MIDLERTIDIG MASSEDEPONI SKALLERUD

Transkript

1 MIDLERTIDIG MASSEDEPONI SKALLERUD PLANPROGRAM Skiptvet kommune Klart vi kan! 1

2 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning Sammendrag Framdriftsplan Organisering MIDLERTIDIG MASSEDEPONI SKALLERUD 14/ Regulere er område for massedeponi. Massene skal brukes til ny gang- og sykkelvei gjennom Skiptvet kommune Planområdet avgrenses i nord og vest av fv 115. I øst avgrenses planområdet av høyspentledning, i sør av gårdsvei. Det skal reguleres et område til midlertidig massedeponi Fastsettelse av planprogram: Februar 2015 Utarbeidelse av planforslag: Desember 2014-mars 2015 Høring av planforslag: Mars 2015 Egengodkjenning av plan: Mai 2015 Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av virksomhet for plan, landbruk og teknisk. Formannskapet er planutvalg i Skiptvet kommune, og fungerer som en styringsgruppe i reguleringsplanarbeidet. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Mandat Formål med planarbeidet Premisser for planarbeidet Planavgrensing Lovgrunnlaget Planer og utredninger som ligger til grunn for planen Planprosess Organisering Fremdrift Medvirkning Utredningsbehov i planprosessen Beskrivelse av planområdet Landskap Arealbruk Teknisk- og sosial infrastruktur Bebyggelse Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Biologisk mangfold Landskap Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Fareområder Forurensing Teknisk infrastruktur Nærmiljø/Bomiljø Risiko og sårbarhet Beskrivelse av planforslaget Alternative planforslag...10 Kildehenvisning...11 Vedlegg

4 1. Innledning 1.1 Mandat I forbindelse med at kraftverket i Vamma skal utvides med et nytt løp, har Skiptvet kommune skrevet avtale med Hafslund om å overta steinmasser fra spreningen av ny tunell. Formålet med å overta massene er å bruke disse til ny gang/sykkelvei langs fv 115 i Skiptvet kommune. 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planen er å regulere et område for å deponere steinmassene fra Vammautbyggingen midlertidig. I tillegg til rent deponi, vil også området bli brukt til pukking av steinmassene til egnet størrelser for gang/sykkelvei. 1.3 Premisser for planarbeidet Reguleringsplanen er ikke med i planstrategien til Skiptvet kommune. Avtalen om å overta massene er skrevet etter at denne ble vedtatt. 1.4 Planavgrensing Kart 1: Planområdet 1.5 Lovgrunnlaget Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november

5 Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19.juni 2009 Lov om kulturminner av 10. juni RPR areal og transport i planleggingen 1.6 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen - Kommuneplanens arealdel for Skiptvet kommune Trafikksikkerhetsplan for Skiptvet 2. Planprosess 2.1 Organisering Arbeidet er organisert med en administrativ arbeidsgruppe. Kommuneplanlegger leder arbeidet. Arbeidsgruppen er satt sammen av rådmann, virksomhetsleder plan, landbruk og teknisk og byggesaksbehandler. 2.2 Fremdrift Des Jan Feb Mars April Planforum orientering Planprogram på høring og vedtak Geotekn undersøkelser Rapport geoteknikk Utarbeidelse av reg plan Planforum reg plan Høring regplan Vedtak regplan 2.3 Medvirkning Planområdet er plassert slik at det kun er en grunneier som blir berørt. Det er heller ikke boliger i nærhet. Planen vil bli gjort offentlig og sendt ut på høring i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. 2.4 Utredningsbehov i planprosessen I henhold til forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II, skal større deponier for masse konsekvensutredes etter 4 i samme forskrift. NGU sitt løsmassekart viser at området består av dype marine avsetninger. Det er derfor behov for geotekniske undersøkelser for å klargjøre fare for kvikkleireskred og utglidninger, og eventuelle avbøtende tiltak for å sikre at dette ikke skjer. 3. Beskrivelse av planområdet Planområdet består av landbruksareal med AR5 klassifikasjon fulldyrket mark. Deler av arealet er ikke i bruk på grunn av gjentatte flomepisoder og dårlig avling som følge av dette. 5

6 Det er ikke behov for å benytte hele arealet til arealformålet bebyggelse og anlegg, men det er nødvendig å ta med et større areal for å ta høyde for eventuelle sikringstiltak etter at geotekniske undersøkelser er gjort og den geotekniske rapporten er ferdig. 3.1 Landskap Planområdet består av jordbruksareal som grenser ned til Librubekken. Arealet mot bekken var før dyrket mark, men dyrkes ikke lenger fordi området står under vann ved flomepisoder. 3.2 Arealbruk Området er i dag disponert som LNF-området i kommuneplanens arealdel. Bruken av området er landbruk. 3.3 Teknisk- og sosial infrastruktur Området ligger inntil Librukrysset, hvor fv 115 og fv 122 møtes. Fv 115 går mot Askim, mens fv 122 går til Spydeberg sentrum. Det er bussholdeplass i planområdet. Det skal ikke være nødvendig å flytte denne som følge av at området reguleres til massedeponi. Kart 2: Teknisk infrastruktur i området. Kilde: Skiptvet kommune I planområdet er det VA-ledning, overvannsledning og vannledning til bolig. Planområdet avgrenses i øst av en høyspent el-ledning. Denne vil måtte ha en henynssone i reguleringsplanen i forhold til den sikringssonen som er for ledningen. 3.4 Bebyggelse Det er en bolig som grenser til planområdet. Boligen eies av grunneier for planområdet. 6

7 4. Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Sprengsteinen vil inneholde en del finpartikulært støv som potensielt kunne være skadelig for fisk. Det er ikke kjent at det er fisk i Librubekken, men følgende for miljø og avbøtende tiltak må beskrives i konsekvensutredningen og i planen. Et aktuelt avbøtende tiltak kan være et sedimenteringsbasseng i forkant av bekken. 4.1 Biologisk mangfold Det er i nærheten til planområdet observert stær (Sturnus vulgaris) i Arten har i Norsk rødliste 2010 status nær truet. Det er også en observasjon av vipe (Vanellus vanellus) i nærheten til planområdet. Oberservasjonen ble gjort i Arten har i Norsk rødliste 2010 status som nær truet. Utover disse observasjonene er det i dag ikke kjent arter i flora eller fauna som har spesiell status. 4.2 Landskap Opparbeidelse av massedeponi vil medføre planering av et større område. Det vil være skjæringer som er synlig fra fv 115. Massedeponiet vil ligge i et dalsøkk og ikke være synlig fra andre steder enn fv 115. Aktuelle sikringstiltak i forhold til jordskred og kvikkleireskred er ikke kjent når planprogrammet skrives. Effekten eventuelle sikringstiltak vil ha på landskapet vil derfor ikke kunne beskrives før i reguleringsplanen. Behovet for masse til gang/sykkelveien er foreløpig beregnet til ca m3. Totalt er det beregnet at utbyggingen av Vamma 12 vil medføre utsprenging av ca m3 sprengstein. Hafslund har beskrevet et behov for ca m3 av denne massen til eget bruk internt på industriområdet. Dette medfører at det er ca m3 som Skiptvet kommune skal lagre som ikke skal brukes til gang/sykkelvei. For å unngå at massedeponiet på Skallerud ikke blir et permanent deponi, er det alternative plasseringer av disse massene. Et alternativ er på Fjellshagan industrifelt vest for Meieribyen. Kommunen har her egen tomt som kan brukes til massedeponi, eventuelt kan kommunen inngå avtale med andre grunneiere på Fjellshagan industrifelt om lagring og pukking av sprengstein. I prosjektet er det lagt inn å endre Librukrysset ved å legge om fv 115 slik at fv 122 blir koblet med et t-kryss inn på fv 115. I dag er det motsatt, noe som er unaturlig, da fv 115 er den veien med det meste av trafikken. Blir dette en realitet, vil omtrent 1/4 av planområdet bli berørt og permanent endret. Utformingen av dette er i dag ukjent. Alternativer med å bruke andre områder i nærheten for å unngå at et massedeponi for den delen av massene som skal brukes til gang/sykkelvei blir synlig, er lite aktuell slik kommunen ser det. Massedeponiet vil være av midlertidig varighet, plasseringen er svært sentral i forholdet til hva massene skal brukes til. Utfordringene med dype marine avsetninger er gjeldende for hele området fra Vammafossen til Meieribyen. Geotekniske undersøkelser som Statens vegvesen har gjort, viser at det er stabile masser i planområdet, slik at området med stor sannsynlighet kan brukes til masselagring. Kommunen vil foreta ytterligere undersøkelser for å komplettere disse. Det er ikke gitt at dette er tilfelle andre steder. NGI sin undersøkelse viser at områder i nærheten som kunne være alternative plasseringer har risikoklasse 4, hvor 5 er høyeste risikoklasse. 7

8 Effekten på solforhold og siluett vil være minimal, da massedeponiet ikke vil overstige høyeste kote i planområdet. Fjernvirkningen vil også være minimal. 4.3 Landbruk Området består av fulldyrket jord. Det er noe tungdrevet fordi det er relativt bratt og med dråger. Jordvern står sterkt i Skiptvet, men Skiptvetsamfunnet har lenge ønsket en gang/sykkelvei til Askim. Massedeponiet er nødvendig for å realisere dette. Deler av veistrekningen er svært uoversiktelig, og uegnet som skolevei for barn/unge. Derfor er den foreløpige vurderingen at samfunnsnytten er større enn ulempene ved å omdisponere jordbruksarealet. Beskrivelse av en eventuell tilbakestilling av arealet vil være et tema i reguleringsplanarbeidet. 4.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet, hverken arkeologiske eller kulturminner av nyere dato. Det er registert automatiske fredet kulturminne i nærheten av planområdet, Kjonåsen, lokalitetsid Fra Askeladden: I S-kant av bergdraget: Rundhaug. Klart markert mot SØ-S, noe utflytende mot NV. Lite tydelig i terrenget. Meget flatt midtparti. Steinblandet. Liten forsenkning NØ for sentrum. I kanten mot SV, møllesten på steinfot. Bevokst med trær, kratt og lyng. D 10m, h 0,7m. Fylkeskonservator må befare området og gi en faglig vurdering i forhold til sannsynlighet for funn av fornminner innenfor planområdet. Det er bakkeplanering underkant halvparten av planområdet, med planeringskart fra Kartet omfatter den sørlige halvdelen av planområdet. Planeringskartet er tilgjengelig i kommunens statlige landbruksarkiv. 4.5 Fareområder Hovedutfordringen for arbeidet med deponiet vil være grunnforhold og eventuell fare for utglidning/kvikkleireskred. Det vil bli gjennomført geotekniske undersøkelser og vurderinger av kvalifiserte geoteknikere, som i tillegg til de undersøkelser som Statens vegvesen har gjort, vil gi et godt grunnlag for å gjennomføre arbeidet på en sikker måte. Eventuelle sikringstiltak vil bli klargjort der. Litt avhengig av når geoteknisk rapport er ferdig, vil resultatene bli innarbeidet i planbestemmelsene. 8

9 Kart 3: Løsmassekart viser dype marine avsetninger i området. Kilde NGU 4.6 Forurensing Det vil være støy fra deponiet som følge av aktivitetens natur. Sprengsteinen vil innehold en del finapartikulært støv som potensielt kunne være skadelig for fisk. Det er ikke kjent at det er fisk i Librubekken, men følgende for miljø og avbøtende tiltak må beskrives i konsekvensutredningen og i planen. Et aktuelt avbøtende tiltak kan være et sedimenteringsbasseng i forkant av bekken for overvann fra massedeponiet. Foreløpige undersøkelser viser at bunnforholdene består av sedimentert leire, og det er lite forekomster av bunndyr. Librubekken er sterkt påvirket av avrenning fra spredt avløp, gjødsel fra landbruk og leirpartikler fra erosjon av jordbruksareal. Bekken er eutrof. I den aktuelle strekningen er vannet svært lite turbulent, og det er høyst sannsynlig oksygenvikt om sommeren. Lite turbulens gir dårlig innblanding av oksygen i elven, som forsterkes ved høy temperatur om sommeren og oksygensvikt som følge av dårligere evne for varmt vann å løse oksygen. 4.7 Teknisk infrastruktur Det er planlagt foreløpig innkjørsel til området fra nord på vestsiden av bussfelt ved fv Nærmiljø/Bomiljø Planområdet har ikke boliger. Utover støy fra anleggsvirksomhet vil ikke bomiljø eller nærmiljø bli negativt påvirket av tiltaket. Dette vil være midlertidig inntil gang/sykkelvei er bygd. 9

10 5. Risiko og sårbarhet I reguleringsplanarbeidet vil det bli utarbeidet en ROS-analyse i henhold til pbl 4-3. Aktuelle tema å vurdere er: Naturgitte forhold Omgivelser Virksomhetsrisiko Brann/ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Vannforsyning Sårbare objekter Forurensing 6. Beskrivelse av planforslaget Formålet med reguleringsplanen er å etablere et midlertidig massedeponi for lagring av steinmasser fra utbyggingen av Vamma 12. Steinmassene skal brukes til gang/sykkelvei. For samfunnet Skiptvet er dette et ønsket prosjekt, fordi fv 115 ikke er en sikker vei for gående og syklende. 7. Alternative planforslag Det er ikke vurdert andre plasseringer av et massedeponi for den delen av massen som skal disponeres til gang/sykkelvei.. Årsaken til dette er at grunnforholdene er like i hele området som er i aktuell avstand fra Vamma kraftverk. I tillegg vil plasseringen av massedeponiet gi muligheter for å legge om krysset ved Libru, som er en vesentlig del av vurderinge i forhold til plasseringen av massedeponiet. Kart 4: Rød og blå strek illustrerer mulig omlegging av Librukrysset. 10

11 For den delen av massen som ikke skal disponeres til gang/sykkelvei er alterenative plasseringer Fjellshagan industrifelt. Her er det areal ferdigregulert. Kommunen eier tomter her, evt så kan det være aktuelt å inngå avtale med andre grunneiere som har areal som er ferdig opparbeidet og kan brukes direkte. Et annet alternativ er Vamnes gård. For dette alternativet er det snakk om å tippe massene i et stort dråg, og dekke dette med jordmasser fra utbyggingen. Dette alternativet vil medføre at massene ikke vil være tilgjenglig for utbyggingsformål i framtiden. Alternativet utredes av Hafslund i et eget arbeid med reguleringsplan. Sannsynligvis vil det være aktuelt å kombinere de ulike alternativene, slik at gang/sykkelveien kan realiseres innen fornuftige økonomiske rammer, men slik at påvirkningen av landskap og miljø blir minst mulig. Kildehenvisning Norsk rødliste 2010, Riksantikvaren, Askeladden NGU-løsmassekart, NGI-rapport, Evaluering av risiko for kvikkleireskred Skiptvet kommune, Ros analyse for Skiptvet kommune, 2013, Trafikksikkerhetsplan for Skiptvet, 2013, Vedlegg 11