MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Utvalg for natur og miljø Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl. 11.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Utvalg for natur og miljø Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 34/09 08/1370 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KARMØY 35/09 09/2742 MØTEPLAN UTVALG FOR NATUR OG MILJØ 36/09 09/980 REFERATLISTA Karmøy rådhus, Helga Rullestad leder Margit Åreskjold miljøvernrådgiver

2 Sak 34/09 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KARMØY Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: 143 S01 Arkivsaksnr.: 08/1370 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/09 Utvalg for natur og miljø / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt utkast til kommunedelplan for klima og energi med anbefalte endringer. Side 2 av 20

3 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Den vedtok Karmøy kommunestyre at det skulle utarbeides en klima- og energiplan for kommunen. I henhold til plan- og bygningsloven ble det utarbeidet et planprogram, som ble vedtatt i kommunestyret den Formannskapet la den planen ut til offentlig ettersyn i perioden Klima- og energiplanen er utarbeidet som en kommunedelplan. Det betyr at klima - og energiplanen også er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med klima - og energispørsmål. Status, mål og tiltak skal revideres hvert fjerde år, og måloppnåelsen i forhold til planen skal rapporteres til Enova og refereres i årsmeldingen. Klimaplanen skal være retningsgivende for kommunens planlegging og virksomhet og være et politisk rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Planen skal være forpliktende for kommunen selv. Målet med klima - og energiplanen er å stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Videre er det viktig at kommunen planlegger hvordan den skal møte utfordringer knyttet til kommende klimaendringer. Ny plan- og bygningslov stiller krav til kommunene om styringsverktøy, blant annet ved at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering skal vedta en kommunal planstrategi. Ved utarbeidelse av planer for utbygging er det også satt krav til at det skal gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse. Når kommuneplanen tas opp til sin første revisjon etter nytt planlovverk, vil miljøutfordringer være et sentralt tema. Klimaplanen vil således være en viktig premissleverandør i dette arbeidet. Vurdering av elektrisitet som ikke fornybar energi Nasjonale føringer for utarbeiding av klima- og energiplaner legger til grunn at elektrisitet blir omdefinert til ikke fornybar energi. Dette ble vedtatt av Stortinget gjennom St. melding 29 ( ) kap. 4. Videre legges dette til grunn i veileder for utarbeiding av klima- og energiplan fra Enova. Halvparten av Karmøys totale energiforbruk blir dekket av elektrisk energi som kommer fra vannkraft. Dette i seg selv er både fornybar energi, og karbonnøytral energi. Elektrisitet laget på vannkraft er billigere enn laget på kullkraft. Så ved å redusere vårt strømforbruk, vil elektrisiteten laget på vannkraft eksporteres og erstatte elektrisitet laget på kullkraft. Dermed vil vår energieffektivisering bidra til direkte reduksjon av CO 2 -utslipp i Europa. Dette illustreres i foredraget Riktig bruk av energi? av Petter H. Heyerdahl, professor v/ UMB: Side 3 av 20

4 Norge produserer om lag 120 TWh ved elektrisk strøm ved vannkraft. Norske kommuner forbruker hvert år om lag 225 TWh, 2007 (SSB) Ved at en privat bolig går over fra elektrisk oppvarming til oppvarming fra fornybar energi så vil husstanden kjøpe kwh mindre fra nettet. Kullkraft er dyrest å lage, og sjaltes først ut. Så dermed vil det bli produsert kwh mindre strøm fra kullkraft kwh fra kullkraft slipper ut 10 tonn CO 2. En vanlig bil slipper ut 160 g CO 2 /km. Så for 10 tonn CO 2 så kan du kjøre km. Som er ca. 4 års bilkjøring. Så for hver husstand som legger om til fornybar energi så vil det spare CO 2 utslipp tilsvarende omtrent 4 biler/år. Konklusjon: Ved å redusere vårt strømforbruk så reduserer vi ikke CO 2 utslippet i Karmøy, men det oppnås likevel en betydelig reduksjon i globalt utslipp sett i forhold til innsatsen. 1). INTERNE HØRINGSINNSPILL OG RÅDMANNENS KOMMENTAR Høringsinnspill fra hovedutvalg teknisk den (Vedlegg nr. 2) Teknisk: 1. Hovedutvalg for tekniske saker (HTS) slutter seg til planens hovedinnhold og den situasjonsbeskrivelse og de utfordringer som beskrives. 2. Hovedutvalget vil imidlertid understreke at planens gjennomføring vil kreve en betydelig ressursinnsats både økonomisk og personellmessig knyttet til planarbeid, holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak av ulik art. Planens verdi som styringsdokument vil avhenge sterkt av at de prioriteringer og tiltak som beskrives følges opp med konkrete virkemidler. 3. Hovedutvalget slutter seg til teknisk sjefs forslag til endringer og justeringer i planen slik de fremgår av konklusjonen i det foreliggende saksfremlegg: Hovedmål 1: Klima og miljø: Kulepunkt 2 både under mål og tiltak: Kommunen skal utarbeide en risiko og sårbarhetsanalyse i forhold til forventede klimaendringer innen Innen 2012 erstattes med i forbindelse med første rullering av kommuneplanen. : Neste kommuneplanrullering er planlagt til neste politiske periode, og ligger derfor flere år frem i tid. Fylkesmannen i Rogaland har påpekt behovet for å ha klar en klimatilpassingsplan innen Derfor foreslår nå rådmannen å endre omtalt kulepunkt til: Side 4 av 20

5 Kommunen skal utarbeide en førstegenerasjons klimatilpassingsplan innen 2012, for så at denne rulleres og legges inn i en fullstendig ROS-analyse ved kommende kommuneplanrullering. Teknisk Avslutte deponering av nedbrytbart organisk materiale (metangass/biogass), men holde mulighet for utnytting av metangass i bioanlegg. en går inn for at forslaget legges til som eget kulepunkt. Teknisk Hovedmål 2: Energi Første pilpunkt under mål: Skape et mer energieffektivt lokalsamfunn, og redusere gjennomsnittlig energibruk pr innbygger fra kwh i 2007 til kwh (15 % reduksjon) innen 2012 (industriens energibruk er utelatt). Innen 2012 erstattes med innen en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Det vil gi kommunen som helhet bedre tid til måloppnåelse, samt at årstallet blir koordinert med tilsvarende mål på energisparing. Jfr. Målsettingene: Kommunenes offentlige publikumsbygg skal redusere sitt forbruk pr. m 2 med 10 % fra 2007 til Det skal startes opp 3 fyrsentraler for biobrensel i Karmøy kommune innen % av kommunale publikumsbygg skal være konvertert til fornybar energi innen Skape et mer energieffektivt lokalsamfunn, og redusere energibrukt til stasjonært forbruk fra 529 GWh i 2007 med 15 % til 450 GWh i 2015, temperaturkorrigert. Teknisk Kulepunkt 2 under tiltak: Ved all kommuneplanlegging og planlegging skal det vurderes infrastruktur for alle typer energibærere enten av kommunen selv eller tiltakshaver. Litt uklart hva som menes med planlegging. Foreslår: Ved all kommuneplanlegging og planlegging av tekniske anlegg. Side 5 av 20

6 en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Delmål: Areal, transport og samfunn Første strekpunkt under tiltak Areal: By-og tettsteders ytre avgrensning begrenses. Suppleres med følgende gjennom økt fortetting. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Andre strekpunkt under tiltak areal: I all planlegging skal det være økt fokus på tettstedsbaserte tilbud for dagligdagse behov som omsorgsboliger, barnehager, kolonialvarer og fritidstilbud. Skole og bustadnære turområder bør også inngå her. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Kulepunkt 10 under tiltak transport. Det må tilrettelegges for trygge skoleveier og bilfrie soner rundt kommunens skoler.. Bilfrie soner bør inngå i ordforklaringen da det ikke vil være snakk om å stenge veger. Det er foreldres kjøring av elever som skal begrenses ved eksempelvis etablering av dropp-plasser i utkanten av skolene (busslommer eller egna parkeringsplasser med gåavstand til skole). en går inn for endringen i henhold til forslag, og følgende ordforklaring blir lagt til i ordlista: Bilfrie soner rundt skoler Det skal legges til rette for å redusere kjøring av elever til skolen ved å markere en sone rundt hver skole hvor det normalt ikke vil være anledning til å kjøre elever som skal til og fra skolen. Side 6 av 20

7 Teknisk Kulepunkt 12 under tiltak transport: Det skal arbeides for etablering av knutepunkter for kollektivtransport med tilhørende gratis parkeringsplasser langs Rv. 4.7 Suppleres med følgende med tilhørende gratis parkeringsplasser for bil og sykkel langs sentrale kollektivakser. (Rv. 47 vil bli omdefinert sør for flyplassvegen). en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Nytt kulepunkt: Alternative mobilitetstilbud tilknyttet ekspressbussene skal vurderes. en går inn for at forslaget legges til som eget kulepunkt. Teknisk Delmål: Stasjonært energiforbruk. Kulepunkt 6 under Tiltak B: I nybygg over 1000m 2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m 2 skal det benyttes vannbåren varme. Nytt forslag: I nybygg over 1000m 2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m 2 av kommunale bygg skal det benyttes vannbåren varme. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Delmål: Holdninger. Kulepunkt 18: Hytter bør tilstrebe å ikke øke sitt forbruk av elektrisitet fra nett. Hytter erstattes med Alle. Side 7 av 20

8 en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Uttalelsen er fullstendig referert. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den (Vedlegg nr. 3) en har ingen kommentar. Hovedutvalg helse og sosial den (Vedlegg nr. 4) Helse og sosial Produksjon, tappestasjon og bruk av bioetanol må omtales i planen. Det er det private næringsliv som etablerer og driver fyllestasjoner for mobilt drivstoff (bensin, diesel, ev. bioetanol m.m.). Derfor vil ikke kommunen kunne påvirke tilbudet av bioetanol i regionen. Dette var ikke omtalt i planen i utgangspunktet på bakgrunn av at regionen ikke har hatt noen satsing innenfor området, samt at det har vært mer aktuelt med alternativ som naturgass, spesielt i forhold til kollektivtransporten. I den senere tid har nasjonalpolitiske rammebetingelser for biodiesel ikke gjort temaet mer aktuelt. en foreslår eventuelt at en kort omtale og forklaring kan inngå i planen under Kap. 6.4 Lokale forhold og utfordringer knyttet til areal, transport og samfunn s. 45. Eldrerådet den (Vedlegg nr.5) Eldrerådet Karmøy kommune må satse på å fjerne eget søppel selv og ikke sende dette til Sverige, jfr. Kommunedelplan klima og energi pkt B) 4. avsnitt side 43: Avfallet representerer store ressurser som bør utnyttes lokalt, og ikke i Sverige. Det er også betydelige klimagassutslipp ved å kjøre alt avfallet på vogntog til Sverige. Side 8 av 20

9 Eldrerådet mener derfor at det må settes fortgang i bygging av forbrenningsanlegg. Dette er omtalt og nedfelt i måloppnåelse og tiltak. en foreslår at dette blir stående slik som det står i høringsforslaget. S. 55 i klima- og energiplanen: Mål: Karmøy kommune skal arbeide for å utvide samarbeidet med Haugesund kommune om å få en lokal håndtering av Karmøys avfall og kloakkressurser, og på den måten sikre områdets tilgang på biogass. Tiltak: VAR-avdelingen følger opp målsettingen om ytterligere samarbeid med Haugesund kommune om å få en lokal håndtering av Karmøys avfall og kloakkressurser, og på den måten sikre områdets tilgang på biogass. Hovedutvalg skole og kultur (Vedlegg nr. 6) en har ingen kommentar. 2) EKSTERNE HØRINGSINNSPILL OG RÅDMANNENS KOMMENTAR Haugesund kommune (Vedlegg nr. 7) Haugesund Klima og miljø Våre to kommuner har mange felles utfordringer knyttet til dette temaet, og mange oppgaver kan løses i fellesskap. Et planfaglig samarbeid mellom regionens kystkommuner vil ha stor felles interesse. Karmøys initiativ til å opprette et slikt samarbeid er derfor ubetinget velkomment. Energi Karmøys målsetting om bruk av lokalprodusert energi viser klart sammenfall med Haugesund kommunes forslag til planprogram. Side 9 av 20

10 Karmøy kommune skal arbeide for å utvide samarbeidet med Haugesund kommune om å få en lokal håndtering av Karmøys avfall og kloakkressurser, og på den måten sikre områdets tilgang på biogass. Haugesund kommune ser på denne målsettingen som en invitasjon, og denne invitasjonen blir tatt imot på strak arm. I løpet av kort tid inviterer Haugesund kommune til et prosjekt for å utrede produksjon av fornybar energi basert på regionale ressurser. Karmøy har både biobrensel (flis) og biogass med i sine målformuleringer, og begge disse energibærerne vil bli inkludert i prosjektet. Bruk av biogass er i samsvar med Haugesund kommunes planprogram, og kombinasjonen naturgass/biogass er svært interessant. Vår region er i en svært gunstig situasjon ved at det eksisterer et godt utbygd distribusjonsnett for gass som også kan levere biogass. Denne målsetningen bør kunne inngå som premiss i prosjektet som omtales ovenfor. Areal, transport og samfunn Som i Haugesund anerkjennes areal og transportplanlegging som en av de viktigste arenaene for energi og klimaplanlegging. I all praktisk forstand tilhører våre to kommuner samme boligog arbeidsmarked med mange felles kultur- og tjenestetilbud. En videreføring og styrking av samordnet areal- og transportplanlegging er av stor betydning. Det er også relevant å referere til Rogaland Fylkes forslag til energi og klimaplan, og Haugesund kommunes uttalelse til denne. I planforslaget er det åpenbart at ambisjonsnivået innenfor kollektivsatsing er langt høyere for Nord-Jæren enn for Haugalandet og står ikke i forhold til folketallet. Innenfor denne referanserammen er det tydelig at et regionalt samarbeid innenfor areal og transportplanlegging på Haugalandet bør prioriteres høyt. Holdninger Styrket regionalt samarbeid med Grønn hverdag og bruk av miljøsertifiseringer som virkemiddel er helt i samsvar med Haugesund kommunes planprogram. en foreslår at kommunene danner en felles plattform som utgangspunkt for videreføring av samarbeid med Grønn Hverdag. Det henvises til Haugesund sin høringsuttalelse til regional klima og energiplan. Haugesund kommune sin høringsuttalelse kommer ikke med forslag til endringer i planen. Den bekrefter derimot en del felles problemstillinger, og understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom de to kommunene for å kunne utvikle optimale løsninger til felles beste. Under utarbeiding av planforslaget har det vært flere møter mellom Haugesund og Karmøy for å koordinere planene med målsettinger og tiltak. Sveio kommune (Vedlegg nr. 9) Side 10 av 20

11 en har ingen kommentar. Tysvær kommune (Vedlegg nr. 10) en har ingen kommentar. Fylkesmannen i Rogaland (Vedlegg nr. 11) Fylkesmannen Plangrunnlag: Fylkesmannen anbefaler også å nevne St. meld. Nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, under de viktigste nasjonale og regionale føringene. St. meld. Nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk en anbefaler å legge inn en kort presentasjon av denne stortingsmeldingen, da den gir føringer for flere av temaene som planen omhandler. St. meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen en ser ikke behovet for å omtale denne stortingsmeldingen da kommunen ikke har virkemidler til å gjennomføre klimagassreduserende tiltak innen landbrukssektoren. Dette blir ivaretatt gjennom bøndenes egne organisasjoner, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning. Fylkesmannen Klimatilpassing: Fylkesmannen konstaterer at klimatilpassing har fått lite oppmerksomhet i planen. Endrede klimaforhold vil påvirke kommunen på de fleste samfunnsområder. For eksempel vil kvaliteten på drikkevannet kunne endre seg ved sterk økning i nedbør. Det kan oppstå skader fra overvannsflommer, og avløpsnett kan utsettes for belastning utover det som det er dimensjonert for. Intensiv nedbør vil kunne føre til ras og utglidninger nye steder. Endringer som dette må kommunen ta hensyn til i sine planer. Klima- og energiplanen foreslår å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse som skal vise hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for kommunen, og hvilke tilpassinger som må gjøres for Side 11 av 20

12 å minimalisere skadene. Vi anbefaler at kommunen prioriterer dette arbeidet høyere, og at ROS-analysen blir ferdig tidligere enn Jfr. ens første kommentar under høringsinnspillet fra hovedutvalg teknisk. Fylkesmannen Primærnæringen Vi savner fokus på prosessutslippene som kommer fra primærnæringene. Jfr. ens første kommentar, andre avsnitt, under Fylkesmannens høringsinnspill. Fylkesmannen Skogbruket Det ble påpekt at tallverdiene for utregning av CO 2 binding på s. 41 i klimaplanen er feil. Det er beskrevet i planen at tallene er oppgitt som ca. verdier. Regnestykket er ment som en pekepinn på hvor mye CO 2 som potensielt kan bindes opp. Det er stor usikkerhet knyttet til slike utregninger, på bakgrunn av forskjell i blant annet klima, jordsmonn og skogskjøtsel. Regneeksempelet er ment som en indikator på hvorfor en skogbruksplan er viktig. Ved å bytte ut tallverdiene i planen med fylkesmannens tallverdier, vil regneeksempelet bli forsterket, og ytterligere understreke viktigheten av å utarbeide en skogbruksplan. Unøyaktigheten i regnestykket i forhold til virkeligheten vil trolig være like stor. Den faktiske CO 2 bindingen vil være avhengig av hva den fremtidige skogbruksplanen konkluderer med av potensielle skogbruksarealer, aktuelle treslag og deretter gjennomførte tiltak. en vil gå inn for å bytte ut tallverdiene i regneeksempelet på bakgrunn av at kilden bak disse tallverdiene er sikrere. Side 12 av 20

13 Statens vegvesen (Vedlegg nr. 12) Statens vegvesen Statens vegvesen viser til Strategiplan for kollektivtransport i Rogaland, vedtatt av fylkestinget juni 2008, og mener den bør presenteres i klima- og energiplanen med følgende avsnitt: Det ideelle kollektivtransportsystem bør være tilpasset trafikkantenes reisemønster; lett tilgjengelig, enkelt å orientere seg i og raskt å bruke. Skal kollektivtrafikken bli mer attraktiv må alle sider ved reisen forberedes og tiltakene må ses i sammenheng; rutetilbudets struktur og frekvens, takst, informasjon, investering i infrastruktur og holdeplass, fremkommelighet på vegnettet, drift og service, og kanskje viktigst å gjennomføre en areal- og transportplanlegging tilpasset kollektivtrafikken. Mål: I de sentrale deler av Haugalandet skal antall kollektive reiser økes med 25 % i forhold til dagens situasjon (ca. 5 %). I øvrige områder skal dagens nivå opprettholdes. Handlingsplan Haugalandet: Et forbedret busstilbud på Karmøy utvikle en ekspressrute mellom Skudeneshavn og Haugesund, utvidet rutetilbud kveld og helg, samt arbeidsrute Karmøy Kårstø. en foreslår å presentere Strategiplan for kollektivtransport i Rogaland under kap Regionale føringer etter Fylkesdelplan for areal og transport på s. 22. Statens vegvesen Statens vegvesen og Karmøy kommune har tidligere vært i dialog om å starte opp et arbeid med en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen. Statens vegvesen foreslår et eget tiltakspunkt på å gjenoppta dette arbeidet. en forslår å legge til følgende kulepunkt: Kap. 7.3 Delmål: Areal, transport og samfunn, tiltak, transport s. 58 i klima- og energiplanen: Karmøy kommune skal gjenoppta arbeidet med Statens vegvesen for å få utarbeidet en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen. Det henvises til høringsuttalelsen i sin helhet. Kystverket (Vedlegg nr. 13) Side 13 av 20

14 en har ingen kommentar. Hydro Aluminium Karmøy (Vedlegg nr. 14) Hydro S. 33 CO 2 -eq utslippene med industri synes å være lave. De tallene Hydro har rapportert inn de siste årene er høyere enn tallene dere oppgir for samlet industri og bergverk. Regner med at dere har tallene fra SSB? Alle tall og alt grunnlag for våre utregninger kommer fra SSB. Det er flere svakheter og usikkerheter ved dette tallmaterialet, både på energi og klimagassutslipp. Blant annet er det nødt til å være feilkilder knyttet til SSB sine omregninger til CO 2 -eq pga summen i flere tilfeller blir lavere enn verdien for CO 2 utslippet alene. Problemet er diskutert med Enova, KS og SSB. Det eksisterer imidlertid ikke annet statistisk materiale på dette området. Hydro S. 37 siste kulepunkt på siden, ønskes byttet med; Søderberg er lagt ned, og vil føre til en betydelig nedgang i industriens energiforbruk og klimagassutslipp. en går inn for å endre teksten i henhold til forslag. Vestskog BA (Vedlegg nr.15) en har ingen kommentar. Fremtiden i våre hender (Vedlegg nr. 16) Side 14 av 20

15 Fremtiden i våre hender Fairtrade innen Dette kunne vært innen en mener at målet blir stående. Kommunen jobber aktivt mot å etablere en permanent styringsgruppe, og det blir denne gruppens ansvar å jobbe mot en sertifisering. Fremtiden i våre hender Hovedmål 1: På kort sikt burde det stått 20 %. Vekst av de globale utslipp må stanses innen På lang sikt burde det stått 40 %. Under utarbeidelsen av klima- og energiplanen har prosjektgruppen søkt å oppnå en høyest mulig målsetting i forhold til hva som er realistisk. En høyere målsetting må følges opp med flere og strengere tiltak, og dette har ikke kommunen virkemidler til å gjennomføre. Ved høyere målsettinger kreves det andre virkemidler fra nasjonalt og regionalt hold. Fremtiden i våre hender Hovedmål 2: Her kan en gå inn i større grad med støtte tiltak, se på pluss-hus, ny isolering av eldre hus, bedre støttetiltak til nytenking og etablering av smart-hus. Energieffektiv og miljøvennlig varme. Det hadde også vært veldig spennende om Karmøy kommune gikk inn for å bli en "Smart kommune". Trondheim ble Norges første smart by. Dette vil bidra til økt fokus på dette blant folk der kommunen er en pådriver og motivator. Kommune har et tiltakspunkt som går på at kommunen skal være løsningsorientert og delaktig i utviklingen av demonstrasjons- og pilotprosjekter med lavenergi- og passivenergihus. (Jfr. Klima- og energiplanen nederst på s. 59). Kommunen har i tillegg flere målsettinger og tiltak som går på kommunal bygningsmasse. Utover dette er det Plan- og bygningslov og kom.tek 2007 som setter krav for privat bygningsmasse. Fremtiden i våre hender Jeg håper utbygging av kollektivfelt blir satt høyt på dagsorden, og at Karmøy kan ligge foran i forhold til miljøvennlig kollektivtransport som hydrogen/el busser og være med på en Side 15 av 20

16 diskusjon om by bane. I forhold til dette er det kjempe viktig at Karmøy bygger ut fyllestasjoner for hydrogen/el/biodiesel. Det blir ikke kjøpt miljøvennlige biler uten at en gjør det enklere å fylle hydrogen/el/biodiesel. Satsing på kollektivfelt og kollektivtrafikk er debattert og fulgt opp gjennom målsettinger og tiltak i planen. Mål og tiltak er delvis begrenset av hvor langt de kommunale virkemidlene rekker, og i hvilken grad regionale og nasjonale virkemidler og rammebetingelser følger opp problemstillingen. Utbygging av fyllestasjoner er ikke en kommunal oppgave. Det er private aktører som må være villige til å satse på dette. Jfr. Kommentar under Hovedutvalg for helse og sosial. Fremtiden i våre hender Håper også dere går sterkt mot å reversere søppel sortering. Dette er et meget dårlig signal til befolkningen. Her må en heller gå inn med samarbeid og bli enda bedre i tilegg til å finne en annen løsning på å frakte søppel til Sverige. Jfr. Kommentar under Eldrerådet. Fremtiden i våre hender Til sist håper jeg Karmøy fortsetter å jobbe mot og med Hywind og MET senter som alternativer til dagens energi. Dette er oppfylt gjennom følgende tiltakspunkt: Områder som egner seg for vindkraft bør ikke omdisponeres til andre formål (s. 55) Karmøy kommune skal stimulere til at myndighetene satser på utbygging av MET-senteret på Karmøy (s.55) Det skal tilrettelegges for økt produksjon av fornybare kilder (s. 56) Kristine Skeie (Vedlegg nr. 17) Kristine Skeie Forbrenning Jeg reagerte med skuffelse når jeg leste at kommunene skal kjøre avfall til Sverige for forbrenning. Denne avgjørelsen er grunnen til at jeg har engasjert meg og mener vi bør få et Side 16 av 20

17 eget forbenningsanlegg. Frem til det kan la seg gjøre bør kommunen legge til rette for at vi skal frakte minst mulig søppel til Sverige. Jfr. Kommentar under Eldrerådet. Kristine Skeie Kompostering For å ha mindre søppel å hente inn hos beboerne bør kommunen gi mer enn en symbolsk sum til folk som velger å kompostere. Har kommunen regnet på hvilken økonomisk og miljømessig gevinst vi ville fått ved at flest mulig komposterte selv? Dette er et tema som ikke blir omhandlet av klima- og energiplanen direkte, men som eventuelt vil kunne gå inn under punktet om grønne prosjekter etter at planen er vedtatt, og eventuelt gjennomføres i samarbeidet med Grønn Hverdag. Kristine Skeie Plast I følge sortere.no sparer samfunnet ressurser på å gjenvinne emballasjeplast. Jeg tror kommunen vil ha vanskelig for å bli tatt på alvor når de skal jobbe med holdningsskapende arbeid når de ikke tilrettelegger for miljøvennlige tiltak. Plast sortering bør prioriteres. Dette er et tema som ikke blir omhandlet av klima- og energiplanen direkte, men som eventuelt vil kunne gå inn under punktet om grønne prosjekter etter at planen er vedtatt, og eventuelt gjennomføres i samarbeidet med Grønn Hverdag. ens konklusjon: en anbefaler at fremlagt utkast til kommunedelplan for klima og energi med anbefalte endringer sendes videre til kommunestyret for vedtak. en i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 17 av 20

18 Sak 35/09 MØTEPLAN UTVALG FOR NATUR OG MILJØ Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/2742 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/09 Utvalg for natur og miljø Forslag til vedtak: Utvalg for Natur og miljø vedtar fremlagt møteplan for Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Side 18 av 20

19 SAKSFRAMSTILLING Alle møter er lagt i forkant av formannskapsmøter. Forslag på møteplan for 2010: Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag På bakgrunn av møtesekretærs permisjon frem til så er første møte i UNM lagt til Hvis det er ønskelig med møter tidligere så er det mulig å få naturforvalter til forestå sekretærfunksjon i perioden januar - mars. en i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 19 av 20

20 Sak 36/09 REFERATLISTA Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/980 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/09 Utvalg for natur og miljø Referat fra møtet i prosjektgruppen for klima- og enegiplan den Side 20 av 20