Statkraft. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 101 Versjon:

Transkript

1 Statkraft Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 101 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Statkraft Oppdragsgivers kontaktperson: Ole Johan Lindaas Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Aase Marie Hunskaar Kristoffer Rein Guro L. Lundqvist, Dag L. Jahnsen, Marthe-Lise Søvik, Torbjørn Kornstad, Eivind B. Kvernberg, Heidi Handeland, Geir-Ove Brandal, Anette Olshausen, Stine L. Bakkan, Endre Hallan, Shaima Ali Alnajim, Are W. Stuvøy Planbeskrivelse Aase Marie Hunskaar, Stine L. Bakkan m.fl. Kristoffer Rein Aase Marie Hunskaar Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 2 av 49

3 n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 3 av 49

4 INNHOLD BAKGRUNN 6 Vekst i datatrafikk og etableringer av datasentre 6 Hensikten med planarbeidet 7 Overordnet mål 7 Politiske vedtak i saken 7 Krav om konsekvensutredning 8 Planprogram 8 PLANSTATUS 9 Regionale rammer og føringer 9 Kommunale rammer og føringer 9 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 12 Beliggenhet 12 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 12 EIENDOMSFORHOLD 18 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 19 Planprosess 19 Medvirkning 19 INNKOMNE MERKNADER/INNSPILL 20 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 26 Mål/hensikt med planen 26 Beskrivelse av tiltaket og planforslaget 26 Forhold som sikres i plankart og reguleringsbestemmelser 29 Forholdet til naturmangfoldloven ANDRE FORHOLD SOM SKAL OMTALES 33 Energibruk, kapasitet og tilførselssikkerhet 33 Kulturminner 33 Tomteopparbeidelse / flytting av dagens torvindustri 34 Virkninger for jord- og skogbruksressurser 35 Grunnforhold og områdestabilitet 37 Buffersoner 37 Risiko- og sårbarhetsanalyse 38 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 40 Trafikk 40 n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 4 av 49

5 Vann, avløp og overvannshåndtering 40 Friluftsinteresser/rekreasjon og barn og unge 41 Naturverdier/biologisk mangfold 42 Landskap 42 Støy 43 Forurensning 44 Lokale og regionale virkninger 45 Sammenstilling konsekvenser 46 PLANFAGLIG UTDYPING AV LØSNINGENE I FORSLAGET 47 VEDLEGG 49 n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 5 av 49

6 BAKGRUNN Vekst i datatrafikk og etableringer av datasentre De fleste bruker i snitt PC og/eller mobiltelefon flere timer om dagen. Alt man gjør på en PC eller smarttelefon, er innom et datasenter. Trafikken på nettet vokser i enormt tempo og produksjon og lagring av informasjon har mangedoblet seg de siste tiårene. Dataene blir prosessert, lagret, behandlet, analysert og delt gjennom et datasenter. I verden er derfor behovet for datasenter stort, og det øker dramatisk. Behovet dobles i snitt hver 18. måned. Dette gir utfordringer både med tanke på sikker og effektiv håndtering av data, plassering av datasenter og økt energiforbruk. Et datasenter er i seg selv uten utslipp, men datalagring og bearbeiding krever en enorm mengde energi. I dag drives eksisterende datasenter i all hovedsak på energi produsert fra ikke fornybare ressurser, for eksempel kull og olje. Datasenterindustrien forbruker i dag ca. 5 % av verdens elektrisitetsproduksjon, og har like stort klimagassutslipp som den globale flytrafikken. Et datasenter med et forbruk på 1 TWh vil dersom det drives på strøm fra et kullfyrt kraftverk slippe ut ca tonn CO2. Det har blitt stor etterspørsel etter grønne og mer bærekraftige sentre for datalagring. Norge produserer så og si all sin energi på fornybare energikilder. Datasenter med betydelige reduserte utslipp stiller tydelige krav til lokalisering: Fornybar og utslippsfri energi, kjølig klima, stabile samfunnsforhold, digital tilgjengelighet og lav risiko for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd. I Stortingsmelding om Digital Agenda (Meld. St. 27 ( )) fremgår det at regjeringen vil styrke grunnlaget for datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge. Dette med hensikt å tilrettelegge for nasjonale og internasjonale aktørers etablering og drift. Markedet for datasentre er et internasjonalt marked. Dette markedet har økt betydelig de siste årene og det er forventet at veksten vil fortsette fremover. Deler av denne veksten er knyttet til hyperscale datasentre. Det er estimert et behov for 60 nye datasentre i Europa innen Norge har i den sammenheng en del komparative fortrinn i dette markedet; kaldt klima, konkurransedyktige kraftpriser, sterkt og stabilt nett, fornybar energi, stabil økonomi og stabilt økonomisk klima. Trafikken som går gjennom hyperscale datasentre forventes å femdobles innen 2020 på globalt nivå. De siste årene har det vært flere datasenteretableringer i Norden og Europa. Datasenteretableringene i Danmark, Finland og Sverige er blant annet med aktører som henholdsvis Amazon, Apple, Google og Facebook. Statkraft har tatt initiativ til å utvikle tomter som er interessante for datasenteraktører, nettopp fordi Norge har fortrinn som etterspørres. Statkrafts rolle er å finne aktuelle tomter og klargjøre dem juridisk slik at det kan tillates etablering av datasenter. Statkraft skal ikke eie og drifte datasenter. Det overlates til aktuelle dataaktører. For å tiltrekke seg datasenterindustrien til Norge må aktuelle lokasjoner oppfylle en del fysiske betingelser. Kortfattet ser listen over betingelser slik ut: Flate tomter på minimum 200 da, gjerne over 1000 da, regulert til industri Nærhet til sterke knutepunkter for regional-/sentralnett med konsesjon for uttak av kraft Mulighet for etablering av nødstrømsaggregatet med tilhørende behov for lagring av drivstoff Tomt tilknyttet god kommunalteknisk infrastruktur; vei, vann og avløp Nærhet til bysentrum Nærhet til internasjonal flyplass Nærhet til skoler, universitet etc. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 6 av 49

7 Tilgang på minimum tre uavhengige fibernett med mørk fiber I arbeidet med å finne egnede datasentertomter på det sentrale østlandsområdet har Statkraft evaluert over 60 potensielle tomter og kommet frem til at Sundland, nær Stokke sentrum, i Sandefjord kommune tilfredsstiller mange av betingelsene som potensielle utbyggere stiller. Statkraft har derfor besluttet å regulere Sundland slik at tomten kan markedsføres til utbyggere. Hensikten med planarbeidet På vegne av Statkraft AS har Norconsult AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Project Vestfold, datasenter på Sundland (også kalt Stokkemyra) i Sandefjord kommune. Planforslaget innebærer en avvikling av dagens bruk på området (torvuttak) og en tilrettelegging for kraftintensiv industri på Sundland. Hensikten med detaljreguleringen er å sikre areal med juridisk riktig arealformål til etablering av datasenter og tilhørende infrastruktur. Overordnet mål Det overordnede målet for Statkraft og prosjektet er: - Ta norsk energi i bruk i Norge slik at verdiskapning skjer her. Prosjektet vurderes å ha stor samfunnsmessig betydning. En etablering av datasenter i Sandefjord kommune vurderes å være viktig for Norge og for regionen, da investeringen forventes å skape mange arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. Politiske vedtak i saken Forespørselssak om oppstart av reguleringsarbeid for nytt datasenter på Stokkemyra - GBNR 420/3, 420/56 m.fl. Saksnr.: 061/17, Utvalg: Hovedutvalg for miljø- og plansaker, Møtedato: MP- 061/17 Vedtak: Hovedutvalg for miljø- og plansaker anbefaler at det settes i gang reguleringsarbeid i regi av Statkraft AS for et område på Sundland (del av gnr. 420/3 m.fl.) jf. plan- og bygningslovens Hensikten er å tilrettelegge for etablering av et fremtidig datasenter på området. Følgende punkter skal inngå i utredningen: Planavgrensningen settes slik at den dekker adkomstvei og annen infrastruktur virksomheten er avhengig av. Trasé for omkjøringsveien for Stokke sentrum tas ut av området. Alt trasé må ses i sammenheng med ny kommuneplan. Det må settes på tilstrekkelig ressurser til alt reguleringsplan kan ferdigstilles innen Muligheten for å benytte spillvarme fra anlegget i nærliggende nærings- og boligformål. Planen må vise hvordan torvressursene som fjernes når datasenteret etableres skal håndteres, samt peke på mulige areal for mellomlagring av torven. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 7 av 49

8 Krav om konsekvensutredning Tiltak og tilhørende planarbeid for industrianlegg av dette omfanget omfattes av «Forskrift om konsekvensutredninger», som har til hensikt å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelse av planer og etablering av tiltak. Forskriftens 6 og 8 tar for seg hvilke planer som skal konsekvensutredes. Dette tiltaket utløser krav om konsekvensutredning på grunn av samlet størrelse på bygg over m 2, samt at formål på arealer som skal brukes vil være i strid med kommuneplanens arealdel. I konsekvensutredningen (KU) er det planlagte tiltakets virkninger for miljø og samfunn vurdert. KUen er utarbeidet med utgangspunkt i fastsatt planprogram. Planprogrammet beskriver de ulike temaene som anses å kunne ha vesentlige reelle virkninger på miljø og samfunn, og som anses beslutningsrelevante. Planprogram Planprogrammet ble sendt på høring og offentlig ettersyn samtidig med at det ble varslet oppstart av reguleringsarbeid. Høringen var fra 8. juni 2017 til 2. august Det kom inn 12 merknader til varsel om oppstart og til planprogrammet. Sammendrag av merknadene er gjengitt i kapittel 6. Planprogrammet ble fastsatt av Sandefjord kommune n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 8 av 49

9 PLANSTATUS Regionale rammer og føringer Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, 2013 (RPBA) Planen fastlegger hovedtrekk i utbyggingsmønsteret i Vestfold med særlig fokus på by- og tettstedsutvikling og næringsutvikling i et 30-års perspektiv. Et hovedgrep er at planen viser langsiktige utviklingsgrenser for byer og en rekke tettsteder. Innenfor disse langsiktige utviklingsgrensene er det avklart nye arealer som kan omdisponeres til byggeformål, gitt at øvrige retningslinjer i planen følges. Deler av planområdet ligger ikke innenfor langsiktig utviklingsgrense for Stokke, og planforslaget er derfor kun delvis i tråd med gjeldende RPBA. RPBA er under revisjon i Kommunale rammer og føringer Kommuneplanens arealdel Figur 2.1. Gjeldende kommuneplan for tidligere Stokke kommune. Området er i dag i kommuneplanens arealdel for gamle Stokke kommune avsatt til næringsvirksomhet (nåværende), råstoffutvinning (nåværende), boligformål (fremtidig) og LNFR-område (nåværende). Det er behov for utvidelse av Sundland transformatorstasjon ved etablering av datasenter. For øvrig ligger utbyggingsområdet, inkludert randsoner med vegetasjon, innenfor eiendomsgrense og areal avsatt til næring og råstoffutvinning. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 9 av 49

10 Det ligger i kommuneplanens arealdel en båndlegging til fremtidig vei over området. Veien var ment å være en ringvei rundt Stokke sentrum, som skulle avlaste plankryssingen med jernbanen for trafikk og avlaste Stokke sentrum for tungtransport. Ved behandling av en forespørselssak i Hovedutvalg for miljø- og plansaker ble det vedtatt at «Trasé for omkjøringsveien for Stokke sentrum tas ut av området. Alternativ trasé må ses i sammenheng med ny kommuneplan». Planforslaget er derfor ikke vurdert forhold til båndleggingen i kommuneplanen. Arealdelen for gamle Stokke kommune har status som kommunedelplan etter kommunesammenslåingen virksom fra Planforslaget er delvis i strid med gjeldende kommunedelplan for Stokke, og noe areal som ikke er avsatt til utbygging blir omdisponert gjennom planforslaget. Reguleringsplaner Det foreligger vedtatt reguleringsplan på del av det varslede planområdet: Planid: Sundland Endelig vedtatt arealplan - ikrafttredelsesdato: Figur 2.2 viser bl.a. gjeldende reguleringsplan. Området er regulert til: Høyspenningsanlegg Forretning/kontor/industri Parkbelte industriområde Kjørevei Offentlig trafikkområde Bussholdeplass Landbruksområde Spesialområde Gang- og sykkelvei Figur 2.2. Oversikt over vedtatt reguleringsplan innenfor området. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 10 av 49

11 Igangsatt planarbeid Sør for planområdet utvikler Block Watne et boligområde. Reguleringsarbeidet for dette området er varslet 24. juni Det er enighet mellom Statkraft og Block Watne at eksisterende formålsgrenser i kommuneplanen og eiendomsgrenser ikke er hensiktsmessig for å oppnå gode løsninger og utnyttelse for begge formål, næring og bolig. Det er derfor avholdt flere møter for å finne felles interessepunkter, gode løsninger på tvers av planområdene og dermed avklare hvor grense mellom næringsområdet og boligområdet skal gå. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 11 av 49

12 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet Figur 3.1 Planområdets beliggenhet. Sundland ligger nordøst i Sandefjord kommune, ca. 1,5 km kjøreavstand nordvest for Stokke togstasjon og Stokke sentrum. Planområdet er på ca. 430 da. Området ligger på nordsiden av Stokkeveien, som kobler seg på E18 lenger nord. Avstander til viktige knutepunkter: Destinasjon Avstand i km Kjøretid Sandefjord Lufthavn Torp Ca. 13,5 km Ca. 12 min Sandefjord sentrum Ca. 17,5 km Ca. 17 min Oslo Ca. 108 km Ca. 1 t, 20 min Stokke togstasjon* Ca. 1,5 km Ca. 4 min Tønsberg sentrum Ca. 14 km Ca. 15 min * Bane NOR planlegger nytt dobbeltspor gjennom Stokke, lokalisering av ny stasjon kan endres til noe lenger øst, kommunedelplan er under arbeid. Buss 130 Tønsberg Stokke er nærmeste bussrute til planområdet. Bussen får forbi planområdet langs Stokkeveien og stopper på Myrvang og Sørby. Myrvang ligger like vest for planområdet, og er den nærmeste holdeplassen. Bussen går én gang i timen. Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Området er flatt, en tidligere myr, og ligger på ca m.o.h. Mesteparten av planområdet benyttes til torvuttak. De nærmeste omgivelsene til planområdet er næringsområder beliggende på begge sider av Stokkeveien. Mot sør grenser planområdet mot Bokemoa landskapsvernområde og Stokke sentrum. Mot nordvest og i øst grenser planområdet mot landbruksarealer. Planområdet brukes i dag hovedsakelig til torvuttak og omdanning av torv til vekstmedium som selges på stedet. Helt vest i planområdet ligger Sundland transformatorstasjon. Transformatorstasjonen eies av Skagerak Nett og mates av 5x132 kv kraftlinjer. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 12 av 49

13 Figur 3.2 Planforslagets avgrensning og tilstøtende områder. Det er få boliger med nærhet til planområdet, de nærmeste ligger vest for planområdet langs Stokkeveien. Ellers er det boliger sør for Bokemoa, i Stokke sentrum og langs Stokke Ravei. Langs Stokkeveien og Stokke Ravei ligger det i dag større anlegg med gartnerivirksomhet. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 13 av 49

14 Naturverdier/biologisk mangfold Det er registrert noe rødlistearter og øvrige arter i eller nær planområdet (Artskart 2017). Dette er ulike fugler, hare (NT), og planten bakeknapp (EN). Av fugler er det rundt 20 rødlistearter som er registrert i planområdet. Det er sannsynlig at artene vipe (EN), sanglerke (VU) og dverglo (NT) kan hekke her. De øvrige artene er trolig observasjoner av trekkende eller rastende individer. Når det gjelder bakkeknapp er dette en art som finnes viltvoksende på Hvaler og i Moss, da i tilknytning til solvarm, baserik tørrbakke. Observasjoner på Stokkemyra er med svært stor sannsynlighet et individ som har forvillet seg ut fra en hage. Av pattedyr er det gode forekomster av rådyr og bever i området. Områdets bruk til intensivt torvuttak og tilhørende lagring av store jordmasser tilsier at det kan finnes en god del svartelistearter i området. I Artskart ligger det registreringer av kanadagullris (SE) og fagerfredløs (HI). I tillegg ble det på oppstartsbefaring observert vinterkarse (SE), kjempebjørnkjeks (SE) og russekål (HI). Innenfor planområdet finnes det et kunstig våtmarksområde. Av naturtyper er det registrert noen dammer. Bokemoa landskapsvernområde ligger sør for planområdet på en utløper av Raet, og i området finnes det flere tydelige strandvoller fra isens tilbaketrekning. Vegetasjonen er preget av bør, som har tett løvverk i trekronene og derfor gir mye skygge om sommeren. Dette gir et sparsomt feltsjikt, med stort innsalg av tidlig blomstrende planter som hvitveis. Derimot er det en rik flora av sopp; det er funnet over 100 arter, hvorav noen er sjeldne og flere bare finnes i bøkeskog. Landskap Planområdet er opprinnelig et flatt myrområde som ligger i forsenkning mellom Raet i nordvest, Bokemoa i sør og Holtanåsen og Kjetilsutåsen i øst. På den andre siden av høydedragene i øst ligger Akersvannet. Både Raet, Bokemoa og Akersvannet er landskapselementer av stor verdi. Planområdet ligger tett inn mot boligbebyggelsen i Stokke i sør. Et vegetasjonsbelte med varierende bredder omkranser de flate myrområdene og danner en visuell buffer mot omgivelsene. Området er grøftet, og all gjenstående torv er lagt opp i ranker for å drenere ut vann. Friluftsinteresser/rekreasjon og barn og unge Det er ikke kjent at planområdet eller tilgrensende områder er i bruk som rekreasjonsområde og/eller leke- og oppholdsområder for barn og unge. Bokemoa landskapsvernområde ligger sør for planområdet og er et større område med parkmessig bøkeskog. Dette brukes hyppig til arrangementer og i ulike rekreasjonssammenhenger. Bokemoa skole og Stokke ungdomsskole ligger henholdsvis øst og sør for Bokemoa, og fv. 560 Stokkeveien er skolevei for elever som bor vest for planområdet. Trafikk Årsdøgntrafikken (ÅDT) på fv. 560 Stokkeveien ca kjt/ døgn (vegvesen.no/vegkart). Fartsgrensa er 60 km/t på Stokkeveien. Det er ensidig gang- og sykkelvei på strekningen mellom Stokke Ravei og Bokemoa (sørsiden), og tosidig fortau fra Bokemoa til Stokke sentrum. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 14 av 49

15 Støy Veitrafikkstøy Mht. veitrafikkstøy, så er det utarbeidet støysonekart for år 2025 i regi av Statens vegvesen. Det er ukjent hvilken ÅDT som inngår i beregningene. Dagens ÅDT på fv. 560 er 6000 kjøretøyer pr døgn. Støysonekart er vist i Figur 3.3. Figur 3.3 Støysonekart for fv. 560 Stokkeveien og aktuelt område for år Flystøy Torp Sandefjord lufthavn ligger i nærheten av området Sundland. Error! Reference source not found. viser flystøysonekart for år 2018 (utarbeidet i 2008) som er det mest oppdaterte støysonekart tilgjengelig. Det viser at gul flystøysone på det nærmeste ligger ca. 1,5 km fra planområdet. Det skal derfor ikke være behov for å utrede tema flystøy i videre saksbehandling. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 15 av 49

16 Figur 3.4 Flystøysonekart for Torp - Sandefjord lufthavn - prognoseår viser gul og rød støysone. Forurensning Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (per d.d.). Der er heller ikke grunn til å forvente at tidligere bruk kan ha bidratt til at større områder er forurenset. Vann, avløp og overvannshåndtering Dagens kommunale vannforsyning i området består av langsgående vannledninger ø300 mm i Stokkeveien, med avgrening i form av en ø225 mm ledning som forsyner eksisterende næringsområde sør for tomta. Videre finnes det en ø150 mm vannledning fra Stokkeveien, via skogkanten nord for Bokemoa, som forsyner byggefelt sørøst for planområdet. Spillvannsledning ø250 mm med selvfall er etablert sammen med vannledningen i næringsfeltet, med avløp østover gjennom Stokkemyra. Ca. midt på traséen er det etablert en pumpestasjon som distribuerer spillvannet videre mot fellesledning ø315 mm som krysser Grimestadveien ut at området. Det finnes en ø600 mm overvannsledning i næringsfeltet, som har utløp direkte til forsenkning som følger østgående industrivei. Videre fremstår nordre del av feltet, som hovedsakelig består av torvuttak, som gjennomgående bløtt, og noe uoversiktlig med tanke på avrenningssituasjon. Det finnes flere åpne vannveier av ulik størrelse, som leder ned mot sørøstre del av området, hvor vannet rennet videre ut mot bekk som krysser Grimestadveien og fører mot Akersvannet. Ca. midt i feltet er det er forsenkning hvor det er anlagt en provisorisk pumpestasjon. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 16 av 49

17 Figur 3.5. Oversiktsbilde som viser hvor det går kommunalt VA-nett i dag. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 17 av 49

18 EIENDOMSFORHOLD I forslag til reguleringsplan berøres følgende eiendommer: gnr. 420/3, 420/56, 474/33, samt deler av 474/3, 420/39, 662/2, 474/11 og 474/12. For å sikre tilstrekkelig areal for etablering av riktig dimensjonert veiadkomst blir derfor noen eiendommer mot Stokkeveien og eksisterende næringsområde også berørt. Figur 4.1. Berørte eiendommer fremgår av illustrasjonen. Av eiendommene på nordsiden av Sundlandveien er det bare 420/39 som berøres. Svart stiplet linje viser planavgrensning. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 18 av 49

19 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Oppstartsmøte ble avholdt Tilstede var representanter fra forslagsstiller (Statkraft) og forslagsstillers konsulent (Norconsult). Varsel om oppstart av reguleringsarbeidet ble annonsert på kommunens nettsider, Norconsult sine hjemme sider, samt Sandefjords blad og Tønsbergs blad torsdag Norconsult sendte samtidig ut varsel og forslag til planprogram til berørte eiendommer og regionale myndigheter. Frist for uttalelser var satt til Det kom inn 13 skriftlige høringsuttalelser. Høringsinnspillene er oppsummert i kapittel 6 «innkomne merknader/innspill» sammen med forslagsstillers kommentarer. Det ble avholdt åpent informasjonsmøte i kommunestyresalen (Storevar) i Stokke tirsdag 20. juni kl Tilstede var Sandefjord kommune og forslagsstiller med konsulent for å presentere prosjektet og svare på spørsmål. Planprogrammet ble fastsatt i Sandefjord kommune Planforslaget, dvs. denne planbeskrivelsen, plankart og bestemmelser med vedlegg, forventes å være ute på høring og offentlig ettersyn i november og desember Vedtak av planen forventes tidlig i Medvirkning Av plan- og bygningsloven 1-1 følger det at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interessenter og myndigheter. I tillegg til at berørte offentlige organer og andre berørte aktører er blitt varslet i forbindelse med varsel om oppstart/utleggelse av forslag til planprogram, samt offentlig ettersyn av planforslaget, har forslagsstiller lagt opp til to folkemøter i løpet av planprosessen ett i hvert av de to høringsperiodene. Planarbeidet ble presentert og diskutert i Regionalt planforum 14. juni. Det ble avholdt åpent møte om planprosessen i gamle Stokke rådhus 20. juni Det ble avholdt møte med Statens vegvesen og Block Watne om atkomst- og veiløsninger 22. juni Det er avholdt flere møter med Block Watne om makeskifte, plangrenser, overvannshåndtering og øvrige felles interesser. Det har vært avholdt møte med grunneier av landbruksareal rundt vest for transformatorstasjon/nettstasjon i juni Det har vært avholdt møter med Skagerak Energi om nødvendige utvidelser av regionalt nettanlegg og Sundland transformatorstasjon. Det har vært avholdt møte med Vestfold Fylkeskommune om siktakse mellom Skjee og Stokke kirker. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 19 av 49

20 INNKOMNE MERKNADER/INNSPILL Det kom inn 13 uttalelser til varsel om oppstart. Merknadene/innspillene inndeles gruppevis: Offentlige høringsinstanser Organisasjoner, foreninger og interessegrupper Direkte berørte parter og naboer Under følger et sammendrag av de innkomne merknadene og forslagsstillers kommentarer til disse. Fylkesmannen i Vestfold, datert Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling viser til at de temaer som vil bli utredet og belyst i konsekvensutredningen i hovedsak dekker de nasjonale interesser vi skal ivareta. Vi legger til grunn at det jf. Referat fra planforum innhentes landbruksfaglig vurdering, og at beslag av dyrka mark reduseres til et minimum. Vi har ingen ytterligere merknader til utredningstemaene som følger av planprogrammet. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering. Mattilsynet, datert Det forutsettes at eventuell industri og annen bebyggelse på området tilkobles offentlig nett for drikkevann og avløp. Det antas at det for noen bygninger vil kreves sprinkleranlegg installert. Slike anlegg inneholder mye vann i rørsystemet, vann som blir stående lenge i rørende og derfor ofte blir urent. Det er viktig å sikre seg mot at dette vannet ikke kan forurense vannet i det øvrige ledningsnettet i bygningen. Dette kan eksempelvis oppnås ved å montere sikring mot tilbakestrømming av vann til bygningens drikkevannsforsyning. Det er viktig å sikre det offentlige drikkevannsforsyningssystemet mot inntrenging av fremmed eller potensielt forurenset vann. Industrivirksomhet har vist seg å kunne være årsak til slik inntrenging. Det må derfor planlegges for tilfredsstillende sikring mot tilbakestrømming når industri tilkobles drikkevannsforsyningen i området. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering. NVE, datert NVE anbefaler generelt at det holdes god avstand til vassdragene, både av hensyn til tiltakets flomsikkerhet og av hensyn til vassdragsmiljø og biologisk mangfold. Alle vassdrag bør vises tydelig i plankartet. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må det dokumenteres at planen kan realiseres uten at tiltakene kommer i strid med bestemmelser om sikkerhet mot flomfare i TEK For de fleste nye bygninger innebærer dette at nivå for 200-årsflom er dokumentert. Det må vurderes hvilken sikkerhetsklasse dette tiltaket skal være i, jamfør 7-2 i TEK10. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 20 av 49

21 Håndtering av overvann må behandles i planen. Dersom tiltaket, for eksempel gjennom endret påslipp av overvann til bekker, kan medføre skade eller ulempe for private eller allmenne interesser i vassdraget, må dette belyses i planen. NVE anmoder om at det i tillegg legges til grunn økning i flomvannføring på 20% for å ta høyde for ventede klimaendringer, jamfør Klimaprofil Vestfold (Norsk klimaservicesenter 2015). Planområdet ligger under marin grense. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må det være dokumentert hvorvidt områdestabilitet kan være en utfordring for realisering av planen. Detaljreguleringsplaner der det planlegges inngrep i vassdrag der allmenne interesser kan bli berørt må derfor sendes til NVE for vurdering. I slike saker må kommunene være tydelig i oversendelsesbrevet at forholdet til vannressursloven skal vurderes. Forslagsstillers kommentar: Overvannshåndtering og flomfare er temaer som er del av konsekvensutredningen, og behandles og omtales der. I tillegg er dette temaer som tas opp i ROS-analysen. Det skal ikke gjennomføres inngrep i vassdrag; bekkene i området er på utsiden av planområdet, men planområdet vil ha avrenning til vassdrag. Dette er omtalt i konsekvensutredningen og i ROS-analysen. Det er gjennomført grunnundersøkelser på området. Vurdering av disse og evt. krav til tiltak for nødvendig områdestabilitet er del av planforslaget. Merknaden tas for øvrig til orientering. Statens vegvesen, datert Statens vegvesen ser positivt på at det er igangsatt reguleringsarbeid for etablering av datasenter på Sundland. De har forståelse for lokaliseringskriteriene som er lagt til grunn i saken. Statens vegvesens vurdering er at planprogrammet i stor grad lister opp/dekker nødvendige utredningstemaer. Ut fra behovet for helhetlige løsninger for området, bes det om at helhetlig utvikling for Sundland legges til grunn i utredningene, dvs. at tall for planområdet sammenstilles med forventede tall for det varslede tilgrensende boligområdet, og at tiltak vurderes i lys av dette. Utforming av kryss og tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk må vurderes konkret. Det ønskes beskrevet alternativer for massehåndtering som kan gi redusert transportbehov/bedret trafikksikkerhet i anleggsfasen. Statens vegvesen mener det er behov for opprydding i eksisterende forhold og bedre tilrettelegging for gående og syklende og kollektivtrafikk i området. Dette innebærer blant annet 2-sidig tilrettelegging for gående og syklende langs fylkesvei 560 Stokkeveien (ny tilrettelegging på nordøstsiden av veien) fra bøkeskogen/kryssområdet med Elgveien til kraftstasjonen/krysset inn i næringsområdet nær kraftstasjonen. Bussløsningene må vurderes (plassering og utforming). Tiltak for sikker kryssing av fylkesveien for fotgjengere må innarbeides. Områdene nordøst for fylkesveien må sees i sammenheng med områdene i sørvest for optimal plassering av krysningspunkt/annen infrastruktur. Frisiktsoner må reguleres. Vegvesenet ser tiltakene som relevante for utviklingen i begge planområdene (Statkraft og Block Watne), dvs. at rekkefølgekrav om tiltak må innarbeides i begge planene. Tiltak er aktuelle ut over planavgrensningen for det enkelte planområdet. Tiltak må gjennomføres før øvrig anleggsstart. Forslagsstillers kommentar: Tiltaket og dets trafikale virkninger sees i sammenheng med planarbeid for boligområdet på Sundland, gjennom samordning av trafikktall på hovedvei, trafikkgenerering fra tiltakene, samt at løsninger mot Stokkeveien er diskutert i fellesskap. Løsninger er derfor vurdert samlet av de to tiltakshaverne, men vil fremgå i hvert sitt planforslag innenfor respektive plangrenser. Det er forslagsstillers vurdering at utbygging av et større boligområde utløser vesentlig høyere andel trafikk, både kjørende, gående og syklende, og at utbedring av løsninger som tosidig gang- og sykkelvei, ny kryssløsning lenger øst enn Sundlandveien, flytting av busslommer med mer ikke kan pålegges en utbygger av næringsområdet med begrenset andel arbeidsreiser. Det er derfor ikke riktig å knytte de samme rekkefølgekravene i begge planer. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 21 av 49

22 Foreliggende planforslag inneholder tiltak som vil imøtekommen en fremtidig økning av bilreiser, gående, syklende og kollektivreisende til næringsområdet på Sundland på en god og trygg måte. Dimensjoneringen er i henhold til Statens vegvesens egne krav for de trafikkmengder som beregninger tilsier må legges til grunn. Vurderinger av trafikale virkninger i anleggsfasen er gjort. For øvrig tas merknaden til orientering. Vestfold fylkeskommune, datert Fylkeskommunen er positiv til ønsket om etablering av et datasenter på Sundland. En slik etablering vil kunne være del av en stor satsing på denne type næringsvirksomhet sett både i et regional og nasjonalt perspektiv. Planen legger til rette for store bygningsvolumer og store asfalterte plater som innebærer at det anses spesielt viktig å legge til rette for god overvannshåndtering. Fylkeskommunen anbefaler at Veileder for lokal håndtering av overvann i kommunene i Vestfold blir benyttet i det videre planarbeidet. I det videre planarbeidet blir det viktig å beskrivelse, utrede og visualisere hvilke virkninger ny bygningsmasse vil ha på omgivelsene. Det blir også viktig å komme med forslag til hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å dempe tiltakets virkninger. Planområdet ligger mellom Skjee kirke og Stokke kirke, om lag moh. Skjee og Stokke kirker ligger henholdsvis 84 og moh. Skjee kirke skal være bygget på eller 1200-tallet, og tilegnet St. Peter og St. Paul. Stokke kirke er bygget i 1886, på kirkestedet til en middelalderkirke som i henhold til skriftlige kilder må ha vært oppført før 1330, og som var tilegnes apostelen Andreas. Siktlinjen mellom de to kirkestedene er ubrutt i hvert fall siden tidlig middelalder, og er i seg selv en del av deres funksjon og monumentalitet. Konsekvensutredningens analyse av landskapsvirkning må derfor omfatte en studie som viser hvordan denne siktlinjen påvirkes av tiltaket. Analysen må illustreres, gjerne i 3D, og materialet må oversendes og drøftes med Kulturarv så tidlig som mulig. Det må legges inn bestemmelser som gjør at man unngår å bryte siktlinjen. I den østligste delen av planområdet må byggehøyden begrenses gjennom bestemmelser til planen. Kulturarv vil gjerne involveres i dette arbeidet, og tar gjerne et møte når planen utformes. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og i det meste av planområdet har også mange års torvuttak redusert potensialet for funn av ikke hittil kjente slike betraktelig. Et urørt belte av dyrket mark reguleres på nordvestsiden av dagens næringsområde. Dette ligger imidlertid lavt i landskapet, og er preget av et svært vannmettet jordsmonn, lite egnet til bosetning i forhistorisk tid. Det ansees derfor at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser mht. kulturminner. Dersom det i forbindelse med realisering av planen allikevel skulle dukke opp spor fra middelalderen eller eldre, plikter ansvarshavende å kontakte kulturminneforvaltningen i Vestfold fylkeskommune umiddelbart, jf stanse- og meldeplikten i Lov om kulturminner 8 andre ledd. Stanse- og meldeplikten må innarbeides i planens generelle bestemmelser. Planforslaget legger til rette for avvikling av torvuttaket og tilrettelegging for ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser. Temaet foreslås omtalt i planbeskrivelsen. Fylkeskommunen kan slutte seg til forslaget om at lokale og regionale virkninger skal beskrives og omtales, men mener temaet er av så stor betydning både regionalt og lokalt at temaet bør konsekvensutredes i hht. KU-forskriften. Utvikling og etablering av datasenter vil også kunne være av stor nasjonal betydning fylkeskommunen ber om at temaet får en grundig analyse gjennom en ordinær konsekvensutredning av temaet. Fylkeskommunen anser at tiltaket er av så stor betydning at det er viktig å sørge for en bred og grundig involvering og medvirkning i løpet av planprosessen. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen og forslagsstiller vurderer flere ulike måter for involvering og medvirkning utover de to folkemøtene. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 22 av 49

23 Forslagsstillers kommentar: Visualisering av tiltakets påvirkning på omgivelsene er del av konsekvensutredning for landskap og vil synliggjøres gjennom landskapsanalysen. Dette gjelder også siktaksen mellom de to kirkestedene Skjee og Stokke. Forslag til avbøtende tiltak vil være del av konsekvensutredningen. Stanse- og meldeplikt ref. kulturminneloven 8 vil innarbeides i bestemmelsene. Temaet lokal og regional utvikling gjøres nå til et konsekvensutredningstema, og planprogrammet endres. For øvrig tas merknaden til orientering. Sandefjord kommune Park, idrett og friluftsliv, datert Etaten mener at planene for boliger og datasenter på Sundland/Stokkemyra må sees i sammenheng. I uttalelsen tas det til orde for at det etableres turløyper for ikke-motorisert ferdsel i datasenterets buffersone, med forbindelse til Holtanveien i nord. Videre pekes det på at planlagte tiltak kan medføre økt bruk Bokemoa landskapsvernområde, som igjen kan representere trafikksikkerhetsutfordringer med hensyn til kryssing av Stokkeveien. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering. Sandefjord kommune Klima, miljø og landbruk, datert Det forutsettes at retningslinjer for støy i arealplanlegging T-1442/2012 følges opp. Det fremgår at støy knyttet til nødstrømsaggregat og trafikk skal utredes. Det bør også vurderes om andre støykilder som eksempelvis vifter, kjøleaggregater etc. også skal være del av utredningen. Nytt datasenter ligger sentralt plassert nær Stokke sentrum, jernbanestasjon og andre kollektivknutepunkt. Det er derfor viktig at planleggingen legger godt til rette for gående og syklende til og fra disse kollektivknutepunktene. Dette bør følges opp med tiltak knyttet til parkeringskrav m.m. som begrenser bilbruk og heller inviterer til miljøvennlige transportløsninger. Når det gjelder energi vil datasenteret produsere mye overskuddsvarme. Her bør det ligge godt til rette for å utnytte spillvarmen til omkringliggende bebyggelse, eksempelvis drivhusnæringen (Gjennestad m.m), eller ved utbygging av planlagt og tilliggende boligområde i sydøst. Seksjon Klima, miljø og landbruk mener at dette er et viktig tiltak og at det bør inngå som en del av konsekvensutredningen. Innenfor planområdet er det et betydelig potensiale for torvuttak. Myr inneholder store karbonlager, og fjerning av torv bidrar til betydelige CO² utslipp. Det bes om at det utredes hvordan fjerning og behandling av torv bidrar til minst mulig klimagassutslipp. Dette bør også være et utredningstema. Forslagsstillers kommentar: Det gjøres vurdering av potensielle og aktuelle støykilder som del av konsekvensutredning for støy. Tilgjengelighet og evt. behov for tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk er del av utredning for trafikk, og vil evt. synliggjøres gjennom planforslagets bestemmelser. Håndtering av torvmasser vurderes gjennom planarbeidet, og bruk av overskuddsvarme tas nå inn som del av konsekvensutredningstema forurensning, og planprogrammet endres. Merknaden tas for øvrig til orientering. Skagerak Nett AS, datert n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 23 av 49

24 Skagerak Nett ønsker at kraftledningen fra Jåberg koblingsstasjon til Stangeby transformatorstasjon blir lagt inn som fareområde i detaljregulering av Stokkemyra. Innenfor klausulert trasebredde har Skagerak Nett AS tilgang til skogrydding og vedlikehold av kraftledningen. All anleggsvirksomhet innenfor klausulert trasebredde skal meldes til Skagerak Nett AS før igangsetting. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering. Skagerak Nett AS, datert Skagerak Nett AS melder at de ønsker å delta i planarbeidet og angir i sin uttalelse en rekke grunner for dette. Med henvisning til vilkår i sin områdekonsesjon presiserer Skagerak Nett at planer for bygging av nettstasjoner og høyspenningsanlegg skal forelegges berørte parter og innarbeides i aktuell reguleringsplan. Det opplyses at utbygger må dekke kostander ved flytting av eksisterende høyspenningsanlegg, og betale anleggsbidrag etter nærmere regler ved etablering av nødvendig distribusjonsnett. Vedlagt uttalelsen følger en kartskisse som viser Skagerak netts elanlegg i innenfor det aktuelle planområdet. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering. Statsbygg, datert I sin uttalelse opplyser Statsbygg at de eier gnr 420/37 som ligger nært den foreslåtte planavgrensningen. Eiendommen benyttes som barne- og familiesenter for barn i aldersgruppen 0-13 år. Statsbygg opplyser at virksomheten på eiendommen er av en karakter som kan være sensitiv for støy og innsyn, og formidler at de gjerne tar et møte med forslagsstiller for å diskutere mulige løsninger. Forslagsstillers kommentar: Boligen merkes særskilt i støykartene, og det vurderes om det vil være behov for dialog med Statsbygg. Merknaden tas for øvrig til orientering. Naturvernforbundet i Sandefjord, datert Naturvernforbundet ser at det aktuelle området opprinnelig var en stor myr, men at det er lite igjen av det opprinnelige. I uttalelsen opplyses det at planområdet har et meget rikt fugleliv, og at spesielt den delen av området som fremstår som våtmark er av særlig verdi for fuglelivet. Naturvernforbundets avdeling i Sandefjord tar til orde for at det aktuelle våtmarksområdet videreføres, som en del av anleggets buffersone. Forslagsstillers kommentar: Det gjøres vurderinger av området som er merket som spesielt verdifullt for fugl i konsekvensutredning for naturmangfold. Hvorvidt arealet kan bli del av buffersonen vurderes gjennom det kommende planarbeidet. Merknaden tas for øvrig til orientering. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 24 av 49

25 Stokke Rørhandel, datert Stokke Rørhandel er ikke enig i hvordan deres tomt er foreslått regulert ved ny innkjøring fra Stokkeveien. I uttalelsen nevnes flere forhold som de anser som ugunstige for sin drift dersom foreslått atkomstløsning realiseres. Rørhandelen ber om at ny innkjøring må diskuteres med dem før videre planlegging. Forslagsstillers kommentar: Merknaden antas å være ment for Block Watnes varsel om planarbeid. Statkrafts plan vil ikke berøre Stokke Rørhandel eller innkjøring til denne. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 25 av 49

26 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Mål/hensikt med planen Hensikt med planforslaget er å tilrettelegge for kraftkrevende industrivirksomhet av typen datasenter, som krever store arealer og volumer, og som relativt sett har få arbeidsplasser i forhold til volum. Planforslaget er med hensikt gjort fleksibelt i betydningen plassering av bebyggelse innenfor industriformålet og med tillatelse til store flater og høyder. Dette åpner for en større gruppe aktører innenfor datasenterbransjen, da de vil ha ulike preferanser i måte å bygge og arrondere sitt anlegg på. Beskrivelse av tiltaket og planforslaget Arealformål og -bruk Planområdet avsettes i hovedsak til industriformål. Innenfor formålet vil det tillates oppføring av datahaller, en administrasjons- og logistikkbygning med tilhørende driftsbygning, mulig vanntårn (for inntil 60 m3 vann), mulig portvakt samt nødvendige tekniske installasjoner. Datahallene rommer primært databearbeiding og datalagring. Dataserverne bearbeider data genererer varmeenergi. Det vil vurderes om det er mulig å nytte gjøre seg av denne varmen til oppvarmingsformål. Deler av planområdet reguleres til høyspenningsanlegg. Dette omfatter dagens transformatorstasjon på Sundland og en utvidelse av denne. I tillegg vil et areal inne på eiendom 420/3 bli regulert til kombinert formål høyspenningsanlegg og industri. Det vil være opp til en fremtidig dataaktør å vurdere hvorvidt det skal etableres en ny høyspenningsstasjon med nødstrømsanlegg inne på datasenterområdet, som kobles direkte mot Sundland transformatorstasjon via jordkabel. Detaljer vedrørende teknisk løsning skal avklares med netteier, Skagerak Nett. Eksisterende høyspentlinje over tomten vil trolig måtte flyttes. Flytting av høyspentlinje samt utvidelse av Sundland transformatorstasjon vil søkes særskilt etter eget lovverk. Dette utføres av Skagerak Nett. I en sone rundt industriområdet og langs plangrense vil arealet avsettes til formål grønnstruktur, et belte på ca. 30 meters bredde. Innenfor dette arealet vil det bli stilt krav om å etablere en buffersone med vegetasjon. Det er sannsynlig at det vil brukes torv fra stedet iblandet mer mineralsk materiale til en voll som trevegetasjon plantes i. Atkomstveien inn til industriområdet vil reguleres til formål kjørevei. Planforslaget legger til rette for nødvendige kapasitetstiltak i krysset (svingefelt), tydelige krysningspunkter over Stokkeveien for myke trafikanter som skal til og fra planområdet, og fortau langs Sundlandveien. Bebyggelse Utbyggingsareal Planforslaget omfatter de samlede byggemuligheter innenfor planområdet. Planen gir muligheter for utbygging av ca m 2 på det ca. 400 da store området. Det planlegges at datasenteret utbygges i flere etapper over flere år. Prosjektet omfatter ca m 2 bebygget areal fordelt på ca. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 26 av 49

27 m 2 datahaller og ca m 2 administrasjon-, logistikk- og servicebygninger. I tillegg kan det etableres ca m 2 høyspent-/energianlegg, inklusive nødstrømsanlegg. I første etappe anlegges det en administrasjons-, logistikk- og servicebygning, høyspenningsstasjon (alternativt utvidelse av Sundland transformatorstasjon), flytting av høyspentlinje, etablering av system for overvannshåndtering samt bygging av første datahall. I senere etapper oppføres ytterligere datahaller. Figur 7.1 Fotomontasje som viser administrasjonsbygg i forgrunnen og datahaller bak. Eksempel på hvordan datasenteret kan bygges. Datasenteret Datahallene vil få store dimensjoner, lengde opp til 400 m, bredde opptil 120 m og mønehøyde på maksimalt 20 m. Det må påregnes tekniske oppstikk på taket på opptil 4 m. Tiltaket skal likevel begrenses til de arealer som er oppgitt under Utbyggingsareal, og høyere areal for hver datahall vil redusere antallet haller. I illustrasjonsplanen, som vises i kap og i konsekvensutredningstema landskapsbilde, vises 4 datahaller som samlet har et areal på m 2. Det antas at det er sannsynlig at det vil kunne bygges 4 haller à m 2 fremfor 3 haller à m 2. Det kan også bli andre strukturer på datahallbebyggelsen. Figur 7.2 Illustrasjon fra 3D-modell som viser eksempel på utbyggingsomfang sett fra fugleperspektiv i øst. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 27 av 49

28 Innenfor området forventes det å etablere ca. 25 da med internveier og parkeringsplasser. Det forventes at bygningene oppføres som stålkonstruksjoner på betongsåle mot terreng. Nødstrømsanlegget vil ikke være i daglig drift utover testkjøring og til bruk som backup ved strømutfall. Det forventes at dieselaggregatene har høye eksosanlegg med høyde på inntil 20 m. Diesel oppbevares i tankanlegg med plass til ca. 180 m 3. Nødstrømsanlegget blir plassert på området avsatt til energianlegg. I forbindelse med kjøleanlegget for datasenteret anvendes mindre mengder ammoniakk i et lukket system. Byggegrense Byggegrense for ny bebyggelse innenfor formål industri og kombinert formål ligger i formålsgrense. Mot øst og det etablerte næringsområdet ligger det inne en byggegrense på 6,5 meter fra plangrense. Andre elementer i planen Utvidelse av Sundland transformatorstasjon Utvidelse av den eksisterende transformatorstasjonen oppføres som et friluftsanlegg. Det forventes høyder opp til ca. 15 m samt et teknisk bygg på begge stasjonene. Området avsatt til energianlegg internt på datasentertomten er ca m 2 og Sundland transformatorstasjon utvides med ca m 2 (til totalt m 2 ). Det vil også tillates traseer for kabelføringer mellom de to anleggene. Det eksisterende luftstrekk over datasentertomten kan flyttes til utenfor planområdet. Kjølesystem og vannforsyning Datahallene kjøles via mekanisk ventilasjon. Ved høye utetemperaturer noen dager gjennom året er det behov for å supplere kjølingen med annen kjøleteknikk som benytter vann. Der er et kjøleanlegg til administrasjon-, logistikk-, og servicebygg samt separat kjøleanlegg for hver datahall. Datasenteret får vannforsyning fra kommunalt vannverk. Inngjerding Datasenter, høyspentanlegg og nødstrømsanlegg vil bli inngjerdet med et sikkerhetsgjerde. Hele datasentertomten vil bli inngjerdet med et ca.2,5 m høyt gjerde. Det er planlagt å beplante på utsiden av gjerdet, mens arealet på innsiden av gjerdet holdes åpent av sikkerhets- og servicehensyn. Landskapstilpasning I forbindelse med reguleringen, plassering av eventuelle overskuddsmasser og etablering av ny beplantning vil det tilstrebes at det tilpasses områdets egenart og vegetasjon. Overvannshåndtering Det vil være krav om overvannshåndtering inkludert fordrøyning innenfor industriområdet. Detaljert løsning for dette vil avklares i forbindelse med byggesaken. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 28 av 49

29 Forhold som sikres i plankart og reguleringsbestemmelser Reguleringsformål Følgende formål reguleres i planen: Bebyggelse og anlegg: Industri (BI1), energianlegg (BE1) og kombinert anlegg industri og energianlegg (BKB). Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg (SKV1-SKV2), annen veggrunn grøntareal (SVG1-SVG2), fortau (SF1), gang- og sykkelveg (SGS1). Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm (GV1-GV3) Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR): LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (L1) Hensynssoner: Sikringssoner/Frisiktsone (H140_1-H140_3), Faresoner/Høyspenningsanlegg og høyspentkabler (H370_1-H370_3). og bestemmelsesområde (#1-#2). Plankartet er datert Bestemmelser er datert Under vises illustrasjonsplan, som følger planforslaget, og som er et eksempel på hvordan tomta kan bygges ut. Figur 7.3. Illustrasjonsplan for planområdet. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 29 av 49

30 Bebyggelse og anlegg Industri (BI1): Innenfor formålet kan det tillates etablert administrasjonsbygg, datahaller, logistikk- og servicebygninger, anlegg for nødstrøm (dieselaggregat, pipe og tilhørende anlegg), parkeringsanlegg, interne veier, nødvendig vannforsyning (for eksempel vanntårn) og anlegg for overvannshåndtering. Området tillates avsperret for allmenn ferdsel av sikkerhetshensyn. Det kan settes opp sikkerhetsgjerde på inntil 4 meter mot datasenter innenfor formålet. Bygningshøyder kan ikke overstige 20 meter. Det tillates i tillegg tekniske oppstikk på tak på inntil 4 meter. Energianlegg (BE1): Innenfor formålet kan eksisterende Sundland transformatorstasjon utvides for forsyning av energi til datasenteret, eller utvides ved annet behov for endringer av transformatorstasjonen. Det kan etableres kjørevei for drift og vedlikehold av transformator innenfor formålet. Det kan settes opp sikkerhetsgjerde, og det skal tilstrebes å etablere beplantning rundt transformatorstasjonen som skjermer. Kombinertformål industri og energianlegg (BKB): Innenfor feltet kan det etableres transformatorstasjon for forsyning av energi til datasenter. Innenfor feltet kan det også etableres administrasjonsbygg, datahaller, logistikk- og servicebygninger, anlegg for nødstrøm (dieselaggregat, pipe og tilhørende anlegg), parkeringsanlegg, nødvendig vannforsyning (for eksempel vanntårn) og anlegg for overvannshåndtering. Området tillates avsperret for allmenn ferdsel av sikkerhetshensyn. Det kan settes opp sikkerhetsgjerde på inntil 4 meter mot datasenter innenfor formålet. Bygningshøyder kan ikke overstige 20 meter. Det tillates i tillegg tekniske oppstikk på tak på inntil 4 meter. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (SKV1, SKV2): Arealet SKV1 omfatter Sundlandveien. Atkomst til industriområdet skjer fra Stokkeveien via denne veien. Arealet SKV2 omfatter krysset Sundlandveien/Stokkeveien. Det skal utarbeides detaljert byggeplan for kryssutvidelse, og byggeplanen skal godkjennes av Statens vegvesen før tiltakene kan gjennomføres. Det skal også inngås gjennomføringsavtale med Statens vegvesen før gjennomføring. Annen veigrunn grøntareal (SVG): Det tillates etablering av kabel for energiframføring til datasenter innenfor formålet. Gang- og sykkelvei (SGS1): Formålet omfatter den etablerte gang- og sykkelveien mellom Stokke Ravei og Bokemoa. Fortau (SF1): Formålet omfatter fortau for forbindelse mellom industriområdet og begge sider av Stokkeveien. Fortau skal opparbeides med minimumsbredde på 2,5 meter asfaltert dekke. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm (GV1): Vegetasjonsskjerm skal fungere som visuell avgrensning mellom industriområdet og omkringliggende områder. Skjermen skal ha en bredde på minimum 25 meter. Området skal beplantes med stedegen vegetasjon fortrinnsvis bestående av arter som bidrar til flersjikting. Innenfor området tillates opparbeidet sti/turvei. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 30 av 49

31 Det kan settes opp sikkerhetsgjerde mot datasenter innenfor formålet; gjerdet skal settes opp på innsiden av vegetasjonen. Vegetasjonsskjerm (GV2 og GV3): Vegetasjonsskjerm skal fungere som visuell avgrensning mellom industriområdet og omkringliggende områder. Skjermen skal ha en bredde på minimum 25 meter. Innenfor (GV2 og GV3) tillates framføring av energikabel fra Sundland transformatorstasjon og inn til industriområdet. Området må i så tilfelle holdes fritt for høyere vegetasjon. Innenfor området tillates opparbeidet sti/turvei. Det kan settes opp sikkerhetsgjerde mot datasenter innenfor formålet; gjerdet skal settes opp på innsiden av vegetasjonen. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR) Formålet er landbruk (L1), og arealet skal primært benyttes til jordbruk. Innenfor arealet tillates det framføring av energikabel fra Sundland transformatorstasjon og inn til industriområdet. Ved etablering av jordkabel må arealet holdes fritt for høyere vegetasjon. Innenfor området tillates også drenering og andre tiltak for å lede vann bort. Hensynssoner Det er avmerket hensynssoner i kartet for frisikt mot Stokkeveien, fra Sundlandveien og fra privat avkjørsel på østsiden av Stokkeveien. Det er avmerket hensynssoner i kartet for høyspenningsanlegg: Den eksisterende høyspenttraseen som strekker seg på tvers over planområdet. Denne hensynssonen faller bort hvis traseen legges om. Dagens transformatorstasjon på Sundland samt fremtidig utvidelse har slik hensynssone, og det samme har området hvor det kan være aktuelt å etablere en intern nettstasjon til datasenter. Bestemmelsesområder Begge bestemmelsesområdene er avsatt for å ivareta siktakse mellom Skjee og Stokke kirker: Bestemmelsesområde #1: Innenfor avgrensningen kan bygningshøyder ikke overstige 13 meter inkludert tekniske oppstikk, selv om reguleringsformålet åpner for større høyde. Bestemmelsesområde #2: Innenfor avgrensningen kan bygningshøyder ikke overstige 13, selv om reguleringsformålet åpner for større høyde. Det tillates i tillegg tekniske oppstikk på tak på inntil 4 meter. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Området er oversiktlig, enkelt å kartlegge og sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er lagt ned en nokså stor innsats i å registrere biologisk mangfold, og det finnes relativt utførlige observasjoner av arter i elektroniske databaser. På bakgrunn av dette anses kravet til kunnskapsgrunnlag etter 8 som oppfylt. Når det gjelder føre var-prinsippet etter 9, er kunnskapsgrunnlaget godt når det gjelder tilstand og verdier innenfor og umiddelbart utenfor planområdet. Virksomhet på området vil likevel kunne ha en påvirkning på naturreservatet Akersvannet. Overvann fra tiltaksområdet føres ut i Grimestadbekken og Haslestadbekken, som videre leder ut i Akersvannet. Det stilles i reguleringsbestemmelsene krav om opplegg for miljørisikovurdering og beredskapsplaner, og det skal ikke forekomme forurensning av luft, n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 31 av 49

32 grunn eller vann. Når det gjelder 10 bemerkes at økosystemene som berøres på planområdet er vanlig forekommende og ikke blir utsatt for en stor samlet belastning totalt sett. Et mulig unntak gjelder for dammene med salamander i, som er en naturtype under stort press. Samtidig er oppmerksomheten rundt bevaring av slike dammer nokså høy. Samlet belastning på Akersvannet forventes å ikke endres, med begrunnelse i strenge krav og oppfølgingsrutiner for påslipp til bekk. Det tas utgangspunkt i at bestemmelsene i 11 og 12 etterfølges i en eventuell anleggsfase. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 32 av 49

33 ANDRE FORHOLD SOM SKAL OMTALES Energibruk, kapasitet og tilførselssikkerhet Prosjektets forventede energiforbruk er i størrelses orden 600 GWh pr. år. Det tilsvarer ca. 0,5 prosent av Norges energiforbruk i Strømmen leveres via Sundland transformatorstasjon som er tilknyttet det norske el-nettet. Energien som produseres i Norge er tilnærmet 100 % grønn fornybar energi. En tilsvarende etablering i et kullfyrt kraftmarked vil slippe ut ca tonn CO2 pr. år. Skagerak Nett eier og driver Sundland transformatorstasjon og en 132 kv kraftledning som går fra Jåberg koblingsstasjon til Stangeby transformatorstasjon. For å kunne tilby tilstrekkelig kapasitet til et datasenter av den størrelsen som planlegges her er det nødvendig med utvidelse av Sundland transformatorstasjon. Dette er årsaken til at energianlegget er medtatt i reguleringsplanen. Utvidelse av den eksisterende transformatorstasjonen oppføres som et friluftsanlegg. Det forventes høyder opp til ca. 15 m samt et teknisk bygg på begge stasjonene. Området avsatt til energianlegg internt på datasentertomten er ca m 2 og Sundland transformatorstasjon utvides med ca m 2. Det vil også tillates traseer for kabelføringer mellom de to anleggene (Sundland transformatorstasjon og den interne nettstasjonen). Det eksisterende luftstrekk over datasentertomten kan flyttes til utenfor planområdet. Selve utvidelsen av transformatorstasjonen, og evt. omlegging av høyspentlinja som i dag går over planområdet, er underlagt annet lovverk enn Plan- og bygningsloven. Det skal gjennomføres en konsesjonssøknad for dette. Skagerak Nett vurderer at de skal kunne levere den mengden energi som er påkrevet, og det er tett dialog mellom Skagerak Nett og forslagsstiller. Kulturminner Kort kulturhistorisk bakgrunn Sundland ligger like nord for Stokke sentrum, øst for Raet. Raene representerer endemorener fra ulike faser i nedsmeltingen etter siste istid. Hovedtrinnet kalles Ra-trinnet og er avsatt for ca år siden, dette kan følges fra Finland til Nord-Norge. Raavsetningene på land gir svært gode jordbruksforhold, og det markerte hovedtrinnet i Vestfold og Østfold har vært brukt som ferdselsvei langt tilbake i tid. De eldste og beste gårdene og en rekke gravminner fra jernalder ligger ved Raet, og Stokke-området er rikt på kulturminner fra en rekke forhistoriske perioder. Dagens situasjon Kulturminner i planens omgivelser Det er ikke registrert førreformatoriske eller nyere tids kulturminner i planområdet, eller i direkte tilstøtende areal. Dette kan forklares med at planområdet ligger i myr, som i forhistorien har vært et vann eller tjern. Kirkestedene på Skjee og Stokke er automatisk freda, og ligger henholdsvis ca. 600 m NNV for, og 1000 m SØ for planområdet (målt på kart). Skjee kirkested Skjee kirkested (Askeladden-id 85458) ligger like ved Stokke Ravei, ca. 600 m NNV for planområdets avgrensning i NV. Raveien (fv. 256) går like øst for kirken. Kirkestedet består av stående kirke og kirkegård, og er automatisk freda. Kirken var viet St. Peter og St. Paul. Kirkebygget er en romansk n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 33 av 49

34 steinkirke med tilnærmet kvadratisk skip og kor. Hoveddelen av skipet er fra middelalder (1100-tallet), tårn og sakristi er bygget i 1846, dåpssakristi i Innerste del av kirkegården på Raveiens vestside er fra middelalder. Lokalitetens utstrekning er ca. 50x60 m inkludert sikringssone. Basert på vernestatus og god tilstand vurderes Skjee kirkested som kulturmiljø å ha stor verdi. Stokke kirkested Stokke kirkested (Askeladden-id 85572) ligger ØSØ for Stokke sentrum, ca m SØ for planområdets avgrensning i SØ. Stokke prestegård og kirkested er blant Vestfolds 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi, definert i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Formålet med RPBA-områdene er å gi dem et spesielt godt vern nå og i fremtiden. Den første kirken på Stokke kirkested var en romansk steinkirke oppført på 1100-tallet, viet St. Peter. Steinkirken ble erstattet med ny kirke på samme tuft i Den stående kirken er bygget i tegl og er listeført. Steiner fra middelalderkirken ble benyttet i en forstøtningsmur langs kirkegårdens vestside. Lokalitetens utstrekning er ca. 50x55 m inkludert sikringssone. Ut fra vernestatus, tilknyttede elementer som freda prestegård og gravminner i nærområdet, samt status i Regional plan, vurderes Stokke kirkested som kulturmiljø å ha stor verdi. Dagens sikt mellom kirkene I middelalderen ble de første kirkene ofte anlagt på steder som hadde etablerte sentrumsfunksjoner i jernaldersamfunnet, som utøvelse av makt og religiøs praksis. Sentral plassering og synlighet var viktige momenter i lokaliseringen, og kirkene var viktige landemerker i landskapet. I middelalder må sikten mellom Stokke og Skjee kirke ha vært langt mer fremtredende enn i dag. Utsynet er i dag noe redusert av vegetasjon, i hovedsak større trær. Stokke kirke er synlig fra Skjee kirke, mens Skjee kirke er mindre synlig fra Stokke. Tiltakets påvirkning Nye datahaller vil være et nytt element med stort volum i kirkenes omgivelser. Hallene (mønehøyde 20 m) er planlagt øst for siktaksen mellom kirkene. Administrasjonsbygget (mønehøyde 13 m) vil ligge forskjøvet øst for siktaksen. Nye tiltak i planen bryter dermed ikke sikten i rett linje mellom kirkene (se terrengsnitt). Hallene vil ikke konkurrere med kirkene i høyde, men volumet vil virke visuelt fremtredende i kirkenes omgivelser. Den fremtredende visuelle virkningen vil dempes av eksisterende vegetasjon og ny vegetasjonsbuffer. Tiltaket berører ikke kulturmiljøene direkte, men kulturmiljøenes sammenheng og lesbarhet blir noe forstyrret. Sammenhengen er allerede noe forstyrret i dagens situasjon, og tiltaket representerer ytterligere noe forringelse. Konsekvens vurderes til liten negativ. Det vises til vedlagt KU-rapport for ytterligere utdyping av temaeting. Som følge av merknaden fra Vestfold fylkeskommune og den kulturminnefaglige vurderingen foreslås det er løsning i planforslaget hvor det i en sone rundt siktaksen tillates begrensede høyder. I en indre sone på 10 meter på hver side av siktaksen tillates bebyggelse på opptil 13 m høyde. I en ytresone på mellom 10 og 30 m på hver side av siktaksen tillates bebyggelse på opptil 13 m og inntil 4 m tekniske oppstikk. Tomteopparbeidelse / flytting av dagens torvindustri Sundland Torv og Jord AS driver torvuttak innenfor planområdet per dags dato. Det vil mest sannsynlig være videre drift på området frem til området selges. Eier av Sundland Torv og Jord AS ønsker å utnytte mest mulig av torven som er der før området skal bygges ut, og dersom det er mulig vil torvmasser flyttes til et annet sted for mellomlagring før salg. Aktør som overtar området for utvikling overtar også gjenværende torv. Det kan eventuelt inngås avtale om bruk av denne torva. Dersom store volumer av torvmasser ligger igjen og ikke skal n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 34 av 49

35 gjenbrukes innenfor området, er det trolig flere aktører som kan være interessert i kjøp av torvmasser for videre salg. Det er i så fall viktig at den aktuelle aktøren blir tidlig involvert og kan sikre korrekt uttak av massene slik at kvaliteten bevares. Når det blir en avklaring knyttet til etablering på området vil det være mulig for torvuttaket å flytte torv slik at området blir frigjort. Torven vil da legges oppå annen torv. Det er også mulig å legge det på asfaltert flate, men torvas egenskaper taper seg noe ved flytting. For både veiarealer og for arealer hvor det skal plasseres bygg holder det å ta av topplaget av torv. Mengden torv vil avhenge av når anleggsarbeidet starter opp og hvor lenge dagens produksjon/næringsvirksomhet kan fortsette. Det vurderes som mest aktuelt å benytte gjenværende torvvolumer internt på planområdet i opparbeidelse av voller, buffersoner og øvrig grøntanlegg. Etablering av voller må avklares i forbindelse med prosjekteringsarbeidet og vurderinger av en volls eventuelle belastning på lokal stabilitet på området. Kjørearealer må bygges opp med knust fjell og asfalt, mens byggeflatene må bygges opp med knust fjell. Fordi det er kvikk leire under torva må bygg peles. Det forventes at industriområdet bygges ut i faser. Hvordan fasene blir avhenger av hvordan dataaktøren ønsker å utnytte området og strukturere byggene. Utbygging av hele tomta kan for eksempel se slik ut: Byggetrinn 1: Transformatorstasjon, infrastruktur og administrasjonsbygg (med en byggetid på anslagsvis 2 år). Byggetrinn 2: Så fort eiendom og infrastruktur er på plass, vil arbeidet med datahall 1 starte. Byggeprosessen utføres slik at man kan starte drift kontinuerlig. Byggetrinn 3: Arbeidet med datahall 2 vil starte når datahall I er ferdig. Drift vil starte kontinuerlig. Byggetrinn 4: Arbeidet med datahall 3 vil starte når datahall 2 er ferdig. Drift vil starte kontinuerlig. Hele datasenteret vil kunne være ferdig og i full drift etter 10 år. Virkninger for jord- og skogbruksressurser Landbrukskontoret i Sandefjord kommune har avgitt en landbruksfaglig uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid, ref. 17/ I denne er det gjort en rekke vurderinger av planområdet på varslingstidpunktet og gitt anmodninger til planarbeidet. Herunder redegjøres for punktene i uttalelsen: Omdisponering av dyrka jord Planforslaget innebærer en utvidelse av Sundland transformatorstasjon, en utvidelse som er helt nødvendig for å kunne levere tilstrekkelig med energi til et datasenter. Reguleringsplanen avsetter formål til dette i forlengelse av dagens stasjon, på et areal som i dag er dyrka mark og skogsmark: n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 35 av 49

36 Figur 8.1. Utsnitt av reguleringsplanen for utvidelse av transformator sammenstilt med flyfoto av dagens situasjon. Grå farge viser dagens transformatorstasjon, gul farge med rød skravur viser utvidelse av anlegget. Utvidelsen av transformatorstasjonen, omlegging av høyspenttrase og framføring av kabler inn til datasenteret forestås av Skagerak Energi i medhold av konsesjonsloven. Skagerak Energi skriver i en uttalelse til planløsningen at «Utvidelsen av 132kV anlegget må være i stasjonens lengderetning mot nord.». Bruk av for eksempel kommunens tomt øst for transformatorstasjonen vil således ikke være mulig uten omfattende ombygginger av dagens anlegg. Det vil derfor være behov for å bruke mindre deler av eiendom 474/3 til denne utvidelsen. Som vist i Figur 8.1 omfatter utvidelsen samlet ca. 9 da. Av dette er ca. halvparten, litt over 4 da, dyrka mark. Dette er fulldyrka jord av svært god jordkvalitet bestående av siltig lettleire og siltig mellomleire. Ved utbygging av transformatoranlegg stiller planforslaget krav om at matjordlaget tas av og brukes til grøntanlegg innenfor planområdet. Utvikling av området i et langsiktig perspektiv Det planlegges ikke for utvidelser av datasentertomt i dette området. Forslagstiller jobber med andre lokaliteter i Vestfold, Telemark og på Østlandet som kan være aktuelle for andre store etableringer. Dersom en større dataaktør etablerer seg på Sundland vil det erfaringsmessig være attraktivt for mindre dataaktører og andre typer næringer å etablere seg i nærheten. Dette trenger ikke å være «vegg-i-vegg» med Sundland-lokaliseringen, men aktuelle avstander og lokaliseringer kan være Borgeskogen, Stokke sentrum, Tassebekk etc. Myra defineres som dyrkbart areal og vil kunne være en fremtidig jordreserve på lik linje med dyrkbare skogarealer. Det vurderes likevel som lite sannsynlig at myrområdet opparbeides til dyrket areal i kortere perspektiv (under 50 år). Det må tillegges at i Statkrafts søken etter aktuelle tomter for datasenter på Østlandet så har det vært et kriterium å unngå dyrket mark. Tomter som oppfyller de øvrige kriteriene nevnt i kap. 1.1 og som ikke berører dyrket eller dyrkbart areal, er vanskelig å finne. Overvann Overvannshåndtering er en viktig problemstilling i planarbeidet, og det vil være nødvendig med fordrøyningssystemer for kontrollert påslipp til omkringliggende vassdrag. Dette skal utformes slik at spissavrenning til omkringliggende vassdrag ikke økes. Det er laget en reguleringsbestemmelse som skal ivareta krav til overvannshåndtering. Se for øvrig også kapittel om Vann, avløp og overvannshåndtering KU-rapporten (Norconsult, 2017). Buffersone og landskap Se kap Matjordplan n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 36 av 49

37 Det er ikke matjord i store deler av planområdet. Kun i deler av arealet som skal utvides til transformatorstasjon er det god matjord. For øvrig består planområdet av skogsareal og myr/våtmark/torv. Store deler av planområdet er en gammel myr som i lang tid (over 100 år) har blitt brukt som torvuttak. Vannstanden har naturlig stått svært høyt her, og det er ikke spor av matjord under torva. Vannivået har blitt senket ca. 2 m i løpet av de siste 30 årene for å kunne drive torvuttak og tørke torva; vannet har blitt ledet ut i Grimestadbekken 1. Det utarbeides derfor ingen matjordplan for tiltaket, men det stilles krav om at matjord fra utvidelse av transformatorstasjonen skal benyttes til opparbeidelse av grøntanlegg innenfor planområdet. Grunnforhold og områdestabilitet Utførte grunnundersøkelser viser at grunnen består av øverste lag, torv/matjord over siltig leire, som inneholder enkelte steder sand og grus. Utførte grunnundersøkelser i området viser varierende dybde til berg, 7,8 m til 40,8 m under terrenget. Tiltaksområdet må dokumenteres som skredsikkert før tiltaket kan gjennomføres. Tiltaket er planlagt å plassere i et område med marine sedimenter og kvikkleire, og må derfor følge NVE retningslinje og NVE kvikkleireveileder Tiltaket er større industribygg (næringsbygg) som skal brukes til datalagring av store mengder internasjonal data med areal på ca m2. Tiltaket kan plasseres i tiltakskategori K4. På grunn av liten terrenghelning og små høydeforskjeller kan det utelukkes at det er fare for skred innenfor planområdet. Lokal stabilitet av fyllinger og skjæringer må ivaretas i geoteknisk detaljprosjektering iht. Eurokode 7. Terrenganalyser av områder med potensielle fareskred kan begrense aktsomhetsområder. Iht. kvikkleireveileder, ref. /3/, skal alle eventuelle skredretninger vurderes, det vil si global områdestabilitetsvurdering. Dette er for å sikre om tiltaket er skredsikkert. Terrenganalysen viser at det ikke er fare for skred innenfor planområdet, heller ikke fare for at tiltaket kan bli rammet av skred som starter utenfor planområdet. Derfor stopper vurderingen på dette nivået og planområdet kan «friskmeldes» for det planlagte tiltaket. Det vises til vedlegg Notat RIG-01 Project Vestfold. Geoteknisk vurdering av områdestabilitet (datert , Norconsult). Buffersoner Planforslaget viser formål grønnstruktur/vegetasjonsbelte som omkranser industriområdet. Plankartet legger opp til ca. 30 meter sone med buffer rundt datasenteret, reguleringsbestemmelsene krever minimum 25 meters bredde. Dette tar høyde for at eiendomsgrensene er noe usikre på deler av plangrensen. Det pågår kartforretning med å fastsette grenser. Dagens trevegetasjon skal i størst mulig grad bli stående, og skal suppleres med ny stedegen vegetasjon av ulik karakter som bidrar til å dempe det visuelle inntrykket de store bygningsvolumene har. Stedvis vil buffersonen om noen år ramme inn hele industriområdet slik at den visuelle nærvirkningen vil bli neglisjerbar. Det vises også til konsekvensutredning om landskapsbilde. 1 Pers.med. grunneier Bjørnar Gjein, august n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 37 av 49

38 Figur 8.2 Panoramabilde (fotomontasje) av datasenter sett fra Stokke Ravei. Eksisterende vegetasjon i forgrunnen. Til høyre sees Sundland transformatorstasjon. Datasenter kommer til å bli inngjerdet, av sikkerhetsmessige årsaker. Sikkerhetsgjerdet vil stå enten inne i formål for industri eller på innsiden av buffervegetasjonen. Vegetasjonsbeltet kan opparbeides med sti, og det vil derfor kunne brukes til turgåing. Buffersonen vil også opprettholde og forsterke den landskapsøkologiske sammenhengen mellom skogvegetasjonen i sør og nord, og således kunne være korridor for både vilt og fugl. I østre del av planområdet, i grensen mot eksisterende næringsområde og nær atkomstveien, er det ikke avsatt vegetasjonsbelte. Dette området vil være delvis skjult av næringsparken mot Stokkeveien, og vurderes som svært aktuelt for administrasjonsbygg. Dette arealet er i dag grodd til, og fungerer som en våtmark med høy dekning av takrør, og huser både amfibier og fugl. Området er vurdert å være en erstatningsbiotop. Lokaliteten har en verdi som hekkeområde for flere nær truede fuglearter, men den er trolig nokså marginal. På bakgrunn av dette gis den lokalt viktig verdi (C). Denne lokaliteten vil gå tapt som følge av planforslaget. Det vurderes likevel at opparbeiding av overvannshåndteringssystem med dammer og kanaler på sikt vil kunne tilby funksjonsområder for amfibier og våtmarksfugl. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført prosess for å identifisere farer og vurdere risiko, og det foreligger en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Denne følger som vedlegg. Planområdet med ønsket utvikling fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Flom i bekker Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved industrianlegg (datasenter, transformatorstasjon) Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Tungtransport anleggsfase Drikkevannskilder Fremkommelighet utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\52 arealplan\planbeskrivelse\planbeskrivelse_ docx Side 38 av 49