Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert?

Transkript

1 Kven i kommunen skal passe på at helse blir vurdert? Plannettverket 25. februar 2010 Laila Nordheim Alme Fylkemannen i Hordaland 1

2 Alltid konsekvensutgreiing av arealdelen Aktuelle vurderingstema (vedlegg 3): - Helse og fordeling av helse - Tilgjengelegheit - Kriminalitetsførebygging 2

3 Helsebegrepet I helsevurderingar av planar og tiltak er helsebegrepet brukt i vid forstand - Heilskapssyn på menneske, miljø og samfunn - Ikkje berre risikofaktorar som må fjernast for å unngå skadar - Men og faktorar som fremjer helse

4 Oversikt over helsetilstanden Kommunehelsetenestelova 1-4 Helsetenesta/kommunelegen må delta i prosessen heilt frå starten Helsetenesta sin kunnskap må etterspørjast Kommunehelseprofiler eit statistikkverkty som blir betre og betre

5 Kva påverkar helsa - Fysisk aktivitet - Miljøfaktorar som støy, ulukker, radon, ureining - Sosiale forhold inkludert vs. utstøytt trygg vs. utrygg

6 Eit tilgjengeleg samfunn strategien for universell utforming Ein ny måte å tenkje på eit paradigmeskifte - Ein demokratisk rett - Hovudløysinga skal vere tilgjengeleg for alle Diskriminerings- og tilgjengelighetslova: - Manglande tilgjengelegheit er diskriminering 6

7 Tilgjengelighetspyramiden Universell utforming - tilgjenge for alle:.. Utan universell utforming Med universell utforming

8 Målgrupper for strategien for universell utforming Rørslehemma Synshemma Hørselshemma Personar med nedsett evne til å forstå Personar med astma og allergi

9 Døme på kontrollspørsmål universell utforming Døme Vil gjennomføring av planen skape nye funksjonshemmande barrierar? Vil gjennomføring av planen ha same konsekvens for tilgjenge for ulike grupper? Er viktige leike- og friluftsområde i folks nærmiljø uendra/betra av tiltaket? Ja/nei/ usikkert/ uaktuell problemstilling Dersom nei eller usikkert, korlsie blir problemstillinga tatt vidare Medverkar planen til å redusere/fjerne eksisterande funksjonshemmande barrierar?

10 Dødelighet etter utdanning. Aldersjustert, døde pr Menn, år Kvinner, år døde pr barne/ungdomsskole videregående skole høgskole/universitet universitet/forskernivå Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

11 Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr Menn, år Kvinner, år døde pr lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

12 Betydelige symptom på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 prosent Menn Kvinner kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

13 Korleis redusere sosiale helseskilnader? Helseaspektet må inn i samfunnsplanlegginga Tiltak bør rettast mot heile befolkninga (ikke berre høgrisikogrupper) Tiltak bør rettast mot sosiale strukturar (ikkje berre individuelle val)

14 Døme på sjekkliste sosiale helseskilnader Er effekten av tiltaket avhengig av utdanning eller inntekt til dei som er i målgruppa? Vil alle i målgruppa uavhengig av inntekt, utdanning og yrke kunne nytte seg av tiltaket? Er prosjektet eller tiltaket som skal iverksetjast like tilgjengeleg for alle? Finst det kunnskap om fordelingseffektar som kan knytast til tiltaket? Bør tiltaket eller planen som skal iverksetjast rettast mot heile befolkninga eller utvalde grupper?

15 Dei minst aktive må bli litt aktive

16 Døme på kontrollspørsmål - helse Døme Vil gjennomføring av planen skape betre høve for fysisk aktiv transport? Vil gjennomføring av planen ha same konsekvens for ulike grupper si helse? Er viktige leike- og friluftsområde i folks nærmiljø uendra/betra av tiltaket? Medverkar planen til å redusere helseplager som støy, ureining og ulukker? Ja/nei/ usikkert/ uaktuell problemstilling Dersom nei eller usikkert, korleis blir problemstillinga tatt vidare

17 Vurderingskriterier helse og tilgjengelegheit Normer og grenseverdiar Forskingsbasert kunnskap Risikovurdering Skjøn Føre var

18 Verkty i planlegginga Helse i plan - ein rettleiar til å ivareta helseomsyn i planlegging etter plan- og bygningslova (Vestfold fylkeskommune) Kommunehelseprofiler - helsestatistikk frå ulike kjelder på kommune og fylkesnivå (Helsedirektoratet) Barnetrakk - registrering av barns bruk av arealet i elektroniske kart (Norsk Form) Bedre planlegging - færre farer - sjekkliste (KRÅD) Medverknad i planprosessar - Veileder i miljørettet helsevern - kap. 7 Miljø og helse - forskingsbasert kunnskapsbase

19 Lokalisering av fleirbrukshall (Idrett, NAV, lensmann) Frå før: skule, b.hage, legekontor, fysioterapi og idrettsplass. Tre fire alternativ: Trafikktryggleik: meir ordna parkering, meir trafikk Uteområde for skule og b hage, universell utforming (terreng) Nærmare b hage med parkering Støy ( m.o.t. bustader) kor attraktivt vil det vere å bu i dette området, kva med uteareal til bustadane Det beste alternativet uaktuelt (bruke ekstern konsulent for å vurdere)

20 Distriktspsykiatrisk senter på Danmarksplass Reduserer idrettsplass,sentralt plassert, utrygghet eller positiv synlighet, økt trafikk, sterkt belastet område med luftforurensing, grenser til vgsk, kan tiltr seg omsetning av rusm. Pos og neg kons: Idrettsplass redusert (avgjort sannsynleg), sentral plassering (pos for brukargr, men og negativ på grunn av nærhet til Nygårdsparken. Økt trafikk sannsynleg negativ kons for heile befolkn, brukarar og tilsette, nærh til vgsk (sannsynleg neg kons.) Tiltrekker seg rusmis- (meir enn sannsynleg) 20

21 Endring av skulestruktur nye bustadar Samle alle elevane på ein skule Ligg nær bustadområde, men nokon må skyssast Tilgang til urørt natur Idrettsanlegg Elevane skjerma frå byggjeprosessen Negativt: Fritidstibod tilknytt skulen Samlingspunkt i nærmiljøet Positivt: Betre tilbod til elevane, større nettverk, sikre stabilitet i lærarstaben, uteareal viktig, alle foredreutvala gjekk inn for endringa.viktig å sikre annan form for fysisk aktivitet 21

22 Skulestruktur - bustadfelt Bustadbygging der skulen allereie er sprengt Fysisk aktivitet,må bli køyrde, kanskje sykle på fritida, skulen ikkje aktiuell møteplass, kanskje velforeninga blir meir aktiv, bustadorådet kan bli mindre attraktivt for småbarnsforeldre, kioskbesøk i staden for å klatre i trea, kan vere positivt i staden for å fortette, bu perifert kan føre til sosial isolasjon Transport Miljøforhold