Folkehelse i samfunnsplanlegginga. Kommuneplan for Masfjorden 4/2009

Transkript

1 Folkehelse i samfunnsplanlegginga Kommuneplan for Masfjorden 4/2009 1

2 Oppgåver etter ny lov - helse Gode bumiljø Gode oppvekst og levekår Fremje helse Motverke sosiale helseskilnader Førebyggje kriminalitet Førebyggje risiko for tap av liv og helseskade

3 Kva veit vi om Masfjorden? Helse i plan-kommune Smittevernplan frå 2004 Smittevernlege avløysar for smittevernlegen Helse- og sosialberedskapsplan frå 2005 Kartlegging av skulane i 2008 alle er godkjende, jf. forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular Kartlegging av helsetenester til ungdom i 2008 kommunen deltok ikkje

4 Kva veit vi om Masfjorden? Har kursleiar til røykesluttkurs Matre, Nordbygda og Sandnes skular deltek i FRI-programmet Svarte ikkje på kartlegginga om bruken av kommunehelseprofilar Har fått aktivitetsmidlar til helsefremjande prosjekt i Søkjer også i 2009

5 Kva veit vi om Masfjorden? Omsorgstenester - Stjernestunder - Dekninga av heildøgnsplassar til eldre over 80 år er 28 % ( middels) - Tilsegn på fem omsorgsbustader til ulike føremål gjennom Omsorg 2015

6 Kva veit vi om Masfjorden? Ufaglærte i brukarretta omsorgsteneste 35,6 % (litt over fylkes- og landsgj.sn.) Pleiepersonell 55 år og eldre 20.3 % Innmeldt auke i årsverk 2009: 80 % stilling for sjukepleiar Innmeldt auke i årsverk 2010: 0

7 Nasjonale strategiar for eit helsefremjande samfunn Universell utforming Sosiale helseskilnader (Stortingsmelding nr. 20 ( ) Strategi for barns helse og miljø Nasjonal transportplan Handlingsplan for fysisk aktivitet, betre kosthald og tobakksførebygging Areal til barn og unge Rikspolitiske retningsliner Opptrappingsplan for rus Omsorgsplan 2015

8 Universell utforming tilgjenge for alle Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Fylkesdelplan Deltaking for alle Fem målgrupper: - Rørslehemma - Synshemma - Hørselshemma - Personar med nedsett evne til å forstå - Personar med astma og allergi Føresegner i kommuneplanen som konkretiserer korleis dei ulike gruppene skal ivaretakast

9 Tilgjengelighetspyramiden Universell utforming - tilgjengelighet for alle:.. Uten universell utforming Med universell utforming

10 Dødelighet etter utdanning. Aldersjustert, døde pr Menn, år 1200 Kvinner, år døde pr barne/ungdomsskole videregående skole høgskole/universitet universitet/forskernivå Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

11 Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr Menn, år 1400 Kvinner, år døde pr lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

12 Betydelige symptom på depresjon og angst etter lengde på utdanning Menn Kvinner prosent kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

13 Sosiale helseskilnader i Noreg Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseskilnader Førekjem i alle aldersgrupper Gjeld for begge kjønn Er store uansett mål på sosial status Gjeld for mange ulike mål på helse Har vore der lenge, og er kanskje i ferd med å auke Dannar ein gradient: di høgare sosioøkonomisk status, dess betre helse

14 Korleis redusere sosiale helseskilnader? Helseaspektet må inn i samfunnsplanlegginga Tiltak bør rettast mot heile befolkninga (ikke berre høgrisikogrupper) Tiltak bør rettast mot sosiale strukturar (ikkje berre individuelle val)

15 Døme på sjekkliste sosiale helseskilnader Er effekten av tiltaket avhengig av utdanning eller inntekt til dei som er i målgruppa? Vil alle i målgruppa uavhengig av inntekt, utdanning og yrke kunne nytte seg av tiltaket? Er prosjektet eller tiltaket som skal iverksetjast like tilgjengeleg for alle? Finst det kunnskap om fordelingseffektar som kan knytast til tiltaket? Bør tiltaket eller planen som skal iverksetjast rettast mot heile befolkninga eller utvalde grupper?

16 Førebyggje kriminalitet Gode, sosiale oppvekstmiljø Inkluderande bumiljø Den fysiske planlegginga - sjekkliste - Bedre planlegging færre farar (KRÅD) ISBN (tlf )

17 Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Gode og trygge oppvekstvilkår og opplæringsvilkår for barn God oppfølging og hjelp til barn av funksjonshemma, psykisk sjuke eller rusmiddelbrukande foreldre Styrke allemannsretten og leggje til rette for leik og aktivitet Styrke barns rett til medverknad Redusere sosiale helseskilnader Betre tilhøve for helse og miljø i skulen Barnehagen viktig som førebyggjande arena pdf

18 Dei minst aktive må bli litt aktive Fysisk aktivitet - dei minst fysisk aktive litt aktive - Gjere kjent strategien - Gå eller sykle til jobb og skule - Leggje til rette for aktiv transport - 1 time fysisk aktivitet i skulen dagleg - Tilgjengelege friområde - Nærleikeplassar - ballplassar Konkretisering i planen er viktig

19 m i n Dei minst aktive må bli litt aktive D e i

20 Areal til barn Kvalitet på areala - Uteområde i barnehagar og skular - 10 meter- skogen meter- skogen - Gang og sykkelvegar nasjonal transportplan - Friområde - Ballplassar Viktig med konkretisering i planen

21 Mat i barnehage og skule I barnehage: - Mindre feitt - Meir fisk - Meir frukt og grønt I skulen: - God tid til måltidet nistepakke - Vaksne tilstades hos dei minste - Vatn som tørstedrikk - Frukt og grønt

22 Tobakksførebygging FRI-programmet i ungdomsskulen Tilbod om røykesluttkurs i helsetenesta

23 Helsetenster til barn og unge Helsefremjande prosjekt i skulen Oppfølging av barn med spesielle behov Førebygging av uønskte svangerskap og abort Samarbeid

24 Miljøretta helsevern Miljøretta helsevern - Miljøretta helsevern i barnehagar og skular - Smittevern Førebygging av HIV og AIDS Infeksjonskontrollprogram i institusjon

25 Omsorg nye årsverk nye omsorgsplassar Demensplan 2015 Kompetanseløftet

26 Omsorg 2015 Investeringstilskotet Skal stimulere til å fornye og utvide tilbodet om sjukeheimsplassar og omsorgsbustader til personar som treng heildøgns tenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming Kompetanseløftet Kompetanse innan rehabilitering, psykisk sjuke, demens, rus og kreftomsorg. Søknadsfristen er 15. april

27 Opptrappingsplan for rusfeltet 2007 Redusere negative konsekvensar av rusmiddelmisbruk for einskildpersonar og samfunnet Eit tydelegare folkehelseperspektiv Betre kvalitet og kompetanse Tilgjengelige tenester Inkludering i samfunnet Samhandling og brukarmedverknad Ivareta barn og pårørande på ein betre måte Planen ligg på

28 Oversikt over helsetilstanden SSB Kostra Eigeninitiert statistikk levekårsundersøkingar Evaluering av eigen tenesteyting Kommunehelseprofiler

29 Forskrift om konsekvensutredninger 1. april h) forhold som kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av vesentlige endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller behov for tjenestetilbud 4 i) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester

30 Verkty i planlegginga Helse i plan - ein rettleiar til å ivareta helseomsyn i planlegging etter plan- og bygningslova (Vestfold fylkeskommune) Kommunehelseprofiler - helsestatistikk frå ulike kjelder på kommune og fylkesnivå (Helsedirektoratet) Barnetrakk - registrering av barns bruk av arealet i elektroniske kart (Norsk Form)