Innkalling til møte i Hovedstyret i Ofoten regionråd

Transkript

1 Innkalling til møte i Hovedstyret i Ofoten regionråd tirsdag April 2010 (Start tirsdag kl. 12:00) Quality Grand Royal hotell, Narvik Det er bestilt lunsj og middag til alle rådets medlemmer, vennligst gi beskjed om forfall så snart som mulig! Til: Leder Bjørnar Pettersen, nestleder Karen Margrethe Kuvaas, Jardar Jensen, Anne-Rita Nicklasson, Anders Sæter, Tore Nysæter, Bjørn Israelsen, Lene Fjelldal/Bodil Tokle, Trude Hagland, Bjørn Hanssen, Jan Ivar Jakobsen, Tor Asgeir Johansen, Trond Millerjord, Gunnhill Andreassen Vi ber om at representanter som blir forhindret fra å møte gir tilbakemelding til sekretariatet. For øvrig: Rådmenn og fylkestingsrepresentanter fra medlemskommunene har i henhold til vedtektene møte og talerett i regionrådet hovedstyre. Vennligst gi beskjed om dere ønsker å møte. Orienteringssaker - Prosjektet Iverksetting av handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser v/prosjektleder Trygve W. Moxness - Prosjektet FUNNKe, orientering fra Gunn-Hilde Rotvold, UNN - Orientering om fremdrift i prosjektet Evenes som kampflybase - Brosjyre om Ofoten under utarbeidelse - Partnerskap Ofoten 2009, Statusrapport Referatsaker - Protokoll fra ETS-rådet Protokoll fra ETS-rådet Protokoll fra styremøte Museum Nord Nytt fra Museumsfronten, skriv fra styreleder Museum Nord, januar Referat fra Vesterålen regionråd Referat fra Sør-Troms regionråd Referat fra Sør-Troms regionråd Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

2 Drøftingssaker: - HS 02/10 Samferdselsløsninger for midtre Hålogaland forberedelse til felles møte med regionrådene i Lofoten, Ofoten, Sør-Troms og Vesterålen - HS 03/10 Flytting av fylkesgrensen? Saker til behandling: - HS 04/10 Nasjonal regionrådskonferanse 2010, tema og budsjett - HS 05/10 Revisjon av organisasjonsplan Museum Nord - HS 06/10 Eventuelt Bogen i Ofoten, 22. april 2010 Eystein Markusson Sekretariatsleder Tentativt program :00 Lunsj på Grand 13:00 Åpning av møtet, behandling av referatsaker 13:20 HS 02/10 Samferdselsløsning Hålogaland - 14:00 HS 04/10 Regionrådskonferansen :20 kaffe 14:40 Partnerskap Ofoten - statusrapport Kampflybase Eventuelt 15:45 Kaffe 16:00-17:30 Orientering om prosjektet Iverksetting av handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser v/prosjektleder Trygve W. Moxness 19:30 Avreise til Tinja for middag (inne) :00 HS 03/10 Drøftingssak fylkesgrensen 11:00 Orientering om prosjektet FUNNKe, ved Gunn Hilde Rotvold,UNN 12:30 Lunsj og avreise 2

3 Iverksetting av handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Bakgrunn og formål Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser ble vedtatt i juni Regjeringens mål er å få et forbruk og en produksjon som er mest mulig bærekraftig. Offentlig sektor må gå foran og vise vei. Det betyr at både stat, kommuner og fylkeskommuner må tilrettelegge for miljø- og samfunnsansvar gjennom sine styringssystemer, og at kompetansen på området styrkes. Undersøkelser viser at dette er de viktigste forutsetningene for at miljø og etiske hensyn kan bli en viktig del av dagens offentlige innkjøp. Første trinn i handlingsplanen er å gjennomføre en miljøpolitikk for statlige innkjøp med konkrete krav til statlige virksomheter innen prioriterte produktgrupper. Regjeringen ønsker at også kommuner og fylkeskommuner samtidig gjør et tilsvarende arbeid i sine innkjøp. Formålet er: At miljøbelastningen fra innkjøp av varer og tjenester skal bli så liten som mulig En effektiv bruk av ressurser Å bidra til innovasjon og et konkurransedyktig næringsliv En viktig sak for miljø og næringsutvikling Offentlig sektor kjøper i dag varer og tjenester for ca. 300 mrd. kr årlig. Dette er en stor andel av etterspørselen i det norske markedet. Dersom vi lykkes med gjennomføringen av handlingsplanen, vil dette få stor betydning for miljøet. Miljøteknologi og miljøbaserte tjenester er et av de raskest voksende markedene i verden i dag. En stor og målrettet offentlig etterspørsel på miljøområdet kan derfor også være et viktig bidrag til nye arbeidsplasser og et framtidsrettet næringsliv. Valg av produktområder og miljøkriterier Innkjøp som er relevante for klima, energi, helse og miljøfarlige kjemikalier og biologisk mangfold blir prioritert. Følgende produktområder er valgt ut: Bygg- og eiendomsforvaltning, inkludert energibruk og tropisk tømmer Transport og bil, inkludert tjenestereiser IKT- utstyr Tekstiler, inklusive vask og rens Medisinsk/hygienisk forbruksmateriell Trykksaker og papir, kontormøbler og -rekvisita, renholdstjenester og hotelltjenester Nasjonalt panel for miljøbevisste innkjøp (Innkjøpspanelet) har utviklet felles, veiledende miljøkriterier som stilles til rådighet for alle innkjøpere i stat, kommuner og fylkes- 1

4 kommuner. Kriteriene er utviklet i samarbeid med eksperter på innkjøpsregelverket og representanter for bransjemiljøene. Kriteriene har også vært ute på høring hos nøkkelmiljøer i de ulike bransjene og er nå tilgjengelige på Innkjøpspanelets nett-side: Miljøkriteriene vil bli regelmessig revidert og oppdatert. Forutsetninger for å lykkes Offentlige innkjøp har de senere årene blitt et vanlig virkemiddel i miljøpolitikken. Ikke minst innenfor EU-området tar stadig flere land i bruk dette virkemiddelet. Etter hvert som flere samfunnshensyn skal ivaretas gjennom offentlige innkjøp, stilles det imidlertid nye krav til kompetanse, rutiner, kapasitet og samarbeid. Innkjøpsfaget er derfor i ferd med å bli noe mer enn hva det har vært tidligere. Dette gjør at også kravene til ledelse og politisk styring blir større. En rekke evalueringer peker på at følgende premisser er særlig viktig for å nå gode resultater: Det må bygges opp støttefunksjoner og kompetanse Det må skje en aktiv styring fra regjeringsnivået og nedover i alle ledd Forutsetningen for å lykkes med handlingsplanen er at alle virksomheter tar sin del av ansvaret. Gjennomføringen av handlingsplanen ansvar og roller For 2009 er det et mål at alle statlige virksomheter gjennom tildelingsbrevene skal bes om å følge opp handlingsplanen systematisk. Noen statlige virksomheter og kommuner har allerede prøvd ut miljøkrav i sitt innkjøpsarbeid. Andre virksomheter er så store at de allerede har kompetanse på området, for eksempel Forsvaret, Vegvesenet, Statsbygg og noen av de største bykommunene. De fleste virksomhetene har imidlertid begrenset kompetanse og kapasitet til å arbeide med dette. Det vil derfor bli knyttet en faglig støttetjeneste til handlingsplanarbeidet. Nasjonalt nivå Hele regjeringen står bak handlingsplanen. Miljøverndepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet har et overordnet ansvar for gjennomføring av handlingsplanen. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil få et utøvende ansvar på nasjonalt nivå. DIFI bygger i disse dager opp en egen avdeling for å ivareta de statlige innkjøpsoppgavene på en helhetlig måte. Når fagmiljøet i direktoratet er etablert, vil DIFI ha en sentral rolle i den operative oppfølgingen av handlingsplanen. Fylker og kommuner For å gi de offentlige virksomhetene den hjelpen de måtte trenge vil det bli etablert et knutepunkt i hvert fylke/region. Knutepunktfunksjonen bør legges til innkjøpsmiljøer som har en faglig tynge og som allerede arbeider med innkjøp på vegne av flere virksomheter. Interkommunale samarbeid og fylkeskommuner er eksempler på slike miljøer. Knutepunkt kan også legges til et statlig innkjøpsmiljø eller til en stor kommune som har mye kompetanse, selv om disse i dag ikke gjør innkjøp på vegne av andre virksomheter. I knutepunktene vil arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen være en oppgave i tillegg til eksisterende arbeid med innkjøp. Aktuelle oppgaver vil være: bidra til miljøbasert innkjøpspolitikk for hele fylket/regionen (stat og kommune) innarbeide miljøkriteriene i fellesavtaler dialogkonferanser og kurs sammen med leverandørmiljøene kurstilbud for politikere, ledere og innkjøpere bistå med maler for gode innkjøpsprosesser, der miljø inngår praktisk bistand ved enkeltinnkjøp Statsetater som dekker større regioner bør kunne benytte seg av knutepunktet i det fylket der regionkontoret er lokalisert.

5 Det kan være en fordel om knutepunktene etablerer nettverk seg imellom. Selv om miljø utgjør trinn 1 i handlingsplanen, kan knutepunktene etter hvert også få oppgaver knyttet til andre samfunnshensyn, som etikk og universell utforming eller videre oppbygging av regelverkskompetanse i offentlige virksomheter. For å sikre samarbeid, framdrift og legitimitet i dette arbeidet, skal det etableres en styringsgruppe for handlingsplanarbeidet i hvert fylke/region. Styringsgruppen bør være sammensatt av ledere på høyt nivå fra fylkesmann, fylkeskommune og kommunene/ks. Næringslivet bør også være representert i denne gruppen. Knutepunktet kan være sekretariat for styringsgruppen. Sentrale oppgaver for styringsgruppen vil være: valg av knutepunkt ha det overordnede ansvar i fylket for gjennomføring av handlingsplanarbeidet sørge for en god kopling mellom næringslivet og offentlig sektor bidra til at arbeidet får den nødvendige forankring og støtte hos ledere og besluttende organer vurdere behov og mulighet for tilleggsressurser utover den statlige basisbevilgningen Regionale statsetater er sentrale i arbeidet med handlingsplanen. Fylkesmannen har en rolle som samordner i den regionale stat og er mellomleddet mellom regjeringen og kommunene. Derfor er det naturlig at fylkesmannen har følgende rolle i handlingsplanarbeidet: ta initiativet til etablering og sammensetting av styringsgruppen og ledelse av denne være pådriver og samordner i handlingsplanarbeidet rapportere til sentralnivået om resultater og framdrift i fylket Kommuner og fylkeskommuner representerer et stort innkjøpsvolum. En aktiv, miljøbasert innkjøpspolitikk i kommunesektoren vil derfor være et viktig bidrag til å nå regjeringens mål. KS har inngått en egen avtale med Miljøverndepartementet om å være pådriver for livskraftige kommuner. I noen kommuner vil innkjøp være en del av dette programmet. Det er ønskelig at KS sentralt stimulerer sitt nettverk i kommuner og fylkeskommuner til å delta aktivt i arbeidet med handlingsplanen. Eksisterende interkommunale innkjøpsløsninger kan være velegnet som knutepunkt. Arbeidet med miljø i offentlige innkjøp har klare koplinger til næringspolitikk og nytenkning. Dette kan være av interesse for det næringspolitiske arbeidet i fylket. Felles innkjøpsløsninger i fylkeskommunal regi kan også være velegnet som knutepunkt. Samspillet mellom innkjøpere og leverandører vil stå sentralt i handlingsplanen. En kan heller ikke se bort fra at de prinsipper og kriterier som ligger i handlingsplanen, også kan bli tatt i bruk av innkjøpere i næringslivet. Varighet - Trinnvis oppstart Programmets totale varighet vil være fire år. Følgende fylker vil ha oppstart høsten 2008 og avslutning høsten 2011 (pulje 1): Hedmark Vestfold Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Nordland De øvrige fylkene/regionene får oppstart høsten 2009 og avslutning høsten 2012 (pulje2) Oppstartkonferanser Det nasjonale panelet for miljøbevisste innkjøp og DIFI vil i høst arrangere en oppstartkonferanse for sentrale stats-

6 etater og pulje 1-fylkene. Målgruppen for denne konferansen vil være statlige ledere og representanter for det politiske miljøet i fylkene. Så snart knutepunktene er valgt ut vil det bli arrangert et seminar for knutepunktene i fylkene, for å legge til rette for en god oppstart av arbeidet. Framdrift 08 Etablering av styringsgrupper og valg av knutepunkter i pulje 1-fylkene september Oppstartkonferanse for sentrale statsetater og pulje 1-fylkene november Fagkonferanse for knutepunktene i pulje 1-fylkene november/desember Finansiering Miljøverndepartementet har et hovedansvar for gjennomføringen av miljødelen i handlingsplanen. Det legges opp til at knutepunktene og styringsgruppene gjennom fylkesmannen vil bli tildelt en basisfinansiering i planperioden. Det er videre lagt opp til at fylkesmennene og styringsgruppene vil få noe kompensasjon for sitt administrative arbeid med planen. Disse midlene vil bli fordelt gjennom fylkesmennene i eget brev, der også innholdet i fylkesmannens årlige rapportering vil bli beskrevet. Siden det er tydelige koplinger mellom handlingsplanen og næringsutvikling/nytenkning, antar vi at det også kan være aktuelt for fylkeskommunene å vurdere tilleggsressurser til dette arbeidet, som en del av næringspolitikken i fylket. MILJØMERKET Trykksak fra Hurtigtrykk

7 FUNNKe* Troms og Ofoten - elektronisk meldingsutveksling Kommunene i Troms og Ofoten skal sammen med UNN HF bli nasjonal foregangsregion for elektronisk samhandling mellom alle aktørene i helsesektoren. For å få til det, skal alle fra legekontorer, helsestasjoner, pleie- og omsorgstjeneste (PLO) og helseforetak få mulighet til å kommunisere med hverandre på kryss og tvers fort og sikkert. Bakgrunn: Den første fasen i FUNNKeprosjektet er over. Da var målet å kartlegge og beskrive tiltak for elektronisk kommunikasjon mellom nivåene i helsesektoren i UNNs lokalsykehusområde. Nå skal løsningene implementeres og settes i rutinemessig drift. Vår region skal være pilotområde når Helsedirektoratet i 2010 og 2011 gjennomfører et nasjonalt program for elektronisk meldingsutveksling. Det overordnede målet er bedre samhandling og mer sammenhengende pasientforløp i helsetjenesten. Metode: FUNNKe vil legge til rette for fullskala utbredelse i Troms og Ofoten. Region Nord blir dermed en sentral del av det nasjonale utbredelsesprogrammet. I første omgang vil UNN HFs lokalsykehusområde bli prioritert og i prosjektet inngår samarbeid med fem hovedsamarbeidskommuner, fordelt på hvert regionrådsområde. Samtidig inviterer vi alle kommunene i lokalsykehusområdet til å være samarbeidskommuner. Prosjektet skal engasjere samhandlingskoordinatorer i delstilling til hvert regionrådsområde. Samhandlingskoordinatoren blir prosjektgruppas representant ute i regionen. Prosjektbeskrivelse: 1) Alle de kommunale PLO-tjenestene i UNN HFs lokalsykehusområde får tilbud om å koble seg til Norsk Helsenett 2) De ferdig piloterte elektroniske meldingene mellom PLO og fastleger/helseforetak i meldingsløftet skal tilbys brukt i alle kommunene i UNNs lokalsykehusområde. 3) Opplæring knyttet til implementering og bruk av meldingene skal følge med for dem som skal bruke løsningene. 4) Helsestasjonene tilbys oppkobling til Norsk Helsenett og meldingsutveksling skal tilbys etter samme plan som for PLO. 5) Finnmark og Nordland skal inkluderes i prosjektet, og i løpet av prosjektperioden skal minst én hovedsamarbeidskommune og to samarbeidskommuner i disse fylkene skal være koblet opp og bruke meldingsutveksling. 6) Det skal forligge planer for full skala utbredelse i Finnmark og Nordland. Prosjektperiode: Januar 2010-desember 2011 Prosjektpartnere: - Helsedirektoratet - Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) - Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) - Kommunene i Troms og Ofoten Finansiering: Prosjektet finansieres gjennom bevilgning fra Helsedirektoratet og egenkapital fra UNN og kommunene Kontaktpersoner: Gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Tlf: Gerd.ersdal@telemed.no Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Tlf: *FUNNKe; Fastlege UNN Kommune elektronisk samhandling

8 Søknad om prosjektmidler til fornying for 2010 Alle feltene må fylles ut Innledning Saksnr. hos Fylkesmannen i Troms: 2010/ Hva gjelder søknaden (sett kryss) Prosjekt i enkeltkommune x Kommunesamarbeid Navn på søkerkommune: Harstad eller Kvæfjord??? Adresse: E-post (til postmottaket): Postnr./poststed: Telefon: Navn på samarbeidende kommuner: Harstad, Ibestad, Bjarkøy, osv Søknadsbeløp: Kontaktperson: e-post: Telefon: Prosjektbeskrivelse Navn på prosjektet: Nasjonalt meldingsløft- FUNNKe Troms og Ofoten Prosjektsammendrag: Nasjonalt meldingsløft FUNNKe Troms og Ofoten er et utrullingsprogram for elektronisk meldingsutveksling mellom PLO, helsestasjoner fastleger, helseforetak. Prosjekt FUNNKe har fått bevilget ressurser fra Helsedirektoratet til en 2 årig kompetanseorganisasjon som skal bistå alle kommunene i Troms med dette arbeidet. Kommunene i Region-Sør søker om skjønnsmidler, kr pr kommune i 2010, for å kunne bygge opp IT kompetanse for å kunne, sammen med prosjekt FUNNKe Troms-Ofoten, koble kommunen på helsenett og sette kommunen i stand til å sende og motta meldinger. Meldingsløftet er del av det nasjonale fornyingsprogrammet beskrevet i Samspill 2.0. Hovedfokus vil ligge på pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og deres behov for samhandling med fastleger og med spesialisthelsetjenesten. Hovedmål med prosjektet: Bidra til hevet kvalitet og effektivitet i helsetjenesten til befolkningen i helseregion Nord. Alle PLO-tjenestene og helsestasjonene i Troms og Ofoten skal inkluderes i det nasjonale meldingsløftet gjennom å tilrettelegge for elektronisk meldingsutveksling mellom PLO, helsestasjoner og fastleger/helseforetak i alle kommuner Bakgrunn for prosjektet: Som en oppfølging av Nasjonalt meldingsløft skal Helsedirektoratet i gjennomføre et Nasjonalt utbredelsesprogram av elektronisk meldingsutveksling. Direktoratet planlegger å gjennomføre det nasjonale utbredelsesprogrammet i ni hovedsamarbeidskommuner fordelt på fire helseregioner og tilknytte to samarbeidskommuner til hver hovedsamarbeidskommune. I region nord vil det si to hovedsamarbeidskommuner og fire samarbeidskommuner. I det nasjonale meldingsløftet er allerede Tromsø kommune en ELIN-K kommune og det er seks samspill kommuner i Troms (Kvæfjord, Lenvik, Dyrøy, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa). (En samspill kommune har gjort forarbeidet med å knytte seg opp eller holder på, å forberede seg på meldingsutveksling.) Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) gjennomførte i forprosjektet FUNNKe i Troms. Hovedaktivitene i prosjektet var å kartlegge og beskrive dagens tekniske og organisatoriske forutsetninger for at fastlegene, pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og UNN HF kunne etablere og benytte en felles elektronisk samhandlingsplattform, og å forankre forståelsen i kommunene om nødvendigheten av oppkobling på sikkert nett og å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling for pleie- og omsorgstjenesten.

9 På bakgrunn av forprosjektet ble det utarbeidet søknad om prosjektmidler til å gjennomføre full skala utbredelsesprogram i kommunene i UNN HF sitt lokalsykehusområde (Troms og Ofoten) og forberede en liknende satsning i Finnmark og Nordland. Intensjonen er å tilpasse NST sitt prosjekt om full skala utbredelse i Troms og Ofoten (FUNNKe), til det Nasjonale utbredelsesprogrammet. Det vil si at prosjektet vil ivareta det nasjonale programmet, men utvide antall hovedsamarbeidskommuner i UNN HF sitt lokalsykehusområde fra en til fem (en i hver kommuneregion), og invitere alle kommunene i lokalsykehusområdet til å være samarbeidskommuner. I det Nasjonale meldingsløftet i kommunene skal helsestasjonene kobles opp og ta i bruk meldinger på sammen måte som PLO tjenesten. Dette vil FUNNKe Troms-Ofoten også gjøre. NST har fått invitasjon fra Helsedirektoratet om å være deltaker i programmet Meldingsløftet og å få gjennomføre en full skala utrulling av meldingsløftet i kommunene i Troms og Ofoten. NST har fått 5,7 mill i til å etablere en kompetanseorganisasjon som skal bistå alle kommuner i regionen som ønsker støtte i arbeidet med å forberede kommunene på oppkobling, gjennomføre oppkobling og organisere opplæring av helsepersonell. Det er imidlertid uklart hvilke direkte tilskudd som blir gitt til kommunene til dette arbeidet. Noe ressurser vil Det nasjonale meldingsløftet kunne tilføre, men hvor mye er ikke avklart. Kvæfjord kommune var i Samspill kommune i det Nasjonale meldingsløftet. Kommunen mottok kr i støtte og brukte selv ca kr til arbeidet med å koble kommunens PLO tjeneste opp på Norsk helsenett og gjøre kommunen klar til å sende og motta meldinger. Investeringene utgjorde ca halvparten av dette beløpet. Det øvrige var utgifter til prosjektdrift og kompetansebygging. Kommunene søker om skjønnsmidler i 2010 til prosjektdrift og kompetansebygging. I samspill kommunene vil det være stor vekt på oppbygging av kompetanse hos helsepersonell, i de andre kommunene vil IT kompetanse være fremtredende dette året, og behov for opplæring av helsepersonell vil komme i Hvem retter prosjektet seg mot? Prosjektet retter seg mot helse- og omsorgstjenesten i kommunen: PLO, helsestasjoner og fastleger. Hva går prosjektet ut på? Prosjektet har spesiell vekt på tiltak som vil føre til hevet kvalitet og effektivitet ved innføring av elektronisk meldingsutveksling. Hvilke gevinster gir prosjektet? (kvantifiser så langs som mulig). Økt effektivitet og kvalitet. Det er vanskelig å anslå eksakt hvilke besparelser prosjektet vil gi. KS har imidlertid antydet en betydelig besparelse i antall årsverk for en mellomstor kommune fordi informasjonsutvekslingen skjer raskere og igangsetting av forberedelser og etterbehandling etter f.eks sykehusinnleggelser vil skje på en bedre og mer koordinert måte. Hvordan og når skal resultat og erfaringer fra prosjektet videreføres i driften? Kommunene vil fortløpende arbeide for kvalitetsforbedring og effektivisering. Organisering Hvordan er prosjektet forankret? Det vil bli opprettet en prosjektorganisasjon i hver kommune. Prosjektlederen i hver kommune vil samarbeide tett med lederne i de andre kommunene i Sør-Troms regionen. Disse vil være samarbeidspartnere til prosjektorganisasjonen ved NST hvor en ca 30% stillingsressurs vil være dedikert til arbeidet i Sør-Troms regionen. Hvem er prosjektansvarlig person/organisasjon? NST-UNN HF ved Line Linstad er ansvarlig for prosjekt FUNNKe Troms-Ofoten. Hvem er prosjektleder?

10 Gunn-Hilde Rotvold NST for prosjekt FUNNKe Troms-Ofoten Prosjektleder i kommunen er..? Sammensetning av styringsgruppe: FUNNKe rapporterer til Helsedirektoratet og vil bli underlagt styringsgruppen tilknyttet det nasjonale meldingsløftet. Den kommunale prosjektorganisasjonen rapporterer til??? Eventuell prosjekt-/referansegruppe: Fremdriftsplan Ca startdato for prosjektet ( dd.mm.åå): Fremdriften i kommuneprosjektet vil følge Det nasjonale meldingsløftet. I følge forslag til Programdirektiv for Meldingsløftet i kommunene , skal hovedsamarbeidskommuner avklareres våren 2010 med prosjektoppstart i mai. Samarbeidskommuner skal avklares høsten Programdirektivet forventes vedtatt av den nasjonale styringsgruppa for Meldingsløftet i kommunene i mars Prosjekt FUNNKe Troms Ofoten hadde oppstart januar 2010 Andre milepæler/aktiviteter underveis i prosjektet: Prosjektet vil følge milepælene som settes i Meldingsløftet i kommunene. Ca startdato (dd.mm.åå) Beskrivelse av aktivitet Ansvarlig person/gruppe Ca sluttdato (dd.mm.åå Ca sluttdato for prosjektet (dd.mm.åå): Vår 2012 Økonomi (dobbeltklikk nedenfor for å fylle ut regneark) Finansieringskilde: i 2010 Beløp Merknad Tilskudds midler fra Fylkesmannen Kommunal egenandel Annen finansiering Sum finansiering Utgifter: Prosjektledelse Egeninnsats Opplæring Andre utgifter Sum utgifter Er det søkt om finansiering gjennom andre ordninger? Hvis ja oppgi navn på finansieringskilde. Noe tilskudd via FUNNKe Troms -Ofoten Plan for formidling til andre I egen kommune/foretak Utenfor egen kommune/foretak (for eksempel publisering på egen hjemmeside) Planen er at kommunene i Finnmark og Nordland skal gis samme tilbud i Kommunene i Troms vil være viktige støttespillere i dette arbeidet. Hvordan og når skal prosjektet evalueres? På nasjonalt hold er det forskning knyttet til Meldingsløftet i kommunene. NST arbeider for at forskningsprosjekt knyttes opp mot FUNNKe i Troms og Ofoten. Dato: dd.mm.åå

11 Med hilsen

12 VEDLEGG

13

14

15

16 PARTNERSKAP OFOTEN NOTAT ORIENTERING OM PARTNERSKAP OFOTEN 2009 Partnerskapsarbeidet har vært underveis i Ofoten siden Det har tatt en del tid å få på plass samarbeidet da mange aktører er involvert. Dette har imidlertid vært gjengs i hele Nordland. Etter oppfordring fra NFK har Ofoten valgt en såkalt programsatsning. Partnerskap Ofoten vil disponere ca 12 millioner frem imot utgangen av Disse midlene kan anses som desentraliserte utviklingsmidler, der regionen har større innflytelse på hvordan disse vil nyttes. Dette gjennom programsatsningen som medfører tettere kontakt mellom støttemottaker og bevilger. Man vil kunne få et større lokalt handlingsrom, gjennom at vi lokalt vet mer om hvor skoen trykker enn de som sitter sentralt i fylkes-og statsadministrasjonen. Organisasjonsmodell Programsatsningen innebærer oppretting av faggrupper innen næring, kultur og kompetanse. Etter fellesmøte for gruppene i oktober 2009, har gruppene hatt 12 møter der de har vurdert innkommende ideer og prosjektforslag. Partnerskapet gikk først ut bredt for å se hva som beveger seg i Ofoten. Partnerskapet fikk da inn ca 40 prosjektforslag. Disse forslagene var både ferdige utarbeidete prosjektplaner og mer løselige prosjektskisser, samt løselige ideer som var mindre gjennomtenkt. Tilsagnrunde På styremøte 7. des 2009 var det åpenbart at man hadde fått inn en for uensartet mengde søknader der det regionale tilsnittet ikke var godt nok ivaretatt. Det ble derfor stilt krav til gruppene at de måtte rangere prosjektene ut fra et faglig ståsted, samt ta noe hensyn til størrelsesorden av omsøkt beløp. Dette ble gjort i løpet av desember og januar. På styremøte 20. januar 2010 ble det da gjort tilsagn for ca 1,9 millioner jevnt fordelt på de tre gruppenes prioriteringer. Således har 11 prosjekter fått tilsagn og er fri til å utvikle sine prosjekter. Noen at disse har pr d. d. inngått avtale om samarbeid med Partnerskapet. Andre har ikke pr i dag kunnet skaffe medfinansiering. Partnerskapet Partnerskap Ofoten- et samarbeid om regional utvikling

17 finansierer bare prosjekter med maksimalt 50 % av totalkostnad, dette ut fra regler om offentlig finansiering, prosjekteiere er derfor ansvarlig for å finne medfinansiører til sine prosjekter. På styremøte 20. jan og 2. feb 2010 ble det diskutert videre fremdrift og kurs for Partnerskapsarbeidet i Ofoten. Fra styrets side fremgår det klart at man ikke ønsker å bli nok en utydelig offentlig tilskuddsordning, der effektene av midlene kan bli vanskelig å etterspore. Partnerskapet har derfor redusert bredden i hva midlene skal brukes til. Vi kan ikke spre midlene til alle tilsynelatende gode formål. Man må satse mer konsentrert på noen få områder hvis man skal kunne oppnå klare regionale effekter. Etter en lengre prosess er det kommet frem flere ønsker om at Ofoten bør satse på omdømmebygging. Ofoten har ved flere anledninger i de siste årene stått i ufortjent negativt fokus. Dette gagner ingen. Partnerskapet vil derfor satse midler på omdømmebygging. Omdømme er en tosidig sak. Et spørsmål er hvordan vi ser på oss selv og hvilken tilhørighet vi føler ovenfor egen region (kultur og identitet). Hvordan snakker vi om oss selv? Et annet spørsmål er hvilken oppfatning folk i andre landsdeler har av oss i Ofoten. Partnerskapet skal i første omgang fokusere arbeidet på det første spørsmålet, hvis dette løses tilfredsstillende vil det avhjelpe til et positivt svar på det andre. Sigbjørn Astrup v/ sekretariatet Partnerskap Ofoten- et samarbeid om regional utvikling

18 Samarbeidsråd for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner Møtebok fra møte 27. januar 2010 Møtet fant sted: Sted: Tjeldsundbrua Kro & Hotell AS Tid: Onsdag 27. Januar 2010, kl. 09:00 14:00. Til stede var: Bjørnar Pettersen Jardar Jensen Svein Berg Merete Hessen Steinar Sørensen Dessuten møtte: ETS Fysioterapi, 7 representanter Forfall: Geir Halvorsen Møteleder: Bjørnar Pettersen Møtesekr.: Steinar Sørensen Saksliste: Sak 01/10 Sak 02/10 Sak 03/10 Sak 04/10 Sak 05/10 Sak 06/10 ETS fysioterapitjeneste samarbeidsutvalg - orientering fra fysioterapeutene. Videregående skole i ETS Organisering av det videre arbeidet. Felles legetjeneste 1 ½ linjetjeneste i ETS framdriften i arbeidet. (Felles kommunestyremøte?) Politiråd konstituering. Valg av leder m/sekretær. Eventuelt.

19 Sak 01/10 - ETS fysioterapitjeneste samarbeidsutvalg - orientering fra fysioterapeutene Rådets behandling: Representanter fra ETS Fysioterapi orienterte. Det forelå utkast til: Saksframlegg om fysioterapitjenesten Ny samarbeidsavtale for ETS-kommunene Saksframlegg etablering av samarbeidsutvalg utarbeidet av Skånland kommune. Rådets vedtak enst.: 1. ETS samarbeidsråd oppretter samarbeidsutvalg for de privatpraktiserende fysioterapeuter i ETSkommunene. Utvalget skal bestå av representanter fra alle tre kommuner samt en representant fra de privatpraktiserende fysioterapeuter. 2. Som kommunenes representant oppnevnes: Fra Evenes: Fra Tjeldsund: Fra Skånland: De privatpraktiserende fysioterapeuter oppnevner sin egen representant til utvalget. 3. Kommunene og fysioterapeutene oppnevner sine representanter innen 3 uker. 4. ETS samarbeidsråd gir Skånland kommune fullmakt til å disponere driftshjemlene i ordningen. Sak 02/10 - Videregående skole i ETS Organisering av det videre arbeidet Rådets behandling: Prosjektleder Ole Kristian Severinsen deltok i behandlingen. Representantene i samarbeidsrådet orienterte hverandre om arbeidet så langt: o Arne Johansen (Sigma) er medlem i prosjektgruppen. ETS-rådet avventer oppnevning fra Várdobáiki. o Prosjektrådet vil da bestå av de tre ordførerne samt 2 foranstående. o Bjørnar Pettersen er prosjektansvarlig. o Prosjektgruppe og leder har møte 5. februar, og vedtar da milepælsplan. o Referansegruppe etableres etter behov. o Det arbeides med snarlig avklaring med Kunnskapsdepartementet mht. dispensasjon fra Opplæringsloven. Rådet drøftet strategier for det videre arbeidet. Rådets vedtak enst.: Debatten tas til orientering. Sak 03/10 - Felles legetjeneste 1 ½ linjetjeneste i ETS framdriften i arbeidet. (Felles kommunestyremøte?) Rådets behandling: Bakgrunn for behandlingen er felles kommunestyrevedtak i saken. Bjørnar Pettersen orienterte om dialog med fylkeslegen mht. felles kommunestyremøte om samhandlingsreformen. Merete Hessen orienterte om arbeidet med utvikling av felles legetjeneste, distrikt og legevakt. Merete Hessen orienterte om forhandlinger om legevaktformidling. Møtebok ETS-rådet Side 2 av 3 sider

20 Rådets vedtak enst.: Det gjennomføres felles kommunestyremøte / seminar med samhandlingsreformen som tema. Dette gjennomføres 8. eller 9. mars. Sak 04/10 - Politiråd - konstituering Sak 06/10 - Eventuelt Skånland er invitert til å delta i arbeidet med rusmiddelplan, og Svein Berg spurte om arbeidet med denne. Neste møte: 18. mars kl. 09:00. o Saker så langt: Politiråd. o Medlemmene melder fortløpende saker til sekretariatet. Rådets vedtak enst.: Politirådet ledes av ETS-rådets til enhver tid leder med påfølgende sekretariat. Sak 05/10 - Valg av leder m/sekretær Rådets vedtak enst.: Stafettpinnen går videre til Evenes med h.h.v. ordfører som leder og rådmann som sekretær. Bogen i Ofoten, 27. januar 2010 Steinar Sørensen Møtesekretær Utskrift til: Rådets medlemmer ETS Fysioterapi (omtunes@online.no) Ole Kristian Severinsen (ole.kristian@sessan.no) Møtebok ETS-rådet Side 3 av 3 sider

21 Samarbeidsråd for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner Møtebok fra møte 20. april 2010 Møtet fant sted : Sted: Tjeldsundbrua Kro & Motell Tid: Tirsdag 20. april 2010 kl. 09:00 Til stede var: Bjørnar Pettersen Jardar Jensen Svein Berg Merete Hessen Steinar Sørensen Dessuten møtte: Moten Holde (sak 15/10) Ole Kristian Severinsen (sak 16/10, a) Forfall: Geir Halvorsen Møteleder: Møtesekr.: Jardar Jensen Steinar Sørensen Saksliste: 14/10 Godkjenning av møtebok forrige møte. 15/10 Aktuelle saker i kommunene. Gjensidig info. 15/10 Politiråd. 16/10 Pågående saker a) ETS Videregående skole. Se bl.a. Sak 11/10. (Ole Kristian deltar) b) Felles institusjonsdrift, hjelpemidler. Se sak 10/10. 17/10 Fastsetting neste møte 18/10 Referater og orienteringer

22 Rådets behandlinger: Sak 14/10 forrige møte. Godkjenning av møtebok politiet vil ikke være vedtatt. Disponeringsskrivet fra POD kommer i februar. Rådets vedtak - enstemmig: Møteboken godkjennes. 15/10 Aktuelle saker i kommunene. Gjensidig info. Rådets behandling: Kommunene orienterte hverandre om aktiviteter i kommunene. Rådets vedtak - enstemmig: Tas til orientering. 15/10 Politiråd. Rådets behandling: Lensmann Morten Hole deltok. Politirådet drøftet arbeidsform og møtehyppighet for politirådet, og besluttet formål og arbeidsform. Morten Holde orienterte om organisatoriske endringer i regionen (Kvæfjord, ETS, Bjarkøy, Harstad), og presenterte kriminalitetsstatistikk for 2009 og 1. kvartal Statistikk for ETS vedlegges møteboken. Rådets vedtak: 1. Orienteringene tar til underretning. 2. Politirådet slutter seg til følgende opplegg for rådets arbeid: Møtefrekvens Rådet møtes 2 ganger pr. år, og ellers etter behov. Møtene legges til februar og oktober jfr. budsjett, årsrapport m.v. Det vil være mulig å få en prioritering på ev. tiltak som anses nødvendig å gjennomføre kommende budsjettår. Budsjettet vil for Rådets formål og arbeidsform Politiets viktigste oppgave skal være å forebygge og forhindre kriminalitet. Til et trengs det en helhetlig forebyggende strategi. Hensikten med Politiråd må være å styrke det lokale samarbeidet mellom et lokalt politi og lokalsamfunnet, dvs. styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet og derigjennom styrke velferden. Rådet er et forum der kommunenes ledelse og politiet kommer sammen i et samarbeid, felles idédugnad, få en felles problemforståelse og opparbeide kunnskap av strategisk art og betydning. Politirådet må være en viktig arena for å avklare gjensidige forventninger. ETS-rådet ser for seg at en vil: Avklare forventninger til beredskap politiet kan yte, responstid, resurser og prioriteringer. Utvikle felles handlingsplaner. Tidvis også invitere representanter for næringsliv, tjenesteledere m.m. til tema av felles betydning. Ta opp tema som er dagsaktuelle, eks. natt til 17. mai, festivaler, større arrangement, rusfrihet, tilstedeværelse fra politi/kommune. Orientere om saker som politiet arbeider med på generell basis, og evt. utdype enkeltsaker ved behov. Legge frem statistikker over kriminalitetsutviklingen, trafikkutvikling / -kontroller: Fast punkt i møter i politirådet. Årsrapport for politiet ca. 15. januar. Orientere om organisatoriske endringer (kommunene og politiet). Avklaring fra kommunene ved at man drøfter kommunenes planer og prioriteringer i kriminalforebyggende perspektiv, eks. skjenkepolitikk, ungdomsarbeid m.v. Møtebok ETS-rådet Side 2 av 4 sider

23 Et politiråd skal være et overordnet organ for samarbeid og samhandling. På mange måter som en styringsgruppe for det samarbeid som er etablert. Selve oppgaven må utføres av de fagpersoner som er best egnet for oppgaven. 16/10 Pågående saker a) ETS Videregående skole. Se bl.a. Sak 11/10. (Ole Kristian deltar) b) Felles institusjonsdrift, hjelpemidler. Se sak 10/10. a) ETS Videregående skole. Rådets behandling: Ole Kristian Severinsen deltok og orienterte. Rådets behandling: Tjeldsund kan tenke seg et samarbeid på begge felt, Skånland for hjelpemidler. Rådets vedtak - enstemmig: Evenes inviterer fagmiljøene i kommunene til videre arbeid med saken. 17/10 Fastsetting neste møte Rådets vedtak - enstemmig: Neste møte legges til 30. april, hovedsak ETS videregående skole. 18/10 Referater og orienteringer Sakene dekket av sak 15/10. Rådets vedtak - enstemmig: Debatten legges til grunn for det videre arbeidet med saken. b) Felles institusjonsdrift, hjelpemidler, jf sak 10/10. Bogen i Ofoten, 20. April 2010 Steinar Sørensen Møtesekretær Møtebok ETS-rådet Side 3 av 4 sider

24 Statistikk 2009: Påtaleavgjorte saker Ikke Gj.snittlig saksbeh. tid Totalt Oppklart Oppklart %. Oppklart Totalt Oppklart # dager hos EF # dager hos PÅT ETS FORBRYTELSER ØKONOMI ,3 % VINNING ,0 % VOLD ,1 % SEDELIGHET ,0 % NARKOTIKA ,0 % SKADEVERK ,3 % ANNEN ,0 % Sum FORBRYTELSER ,7 % FORSEELSER VINNING ,0 % MILJØ 1 1 0,0 % 309 TRAFIKK ,7 % ANNEN ,0 % Sum FORSEELSER ,0 % Sum ETS ,8 % Statistikk 1. Kvartal 2009: FORBRYTELSER FORSEELSER I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ETS ØKONOMI VINNING ,3 % ,0 % VOLD ,0 % SEDELIGHET ,0 % NARKOTIKA 1 1 SKADEVERK ,7 % MILJØ ,0 % TRAFIKK ,2 % ANNEN ,0 % ,3 % UNDERSØKELSESSAKER ,7 % Sum ETS ,9 % ,0 % Møtebok ETS-rådet Side 4 av 4 sider

25 PROTOKOLL FRA STYREMØTE STIFTELSEN MUSEUM NORD kl Møtet ble avholdt: Til stede fra styret: Forfall: Andre deltakere: Museum Nord Lofotmuseet, Storvågan Reidar Bertelsen, leder Hugo Olsen, nestleder Erlaug Benjaminsen Ellen Margrethe Julin Trond Torgvær Willfred Nordlund. Varamedlem Per Mikal Hilmo møtte i hans sted. Direktør Pål Christensen og kontorsjef Tor Bogen Fra Lofotr Viking Museum møtte følgende som observatører med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett under behandlingen av sakene 12/2010, 13/2010, 15/2010 og 16/2010: Styreleder Søren Fredrik Voie, styremedlemmene Lars Fredrik Stenvik og Laila Christoffersen, direktør Geir Are Johansen og økonomi- og markedsansvarlig Ole Martin Hammer Grunnet flyforsinkelse ankom styreleder Reidar Bertelsen og direktør Pål Christensen møtet først klokka 1230 under behandlingen av sak 15. I styreleders fravær ledet styrets nestleder Hugo Olsen møtet under sakene 12, 13 og 15. Styret var beslutningsdyktig ettersom mer enn halvparten av styremedlemmene var til stede. Hugo Olsen ønsket velkommen. Saksnr. Sak 12/2010 Sakstittel/referat Godkjenning av innkalling og saksliste Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: E Julin. Vedtak: Innkallingen ble godkjent og sakslista vedtatt. Sak 13/2010 Referat fra styremøte 8. februar 2010 godkjenning Vedtak: Protokollen enstemmig godkjent. Sak 15/2010 Ny organisasjonsplan Museum Nord Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: E Julin, E Benjaminsen, P M Hilmo, S F Voie, L Christoffersen, L Stenvik, T Torgvær, 1

26 H Olsen, T Bogen, G A Johansen, O M Hammer, R Bertelsen og P Christensen. Vedtak: Styret ber om at utkastet til organisasjonsplan revideres ut fra diskusjonen på styremøtet og at det reviderte utkastet sendes til høring hos Museum Nords fagforeninger. Utkastet sendes også til Museum Nords avdelinger, til kommunene Museum Nord har avtale med og til Lofotrådet, Ofoten regionråd og Vesterålen regionråd. Organisasjonsplanen tas opp til ny behandling på første ordinære styremøte etter valg av nytt styre på det ekstraordinære rådsmøtet i Museum Nord 23. mars. Sak 16/2010 Endring vedtekter Museum Nord Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: E Julin, E Benjaminsen, P M Hilmo, S F Voie, L Christoffersen, L Stenvik, T Torgvær, H Olsen, T Bogen, G A Johansen, O M Hammer, R Bertelsen og P Christensen. Vedtak: Styret anbefaler at Museum Nords vedtekter 6.1 og 2 endres i tråd med det framlagte forslag. I tillegg gjøres følgende endringer: I 6.2 føyes følgende til i slutten av første avsnitt: Rådet velger en ordfører og en varaordfører for en periode på to år. I 7, sjette avsnitt endres andre setning til Styret er beslutningsdyktig når minst fem av styrets medlemmer er til stede. I tilknytning til vedtektenes 6.2 andre avsnitt, vil styret foreslå at rådet vedtar følgende kriterier for valgkomiteens arbeid: Valgkomiteen bes i henhold til vedtektenes 6 legge vekt på et sett av kriterier ved utarbeidelsen av forslag til valg av styremedlemmer til Stiftelsen Museum Nord. Styret bør ha kompetansedekning på følgende felt: Museumsfaglig kompetanse, Økonomisk/administrativ kompetanse, Politisk erfaring, Næringslivskompetanse. Valgkomiteen bes sørge for forslag på styremedlemmer av begge kjønn. Styret ber administrasjonen innhente en juridisk vurdering av forslaget til nye vedtekter. Forslaget til nye vedtekter legges fram for Museum Nords ekstraordinære rådsmøte 23. mars slik at rådsmøtet får anledning til å uttale seg om forslaget til vedtektsendringer. Dersom rådsmøtet ikke har innvendinger anses styrets vedtak på møtet 9. mars som Museum Nords nye og reviderte vedtekter. Sak 14/2010 Orienteringssaker 1. Deltakelse på styremøte i Stiftelsen Fiskeværsmuseet på Å 11. desember

27 2. Konsolidering Lofoten Krigsminnemuseum, iverksettelse. Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: P M Hilmo, H Olsen, R Bertelsen og P Christensen. 3. Besøksstatistikk Museum Nord Deltakelse på nettverkssamling for de marine museumsnettverkene Stavanger februar. 5. Personalmøte 1. og 2. februar. 6. Møte i Museum Nords fagutvalg 24. februar. 7. Møte i Akvakultur i Vesterålen AS. 8. Møte i Kystverksmusea i Oslo 3. og 4. mars. 9. Møte i redaksjonen for Fortellinger om kyst-norge i Oslo 5. mars. 10. Møte med Hadsel kommune om Hurtigrutemuseet 12. mars. Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: H Olsen, P M Hilmo og P Christensen. 11. Henvendelse fra Asle Sørdahl, Øksnes om muligheten for bruk av Finvågen i Øksnes Vestbygd som kurssted for Museum Nord. Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: R bertelsen. Vedtak: Styret tar orienteringene til etterretning. Sak 17/2010 Orientering om status regnskap og revisjon Museum Nord 2009 Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: H Olsen, T Bogen, R Bertelsen og P Christensen. Vedtak: Styret tar orienteringen om arbeidet med avslutningen av Museum Nords regnskap for 2009 og arbeidet med revisjon av regnskapet til etterretning. Sak 18/2010 Avtale om konsolidering Museum Nord Norsk Fiskeværsmuseum forslag til endring av tilleggsprotokoll Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: R Bertelsen, H Olsen og P Christensen. Vedtak: Styret i Museum Nord går inn for at Avtalen mellom Stiftelsen Museum Nord og Stiftelsen Fiskeværsmuseet på Å/Moskenes kommune, undertegnet 19. desember 2008, endres slik at punkt 11 i tilleggsprotokollen får følgende ordlyd: Norsk Fiskeværsmuseums aktiva ved konsolideringstidspunktet i form av oppsparte midler, fond og prosjekttilskudd regnskapsføres og disponeres fortsatt av Stiftelsen Fiskeværsmuseet på Å. Sak 19/2010 Storvågan AS avslutning forprosjekt. Oppstart hovedprosjekt delfinansiering fra eierne. Følgende hadde ordet til saken én eller flere ganger: T Bogen, H Olsen, P M Hilmo, R Bertelsen, E Benjaminsen og P Christensen. 3

28 Vedtak: Styret innvilger søknaden fra Storvågan AS om delfinansiering av prosjektet med å utvikle Storvågan som museums- og reiselivsattraksjon våren 2010 med kr Sak 20/2010 Eventuelt Styreleder Reidar Bertelsen takket for godt samarbeid i styret ettersom dette var det siste ordinære styremøtet i det gamle Museum Nord. Styreleder ba styret om råd når det gjelder spørsmålet om Pål Christensens formelle ansettelsesforhold i Museum Nord når han slutter i stillingen som direktør 1. september. Christensen forlot møtet under behandlingen av dette spørsmålet. Det var enighet om at Reidar Bertelsen konsulterer jurist og forbereder en sak for behandling i styret om ansettelesforholdet. Møtet ble hevet kl Lofotmuseet, 9. mars 2010 Reidar Bertelsen Styreleder Hugo Olsen Nestleder Pål Christensen Direktør 4

29 Nytt fra museumsfronten Reidar Bertelsen og Søren Fr. Voie, styreledere Fra 1.januar 2010 har den norske museumsreformen kommet et viktig skritt videre. Museum Nord, det regionale kulturhistoriske museet i nordre Nordland, har gått sammen med Lofotr Viking Museum på Vestvågøy og Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. Formelt har dette skjedd ved at de to sistnevnte har gått inn i stiftelsen Museum Nord. Det nye museet vil fra starten ha over 40 ansatte med lang erfaring og høg kompetanse på mange ulike fagområder. Dette er et resultat av den statlige museumsreformen som startet med St.meld. nr. 22 ( ) og som skrittvis har ført til at små og store lokale museer har gått sammen i større driftsorganisasjoner. Dette har ikke foregått uten strid og støy. Det er mange sterke følelser knyttet til muséer og det er mange herrer å tjene. Ofte har medias oppmerksomhet vært rettet mot kriser og konflikt i denne sammenhengen. Det har det vært lite av hos oss. Forhandlingene frem til sammenslåing har vært gjennomført i en god og tillitsfull tone med deltakere som har arbeidet mot et felles mål. Også av den grunn er vi glade for å kunne komme med denne nyheten. Saksbehandlere og politikere bak den nasjonale museumsreformen har i mange sammenhenger pekt på utviklingen i Nordland fylke som særlig lovende. En av grunnene er at dette fylket hadde en mangfoldig flora av bygdemuseer og spesialmuseer som trengte både ny organisering og faglig utvikling for å kunne utføre sin rolle som fremtidsrettet museum, med alle de ulike arbeidsoppgaver og forventinger som dette innebærer. Endringene har ført til resultater som samsvarer nært med statens målsettinger med reformen. En av grunnene til dette er at lokalmuseene i Nordland hadde våkne og framsynte ledere som forsto at den prosessen som staten initierte, ga mulighet til å løse noen av de grunnleggende problemene som knyttet seg til små lokalmuseer uten fagutdannet personale, og manglende driftsmidler til å kunne møte nåtidens krav til dokumentasjon, kunnskapsproduksjon, formidling og egeninntjening gjennom publikumsbesøk. Bygdemuseene ble etablert i en tid da lokal kulturarv sto i fare for å gå til grunne i moderniseringsbølgen i etterkrigstiden, eller å bli usynliggjort i skyggen av en moderne nasjonal enhet. Uten ildsjelene som skapte de mange lokale museene og uten den politiske viljen til å støtte denne bevegelsen økonomisk, ville Norge stått uten en viktig kulturell kapital som vi nå kan bygge videre på. Lofotr Viking Museum er en ny institusjon, skapt på et helt annet grunnlag og med helt andre ambisjoner enn de små bygdemuseene. På Vestvågøy er det skapt et museum og en turistattraksjon av internasjonalt format. Dette har skjedd i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø og andre forskningsmiljøer i inn- og utland. Det ligger vel til rette for fruktbar erfaringsutveksling som kan komme hele regionen til glede. En av de nye arbeidsformer som er nødvendig for å møte dagens krav, er at museene arbeider i nettverk med andre kunnskapsinstitusjoner som universitet og frittstående forskningsinstitutter, i inn- og utland. Dette har både Lofotr Viking Museum og Museum Nord god erfaring og suksess med, og er en kunnskap som de andre museene i nordre Nordland kan dra nytte av.

30 Vi mener at det nye Museum Nord er vel skikket til å tjene både befolkningen i Ofoten, Lofoten og Vesterålen og de som oppsøker denne regionen som turister. Vi tror også at det er skapt et levedyktig og mangeartet museum som kan være til glede for hele landet. Fiskerihistorie vil fortsatt være et av våre viktigste innsatsfelt, men gjennom fusjonen med Lofotr Viking Museum og Lofoten Krigsminnemuseum vil også andre temaer i regionens rike historie få en mer sentral plass i Museum Nord. Museene er på god veg til å finne sin nye rolle i samfunnet i skjæringsfeltet mellom kunnskapsformidling, dokumentasjon, opplevelsestilbud og kulturvern.

31

32

33

34 Bjarkøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland MØTEREFERAT Sør-Troms Regionråd Møte i Sør-Troms Regionråd Dato Møte nr. Vår ref. Antall sider Kl /10 Trine-Lise W. Fossland 4 Sted Thon hotell, Harstad, møterom 6. etg. Til stede: Ordfører Lillian Hessen, Kvæfjord kommune Ordfører Svein Berg, Skånland kommune Rådmann Merete Hessen, Skånland kommune Rådmann Bjørnar Storeng, Gratangen kommune Ordfører Eddmar Jon Osvoll, Bjarkøy kommune Rådmann Gudmund Nygård, Bjarkøy kommune Ordfører Ivar Prestbakmo, Salangen kommune Administrasjonssjef Elisabeth Nutti, Salangen kommune Ordfører Marit Johansen, Ibestad kommune Ordfører Viktor Andberg, Lavangen kommune Rådmann Erling Hanssen, Lavangen kommune I tillegg møtte: Gerd Ersdal, Nasjonalt senter for Telemedisin (sak 9/10) Gunn-Hilde Rotvold, Nasj. senter for Telemedisin (sak 9/10) Per-Kåre Holdal, Kvæfjord kommune (sak 9/10) Brynjulf Hansen, Harstad kommune (sak 9/10 og sak 10/10) Roger Rasmussen, Harstad kommune (sak 10/10) Elisabeth Kaas, politimester Midtre Hål. Politidistr. (s 11/10) Beate Ingebrigtsen, komm.rådg. MHål. Politidistr. (sak 11/10) Forfall: Ordfører Helge Eriksen, Harstad kommune Rådmann Arne Johansen, Harstad kommune Administrasjonssjef Birger Bjørnstad, Kvæfjord komm. Ordfører Eva Ottesen, Gratangen kommune Varaordfører Håkon Kristiansen, Gratangen kommune Rådmann Helge Høve, Ibestad kommune Referat sendes til: Regionrådets medlemmer/kommuner Media I forkant av regionrådsmøtet ble det gjennomført møte med fylkesrådene i Troms. De innleggene som var på PowerPoint er lagt ut på nettstedet vårt, under Møter og arkiv i menyen til venstre. 07/10 Godkjenning av dagens saksliste og referat fra møte 29. januar 2010 Vedtak: Dagens saksliste og referat fra møtet 29. januar 2010 godkjennes. 08/10 Ambulansebåtsituasjonen i Vågsfjordbassenget v/ Kjell Engkrog Kjell Engkrog meldte avbud. Saken utgår. Vedtak: Kjell Engkrog inviteres til å delta på møtet i Salangen. 09/10 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin - prosjektet FUNNKe v/ Gerd Ersdal Her møtte Gerd Ersdal og Gunn-Hilde Rotvold fra Nasjonalt senter for samhandling, ass. Rådmann Brynjulf Hansen fra Harstad kommune og Per Kåre Holdal fra Kvæfjord kommune. Gerd Ersdal innledet med å orientere om prosjektet. Orienteringen legges ved referatet. Prosjektark ble delt ut, men legges også ved her. Alle kommunene i regionen inviteres til å delta. Den enkelte må ta stilling til deltakelse og melde om de vil være en del ev en fellessøknad om skjønnsmidler. Per-Kåre Holdal, Kvæfjord, informerte om sine erfaringer som pilotkommune.