www.wwf.no 08. 12.04 Handlingsplan for biologisk mangfold - Foreløpige innspill fra WWF Av: Kristin Thorsrud

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14.februar 2008 etter delegasjon i brev av 26.

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land

Detaljer

Oppdatert NORSOK N-005

Oppdatert NORSOK N-005 Oppdatert NORSOK N-005 Gerhard Ersdal Ptil Medvirkende Leder: Nils-Christian Hellevik, AkerSolutions Deltakere: Michael E Hall, ConnocoPhillips Tor Inge Fossan, Statoil Terje Nybø, Statoil Jørunn Osnes,

Detaljer

-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01

-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01 -Utkast- Notat /01 Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier for norsk bistand ECON-notat nr. /01, Prosjekt nr. 35330 HLI/OKJ/,, 7. september 2005 Ikke offentlig Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities

Detaljer

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn

Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn ECONADA, seminar/ekskusjon i Flåm, 14.-15. september 2011 Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn Dagmar Hagen Kortsiktig - langsiktig

Detaljer

Rammeverk og metode for aktsomhetsvurdering m.h.t. menneskerettigheter, miljø og korrupsjon hva innebærer det for oppdragsgivere og leverandører?

Rammeverk og metode for aktsomhetsvurdering m.h.t. menneskerettigheter, miljø og korrupsjon hva innebærer det for oppdragsgivere og leverandører? Rammeverk og metode for aktsomhetsvurdering m.h.t. menneskerettigheter, miljø og korrupsjon hva innebærer det for oppdragsgivere og leverandører? MedTek (Fornebu), 14. februar 2018 1 Om Initiativ for etisk

Detaljer

Det rettslige bildet

Det rettslige bildet Ut på dypt hav: Regulere bioprospektering på det åpne hav? Ane Jørem, Forsker, Fridtjof Nansens Institutt 15. august 2012 Det rettslige bildet Havrettskonvensjonen av 1982 Forholdet til Konvensjonen om

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning Anne Kristoffersen Standard Norge Hva er ISO 26000? Beskriver Hva samfunnsansvar (SR) er Hvorfor SR er viktig Grunnbegreper innen SR

Detaljer

Virginia Tech. John C. Duke, Jr. Engineering Science & Mechanics. John C. Duke, Jr.

Virginia Tech. John C. Duke, Jr. Engineering Science & Mechanics. John C. Duke, Jr. A New Paradigm for Health Management of Bridges Presentation Overview Introduction AASHTO Grand Challenges SAFETEA-LU LTBP Is the Problem Unique? RCM A New Paradigm Design, Build, Maintain---Asset Management

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø SAKSUTSKRIFT Plan for naturmangfold, - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01048-2 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 32/17 Hovedutvalg for

Detaljer

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:

Detaljer

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant

Detaljer

Endringer i revidert ISO 50001

Endringer i revidert ISO 50001 Endringer i revidert ISO 50001 Hans Even Helgerud Norsk Energi Miniseminar energiledelse Standard Norge (SN/K 295) Clarion Hotel & Congress, Trondheim 29. januar 2018 En ledelse ett system Integrering

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Lange spor i forskningen

Lange spor i forskningen Espen Solberg Forskningsleder NIFU 19-09-19 Lange spor i forskningen Metoder for å evaluere langsiktige effekter Evalueringskonferansen 2019, Drammen, 19.09.19 Disposisjon Hvorfor evaluere effekter av

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017 Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Ny naturmangfoldlov Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Gardermoen, 27. oktober 2009. Status og plan for det videre

Detaljer

Hovedfokus i arbeidet i komité

Hovedfokus i arbeidet i komité Hovedfokus i arbeidet i komité Sonja Steen 28.04.2010 29.04.2010 1 Hovedprioriteringer for 2010 Vilkårene for det politiske og finansielle rammeverket vedrørende arbeidsfeltet for komité 3: å sikre at

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander

Detaljer

Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver. Olav Nord-Varhaug, Drammen,

Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver. Olav Nord-Varhaug, Drammen, Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver Olav Nord-Varhaug, Drammen, 23.10.2012 Ny forvaltningsmodell Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Sametinget Nasjonalpark-/ verneområdestyre

Detaljer

Bærekraftig forvaltning av verneområder WWFs høringsinnspill

Bærekraftig forvaltning av verneområder WWFs høringsinnspill WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 kteien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep. 0030 Oslo Deres ref

Detaljer

Innovasjon en bred tilnærming

Innovasjon en bred tilnærming UNIVERSITETET I BERGEN - FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING Innovasjon en bred tilnærming Susan Johnsen, Seniorrådgiver for innovasjon Hva er innovasjon? TRL Level Åpen innovasjon Sosial innovasjon Oppfinnelse

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 203/16 Regional vannforvaltningsplan - Handlingsprogram 2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet

Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Fellesforum for de regionale planene for villreinfjellene Lillehammer, 19.

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment

Detaljer

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK Hvorfor? Ambisjon: Statnetts anleggsforvaltning skal reflektere god praksis iht. PAS 55 Økt presisjon

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til impact Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact" Oslo, 22. januar 2019 Storebrand Asset Management Dagfin Norum, Chief investment officer Facts & Figures Norges største private kapitalforvalter

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Virksomhetsplan FOKUS 2012

Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan 2015 1 Innledning Virksomhetsplanen for 2015: Skal ivareta de ambisjoner og intensjoner som ligger i FOKUS* sin overordnede strategi for 2012-2016. Er en operasjonalisering

Detaljer

Program for folkehelse i Telemark og

Program for folkehelse i Telemark og Program for folkehelse i Telemark og Tanker og innspill om evaluering Lars Ueland Kobro Forslag til et kunnskapsbasert og systematisk evalueringsarbeid med stor innovasjonshøyde Fire satsingsområder i

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø

BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Om BA2015 MISJON: BA 2015 er et

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt Nordområdene Foto: Ernst Furuhatt Arktis / Arctic 11-8 Hva er Arktis/Nordområdene? Arctic landmass The maritime Arctic The political Arctic Alaska Russland Norge Sverige There is no uniform definition

Detaljer

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for ivaretakelse av naturmangfold i - endelig behandling Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-14 Behandlingsrekkefølge Møtedato Klima- og miljøutvalg 09.04.2019 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Overvåkningsmekanisme Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Hva er konvensjonens formål? Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, som trådte i kraft 1. februar 2008, har som

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer