Utgivelsesdato 20. mars 2015 Saksbehandler Kristoffer Rein Kontrollert av Ina Lystad Jacobsen Godkjent av Øystein Gjessing Karlsen Signaturer

Transkript

1 Nes kommune Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Detaljregulering Esval Holsravina 20. mars 2015

2 Utgivelsesdato 20. mars 2015 Saksbehandler Kristoffer Rein Kontrollert av Ina Lystad Jacobsen Godkjent av Øystein Gjessing Karlsen Signaturer Status Planfors l ag til første gangs behandling Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Esval Miljøpark KF Side 2 av 29

3 I NNH OLDSF ORTE G N E LS E Side 1 Forenklet Illustrasjon Skisse eksisterende situasjon Skisse foreslått fremtidig situasjon NØKKELOPPLYSNINGER Forslagstiller: Esval Miljøpark KF Fagkyndig: Hjellnes Consult as Eiendoms - og eierforhold Vurdering av forskrift om konsekvensutredning FAKTADEL BAKGRUNN PLANSTATUS Gjeldende regulering Statlige planretningslinjer/ - bestemmelser, rundskriv, (SPR/SPB) Fylkeskommunale føringer Kommuneplanen og andre kommunale styringsdokumenter Kommuneplan Andr e overordnede kommunestyrevedtak og styringsdokumenter Tilstøtende reguleringsplaner og byggesaker EKSISTERENDE SITUASJO N Planområdets beliggenhet, avgrensning og størrelse Nåværende arealbruk Friluftsliv Landskap og fjernvirkning Trafikk Forurensning Naturmangfold Kultur minner Geotekniske vurderinger BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål, grad av utnytting Forhold som sikres i bestemmelser KONSEKVENSUTREDNING (KU) Delutredninger Datagr unnlag og metode Sammendrag av hovedfunn fra temautredningene Landskap og fjernvirkning Forurensning Risiko og sårbarhet Naturmangfold Ku lturminner Grunnforhold Støy Samletabell for KU Relevante planfaglige tema som ikke inngår som del av KU Forholdet til overordnede planer og mål MEDVIRKNING Varsel om oppstart Informasjonsmøte Innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram Politisk behandling av forslaget til planprogram FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE Anbefaling av alternativ: IllustrAsjoner Side 3 av 29

4 1 FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon Figur 1 : Dagens situasjon. P lanområdet illustrert med rødt. Figur 2 : Bilde av dagens sitasjon fra Holslia tatt mot Romerike biogassanlegg (RBA). Side 4 av 29

5 1.2 S kisse for eslått fremtidig situasjon Figur 3 : Illustrasjon av dagens situasjon. Planområdet sett fra sørvest mot nordøst fra utsiktspunkt ca. 35 meter nordøst for gravfelt om lag 500 meter fra planområdet. Figur 4 : Illustrasjon av ferdig oppfylt situasjon. Figur 5 : Illustrasjon av situasjon etter revegetering. Side 5 av 29

6 2 NØKKELOPPLYSNINGER Forslagstiller : Esval M iljøpark KF Deponivegen Vormsund Fagkyndig : Hjellnes Consult as Postboks 91, Manglerud 0612 Oslo Eiendoms - og eierforhold Planområdet måler m 2 og berører til sammen fire eiendommer. Gårds - og bruksnummer Areal (m 2 ) 93/ / / / Tabell 1 : Oversikt over eiendomsforholdene i planområdet Nes kommune er den største grunneieren i planområdet. Esval Miljøpark K F har disposisjonsrett for de delene av planområdet som Nes kommune eier. Oslo kommune ved Energigjenvinningsetaten eier et område på om lag 2 daa. P lanen omfatter også et mindre areal av gårdsbruket Ho e l. Eiendommene til Ho e l g ård og Oslo kommune inngår i planen for å unngå at det blir liggende igjen stripe r av reguleringsplanen fra Vurdering av forskrift om konsekvensutredning Planen utfor mes som en detaljreguleringsplan i henhold til plan - og bygningsloven Det er i utgangspunktet vurdert at planforslaget ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredninger. D ette til tross for at avfallsanlegg faller inn under forskriftenes ved legg 2, som innebærer at det skal gjøres en vurdering av behovet for konsekvensutredning. Forslagsstiller er i tvil om noen av kriteriene nevnt i KU - forskriften 4 i tilstrekkelig grad er aktuelle for dette planarbeidet. Forslagsstiller ser likevel nytten av at enkelte fagområder utredes som underlag for utarbeidelsen av planen, og at berørte myndigheter, naboer, politikere og andre får anledning til å utale seg om hva og hvordan saken skal utredes, før utredningsarbeidet starter opp, slik at planprosessen kan bli mest mulig forutsigbar. Forslagstiller har derfor foreslå tt at planforslaget utarbeides med planprogram og konsekvensutredning (KU). I oppstartsmøte med kommunen delte administrasjonen dette synspunktet, og det var enighet om at planfors laget skulle utarbeides med KU og tilhørende planprogram. Saksgang Oppstartsmøte Varsel om oppstart Informasjonsmøte Fastsettelse av planprogram Innsendelse til 1. gangs behandling Side 6 av 29

7 3 FAKTA DEL 3.1 BAKGRUNN Eksisterende deponi ved Esval Miljøpark (EMP) ble etablert på begynnelsen av tallet. Miljøpark en mottar i dag av fall og lett forurensede masser. Restkapasiteten for eksisterende deponi er begrenset, og Esval Miljøpark ønsker å vurdere mulighetene for å utvide eksisterende deponi i deler av deponiets tilgrensende areal/sidedal. En utvidelse vil sikre driften av deponiet og arbeidsplassene på anlegget. Det fremmes ett alternativ i tillegg til alternativ 0. Alternativ 0 innebærer at plan området Holsravinen ikke utnyttes til deponiformål. Fremtidig situasjon vil da bli en videreføring av dagens forurensningssituasjon. Området vil etter hvert gro til slik at de visuelle sårene etter etableringen av motfyllingen mm., ikke lenger vil være tyd elige. Eksisterende deponi hos EMP vil fylles opp inntil kapasiteten er nådd. Andre lokaliteter, i området eller hos andre deponiforetak, vil sørge for at eventuelle kontraktsbundne mottaksavtaler som fortsatt løper ved kapasitetsoppfylling blir innfridd. Forurensningsrisikoen ved eksisterende deponivirksomhet ved EMP forventes derfor uendret i forhold til dagens situasjon, forutsatt at det ikke gis dispensasjoner til videre drift, f.eks. i form av økt fyllingshøyde (vil øke risikoen for utslipp av deponiga ss og sigevann). Eventuelle fremtidige tiltak for å forbedre sigevannshåndteringen og minimere dannelsen av sigevann vil sannsynligvis fortsette i samme tempo som i dag, avhengig av behov, økonomi og kapasitet samt eventuelle pålegg. Det er imidlertid vent et at eksisterende deponi når sin kapasitet om relativt kort tid. Anlegget vil da gå over i en etterdriftsfase som normalt varer i 30 år. Alternativ 1 er forslagsstillers alternativ. Planforslaget legger til rette for en utvidelse av avfallsdeponiet på Es val. Det er ønskelig å etablere et deponi for ordinært 1 avfall, hovedsakelig som deponi for forurensede jordmasser, men det kan ikke utelukkes at også annet ordinært avfall som oppfyller kriteriene til godkjente fraksjoner kan bli tatt inn. Nærmere spesifi sering av avfallstyper vil bli gitt i søknad til Fylkesmannen. Formålet med planarbeidet er følgende: - Tilrettelegge for en miljøsikker oppfylling av tilgjengelig deponivolum innen for planområdet. - Bidra til geoteknisk stabilisering av omkringliggende areal. - Tilrettelegge for bedret visuell avskjerming av avfallsanlegget mot omgivelsene. - Håndtering av overvann. Hvis det viser seg at området er uegnet til deponi vil planarbeidet bli stanset og gjeldende reguleringsplan for området vil styre den videre areal bruken. 3.2 PLANSTATUS Gjeldende regulering Gjeldene reguleringsplan for Esval Miljøpark er fra 1995 og sist revidert Planen regulerer området til følgende arealformål: særskilt anlegg 1 Begrepet ordinært avfall er forklart i kapitel 5. Side 7 av 29

8 annet bygeområde klimavernsone spesialområde landbruk Figur 6 : Gjeldende reguleringsplan for Esval. I Figur 6 : Gjeldende reguleringsplan for Esval. er beige - oransje områder har reguleringsformålet særskilt anlegg, brun - rosa er annet bygeområde, og grønnskraverte ar e aler er klimaverns s one. Felter vist i lysegrønt markerer soner regulert t il spesialområde landbruk. I forbindelse med bygging av Romerike biogassanlegg ( RBA ) ble det gitt dispensasjon til å etablere en tank i klimaverns s onen. Denne arealbruken med tilhørende anlegg er ikke i samsvar med gjeldene regulering. Det er kun deler a v klimavernssonen som inngår i planområdet Statlige planretningslinjer/ - bestemmelser, rundskriv, (SPR/SPB) Følgende sentrale føringer vil legges til grunn for arbeidet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011 Statlig planretnin gslinje for klima - og energiplanlegging i kommunene, 2009 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging, 2014 Norsk rødliste for naturtyper, Fylkeskommunale føringer Vi har identifisert følgende regionale føringer f or utarbeidelse av planforslaget: Regional planstrategi: - Regional planstrategi for Akershus Side 8 av 29

9 Regionale planer: - Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus (under utarbeidelse) - Spor etter fortiden. Regional plan for kulturminner og kul turmiljøer i Akershus Regional utviklingsplan for Romerike Samferdselsplan for Akershus Klima og energiplan Akershus Regional plan for masseforvaltning (under utarbeidelse) Regional planstrategi for Akershus P lan for fylkeskommunale planer. Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus (under utarbeidelse) Målet for arbeidet er å bli enige om hvilke kollektiv akser og knutepunkt som skal bygges ut. Prognoser utviklet i dette arbeidet viser at 28 % av befolkningsveksten vil skje nordøst for Oslo. Denne veksten vil skape behov for deponikapasitet. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Del B i den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus er en praktisk oppslagsdel som viser virkemidler for vern og retningslinjer for saksbehandling og forvaltning. Her inngår også ulike kulturminneregistre, samt kart over kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av nasjonal/regional verdi. Regional utvi klingsplan for Romerike Planen omfatter strategier for: Lokalsamfunn, næringsliv, transport -, distribusjon og logistikknæringer, grøntstruktur og transportsystemet. Samferdselsplan for Akershus Samferdselsplan for Akershus gi r en oversikt over fylkeskommunens oppgaver innen samferdsel. Planen er utarbeidet for å gi politikerne i Akershus fylkeskommune informasjon om samferdselsområdet, slik at de kan styre politikkområdet og prioritere bruken av samferdselsmidler. Planen består av en strategidel og handlingsprogram. Klima - og energiplan Akershus Planen har delmål for transport, forbruk og avfall, stasjonær energi, klimatilpassing, utdanning og kompetanse, og landbruk. Delmålene for transport, forbruk og avfall, og la ndbruk anses som relevante for dette planarbeidet. "Delmål forbruk og avfall I Akershus skal klimagassutslipp fra avfallshåndtering innen 2030 reduseres med 80 prosent i forhold til nivået. Det utvikles virkemidler som muliggjør en betydelig reduksjo n av Akershus globale klimautslipp (direkte og indirekte) innen I egen virksomhet reetablerer fylkeskommunen ordningen Grønn virksomhet hvor miljøinnkjøp, økt gjenvinning og forbruksreduksjon prioriteres. Oppnådd klimagevinst skal kunne rapportere s." " Delmål transport Fylkets areal - og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og føre til en volum - nedgang av veitrafikken i Akershus. Klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus skal innen 2030 reduseres med 20 prosent i forhold til nivået. For egen virksomhet skal fylkeskommunen i løpet av 2011 utvikle ambisiøse mål for reduksjon av fossilt drivstoff i egen kjøretøypark, og igangsette tiltak for å redusere bilbruken ". Side 9 av 29

10 Regional plan for masseforvaltning (under utarbeidelse) Arbeidet med en regional plan for masseforvaltninger en oppfølging av regional planstrategi for Akershus , vedtatt våren Planen skal omhandle uttak, bruk, deponering og transport av masser. Planen skal legge til rette for: Ombruk og gjenbru k Samfunnsriktig regulering av arealer til massemottak Fremtidig tilgang på byggeråstoffer Redusert omfang av ulemper for samfunn og miljø 3.3 Kommuneplanen og andre kommunale styringsdokumenter Kommuneplan I kommuneplanen er storparten av planområdet avsatt t il kommunalteknisk anlegg. Et tynt belt på om lag 5 meter langs veien ned til Hol er avsatt til LNF - område. Kommuneplanens arealdel er for tiden under revisjon. Figur 7 : Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for perioden , Nes kommune Andre overordnede kommunestyrevedtak og styringsdokumenter Nes kommune vedtok den 15.desember 2012 Energi - og klimaplan for Nes. Planforslaget er med på å realisere denne planen ved å lokalisere nye arealer for renovasjons formål næ r energikilden deponigass. Hvis det etableres anlegg som er energikrevende gir denne lokaliseringen mulighet for bruk av deponigass, slik at denne ressursen blir utnyttet på en god måtte. Forbrenning av deponigass fjerner utslipp av metan som er en krafti g klimagass. Det er ikke kjent at det foreligger andre kommunestyrevedtak og styringsdokumenter med direkte relevans for planprogrammet. Side 10 av 29

11 3.3.3 Tilstøtende reguleringsplaner og byggesaker Med unntak av eksisterende reguleringsplan for avfallsanlegget, kommer pl anforslaget ikke i berøring med noen andre reguleringsplaner. Forslagsstiller er ikke kjent med at det pågår noen byggesaker innen planområdet eller planområdets nærmeste omkrets. Side 11 av 29

12 4 EKSISTERENDE SITUASJ ON 4.1 Planområdets b eliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet ligger i Nes kommune og er lokalisert ved siden av Esval miljøpark og Romerike biogassanlegg ( RBA ). Planområdet har et areal på 65,6 daa. Figur 8 : Planområdets beliggenhet. Planområdet avgrenses av veien Holslia mot syd vest og Esvaldvegen i øs t. Vest for planområdet renner Vorma og øst for planområdet går Fv Ved valg av p lanavgrensning er det tatt utgangspunkt i utstrekningen til ravinedalen Holsravina, og formålsgrenser for klimavernssone i gjeldende regul eringsplan. På denne måten søkes det å oppnå en god overgang mellom gjeldene reguleringsplan og planforslaget. 4.2 Nåværende arealbruk Dalbunnen i ravineformasjonen innen for planområdet er delvis formet som en motfylling for RBA. Dette anlegget ligger nord øs t for planområdet. Motfyllingen viste seg nødvendig for å sikre tilstrekkelig stabilisering av grunnen rundt RBA. Området til RBA har en størrelse på om lag 2 daa. i Øvrige deler av planområdet er det per i dag for det meste skogkledt ravineterreng. 4.3 Frilu ftsliv Området er av begrenset størrelse og ligger mellom avfallsanlegget og landbruksområdene. Dette medfører at planområdet er en øy av utmark, som ikke henger sammen med større sammenhengende friluftsområder. D ette reduserer bruksmulighetene for friluft sliv. Egnethet blir også redusert av bratt terreng og tett skog, som gjør det vanskelig å ferdes i området. Det er ikke observert stier eller rasteplasser som indikerer at området er i bruk til friluftsliv. Det er ikke spesiell utsikt eller andre opplevelseselementer som gjør området attraktivt for friluftsliv. Side 12 av 29

13 4.4 Landskap og fjernvirkning Planom r ådet fremstår som en delvis skogkledt ravinedal med lavpunkt ved grensen mot sørvest, litt nord for veien Holslia. Området er sterkt på virket av skogbruk og annen mennesk e lig aktivitet. Morenen ligger sentralt i planområdet etter at noe av vegetasjonen er blitt fjernet. Dalbunnen i ravineformasjonen er delvis formet som en motfylling for RBA (nordøst for planom rå det). Motfyllingen består av jomfruelige masser (ca m 3 ) som ble flyttet fra toppen av skråningen og ned i ravinen i forbindelse med etablering av RBA. Det renner en flombekk gjennom planområdet. Flombekken går inn i en bekkelukking lengst sørø s t i området og kommer ut gjen nom en rist nedenfor motfyllingen i dalbunnen. 4.5 Trafikk Det går en anleggsvei ned ravinen. Det er i midlertid ingen trafikk på denne veien i dag. 4.6 Forurens n ing Dagens forurens n ing i planområdet Holsravina betraktes å være liten. Planområdet er dermed heller ikke en kilde til forurensning. Eventuell forurensing som fraktes med flombekken fra områder oppstrøms planområdet og gjennom bekkelukkingen er noe uavklart, men det er rimelig å anta at denne er av liten betydning. Flombekken har også svært liten og spor adisk vannføring gjennom året. Planområdet ligger i et område med mektige lag av marin leire med svært høy tetthet. 4.7 Naturmangfold Ecofact har gjennomført en utredning av naturmangfold et i plan - og influensområdet i forbindelse med planarbeidet, rapport f oreligger som vedlegg. Fra rapporten for fagtemaet går det frem at f em rødlistede fugler er registrert i eller nær eksisterende deponi, samt to rødlisteartede biller. Ut over dette vurderer Ecofact planområdet som svært trivielt med hensyn til naturmangfold da det ikke er registrert noen verdifulle naturtyper eller arter inne planområdet. 4.8 Kulturminner Fylkesantikvaren gjennomførte arkeologisk registrering i planområdet den 21. mars Innfor planområdet ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Rapport fra de arkeologiske registreringene følger planfors laget som eget vedlegg. S ør vest for planområdet ligger det gravhauger på en høyde ved Vorma. Avstanden er ca. 500 meter. Det er per i dag tett skog ved gravhaugene, det er derfor svært begrenset med utsyn mot de planlagte tiltakene. Side 13 av 29

14 4.9 Geotekniske vurder inger Norges Geotekniske Institutt (NGI) har ved ulike anledninger i perioden 1992 til 2010 foretatt grunnundersøkelser med boringer og sonderinger på utvalgte steder i eller nært inntil planområdet. På bakgrunn av data fra disse tidligere utførte grunnund ersøkelsene, og supplerende sonderinger innen planområdet, i forbindelse med planarbeidet, i februar 2014, har instituttet vurdert hvordan de stedlige grunnforholdene kan ventes å bli påvirket av den planlagte oppfyllingen. Ved grunnundersøkelsen i 2014 bl e det utført 3 dreietrykksonderinger, 4 trykksonderinger (CPTI), prøvetaking på 2 lokasjoner, samt poretrykksmåling på 2 dybder på én lokasjon. Undersøkelsene viser at grunnforholdene i området synes å være relativt homogene. Under et topplag med fyllmasse r og tørrskorpe består grunnen av en lite til middels sensitiv leire over morene og fjell. Det er ikke påvist kvikkleire (eller leire med sprøbruddegenskaper) i det undersøkte området. 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget legger til rette for at Hols ravina kan fylles opp med ordinært og inert avfall. I praksis ventes det at hovedtyngden av avfallet kommer til å være lett og moderat forurensede jordmasser, tilsvarende hva som er praksis ved anlegget i dag. I henhold til avfalls forskriften er lett og mo derat forurensede jordmasser ansett som ordinært avfall. Med ordinært avfall tenker man vanligvis på organisk avfall og uorganisk avfall som ikke er farlig avfall. Det stilles krav til at andelen organisk materiale er begrenset. Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Det åpnes ikke for at det kan deponeres avfall som er klassifisert som farlig avfall. Ved å regulere deponiet til ordinært avfall vil det bli stilt strenge krav for å ivareta hensynet til miljøsikkerhet. Avfalls forskriften spesifiserer at deponi for denne typen avfall skal opparbeides med dobbel bunn - og sidetetting for å sikre en forsvarli g beskyttelse av jord og vann. Videre er det krav til oppsamling og håndtering av forurenset vann fra deponiet (sigevann). Etablering av deponi krever tillatelse fra forurensningsmyndighet, som i dette tilfellet er Fylkesmannen. Tillatelse fra forurensning smyndighet innhentes via egen søknadsprosess som ikke følger plan - og bygningsloven men forurensningsloven. Det anslås at deponiet vil være fullt etter ca. 2 år. Etterbruken av deponiet vil være vegetasjonsskjerm og renovasjonsformål. Etter oppfylling vi l terrenget bestå av en skråning ned mot Holslia og et flatere parti inn mot RBA. Vegetasjonsskjermen vil plantes i skråningen og ca. 20 meter inn på det flatere område se figur 11 i kapitel 9. D et er også regulert inn en v egetasjonsskjerm på 10 meter mot D eponiveien. Side 14 av 29

15 5.1 Reguleringsformål, grad av utnytting Figur 9 : Forslag til plankart. Arealformål Planområdet reguleres til formål Renovasjonsanlegg (BRE), Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (BAS), Vegetasjonsskjerm (GV), l andbruksformål, samt samferdselsanlegg, herunder Annen veggrunn - grøntareal og Energinett (SE). Hensynssoner Faresone flom (H320_) og Høyspenningsanlegg (H370_). Utnyttelse og høyde Tillatt utnyttelse for Renovasjonsanlegg er BYA= 30 % etter at området e r ferdig oppfylt. Maksimal mønehøyde er 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng. 5.2 Forhold som sikres i bestemmelser Bebyggelse Bygg skal gis en avdempet naturfarge som harmonerer med omgivelsene. Miljøfaglige forhold Ved graving i deponert avfall kreves det tiltaksplan. Ved gravearbeider i avsluttede deponiområder skal toppdekket reetableres i samsvar med den til enhver tid gjeldende tillatelse fra forurensningsmyndigheten. I forbindelse med avsluttet avfallsdeponering skal det legges frem en avsl utningsplan i henhold til tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Side 15 av 29

16 Overvannssystemet skal utformes på en måte som hinder kontakt med deponerte masser. Terrengtilpasning Terreng skal bearbeides som vist med koter på illustrasjonsplan fremtidig terreng, te gningsnummer O01 med tilhørende snitt, tegningsnummer O02 og O03. B estemmelsene åpner for noe avvik fra den terrengutforming som er vist i disse tegningene, slik at det vil være rom for å oppnå best mulig tilpasning til tilstøtende arealer, fremtidige bygg eller anlegg, samt for sikring av gode deponitekniske og landskapsmessige overganger mot tilstøtende områder. Innen felt GV2 åpnes det for avvik på inntil 8 høydemeter i forhold til illustrasjonsplanen, forutsatt at he l lingen ikke blir brattere enn 1:3 og ikke slakkere enn 1:20. D et må også dokumenteres at geoteknisk stabilitet er ivaretatt og maksimal fyllingshøyde ikke oversiger kote 163 moh. Denne bestemmelsen sikrer at en kan få en maksimal utn yt t else av deponiet, forutsatt at geotekniske undersøkels er viser at en slik oppfylling gir forskriftsmessig stabilitet. Felt GV1 og GV2 skal tilplantes med gran, slik at en eventuell oppfylling ut over det som vises i illustrasjonsplanen i liten grad påvirker innsyn til renovasjonsanlegget og landskapet. Rekke følgebestemmelser Før feltene BRE, GV1 og GV2 kan tas i bruk til oppfylling skal det foreligge tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen. Før oppfyllingsarbeidene kan settes i gang skal det dokumenteres at overvann ikke kommer inn i felt BRE, G V1 og GV2 fra Deponivegen og/eller Holslia. Før rammetillatelse til oppfylling kan gis, må det foreligge plan for oppsamling og rensing av sigevann. Før det kan gis igangsettingstillatelse for oppfylling skal det dokumenteres at det kan renses sigevann, i henhold til gjeldene utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Ved bruk av felt BRE som innebærer tilleggslast skal det i rammesøknaden dokumenteres at det er tatt hensyn til faren for setninger i deponiet. Det skal også dokumenteres at deponiets stabilite t tåler tileggslasten som kommer fra eventuelle bygninger og lagrede materialer og formål. Samtidig med etablering av toppdekket skal feltene GV 1 og GV2 tilplantes med gran av minst 1 meters høyde og en tetthet på minimum 150 planter pr. dekar. Arbeidet skal skje i henhold til godkjent avslutningsplan, såfremt dette ikke kommer i konflikt med teknisk infrastruktur. Side 16 av 29

17 6 KONSEKVENSUTREDNING (KU) 6.1 Delutredninger Planprogram for plan - og utredningsarbeidet ble fastsatt av Nes kommunestyre den I planprogram met spesifisere s sju utredningstema: landskap og fjernvirkning forurensning risiko og sårbarhet naturmangfold kulturminner g runnundersøkelser støy For hvert fag tema er det utarbeidet en egen temarapport. R apportene følger planforslaget som vedlegg. En sammenstilling av hovedfunn fra enkelte fagutredningene er gitt i kapittel Datagrunnlag og metode Datagrunnlag og metode/fremstilling for de planfaglige temaene som er omfattet av konsekvensutredningen er beskrevet i den enkelte temarapport. Temautredningene er i hovedsak bygget opp av to hovedtrinn for hvert fagtema. Trinn en er en beskrivelse/verdivurdering av dagens situasjon, og trinn to er en beskrivelse og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. Flere ulike kilder og informasjonskanaler har vært brukt som datagrunnlag for utredningsarbeidet. Innhentingen av datagrunnlaget har bl.a. omfattet studier av overordnede planer, mål og føringer for området, kartstudier, kontakt med aktuelle myndigheter og fagpersoner, samt gjennomgang av relevant informasjon på nett, tidligere utredninger og analyser. Det er i tillegg gjennomført befaringer til stedet og foretatt ulike registreringer i felt. Metode og fremstilling har hovedsakelig vært tekstlig fremstilling supplert med beregninger, kart og illustrasjoner. Der det har vært for målstjenlig har rapportene blitt bygd opp i tråd med den metodikkmalen som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 «Konsekvensanalyser» (tidligere håndbok 140). 6.3 S ammendrag av hoved funn fra temautredningene Landskap og fjernvirkning Bygger på temarapp orten "Landskap og fjernvirkning". Side 17 av 29

18 Tiltaket er tenkt opparbeidet i et område med en topografi og landskapskarakter som er godt forenlig med tiltakets dimensjon og utforming. Tiltaket ventes i stor grad å stå i et harmonisk forhold til dagens landskapsbilde. Planområdet anses å være en forringet ravinedal på grunn av utstrakte og synlige spor etter omfattende maskinell aktivitet. Disse er godt synlig fra områdene sør for planområdet. Ny utfylling vil være beplantet i sydvendt skråning og slik g i et grønnere preg i dette området enn det som er i dag. Tiltaket vil på kort sikt bli synlig fra Vorma, mens på lang sikt vil området fremstå tilnærmet likt dagens på grunn av den høye og tette granskogen som plantes ut. Samlet konsekvens for realis ering av de aktuelle tiltakene vurderes til å være i kategori Liten positiv konsekvens (+) Forurensning Bygger på temarapporten "Forurensing". Tiltaket vil medføre at selve planområdet vil fylles opp med ordinært avfall, primært forurenset jord. For de n totale forurensingen i planområdets influensområde vil en videreføring av dagens situasjon imidlertid medføre et sterkt press på eksisterende deponiarealer. Dette kan igjen medføre økt risiko for utslipp av sigevann og deponigass/lukt i området. Planfors laget, alternativ 1, vil bidra til å redusere presset på eksisterende deponiarealer og dermed også bidra til å redusere den totale forurensingen i planområdets influensområde. Det vil videre stilles forskriftsmessige krav til oppsamling og rensing av sigev ann fra nytt deponi i Holsravina. Dette sammen med lovpålagte grenser for forurensningsinnhold og avfallstyper innebærer at sigevann fra fremtidig deponi med stor sannsynlighet vil være mindre forurenset enn sigevann fra eksisterende deponi på Esval. Mengd en sigevann vil også betydelig mindre. Disse faktorene gir mindre forurensingspotensial fra et nytt deponi i Holsravina enn fra eksisterende deponi. Samlet konsekvens for realisering av de aktuelle tiltakene vurderes til å være i kategorien Liten positiv konsekvens (+) Risiko og sårbarhet I ROS - analysen er alle faremomenter med relevans for planområdet forsøkt avdekket og vurdert. Størst risiko er vurdert å relatere seg til følgende momenter (med krav til avbøtende tiltak): - Påvirkning fra olje - eller gassindustri - Bolig - eller industribrann - Trafikkulykker - Kontakt mellom høyspentlinje og mennesker, maskiner eller trær Nest størst risiko (med krav om at avbøtende tiltak skal vurderes) relaterer seg til: - Flom/overvann - Erosjon - Påvirkning fra e lforsyningsområde - Grunnforurensing - Forsøpling Side 18 av 29

19 - Arbeidsulykker - Forurensing av overvann - Forurensing av grunnvann Minst risiko (der avbøtende tiltak ikke er nødvendig) relaterer seg til følgende momenter: - Kvikkleire, jordras og løsmasseskred - Ste rk vind - Stort snøfall - Påvirkning av flora og fauna - Påvirkning av verneområder - Påvirkning av vassdragsområder - Påvirkning av fornminner - Påvirkning av kulturmiljøer/kulturminner - Påvirkning av eller fra parkområde, friluftsaktiviteter og rekreasj on - Akutt forurensing - Støv, støy og lukt - Elektrisitets - /ledningsbrudd - Utslipp av sigevann Samlet konsekvens for realisering av de aktuelle tiltakene vurderes være i kategorien Ubetydelig (0) Naturmangfold Bygger på temarapporten "Naturmangfold". I forbindelse med kartlegging av naturmangfold ble det registrert f em rødlistede fugler, samt to rødlistede biller. I ngen av disse ventes å bli negativt påvirket av det planlagt e tiltak et. Det foreligger ingen registrer inger av område r med verdifulle naturtyper i eller i tilknytning til utvidelsesområdet. Nærmeste registrerte naturtype ligger nord for eksisterende anlegg. Berggrunnen i det aktuelle området består vesentlig av diorittisk til gran ittisk gneis o g migmatitt. Dette er harde og lite vitrelige bergarter som normalt gir opphav til et surt vekstmiljø. Området er imidlertid dekket av finkornete hav - og fjord avsetninger og berggrunnen har derfor lite å si for vegetasjonen. Området er på bakgrunn av de tte vurdert å ha liten verdi for naturmangfold. Utreder konstanterer at v irkningsomfanget vil bli lite og kun påvirke vanlig forekommende arter og naturtyper. Samlet konsekvens for realisering av de aktuelle tiltakene vurderes å være i kategorien U betyd elig (0) Kulturminner Bygger på temarapporten "Kulturminner". Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner i forbindelse med arkeologisk registrering av planområdet. Side 19 av 29

20 I om lag 500 meters avstand fra planområd et ligger er gravfelt med tre gravhauger fra jernalder. Gravfeltet er omkranset av tett skog og den visuelle forbindelsen mellom gravfeltet og planområdet er svært begrenset. Stor avstand og begrenset visuell kontakt gjør at påvirkningen av gravfeltet som følge av tiltaket må forventes å bli svært beskjeden. Samlet konsekvens for realisering av de aktuelle tiltakene vurderes å være i kategorien U betydelig (0) Grunn forhold Med hensyn til stabilitet viser beregningene at stabiliteten innen området er tilfredsstillende, og at stabiliteten kan ventes å bli kraftig forbedret, forutsatt kontrollert deponering i henhold planene. I rapporten presiseres det at stabiliteten av fyllin gsskråninger vil avhenge av materiale som deponeres og det angis maksimalverdier for hvor bratte skråningene bør være. Det poengteres at stabiliteten kan forverres temporært dersom arbeidet utføres på en uvettig måte, og det anbefales derfor at det lages e n detaljert plan for deponering av masser før tiltaket settes i gang. Setninger av et visst omfang må påregnes innen de fremtidig oppfylte arealene. Samlet konsekvens for realisering av de aktuelle tiltakene vurderes å være i kategorien S terk positiv (+++) Støy Bygger på temarapporten "Støy". Brekke & Strand Akustikk AS gjennomførte i mars 2015 måling av støynivået ved Esval Miljøpark. Arbeidet har også omfattet beregninger av fremtidig forventet støynivå mot nærliggende boliger. Av støyrapporten går det frem at beregnet støynivå, både døgnmidlet, kvelds - og nattestid ligger under gjeldende grenseverdi ved alle nærliggende boliger, for både dagens og fremtidig situasjon. Forskjellen på nåværende og fremtidig støybelastning mot boligbe byggelsen i nærområdet ventes ifølge støyrapporten ventes å bli svært marginal (En mild forbedring på 1 db for to naboer og en mild forverring på 1 db for en tredje nabo.) Samlet konsekvens for realiser ing av de aktuelle tiltakene vurderes å være i kateg orien U betydelig (0). Side 20 av 29

21 Samletabell for KU Tema for konsekvensutredning Landskap og fjernvirkning Forurensning Risiko og sårbarhet Naturmangfold Alternativ 1 Bedret avskjerming av miljøparken mot sør og vest. Mild forverring av fjernvirkningene under oppfyllingsperioden. Forbedring av fjernvirkninger etter avsluttet oppfylling. Tiltaket ventes i stor grad å bli stående i et harmonisk forhold til det omkringligg ende landskapet. Alternativet representerer totalt sett et miljøforbedringstiltak for planområdets influensområde ettersom det vil redusere presset på eksisterende deponi på Esval. Det vil stilles forskriftsmessige krav til oppsamling og r ensing av sigevann fra et fremtidig deponi i Holsravina. Dette innebærer at sigevann fra fremtidig deponi med stor sannsynlighet vil være mindre forurenset enn sigevann fra eksisterende deponi på Esval. Planlagte tiltak i planområdet ventes ikke å representere uforsvarlig risiko. Enkelte momenter krever avbøtende tiltak. Planlagt utvikling ventes kun å påvirke vanlig forkommende arter og naturtyper. Kulturminner Ingen endring 0 Grunnundersøkelser Kraftig forbedring av stabilitet forutsatt oppfylling i henhold til planene. Mindre lokale setninger innenfor planområdet må påregnes. +++ Støy Marginale endringer i støynivå. God margin til gjeldende grenseverdier i T Totalt Alt. 1 0/+ Konsekvens sammenlignet med 0 - alternativet Relevante planfaglige tema som ikke inngår som del av KU Forholdet til overordnede planer og mål Energi - og klimaplan for Nes: Side 21 av 29

22 For vurdering av om planforslaget støtter opp om Energi - og klimaplan for Nes se kapitel Regional planstrategi for Akersh us: Ikke relevant for dette arbeidet. Planen er en plan for de fylkeskommunale planer. Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus: Planforslaget vil bidra til øke deponikapasitete ne i Regionen. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus: Kulturlandskapet rundt Esval har ikke regional eller nasjonal verdi i henhold til den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus. Regional utviklingsplan for Romerike : Planforslaget bryter ikke med strategier nevnt i regional plan for Romerike. Samferdselsplan for Akershus: Samferdselsplanen er ikke relevant for den foreslåtte utbyggingen. Klima og energiplan Akershus: For å få realisert målet om en høy grad av gjenvinning og ombruk er det nødvendig med tilstrekkelige arealer til en god avfallshåndtering og utvikling av virksomheten. Planforslaget sikrer at det blir tilgengelige arealer til en miljøvennlig avfallshåndtering. For å redusere transportbehovet i forbindelse med avfallshåndtering er det viktig at plasseringen av sorteringsanlegg og gjenvinningsstasjon ligger sentralt plassert. Planforslaget sikrer plassering av disse funksjonene i kort avstand til der folk bor. På denne måten blir transportbehovet og klimagassutslippene lave. Regional plan for masseforvaltning: Planen vil være relevant for det planlagte deponiet. Dette vurderes som uproblematisk, fordi den planlagte utvidelsen er liten i omfang. Kommuneplan: Kommuneplanen er under revisjon og planforslaget er lagt ut på hø ring. For planområdet er det ikke foreslått endringer. Trafikk Den planlagte masseoppfyllingen skal flyttes fra dagens deponiområder ved Esval M iljøpark til Holsravina. Dette vil medføre økt trafikk innenfor selve planområdet sett i sammenheng med dagens situasjon. Trafikken på deponiveien vil imidlertid ikke endres som følge av forslaget, ettersom trafikkmengden til og fra Esval Miljøpark KS med all sannsynlighet vil forbli som i dag. Friluftsliv Området er av begrenset størrelse og ligger mellom dagens avfallsanlegg og landbruksområdene. Dette medfører at planområdet er en øy av utmark, som ikke henger sammen med større sammenhengende friluftsområder. Dette reduserer bruksmulighetene for friluftsliv. Egnethet blir også redusert av bratt terreng og tett skog, som gjør det vanskelig å ferdes i området. Det er ikke observert stier eller rasteplasser som indikerer at området er i bruk til friluftsliv. Det er ikke spesiell utsikt eller andre opplevelseselementer som gjør områ det attraktivt for friluftsliv. Side 22 av 29

23 7 M EDVIRKNING Varsel om oppstart Planarbeidet ble kunngjort gjennom brev til naboer, myndigheter og andre berørte aktører 14. april For utsendelsen av varslingsbrevet ble varslingsliste fra kommunen lagt til grunn. I tillegg ble det rykket inn varslingsannonse i lokalavisen Raumnes den 15. april 2014, samt at oppstartsvarselet ble annonsert på kommunens og Esval Miljøparks nettsider. Frist for uttalelser ble satt til 30. mai Informasjonsmøte Den 28. april 2014 ble det gjennomført informas jonsmøte for naboer og berørte aktører. Møtet ble avholdt i Esval Miljøparks møtelokaler på anlegget. I møtet orienterte Esval Miljøpark om planlagte tiltak innenfor planområdet. Hjellnes Consult tok for seg planprogram og konsekvensutredning, mens represe ntant for planmyndighet Nes kommune gav informasjon om planprosess og muligheten for å øve medvirkning. Møtet ble gjennomført relativt tidlig etter at varsel om oppstart hadde blitt sendt ut, for å gi de fremmøtte tilstrekkelig tid for å kunne utarbeide høringsuttalelse innen fastsatt høringsfrist. Fra publikum møtte kun en person Innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram Liste over innkomne uttalelser 1. Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) Statens vegvesen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus f ylkeskommune Hafslund Nett Pål Henrik Enger Finstad mfl Irene Hoel Uttalelsen fra NVE omhandler særlig flomfare, inngrep i eller langsmed vassdrag, kvikkleire og skredfare. Statens vegvesen opplyser å ikke ha noen merknader oppstartsvarselet eller forslaget til planprogram. Uttalelsen fra Fylkesmannen relaterer seg i hovedsak til kulturl andskap, sigevann, geologisk barriere og risiko - og sårbarhetsanalyse. Kulturminner og forholdet til vannforskriften er hovedfokus i uttalelsen fra Fylkeskommunen. Hafslund nett redegjør for hensynet til kraftledninger og høyspenningsanlegg innen planom rådet. Uttalelsene fra Enger Finstad mfl. og Hoel retter i stor grad fokus mot tidligere og fremtidig forventede nærmiljøulemper. I tillegg tar Hoel opp forhold knyttet til varsling Side 23 av 29

24 og medvirkning, forurensningsproblematikk, innhold i konsekvensutredningen og kommunens rolle som både planmyndighet og eier av foretaket som fremmer planforslaget. Et mer utdypende sammendrag, samt kommentarer til uttalelsene følger som eget vedlegg Politisk behandling av forslaget til planprogram Forslag et til planprogram for planområdet ble vedtatt i kommunestyremøte 10. februar Vedtaket av planprogrammet var i tråd med forslagsstillers forslag og rådmannens innstilling. Planprogrammet har tidligere vært gjenstand for behandling i formannskapet de n 25. november Den gang vedtok formannskapet med 6 mot 5 stemmer å redusere det planlagte oppfyllingsvolumet innen planområdet. Kommunestyrevedtaket av 10. februar 2015 overstyrer det tidligere formannskapsvedtaket. 8 FORSLAGSSTILLERS FAG LI G E BEGRUNN ELSE Eksisterende deponikapasitet ved Esval Miljøpark vil snart være fullt utnyttet. Dette gjør at a nlegget i løpet av relativt kort tid har behov for nye oppfyllingsarealer. Betydelig bygge - og anleggsvirksomhet i regionen kombinert med gjeldende krav til forsvarlig håndtering av avfallsmasser gjør at storsamfunnet i lang tid fremover vil ha et betydelig behov for den type deponikapasitet som planen legger til rette for. Ved a t arealene innen planområdet tilrettelegges for oppfylling ivaretas, slik forslagsstiller ser det, en viktig samfunnsoppgave. Tiltakets l okalisering, i umiddelbar nærhet til eksisterende avfallsanlegg, anses som gunstig med hensyn til å bevare sysselsett ing og kompetanse ved anlegget. Et annet forhold som gjør lokaliseringen fordelaktig, er at betydelige deler av allerede opparbeidet fysisk infrastruktur ved avfallsanlegget også vil kunne nyttiggjøres i det planlagte massedeponiets oppfyllings - og etterdr iftsfase. Tilgang på nye egnede oppfyllingsarealer er vesentlig for at virksomheten fortsatt skal være sikret kapasitet til å kunne håndtere sine forpliktelser med hensyn til mottak av deponi masser fra sine kontraktsparter, i tillegg til at det er kritisk for at miljøparken også i fremtiden skal ha et tilstrekkelig driftsgrunnlag for å kunne levere økonomisk overskudd til sin eier, Nes kommune. Oppfylling av planområdet i tråd med planforslaget, med tilhørende etablering av terrengflate på toppen av d e tilførte massene, vil kunne representere verdifulle utviklingsmuligheter for miljøparken og eventuelt nabo, RBA. Som det fremgår av planforslagets konsekvensutredning forventes det planlagte tiltaket å ha få negative følger. Foreslått terrengutforming innen planområdet ventes å b idra til bedret geoteknisk stabilitet. Det planlagte tiltaket vil på sikt kunne ventes å bidra til bedret visuell avskjerming av avfallsanlegget ved at bratte partier av fremtidig terreng revegeteres/beplantes. Side 24 av 29

25 Videre antas de t at fortsatt deponikapasitet ved anlegget vil kunne bidra til å begrense faren for villtømming av avfallsmasser andre steder i regionen. Anbefaling av alternativ: Basert på konsekvensene som er kartlagt i konsekvensutredningen vil forslagsstille r anbefal e at alternativ 1, utb yggingsalternativet fremmes for vedtak. Side 25 av 29

26 9 ILLUSTR A SJONER Følgende illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende illustrerer mulig fremtidig terrengform innen planområdet etter avsluttet oppfylling. For illustrasjon av forventede fjernvirkninger, se kapittel 1.2 og vedlegg I i planforslagets landskapsanalyse. Figur 10 : Illustrasjonsplan med snitthenvisninger. Side 26 av 29

27 Figur 1 1 : Snitt til illustrasjonsplan. Snitt A og B. Side 27 av 29

28 Figur 1 2 : Snitt til illustrasjonsplan. Snitt C. Side 28 av 29

29 Figur 13 : Tegning som viser foreslått prinsipp for håndtering av overvann og sigevann samt etappevis oppfylling. Side 29 av 29

30