VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon

Transkript

1 VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon

2 VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon Sjekklisten er utarbeidet som et hjelpemiddel for å avdekke og dokumentere dårlig velferd. Bruk av sjekklisten garanterer ikke at eventuell dårlig velferd blir avdekket. Bruk av sjekklisten kan heller ikke brukes som en garanti for god velferd. Sjekklisten er utarbeidet for bruk av revisorer i økologisk landbruk i forbindelse med inspeksjonsbesøk. Ved eventuell avdekking av uakseptabel velferd så skal det iverksettes tiltak. I dette heftet følger en nærmere beskrivelse av de ulike punktene som registreres i sjekklistene. Den første utgaven av sjekklista kom i Denne reviderte utgaven er utarbeidet i samarbeid mellom Debio og Britt Henriksen hos Bioforsk Økologisk. 3

3 DRIFTSOPPLEGG Spørsmål om driftsopplegg Gjør du regelmessig holdvurdering av dyra? Med holdvurdering menes en vurdering av dyrene ved bruk av GENO sitt Holdvurderingsskjema for NRF-kyr, og at holdet blir notert skriftlig. Bonden bør få utdelt dette skjema (kan bestilles hos GENO). Ved annen holdvurdering enn ved bruk av GENO sitt skjema må revisor vurdere om denne er tilsvarende. Det må tas hensyn til ulike raser. Vurderingen bør være skriftlig. Gjennomfører du regelmessig klauvkontroll med klauvskjærer? Det er viktig at lange klauver blir beskjært raskt. Med klauvkontroll menes at klauvene vurderes nøye i boks av klauvskjærer, og at evt. lange klauver blir beskjært. Regelmessig klauvkontroll med beskjæring én eller helst to ganger i året, i noen besetninger flere, anbefales. Klauvhelsa har vist seg å være dårligere i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs. Spesielt der det er tett golv i gangarealet med for lang tid mellom kjøring av skraper. Fôring Grovfôr: Utseende og lukt Det skal gjøres en subjektiv, visuell vurdering av grovfôret som brukes på besøkstidspunktet. En praktisk vurdering av grovfôret bør innebære: Lukt: Svak, lett syrlig lukt tyder på god surfôrkvalitet. Farge: Fargen på vellykket surfôr skal være lys olivengrønn, mørk farge kan komme av høy temperatur under gjæringen, høy N-gjødsling eller høyt kløverinnhold. Er mørkfargen resultat av høy gjæringstemperatur er dette en alvorlig kvalitetsfeil. Slikt mørkt surfôr har ofte også høyt ammoniakkinnhold. Struktur: Etter vellykket ensilering vil plantene holde på den opprinnelige strukturen. Smuldrende, mørkt surfôr tyder på varm gjæring og dårlig kvalitet. Bladene løsner lett fra stengelen. Vassen masse som gir lett etter for trykk, har manglende spenst og hvor avtrykket blir stående skyldes lufttilgang og uheldige komposterings-prosesser. Mugg: Mugg forekommer bare der det er/har vært luft-tilgang. I sterkt fortørka surfôr i rundballer er det ofte nok luft til at vi får mugg selv om plasten er tett. Tildeling av grovfôr Med fri tildeling (appetittfôring) så menes det at det til en hver tid skal være fôr på fôrbrettet. Det er ikke nok at bonden svarer ja på spørsmål om fri tilgang på fôr. Dette skal observeres visuelt på besøket. Begrepet fri fôring / appetittfôring blir ofte misforstått og gårdbrukeren tror han tilbyr fri tilgang på fôr, selv når fôrbrettet blir så å si tomt. Et fôrbrett som lett kan kostes med et par drag med kosten er ikke fri fôrtilgang / appetittfôring. 4 5

4 Tildeling av mineraler Bruk av mineraltilskudd anbefales for alle dyr. Det er spesielt viktig for dyr som kun får hjemmeavlet fôr. Eget tilskudd av mineraler er ikke nødvendig dersom mengde tildelt kraftfôr er over tre kg daglig til voksne dyr. Slikkestein eller lignende er tilsatt mineraler. Tilgang på vann Alle dyr, også kalver som har begynt å få kraftfôr (viktig for utvikling av drøvtyggerfunksjon), skal ha tilgang til vann. Det er viktig at alle dyr har tilgang til rikelig med drikkevann 24t i døgnet. Det er viktig at drikkekar er flate og brede med en god vannstrøm som ikke forårsaker for mye turbulens i vannet. Alle dyr skal ha uforstyrret tilgang på vann. Vannet skal være rent og friskt og bør byttes hver dag GRADERING Velferdsvurderingsskjema for melkeku ( GRØNN: Drikkekaret er reint, gir en god mengde og drikkevannet er klart. Det er god plass for dyra til å drikke uforstyrret av andre dyr. Det er mange nok drikkekarplasser. Vann i bøtte eller kar blir skiftet daglig. GUL: Drikkevannet er reint og karet gir en brukbar mengde. Dyra kan gjennom døgnet drikke det vannet de trenger, men det er noe trangt, slik at de til stadighet må flytte seg unna for å gi andre dyr plass til å passere eller for å drikke. Ingen daglig rutine med skifting av vann. RØD: Ureint drikkevann, for liten mengde (l per sek), ikke tilgjengelig hele døgnet eller stadig bortjaging fra drikkeplass. Det er for få drikkekarplasser. Mindre enn 10 cm drikkekarkant per ku (ved storkar) eller mer enn 8 kyr per drikkekar (enkeltdrikkekar). NORMER FOR VANNFORSYNING Retningslinjer for hold av storfe, Mattilsynet 22.juli 2005 SYSTEM KAPASITET I LITER PER MINUTT Drikkekar for kyr 5-10 Drikkekar for ungdyr 3-5 Drikkenipler for ungdyr 2-4 Store drikkekar i lausdrift

5 Menneske dyr-forhold Unnvikelsestest Unnvikelsestesten (Avoidance-test) er en test der en skal observere dyrets reaksjon på en person som sakte nærmer seg dyret og som forsøker å ta på det. Testen gjennomføres ved fôrhekk. Målgruppe: Alle lakterande kyr, sinkyr og tørre kyr som er i samme gruppe. Kalver og ungdyr i fellesbinger. Utvalg: Prøv å teste minst 70 % av dyrene i de ulike gruppene. Differensier mellom ulike grupper. Testperson skal nærme seg dyret på en rolig måte, fra 2 m avstand (om mulig) direkte forfra, eller på skrå fra siden dersom det ikke er plass rett foran. Hodet til testdyret skal være helt på utsiden av forhekken eller nakkebommen. Testperson går i jevn sakte fart, 1 skritt per sekund, mot en tilfeldig valgt ku/kalv for å prøve å berøre dens mule. Den ene armen holdes frem i 45 vinkel med oversiden av hånden nærmest dyret, mens den andre armen skal holdes langs siden. Start testen først når testpersonen har kontakt med dyret. Se mot dyret uten å stirre det i øynene. Ved eventuell tilbaketrekking måles avstanden fra hånden til dyrets mule rett før tilbaketrekking (10 cm intervall). Nabodyr som reagerer på testen bør testes senere. Eventuelt test annethvert dyr. GRADERING GRØNN: 0 cm avstand (aksepterer berøring) GUL: > 0-50 cm avstand ved tilbaketrekking RØD: > 50 cm avstand ved tilbaketrekking Definisjon av tilbaketrekking: Dyret trekker seg bakover, eller snur hodet til sides, eller trekker hodet bakover og prøver å komme ut av fôrhekken; noen ganger kan en se hoderisting. 8 9

6 MILJØ Oppstalling Kalv Subjektiv vurdering. Kalven er ofte utsatt for et uheldig miljø. Fokus på velferd for kalv er viktig. Kalven skal ha tørr og varmeisolerende liggeplass. De tåler trekk dårlig. Liggeunderlag Forskrift om hold av storfe krever mykt og tett underlag til alle kyr og kviger som har mindre enn 2 mnd igjen før kalving. Mykheten bør ligge mellom mm nedsynking i løsdrift. Liggeunderlag beregnet til båsfjøs bør ligge rundt 16 mm. Underlag i båsfjøs kan ikke være så mjuke som underlag i løsdriftfjøs. Dette for at kua skal ha et stabilt underlag når hun står. I båsfjøs anbefales matter med knotter under, porøse/lette gummimatter eller helst tykke to-lags matter. I løsdriftsfjøs anbefales de tykkeste to-lags mattene eller aller helst madrass. Kompakte gummimatter med tykkelse på 20 mm eller mindre er ikke egnet som matter i noen type av båser. Mykhet i mm er ikke det samme som tykkelse i mm, men blir målt ut fra hvor dypt en 200 kg tung kule, med 120 mm i diameter, synker ned i matta/belegget. Talle regnes som mykt underlag, betong eller tre uten talle av flis i mengder er ikke godkjent. Flis i mengder vil si så stor mengde at en må ha en kant som holder flisen på plass, og en skal kunne se avtrykk etter dyret som har ligget der. Renhold Binge, bås, fôrbrett, drikkekar, gangareal mv Subjektiv vurdering. Renhold av kyr Observer dyret fra side og bakfra. Grader som akseptabel (grønn eller gul)eller skitten (rød) etter tabell under og figur på neste side. Vær oppmerksom på at for A, B og C er det mulig å gradere grønn, gul eller rød, mens det for spener skal graderes i grønn eller rød. KLASSIFISERING Akseptabel Skitten Region GRØNN GUL RØD Jf. klassifisering fra Rene Dyr Animalia A. Nedre del av bakbein fra klauv til og med has B. Lår, flanke og hale (også bakfra) unntatt jur og haledusken «Ønsket 1» og «Akseptabel 2» Lite eller ingen skitt «Faresonen 3» Mindre flekker «For skitten 4» og «Uakseptabel 5» Mer eller mindre sammenhengende plater av skitt ( 1 ) Rene Mindre flekker Mer eller mindre sammenhengende plater av skitt ( 1 ) C. Jur Rene Mindre flekker Plater med skitt på jur og rundt spener D. Spener Rene All skitt på spener ( 2 ) 1. Plater med skitt er tredimensjonale (har tykkelse) og er på størrelse av en håndflate eller mer en halvparten av arealet som ses på er dekket. 2. Registrer som «rød» hvis arealet som er dekket av skitt er større enn en tikrone (2 cm i diameter)

7 Lår, flanke og hale (også bakfra) unntatt jur og haledusken Spener Jur (inkluder bakside av jur) Nedre del av bakbein fra klauv til og med has Renhold av kalv og ungdyr Vurderes fra utsiden av bingen. Vurder en side av hvert dyr. Inkluder så mye som mulig av buken, men ekskluder hodet og foten nedenfor kne/hase. Dersom du ikke ser hele siden av dyret skal ikke dyret vurderes og ikke inkluderes ved utregning av andel. Velg tilfeldig hvilken side av dyret som skal vurderes. Dersom ¼ eller mere av arealet er dekket av plater av lort, av type som klassifiserer dyr for skitten for slakt, blir dyret klassifisert som lortete. Plater av lort er tredimensjonale (har tykkelse) og har en størrelse som en håndflate, eller mer enn halve det vurderte området er dekket. Dyret blir klassifisert som lortete = rød. Dyret har plater av lort, men mindre enn ¼ av dyret = gul. Stall standing index Kun aktuelt i løsdrift og «vurderes i fjøsdøra». Det vil si det første du gjør når du kommer inn i fjøset. = Antall kyr som står i liggearealet / Totalt antall kuer i liggearealet Verdien bør vurderes to timer før melking og bør være lavere enn 20 %. Større andel blir knytta til unormal lang ståtid og beinproblemer. Ved høyere andel bør eks nakkebom og andre tilpassinger gjøres. Overflate og liggeunderlag bør vurderes, i tillegg til en vurdering av ben og klauver

8 14 15

9 INDIVIDET Kalvedødelighet Stor kalvedødelighet må utredes nærmere. I studie fra NVH og TINE BA/Helsetenesten for storfe over kalvedødelighet i norske melkebesetninger var gjennomsnittlig kalvedødelighet de første leveåra på 7,8 %, inkludert aborter (0,74 %) og dødfødsler (3,41 %). Tilsvarende for prosjektbesetningene var 9,40 %. Ut fra dette vurderes en kalvedødelighet på 10 % som rød, verdi 3 % - < 10 % som akseptabelt og gul, og 3 % som bra og grønn. Diaré kalv Noter kalver med opphoping av (løs og/eller tørr) avføring rundt haleregionen, noe som tyder på diaré. Kalver med diaré som trenger behandling = Rød Kalver med løs avføring men ikke diaré = Gul Respirasjon (inklusiv hoste) Hør etter, og eventuelt noter hoste og nysing. Vurder økt respirasjon: Observer flanken til stående eller liggende dyr og vurder om unormal pusting ved økt frekvens og intensitet. Holdvurdering, kalver og ungdyr Vurder dyr fra og med tre måneder gamle. Tre eller flere kriterier skal være tilstede for å klassifisere dyr som for tynne. Se på dyret bakfra og fra siden. Vurderingen gjennomføres visuelt. Kroppsregion Halerot Bekken Rygg Generelt For tynn (mager) (lowman/mulvany score <3) Hulrom mellom halerot og setebein Konkav mellom ryggrad og hofteknoke Lett å skille tverrutvekstene Halerot, hofteknoke, ryggrad og ribbein er synlige Dyr klassifisert som for tynn = score 3 (rød) Dyr klassifisert i en eller to av kriteriene i tabell 1 = score 2(gul) Økt frekvens og intensitet Rød Stadig hosting og nysing Gul Hårlag Hårlaget til kalv ved god helse er blank uten hårløse flekker = Grønn Kalv med matt eller bustete hårlag = Gul Kalv med matt eller bustete hårlag med mange hårløse flekker = Rød Hårløs flekk : Område med tap av eller svært tynn pels pga parasitter, skinnet er ikke skada. Foto: Britt Henriksen 16 17

10 Halthetsvurdering Jurhelse: Nyinfeksjonsfrekvens Nyinfeksjonsnivå (jur) beregnet (korrigert til 6 analyser). Denne finner man i helseutskriften. Nyinfeksjonsnivå er et mål for nivå av nyinfeksjoner i jur. Ved å telle opp antall nye kucelletall som er over for hver telling, der forrige kucelletall var under , eller nye kliniske mastitter registrert på helsekortene der også forrige kucelletall før mastitten var under , får vi et mål på andel nyinfeksjoner i besetningen. Omtrent halvparten av besetningene i Norge har et lavere tall enn 50. I vurderingen på sjekklisten så oppnår man grønn hvis man er blant de 25 % beste i landet, rød hvis man er blant de 10 % dårligste i landet, og gul dersom man ligger mellom disse. Dette halthedsvurderingssystem er udviklet af Zinpro Corporation efter Spencher, D.J.; Hostetler, D.E.; Kaneene, J.B Theriogenology 47: Del opp i tre nivå: score 1 (grønn), score 2 (gul) og score > 3 (rød). Når man opdager en halt ko i besætningen, bør man altid vurdere om det kræver særlig behandling. Ved at bruge haltheds-vurdering får man en vurdering af forekomsten af halte køer i besætningen og opdager tidligere klov- og lemmelidelser. Systemet til haltheds-vurdering er let og hurtigt at anvende i besætningen både for rådgivere og landmænd. Haltheds-vurdering kan man udføre dels på stående og dels på gående køer, specielt med fokus på ryglinien. Den bedste haltheds-vurdering får man ved at kigge på køernes bevægelse på et fladt gulv, hvor man på raske køer normalt vil se en god bevægelse. Haltheds-vurdering på 2 eller derover bør give anledning til en nærmere undersøgelse af koen, f.eks i en klovbeskæringsboks. STÅENDE GÅENDE 1. Koen står og går normalt. Koen støtter på alle fire ben. Ryggen er flad. 2. Koen står med flad ryg, men går med let krummet ryg. Koen går en anelse unormal

11 Klauver Lange klauver skal ikke forekomme. 3. Koen står og går med krummet ryg. Koen tager små skridt. Forvokste klauver de overlapper i midten. Alvorlig forvokste klauver. (Foto: BWAP) 4. Koen står og går med krummet ryg. Koen undgår at støtte på ét eller flere ben. Holdvurdering, ku Holdet skal vurderes ved bruk av GENO sitt Holdvurderingsskjema for NRF-kyr. Holdet på besetningen som helhet skal vurderes. Det er imidlertid viktig å ha øye for individer som er for magre eller for feite. 5. Koen står og går med meget krummet ryg. Koen undgår at støtte på ét eller flere ben. Koen står meget stille og har svært ved at rejse sig. Pilen viser, at koen på billedet ikke støtter på højre forben. Uansett laktasjonsstadie bør ikke dyr være under holdpoeng 2 eller over holdpoeng 4. Hva som er normalt hold bør vurderes ut fra laktasjon. Et riktig hold er viktig, spesielt i økologisk landbruk da det forebygger produksjonsrelaterte sykdommer. Der det er andre raser enn NRF (slik som Jersey, Fjordfe, STN mv) må holdvurderingen ta høyde for rasevariasjoner

12 Holdvurdering av NRF-kyr (GENO) Holdets innvirkning på helse og fruktbarhet Fettmetabolismen hos mjølkekyr i første tida etter kalving er sentral i forhold til opptreden av produksjonssjukdommer og fruktbarhetsproblemer. Feite kyr med stor vektnedgang etter kalving har størst risiko for å få stoffskiftesjukdommer som klinisk og subklinisk ketose, fettlever og mjølkefeber etter kalving. Kyr som er for magre ved kalving er også mer utsatt for ketose enn kyr i middels hold. Når det gjelder mjølkefeber har overfeite kyr større risiko for å bli liggende og trenger flere behandlinger for å restituere. Feite kyr er dessuten mer utsatt for muskelskader og varige lammelser enn kyr i middels hold. Fedme ved kalving ser dessuten ut til å øke risikoen for fødselsvansker, tilbakeholdt etterbyrd, børinfeksjoner, løpelidelser og mastitt. Beinlidelser har i enkelte undersøkelser vist seg å være et større problem både hos kyr som er for feite og for tynne ved kalving i forhold til kyr i middels hold. Negativ energibalanse og stoffskifteforstyrrelser har konsekvenser for kuas fruktbarhet. Gjenopptagelse av eggstokkfunksjonen, modningen av eggblæra, eggløsningen og kvaliteten og overlevelsesevnen til den befruktede eggcella (embryo) er forhold som påvirkes av negativ energibalanse. Feite kyr ved kalving har gjennomgående lengre tid til første brunst og første inseminasjon, flere tomdager og flere inseminasjoner per drektighet. Det er en økt risiko for brunstmangel og omløp hos slike dyr. Risikoen for utvikling av eggstokkcyster er også større hos kyr med sterk negativ energibalanse, og slike kyr har dessuten mindre tendens til spontan selvhelbredelse av cyster enn kyr i middels hold. Kyr som er for magre ved kalving har også økt risiko for fertilitetsproblemer. Brunstmangel og symptomløs omløping er de vanligste problemene hos slike kyr. Holdvurderingsmetode Til vurdering av dyras hold fins en enkel og grei metode med en skala fra 1-5 med intervall på 0,25 poeng. Holdpoeng 1 = Holdpoeng 2 = Holdpoeng 3 = Holdpoeng 4 = Holdpoeng 5 = Meget dårlig hold (avmagret, underernært) Dårlig hold (tynn, tydelige knokler) Middels hold (god balanse mellom knokler og vevstildekning) Feit (knokler mer tildekket enn synlige) Alvorlig overfeit. Det finnes spesielle skjemaer og diagrammer for innlæring og praktisk utøvelse av holdvurdering. For å kunne beherske metoden kreves opplæring og jevnlig trening. Holdvariasjoner og anvendelse av holdvurdering Det anbefales som et minimum å bedømme kyrne i følgende faser i laktasjonen: Ved avsining, ved kalving, i tidlig laktasjon, i midt-laktasjon og eventuelt i sen-laktasjon. Dette vil gi en holdprofil som blir retningsgivende for riktig fôring. Det er utarbeidet optimale holdprofiler for høytytende mjølkekyr ved hjelp av holdvurderingsmetoder med skala fra 1-5. Både helse, fruktbarhet og ytelse ligger til grunn for de anbefalte holdprofiler. Ved kalving bør holdet være 3,25-4. Best hold på de mest høytytende kan være gunstig. Tap av hold bør bare skje de første 4-6 ukene etter kalving og maksimalt tap bør ikke overskride 0,75 poeng. Nedgang i hold på mindre enn 0,5 poeng kan imidlertid bety at kua ikke har utnyttet sitt produksjonspotensiale. Ingen kyr bør ha hold under 2,5 når energibalansen er stabilisert omkring tre måneder etter kalving. Fra ca tre måneder etter kalving er det viktig å fôre slik at holdet øker gradvis fram mot sinperioden. Stabilt hold på 3,25-4 i sintida synes gunstigst. Denne holdprofilen er foreløpig retningsgivende for NRF-kyr i konvensjonell drift. Pågående forskning vil avgjøre om justering av profilen er nødvendig. I økologisk drift anbefales noe lavere grenser. Økologiske 22 23

13 dyr bør ha holdpoeng rundt 3-3,5 ved kalving. I løpet av topplaktasjonen kan det aksepteres at de går ned til holdpoeng 2,5-3 for så å bygge seg opp igjen til 3-3,5 i siste del av laktasjonen. Ekstra magre kyr må i midt- og senlaktasjonen fôres slik at de bygger opp store nok fettreserver fram mot kalving, både for å minske risikoen for fruktbarhets- og sjukdomsproblemer og for å kunne utnytte sitt produksjonspotensiale. Feil fôring fra 3-4 måneder etter kalving og forlenget sintid angis som de viktigste årsakene til fedme ved kalving. Det anbefales gruppering i avdelinger i løsdriftsfjøs og omplasseringer i båsfjøs for å kunne differensiere grovfôropptaket på en hensiktsmessig og praktisk måte. Tap av hold i tidlig laktasjon influerer mer på helse, fruktbarhet og produksjon enn holdet ved kalving i seg sjøl. Feite kyr ved kalving krever stor dyktighet i riktig fôring etter kalving for å unngå holdnedgang med konsekvenser i tidlig laktasjon. Holdpoeng 2,0 Holdpoeng 3,5 Holdpoeng 2,5 Holdpoeng 4 Anbefalt holdprofil (GENO) Holdpoeng 3,0 Holdpoeng 4,5 Alle foto: Per Gillund 24 25

14 Hudskader Hudskader på nakke, skulder, kne, hase, hofte, halebein, ribbein og rygg skal observeres. Hudskader indikerer mangler ved miljøet / oppstalling. Hofteknoke Ryggrad Setebein Nakke Ribbein Innside has / has Bog / skulder Kne Forkne Lår Hasetupp Kne Lår Nakke Alle foto: Bristol Welfare Assurance Programme (BWAP)

15 1940 Bjørkelangen Tlf: (+47) E-post: