Fornybar framtid. Veiledning for lærere. Fornybar framtid er et undervisningsopplegg fra Natur og Ungdom i samarbeid med Grønn Boks
|
|
- Philip Hetland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fornybar framtid Veiledning for lærere Fornybar framtid er et undervisningsopplegg fra Natur og Ungdom i samarbeid med Grønn Boks
2 2 Innhold Side 3 Leder Side 4 Natur og Ungdom Side 5 Fornybar framtid Side 6 Gjennomføring av undervisningsopplegget Side 7 Praktiske tips til gjennomføringen Side 8 Ressursliste Side 10 Introduksjonstekst om energi Kontakt Mari Winsents Koordinator for Fornybar framtid Mail: fornybarframtid@nu.no Tlf: / Heftet er laget av Natur og Ungdom, Besøksadresse: Torggata 34, 0183 Oslo. Postadresse: Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo. Tlf: Nettside: Epost: info@nu.no. Kontonr: Utforming: Kristine Wika Haraldsen. Trykk: Oslo forlagstrykkeri.
3 3 Klimaproblemet kan løses! Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Stadig flere trues av økt temperaturen og ekstremvær, stadig flere kjenner endringene på kroppen og stadig vokser verdens utslipp. Blant de alvorlige rapportene, forskernes varsler og avisoverskriftene gjelder det å holde fokus på at løsningene finnes. Vi venter ikke på noe under, ikke på ny teknologi vi venter på politisk vilje. Natur og Ungdom jobber hver dag for å sette i gang tiltak små og store, lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å kutte klimagassutslipp. Vi våger ikke overlate framtida vår til dagens voksne, vi vil være med å forme den! Løsningen på klimaproblemet ligger i å redusere bruken av fossil energi og erstatte den med utslippsfri og fornybar energi. Det er en stor jobb, som må gjøres som dugnad rundt i alle landets kommuner. Det må gjøres i måten vi varmer opp på, måten vi forflytter oss rundt på, i energien vi sender ut av landet til resten av verden. Derfor har Natur og Ungdom i 2010 satset på skolene, på å møte ungdommer over hele landet som vi vil lære om fornybar energi og om hvordan de kan være med å løse klimaproblemet og forme vår framtid. Gjennom å lære om saken, selv finne frem til løsninger og å gjøre noe for å ta satt i gang håper vi å synliggjøre at problemet kan løses, men også at det ikke skjer av seg selv - noen må stå på for at det skal bli endring! Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom Vi trenger flere miljøengasjerte barn og unge. Ikke bare fordi det er vi som er morgendagens ledere, men fordi vi trenger politisk handling nå. Natur og Ungdom er en kanal hvor de kan rette miljøengasjementet sitt, men vi trenger hjelp! Det er dere som lærere som setter på dagsorden hva som er de store utfordringene. Vi håper dere vil slippe oss inn i klasserommet, så kan vi kanskje hjelpe til med et større engasjement både for naturfag og for samfunnsfag. Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når? spør vi i Natur og Ungdom. Det er nå vi må få bukt med miljøproblemene. Det haster. Kanskje kan vi bruke dette skoleåret til å komme et stykke på vei?
4 4 Natur og Ungdom Natur og Ungdom (NU) er Norges eneste miljøvernorganisasjon for ungdom og ble stiftet i Siden den tid har vi stadig jobbet aktivt for å bekjempe miljøproblemene, og i dag teller vi 7000 medlemmer, fordelt på 90 lokallag rundt om i hele landet. Disse jobber med miljøsaker der de bor, fordi det er lokalbefolkningen som best kan oppdage og få bukt med lokale miljøproblemer. De viktigste sakene NU jobber med, er å stoppe de menneskeskapte klimaendringene og å ta vare på mangfoldet i naturen. Et gjennomgående slagord for oss har lenge vært: tenk globalt, handle lokalt. Dette illustrerer svært godt vår arbeidsmåte, som nettopp er å fokusere på naturen som en global helhet, samtidig som vi aktivt jobber med å løse lokale miljøproblemer. Det er lett å tenke at alle miljøproblemene vi står ovenfor i dag, er umulig for ungdommer å jobbe mot. Men klarer vi å løse mange små miljøsaker, vil det til sammen gjøre en stor forskjell Grønn Boks Fornybar Framtid er et samarbeid mellom Natur og Ungdom og prosjektet til Energi Norge, Grønn Boks. Grønn boks er et initiativ fra energibedriftene i Norge. Grønn Boks setter fokus på fornybar energi og energieffektivisering som løsninger på klimaproblemet, og tar til ordet for økt innsats for utvikling av mer ren energi. Les mer på
5 5 Fornybar framtid Natur og Ungdom har i samarbeid med Energi Norge laget en skolekampanje med fokus på energi og miljø. Gjennom kampanjen ønsker NU å sette fokus på miljøkonsekvensene produksjon av energi har på verdens klima og naturmangfold. Gjennom et undervisningsopplegg basert på ulike kompetanseplanmål, ønsker NU å vise at det er mulig å kutte klimagassutslipp, og at mange viktige beslutninger som kan kutte utslippene faktisk tas i kommunestyrene rundt omkring i landet. For at disse beslutningene skal bli tatt, kan skoleungdom spille en viktig rolle for å legge press på politikere i sin kommune. Prosjektets utforming Prosjektet tar utgangspunkt i læreplanmål fra naturfag og samfunnsfag. Samspillet mellom kunnskap om miljøet og deltakelse i samfunnet står sentralt i kampanjen. I tillegg vil Natur og Ungdom stille opp med ulike ressurser som gjør temaet mer levende og spennende. Ved å gjennomføre kampanjen vil du som lærer dermed ha mulighet til å dekke over kompetanseplanmål man uansett skal dekke, ved hjelp av de ressursene Natur og Ungdom gjør tilgjengelig. På slutten av hvert oppgavesett blir det spesifisert hvilke læreplanmål oppgavesettet er basert på. Siden kampanjen er tverrfaglig, kan den gjennomføres både i naturfagstimene og samfunnsfagtimene hver for seg, eller som et tverrfaglig prosjekt i begge fagene. Vi anbefaler dere å sette av minst fem timer til gjennomføring av kampanjen, men det er selvsagt mulig å sette av mer tid. Dette vil øke utbyttet. NU har laget forslag til timeplan for å gjennomføring i både fem og ti skoletimer. Det er også mulig å bygge opplegget ut ytterligere. NUs skolekampanjekoordinator kan være behjelpelig med dette.
6 6 Gjennomføring av Fornybar framtid Kick off! Foredrag fra Natur og Ungdom + film En representant fra Natur og Ungdom vil holde et engasjerende foredrag om sammenhengen mellom miljø og energi. Vi vil også vise en kort film som innledning til prosjektuken. Arbeid med oppgavesettene På finner du oppgavesettene, som hver inneholder 3 oppgaver. Oppgave 1 er et kunnskapspørsmål som elevene vil finne svar på i en relatert tekst. Oppgave 2 er et mer dyptgående spørsmål, der elevene må undersøke litt for å finne svaret. Oppgave 3 er en handlingsrettet oppgave som skal vise elevene at de selv kan påvirke det tema de jobber med. Hvert oppgavesett tar for seg et tema innenfor energi eller klima. Eksempler er oppvarming, transport, olje, gass eller fornybar energi. Oppgavene kan løses alene, av enkeltelever, eller som et gruppearbeid. Hver gruppe står fritt til å velge hvilke oppgavesett de vil bruke, ut fra hva elevene synes er mest interessant. Noen steder vil enkelte oppgavesett passe bedre på skolen deres enn andre. For eksempel hvis skolen deres har en oljefyr, eller om noen planlegger å bygge en vindpark i kommunen. Framføring Når prosjektet er ferdig, kan elevene presentere sine løsninger, og hva de har gjort for resten av klassen. På den måten får alle elevene innsikt også i temaer de ikke har jobber med selv, og elevene får trening i å uttrykke seg muntlig. Det er viktig at du som lærer sammen med representanter for Natur og Ungdoms lokallag, legger til rette for at klassen kan diskutere det de forskjellige gruppene har kommet fram til med hverandre. Avslutningsfilm Avslutningsfilmen viser et lokallag som har vunnet en stor miljøseier, og hvordan de har jobbet for å vinne saken. Det gir elevene unik innsikt i hvordan man kan være med å påvirke samfunnet rundt seg, og hvordan det politiske systemet fungerer. Valgfrie elementer Dersom man har tid, har vi forslag til elementer man kan bygge ut prosjektet med, for å gjøre det enda mer lærerikt.
7 7 Praktiske tips til gjennomføringen Tempoplan Under kampanjen: Meld skolen din på ved å sende en mail til Bestem dere for hvor mange timer dere skal bruke tilsammen, og i hvilke fag dere vil bruke undervisningsopplegget. Finn ut hvilken uke(r) dere vil gjennomføre prosjektet. Avtal med Natur og Ungdom når dere vil at foredragsholderen skal komme. Se gjennom, og gjør deg kjent med materiellet og undervisningsoppleggene på Trenger dere noe spesielt utstyr? Informer elevene om kampanjen. Ha klart DVDspiller og prosjektor til film og foredrag for elevene. Vis film og foredrag for elevene. Fordel elevene på grupper, etter hvilke tema de har lyst til å jobbe med. Veiled gruppene gjennom arbeidet med undervisningsoppleggene. Forslag til timesfordeling: Fem-timers opplegg: Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Ti-timers opplegg: Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Time 6 Time 7 Time 8 Time 9 Time 10 Innledningsforedrag og film Framføring og avslutning Innledningsforedrag og film Valgfrie elementer Valgfrie elementer Valgfrie elementer Framføring og avslutning Framføring og avslutning Nye oppgaver i er FNs år for biologisk mangfold. I den forbindelse skal man arbeide videre med en internasjonal avtale for hvordan vi skal stoppe tapet av mangfoldet i naturen. Samtidig pågår prosessen med å få en internasjonal klimaavtale i havn i Mexico i desember. Etter toppmøtet i København som ikke resulterte i noen avtale,arbeider FN nå med å få på plass en avtale på et møte som skal finne sted i Mexico i desember. Biologisk mangfold Selv om Fornybar Framtid i all hovedsak handler om hvordan si skal klare å løse klimaproblemene, er ikke klimaproblemet noe som bare går utover menneskene på jorda. Klimaproblemet fører også til at planter og dyr over hele verden får store problemer med å tilpasse seg et klima i endring. Oppgavesettet om biologisk mangfold og hvordan det påvirkes av klimaendringene vil opplyse elevene om hvilke konsekvenser klimaproblemene har for naturen. Klimaforhandlinger Etter et heller dårlig resultat av klimatoppmøtet i København i desember 2009, jobber FN nå med å få til en ny og forpliktende klimaavtale på klimatoppmøtet som skal finne sted i Mexico i år. Oppgavesettet om klimaforhandlinger vil synliggjøre for elevene hva internasjonale avtaler vil ha å si for arbeidet med å begrense klimaendringene.
8 8 Ressursliste Lærerheftet Lærerheftet er det du har framfor deg nå. I lærerheftet finner du mange nyttige tips til hvordan du kan gjennomføre kampanjen. Her finner du også alle oppgavesettene, og et forslag til timeplan for skolekampanjen. Ressurser på nett På finner du mange forskjellige ressurser å ta i bruk til skolekampanjen. NUs nettsider er oppdaterte på fag og faktastoff om en lang rekke miljøsaker, og på våre skolesider vil du finne alt du trenger for å gjennomføre kampanjen. Undervisningsopplegg Vi har utformet undervisningsopplegg til en rekke forskjellige fag. Disse er basert på kompetanseplanmål fra kompetanseplanene. Ved å gjennomføre NUs skolekampanje vil du dermed kunne nå flere av de læreplanmålene du uansett skal nå iløpet av skoleåret. Undervisningsoppleggene tar utgangspunkt i både naturfag og samfunnsfag, slik at det går an å gjennomføre kampanjen både som tverrfaglig prosjekt, men også i hver enkelt fag for seg. Film I samarbeid med Snöball film, har Natur og Ungdom laget to filmer, en på ca 10 minutter og en litt kortere. Disse introduserer på en god måte årets tema, og kan vises i forkant av kampanjen. Den lengste filmen handler spesielt om politisk påvirkning, og hvordan man kan påvirke demokratiet selv, og egner seg spesielt godt å vise som en avslutning på kampanjen. Filmene finner du på eller ved å kontakte prosjektkoordinatoren. Foredrag Natur og Ungdoms lokallag sitter på stor kompetanse om lokale, så vel som nasjonale og globale miljøproblemer. De kan holde engasjerende foredrag om energi og klima, og hvordan man kan være med å påvirke samfunnet og politikere. Koordinator Prosjektkoordinatoren jobber med å følge opp og legge til rette for skolene som deltar i kampanjen. Koordinatoren kan skaffe foredrag til solen, arrangere møter med politikere osv, alt etter hva skolene ønsker.
9 9 Premier Alle som er med i skolekampanjen Fornybar Framtid, vil kunne være med å konkurrere om å ha den beste oppgaven. Fornybar Fremtid vil plukke ut den oppgaven de mener er best gjennomført og premiere de elevene som har laget den. Vi håper dette vil føre til at elevene får ekstra lyst til å gjøre et grundig og godt arbeid med oppgavesettene, samtidig som vi får se resultatet av skoleprosjektet og hvilket utbytte elevene får av undervisningsopplegget. Vi håper dere ønsker å gjennomføre dette undervisningsopplegget på deres skole, slik at flere unge får lære om løsningene på energi- og miljøproblemene verden står ovenfor i dag. Det er viktig at denne kunnskapen når ut til dagens unge. Vi trenger løsningsrettet tenking, og håper at Fornybar Framtid kan engasjere elevene rundt om i landet slik at de kan være med å forme sin egen framtid i en fornybar retning. Lykke til!
10 10 Fornybar framtid Mulighetene for et mer miljøvennlig energiforbruk finnes. Norge er blant de land i verden hvor disse mulighetene er best. Det er på tide å sette i gang. Forbruket av energi øker verden over. Stadig mer fossil energi som olje, kull og gass brukes til å mette verdens energihunger. Forurensning fra olje, kull og gass endrer klimaet på jorda. Ifølge FNs klimapanel må vi kutte utslippene av klimagasser med opptil 85 prosent innen Forskerne mener også at utslippene må begynne å gå ned innen 2015, hvis vi skal unngå de verste konsekvensene av et endret klima. Det haster å ta i bruk miljøvennlige løsninger. Mulighetene for et mer miljøvennlig energiforbruk finnes. Norge er blant de land i verden hvor disse mulighetene er best. Det er på tide å sette i gang. Ja takk, begge deler! Skal vi klare å løse klimaproblemet, gjelder det å ta i bruk flere virkemidler på en gang. Klimakrisen har ikke bare en løsning, men mange. En god start er å redusere behovet vårt for energi. Hvis vi reduserer behovet for energi, trenger vi heller ikke å produsere så mye energi. Ikke bare reduserer dette etterspørselen etter olje og gass, men det gjør det også lettere å bytte ut forurensende energikilder med ren, fornybar energi. Lavere forbruk bedre bruk! Elektrisitet er en høyverdig energikilde, som ikke bare kan brukes til oppvarming. Faktisk er Norge nesten alene i verden om å basere seg på strøm til oppvarming. Den høyverdige energien i strøm kan ikke bare brukes til dette, men også til lys og maskiner. Da er det miljøskadelig sløsing å bruke strømmen til å varme opp med panelovner slik vi gjør i Norge. På samme måte som man ikke gir indrefilet til bikkja, er det bortkasta å fyre med strøm. Det gjelder å bruke energien bedre. Rett energi til rett formål! Med biopellets og varmpepumper kan vi varme opp husene våre på en mer økonomisk måte, og bidra til å redusere energibruken vår. Biopellets har tilnærmet ingen utslipp, og er rett energitype til rett formål. Selv om varmepumper går på strøm, fungerer de slik at de gir oss dobbelt så mye varmeenergi ut, i forhold til hvor mye strøm vi putter inn. Faktisk kan disse måtene å varme opp husene våre på redusere strømforbruket vårt med opptil to tredjedeler, noe som jo også slår gunstig inn på strømregninga. Veien til lavutslippsamfunnet Med et strømbehov som er betydelig mindre, blir det altså lettere å dekke strømbehovet vårt med ren energi fra fornybare energikilder. Hvilke energikilder vi satser på å bygge ut, må imidlertid veies opp mot konsekvensene det har for natur og miljø. All energiproduksjon har nemlig konsekvenser for miljøet. Den fossile energien fører som kjent til klimaendringer, storstilt utbygging av vannkraft fører til tap av naturrikdom og atomkraft gir radioaktivt avfall som må lagres trygt i flere tusen år. Derfor må det stilles krav til den energ-
11 11 ien vi produserer, slik at den ikke slipper ut klimagasser, ødelegger naturmangfoldet, eller gir oss uhåndterlig avfall. De løsningene vi da står igjen med, er heldigvis mange, og gir oss store muligheter. Blant disse kan det nevnes vindkraft, bølgeenergi, saltkraft, tidevannsenergi, solenergi og små vannkraftverk. I tillegg kan man produsere elektrisitet fra gasskraftverk, rense og fange utslippene av CO2 og pumpe det tilbake i oljereservoarer eller andre hulrom under jordas overflate. Ettersom gass er en ikke-fornybar energikilde som ikke varer evig, er dette selvsagt ikke løsninga for all framtid. Men CO2- rensing er i dag en av de viktigste og mest effektive måtene å kutte utslipp fra fossil energi på. For framtida må vi basere oss på de andre og fornybare løsningene. Vindkraft er energiproduksjon med enormt potensiale langs den forblåste kysten vår. Hvis vi klarer å skille mellom de vindkraftprosjektene som gjør uopprettelig skade på naturmangfoldet fra dem som ikke gjør det, vil vindkraft være en viktig del av en miljøvennlig norsk energiproduksjon. Det gjelder altså å ha to tanker i hodet på en gang; hensynet til verdens klima, og hensynet til naturmangfoldet. Energi og transport All transport bruker energi. For å redusere energibehovet, må vi derfor redusere transportbehovet gjennom god arealplanlegging. Men vi er avhengige av å transportere oss, derfor må vi sørge for at vi gjør dette så miljøvennlig som mulig. Tog er mest miljøvennlig, og mesteparten av togene i Norge drives av ren vannkraft. En full buss gir mindre utslipp enn om alle passasjerene tok hver sin bil. Derfor er det viktig å satse på miljøvennlig kollektivtrafikk, så flere kan velge dette i stedet for bilen. Teknologiske løsninger som el-biler, hydrogen-biler, høyhastighetstog og biodrivstoff er ingen storskala løsning på transportutfordringene i dag. Det er fordi de er for dyre og ikke tilstrekkelig utviklet, eller som med biodrivstoff, fordi det lett kan føre til andre problemer, som problemer med matproduksjon. Vi må likevel fortsette å jobbe med disse og andre mulige løsninger. Klimaløsningene finnes! Vi har løsningene som lar oss redusere strømforbruket med opptil to tredjedeler. Vind- bølge- salttidevann- og solenergi har stort utviklingspotensiale, og har på sikt potensial til å dekke verdens energibehov for framtida. Men det haster å ta løsningene i bruk, vi har ingen tid å miste.
12
Framtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerVELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?
VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerHei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.
Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Ta gjerne kontakt med meg: Tel: 97655384, anja@norskolje.museum.no Norsk Oljemuseum Åpnet 20. mai
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerRegional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015
Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerTRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus
TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerFornybarpotensialet på Vestlandet
Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene
DetaljerKlimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST
Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer
DetaljerLÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom
LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom INNHOLD KJÆRE
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerPlantema 6: Energibruk og klimaendringer
Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerKJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!
KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet klima er et digitalt undervisningsmateriell for elever på 4. 9. trinn, og det oppfyller blant annet kompetansemål i KRLE, samfunnsfag og naturfag. Undervisningsmateriellet
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerKONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerKompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder.
Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og e energikilder. Bakgrunn: Erling Lenvik og kommunestyret i Midtre Gauldal Kommune er en miljøkommune
DetaljerEnergimuligheter for Norge med fokus på innlandet
Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
DetaljerTHANK YOU FOR THE RAIN
Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerTeknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!
DetaljerTankesmie om forbruk og livsstil
Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerLM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri
LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerSTRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%
STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerKLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.
KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping
DetaljerKlimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet
Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerKlima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerTA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV
TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Ta kampen Valgprogram for et varmt 2015-2019 samfunn Stavanger SV Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerErfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no
Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Energi og klimaseminar 14. november 2010 Nils Tore Skogland daglig leder Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Stiftet i 1918
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
Detaljer