MØTEINNKALLING Planutvalget

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: 13:00-16:00 Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med organets leder, leder kaller eventuelt inn varamedlem. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 15/2013 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK OM DETALJREGULERING - HAUGAN BF3 OG BF 5 - PLANID /17 17/48 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM - GBNR 59/2 SKARSKOGEN I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANTS EIRIK KVAM 3/17 16/795 GBNR 017/050 - FRADELING AV TOMT 708 BFR 12 - MOSETERTOPPEN- ENDRING AV AREALFORMÅL 4/17 16/2004 GBNR73/8 - BRUKSENDRING - STRØMSVEGEN 5/17 17/27 GBNR 72/1 - FRADELING AV JORD OG SKOG SOM TILLEGGSAREAL TIL SVEEN - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 12 6/17 17/28 GBNR 120/4 - M.FL MIDTVOLD PÅ TRETTEN - SØKNAD OM KONSESJON 7/17 17/85 KOMMUNEDELPLAN FOR SKILØYPER I ØYER KOMMUNE

2 8/17 16/2330 SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSCOOTER FOR TRANSPORT AV VARER OG UTSTYR TIL VARMESTUE/KAFE PÅ LIENDEN SØKER: MARIANNE STENERSEN 9/17 16/2403 SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSCOOTER FOR TRANSPORT TIL KALDHOLSETRA SØKER: TORE BJØRNSGAARD 10/17 17/89 REFERATER - PLANUTVALGET Arne Skogli Leder

3 Sak 1/17 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK OM DETALJREGULERING - HAUGAN BF3 OG BF 5 - PLANID Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Planutvalget Vedlegg: Særutskrift sak 125/16 i kommunestyret - Planid detaljregulering - Haugan BF3 og BF5 E-post av Reg planforslag BF3 og BF5; ny behandling i planutvalget. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift/samlet saksframstilling av sak 17/16 i planutvalget. Klage over planutvalgets vedtak i møte , sak 17/16 med supplering av klagen i e-post av E-post av fra styreleder i Moseteråsen AS. Notat av fra Structor Regulering Haugan BF3 og 5, vedlagt dronebilde Plankart med sammenstilling av gammel og ny plan Fotodokumentasjon med karthenvisning fra befaring, den Forslag til ny byggegrense E-post av fra styreleder i Moseteråsen AS. Orienterer om at vedtak i planutvalgets sak 17/16 vil bli påklaget innen fristen. E-post av fra styreleder i Moseteråsen AS. Mener rådmannens forslag bør bli vedtatt i klagerunden. Vedlegg 1,2,3, 4 til Klagen, Vedtekter for Liesmorka Utmarkslag, Brev fra Utmarkslaget til Gunvor Jutulstad, av , Brev fra Gunvor Jutulstad til Liesmorka Utmarkslag, av Kommunedelplan for Øyer sør, av , Oversendelsesmail fra Gunvor Jutulstad til Fred Gade, av Særutskrift - Reguleringsplan 163 Haugan sak 137/11 i kommunestyret. Reguleringsplan for Haugan, av med plankart og bestemmelser, med senere revidering av Særutskrift Reguleringsplan 163 Haugan Klagebehandling, K-sak 14/12, av Kommunedelplan for Øyer Sør, av Plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse. Plankart med innlegging av byggegrense etter 15 metersprinsippet. E-post av til Structor Lillehammer Sakens øvrige dokumenter. (Arkivsak 15/2013 og 1012/37) Sammendrag: I PU sak 17/16 fattet planutvalget vedtak om endring av planforslag fra Moseteråsen AS, før dette skulle sendes ut på første gangs høring. Forslagsstiller påklaget dette og saken ble lagt fram til ny behandling i planutvalget som opprettholdt sitt vedtak og oversendte saken til kommunestyret bl.a med bakgrunn i at saken var spesiell. Kommunestyret returnerte saken til planutvalget for videre oppfølging uten å ta nærmer standpunkt til klagen og til videre nødvendig oppfølging og behandling av planforslaget. Side 3 av 41

4 Sak 1/17 Rådmannen har etter nærmere gjennomgang av saken kommet fram til at planutvalget ikke kan endre et framlagt planforslag. Planutvalget kan imidlertid vedta å ikke legge planforslaget ut til høring, når dette ikke er i samsvar med overordnet plan og be om å få et nytt planforslag utarbeidet som er i slikt samsvar. Rådmannen tilrår dette. Saksbakgrunn: Planutvalget behandlet den i PU-sak 17/16 planforslag for utsending på første gangs høring fra Moseteråsen AS, utarbeidet av Structor Lillehammer AS. Rådmannen fremmet følgende forslag til vedtak; I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer kommune at detaljreguleringsplanforslaget for «Haugan BF3 og BF5», datert legges ut til offentlig ettersyn. Planutvalget vedtok med 4 mot 2 stemmer et endret forslag som følgende; Reguleringsplan for Haugan BF3 og BF5 sendes på høring med følgende endringer: Byggegrensen flyttes til «Pellelinja» i henhold til reguleringsplan for Haugan, planid 163. Vedtaket ble påklaget av forslagsstiller i forslagsstiller. Det vises her til i E-post av , , og Planutvalget behandlet den klagen i PU-sak 68/15, vedtaket hitsettes 1. Planutvalget kan ikke se at klager har lagt fram noen forhold som er av en slik betydning, at vedtak gitt i PU sak 17/16 ikke kan opprettholdes som følgende: 2. «Reguleringsplan for Haugan BF3 og BF5 sendes på høring med følgende endringer: Byggegrensen flyttes til «Pellelinja» i henhold til reguleringsplan for Haugan, planid 163». 3. Planutvalget avviser at vedtaket er ugyldig i henhold til forvaltningslovens 41, fordi dette er bygget på feil faktum og/eller usaklige hensyn. Det vises her til at vedtaket innebærer opprettholdelse av en tidligere byggelinje i en alt godkjent plan og at dette også er i samsvar med gjeldene kommunedelplan for Øyer Sør. Med henvisning til at saken ble vurdert som prinsipiell av rådmannen, ble saken lagt fram til behandling i kommunestyret som behandlet saken den i K-sak 125/16. Vedtaket hitsettes; Kommunestyret sender saken tilbake til Planutvalget til avklaring av klagen. Kommunestyret forutsetter at planutvalget behandler saken. Behandlingsprosedyren av en reguleringsplan etter PBL (Forkortet innsetting av lovtekst) Før oppstart Detaljregulering Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Side 4 av 41

5 Sak 1/17 Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-1 og 4-2 andre ledd. (Planprogram, konsekvensutredning, ROA-analyse, planbeskrivelse mm.) TRINN 1) Oppstart av reguleringsplanarbeid Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. TRINN 2a) Behandling av reguleringsplanforslag Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. TRINN 2b) Behandling av private reguleringsplanforslag Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren innen tre uker underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Trinn 4) Vedtak av reguleringsplan Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf Vurdering: Kommunestyret har med sitt vedtak delegert beslutningsmyndighet til planutvalget i denne enkeltsaken og bedt planutvalget om å gå igjennom saken på nytt. Utgangspunktet for å kunne fremme forslag om en detaljplan er nærmere angitt i PBL Detaljregulering. I følge denne har utbygger rett til å fremme forslag til detaljregulering og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet. Det kreves ikke egen utarbeiding av planprogram, konsekvensutredning, ROA-analyse, planbeskrivelse mm, når planen ikke avviker vesentlig fra overordnet plan, her gjeldene regulerings/områdeplan 163 Haugan. Side 5 av 41

6 Sak 1/17 Med unntak av byggelinjen langs tidligere høyspentrase og utvidelse av grøntområder og turdrag er planforslaget i samsvar med gjeldene områdeplan. I henhold til PBL Oppstart av reguleringsplanarbeid, kan Kommunen gi råd om hvordan planen bør utarbeides. Kommunens fagadministrasjon bemerket i e-post av i samsvar med dette, bl.a følgende ved oppstart av planen; «Kommunen har som et viktig forutsigbarhetsprinsipp at detaljreguleringsplaner bør være i tråd med overordnede planer. Å skulle fjerne byggegrensen ut mot den innregulerte veien vil ikke være i tråd med overordnete planer Høyspentlinja er nå planlagt fjernet og området blir derfor mer tilgjengelig for bygging Hvis man i reguleringsplan for Haugan B3 og B5 ser det som hensiktsmessig å bygge utover byggegrensa og ut mot veien kan dette vurderes mot at det avsettes mer områder til skiløyper/turdrag/grøntdrag andre steder innen byggeområdet plassert der det er mest hensiktsmessig.» Forslagsstiller ble i løpet av prosessen orientert muntlig om at en overskridelse av byggelinjen var vurdert som mulig politisk omstridt og kunne medføre krav om endringer, men valgte likevel eget ønske å legge dette inn i planforslaget, slik det var orientert om ved bestilling av oppstartmøte den I forhold til planforslaget og prosessen har rådmannen følgende merknader. Reguleringsplanforslaget er et privat planforslag og er forslagstillers ansvar og eiendom. Dette kan ikke endres ensidig av planutvalget. En slik endring vurderes av rådmannen til å være en feil i lovanvendelsen. Planutvalget kan med bakgrunn i at et planforslag ikke er i samsvar med gjeldene områdeplan, vedta at planforslaget ikke skal sendes på høring, jfr pbl Det kan samtidig anmodes om utarbeiding av et planforslag som er i samsvar med overordnet plan, her områdeplanen for Haugan. Dette vil samsvare med den forutsigbarheten en utbygger skal kunne forvente seg av kommunen som planmyndighet. Dette er også viktig i forbindelse med de ressursene som både forslagsstiller og kommunens fagadministrasjon må nedlegge i forbindelse med utarbeiding og gjennomgang av et planforslag. Når planene evt har vært på høring og høringsmerknader og forslag er underlagt nødvendig vurderinger kan forslaget og evt alternativer legges fram til behandling i kommunestyret. Slike forslag kan ikke fravike vesentlig fra forslaget som har vært på høring dersom det skal kunne gis endelig direkte vedtak av kommunestyret. Dersom kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen. Tidligere klage. Rådmannen har kontaktet Fylkesmannen som påpeker at det ikke forlegger noe påklagbart enkeltvedtak i saken så langt når planen kun er i prosess. Dette er også noe som framgår av PBL Vedtak av reguleringsplan, der det vises til at det er kommunestyrets vedtak tilknyttet endelig planforslag som kan påklages. Det er imidlertid viktig å merkes seg at feil lovanvendelse normalt kan påklages og vil medføre krav om fornyet behandling av Fylkesmannen. Rådmannen går ikke ytterligere inn i vurderingen av selve planforslaget, da det dette alt er underlagt nødvendig planfaglig gjennomgang. Side 6 av 41

7 Sak 1/17 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Planutvalget viser til at framlagt detaljplanforslag ikke er i samsvar med gjeldene overordnet plan og legger med bakgrunn i dette ikke planforslaget ut til høring, jfr Behandling av private reguleringsplanforslag. 2. Det blir bedt om utarbeiding av et detaljplanforslag som er i samsvar med gjeldelene områdeplan for Haugan, vedtatt av kommunestyret den i K-sak 137/11 Eli Eriksrud Konstituert rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Side 7 av 41

8 Sak 2/17 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM - GBNR 59/2 SKARSKOGEN I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANTS EIRIK KVAM Saksbehandler: Carl Olav Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/48 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Planutvalget Vedlegg: Klage fra advokatfirmaet Thallaug ANS datert 16. november 2016 vedrørende Sak 16/1556 Særutskrift av sak 92/16 i Øyer kommunestyre Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Frants Eirik Kvam på g/bnr 59/2 i Øyer kommune datert Salgsoppgave Notat vedrørende pris på Skarsmoen skogteig 59.2, i Øyer kommune av konsesjonssøker Notat vedr. verdi av skogeiendommen Skarsmoen av , Norskog Regneark verdiberegninger Skarsmoen og Kvam av , Norskog Brev fra Advokatfirmaet Thallaug ANS vedrørende konsesjonssøknaden på g/bnr/59/2 i Øyer kommune, Frants Eirik Kvam datert 17. oktober 2016 SAMMENDRAG: På vegne av Frants Eirik Kvam, klager Advokatfirmaet Thallaug ANS på at konsesjon er avslått for erverv av Skarskogen g/bnr 59/2 i Øyer kommune. Klagen fremmer mellom anna en påstand om at kommunen har brukt feil juridisk utgangspunkt, ikke utført de materielle vurderingene riktig og ikke fulgt likebehandlingsprinsippet. Rådmannen mener det ikke har kommet fram nye momenter i klagen og at klagen ikke bør tas til følge. SAKSOPPLYSNINGER: I søknad av søkte Frants Eirik Kvam konsesjon på Skarskogen g/bnr 59/2 i Øyer kommune, for å legge denne skogteigen til Kvam g/bnr 57/1. Skogteigen grenser inntil Kvam og ligger i Skarsmoen. Det tilhører eiendommen fallrettigheter i Lågen og festeavgifter på festetomter for lagerhus og skytebaner. Selger av eiendommen er Statskog SF. Den avtalte kjøpesum er kr Ved behandling av søknaden i Øyer kommunestyre den ble det fattet følgende vedtak: I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av avslår kommunestyret i Øyer søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen, g/bnr 59/2. Den avtalte kjøpesum tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Kommunestyret i Øyer har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. Side 8 av 41

9 Sak 2/17 Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningslovens kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland, men sendes landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. På vegne av Frants Eirik Kvam påklages vedtaket av advokatfirmaet Thallaug ANS i brev av 16. november Advokatfirmaet anfører mellom anna at vedtaket er feil, både faktisk og rettslig. De fastholder tidligere innsendte merknader og forutsetter at de blir tatt inn i klagebehandlingen. For fullstendig oversikt over klagen vises til vedlagte klagebrev datert 16. november Klagen kan oppsummeres slik: Det fremmes påstand om at kommunen har brukt feilaktig juridisk utgangspunkt for sin vurdering og ikke vurdert alle momentene som skal vurderes i henhold til konsesjonslovens 9 som består av de 5 punktene: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen ansees skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det fremmes påstand om at kommunen ikke har fulgt likebehandlingsprinsippet i behandling av denne saken. Det vises spesielt til sak 12/956 vedrørende konsesjon på Stalsberg skog g/bnr 89/3. Det fremmes påstand om at de materielle vurderingene er for lite eller feilaktig vurdert i forhold til rasjonaliseringsgevinster for eiendommene sett under ett, at potensiale for økte jaktinntekter ikke er verdsatt og at beregningene innsendt av søker bare er overfladisk gjennomgått. Avslutningsvis i klagen bes det om at vedtak 16/1556 omgjøres. Lovgrunnlaget: Etter konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. I denne saken er det nødvendig med konsesjon på ervervet og konsesjon skal vurderes ut fra konsesjonsloven 9 jf. 1. Konsesjonsloven 9 gjelder særlige forhold ved landbrukseiendommer. Bestemmelsen lyder: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, Side 9 av 41

10 Sak 2/17 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen ansees skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ordlyden i konsesjonsloven 9 viser til en rekke skjønnsmessige temaer der den konkrete vurdering må tas på grunnlag av et faglig og politisk skjønn. Det framgår av forarbeidene bl.a. at: "Det er søker og hans formål med ervervet som danner utgangspunktet for vurderingen. Søkers formål er derfor av sentral betydning for avgjørelsen både i saker som gjelder erverv av landbrukseiendom og ved erverv av andre typer arealer. Formålet med ervervet må veies opp mot de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Ordlyden i lovutkastet innebærer at det ved avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene bare er adgang til å velge en løsning som er "mest" gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Dette innebærer at samfunnshensynene er det sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er også relevante momenter, men da som korrigerende momenter. " Konsesjonssøker har ikke et rettskrav på konsesjon selv om ervervet ivaretar de hensyn som er nevnt i 9. Det kan være at alternative løsninger bedre ivaretar de formål loven skal fremme og at en vurdering av hva som er "mest" gagnlig for samfunnet kan tilsi en alternativ løsning. For å avslå på dette grunnlaget er det imidlertid en forutsetning at den alternative løsningen framstår som en "faktisk mulighet". VURDERING: Klagefrist: Melding om vedtak ble sendt ut Klagen er datert 16. november 2016 og mottatt 21. november Klagen anses for å være innkommet innen klagefristens utløp jf. forvaltningsloven 29. Side 10 av 41

11 Sak 2/17 Konsesjonsloven 9: Særutskrift fra første gangs behandling følger vedlagt. Siden klager framfører at kommunen har anlagt et feilaktig juridisk utgangspunkt for sin vurdering og heller ikke vurdert alle momenter som skal vurderes i henhold til konsesjonsloven 9, gås disse gjennom punktvis. Bosettingshensynet Konsesjonssøker bor på Kvam, g/bnr 57/1, som har felles grense med omsøkt skogteig. Konsesjonssøker har sitt fysiske bosted ca. en km fra skogteigen. Rådmannen sin vurdering er at å innvilge konsesjon vil styrke næringsgrunnlaget på Kvam og være med å sikre grunnlaget for bosettingen i området. Siden det ikke er boplikt på g/bnr 59/2 og drift av skog kan gjøres med ulik innsats, finner ikke rådmannen grunnlag for å gå lengre i vurdering av bosettingshensynet. Rådmannen kan ikke se at det er kommet fram nye momenter i forhold til bosettingshensynet i klagen. Driftsmessig løsning Drift av g/bnr 59/2 som tilleggsareal til Kvam g/bnr 57/1 er av rådmannen vurdert til å være en driftsmessig god løsning. Siden Kvam ligger inntil Skarskogen med en felles grense på ca. 1 km, gir dette en rasjonell eiendomsstruktur og bedre arrondering enn om teigen skulle legges inntil landbrukseiendommer som ikke har felles grense med skogteigen. Samtidig er behovet for skogsveganlegg etc. i forhold til drift lite forandret. Rasjonaliseringsgevinsten kan derfor etter rådmannens vurdering ikke løftes fram som noe spesielt, ut over at det er en god arronderingsmessig løsning med kort avstand til driftssenter og bosted. I prisvurderingen er det foretatt en følsomhetsberegning av en høyere driftsnetto pr. kbm tømmer som følge av god driftsmessig løsning, uten at det kunne påvises utslag som var så vesentlige at det kunne endre konklusjonen om pris. Rådmannens vurdering er at det ikke har kommet fram nye momenter i forhold til den driftsmessige løsningen i klagen. Skikkethet Søker eier og driver eiendommen Kvam i dag og har eid landbrukseiendommen siden Søker har ikke spesifisert spesielle kvalifikasjoner, men ansees for å være godt kvalifisert for å drive eiendommen, slik det også er vurdert i første gangs behandling av konsesjonssøknaden. Rådmannen kan ikke se at det er kommet inn nye momenter i klagen vedrørende skikkethet. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Skarskogen på 1164 dekar totalt, er et større sammenhengende skogareal enn de fleste skogteiger i Øyer kommune. Rådmannen vurderer det derfor som fullt mulig å ivareta både den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet på en god måte, uavhengig av om skogteigen drives sammen med en landbrukseiendom med felles eiendomsgrense. Driften er i hovedsak lagt opp til å foregå ut fra Skarsmoen veglag, med unntak av de arealene som Side 11 av 41

12 Sak 2/17 ligger direkte inntil Fv Gjennom dette kan kulturlandskap og ressursforvaltning ivaretas på en helhetlig måte. Ved at kjøper har arealer som grenser inntil skogteigen, kan den helhetlige ressursforvaltning og ivaretakelse av kulturlandskapet gjøres som en helhet på tvers av og uavhengig av tidligere eiendomsgrense. Rådmannen vurderer dette som et godt moment for å ivareta helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap, men det er ikke avgjørende, jfr. at det vesentligste av driften foregår ut fra Skarsmoen veglag. Rådmannen mener momentene ble vurdert ved første gangs behandling og at det ikke er kommet inn nye momenter i klagen. Pris og materielle vurderinger Det framføres i klagen at når konsesjonssøker ønsker å betale kr for å erverve skogteigen, er det vanskelig å se at det foreligger hensyn som taler for en annen konklusjon. Det framføres også at flere materielle vurderinger enten er for lite eller feilaktig vurdert av kommunen. Klagen legger vekt på at: "Skogeiendommen ligger svært gunstig til for å kunne tillegges søkers eksisterende eiendom som tilleggsskog. Herunder oppnås blant annet både rasjonaliseringsgevinster og muliggjøring av større hogstuttak eiendommene sett under ett. " Rådmannen er kjent med beliggenheten til g/bnr 59/2 i forhold til Kvam g/bnr 57/1. Det er tatt hensyn til dette i saksbehandlingen, bl.a. ved en vurdering av en merverdi pr kbm som følge av rasjonaliseringseffekter. Kommunen er også kjent med at konsesjonssøker er eier av Kvam, men siden klagen påberoper at dette ikke er tilstrekkelig belyst ved første behandling, gjengis arealressursene på g/bnr 57/1 m.fl. fra jordregisteret: G/bnr Fulldyrka Innmarksbeite Høy bon Middels bon Lav bon Upord. Skog Annen mark Bebygd, vann Sum 57/1 180,1 47,9 755,9 493,9 127,6 26,4 46,9 22,1 1700,8 155/1/459 17,7 22, ,2 43,5 155/1/792 0,1 0,1 Sum dekar 197,8 70,5 755,9 493,9 127,6 26,5 50,1 22,1 1744,4 Som det framgår av oversikten inngår seter på Akksjøsetra, feste 459 i Øyer statsalmenning i driftsgrunnlaget. Feste 792 er en festetomt på Steinåsen i Øyer statsallmenning. Muligheten for rasjonaliseringseffekter på egen eiendom er drøftet ved første gangs behandling etter Rundskriv M-7/2002. og gjentas ikke her. Beregningen ga en noe høyere kapitalverdi ved å beregne de to skogeiendommene samla, enn om de ble kapitalisert hver for seg, men ikke av en slik størrelse at den var avgjørende i forhold til å kunne godkjenne avtalt pris. Dette er en reell beregning og ikke en teoretisk vurdering av andre muligheter, Side 12 av 41

13 Sak 2/17 som det påstås i klagen. I klagen er det også framført at det er mulig å ta ut et større hogstuttak eiendommene sett under ett. Skogproduksjonen på eiendommene er den samme uavhengig om de eies hver for seg eller samlet, så samlet eierskap gir ikke muligheter for et større hogstuttak, men hogsten kan gjennomføres samlet og mer rasjonelt, eller forskyves noe i tid. Rundskriv M-3/2002 sier at det ved verdiberegning av skog skal tas utgangspunkt i påregnelig fremtidig årlig salgbart hogstkvantum, basert på et "utholdende skogbruk". Samme rundskriv sier at prissettingen på tømmer skal hvile på realistiske forutsetninger og at det for driftsutgiftene er naturlig å ta utgangspunkt i tariffsatser, eventuelt med lokal tilpasning ut fra erfaringstall. Det er disse forholdene som er vektlagt og vurdert ved behandling av konsesjonssaken. I klagen opplyses det om at: "Kombinasjonen av dyrket mark, skog, aktivt husdyrbruk gjør dette til en heltids arbeidsplass for søker. Siden 90-tallet har dog det produktive skogarealet til søker blitt redusert som følge av ulike typer båndlegging. Derfor er det viktig med erverv av tilleggsskogen." Rådmannen er kjent med at det er båndlagt skogarealer tilhørende Kvam. Ca. 40 dekar ble båndlagt ved opprettelsen av Bårdsengbekken naturreservat i 1993, erstattet med en økonomisk kompensasjon. I nyere tid er det gitt tillatelser til nydyrking som har redusert skogarealet med 25 daa. Videre er det påstartet dyrking av 7 daa og godkjent søknad om dyrking av 23 daa, i sum 55 daa som går fra skogsmark til dyrkamark. I tillegg er det godkjent fradelt 36,5 daa til tomt for driftsbygningen som nå eies av Ro Eie AS. Samla reduksjon av disponibelt skogareal på Kvam de senere år er derfor om lag 91,5 daa. Rådmannen er enig med søker i at eventuelt kjøp av tilleggsareal vil styrke landbruksressursene på eiendommen. Klagen framføres som om aktivt husdyrbruk er en vesentlig del av driften på Kvam. Rådmannen er gjennom søknad om produksjonstilskudd kjent med at husdyrholdet ikke er direkte knyttet til Kvam, men foregår i aksjeselskapet Ro Drift AS, der Frants Eirik Kvam er daglig leder og styreleder. Driften foregår i bygningene til Ro Eie AS som eier den fradelte fjøstomta fra Kvam. Hoveddelen av husdyrdriften er derfor ikke direkte knyttet til Kvam gard, men til Ro Drift AS og er slik sett fristilt fra Kvam som eiendom. Rådmannen er enig i at økte arealressurser gir sikrere grunnlag for arbeidsplasser i landbruket. Øyer kommune ønsker å ha flest mulig arbeidsplasser i landbruket og ser det som et viktig moment i konsesjonssaken. Det er og vektlagt under vurdering av bosettingshensynet. Det framføres i klagen at det var seks budgivere på skogeiendommen, alle med bud over rådmannens konsesjonspris og søker hadde ikke det høyeste budet. Rådmannen forholder seg til søknaden om konsesjon og vurderer denne i forhold til konsesjonslovens bestemmelser. Med mindre rådmannen skulle vurdere andre alternativer for å få en bedre Side 13 av 41

14 Sak 2/17 driftsmessig løsning, er forholdet til naboer eller andre interessenter ikke vesentlig for konsesjonsvurderingen. Det framføres i klagen at man ved å bli en større grunneier i større grad har mulighet til å påvirke forvaltningen av jaktrettighetene i området og at det gjennom dette ligger et potensiale for større inntekter enn hva administrasjonen synes å legge til grunn. Rådmannen er enig i at en andelseier har større mulighet til å påvirke hvordan andelslaget forvalter sine ressurser desto flere andeler en har. Siden arealgrunnlaget ikke vil være stort nok som grunnlag for eget jaktvald, har rådmannen vurdert det som riktig å legge resultatene fra Nordbygda Utmarkslag til grunn for verdivurderingen av jaktutbytte. Selv om en legger sammen andelene fra Skarskogen, som utgjør 56 av 907 andeler med andelene fra Kvam, vil de fortsatt utgjøre under 14 % av hele Nordbygda Utmarkslag og konsesjonssøker må forholde seg til fellesskapets disposisjoner. Jaktutbyttet er oppgitt for perioden Det tilsvarer nesten kr 3.- pr dekar utmarksareal, som er en normal avkasting av jaktutbytte for utmarksarealer i regionen. Det er også rettighetshavere som arbeider med å redusere storviltstammen på Øyer østside, på grunn av beiteskader på skog. En redusert storviltstamme vil eventuelt gi reduserte jaktkvoter. På den annen side er det også flere måter å påvirke positivt utbytte av jakt på i et utmarkslag. Da det påståtte potensialet for økte inntekter ikke er konkretisert eller sannsynliggjort i konkrete vurderinger, mener rådmannen at påstanden ikke kan tas til inntekt for en høyere konsesjonspris og at salgsoppgavens opplysninger må legges til grunn. Det er ikke klaget på beregningene av netto tømmerverdi, men klagen framfører at det bare er gjort en overflatisk gjennomgang av de enkelte punkter av beregningen som er framlagt av søker. Bak kommunens vurdering av alle momenter ligger det faglige vurderinger og gjennomganger. Det inkluderer konsesjonssøker sine beregninger og opplysninger som er kommet i tillegg til opplysningene i salgsoppgaven. Likebehandling: Klager framhever at kommunen i sitt vedtak i Frants Eirik Kvam sin konsesjonssak ikke har fulgt likebehandlingsprinsippet. Det vises til sak 12/956 konsesjon på Stalsberg skog i Øyer kommune. Rådmannen legger konsesjonslovens bestemmelser til grunn for behandling av alle konsesjonssaker. Faktagrunnlaget vil variere i søknadene. Ulikheter i faktagrunnlaget, samt eventuelle vedtatte fornyelser av lov, forskrift eller rundskriv knyttet til lov vil gi forskjellig grunnlag for vedtak. Kommunen er opptatt av å følge likebehandlingsprinsippet i forhold til det til en hver tid gjeldende lovverk i sin saksbehandling. Dette innebærer også at denne saken behandles etter gjeldende lovverk, ikke etter forslag til endring som er på høring. Klager framfører at kommunen bør se hen til forslaget om at prisvurderingen på rene skogeiendommer skal oppheves i høringsforslag til endring av Side 14 av 41

15 Sak 2/17 konsesjonsloven. Kommunen måtte i så fall forskuttere en fremtidig stortingsbehandling, noe som vil stride mot alminnelig rettspraksis. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunestyret i sak 86/16 behandlet høring til forslag om endringer i jord-, konsesjons- og odelsloven. Forslaget om å oppheve priskontrollen på rene skogeiendommer ble ikke støttet. Samlet vurdering: For den samlede vurdering om konsesjon skal gis, viser klagen til Ot.prp. nr 44 ( ) side 132. Det framheves at søkers formål skal være sentralt i kommunens vurdering, og det er nok klart at kommunen i det foreliggende tilfelle har vektlagt formålet i særs liten grad. Rådmannen gjør oppmerksom på at det er flere momenter som skal vektlegges og viser mellom anna til Ot.prp. nr 79 ( ) s 84. Der går det fram at det skal foretas en vurdering av om den aktuelle prisen er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dersom den avtalte kjøpesum ikke er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan konsesjon avslås. Klager nevner heller ikke den resterende del av forarbeidene til konsesjonsloven som sier at samfunnshensynene er det sentrale ved vurderingen: "Ordlyden i lovutkastet innebærer at det ved avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene bare er adgang til å velge en løsning som er "mest" gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Dette innebærer at samfunnshensynene er det sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er også relevante momenter, men da som korrigerende momenter. " Rådmannen har gjort en konkret vurdering av alle 5 punktene i 9 i konsesjonsloven. Alle vurderingene knyttet til punktene 2 5 tilsier at det bør gis konsesjon på ervervet av g/bnr 59/2 til Frans Eirik Kvam. Konsesjon vil ivareta hensynet til bosetting, gi en god driftsmessig løsning, eier anses skikket til å drive eiendommen og det vil i vareta en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet på en god måte. Avtalt pris er imidlertid betydelig over det som kommunen har beregnet til å være en samfunnsmessig riktig pris på eiendommen. Avtalt kjøpesum er kr mens kommunen har beregnet konsesjonsprisen til ca. 2,2, mill. kr etter at flere positive faktorer er lagt til verdivurderingen. Et tillegg for rasjonaliseringseffekt i egen skog kan øke denne verdien noe, men er begrensa, da deler av rasjonaliseringsnytten allerede er lagt inn med stordriftsfordeler etc. Side 15 av 41

16 Sak 2/17 Iht. rundskriv M-3/2002, kapittel 9. Avsluttende bemerkninger, heter det som følger: "For å kunne frarå eller nekte konsesjon, er det ikke noe krav om at avtalt kjøpesum skal være urimelig eller vesentlig høyere enn det en kommer fram til i den sluttlige helhetsvurdering med grunnlag i bl.a. verdiberegninger og erfaringstall. Noe skjønnsmessig prosentvis tillegg ut over den sluttlige vurderingen er det følgelig ikke rom for. Dersom en på denne måten kommer fram til at prisen er for høy, kan avtalt kjøpesum ikke aksepteres." Rådmannen har vurdert alle punktene i 9 i konsesjonsloven. Det er en betydelig avstand mellom beregna konsesjonsverdi og avtalt kjøpesum. Avstanden er så stor den vil være med å påvirke prisutviklingen på landbrukseiendommer, dersom kommunen godkjenner konsesjon. Selv om de andre hensynene taler for konsesjon, mener rådmannen at avtalt pris ikke er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og at konsesjon derfor bør avslås. Konklusjon: Samlet kan ikke rådmannen se at det er kommet fram nye momenter i klagen. Konsesjonssøknaden med materielt innhold er behandlet og vurdert i forhold til konsesjonslovens bestemmelser hver for seg og samlet i en helhet. Rådmannen mener at vedtaket som ble fattet i kommunestyret den bør opprettholdes. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre tar ikke klagen på avslag på søknad om konsesjon på Skarskogen g/bnr 59/2 til følge og opprettholder sitt vedtak fra kommunestyret den I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av avslår kommunestyret i Øyer søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen g/bnr 59/2. Den avtalte kjøpesum tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer og samfunnsinteressene ivaretas best ved at søknaden avslås. Kommunestyret har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivareta den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland til endelig behandling. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Carl Olav Holen Enhetsleder Side 16 av 41

17 Sak 3/17 GBNR 017/050 - FRADELING AV TOMT 708 BFR 12 - MOSETERTOPPEN- ENDRING AV AREALFORMÅL Saksbehandler: Christina Nystuen Arkiv: GBNR 017/050 Arkivsaksnr.: 16/795 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/17 Planutvalget Vedlegg: - Søknad datert om fradeling fra Mosetertoppen Hafjell AS v/arne-otto Bjerke - Vedlegg til søknaden, situasjonskart som viser det aktuelle området med skissert stripe for avrenning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Brev fra Øyer kommune, datert Reguleringsplan, detaljregulering for Hafjell skianlegg, Mosetertoppen Sammendrag: Mosetertoppen Hafjell AS søker om dispensasjon til mindre justering av formålsgrense i reguleringsplan for Hafjell Skianlegg, Mosetertoppen område BFR 12. Formålet er å legge inn område for overvannshåndtering mellom to tomter. Dette av rent praktiske hensyn for avrenning. Med bakgrunn i dette, at justeringen er av liten karakter, og vil ha minimal betydning for planen ellers, vurderer rådmannen det som formålstjenlig å imøtekomme søknaden. Saksbakgrunn: Mosetertoppen Hafjell AS søker i brev av om fradeling med mindre justering av reguleringsplan. Det er tidligere søkt om fradeling av 12 tomter innen vedtatt reguleringsplan for Hafjell Skianlegg, Mosetertoppen i område BFR 12. Det er i dette området justeringen også er planlagt. Sakens fakta tilsier en mindre, varig endring av arealformål. Dette er avklart med planavdelingen i kommunen, og på grunn av sakens bagatellmessige karakter, og små følger for planen i det store, er det mest hensiktsmessig å behandle saken som en enkel dispensasjon. Søknaden om fradeling av tomt 708 med et mindre areal enn planen sier krever dispensasjonsbehandling fordi ønsket er å legge inn et område for avrenning og drenering i reguleringsplanen på et annet sted enn planlagt. Søker ønsker å redusere størrelsen på tomt T708 med ca. 3 meter i sør, for å legge inn en stripe for avrenning her. Side 17 av 41

18 Sak 3/17 Begrunnelse for søknad Begrunnelsen er at de naturlige avrenningsforholdene på stedet tilsier at dette er mest hensiktsmessig plassering. I ettertid har det vist seg at grøft på øvre side av Måsåbergvegen har lavpunkt lenger nord, dvs. mellom tomt T707 og T708, og med dette anføres det at beste løsning er å supplere med stikkrenne og område for avrenning «en tomt lenger nord» i tillegg. Det er i følge søker forutsatt at stripe for avrenning mellom T706 og T707 (og alle øvrige tomter i BFR12) beholdes uendret. Vurdering av søknadsgrunnlaget: Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan og bygningsloven Imøtekommelse av søknaden vil bety at arealformål på det aktuelle areal endres fra område for fritidsbebyggelse og friluftsformål til område regulert til formål overvannsnett. Dette medfører i utgangspunktet en mindre endring av reguleringsplanen, noe som krever dispensasjon fra planen. Med dispensasjon i plan- og bygningslovens forstand, menes tillatelse til i enkelttilfeller å fravike bestemmelser eller formål i planer som er gitt i eller i medhold av loven til gunst for søker. Det skal nevnes innledningsvis at planer og bestemmelser til disse som regel har blitt til gjennom omfattende beslutningsprosess. Det skal være unntaket å fravike disse. Dispensasjonen skal ikke undergrave plangrunnlaget eller formål og hensyn med planen eller bestemmelsene. Vesentlige planforutsetninger skal aldri fravikes ved en dispensasjon. Dersom søknaden berører åpenbart konfliktfylte forhold eller det framstår klart at det omsøkte ikke ville blitt lagt inn i opprinnelig plan, skal tillatelse som hovedregel ikke gis ved Side 18 av 41

19 Sak 3/17 dispensasjon. Dette framgår bl.a. av pbl videre må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. I dette tilfellet er endringen av en så bagatellmessig karakter at nabovarsling ikke anses nødvendig. Det er heller ikke funnet nødvendig å innhente eksterne høringsuttalelser, da forhold som berøres i denne saken allerede er vurdert i planprosessen. Vurdering Bakgrunnen for søknaden er som nevnt rent praktiske hensyn. Den foreslåtte løsningen medfører at tre meter areal til fritidsbebyggelse og friareal endrer formål til område for overvannsnett. Gjennomføring av dette vil sikre bedre avrenning. Arealet kan ikke sies å være av vesentlig omfang. I vurderingen av om denne søknaden om dispensasjon kan imøtekommes er det vesentlig at dette ikke vil medføre at hensyn bak planen eller forhold som er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av den blir tilsidesatt. Det er allerede lagt inn områder for å ivareta overvann. Å legge inn ett til er uproblematisk i forhold til planen og dens arealformål. Det er klart større fordeler enn ulemper ved å innvilge dispensasjonen. Det er heller ikke stor sannsynlighet for presedensvirkning. Tiltaket berører ikke statlige og regionale instanser, og er ikke sendt disse til høring. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 vedtar planutvalget i Øyer å gi dispensasjon fra arealformål i gjeldende reguleringsplan for justering av arealformålsgrense, slik at ca. 116 m² endrer arealformål fra boligbebyggelse og friareal til område for overvannsnett. 2. Vedtaket begrunnes med at omdisponeringen vil føre til bedre håndtering av overvann. Arealet er av relativt lite omfang, og har lite betydning for planen og dens formål. 3. Dersom eksisterende innregulert område for overvannhåndtering ikke skal benyttes til formålet, kan arealet legges tilbake til nærliggende tomteareal og friområde. 4. Fradeling av tomt 708 med redusert areal behandles administrativt iht. plan og bygningsloven og matrikkellova. Side 19 av 41

20 Sak 3/17 Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er 3 uker. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Christina Nystuen Avd.ing. Side 20 av 41

21 Sak 4/17 GBNR73/8 - BRUKSENDRING - STRØMSVEGEN Saksbehandler: Christina Nystuen Arkiv: GBNR 073/008 Arkivsaksnr.: 16/2004 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Planutvalget Vedlegg: - Søknad datert om dispensasjon fra Odd Jarle Rybakken - Situasjonskart over tomt og nærområde - Situasjonskart med tilgrensende reguleringsplan Tingberg vest ll Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Kvittering for nabovarsel - Kommunedelplan for Tingberg Sammendrag: Odd Rybakken søker om omdisponering av tomt med gnr. 73 bnr. 8 fra LNF-formål til boligbebyggelse. Tomta grenser til reguleringsplan for Tingberg vest 2. Med bakgrunn blant annet i at områder i umiddelbar nærhet er regulert til boligbebyggelse, vurderer rådmannen det som formålstjenlig å imøtekomme søknaden. Saksbakgrunn: Odd Rybakken, eier av en ubebygd tomt med gbnr. 73/8, ønsker å omdisponere tomta. Den skal selges og benyttes til boligformål. Den har arealformålet LNF i kommunedelplan for Tingberg per i dag. Naboer De berørte naboer er varslet om søknaden iht. plan- og bygningsloven Det har ikke kommet merknader til varslingen. Lovgrunnlaget Søknaden må behandles som en dispensasjon etter pbl. 19-1, der dette er nødvendig ut fra gjeldende lov og plangrunnlag. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler, jf. pbl Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen Side 21 av 41

22 Sak 4/17 av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak blir lagt fram til behandling i planutvalget, skal naboer og berørte partsinteresser i saken varsles og gis anledning til å uttale seg, jfr. Pbl og Vurdering: Plan- og byggfaglig bakgrunn og vurderingsgrunnlag Søker ønsker omdisponering av en tomt på 1595,1 m² fra LNF-formål til boligbebyggelse. Dette vil medføre bebyggelse på en nå ubebygd tomt, og egnetheten for dette må også vurderes i det følgende. I arkivsak 12/573, planutvalgssak 42/12 (møtedato ) ble det gitt dispensasjon for gbnr. 73/19, eid av Odd Rybakken, for omdisponering og fradeling av to boligtomter fra eiendommen, da avsatt til industri i arealdelplanen for Tingberg. Med bakgrunn i at næringsvirksomheten da hadde opphørt og at nærliggende område er avsatt til boligformål, ble søknaden imøtekommmet. De samme hensyn gjør seg gjeldende i denne saken. Side 22 av 41

23 Sak 4/17 Hensynene bak en streng regulering av boligetablering som ligger i LNF-formålet er ikke lenger avgjørende. Dette taler for å godta også tomta i denne saken, i forlengelse av eksisterende område for boligbebyggelse. Reguleringsplan Tingberg vest 2 tilgrenser tomta. Slik er det tilrettelagt for bebyggelse i området, og hensyn ved dette er vurdert i reguleringsplanprosessen. Det ble avholdt befaring av de ovennevnte tomter i forbindelse med fradelingssaken den gang. Det ble da vurdert at ingen forhold var av negativ betydning for etablering av boligtomter, ut over noe nærhet til jernbanelinjen. Dette ble heller ikke vurdert avgjørende negativt. Det vil si at dette heller ikke taler sterkt imot omdisponering til boligformål for den aktuelle tomta i dag, som ligger lenger unna. Grunnforholdene ble da vurdert som gode, og VA-koblingspunkt ligger i tilfredsstillende nærhet. Det er ikke vurdert å være tomtemessige forhold som tilsier avslag. Det er ikke landbruksdrift i umiddelbar nærhet som vil påvirkes av at omdisponering skjer. Det er dermed ikke ansett nødvendig å sende saken på høring til lokal landbruksmyndighet. Eventuell presedensvirkning for lignende saker vurderes ikke som problematisk. Adkomst vil bli fra Strømsvegen som er privat, og det må stilles krav om sikring av veirett til eiendommen. Konklusjon: Samlet vurderes det fra rådmannens side å være en overvekt av forhold som tilsier at søknaden kan imøtekommes. Tomten ligger i en naturlig forlengelse av et alt eksisterende område for boligbebyggelse. Det er ikke naturlig tilhørende landbruksdrift i dag, slik at en dispensasjon fra LNF-formål vil påvirke driftsgrunnlaget. Det vil på den annen side bidra til å styrke bosettingen i Øyer. Det vil videre stilles vilkår om tilkobling til det offentlige VAnettet. Det er ikke ansett nødvendig å innhente uttalelse fra øvrige statlige eller regionale organer. Intensjon bak kommunedelplanen kan ikke sies å være tilsidesatt i betydelig grad. Andre forhold tilknyttet tomtegrunn og nærområde er tatt opp og vurdert i forbindelse med nærliggende reguleringsplan. Så langt det er mulig å se ut fra lokale forhold, blir naturmangfoldet heller ikke skadelidende. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 vedtar planutvalget i Øyer å gi dispensasjon fra gjeldende arealplan for Tingberg, slik at formål for et areal, gbnr. 73/8 på ca m² endres fra LNF-formål til boligtomt. 2. Vedtaket begrunnes med at tomta ligger i naturlig forlengelse av et alt eksisterende boligområde. Dermed kan det mest sannsynlig tilrettelegges for boligbebyggelse uten for store komplikasjoner. Med bakgrunn i at naturmangfoldet heller ikke er skadelidende, vurderes det å være tilstede en overvekt av forhold som tilsier imøtekommelse. Side 23 av 41

24 Sak 4/17 3. Med hjemmel i pbl stilles det vilkår om at ny bebyggelse ikke kan etableres og tas i bruk på tomta uten at tilkobling til offentlig VA-anlegg finner sted, jf. pbl og Med hjemmel i pbl stilles det vilkår om at veirett fra tomta til vei åpen for allmenn ferdsel må sikres og tinglyses, jf Eli Eriksrud Konstituert rådmann Christina Nystuen Avd.ing. Side 24 av 41

25 Sak 5/17 GBNR 72/1 - FRADELING AV JORD OG SKOG SOM TILLEGGSAREAL TIL SVEEN - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 12 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/27 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Planutvalget Vedlegg: Søknad av fra Anders Engen Kartutsnitt M 1:3000 som viser Sveen og de omsøkt fradelte teiger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknadsskjema Søknad om fradelinga av areal signert av søker SAMMENDRAG: Anders Engen kjøpte i 2016 arealer av Einar Nybakken fra bruket Strømsjordet. Han søker nå om å fradele to teiger som ligger ved gardstunet i Sveen slik at Egil Sveen kan kjøpe disse som tilleggsarealer. Rådmannen tilrår at det gis delingstillatelse, da dette vil bedre arronderingen og gi en god driftsmessig løsning. Arealene er små, og det er derfor av stor betydning at arealene antas å ha en mye større verdi for Egil Sveen enn for Anders Engen. SAKSOPPLYSNINGER: Anders Engen, eier av Flatstulen g/bnr 72/1 m.fl, søker fradeling av grunneiendommen g/bnr 76/4 og deler av 73/2 for å selge dette som tilleggsareal til Sveen g/bnr 76/1 som eies av Egil Sveen. Engen kjøpte 76/4 og 73/2 av Einar Nybakken og fikk konsesjon Det ble i forbindelse med konsesjonsprosessen dokumentert at det var flere naboer som var interessert i noen av de samme arealene, men Engen fikk konsesjon da det ikke kunne fastslås at hans erverv var i strid med hensynet til god driftsmessig løsning. I ettertid har Engen gjort avtale med Egil Sveen om at de ervervede arealene som lå inntil tunet i Sveen skulle Egil Sveen få kjøpe. I søknaden fra Anders Engen blir det gjort rede for de relevante forhold. Engen begrunner søknaden med at deling vil medføre en langt bedre driftsmessig løsning enn om arealene forblir en del av driftsenheten Flatstulen. Sveen har gardsvegen sin over 76/4 og den aktuelle skogteigen som søkes fradelt ligger oppover fra gardstunet. Fakta om de involverte eiendommer: Side 25 av 41

26 Sak 5/17 Flatstulen: Næmest all dyrkamarka ligge godt arrondert rundt garden. Det er seter på Grava men der er bebyggelsen tatt ned. Arealer ervervet av E. Nybakken: Av dette skal Egil Sveen erverve hele 76/4 og skogteig nr. 2 under 73/2: I sum blir dette 6,9 daa jord og ca. 30 daa skog. Arealene skal legges til Sveen som består av følgende: Store deler av driftsgrunnlaget i Sveen er knyttet til arealer i Øyer Statsalmenning, dette er et vanskelig myrfelt ved Stormyra og to løkker på Augsetra hvor Sveen også har seter. I tillegg har Egil Sveen følgende arealer ved Jørstadmoen i Lillehammer: Anders Engen driver med framfôring av okser til slakt. I tillegg til egne arealer leier han arealer både i Musdal og på Lillehammer. I Flatstulen dyrkes både gras og korn. Egil Sveen driver også med fôringsdyr og dyrker kun gras. Lovgrunnlaget: Det følger av jordloven 12 første ledd at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Jordloven 12 første til tredje ledd sier følgende: Side 26 av 41

27 Sak 5/17 Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. VURDERING: Hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur: Lillehammer-området har de senere tiår hatt stor vekst innen bygg/anlegg, reiseliv og turisme og kunnskapsbaserte næringer, det er et godt arbeidsmarked og regionen er attraktiv som bosted. Landbruket er likevel ei viktig næring for sysselsetting og verdiskapning lokalt. Volumproduksjon på melk og kjøtt er fortsatt bærebjelken i landbruket i regionen. Landbruket har hatt en stor effektivitetsutvikling ved at antall driftsenheter har blitt kraftig redusert, samtidig som arealutnyttelsen er opprettholdt og landbruksproduksjonen økt. Trolig vil utviklinga fortsette i samme retning. Et av hensynene til en tjenlig bruksstruktur kan derfor være å legge til rette for at driftsenhetene har så store arealer tilgjengelig som mulig. Å dele fra arealer fra en eksisterende driftsenhet vil i utgangspunktet være i strid med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Delinga vil imidlertid bidra til å styrke et annet bruk. At Anders Engen disponerer disse arealene og har lagt de sammen med Flatstulen er likevel såpass nytt at det ikke er noen etablert struktur som forrykkes. En kan derfor ikke se at hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur blir tilsidesatt ved en deling. Driftsmessig løsning: Det skal vurderes om delinga fører til en driftsmessig god løsning. I følge rundskrivet kan det ikke kreves at det er den beste løsningen som skal velges, det holder at løsningen er god. Det er to relativt sammenlignbare bruk som er involvert i forbindelse med delinga, sjøl om en ikke kommer utenom at Flatstulen nok har vesentlig bedre forutsetninger for rasjonell drift enn Sveen. En deling som skissert vil etter søknaden ikke ha noen vesentlig betydning for avgivereiendommen. For mottakereiendommen vil delinga kunne medføre mer areal både for slått og beite nærme gardstunet. Det har stor verdi når en driver med husdyrhold. Det har også en verdi og ha noe husholdsskog ved garden. Det er derfor en nærliggende slutning at arealene har større verdi for Egil Sveen enn de har for Anders Engen. Den driftsmessige løsningen som følge av deling er god og løsningen bidrar til en bedre arrondering. Side 27 av 41

28 Sak 5/17 Hensynet til kulturlandskapet: Kulturlandskapet ivaretas best ved at det er aktiv drift på gardene. Med aktiv drift legger en gjerne til grunn at det er husdyr som holder beitene i hevd, at driftsbygninger og gjerder holdes vedlike og at det er aktivitet i produsentmiljøene. Omsøkte deling vil være positivt for kulturlandskapet ved at Sveen trolig vil ha interesse av å bruke arealene intensivt og at det som ligger nær ved garden holdes i orden. Drifts- og miljømessige ulemper: Delinga antas derfor ikke å innebære drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Samlet vurdering og konklusjon: Det er overordnede rikspolitiske målsettinger å styrke driftsenhetene og legge til rette for rasjonell drift. Endringene i jordlovens delingsbestemmelse i 2013 bidro til at det skulle bli lettere å omsette jordbruksjord for mellom anna å redusere andelen leiejord i landbruket. I lys av dette har kommunene i noe større grad enn tidligere åpnet for at enkeltarealer kan omsettes mellom garder, dersom dette kan medføre at arealer nyttes mer intensivt og at det åpner for bedre driftsmessige løsninger. Denne saken vil være et slikt tilfelle der en deling mest sannsynlig vil intensivere arealbruken. I tråd med behandling av tidligere saker mener rådmannen det derfor er riktig å bruke det handlingsrommet som ligger i delingsbestemmelsen og dermed tillate fradeling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser samtykkes det til at Anders Engen, eier av Flatstulen g/bnr 72/1 m.fl. i Øyer, kan fradele g/bnr 76/4 og skogteig nr. 2 under g/bnr 73/2. Formålet med fradelingen er å selge arealene til Egil Sveen, eier av g/bnr 76/1 m.fl. som tilleggsareal, slik at det oppstår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger 2. Omsøkte fradeling må være gjennomført innen tre år, ellers bortfaller delingssamtykket. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages jf. forvaltningsloven kap. IV. Klagefristen er tre uker etter melding om vedtak mottas. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland med sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Deling etter jordloven er en gebyrbelagt tjeneste som faktureres med kr Gebyret er fastsatt av Landbruksdirektoratet. I tillegg til fradeling etter jordloven må arealet godkjennes fradelt etter plan- og bygningslovens bestemmelser, oppmåles og matrikuleres etter matrikkellovens bestemmelser. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Geir Halvor Vedum Jordbruksrådgiver Side 28 av 41

29 Sak 6/17 GBNR 120/4 - M.FL MIDTVOLD PÅ TRETTEN - SØKNAD OM KONSESJON Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Planutvalget Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Erland Moe datert Kjøpekontrakt mellom partene Fullmaktserklæring SAMMENDRAG: Erland Moe fra Tretten søker konsesjon på bruket Midtvold på Nord-Tretten. Han ønsker å bo på bruket, men leie bort jorda slik som det har vært før. Han har ikke erfaring fra gardsdrift. Kjøpesummen er under innslagspunktet for priskontroll. Rådmannen mener søknaden ivaretar hensynene i konsesjonsloven 9 og at søknaden bør innvilges. Det bør settes vilkår om fem års boplikt. SAKSOPPLYSNINGER: Erland Moe (f. 1988) fra Tretten søker konsesjon på landbrukseiendommen Midtvold g/bnr 120/4 m.fl. med adresse Turrmoen på Tretten. Selgere er arvingene etter Karen Strangstadstuen; Knut Strangstadstuen f. 1953, 1/4 Solveig Strangstadstuen f. 1955, 1/4 Gunvor Strangstadstuen f. 1956, 1/4 Roald Strangstadstuen f. 1996, 1/8 Ivar Strangstadstuen f. 1998, 1/8 Iht. konsesjonssøknaden er erververs intensjoner å tilflytte eiendommen og la jorda fortsatt gå i utleie. Konsesjonssøker oppgir at han ikke har noen erfaring eller teoretisk bakgrunn fra landbruk. Den avtalte kjøpesummen er kr ,-. Side 29 av 41

30 Sak 6/17 Fakta om eiendommen: Eiendommen er et lite småbruk mellom Europaveg 6 og Turrmoen. Den har stått ubebodd i flere år. Det var melkeproduksjon på eiendommen til i Jorda er bortleid til en gardbruker i nærheten som driver med sau. Dyrkamarka fordeler seg på to mindre jordlapper ved gardstunet på til sammen 6 daa. Resten ligger på setra på Digeråsen i Øyer statsalmenning. Den produktive skogen ligger i tilknytning til gardstunet. Eiendommen har strandrett i Lågen. Iht. søknaden er det både våningshus og kårbolig på eiendommen, fjøs, garasje og stabbur, På setra er det eldhus og uthus. Bygningsmassen oppgis å være i middels og dårlig forfatning. Det viktigste er imidlertid at våningshuset er av middels forfatning og dermed å anta som beboelig. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på Side 30 av 41