Aktiv med stavgang v/ Eivind Skjerven

Transkript

1

2 Aktiv med stavgang v/ Eivind Skjerven

3 Aktiv med stavgangkurs v/eivind Skjerven

4 Folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane Definisjon av folkehelse Folkehelsutfordringar Ansvar og verkemiddel Mål-Middel- Tiltak Sogn og Fjordane fylkeskommune Rådgjevar folkehelse Heidi Ekehaug Loen 22. mai 2012

5 Folkehelsearbeid er - Samfunnet sin totale innsats for å oppretthalde, betre og fremme folkehelse. I dette ligg det å styrke verdiar som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eige liv og situasjon. (WHOs Ottawacharter 1986)

6 Folkehelsearbeidet skal bidra til fleire leveår med god helse for den enkelte, og redusere sosial ulikskap i helse i befolkninga.

7

8 Lokalsamfunnet viktigaste arena for folkehelse 90% av helsa vert bestemt av andre sektorar enn helsesektoren Foto: Heidi Ekehaug

9 Målet med folkehelsearbeidet Fleire leveår med god helse i befolkninga Redusere sosial ulikskap i helse Strategiane rettar seg mot heile befolkninga Påverkningsfaktorar i alle samfunnssektorar: Utdanning, arbeid, buog nærmiljø

10

11 Folkehelseutfordringar: 80% av den voksne befolkninga er for lite fysisk aktive i forhold til statlege anbefalingar (Helsedirektoratet 2009) Inntaket av frukt, grønt, fisk og grove kornprodukt er lågare enn anbefalt, og salt og sukkerforbruket er for høgt 21% av den voksne befolkninga røyker dagleg. (FHI, 2010) Talet på personar med type 2- diabetes er dobla dei siste 30 åra Auke i hjarte/kar-lidingar og visse former for kreft Skader og ulykker tek flest leveår heim, arbeid og fritid er viktige arenaer. Fleire eldre betyr fleire alvorlege brotskader Utfordringar i høve psykisk helse, rus, einsemd og isolasjon og skader - fall! - Eldre, og spesielt dei som er hjelpetrengende på grunn av psykiske lidelsar deriblant demens, kan bli møtt med fordommar og utestenging

12 Anders Smith, regelen (Wildavsky 1977)

13 Folkehelse i Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeskommunen skal vere pådrivar for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, m.a. gjennom alliansebygging og partnarskap og ved å understøtte kommunane sitt folkehelsearbeid 1. Ha oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar 2. Fremme folkehelse i eiga verksemd 3. Regional utviklingsaktør

14

15 Programmet Folkehelse og livsutfalding med tiltak på 8 temaområde Rusførebygging Fysisk aktivitet Skader og ulykker Psykisk helse Snus og tobakk Kosthald og ernæring Levande og inkluderande lokalsamfunn Kultur og helse Universell utforming Ny kunnskap

16 Kva skal fylkeskommunen tilføre kommunane? Nettverkssamlingar, kurs, konferansar Fagleg oppdateringar Råd og rettleiing Høyringar Informasjon frå helsedirektoratet Hjelp med helsestatitstikk Tilskot 21 parternskapskommunar, 3 partnerskapsavtaler Nasjonalforeningen, Røde kors, Redningselskapet. Satsing på Trygge lokalsamfunn med 8 kommunar, ressursgrupper og referansegrupper

17 Målet Å oppnå ein bestemt helsetilstand, bu og arbeidslyst Å ha eit bestemt nivå av dei tenestene/tilboda som skal skape god helse Friske og aktive eldre

18 Middel: Strukturelle og grupperetta tiltak Gode regulerings og arealplanar PBL t.d. korleis kan vi planlegge eit samfunn som gir minst mogeleg ulukker for eldre? Tettstadutforming - universell utforming sykkel, gangstiar, grøntområde til kvardagsaktivitet Lågterksel tilbod - fylkeskommunal støtte til serviceskyssen, seniorkor, stavgangkurs, seniordans, folkesti, tysdagkafe m.m.

19 Pedagogiske tiltak Til dømes: Trygge lokalsamfunn - Det er på lokalplanet at ulukkene skjer, og det er der dei best kan førebyggast

20 Trygge lokalsamfunn Verdens helseorganisasjon (WHO) har utvikla ein modell for lokalt systematisk arbeid mot skader og ulukker som vist seg å ha god effekt. Trygge lokalsamfunn (Safe Communities) har seks retningsgivande kriterier: 1. Ein organisasjon basert på samarbeid og samordning styrt av ei tverrsektoriell gruppe som skal fremje sikkerhet lokalsamfunnet. Arbeidet skal vere forankra i kommuneleiinga 2.Eit langsiktig program som dekker alle aldersgrupper og arenaer 3.Særskilde aktivitetar retta mot spesifikke høgrisikogrupper og sårbare grupper 4.Kartlegging av ulykke og årsaksmønster 5.Evalueringsordningar for lokale tiltak og prosjekt 6. Aktiv deltaking i nasjonalt nettverk

21 Ny folkehelselov Oversikt Kunnskapsgrunnlag Mål Plantilknyting Helse i alt vi gjer Tverrfagleg arbeid Kompetanse Langsiktighet Politikk Eldretryggleik Trygge lokalsamfunn Forankring Trygge lokalsamfunn Oversikt Kunnskapsgrunnlag Mål Plantilknyting Helse i alt vi gjer Tverrfagleg arbeid Kompetanse Langsiktighet Politikk

22 Eldretryggleik i Sogn og Fjordane Del av Trygge lokalsamfunn-arbeidet 8 kommunar deltek - Kommunane Årdal, Høyanger, Balestrand, Luster, Førde, Flora, Eid, Gloppen deltek Ressursgruppe deltek og gir innspel - Høgskulen i Sogn og Fjordane, Trygg trafikk, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Helse Førde, Kriminalomsorgen, NAV, FFO, Sogn og Fjordane fylkeskommune

23 Trygge lokalsamfunn Informasjon Dele kunnskap og erfaring Fremme modell for trygge lokalsamfunn Universell utforming - skade og ulukkes førebyggande perspektiv

24 Krav til kommunane Utpeike ansvarleg person Etablere tverrfagleg arbeidsgruppe Sette i verk tiltak Delta på samlingar i fylket Rapportere

25 Eldretryggleik Eldretryggleik betyr tiltak som trygger den eldre mot ulukker som statistisk viser seg å oppstå ofte, og som er slik at dei lar seg forutsjå og førebygge. Statistikken viser: - tal eldreulukker stig - hyppigast er ulykker som skuldast brann og fall Auka satsing dei siste åra på at eldre skal kunne bu heime i eigen bustad lengst mulig medfører at mange som bur heime er skrøpeligare enn tidlegare. Dette kombinert med at tal eldre i befolkninga vil auke i åra framover gjer at tal eldreulukker vil halde fram å stige.

26 Fallførebyggande arbeid

27

28 Fall - den alvorlegaste og vanlegaste typen heimeulukker hos eldre Heimebuande eldre 30% av > 65 år 50% av >80 år 90% av lårhalsbrot skuldast fall

29 Forsking viser auka risiko for fall ved: Tidlegare fall Alder over 80 år Nedsett mobilitet, men framleis i stand til å gå Svimmelhet, nedsett balanse Nedsett syn, nedsett kognitiv funksjon Låg kropsmasseindeks 3 eller fleire kroniske lidingar 4 eller fleire medikament

30

31 Tal lårhalsbrot hos eldre Helse Førde

32 Konsekvensar av fall % av dei som fell får redusert mobilitet og uavhengighet 45% sluttar å gå ute 25% sluttar å lage eigen mat (Osnes 2004) Depresjon, frykt for å falle og andre psykiske problem («post-fall» syndrom- ved gjentatte fall) (Bergeland 2008)

33 Arne Marius Fosse, seniorrådgiver Helse og omsorgdepartementet

34

35 JA!

36 Eldretryggleik All risiko kan ikkje fjernast MEN : Nokre tiltak er betre enn ingen Enkle tiltak kan vere gode tiltak Glatt føre på vegen til postkassen Berre det å strø sand på vegen til postkassen kan redusere risikoen for fall

37 Førebygge: Ja: fjerne risikofaktorar i miljøet, fottøy, ADL*, inaktitivitet, svake musklar Mulig: biverknadar av medikament, syn, medisinske tilstandar Nei: Høg alder, reduserte sansar * ADL-trening for å mestre aktivitetane i dagleglivet. For mennesker med nedsett funksjonsevne er ADLtrening en viktig del av både habilitering og rehabilitering. Å mestre aktivitetene i dagliglivet er viktig for både fysisk og psykisk helse. Fysisk bidrar ADL-trening til auka muskelstyrke og rørsle, til å bli meir sjølvstendig, få auka sjøltillit og livskvalitet ved å mestre.

38 Verknadsfulle tiltak Opptrening: muskelstyrke, balanse, gåprogram D-vitamin (ved lågt nivå av vit D i blodet) Reduksjon av roande medikament Sjekke medikament: feilmedisinering, biverknadar interaksjonar av medikament Fjerne fallfeller i heimen (synsvanskar, eldre som har falle tidlegare) Sandstrøing vinterstid Betring av medisinske tilstandar, t.d pacemarker for dei som har falle og har spesiell hjarteliding

39 7 punkt knytte til rørsleevne og universell utforming Korte avstandar Slett overflate Liten stigning Unngå nivåsprang Gode kvilemuligheter Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan rekke

40 Spørsmål frå plenum: Kven kan utføre fallførebygging? Den eldre sjølv kan alderdom planleggast? Hjelp frå helsepersonell/heimeteneste, pårørande, t.d. i samarbeid med frivillige. Nokre kommunar; fivilligsentralar administrerer strøsand, røde kors, pensjonistlag tilbyr heimebesøk og demonsterer «Tryggleikssekk»

41 Spørsmål frå plenum: Trygge lokalsamfunn? Heilskapleg og forskingsbasert tilnærming til ulukker Tverrsektoriell tilnærming Forankring Kunnskap: Forståing av mønster før ei ulukke Kartlegging: sårbare grupper Forskings- og erfaringsbaserte tiltak Evaluering

42 Aktiv alderdom