HJARTDELA KRAFTVERK. El V. (MEDDELT VED KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON IULI 1?/55.} kit: U"! 4 *0-* *«~«- W. 7. oktober La) ,«//:( \

Transkript

1 , V.,/ g 1 ILLA 1 LL51: f 1 I í ' a HJARTDELA KRAFTVERK TIL Å UTVIDE REGULERINGEN AV HJARTDAL~T UDDA;LSVA.SSDRAGE'I E V. (MEDDELT VED KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON IULI 1?/55.} U"! kt: Ved kronprnsregentens resousjon29. ju 1955 er bestemt: «fjartdaa Kraftverk tates medhod av ov om vassdragsreguernger 14. des. 191? å utvde den ved kg}. res. av 12. des. 1952, nn Irv : res. av a, 1954 kansecerte regu- 4 *0-* etng og overførng av Hjartdaí-Tuddaszfassáfageí àhjartä-q cefred Teemark fylke vec overførng av øvre de av Skorva og Veseâ Hjarda t: drftstmmefen fur kraft» verket, ~ det vesentge samsvar med sø-mad av SC. ap-* 1954; og dermed fremagt pan. av 29. ju 1955.» 'Tííaeísen gs de vkår som er ta nn í Incustrídepaz-teznentets trådng Jnr. 2797/55 EDV; WEE/E3; Det Kg. Industr~$ néndverk~ og sk psfartsdepartémamt *«~«- O s 1 0, Ce: W 7. oktober La) / 3'? F 9 mak*,«//:( \.», /r f / /f V /áó/f,6: / yd 1/ /ggfnn Meum. ~ or e ~ f «/' r' 41 ' /f f/.. /v- ~ f, går 1-1 /f`ff e / Q É.Gvefhot-Hens M /,

2 Betngeser* for tatese for Irjartdoa kratferk t â utvde reguerngen av "ffjartda- Tnddasfassdraget m. v. (Fastsatt ved Kronprnsregen-tens 'resousjon Z9. ju 1955.) 1. rm 0. Overførngskonsesjon gs på ubegrenset td. Dersom vassfa der kke thører staten eer norske kommuner detar overførngen eer br medeer reguerngsaneggene gjeder konsesjonen for dsses vedkommende 60 år fra 12. desember Ved konsesjonstdens utøp tfaer dsse vassfaseeres andeer overførngsaneggene staten uten vederag. Konsesjonen kan kke overdras uten Kongens samtykke. De utførte overførngsanegg eer andeer der kan kke avhendes, pantsettes eer gjøres t gjenstand for arrest eer utegg uten forbndese med vassfa samme vassdrag nedenfor aneggene. Aneggene må kke nedegges ten statsmyndghetenes samtykke. 2. det 35. år fra 12. desember 1952 ska staten kunne nnøse de andeer Overførngsaneggene som måtte thøre eere for hvem overførngstatesen er tdsbegrenset. Benytter staten seg kke herav, ska den hvert 10. år deretter a samme adgang og såedes vdere vert 10. år. Bestemmesen om nnøsnng må være medt overførngsaneggenes eer 5 år forveen. Innøsnngssnnarnen br å beregne under hensyn t at grunnstykker og rettgheter samt vassbygnngsarbeder og ns bar en verd svarende t hva de bevsg' har kostet ved ervervesen med fadrag" for anortsasjon etter en amortsasjonstd av 60 år. For annet tbehør beregnes den teknske verd etter skjønn på statens bekostnng. Aneggene ska ved nnøsnngen vært fut drftsmessg stand. Hvorvdt sår er tfee avgjøres tfee av tvst ved skjønn på statens bekostnng. Konsesjonæren pkter på sn bekostnng å. tføre va skjønnet så enseende måtte bestemme. For den økng av vasskraften som ved overførngen tfyter eere av vassfa eer bruk vassdraget ska dsse er-egge føgende årge avgfter: T staten kr. 0,50 pr. net-hk. T fykes-, erreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr. 1,50 pr. mat.-hk. Økngen av vasskraften beregnes 'på grunnag av den økng av vassførngen som overførngen antas å ve medføre utover den vassfarng som har kunnet påregnes med den tdgere bestående reguerng. Ved beregnngen av denne økng forutsettes det at magasnene utnyttes på en sådan måte at vassførngen âgvassperoden 'bc så jevn som mug. Hva der hvert enket tfee ska anses som den ved overførngene nnvunne økng av vasskraften avgjøres med. bndende vrknng av departementet. Pkten t å eregge de ovenfor omandede avgfter nntrer etter hvert som den ved overførngene nnvnnne vasskraft tas bruk. Avgftene ha! samme panteskkeret som skatter på fast eendom og' kan rmdrves på samme måte som dsse. Etter for-fa svares 6 pst. rente.. Nærmere bestemmeser* om betangen.av avgfter etter post 3 og kontro med vannforfbruket samt angående avgvese av kraft, jfr. post 22, ska med bndende vrknng for hvert enket tfee fastsettes av vedkommende departement. 5. Arbedet må fuføres nnen 12. desember frstene medregnes kke den td som på grunn av overordentge tdrageser tds major) strek eer Lockout ham vært umug å utnytte. V

3 å 6.. T anegg og drft ska tetkkende anvendes funksjonærer og arbedere, som har norsk nnføds- eer statsborgerrett. Vedkommende myndghet kan dog tate unntageser fra regeen når behovet for spese fagkunnskap eer øvese eer andre avgjørende hensyn gjor det nødvendg eer særg ønskeg.. Såfremt kke offentge hensyn taer mot det kan fremmede arbedere også tates benyttet nâr de har hatt fast hope] her rket det sste år. For hver dag noen strd med forarstaende bestemmeser er konsesjonærens tjeneste, eregges t statskassen en øpende mnkt stor nnt kr. 50 femt kroner for hver person. 7. Konsesjonæren ska ved byggng og drft av aneggene anvende norske varer for så vdt dsse kan fås ke gode, tstrekkeg hurtg - herunder forutsatt at det er utvst a mug aktsomhet med hensyn t tden for bestngen - samt t en prs som kke med mer enn 10 pst. overstger den prs med tagt to? hvort de kan erhodes fra utandet. Er det adgang t å vege meom forskjege nnenandske tbud, antas det tbud som representerer det største nnen andet faende arbed og produserte materae, sev om dette tbud er kostbarere, når bare ovennevnte prsforskje 10 pst. - forhod t utenandsk vare kke derved overstges. To og prstegg tsammen forutsettes dog kke å skue overstge 25 pst. av den tenandske vares prs (ekskusve to). tfee av tvst herom avgjøres spørsmået av departementet. Vedkommende departement kan dspensere fra regeen om bruk av norske varer, når særegne hensyn gjør det påkrevd. For overtredese av bestemmesene merværende post eregger konsesjonæren for hver gang etter avgjørese av vedkommende departement en mukt av nnt 15 femten pst. av verden. /ukten tfaer statskassen. 8. Forskrng tegnes fortrnnsvs norske seskaper, hvs dsse byr ke fordeaktge betngeser som Utenandske. Vedkommende departement kan dspensere fra denne bestemmese mar særegne hensyn foregger. Arbederne må kke påegges å motta varer stedetor penger som vederag for ar-bed eer 9. påegges zoea forpktese med hereg/n t nnkjøp av vaer (herunder dog kke sprengstoff, verktøy og andre arbedsrnateraer). Verktøy og andre arbedsredskaper, som uteveres arbederne t 'benyttesa 'kan bare kreves erstattet når de bortkastes eer ødeegges, og da bare med sn 'vrkege verd beregnet etter hva de har kostet konsesjonzm mm mm «reg trzrag for stasje? Hvs konsesjonaeren hoder handesbod for sne arbedere ska nettooverskuddet etter revdert årsregnskap anvendes t :amennyttg øyemed for arbederne. Ånvendesen fastsettes etter sanràd med ett av afbederne oppnevnt utvag, som tfee av tvst kan forange saken foreagt for vedkommende departement t avgjørese. Konsesjonæren ska være ansvarg for at hans kontraktører oppfyer sne forpkteser overfor arbederne ved aneggene. 10. íonsesjonæren er forpktet t når vedkommende departement foranger det, på den måte og på de vkår som departementet bestemmer å skaffe arbederne den t enhver td nødvendge egehjep og å hode et for øyemedet tjeng sykehus med soasjonsokae og tdsmessg utstyr.. Konsesjonæren er fornøden utstreknng forpktet t på :rmege vkår og uten beregnng av noen fortjeneste å skaffe arbederne og funksjonærene sundt og tstrekkeg husrem etter nærmere bestemmese av vedkommende departement. Konsesjonæren er kke uten vedkommende departements samtykke berettget t anednng av arbedstvstgheter å opps arbederne fra bekvemmegheter eer hus ed hos ham. Uenghet om hvorvdt oppsgese skydes arbedstvst avgjøres med bndende vrknng av departementet. Bestemmesen annet edd får kke anvendese på eeforodet meom konsesjonær og arbeder når* 38 ov om husee av 16. jun 1939 gjeder kommunen og eeforhodet er beskyttet gjennom orpsngsregene nevnte paragraf. 12. Konsesjoræren er forpktet t den ut: streknng sona fytesvegstyret bestemmer a erstatte utgftene t vedkehod og standsettese av offentge veer og bruer, hvs dsse utgfter br særg øket ved aneggsarbedet. Veer og bruer* som konsesjonæren anegger, r

4 » ] v ska stes t _ for så. vdt deparuffne-nte.rm, skje ten wresenízfe uemoer Konsesjonæren pkter' treffe T.aC, S ttak for à søke å avhjepe de s-:acer per som overførngen fører med se; _ fokeís nteresser. Spersznàet om :v tak han ska n-fy. ^ 'jorwxs `.r _»- ved skjønn, som tfee fremmes forndese med fagskjønr eíler 'vessdragsreguerngsovens 19. Dette skjønn frernnces av konsesjonæren så tdg at resutatet fore; son: forutsetnng for eksproprasjonsskjannevassdragsreguerngsovens kan kombneres. 13. " AO- ""v.«ma when: f\ Konsesjonæren er forpktet t etter avgjorese av vedkommende departement ä erstatte vedkommende forsorgskommune dens utgfter forsorgsunderstottese av de ved aneggene ansatte arbedere og deres famer. T fremme av fsket pkter konsesjonære: 14. årg à. sette ut ynge og, eer settefsk av -/t1.nn.e m,; pr.;j e bevrke a. ^ cfaftx/er: Vass- ` er. 'på nevnte -g kan opperstattes. For- " '; ;x1 ;4IL1 x1s11gi ;; Opp-. ed Lever-mg av _< '-5.fL, eer hvs det k:'a:"t I/ex-3; skue ønske eet, med pen- ' annen e':'stat'x.es 'med penger. bestemte kraftrnengde e es at v eeren kke :.:;e :; SE ' e eer uempe derved at Ncer, " _.-.~r s- a e. anne: ovassía "mover :va ovgvnng om sarekjørízzg' av :fraftvez-ker måste rnedføre. Dersom det. ac oppnås aaghet om erstatranasméten, eer om størresen av krafteveríng henhodsvs pergeerstatnng., br dette å fastsette for 10 ad gangen av en skjønnsne- ` ya ' 3 meernmer, som oppnev- :es av ved mmende cepartement. Skjønnsnemnd ne bescemmer nverr som ska bære skønnsonkostrfrgeze. aure Skorvsetvatn, Vassendvatr. og Varnertjernene etter Landbruksdepartementets naermere best mmese. Konsesjonærer. pkter rycdíggjoze de neäåeml 15. areaer, 16. Konsesjonaercn pkter før arbedet påbegynnes å foreegge vedkommende departement detajerte :paner med fornøcne oppysnnger.. ocregnrger omkostnngsoversíag vedkommende Lega- ngs- og overísr såedes afxeáe* "'e kar ` :zaene er agsrosert av epartemen eggee ska L Lores på e; sod mate og ska; t enver td hodes fu;èrítsmessg stand. Dares orese så ve som deres senere vedkehod og drft nncergs offentg tsyn. De íxefsneâ fc': :u _1::e *-.;;g;:':.e': utreres av aneggenes Rc-.gerngszneggenes eer ska etter nærmere besíemmese av departementet utføre de hydroogíske íakttageser, som det offentíges nteresse fnnes 'zä-zrexr, og ste det ínnvun -e mate " C for det L_L ofíent ge. Den te oppdeamnngshayce av Nedre Varna: je zeàegjnes wed fast og tycíeg vannstar-.dsir_ei }:e som :e-l offetíge god-. " * -"-8'1. Reguermgsaneggenes ska nàe vassførngsknzver for sjøene for reguerngsarbeígangseñes hvs " ater 'Ees ' -Trter Eeren ska; mer. veoerfag' de aztføre anegg fnne seg' enhver vttergere fegnckke for-,,. sju: 1", Ved dam-aneggene ska det íxe \:a:1s<;2. v ;L:.*_-get for szrersgn 5 uten at areggenes eer har* k-:av på godtgjørese eer efstattng for de herav fogeroe nernper eer nnskrenjknrger med "r_ensy:: t ; aneggene eer deres Ésesvt -.neggenes eer :Lå oter. godtgjørese seg de: És-:mc av aneggene sov-_'- skjer - oyemeo. :*,. \n\~.~ y - å' /~ pc.7:;:;: _(s;'.b" v! ~f sag de: ved cverfz L var.: er fcrp tet I ', æ._ -zornrszrer, der _;1L\_. også. fykeskor.. mmer, etter evert som. _, av den ksfe-:fc -.::-Mter. 1'-:,e':egr.e':, c..;,_ «Mas íon å L

5 u à O Når 30 a' er foz-nope: Era p:c :.sesj;>:;c.-:5 neddeese kan de xonnfner, 'nf/.s nteresse" berøres av* overførnger.. Lanse' 'betngede prosen for Ly-.\ In,. A. pust; nncer rv: :en íore.: Eastsa med -ongers sat;1:y'.(;~: ~.: :e::* :. '_.4- CVQIÉTOX' hr edg zreve avecíá fra de av' 'vassáraaes `. 'assff som txkmrer norske «:c:.:::::_:;e:' 1_2'cro '<mf.. for fxf fn-nu! n! j f ratft deres behov' t a " " ' vanere :ned ma håndverk ` seres. braffez - Eektrsk kraft aas etter' depaz'ter:e;1"='^ bestemmese kraftstasjonez: eer fra fjergednngene eer fra ednngsnettet, ava enter. ednngene thører reguerngsaneggenes eer eer andre, Foràrsaker craftens nttagese ednngene økte utgfter, 'bæres dsse av de' som uttar krefter. enter. dette er stater; en kommune. Avbrytese eer ínnskre* av eve-ngen som kke sydes rs strek eer okout, :nå kae skje eer. :epartementets samtykke. Kraften everes etter en maksmaprs beregnet på å dekke prodnksjonsornkostnngene _» de nnbefattet 6 ;:st_ rente av aneggskaptaen med tegg av 20 pst. Hvs prsen beregnet på denne mate v. b uforhodsmessg oy. ford bare en mndre de av den kraft vassfaet kan g er tatt b deg kraften stedet foranges avgtt etter e: maksmaprs som svarer t den gjengse prs ved bortee av kraft dstrktet. Lía-:sírnaprsen fastsettes ved overenskomst meon vedkommende departement og -:onsesjonærezc eer mange av overenskomst ved sl:jc»,n :;. tet som konsesjonærez foranges revdert hvert Ste ' vs eeren eer ut 'kraft trafte t kommuner eer stat kan uttas fra traftednng t noen av eetagerne, kan kornmue ee" tatex ethvert tfee forange kraften av t t samme prs og samae vkår som :eeren gnende craftmegde' under samrne íorod. Eeren har rett t à forazzge et varse av àr [of hver gang kraft ut/as. tonsesjnnstraft kan skje med -Sppsag. xqaf kan í-:ae senere fo' _')e;:var?.'c.~. -_r:n:et :«:ar. : 'heter E; kke er en vassasnedeex*.4: ameggene, ;8L Rum/mane. ved årg godtgjørese t goctgjm-ese ska _,.es z: v ;.z.-}m.1 L<.-rm:;n Le L. gum rmeg ved e: om fv-cef Iorføy- :u/gjores tfee av "enng/er, som kke s, 'zír a erstatte overngsovens 16. aonsesjonszaverne den utaar skje uten 'nrrnege ;...D. -._ unngå ødeeggeser av antas à ha vtensxapezg eer hstorsk 'befydnng oaníe- og ;y:'ear :e'_r-, geoogske og mneraoese : ' det hee naturíore- Sat:-amt sacan ødeeggese som føge av ar- I* on hennod t foranstående ska Landsforenngen for Norge 1 berneg 'td på for-,_f....d nderrettes sanen. :\;oz1sesj-ousfzaverez; pxter ved naneggngen og utføresen av aneggene den utstreknng det kan skje uten urmege uemper og utgfter dra omsorg for at de ferdge anegg vrker mug skjemmende terrenget. O11: nærværende besemrnese gs vedkommende feníøze- eer arbedsedere fornøden :nefcees Qyneggezes ee:- under-laastex seg de bestenrneser som 't enhver td métte b truffet av xfedkomnzende depa -ement t kontro med ozferhodesen av ae cppstte 'betngesern De :med Éontroäen forbundne utgfter erstaztes det o entíge av :tneggeres eer etter 'fastræz-mere av "aeä-:oznrferzcíe departement satte 1 C *3"_8. 'ses tngag ve? Tfeä-:omfende ce- EC -. ' =/1-Lssdr~ag;e*; for L- mea_v./re fc:"p,._3~:te;se:_ kos- O Denne fastsettese kan så ve av departemenn' í \_.

6 I J A L, J :f.j 1 HJARTDØLA KRAFTVERK TIL Å REGULEBE HJARTDÅLJTUDDALSVÅSSURÁGÉYI M. Va (MEDDELT VED KONGELIG RESOLUSJON 1:2. DESEMBER 1952.) Ved kg. resousjon 12. desember 1952 ex bestemt: «I medhum av Eov om Vassdragsreguexmnger tates det Hjartdøa kraftverk å foreta en regue-rng av Tudda Hjartdasvassdraget m. v. Hjartda herved, Teíenwrk på, betngese? med manwvxrerrmgsregememt samsvar med Imcustrdeparfcementets üràdzíng av 12. zesember 1952.,» J. ' Jnrw 55/55 IMRI aí-/a"1;< f ( <;JNGEL'..}_ :~:- Tíx :>u;; ;um1~$ H..a1\TD fe39 <~ as {LE&.1.»};;E.:m_~, E{3;JE1,. g s L ;odfjanuad 1953 I ~< f W,'»,7 _.gg5:nn»l/ é2%{qo gq heum

7 f»... "=~.., "-1. v z \ \ Betngeser x for tatese for Hjartdøa kraftverk t à reguere Hjartda-Tuddasvassdraget m. v. c 1. Reguerngskonsesjon gs 'på ubegrenset 'td Dersom vassfa der kke 'thører staten eer norske kommuner detar reguerngen eer br medeer reguerngsaneggene gjeder konsesjonen for dsses vedkommende 60 år fra konsesjonene datum. Ved konsesjonstdens utøp tfaer dsse vassfaseeres andeer reguerngsaneggene staten uten vederag. Konsesjonen kan kke overdras uten Kongens samtykke. De utførte reguerngs- og overførngsanegg eer andeer der kan kke avhendes. pantsettes eer gjøres t gjenstand for arrest eer utegg uten forbndese med vassfa samme vassdrag nedenfor aneggene. Aneggene må kke nedegges uten statsmyndghetenes samtykke. 2. det 35, år fra konsesjon-ms fahn ska staten kunne nnøse de andeer reguerngsaneggene som måtte thøre eere for hvem reguerngstatesen er tdsbegrenset. Benytter staten seg kke herav, ska den hvert 10. år deretter ha samme adgang og såedes vdere hvert 10. år. Bestemmesen om nnøsnng mâ være medt reguerngsaneggenes eer 5 àr forveen. Innøsnngssummen br å beregne under hensyn t at grunnstykker og rettgheter samt vassbygnngsarbeder og hus har en verd svarende t hva de bevsg har kostet ved ervervesen med fradrag for amortsasjon etter en amortsasjonstd av 60 år. For annet tbehør beregnes den teknske verd etter skjønn på statens bekostnng. Aneggene ska ved nnøsnngen være fut drftsmessg stand. Hvorvdt så. er tfee avgjøres tfee av tvst ved skjønn på. statens bekostnng. Konsesjonæren pkter på sn bekostnng å utføre hva skjønnet så henseende måtte bestemme. 3. For den økng av vasskraften som ved reguerngen og overførngen tfyter eere av vassfa eer bruk 'vassdraget ska dsse etegge føgende årge avgfter: T staten kr. 0,50 pr. nat.-hk. T fykes, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr. 1,50 pr. nat.-hk. For faene ovenfor Heddasvatn br økngen av vasskraften å beregne på grunnag av den økng av vassførngen som reguerngen og overfrngene antas å ve medføre utover den vassfrng som har kunnet påregnes år om annet 350 dager av året. For faene nedenfor Heddasvatn br økngeh å. beregne på grunnag av den økng av vassførngen som reguerngen antas a ve medføre utover den vassførng som har kunnet påregnes med den tdgere bestående reguerng. Ved beregnngen av denne økng forutsettes det at magasnene utnyttes pà en sådan måte at vassførngen agvassperoden br så jevn som mug. Hva der hvert «nk-t tft-h- ska anss som den ved reguerngen mg mwrfzarng»-n:~ nnvunne økng a» «t-skraten avgjøres med bndende vrknng av departementet. Pkten t å eregge do ovenfor omhandede avgfter nntrer etter hvert som den ved reguerngen og overførngene nnvunne vasskraft tas bruk. Avgftene har samme panteskkerhet som skatter på fast eendom og kan nndrves på samme måte som dsse. Etter forfa svares 6 pst. rente. 4. Nærmere bestemmeser om betangen av avgfter etter post 3 og kontro med vannforbruket samt angående avgvese av kraft, jfr. post 22, ska med bndende vrknng for hvert enket tfee fastsettes av vedkommende departement. f). Arbedet må påbegynnes nnen en frst av 2 år etterat konsesjon er gtt og fuføres nnen en yttergere frst av 5 år. I frstene medregnes kke den td som på grunn av overordentge tdrageser (vs major) strek eer ockout har vært umug å utnytte. z. s. <.~: _-.':;=~:-,.fw ~' -,.\.,:._;,-

8 y u L H W \ v '_`1 afàgg' og C. vendes ÉLñksÉCTæL-er o v-» `- J A? IN _ ` uo:.s}x u3t1:k)c;: C.\.\C roe rgyfíc.. :rztageser Ja r«<;<;>..e. se fagkunnskap eer.øvese, er arts-e avgjoreóe.hensyn gjffr 0 det. røtveág eer særg onskog: Sàfremt kke offentge hens;/n det kan fremmede arbedere også. nyttet når de har hatt f st hope. Le: det sste år. For hver dag noen ríc med íoranstíâefd" bestemmeser er í konsesjonærens tjeneste, egges t statskassen en øpe-rde mzrt sernnt kr. 50 ~ femt 'kroner for n person. 7. Konsesjon;=.=ren ska ved byggng og d:1 _"": a f aneggene anvende norske varer for vdt :«-x== r«: dsse kan fås ke gode, tstrekkeg hurtg» ~ herunder forutsatt at det er :tvst a mug aktsomhet med ensyr. t tden for oestmgen samt t en prs som kke med mer z 10 psl. overstger den prs med tagt to, hvort de kan erodes fra utandet. det adgang t à vege meom fors-:jefe nnenandske tbud, antas det tbud som representerer det største nnen andet faende arbed og produserte roaterae, sev om dette tbud er kostbarere, når bare ovenrtex-'níe prsforskje f 1G pst. forhod t, Jtenandsa vare kke derved overstges. To og prstegg tsammen fortsettes dog kke skue overstge 25 gs : av der, utenandske vares prs (ekskusv to). Le av 'tvst erom avgjøres sførsn departenzezztet. Vedkommende departement 4 fra regeen om zrk av :ors-:e aarer, egne ter-.s;m gjor det påkrevd For overtredese av bestemrresene rærvaerez".-dc postexegger í-:onsesjoneerez for hve : gang etter avgjorese av veákomrrefzfe departon. ' en 2. ' L -- " L5 - femten Est. av :acf mt-a 11;-.;;;~.3m t; - ;.;:er:rr».:cr dog kke spreng - ' oecsmaterzaer). ' ' ' bare redskaper, som ut- cscíe- egges, og da 'vrkege 'verd "oeregret atte- konsesjonæ- :ed f. korsesjorærer. oeícere ska 1'1: stasje. Ivs ocer haadesbod for sne arooversz-:uddet etter revdert ' :es : amennyttg øye ed -Lverdesen fastsettes etter arbeder ~=. oppnevnt utsay. 1 -e av :vst kar forange saken foreagt for «fetkonncferde departement t avgj-zøzese. Konsesjonærerz ska være ansvarg for at 'hans afrotra.tørez- oppfyer sne forpkteser' oxfezffo arbederne aneggene. 10 Kosesjonærcn er forpktet t når veakommende departement foranger det., på den 'måte og' :e vkår som departementet bestemmer à skaífe anoedere den t enhver td nødvendge egehjep og å hode et for eye - 8*-1;; J :e'nus med soasjonsokae OE -.1;-. Q- Konsesgonærexz er.fornoden utstreknng fcrpz-:tet på :fíaroge ffkår og uten beregnng av noen. fcxjeneste skaffe arbedene og fmnkzsjonserene surdt og tstrekkeg nusron: etter xçaefnzere oestenmese av vedkoramt-2:016 dszoartener : }: E. e: kke 'atfzn vedko-rrneráe :ecartezz-ente s* ke zerettge: '_ aned- 'g arbeds ' t e opps arbederne :us ed hos tem. et oppsgese sfzyoee er- sedstvst avgjøres med brmende vz""1.2'.z2g av departerrexfe. Besterrn ~ :mot kke ZLWJ-'fffrf nze EOYSeS: -:>(.. '.* og _ aseíe ;>:;r 16. ;''; stagef, Avs se byr -g~ese~ som ntenardske. p 'stènent mxdspesere fra denne oesernnese når såkårwegne fesy foregger..rs Å _ L~..c aes \ g. o. T. Ifíozszzsjcxæfex > 1 oe: 'atstrewg' som ífykcesregstyfet 'bestemmer o _.. v 7' - æ et ve; æseggsasoe-äeffc. v

9 4 ska stes t fr benyttese for ameneten, for så. vdt departementet fnner at dette kan skje uten vesentge uemper for aneggene. Konsesjonæren pkter å tr-effe nødvendge ttak for å søke à avhjepe de skader og memper som reguerngen fører med seg for oygdefokets nteresser. Sperrsnåe; om nfze ttak han ska treffe, avgjøres tfee av tvst ved skjønn. som tfee fremmes forbndese med fagskjøn etter vassdragstreguerngsovens 19. Dette skjønn frernrnes av konsesjonæren så tdg at resutatet foregger som forutsetnng for eksproprasjonsskjønnet etter vassdragsreguerngsovens 16. Skjønnene kan _/ J/ /// dernte kombneres. areaer. 13. Konsesjonæren er forpktet t etter avgjørese av vedkommende departement å erstatte vedkommende forsorgskommune dens utgfter t forsorgsunderstøttese av de ved aneggene ansatte arbedere og deres farer. 14. Innen reguerngen tas bruk ska konsesjo» næren nnbetae t Hjartda kommune kr , som avsettes t et fond, hvs renter etter nærmere bestemmese av erredstyret anvendes t fremme av jordbruk dstrktet. For fondet ska utarbedes vedtekter som må godkjennes av Landbruksdepartementet. 15. Konsesjonaeren pkter årg sette ut det reguerte omrâde et anta settefsk av aure som nærmere br å bestemme av Landbruksdepartementet. Dette kan forange å føre kentro med settefskens kvatet og utsettng. Omkostnngene med kontroen bæres av konsesjonæren. De fskerundersøkeser som Landbruksdepartementet fner nødvendg med års meomrom oekostes av konsesjonæren. Hvs Ladbruksdepartementet fnner det nødvendg pkter konsesjonæren å bygge gtter foran tappetunneene. Vdere jokter konsesjonæren å avsette et fod på ær. ZU UUO t fremme av fsket. de oerorte vassdrag. 16. åonsesjoæren pkter å. ryddggjore de ned- 17. Kosesjonære pkter for arbedet påbegynnes à foreegge vedkonrnende departement detajerte paner med fornødne oppysnnger, beregnnger og omkostnngsoversag vedkom- monde reguerngs- og overfføxngsaneggeno, såedes at arbedet kke kan, verkgettgg fwpanene er approbert av departementet. Åneggene ska utføres på en sod måte og ska t enhver' td hodes fut drftsmessg stand. Deres utførese så ve sorn deres senere vedkehod drft unoergs offentg tsyn, De hemmed forbncne tge- ttfecos av aneggehes eer. Ved damaneggene ska eet 'tateshruffet 18. mtære foranstatnger' for sprengnng krgstfee, uten at aneggenes eer har krav på godtgjørese eer erstatnng for de herav føgende uernper eer nnskrenknnger med hensyn t aneggene eer deres benyttese. Aneggenes eer må ruten godtgjørese fnne seg den bruk av aneggene som skjer krgsoyerned. 19. Vannsppngen ska foregå overensstemmende med et regement som Kongen på forhånd utfercgez". For så vdt fravkesen av jevn vannsppng gjennom Hjartdøa kraftverk skue bevrke at noen av de nedenforggende kraftverk vassdraget páfores skade ved at en på nevnte jevne sppng basert beastnng kke kan oppretthodes, ska! denne skade erstattes. Formnskesen av vassfaets kraftmengde oppvees med everng av kraft, eer hvs det enkete kraftverk skue ønske det, med penger. Mug annen skade erstattes med penger. Den som erstatnng bestemte kraftrnengde br å evere såedes at vassfaseeren kke br påført noen skade eer uempe derved at kraften br å overføre fra et annet vassfa utover' hva den amnnege ovgvnng; om samkjørng av kraftverker måtte medføre. Dersom det kke oppnås enghet om erstatnngsnåten. eer om størresen av krafteverng henhodsvs pergeerstamng, br dette å fastsette for år ad gangen av en skjonnsnexnnd på. 3 medemmer, som oppnevnes av vedkornmende departement. Skjønnenenmden bestemmer' vene som ska bære skjormsornkostnngene. Vser det seg? at sppngen etter dette regement medfører' skadege vrknnger av mnfang for arnene nteresser, kan Kongen ne-r erstatnng t tosesjonæren, men med jçkt for denne t à erstatte muge skadevrknhager for tredjemann, fastsette de endrerger regementet som fnnes nodvendg. ` En norsk statsborger som vedkommende de-a partement godtaf. ska forestå manovrerngen v Eksproprasjonss-:jenn kan kke påtbegyrnuefä? for naøvrerngsxregexnentet er fastsatt;

10 5 v.\ I n For så `vdt 'rarfnspfngeo foregår strd med regementet, kan konsesjonshaveren páegges en tvangsmukt t statskassen av nnt kr. 200 for hver gang etter departementets :nærmere bestemmese. 2D. Regerngsaneggenes eer sra etter newcmere bestemmese av' departementet utføre de hydroogske akttageser, som det offentges. nteresse 'fnnes påkrevd, og ste det ñnvíñe materae t dspossjon for det offentge. De tatte oppdemnngsogfder og de tatte aveste tapnngsgrenser hetegnes> ved faste og tydege vannstandsmerke- som det offentge godkjenner. Reguerngsaneggenes eer ska måe Vassførngskurver for sjøene før reguerngsarbedene gangsettes hvs tden tater det. Koper av ae katter som konsesjonæren måtte a oppta anednng av aneggene, ska tstíes Norges Geografske Oppmång med oppysnng om hvordan mångene er utført. 21. Eeren ska uten vederag for de utført anegg fnne seg enhver yttergere reguerng vedkommende vassdrag som kke for» rnger den tatte reguerngs effekt. De vassfas- og brukseere som benytter seg av det ved reguerngen og overførngene 22. nnvunne drftsvann er forpktet t å avg t den eer de kommuner, derunder også fykeskommuner som departementet bestemmer, etter hvert som utbyggng skjer, nnt 10 pst. av den for hvert vassfa nnvunne økng av kraften (beregnet som angtt post 3). Staten forhehodes rett t å. erhode nnt 5 pst. av kraften. Når 39- år er forøpet fra konsesjonene meddeese kan de konmuner, hvs nteresser oerores av reguerngen og overførngene, uansett den ovenfor betngede prosent for kraftavgfese og uten hnder av den foran fastsatte begrensnng, med íongens samtykke etter hvert som kraft br edg kreve avgtt fra de av vassdragets vassfa som thører norske kommuner yttergere kraft for så vdt fornodent t å dekke deres eget behov eer t å forsyne deres nvånere med kraft t ys, varme, gàrdsdrft, håndverk eer småndnst. Kraften avgs den tonn hvor den produseres. Eektrsk kraft nttas etter departementets bestemmese kraítstasjonen eer fra fjernednngene eer fra edngsettet, hva enten ednrgene 'thører reguerngsaneggenes eer eer andre. orârsaker raftens 'uttagese av ednngene «økte tgfter, zaeres dsse av dem som uttar kraften, enten de-te er staten eer en kommune. Avbrytese eer nnskrenknng av Teverngen som kke skydes vs major, strek eer ockout, na kke skje ten departementrts :a-ntjyrco. Kraften everes etter en maksmaprs beregnet på. à dekke prodnksjonsomkostníngene der nnhefattet ps. rente av aneggskaptaen med 'tegg av 20 pst. Hvs prsen neregnet på denne måte v b uforhodsmessg hwy, 'ford oare en mndre de av den kraft vassfaet kan g er tatt bø-uk, kan dog kraften stedet foranges avgtt etter en maksmaprs som svarer t den gjengse prs ved hortee av kraft dstrktet. Maksmaprsen fastsettes ved overenskomst meom vedkommende departement og konsesjonæren eer mange av overenskomst ved skjønn. Denne fastsettese kan så ve av departementet som konsesjonæren foranges revdert hvert åte år. 'Hvs eeren.eer ut kraft og kraften t kommune eer stat 'kan uttas fra kraftednng t noen av eetagerne, kan kommunen eer staten ethvert tfee forange kraften avgtt t samme prs og på samme vkår som eeren av gnende kraftmengder under samme forhod, Eeren har rett 't å. forange et varse av år for hver gang o-att uttas. Oppsgese av konsesjonskraft kan skje med 2 års varse. Oppsagt kraft kan kke senere foranges avgtt. 23. Departementet kan under særge omstendgheter g en vassfas- eer brnkseer som kke er :medeer aneggene, tatese t å benytte drftsvann, som er nnvnnet ved reguerngen og overførngene mot en årg godtgjørese t aneggenes eer. Denne godtgjørese ska tfee av tvst fastsettes av departementet. 2%. Aneggenes eer pkter å avg vann sådan utstreknng at den amnnege famng vassdragene fornempes så. te som mug ved reguerngen. Spørsmået om hvke forføynnger han ska treffe, avgjøres tfee av tvst ved skjønn. Skade eer uempe for xffotnnger, som kke på denne måte avhjepes, br å. erstatte overensstemmende med regnerngsovens d. 25. Det påzver konsesjonen eerne -tstrekong fvor dette kan skje uten urmege

11 v uemp ; f; nng det kan skje uten 1:rm" utgftcr å dra omsorg for at vrker mnst mug skjer.: Om nærværende bestsr= meddeese.,"_c::(-v; :1_,.. _"" ESET _ 77;;/--_ rs»-rx-y. c \;'e'1 ::c.delse':_.jb.=."..5c-. Axum. _. -r f' -f»~. panta» cg, V. :_ Qske dannese? kcmstcz C ` s1~:a;elg' shy- Safrem 1.o:;.: r0 7...m*"*.n7 F. me kan ;.;1x; _-fas}.'s {'c.; 3*.a,t1;rf_r. '.n}1g f Worge :I rànd 11'r.r19.3"7'eLLes om } <:.nses3c::s}:averer:. gen og 'Jtførcsez av anegge* ícrbusfzna 'utg-ter er- _n."r _: C4-(3%,,Lt;,»,. J. V-._L næ av =/emaxxrrxxendc UL-pr>.'rteme11'L. 1:151- sa":, T:c reger. orrsesjoner; ska Lmggyses - do tíngag hvor f gr-mae er beíggcndcu S/ctkornmeudc de~ parternent kan bestemmc at et utdrag koa- S :SjOL :9 _ s: ~:a'_" tngjvses son: heftese på fe eendo'mr.';e1' ser bruk 'vassdraget for hvke "en kan 'medføre for- Marm \ 1 e1'11g5re.g_ 1nEnI for reguerng av }{jartd: u 1 -Tuddasvasséragcz'_~ ~ w r ) f a Reguerngsgrensene Bonsvztn. -1 er: Øvre reguerngrense koée 7 Nedre :eguíerngsgrense... "få 7Leg.1e: 1:gsh2} 5.3e..... _.., ~_ m, 1:vora.\7' 7 er se1:1«"2:.g. s F;eg=' e':r.gs<a:;m1e: 113: fast overøjs. "-Jet : største * :n 'vannstanden stge C-,'Z' f; cve; {5 ~". C 1~eg:-'.er:r_gsgre:~.se. Hzsydene refererer seg t \/ass -gsv'ese:*_es fas Q:e: 1{eF f* sen: Lgger på 7~ ; _. -1. star-se :cvfvx m: «zvre res exxzsfsarense. Vndsjàezz. 'yàene refererer sec t :?.7assc;rs.gs'~;rese::e<; Øwmfe 1:eg ;:'.er:~_gsgre:1se _... Lace 9'31 ' F1 :2 sør.: _gge:~ :å? 7,1C(:'. Nedre :~egu;e:~:1gsgre1se m be-6 (:»12"\*2r; rc mde Vanastand) ~,. Regm x1ex"mg;smyde._ r... -v -m ;>1"C JtL ; _ z. Daxmuext er f@':sy'mt med faste cverøgz, cg vmms";:mde:1 ` ' 5 over zarye.-ste Ragu1ez'r=_gsdam'mezz bar fast overap. 'ved største fom vannstanden stge 0,5 m svar øvre :~egu1e!'_::gsg x-ense. Høyäeze refererer seg' I Vassd'r-agsvesenets fastmerge PM 5 som gger på 88I,ô Øvre regurerírrgsgf-emse...., mo;-e 'f4:a's> Nedre reguerrrgsgreae... W. >> 2'25 _.. rm, M _ r* eg1.~-e gs _ L.'.,_, \..~c.....s< u... m, s., : _ L 3 ;"?. LV..:3' LL 3! SC-,':..(f _! ;;_'j". r- J g sg":e':-_sc..... _. K. ` :gsgtense C:, ; L;:eL"_L1g'SL.C,3'O; : _. r _ '_vct_~av T' :2 et sc- q. I' a;.ø--...c;; asså r. 2,3; s* ' em gets _._ n n rf, :g_gv;'-*1e*_~;{_e " ~ -' _.- _.f é8:. :7-. 7,5 4 4

12 M y f; x :. 5 I L. ; /H.214. Øvre reg r11e1*mgs<r1'ense (nåværrente "a v ~x'-'a n Nedtre :reguerrtrxgsgz nse... IAIA >> 385 Reg"u}e1";:;gsh4;_':15.,, :,eg1_er:r sgre:s ,. -_ ges;..;. Le: Laz-es _;;-c.c:, <oa; ow/er:1-la11 r«,~'vre1''.1ge:: og anfeste vannstantez' samt o`^= sevveres my nett' mm :Emr'a. :_m es wfegf» :ne :;g de1', Lempem_'~ m 1- m. v, Av protokoen senäes eve: màzec aw/s. a'f: t Hsvecstyret 39:' Vass gs- og E;e}<t1~stetsv'eser;et. 'en fts 4 Æ - O; _, 01153;; ':.'a.:ls :a :; s;:d: Det :vgís det vassdragene nøtverzcge "/a::_ e, mende med ce ved overenskornst e, fastsatte reger, _ :ag " :_- anbas en norsk scatsocrg 53:; ev "vedkorczsaexzde dew parte ":3.en". _ [ Iovec:st y1 e: for Vassdrags- og Ee. etsvesenet kan 'bestemme hvor dam- 'vokte ne ska bo og om do ska ha teefon í sne bojgezz.3. Det 'ved manevrernge: has øye at vassdragets naturge Mwvassíø 1---;g så 'ídt mug kke forøkes. Heer kke rnå avvassføríngen Hjartdøa nedenfor Hjartsjø og í Heddøa formínskes t skade for andres r-. tghetcr. For øvrg kan Vaussppngeg skje etter beovet for Hjartdøa 3~:raf:ver : : er fe : seg at szfvsugezz etter dette reg- 1530". kø medfcarer eíge vrknnger' av om~ fang for amene nteresser, kan Kongen uter erstatnng t aonsesjouserer, men med pkt for Senna erstatte muge skadevrknngar fer "::'-e:;_;e'.='aanr fastsette de endrnger '.'-cc. ^ Va- Ezente; som ues nwavendg. Det ska påses at fornøp og tappe-øp kke hndres av s eer gnende samt at regueríngs- og overføríngsareggene t enzver td -randrngez :tette regement bare retas av Kongen etter a; de nteresserte Qruk og kommuner 32 fia cnngs.forenngen har.att anednng' t uttae seg., r Trykt 2.3 2: v

13 ,\,,«}/«V 1 Q: ~» ^ ' æjaftnøla KERALFTVERK THAÃ.UTWWDEÅNEDBØRSFELTET`FOEÅHEGIHÆÆHNGENÅÅVÃHJÁRTDAL --TUDDALS`VASSDRAGÉET NL VG AV HEIÃÉ I ÃMOTSDAL TIL SKJESVATN I HJARTDÅLSVASSDRAGET (MEDDELT VED KRONPRINSREGENTENS R.ESO LUS.1fON 31, 1"!/XAI 1957.) \ f x Ved Kronprnsregentens resousjon 331. 'f3kes 1957 ex" bætemt; «Hjarbdøa Kraftverk tates madhud av ov 17 av 14. desember 1917 å utvde EEd.b31 Sfe1 8t for den ved kg ; resousjon av 14. ma 1954: tatte reguerng -av Hja.r"td=a1~ Tuddavassdraget m. v. ved overførírng av Heíå Åmoæda 't Sfcjesvatn Hjarwasvassf draget det vesentge s-amsvmr medh S'@k 1m,d av 13 apr 1955 og dermed- fremímgf pan. Tfatesen gs på de vkår som er 'tatt Ændustxádepartefmemteta «trådng av SL ma 1957.» Ænf. 2óf9/5? IDVQ VMH/M Q I 5DUSTHIDEPA*f EM:@Z7TET Q 0 s 1 Q? géf/ggg august f95?g e:/fugmvw J. Q/»/1%,/1:1,». Wank-9 wt.

14 Betngeser for 'tatese for Hjartdøn ítzíftvers å» utvde nefnø-sfete for reguerngen av Hjart- «e-«tudasvassraget mm. wad vverazmmg av íeà Ånotsaa t Skjesvnm Hjarta aoswessreget. (Fastsatt ved Kronprnsregentens resousjon 31. ma 1957.). Ovezfførng-.skonsesjon gs ubegrenset tó. Dersom vassfa- der kke thører staten eer nonske kommuner detar overførngen eer br medeer regueríng-seneggene gjeder konsesjonen for dsses vedkommende 50 år fra konsesjonene datum. Ved konsesjonstdens utøp tfaer dsse 'vrassfeseeres ende-er overførngsaneggene staten uten vederag, gens Konsesjonen kan kke overdras uten Kon= samtykke. De utførte overførngsanegg eer andeer der kan kke avhwendes, pantsettes eer gjøres t gjenstand* for arrest eer utegg uten forbndese med vassfa samme Vassdrw nedetm for aneggene. Aneggene må kke nedegges uten stats» myndghetenes samtykke. 2. det 35.. år fra 12. desember 1952 ska staten kunne nnøse de andeer Overførngsaneggene som måtte thøre eere for hvem overftø-ngstateasen er tífsbegrenset. B'e~ nytter staten seg kke herav, ska den 10 år deretter a som-me adgang. Bestemmesen om nnosng må vme medt overførngsanegge~ nes eer 5 år forveen. nnøsnngssnmmen Mro å oeregne under hensyn t at ggrunnstyker og rettgheter samt vassby-gnmg-sarbeder og us har en. verd svereude t vet de bevse hm kostet ved ervetveeen med fradrag for amorrtsasjaon etter en amorftsasjonstd av 50 år. For annet tbehør beregnes :en teknske verd etter' skjønn på statens bekostnng. Aneggene ska ved nnosntge være fut drftsmessg stand. Hvorvdt så er tfee avgjøres, tfee av tvst ved skjønn på stotens bekostnng. Konsesjonæren pktet på sn bekostnng å utføre ve snjønnet så onseefce xnätte uestemme. 3. For den øcg av vasskraten som ved over» førngen tfytez* eere av vessfa eer bruk vassdraget ska dsse eregge føgende årge avgfterz T staten kr. 10,59 pr. r1at.~hk. T fykesw erreds- og bg/kommuner som Kongen bestemmer ar. 2 pr. 'nat.«hk., Eknwgen av vasstraften 'beregnes på grunn» ag av den økng av vassxfatngvex som overførngen -anrbas å. ve medføre utover den voss» førng som har kunnet påregnes med den tde gere bestående reguerng. Ved beregnngen aw denne økng forutsettes det at magasnene utnyttes på en sådan måte at vassførngen ägvassperoden br så jevn som mug. Hva der hvert enket tfee ska anses som den ved overførngene nnvume økng av vosskraften avgjøres med bndende vrkn-ng; av departementet. Pkteo t å ereqgge oe ovenfor omhandeee avgfter nntrer* etter hvert som den ved over» førngen nnvnnne voss/kraft tas but. Avgftene har samme panteskkerhet som skatter på. fast eendom og kan nndxves på samme måte som dsse. Etter forfa» steres 6 pet. rente.. Nærmere bestemmeser om betangen raw avgfzer etter post og kontro med mamfororuket samt angående evgvese av etet" 2 jfr. post f, Sk med budende vrmng fer hvert enket tfee fastsettes e? vezconee mence departement. 5. Arbedet må påbegynnes nom en frota? 2 àr etter at konsesjonen e gtt og fufofes nnen en yttergere frst av 5 år. frstene meswegn-es kke den t som på - grunn av ovefoodentge tdragesex* major) srek eer ookout har vært å. utnytte. " I

15 3 For hver deg frstene uten "tartese av Kongen zn-âtte oversttes ereg-ger konsesjonæren en øpende mkt t statskassen av kr t. T anegg og «d-ft ska uteuok-ende envendes funksjonærer «og arbedere. som he* norsk nnods- eer stotsbogetett. vedkommende myndghet kan dog tevte unntageser fra regeen når 'behovet for spe se fagkunnskap eer øvese and-roe av» gjørende gjør «det nfodendg eer særg ønskeg. Sàfremt kke offentge hensyn taer mot det kan frem-made arbedere også tates henyttet når de her hatt fast 'bope her rket det sste år. For hver dag noen strd med foranstående bestemmeser er konsesjonærene 'tjeneste eregges t statskassen en øpende muet stor nnt kr. 50 femt kroner -- for hver person. 7. Konsesjonæren ska ved byggng og drft av aneggene an-vende norske varer for så vdt fs-se kan fås ke gode, tstrekkeg hurtg -- herunder forutsatt at det er utvst e mug aktsomhet med hensyn t tden for bestngen ~- samt t en prs som kke med mer enn 10 pst. overstger den prs med t-agt to,.hvort de kan erhodes fra utandet. Er det adgang t å vege meom forskjege nnenandske tbud, antas det ääbud som representerer det største nnen andet faende arbed og produserte materae, sev om dette tbud er kostbarere, når bere «ovennevnte prsforskje - 10 pst. forhod t utenandsk vare kke derved overstges. To og prstegg tsammen forutsettes dog kke å skue overstge 25 pst. av den utenandske vares prs (ekskusve to). I tfee av fbvst hero-m avgjøres spørsmået av departementet. Vedkommende departement kan dspefnsere fra regeen om bruk av norske varer, når særege hensyn gjør det påkrevd. For overtredese av bestemmesene nærværende post eregger konsesjonæren for hver gang etter avgjørese av vedkommende de» partenent en rnukt av nnt 15 - femten ~ pet. av verden. Mukten tfaer statskassen Forskrng tegnes fortrnnsvs norske seskaper, hvs dsse byr ke fordeaktge he» tngeser som utenandsk-e. Vedkommende departenent kan dspeusene fra denne bestemmese nár særegne hensyn foregger. A.I oedem:e må kke påegges å motta varer stedenfor penger som vederag* for arbed eer påegges noen :forpktese fred oäy t nnkjojo av veret- (herundev dog kke sprengstaff, venktoy og ordffre afbedsraatevfaer), ektoy og sdre ofhedsfedsfraper, som uteveres ofhedene 't benyhtese. kan bore kreves zrsnttet 'når de orteostes eer odv~ egges, og de 'bare med sn vrkege verd beregnet etter* hva. r-e har kostet konoesjonæren med m-eg fradrag for stasje. Hvs konsesjonæren hoder hondeshod* 'for sne arbedere ska n-ehtooverfkozdot etter revdert årsregnskap anvendes t amennyttg øyemed for arbederne. Anvendesezn fastsettes etter samråd med ett av arbederne oppnevnt utveg, som tfee av tvst feren-ge saken foreagt for vedkommende departement t avgjørese. Konsesjonæren ska være ansvarg for ot hans kontnaktre- oppfyer sne :forpkteser over-for arbederne ved aneggene.. Konsesjonæren er forpktet t når vedkommende departement forammger det. på den måte og på de vkår som departementet bestemmer å skaffe arbederne den t enhver td pgadvendgfe egehjep og å hode et for oyemedet tjeng sykehus med soasjonsokae og tdsznessg utstyr.». Konsesjonæf-en er fornoden utstreknng forpktet t på. rmege v-når og uten beregnng av noen fortjeneste â skaffe arbederne og funtsjonætene Sundt og tstrekkeg husmm etter nærmere bestemmese av vedkommende departement. Ko-nsesjouæren er kke uten vedkommende d-epartemenfts samtykke berettget t anednng av arbedstvstgheter å opps arbederne Ha bekvemmegheter eer hus ed hos ham. Uenghet om hvorvdt oppsgese skydes at» bedstvst avgjøres med bndede vrknng av departementet. V Bestemmesen annet edd :får kke anvendese på eeíorhodet meom konsesjoxæv og :r-bedet når 38 ov ovn husee av 16. jun gjeder kommunen og eeforhodet er* beskyttet gjenom-nn oppsxrgsregene nevnte paragraf. 12. Konsesjonæren er forpktet t den utstreknng mm fykesvegetyret bestemmer å. erstatte utgftene t vedkehod og standsettese «av offentge veer og bruer. hvs dsse utgfter br særg øket ved nneggsarbedet.

16 .9 r Veer og order som koxsesjoneeren axmegger, ska stes t fr bemjyttese tor anorx-heter, for vdt.departementet fnner' at dette kan skje uten v -ssentge uernper for an1~egger.e. Konsesjonémen pkter à 'treffe nød f' ttat for søke å. a' per som wrfrfnríngze foces nteresser. tak han sraí treffe. ved skjønn. som å. Líf ` med fagskjerm ether %7assdrags}'egmo ovens 19. Dette ekj-ørm fremmes av konsesjonæren så 'tdg at resutatet foreígger scm forutsetnng for ekspropmza.-sjonsskj~rma1el etter vassdragsreguerímgsoveaæs 16..Skjønnene kan kombneres. 13. Konsesjon-æren er forpktet t etter avgjørese av vedkom-mende departement å erstatt~ vedkommende forsorgskommuue ske for» sorgsutgífter som vassdragsreguerín-gsícven er íomtsatt dekket ved hjep av fond samsvar med regene ovens 12, pkt. 7., IL. edd; og; 2. edds første og annet punktum. 14. 'F íre-xnme av fsket de område: som berøres. av overførngen pkter konsesjonssren årg å sette ut ynge egg/eer settefsu: etter nærmere bestenmmese fra Kred-kommende departement. Om departementet fnner det nødvendg års ueoxxronm å foreta fskeríbíoogís-zhze undersøkeser regmerngs0m1*é.d«e :, pkter konsesjonærer å bære rxtgäteme t dsse und-ersøteser C{omsesjzouwcm1 pcter far overførngen tas bruk å rfvddíggjore. de neddernte areaer for: ;ræz~ og større cesíeer. 1 {0 :_\s«e.sj 16. {A-{ Le1: fer ars L påsegyunee ä. foreegçge wec-fommende dega-a.-rtement defnajeme panet fornemme oppíysæírgeay beregu-mger omcostm.grsoveneag vfedæoxrrmetode otverfzsrmgsamegugere, såedes at -aavae-f det ízte kem verksettes fowf panene er apíorm - _- <,. s-hágs-g oert.mv dexæaxftxememtet. Aneggene s" a' utfores på em sod måte og ska emvhvc-1* homes fut drfrtsme-.ssíg sfczmd. Deres utfra-vege så ve som deres =fe21~t~e vecl-í -e v* ' ` ' Je _ mqdfse 'QSg-.fteE :av azaeggezes e J2. Ved dmnazegge; srat tate-s truffeft foranoszatmnger for apremgmng trgzstfete. mtern at ameggets eer har krav goctôjox-ese eer erstatnng for de erav føgerde 'LM'emrrpcr ewer _?1Ianskx'e Izk n'nge1' IE1?/I hensyn t etzegget eer* (ets benytteee. A :Lreggeats eíez' 'uten gocftgjørese frme seg í bruk av anegget som skjer 1 krgsøyerned. _. jevn vannspgng gje - - e-. - ' sue 'bevírke at :noen av e stedtzn-s ggerc-e kraftverk vassdraget påføres ved at på nevnte jevne sppng basert zneasrtrrng kke kan oppretthodes, ska.denne szao-e erstattes. Formínskesen av trassíaets rraftmengde oppmfeíes med everng av kra"t, eer hvs det enke-te naftxwerk skue fafzsze det, med pen» ger. `Mug armer. skace erstattes med penger. ng bestemte kraftmengde :es at vassfa «.-seeren kke 3.11' påført noen skade eer uempe derved at kraften br overføre fra et annet vassfa utover hva den amnnege ovgvnng om samrgkjczrng av kar. verker måtte medføre. Dersom det kke oppnås enghet om erstatníngsmàten, eer om størresen: av krafteverng henhodsvs pengeersstatníng, br dette å fastsette for 10 år ad gangen av en skjønnsnemnd på 3 mecíenfnzner, som oppnevnes av vedkommende departement. Skjønnenemndezze bestemmer Éwem som ska bære skjcan=z1sc.f:z«:ostnnge:e. 19. Reguerngsaneggenes eer etter mermere bestemmese av departementet utføre de hydroogske atkttageeer, som det offefft-ges üsrteresse fnnes mäzffevwz. og ste det nnvmme materae de-possjon for det offentge. Dent te oppdemmngskwyde "354-.v-., ` ): I\:L::,-_, ote 836,0 betegtzes V-Ex _ f v, Y. _;- og' varg ;ram1s ;al\;s:11e;?' man det annex. av affe serer som acnseejonacffer; * the a oppta anedmmg av :-L:2 2eg'ge!-.e., tstes Norges Geograíusyae Opp og me oppysnng om ovord-ext Lràn-geñe e: utført. EÆeren ska veçerag «oe utfføffce wegg seg emmver yttergere regee- J g veakm -. =14: gx-«r.-l«~ :; » mwseoäe -:-'-" '_." :-.Y>f '11<::\! _<!/2 : *7-'ss:'zxr»;-2 s - te reguernga e* 2* De vassías- og' 7:.:*uL»:s»ee~:e seg det ved, ovel"f«2r'::g'em vann er forpktet t à :avg ` fa:- kommuner, også. 'fykeskor-umfumm som departementet mestetuunarer, etuef nvert som 11 w é 1 s L:.

17 utbyggng skjer, nnt L psu. av den for hvert vassfa- nnvunne økng av kraften (beregnet som angtt í post 3). Staten f behodes rett t erhode nnt 5 pst. av kraften. N-är 30 år er forøpet fra konsesjonens meddeese kan' de kommuner, hvs nteresser berøres av overførngen, 'uansett den ovenfor betngede prosent for kraítavgívese og hnder av den foran fastsatte `oe 1rensnn-, med Kongens samtykke etter hvert 'som kraft br edg kreve avgtt fra de av rasscragets vassfa som thører norske kommun-er yttergere kraft for så vdt fornøden-t t å dekke deres eget behov eer t å forsyne «deres nnvà-zere med kraft t ys, varme, gärdsdrft, håndverk eer småndustr. Kraften avgs den form hvor den produseres. Eektrsk kraft utbas etter departementets bestemmese kraftstasjonen eer fra fjernednngene eer fra fednngsnettet, hva enten ednngene thører reguerngsaneggenes eer eer andre. Foràrsaker kraftens uttagese av ednngene økte utgfter. bæres dsse av dem som uttar kraften, enten dette er staten eer' en kommune. Avbrytes-e eer nnskrenknng av everngen som kke skydes vs major, strek eer ockout, må kke skje uten departementets samtykke. Kraften everes etter en maksmaprs beregnet pâ å dekke produksjonsomkostnngene der nnbefattet 6 pst. rente av aneggskaptaen med tegg av 20 pst. Hvs prsen- bereg-net på denne måte v b uforhodsmessg høy, ford- bare en mndre de av den kraft vassfaet kan g er tatt bruk, kan dog kraften stedet foranges avgtt etter en maksmaprs som svarer t den. gjense prs ved bortee av kraft dstrktet. Maksmaprsen fastsettes ved overenskomst me-om vedkommende departement og konsesjon-æren eer mange av overenskomst ved skjønn. Denne fastsettese kan så ve av departementet som konsesjo-næren foranges revdert hvert åte år. Hvs eeren eer ut -krafft og kraften t kommuner eer stat kan ubtas fra kraftednng t noen av eetagerne, kan kommunen eer staten ethvert tfee forange kraften avgtt t samme prs og på. samme vkår som eeren av gnende kraftmengder under samme forhod. Eeren har rett t å forange et varse av år for hver gang kraft uttas. Oppsgese av konsesjonskraít kan skje med 2 års varse. Opps-agt kraft kan kke senere foranges avgtt. 22. Departementet kan under særge omstendgheter g en vassfals- eer brnkseer som kke er z-edeez- aneggene, 'tatese t' à ban;/tte dz-ftsvanu, som er nnvunnet ved overførngene mot en årg godtgjørese t areggees eer. Denne 'godtgjørese $343,] tfee av tvst fastsettes av departementet. 23. Azeggeuaes eer pkter å avg vann sådan 'tstreknng ett. fgfn farnnrege famng vazm» drag-ene foruempes -sà te som mug ved overførngen. Spørsmået om hvke forføynnger ska treffe, avgjøres tfee av tvst ved skjønn. Skade eer enpe for føtnfngen, som kke på. denne mà-te avhjepes, br å erstatte overen-sstemrnende med reguerngsovens Det pâhver konsesjonshaverne den utstreknng hvor dette kan skje uten urmege uemper og utgfter å unngå ødeeggeser av pam-te- og dyrearter, «geoogske og mneraogske danneser samt det hee naturforekomster og steder, som kan antas å. ha vtenskapeg eer hstorsk betydnng. Såíremt sådan ødeeggese som føge av ar- 'oedenes fremme henhod t foranstående kke kan unngås. ska Landsforenngen for naurfrednng Norge betmeg td på. fot- 'nånd underrettes om saken. Konsesjonshaveren pkter ved paneggngen og utføresen av aneggene den utstreknng det kan skje uten urmege uemper og utgfter å dra omsorg for at de ferdge anegg og uvts-prengte steínmasser vrker mnst mug skjemmende terrenget. Stenmassenes paserng skjer samråd med' vedkommende kom- IHUILGT. Om nærværende bestemmese gs vedkommende ngenører eer mbedsedere fornøden meddeese. 25. Aneggenes eer underkaster seg de bestemmeser 'som t enhver 'td måtte b truffet av vedkommende departement t kontro med overhodesen av de oppste betngeser. De med kontroen forbundne utgfter erstattes det offentge av aneggefes eer etter rærnzere av Uedkonmende departeznent t'2s(.~ satte reger. Konsesjonen ska tn-gyses de tngfag hvor aneggene er beggende. Vedkommende departement kan besftenme at et utdrag av kensesjonen ska tngyses sorr ceftese på de eendommer eer bruk vassdraget for hvke cverførnge kan medføre forpkteser.