Detaljregulering massetak, del av Høygilts Moner Gnr.14, Bnr 2, FORSLAG TIL PLANPROGRAM, Planid

Transkript

1 Detaljregulering massetak, del av Høygilts Moner Gnr.14, Bnr 2, FORSLAG TIL PLANPROGRAM, Planid Beregnet til Birkenes kommune Dokument type Planprogram Dato Revidert -- Side 1 av 23

2 Sammendrag Planprogrammet er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering for videreføring av masseuttak for del av G/Bnr 14/2Høygilts Moner i Birkenes kommune. Dagens masseuttak har konsesjon til å ta ut masser og der er ønskelig å videreføre masseuttak for å kunne hente ut ytterligere m 3 de neste 10 år. Planområdet ligger vest for riksvei 41 mellom Høygilts moner og Varpelia sør for Birkeland Sentrum (ca KM), og har et areal på ca 52dekar. Området hører til breelveavsetning som ligger langs Topdalselva i et område som består av mange eksisterende masseuttak i Birkenes Kommune. Tidligere Vestlandske hovedvei går gjennom reguleringsområdet, og arealene inngår i landbruksområder for distriktet. Da kommuneplanen ikke omhandler masseuttak for dette området, utløser dette krav om konsekvensutredning. Birkenes kommune ber om at det utarbeides planprogram. Planområdet er i kommuneplan for Birkenes kommune avsatt til LNF område med hensynssone landbruk for området lengst øst, mens det for område lengst vest er lagt inn faresone flom. Joar Grødum Sandtak og Transport AS er Forslagsstiller, Rugsland Byggtjenester AS har bistått med å utarbeide planprogrammet. For ordens skyld, opplyses det at gjennom høring av planprogrammet og den videre saksgangen gis det anledning til å komme med innspill til planforslaget som skal behandles, det legges i utgangspunktet ikke opp til åpent informasjonsmøte i forhold til utarbeidelse av planen. Endringer av planprogrammet etter offentlig høring vil bli gjort i samråd med Birkenes kommune. Side 2 av 23

3 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Organisering... 6 Planprogrammet... 6 Krav om konsekvensutredning... 6 Målsetting PLANOMRÅDETS BELIGGENHET FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 7 Utløser planen krav om konsekvensutredning?... 8 Konsekvensutredningen formål og behandling TILTAKSHAVER og FORSLAGSSTILLER DAGENS SITUASJON PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 9 Berørte eiendommer, naboer og tilgrensende eiendommer BESKRIVELSE AV TILTAKET Arealbruk Utslipp Alternativer O alternativet Hovedalternativet RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for tilstøtende areal Nasjonale mål og retningslinjer Plan og bygningsloven Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Forurensningsloven Naturvernloven Naturmangfoldsloven Kulturminneloven Side 3 av 23

4 Vannressursloven ATP (Areal og Transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen) Øvrig lovverk ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV KNYTTET TIL UTTAK AV MASSER Miljø Landskap Mulige virkninger Kulturminner kulturmiljø Mulige virkninger Dyre og planteliv/naturens mangfold Mulige virkninger Støv Mulige virkninger Støy Mulige virkninger Avrenning Mulige virkninger Landbruk Mulige virkninger Geologi Side 4 av 23

5 9.2 Samfunn Friluftsliv rekreasjon Mulige virkninger Transport og trafikk Mulige virkninger Barn og unges interesser Mulige virkninger Befolkningens helse Beredskap og samfunnssikkerhet Sysselsetting Mulige virkninger Behovet for masse Mulige virkninger ALTERNATIVET REGULERINGSPLAN Området vil bli foreslått regulert til følgende formål; Side 5 av 23

6 Innledning Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å legge til rett for videreføring av Høygilt masseuttak med formål om å ta ut ca kbm masser ut over dagens konsesjon på massetak som ligger umiddelbart syd for omsøkte tiltak. Organisering Tiltakshaver er Tor Gunnar Høygilt, mens forslagsstiller er Joar Grødum Sandtak og Transport AS. Bedriften har administrativ base på Birkenes i eksisterende massetak. Rugsland Byggtjenester AS er ansvarlig for utarbeidelse av planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan i samsvar med plan og bygningslovens bestemmelser. Planprogrammet er utarbeidet på grunnlag av Miljøverndepartementets veileder til forskrift om konsekvensutredninger, samt Statens Vegvesens håndbok 140. Dagens situasjon og tiltakets virkning er beskrevet så langt det er kjent. Det er gjort rede for forhold og tema der det fortsatt er usikkerhet eller behov for ytterligere dokumentasjon. For ordens skyld, opplyses det at gjennom høring av planprogrammet og den videre saksgangen gis det anledning til å komme med innspill til planforslaget som skal behandles, det legges i utgangspunktet ikke opp til åpent informasjonsmøte i forhold til utarbeidelse av planen. Planprogrammet Formålet med planprogrammet er beskrevet i Plan- og bygningsloven 4-1, og i forskrift om konsekvensutredning 6. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planen, samt avklare hvilke problemstillinger som anses som viktig i forhold til miljø og samfunn. Det skal gis en beskrivelse av innholdet i planen og omfanget av planarbeidet. Det innebærer at planprogrammet skal avklare hvilke alternativ som skal vurderes, og hvilke utredninger som anses som nødvendige for å gi et samlet bilde av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet skal også redegjøre for planprosessen med frister og opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal legget ut til høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Endringer av planprogrammet etter offentlig ettersyn blir gjort i samråd med Birkenes kommune. Krav om konsekvensutredning Tiltaket omfattes av forskrift om konsekvensutredning (ny forskrift trådte i kraft 1. juli 2017). Målsetting Målet med tiltaket er å tilrettelegge for videreføring av eksisterende massetak. Side 6 av 23

7 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet ligger på del av Gnr/Bnr 14/ 2 Høygilts moner, i «ytterdalen» i Birkenes Kommune, Aust - agder, område ligger mellom Varpelia og Høygilts Moner på vestsiden av Riksvei 41, området grenser til Topdalselva. Figur 1.1, Kart som viser tiltakets plassering (markert i rød sirkel) 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Utgangspunktet for planarbeidet er et ønske om å utnytte ressursen i et område hvor det allerede foregår uttak av masser. Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak, sikre adkomst til uttaket og regulere etterbruken av uttaket til jord og skogbruk, som dagens areal benyttes til. Side 7 av 23

8 Det er behov for masser, og ut fra miljømessige hensyn er det en fordel å utvide virksomheten i tilknytning til eksisterende inngrep, fremfor å gå inn i uberørte områder. Tiltaket har en meget gunstig beliggenhet i forhold til nærhet til vei og nærhet til markedet. Beliggenheten er meget gunstig i forhold til drift av masseuttak. Utløser planen krav om konsekvensutredning? Hitsetter fra punkt 1 d i referat fra oppstartsmøte: Merknad: Forskrifter om konsekvensutredninger sier følgende om grense for KU krav: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. Mindre tiltak omfattes av vedlegg II nr. 2a. Netto potensielt uttak er beregnet å være m 3 og areal for hele reguleringsområdet er ca 52dekar. Det vil si at en ligger vesentlig under KU kravet. På oppstartsmøtet konkluderte en likevel med følgende: Det utløses krav til KU forskriften da denne planen enda ikke er en del av kommuneplanen. ROS analyse : Kartlegge hvilken innvirkning tiltaket vil påføre samfunnet for øvrig. Særlig bemerkes avrenning hvordan vil vassdraget berøres av tiltaket. Konsekvensutredningen formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i vedtatt planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. Fristen for uttalelse settes til seks uker. 3. TILTAKSHAVER og FORSLAGSSTILLER Tiltakshaver er Tor Gunnar Høygilt, mens forslagsstiller er Joar Grødum Sandtak og Transport AS. Bedriften har administrativ base på Birkenes i eksisterende massetak, og teller i dag 5 ansatte. 4. DAGENS SITUASJON Det er i dag uttak av masser i umiddelbar nærhet til omsøkte område. Planområdet som omhandler selve masseuttak delen, består av dyrkbar mark, øvrig areal som forblir uberørt består av (fra vest til øst ) beiteområde, skog, landbruk, kulturminne (kongevei), skog/hogstflate. Side 8 av 23

9 Figur 4.1 Ortofoto som viser dagens arealbruk 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet avgrenses som vist på figur under mot, eiendomsgrense i nord, elva i vest, RV41 i øst og delvis over eiendomsgrense i syd. Sistnevnte skyldes avvik ifht tidligere kartgrunnlag. Gjeldende reguleringsplan i syd viser uttak til grense. Figur 5.1 Planens avgrensning Side 9 av 23

10 Berørte eiendommer, naboer og tilgrensende eiendommer G/Bnr GRUNNEIERE OG NABOER Navn Adresse Poststed 14/2 Tor Gunnar Høigilt, Tiltakshaver 14/2 Høigiltveien Birkeland 35/2 Ole Evald Hauge Birkenes 4760 Birkeland 35/67 Christian Birknes Birkenesveien Birkeland 14/3 Roy Arne Drangsholt Høygiltveien Birkeland 35/29 John Løland Varpelia 4760 Birkeland 35/10 Helge Løland og Laila Salvesen Varpelia 4760 Birkeland 35/51 Peter og Ute Grosch Varpelia 4760 Birkeland 35/36 Kåre Granåsen Varpelia 4760 Birkeland 35/35 Oddny Dorthea Birkenes Birkenesvien Birkeland 600/41 Statens Vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal 15/6 Leif Yngvar Hansen Rugslandsveien Birkeland 6. BESKRIVELSE AV TILTAKET Området som foreslås regulert til massetak dekker et areal på totalt ca.52 daa og inneholder et volum på ca faste m3. Det er tenkt å ta ut masser ned til en nedre bunnkote på ca Driften i uttaket skal styres gjennom reguleringsplan og driftsplan. Det tas utgangspunkt at årlig uttak vil være på ca faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket kunne strekke seg over ca 10 år, dette vil direkte være avhengig av markedssituasjonen. Massetak er en midlertidig sak i den forstand at så snart massene (sand) er tatt ut av området, tilbakeføres arealet til opprinnelig formål, dette blir regulert inn i bestemmelsene. Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende når dette er hensiktsmessig for driften. Skråningen får en maks helning på 1:1,3 i driftsperioden og 1:2 i permanent tilstand. Man baserer driften av massetaket ved å benytte dagens massetak mot sør ifht sedimenteringsbasseng, lagringsplass og adkomst mv. Plan for uttaket vil bli nærmere utredet, og en mer detaljert beskrivelse vil bli tatt med i planforslag. Det vil også måtte bli utarbeidet en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Arealbruk Det skal utarbeides reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordeling mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Utslipp Relevante utslipp fra uttaket er avrenning, støv og støy. Disse tema er behandlet under respktive kap. Side 10 av 23

11 7. Alternativer O alternativet 0-alternativet innebærer at det tas utgangspunkt i dagens situasjon. Hovedalternativet Tiltakshaver vurderer at det bare er aktuelt å utrede for masseuttak i dette området. Det valgte alternativet, hovedalternativet vil ligge til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning. 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Birkenes kommune (utført). Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om planprosesser. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig høring i seks uker. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig høring. Høringsfristen settes til 6 uker. Det varsles etter varslingsliste gjennomgått med Birkenes kommune. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan (bestemmelser og tilhørende kart) planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1. gangs behandling i planutvalget i Birkenes kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med planprosess. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til planforslag med planprosess. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling. 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel ligger området som nå skal reguleres inne som LNFR (landbruks-,natur-og friluftsformål samt reindrift ) videre er det angitt hensynssone særlig hensyn til landbruk og hensynssone fare: Flomfare. Planforslaget er derfor ikke i samsvar med overordna plan (kommuneplan). Ifbm rullering av kommuneplanen så er det meldt inn ønske om at omsøkte tiltak tas med som formål råstoffutvinning, med tilbakeføring til landbruk. Side 11 av 23

12 Figur 7.1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Birkenes kommune Reguleringsplan for tilstøtende areal Det er godkjent reguleringsplan for massetak syd for planlagt regulert område. For øvrige tilgrensende flater foreligger det p.t ingen reguleringsplaner. Side 12 av 23

13 .Figur 7.2 Reguleringsplan for sandtak på Høygilts moner del av eiendom g/bnr 14/2 og 3 sone Nord etappe 3 to bilder: øverste viser utklipp fra gjeldende kommunekart, mens nederste viser utklippsbilde av selve reguleringsplankartet. I bilde øverst er omsøkt området ringet inn med rødt Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan Forholdet til annet lovverk Plan og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Fylkesmannen avgjør om et massetak må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven 11. Fylkesmannen i Aust-Agder må vurdere om det er hensiktsmessig at krav i reguleringsbestemmelsene erstatter utslippstillatelse etter forurensningslovens bestemmelser der reguleringsbestemmelsene er dekkende for de aktuelle problemstillingene. Naturvernloven Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturvernloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturvernloven. Side 13 av 23

14 Naturmangfoldsloven Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Kulturminneloven Planprosessen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Planprosessen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom planprosessen. Vannressursloven Man vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. ATP (Areal og Transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen) Regional plan for kristiansandsregionen vedtatt juni 2011, legger vekt på at man ikke skal bygge ned jordbruksareal for nevnte område- mellom Mollestad i Nord og Kjevik i syd. Ettersom man ikke etablerer et permanent formål, men tar ut masser for så å tilbakeføre areal til opprinnelig LNF areal med hensynssone landbruk vil denne planen også være i tråd med ATP. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av planprosessen i så fall vil informere forslagsstiller om dette. 9. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV KNYTTET TIL UTTAK AV MASSER I henhold til forskrift om planprosesser skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det legges opp til en utnytting av arealene på lik linje som det området grenser til (i syd.) Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom planprosessen. 9.1 Miljø Landskap Den overordna landskapsformen i området ligger på et platå midt i dalføret, og henvender seg mot Tovdalselva i vest der terrenget faller fra øst mot vest sør ned mot elva. Uttaksområdet ligger på monen midt i dalføret. Planområdet avgrenses av eksisterende vei i øst,eiendom i nord og sandtak i sør. Mulige virkninger Eksisterende landskap vil bli påvirket av planlagt masseuttak, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Massetak del av høygilts Moner G/Bnr 14/2 vil gi konsekvenser for opplevelsen av landskapet i nærvirkning. Fra andre siden av Tovdalselva er uttaket fra noen punkter synlig i fjernvirkning. Da det i umiddelbar nærhet er masseuttak på begge sider av Tovdalselva, synes det ikke som avgjørende å utrede og dokumentere dette tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser. En generell utredning om landskapet anses ikke som nødvendig. Det kan være aktuelt å utarbeide en 3D modell som kan visualisere uttaket fra flere utkikkspunkter, vil avklares i prosessen. Med utgangspunkt i denne dokumentasjonen vil behovet for fysisk skjerming ved hjelp av terreng og vegetasjon bli vurdert. Side 14 av 23

15 9.1.2 Kulturminner kulturmiljø Forslagsstiller har kjennskap til at det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor Plangrensa, («kongeveien» øst for masseuttaket). Så langt forslagsstiller kjenner til kommer ikke tiltaket i berøring med nyere tids kulturminner. Som man kan se av kartsøk for kulturminner under, er det registrert postveg nord for Varpelia i kulturdatabasen. Figur 8.1 Bygninger, kulturminner, Riksantikvaren Mulige virkninger For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminneloven. Vedtak om dispensasjon vil kunne innebære krav om arkeologisk utgraving. Det skal gjennomføres kulturminneregistreringer etter 9 dersom Fylkeskommune vurderer det som nødvendig for å oppfylle undersøkelsesplikten. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt og rapport fra en eventuell kulturminneregistrering Dyre og planteliv/naturens mangfold I følge Birkenes kommune er det ikke registrert spesielt sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Dette harmonerer med funn i artsdatabasen, videre er det utarbeidet en rapport av Plankontoret Halvard Homme AS ved naturforvalter Ida Larsen. Hitsatt sammendrag av denne: På vegne av tiltakshaver Tor Gunnar Høigilt, har det blitt utført kartlegging av biologisk mangfold på del av gnr/bnr 14/2 i Birkenes kommune. Det er ønskelig å bruke deler av området til massetak. Det er ikke registrert tidligere funn av trua eller sårbare arter eller naturtyper. Det ble heller ikke gjort slike funn under denne feltdagen. Store deler av området består av landbruksareal. Den vestre delen Side 15 av 23

16 består av næringsfattig blåbærskog. Dette området er svært bratt. Det meste av blåbærskogen ligger under marin grense, mens landbruksarealet ligger over. Bakkevegetasjonen i blåbærskogen er stedvis fraværende. Der det er vegetasjon er det furumose (Pleurozium schreberi) som dominerer. Ellers er det noe bær og blant annet maiblom (Maianthemum bifolium) og småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum). Blåbærskog er en svært vanlig vegetasjonstype i Norge og består hovedsakelig av livskraftige arter. Det ble ikke gjort viktige funn innenfor planområdet. Verdivurderingen er derfor satt til liten. Det er lite sannsynlighet for at inngrepene vil føre til tap av viktig biologisk mangfold. Figur som viser sjekk mot artsdatabase over rødliste arter, ingen funn i planlagt området Mulige virkninger Viltet i området vil i liten grad bli påvirket av tiltaket, men ferdselsområdet vil på sikt bli noe redusert. Tiltaket vil ikke stenge for viktige trekkveger. Vilt trives ofte på kanten av masseuttak, fordi en her får opp en kantvegetasjon som er attraktiv for beiting. Vedr. sikring tenkes dette løst i det at man har naturlige skråninger/helningsvinkler, som ikke er til fare for dyr/mennesker som ferdes i området. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet da dette ses som ivaretatt med rapport nevnt over Støv Eksisterende areal medfører noe støv ifbm jordbruksaktivitet. Mulige virkninger Fortsatt aktivitet i området vil kunne gi økt støvproblematikk. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak, dette kan være bruk av vanningsanlegg som eksempel. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften 30. Side 16 av 23

17 9.1.5 Støy Eksisterende virksomhet i området genererer lite støy. Mulige virkninger Fortsatt virksomhet i utvidet uttak vil gi marginalt mer støy selv om nærmeste uttak ligger ca 100m nærmere enn eksisterende uttak. Uttaksretning og terrenghøydeforskjell virker avbøtende. I forbindelse med utarbeiding av tidligere reguleringsplan for eksisterende uttak er det gjort vurderinger mht støy, disse konkluderte i at man ikke ville få problemer med dette i tilknytning til boligområder i nærheten til massetaket. Det har p.t ikke vært registert naboklager på virksomheten ifølge driver / forslagsstiller. Reguleringsbestemmelsene knyttet til masseuttaket vil regulere driftstidene og dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra uttaket. Behovet for eventuelle lokale støyskjermingstiltak vil bli vurdert gjennom prosessen. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften Avrenning Det er ingen bekker eller vann i direkte tilknytning til selve uttaksområdet. Men terreng faller relativt kraftig fra planum og ned mot platå som grenser til Tovdalselva som er nærmeste elv. I umiddelbar nærhet til planlagte reguleringsområde er det et eksisterende uttak og det er ikke registrert problemer i forhold til avrenning. Sedimenteringsbasseng er benyttet for nabouttak, og fungerer etter hensikten. Det er tatt suspendert tørrstoff prøver som ifølge Forslagsstiller ligger under måleverdige verdier. (Iht NS 4733) Side 17 av 23

18 Mulige virkninger Forekomsten vil normalt ikke medføre utslipp til vann. Påvirkningen fra de stoffer en normalt er opptatt av; næringsstoffer, tungmetaller, og organiske miljøgifter vil være små. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv, og eventuell avrenning av naturlig forekommende stoffer. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i plan, og man vil legge vekt på å få en fortsatt adekvat håndtering av overflatevann/avrenning fra området som helhet. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften Landbruk Den foreslåtte utvidelsen av dagens uttak ligger i område med god bonitet. Det er registrert høy bonitet innenfor plangrensa, videre er det dyrka mark på øvre del av området mot øst. Side 18 av 23

19 Figur 8.2 bonitetskart, område vist med rød ring over. Mulige virkninger Landbruksinteressene påvirkes ved at eksisterende dyrka mark beslaglegges til andre midlertidige formål over en periode. Areal av dyrka mark må reduseres i takt med utvidelsen av uttaket. Det forutsettes at arealene tilbakeføres til opprinnelig formål så snart man er ferdig med uttak av masser. Dette er for øvrig i tråd med andre tilstøtende planer for masseuttak. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger, Temaet vil bli omtalt i planprosessen Geologi Bergarten i området er Båndgneis Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger utover allerede gjennomførte registreringer. Temaet vil bli omtalt i planprosess. Massenes kvalitet og bruksområder vil også bli omtalt i planprosessen. Side 19 av 23

20 Figur 8.3 bergrunnskart Figur 8.4 Løsmassekart som viser breelveavsetning i aktuelle uttaks område. 9.2 Samfunn Friluftsliv rekreasjon Planområdet er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. Side 20 av 23

21 Mulige virkninger Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Tiltaket berører ingen viktige etablerte korridorer for friluftsliv. Tiltakets konsekvenser for den visuelle landskapsopplevelsen kan ha negativ betydning for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Det anses ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger vedrørende planområdet og omkringliggende arealer sin betydning for friluftsliv og rekreasjon. Temaet vil bli omtalt i planprosessen Transport og trafikk Eksisterende nabouttaksområde ligger med utkjøring til Rv.41. Det planlegges med å benytte dagens avkjørsel også for nytt massetak. Mulige virkninger Nabo massetak er et etablert uttak i full drift. Årlig uttak reguleres av markedet, men det tas utgangspunkt i at gjennomsnittlig årlig uttak i årene fremover vil være omtrent som i dag. Tiltaket vil derfor ikke føre til økt trafikkbelastning i forhold til dagens situasjon. Det anses ikke nødvendig å gjennomføre ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i planprosessen. Evt endringer i avkjørsel vil bli prosjektert og etablert i henhold til de krav som stilles fra Statens Vegvesen Barn og unges interesser Planområdet er ikke i særlig stor grad benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Mulige virkninger Selv om stuff/skråninger er høye regnes disse ikke å utgjøre en sikkerhetsrisiko, og tiltaket anses derfor forsvarlig sikret. Da man ikke vil få økt trafikkbelastning som følge av tiltaket vil dette ikke påvirke barn og unge spesielt i området. Kravet om sikring hjemles i reguleringsbestemmelsene. Det anses ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet Befolkningens helse Befolkningens helse antas i liten grad å bli direkte berørt av aktiviteten i massetak. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Blir behandlet i planprosess. Viser for øvrig til tidligere vurderinger ifht støy, samt erfaring med drift av dagens nabomassetak Beredskap og samfunnssikkerhet Det er i dag aktivitet i uttaket slik at denne vil være omtrent lik som i dag. Det vil derfor ikke bli økt aktivitet i området. Sjekkliste for risiko og sårbarhet vil bli gjennomgått i forbindelse med utarbeidelsen av plan. Denne vil ligge som vedlegg til plan. Side 21 av 23

22 9.2.6 Sysselsetting Joar Grødum Sandtak og Transport AS sysselsetter 5 personer p.t Mulige virkninger Antall sysselsatte forventes å bli omtrent som i dag. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i plan Behovet for masse Det er stor etterspørsel etter masse i regionen og området som sådan. Mulige virkninger Behovet for masse forventes å bli stabilt eller økende. Behovet for masse blir omtalt i plan ALTERNATIVET 0-alternativet vil bli omtalt ifbm planarbeidet. 11. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området vil bli regulert til formål som masseuttak med tilbakeføring til landbruk. Rundt uttaksområdet mot vest vil det bli regulert inn en sone mot vassdrag, (tar sikte på å holde seg ca 100m fra elva. Dette området reguleres til regulær landbruksdrift/skogsdrift. Driften i uttaket vil bli regulert gjennom reguleringsbestemmelsene. Det vil bli lagt vekt på å organisere og drive uttaket på en måte som gjør at det blir til minst mulig sjenanse for omgivelsene. Uttaket og uttakets eventuelle konsekvenser for omgivelsene vil bli beskrevet i planprosess. Området vil bli foreslått regulert til følgende formål; Bebyggelse og anlegg: Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre navngitte hovedformål (masseuttak ). Massetak er en midlertidig sak i den forstand at så snart massene er tatt ut av området, tilbakeføres arealet til opprinnelig formål, dette blir regulert inn i bestemmelsene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn - grøntareal Grønnstruktur: Ordinær landbruk skogsdrift mot elva Side 22 av 23

23 Hensynssone: Sikringssone (frisikt) denne ivaretatt i forrige plan.. Sikringssone ifht kongeveien Sikringssone 100m`s belte vassdrag vern, her planlegges det å følge høydekurver så langt dette er hensiktsmessig, man vil videre søke å skape en avstand på 100m men denne vil kunne ble moderert enkelte steder av hensyn til praktisk gjennomførbarhet av masseuttaket. Side 23 av 23