Osen kommune Flatanger kommune

Transkript

1 Osen kommune Flatanger kommune Vedlegg 2 Utdypende kartleggingsdata og statistikk. Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 1

2 Vedleggs fortegnelse Vedlegg til «Kartlegging av sykdomsutvikling, dagens kommunale tjenestetilbud og forbruk av sykehustjenester» I. Dagens ståsted i forhold til helsefremming og forebygging.....s. 3 II. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) s. 4 III. KOSTRA tall for Midtre Namdal..s. 8 IV. Framtidig anslått behov for korttidsplasser ut fra dagens forbruk..s. 12 V. Antall somatiske pasienter og liggedøgn i sykehus pr s. 13 VI. Forbruk medfinansiering til og med første kvartal 2012, på DRG nivå..s. 15 VII. Store pasientgrupper (innlagte opphold og polikliniske konsultasjoner) s. 17 VIII. Reinnleggelser pr innbyggere (Helsedirektoratet 2009/2010)...s. 19 IX. DRG poeng og polikliniske konsultasjoner..s. 20 X. Liggedøgn somatikk og øyeblikkelig hjelp, statistikk fra HNT, HF ( )...s. 20 XI. Framskrivning av behov for somatiske akuttsenger s. 21 XII. Aldersfordeling på bruk av sykehus ved øyeblikkelig hjelp (Helsedirektoratet) s. 22 XIII. Øyeblikkelig hjelp fordelt på DRG for innbyggere over 80 år i 2011.s. 22 XIV. Gjennomsnittlig liggedøgn ved øyeblikkelig hjelp i HNT, HF pr s. 23 XV. Aktivitetstall for LINA legevakt... s. 23 XVI. Forbruk av LINA legevakt... s. 25 XVII. Oversikt over utstyr ved dagens legevakt s. 26 XVIII. Utgifter ved dagens organisering av legevakt.....s. 27 XIX. Evaluering av prosjekt «Akuttplass i sykeheim» (UP-8).... s. 29 XX. Beregninger for behov for senger ved inkludering av pasienter med psykisk sykdom i øyeblikkelig hjelp tilbudet... s. 35 Vedlegg til «Modeller for fremtidige mulige fellesløsninger i Midtre - Namdal, som svar på kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold» XXI. Innhold i Lærings og mestringssenter (LMS) ved HNT i dag.....s. 35 XXII. Oversikt over bemanning, årsverk og pleiefaktor i en eventuell felles enhet.s. 36 XXIII. Beregninger og aktuelt innhold i tilleggstjenester ved sengepost i LMS...s. 37 XXIV. Økonomiske beregninger ved inkludering av Indre og Ytre Namdal i et LMS..s. 42 XXV. Plantegninger over 1 og 4 etg ved HNT, HF og 1 etg ved Namsos sykeheim s. 43 XXVI. Økonomiske anslag for sengepost i LMS, kun Midtre Namdal......s. 46 XXVII. Økonomiske anslag for sengepost i LMS, inkludert Midtre, Indre og Ytre Namdal..s. 47 2

3 I. Dagens ståsted i forhold til helsefremming og forebygging Det meste av helsefremmende og forebyggende aktivitet i en kommune er det private, frivillige lag og organisasjoner som gjør. På kommunenes internettsider har mange lokale foreninger lagt inn sin kontaktinformasjon slik at interesserte kan se hva som foregår og ta kontakt. Det er imidlertid en utfordring å ha disse sidene oppdatert til en hver tid. I det følgende refereres det til noen få kommunale tiltak som er kjent. Nord Trøndelag fylkeskommune gir tilbud om økonomisk aktivitetsstøtte til kommuner som vil inngå partnerskapsavtale om folkehelsearbeid. I 2011 ble midlene planlagt brukt til blant annet: Fosnes: røykeslutt, ernæringslære, aktivitetstiltak ved sykeheimen, småbarn / barseltrim, aktivitetsgruppe med målgruppe alle aldre, samlivskurs m.m. Namdalseid: opprette møteplass for kultur og trivsel, kurs i matlaging, barneidrettsleir, rusfri molorock og forebyggende hjemmebesøk for eldre m.m. Namsos: aktivitetsgrupper for eldre, forebyggende hjemmebesøk eldre, fokus på ernæring og måltider, kompetanseheving i helse og omsorgstjenesten. Overhalla: Gla dan for ungdomsskoleelever med fokus på mulig aktiviteter, motorikk i barnehagen, forebyggende hjemmebesøk, senioruke, sommeraktiviteter for psykisk utviklingshemmede m.m. I Overhalla og Fosnes har prosjektet fallforebygging blitt fulgt opp siden 2008 av hjemmetjenestene. For Overhalla sin del betyr det at de har hjemmebesøk til alle som er 80 år, og Fosnes til alle som er 75 år inneværende år. Ved hjemmebesøket får man en helsesamtale hvor man gjennomgår punkter som syn/ hørsel, legemiddelbruk, siste time til lege, ernæring og status, sikkerhet i hjemmet, hvordan forebygge fall, oppvarming og lys bl.a. Det gis informasjon om aktiviteter i kommunen, det bestilles hjelpemidler ved behov og innbyggeren får utlevert telefonnummer til det kommunale hjelpeapparatet. Man deler ut enten refleksvester, strøsandbokser eller isbrodder. I Namsos er det tenkt at et innsatsteam skal ivareta noe av de samme oppgavene. Teamet består av 100 % st. x 2 med fysioterapeut og 50 % stilling ergoterapeut. Innsatsteamet er i startfasen og jobber med å utarbeide retningslinjer for egne oppgaver pr. mai Føringer for teamet er å gå inn med tidlig innsats i hjemmet for voksne over 18 år. For eldre handler det om å bo hjemme lengst mulig, forebygge fallulykker og sjekke brannsikkerhet f.eks. Det tilbys hjemmebesøk til alle som er 79 år inneværende år, hvor man tilbyr helsesamtale. Det kan også være rehabilitering til brukere som er hofteoperert eller aktivisering for brukere med KOLS. Innsatsen skal være intensiv i inntil 6 uker pr. bruker. På sikt ønsker de å kunne gi tilbud også til barn og unge med overvekt problemer. Namdalseid, Overhalla og Flatanger deltar i et 3-årig prosjekt «Premiss» som går på rusforebygging. Namsos har gjennomført prosjektet tidligere. Midtre Namdal samkommune, ved folkehelsekoordinator, deltar i prosjekt i samarbeid med HiNT avdeling Namsos og Levanger, Friskgården Grong og Levanger kommune for å få helsefremming mer synlig inn i sykepleieutdanninga. I januar 2012 startet et prosjekt i regi HINT og Namsos kommune hvor det ble gitt tilbud om 8 ukers livsstilskurs innen fysisk aktivitet og ernæring for deltagere over 18 år. 6 studenter (sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter) drev gruppen. Rapport fra prosjektet er ventet høsten

4 II. HUNT 1,2 og 3 Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Resultatene vil trolig være godt representative for det store flertall i befolkningen, men beskriver ikke helsen til de aller sykeste godt, da disse ikke møtte til undersøkelsen. Tabellen under viser rapportering gjennom HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3 på utvalgte spørsmål og utvikling for våre kommuner, unntatt Osen. Aldersinndelingen er år, år og 70 år + for både kvinner og menn. Livsstil og helsevaner Røyker daglig Snuser daglig HUNT 3 Problematisk drikkeatferd Overvekt (BMI 25-30) Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Nord - Trøndelag Nedgang begge kjønn, unntatt kvinner 70 + på 16 %. Mellom %. Høyest kvinner år Høyest andel blant menn (21 %) og kvinner (3,2 %) i alderen år Størst økning blant kvinner, 6 % og menn, 15 % 50 år +, liten økning kvinner år til 7 % Økning begge kjønn, særlig i aldersgr år. Ligger mellom %. Nedgang begge kjønn, unntatt kvinner 70 + på 15 %. Ligger mellom %. Høyest kvinner år. Høyest andel blant menn (25,8 %) og kvinner (2,8 %) i alderen år Økning blant kvinner og menn, alle aldre. Høyest tall for menn år på % Økning kvinner til 33 %. Nedgang blant kvinner og Økning blant menn i alle aldre. Ligger mellom % Nedgang alle aldre, unntatt kvinner år på 29 % og 70 + på 14 %. Høyest andel blant menn (24,8 %) og kvinner (2,7 %) i alderen år Økning alle aldre. Markant økning blant menn år til 23 %. Økning i gruppen år begge kjønn til % og kvinner 70+ til 51 %, ellers nedgang. Ligger mellom %. Nedgang begge kjønn år, til %. Økning kvinner år og 70 + inntil 29 %. Høyest andel blant menn (29,6 %) og kvinner (2,8 %) i alderen år Liten økning blant kvinner, inntil 4 %, nedgang blant menn, unntatt De ligger på % i HUNT 3 Økning kvinner 20-49, inntil 35 %. Nedgang blant kvinner og Økning andel blant menn i alle aldre til mellom % i HUNT 3 Nedgang alle aldre til %, unntatt kvinner år på 30 % og 70+ på 17 % i HUNT 3. Høyest andel blant menn (16,7 %) og kvinner (1,9 %) i alderen år Økning alle aldre, unntatt menn år på 11 % og kvinner år på 0 %. Menn ligger høyest, mellom %. Økning, spes. begge kjønn år til mellom %, nedgang menn år og 70+. Ligger for alle aldre mellom % i HUNT 3. Nedgang i alle aldre, unntatt kvinner over 50 år. Ligger mellom 13 og 25 % i HUNT 3 Høyest andel blant menn (22,3 %) og kvinner (2,5 %) i alderen år Økning blant kvinner og menn, alle aldre. Høyest blant menn år. Ligger mellom 1 18 % i HUNT 3 Økning alle aldre og kjønn. Mellom % i HUNT 3 4

5 Fedme Fysisk aktivitet i henhold til anbefalinger Økning alle aldersgr. begge kjønn, særlig aldersgr år. Mellom %. Økning kvinner år til 50 % og menn 70 + til 43 %. Nedgang menn til 39 %, stabilt kvinner på 47 %. Økning alle aldersgr. Markant økning menn på 28 %, og kvinner på 19 % i år. Ligger mellom % Økning blant kvinner i alle aldre. Noe nedgang menn og Økning andel menn 70 + til 49 %. Markant økning alle aldre. Mest markert økning i gruppen år, begge kjønn. Ligger mellom % Økning blant kvinner i alle aldre, nedgang menn alle aldre. Ligger mellom %. Økning alle aldre. Mest markert økning i gruppen år. Ligger mellom % i HUNT 3 for alle aldre. Økning alle aldre, med størst økning blant kvinner. Ligger mellom % i HUNT 3. Minst aktiv, kvinner 70 +; 26 %. Økning begge kjønn, særlig aldersgr år, unntatt kvinner Ligger mellom % Økning alle aldre, unntatt menn år. Ligger for alle aldre mellom % i HUNT 3. Økning begge kjønn og alle aldre. Mellom % i HUNT 3 Økning, med unntatt av menn år. Mellom % i HUNT 3 Mental helse og trivsel Meget eller svært fornøyd med tilværelsen En del/ svært mye ensom Søkt hjelp for psykiske plager Stort sett glad og optimistisk siste 2 uker Økning alle alders grupper. Mellom % Liten økning i aldersgruppen år, både kvinner og menn, ellers nedgang. Mellom 4-6 % Liten økning alle aldre, unntatt menn 70 + på 3 % og kvinner år på 15 %. Ellers mellom % Økning i alle grupper, unntatt kvinner Fra 67,8 % til 85,3 % i HUNT 3 Økning alle alders grupper. Mellom % Litt økning blant menn til 2,5 % og år til 4,4 %, ellers nedgang. Mellom 3-6 %. Økning i alle aldre, så nær som kvinner Flest kvinner på mellom %, menn mellom 5-10 % Økning i alle grupper, unntatt kvinner Fra 64,4 % til 86,1 % i HUNT 3. Økning alle alders grupper. Mellom %. Økning kvinner år til 7,5 % og menn til 5 % og 70 år + til 8 %, ellers nedgang. Økning alle aldre, begge kjønn, unntatt kvinner år. Mellom 8 19 %. Økning i alle grupper unntatt kvinner og menn 70+. Fra 69,4 til 86,4 % i HUNT 3 Økning alle aldre, unntatt kvinner år. Mellom %. Mest ensomhet for de over 70 år, begge kjønn, men kvinner høyest med 18 %. Ellers økning kvinner, nedgang menn. Økning alle aldre, unntatt kvinner år og menn 70 + som = 0. Ellers mellom % i HUNT 3. Økning begge kjønn år, til 82 %, og kvinner år, ellers nedgang. Fra 48 til 82,4 % i Økning alle alders grupper til mellom %. Økning kvinner, nedgang menn. Størst ensomhet blant 70 år +, mellom %. Økning i alle aldre, unntatt kvinner år på 9 %. Ligger ellers mellom %. Økning begge kjønn år og kvinner 70 +, ellers nedgang. Fra 38,9 til 92,3 % i HUNT 3 Økning alle aldre. Mellom % i HUNT 3 Nedgang, unntatt for kvinner og menn år. Mellom 3,4 9 % i HUNT 3. Høyest blant kvinner Likt eller økning for alle aldre. Mellom 7-18 % i HUNT 3 Likt eller økning alle aldre. Mellom % i HUNT 3 5

6 En god del / svært mye plaget av angst siste to uker En god del / svært mye nedfor/ deprimert siste to uker Liten økning kvinner 70 + til 7 %, ellers tilnærmet uendret. Ellers mellom 2-4 % Svak økning blant menn i alle aldre til 4-5 %, nedgang eller stabil for kvinner i alle aldre, 4-5 %. Liten økning alle aldre, med unntak av kvinner 70 + og menn år. Mellom 0-5 % Noe økning alle aldre, med unntak av menn Fra 2,8 % til 6,9 % i HUNT 3. Nedgang i alle aldre, unntatt menn Ligger mellom 1-4 %. Nedgang i alle aldre, unntatt kvinner år på 8,8 %. Fra 1,9 til 8,8 % i HUNT 3. HUNT 3. Økning alle aldre. Ligger mellom 3-8 % i HUNT 3. Nedgang år begge kjønn og 70 + kvinner, ellers økning. Fra 2,4 % til 7,7. Høyest andel kvinner 70 + Nedgang alle aldre, unntatt kvinner år på 7 %. Ellers mellom 0-4 %. Økning begge kjønn år og kvinner år. Nedgang for resten. Fra 0 for menn 50 + til 13,8 for kvinner år. Nedgang, unntatt menn år. Mellom 3-5 % i HUNT 3. Nedgang, ligger mellom 4-6 % i HUNT 3. Generell helse og sykdommer Helsa svært god eller god Nedsatt funksjon pga langvarig lidelse Har eller har hatt angina pectoris Har eller har hatt hjerneslag Liten nedgang begge kjønn i alder til %. Økning i gruppa over 50 år til %. Økning i alle aldre. Ligger mellom % Liten økning for kvinner år til 0,7 %, ellers nedgang i alle aldre. Høyest 70 + på mellom % Liten øking alle aldersgr. fra hunt1 til Liten nedgang begge kjønn i alder til %. Økning i gruppa over 50 år til mellom % Økning i alle aldre. Ligger mellom %. Liten øking i gruppen til 0,3 1 %, og blant menn i alder 70+ på 25 %. Ellers nedgang. Høyest andel 70 + på % Økning i alle aldre fra HUNT 1 til Nedgang i gruppen år til %, begge kjønn, økning i alderen 50 år + til %. Økning i alle aldre. Ligger mellom %. Høyest kvinner 70 + Liten økning blant menn år til 1,8 %, ellers nedgang i alle aldre. Høyest andel 70 +, på 9 %. Økning i for kvinner til 0,6 % og menn 2,7 Liten nedgang begge kjønn år til %, ellers stabilt eller økning 50 år +. Dårligst er kvinner 70 + på 39 %. Økning blant alle, så nær som kvinner år og menn 70+. Varierer mellom %. Høyest kvinner 70 + Liten økning for kvinner år til 0,9 %, ellers nedgang fra HUNT 1 til 3. Høyest begge kjønn 70 +, på 17 %. Økning kvinner under 70 år til 0,9 for Nedgang begge kjønn år til %, og kvinner år på 51 %, økning for resten over 50 år + til mellom %. Økning kvinner år til 47 % og menn 70 + til 65 %. Ellers mellom %. Økning menn år til 5,6 %, ellers nedgang. Høyest 70 + på 13 %. Økning kvinner og menn år Økning, unntatt kvinner og menn år, har allikevel høyeste %. Mellom % i HUNT 3 Økning, ligger mellom % i HUNT 3. Liten økning begge kjønn år og menn Mellom 0,2 og 16 % i HUNT 3. Økning, unntatt kvinner Mellom 6

7 Har eller har hatt diabetes Har eller har hatt astma Har hatt lårhalsbrudd Har hatt håndleddsbrudd hunt3, nedgang menn år mellom 0,5 2,3 % er på 8 %. Økning i alle aldre, med unntak av nedgang for kvinner 70 + på 6,4 %. Ligger mellom 1-11 %. Høyest menn 70 + Økning hos alle så nær som kvinner 70 + og menn år. Ligger mellom 9-15 % Økning gruppen menn 70+ til 5 %, ellers svak nedgang alle aldersgr. Høyest tall 70 + på mellom 5-7 %. Økning i alle aldersgr., med unntak av kvinner år. Høyest kvinner 70 + på 31 %. 3, med unntak av kvinner 70 + på 3 %. Menn 70 + er høyest med 9 %, ellers mellom 0,3 4 % Økning i alle aldre, unntatt kvinner Høyest andel menn 50 + og kvinner 70 + på 8-10 % Økning år til 7-10 % og 70 år + til 6 %, nedgang år. Nedgang kvinner 70+, økning menn Ligger mellom 4-5 %. Ellers mellom 0,6 2 % Økning i alle aldre, unntatt menn 70+. Ligger mellom 8-21 %. Høyest kvinner 70 + % i gruppen år og menn år til 3,6 %, ellers nedgang. Høyest menn 70 + på 10 %. Økning i gruppen år til 1-2 % og menn år til 9 %, ellers nedgang. Økning alle kvinner. Stabilt, eller nedgang blant menn. Ligger for alle aldre mellom %. Svak økning kvinner år til 0,7 % og menn år til 1,3 %, ellers nedgang, men høyest tall 70 + på mellom 2-5 %. Økning i gruppa år til mellom %, ellers nedgang. Høyest kvinner 70 + på 28 %. år og 3,6 for år, og blant menn 50 år + på 4 %. Høyest er menn 70 + på 22 % i HUNT 3. Økning menn år til 1,2 % og 70 +til 11 %, ellers nedgang. Økning år til mellom 7-12 %, begge kjønn, og markant økning kvinner år til 16 %, ellers nedgang Liten nedgang kvinner 70+ til 3 %, økning menn 70+ til 9 %. Stabilt eller liten nedgang kvinner, høyest 70 + på 26 %, økning menn alle aldre til mellom 9-16 %. til 2-3 %, og blant menn 70+ på 22 %. Økning alle aldre, unntatt kvinner Ligger mellom 3-9 %. Økning alle aldre unntatt kvinner år på 5 % og menn år på 6 %. Høyest kvinner og menn 70 + mellom %. Økning kvinner 70 + og menn 50+. Mellom 5-16 %. Høyest kvinner 70 + Høy andel kvinner 70+ på 39 %, økning menn år til 19 % og kvinner år på 15 %. Tabellen vi ser resultat fra HUNT 1-3. De fleste tall oppgitt i prosent i tabellen er avrundet til nærmeste hele tall. Røde tall er tall som utmerker seg, eller ligger høyere enn Nord Trøndelag. 0,5 9 % i HUNT 3. Økning, unntatt kvinner Mellom 1-10 % i HUNT 3. Økning, unntatt menn Mellom 9-11 % i HUNT 3. Nedgang, unntatt menn Mellom 0,3 6 % i HUNT 3. Økning alle menn, og kvinner år. Mellom % i HUNT 3. 7

8 Ung HUNT Ung HUNT er ungdomsdelen av helseundersøkelsen i Nord Trøndelag, om omfatter unge i aldersgruppen år. Rundt 90 % rapporterer at de har god eller svært god helse. Det betyr at mellom % av ungdommene rapporterte dårlig eller svært dårlig helse av rundt 80 % deltagelsesprosent. Selvrapporterte helseplager er for eksempel hodepine, nakke og leddsmerter, i de fleste tilfeller uten medisinsk forklaring. Ungdom som rapporterte røyking daglig hadde høyest andel av disse rapporterte plagene. Totalt sett har antallet røykere gått ned, mens det ses en økning i bruk av snus blant ungdom. Ungdom som har prøvd narkotiske stoffer synes å ha gått ned etter år Samtidig var det lav oppmøteprosent blant ungdom med avbrutt skolegang, og annen rapport viser klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Tallet trenger derfor ikke å være representativt. Undersøkelsen viser en økning i antall unge med astmaplager, flere unge opplever ensomhet i HUNT 3 enn HUNT 1, flere opplever tidspress i hverdagen, det er en økning i andelen med overvekt og fedme. Undersøkelsen viser en positiv utvikling når det gjelder fysisk aktivitet, men det er allikevel fremdeles kun godt under halvparten av ungdommene som når anbefalingene for aktivitetsnivå og bare en tredjedel av de eldste jentene. Alkoholbruken blant ungdom i Nord Trøndelag er fremdeles høy, og bruken øker med alderen. Rundt 40 % av jentene og 60 % av guttene rapporterer at de er meget eller svært fornøyde med tilværelsen i både HUNT 1 og HUNT 3. Til tross for at tenårene er en periode hvor de fleste er friske, er kontakten med primærlege høy, særlig for jenter i den eldre aldersgruppen. De fleste er altså fornøyde med egen helse og tilværelsen, men samtidig finnes rapportering som tyder på blant annet et økende stressnivå blant ungdom som kan ha konsekvenser for utvikling av både somatisk og psykisk sykdom. «Folkehelse i endring» s Det foreslås to prioriterte innsatsområder for Nord Trøndelag: 1. Forebygge fedme hos barn 2. Gi alle ungdommene mestringsfølelse Kommunene bør sette seg mål i forhold til sykdom og lidelse på hva som er «godt nok», ikke alt kan forebygges og helbredes. Samtidig foreslås det at kommunene innfører samfunnsmedisinske prioriteringslister, «ventelister», som kan brukes i faglige og politiske diskusjoner og følges i de årlige budsjettkampene. Forslag er laget av HUNT forskningssenter i rapporten «Folkehelse i endring», 2011 s III. KOSTRA, kommune stat - rapportering I tabellen nedenfor er KOSTRA tall for Midtre Namdal for 2011 tatt inn. Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av kommunene i 29 kategorier. Under er tall fra «konsern, pleie og omsorg, nivå 2» gjengitt for året Det at kommunene er satt opp i samme tabell og sammenlignet, gjør at det er viktig å huske at de ulike kommunene har ulike utfordringer avhengig av bl.a. geografi, økonomi og størrelse. Tallene for «gjennomsnitt alle kommuner» eller «gjennomsnitt landet» 2011 er tatt inn i tabellen som sammenligningsgrunnlag. Gruppe Navn Gr. 1 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Kommune Overhalla Gr. 5 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie Namdalseid, Flatanger, 8

9 disponible inntekter Gr.11 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Osen, Fosnes Namsos Konsern pleie og omsorg nivå 2 Midtre Namdal pleie og omsorg Netto driftsutgifter pl.o i % av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjoner, prosentandel av netto driftsutgifter Tjenester til hjemmeboende, prosentandel av netto driftsutgifter Aktivisering, støttetjenester, prosentandel av netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger 80 år + Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger 67 år + Statistikk pakke: Prosentandel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Namsos 2011 Overhalla 2011 Namdalseid 2011 Flatanger 2011 Osen 2011 Fosnes 2011 Snitt for M.N Snitt landet , ,7 38,7 32,5 25,7 32,5 30,2 34,8 48,4 41,3 56,3 65,3 78, ,8 62,6 44,3 51,7 42,9 34,7 21, ,8 2,7 7,3 7,1 0, , Gr. 11: Gr Gr

10 Andel hjemmetjenestemottak ere med omfattende bistandsbehov, 67+ Andel hjemmetjenestemottak ere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetjenestemottak ere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetjenestemottak ere med omfattende bistandsbehov, 80 år + i % Andel innbyggere 80 + i bolig med heldøgns bemanning, i %. Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkning 80 år + Plasser i institusjon i % av innbyggere 80+ Andel beboere på institusjon under 67 år, i %. Andel beboere 80 + i institusjoner, i % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, i % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykeheim Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykeheim Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Andel brukere (eks. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan (IP) Andel plasser i institusjon i skjermet enhet for personer med demens 8, ,4 Gr. 11: 12,3 9,3 20, Gr. 11: 19,8 6,5 18, ,8 Gr. 11: 12,8 9,1 15, ,3 10 5,1 18,4 0 23,9-9,6 3, Gr. 11: 12,1 13,9 19,9 16,8 28,8 18,2 36,2 22,3 18,7 12, ,9 Gr. 11: 12,9 62,8 85, ,2 82,4 71, ,8 9,1 10,3 9,5.. 6,2-5,9 16 Gr.11: 16,4 0,42 0,23 0,53 0,17 0,41 0,29 0,34 0,39 0,06 0,88 0,38 0,17 0,06 0,13 0,28 0,34 0,40 0,38 0,42 0,64 0,44 0,38 0,44 0,48 9,7 13,4 8, ,8 27,3 30,8 33,3.. 31,2-23,6 10

11 Andel plasser i institusjon avsatt til rehabilitering/ habilitering Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, hjemmesykepleie 4,5 2,6 4,8.. 6,2-4,9 3,8 1,2 2,9 1,8 1,2 1,1 2 7,3 Gr. 11: 7,5 4,5 3,8 5,4 10,7 3,8 12,4 6,8 4,6 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, av total andel av kommunenes driftsbudsjett, ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet for 3 av 6 kommuner. Driftsutgifter viser at Namsos og Namdalseid har større utgifter til drift av hjemmebaserte tjenester enn til institusjonsdrift. Fosnes, Osen og Flatanger har høyere andel utgifter til institusjonsdrift enn hjemmebaserte tjenester. Det har også Overhalla, men forskjellene i utgifter mellom områdene her er ikke stor. Overhalla og Namdalseid har større utgifter i forhold til aktivisering og støttetjenester enn de andre kommunene. Netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i kroner pr. innbygger 80 år +, ligger lavere enn landsgjennomsnitt for Fosnes, Osen, Namdalseid, Overhalla og Namsos. Kun Flatanger ligger over landssnittet. Netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i kr. pr. innbygger 67 år + ligger lavere enn landsgjennomsnittet for Fosnes, Osen, Overhalla og Namsos. Kun Flatanger og Namdalseid ligger over landssnittet. Høy andel årsverk med fagutdanning, for 5 av 6 kommuner er andelen på 80 % eller over. Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere i våre kommuner ligger i snitt høyere enn landet for alle aldersgrupper, men forskjellen er spesielt stor for aldersgruppa 67 år +, hvor Midtre Namdal har en høyere andel tjenestemottakere enn landet. Namsos har en lav andel med hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, sammenlignet med landet. Overhalla ligger noe høyere enn landet. For de øvrige kommunene er tallene anonymisert, det vil si under 5 hjemmetjenestemottakere pr. kommune med omfattende behov. Sammenlignet med landet har 4 av 6 kommuner en høyere andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning, hvorav Osen, Namdalseid og Namsos har flest. Den totale dekningsgraden på andel plasser i prosent av befolkning 80 år + når man summerer bolig med heldøgns bemanning og institusjonsplasser, er høyere enn landet for 5 av 6 kommuner, kun Overhalla ligger noe lavere. Dekningsgraden for institusjonsplasser i forhold til innbyggere 80 + er pr 2011 lav i Namsos og Namdalseid, høy i Overhalla, Fosnes og Flatanger, mens Osen er på nivå med landsgjennomsnitt. Andelen plasser avsatt til tidsbegrenset opphold er lavere for alle våre kommuner, sammenlignet med landet. Lege og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer varierer fra kommune til kommune, og i snitt ligger vi noe lavere enn landet. Våre kommuner har en større andel plasser avsatt i institusjon enn snittet i landet, for personer med demens. Andelen plasser avsatt til rehabilitering varierer mer i forhold til snittet i landet. Kommunene tildeler lite timer praktisk bistand pr. uke sammenlignet med landet. Kommunene ligger nært snittet for tildeling av timer til hjemmesykepleie pr. bruker sammenlignet med landet. For små kommuner vil kun 1 ressurskrevende bruker påvirke tallene mye. 11

12 Midtre Namdal pleie og omsorg Namsos 2011 Overhalla 2011 Namdalseid 2011 Produktivitet/enhets kostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester, i kroner Flatanger 2011 Osen 2011 Fosnes 2011 Snitt for M.N Snitt for landet Gr.11: Produktivitet / enhetskostnader kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i kroner Gr.11: Differansen på driftsutgiftene pr. mottaker av hjemmetjenester mellom den kommunen som har minst utgifter pr. mottaker, til den som har mest er på kr ,- pr. bruker pr. år. Differansen på driftsutgifter pr. institusjonsplass mellom den kommunen som har minst utgifter pr. institusjonsplass, til den som har mest, er på kr ,- pr. plass pr. år. Oversikt over KOSTRA i hver av kommunene fra kan oversendes på etterspørsel. IV. Framtidig anslått behov for korttidsplasser ut fra dagens forbruk. KOSTRA viser at andelen beboere 80 + i institusjoner i våre kommuner i snitt er på 77,4 %. Nedenfor er det anslått behov for antall korttidssenger i kommunene ut fra befolknings framskrivning for innbyggere 80 år +: Ant. innb Faktisk forbruk senger korttids opph. Namsos ,2 Overhalla 196 6,2 Namdalseid 125 3,4 Flatanger 73 2,6 Osen 90 2,5 Fosnes 47 1,5 Totalt 31 % and. Seng opp mot innb Beh. for kort tids seng Beh. for kort tids seng Beh. for kort tids seng Beh. for kort tids seng , , , , , , , ,8 2, , , , ,7 3,6 68 2,4 74 2,7 75 2,7 99 3, ,2 2,7 80 2,2 69 1,9 84 2, ,8 3,2 53 1,7 49 1,6 47 1,5 55 1,8 72 2,3 Beh. for kort tids seng ,2 29,7 33,5 39,6 50,8

13 Tabellen viser anslått framskrevet behov for korttidsplasser ut fra utvikling i innbyggere 80 år +. Som et utgangspunkt for tabellen er det tatt inn KOSTRA tall for faktisk forbruk av korttidsopphold ut fra gjennomsnittlig liggedøgn ved korttidsopphold i perioden i kommunene. Framskrivningen tar dermed utgangpunkt i dagens praksis for tildeling og sykdomsutvikling. Utover dagens forbruk, viser tabellen oss at ytterlig økning i behov for antall senger til korttidsopphold først og fremst vil gjelde fra 2025, dersom man kun tar utviklingen i antall innbyggere over 80 år som utgangspunkt. I denne beregningen er ikke planlagt oppgaveoverføring fra med. V. Antall somatiske pasienter og liggedøgn i sykehus pr Helsedirektoratet har lagt ut «Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet». De har valgt indikatorer, basert på data fra Norsk pasientregister (NPR), og datagrunnlaget for alle indikatorene er all somatisk aktivitet ved sykehusene, og ikke kun det som inngår i kommunal medfinansiering. Det vi må tenke på når vi ser disse tallene, er at de er ikke absolutte tall! Disse tallene viser kun pasienter som får sykehustjenester for sine sykdommer. Tallene kan være større, da det er grunn til å anta at fastlegene også behandler pasienter med samme sykdommer som i tabellen, men som ikke har behov for sykehustjenester. Indikatorer og tall som er gjengitt nedenfor, gjelder antall pasienter for årene Indikator Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Alle opphold Antall sykehusopphold totalt sett er økende for Namsos, Overhalla, Namdalseid og Flatanger fra 2009 til 2010, mens Osen og Fosnes har hatt en liten nedgang. Alle opphold, 80 år eller eldre Til sammen har Midtre Namdal hatt 817 opphold i 2009, økende til 876 opphold i 2010, for pasienter 80 år + i sykehus. KOSTRA viser at mellom 75 og 90 % av pasientene er kjente for kommunene fra før. Medisinske akuttinnleggelser Medisinske akuttinnleggelser, 80 år eller eldre Av alle opphold 80 år + er mellom % akutte innleggelser. Polikliniske kontroller *Usikre tall 5004 Pasienter med KOLS Til sammen har Midtre Namdal 90 pasienter i 2009, økende til 123 pasienter i 2010 som har mottatt sykehustjenester for KOLS. Sammenlignet med landsgjennomsnitt og region Helse Midt er antall pasienter og polikliniske konsultasjoner for KOLS høyt i Midtre Namdal. Kun Fosnes ligger lavere enn snittet. Dette kan tyde på at det er differanse mellom behov for tjenester og hva kommunene greier å tilby av tjenester innenfor området KOLS. Pasienter med

14 mangelanemier Pasienter med bruddskader Til sammen har Midtre Namdal hatt 467 pasienter i 2009, økende til 483 pasienter i 2010 med bruddskader. I 2010 har antallet sykehusopphold på grunn av bruddskader økt, sammenlignet med landssnittet. Antall polikliniske konsultasjoner er også høyt for pasienter med bruddskader. Pasienter med tarminfeksjoner Midtre Namdal ligger på landssnittet, eller har et høyere antall pasienter og opphold for pasienter med tarminfeksjoner, enten i 2009, eller i Kun Overhalla ligger lavere i antall pasienter og opphold begge år. Pasienter med urinveisinfeksjon Alle kommunene ligger svært høyt i antall pasienter med urinveisinfeksjoner som får sykehustjenester, sammenlignet med landsgjennomsnitt og region Helse - Midt! Overhalla har en betydelig reduksjon i Pasientgrunnlaget er lavt, men sammenligningstall gjør det verd å nevne. Pasienter med lungebetennelse Lav andel pasienter og antall opphold for pasienter med lungebetennelse i Midtre Namdal. Pasienter med forstoppelse Kommunene har et høyt sykehusforbruk i forbindelse med forstoppelse sammenlignet med snittet både i regionen og landet, men antallet opphold er redusert i 2010 for 3 av kommunene. Kun Flatanger ligger lavere enn snittet begge år, og har ingen sykehusopphold som følge av forstoppelse. Pasienter med diabetes Til sammen har Midtre Namdal hatt 110 pasienter i 2009, økende til 130 pasienter i 2010 med diabetes som har mottatt sykehustjenester. Andelen pasienter med diabetes som får sykehustjenester, og da mest i form av polikliniske tjenester, er høy i Midtre Namdal sammenlignet med region Midt og landsgjennomsnittet. Kun for Overhalla har antall sykehustjenester for diabetespasienter gått ned i perioden. Pasienter med Parkinsons eller Alzheimers sykdom Tabellen viser få sykehusinnleggelser ved Parkinson eller Alzheimer for våre kommuner. Vi vet at pasienter med Alzheimer er en pasientgruppe som har stort behov for kommunal tjenester. Kanskje viser tallene oss at de fleste kommunene i dag har en oppegående demensomsorg og at det er relativt få, av en etter hvert voksende pasientgruppe, som har behov for spesialisthelsetjenester. Pasienter med brystsmerter Andelen pasienter med brystsmerter ligger for de fleste kommuner over snittet for Helse Midt og landet i 2009, og er økende for Midtre Namdal samlet sett i Tabellen viser antall pasienter i som inngår i all somatisk sykehusaktivitet på landsbasis for Midtre Namdal, med kommentarer. I tabellen under kan vi se fordelingen av liggedøgn innenfor somatisk sykehusaktivitet i for våre kommuner. Indikator Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Alle opphold Totalt antall liggedøgn har fra 2009 til 2010 gått ned for Namsos, Flatanger og Osen, Overhalla er 14

15 uendret, mens Namdalseid og Fosnes har gått opp. Kommunene har ulike utfordringer, og det er vanskelig å si om dette er naturlige svingninger eller trend, på bakgrunn av lite tallgrunnlag. Alle opphold, 80 år eller eldre 2563 Totalt antall liggedøgn for pasienter 80 + i Midtre Namdal er til sammen 3678 i 2009 og 3282 i Medisinske akuttinnleggelser 5854 Nærmere halvparten av alle liggedøgn kommer som følge av akuttinnleggelse på medisinsk avdeling for alle kommuner. Av akuttinnleggelsene er en stor andel av disse igjen, pasienter 80 år eller eldre. Samtidig viser dette oss også at den største andelen av akuttinnleggelser er yngre enn 80 år, og kanskje ukjente for kommunene fra før. Medisinske akuttinnleggelser, 80 år eller eldre 2005 Pasienter med KOLS Høyt antall liggedøgn Pasienter med mangelanemier Pasienter med bruddskader Høyt antall liggedøgn Pasienter med tarminfeksjoner Høyt antall liggedøgn Pasienter med urinveisinfeksjon Pasienter med lungebetennelse Pasienter med forstoppelse Pasienter med diabetes Pasienter med Parkinsons eller Alzheimers sykdom Pasienter med brystsmerter Høyt antall liggedøgn Tabellen viser totalt antall liggedøgn for Midtre Namdal i sykehus på landsbasis innenfor somatisk sykehusaktivitet, , ikke kun det vi medfinansierer, med kommentarer. VI. Forbruk medfinansiering til og med første kvartal 2012, på DRG nivå. Her er de hyppigste DRG på opphold i sykehus ved medfinansiering t.o.m. april Det finnes mange flere som allerede er offentliggjort for Namsos og noen flere for Overhalla og Namdalseid. Alt som er offentlig for Fosnes, Osen og Flatanger (unntatt 3 DRG), er inkludert i oversikten. Der hvor merket «:» står i rubrikken er ikke tallet offentliggjort, da antallet pasienter er mellom 0-4. Disse oppholdene kommer under sekkeposten sum øvrige. Etter hvert som året går vil forhåpentlig 15

16 sekkeposten minke og flere tall bli offentliggjort av Helsedirektoratet. Hittil er det mye polikliniske konsultasjoner vi har fått tall i forhold til. Livsstilssykdommer Smerter Fordøyelsesorgan Syn Hørsel Pol.kl. DIA 910 Pol.kl. fedme/ Pol.kl smerte Pol.kl. smerte i Pol.kl. fordøy. Koloskopi Pol.kl. øye Pol.kl. Øyesy Hørsel 803U A overvekt 910C 901E mage 906C Sykd. 906O 710O 802P 902O Namsos Overhalla Namdalseid 13 : Flatanger 8 : 15 : : : Osen 8 : 10 : 10 : Fosnes : : 10 : Sum Pol.kl KOLS 904B KOLS 88 Lunge bet. > 17 år 89 Lungesykdommer Lunge Lunge bet.> bet år 17 år 90 91B Pol.kl. astma/ bronkitt 904A Bronkitt /astma >17 år 96 Namsos Overhalla : : : : : 11 : : Namdalseid : : : : : 6 : : Flatanger 11 : : : : : : : Osen : : 5 : : : : : Fosnes : : : : : : : : Sum Fys. hjerte u.s. 805S Sirkulasjonssykdommer Angina Pol.kl. Karsykd pectoris ang.pec hjernen C m/bk Karsykd hjernen u/kb 14B 14A Namsos Overhalla 46 : : : : : Namdalseid 25 : : : : : Flatanger 19 : : : : : Osen 20 : : : : : Fosnes 20 : : : : : Sum Pol.kl. brudd / skade 908A TIA 15 Sykd. I åndedr m/peep 475B Muskel /skjelett Ledd Hud Rehabilitering Pol.kl. Pol.kl. Pol.kl. Pol.kl. Basal Rehab Rehab sykd. I skade infl. artrose sårbeh kompl. vanlig bev.app rygg/nakke Ledd 908B 462A 908O 908F sykd. 809S 908 C Namsos Overhalla : : : Namdalseid : : : : Flatanger : 6 : : : : Osen : : : : : : : Pol.kl. rehab 16

17 Fosnes : : 6 : : : : Sum Kreftbehandling Kjemo terapi 410A Kjemo terapi gr.1 410B Kontakt med lege uten å være syk Pol.kl. Betydning for helse 923 O Kv. Kj.org/ sv.skap Pol.kl. sykd. i kv. kjønns org. 913O Obstet. diag. Inkl. screen gravide 914P Øvrige Namsos Overhalla 20 : Namdalseid 20 : Flatanger : : Osen : : : 281 Fosnes : : 11 : : 186 Sum Sum øvrige, mindre enn 5 pr. sykd. VII. Store pasientgrupper (innlagte opphold og polikliniske konsultasjoner) Hoveddiagnosegrupper Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Nervesystem Øyesykdommer ØNH sykdommer Åndedrettsorgan Sirkulasjonsorgan Fordøyelsesorgan Lever/galle/ bukspyttkjertel Muskel/skjelett/ bindevev Hud og underhud Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykdom Nyre/urinveier Mannl.kjønnsorgan Kvinnl.kjønnsorgan Blod/immunapp Myeloprol.sykdommer Infeksjoner/parasittære sykdommer Psyk.lidelser og rusproblemer Skader/forgiftninger Påvirkning helsetilstand Bryst / mammae Sum Tabellen viser fordeling mellom hoveddiagnosegrupper i 2010 ved HNT på alle innlagte opphold for Midtre Namdal. 17

18 Tabellen viser oss at det er innenfor hoveddiagnosegruppene nervesystem, åndedrettsorgan, sirkulasjonsorgan, fordøyelsesorgan, muskel/skjelett og nyre/urinveier hvor Midtre Namdal har størst forbruk av sykehustjenester ved HNT, HF. Hoveddiagnosegrupper Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Nervesystem Øyesykdommer ØNH sykdommer Åndedrettsorgan Sirkulasjonsorgan Fordøyelsesorgan Lever/galle/ bukspyttkjertel Muskel/skjelett/ bindevev Hud Endokrin/ernærings og stoffskiftesykdom Nyre/urinveier Mannl.kjønnsorgan Kvinnl.kjønnsorgan Blod/immunapp Myeloprol.sykdommer Infeksjoner/parasitt Psyk.lidelser og rusproblemer Skader/forgiftninger Påvirkning helsetilstand Bryst / mammae Sv.skap/fødsel/barsel Brannskader Sum Tabellen viser fordeling mellom hoveddiagnosegrupper i 2010 på alle polikliniske konsultasjoner ved HNT for Midtre Namdal. Tabellen viser oss at det er innenfor hoveddiagnoseområdene nervesystem, øyesykdommer, sirkulasjonsorgan, fordøyelsesorgan, muskel/skjelett og påvirkning helsetilstand vi har størst forbruk av polikliniske konsultasjoner ved HNT. Fosnes utpeker seg ved å ha et høyt antall konsultasjoner innenfor myeloproliferative sykdommer (svikt i blodproduksjonen). HNT, HF har i tillegg laget statistikk for diagnosene diabetes/kols/ lårhalsbrudd og hjerneslag, oppgitt pr innbygger. Pr innbygger ligger Flatanger og Namdalseid høyest på opphold pga KOLS, deretter Namsos, Osen, Overhalla og Fosnes i prioritert rekkefølge. For diabetes ligger i prioritert rekkefølge Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Osen, Namsos og Flatanger høyest i antall opphold. For lårhalsbrudd pr innbygger er 5 kommuner like, mens Osen ligger noe høyere. For hjerneslag pr ligger Osen, Namdalseid og Flatanger høyt. I tabellen nedenfor er tallet omregnet til omtrentlig antall opphold for våre kommuner pr. 2011: 18

19 2011 Diabetes KOLS Lårhalsbrudd Hjerneslag Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes 14 0,6 0,6 2 Sum opphold Tabellen viser omtrentlig antall opphold ved HNT, HF i 2011 for diagnosene diabetes, KOLS, lårhalsbrudd og hjerneslag. Tallene er viktige for oss, da aktivitetstall fra Helsedirektoratet viser at det er et høyt antall liggedøgn for KOLS og lårhalsbrudd, høyt forbruk av polikliniske tjenester for diabetes og i tillegg vet vi at hjerneslag krever høy innsats på rehabilitering etterpå. VIII. Reinnleggelser pr innbyggere (Helsedirektoratet 2009/2010) Statistikk fra HNT, HF ( ) på antall reinnleggelser for våre kommuner: Kommune ,herav ant. 67 år + Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Midtre Namdal Tabellen over viser at antall reinnleggelser er tilnærmet likt i 2011 som i Antall reinnleggelser for Midtre Namdal for all somatisk aktivitet i hele landet i 2009 og 2010 (Helsedirektoratet) er gjengitt i tabellen under for å vise reinnleggelser pr innbyggere: Kommune Reinnleggelse pr i 2009 Reinnleggelse pr i 2010 Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Midtre Namdal Tabellen viser reinnleggelser pr innbyggere pr og Av alle reinnleggelser utgjør reinnleggelser etter medisinske opphold en stor andel, som tabell i vedlegg V, over antall pasienter viser oss. 19

20 IX. DRG poeng og polikliniske konsultasjoner Poliklinikk DRG-poeng konsultasjoner Namdalen Innherred Myeloproliferative sykdommer Muskel/skjelett Fordøyelsesorganer Sirkulasjonsorganer Påvirkning av helsetilstand Sum Andel av total aktivitet 61 % 49 % 44 % 52 % Tabellen viser DGR poeng og antall polikliniske konsultasjoner for et utvalg av de mest brukte hoveddiagnoser ved HNT i Tabellen forteller oss at det er mest DRG poeng for myeloproliferative sykdommer, d.v.s. at vi medfinansierer mest for denne pasientgruppen. Samtidig ser vi at det største volumet ligger i hovedgruppen muskel/skjelett! Dette kan være en retningslinje for Midtre Namdal for å vite hvor vi skal øke vår kompetanse for å kunne redusere forbruk av sykehustjenester, og på hvor vi bør bygge opp en kompetanse innenfor forebygging/helsefremming. X. Liggedøgn somatikk og øyeblikkelig hjelp, statistikk fra HNT, HF ( ) Tabellen nedenfor viser totale antall liggedøgn somatikk ved HNT, HF pr og anslått i antall liggedøgn ved å gange med antall innbyggere: Kommune 2008 pr pr pr pr ans. antall 2009 ans. antall 2010 ans. antall 2011 ans. antall Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Anslått til sammen Midtre Namdal Anslått antall senger pr. år Tabellen viser liggedøgn pr innbyggere og anslått antall liggedøgn somatikk pr ved HNT, HF. Anslått antall liggedøgn somatikk ved HNT, HF er gått ned de siste 4 år, og utgjør pr ca. 40 senger i bruk av våre kommuner pr. døgn ved HNT, HF. 20

21 Kommune 2008 pr pr pr pr antall 2009 antall 2010 antall 2011 antall Namsos Overhalla Namdalseid ,5 Flatanger Osen Fosnes Til sammen Midtre Namdal Anslått antall senger pr. år ant. Senger pr. døgn ,5 31,5 31,5 Tabellen viser liggedøgn pr innbyggere og faktiske tall for antall liggedøgn for øyeblikkelig hjelp opphold somatikk ved HNT, HF. Vi ser at antall liggedøgn for øyeblikkelig hjelp i sum for Midtre Namdal er gått ned i perioden Ved å dele på 365 dager finner vi at 31,5 seng er i bruk hvert døgn ved HNT, HF til øyeblikkelig hjelp somatikk for våre kommuner pr XI. Framskrivning av behov for somatiske akuttsenger For å kunne si noe om utvikling i behov for senger til øyeblikkelig hjelp for «eldrebølgen», tas det utgangspunkt i befolkningsframskriving gjort i 2012 fra SSB, i aldersgruppen 67 år +: Ant. KMF akuttinnl. 67 år Innb. 67 år Innb. 67 år Innb. 67 år Innb. 67 år Innb. 67 år Innb. 67 år + Tilrettel. 3,08 3,15 3,43 3,86 4,15 4,62 5 for 16,5 %, utgjør antall senger: Tabellen viser framskrivning i behov for senger til øyeblikkelig hjelp døgntilbud, ut fra befolkningsutvikling innbyggere 67 år +(SSB) Innb. 67 år + Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Osen Fosnes Sum Fakt. Forb. av akuttseng med gj.snitt 3 døgn 18,71 19,13 20,77 23,44 25, ,65 Dette behovet for antall senger forutsetter samme kriterier for akuttinnleggelsene som i dag, og er beregnet ut fra at 72,5 % av innbyggerne over 65 år + blir akuttinnlagt i løpet av året (det kan være samme pasient som innlegges flere ganger), som i Liggedøgn er beregnet ut fra et gjennomsnitt anbefalt fra Helsedirektoratet på 3 døgn pr. opphold pr. akuttinnleggelse. Tallene for akuttinnleggelser, 21

22 som er underlagt medfinansiering i dag, er tall, og er hentet fra Helsedirektoratet. Tabellen viser en økning i behov på 2 senger fra , dvs. økning fra 3 til 5 senger. XII. Aldersfordeling på bruk av sykehus ved øyeblikkelig hjelp. (Helsedirektoratet) Tallene for aldersfordeling er nasjonale KMF tall og fordelingen er i følge Helsedirektoratet slik i 2010: Ant. KMF innl. Herav akutt innlegg år år år år 90 år + Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Namsos , , , , ,2 Overhalla , , , ,7 10 1,4 Namdalseid , , , ,6 12 3,3 Flatanger , , , ,3 0 0,0 Osen , , , ,5 14 5,8 Fosnes , , , ,6 0 0,0 Sum Antall innleggelser til sammen 0-66 år er 2495, det vil si 52,3 % av alle innleggelser i Antall innleggelser til sammen 67 år + er 2277, det vil si 47,7 % av alle innleggelser i XIII. Øyeblikkelig hjelp fordelt på DRG for innbyggere over 80 år i 2011 Ø-hjelp fordelt i diagnoserelaterte grupper (DRG systemet) for Midtre Namdal for innbyggere 80 år + i 2011 (antall innleggelser): Hoveddiagnosegrupper Midtre Namdal Nervesystemet 69 Øyesykdommer 2 ØNH sykdommer 13 Åndedrettsorg. 136 Sirk.org. 121 Fordøy.org. 56 Lever/galle/pankreas 13 Muskel/skjelett, bevegelsesapp. 75 Hud 19 Endokrin./ernær. 11 Nyre/urinveier 60 Mannl.kjønnsorg. 2 Kvinnl.kjønnsorg. 2 Blod/immunapp. 12 Myeloprol.sykd. 3 Infeksjoner/parasitt. 35 Psyk. Lidelser og rusproblemer 21 Skader/forgiftninger 10 Påvirkning helsetilstand 3 Bryst/mammae 1 DRG med tvilsomt info. grunnlag 1 22

23 XIV. Gjennomsnittlig liggedøgn ved øyeblikkelig hjelp i HNT, HF pr I tabellen under er heldøgnsopphold øyeblikkelig hjelp ved HNT, HF pr innbyggere omregnet til antall heldøgnsopphold. Dette er sett opp mot antall liggedøgn pr for å finne ut gjennomsnittlig liggedøgn pr. opphold øyeblikkelig hjelp pr. kommune: 2011 Heldøgnsopphold øyeblikkelig hjelp somatikk pr. 1000, 2011 Antall heldøgnsopphold øyeblikkelig hjelp somatikk 2011 Antall liggedøgn somatikk øyeblikkelig hjelp 2011 Gjennomsnittlig liggedøgn øyeblikkelig hjelp pr Namsos ,1 Overhalla ,2 Namdalseid Flatanger Osen ,4 Fosnes ,5 Midtre Namdal ,9 døgn Tabellen viser at gjennomsnittlig liggedøgn i snitt for Midtre Namdal for øyeblikkelig hjelp ved HNT, HF pr er på 4,9 døgn. XV. Aktivitetstall for LINA - legevakt Aktivitetstall for LINA vakt f.o.m (kl ) På ett år hadde legevakta 2670 telefonhenvendelser på LINA vakta, 1305 av disse fra Midtre Namdal. Av 2670 telefonhenvendelser viser 70 henvendelser seg å være AMK oppgaver, 2600 legevaktsoppgaver. Antall telefonhenvendelser betyr et snitt på 7,3 henvendelser pr. natt, mens utdrag fra sept og juli 2011 viser oss at det i praksis kan bety en variasjon på mellom 1 og 18 telefonhenvendelser pr. natt. For å vite hvor mye sykepleieressurser som trenger å knyttes opp mot LINA vakta, er det nyttig å vite antall personer som møter opp på legevakta for oppfølging. Av 2600 telefonhenvendelser møtte 740 personer opp på legevakta; d.v.s. 2 pasienter i snitt pr. natt. Utdrag fra sept og juli 2011 viser at antallet pasienter som møter opp kan variere mellom 0 og 9 pasienter. På natt er det høy aktivitet på legevakta mellom kl På året viser det seg at omtrent 23 % av telefonhenvendelsene (602 telefonhenvendelser) kommer da. Mellom og rundt 14 % av henvendelsene (365 telefonhenvendelser), og mellom kl rundt 14 % (377 telefonhenvendelser). Mellom er det lavaktivitet, resten er jevnt fordelt gjennom natta. Tallene viser også en noe høyere aktivitet på natt til lørdag og natt til søndag, samt en høyere aktivitet i månedene desember og juli enn resten av året. 23

24 Aktivitetsdata LINA - legevakt (natt) Antall Antall oppmøte av pasient ved kommentar telefonhenvendelser legevakta 01.sep sep sep natt til lø. 04.sep natt til sø. 05.sep sep sep sep sep sep natt til lø. 11.sep natt til sø. 12.sep (6 i snitt) 34 2,8 personer i snitt pr. natt ,5 personer i snitt pr. natt ,5 personer i snitt pr. natt ,5 personer i snitt pr. natt 01.jul jul jul jul jul jul jul natt til tors. 08.jul natt til fre. 09.jul natt til lø. 84 (9 i snitt) 28 3 personer i snitt pr. natt. Når vi i 2011 hadde telefonhenvendelser, og anslagsvis 2670 av disse kommer på natt, vil over 80 % av legevaktsaktiviteten foregå på ettermiddag og helg.(legevakt i Midtre Namdal) Ta over drift av legevaktstelefonen? I dag har vi en avtale med sykehuset om drift av legevaktssentral som utgjør mellom kr. 1,8 og 2,2 mill./år. Vi faktureres med kr. 100,- pr. innringer på legevaktstelefonen. Tar vi utgangspunkt i 1,8 mill og velger å ansette en spes.spl. ( inntil kr /år) til oppgaven, vil vi ha økonomi til 3 å.v. Det vil ikke holde til å bemanne legevaktstelefonen fra alle dager + dag helg. Det å ha 1 ansatt tilstede i dette tidsrommet vil kreve anslagsvis 3,8 å.v., og man vil i tillegg trenge 1 ansatte til på ettermiddag/helg for å betjene alle henvendelsene; 5,6 å.v. Skulle man velge å ha en helsesekretær (inntil kr /år)til å betjene legevaktstelefonen, vil vi kunne ansette 4,5 årsverk helsesekretær for 1,8 mill., men vi vil ikke dekke opp for behovet for anslagsvis 5,6 å.v. ved å måtte bemanne en legevaktssentral med 2 ansatte på kveld, 1 på natt og 2 på dag/helg. Dersom det ønskes en ytterligere 24

25 gjennomgang av økonomien i drift av legevaktssentral, finnes det alternativer på det private markedet, eller andre leverandører som alternativ for vurdering av generelt prisnivå. XVI. Forbruk av LINA legevakt Tabellen viser forbruk av LINA - legevakt pr. år. Registreringene er antall oppringinger på telefonnummer til legevakt på kveld, natt og helg. Tall for 2006, viser forbruk for 2005, tall for 2007, viser forbruk for 2006, osv. Grønn = lavt forbruk Gul = medium forbruk Oransje / Rød = Høyt forbruk Kommune roan osen namsos namdalseid lierne røyrvik namsskogan grong høylandet overhalla fosnes flatanger vikna nærøy leka bindal Tabellen viser en sammenligning av kommunene i forbruk av LINA legevakt, og må leses vertikalt. Når man sammenligner forbruket mellom kommuner, er forbruket høyest i Grong, Vikna, Namsos og Bindal. Disse kommunene er vertskommuner for legevakt, uten at man kan si at det direkte har sammenheng. Osen, Lierne og Flatanger har lavt forbruk av Lina legevakt. Igjen kan man stille seg spørsmålet om geografi innvirker på forbruket, eller om organiseringa av legevakta på dagtid påvirker tallene. 25

26 Kommune roan osen namsos namdalseid lierne røyrvik namsskogan grong høylandet overhalla fosnes flatanger vikna nærøy leka bindal Tabellen viser utviklingen i enkeltkommunene i forbruk av LINA legevakt, og må leses horisontalt. Denne tabellen viser utvikling i enkeltkommunene i forbruk av LINA legevakt siste 7 år. Roan og Lierne er hvit da Lierne ikke var med i 2005, men Roan deltar i samarbeid med Sør Trøndelag f.o.m Tabellen viser at forbruket av legevakt har gått ned i nesten samtlige kommuner på disse 7 årene, med unntak av Leka. XVII. Oversikt over utstyr ved dagens legevakt Hva finnes av utstyr på legevakt i dag: - EKG apparat (nytt), tilkoblet data, med mulighet til å se på historie. Gir ikke samme gode utskrifter for lesing, ifølge leger. Mottagelsen tar nytt EKG dersom pasienten blir innlagt. - Måleapparat for hb, CRP og glucose. - Pari apparat - Urinanalyse apparat - HCG apparat (graviditetstest) - blodsukkertest - Hemofec - Rusmiddelanalyse via «hurtigtest», som angir innhold i medikament som pasienten har tatt. - Bakteriepinner - Viruspinner - Klamydiatester - Urinprøver til dyrkning - Nåleholder, pinsetter, boller og sakser sendes til sterilsentralen, og legevakt får regning, låner utstyr fra Mottagelsen dersom de mangler f.eks. sutursett. - Kjøper medisinsk utstyr fra sykehuset: kompresser, medisiner dersom det mangler (Paralgin Forte eksempelvis) o.l. - 2 undersøkelsesbenker (kun 1 er hev og senkbar) Hva mangler i dag av relevant utstyr: 26

27 - Måleutstyr for oksygenmetning i blodet, låner i dag av sykehuset. - O2, låner i dag kolber av sykehuset - Røntgenapparat henvises i dag til poliklinikk, enten kirurgisk eller medisinsk. Leger på poliklinikken vurderer svar på rtg., svar sendes ikke tilbake til legevakt umiddelbart, men rtg.svar kommer etter hvert og poliklinisk notat sendes fastlege. Poliklinikken har etter henvisning fra legevakt overtatt oppfølgingen av pasienten. - PEF måler, låner i dag av sykehuset - Spirometri (ligger under utredning, skal ikke gjøres av legevakt) - Datautstyr og skriver, lånes i dag av sykehuset, må betale support selv gjelder ofte på kveld og helg. XVIII. Utgifter til legevakt med dagens ordning Sum kommentar Namsos (kontortid) «113 vakt» Kr. 750,- pr. vakt Rullerer mellom legekontorene i Namsos. Øvrige kommuner har ingen ekstra utgifter for beredskap på dagtid. Budsjett MNS vakt ,4 mill Inkluderer: Lønn legesektær Legevaktgodtgjøring Sum årspris tjenester /3 dekkes av LINA Sum årspris tjenester kr ,- inkluderer: Spes. spl. bistand fra AMK ,5 time pr. døgn Utstyr på kontorene Undersøkelsesbenk, undersøkelseslampe, skrivebord, stol, hylle og skap Forbruksmateriell / utstyr for Fakt. I hht. uttak blodprøvetaking/medikamenter Posthåndtering og telefoni 5000 I hht forbruk Husleie Inntil installering av ventilasjonsanlegg deretter kr ,- /år Sterilisering og pakking av Kr. 95,- pr. sett I hht forbruk sutursett IT tjenester /3 dekkes av LINA Drift av legevaktssentral. Budsjett ut fra telefoninnringinger pr (gjelder til sammen 13 kommuner) Rammeavtale med HNT, HF: minimum kr. 1,8 mill, max 2.2 mill Faktureres med kr. 100,- pr. innringer på legevaktstelefonen. Ikke prisjustert siste 10 år. 40 % av utgiftene fordeles likt, 60 % fordeles etter forbruk / antall innringinger pr. kommune. Budsjett LINA ,1 mill (Unntatt Leka og Bindal.) 50 % av utgiftene er fordelt likt, 50 % etter innbyggertall. Budsjettet inkl. blant annet beredskapsvakt med lege, husleie/it utstyr og bakvaktsordning for I.N. på ca. kr ,- (p.g.a. tidsaspekt) 27

28 28

29 XIX. Evaluering av prosjekt «Akuttplass i sykeheim» (UP-8) I rapporten «Samhandling mellom tjenestenivåene sluttrapport etter kartlegging ved sykehuset Namsos» i 2008 ble begrepet akuttplass i sykeheim definert som: Akuttplass i sykeheim skal dekke pasienters behov for tidsavgrenset observasjon, pleiemessig bistand, enklere medisinsk diagnostikk og behandling som ikke krever innleggelse i sykehus, og som gjelder hastesituasjoner som måtte oppstå innenfor en tidsramme på få døgn. Vanlige tjenester kan omfatte pasienter med intermitterende eller nyoppståtte behov for Observasjon og pleiemessig bistand Intravenøs væsketilførsel Diureticabehandling ved kronisk hjertesvikt Smertelindring Nedleggelse av ernæringssonde Blodtransfusjon Enkle blod/urinundersøkelser Tjenestene forutsettes organisert som kommunale tjenester i sykeheim. Sykeheimsledelsen skal ha formalisert samarbeidet med lokalsykehus for å sikre nødvendig døgnkontinuerlig rådgivning og evt. overføring av pasient til sykehus ved behov Likelydende forståelse av definisjonen, er også utgangspunkt for utprøving av akuttsenger i Overhalla. Utgangspunktet for fordeling av antall senger er: 1 seng lindrende 2 utskrivningsklare 1 øyeblikkelig hjelp 2 korttidssenger Overhalla har opprettet 6 senger for å få stordriftsfordeling i f.ht bemanning. 1 seng må være ledig for å kunne gi akutt tilbud, til enhver tid. Det har vært en utfordring for både ansatte og innbyggere å ha en forståelse av at det må være slik, men det er blitt bra etter hvert. Alder Antall < Aldersfordeling i bruken av akuttplasser i Overhalla fra I prøveperioden på omtrent 1 år, har de fleste pasienter med behov for akutt omsorg eller behandling vært i alderen år eller eldre, dernest i alderen år. Kun 1 pasient har vært yngre enn 60 år. Det gir et bilde om at ved planlegging av akuttsenger i sykeheim og øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan man ta utgangspunkt i den eldre delen av innbyggerne. Oppsamlet data sier oss ingenting om pasientene er kjente pasienter for helsetjenesten fra før. 29

30 Tabellen viser gjennomsnittlig liggedøgn fordelt på alder i akuttseng. Gjennomsnittlig liggedøgn er på 15,9 døgn, og varierer mellom 13,7 døgn for pasienter under 70 år, til 21,4 døgn for pasienter år. Årsak til innleggelse ved liggedøgn over 20 døgn i evaluering frem til er: fractur/avlastning: 3, kreft: 3, operative inngrep: 2, pneumoni: 1, redusert allmenntilstand: 1, sepsis/forvirring: 1 Iverksatte tiltak for 36 pasienter t.o.m , er sortert i rapporten til UP-8, i 8 kategorier: 1) observasjon 10 2) mobilisering/stabilisering 5 3) intravenøs antibiotikabehandling 5 4) lindrende behandling 4 5) opptrening/rehabilitering 4 6) væskebehandling 3 7) oksygenbehandling 3 8) avlastning 2 (her er det registrert 1 tiltak pr. pasient, mens det for de fleste pasientene er iverksatt flere tiltak) Det oppleves at tiltak for pasientene har mange likhetstrekk, om de innlegges som øyeblikkelig hjelp fra hjemmet, eller som utskrivningsklare fra sykehus. Deres erfaringer tilsier at øyeblikkelig hjelp pasienter og utskrivningsklare kan/bør ivaretas i samme enhet. Tabellen viser kapasitetsutnyttelse pr. mai 2012 for 4 akuttsenger og 2 korttidssenger 30

31 Kapasitetsutnyttelsen varierer i avdelinga, og ligger i snitt tett opptil 50 % fra oktober 2011 april 2012, ut fra beregninger gjort av kommuneoverlege. I denne beregningen er også de 2 korttidssengene i avdelingen tatt inn ved vurdering av kapasitetsutnyttelsen. Tabellen viser beleggsdekning for akuttsenger pr. mai Beleggsdekning viser at det er sjelden mer enn 4 senger har vært i bruk i prøveperioden. Sykeheimen selv har tall på beleggsprosent på 86 % for Det tas utgangspunkt i at beleggsprosent på 86 er full utnyttelse, da avdelinga har definert at de til enhver tid trenger ledig kapasitet på 15 % for å kunne ha en seng tilgjengelig til akutte behov. Denne variasjonen på opplevelse av beleggsprosent gjør det vanskelig å bruke den som et utgangspunkt for å beregne behov i nabo kommunene, så behov er beregnet ut fra begge beleggsprosentene. Sett opp mot innbyggertall er det vist i hvilket omfang nabokommunene vil ha behov for å opprette akuttsenger, inkludert øyeblikkelig hjelp, i sine sykeheimer basert på utprøving i Overhalla: Innbyggertall pr. Beleggs Beleggs prosent på prosent på Namsos ,3 senger 21 senger Overhalla ,5 senger 6 senger Namdalseid ,6 senger 2,7 senger Flatanger seng 1,8 senger Osen seng 1,6 senger Fosnes 668 0,6 seng 1 seng Ved en beleggsprosent på i avdelinga vil det gi et behov for senger i nabokommunene som tilsvarer ca. 1 seng pr innbyggere. Det ble opprettet ei ekspertgruppe av Helse- og omsorgsdepartementet november 2010 som har utarbeidet en rapport som heter Helsetjenester til syke eldre. Denne ekspertgruppen foreslår et sengetall på en plass pr tusen innbyggere (side 12, 4.avsnitt: Norm for sengetall ), men hadde ikke noe godt grunnlag for å foreslå tallet. Normtallet for antall senger er også i ettertid anbefalt av Helsedirektoratet i forbindelse med opprettelse av kommunale lokalmedisinske tjenester. UP-8 ville teste ut dette normtallet i sitt prosjekt. Ut fra beleggsprosent på 50 60, kan det se ut som om normen stemmer. Dersom man tar utgangspunkt i en beleggsprosent på 86 vil behovet for antall senger ligge opp mot 1,5 2 senger pr innbyggere. En slik kapasitet ligger da over det 31

32 helsedirektoratet/ ekspertgruppen legger som anbefaling i dag, men det vil gi en meget god sirkulasjon på pasientene i kommunene! Overhalla er landsledende på sirkulasjon i følge RO. RO har utviklet et system hvor man kan følge sirkuleringen i sykeheim og samarbeider med Helsedirektoratet om å gjøre det tilgjengelig for kommunene i IPLOS rapporter. Prosjektet har en overføringsverdi til de andre kommunene ved å identifisere en grenseoppgang mellom akuttplass i sykeheim og øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Rapporten «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) sier at utskrivningsklare pasientene kan forventes å ha et lavere bistandsbehov enn pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp, selv om graden av bistandsbehov også for øyeblikkelig hjelp pasienter vil kunne variere. I prøveperiode på nærmere ett år, har Overhalla tatt i mot 30 utskrivningsklare pasienter, som figuren under viser. Tabellen viser fordeling mellom innleggende instans på 59 opphold i perioden For å identifisere antall øyeblikkelig hjelp døgnopphold som har vært i bruk i perioden er opphold for utskrivningsklare fra sykehus trukket ut, og konsentrasjonen går mot resten av oppholdene. Kommuneoverlegen vurderer at 9 av innleggelsene i akuttseng fra fastlege kommer under definisjonen øyeblikkelig hjelp. I tillegg kommer 6 innleggelser fra legevakt under denne definisjonen. I sum kommer 15 innleggelser i akuttseng på 1 år inn under definisjonen øyeblikkelig hjelp. Faktisk forbruk av liggedøgn i registreringsperioden for pasienter definert som øyeblikkelig hjelp pasienter er 171 dager. Det gir et gjennomsnitt på 11,4 liggedøgn for øyeblikkelig hjelp pasienter. Ut fra liggedøgnstall, her anslått til 5 liggedøgn p.ga høy alder på pasientene,(og i samsvar med anbefalinger fra arbeidsgruppe i Nord Trøndelag i rapporten «Kommunenes tilbud om «øyeblikkelig hjelp»», ) vil det bety en innsparing på 9+6 x 5 = 75 dager sykehusforbruk i perioden på ett år for øyeblikkelig hjelp pasienter. Det vil være nyttig å se på rutiner for hvordan intern rullering på sykeheimen i Overhalla kan gjøres bedre, herunder hvordan pasienter som innlegges akuttposten får endret status til rehabilitering/korttidsopphold/utredning /langtidsopphold eller annet relativt kort tid etter innleggelsen. Dette vil på sikt kunne gi oss et mer realistisk bilde av hva som er reelle øyeblikkelig hjelp behov. Så langt ser det ut til 59 opphold er fordelt slik: Utskrivningsklare pasienter: 30 Øyeblikkelig hjelp pasienter: 15 Udefinert: 14 Årsak til innleggelse i akuttplass varierer mellom fall, fraktur/brudd, gjennomgått operasjon, bronkitt/pneumoni/sepsis, kreftsykdom, redusert almenntilstand, forverring av kronisk sykdom, hjerneslag, observasjon /funksjonsvurdering og urinvegsinfeksjon. Det gjenspeiler også pasientgruppen i antall opphold som pr. i dag er «udefinert». 32

33 Det anses i tillegg å være nødvendig med en begrepsavklaring i forhold til innholdet i akuttsenger i sykeheim opp mot innholdet i begrepet øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Rapporten «Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» (02/2012) sier s. 16: «Mange kommuner har opprettet andre typer tjenester som kan være komplementære til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette kan være akuttplasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten og som ikke må forveksles med øyeblikkelig hjelp plassene. Akuttplassene kan brukes til midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse, for eksempel når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet.» En begreps og innholds avklaring som er felles for Midtre Namdal vil gjøre det lettere i prosessen med planlegging av hvilke pasienter som bør motta tjenester hvor. Det vil også være viktig å definere hvilke av pasientene i akuttplass ved sykeheim det er som innlegges under definisjonen øyeblikkelig hjelp døgnopphold, på bakgrunn av at man ikke kan kreve betaling for denne type opphold i institusjon. Tabell _ viser også at antallet utskrivningsklare pasienter er tilnærmet likt antallet pasienter som legges inn fra eget hjem. Dette kan ha en overføringsverdi for de andre kommunene. 30 utskrivningsklare pasienter på 1 år, med behov for tett oppfølging i Overhalla vil ut fra innbyggertall i 2012 bety 170 utskrivningsklare pasienter til sammen på ett år med behov for styrkning på tjenestene, slik dagens situasjon er: Namsos 105 Overhalla 30 Namdalseid: 13 Flatanger: 9 Osen: 8 Fosnes: 5 Dersom man skulle velge å inkludere utskrivningsklare pasienter i samme enhet som øyeblikkelig hjelp pasienter felles for kommunene i fremtiden, på bakgrunn av erfaringer om at de trenger noe samme kompetanse som øyeblikkelig hjelp pasienter i en del tilfeller, og ta samme anbefalte gjennomsnittlige liggedøgn på 5 (Rapport fra arbeidsgruppe i Nord Trøndelag «Kommunenes tilbud om døgnopphold for «øyeblikkelig hjelp s.17»», ) som for øyeblikkelig hjelp pasienter, før overføring til annen definert plass, vil det bety: 170x5=850 liggedøgn/365 døgn = 2,3 senger for utskrivningsklare til sammen for Midtre Namdal pr. i dag, basert på erfaringer i Overhalla. Nå viser erfaringer oss at 5 liggedøgn for utskrivningsklare i mange tilfeller er for lite før pasienten er restituert så godt som mulig. Etter kun 5 døgn i en evt. felles enhet ville det sannsynligvis vært behov for videre oppfølging i annen definert plass i felles enhet (etterbehandlingsplass), eller i hjemkommune, alt etter hvordan man velger å organisere seg. Gjennomsnittlig 15,9 liggedøgn er brukt det første året i Overhalla, før eldre pasienter igjen enten kan klare seg selv, får tilbud om hjemmetjenester eller får tilbud om plass på et høyere omsorgsnivå i kommunen. I 2008 hadde Søbstad Helsehus i Trondheim 18 liggedager i snitt, og Fosen har inntil 21 liggedøgn i sine etterbehandlingssenger. Tallet 5 liggedøgn gjenspeiler derfor kun i snitt antall liggedøgn for utskrivningsklare inn i en felles enhet med øyeblikkelig hjelp plasser, ut fra behov for tjenester i første fase etter utskrivningen, for noen utskrivningsklare pasienter. 33

34 Figuren viser pasientforløp for innlagte pasienter ved akuttavdelingen i Overhalla. Denne figuren viser oss at de fleste pasienter som blir innlagt fra heimen, blir utskrevet til heimen. Utskrivningsklare pasienter fra sykehus er den pasientgruppen som oftest får tilbud om fast plass i sykeheim etterpå. I dag har turnuslege satt av 1 time daglig til visitt opp mot akuttsengene i sykeheimen. Det medisinske ansvaret på kveld, natt og helg følger legevaktsordningen. Bruk av spesialistkompetanse i dag opp mot pasientene i akuttsengene har vært dekt via telefon kontakt. Det har ikke vært store behov. De løser teknologiske utfordringer for lege og sykepleier, ved at datasystem ikke «snakker med hverandre» ved å holde pre visitt på legekontoret på institusjonen, der legene er koblet opp mot Winmed. Deretter går de legevisitt på akuttposten, hvor det i tillegg er tilgang til sykepleiernes system Profil. Akuttsengene bemannes med sykepleier, og bemanningsplanen er 2 på dag, 2 på aften og andel av 2 nattvakter på sykeheimen totalt. De har fått tilbakemeldinger fra sykehuset på at det kjennes trygt å skulle overføre pasienter til kommunen, da den faglige kvaliteten på ansatte er på sykepleiernivå. Sykepleiere ved akuttposten utfører / tilbyr enkel medisinsk diagnostikk, enkle blodprøver, urinundersøkelser, BT/puls, EKG, spirometri, samt O2 behandling. En positiv bieffekt av å opprette akuttsenger i sykeheim kan i tillegg være å bli mer attraktiv i forhold til rekruttering. Samt at det gir en trygghet til annet helsepersonell å vite at man har utviklet kompetanse i forhold til akutte behov for tjenester, i umiddelbar nærhet til resten av sykeheimen. Arbeidsdokument UP-8 beskriver økonomiske konsekvenser ved å omdefinere plasser i sykeheim fra «langtidsplass» til «akuttplass». Beskrivelsen av økonomiske konsekvenser er fulgt litt videre, for å finne ut døgnpris pr. akuttplass, ved å omorganisere avdelingen slik det er gjort i Overhalla. Ifølge KOSTRA er driftsutgifter pr. kommunale institusjonsplass i Overhalla i 2011 på kr ,-. Det gir en døgnpris på kr. 2136,-. Ved å legge til ekstra utgifter for personell, vil årssummen bli kr ,- pr. seng. Det vil bety en døgnpris på kr. 2664,- for akuttseng i Overhalla. Da er ikke inntekter som sparing av utgifter for liggedøgn for utskrivningsklare pasienter og sparing i medfinansiering tatt inn i regnestykket. 34

35 XX. Beregninger for behov for senger ved inkludering av pasienter med psykisk sykdom i øyeblikkelig hjelp tilbudet. Ø-hjelp 2011 for voksenpsyk. ved HNT, HF Opphold pr Omregnet til antall opphold Ø-hjelp liggedøgn pr Antall liggedøgn ø- hjelp Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger 4 4, Osen Fosnes 7 4, Sum 146 opphold 2141 liggedøgn Tabellen viser antall heldøgnsopphold og liggedøgn (omregnet fra pr.1000 innbyggere) som følge av øyeblikkelig hjelp for voksenpsykiatri ved HNT, HF. (04/12) 146 opphold i 2011 utgjorde 2141 liggedøgn for Midtre Namdal. I snitt betyr det at 5,9 senger pr. døgn pr er knyttet til øyeblikkelig hjelp for voksenpsykiatri for Midtre Namdal ved HNT, HF. Det betyr også at gjennomsnittlig liggedøgn for pasientgruppa er tilnærmet 15 døgn pr. opphold. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av innleggelsene kommunene kan gi et tilbud til, men dersom man tar utgangspunkt i 9,5 % som er tallet for oppgaveforskyvning ved opprettelse av 3 senger ved et forbruk av 31,5 senger til øyeblikkelig hjelp somatikk ved HNT, HF, vil behovet for antall senger ø- hjelp voksenpsykiatri være 0,55 seng pr. døgn. XXI. Innhold i Læring - og mestringssenter (LMS) ved Helse Nord Trøndelag i dag. I helse Nord Trøndelag i dag, er det hver enkelt klinisk avdeling som er ansvarlig for opplæring av sine pasienter. Lærings og mestringssentret i HNT er en støtte for fagmiljøet i undervisning ved sykehusene. HNT har ett LMS, som jobber både opp mot somatikk og psykiatri. Til sammenligning har sykehuset St. Olav 8 LMS. LMS driver både med opplæring av helsepersonell, samt diagnosespesifikk opplæring i grupper med pasienter, hvorav mange diagnoser er kroniske. For fagmiljøet har LMS den siste tiden hatt fokus på kommunikasjon - og relasjons kompetanse i møte med pasienten, i tillegg til helsepedagogikk. For pasienten har de har valgt å tilby mest gruppeopplæring da de erfarer at det gir en annen effekt og pasientene sitter igjen med større læringsutbytte og et nytt nettverk. Dersom lege ikke er den som underviser pasientene, er opplegget alltid godkjent av lege før informasjonen blir gitt av sykepleier, fysioterapeut eller andre aktuelle faggrupper. I tillegg til forskningskompetanse tilbyr de også erfaringskompetanse ved at pasienter i samme situasjon er tilstede under opplæringa og kan gi første hånds erfaringer og informasjon opp mot hverdagen og det å leve med en sykdom. I 2010 hadde LMS i HNT til sammen 442 pasienter og 262 pårørende på gruppeopplæringer fordelt på 63 grupper og 233 treffpunkt. Totalt 1000 personer. De har ingen tall på hvor mye opplæring som foregår i hver enkelt sykehusavdeling, eller poliklinikkene. Leder for LMS opplever allikevel at mange flere har behov for opplæring enn det HNT tilbyr av opplæring i dag. Nedenfor er en oversikt over antall deltagere på utvalgte LMS - kurs holdt i Namsos i 2010: 35

36 Kurs Antall deltagere Diabetes pårørende Barn med diabetes pårørende Cøliaki pårørende Hjerneslag pårørende Kronisk lungesyke pårørende Hjertesykdom pårørende Overvektkirurgi pårørende Rygg og nakke 28 Tinnitus pårørende Pårørendekvelder ved psykisk sykdom 30 Mestringsløsing ved psykisk sykdom pårørende ME pårørende Parkinson pårørende I tillegg til videreføring av kurs nevnt i tabellen overfor, inneholder plan for 2012 for LMS blant annet gruppeopplæring for pasienter med epilepsi, treningsgruppe for pasienter med KOLS, ME, MS, Parkinson, tobakkavvenning, tilbud til personer med kroniske smerter, kommunikasjonskurs, mat og kostholds kurs, behandlingskurs opp mot personer med psykiske lidelser, og andre kurs til barn og andre pårørende til personer med psykiske lidelser. I flere år har LMS opplevd at pasientene etterspør oppfølgingskurs. Dette er ikke noe LMS tilbyr i dag, og det er et udekt behov for kurs og mer opplæring rundt det å mestre egen hverdag og det å etablere mestringsstrategier, f.eks. i et systemperspektiv i en familie hvor sykdom er oppstått, hvordan det påvirker hele familien, oppvekst, oppdragelse m.m. LMS ønsker en dialog på hvordan HNT og kommunene kan utfylle hverandre for å skape et bredere tilbud om opplæring og for å nå over flere pasienter med behov for opplæring etter oppstått sykdom. XXII. Oversikt over anslått sykepleiebemanning, pleiefaktor og årsverk ved sengepost i LMS. 3 senger 4 senger 5 senger 6 senger Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Dag (7,5 timer) 1 1, Kveld (7,5 timer) 1 1,5 1 1,5 1 1,5 2 3 Natt (10 timer) Pleiefaktor / sum årsverk 1,65 Ca. 5 1,6 Ca. 6,5 1,3 Ca ,33 Ca. 8 7 senger 8 senger 9 senger Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Dag (7,5 timer) ,5 3 4,5 Kveld (7,5 timer) Natt (10 timer) Pleiefaktor / sum årsverk 1,14 Ca. 8 1,19 Ca. 9,5 1,27 Ca.11,5 36

37 10 senger 11 senger Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Dag (7,5 timer) 3 4,5 4 6 Kveld (7,5 timer) ,4 Natt (10 timer) Pleiefaktor / sum årsverk 1,15 Ca. 11,5 1,3 Ca. 14,4 12 senger 13 senger 14 senger (2015) 15 senger (2016) Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Bemanning Å.v. Dag (7,5 timer) ,4 Kveld (7,5 timer) 3 4,4 3 4,4 3 4,4 3 4,5 Natt (10 timer) Pleiefaktor / sum årsverk 1,2 Ca. 14,4 1,1 Ca. 14,4 1,02 Ca.14,4 1,06 Ca.15,9 16 senger Bemanning Å.v. Dag (7,5 timer) 5 7,4 Kveld (7,5 timer) 3 4,5 Natt (10 timer) 2 4 Pleiefaktor / sum årsverk 0,99 Ca. 15,9 XXIII. Beregninger/anslag og aktuelt innhold i tilleggstjenester i et LMS 1) Dagbehandling Et LMS kunne vært utvidet til å inkludere dagbehandling for ulike pasientgrupper som foreslått nedenfor. Dette tilbudet kan tenkes som tiltak både før, i stedet for eller etter sykehusopphold: blodtransfusjoner antibiotikabehandling Cytostatikabehandling væskebehandling immunstyrkende behandling andre infusjoner og injeksjoner veneportskyllinger Deler av innholdet i dette tilbudet er oppgaver som allerede utføres i deler av tjenestene i kommunene i dag, som væskebehandling, antibiotikabehandling og andre infusjoner og injeksjoner. Ved å opprette en dagbehandlingsenhet vil man sette denne oppgaveoverføringen i system og gjøre det mulig å utføre oppgaven uten å være avhengig av tilgjengelig sykepleiekompetanse i egen enhet/kommune til enhver 37

38 tid. For enkelte pasientgrupper kan dette være et alternativ til å benytte akuttplass/korttidsplass i lokal sykeheim, samtidig som tilbudet må veies opp mot pasientens status og behov for transport. Man kan kanskje også se for seg på sikt å nå ut til en yngre andel av befolkingen, som kan benytte dette tilbudet, i stedet for at tjenesten gis poliklinisk ved sykehuset. 2) Kommunal diabetespoliklinikk Diabetestilbud (DRG 910 A): Pr. første kvartal 2012 viser DRG aktivitet fra Helsedirektoratet oss at 156 pasienter tilhørende Midtre Namdal har vært til poliklinisk oppfølging ved sykehus. På året vil det bli 624 polikliniske konsultasjoner for diabetespasienter. Det vil gjennomsnittlig si mellom 2-3 pasienter daglig på ukedag, dersom alle skulle fått et kommunalt tilbud pr Samtidig vet vi at dette er en økende gruppe. Pr medfinansierer vi kr. 382,- pr polikliniske konsultasjon i sykehus. Pr hadde våre kommuner 302 opphold i sykehus (HNT, HF) p.g.a. diabetes. Kommunal diabetespoliklinikk kunne i oppstarten ha blitt tilbudt x 1 pr. uke, på sikt utvidet til x 2 pr. uke, dersom etterspørselen øker. (i disse tallene er ikke pasienter som i dag mottar kun fastlegetjenester.) Det kan inkluderes i tenkningen at tilbudet blir en ambulerende tjeneste. Tilbudet kunne vært bemannet med diabetessykepleier i 20 % stilling, med mulighet for å konferere med lege ansatt ved sengeposten. Man bør evt. gå nærmere inn på hvordan et slikt tilbud innholdsmessig skal ha kvalitet som er «like bra eller bedre enn» tilbud i spesialisthelsetjenesten. Et samarbeid med sykehuset på kompetanseheving og utveksling av faglige erfaringer ved overtagelse av pasient, vil være nyttig. 3) Kommunal smertepoliklinikk / ambulerende tjeneste Smertepoliklinikk (DRG 901 E) i kombinasjon med fysikalsk oppfølging: DRG 901 E er smerter i muskel og skjelett. Pr. første kvartal 2012 viser DRG aktivitet fra Helsedirektoratet oss at 346 pasienter tilhørende Midtre Namdal har fått poliklinisk oppfølging i sykehus for smerter. (Sannsynligvis har den polikliniske oppfølgingen diagnostisk innhold.) Lar vi det være førende for året vil det bety 1384 polikliniske konsultasjoner på ett år. Det vil si at gjennomsnittlig 5 pasienter pr. ukedag har poliklinisk oppfølging for smerter. Pr medfinansierer vi kr. 321,- pr. polikliniske konsultasjon for DRG 901 E. Kommunene kan sannsynligvis ikke overta diagnostiske polikliniske konsultasjoner, men vi kan ta videre oppfølging av pasienten. Dette vet vi fra datasamling er en stor og økende gruppe, og muskel/skjelett/bindevev er blant de 5 mest brukte hoveddiagnosegrupper for sykehusopphold (209 pr. 2010), og med 3405 polikliniske konsultasjoner i 2010! Her bør vi tenke både forebygging, behandling og friskliv i et kommunalt tilbud. (Se også DRG 980 O og 908 F i pkt i kartleggingen.) Smertepoliklinikk kombinert med informasjon om helsefremmende tiltak for muskel og skjelett lidelser kunne ha vært et kommunalt tilbud 2 dager i uka, på sikt utvidet til x 3 pr. uke, avhengig av etterspørsel. Tilbudet bør bemannes med legetjeneste/fysioterapeut/sykepleier. Tilbudet kan også utvikles til å bli ambulerende og inkludere det å gi hjelp, råd og veiledning ved palliasjon og smerter i kommunene. 38

39 4) Kommunalt tilbud til lungepasienter Sykdommer i åndedrettsorganer representerer flest liggedøgn i sykehus pr (316 opphold totalt), og de største medfinansieringskostnadene pr. pasient for kommunene. Pasienter med KOLS hadde 291 sykehusopphold ved HNT, HF for våre kommuner i Innleggelser for KOLS (DRG 88) medfinansierer vi kr. 7726,- for pr. opphold pr (2,2 mill. ut fra 2011 tall) Pr. første kvartal er 43 pasienter tilhørende Midtre Namdal behandlet poliklinisk for KOLS (904 B) i sykehus, det vil tilsvare 172 henvendelser på året, eller omtrent 1 pr. ukedag. Vi medfinansierer kr. 436,- pr. konsultasjon i I tillegg er 61 pasienter behandlet poliklinisk for astma/bronkitt (904 A). Det vil på året utgjøre 244 konsultasjoner, eller 1 pr. ukedag, dersom man tar første kvartal som utgangspunkt. Her medfinansierer kommunene kr. 321 pr. konsultasjon pr Astmatikere vet vi fra HUNT-data er en økende gruppe, det er også KOLS ut fra røykevaner i befolkningen. Det kan se ut som om det er et noe tynt pasientgrunnlag å starte et tilbud på, ut fra til sammen 2 pasienter pr. dag dersom kommunene skulle overta alle polikliniske henvendelser. Allikevel bør man tenke om dette kan være et tilbud x 1 pr. uke (20 % st.) i en oppstartsfase, og kombinere det med at personen som evt. blir ansatt må utvikle forebyggende tilbud / informasjonskvelder / dager med tema opp mot lungesykdommer og mestring og-/eller røykesluttkurs. Det er viktig å gå i dialog med sykehuset her, slik at vi ikke oppretter like tilbud som eksisterer i dag i sykehusets Lærings og mestringssenter, men tilbud som kan supplere hverandre. Det anses på sikt å være økonomisk lønnsomt å bygge kommunal kompetanse på området. 5) Frisklivstilbud HUNT data forteller oss at det er en økning blant yngre andel av befolkningen både når det gjelder å ha gjennomgått hjerneslag og angina pectoris (brystsmerter), selv om innbyggere 70 år + oftest blir rammet. 69 personer ble i 2011 innlagt med hjerneslag ved HNT, HF. I 2010 utgjorde sykdommer i sirkulasjonsorganer 506 opphold (hyppigste årsak til sykehusopphold pr. 2010!) og 1069 polikliniske konsultasjoner for innbyggere i Midtre Namdal. Pr. opphold for angina pectoris medfinansierer kommunene kr. 4210,- og kr. 359,- pr. polikliniske konsultasjon som eksempel. Sykdommer i sirkulasjonsorganer har veldig mange DRG det vanskeliggjør å tallfeste grunnlaget mer presist. Vi vet at en årsakssammenheng kan være overvekt / fedme, og ser av HUNT data en økning i disse sykdommene i våre kommuner Stikkord til kommunale tilbud vil være fysisk aktivitet / kosthold / livsstil / mestring / rehabilitering. Det bør satses på friskliv! Vurderingen bør inkludere muligheter for frisklivstilbud felles, evt. som en ambulerende tjeneste mellom kommunene. Det er svært ulikt i kommunene hvor mye ressurser man velger å sette av til frisklivstilbud, men pasientgrunnlaget i form av livsstilssykdommer er definitivt til stede! For å rekruttere «riktige» deltagere til tilbudet bør det være et samarbeid med sykehuset hvor de informerer om tilbudet til aktuelle pasienter, eventuelt utveksler kontaktinformasjon. 6) Felles kommunalt tilbud opp mot kontroller i helsevesenet KMF - tall fra Helsedirektoratet pr viser oss at dersom ordningen med medfinansiering hadde vært på plass da, hadde vi medfinansiert polikliniske kontroller til sammen for våre innbyggere i Midtre Namdal i Vi har pr. i dag ikke datagrunnlag for å vite noe om hvilke kontroller det er snakk om. Det høye antallet kontroller bør imidlertid være utgangspunkt for videre diskusjon mellom leger i sykehus og fastleger, for hva som evt. kunne vært utført i kommunene i en felles enhet, eller ved det enkelte legekontor. Samtidig vil en mulig ansettelse av kommunale sykehjemsleger i Midtre 39

40 Namdal frigjøre en del timer fra fastlegene, som mulig kan brukes opp mot overføring av kontroller fra sykehuset. 7) Kreftkoordinator Kreft er den nest største dødsårsaken i Norge (etter hjerte og karsykdom), med lungekreft og deretter prostatakreft som største årsak blant menn, og lungekreft og deretter brystkreft blant kvinner. ( Kreft er ingen egen hoveddiagnosegruppe i DRG systemet, og vi har ingen kommunale tall på hvor mange pasienter det kan gjelde, dersom vi oppretter et tilbud innen kreftomsorg. Det vi ser på forbruk av medfinansiering pr. første kvartal, er at118 konsultasjoner innen DRG 410 A og 34 konsultasjoner innen DRG 410 B, til sammen 152 konsultasjoner, er utført poliklinisk for behandling med kjemoterapi. Tar vi det som utgangspunkt for året, vil det bety omtrent 608 polikliniske behandlinger, eller omtrent 2 pr. ukedag. Vi medfinansierer kr pr. behandling for DRG 410 A og kr. 2774,- pr. behandling ved DRG 410 B. En kreftkoordinator kunne hatt ansvar for dagbehandling x 1 pr uke i et kommunalt LMS, hvor man kan tilby å gjennomføre kjemoterapi behandling. Stillingen kan kombineres med å være ansatt ved sengeposten for øyeblikkelig hjelp, og-/eller noe ambulerende virksomhet i hjemmetjenestene, samt være kompetanseperson ved opplæring og spørsmål fra kommunene. Forslag på % stilling i en oppstartsfase. Ved 40 % st. kan tilbudet mulig være ambulerende 1 dag i uka, utover dagbehandlingen. Dette er en stilling det kan søkes midler til gjennom kreftforeningen. 8) Mestringsenhet En mestringsenhet i kommunene ville kunne gitt et tilbud til pasienter / innbyggere med ulike både fysiske og psykiske sykdommer og-/eller plager, som en forlengelse av dagens lærings og mestringssenter ved HNT, HF. I følge lærings og mestringssenter ved HNT, er behovet stort for å følge opp personer som har fått konstatert en kronisk sykdom(kreft, hjerneslag, diabetes, KOLS), i hvordan man best kan mestre egen hverdag for seg selv, og spesielt i et familieperspektiv. I tillegg kunne man inkludert stressmestring for ungdom (og andre) som opplever tidspress i hverdagen, for å forebygge helseplager senere i livet. (F.eks. hjertebank, hodepine, nakke og ryggsmerter, muskelplager, depresjon og økt risiko for infeksjonssykdommer og andre alvorlige sykdommer.) Vi har ingen data på hvor stort antall innbyggere som vil ha nytte av et tilbud innen stress mestring, og kanskje er det vanskelig å rekruttere til tilbudet, men det er en tankevekkende utvikling som det bør legges vekt på å bevisstgjøre ungdom og andre i forhold til. Gjennom et samarbeid med skoler/helsesøster/fastleger kan det la seg gjøre. 9) Lavterskeltilbud til rusavhengige Samhandlingsreformen fremhever lavterskeltilbud til rusavhengige som et tilbud som blant annet på grunn av lett tilgjengelighet, kan bidra til bedret helsetilstand og livssituasjon, samt forebygge overdoser blant rusavhengige. Mange mennesker med svært omfattende rusmisbruk har også ofte dårlig somatisk og psykisk helse. Eksempel på lavterskeltiltak er sprøyteutdeling, sårstell, vaksinering, ernæring, tannhelsetiltak, prevensjon, råd og veiledning, videreformidling til andre tjenester m.m. Dette er tjenester som allerede tilbys i Namsos. Tjenesten er ambulant, og rekruttering til tilbudet går på å bygge tillit over tid og skaffe seg et godt omdømme. I Overhalla har de også ressurser knyttet opp mot rus, med den største vinklingen opp mot forebygging og ungdommer. Arena de er på, er gruppevirksomhet opp mot elever i skolene, ungdomsklubber, foreldremøter og lignende. Tiltak som 40

41 allerede er i gang vil sannsynligvis ha god overføringsverdi til andre kommuner, dersom man velger å utvide tilbudet til å bli en fellestjeneste. 10 ) Felles farmasøytressurs Underprosjekt 4 (UP-4) gjennomførte prosjektet «Ambulerende tverrfaglig team; Riktigere legemiddelbruk» i Sluttrapport finnes på hjemmesidene til Midtre Namdal samkommune. Resultat og tilbakemeldinger fra legene og sykepleierne som var involvert i prosjektet gjør at UP-4 ser stort behov for jevnlige legemiddelgjennomganger for eldre legemiddelbrukere, og undervisning til helsepersonell for å gi større kunnskap om legemidler, i Midtre Namdal. De anbefaler ikke å benytte et ambulerende team til dette formålet, da det anses som svært ressurskrevende. Arbeidsgruppen anser det mest hensiktsmessig å utføre legemiddelgjennomganger i tverrfaglig team med behandlende lege og sykepleier og ambulerende farmasøyt. Stilling for farmasøyt finnes ikke i Midtre Namdal fra før, dette blir dermed et nytt tilbud i kommunene. Prosjektgruppen for «Helhetlige helsetjenester» ønsker at det ses på muligheter for en felles ressurs som farmasøyt i 50 % stilling. Her er det mulig at også Indre Namdal er interessert i et samarbeid, i tillegg til et videre samarbeid med HiNT. 10) Ernæringsfysiolog Mange eldre som i perioder får et økt hjelpebehov på grunn av «redusert almenntilstand» kan oppleve feilernæring. Man har kanskje et svakt sosialt nettverk og en funksjonssvikt som påvirker ernæringsstatus negativt. Disse pasientene er i risikogruppen for å trenge tjenester på et høyere nivå, dersom ernæringsstatus ikke bedres. En måte å gjøre det på er å tilby korttidsopphold eller akuttplass i sykehjem, en annen måte kunne vært å drive bevisstgjøring av helsepersonell og ambulerende virksomhet i hjemmet til disse pasientene for å kartlegge ernæringsstatus, gi råd, veiledning og oppfølging til pasienten. Det er vanskelig å si hvor mange pasienter det kan dreie seg om å gi et tilbud til, da det kan være en medvirkende årsak til innleggelse på annet grunnlag eks. fall, dehydrering, lungebetennelse, fordøyelsesorgan eller lignende. 11) Forsterket innsats i hjemmet Den største andelen av våre pasienter bor i eget hjem og mottar hjemmetjenester. En styrkning av hjemmetjenestene vil være en viktig del av det å gi tilbud «før» sykehusinnleggelse. En type innsatsteam kan bestå av fysioterapeuter som i tillegg til å bistå med rehabilitering av pasienter for en kortere periode etter f.eks. brudd eller andre årsaker til funksjonstap, har fokus på forebygging i hjemmet, for f.eks. å forhindre fall. I Namsos er et slikt team i drift fra mai Det er mulig flere av kommunene kan se for seg dette som et tilbud, og at teamet kan benyttes på tvers av kommuner. En annen type innsats kan være mer rettet mot diagnostisering av fastlege ved funksjonssvikt i hjemmet, og hvilke tiltak, eller behandling man kan sette i gang i hjemmet før en eventuell sykehusinnleggelse (inkl. bolig for heldøgns omsorg), for å unngå å flytte pasienten. Alternativt til et team for sistnevnte oppgaver, kan man kanskje se for seg en spesialsykepleier som kan være ambulerende, som kan utføre, gi opplæring eller undervisning i prosedyrerettede oppgaver i hjemmetjenestene, som eksempelvis intravenøs væske eller antibiotikabehandling. En slik stilling kan spesielt være nyttig i tidlig tid etter oppgaveoverføring, før slik behandling en naturlig del av hverdagen også i hjemmetjenestene. Stillingen kan mulig knyttes opp mot annen stilling i en felles forsterket enhet. 41

42 XXIV. Økonomiske beregninger ved inkludering av Indre og Ytre Namdal i et LMS. Tabellen over viser kostnader pr. døgn pr. seng dersom en sengepost i LMS inkluderer Indre og Ytre Namdal. Tabellen over viser totale kostnader for et variabelt antall senger i sengepost i LMS, dersom Indre og Ytre Namdal inkluderes i etableringen av sengeposten. 42

43 XXV. Plantegninger over 1 og 4 etg ved HNT, HF og 1 etg ved Namsos sykeheim. Plantegning 4 etg. Blokk A, HNT, HF (sykehuset Namsos) 43

44 Plantegning 1.etg. Blokk A, HNT, HF (sykehuset Namsos) 44

45 Plantegning for fløy i 1 etg ved Namsos sykeheim. 45

46 XXVI. Økonomiske anslag for sengepost i LMS, kun Midtre Namdal (eks. synergieffekt fra legevakt) 46

47 XXVII. Økonomiske anslag for sengepost i LMS, inkludert Midtre, Indre og Ytre Namdal. (eks. synergieffekt fra samlokalisering med legevakt) 47