Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellige i Norge. desember 0. Tiede hefte. Boligstatistikk. (Recesemet du ter décembre 0: X. Statistique d'habitatio.) Utgitt av Det Statistiske Cetralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

2

3 Fra Folketellige. desember 0 foreligger følgede verker: Første hefte. Folkemegde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamliger på ladet. (Norges Offisielle statistikk. VII..) Aet» Trossamfud. (Hjemmehørede folkemegde.) VII. 0. Tredje» Folkemegde fordelt efter kjø, alder og ekteskapelig stillig. VII.. Fjerde» Folkemegde fordelt efter fødested. Fier og Kveer. -- Adre lads Femte» Sjette» Syvede s Attede» Niede» Tiede» Ellevte» Tolvte» Trettede» statsborgere. Norsk-Amerikaere. VII.. Blide, døvstumme, ådssvake, sisyke og vaføre. Baretallet i orske ekteskap. VII.. Boligstatistikk. -- Byer. VII.. Boligstatistikk. Bygder. VII.. Folkemegde fordelt efter livsstillig. Riket. Bygd er. Byer. VII. 0. fordelt efter livsstillig, alder og ekteskapeli g stillig. VII.. yer og herreder. Folkemegde fordelt efter livsstillig. Fylker. B Procettall. VII.. Byggeskikker på de orske ladsbygd. VII.. Oversikt over livsstilligsstatistikke og telliges ut II.. førelse. VII.. Fra Folketellige. desember 0 foreligger følgede verker: Første hefte. Folkemegde og areal i Rikets forskjellige deler. Be odde eier. Hussamliger på ladet. VIII.. Aet» Trossamfud. VIII.. Tredje» Folkemegde fordelt efter: ) Kjø, alder og ekteskapelig stillig, ) livsstillig og ) fødested i de ekelte herreder og byer. *Oslo-befolkig» som bor utefor Oslo. VIII.. Fjerde» Samer og Kveer. Adre lads statsborgere. *lide, døvstumme, ådssvake og sisyke. IX.. Femte s Folkemegde fordelt efter kjø, alder og ekteskapelig stillig. IX.. Sjette s Folkemegde fordelt efter livsstillig. IX. 0. Syvede» Itekt og formue efter skatteligige 0-. IX.. Attede» Hovedoversikt over livsstilligsstatistikke. Folkemegde fordelt efter livsstillig, alder og ekteskapelig stillig. IX.. Niede s Baretallet i orske ekteskap. IX.. Tiede» Boligstatistikk. IX..

4 Le Recesemet de la populatio du ler décembre 0 compred les publicatios suivates: I. Populatio et superficie des divisios admiistratives etc. Statistique officielle de la Norvège. VII.. II. Populatio de droit classée par culte. VII. 0. III. Populatio répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. VII.. IV. Populatio répartie par le lieu de aissace. Lapos et Quaies. Sujets étragers. Norvégo-Américais. VII.. V. Aveugles, sourd-muets, idiots, aliéés et estropiés. VII.. VI. Fertilité des mariages orvégies. VII.. VII. Statistique d'habitatio. Villes. VII.. VIII. Statistique d'habitatio. Districts ruraux. VII.. IX. Populatio répartie par professio. Royaume. -- Districts ruraux. Villes. VII. 0. X. Populatio répartie par professio, par âge et par état civil. VII.. XI. Populatio répartie par professio. Préfectures. Villes et commues rurales. Chiffres relatifs. VII.. XII. Types des petits bâtimets à la campage e Norvège. VII.. XIII. Aperçu de la statistique de professios et l'orgaisatio du recesemet. VII.. Le Recesemet du ler décembre 0 compred les publicatios suivates: I. Populatio et superficie des divisios admiistratives, etc. VIII.. II. Populatio de droit classée par culte. VIII.. III. Populatio répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) professio et ) lieu de aissace das les commues rurales et les villes différetes. «Populatio d'oslo>> demeurat hors d'oslo. VIII.. IV. Lapos et Quaies. Sujets étragers. -- Aveugles, sourds-muets, idiots et aliéés. IX.. V. Populatio répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. IX.. VI. Populatio répartie par professio. IX. 0. VII. Reveu et fortue d'après la répartitio de l'impôt 0-. IX.. VIII. Aperçu pricipal de la statistique de professios. La populatio répartie par les professios, l'âge et l'état civil. IX.. IX. Fertilité des mariages orvégies. IX.. X. Statistique d'habitatio. IX..

5 Ihold. Forord. Oversikt over resultatee av boligstatistikke *-*. Materiale og bearbeidelse *. Boligforholdee i byee 0-0 * (Beboelsesbygiger s. *. Astalt- og felleshusholdiger s. *. Leilighetee, rum og persoer s. *. Overbefolkede leiligheter s. *. De ekelte byer s. *. Leiligheter med bad og felleskjøkke s. *. Leiligheter med losjerede s. *. Befolkigsklasser og boligforhold s. *).. Boligforholdee i bygdee 0-0 * Tabeller - Tabell. Beboelseshus i Norges byer. desember Leilighetee fordelt efter størrelse i Norges byer. desember 0 Leiligheter med bad, felleskjøkke og losjerede. Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer ---. Summariske opgaver for byer uder 000 ibyggere. Samlet atall bosatte i leiligheter av forskjellig størrelse. Summariske opgaver for byer uder 000 ibyggere. Leiligheter fordelt efter atall bosatte Fortegelse over livsstilliger tatt med i de ekelte grupper i tabell.. Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om atall overbefolkede leiligheter m. v. for hver gruppe. Opgaver over astalter, hoteller m. v..... Sammedrag for byer med uder 000 ibyggere Ad tabell og. Fortegelse over livsstilliger tatt med i de ekelte grupper av tabellee og. Boligstatistikk for bygdee. Husholdigee fordelt efter atall rum og atall bosatte, og opgaver over overbefolkede boliger for forskjellige livsstilliger. Bygdee fylkesvis. Boligstatistikk for bygdee Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee 0 0. Opgaver over astalter, hoteller m. v., Bygdee Bilag. Oplysiger om tellige, fremgagsmåte og utgiftee..... Rudskrivelser og skjemaer ved Folketellige. desember 0 Side

6 Table des matières. Préf ace. Pages La statistique d'habitatio Aperçu *-*. Matériaux et élaboratio *. État d'habitatio das les villes 0-0. *. État d'habitatio das les commues rurales 0-0 * Tableaux - Tableau. Maisos habitées das les villes de la Norvège au er décembre 0. Appartemets suivat le ombre de pièces das les villes de la Norvège au er décembre 0. Appartemets avec salle de bai, cuisie commue et sous-locataires. Appartemets réparties d'après le ombre de pièces (cuisie y compris) et le ombre de persoes. Doées pour villes au-dessous de 000 habitats. Total des locateurs das les appartemets différets de gradeur. Doées pour villes au-dessous de 000 habitats. Appartemets répartis d'après le ombre des locataires Spécificatio des différetes professios qui se trouvet das les groupes de professio au tableau. Appartemets selo le ombre de pièces répartis d'après la professio des chefs de famille. Reseigemets sur le degré d'ecombremet, le ombre d'appartemets sur-peuplés etc. das chaque groupe. Établissemets, hôtels etc. Résumé. Villes au-dessous 000 habitats Spécificatio des différetes professios qui se trouvet das les groupes de professio au tableaux et. Doées sur les coditios d'habitatio pour les différets groupes de professio. Les méages répartis suivat le ombre de pièces et le ombre de domiciliés. Persoes das logemets surpeuplés. Commues rurales par préfecture -. Habitatios das les commues rurales. Doées sur les coditios d'habitatio pour les différets groupes de professio par les sous-préfectures Établissemets, hôtels etc. Commues rurales Aexe o.. Reseigemets sur l'accomplissemet et les dépeses du recesemet.. Les circulaires et formulaires du recesemet ter décembre 0

7 Forord. Dette hefte Folketelliges 0de hefte gir oversikt over de boligstatistikk som blev isamlet i forbidelse med F lketellige 0. Boligstatistikke er desverre ikke bearbeidet så i igåede som i 0. Årsake til dette er at bevilgige til folketellige blev satt ed uder budgettbehadlige i Stortiget. Oversikte over telliges resultater er skrevet av sekretær Are Skaug. Det Statistiske Cetralb r å, Oslo. jui. Guar Jah.

8

9 Oversikt over resultatee av La statistique d'habitatio. olig'. tatistikke. A I. Materiale og bearbeid ; Ise. Matériaux et élaboratio Helt fra har ma ved folketelligee i bebodde hus og boligforhold i Norge, me først i f av 0 blev det foretatt e uttømmede boligu Dee boligstatistikk gav e rekke oplysiger om lige strøk av ladet og ie forskjellige sociale lag vedkommede gav de også opgaver over husleie og. hefte av Folketellige 0, Norges offisiel I tilkytig til boligstatistikke blev det av dir e spesialudersøkelse over «Byggeskikker på de folketell.iges. hefte 0, N. O. S. VII.. Boligstatistikke ved folketellige av 0 omfattede e i 0. Telligsehete var like laddistriktee og leilighete i byee. Det skulde bosted i laddistriktee, i byee et skjema for h bebyggede strøk på ladet faller dee telligsmå har av praktiske gruer ikke vært mulig å brul strøk. I bybebyggelse omkrig de største byer b tilfelle tillempet oe, slik at hver husholdig fikk Boligspørsmålee var førtt op på f olketelligsl var det på skjemaet gjort plass for flere hushold skulde fylles ut for hver: Hovedpersoes av og yrke. Hovedpersoes kjø og ekteskapelige stilli g. Eebolig eller leilighet i flermasbolig. Opgi om De: Eier gårde (huset), har føderåd, er leier av gårdeiere o. s. v. Atallet av bosatte persoer i hver husholdi Atall rum som dispoeres av vedkommede. Almidelige beboelsesrum.. kjøkke (, 0, /, o. s. v.).. bad (, 0, deler).. sommerrum. Rum som e husholdig leiet ut til e ae ta med. Derimot skulde rui som blev leiet bort tas med, og disse losjerede skulde reges med bla Bladt almidelige beboelsesrum skulde ma bare bo i året rudt, me ikke kjøkke og bad, som ble etet rbidel dersø oligf o av bef Res e stati ktør orsk. blev om i utfylle er leili e uhe e særs ev tell sitt eg ste s Iger, i g. ushol hushol til los t de b a med ført,kelte opgaver over e med folketellige lse for hele ladet. oldee i de f orskj el Ikige, for byees ltatee er trykt i. tikk VII. og. uar Jah foretatt ladsbygd», trykt i 'alagt oe midre 0 husholdige i et skjema for hvert het. I de bymessig iktsmessig, me det 'lte skjema for disse måte dog i ekelte t skjema. ste side. I bygdee g følgede spørsmål este hos gårdeiere, ig : ig skulde de ikke erede med full kost satte i husholdige. rum som ma kude særskilt.

10 På skjemaets forside var det spørsmål om atallet av hus med beboelsesrui på bostedet og om hvor mage særskilte husholdiger det var på bostedet. Losjerede ute full kost skulde reges som ege husholdiger. Hvis flere slike losjerede førte husholdig samme, skulde de reges som e husholdig. Som evt var tel.ligsehete i byee de ekelte leilighet. Forute spørsmål om hovedpersoes av, hovedyrke, kjø og ekteskapelige stillig, ieholdt skjemaet for byee rubrikker for følgede oplysiger: Eebolig, etasjeleilighet, kjellerleilighet eller kvistleilighet. Opgi om De : Eier huset, eier leilighete, er almidelig leieboer, bor som arbeider, fuksjoær eller ligede. Bosatte persoer i alt. Herav losjerede. Almidelige rum i alt. Kjøkke (, 0,, / O. s. v.). Bad (, 0, deler). Hall. Bladt losjerede skulde ma rege med både losjerede med og ute full kost. I rubrikke for atall rum skulde ma som i bygdee bare ta med rum som ma kude bo i året rudt; hall, kjøkke og bad skulde ikke reges med i opgave over rummee, me føres op særskilt. Det var på skjemaet uttrykkelig presisert at boligopgave skulde gjelde hele leilighete, og at oplysigee om rum og persoer skulde gjelde rum i alt og persoer i alt. Videre skulde det for husholdig r., o. s. v., : de losjerede ute full kost, gis e tilleggsopgave over hvor mage p girsoer disse bihusholdiger omfattet. Videre var det på forside av skjemaet spørsmål om leilighete lå i e fremgård, sidebygig eller bakgård, og om de evetuelt var eebolig, videre i hvilke etasje de lå, i kjeller eller hå kvist. Alle rum med gulvflate lavere e de gate eller gru som de vedte ut mot skulde reges som kjellerrum, og hvis et av rummee lå lavere e gate, skulde leilighete i si helhet reges som kjeller. På forside av skjemaet var det videre spørsmål om atallet av særskilte husholdiger i leilighete. Losjerede ute full kost skulde reges som ege husholdiger. Hvis flere slike losjerede førte husholdig samme, skulde de reges som e husholdig. De statistiske opgaver vedkommede husee i byee blev ihetet på ege huslister. Husliste ieholdt et sammedrag av listee for de ekelte leiligheter. For bygige ieholdt husliste følgede spørsmål: Er huset eeste bygig på eiedomme? Fremgård? Sidebygig? Bakgård? Er huset murhus eller trehus?, bare beboelseshus? Beboelses- eller forretigsgård? Bare forretigsgård? Fabrikkbygig? Hvor mage etasjer har huset? Bebodd kjeller skulde ikke reges som etasje, bebodd kvist som / etasje. Videre var det spørsmål om atall etasjer som blev brukt til beboelsesleiligheter, og hvor mage leiligheter det var i huset, heruder særskilte opgaver over kvistleiligheter og kjellerleiligheter. Dessute ieholdt husliste edel særskilte spørsmål for forretigslokaler. Det viktigste av de spørsmål for byee som var med ved udersøkelse i 0, me er sløifet u, er spørsmålet om husleie. Videre var det i 0 i byee opgaver over pikeværelser og ligede små beboelsesrum, alkover o..; dette spørsmålet er sløifet i 0. Spørsmålet om hall er ytt i 0, det er imidlertid ikke bearbeidet. For bygdees vedkommede er spørsmålet om bad ytt i 0; det er imidlertid heller ikke bearbeidet. E tilleggsopgave for almidelige gårds-

11 * bruk som var med i 0 me som ikke blev bearbeidet, er sløifet i 0. Det samme gjelder spørsmålet om atall etasjer for hus i bygdee. Når vi ser bort fra spørsmålet om husleie i byee, blev det boligstatistiske materiale ved folketellige av 0 ihetet i oelude samme omfag som i 0, -)g det vilde kuet gi grulaget for e igåede behadlig av boligspørsmålets forskjellige sider. På gru av de sterkt edsatte bevilgiger til folketellige, var Byrået imidlertid dessverre ødt til å gå til betydelige iskrekiger i bearbeidelse av boligstatistikke, slik at ma ikke har kuet utytte fullt ut det omfagsrike materiale som er isamlet. Som evt er de ye opgaver over hall i byee og bad i laddistriktee ikke bearbeidet, og som i 0 har ma ikke bearbeidet opgavee over forretigslokaler i byee. Av adre iskrekiger i statistikke for 0 ka eves: Fordelige av husee på almidelige beboelseshus og beboelses- og forretigsgårder er sløifet, likeledes persoees fordelig på hovedbygiger og sideog bakbygiger. Opgavee over husees byggemateriale er ikke bearbeidet. De detaljerte bearbeidelse av leilighetee efter deres beliggehet i eeboliger, hovedbygiger, side- og bakbygiger, på kvist og i kjeller er sløifet; statistikke over leilighetee gir u bare det samlede atal leiligheters fordelig efter størrelse ute hesy til des beliggehet. Eiedomsforholdet til leilighetee er ikke bearbeidet; de detaljerte bearbeidelse av losjeredeforholdet er sløifet, slik at ma bare får tallet av losjerede i alt, og det er ikke utarbeidet oe statistikk over husholdigee i byee. Hovedtabelle over leilighetee f ordelt efter atall rum og atall persoer er utarbeidet som i 0, mes tabelle over leiligheter av forskjellig størrelse, gruppert efter hovedpersoes livsstillig, bare er utarbeidet for de fem største byer. For bygdees vedkommede er opgavee for de ekelte herreder helt sløifet. Ma har måttet øie sig med å utarbeide e tabell for fogderiee og e for fylkee over boligforholdee i de forskjellige sociale grupper. Selv om fogderiee ikke leger brukes som admiistrative eheter, daer de for boligstatistikkes vedkommede e god geografisk idelig. Spørsmålet om eiedomsforholdet til boligee er ikke bearbeidet i bygdee, og heller ikke opgavee over de losjerede. I 0 foretok ma for bygdee e bearbeidelse av husholdigee f ordelt efter atall rum og atall bosatte persoer for de forskjellige livsstilligsgrupper. Dee tabell blev ikke trykt i tabellverket, me blev brukt i oversikte; i 0 er de ikke utarbeidet i det hele tatt. Ma har måttet øie sig med å summere op atall leiligheter og atall bosatte i husholdiger med over høist bosatte, og i husholdiger med over bosatte pr. rum. Opgavee over astalthusholdiger i bygder og byer er utarbeidet som i 0. Tabellee er delvis utarbeidet mere detaljert e de er trykt i dette hefte; det utrykte materiale ka sees i Byrået. Det ma først og fremst har lagt a på ved utarbeidelse av statistikke for 0, er å få frem de opgaver over boligstadard og boligtetthet som ma må ha for å kue belyse utviklige for disse cetrale områder av boligspørsmålet. Jevførigee med 0 ka foretas for de forskjellige strøk av ladet, og for bygdee og de fem største byer også for de forskjellige livsstilligsgrupper. På gru av alle de opgaver som ikke er bearbeidet, ka ma ikke på grulag av dee statistikk gi det f u e overblikk over boligsituasjoe i ladet. Boligstatistikke av 0 gav e slik oversikt med e igåede beskrivelse av hele boligspørsmålet. Hovedvekte i dee oversikt vil ikke, selv om ma i oe utstrekig har materiale til det, bli lagt på beskrivelse av boligsitua-

12 * sjoe. De vil vesetlig ta sikte på å belyse utviklige side 0 med hesy til boligstadard, gjeemsittlig boligtetthet og overbefolkede boliger. Bearbeidelse av boligstatistikke for 0. foregikk både for bygdee og byee ved hjelp av elektriske sorterigs- og tellemaskier. Med hesy til de prisipper som er fulgt ved bearbeidelse, skal vi eve følgede, som er av betydig for forståelse av opgavee: For bygdee er likesom i 0 opgavee over kjøkke ikke bearbeidet, me kjøkkeet er uder bearbeidelse tatt med bladt almidelige beboelsesrum. Det har vært ødvedig å gjøre dette, da det i e rekke strøk av ladet ikke er oe særskilt rum som brukes som kjøkke alee. Ofte kom det heller ikke frem i skjemaee hvorda forholdet egetlig lå a. Uder rum er ellers reget med alle rum, store som små, me ikke sommerrum. motsetig til i 0 er losjeredehusholdigee i bygdee tatt med i de almidelige boligtabeller, derimot er som i 0 fiegammer og telt m. v. ikke tatt med. Tallet på persoer som på telligsdage bodde i fiegammer, telt m. v. er ført op i tabelle for astaltee, side flg. I byee er hall ikke reget med som rum. Opgave over losjerede gir losjerede både med og ute kost. E fortegelse over de livsstilliger som hører i uder de forskjellige livsstilligsgrupper som er brukt i tabellee, er gitt for byee side og for bygdee side. For Oslo og Berge er boligstatistikke bearbeidet for grupper av sog. De statistiske mål for boligforholdee som vil bli brukt i dee fremstillig, er atall rum pr. husholdig eller boligstadarde og atall persoer pr. rum eller boligtetthete. Som overbefolkede blir reget boliger med mer e persoer pr. rum ibereget kjøkke, ute hesy til persoees alder. Boligstadarde er først og fremst avhegig av de økoomiske eve, me ved side av spiller adre forhold som gamle boligtyper, skikk og bruk sterkt i. Det tall vi her beytter for å illustrere boligstadarde, atall rum pr. husholdig, tar imidlertid ikke hesy til husholdiges størrelse. Derfor er tallet for boligtetthete, det gjeemsittlige atall persoer pr. rum, bedre eget til å illustrere boligforholdee e tallet for boligstadarde. Me selvsagt er heller ikke dette mål tilfredsstillede, da rummee ka være høist uesartede i størrelse og kvalitet. Ved så omfattede boligudersøkelser som dem der blir foretatt i forbidelse med folketelligee, er det imidlertid ikke mulig å foreta. øiere udersøkelser over rummee. Når ma på basis av folketelligees statistikk vil bedømme utviklige av boligforholdee gjeem e viss tid, bør ma ha disse ufullkommeheter ved de beyttede statistiske mål for øie. Hvis det f. eks. i et distrikt foregår e sterk ybyggig til erstatig for eldre hus, så ka ok resultatet være at statistikke viser e bedrig i boligforholdee. Me hvis de ybygde rum er midre e dem de erstatter, så er ikke bedrige så stor som tallee gir itrykk av. Av samme gru blir sammeligige av boligtallee for de forskjellige distrikter ikke helt tilfredsstillede. De før evte spesialudersøkelse over husto rpee i Norge i 0 gir imidlertid her e.god hjelp. Med hesy til sammeligige mellem 0 og 0, må det eves at de sterke forskyvig i befolkiges aldersfordelig i disse ti år bevirker at de bedrig i boligforholdee som statistikke i mage tilfelle viser, ikke er så stor som tallee kude tyde på. Det er emlig i 0 blitt flere vokse e i 0, og de vokse har større boligbehov e bara. Me dette tar våre boligstatistiske mål ikke hesy til. Vi kommer ærmere tilbake til dette uder redegjørelse for boligforholdee i bygdee og byee.

13 * II. Boligforholdee i byee 0-0. État d'habitatio. Villes Resultatee av boligstatistikke for byee er gjegitt i tabellee - i dette hefte. Beboelsesbygiger. I tabell er det gitt edel opgaver over beboelsesbygiger i 0. Atallet av hovedbygiger som beyttes som almidelige beboelseshus var i 0 og atallet av side- og bakbygiger. Statistikke for 0 agir atallet av hovedbygiger til og tallet på sideog bakbygiger til, hvis vi også tar med gruppe «Beboelse- og forretigsgårder» som i 0 blev skilt ut for sig, me som i 0 er tatt samme med adre beboelsesgårder. Tallet på side- og bakbygiger som brukes til beboelse skulde med adre ord ha gått tilbake med ca. 00 i åree 0-0. Dee tedes gjør sig særlig sterkt gjeldede i Oslo, hvor det i 0 var side- og bakbygiger som blev brukt til beboelse mot 0 i 0. I Berge viser tallee tilbakegag fra til ; i de adre større byer er det derimot stigig. I Trodheim, hvor tallet på sideog bakbygiger er relativt stort, er det e stigig fra i 0 til 0 i 0; i Stavager fra til og i Dramme fra til. Det er mulig at stigige i Trodheim, som er gaske stor, heger samme med forskjell i grupperige ved de to telliger. Når de absolutte tall er så lave som de her er, vil forskjell i grupperigsprisipper lett komme til å spille e stor rolle. For de ekelte grupper av sog i Oslo fier vi det største atall side- og bakbygiger som brukes til beboelse i Cetrum, som omfatter Vår Frelser, Trefoldighet og Jakob sog. I alt har vi her i 0 side- og bakbygiger, e edgag fra 0 da side- og bakbygiger blev brukt til beboelse i de samme sog. Relativt mage side- og bakbygiger er det også i Grølad, emlig i alt ; atallet av hovedbygiger i dette sog er. Tallet på bygiger som brukes til astalthusholdiger og adre felleshusholdiger er ikke tatt med i de foraevte tall. Av slike bygiger var det i 0 i alt mot i 0. Telligee i 0 og 0 gir følgede fordelig av hovedbygigee efter atall etasjer: (se tabell æte side). Astaltbygiger er ikke reget med i disse tall. For byee i alt gir tallee uttrykk for e tydelig forskyvig i størrelsesfordelige. De procetvise adel av hus med / etasje er gått tilbake fra. pet. av alle hovedbygiger i 0 til. pet. i 0, for -/ og -/ etasje viser tallee stigig, for hus med etasjer og flere edgag fra. til. pet. I absolutte tall har atall hus på etasje gått tilbake fra til 0, mes hus på / etasje har øket fra til. Av hovedbygiger på etasjer var det i 0, i 0 stiger tallet til ; hus på / etasje viser oe edgag, fra til, og / etasjes hus viser stigig fra til og hus på etasjer og mere stigig fra i 0 til i 0. For de ekelte byer merker vi oss for Oslos vedkommede e tilbakegag i procet-tallee for -% og - / etasjes hus og stigig i de adre størrelsesgrupper. I Berge er forholdet det motsatte; av store hus er det der relativtfærre u e i 0 og forholdsvis flere småhus. Me da atallet av hovedbygiger i alt er steget sterkt i Berge, viser de absolutte tall stigig også for de store hus. For hus på etasjer og mere er det e stigig fra i 0 til i 0, for hus på og / etasje fra 00 i 0 til 0 i 0. Trodheim og Dramme viser edgag i procet-tallee for hus på - / etasje og stigig

14 * Grupperig av bygigee efter atallet av etasjer. Les corps de logis répartis suivat le ombre d'étages. Byer Villes. Hovedbygiger (udtage astalter). Corps de logis (établissemets o compris). Pct.bygiger med følgede atall etasjer: Pour 00 bâtimets suivat le ombre d'étages: ` / -/. _/. og flere. Byer i alt Villes, total Oslo Berge Trodheim Stavager Dramme Tils. de største byer Les villes les plus grades Middelstore byer Villes moyees Små byer Villes petites for de adre grupper. For Stavager er det e relativ stigig i små hus på -/ etasje, tilbakegag for -/ etasjes hus og stigig i atallet av større hus. Både de middelstore og de små byer viser tilbakegag i procet-tallee for de små hus. Dessverre er ikke husee i 0 fordelt efter atall leiligheter, så ma er avskåret fra å komme ærmere i på dee utviklig av bygigees størrelse. For Oslos vedkommede varierer bebyggelses art sterkt i de forskjellige strøk av bye som følgede tabell viser: Grupperig av bygigee efter atallet av etasjer 0. Les corps de logis répartis suivat le ombre d'étages. Oslo i alt - Oslo (total)... I. Cetrum II. Froger-Uraieborg III. Fagerborg-Gamle Aker- Markus IV. Sagee-Torshov V. Paulus-Mathæus-Hauge VI. Grølad VII. Kampe-Vålerege- Gamlebye Hovedbygiger udtage astalter. Corps de logis (établissemets o compris). 0 Pct.bygiger med følgede atall etasjer: Pour 00 bâtimets suivat le ombre d'étages: -/. _/. -/. og flere ,

15 * Helt i e klasse for sig står her Grüerløkke, d. v. s. sogee Paulus, Mathæusu og Hauge, hvor ikke midre e. pet. av hovedbygigee er på etasjer og mere. I dette strøk fier ma de mest utpregede kaserebebyggelse i Oslo.. Astalt- og felleshusholdiger. Som evt er alle astalt - og felleshusholdiger holdt utefor de egetlige boligtabeller, som bare omfatter leiligheter som brukes til almidelig beboelse. I tabelle edefor gis. et sammedrag for astalthusholdigee for byee i alt. Hvad slags astalter m. v. Espèce d'établissemets etc. Sammedrag for alle byer. Résumé des villes totales. Barehjem Asiles efatis. Gamlehjem Asiles de vieillesse. Adre forsorgshjem Autres maisos de prévoyace. Sykehus o Hôpitaux etc. Sissykeasyler Asiles d'aliéés. Asyler for blide, døve m. fl. Asiles d'aveugles, sourds etc. Fegsler o.. Prisos etc. Skoler med iterat Écoles d'iteres. Kaserer Caseres. Hoteller, pesjoater o. Hôtels, pesios, etc. Felleshusholdiger Méages commus. I alt. Total.. Atall astalter. Nombre d'établissemets. Med Ute særskilt særskilt byg. byg. Avec Sas maiso maiso à part. à part. Atall bosatte persoer som horer til astaltee husholdig.. Nombre de persoes apparteat aux méages des établissemets. Me. Hommes. Kvier: Femmes. Tilsamme Total ` 0 0, 0' De gruppe av felleshusholdiger som spiller størst rolle i byee er rimelig ok hoteller, pesjoater m. v., med bosatte persoer i 0. På gamlehjem var det persoer, på sykehus bosatte persoer og på barehjem _ 0. Med hesy til astaltee i de ekelte byer hevises til tabellverket.. Astalthusholdigee viser sterk vekst side 0. Atall astalter mett særskilt bygig var i 0 0, i 0, atall astalter ute særskilt bygig er steget fra til. Tallet på bosatte persoer i astalthusholdiger er fra 0 til 0 steget fra til. For de ekelte grupper av astalt- og felleshusholdiger viser opgavee for 0 0 bosatte i hoteller og pesjoater, 0 i gamlehjem, på sykehus og på barehjem._

16 * Leilighetee, rum og persoer. Som evt før er det for byee i 0 ikke foretatt oe utsorterig av husholdigee, og tallet på husholdigee i 0 ka ma derfor ikke gi. Boligstatistikke for 0 gav som resultat at det i byee var husholdiger med to ellere flere medlemmer og 0 husholdiger med esligboede, i alt 0 husholdiger fordelt på leiligheter. Det gjeemsittlige atall persoer pr. husholdig var.. Opgavee for 0 viser at det samlede atall leiligheter er steget til 0 eller med. pet. Dee vekst skyldes dels byggevirksomhete i byee, dels de byutvidelser som er foretatt. Mellem 0, og 0 har flere byer, Sarpsborg, Gjøvik, Horte, Kristiasad, Madal, Stavager, Berge, Ålesud og Namsos utvidet sie greser, og det er oprettet to ye ladesteder, Mo og Brøøysud. Hvor stor del av vekste atall leiligheter skyldes byutvidelser, har ma ikke opgaver for. De forhold som er bestemmede for boligstadardes og boligtetthetes utviklig, er tallee for leiligheter, rum og persoer. Av tabelle edefor fremgår det hvorda atall leiligheter, rum og persoer har øket mellem 0 og 0. Vekst i pet Accroissemet P. c. Leiligheter Appartemets. Rum Pièces. Persoer Domiciliés. Persoer år bar uder 0 år reges = /. Domiciliés, efats au-dessous de 0 as -,--- / uité adulte Ma skal mie om det som er evt før om at ma ved f olketelliges boligstatistikk ikke tar hesy til rummees forskjellige kvalitet og størrelse og at de boligstatistiske mål ma her bruker derfor er meget ufullkome. Bare ved spesialudersøkelser for midre geografiske områder ka ma gå til e øiaktig opmålig av boligee. Som før evt spiller det også e stor rolle for sammeligig av boligforholdee i 0 og 0 at befolkige i 0 har e gaske ae alderssammesetig med flere vokse, e i 0. Dette betyr et relativt større boligbehov, oget som kommer klart frem av tabelle fora. Reges bar uder 0 år = /, får vi for hele ti-året e økig i persotallet på.0 pet.; reges alle persoer samme ute hesy til aldersforskjell blir økige i persotallet bare. pet. Ellers viser tabelle fora at leilighetee er øket sterkere e atall rum og rummee er øket sterkere e atall persoer. Det vil med adre ord si at både atall persoer pr. leilighet, atall rum pr. leilighet og atall persoer pr.. rum skulde være gått ed. Ser vi på de gjeemsittstall som ka reges ut, viser det sig også å være tilfelle. Atall rum pr. leilighet, som vi ka kalle boligstadarde, var i 0., i 0.. Leilighetee er altså gjeemgåede midre i 0 e i 0. Me samtidig er atall persoer pr. leilighet gått. sterkt tilbake. Reges alle persoer uder ett, får vi e edgag i atall persoer pr. leilighet fra. i 0 til. i 0. Reges bar uder 0 år = / perso, blir edgage oget midre, emlig fra. i 0 til. i 0. Dee edgag i atall persoer pr. leilighet gjør at vi samtidig med e

17 * edgag i leilighetees gjeemsittlige størrelse ka få e lavere boligtetthet i 0 e i 0. Reges alle persoer samme ute hesy til aldersf ordelige, får vi e edgag i boligtetthet fra. persoer pr. rum i 0 til.0 i 0. Reges bar uder 0 år for begge telliger == /, blir edgage i boligtetthet som evt oe midre, fra.0 i 0 til 0. i 0. Dee edgag i boligtetthete i byee er oe midre e edgage i laddistriktee i samme tidsrum. Reges bar uder 0 år = / perso, får vi for bygdee mellem 0 og 0 e edgag i boligtetthete fra.0 til 0.. Disse omregiger for bara er bare foretatt for byee i alt. Boligforholdee i de ekelte byer kommer vi tilbake til edefor. Tedese i utviklige i boligforholdee i byee mellem 0 og 0 har altså vært: gjeemgåede midre leiligheter, midre atall persoer pr. leilighet og midre boligtetthet. For å komme mere til klarhet over dee utviklig, skal vi se på leilighetees fordelig efter rum og bosatte i 0 og 0. Hovedtabellee for alle byer er gjegitt side 0* og *. Vi skal først se på leilighetee fordelt efter atall persoer. I tabelle edefor er de absolutte tall og procettallee for 0 og 0 stillet samme. Leilighetee fordelt efter atall persoer. Appartemets répartis selo le ombre de persoes. Byer i alt Persoer Domiciliés og flere Et au-dessus. Atall. Nombre. I Persoer Pet. pr. rum. Atall. Pet. Domici- P. c. liés par Nombre. P. c. pièce. I Persoer pr. rum. Domiciliés par pièce I alt Total Tallee viser at det er foregått e sterk forskyvig i fordelige, idet tallet på leiligheter med få persoer er øket sterkt både absolutt og relativt sett. I 0 bodde det perso i. pet. av alle leiligheter, i 0 er tallet. pet. To persoer fates i. pet. av leilighetee i 0 mot i. pet. av alle leiligheter i 0. For leiligheter med persoer er procetadele steget fra.0 til 0.0, og for persoer fra. til.. I alt faller for 0 0. pct. av leilighetee på leiligheter hvor det bor persoer eller midre, i 0 er tallet. pet. Til gjegjeld faller i 0 e midre procetdel av leilighetee på de leiligheter hvor det bor eller flere persoer, og for de leiligheter hvor det bor persoer eller flere, er til og med de absolutte tall gått tilbake. b

18 Leiligheter med følede g atall persoer. App. ayat y le ombre de-.ør soes suivat. i 0 og flere Leiligheter... Leilighetee g fordelt efter atall rum (kjøkke J medreget) g og ^ atall persoer. p Appartemets p^ répartis Ø d'après ^ le ombre de ^ pièces (cuisie y compris) ^ et le ombre de persoes. p Byer i alt. Villes,, total. 0. Leiligheter med føl ede atall rum: App. ayat le ombre de pièces suivat: g ^ ^p y p io o. fl. I : :! A pø rtemets Rum 0 0 0? Pièces Persoer Persoes Pers.r.leil P Pers.r ^ app. Pers.r. p rum.. Pers. par pièce Gresee mellem de forskjellige tetthets g ru pper er markert (se tekste side *). Les liges de démarcatio parmi Ø les groupes p différets d'ecombremet sot marquées. q i iss. 0. Leili g- heter i alt. Total des app Persoer pr. rum. Persoes pa r pièce

19 0 og flere Leili heter... Appartemets Rum Pièces Persoer Persoes Pers. Ppr. leil. '. Pers.r ^ app. Pers.r. P rum.. Pers.r Øp pièce.. Leilighetee ^ fordelt efter atall rum (kjøkke J medreget) g og ^ atall persoer. p Appartemets ^^ répartis ^p d'après le ombre de pièces (cuisie y compris) ^ et le ombre de persoes. p liver V i alt. Villes, total. 0. : ' 0, : li - - 0, ^ o. fl. ' 0 so Leiligheter med følgede g atall persoer. Leiligheter g med følgede ^ atall rum: App. ayat ^ le ombre de pièces p suivat: App. pp ayat y le ombre de per- soes suivat Leilig- g Persoer heterr. Arum. i alt. Perso- Total esar p des app. pièce. i

20 * Selv om vi ser bort fra edrige i alderssammesetige, har dee forskyvig fra leiligheter med mage til leiligheter med få persoer pr. rum bevirket edriger i boligtetthete i ekelte grupper. I alt viser som evt boligtetthete e tilbakegag fra. til.0 persoer pr. rum eller rudt reget fra. til.. For leiligheter med persoer viser tallee e bedrig fra 0. til 0. persoer pr. rum, for leiligheter til og med persoer er tallee ellers uedret. Me for alle grupper fra persoer pr. leilighet og mere, hvor de absolutte tall som evt viser edgag, er tetthetstallet høiere e i 0. Som kjet reger ma i folketellige som overbefolket alle leiligheter hvor det bor mere e to persoer pr. rum ibereget kjøkke. Vi kommer tilbake til de overbefolkede leiligheter seere; det er som vi skal se mellem 0 og 0 tilbakegag både i atallet av overbefolkede leiligheter og i atallet av persoer som bor i slike leiligheter. Det som vi i dee forbidelse vil feste opmerksomhete ved, er at i de leiligheter hvor det bor forholdsvis mage persoer (fra persoer pr. leilighet og opover), og som også har de største boligtetthet slik som tabelle viser, der ligger de gjeemsittlige boligtetthet i 0 høiere e i 0, og allerede i 0 lå de for leiligheter hvor det bodde 0,, eller persoer over orme for de overbefolkede leiligheter. Vi skal eve de viktigste tall. For leiligheter med persoer var boligtetthete i 0 =., i 0 =,0, for leiligheter med 0 persoer i 0 =., i 0 =,, for leiligheter med persoer i 0 =,, i 0 =., for leiligheter med persoer i 0 =., i 0 =., for leiligheter med persoer i 0 =., i 0 =., for leiligheter med persoer i 0=., i 0 =., for leiligheter med persoer og flere i 0 =., i 0 =.. Nu er som evt tallet på leiligheter i disse størrelsesgrupper absolutt sett gått tilbake, og for masse som helhet er det skjedd e sterk bedrig. Me edgage i persotallet for disse leiligheter med mage persoer har fortrisvis foregått i de største av disse leiligheter, slik at boligtetthete for det midre atall som er tilbake i disse størrelsesgrupper er høiere e i 0. Hvis ma ser på de to tabeller side 0* og * viser det sig å være tilfelle. For leiligheter med, 0,, o. s. v. persoer er tallet på leiligheter gått ed for alle grupper av rum, me edgage er sterkest for leiligheter med forholdsvis mage rum. E fordelig av leilighetee efter rum (ibereget kjøkke) i 0 og 0 gis i følgede opstillirig : Leiligheter i samtlige byer med følgede atall rum (kjøkke medreget): Appartemets das les villes totales ayat le ombre de pièces suivat (cuisie y comprise) : Atall rum i hver leilighet. Pièces par appartemet. og flere. ou plus Atall Persoer Atall Persoer leilig- Pet. pr. rum. leilig- Pet. pr. rum. heter. Pour Pers. heter. Pour Pers. Apparte- 00 app. par Apparte- 00 app. par mets. pièce. mets. pièce Sum. Total

21 * I absolutte tall har leiligheter med rum gått tilbake, ellers er det stigig for alle grupper til og med rum, derefter fall. Relativt sett er det økig for leiligheter med og rum, d. v. s. leiligheter på heholdsvis og rum og kjøkke. For alle de adre størrelsesgrupper viser de relative tall tilbakegag mellem 0 og 0. Kosetrasjoe om og rums-type er sterkere u e tidligere; i 0 fier vi. pet. av alle leiligheter i dee gruppe mot i 0. pet.. pet. av alle leilighetee i 0 var på og rum ibereget kjøkke; for 0 er det tilsvarede tall.0 pet. I 0 var det ikke midre e. pet. av alle leilighetee som var på rum og mere i alt. I 0 er tallet bare. pct. Boligtetthete er alltid størst i de små leiligheter, og de avtar med stigede boligstadard. Med hesy til utviklige mellem 0 og 0 merker vi oss at boligtetthete er gått sterkest ed for og rums leiligheter, for rumsleiligheter fra. til. og for rums leiligheter fra. til. persoer pr. rum. Som evt er for alle leiligheter uder ett atall persoer pr. leilighet gått ed fra. til.. Særlig sterk er edgage for og rums leiligheter med e edgag fra heholdsvis. og. til. og. persoer pr. leilighet. Stor er edgage også for leiligheter med,, 0,,, og persoer og flere pr. leilighet. 0 ver bef olkede leiligheter. De side av boligspørsmålet som socialt sett er de alvorligste, er de overbefolkede leiligheter. Det er almidelig i summariske boligudersøkelser som dee å betege alle leiligheter med mere e persoer pr. rum ibereget kjøkke som «overbefolket»,ute hesy til rummees størrelse og ute hesy til persoees alder. På grulag av de kombierte bearbeidelse av persoer og rum ka vi idele også reste av leilighetee i tetthetsgrupper. Gruppee blir følgede: Gr.. Meget rummelige leiligheter (d. v. s. i forhold til beboeratallet). Over rum flere e persoer. Gr.. Rummelige leiligheter. Øvrige leiligheter med høist perso pr. rum. Gr.. Tett befolkede leiligheter. Over, høist persoer pr. rum. Gr.. Overbefolkede leiligheter. Over, høist persoer pr. rum. Gr.. Sterkt overbefolkede leiligheter. Over persoer pr. rum. Disse tetthetsgrupper er markert i tabellee side 0* og *. Første og siste gruppe er relativt små. Av meget rummelige leiligheter var det i 0 i byee i alt eller pet. av det samlede atall leiligheter, i 0 00 eller. pet. av alle leiligheter. Av sterkt overbefolkede leiligheter fier vi i a0 i alt eller. pot. av alle leiligheter, i 0 i alt 0 eller. pet. av alle leiligheter. Det er altså mellem 0 og 0 både absolutt og relativt sett blitt færre av de sterkt overbefolkede leiligheter; de meget rummelige leiligheter viser stigig i absolutte tall. me er relativt sett også gått tilbake. Procettallee blir meget forskjellige eftersom ma ideler l e i l i g h te e eller beboere i disse tetthetsgrupper. De overbefolkede leiligheter, og spesielt de sterkt overbefolkede leiligheter, utgjør e forholdsvis lite del av det samlede atall leiligheter, me de rummer e lagt større del av befolkige. Og på de ae side: de rummelige og meget rummelige boliger huser e forholdsvis lite del av befolkige, me de utgjør e betydelig større del av alle leiligheter og omfatter selvfølgelig e eda større del av alle beboelsesrui. Da det er tallee for befolkige fordelt efter boligtetthet som sier mest, vil vi i dee oversikt vesetlig holde oss til dem. Som evt er tallee for begge yttergruppee små. Slår vi samme tallee for gruppe og og kaller dem erummelige leiligheter» og tallee for gruppe

22 * og og kaller dem ((overbefolkede leiligheter», får vi for 0 at det i rummelige leiligheter bodde i alt persoer eller pet. av det samlede atall persoer. Tallet på disse leiligheter var 0 eller. pet. av alle leiligheter. I 0 bodde i alt pet. av de samlede bybefolkig i rummelige leiligheter. Dee fremgag må karakteriseres som e betydelig bedrig i boligforholdee i byee. I tettbefolkede leiligheter, det vil altså si leiligheter med over, høist persoer pr. rum, bodde i 0 persoer eller. pet. av hele bybefolkige. Det samlede atall leiligheter i dee tetthetsgruppe var eller. pet. av alle leiligheter. I 0 bodde i tett befolkede leiligheter i alt 0 persoer eller. pet. av hele bybefolkige, og atallet av tett befolkede leiligheter var i 0 eller pet. av alle leiligheter. For de tett befolkede leiligheter og for persoer bosatt i slike leiligheter viser altså de absolutte tall oe stigig; me relativt sett er det tilbakegag. For dee gruppe er forholdet altså stort sett uforadret, me til gjegjeld fier vi e sterk bedrig år det gjelder de overbefolkede leiligheter og persoer bosatt i slike leiligheter. I tabelle edefor gis e oversikt over atallet av overbefolkede leiligheter og tallet på persoer som bodde i overbefolkede leiligheter i 0 og 0 fordelt efter persotallet i leilighetee. Leiligheter med følgede atall persoer. Appartemets avec le ombre de domiciliés suivat. Byer i alt. Villes, total. Overbef olkede leiligheter. Appartemets sur-peuplés. I alt Persoer i Overbefolkede overbefolkede Persoer i overbefolkede leiligheter. leiligheter. leiligheter. Domiciliés. das Appartemets Domiciliés das appartemets appartemets sur-peuplés. sur-peuplés. sur-peuplés. I alt. I Pet. I alt. I alt. Pet og flere. 0. et au-dessus. I alt, Total Det samlede atall overbefolkede leiligheter i byee i 0 var som tabelle viser 0, dette er. pet. av alle leiligheter. I 0 er tallet gått sterkt ed, til leiligheter eller. pet. av det samlede atall. I overbefolkede leiligheter i byee bodde i 0 i alt persoer eller 0. pet. av det samlede atall bosatte. Dette tall er også gått sterkt ed i 0, emlig til persoer eller. pet. av alle bosatte. I alt er tallet av overbefolkede leiligheter suket med. pet. og tallet på persoer bosatt i overbefolkede leiligheter med. pet. I dee forbidelse må ma imidlertid huske på at aldersfordelige for persoer bosatt i overbefolkede leiligheter også er e ae i

23 * 0 e i 0, og dette har ma ikke kuet gjøre oe korreksjo for. Forskjelle mellem overbefolkigsprocetee i 0 og 0 er derfor i virkelighete ikke så stor som tallee gir itrykk av. Til sammeligig med tallet for byee ka aføres at 0 pst. av befolkige i laddistriktee i 0 bodde i overbefolkede boliger. Overbefolkige er altså større i bygdee e i byee, me til gjegjeld betyr ikke overbefolkige så meget på ladet som i byee. Sterkest gjør overbefolkige sig gjeldede i de leilighetee hvor det bor mage persoer. Således er overbefolkigsprocete i leiligheter med,, og persoer heholdsvis,, og 0. Side 0 er de absolutte tall for overbefolkede leiligheter og for persoer bosatt i overbefolkede leiligheter for disse grupper suket, me som ma vil se av tabelle er prosettallee steget. I leiligheter med,, og persoer var emlig overbef olkigsprocete i 0 heholdsvis,, og. De samme utviklig har foregått for leiligheter med, 0 og og flere persoer pr. leilighet. I alle leiligheter med itil persoer pr. leilighet derimot bor både e absolutt og relativt sett midre del av de bosatte i overbefolkede leiligheter i 0 e det bodde i 0. Dette er de samme utviklig som vi har vært ie på før, da vi grupperte leilighetee efter atall bosatte persoer og udersøkte boligtetthete ie de forskjellige størrelsesgrupper. Og resultatet av utviklige ka sammefattes slik: Tallet på leiligheter med persoer og flere, og tallet på overbefolkede leiligheter i disse størrelsesgrupper er gått betydelig ed side 0, e edgag som for de overbefolkede leiligheters vedkommede for e stor del skyldes edgage i beboertallet. Me da edgage har gjort sig sterkest gjeldede i leiligheter med forholdsvis mage rum, ligger overbef olkigsprocete for det midre atall leiligheter som fremdeles er overbefolket høiere e de gjorde i 0. I følgede tabell gis e fordelig av alle overbefolkede leiligheter efter atallet av rum i 0 og 0. Overbefolkede leiligheter I alt. Appartemets sur-peuplés, total. Byer i alt. Villes, total. Overbefolkede leiligheter med følgede atall rum. Appartemets sur-peuplés avec le ombre de pièces suivat Pet. 00, Pet. 00, For alle grupper av rum viser de absolutte tall edgag side 0, me edgage er ikke jev. De overveiede del av de overbefolkede leiligheter faller på leiligheter med gaske få rum, og da i første rekke rums-leiligheter, hvilket i almidelighet vil si leiligheter med rum og kjøkke. På dee gruppe faller i 0 i alt 0. pet. av alle de overbefolkede leiligheter, i 0. pet. Av alle de overbefolkede leiligheter var i 0. pet. på bare rum, i 0. pet. Av alle overbefolkede leiligheter var i 0 altså. pet. på høide rum ute eller rum med kjøkke, for 0 er det tilsvarede tall. pet.

24 * Ellers merker vi oss at procettallet for overbefolkede leiligheter på rum viser edgag, for rum e lite stigig og for leiligheter med og rum e svak edgag. Det er de utviklig vi evte fora med e relativt sterkere bedrig for de store e for de små leiligheter som slår igj eem i disse tall. Fordeler vi persoee i de overbefolkede leiligheter efter atall rum i 0- og 0, får vi et tilsvarede billede, som følgede tabell viser. Byer i alt. Villes, total. Samlet atall persoer. Domiciliés, total. Atall persoer i overbefolkede leiligheter med følgede atall rum. Domiciliés das appartemets sur-peuplés avec le ombre de pièces suivat.! 0 Pet Pet Likesom tallee for de overbefolkede leiligheter, viser også tallee for persoer som bor i overbefolkede leiligheter absolutt sett edgag for alle grupper av rum. Me de procetdel av befolkige som bor i overbefolkede leiligheter på, og rum er forholdsvis større i 0 e i 0, mes de adre grupper av rum har lavere prosettall u e i 0. De ekelte bye r. Følgede tabell viser hvor stor procetdel av de samlede befolkig i de større byer, i de middelstore byer i alt og i de små byer i alt bodde i rummelige, tett befolkede og overbefolkede leiligheter i 0 og 0. I. Rummelige leiligheter. Appartemets plus spacieux. Procet bosatt i: Pour 00 domiciliés: II. Tett befolkede leiligh eter. Appartemets ecombrés. III. Overbefolkede leiligheter. Appartemets sur-peuplés Byer i alt Villes, total. Oslo Berge Trodheim Stavager Dramme Middelstore byer i alt Villes moyees, total. Små byer i alt Villes petites, total

25 * Det var i 0 e utpreget f orslj ell i boligforholdee mellem de tre grupper av byer. I alle de fem største byer lodde e forholdsvis stor del av befolkige i overbefolkede boliger. For byee i galt bodde som før evt pet. av befolkige i overbefolkede leiligheter, og for alle de fem største byer var overbefolkigsprocete 0 eller mere, for Oslo til og med pet. For de middelstore byee i alt var overbef olkigsprocepte og for de små byee bare. Forskjelle mellem byee var midre utpreget for de tett befolkede leiligheter. I de fem største byer bodde fra - pet. av befolkige i tett befolkede leiligheter, for de tett befolkede leiligheter kom imidlertid også de middelstore byer høit op, emlig til pet., me bare pet. av befolkige i de små byer bodde i tett befolkede leiligheter. rummelige leiligheter bodde på de ae. side ikke midre e pet. av bef lkige i de små byer, pet. av befolkige i de middelstore byer og me lem og pet. av befolkige i de fem _ største byer. Dee forskjell mellem de forskjellige grupper av byer består fremdeles i 0, me de er midre utpreget e i 0. I alle byee er boligforholdee bedret, me bedrige har vært sterkest i de største byee, og fremfor alt i Oslo,. hvor forholdee i 0 også måtte karakteriseres som de ugustigste. Sterkest slår dette igjeem fo de overbefolkede leiligheter. Oslo hadde i. 0 et meget høit tall for de de av befolkige som bodde i overbefolkede; leiligheter emlig pet., ige av' de adre store byer og bare ekelte av de middelstore byer som Sarpsborg, oss og Ålesud viste høiere tall. I 0 er f or Oslo de del av befolkige so bor i overbefolkede leiligheter gått ed til. pet., og Oslo viser u et gustig re tall e både Berge, Trodheim og Sta vager hvor heholdsvis, og pet. av befolkige bodde i overbefolkede leiligheter i 0. Av de store byr ligger bare Dramme gustigere a med _ pet. av befolkige i overbef olk de leiligheter i 0, e edgag fra 0 pet. i 0. Dramme er derved kommet ed 'i gjeemsittet for de middelstore byer som også viser pet. for overbefolkede leiligheter i 0. For de små byer er det e edgag til pet. i 0. ^ Når det gjelder de overbefolkede leilig - heter, har det altså utvilsomt foregått e utjevig mellem de forskjellige grupper av byer. I hvor stor utstrekig dette heger samme med at persotallet, pr. leilighet gjeemgåede er gått sterkest ed i de større byer, kommer vi _ tilbake til seere. De samme utjevig mellem de forskjellige grupper av byer gjør sig gjeldede med hesy til de tett befolkede leiligheter. For de små byer er de procetdel av befolkige som bor i tett befolkede leiligheter øket til 0, for de middelstore byer er det e edgag til pet., for de store byer dels stigig,. dels edgag. Alt i alt er det foregått e utjevig. Med hesy til de del av befolkige som bor i rummelige eiligheter, så viser tabelle at de er steget. for alle byer uder ett og for de f. rskj ellige grupper av byer. Me stigige, er forholdsvis større i de store og i e middelstore byer e i de små, så resultatet også her blir e utjevig mellem de forskjellige grupper. For å brige full klarhet i de utviklig som har foregått, vilde det være ødvedig å gå til e sterkt detaljert gjeemgåelse av boligstatistikke for de ekelte byer. Det er det ikke aledig til her; med hesy til detaljee skal ma. få hevise til tabellverket hvor op aver_e for hver ekelt by er trykt, og e'_rs. skal ma øie sig med å peke på e viktigste trekk i utviklige på grulag av tabelle side * og *.

26 * Boligforholdee i byee 0 og 0. État d'habitatio. Villes 0 et 0. Persoer pr. rum. Domiciliés par pièce. Persoer pr. leilighet. Domiciliés par appartemet. Rum pr. leilighet. Pièces par appartemet. Overbefolkede leiligheter. Appartemets sur-peuplés Atall. Pet. Nombre. P. c. Persoer bosatt i overbefolkede leiligheter. Domiciliés das appartemets sur-peuplés. Atall. Pet. Nombre. P. c. Byer i alt 0 Villes, total De største byer 0 Les villes les plus grades Middelstore byer i alt 0 Villes moyees, total Små byer 0 Villes petites Oslo i alt, total 0 0 I. Cetrum 0 0 II. Froger-Uraieborg 0 0 III. Fagerborg-Gamle Aker0 0 IV. Sagee-Rodeløkke 0 0 V. Grüerlokke 0 0 VI. Grølad 0 0 VII. Gamlebye 0 0 Berge i alt, total 0 0 I. Sadvike 0 0 II. Årstad 0 0 III. Gamlebye 0 0 IV. Cetrum 0 0 Trodheim, total 0 0 Stavager, total 0 0 Dramme, total 0 0 Halde, total 0 0 Sarpsborg, total 0 0 Fredrikstad, total ,

27 * Persoer pr. rum. Domiciliés par pièce. Persoer pr. leilighet. Domiciliés par appartemet. Rum pr. leilighet. Pièces par appartemet. Overbefolkede leiligheter. Appartemets sur-peuplés. Atall. Nombre. Pet. P.c. Persoer bosatt i overbefolkede leiligheter. Domiciliés das appartemets sur-peuplés. Atall. Nombre. Pet. P.c. Moss, total 0 0 Hamar, total 0 0 Lillehammer, total 0 0 Gjøvik, total 0 0 Kogsberg, total 0 0 Horte, total 0 0 Tøsberg, total 0 0 S ad ef j ord, total 0 0 Larvik, total 0 0 Porsgru, total 0 0 Skie, total 0 0 Notodde, total 0 0 Aredal, total 0 0 Kristiasad, total 0 0 Haugesud, total 0 0 Ålesud, total u 0 0 Kristiasud, total 0 0 Bodø, total 0 0 Narvik, total 0 0 Tromsø, total Tallet for boligtetthete, det gjeemsittlige atall persoer pr. rum, viser som før evt e edgag fra. i 0 til. i 0 for byee i alt år ma reger alle persoer samme ute hesy til de forskjellige aldersfordelig i 0 og i 0. For de fem største byer uder ett viser opgavee også e edgag fra. i 0 til. i 0; for de middelstore byer er boligtetthete i 0 som i 0. og for de små byer uforadret.0. Av de ekelte større byer merker vi oss Oslo, med e bedrig i boligtetthete fra. persoer pr. rum i 0 til. i 0. Av de ekelte strøk i bye er det e bedrig i boligtetthete i Fagerborg Gamle Aker (Fagerborg, Gamle

28 0* Aker og Markus sog), hvor tallet for 0 er.0, for 0 0., for Sagee-Rodeløkke (Sagee, Torshov, Lilleborg og Petrus Sog) med edgag fra. til., for Grüerløkke (Paulus, Hauge og Mathæus sog), med edgag fra. til., for Grølad (Grølad sog), med edgag fra. til. og for Gamlebye (Kampe, Gamlebye og Vålerege sog), med edgag fra. til.. Bedrige i Oslo har altså vesetlig gjort sig gjeldede i de strøk hvor boligtetthete i 0 var størst, og de har resultert i e utjevig mellem de forskjellige strøk av bye. Me fremdeles er det e betydelig forskjell i boligtetthete i de forskjellige deler av Oslo; lavest ligger Froger og Uraieborg sog med 0. persoer pr. rum, høiest Sagee-Rodeløkke med., este det dobbelte. I Berge er det også e bedrig i de gj eemsittlige boligtetthet side 0. Tallet er gått ed fra. til. perso pr. rum også der. Bedrige gjør sig gjeldee i Sadvike (Sadvike og St. Olav sog), i Gamlebye (Mariakirke, Korskirke og Nykirke sog) og i Cetrum (Johaeskirke og Domkirke sog). De samme bedrig fra. til. perso pr. rum fier vi for Trodheim og for Dramme, mes Stavager har beholdt si boligtetthet uforadret fra 0,. perso pr. rum. For e rekke av de middelstore byer er det også bedrig i boligtetthete side 0. Det gjelder Halde og Sarpsborg, begge med e edgag fra. til. perso pr. rum, Fredrikstad med edgag fra. til.0, Moss med edgag fra. til., Hamar fra. til.0, Kogsberg fra. til.0, Tøsberg, fra. til.0, Sadefjord fra.0 til 0., Skie fra. til.0, Notodde, hvor boligtetthete i 0 var forholdsvis høi, fra. til., Kristiasad fra. til.0, Ålesud, hvor også boligtetthete i 0 var høi, fra. til. og Tromsø fra. til.. I al _e de adre middelstore byes er bo' igtetthete i 0 de samme som i 0, og i ige av disse byer er boligtetthete u høiere e de var i 0. For de små byer hevises til tabellee. Boligtetthete ligger for disse små byer gjeemgåede lavt. E rekke av dem viser e lavere boligtetthet i 0 e i 0. Det er tilfelle for Drøbak, Høefoss, Svelvik, Holmestrad, Kragerø, Stathelle, Brevik, Tvedestrad, Flekkefjord, Sogdal, Florø, Levager, Mosjøe og Vadsø. I ekelte av disse byer er boligtetthete steget svakt, for eksempel i i Hvitste fra 0. til 0. persoer pr. rum, i Kogsviger fra 0. til.0, i Steikjer fra 0. til.0, i Namsos fra.0 til. og i Vardø fra. til. persoer pr. rum. I alle de adre midre byer er boligtetthete de samme i 0 som i 0. Dee edgag i boligtetthete i de store og de middelstore byer har.foregått samtidig med at det gjeemsittlige atall rum pr. leilighet er gått ed, for byee i alt fra. til. rum pr. leilighet, for de fem største byer i alt fra. tit., for de middelstore byer fra. til. og for de små byer fra. til.0 rum pr. leilighet. For Oslo i alt er boligstadarde gått ed fra. til. rum pr. leilighet; av de ekelte grupper av sog i Oslo viser Sagee-Rodeløkke uforadret tall for boligstadarde ved de to telliger med. rum pr. leilighet, uforadret er tallet også for Grüerløkke med. og for Grølad med. rum pr. leilighet. For de adre deler av bye er tallet lavere for 0- e for 0. Av de ekelte byer merker vi oss Trodheim, hvor atall rum pr. leilighet. er steget fra. til., videre stigig i Halde fra. til., i Larvik fra. til. og i Ålesud fra. til. rum pr. leilighet. Fredrikstad, Moss, Horte og Kristiasad har samme tall for boligstadarde i 0 som i 0; for alle de adre middelstore byer ligger tallet for 0 lavere e 0-tallet. De edrig som er foregått m. h. t. leilighetees størrelse, får ma et tydelig itrykk av om ma fordeler leilighete efter størrelse i 0 og 0. Prosettallee for dee fordelig er gjegitt i følgede tabell:

29 * Leiligheter fordelt efter størrelse. Procet-tall. Appartemets répartis suivat leur gradeur. P. e. Byer. Villes. GV O G) G) E v O) 'N 'N V V o) u o) V I alt. Total. Byer i alt Villes, totales De største byer. Les villes les plus grades. Oslo i alt 0 0 I. Cetrum 0 0 II. Froger-Uraieborg 0 0 III. Fagerborg-G. Aker.0 0 IV. Sagee-Rodeløkke.0 0 V. Grüerløkke 0 0 VI. Grølad 0 0 VII. Gamlebye 0 0 Berge i alt 0 0 I. Sadvike 0 0 II. Gamlebye 0 0 III. Cetrum 0 0 IV. Årstad 0 0 Trodheim 0 0 Stavager 0 0 Dramme I 0 alt de største. byer Les villes les plus grades, total. og rum med felles kjøkke, ou pièce avec cuisie commue. og rum ute eller med felles kjøkke, ou pièces sas cuisie ou avec cuisie commue. og rum ute eller med felles kjøkke, et pièces sas ou avec cuisie commue.

30 * Byer. (forts.). V elles. O; ^e N Ø v 'N U v u u E -q) U ia d,u U 'N ts ti ô - CD 'N I alt. Total. Middelstore byer. Villes moyees. Halde 0 0 Sarpsborg 0 0 Fredrikstad 0 0 Moss 0 0 Hamar 0 0 Lillehammer 0 0 Gjøvik 0 0 Kogsberg 0 0 Horte 0 0 Tøsberg 0 0 Sadefjord 0 0 Larvik 0 0 Porsgru 0 0 Skie 0 0 Notodde 0 0 Aredal 0 0 Kristiasad 0 0 Haugesud 0 0 Ålesud 0 0 Kristiasud 0 0 Bodø 0 0 Narvik 0 0 Tromsø 0 0 Middelstore byer i alt 0 Villes moyees, total 0 Små byer i alt 0 Villes petites, total ' og rum med felles kjøkke, ou pièce avec cuisie commue. og rum ute eller med felles kjøkke, ou pièces sas cuisie ou avec cuisie commue. og rum ute eller med felles kjøkke, et pièces sas ou avec cuisie commue.

31 * Procetdele av leiligheter på rum ute kjøkke er for byee i alt gått tilbake fra. til., e edgag som gjør sig gjeldede for de fleste byer. E viktig udtagelse er Oslo, hvor prosetdele av disse små leiligheter er steget fra.0 til.. Dee stigig ka hege samme med for det første de ye «hybelhus», hvor leilighetee ofte består bare av et rum, for det aet med det forhold at det er blitt mere og mere almidelig å dele op leilighetee og leie ut værelsee hver for sig. Disse ekeltværelser blir da i folketelliges boligstatistikk reget som selvstedige leiligheter. Videre er det gjeemgåede e relativ tilbakegag for leiligheter med rum med kjøkke, stigig for leiligheter med rum og rum og kjøkke, og tilbakegag relativt sett for de større leiligheter, e tilbakegag som særlig for leiligheter på rum og mere er meget betydelig. Med ekelte udtagelser gjør disse forskyviger sig gjeldede i de fleste byer. Når ma samtidig med dee edgag i leilighetees størrelse i de fleste byer som evt har hatt e edgag i de gjeemsittlige boligtetthet, så skyldes det som før påpekt for byee i alt at ma har hatt e betydelig tilvekst avye leiligheter og e sterk edgag i det gjeemsittlige atall persoer pr. leilighet. Av tabelle side * og * fremgår det at dee edgag gjør sig gjeldede for byee i alt, for de tre hovedgrupper av byer, og for hver ekelt av de middelstore byer. Me edgage er ikke jev. De er særlig stor i de største byee og fremfor alt i Oslo, hvor det gjeemsittlige atall persoer pr. leilighet er gått ed fra. i 0 til. i 0. Som evt fora har boligforholdee i Oslo sammeholdt med de adre byee bedret sig overmåte sterkt i åree 0-0. Me ma må være klar over at bedrige for Oslo i 0 i forhold til de adre byee ikke er fullt så stor som tallee gir itrykk av. De sterke edgag i atall persoer pr. leilighet i Oslo peker på det momet som her er av så stor betydig, emlig Oslo-befolkiges gaske uormale aldersfordelig, med mage vokse og få bar. Forskjelle i aldersfordelige mellem Oslo og ladet ellers er mere utpreget i 0 e i 0, og da de vokse som evt har et større boligbehov e bara, vil tallee for Oslo i 0 gi et for gustig billede av boligforholdees utviklig i Oslo sammeholdt med utviklige i de adre byee. Hvad de overbefolkede leiligheter i de ekelte byer agår, så er det som tabelle side * og * viser e betydelig bedrig i de fleste byer. Udtagelse er Lillehammer hvor tallet på overbefolkede leiligheter er steget fra til, i procet fra. til. av alle leiligheter. Tallet på persoer bosatt i overbefolkede leiligheter i Lillehammer er steget fra til, i procet fra. til. av alle persoer. I Gjøvik viser tallet på overbefolkede leiligheter stigig fra 00 til., i procet fra. til.0 av alle leiligheter, og tallet på persoer bosatt i overbefolkede leiligheter er steget fra til 0 eller fra. til. pet. I. Haugesud er tallet på overbefolkede leiligheter steget fra til, me relativt sett er det e edgag fra. til. pet. Tallet på persoer bosatt i overbefolkede leiligheter er i Haugesud steget fra til eller fra.0 til. pet. Stigig i de absolutte tall for overbefolkede leiligheter og for persoer bosatt i slike leiligheter viser videre Narvik, me procettallee viser oe edgag. I Tromsø er de absolutte og relative tall for overbefolkede leiligheter gått ed, mes tallet for persoer bosatt i overbefolkede leiligheter er steget fra til eller fra. til.0 pet. Ellers hevises til tabelle side * *. Som det fremgår av de er det edgag i tallee for alle de adre byee. Dee edgag er for ekelte byer meget betydelig, og beteger e sterk bedrig i boligforholdee.

32 * Bad og f elle s k j ø k k e. I tabelle edefor gis e oversikt over leiligheter med bad og felleskjøkke i 0 og 0. Leiligheter med bad og felleskjøkke. Appartemets avec salle de bai et cuisie commue Byer. Villes. Leiligheter i alt. Appartemets, total. Fellesbad. Salle de bai commue. Atall leiligheter med: Nombre d'appartemets avec: bad. salle de bai. Flere bad. Différetes salles de bai. Felleskjøkke. Cuisie commue. Leiligheter i alt. Appartemets, total. Herav leiligheter: Dot appartemets: Med eget bad. Avec salle de bai particulière. Med felle kjøkke, Avec cuisie commue 0 Alle byer. Villes totales Oslo i alt. 'Total I. Cetrum II. Froger Uraie borg III. Fagerborg Gl. Aker Markus IV. Sagee Torshov V. Paulus-Mathæus- Hauge VI. Grolad VII. Kampe Vålerege- Gamlebye Berge i alt. Total I. Sadvike, St. Olav. II. Årstad, St. Markus.. III. Mariek., Korsk., Nykirk IV. Johaes, Domkirke Trodheim Stavager Dramme Tils. de største byer Les villes les plus grades, total. Middelstore byer i alt Villes moyees, total. Små byer i alt Villes petites, total Som tabelle viser er atallet av bad steget sterkt side 0, i absolutte tall med vel 000. Ca. 000 leiligheter har u eget bad, og ca. 000 leiligheter har fellesbad. E vesetlig del av stigige i siste ti-år faller på de største byee og da særlig på Oslo. Tallet på leiligheter med felles kjøkke er gått tilbake med vel 000. Med hesy til disse opgaver skal ma ellers hevise til tabellverket.

33 * Leiligheter med losjerede. Følgede tabell gir oplysiger om losjerede for de forskjellige grupper av byer og for hver ekelt av de større byer i 0 og 0. Leiligheter med losjerede. Appartemets avec sous-locataires. Byer 0 og Byer. Villes. Leiligheter i alt. Appartemets, total. Leiligheter med losjerede. Appartemets avec sous-locataires. I alt. Total. Herav m. ell. flere losjerede. Dot avec ou plus de souslocataires. Leil. m. losj. i pet. av av alle leil. Locataires ayat souslocataires, proportio pour Leiligheter i alt. Appartemets, total. Leiligheter med losjerede. Appartemets avec sous-locataires. I alt. Total. Lell. m. losj. i Herav pet. av m. ell. av alle flere lell. Atall losjerede i alt. Total de sous locataires. losje- Locarede. taires Dot ayat avec ou SOMplus de ' locasous- taires, loca-proportaires. tio pour Atall losjerede i alt. Total de souslocataires. Alle byer. Villes totales. Oslo i alt. Total I. Cetrum II. Froger-Uraieborg III. Fagerborg-Gl. Aker- Markus IV. Sagee-Torshov V. Paulus-Mathæus-Hauge VI. Grølad... VII. Kampe-Vålerege- Gamlebye Berge i alt. Total I. Sadvike, St. Olav.. II. Årstad, St. Markus... III. Mariek., Korsk., Nykirk IV. Johaes, Domkirke. Trodheim Stavager Dramme Tils. de største byer. Les villes les plus grades, total Middelstore byer i alt' Villes moyees, total. Små byer i alt' Villes petites, total.? Gjøvik og Bodø tatt med bladt små byer i 0 og bladt middelstore i 0. De losjerede spiller som tabelle viser både absolutt og relativt sett midre rolle u e i 0. Leiligheter med losjerede i byee i alt er gått tilbake fra i 0 til i 0, leiligheter med to eller flere losjerede viser tilbakegag fra til 0, og mes det i 0 var losjerede i. pet. av alle leiligheter i byee, er det i 0 losjerede bare i. pet. av alle leiligheter. Atallet av losjerede er gått tilbake fra til 0.

34 * Av de losjerede i 0 var e stor del familier som bodde som losjerede hos adre familier. Slike familiebihusholdiger er det ikke utarbeidet opgaver for i 0, me med de bedrig som har skjedd i boligforholdee i si almidelighet, er det gru til å tro at tallet av dem er gått tilbake. Som tabelle fora viser, har de losjerede gått tilbake i tall i alle større byer og i de forskjellige grupper av byer. Med hesy til tallee for de ekelte byer viser ma ellers til tabellverket. Befolkigsklasser og boligforhold. I 0 er statistikke over boligforholdee ie de forskjellige befolkigsklasser bare utarbeidet for de fem største byer. Det faller av de gru mest hesiktsmessig å behadle disse byer hver for sig. Hovedtallee er gjegitt i følgede tabeller. Livsstilligsgrupper. Groupes de professio. Persoer Rum Persoer pr. leilighet. pr. leilighet. pr. rum. DomiciliésPi Pièces par Domiciliés Ørapparte- par apparte -met. piece. met. Leiligheter med over persoer pr. rum. Appartemets au-dessus de domiciliés par pièce. Bosatte. Pet. Atall. Domiciliés. Nombre. P.c Oslo. Fabr.eiere, grosserere m. fl Idustriels, égociats etc. Selvstedige hådverkere Artisas, idépedats.') Kjøpme, vogme m.fl Marchads, cochers (camioeurs) etc. Høiere off. fuksjoærer Empl. supérieurs de l'adm. publique. Fagfuksj. ved imm. virés Professios libérales; employés spéciaux. Kotor- og butikkf uksj Employés de bureau et de magasi. Forme, betjeter o. lig Cotremaîtres, persoels, etc. Sjøme og fiskere Maris et pécheurs. Hådverksarbeidere Métiers, ouvriers.. Adre. arbeidere Autr. ouvriers. Pesjo. off. f orsørgede m.v Pesio, prévoyace publique, etc. Uopgitt levevei Professio icoue. T alt , ) Petits patros travaillat seuls.

35 * Livsstilligsgrupper. Berge i alt. Total Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpm., vogme m. fl.. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksi. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere... Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off.forsørgede m.v Uopgitt levevei I alt Persoer pr. leilighet. Rum Persoer pr. leilighet. pr. rum. Leiligheter med over persoer pr. rum. Atall. Bosatte. Pet Livsstilligsgrupper. Persoer Rum pr. leilighet. pr. leilighet Persoer pr. rum Leiligheter med over persoer pr. rum. Atall Bosatte. Pet Trodheim. Total. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagf uksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere.. Adre arbeidere Pesjo, off.f orsørgede m.v Uopgitt levevei I alt

36 * Livsstilligsgrupper. Persoer Rum pr. leilighet. pr. leilighet. Persoer pr. rum. Leiligheter med over persoer pr. rum. Atall. Bosatte. Pet Stavager. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fa.gfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pes j o, off.forsørgede m.v Uopgitt levevei I alt Livsstilligsgrupper. Persoer Rum pr. leilighet. pr. leilighet. Persoer pr. rum. Leiligheter med over persoer pr. rum. Atall. Bosatte. Pet Dramme. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagf uksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off.forsørgede m.v Uopgitt levevei I alt

37 * For Oslos vedkommede viser tallee for boligtetthete edgag for ekelte grupper: selvstedige hådverkere, høiere offetlige fuksjoærer, kotor- og butikkfuksjoærer, forme, betjeter o.., sj øme og fiskere, hådverksarbeidere og adre arbeidere. For uopgitt levevei viser tallet stigig, me det er av midre betydig da dee gruppe teller så få leiligheter. De adre gruppee har beholdt si boligtetthet uforadret. For de selvstedige hådverkere, forme, betjeter m. v., hådverksarbeidere og adre arbeidere er edgage meget stor, emlig fra heholdsvis.,.,. og. til.,.,. og. persoer pr. rum. Av disse livsstilligsgrupper har de selvstedige hådverkere i 0 samme boligstadard som i 0, emlig. rum pr. leilighet; for forme og betjeter er boligstadarde gått ed fra. til. og for hådverksarbeidere fra. til. persoer pr. rum. Gruppe «adre arbeidere» har samme boligstadard i 0 som i 0 -. rum pr. leilighet. For alle disse grupper er det i 0 e betydelig edgag i det gjeemsittlige atall persoer pr. leilighet; for de selvstedige hådverkere fra. til., for forme, betjeter m. v. fra. til., for hådverksarbeidere fra. til.0 og for adre arbeidere fra. til. persoer pr. leilighet. Også for de adre gruppee er det e til dels betydelig edgag i det gjeemsittlige atall persoer pr. leilighet. Ige av livsstilligsgruppee har hoiere boligtetthet i 0 e i 0, og de utviklig som har foregått beteger e utjevig av boligforholdee. Me fremdeles er det e betydelig forskjell mellem de ekelte livsstilligsgrupper; på de ee side har vi høiere offetlige fuksjoærer med e boligtetthet på 0. og fabrikkeiere, grosserere m. v. og fagfuksjoærer ved immaterieli virksomhet, begge med gjeemsittlig 0. persoer pr. rum. På de ae side gruppe «adre arbeidere» med e gjeemsittlig boligtetthet på.. Sterkest slår bedrige i boligforholdee for alle livsstilligsgrupper igjeem i de overbefolkede leiligheter. For alle livsstilligsgrupper er både tallet av overbefolkede leiligheter og tallet på persoer bosatt i overbefolkede leiligheter gått sterkt tilbake. Me fremdeles bor. pet. av hådverksarbeidere og. pet. av gruppe «adre arbeidere» i Oslo i overbefolkede leiligheter. Som før evt er boligstatistikke for Oslo utarbeidet for de forskjellige strøk av bye. De detaljerte tabeller viser at boligforholdee for de forskjellige befolkigsgrupper varierer fra strøk til strøk. Ugustigst står, år det gjelder de overbefolkede leiligheter, Sagee-Torshov, hvor 0. pet. av hådverksarbeidere og. pet. av «adre arbeidere» bor i overbefolkede leiligheter. Me dette beteger også e betraktelig bedrig side 0, da over halvparte av arbeiderbefolkige i dette strøk bodde i overbefolkede leiligheter. For Berges vedkommede merker vi oss også e edgag i det gjeemsittlige atall persoer pr. leilighet for de fleste befolkigsklasser. Boligstadarde har også gått ed for de fleste grupper, me de er steget for hådverksarbeidere fra. til.0 og for «adre arbeidere» fra. til. rum pr. leilighet. Boligtetthete i Berge gir itrykk av e midre forskjell fra befolkigsklasse til befolkigsklasse e i Oslo. Mellem 0 og 0 har de selvstedige hådverkere, kotor- og butikkfolk, forme, betjeter m. v., sjøme og fiskere, hådverksarbeidere og «adre arbeidere» alle bedret si boligtetthet; både for hådverksarbeidere og «adre arbeidere» viser tetthete e edgag fra. til. persoer pr. rum. Tallet på overbefolkede leiligheter og persoer bosatt i slike leiligheter viser edgag mellem 0 og 0, me edgage er ikke så sterk som i Oslo. For de del av befolkige som bor i overbefolkede leiligheter viser tallee e edgag for sj øme og fiskere fra. til. pet., for hådverksarbeidere fra. til. pet. og for «adre arbeidere» fra. til pet.

38 0* For Trodheim ligger boligstadarde høiere i 0 e i 0; de var i 0. rum pr. leilighet og er u. rum pr. leilighet. De edgag i boligstadarde som ellers er et så fremtredede trekk i utviklige 0-0, fier ma ok også i Trodheim for ekelte grupper som fiskere og sjøme, kjøpme, vogme m. fl. og høiere offetlige fuksjoærer. Me for de adre livsstilligsgruppee er boligstadarde ete de samme som eller høiere i 0 e i 0. Samtidig er for de fleste grupper atall persoer pr. leilighet gått ed. Resultatet er at de fleste befolkigsklasser har e lavere boligtetthet i 0 e i 0. De overbefolkede leiligheter er gått tilbake også i Trodheim, me relativt midre e både i Oslo og i Berge. De befolkigsgrupper som overbefolkige gjør sig sterkest gjeldede for er fiskere og sjøfolkee, hådverksarbeidere og «adre arbeidere». Tallee for disse grupper i 0 og 0 var: For sjøme og fiskere i 0. pet. av befolkige bosatt i overbefolkede leiligheter, i 0. pet., altså e ubetydelig bedrig; for hådverksarbeidere i 0. og i 0. pet., for «adre arbeidere» i 0.0 og i 0. pet. Med udtagelse av hådverksarbeidere, viser boligtetthete i Stavager for de fleste befolkigsgrupper ige bedrig. For hådverksarbeidere er de gjeemsittlige boligtetthet gått ed fra. til L persoer pr. rum. Dee gruppe har samtidig hevet si boligstadard fra. til. rum pr. leilighet, og atall persoer pr. leilighet er gått ed fra. til.. For de fleste adre livsstilligsgrupper ligger boligstadarde i 0 lavere e i 0, og det gjeemsittlige atall persoer pr. leilighet er også gått ed. Med hesy til de overbefolkede leiligheter, er det skjedd e betydelig bedrig også i Stavager. Bladt hådverksarbeidere bodde i 0 0. pet. i overbefolkede leiligheter, i 0 er tallet gått ed til. pet. For «adre arbeidere» viser overbefolkigsproeete edgag fra. til.. For de livsstilligsgruppe hvor tragboddhete var størst i 0, emlig sjøme og fiskere, viser tallet imidlertid stigig, fra. pet. i 0 til. pet. i 0. I Dramme er det bedrig i de gjeemsittlige boligtetthet i de fleste befolkigsklasser, særlig sterk er bedrige for selvstedige hådverkere med e edgag fra. til. persoer pr. rum og for forme og betjeter også med edgag fra. til.. Boligstadarde er steget for høiere offetlige fuksjoærer, me viser ellers edgag eller stillstad. For atall persoer pr. leilighet er det også stigig for høiere offetlige f uskj oærer fra. til. persoer pr. leilighet; ellers er det edgag for de fleste livsstilligsgrupper. Det er bedrig også i Dramme år det gjelder overbefolkige. Bladt hådverksarbeidere bodde i 0. pet. av befolkige i overbefolkede leiligheter, tallet er i 0 gått ed til. pet., for «adre arbeidere» er de prosetdel av befolkige som bor i overbefolkede leiligheter gått ed fra. til.0 De behadlig som her er gitt av boligforholdee i forskjellige befolkigsklasser er meget summarisk. For detaljee viser ma til tabellee.

39 * III. Boligforholdee i bygdee 0-0. État d'habitatio das les Commues rurales Boligstatistikke for bygdee er trykt i tabellee, og 0. Som før evt er det ved dee udersøkelse ikke utarbeidet oe herredstabell. I almidelige husholdiger i laddistriktee bodde i 0 e samlet folkemegde på.. Reste av befolkige i bygdee, persoer, bodde i astalthusholdiger og felleshusholdiger av forskjellig slags, i fiegammer, telt m. v. Følgede tabell viser atall bosatte persoer i de forskjellige grupper av astalter for bygdee uder ett. Opg-auer over astalter, hoteller m. v. i bygdee i 0. Établissemets, hôtels etc. Commues rurales 0. Hvad slags astalter m. v. Espèce d'établissemets. Atall astalter. Nombre d'établissemets. I astalthusholdiger. Aux méages des établissemets. Bosatte. Domiciliés. Me. Kvier. Tils. Hommes. Femmes. Total. Bygdee i alt. Commues rurales, total. Barehjem Asiles efatis. Gamlehjem..... Asiles de vieillesse. Adre forsorgshjem.... Autres maisos de prévoyace. Sykehus.. Hôpitaux.... Sissykeasyler Asiles d'aliéés. Sissyke i forpleiig Pesios d'aliees. Asyler for blide, døve m. fl. Asiles d'aveugles, sourds etc. Fegsler Prisos Skoler med iterat Écoles d'iteres. Skolehjem og tvagsskoler Écoles forcées etc. Kaserer Caseres. Rekreasjos- og feriehjem Maisos de récréatio, etc. Hoteller, pesjoater o.. Hôtels, pesios etc. Felleshusholdiger.. Méages commus. I alt. Total Ute fast boplass m. v. (heruder fiegammer.. Sas domicile fixe etc. (dot «gammer»,domiciles omadics, des lapos das la Norvège septetrioale)

40 * I alt bodde i bygdee i 0 0 persoer i astalthusholdiger av f orskjellig slags. Dette er e betydelig stigig side 0, da tallet var. De astalter som spiller de største rolle i laddistriktee er gamlehjemmee, i alt med persoer, sissykeasylee i alt med 0 persoer og hoteller og pesjoater, i alt 0 med bosatte persoer. Tallet for hoteller og pesjoater er sterkt påvirket av telligstide,. desember. Reste av bygdees hjemmehørede folkemegde, i alt persoer, bodde i almidelige husholdiger. Tallet på almidelige husholdiger i bygdee i 0 var, og tallet på rum som dispoertes av disse husholdiger 0. Dette gir for 0 gjeemsittlig atall persoer pr. husholdig., gjeemsittlig atall rum pr. husholdig.0 og gjeemsittlig atall persoer pr. rum.. For 0 var de tilsvarede gjeemsittstall.,.0 og.. Bevegelse i tallee mellem 0,og 0 gir uttrykk for at boligstadarde er uforadret, me boligtetthete midre i 0 e i 0. Forskjellige forhold gjør imidlertid at ma ikke ute videre ka sammelige disse tall for 0 og 0. For det første har ma i boligtabellee for. 0 holdt utefor alle losjerede-husholdiger og edel husholdiger (ladhadlere m. v.) hvor det høie rumatall tydet på at også forretigslokaler var tatt med. Disse er, reget med i 0, idet det er gjeomført e kritisk revisjo for de husholdiger som hadde gitt op høie tall for rummee. Dee forskjell i opgavee spiller e ikke ubetydelig rolle. Sammeliger ma efter tabellee atall husholdiger, bosatte og rum i 0 og 0, får ma følgede tall: Bygdee ialt. Comm. rurales, total Vekst i Pet. absolutte tall. stigig. Accroissemet, Accroissemet, chiffres absolus. P.c. Atall husholdiger Nombre de méages. Atall bosatte Nombre de domiciliés. Atall rum.. Nombre de pièces Dee tabell gir uttrykk for e større vekst i tallet av husholdiger e i tallet av rum, og skulde altså tyde på e lavere boligstadard i 0 e i 0, selv om forskjelle i tilvekst er så lite at de ikke gir sig oe utslag i tallet for det gjeemsittlige atall rum pr. husholdiger. Setter ma imidlertid op de sammeligede tall og reger med for 0 de som er holdt utefor, blir resultatet følgede: (se æste side). Her viser rummee betydelig sterkere vekst e husholdigee, hvilket skulde medføre et høiere gjeemsittstall for atall rum pr. husholdig i 0 e i 0. Det holder også stikk. Reger ma alle med, får ma for 0. rum pr. husholdig mot.0 i 0. Videre blir atall persoer pr. husholdig i 0 =. hvis ma reger alle med, mot som for evt. i 0. Boligstatistikke for 0 er ikke bearbeidet så detaljert at det lar sig gjøre å omrege de forskjellige tall for 0 slik at de blir sammeligbare med 0- tallee. Me ved sammeligiger mellem disse to år må ma huske på at tallee

41 * Vekst i Pet. absolutte tall. stigig. Accroissemet, Accroissemet, chiffres absolus. P. c. Atall husholdiger Nombre de méages. Atall bosatte Nombre de domiciliés. Atall rum Nombre de pièces Ladhadlere m. v. reget for rum. Marchads de campage etc., o y compred pièces. Ladhadlere m. v. reget for rum. Marchads de campage etc., o y compred pièces. i 0 er påvirket av at alle losjeredehusholdiger, boliger med og rui ute kjøkke av e større leilighet er holdt utefor. Det aet forhold ma må være opmerksom på, gjelder boligtetthete. Atallet av persoer for bygdee i alt er som tabelle fora viser øket lagt svakere e tallet av rum., og boligtetthete er da også gått ed fra. persoer pr. rum i 0 til. i 0. Her spiller det også e rolle at de losjerede med e gjeemgåede høi boligtetthet,. persoer pr. rum, er holdt utefor i 0. På de ae side har de ladhadlere m. v. som er holdt utefor e gjeemgåede lav boligtetthet. Av betydig er det videre at bedrige i boligtetthete ikke er så stor som edgage i tetthetstallet tyder på, fordi befolkige i 0 har e gaske ae alderssammesetig e i 0. Som det er gjort rede for i Folketelliges. hefte, består befolkige i 0 av lagt flere vokse og lagt færre bar e i 0, og disse vokse krever selvsagt lagt større plass e bara. For å f å dette frem, ka vi rege om tallee for de bosatte i 0 og 0, og rege bar uder 0 år = % perso. Tar vi for begge år dessute med de losjerede m. v., får vi for 0 e gjeemsittlig boligtetthet på.0 persoer pr. rum, i 0 0., e edgag som er oe midre e de edgage de tallee viser som vi før har referert. De betydig som edrige i befolkiges alderssammesetig har for sammeligige av boligstatistikke i 0 og i 0, er det også bare mulig å vise for bygdee som helhet. Tabelle på æste side gir oplysig om det gjeemsittlige atall persoer pr. husholdig, gjeemsittlig atall rum pr. husholdig og gjeemsittlig atall persoer pr. rum for forskjellige livsstilliger i 0 og 0. I tabelle er livsstilligee ordet efter fallede boligstadard i 0. Ytterpuktee markertes i 0 av verkseiere, prester m. v. på de ee side med. rum pr. husholdig i gjeemsitt, og husme, gårds- og skogsarbeidere på de ae side med. rum pr. husholdig. Tallee for boligtetthete viser stor sett det omvedte.billede; e lav boligtetthet bladt verkseiere, sakf ørere m. v., emlig gjeemsittlig bare 0. persoer pr. rum ; på de ae side gårdsarbeidere, husmeee og skogsarbeidere med heholdsvis.,. og. persoer i gjeemsitt pr. rum. For gårdbrukere var tallet., for småbrukere. og for idustriarbeidere.. Det vi her især merker oss, er hvorda de utviklig som har foregått mellem 0 og 0 har gjort sig gjeldede for de forskjellige livsstilliger. Med hesy til boligstadarde, viser verkseiere, jordbruksfuksjoærer, lærere

42 * Boligstadard og boligtetthet i 0 og 0 for livsstilligsgrupper ordet efter boligstadarde i 0. Pièces par méage et degré d'ecombremet pour groupes de professio, ragés d'après le ombre de pièces par méage. Gj.s. atall persoer Gj.s. atall rum Gj.s. atall persoer pr. husholdig. pr. husholdig. pr. Ø. Persoes par méage. Pièces par méage. Persoes par pièce I Samlet befolkig. Populatio totale. Verkseiere, sakf., prester m. fl... Idustriels, avocats, curés, etc. Jordbruksfuksjoærer m. v Employés d'agriculture, etc. Gårdbrukere Propriétaires d'agriculture. Lærere, hadlede m. v Istituteurs, marchads etc. Kotorfolk m. v Employés de bureau etc. Forme o Cotremaîtres etc. Hådverkere Artisas. Fiskere og sjøfolk Pêcheurs et maris. Føderådsfolk Paysas vivat e pesio sur la terre aprés l'avoir cedée à leurs héritiers. Idustriarbeidere m. v Ouvriers d'idustrie. Småbrukere Petits propriétaires d'agriculture. Pesjoister m. v Pesioés etc. Husme Jouraliers agricoles payés partiellemet par ue exploitatio agricole. Gårdsarbeidere Ouvriers agricoles. Skogsarbeidere Ouvriers forestiers. m. v., kotorfolk m. v., fiskere og sjøfolk, føderådsfolk, idustriarbeidere og gårdsarbeidere lavere tall i 0 e i 0. Tilbakegage er imidlertid ujev, størst er de for verkseiere, sakførere m. v. og kotorfolk, me de er forholdsvis lite for fiskere, idustriarbeidere og gårdsarbeidere. På de ae side viser ekelte livsstilligsgrupper et større atall rum pr. husholdig i 0 e i 0; det gjelder først og fremst gårdbrukere hvis boligstadard er steget fra.0 til. rum pr. husholdig, oe som sikkert i sterk grad skyldes at mage av dem som ved folketellige av 0 førte sig op som gårdbrukere u har ført sig op som småbrukere. Vi kommer tilbake til det seere. E bedret boligstadard har også småbrukere, husmeee og pesjoistee opådd. For forme o.., hådverkere og skogsarbeidere er tallee de samme som i 0.

43 * Med hesy til boligtetthete, så er de som for evt for alle boliger uder ett gått ed fra. til. perso pr. ru. Ekelte livsstilliger viser samme boligtetthet som i 0, det er tilfelle for verkseiere, j ordbruksf uksj oeer. ee, kotorfolk m. v., pesjoister og gårdsarbeidere. Ellers er det regele at ma bor rommeligere i 0 e i 0; i alle adre livsstilliger bortsett fra føderådsfolkee er boligtetthete emlig lavere u e de var i 0. Skal ma vurdere boligforholdee, må det skje på grulag av både boligstadard og boligtetthet; me boligtetthete er dog det viktigste mål. Og boligtetthete viser altså for de forskjellige livsstilliger ete de samme tall som i 0 eller fremgag. Av vesetlig betydig for bedømmelse av boligforholdee er videre de overbefolkede leiligheter; det kommer vi tilbake til seere. Nedgage i boligtetthete i 0 og de for ekelte livsstilliger bedrede boligstadard, skyldes to årsaker. For det første at det gjeemsittlige atall persoer pr. husholdig er gått tilbake. Som tabelle fora viser, er det for hele befolkige e edgag fra. til. persoer pr. husholdig, og dee edgag gjør sig i større eller midre grad gjeldede for alle livsstilligsgrupper udtatt pesjoistee og gårdsarbeidere, hvor taflee er de samme i 0 som i 0. Husholdigee teller altså ie alle livsstilligsgrupper gjeemgåede et midre atall persoer i 0 e i 0. Det er meget forklarlig ut fra de edgag i baretallet vi har hatt; e edgag som gjør sig gjeldede ie alle lag av befolkige. Fordeler vi husholdigee efter atall bosatte i 0 og 0, kommer dee edgage i husholdigees størrelse klart frem. Dette er vist i følgede tabell: Bygder i alt. Commues rurales, total. s o o Atall husholdiger med: Nombre de méages de: Pct.tall P.c. _i C^ o -i ; NN e e q q «.,:l 0 I alt. Total Herav: Arbeidere m. v. 0 Dot: Ouvriers etc For totalsumme er det her foretatt korreksjo for losjerede-husholdiger i 0, derimot har det ikke vært mulig å foreta oe korreksjo for de ladhadlere m. v., i alt 0 husholdiger, som er holdt utefor i 0. For arbeidergruppe er samme korreksjo foretatt, me det har ikke vært mulig å sette op sammeligbare tall for de adre livsstilligsgrupper for 0 og 0. De ae årsak er at boligee i 0 gjeemgåede er større e i 0, vom følgede tabell viser:

44 * Boligee fordelt efter atall rum. Habitatios réparties par ombre de pièces. rum I alt. rum. rum. og rum. og rum. og flere. Total. Pièce. Pièces. Pièces. Pièces. Pièces et plus Pet. 00, » 00, Her er for 0 også tatt med losjeredehusholdiger m. v., slik at tallee er sammeligbare. Det er som ma ser foregått e tydelig forskyvig i boligees størrelse. Atallet av et-rums boliger er gått tilbake fra til eller fra 0. til. pet. Av to-rums boliger er det absolutt sett like mage i 0 som i 0, me relativtallet for dee størrelsesgruppe er gått tilbake. Til gjegjeld er tallet på alle større boliger øket både absolutt og relativt sett. I boligstatistikke av 0 er det gitt e utførlig redegjørelse for boligforholdee i de forskjellige strøk av ladet ; der er også ærmere påvist hvilke rolle de forskjellige bygigstyper i de forskjellige strøk spiller for bedømmelse av de gjeemsittstall vi opererer med i boligstatistikke. Dette skal vi derfor ikke komme ærmere i på her. I tabelle på æste side er gjegitt hovedtallee for fylkee i 0 og 0. Det må eves at ma her ikke har hatt aledig til å foreta oe korreksjoer for aldersfordelige og for losjerede i. v. i 0, og det ka påvirke sammeligige oe. Skjøt boligstadarde for bygdee i alt i 0 som i 0 er.0 rum pr. husholdig, er det edel bevegelse i tallee for ekelte av fylkee. Ekelte fylker har gått oe ed i boligstadard, slik at husholdigee u gjeemgåede dispoerer færre rum e i 0. Det er tilfelle for Østfold med e edgag fra. til.0 rum, videre for Aker herred hvor edgage er meget stor - fra. til. rum. Samtidig med dee edgag har husholdigee gått ed i størrelse, for Østfold fra. til. og for Aker fra. til. persoer. Som følge herav viser boligtetthete for Ostfolds vedkommede e tilbakegag fra. persoer pr. rum i 0 til. i 0. For Aker er tallet. i 0 og i 0. Også e del av de adre fylker viser e lavere boligstadard i 0 e i 0; det er tilfelle med Akershus, Hedmark, Vestfold, Telemark, Hordalad, Nordlad, Troms og Fimark. Me samtidig har også i alle fylker husholdigees størrelse gått ed, slik at boligtetthete i de fleste fylker ligger lavere u e i 0. Forute Østfold har følgede fylker e lavere boligtetthet i 0 e i 0: Akershus, Hedmark, (»lad, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og alle fylkee lags kyste vest- og ordover til og med Nordlad, og Fimark. Forute Aker er det bare Vestfold og Troms som har samme boligtetthet i 0 som i 0, og i itet fylke er boligtetthete steget. I oversiktstabellee side * flg. er det gitt oplysiger om boligstadard og boligtetthet for ekelte livsstilliger i fylkee og fogderiee i 0 og 0. De bedrig i boligstadarde vi før har omtalt for gårdbrukere, gjør sig gjeldede i større eller midre grad i alle fylker. I Aker herred er tallet gått oe ed, me gårdbrukere spiller her e midre rolle. Særlig sterk er bedrige i Buskerud, Sog- og Fjordae, Møre, Sør-Trødelag, Nord-Trødelag og Fimark.

45 * Boligstadard og boligtetthet fylkesvis. Pièces par méages et persoes par pièce, par préfecture. e P. E Bygdee i alt Commues rurales, total Østfold Aker herred Akershus ellers Hedmark Oplad Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogalad Hordalad Sog- og Fjordae Møre Sør-Trødelag Nord-Trødelag Nordlad Troms Fimark For småbrukere, som også viser e høiere boligstadard for bygdee i alt i 0 e i 0, gjør stigige sig gjeldede i alle fylker med udtagelse av Rogalad, Sog- og Fjordae og Aker herred, særlig stor er stigige for dee gruppe i Nord-Trødelag. For gårdsarbeidere i si helhet var det oe edgag i boligstadarde; edgage gjør sig gjeldede i alle fylker med udtagelse av Oplad, Sog- og Fjordae, Møre, Nord-Trødelag og Fimark. Av større iteresse e disse tall for boligstadarde er imidlertid opgavee over boligtetthete for de forskjellige livsstilliger i fylkee. For gårdbrukeres vedkommede sviger de gjeemsittlige boligtetthet i 0 mellem 0. i Akershus og. i Sog- og Fjordae, Hordalad og Fimark. I 0 er Akershus kommet ed i 0. persoer pr. rum, og de fylker som har de største boligtetthet for gårdbrukere er Hordalad og Sog- og Fjordae med. persoer pr. rum. For hvert eeste fylke viser tetthetstallee edgag for gårdbrukere i dette tidsrum; e edgag som må sies å være meget betydelig. For småbrukeres vedkommede er det også e edgag i boligtetthete i de fleste fylker, i Hedmark, Oplad, Telemark og i de fire ordligste fylker er edgage meget sterk; bare i Rogalad, Sog- og Fjordae og Aker herred er boligtetthete for småbrukere større u e de var i 0. I husmasgruppe er det få boliger, også dee gruppe viser edgag i de fleste fylker; særlig sterk

46 * er edgage i Østfold, Hedmark, Buskerud, Telemark, Rogalad, Hordalad,. Nord-Trødelag og Nordlad. Som før evt viser også de forskjellige grupper av arbeiderbefolkige. e midre boligtetthet i 0 e i 0. Nedgage i boligtetthet er for dem imidlertid midre e for gårdbrukere, småbrukere m. v. For gårdsarbeidere uder ett er tallet for boligtetthete. i 0 som i 0. Av de ekelte fylker merker vi oss e bedrig i boligtetthete for gårdsarbeidere i Vestfold og Nordlad; me der er stigig i Østfold, Akershus, Hedmark, Aust-Agder, Rogalad,. Hordalad, Sør- og Nord-Trødelag, Troms og Fimark. I Fimark viser tallee stigig fra. til. persoer pr. rum. I de adre fylkee er det ige foradriger. Skogsarbeidere er de befolkigsgruppe som bor dårligst Norge, med e boligtetthet i 0 på. persoer pr. rum i gj eemsitt. Tallet er i 0 gått ed til.. Bedrige gjør sig gjeldede i de fleste strøk av ladet.. Bare i Nord-Trødelag, hvor for øvrig skogsarbeidere har e lav boligtetthet er tallet gått op mellem 0 og 0, fra. til. persoer pr. rum; stigig er det også i Sog og Fjordae fra, til, pers. pr. rum.i Telemark, Hordalad og Troms er tallet uforadret. Også i Rogalad viser det oe stigig, me der er det få skogsarbeidere og gruppe har midre betydig. I alle de adre fylkee har skogsarbeidere e lavere boligtetthet i 0 e i 0. For fiskere og sjøfolk er det e edgag i boligtetthete fra. til. persoer pr. rum. I de distrikter av ladet hvor dee befolkigsgruppe er av størst betydig, fier vi bedrig i Aust- og Vest-Agder, Sog- og Fjordae, Møre og Nord-Trødelag. I Hordalad er boligtetthete for fiskere i 0. mot. i 0, i Nordlad, Troms og Fimark er de uforadret med heholdsvis.,. og. persoer pr. rum. Tallet for fiskerbefolkige i Fimark ligger høiere e for oe aet strøk av ladet. Som evt før er det både for hådverkere og idustriarbeidere e bedrig i boligtetthete side 0, for hådverkere fra. til. persoer pr. rum, for idustriarbeidere fra. til.. Bedrige for hådverkere går igje i alle strøk av ladet med udtagelse av Rogalad, Nord-Trødelag og Troms, hvor tallee er uforadret, og Fimark hvor boligtetthete for hådverkere viser oe stigig fra 0, fra. til. persoer pr. rum. For idustriarbeibeidere gjør også bedrige i boligtetthete sig gjeldede i de fleste strøk av ladet. Udtagelser er Aust- og Vest-Agder, Sog- og Fjordae og Troms, hvor tallee er uforadrede side 0, og Fimark hvor det u er oe høiere med. persoer pr. rum mot. i 0. Udersøker vi bevegelse fylkesvis, viser det sig at de bedrig som har fuet sted i boligtetthete i Østfold med e edgag fra. til. persoer pr. rum, gjør sig gjeldede for alle viktigere livsstilliger, og særlig sterk er bedrige for skogsarbeidere. Gårdsarbeidere i disse fylker har derimot e høiere boligtetthet i 0 e i 0, emlig heholdsvis. og. persoer pr. rum. I Aker herred er boligtetthete for hele befolkige uforadret; det har imidlertid foregått e betydelig bedrig for idustriarbeidere fra. til. persoer pr. rum. I Akershus ellers med e edgag fra. til.0 for hele befolkige merker vi oss særlig bedrige for småbrukere. Også i dette fylke har idustriarbeidere og skogsarbeidere lavere tetthetstall i 0 e i 0, mes gårdsarbeidere viser et høiere tetthetstall, emlig. i 0, mot. i 0. I Hedmark fylke gjør bedrige i boligtetthete sig gjeldede i alle viktigere livsstilliger. Særlig sterk er bedrige for gårdbrukere, fra. til 0., for småbrukere fra. til., for husmeee fra. til., for skogsarbeidere fra.0 til., og for hådverkere fra. til. persoer pr. rum. For idustriarbeidere er tallet gått ed fra. til. persoer pr. rum. I Op-

47 * lad merker vi oss de sterke bedrig for småbrukere fra.0 til. og for idustriarbeidere fra. til. persoer pr. rum. For Buskerud fylke som helhet er boligtetthete gått sterkt ed, fra. til. persoer pr. rum. Her er det også e meget betydelig bedrig for gårdbrukere fra. til 0., for småbrukere fra. til., for husmeee fra. til., for hådverkere fra. til. og for idustriarbeidere fra. til. persoer pr. rum. Vestfold fylke i alt har samme boligtetthet som i 0. Også her er det e bedrig for gårdbrukere fra.0 til 0., for gårdsarbeidere fra. til., for skogsarbeidere fra. til. og for idustriarbeidere fra. til. persoer pr. rum. For Telemark merker vi oss e betydelig bedrig i boligtetthete for småbrukere, fra. til.,og for hådverkere fra. til. persoer pr. rum. Idustriarbeiderklasse i dette fylket viser e bedrig fra. til. persoer pr. rum. I Aust-Agder med e edgag i boligtetthete fra.0 til 0. persoer pr. rum fier vi bedrig for gårdbrukere fra.0 til 0. og for skogsarbeidere fra. til. persoer pr. rum. I Vest-Agder hvor boligtetthete i si helhet har gått ed fra. til 0., har vi også e betydelig bedrig for gårdbrukere, fra. til 0. og for småbrukere fra.0 til 0. persoer pr. rum. Videre for skogsarbeidere fra. til. og for fiskere og sjøfolk fra. til.0 persoer pr. rum. Rogalad viser sterk bedrig for gårdbrukere fra. til., oe forværrelse for småbrukere, fra. til., bedrig for husmeee fra. til.0 og for idustriarbeidere fra. til. persoer pr. rum. For gårdsarbeidere er boligtetthete i Rogalad steget fra. til. persoer pr. rum. I Hordalad er det også bedrig i boligtetthete for gàrdbrukere, idustriarbeidere og hådverkere, derimot ligger boligtetthete for fiskere og for gårdsarbeidere høiere i 0 e i 0. I Sog- og Fjordae er det bedrig i boligtetthete for gårdbrukere fra. til. og for fiskere fra. til. persoer pr. rum ; småbrukere har e økig i boligtetthete fra. til. og skogsarbeidere fra. til. persoer pr. rum. I Møre er det bedrig i boligtetthete for alle viktigere livsstilliger. I Sør- Trødelag er boligtetthete for gårdsarbeidere steget fra. til. persoer pr. rum; for gårdbrukere, småbrukere, husme, skogsarbeidere, hådverkere og idustriarbeidere er boligtetthete midre e i 0. Nord-Trødelag viser bedrig for gårdbrukere fra.0 til 0., for småbrukere fra. til.0, for husmeee fra. til 0., for fiskere fra. til. og for idustriarbeidere fra. til. persoer pr. rum; me f orværrelse i boligtetthete for gårdsarbeidere og skogsarbeidere. Nordlad viser e betydelig bedrig i boligtetthete for gårdbrukere, småbrukere, husme og skogsarbeidere; dessute bedrig for idustriarbeidere, hådverkere og gårdsarbeidere. For fiskere er boligtetthete de samme som i 0. I Troms er det bedrig for gårdbrukere, småbrukere og husmeee, oe høiere boligtetthet for gårdsarbeidere i 0 e i 0, mes tallee for de adre livsstilligsgru_pper er uforadrede. I Fimark er det e sterk edgag i boligtetthete for gàrdbrukere fra. til. persoer pr. rum og for skogsarbeidere fra. til.0. For fiskere er tallet uforadret, for idustriarbeidere er det stigig fra. til. persoer pr. rum. Dee gjeemgåelse av tallee for fylkee viser at bedrige i boligtetthete gjør sig gjeldede over hele ladet og ie de forskjellige lag av befolkige. Me det går igje i alle fylker at de er særlig sterk for gårdbrukere og for småbrukere. Av meget stor betydig er det at de grupper ie ladsbygdes befolkig som har levd uder de ugustigste boligforhold, emlig småbrukere, j ordbruksarbeidere, skogsarbeidere og fiskere, jevt over viser bedrig. Det samme er tilfelle for idustriarbeidere. Tedese til bedrig for disse grupper er dog relativt svak i de ordlige strøk av ladet hvor boligforholdee ligger dårligst a.

48 0* De detaljerte fylkestabeller i tabellverket gir aledig til å kostatere hvorvidt det er større boliger eller et midre atall persoer pr. husholdig som for de forskjellige sociale grupper i de forskjellige strøk av ladet har f orårsaket dee bedrig i boligforholdee. Nedgage i husholdigees størrelse er ikke av mist betydig i dee forbidelse. Vi skal seere komme tilbake til boligforholdee i fogderiee. Som dee gjeemgåelse har vist, viser hverke tallee for boligtetthete eller for boligstadarde betydelige edriger side 0; det er heller ikke å vete at disse tall skal gjøre det for et så kort tidsrom som 0 år. Me på et aet felt skulde ma vete at de betydelige bedrig i boligforholdee som har fuet sted i laddistriktee i disse ti år skulde slå ig j eem, emlig i tallee for de overbefolkede boliger. Som overbefolket reger ma som før evt i folketellige boliger med over persoer pr. rum, ibereget kjøkke. Det tas ved dette mål ikke hesy til om persoee er vokse eller bar, eller til rommees størrelse og kvalitet. Dette mål for de overbefolkede boliger er derfor ikke oe helt tilfredsstillede mål, me det er det eeste ma i praksis ka bruke for større udersøkelser. Det er dessute å merke at dette mål er midre tilfredsstillede og midre illustrerede i laddistriktee e i byee, på gru av at boligtypee varierer sterkt fra strøk til strøk i laddistriktee. I følgede to tabeller er gjegitt de absolutte og relative tall for husholdiger med over, høist bosatte pr. rum og for husholdiger med over bosatte pr. rum for de forskjellige livsstilligsgrupper i 0 og 0. Bygdee i alt. Commues rurales, total. Livsstilliger.l) Groupes de professio. Atall hush. med over, heist bosatte pr. rum. Nombre de méages au-dessus de au plus domiciliés par piéce. Atall bosatte i disse. Nombre de domiciliés. Atall hush. med over bosatte pr. rum. Nombre de méages au dessus de domiciliés par piéce. Atall bosatte i disse. Nombre de domiciliés. Atall bosatte i hush. med over pers. pr. rum i alt. Nombre de domiciliés aux méages au-dessus de par piéce. Gårdbrukere Småbrukere Jordbr.fu :isj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Kjøpme, lærere m. v. Kotorfolk m. v Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v Uopgitt I alt ,. 0 0 ) Traductio fraçaise voir page *.

49 * Bygdere i alt. Commues rurales, total. Livsstilliger). Groupes de professio. Pet. bosatte i Pet. hush. med Pet. hush. med hush. med over over, hoist over bosatte pers. pr. rum bosatte pr. rum. Pet. b Dsatte pr. rum. Pet. bosatte i alt. Méages au i disse. Méages au i disse. Domiciliés aux dessus de au Domiciliés. P.c. dessus de Domiciliés P.c. méages au plus domiciliés domiciliés par dessus de par pièce. P.c. pièce. P.c. domiciliés par pièce. P.c Gårdbrukere 0 0 Småbrukere Jordbruksf uksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v. Kjøpme, lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme 0 Gårdsarbeidere Skogsarbeidere 0 Fiskere og sjøfolk 0 Hådverkere 0 Forme o. 0 Idustriarb. m. v. 0 Pesjoister Uopgitt I alt 0 ) Traductio fraçaise voir page *. Som tallee viser, er det skjedd e betydelig bedrig i forholdet med de overbefolkede boliger. Atallet av husholdiger med over, høist bosatte pr. rum er gått ed fra 0 til 0 og atallet av husholdiger med over persoer pr. rum fra til. Det vil med adre ord si at atallet av overbefolkede boliger i bygdee er gått ed med vel 000 eller ca. pet. Selv om u de overbefolkede boliger omfatter e forholdsvis lite del av det samlede atall boliger, bor det i disse boliger e forholdsvis stor del av det samlede atall bosatte. Tallet av persoer bosatt i boliger med over, høist bosatte persoer pr. rum er gått tilbake fra til, og tallet av persoer bosatt i boliger med over persoer pr. rum er gått tilbake fra 0 til. I alt er tallet på persoer bosatt i overbefolkede boliger gått tilbake fra 0 til. Dette er e tilbakegag på eller ca. pet. I relative tall får vi e tilbakegag for de del av befolkige som bor i overbefolkede boliger fra pet. i 0 til 0 pet. i 0; de overbefolkede boliger utgjorde i 0 pet. av alle boliger, i 0 bare pet. Dee tilbakegag i tallet av overbefolkede boliger og i tallet av persoer som bor i overbefolkede boliger må karakteriseres som e betydelig bedrig i boligforholdee på ladsbygde. Det er også sasylig at edgage er større e disse tall viser på gru av at losjerede-husholdigee, som hadde e gjeemgåede hoi boligtetthet, er holdt utef or statistikke for 0. d

50 * Som tallee viser, er bevegelse meget ujev for de forskjellige livsstilligsgrupper. For gårdbrukeres vedkommede tyder både de absolutte og de relative tall på e sterk bedrig. Procetadele av overbefolkede boliger er gått ed fra til, og prosetadele av persoer bosatt i overbefolkede boliger fra 0 til. E vesetlig årsak til dee bedrig er sikkert edgage i familiees størrelse. At atallet av persoer bosatt i overbefolkede boliger for gårdbrukerklasses vedkommede er gått tilbake i absolutte tall fra til 0, heger ellers samme med at flere og flere av gårdbrukere efter hvert går over til å kalle sig småbrukere (se ærmere Folketelliges. hefte side *). Vi ser da også for småbrukerklasses vedkommede at tallet på persoer bosatt i overbefolkede boliger absolutt sett er steget, fra til ; i relative tall fier vi imidlertid også for dee gruppe e sterk edgag, fra pet. av alle i 0 til pet. i 0. Også for de fleste adre livsstilligsgrupper er det edgag i de proset del av befolkige som bor i overbefolkede boliger, selv om de absolutte tall delvis viser stigig. For gruppe kjøpme, lærere m. v. viser tabelle at pet. av befolkige bodde i overbefolkede boliger i 0 mot pet. i 0, for husmeee er tallee heholdsvis og pet., for skogsarbeidere og pet., for hådverkere og 0 og for idustriarbeidere og pet. Et par av gruppee skal omtales oe ærmere. For det første gårdsarbeidere, som er ugustigere stillet i 0 e i 0 år det gjelder de overbefolkede boliger. For dee gruppe fier vi i 0 at pet av alle boliger var overbefolket.; i 0 er tallet gått op i pet., I de overbefolkede boliger hos gårdsarbeiderklasse bodde i.0 persoer, eller pet. av alle, i 0 er tallet gått op til persoer eller pet. av alle. Deræst har vi fiskere og sjøfolkee. Atallet både av fiskere og sjøfolk er øket meget sterkt mellem 0 og 0, og tallet av persoer ie dee livsstilligsgruppe som bor overbefolkede boliger er steget fra 0 til ; prosetadele av persoer bosatte i overbefolkede boliger var i 0 og i 0, altså, e svak edgag. Når det gjelder vurderige av disse tallee, skal e igje mie om de betydig det har for sammeligige med 0-tallee at de losjerede ikke er tatt med. Det er de overbefolkede boliger som sosialt sett er de alvorligste side ved boligspørsmålet, både hygieisk og på gru av alle de adre uheldige f orhold de tragbebodde boligee fører med sig. Tallee for 0 tyder på e sterk og gledelig bedrig i dette forhold, e bedrig som imidlertid for e stor del skyldes det sykede baretall. Bedrige gjør sig som evt særlig sterkt gjeldede for gårdbrukere. Tiltross for dee bedrig er imidlertid tallet på overbefolkede boliger og på persoer bosatt i slike boliger meget stort, og ie ekelte grupper utgjør de del av befolkige som bor i overbefolkede boliger e betydelig del av de samlede befolkig. Mest utilfredsstillede er forholdee for skogsarbeidere, bladt dem bor ikke midre e pet. i overbefolkede boliger, for gårdsarbeidere er tallet pet., for småbrukere pet., for fiskere og sjøfolkee pet. og for idustriarbeidere pet. E fortsatt bedrig av boligforholdee i våre laddistrikter må gi sig utslag i at disse tallee for tetthodde boliger går ed. Også år det gjelder de overbefolkede boliger varierer forholdet fra strøk til strøk i ladet som følgede tabell viser:

51 * Boliger med over persoer pr. rum. Bosatte i disse Habitatios au boliger. dessus de Domiciliés. domiciliés par pièce. Atall. Nombre. Pet. P.c. Atall. Nombre. Pet. P.c. Boliger med over persoer pr. rum. Habitatios au dessus de domiciliés par pièce. Atall. Nombre. Pet. P.c. Bosatte i disse boliger. Domiciliés. Atall. Nombre. Bygdee i alt Commues rurales, total. Østfold 00 Aker herred 0 0 Akershus for øvrig 0 Hedmark 00 Oplad Buskerud 0 0 Vestfold 0 Telemark Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogalad 0 00 Hordalad 0 Sog og Fjordae 0 0 Møre 0 Sør-Trødelag 0 Nord-Trødelag 0 Nordlad 0 Troms 0 0 Fimark 00 0 Pet. P.c. Av Østladsfylkee har Hedmark, Oplad, Buskerud og Telemark e forholdsvis stor prosetdel av befolkige i overbefolkede boliger, emlig pet. av befolkige i Oplad og Hedmark og 0 pet. av befolkige i Buskerud og Telemark. I de adre østladsfylker ligger forholdet meget gustigere a, og i Vestfold fylke bor bare pet. av befolkige i overbefolkede boliger. I Agderfylkee er også tallee lave, heholdsvis og 0 pet. i Aust- og Vest-Agder, og i Rogalad bor pet. av befolkige i overbefolkede boliger. I Hordalad og Sog- og Fjordae er tragboddhete igje mere utpreget, med pet. av befolkige i overbefolkede boliger i Hordalad, og pet. i Sog- og Fjordae. I Møre ligger tallet igje lavere, på pet., i Sør-Trødelag på og i Nord- Trødelag på bare pet. Me så i de ordlige fylker stiger det igje. I Nordlad bor pet. av befolkige i overbefolkede boliger, i Troms pet. og i Fimark hele pet. I Folketellige av 0 blev det vist hvorda disse varierede forhold fra ladsdel til ladsdel heger samme med boligtyper og boligstruktur. Med hesy til utviklige mellem 0 og 0 merker vi oss de gjeemgåede bedrig både for prosetdele av overbefolkede boliger og for prosetdele av persoer bosatt i slike boliger. Bedrige gjør sig gjeldede i større eller midre grad i de fleste fylker. Me de to ordligste fylker, hvor forholdee var mest ugustige, viser ige bedrig. I Troms er tallet av overbefolkede boliger i 0 mot i 0, og utgjør for begge år pet. av det samlede

52 * Overbefolked Habitatio Gårdbrukere m. v. Propriétaires d'agriculture etc. Hadlede m. v. Marchads etc. Husholdiger i alt. Méages, total. Persoer i alt. Persoes, total. Hush. med over persoer pr. rum. Méages au dessus de domiciliés par pièce. I alt. Total. Pet. P.c. Persoer i overbefolkede boliger. Domiciliés aux habitatios sur peuplées. I alt. Total. Pet. P. c. Husholdiger i alt. Méages, total. Persoer i alt. Persoes, total. Hush. med over persoer pr. rum. Méages au dessus de domiciliés par pièce. I alt. Total. Pet. P.c. Persoer i overbefolkede boliger. Domiciliés aux habitatio sur peuplées. I alt. Total. Pet. P.c Bygdee i alt.. 0 Commues rora- 0 les, total Bygdee fylkesvis. Comm. rur. par préfecture. Østfold Akershus Hedmark Oplad Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogalad Hordalad f f0 0 f Sog og Fjordae 0 0 MØre 0 0 Sør-Trødelag f0 0 Nord-Trødelag f 0 Nordlad Troms Fimark f0 0 f

53 * boliger. 0 og 0. Fylker. sur peuplées. 0 et 0. Commues rurales. Arbeidere m. v. Oueriers etc. Alle. Total. Husholdiger i ali;. Méages, total. Persoer i alt. Persoes, total. Hush. med over persoer pr. rum. Méages au dessus de domiciliés par pièce. I alt. Pet. Total. P.c. Persoer i overbefolkede boliger. Domiciliés aux habitatios sur peuplées. I alt. j Pet. Total. P.c. Husholdiger i alt. Méages, total. Persoer i alt. Persoes, total. Hush. med over persoer pr. rum. Méages au dessus de domiciliés par pièce. I alt. Total. Pet. P.c. Persoer i overbefolkede boliger. Domiciliés aux habitatios sur peuplées. I alt. Total. Pet. P. c ]

54 * atall boliger. Tallet pâ persoer bosatt i slike boliger i Troms er steget i absolutte tall fra 0 til 0, i relative tall fra til pet. I Fimark er det e økig i atallet av overbefolkede boliger fra 00 i 0 til 0 i 0, me relativt sett e edgag fra til pet. Tallet på de persoer som bodde i overbefolkede boliger er steget fra i 0 til i 0, og utgjorde for begge disse år pet. av hele befolkige i fylket. Tabelle side * og * viser tallet av overbefolkede boliger og tallet av persoer bosatt i slike boliger ie forskjellige sociale grupper i 0 og 0, fylkesvis. Livsstilligsspesifikasjoe er her trukket e del samme. Gårdbrukere m. v. omfatter forute gårdbrukere også småbrukere, i gruppe hadlede m. v. går alle adre selvstedige og fuksjoæree, arbeidergruppe omfatter alle arbeidere. Vi skal ikke gå gjeem dee tabell i detalj, me øie oss med å peke på ekelte viktigere pukter. De sterke edgag for gårdbrukere i atallet av persoer som bor i overbefolkede boliger gjør sig gjeldede i alle deler av ladet, me edgage er mist i de strøk hvor tallet av overbefolkede boliger er størst, emlig i Troms og Fimark. For hadlede m. v. er procetdele av persoer som bor i overbefolkede boliger steget litt i Sør-Trødelag, fra til pet., stigig er det også i Troms, fra til pet., i Fimark e svak edgag, fra til pet. For arbeidergruppe er det også edgag i alle fylker udtage de to ordligste. Me i Troms er tallet steget fra til pet., og i Fimark fra til pet. Som evt blev det i boligstatistikke i 0 gitt e uttømmede beskrivelse av boligstadard, boligtetthet og av boligtyper for de forskjellige sociale klasser i de forskjellige strøk av ladet. På grulag av de fogderitabeller som er trykt i dette hefte, lar det sig også gjøre å gi et temmelig igåede billede av disse forhold for 0. Tallee for 0 vil stort sett, da disse forhold bare edrer sig lite i så kort tidsrum som 0 år, gi det samme billede som statistikke for 0 gav. For gårdbrukeres vedkommede viser tallee at boligstadarde er gjeemgåede hoi på Østladets flatbygder, i ekelte strøk på Sørladskyste, i Nord-Møre og i Trødelagsbygdee. De laveste boligstadard fier ma i fjellbygdee, både på Østladet og på Sørladet, på Vestladet og i Nord- Norge. De adre klassers boligstadard viser i store trekk samme variasjoer som for gårdbrukere, me det er ekelte udtagelser. Det er skogsarbeidere, gårdsarbeidere og husmeee som i alle strøk har de laveste boligstadard, og opgavee både for 0 og 0 syes å tyde på at det er lagt større forskjell i boligforholdee for befolkigslagee i det østlige Norge e ellers i ladet. Om årsakee til variasjoee i boligstadarde gir materialet ige oplysig, me de forhold som er bestemmede, er de forskjellige klassers økoomiske forhold og de herskede boligtype. Som før evt er det i hefte av Folketellige 0 gitt e redegjørelse for boligtypee i de forskjellige strøk av ladet. Også med hesy til boligtetthete er det stort sett lite forskjell på tallee fra 0 og 0, og det billede av forholdee som blev gitt i 0 har fremdeles stort sett si gyldighet. Da tallee viser så små edriger, fier vi det uødvedig her å gi oe utførlig beskrivelse av boligforholdee i de ekelte fogderier, og heviser til oversiktee i hefte og hefte av Folketellige 0, og til de tabeller som er trykt i dette hefte. Ellers vil vi øie oss med å peke på de tilfelle hvor det har foregått forskyviger av betydig. I oversiktstabelle side * og flg. er for de ekelte fylker og fogderier gjegitt tallee for boligstadard og boligtetthet i 0. og 0 ie de viktigste livsstilliggrupper.

55 * Med hesy til boligstadarde, gjør de betydelige bedrig for gårdbrukeres vedkommede, som vi tidligere har omtalt, sig gjeldede i alle strøk av ladet. Av særlig iteresse er det her å merke sig at Hedmark fogderi, som allerede i 0 viste e meget høi boligstadard med. rum pr. husholdig, u er kommet op i.0. For Viger og Odal er det stigig fra. til.. Halligdal fogderi, e skogs- og fjellbygd som i 0 hadde e forholdsvis lav boligstadard med bare. rum pr. husholdig viser stigig til., og Numedal og Sadsvær viser stigig fra. til.. Ellers viser boligstadarde for gårdbrukere i alle østladsfylker stigig eller stillstad, i itet tilfelle edgag. Likeda er forholdet lags kyste vestover; e særlig sterk stigig merker vi oss i Su- og Nordfjord fra. til. rum pr. husholdig, i Romsdal fra. til., og i Nordmør fra. til.. I Trødelag fier vi Orkdal med stigig fra. til.0, Strida og Selbu med stigig fra. til., Stjør- og Verdal fra. til. og Iderøy fra. til.. Nord-Møre og Trødelag viste som evt allerede i 0 e høi boligstadard for gårdbrukerklasse, som er blitt eda mer fremtredede i 0. Stigig i boligstadarde viser også gårdbrukere ordover. Dee utviklig for gårdbrukeres vedkommede heger som før omtalt til dels samme med at mage av de tidligere gårdbrukere ved folketellige i 0 har gått over til å kalle sig småbrukere. Dette gjelder fortrisvis de midre gårdbrukere, og dee foradrige i selve grupperige vil selvsagt ha til følge at de gjeemsittlige boligstadard for de adre gårdbrukere vil vise sterk stigig. Tallee er f orsåvidt ikke gaske sammeligbare. Av samme gru vil heller ikke opgavee for småbrukere være gaske sammeligbare. Boligstadarde for småbrukere viser økig i de fleste distrikter side 0. Udtatt er Jære, Nordhordlad, Su- og Nordfjord, ord, Romsdal, Fose, Salta og Hammerfest fogderier hvor det er oe edgag. For gårdsarbeidere ligger tallee for 0 i de fleste strøk lavere e 0- tallee, for de adre arbeidergrupper er edrigee i tallee for boligstadarde forholdsvis små, til dels går de i motsatt retig fra fogderi til fogderi ie et og samme fylke. Med hesy til boligtetthete, merker vi oss at edgage for gårdbrukere gjør sig gjeldede så å si i alle strøk. E særlig sterk edgag i boligtetthet er det for gårdbrukere i Halligdal fra. til. persoer pr. rum, i Setesdal fra. til., i Jære og Dalae også fra. til., i Su- og Nordfjord fra. til. og i Taa fra. til. persoer pr. rum. Omgrupperige fra gårdbrukere til småbrukere ka imidlertid også her ha vært av stor betydig for disse resultater. For småbrukere viser tallee også e gjeemgåede bedrig i boligtetthete. De gjør sig særlig sterkt gjeldede i Nedre Romerike og i de fleste f ogderier i Hedmark og Oplad fylker, videre i Rigerike og Halligdal f ogderier, i Bfkerud, i Nedre Telemark, Setesdal, Nordmøre, Gauldal, Stjør- og Verdal, Sør-Helgelad, Lofote og Vesteråle, Seja og Troms, Alta og Varager f ogde - rier. Høiere boligtetthet e i 0 viser småbrukere i Jære og i Dalae, emlig. persoer pr. rum i 0 mot. i 0, Nordhordlad. og., Suog Nordfjord. og., Romsdal.0 og., Fose. og., Orkdal.0 og. og i Salta. og.. For gårdsarbeidere og de adre arbeidergrupper hevises til oversiktstabellee. Variasjoee i tallee for disse grupper er forholdsvis små. For skogsarbeidere er det bl. a. e betydelig bedrig i boligtetthete i Idd og Marker, fra. til. persoer pr. rum, i Nord-Gudbradsdal fra. til., i Numedal og i Sadsvær fra. til. persoer pr. rum. For fiskeres vedkommede merker vi oss bl. a. at boligtetthete i Taa fogderi er steget fra. til. persoer pr. rum.

56 * B oligstadard fylkesvis og fogderivis for de viktigste livsstilligsgrupper. Pièces par méage pour les groupes de professio les plus importats. Préfectures et sous-préfectures. Ladsdeler. Districts..,.,%) cr.; c> ô J t t.,,-,,t), - e.c, cji. Ëmi t, a) *E )-, u "'ci - -c, -z, = E ` E t c'd t) E' - z oc cczl p. -_,,o) og."e:' Jf P-,,'.".'. 0 w Z ;mi = ' I. Bygdee ialt. 0 Commues rurales, total II. Bygdee fylkesvis. Commues rurales par préfecture. Østfold 0 0 Aker 0 0 Akershus for øvrig 0 0 Hedmark 0 0 Oplad 0 0 Buskerud 0 0 Vestfold 0 0 Telemark 0 0 Aust-Agder 0 0 Vest-Agder 0 0 Rogalad 0 0 Hordalad 0 0 Sog- og Fjordae 0 0 Møre 0 0 Sør-Trødelag 0 0 Nord-Trødelag 0 0 Nordlad 0 0 Troms 0 0 Fimark (.) * , , * (.) * * S ) Traductio fraçaise voir page *. Am : ( ) o: Uder 0 husholdiger. Note ( ) o: Mois de 0 méages. * a: 0-0 husholdiger.» * o: 0-0 méages.

57 * Boligstadard fylkesvis og fogderivis for de viktigste livsstilligsgrupper (forts.). Ladsdeler. ( o i III. Bygdee fogderivis. Commues rurales par souspréfecture. Østfold. Rakkestad Idd og Marker Moss Akershus.. Aker Aker og Follo for øvrig Nedre Romerike Øvre Romerike Hedmark. Hedmark Viger og Odal Solør Sør-Østerdal Nord-Østerdal Oplad. Nord-Gudbradsdal Sør-Gudbradsdal Tote Hadelad og Lad Valdres (.) (.) * '. (.) * (.0) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.0) (.0).0.. (.).. (.0) (.0) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.).0.. Buskerud. Rigerike Halligdal (.0) (.) (.).. - (.)... Am: ( ) o: Uder 0 husholdiger. Note ( ) o: Mois de 0 méages.» * o: 0-0 husholdiger.» * 0: 0-0 méages.

58 0* Boligstadard fylkesvis og f ogderivis for de viktigste livs stilligsgrupper (forts.). a) Q). Ladsdeler. Ø t 0,,, i ^^ J >. É å Buskerud 0, (.) Numedal og Sadsvær 0.. *... (.0) (.0) Vestfold 0 Jarlsberg * Larvik 0.. (.) (.0) Telemark. Bamble 0.. (.) (.) Nedre Telemark (.) (.) Øvre Telemark (.) Aust-Agder. Nedees (.) Setesdal (.0) (.).0. (.)... Vest-Agder. Madal 0.. * Lista 0.. (.). (.) (.).... Rogalad. Jære 0.. *..0 (.) (.).0 (.)..0.. Ryfylke (.),.... Hordalad. Suhordlad (.) (.).... Nordhordlad (.) (.0).... Hardager og Voss * (.).... Sog- og Fjordae Sog * *..... Su- og Nordfjord (.) (.).... Am: ( ) a: Uder 0 husholdiger. Note ( ) a: Mois de 0 méages.» * a: 0-0 husholdiger.» * a: 0-0 méages.

59 * Boligstadard fylkesvis og fogderivis for de viktigste livsstilligsgrupper (forts.). Ladsdeler. CO t,- sa oca cp,.- () T.) pz, ''' - ilê r. 0 cd a.) --, 0,- c t ;-.) ål.) 't,,-0 ci) br,). ė,-- = D.+-. CL) *,. cl) ca > -,- >,..0 w,,,,. -ri c ocr o E c'',-- of,,g -g É : ti; M M eq M -.i M M ø r e. Sumøre 0 0 Romsdal 0 0 Nordmøre (.) (.) (.) (.) (.) *. (.) G Sør-Trødelag. Fose 0 0 Orkdal 0 0 Gauldal 0 0 Strida og Selbu * *. (.0).0 *.... *... (.) (.) (.0) (.) Nor d-trødelag. Stjør- og Verdal 0 0 Iderøy 0 0 Namdal 0 0 Nordlad. Sør-Helgelad 0 0 Nord-Helgelad 0 0 Salta 0 0 Lofote og Vesteråle 0 0 Troms. Seja og Troms 0 0 Fimark. Alta 0 0 Hammerfest 0 0 Taa 0 0 Varager 0 0 Vardø 0 0 Am: (.) (.) * (.0) (.) (.0) (.) (.0) (.) (.) (.) *. (.) (.) (.0) (.) (.0). *. (.0) (.).. (.) (.0) (.) (.) (.0) (.) * (.) (.) (.). o: Uder 0 husholdiger. Note ( ) o: Mois de 0 méages. o: 0-0 husholdiger. s * o: 0-0 méages

60 * Boligtetthet fylkesvis og fogderivis for de viktigste li vsstilligsgrupper. Persoes par pièces, pour les groupes de professio les plus importats. Préfectures et sous-préfectures. Ladsdeler. Districts. rj' 'N ct ô.q oca u O) ré ri e E e ô u u a^ m u Qi Ô ti Cc) ^ a^ ^ r H U N,c u c^ U..^ C!.e H I. Bygdee i alt... Commues rurales, total II. Bygdee fylkesvis. Commues rurales par préfecture. Ostf old Aker (.) Ahershus for øvrig Hedmark Oplad Buskerud Vestfold * Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogalad * (.).... Hordalad * Sog- og Fjordae More * Sør-Trødelag Nord-Trødelag Nordlad Troms Fimark (.) ) Traductio fraçaise voir page *. Am: ( ) o: Uder 0 husholdiger. Note ( ) o: Mois de 0 méages.» * a: 0-0 husholdiger.» * o : 0-0 méages.

61 * Boligtetthet fylkesvis og fogderivis for de viktigste livsstilligsgrupper. cl <0,q 0 cu Ladsdeler. a ct e a) å "cl g. tm a^ 0 0 ^ I. III. Bygdee fogderivis Østfold. Rakkestad Idd og Marker Moss (.) (.) * Akershus. Aker Aker og Follo for øvrig Nedre Romerike Øvre Romerike Hedmark Hedmark Viger og Odal Solør Sør-Østerdal Nord- Østerdal (.) * (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.0) (.) (.) (.) (.).. (.0)... Opla d. Nord-Gudbradsdal Sør-Gudbradsdai Tote Hadelad og Lad Valdres Buskerud Rigerike Halligdal (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.) (.).. (.)... Am. ( ) o: Uder 0 husholdiger. Note ( ) o: Mois de 0 méages. s o: 0-0 husholdiger.» o: 0-0 méages.

62 * Boligtetthet fylkesvis og fogderivis for de viktigste livsstilligsgrupper. Ladsdeler. 0 C r, å c Buskerud Numedal og Sadsvær Vestfold Jarlsberg Larvik Telemark Bamble Nedre Telemark Øvre Telemark Aust-Agder Nedees Setesdal Vest-Agder Madal Lista (.) *... (.0) (.) * (.) (.) (.) (.) (.0) (.) (.) (.) (.) (.0).. (0.) * (0.).0 (.) (.) Rogalad Jære og Dalee Ryfylke Hordalad Suhordlad Nordhordlad Hardager og Voss Sog- og Fjordae Sog Su- og Nordfjord 0.. *.. (.) (0.). (.) (.) (.) (.) (.) (.) * (.) * * (.) (.).... Am: ( ) o: Uder 0 husholdiger. Note ( ) o: Mois de 0 méages.» * o: 0-0 husholdiger.» * o: 0-0 méages.

63 * Boligtetthet fylkesvis og fogderivis for de viktigste livs stilligsgrupper. Ladsdeler. cs u a = : u Cj å r,''', C å o a^ u,. - e ô " u M ø re. Sumøre (.) (0.). (.).... Romsdal (.) (0.)....0 Nordmøre * (.) Sø r-trødelag. Fose * (.)..... Orkdal (.) *.0. *. (.0) Gauldal (.0) (.).... Strida og Selbu * Nord-Trødelag. Stjør- og Verdal Iderøy Namdal Nordlad. Sør-Helgelad Nord-Helgelad (.) (.).... Salta *..... Lofote og Vesteråle..., (.0) (0.).... Troms. Seja og Troms Fimark. Alta 0..0 (.) (.) (0.) (.) (.0).... Hammerfest (.) (.) (.) (.) (.0).... Taa (.) (.0) *. (.).... Varager (.) * (.) (.) Vardø 0 (0.) * (.0) (.). 0 (.). - (.0) (.).. Am: ( ) p : Uder 0 husholdiger. Note ( ) a: Mois de 0 méages.» * a: 0-0 husholdiger.» * a: 0-0 méages.

64

65 Tabeller. Tableaux.

66 Folketellig 0. Tabell. Beboelseshus i Norges byer. desember 0. Tableau. Maisos habitées das les villes de la Norvège au ler décembre 0. Byer. Villes. Atall beboelseshus: Maisos d'habitatio. Nombre: Hovedbygiger. Corps de logis. Side- og bakbyg. Arrière corps, etc. Astalter o.. Établissemets etc.' I alt. Total. Hovedbygiger (astalter ikke medreget) med følgede atall etasjer: Corps de logis (établissemets o compris) selo le ombre d'étages:... ;'. og /. og /. og flere. ou plus. 0 Alle byer. Villes totales.. 0 Oslo i alt. Total I. Cetrum II. Froger Uraieborg III. Fagerborg Gl. Aker Markus IV. Sagee Torshov V. Paulus - Mathæus - Hauge VI. Grølad VII. Kampe Vålerege- Gamlebye Berge i alt. Total 0 I. Sadvike, St. Olav II. Årstad, St. Markus III. Mariek., Korsk.. Nykirk. IV. Johaes, Domkirke Trodheim Stavager Dramme Tils. de største byer. Les villes les plus grades. Total rl `, 0 Middelstore byer. V illes moyees. Halde Sarpsborg Fredrikstad Moss Hamar Lillehammer Gjøvik Kogsberg Horte Tøsberg Sadefjord Larvik Porsgru Skie Notodde Aredal Kristiasad Haugesud Ålesud Kristiasud i

67 Tabell (forts.). Beboelseshus i Norges byer. desember 0. Folketellig 0. Atall beboelseshus. Hovedbygiger (astalter ikke medreget) med følgede atall etasjer. Byer. Hovedbygiger. Side- og bakbyg. Astalter o.. I alt.. 'r'.. 'i'. og,/. og '/. og flere. 0 Bodø Narvik Tromsø Tils. middelstore byer. Villes moyees. Total. Små byer. V illes petites. So Høle Hvitste Drøbak Kogsviger Høefoss... Holmsbu Svelvik Holmestrad Åsgårdstrad Kragerø Lagesud Stathelle Brevik... _ Risør Tvedestrad Grimstad Lillesad Madal Farsud Flekkefjord Sogdal Egersud Sades Skudeeshav Kopervik Florø Molde Levager Steikjer Namsos Mosjøe Mo. Brøøysud Svolvær Harstad Hammerfest Vadsø Vardø Tilsa små byer. Villes petites. Total l ; a

68 Folketellig 0. Tabell. Leilighetee fordelt efter størrelse i Norges byer Tableau. Appartemets suivat le ombre de pièces das les villes de la Norvège au Byer. Villes. Atall leiligheter med: Nombre d'appartemets avec: frum frum rum rum rum rum rum rum Apparte- ute kj.' og kj. og kj. og kj. og kj. og kj. og kj. og kj. mets, Total. pièce sas cuisie. pièce avec cuisie. pièces et cuisie. pièces et cuisie. pièces et cuisie. pièces et cuisie. pièces et cuisie. pièces et cuisie. Alle byer. Villes totales.. Leiligheter i alt. Oslo i alt. Total I. Cetrum II. Froger Uraieborg.. III. Fagerborg Gl. Aker Markus..., IV. Sagee Torshov V. Paulus Mathæus Hauge VI. Grølad VII. gampe Vålerege- Gamlebye... Berge i alt. Total.. I. Sadvike, St. Olav... II. Årstad, St. Markus III. Mariak., Korsk., Nykirk IV. Johaes, Domkirke des. Total Trodheim Stavager 0 0 Dramme 0 Tils. de største byer. Les villes les plus gra 0 0. Middelstore byer. Villes moyees. Halde Sarpsborg Fredrikstad Moss Hamar Lillehammer Gjøvik Kogsberg Horte Tøsberg Sadefjord Larvik Porsgru Skie Notodde Aredal Kristiasad Haugesud Ålesud Kristiasud 0 ] ` og rum med felles kjøkke, et pièce avec cuisie commue. og rum ute kjøkke eller med felles ke, et pièces sas cuisie ou avec cuisie commue. og rugi ute kjøkke eller med felles kjøkke, et pièces sas cuisie ou avec cuisie commue.

69 Folketellig 0.. desember 0. Leiligheter med bad, felleskjøkke og losjerede. ler décembre 0. Appartemets avec salle de bai, cuisie commue et sous-locataires. Atall leiligheter med: Nombre d'appartemets avec: Leiligheter med losjerede: Appartemets avec sous locataires: rum og kj. pièces et cuisie. 0-0 rum og kj. -0 pièces et. cuie. 0 flere o rum pièces et plusavec cuisie. Fellesbad. Salle de bai commue. bad. salle de bai. Flere bad. Différetes salles de bai. Felleskjøkke. Cuisie commue. I alt. Total. Herav m. ell. flere losjerede. Dot avec ou plus de souslocataires. Leil. m. losj. i pet. av alle leil. Locataires ayat souslocataires proportio pour 00. Atall losjerede i alt. Total de souslocataires. 0 0 ' ' ' ' ' - ' &. kjøkke, et deux pièces sas cuisie ou avec cuisie commue. s og rum ute kjøkke eller med felles kjøk-

70 Folketellig 0. Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter størrelse i Norges byer Byer. Leiligheter i alt. rum ute kj.' rum og kj. rum og kj. rum og kj. Atall leiligheter med: rum og kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. Trasp. Bodø Narvik Tromsø Tik middelstore byer. Villes moyees. Total Små byer. Villes petites. So Høle Hvitste Drøbak Kogsviger Høefoss Holmsbu Svelvik Holmestrad Åsgårdstrad Kragerø Lagesud Stathelle Brevik Risør Tvedestrad Grimstad Lillesad Madal Farsud Flekkefjord Sogdal Egersud Sades Skudeeshav Kopervik Florø Molde Levager Steikjer. Namsos Mosjøe Mo Brøøysud Svolvær Harstad Hammerfest Vadsø Vardø Tils. små byer. Villes petites. Total , = 0,, se ote side.

71 Folketellig 0.. desember 0. Leiligheter med bad, felleskjøkke og losjerede. Atall leiligheter med: Leiligheter med losjerede: rum og kj. 0-0 rum og kj. og fl. ram og kj.. Fellesbad. bad. Flere bad. Herav m. ell. flere losjerede. Felleskjøkke. I alt. Leil. m. losj. i pet. av alle lell. Atall losjerede i alt i I

72 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjokke medreget) og atall persoer.. Froger-U r a i e b o r g. (Oslo.) Commuautés. Leiligheter med fal gede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g ^ r o 0 o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum, og flere I l ^ s i , Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil p Pers,r. rum P

73 Leiligheter med f ol ede atall g persoer App. ayat le ombre de persoes suivat: og flere et au-dessus Leiligheter App Rum. Pièces.. Persoer Persoes.. Pers.r.leil. p Pers. par app. Pers.r. p rum Pers.par pièce. Tabell. Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Tableau. Appartemets répartis d'après le ombre de pièces (cuisie y compris) et le ombre de persoes. Byer i alt. Villes total. { ^.... Leiligheter med følgede atall rum: App. ayat le ombre de pièces suivat.? l^ p^ y p L o. fl.. 0. Leiligheter i alt Total des app Persoer pr. rum Persoes par pièce Sammedraget gjelder alle byer. Tabelle trykkes i dee form bare for byer over 000 ib. For de midre byer er det gitt et sammedrag i tabellee og.

74 De største byer. Les villes les plus grades. p Leiligheter med følede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g 0 o. fl. Leilig- heter i alt. Persoer pr. rum. I , R ^ og flere -. cc Leiligheter g Rum Persoer Pers,r. p leu Pers,r. p rum î : 0. ' : å:s..

75 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Middelstore byer i alt. Villes moyees, total. Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følede atall rum: 0 og fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum. 0-0 og flere J Ø Ø X ""." e Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil.. P Pers.r. rum.. P

76 Små byer. Villesetites. p Leiligheter med følgede atall persoer og flere i G Leiligheter med følgede atall rum: g g A o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum , Leiligheter g Rum Persoer Pers.r. lei] P Pers.r. rum.. p la

77 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Oslo i alt. Total. Leiligheter med følede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g 0 Leili g= Persoer heter Ppr. rum. i alt, o. fl og flere Leiligheter g Rum Persoer Pers:r.leil P Pers,r. rum... P

78 . ^ C et r u m. (Oslo. Cetre.) (Vår Frelser, Trefoldighet ogo Jakob.) (Commuautés.) Leiligheter med følede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g g 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. S i l g og flere I Leiligheter 0 0 Ø 0 Rum 0-00 OØ 0 Persoer Pers. pr. lell Pers. pr. rum

79 . F a g e r b o r -G a m l e A k e r. (Oslo.) Fagerborg Gl. Aker og Markus.) (Commuautés.) b ^ b og Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g ^ 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. r, i 0 i 0..i 0 og flere 0 ^ i i `L... ci Leiligheter g 0 Rum 0 Persoer Pers,r.leil P. Pers,r. p rum..... A

80 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer.. Sage e-t orsho V. (Oslo.) (Sagee, Torshov, Lilleborg og Petrus.) (Commuautés.) Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: i 0 o. fl. Leilig. Persoer heter pr. rum. i alt i 0 0. i. : og flere Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. leil... Pers. pr. rum

81 " e løkke. (Oslo.) Paulus Hau e o Mattæus. Commuautés.. Gru r, g g Leiligheter med føl ede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g ^ 0 o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum b og flere i sis Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil P Pers.r. rum... p

82 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer.. Grø a d. (Oslo.) (Commuautés.) Leiligheter med følgede g atall persoer: i 0 0 og flere `L Leiligheter med følgede atall rum: g l; i o. fl. Leik heter i alt. Persoer pr. rum Ø Leiligheter g Rum Persoer... Pers.r.leil P Pers.r. rum.. P

83 . G a m e b y e. (Oslo.) (Kampe, Gamlebyee og Vålerege.) (Commuautés.) Y Y g g Leiligheter med følede g atall persoer: Leiligheter med føl ede atall rum: g ^ 0 o. fl. Lelligheter i alt. Persoer pr. rum i i ' og flere.... Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil P Pers.r. rum.. P â

84 Tabell (Ports.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Berge i alt. Total. Leiligheter med følgede g atall persoer: i i og flere 0, Leiligheter med følgede atall rum: g g i i o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum Leiligheter Rum Persoer Pers.r.leil P Pers.r. rum... P S 0 I

85 . Suodvikeu- (aorgemj (Sadvike-St. Olav.) (Commuautés.) Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: z 0 o. fl igheter i alt. Persoer / : 0 / l z og flere z 0 _ ~ m ^^ Leiligheter 0 Rum 00 Persoer 0 Pers. rc leu I P crq

86 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. f e. Å r s t a d. (Berge.) (Årstad-St. Markus.) (Commuautés.) ^ m o :? Leiligheter med Leiligheter med følgede atall rum: Leilig- ^ Persoer følgede atall heter persoer pr. rum. P ^ 0 i alt. o. fl. S E og flere Leiligheter g Rum Persoer Pers. pr. lei l... r Pers,r. rum... P

87 . G amle b e. (Berge.) (Mariakirke, Korskirke og Nykirke.) Commuautée. Y ^ g Y Leiligheter med Leiligheter g med følgede g atall rum: følede g atall persoer: 0 o. fl. Leik - heter i alt. Persoer pr. rum. o i i i og flere.0 coe Leiligheter Rum Persoer p p Pers,r.leil Pers.r. rum

88 Tabell (sorts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer.. Cet r u m. (Berge. Cetre.) (Johaes-Domkirke.) (Commuautés.) Leiligheter med føl ede atall persoer: Leiligheter g med følgede g atall rum: Leili g- heter i alt. G 0 o. fl. Persoer pr. rum. 0 0 og flere... ' `l i c.d Leiligheter g Rui Persoer Pers.r.leil P Pers,r. rum.. p l

89 Trodheim. Leiligheter med følgede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: Leili - g S 0 o. fl. heter i alt. Persoer pr. rum `: ^ ^ og flere i ti Leiligheter r^ Rum Persoer Pers,r.leil P Pers.r. rum.. P i io , o 0

90 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Stavager. Leiligheter med følgede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g 0 o. fl. Leilig- heter i alt. Persoer pr. riim og flere Leiligheter 0 0 Rum Persoer 0 0 0(t 0 Pers. pr. leil Pers. pr. rum

91 Dramme, Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: 0 o. fl. Leiligheter i alt. persoer pr. rum. p Z _ -. -_ ^ og flere Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. leit Pers. pr. rum o Cre^ Ø

92 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Middelstore byer. Villes moyees. Halde. Leiligheter med fal ede atall persoer: Leiligheter med fal ede atall rum: g g 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum :l og flere. CC Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil p Pers.r. rum. P ] ' ;ï -..

93 Sarpsborg. Leiligheter med Leiligheter med følgede atall rum: følgede atall persoer: 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum og flere Leiligheter Rum 0 Persoer 0 0 Pers. pr. leil Pers. pr. rum cp o = c

94 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Fredrikstad. Leiligheter med følede g atal l persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g ^ 0 Leiligheter i alt. Persoer pr. rum.. 0 i og flere Leiligheter g Rum Persoer Pers. r. lei]... P Pers.r. rum... P

95 M o s s. Leiligheter med følgede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g ^ 0 0 o. fl. Leili g g- heter i alt. Persoer pr. rum og flere Leiligheter g Rum Persoer Pers. r pr. leil. '.... Pers.r. rum... P

96 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Hamar. co P o Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. TUM og flere - - i ,0 td Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. leil Pers. pr. rum

97 Lillehammer. Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum _ og flere i Ce C e Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. leil Pers. pr. rum

98 Leiligheter med følgede atall persoer: Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall ram (kjøkke medreget) og atall persoer. Gjøvik Leiligheter med følgede atall rum: 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. o co 0 eire e+ P Pg E i i.. og flere i. cèe Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. leil... Pers. pr. rum

99 Kogsberg. Leiligheter med følgede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g g 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum og flere i i Leiligheter g Rum Persoer Pers,r.leil P Pers.r. rum... p cc e eto^

100 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Horte. Leiligheter med følgede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g g 0 o. fl. Leillgheter i alt. Persoer pr. rum. 0 og flere Leiligheter Rum Persoer Pers,r.leil P Pers.r. rum p la.0

101 Tøsberg. g Leiligheter med føl gede atall persoer: Leiligheter med føl ede atall rum: g g 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum og flere ï - - = o. Leiligheter.. Rum Persoer Pers,r.leil A Pers,r, rum.. P

102 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. o Sadefjord. Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: i 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. 0 J og flere ii ii ii z z i Leiligheter 00 0 Rum Persoer Pers. pr Pers. pr. rum

103 Larvik. Leiligheter med følede g atall persoer: i Leiligheter med følgede atall rum: g l; 0 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. ' og g flere -. _ Leiligheter g Rum Persoer Pers,r.leil P Pers. p r. rum b

104 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Porsgru. Leiligheter med følgede atall persoer: i og flere i 0 Leiligheter med følgede atall rum: g g o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil p Pers.r. p rum

105 Skie. Leiligheter med føl gede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g 0 o. fl. Leiligheter i alt. persoer pr. rum. 0 i og flere l Leiligheter g Rum Persoer Pers,r.leil P Pers,r. rum... P Y CO a w^ o e Ø

106 Leiligheter med følede g atall persoer: Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Notodde. Leiligheter med følgede atall rum: g g 0 o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum. o co I ^ Î I i I og flere Leiligheter g Rum Persoer Pers,r.leil p Pers.r. P rum

107 Aredal, Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: 0 o. fl. Leiligheter ialt. Persoer pr. rum i og flere Leiligheter Rum Ø Persoer Pers. pr. leil Pers. pr. rtim

108 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Kristiasad. co 0 0 Leiligheter med følgede atall persoer: P Leiligheter med følgede atall rum: 0 0. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. Ø og flere - - I -. Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. lell Pers. pr. rum

109 Haugesud. g Leiligheter med Leiligheter g med føl gede atall rum: føl g ede atall persoer: 0 o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum i. og flere... i c Leiligheter g Rum Persoer Pers.r.leil p Pers.r. rum... P

110 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Ålesud. Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum j I og flere -.. Leiligheter 0 Rum Persoer 0 00 Pers. pr. leil Pers. pr. rum

111 Kristiasud. Leiligheter med følgede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: 0 Leilig-- heter i alt. o. fl. Persoer pr. rum og flere Leiligheter Rum Persoer Pers. pr. leil... Pers. pr. rum

112 Leiligheter med følgede g atall persoer: Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Bodø. Leiligheter med følgede atall rum: g b 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. o co a o e Ø og flere Leiligheter Rum Persoer Pers.r.leil p Pers.r. rum. p X

113 Narvik. Leiligheter med føl gede atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g g 0 o. fl. Leiligheter i alt. Persoer pr. rum. 0 0 i og flere b ' i co Leiligheter g Rum Persoer Pers,r.leil p Pers.r. P rum

114 Tabell (forts.). Leilighetee fordelt efter atall rum (kjøkke medreget) og atall persoer. Tromsø. Leiligheter med følgede g atall persoer: Leiligheter med følgede atall rum: g g 0 o. fl. Leili - g heter i alt. Persoer pr. rum og flere ="I Leiligheter Rum Persoer Pers,r.leil p Pers.r. P rum

115 Folketellig 0. Tabell. Summariske opgaver for byer uder 000 ibyggere. Tableau. Doées pour villes au-dessous de 000 habitats. Samlet atall bosatte; leiligheter av forskjellig størrelse. Total des locateurs das les appartemets différets de gradeur. Byer. Villes. Samlet atall bosatte i leiligheter med følgede atall rum (kjøkke medreget). Total des locateurs das les appartemets ayat le ombre de pièces suivat, (y compris cuisie). o. fl. rum. pièces ou plus. Pers. pr. I alt pers. leit. Persoes Persoes total. par appartemet. Pers. pr. rum. Persoes par pièce. So Høle. 0. Hvitste Drøbak Kogsviger..0 Høefoss Holmsbu Svelvik. 0. Holmestrad Åsgårdstrad Kragerø Lagesud 0..0 Stathelle Brevik Risør Tvedestrad Grimstad Lillesad. 0. Madal.. 0. Farsud Flekkefjord. 0. Sogdal. 0. Egersud..0 Sades Skudeeshav Kopervik 0..0 Florø Molde..0 Levager Steikjer..0 Namsos Mosjøe Mo Brøøysud.. Svolvær Harstad Hammerfest Vadsø Vardø 0.. I alt

116 Folketellig 0. Tabell. Summariske opgaver for byer uder 000 ibyggere. Tableau. Doées pour les villes au-dessous de 000 habitats. Leiligheter fordelt efter atall bosatte. Appartemets répartis d'après le ombre de locataires. Byer. Leiligheter med følgede atall bosatte persoer. og flere pers. Lell. i alt. So Høle livitste Drøbak Kogsviger Høefoss Holmsbu Svelvik Holmestrad Åsgårdstrad Kragerø Lagesud Stathelle Brevik Risør Tvedestrad Grimstad Lillesad Madal Farsud Flekkefjord Sogdal Egersud Sades Skudeeshav Kopervik Florø Molde Levager Steikjer Namsos Mosjøe Mo Brøøysud Svolvær Harstad Hammerfest Vadsø Vardø l I alt 0 0

117 Folketellig 0. Ad tabell. Fortegelse over livsstilliger tatt med i de ekelte grupper i tabell. Spécificatio des 'différetes professios qui se trouvet das les groupes de professio au tableau. Gr.. Fabrikkeiere, grosserere m. fl. Bl. a.: Fabrikkeiere, eiere a`v mek. verksteder, av stebrudd m. v. Grosserere. Forleggere. Trelasthadlere. Apotekere. Skibsredere. Advokater og sakførere. Læger, talæger og dyrlæger. Høiere fuksjoærer ved idustri, forretigsvirksomhet, skibsfart og ærigsdrift ellers. Driftsbestyrere, kotorchefer, overigeiører. Hadelsbestyrere. Bako chef er. Etrepreører, arkitekter. Eiere av større hoteller og restaurater m. v. Gr.. Selvstedige hådverkere. Bl. a.: Hådverksmestere og adre selvstedige hådverks- og husflidsdrivede. Selvstedige elektriske istallatører. Hadels- og aleggsgartere. Gr.. Kjøpme, vogme m. fl. Bl. a.: Detaljister. Hadlede ikke ærmere agitt. Ageter, kommisjoærer. Eiere av festekotor, avskrivigsbyråer etc. Selvstedige meglere, alle slags. Vogme og bileiere. Speditører. Dampskibsekspeditører. Eiere av losjihus, kafeer o.. Jekteeiere. Skibsførere. Iehaversker av systuer, strykerier m. v. Selvstedige kustere, alle slags. Kiematograf- og varitéeiere. Reteister. Gr.. Høiere offetlige fuksjoærer. Bl. a.: Jerbae-direktører, -distriktschefer m. fl. Baeispektører. Overigeiører o.. i offetlig tjeeste. Havefogder. Borgermestere, bygigschefer o. a. kommuale chefer. Byarkitekter. Kemere. Formaskapssekretærer i større byer. Byråchefer o..

118 Folketellig 0. Geeralkosuler. Postmestere. Fabrikkispektører. Tollispektører og -kasserere. Høiere officerer (t. o. m. oberstløitater og kommadørkapteier). Biskoper og prester. Direktører og overlæger ved offetlige sykehus. Skolebestyrere, overlærere, lektorer. Professorer og doseter. Fylkesme. Soreskrivere. Dommere. Redaktører. Gr.. Fagfuksjoærer ved immateriell virksomhet. Bl. a.: Toll-kotrollører, -assisteter o.. Politifullmektiger o.. Kapteier og løitater i hær og flåte. Majorer. Emissærer og predikater, alle slags. Kirkesagere. Klokkere. Adjukter, timelærere, folkeskolelærere, privatlærere. Stipediater. Bibliotekarer. Amauesis. Jouralister. Orgaister o. a. musikere. Skuespillere. Forsorgsforstadere m. fl. Gr.. Kotor- og butikkfolk m. fl. Bl. a.: Forretigsførere. Kotorfuksjoærer ved offetlig og privat virksomhet. Hadelsreisede. Byselgere. Butikkfuksjoærer, alle slags. Igeiører og tekikere. Arkitektassisteter. Telegrafbestyrere o. a. fuksjoærer ved telegraf- og telefoveseet. Post-fullmektiger, -ekspeditører m. fl. Stasjosmestere, jerbaetelegrafister m. fl. Lokomotivmestere. Farmasøiter. Loser. Fyrvoktere o.. Styrme og maskiister til sjøs. Gr.. Forme, betjeter o.. Bl. a.: Betjeter ved diverse offetlige istitusjoer. Lokomotivførere, koduktører o.. ved jerbae. Bae- og godsforme. Sporskiftere, baevoktere m. v. Postbud o.. Bud o.. ved offetlige istitusjoer. Kotrollører ved elektrisitetsverk, sporveier m. v. Opsysme o.. ved tollveseet. Politi- og bradkostabler. Ispektører ved fegsler o.. Uderoffiserer i hær og flåte. Jordmødre. Sykepleiersker o.. Maskiister og fyrbøtere i lad (også ved jerb.). Verksmestere og forme alle slags. Portere. Portierer. Gr.. Sjøme og fiskere. Bl. a.: Fiskere, alle slags (også høvedsme, fiskeskippere, skøiteførere o..). Jektef ørere o.. Båtsme. Stuerter. Adre sjøfolk. Flesere og adre hvalfagstarbeidere. Fyrbøtere i marie. Ferjeme. Gr.. Hådverksarbeidere. Heruder også elektrikere i adres tjeeste.

119 Folketellig 0. Gr. 0. Adre arbeidere. Bl. a.: Garteri- og parkarbeidere. Fabrikkarbeidere, alle slags. Grube-, ste- og aleggsarbeidere. Lagerekspeditører. Kelere og opvartere. Vogførere og koduktører ved sporveie. Kjørere og chauffører. Lager- og tomtearbeidere. Bryggearbeidere, bybud og adre trasportarbeidere. Strykersker, spiereker, veversker, syersker o. s. v. Kokkekoer og bakstekoer. Vaskekoer. Skreppehadlere, torvhadlere. Varietéartister, statister, garderobedamer. Gr.. Pesjo, offetlig forsørget m. v. Bl. a.: Pesjoister, alle slags. Fattiguderstøttede. Privat og veldedig forsørgede. Tiggere og løsgjegere m. fl. Gr.. Uopgitt livsstillig.

120 Folketellig 0. Tabell. Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Tableau. Appartemets selo le ombre de pièces répartis d'après la le ombre d'appartemets sur- Leiligheter med: Appartemets avec: Livsstilligsgrupperl Groupes de professio' rum ute kj. i pièce sas cuisie. rum og kj. i pièce avec cuisie. rum og kj. pièces avec cuisie. rum og kj. pièces avec cuisie. rum og kj. pièces avec cuisie. c.0 'N å 0 y.^ N 'N ^ -imm N N 0 W q.,f ^ v 'N e ^ 0 Oslo i alt. Total Fabr.eiere, grosserere m. fl. Idustriels, égociats etc. 00 Selvstedige hådverkere. Métiers, chefs. 0 0 Kjøpme, vogme m. fl Marchads, loueurs de voitures etc. Høiere off. fuksjoærer.. 0 Foctioaires supérieurs au service public. Fagfuksj. ved imm. virks. Employés spéciaux de professios libérales. Kotor- og butikkfolk etc. 0 0 Commis et employés de commerce etc. Forme, betjeter og lig. Cotremaîtres, persoels etc Sjøme og fiskere 0 0 Maris et pêcheurs. Hådverksarbeidere 0 0 Ouvriers-métiers. Adre arbeidere Ouvriers, autres. Pesjo, off. forsørgede m.v. Pesio, pers. etreteues par l'assistace publique etc. Uopgitt levevei Professio o déclarée Sum. Total C e t r u m. Oslo cetre. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoærer Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjore og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off. forsørgede m.v Uopgitt levevei Sum... Forklarig til livsstilligsspesifikasjoe, se side. Se side

121 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe. professio des chefs de famille. Reseigemets sur le degré d'ecombremet, peuplés etc. das chaque groupe. - rum og kj. - pièces avec cuisie - rum og kj. - pièces avec cuisie og fl. rum og kj. pièces ou plus avec cuisie Leiligheter med over persoer pr. rum. App. ayat plus de persoes par pièce. "d g N ^ N el o^ ^ A ept cd g f,:q , 0, 0 0,, ,, 0 0 0, 0, 0,, ,, 0 0 0,, 0,, 0,, 0 0 0, 0, 0, i , Iterprétatio quat-aux groupes de professio voir page. Voir page..0.

122 Folketellig 0. Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj. rum og kj. rum og kj. rum ogkj. rum og kj. Livsstilligsprupperl o Pa o Pq å a; o F a a; å az0 å 0 F 0. Froger- Uraiebor g. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere... Adre arbeidere Pesjo, off. forsørgede m.v Uopgitt levevei Sum Fagerborgt. Aker. Fabr.eiere, grosserere m. v. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off. forsørgede m.v :' opgitt levevei Suai Se ote side. Se side.

123 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe. - rum og kj. - rum og kj. og fl. rum og kj. cce o o o ce arz o cd o cd o Pq å ta; g ^ c ce... a^ a> ^. r e tig Leiligheter med over persoer pr. rum. P. e),a h' cd É o.~ ;. titi) Fe W

124 Folketellig 0 0. Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert efter atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. Livsstilligsgrupperl a o e: Pc. Sagee- Torshov. Fabr.eiere, grosserere m. fl. 0 Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoœrer Fagfuksj. ved imm. virks Kotor- og butikkfolk etc Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off. forsørgede m.v. Uopgitt levevei Sum Griierløkke. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoœrer.. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere.... Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesj o, off. forsørgede m.v Uopgitt levevei , G Se ote i side. Se side og. Sum. 0 0,

125 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe.,.. Leiligheter med -^ 0 over persoe rum og kj. - rum og kj. og fl. rum og kj.. " c, ci Ø pr. rum. g å ce, a., ^ 0 ic E^ - t å å -^a... å r ^ r`f r ^ oa < P g a.b

126 Folketellig 0. Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj.. rum og kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. Livsstilligsgrupperl å P^ o å o å å o ai å 0 0. Grølad. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off. f orsørgede m.v Uopgitt levevei Sum Gamlebye. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoærer. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off. forsørgede m.v Uopgitt levevei Se ote side. Se side. Sum

127 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysig om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe. - rum og kj. å u å o - rum og kj. ogfl.rumogkj. å ei r.; ai ce o Pa ce å å 0, gå a a; ca t.t,?.,, ^, I cce c d^ r -c-e, Leiligheter med c ger ov persoer pr. rum. Z a Ø ô._ - et> e 0å g a < +I. el

128 Folketellig 0. Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. Livsstilligsgrupperl e o å: p o e O os O Pq å å cg O Pq 0 Berge i alt. Total. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagf uksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betj eter og lig. Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, of f. f orsørgede m.v Uopgitt levevei ' Sum Sadvike. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m. fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagf uksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere 0 Hådverksarbeidere 0 Adre arbeidere Pes j o, off.. f orsørgede m.v Uopgitt levevei Sum 00 0 Se ote side. Se side.

129 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om m. v. for hver gruppe. boligtetthet, om - rum og kj. - rum og kj. og fl. rum og kj. ti) e e Leiligheter med over persoer pr. rum. cd o e e o el.ai cd o cd- c e 0 A el o o gz u Û -.-i P ` $

130 ' Folketellig 0. Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj. rum og kj. rum og kj. rum ogkj. rum og kj. Livsstilligsgrupper' r.; å a c å e e Pq e å e c e å a; e 0. Årstad.' Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksj. ved imm. virke. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off. f orsørgede m.v Uopgitt levevei ` Sum Gamlebye. Fabr.eiere, grosserere r. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme r. a.fl. Høiere off. fuksjoær T.. Fagfuksj. ved imm. vi rks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og ig. Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere..... Adre arbeidere... Pesjo, off. forsørgede e.v. Uopgitt levevei... * , " ' Se ote side. Se side og. Sui

131 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe. rum og kj. - mui og kj. og fl. rum og kj. a, cl ; y ;; `^ a^. Leiligheter med over persoe pr. MM. c a ô T å ce å ~ '^ IV IV a ca c åå e c F F ^ e ,

132 Folketellig 0. Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj. rum og kj. rum ogkj. rum og kj. rum og kj. Livsstilligsgrupperl å a e Pa i 0 Cetrum. Fa br. eiere, grosserere m.. fl. Selvstedige hådverkere Kjøpme, vogmé m. fl. Høiere off. fuksjoærer Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere... Adre arbeidere...,.. Pesjo, off. forsørgede m.v Uopgitt levevei Sum Trodheim. Total. Farbr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesjo, off.forsørgede m.v Uopgitt levevei Se ote side. Se side. Sum

133 o Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe. - rum og kj. o - rum og kj. og fl. rum og kj. a; a; o o o o o o "F.: oo -Ate.-, e o _ o,^ o Ê ga Leiligheter med over persoer pr. rum. c Û ~

134 CUL; Folketellig 0 0 Tabell (forts.). Leiligheter av forskjellig størrelse gruppert atall overbefolkede boliger Leiligheter på: rum ute kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. rum og kj. Livsstilligsgrupperi e o Pq å e å o e o å o e e o 0 Stavager. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. 0 0 Høiere off. fuksjoærer.. - Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig Sjøme og fiskere Hådverksarbeidere Adre arbeidere... Pesjo, off. f orsørgede m.v Uopgitt levevei ' 0 Sum Dramme. Fabr.eiere, grosserere m. fl. Selvstedige hådverkere. Kjøpme, vogme m.fl. Høiere off. fuksjoærer.. Fagfuksj. ved imm. virks. Kotor- og butikkfolk etc. Forme, betjeter og lig. Sjøme og fiskere... Hådverksarbeidere Adre arbeidere Pesj o, off. f orsørgede m.v Uopgitt levevei Sum.... Se ote. side.

135 Folketellig 0. efter hovedpersoes livsstillig, oplysiger om boligtetthet, om m. v. for hver gruppe. - rum og kj. - rum og kj. og fl. rum og kj. e^ g ^a.- - c m å Leiligheter med over persoer pr. rum. e ca o ce cd I, t'~ cd -F Pci - ae å 0 ^ a e $ 0 S e ' $ i $ Ø0 $

136 Folketellig 0. Tabell. Opave over Hvad slags astalter m. v. Espèce d'établissemets. Sammedrag for alle byer. Résumé des villes totales. Barehjem Asiles efatis. Gamlehjem.. Asiles de vieiellesse. Adre forsorgshjem Autres maisos de prévoyace. Sykehus o Hôpitaux etc. Sissykeasyler Asiles d'aliéés. Asyler for blide, døve m. fl.. Asiles d'aveugl., sourds, etc. Fegsler o Prisos, etc. Skoler med iterat Écoles d'iteres. Kaserer Caseres. Hoteller, pesjoater o.. Hôtels, pesios, etc.. Felleshusholdiger Méages commus. Atall Atall persoer som hører til astaltes astalter. husholdig. Nombre Nombre de persoes apparteat aux d'établissemets. méages des établissemets. å`g Med Ute c,% særsk. særsk. byg. byg. Avec Sas maiso maiso ^ s à part. à part Tilstedeværede. Persoes présetes. Me. Tils. Total. Me. Bosatte. Domiciliés. Tableau. Etablisse- Hommes. Kvier. Femmes. Hommes. Kvier. Femmes. Tils. Total I alt. Total.. De b største byer. Les villes les plus grades: Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Sissykeasyler Asyler for blide, døve m. fl.. Fegsler o Skoler med iterat Kaserer.... Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt

137 Folketellig 0. astalter, hoteller m. v. mets, hôtels, etc. Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Hvad slags astalter i. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Me. Tilstedeværede. Tils. Me. Bosatte. Kvier. Kvier. Tils. I alt middelstore byer. Les villes moyees. Total. 0 Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o..... Sissykeasyler Asyler for blide, døve m. fl.. Fegsler o Skoler med iterat. Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger i I alt.. I alt små byer. Les villes petites. Total. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Sissykeasyler Asyler for blide, døve m. fl.. Fegsler o Skoler med iterat. Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt. Oslo i alt. Total. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Sissykeasyler. dove.... Asyler for blide, døve m. f.. Fegsler o Skoler med iterat. Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger 0 0 I, I alt.. ' 0 0

138 Folketellig 0. Tabell (torts.). Opgave Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltee husholdig. Hvad slags astalter m. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. o &I cd rcz Me. Tilstedeværede. Tils. Me. Bosatte. Kvier. Kvier. Tils. I. Cetrum.' Barehjem 0 0 Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Froger Uraieborg. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Asyler for blide, dove m. fl.. Kaserer Hoteller, pesjoater o.. i I alt. 0. Fagerborg Gamle Aker.' Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Asyler for blide, døve m. fl.. Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o ' I alt Sagee Torshov.' Gamlehjem Adre forsorgshjem Asyler for blide, døve m. fl.. Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o. I. Felleshusholdiger I alt..0, Se side, og.

139 Folketellig 0. over astalter, hoteller m. v. Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Hvad slags astalter m. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Tilstedeværede. Bosatte. Kvi- Kvi- M^e. er. Tils. Me er. Tils.. Grüerløkke.' Gamlehjem Adre forsorgshjem Hoteller. pesjoater o I alt. 0. Grølad. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt. -, Gamlebye.' Barehjem Gamlehjem Sissykeasyler Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Berge i alt. Total. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Sissykeasyler. Fegsler o Skoler med iterat Kaserer Hoteller, pesjoater o... Felleshusholdig Se side og. I alt..00 )

140 Folketellig 0. Tabell (forts.). Opgave Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Hvad slags astalter m. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Me. Tilstedeværede. Tils. Me. Bosatte. Kvier. Kvier. Tils.. Sadvike.' Barehjem Adre forsorgshjem. Sykehus o Sissykeasyler Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger 0 Ialt Årstad.' Gamlehjem Sykehus o Sissykeasyler Skoler med iterat. Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Gamlebye.' Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Skoler med iterat Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger 0 0 I alt Cetrum.' Barehjem... Gamlehjem Sykehus o Sissykeasyler Fegsler o Hoteller. pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Se side,, og.

141 Folketellig 0. over astalter, hoteller m. v. Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Hvad slags astalter m. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Me. Tilstedeværede. Bosatte. Tils. Me. Kvier. Kvier.. Tils. Trodheim. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem. Sykehus o.. Sissykeasyler Asyler for blide, døve m. fl.. Fegsler o Skoler med iterat Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Stavager. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem... Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Dramme. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesioater o.. Felleshusholdiger I alt Halde. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt 0

142 Folketellig 0. Tabell (forts.). Opgave Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltee husholdig. Hvad slags astalter m. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Me. Tilstedeværede. Tils. Me. Bosatte. Kvier. Kvier. Tils. Sarpsborg. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o i Fegsler o Hoteller, pesjoater o i I alt. 0 0 Fredrikstad. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o I alt 0 00 Horte. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Kaserer Hoteller. pesjoater o.. 0 il - I alt.. Tøsberg. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt. 0

143 Folketellig 0. over astalter, hoteller m. v. Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Hvad slags astalter m. v Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Me. Tilstedeværede. Kvier. Kvier. Tils. Me. Bosatte. Tils,, Larvik. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o i Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger , I alt... Skie. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger '. 0, I alt. 0, Aredal. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o... _. 0.. V I alt. 0. Kristiasad S. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Sissykeasyler Fegsler o Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger , 0...,.. I alt. 0

144 Folketellig 0. 0 Tabell (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. å ^ o^ Hvad slags astalter m. v. Tilstedeværede. Bosatte. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. e Kvi- Me. er. Tlls. Kvi- Me. er. Tils. Haugesud. Barehjem Gamlehjem.... Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Ålesud. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Kristiasud N. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o..... Hoteller, pesjoater o. Felleshusholdiger I alt Tromsø. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt

145 g Folketellig 0. Tabell (torts.). Opgaver over astalter, hoteller m. v. Byer med ib. Table (suite). Etablissemets, hôtels etc. Villes de habitats. Hvad slags astalter m. v. Atall astalter. oø Med Ute særsk. særsk. byg. byg. e Me. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Tilstedeværede. Kvier.. I Tils. Me. Bosatte. Kvier. Tils. Byer med ibyggere Villes de habitats. Moss. Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt i Hamar. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Asyler for blide, døve m. fl. Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt i Lillehammer Gjøvik. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o... Felleshusholdiger I alt Kogsberg. Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Hoteller, pesjoater o.. I alt

146 Folketellig 0. Tabell (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v: Byer med ib. Atall astalter. Atall persoer som hører til astaltes husholdig. Hvad slags astalter m. v. Med særsk. byg. Ute særsk. byg. Me. Tilstedeværede. Tils. Me. Bosatte. Kvier. Kvier. Tils. Sadefjord. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt. Porsgru. Notodde. Barehjem Gamlehjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger 0 I alt Bodø, Narvik. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus o Fegsler o Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt. 0

147 I Folketellig 0. Tabell. Tillegg. Sammedrag for byer med uder 000 ibyggere. Résumé. Villes au-dessous de 000 habitats. By..., Q = ii: e r:q ' "e,s.' Ë ç, E te ' e a i -, d euà Q e,.. r Q re.,, - à. È.- " -,: i. F=. ft; E. M ' g p sà),. r e) cï. d ï Pd tr.. tfi ti to *g ',,e, i) ṫs> g,. 'u 'ri -il, g Pit 0 So C Hvitste Drøbak Kogsviger t Høefoss Holmsbu H Svelvik Holmestrad Åsgårdstrad Kragerø Lagesu d Stathelle Brevik Risør Tvedestrad Grimstad Lillesad Madal Farsud Flekkefjord Egersud - i Sades Skudeeshav Kopervik Florø Molde Levager Steikjer Namsos Mosjoe Mo Brøøysud Svolvær Harstad Hammerfest Vadsø Vardø I alt..

148 Folketellig 0. Ad tabell og. Fortegelse over livsstilliger tatt med i de ekelte grupper av tabellee og. Gr.. Gårdbrukere. Bl. a.: Gårdbrukere, jordbrukere, bygselbrukere, bygslere, leilediger, forpaktere (som dispoerer e hovedbygig alee). Hjemmeværede søer som dispoerer e hovedbygig alee. Gr.. Småbrukere. Bl. a.: Småbrukere, rydigsme. Forpaktere av småbruk, plassbrukere og plassme. Gr.. Jordbruksfuksjoærer m. v. Bl. a.: Gårdsfullmektiger, forvaltere og agroomer på gårdsbruk. Fylkes- og herredsagroomer. Meierister og ystere. By-, fylkes- og herredsgartere, forstmestere og betjeter. Tømmermålere, utskiftigs-forme og assisteter, fløtigsbestyrere o. lig. Gr.. Fabrikkeiere, sakførere, høiere fuksjoærer m.v. Bl. a.: Fabrikk-, grube-, bruks- og verkseiere. Skibsredere. Grosserere, trelasthadlere, apotekere. Større hotelleiere o. lig. Advokater, sakførere, læger, dyrlæger, talæger. Direktører, dispoeter, driftsbestyrere, overigeiører. Kotorchefer, hovedbokholdere, kosuleter og adre høiere fuksjoærer. Høiere officerer, prester, fylkesme, soreskrivere, lesme, rektorer, skolebestyrere, lektorer m. v. Gr.. Kjøpme, lærere m.v. Bl. a.: Ladhadlere og adre midre hadlede (som ikke er tatt med uder foregåede gr.). Ageter. Hotell-, pesjoat- og kafé-verter. Igeiører. Vogme, bileiere. Reteister. Kustere. Bestyrere av kaféer, foreiger o. lig. Stasjosmestere, baemestere o. lig. Telegraf-bestyrere og fullmektiger. Post-åpere, fullmektiger og ekspeditører. Majorer, kapteier og løitater. Misjoærer o. lig. Folkeskolelærere og privatlærere. Fattigforstadere. Skibsførere, styrme, maskiister til sjøs. Hvalfagst-førereog skyttere. Gr.. Kotor- og butikkfuksjoærer m. v. Bl. a.: Kotorister, assisteter, steografer, alm. bokholdere og kasserere. Tekikere. Butikkbetjeter. Jerbaeekspeditører, telegrafister, postassisteter. Assisteter ved adre offetlige kotorer.

149 Folketellig 0, Gr.. Føderådsfolk. Gr.. Husme. Gr.. Gårdsarbeidere. Bl. a.: Sveitsere, gårds-gutter og arbeidere, stallkarer, tjeere på gårdsbruk. Budeier, arbeidere hos forskjellige gårdbrukere. Reigjetere. Gartere asatt hos adre, garterog park-arbeidere og medhjelpere. Gr. 0. Skogsarbeidere, fløtigsarbeidere. Bl. a.: Alle slags skogsarbeidere, tømmerkjørere, jegere, fløtigs- og lesearbeidere. Gr.. Fiskere og sjøfolk. Bl. a.: Alle slags fiskere. Arbeidere og førere på fiskedampere, ot-brukere, baser. Flesere, fagstme, hvalfagstarbeidere. Jekte-eiere og førere. Båtsme, stuerter, kokker og motorme (til sjøs) dokeyme, matroser, jugme, skibstømmerme, fyrbøtere og kullempere til sjøs. Loser. G r.. 'H å d v e r k e r e (selvstedige og asatt hos adre). Bl. a.: Hådverksmestere, selvstedig arbeidede hådverkere, hådverksarbeidere, fabrikkhådverkere. Istallatører, motører, reparatører. Treskjærere. Selvstedige hadels- og aleggsgartere. Gr.. For me o. lig. Bl. a.: Alle opsys- og forme udt. ved jordbruk, garteri og skogbruk. Fyrvoktere. Lokomotivførere og koduktører, bae- og godsforme, baevoktere. Pakkmestere. Lesmas- og politibetjeter. Uderoffiserer. Sykepleiere, jordmødre. Husbestyrerier, kokkekoer. Vaktmestere, portere, maskiister og fyrbøtere i lad. Gr.. Idustriarbeidere m. v. Bl. a.: Grube-, sagbruk-, aleggs- og fabrikkarbeidere. Gråstesmurere og adre murere, stehuggere og adre stearbeidere. Lagerarbeidere, tomtearbeidere. Volotører. Kommuearbeidere. Sjauere, hådlagere, dagarbeidere. Ferjeme, stasjosbetjeter (jerbae-), sporveis-vogførere og koduktører. Chauffører og kjørere. Husflidsarbeidere, strykersker, vaskekoer, syersker, spiersker, veversker, bakstekoer. Or.. Pesjoister, offetlig og veldedig forsørgede. Bl. a.: Persoer med stats- eller kommual pesjo (heruder alderdomspesjo), fattiguderstøttede, legatuderstøttede, privat forsørgede, løsgjegere, omstreifere.

150 Folketellig 0. Tabell. Boligstatistik Husholdigee fordelt efter atall rum og atall bosatte, og opgaver ove Tableau. Doées sur les coditios d'habitatio pour les differéts groupé de domiciliés. Persoes das logemets surpeuplé Gj.sittlig atall: Nombre moye de: Atall husholdiger med: Nombre de méages arec: Erhvervsgrupperl Groupes de professio e -o^ E? o E o cc Bygdee i alt. Commues rurales, total Gårdbrukere m.v... Propriétaires d'agriculture. etc. Småbrukere m.v... Petits propriétaires d'agriculture. etc. Jordbr.f uksj. m.v.. Employés d'agriculture etc. Verkseiere, sakf. m.v. Idustriels, avocats etc. Kjøpm., lærere m.v. Commerçats, istituteurs etc. Kotorfolk m. v. Employés de bureau etc. Føderådsfolk Paysas vivat e pesio sur la terre après l'avoir cédée à leurs héritiers. Husme Petits fermiers. Gårdsarbeidere m.v. Ouvriers agricoles. etc Skogsarbeidere Ouvriers forestiers. Fiskere og sjøfolk Pêcheurs et maris Hådverkere Artisas. Forme o..... Cotremaîtres etc. Idustriarb. m. v... Ouvriers d'idustrie etc. Pesjoister m. v.. Pesioés etc. Uopgitt Icou ç I alt... Total Forklarig til livsstilligsspesifikasjoe se side. Explicatio de la spécificatio des professios, voir page.

151 Folketellig 0. for bygdee. overbefolkede boliger for forskjellige livsstilliger. Bygdee fylkes vis. de professio. Les méages répartis suivat le ombre de pièces et le ombre Commues rurales par préfecture. N V Atall husho'dr -g er med: Nombre de méages ayat: Husholdiger med over, hoist bosatte pr. ruro: Méages ayat - domiciliés par pièce: Husholdiger med over bosatte pr. rum: Méages ayat persoes ou plus par pièce: o.\j QJ r o o ^ N s to`' F-I ^' àr Ga a v!"'i O vj QJ,^ U O. g0 vj, ^ N. O^ Cl ao u ,, Persoer bosatt i astalthusholdiger, fiegammer og telt m. v. er holdt utefor. Persoes domicilieés das des établissemets, huttes de terre et tetes de lapos etc. o compris.

152 Folketellig 0. Tabell, (forts.). Boligstatistikk a^ Gj.sittlig atall Atall husholdiger med: Erhvervsgrupper. Østfold fylke. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v.. Jordbr.fuksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o. i... Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt Ialt... "Cd ce e å rta o ce e ce e P E à co Ø o a) Cr.! e + t- Akershus f ylke. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v... Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.... Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

153 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, hoist bosatte pr. rum: Husholdiger med over bosatte pr. rum: r.zo CC c.0o M as c O CC o di CC O P p-i a

154 Folketellig 0. 0 Tabell (forts.). Boligstatistikl Frhvervsgrupper. i..'z' Gj.sittlig '' atall: g Atall husholdiger med: CrJ ret Ô Hedmark fylke. Gårdbrukere m. v.. Småbrukere m. v.. Jordbr.fuksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.... Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Oplad fylke. Gårdbrukere m. v.. Småbrukere m. v... Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Isme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt ,

155 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, twist bosatte pr. rum: Husholdiger med over bosatte pr. rum:. o O 0 å O c*d å o 0 o ô Ø ^ o : + o ca r-: ca å o cl cl, cd o ' '

156 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistik] Gj.sittlig atall: Atall husholdiger med: Erhvervsgrupper. Buskerud fylke. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v.. Jordbr.fuksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v. Skogsarbeidere.... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o. l... Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt pg E E ce a Ø o a^ a i I alt bo 00 Vestfold fylke. Gårdbrukere m.v... Småbrukere m.v... Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v. Skogsarbeidere.... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt ,,

157 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, høist bosatte pr. rum : Husholdiger med over bosatte pr. rum: å o t/ o o.q Co o Co tad o Co o Øo t Ô.^ e- Ø å edi 0 Qi pc'" o ,

158 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistik] Erhvervsgrupper. É.Q E Gj.sittlig atall: E e e E " Atall husholdiger med: E te o w ^ eà Telemark fylke. Gårdbrukere m.v. Småbrukere m. v. Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere.... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.... Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt '. 0 0 F L : 0 ' - Ialt Aust-Agder fylke. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere.... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Formeo.... Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt : : ' ' 0 0 0! 0, ' 0! 0 ^ : Ialt '

159 Folketellig x0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, høist bosatte pr. rum Husholdiger med over bosatte pr. rum : a> cti ce ce o o o.o i e ce ce U a e, U a U a

160 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistik Gj.sittlig atall: Atall husholdiger med: Erhvervsgrupper. à o É E i Co bo o au te o i 0 t- Vest-Agder fylke. Gårdbrukere m.v.. Småbrukere m.v.. Jordbr.fuksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.... Idustriarb. m. v.. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Rogalad fylke. Gårdbrukere m.v... Småbrukere m.v... Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt , ] ( I alt (

161 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, høist bosatte pr. rum: Husholdiger med over bosatte pr. rum: o 0 o 'o "+ a^ o+ o ca o

162 Folketellig 0. Tabell. Boligstatistik a^ Gj.sittlig atall: Atall husholdiger med: Frlivervsgrupper. Hordalad fylke. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v.. Jordbr.fuksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme... Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o. i... Idustriarb. m. v.. Pesjoister m. v. Uopgitt i : a e j ^, Ø å ^, S å Ø fli ,^ ^. ô w o g+,.., I alt Sog og Fjordae fylke. Gårdbrukere m. v Småbriikere m. v Jordbr^.f uksj. m. v Verkseiiere, sakf. m.v Kjøpm., lærere m.v Kotorfolk m. v Føderådsf olk HusmeØ...,... Gårdsa: rbeidere m.v Skogsa: rbeidere... Fiskere og sjøfolk , Hådv^rkere Formeri o...,.., Idustiiarb. m. v Pesjoilister m. v ` 0 Uopgitt.., I alt

163 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, høist bosatte pr. ru: Husholdiger med over bosatte pr. rum: o e O ce O e o,q o irà ô ai^.pa c ei e di ü pi 0 a; e Q å di Q å o ' ' #f ` , ; _

164 Folketellig Tabell. Boligstatistikk Gj.sittlig atall: Atall husholdiger med: Erhvervsgrupper. Møre fylke. o å g E 0. i 0 Gårdbrukere m.v ! Småbrukere m.v Jordbr.fuksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v , Kjøpm., lærere m.v ` Kotorfolk m. v.. 0. : Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m.v.... ( Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk : Hådverkere ^ Forme o Idustriarb. m. v P Pesjoister m. v.. 0. : Uopgitt ] I alt ] GV o Co o e o CO bo o ub Sør-Trødelag fylke. Gårdbrukere m.v ' Småbrukere m.v U Jordbr.f uksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v ( Kjøpm., lærere m.v ' 0 ( Kotorfolk m. v ( Føderådsfolk Rusme Gårdsarbeidere m.v Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk i Elådverkere Forme o. l... 0 l [dustriarb. m. v ( Pesjoister m. v L Uopgitt I alt t

165 0 Folketellig 0: for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, høist bosatte pr. rum: Husholdiger med over bosatte pr. rum: c o; cà o å ce ce o ; ' ` ' ' '

166 Folketellig 0. 0 Tabell (forts.). Boligstatistikk Gj.sittlig atall: Atall husholdiger med: Erhvervsgrupper. Nord-Trødelag fylke. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbr.fuksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm., lærere m.v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Rusme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere.... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o. Idustriarb. m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt Ø P. d a å E d k à a ^^ i 0 ' E o LO e+ t Ialt Nordlad fylke. Gårdbrukere m. v. Småbrtikere m. V. Jordbr. f uksj. m. v. Verkseiere, sakf. m.v. Kjøpm,., lærere m.v. Kotorfolk m. v 'i M t Føderå slsfolk Husme: a Gårdsa] rbeidere m. v. Skogsalbeidere Fiskere og sjøfolk RådvErkere 0 Formezi o. Idustriarb. m. v 0 Pesj or. Lister m. v C 0 Uopgitl I alt

167 0 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, heist bosatte pr. rum :: o Ø 0 o CO ^ å M o o.. Ø Lo Å U w Husholdiger med over bosatte pr. rum: Q M '

168 Folketellig 0. 0 Tabell. (forts.). Boligstatistik] Gj.sittlig atall: Atall husholdiger med: Erhvervsgrupper. Troms ' fylke. rci ci, -, È g ; _ e o å 0 : + = 0 Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v : Jordbr.f uksj. m. v Verkseiere, sakf. m.v ; Kjøpm., lærere m.v Kotorfolk m. v 0 " Føderådsfolk Husme.... Gårdsarbeidere m..v Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk : Hådverkere 0...,. Forme o Idustriarb. m. v ` Pesjoister m. v..... ^ Uopgitt I alt., Fimark fylke. Gårdbrukere m. v t Småbrukere m. v Jordbr.f uksj. m. v....0 Verkseiere, sakf. m.v ( Kjøpm., lærere m.v Kotorfolk m. v...0, Føderådsfolk... - Husme Gårdsarbeidere m..v Skogsarbeidere..: Fiskere og sjøfolk & Hådverkere 0... Forme o Idustriarb. m. v 0... f Pesjoister m. v... 0 ] Uopgitt I alt (

169 0 Folketellig 0. for bygdee. Atall husholdiger med: Husholdiger med over, hoist bosatte pr. rui: Husholdiger med over bosatte pr. rum: a; å å O.a.o O O O A rl cid em,o å å o U Pa å O r: å c å O 0 ; ^0:.,...E : ; U ` " '.. ' ' ' ' 0 ' 0 ^

170 Folketellig 0. 0 Tabell. Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Tableau., Habitatios das les commues rurales. Doées sur les coditios d'habitatio pour les différets groupes- de professio par les sous-préfectures. Erhvervs^Pper. It e W ^ Groupes de professio? -^ e Commues rurales, total.. Å r e Gj.sittlig atall: Nombre moye de: / Qi ô g R, u a rci e a ^ VA/ ^\ a, R p,. ė aa, gl " e ô ô a+^ kiusholdiger med over persoer pr. ram: Méages ayat persaes ou plus par pièce: +^ î -> V d.n a,. e.. e q Østfold fylke. 0 Rakkestad fogderi. ^årdbrukere m. v... e ". `ropriétaires d'agriculture. ;måbrukere m. v petits propriétaises d'agriculture. fordbr.fuksjoærer m. v Employés d'agriculture. Verkseiere, sakførere m. v rdustriels, avocats etc. [ærere m. v.. I rstituteurs etc. Kotorfolk m. v Employés de bureau etc. Føderådsfolk Paysas vivat e pesio sur la terre aprés l'avoir cédée à leurs héritiers. Elusme Petits fermiers. TAtårdsarbeidere m. v uvriers agricoles. kogsarbeidere Ouvriers forestiers. Fiskere og sjøfolk Pêcheurs et maris. Hådverkere., rtisas. Forme o otremaîtres etc. [dustriarbeidere m. v Puvriers d'idustrie etc. Pesjoister m. v Pesioés etc. Uopgitt rcou. I alt. T otal Forklarig til livsstilligsspesifikasjoe se side. Explicatio de la spécificatio des professios, voir page. Persoer bosatt i astalthusholdiger, fiegammer og telt m. v. er holdt utefor Persoes domicilieés das des établilissemets, huttes de terre et tetes de lapos etc. o comprises. V e P., g a.

171 0 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. euj a Û ce o Østfold fylke (f Idd og Marker Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. Verkseiere, sakf øre Lærere m. v Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.... Idustriarbeidere e Pesjoister m. v. Uopgitt orts. ). )gderi v LO.. 'e m. v r v ' t I Ilt ] Moss fogder Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m Verkseiere, sakf øre Lærere m. v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m Pesjoister m. v. Uopgitt ) v re m. v v v I ait

172 Folketellig 0. 0 Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Akershus; fylke. Aker og Follo fogderi (ute Aker og Bærum). Gårdbrukere m. v 0 Småbrukere m. v... Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. 0 Lærere m, v Kotorfolk m. v Føderådsfolk. Husme Gårdsarbeidere m. v. 0 Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk. 0 Hådverkere. Forme o... Idustriarbeidere m. v Pesjoister m, v Uopgitt à Tit ce a a = å å Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: "g å ce å v a I alt Aker og ` Follo fogderi. Aker. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v Lærere m, v 0 Kotorfolk m. v Føderådsfolk. - - Husme Gårdsarbeidere m. v Skogsarbeidere 0 Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere. 0 Forme o. l.. Idustriarbeidere m. v Pesjoister m. v... Uopgitt ' ' I alt

173 0 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk.for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. e o e e E å É Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer.pr. rum: E e e o Akershus fylke (forts.). AkerogFollofogderi. Bærum. i 0 Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. V. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o. L Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt Nedre Romerike fogderi. I alt Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m, v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.... Pesjoister m. v. Uopgitt , I alt

174 Folketellig 0 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum : Erhvervsgrupper. ce o e ce ii im e FI Ø å a o Akershus fylke (forts.). Øvre Romerike fogderi. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere. Forme o. l.. Idustriarbeidere i. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt Hedmark fyll Le. Hedmark fogd ri. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. Ialt m. v Verkseiere, sakførere m. v '. Lærere m. v Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme u... Idustriarbeidere Pesjoister m. v. Uopgitt L. v , I alt...'. 0.

175 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Ø Gj.sittlig atall. Husholdiger med over persoer pr. rum. Erhvervsgrupper id -. " å e ;.. a a a Û a c ô Hedmark fylke (forts.). Viger og Odal fogderi. i a å 0. Gårdbrukere m. v Småbrukere m, v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m, v. Kotorfolk m, v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v Uopgitt I alt Solør fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v... Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere i. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere i. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere Ø. V..., Pesjoister m, v... Uopgitt ,0.... I alt

176 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. Hedmark fylke (forts. Sor-Østerdal fogderi. E e a.) a e É a af e e 0. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v Uopgitt I alt Nord-Østerdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. V Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

177 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. 0 É, Fa e E s S: rej, Gj.sittlig atall: s s Husholdiger med over persoer pr. rum: e -> -> PeCi.) Oplad fylke. Nord-Gudbradsdal fogderi.. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.. Pesjoister m. v Uopgitt I alt Sor-Gudbradsdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v, Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o. Idustriarbeidere m. v.. Pesjoister m. v Uopgitt I alt

178 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. É ce å Gj.sittlig atall: É g å å a È É Husholdiger med over persoer pr. rum: ce o Oplad fylke (forts.). Tote fogderi.. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj m. v. Verkseiere, sakførere m. V. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v.. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o. l.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt Hadelad og Lad fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. V. Lærere m. v Kotorfolk m, v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v.... Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m, v.. Uopgitt , I alt

179 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj. sittlig atall : Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. å o e É e e e ce o U a Oplad fylke (forts.). Valdres fogderi. io Gårdbrukere m. v Småbrukere m, v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. V Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt Buskerud fylke. Rigerike fogderi. Gårdbrukere m. v Småbrukere m, v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m, v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m, v.. Uopgitt I alt......

180 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Buskerud fylke (forts.). Halligdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.. Pesjoister m. v Uopgitt I alt Buskerud fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjofolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt. É él - cs c;' ;".. c- e E cs ::t Gj.sittlig atall: o E Husholdiger med over persoer pr. rum: ce e o i t

181 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Buskerud fylke (forts.). Numedal og Sadsvcer fogderi E C' Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v Uopgitt Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rui:.0 É U a C' U a 0 I alt Vestfold fylke. Jarlsberg fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt

182 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. e; å atall: Husholdger Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. a e a, Vestfold fylke (forts.). Larvik fogderi. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I Telemark fylke. Bamble fogderi. I alt Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt

183 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. É e e e o e E eti e a a Gj.sittlig atall: ti a e E e a^ a Husholdiger med over persoer pr. rum: e o PLI a Telemark fylke (forts.). Nedre Telemark fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o. l.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt Øvre Telemark fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt , I alt

184 Folketellig 0. 0 Tabell. (forts:). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Aust-Agder fylke. Nedees fogderi. ae ce o 0 ce a d ce Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum :. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. V. Lærere.m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v.... Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt ce U a ce o I alt Setesdal fogderi. Gårdbrukere m v Småbrukere m v Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme... Gårdsarbeidere m. v... Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt

185 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. e ce o cd à ce o F-i Gj.sittlig atall: c-g a E d F-i É Husholdiger med over persoer pr. rum: ce cd o Pa Q a; Vest-Agder fylke. Madal fogderi. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt Lista fogderi Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v Kotorfolkm. v... Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt

186 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Rogalad fylke. Jære og Dalee fogderi. e.s^ e Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Gårdbrukere m. v..... Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v Kotorfolk m. v Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v Skogsarbeidere..... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o Idustriarbeidere m. v Pesjoister m. v Uopgitt E e e U Îsi E di e o PZI 0 I alt Ryfylke fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.. Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt

187 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. a; Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. d. å å 0 É ce.cg ce a a E a^ e Pa Pi E É ce ei Hordalad fylke. Suhordlad fogderi. i. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m, v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt Nordhordlad fi >gderi (ute Faa I. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj.. v. e m. v Verkseiere, sakføre Lærere m. v Kotorfolk m, v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.... Idustriarbeidere rr Pesjoister m, v. Uopgitt r v I alt

188 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. a; Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. Tie ce o ce c ce e di ce ce o v Qi Hordalad fylke (forts.). Faa herred. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk.. Hådverkere Forme o... Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt Hardager og Voss fogderi. I alt Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. V. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme. Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v.. Uopgitt I alt

189 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Sog og Fjordae fylke. Sog fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m, v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Su- og Nordfjord fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v.... Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v Uopgitt I alt å a ; å ^ Gj.sittlig atall: É -, e P,. ef, Husholdiger med over persoer pr. rum: u a ô ai

190 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. É e -e.e Ri c,e É e -F^ e O More fylke. Sumøre fogderi. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v. Verkseiere, sakførere m. V Lærere m, v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk... Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Romsdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. V Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

191 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: É ti Erhvervsgrupper. Møre fylke (forts.). Nordmøre fogderi. i ce di U W "g; E É ce àf ce o U P^ 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.... Pesjoister m. v. Uopgitt Sør-Trødelag 'ylke. Fose fogde.i. I alt Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. z. v Verkseiere, sakføre Lærere m. v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m Pesjoister m. v Uopgitt re m. v t r L. v I alt

192 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee., a Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper.,.,,, å gz å ` å Pc--i ô ^, Sør-Trødelag fylke (forts.). Orkdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Gauldal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

193 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Sør-Trødelag fylke (forts.). Strida og Selbu fogderi. (Udt. Strida herred.) Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt 0 j -, c; Gj.sittlig atall: g a å e a Husholdiger med over persoer pr. rum:,_ , å c På Strida herre Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. Verkseiere, sakf øre Lærere m. v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere Pesjoister m. v. Uopgitt I alt i L. v.e m. v r L. v I al

194 Folketellig 0. 0 Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper É e ce o ^a å di E rri Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum : E E e., e o U Nord-Trødelag fylke. Stjør- og Verdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Iderøy fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt i " , ' '

195 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. E e e e e 0 e Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: E E e - e Nord-Trødelag fylke (forts. Namdal fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v.... Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v. Pesjoister m. v. Uopgitt I alt Nordlad fyl e. Sør-Helgelad fo lderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v.e m. v Verkseiere, sakfører Lærere m. v. Kotorfolk m. v.. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. Skogsarbeidere... Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m Pesjoister m. v Uopgitt i T ] ^ S ] v l l I ^ I alt.... z.

196 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Hush'ldiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. Nordlad fylke (forts.). Nord-Helgelad fogderi. i E a ^.^ å a e e, e Pa.. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m, v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m, v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister o L Uopgitt I alt Salte fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m, v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

197 Folketellig 0. Tabell ' (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boli forholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. fa o ei e É Éa^ E É e o Pa - Nordlad fylke (forts.). Lofote og Vesteråle fogderi 0 Gårdbrukere m v Småbrukere m v Jordbruksfuksj. m. v.... Verkseiere, sakførere m. v. Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m, v Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m, v Uopgitt Troms fylke. Seja og Troms fogderi. I alt Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

198 Folketellig 0.,,,." Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Fimark fylke. Alta fogderi. Gårdbrukere m. v Småbrukere m. v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v..... Pesjoister m. v. Uopgitt A as 0 0 g Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum:.0 E f, p f, , a.; o I alt Hammerfest fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere v. Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

199 Folketellig 0. Tabell. (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. a> Gj.sittlig atall: Husholdiger med over persoer pr. rum: Erhvervsgrupper. o a e å ce., å û^ E r a o Pa Fimark fylke (forts.). Taa fogderi. 0 Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v... Jordbruksfuksj. m. v 0 0 Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v 0 Kotorfolk m. v Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v Skogsarbeidere. Fiskere og sjøfolk 0 Hådverkere 0 Forme o. 0 Idustriarbeidere m. v Pesjoister m. v. Uopgitt Varager fogderi. I alt Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v... Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v.... Pesjoister m. v. Uopgitt I alt

200 Folketellig 0. Tabell (forts.). Boligstatistikk for bygdee. Opgaver over boligforholdee for forskjellige livsstilliger i fogderiee. Erhvervsgrupper. Fimark fylke (forts.). Vardø fogderi. Gårdbrukere m. v. Småbrukere m. v Jordbruksfuksj. m. v Verkseiere, sakførere m. v Lærere m. v. Kotorfolk m. v. Føderådsfolk Husme Gårdsarbeidere m. v. Skogsarbeidere Fiskere og sjøfolk Hådverkere Forme o.. Idustriarbeidere m. v... Pesjoister m. v. Uopgitt a^ e E e å e rz i Gj.sittlig atall: e e di Husholdiger med over persoer pr. rum: e U O QI I alt

201 Folketellig 0. Tabell 0. Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee. Tableau 0. Etablissemets, hôtels etc. Commues rurales. Atall. Nombre. I astalthusholdiger. Aux méages des établissemets. Hvad slags astalter m. v. Espèce d'établissemets. Astalter. Etablissemets. Beboelsesbyg. Bâtimets d'habitatio. Tilstedeværede. Présets. Me. Hommes. Kvier. Femmes. Tils. Total. Me. Hommes. Bosatte. Domiciliés. Kvier. Femmes. Tils. Total. Bygder i alt. Commues rurales, total. Barehjem Asiles efatis. Gamlehjem Asiles de vieillesse. Adre forsorgshjem Autres maisos de prévoyace. Sykehus Hôpitaux. Sissykeasyler Asiles d'aliéés. Sissyke i forpleiig Aliéés soigés hors des asiles Asyler for blide, døve m. fl.. Asiles d'aveugles, sourds etc. Fegsler Prisos. Skoler med iterat Ecoles d'iteres. Skolehjem og tvagsskoler.... Ecoles forcées etc. Kaserer Caseres. Rekreasjos- og feriehjem... Maisos de récréatio etc. Hoteller, pesjoater o.... Hôtels, pesios etc. Felleshusholdiger Méages commus. I alt. Total Ute fast boplass m. v. (heruder fiegammer) Sas demeure fixe, (y compris les huttes de terre des lapos). Østfold fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Fegsler Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler... Kaserer Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o.... Felleshusholdiger I alt J 0 0 ; g

202 Folketellig 0.,,S Tabell 0 (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee.. Atall. I astalthusholdiger. Hvad slags astalter m. v. Astalter. Be boelses byg. Tilstedeværede: Bosatte: Me. Kvier. Tils. Me. Kvier. Tils. Aker herred. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler. Asyler for blide, dove m. fl. Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler Kaserer. Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o.... Felleshusholdiger I alt;.. Akershus fylke ellers. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler. Sissyke i forpleiig Asyler for blide, clave m. fl. Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler. Kaserer. Rekreasjos- og feriehjem.. Hoteller, pesjoater o... Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v. (hele fylket) i Hedmark fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler. Sissyke i forpleiig Asyler for blide, dove m. fl.. Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler. Kaserer. Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o..... Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v 0

203 Folketellig 0. Tabell 0 (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee. Atall. I astalthusholdiger. Hvad slags astalter m. v. Oplad fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Sissyke i forpleiig Fegsler Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler... Hoteller, pesjoater o.... Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v. Astalter. Beboelses byg. Tilstedeværede: Bosatte: Me. Kvier. Tils. Me. Kvier. Tils Buskerud fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Sissyke i forpleiig Fegsler Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler... Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o.... Felleshusholdiger I alt Ute fast boplass m. v Vestfold fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Fegsler Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler. Hoteller, pesjoater o... Felleshusholdiger I alt. Ute fast boplass m. v.... i

204 Folketellig 0. 0 Tabell 0 (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee. Atall. I astalthusholdiger. Hvad slags astalter m. v. Astalter. Beboelsesbyg. Tilstedeværede: Bosatte: Me. Kvier. Tils. Me. Kvier. Tils. Telemark fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Sissykeasyler Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Ute fast boplass m. v. Aust-Agder fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Sissyke i forpleiig Fegsler Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v. Vest-Agder fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Sissyke i forpleiig Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o. Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v. Rogalad fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Fegsler Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler... Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Ute fast boplass m. v. i

205 Folketellig 0. Tabell 0 (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee. Atall. I astalthusholdiger. Hvad slags astalter m. v. Astalter. Beboelsesbyg. Tilstedeværede: Bosatte: Me. Kvier. Tils. Me. Kvier. Tils. Hordalad fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Fegsler Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler... Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v. Sog og Fjordae fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Fegsler Skoler med iterat Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt.. Ute fast boplass m. v. Møre fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Sissykeasyler Skoler med iterat Rekreasjos- og feriehjem... Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt Ute fast boplass m. v

206 Folketellig 0....,,, Tabell 0 (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee. Atall. I astalthusholdiger. Hvad slags astalter m. v. Astalter. Beboelsesbyg. Tilstedeværede: Bosatte: Me. Kvier. Tils. Me. Kvier. Tils. Sør-Trødelag fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Sissyke i forpleiig Asyler for blide, døve m. fl.. Skoler med iterat.. Skolehjem og tvagsskoler. Kaserer Rekreasjos- og feriehjem.. Hoteller, pesjoater o. Felleshusholdiger I alt.. Ute fast boplass m v Nord-Trødelag fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Asyler for blide, døve m. fl. Skoler med iterat Skolehjem og tvagsskoler... Hoteller, pesjoater o. Felleshusholdiger... I alt... Ute fast boplass m. v. (heruder fiegammer) Nordlad fylke. Barehjem Gamlehjem Adre forsorgshjem Sykehus Sissykeasyler Fegsler Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o. Felleshusholdiger I alt... Ute fast boplass m. v. (heruder fiegammer) il

207 Folketellig 0. Tabell 0 (forts.). Opgave over astalter, hoteller m. v. Bygdee. Atall. I astalthusholdiger. Hvad slags astalter m. v. Astalter. Beboelsesbyg. Tilstedeværede. Bosatte. Me. Kvier. Tils. Me. Kvier. Tils. Troms fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Asyler for blide, døve m. fl Skoler med iterat Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger I alt.. Ute fast boplass m. v. (heruder fiegammer) Fimark fylke. Barehjem Gamlehjem Sykehus Skoler med iterat Kaserer Hoteller, pesjoater o.. Felleshusholdiger i , 0. 00' I alt... Ute fast boplass m. v. (heruder fiegammer)

208 Bdag. Oplysiger om tellige, fremgagsmåte og utgiftee. Ved sekretær C h. W. R ø g e ber g. De første almidelige folketellig i Norge blev holdt. august.) Derefter har ma hatt folketelliger. februar 0, 0. april,. ovember,. ovember,. desember,,, og 0,. desember 00 og. desember 0, 0 og 0. De siste tellig blir de de i rekke. Ved tellige i 0 brukte ma familielister, som i 00 og 0, d. v. s. ma brukte e telligsliste for hvert bosted i bygdee og for hver leilighet i byee. I 0 derimot gikk ma tilbake til tellemåte fra 0 med persosedler. Ved tellige i 0 blev bearbeidelse utført ved hjelp av maskier (Hollerith system) som i 00 og 0, og det er da mest praktisk å bruke familielister. Opgavee over trossamfud, lyter og statsborgerskap blev bearbeidet ved hådsorterig av ekstrasedler som blev skrevet ut. Ved hådbearbeidelse blir persosedlee brukt som tellekort. De skjemaer og rudskrivelser m. v. som blev brukt i 0 er gjegitt på side flg. Hovedskjemaet er i bygdee husliste (skjema ) og i byee husholdigsliste (skjema ). I byee skulde det dessute fylles ut e husliste (skjema ) for hvert hus. Videre skulde det både i bygder og byer fylles ut kretslister (skjema ) og hovedliste (skjema ). Ved hjelp av tollveseets fuksjoærer blev det foretatt e tellig av sjøfolk ombord på orske og uteladske skib som på telligstide lå i orsk hav eller seilte i orske farva (skjema ). Følgede ye spørsmål blev tatt op ved tellige i 0: ) Opgave over formue, itekt og skatteklasse efter skatteligige 0/. ) Opgave over dem som var arbeidsledige på telligsdage og hvor mage uker vedkommede hadde vært ledig i 0. ) For e rekke kommuer omkrig Oslo blev det føiet til et ekstra spørsmål om vedkommede hadde sitt daglige arbeide i Oslo. Hesikte med dette var å få e oversikt over de «Oslo-befolkig» som bor utefor Oslo. På de ae side er flere av spørsmålee på skjemaet blitt sløifet eller foreklet sammeliget med 0: ) Spørsmålee om lyter, som blev utvidet i 0 er igje blitt foreklet i 0. Således har ma sløifet spørsmålet om vaføre og arbeidsudyktige, likesom ma også har sløifet spørsmålet om år vedkommede lyte er fremtrådt. ) Oplysigee om hjemvedte orsk-amerikaere, som blev ihetet i 0 og i 0 har ma sløifet i 0. ) Boligopgavee som blev betydelig utvidet i 0 er blitt edel foreklet i 0, idet ma har sløifet husleieopgavee og opgavee over de losjeredes boligforhold. I skrivelse av. juli 0 til Sosialdepartemetet gjorde Byrået rede for plaee for de foreståede folketellig og amodet om at kogelig resolusjo måtte bli utferdiget. Dee blev gitt. juli s. å. og fies gjegitt i rudskrivelse på side. ) I åree 0 og blev det foretatt e tellig av alle me over år. Resultatee er meddelt i «Norsk Tidsskrift for Videskab og Litteratur» for og i Kristiaia Videskabs-Selskabs Forhadliger for.

209 Admiistrasjoe av tellige ute i distriktee blev utført av lokale telligsstyrer og tellere som i 0. I de kommuer som har folkeregister blevadmiistrasjoe av tellige overtatt av dette. Arbeidet med påførig av 'opgaver over formue, itekt og skatteklasse utførtes av ligigsveseet i de respektive kommuer efter at felligsstyret hadde foretatt de ødvedige kotroll og gjeemgåelse av de utfylte lister. Som ved tidligere telliger blev det oprettet et eget folketelligskotor, som efter avisig av Fiasdepartemetet fikk lokale i Paléet. Kotoret hadde sie ege lokaler her fra 0. ovember 0 til. juli. De første lister fikk ma i allerede i desember 0. Storparte kom i i løpet av vitere og våre. De siste kom i i oktober. Samtidig med revisjoe blev det skrevet ut ekstrasedler for trossamfud, lyter og statsborgerskap. Revisjoe blev ferdig i mars. Før de tid, allerede i mars, blev det æste ledd i arbeidet satt igag emlig «avmerkige» (påførig av kodeumre på listee for maskibearbeidelse). Dette arbeide blev ferdig i mai (for boligopgavee dog ikke før jauar ). Puchige av persoopgavee blev påbegyt i april og var ferdig i mai (boligopgavee i jui ), og foregikk til dels i to skift. Såsart e del kort var puchet, kude ma begye på maskisorterig i august. Ma begyte med sorterig av de opgaver som skulde tas ut for hvert ekelt herred, derefter fylkesopgavee og til slutt de opgaver som bare blev utarbeidet for bygdee uder ett og for byee uder ett. Dette arbeide foregikk også for e stor del i to skift og blev ferdig i desember for persoopgavee, i april for boligopgavee. Det samlede atall fuksjoærer ved tellige til de forskjellige tider vil ses av følgede opgave (pr. de i hver måed) : Jauar 0 Februar 0 Mars 0 April Mai Jui Juli August September Oktober November Desember Høiest var tallet i mars september med - fuksjoærer. Straks efter at ma var ferdig med revisjoe, kude ma i april sede ut første hefte med opgaver over folkemegde og areal i Rikets forskjellige deler. Aet hefte trossamfud -- kom ut i august. Efter at sorterige av herredsopgavee var ferdig, sedte ma i ovember ut hefte med herredsvise tabeller over kjø, alder og ekteskapelig stillig, livsstillig og fødested, forute opgave over «Oslo-befolkig» som bor utefor Oslo. de hefte samer og kveer, uteladske statsborgere og persoer med lyter kom i oktober. Derefter fulgte i februar hefte med detaljerte opgaver over kjø, alder og ekteskapelig stillig, i august hefte med de detaljerte opgaver over livsstillig, i desember hefte med opgaver over itekt og 0

210 formue, i juli hefte med opgaver over livsstillig og alder, og e tekstoversikt over livsstilligstabellee, i juli dessute hefte med statistikke over baretallet i ekteskapee og hefte 0 med resultatee av boligstatistikke. Oversikter over atallet av arbeidsledige ved folketellige blev trykt i Statistiske Meddelelser r. og r. og,. Til folketellige 0 er for termiee /0-/ i alt bevilget kr. 000, emlig: /0 kr /» /» /» /» 000 /» I alt kr. 000 Følgede sammestillig viser hvorda de beløp som var gått med pr.. juli fordeler sig på de ekelte koti: Løiger kr Skjemaer og rudskrivelser» 00 Godtgjørelse til telligsstyrer, tellere og tollkamre» 00» ligigskot oree» 00 Maskier: kjøp, leie vedlikehold, og puchekort (Hollerithsystem)» 00 Forsedelse og kotorutgifter» 0 00 Trykig av resultatee» 00 Tilsamme kr. 00 Hertil kommer et midre beløp i juli. Til : sammeligig meddeles at de samlede utgifter ved folketellige i 0 var kr Når tellige i 0 er blitt over / millio kr. eller pct. billigere, kommer det selvsagt av det lavere pris- og løsivå. Godtgjørelse til telligsstyrer og tellere blev ordet på omtret samme måte som ved de ærmest foregåede telliger, o: felligsstyrets medlemmer skulde få e rimelig godtgjørelse for gjeemgåelse av opgavee m. v. og refusjo. av utlegg til skyss, telegrammer etc. For tellere blev det tilbudt et visst atall øre pr. ibygger. Ma søkte her, som før, å ta hesy til de lokale forhold. I kommuer med særlig vaskelige telligsforhold på gru av store avstader, som mage steder i Nord-Norge, måtte ma selvsagt betale e høiere sats e i de tettere befolkede distrikter. I ikke så få tilfeller måtte ma forhøie godtgjørelse og dessute refudere skyssutgifter. De store variasjoer fra strøk til strøk vil ses av tabelle på este side. I gjeemsitt for bygdee uder ett blev det betalt % øre pr. ibygger mot øre i 0. I byee varierte godtgjørelse som regel mellem 0 og øre pr. ibygger, i gjeemsitt øre pr. ibygger, mot % øre i 0. Godtgjørelse til ligigskotoree for påførig av ligigsopgaver blev fastsatt til øre for hver perso ma fikk oplysig om. I ekelte av de større kommuer måtte ma forhøie godtgjørelse da arbeidet krevet forholdsvis legere tid i store e i små kommuer.

211 Oversikt over telligsutgiftee i herredee fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Oplad Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogalad Hordalad Sog og Fjordae Møre og Romsdal Sør-Trødelag Nord-Trødelag Nordlad Troms Fimark og Svalbard 000 kr kr kr Telligsstyree. Herredee fylkesvis. Tellere. Tilsamme. Gjeemsitt pr. ibygger. Øre Herredee i alt Hele telligsutgifte fordeler sig slik: 000 kr. Telligsstyree i herredee, Tellere ->>--, Byee i alt 0, Tollkamree 0, Ligigskotoree, I alt, Utgiftee til maskileie blev adskillig dyrere e bereget som følge av de hoie dollarkurs.

212 Bilag. Rudskrivelser og skjemaer ved Folketellige desember 0. Alle rudskrivelser og skjemaer ved Folketellige 0 blev trykt på begge de offisielle målfører, og skjema og rudskrivelser på yorsk blev sedt til alle de kommuer som har uttalt sig for yorsk i statstjeeste. Bare skjemaee på bokmål blir trykt av her. A Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellig desember 0. Til borgermestere (ordførere). Ved kogelig resolusjo av juli (se rudskrivelse r. ) er det bestemt at e almidelig folketellig skal holdes desember d, å. og at borgermestere (eller ordførere) skal være forma i telligsstyret. Det Statistiske Cetralbyrå er bemydiget til å treffe de forastaltiger som kreves i sakes aledig. Ma tillater sig derfor å oplyse følgede: a. Om utsedelse av skjema m. m. til telligsstyree. Med dee skrivelse følger:. Rudskrivelse r. til telligsstyret om telliges omfag og pla for utførelse.. Det ødvedige atall av hovedlister og kretslister og oge eksemplarer av huslister og husholdigslister. Huslistee, husholdigslistee og istruks for tellere vil i oktober bli sedt til telligsstyret direkte fra trykkeriet. b. Om asvaret for skjemaee. Formae i telligsstyret er asvarlig for telliges utførelse og for de utfylte skjema. Ha skal sørge for at skjema og blir sedt til ligigsmydighetee så sart som mulig, og at det øvrige materiale (skjema og og ikke utfylte skjema) blir sedt til Folketelligskotoret. Når ligigsmydighetee er ferdig med opgavee over formue og itekt, skal skjema og leveres tilbake til formae i telligsstyret. Ha må straks sede alle skjemaee til Folketelligskotoret. NB. Skjemaee skal ligge ordet efter ummer ie hver telligskrets. RudskriveI.se, telleristrukse og skjemaee gir oplysig om gage i tellige og om de spørsmål som skal besvares. Oslo september 0.. Guar Joh. Ruth Steesgaard. NB! Opgave over de bosatte folkemegde i bye skal sedes til Byrået så sart som mulig efter telligsdage. (Se rudskr., pukt III.)

213 B Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellig desem ber 0. Rudskrivelse r.. Ved kgl. resolusjo av Il juli d. å. er det bestemt:. At e almidelig folketellig blir å avholde førstkommede desember måed, og at de skal begye madag desember og fortsette de følgede virkedager til de er fullført.. At tellige i laddistriktee skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sogepreste samt to av herredsstyrets medlemmer, som opeves av ordførere. Hvis ige prest er bosatt i herredet, utpekes også det de medlem av telligsstyret av ordførere bladt herredsstyrets medlemmer. Tellige skal utføres av de persoer som telligsstyret fier skikket til dette arbeid.. At tellige i kjøpstædee og ladestedee skal bestyres av borgermestere (i byer som ikke har borgermester av ordførere) og utføres ved hjelp av de persoer som fies skikket til dette arbeid.. At der ved tollveseets fuksjoærer iverksettes e tellig av sjøfarede ombord på orsk eller fremmed fartøi som på telligstide ligger i orsk hav eller seiler i orsk farva.. At telligsopgavee skal meddeles i overesstemmelse med fremlagte folketelligsskjema -.. At de utfylte skjema skal sedes i så sart tellige er avsluttet og opgavee er gjeemgått efter Byråets istruks. Skjema og leveres til ligigsmydighetee, de adre sedes til Folketelligskotoret.. At det Statistiske Cetralbyrå bemydiges til å treffe de forastaltiger som videre kreves i sakes aledig, deruder bestemmelse av midre vesetlige edriger i skjemaees form og av de godtgjørelse som tilkommer tellere, ligigsmydigheter og adre. På grulag av dee resolusjo gir Byrået følgede rettledig: I. Telliges omfag og ihold. Tellige skal bestyres av borgermester eller ordfører, jfr. kgl.. res. pukt. De skal omfatte alle persoer som var bosatt i bye desember kl. 0 og alle de persoer som var midlertidig til stede. Bygresee, slik de er desember 0, skal gjelde ved tellige. Telligsstyret skal ikke telle de persoer som var ombord på skib i byes havedistrikt. Disse vil bli tellet av tollveseet, som får istruksjo om dette direkte fra Byrået, jfr. de kgl. res. pukt. Følgede opgaver skal samles i ved folketellige:. Opgave om de ekelte persoer og om de ekelte husholdiger (se skjema, side -. NB. ett skjela for hver leilighet).. Opgave om de ekelte hus (se skjema. NB. ett skjema for hvert hus). Forute disse skjema utfylles sammedragsskjema, emlig skjema, kretsliste og skjema, hovedliste. Som telligsstyret vil se, bruker vi dee gag familielister, som i 00 og 0, ikke persosedler, som i 0 og 0. Skjemaee gir rettledig om de spørsmål som skal besvares. II. Forberedelser og telliges utførelse. Til tellige skal telligsstyret bruke tellere, jfr. kgl. res. pukt. Hver teller skal utføre tellige i e bestemt del av bye (telligskrets). Efter sitt kjeskap til bye bør styret før adre arbeider med tellige settes igag fastsette hvor mage telligs - kretser bye skal deles i, og asette e teller for hver krets. Hvor stor hver krets skal være avgjøres efter de lokale forhold, me ige krets bør være større e at e teller ka utføre tellige øiaktig på kort tid. Kretslistee (skjema ), som er bestemt til sammedragsopgaver for telligskretsee, bør straks få ummer, så hver telligskrets fra først av har sitt faste ummer. Når telligskretsee har fått ummer, gis huslistee (skjema ) i hver krets telligskretsummer og huslisteummer. Merk at huslister også skal fylles ut for hus som står ledig og for hus som ikke blir brukt til beboelse, f. eks. fabrikkbygiger, forretigsgårder m. v. Huslistee i hver telligskrets får ummer fra r. og utover. Gates av og matr.r. (gater.) skal skrives på hver husliste. Til hvert martikkelr. skal det altså svare ett hus-

214 0 listeummer. Når det er flere hus (se skjema, side ) med samme matr.r., må tellere få så mage huslister som det er hus. Hver liste får husets matrikkelummer, med tillegg av a, b, c, etc. Når kretslistee og huslistee er ummerert og ordet, asettes tellere. Som ma vil se av edeståede, kreves det ikke lite isikt hos de persoer som skal være tellere. De må ha eve både til å forstå skjemaee og til å rettlede de persoer som skal utfylle dem, og de må kue optre med e viss mydighet. Politiets fuksjoærer, ligigsassisteter o.. atar ma vil være særlig skikket til å gjøre dette arbeidet. For at tellere i alle tilfelle skal optre es, bør telligsstyret, før tellige begyer, samle dem, gjeemgå istrukse og skjemaee med dem og ellers holde såvidt mulig kotroll med at de utfører sie plikter øiaktig. Tellere får utlevert skjema, og i tilstrekkelig atall. Dessute skal hver teller ha e telleristruks til eget bruk og e for hver større astalt (sykehus, gamlehjem, fegsel m. v.) som ligger iefor telligskretse. Tellere får utlevert skjemaee og telligsistrukse i så god tid at de ka sette sig i i alle dokumeter og ha delt ut skjemaee torsdag ovember. Torsdag desember og følgede dager skal skjemaee samles i. Tellere gj eem - går skjemaee, retter feil, utarbeider kretsliste og leverer så alle opgaver til telligsstyret. Tellere må være særlig opmerksom på de viktige oplysiger om bygige på skjema, side. Samtidig avgir hver teller e opgave over hvor mage arbeidstimer som er gått med til arbeidet. Utdrag av disse arbeidsopgavee skal seere sedes i til Byrået. III. Arbeidet i telligsstyret år det har fått i utfylte skjema. Telligsstyret skal gjeemgå skjemaee og kotrollere at tellige er fullstedig og ordetlig utført. Det skal utarbeide e hovedliste (skjema ) for hele bye. Dee hovedliste gir, som ma vil se, et sammedrag av kretslistee. Så sart hovedsammedraget er ferdig, seder telligsstyret e opgave over hele byes fast bosatte folkemegde telegrafisk til Folketelligskotoret, Paleet, Oslo. Telegramadresse: Folketellig. Telefo r. 0. Ved dee folketellig skal ma få opgaver over de ekelte persoers formue og itekt ved hjelp av ligigsmydighetee. For at bearbeidelse ikke skal bli uødig siket, bør telligsstyret sørge for at skjema (ordet efter ummer ie hver felligskrets) blir levert til ligigschef e sarest mulig. Vi ber derfor telligsstyret om å passe på at selve tellige og kotrolle av opgavee i styret blir utført på så kort tid som mulig. Skjema, og skal sedes direkte til Folketelligskotoret. Huslistee skal ligge ordet efter ummer ie hver krets. Kretslister og hovedliste vedlegges. Ikke utfylte skjema legges i særskilt pakke. IV. Betalig for tellige. Byrået har fullmakt fra regjerige til å fastsette de godtgjørelse som tilkommer tellere og adre (jfr. kgl. res. pukt ). Ved siste folketellig blev betalige reget med et visst atall øre pr. ibygger særskilt for tellere og felligsledere. Forutsetige er at det egetlige admiistrasjosarbeid ikke vil medføre særskilte utgifter (jfr. kgl. res. pukt ). Vi ever her at kommuee i mage retiger selv vil ha iteresse av tellige. Fremgagsmåte viste sig tilfredsstillede i 0. Det blev de gag overlatt til kommuee å fastsette de godtgjørelse som hver ekelt teller skulde ha, på betigelse av at det fastsatte beløp ikke blev overskredet. Byrået er dee gag blitt ståede ved e ligede fremgagsmåte. Ma vil gi itil 0 øre pr. hode for hele telligsarbeidet, styrets eget arbeid medreget. Betalige blir bereget efter de foreløbige opgave over folkemegde på telligstide. Beløpet vil bli utbetalt så sart alle opgaver er mottatt og godkjet. V. Revisjo av f olkeregistret. E rekke kommuer har bedt om å få bruke folketelligsopgavee til revisjoo av registret eller til oprettelse av folkeregister. Byrået er velvillig stemt overfor e slik beyttelse av skjemaee, me ka ikke gi samtykke til det ute forhadlig med kommuee i hvert ekelt tilfelle. Amodig om å få bruke skjemaee til oprettelse av folkeregister, ledsaget av pla for arbeidet og oplysig om hvilke tid det vil ta m. v., bør i tilfelle sedes Folketelligskotoret, det Statistiske Cetralbyrå, så sart som mulig efter at dee rudskrivelse er mottatt.

215 VI. Sluttord. Da det har stor betydig for tellige at folk stiller sig velvillig overfor de, ber vi ledere om å gjøre tellige kjet bladt befolkige, bl. a. ved å hestille til byes aviser å opfordre folk til å vise iteresse for de ved å fylle ut opgavee riktig og så fort som mulig. Kvitterig for mottagelse av dee rudskrivelse med bilag skal sedes pr. omgåede til Det Statistiske Cetralbyrå. Skjema og og telleristrukser vil i god tid bli sedt borgermestere (ordførere) direkte fra vedkommede trykkeri. Efter desember 0 skal alle brev og pakker som gjelder folketellige adresseres til Folketelligskotoret, Paleet, Oslo. Oslo, september 0. Guar Jah. Hermed følger: Skjema og ( eksemplarer av hvert). Det ødvedige atall av skjema og. Ruth Steesgaard. Til C Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellig desember 0. Til ordførere. Ved kogelig resolusjo av juli (se rudskrivelse r. ) er det bestemt at e almidelig folketellig skal holdes desember d. å. og at herr ordførere skal være forma i telligsstyret. Det Statistiske Cetralbyrå er bemydiget til å treffe de forastaltiger som kreves i sakes aledig. Ma tillater sig derfor å oplyse følgede: a. Om utsedelse av skjema m. m. til telligsstyree. Med dee skrivelse følger:. Rudskrivelse r. til telligsstyret om telliges omfag og pla for utførelse.. Bilag til rudskrivelse r. : Om godtgjørelse for tellige.. Det ødvedige atall av kretslister og hovedlister og oge eksemplarer av huslistee.. De trykte matrikkel for herredet, supplert til juli 0. Huslistee og istruks for tellere vil i oktober bli sedt til telligsstyret direkte fra trykkeriet. b. Om asvaret for skjemaee. Formae i telligsstyret herredets ordfører er asvarlig for telliges utførelse og for de utfylte skjema. Ha skal sørge for at skjema blir sedt til ligigsmydighetee så sart som mulig, og at det øvrige materiale (skjema og, ikke utfylte skjema og matrikkele for herredet) blir sedt til Folketelligskotoret. Når ligigsmydighetee er ferdig med opgavee over formue og itekt skal skjema leveres tilbake til ordførere som straks må sede skjemaee til Folketelligskotoret. NB. Skjemaee skal ligge ordet efter ummer ie hver telligskrets. Rudskrivelse, telleristrukse og skjemaee gir oplysig om gage i tellige og om de spørsmål som skal besvares. Oslo september 0. Guar Jah. Ruth Steesgaard NB! Opgave over de bosatte folkemegde i herredet skal sedes til Byrået så sart som mulig efter telligsdage! (Se rudskr., pukt III.)

216 D Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellig desember 0. Rudskrivelse r.. Ved kgl. resolusjo av juli d. å. er det bestemt:. At e almidelig folketellig blir å avholde førstkommede desember måed, og at de skal begye madag desember og fortsette de følgede virkedager til de er fullført.. At tellige i laddistriktee skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sogepreste samt to av herredsstyrets medlemmer, som opeves av ordførere. Hvis ige prest er bosatt i herredet, utpekes også det de medlem av telligsstyret av ordførere bladt herredsstyrets medlemmer. Tellige skal utføres av de persoer som telligsstyret fier skikket til dette arbeid.. At tellige i kjøpstædee og ladestedee skal bestyres av borgermestere (i byer som ikke har borgermester av ordførere) og utføres ved hjelp av de persoer som fies skikket til dette arbeid.. At det ved tollveseets fuksjoærer iverksettes e tellig av sjøfarede ombord på orsk eller fremmed fartøi som på telligstide ligger i orsk hav eller seiler i orsk farva.. At telligsopgavee skal meddeles i overesstemmelse med fremlagte folketelligs skjema -.. At de utfylte skjema skal sedes i så sart tellige er avsluttet og opgavee er gjeemgått efter Byråets istruks. Skjema og leveres til ligigsmydighetee, de adre sedes til Folketelligskotoret.. At det Statistiske Cetralbyrå bemydiges til å treffe de forastaltiger som videre kreves i sakes aledig, deruder bestemmelse av midre vesetlige edriger i skjemaees form og av de godtgjørelse som tilkommer tellere, ligigsmydigheter og adre. På grulag av dee resolusjo gir Byrået følgede rettledig: I. Telliges omfag og ihold. Ordførere bør sarest opeve telligsstyret overesstemmede med pukt i. resolusjoe og samtidig kalle samme et styremøte for å plalegge ordige av folketellige i herredet. Plae for tellige er i korthet følgede:. Herredet deles i bestemt avgresede felligskretser. Som regel bør hver skolekrets være e telligskrets. Hver krets skal ha e teller.. Tellige begyer madag morge desember og blir fullført så sart som mulig.. Hvert telligsstyremedlem kotrollerer telligsarbeidet i visse bestemte kretser.. Utfylte skjema for hver krets, og kretsliste, skal leveres av tellere til det telligsstyremedlem som skal gjeemgå opgavee.. Alle medlemmer av telligsstyret seder i de reviderte skjema til ordførere, som utarbeider hovedliste for herredet (skjema ). Særskilt mier vi om opgavee på dje side av hovedliste (skjema ) og på de side av kretsliste (skjema ). Opgavee godkjees i avsluttede styremøte. Skjema leveres til ligigsevde,. de adre skjemaee sedes direkte til. Folketelligskotoret. Nærmere veiledig: Tellige skal omfatte alle persoer som var bosatt i herredet desember kl. 0 og alle de persoer som var midlertidig til stede. Persoer ombord på skib skal bare tas med i tellige på de steder hvor det ikke er tollstasjo (se telleristrukse). Herredsgresee som de er desember 0 skal gjelde ved tellige. Følgede opgaver skal samles i ved folketellige:. Oplysiger om de ekelte persoer og de ekelte husholdiger (se skjema side -).. Oplysiger om de ekelte bosteder (se skjema side. NB! bare ett skjema for hvert bosted, selv om det er flere våigshus på stedet). Forute skjema, husliste, utfylles sammedragsskjema, emlig skjema, kretsliste, og skjema, hovedliste.

217 Som telligsstyret vil se, bruker ma dee gag familielister som i 00 og 0 ikke persosedler som i 0 og 0. Skjemaee gir rettledig om de spørsmål som skal besvares. For å kue rettlede og kotrollere tellere bør telligsstyrets medlemmer gjøre sig godt kjet med iholdet av skjemaee og telleristrukse. II. Forberedelser og telliges utførelse. Herredet blir som evt delt i telligskretser. Hvor stor hver krets skal være avgjøres efter de lokale forhold, me ige krets bør være større e at é teller ka utføre tellige øiaktig på kort tid. Skolekretsee vil som regel være passe store telligskretser. Forholdee ka være slik at e skolekrets helst bør deles op i to eller flere midre telligskretser, dersom ma på de måte ka f å. tellere som bor ærmere. For at Folketelligskotoret ka være klar over kretsees ibyrdes beliggehet og deres greser, bør telligsstyret sede med skjemaee et løst riss over herredet med kretsees ummer. Når herredet er delt i telligskretser, bør kretslistee ummereres, så hver telligskrets fra først av har sitt faste ummer. Som hjelp til å få telligø fullstedig og plamessig utført vedlegges for alle fylker, udtage Fimark, et ibudet eksemplar av de trykte matrikkel for hvert herred. Matrikkele er som oftest supplert helt til juli 0 efter de iberetiger som soreskrivere seder til Fiasdepartemetet. På første blad står evt hvor lagt vedkommede matrikkel er supplert. Tellere må ta avskrift av matrikkele for sitt distrikt. Tellere bør gjøres opmerksom på at ye skylddeliger ka ha fuet sted efter juli. Det overlates til telligsstyret å avgjøre om det er ødvedig å tilføie disse siste foradrigee på de matrikkelblad som leveres til tellere. Vi går ut fra at soreskrivere i tilfelle ka meddele de ødvedige oplysiger. Hvis oge av de eiedommer som står i matrikkele er overført til et aet herred, må telligsstyret i dette herred få uderretig. I det ibude eksemplar, som i si tid må sedes tilbake til Byrået, vil vi gjere ha iført oplysig om bruk som er ubebodd og om eiedommer som er overført til et aet herred eller ilemmet i by. Matrikkele må behadles meget forsiktig, da ma bare har det ee eksemplaret. Fimark fylke. Lesmeee i Fimark fylke har supplert de fortegelser over særskilt skyldsatte eiedommer som blev brukt ved jordbrukstellige i. Listee blir sedt til ordførere i oktober måed. De ekelte blad av liste fordeles mellem tellere. De må behadles meget forsiktig og sedes samlet tilbake til Byrået efter tellige. Når matriklee er ordet, asettes tellere. Telligsstyret asetter de me og kvier som de fier mest skikket til dette arbeid. Ved tidligere folketelliger har tellerarbeidet som oftest vært utført av lærere og lærerier ved folkeskolee. Det kreves ikke lite isikt hos tellere. De bør ha godt, praktisk skjø, de må ha eve til å forstå skjemaee og til å fylle dem ut øiaktig og tydelig. De bør være godt kjet i sie telligskretser og bør kue orde og utføre tellige på e tidssparede måte. Det er ødvedig at de persoer som skal være tellere forstår å optre med e viss mydighet. Før tellige begyer bør telligsstyret (eller et av medlemmee) samle tellere, gjeemgå telleristruksee og skjemaee og gi dem rettledig i å utføre tellige på e. praktisk måte. Det abefales telligsstyret å orde sig slik at hvert medlem fører kotroll med tellige i e bestemt del av herredet. Dersom e teller viser sig uskikket, bør e ae straks asettes i stede for ham. Når tellere har fått si rettledig, får de utlevert skjema r. og r.. Telligsstyret vil selv best kue dømme om hvor mage skjema av hver sort de ekelte tellere treger. Styret bør holde tilbake e del skjema av hver sort, om oge teller skulde ha fått for få. Dessute skal hver teller ha e telleristruks til eget bruk og e for hver større astalt (sykehus, asyl m. v.) iefor has distrikt. Tellere bør få utlevert istruks og skjema mist e uke før telligsdage, for at de ka rekke å sette sig godt i i alle dokumeter og utføre det forberedede tellerarbeid, som er omtalt i istrukse. Selve tellige skal begye madag desember og foregå uavbrutt de følgede dager til de er fullført. Hver teller skal persolig besørge skjemaee fylt ut på hvert bosted i kretse. Ifølge istrukse ka ha søke om lov til å få fylt ut opgavee for ekelte meget avsides liggede bosteder på e lettvitere måte. (Se istruks for tellere i laddistrikter, pukt II.) Samtykke til slik fremgagsmåte må bare bli gitt for det ekelte tilfelle,. og bare år det er påtregede ødvedig av hesy til tid og omkostiger. Efter tellige

218 leverer hver teller alle opgaver og ikke utfylte skjema til de i telligsstyret som forestår tellige i kretse. Der gis også e opgave over de tid som er gått med til tellige og over mulige utlegg til skyss m. v. Utdrag av disse opgaver skal seere sedes til Byrået. III. Arbeidet i telligsstyret år det har fått i utfylte skjema. Som evt tror vi det vil være best at telligsstyrets medlemmer deler arbeidet mellem sig slik at hvert medlem kotrollerer visse bestemte tellere i de kretser hvor ha er best lokalkjet og tar imot deres opgaver. Først kotrollerer vedkommede at kretslistee er ordetlig ført. Derefter summeres de fast bosatte folkemegde på de kretslister.som vedkommede telligsstyremedlem har tatt imot. Dette tallet meddeles til ordførere, som sarest gir opgave til Folketelligskotoret (Paleet, Oslo) over hele herredets fast bosatte folkemegde. Hvis det er aledig, beyttes telegraf. Telegramadresse: Folketellig. Telefoummer: 0. Derefter gjeemgår hvert telligsstyremedlem skjemaee i sie kretser for å udersøke om alle er fullstedig og riktig fylt ut efter utfylligsreglee og telleristrukse. Ha påler at alle spørsmål er tydelig besvart. Særlig kotrolleres aldersopgavee (spørsmål ) og livsstilligsopgavee (spørsmål -). Det påses at opgavee er esartet og tilfredsstillede fylt ut av de forskjellige tellere. Hvis det viser sig ødvedig, må tellere pålegges å ihete tilleggsoplysiger. Revisjosarbeidet bør ikke vare leger e dager. Så sart som mulig sedes samtlige skjema til telligsstyrets forma, som utarbeider hovedliste for herredet (skjema ). I dee skal også gjøres rede for de forskjellige geistlige og civile ideliger m. v. Hvis e ekelt gred er lagt til et prestegjeld eller e skolekommue som er herredet uvedkommede, må ummere på huslistee og kretsliste for dee gred -føres op. Fies det iefor oget sog et kapelldistrikt som ma ka si har sie faste greser, bør folkemegde i dette distrikt opgis med hevisig til vedkommede telligskretser. Om ødvedig hevises også til ummere for vedkommede huslister. Når hovedliste er i orde, sammekalles alle medlemmer av telligsstyret. Ved å uderskrive hovedliste avgir de erklærig om at alt arbeid vedkommede tellige er pålitelig utført. Ved dee folketellig skal ma få opgaver over de ekelte persoers formue og itekt ved hjelp av ligigsmydighetee. For at bearbeidelse ikke skal bli uødig siket, bør telligsstyret sørge for at skjema (ordet efter ummer) sarest mulig blir levert til formae i ligigsevde. Vi ber derfor formae i telligsstyret om å passe på at selve tellige, revisjoe av skjemaee og de edelige kotroll i telligsstyret blir utført på så kort tid som mulig. Skjema og skal sedes til Folketelligskotoret. Ikke utfylte skjema og matrikkele sedes tilbake samtidig. De bør ikke pakkes i samme med utfylte skjema. IV. Betalig for tellige. Byrået har fullmakt fra regjerige til å fastsette de godtgjørelse som tilkommer tellere og adre (jfr. kgl. res. pukt ). Ved siste folketellig blev betalige reget med et visst atall øre pr. ibygger, særskilt for tellere og for telligsstyrets forma. Da de fleste felligsstyrer var forøid med dee ordig, vil vi gjøre bruk av e tilsvarede fremgagsmåte ved folketellige i år. Ma betaler e fast sum for selve tellerarbeidet, bereget pr. ibygger i herredet efter de foreløbige opgave over folkemegde på telligstide. Beløpet vil bli utbetalt år alle opgaver er mottatt og godkjet. Til telligsstyrets medlemmer vil vi gi e rimelig godtgjørelse for gjeemgåelse av opgavee m. v. Vi går ut fra at selve admiistrasjoe av tellige (asettelse av tellere m. v.) likesom ved alle folketelliger før utføres ute godtgjørelse. Vi vil her eve at herredet på mage måter vil ha direkte ytte av de opgaver som blir samlet og bearbeidet. :NØdvedige utlegg vil bli godtgjort efter regig. Se ellers det vedlagte bilag om godtgjørelse. V. Sluttord. A lmehetes velvillige medvirkig og iteresse for tellige er av vesetlig betydig for des resultat. Telligsstyret bør derfor i forveie prøve å gjøre tellige mest mulig kjet bladt befolkige. Bl. a. bør det på e tilfredsstillede måte bli redegjort for folketellige i de lokale aviser.

219 Kvitterig for mottagelse av dee rudskrivelse med bilag skal sedes pr. omgåede til det Statistiske Cetralbyrå. De resterede skjema og telleristruksee vil i god tid bli sedt til ordførere direkte fra vedkommede trykkeri. Efter desember 0 skal alle brev og pakker som gjelder folketellige adresseres til Folketelligskotoret, Paleet, Oslo. Oslo september 0. Guar Jah. Hermed følger: eksemplarer av skjema. Det ødvedige atall skjema og. Bilag til rudskrivelse r. : Om godtgjørelse for tellige. Matrikkel for herredet. Ruth Steesgaard. Til Telligsstyret i herred. E Det Statistiske Cetralbyrå Folketellig desember 0. Bilag til rudskrivelse r.. Om godtgjørelse for tellige. Som sagt i rudskrivelse har Byrået ved kogelig resolusjo av juli d. å. fått bemydigelse til å bestemme godtgjørelse for tellerarbeidet ved foreståede folketellig. Alle forhold tatt i betraktig har ma bestemt å betale itil øre pr. ibygger for selve tellerarbeidet ved foreståede folketellig. Beløpet blir bereget efter de foreløbige opgave over de bosatte folkemegde i herredet. Det er forutsetige likesom. ved folketellige i 0 at det fastsatte beløp også skal omfatte mulige befordrigsutgifter for tellere, samt mulige ekstragodtgjørelser til tellere som har særlig besværlige distrikter. Det blir følgelig ødvedig at de tellere som har de letteste distrikter løes efter e lavere sats pr. ibygger e de som betales i gjeemsitt for herredet. Hvad godtgjørelse til telligsstyrets medlemmer agår går ma ut fra at selve admiistrasjoe (asettelse og rettledig av tellere o..) likesom ved alle tidligere telliger ikke medfører oge utgift for Byrået. For arbeidet med gjeemgåelse av folketelligsopgavee m. v. vil ma yde e rimelig godtgjørelse. Når arbeidet er avsluttet amodes felligsstyret om å sede regig ledsaget av e skjøsmessig opgave over de tid som er brukt til arbeidet. Samme med regige sedes e spesifikasjo over godtgjørelse til hver ekelt teller og over adre utgifter. Nødvedige skyssutgifter for telligsstyrets medlemmer vil bli godtgjort efter regig, likeledes utlegg til telegram m. v. Det er itet til hider for at ekelte av telligsstyrets medlemmer samtidig fugerer som tellere. Godtgjørelse for tellige vil bli utbetalt så sart alle folketelligsopgaver er mottatt og godkjet av Byrået. De vil således ikke kue betales før ligigsveseet er ferdig med sitt arbeid. Ma gjør opmerksom på at formaes kvitterig for telligsgodtgjørelse må være ledsaget av kvitterig fra hver ekelt teller og alle ødvedige utgiftsbilag. Kvitterer oge teller for godtgjørelse på e aes vege, må ikassofullmakt vedlegges. Oslo september 0. Guar Jah. Ruth Steesgaard. Telligsstyret i herred. Bes opbevart av telligsstyrets forma.

220 F Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellig desember 0. Rudskrivelse r.. Ved kgl. res. av juli d. å. er det bestemt: «At e almidelig folketellig blir å avholde førstkommede desember måed, og at de skal begye madag desember og fortsette de følgede virkedager til de er fullført. At det ved tollveseets fuksjoærer iverksettes e tellig av sjøfarede ombord på orske eller fremmede fartøier som på telligstide ligger i orsk hav eller seiler i orsk farva. At Det Statistiske Cetralbyrå bemydiges til å treffe de forastaltiger som videre utkreves i sakes aledig.» I hehold til dee bemydigelse meddeles: E skibsliste (skjema ) skal fylles ut for hvert fartøi som desember 0 befier sig iefor Norges greser. Skibsliste skal ieholde e fortegelse over alle persoer som att ti] desember lå ombord i fartøiet, maskapet og adre. Hvis skibsførere eller oge av maskapet lå i lad vedkommede att, skal de ikke tas med i skibsliste, da de blir tellet i lad. Ma amoder tollstedet om å besørge e skibsliste sedt til:. Hvert orsk og fremmed fartøi som ute å være oplagt de desember d. å. ligger i oge av de haver som hører til tollstedsdistriktet eller i uthaver hvor tollstasjo fies. Til hver tollstasjo bes sedt et eksemplar av dee rudskrivelse. Hvis oge att til desember hadde losji i oplagte fartøier, skal det også fylles ut skibslister for dem;. hvert fartøi som avgår fra tollstasjoe til ieriksk sted så ær telligstide at det forutsettes å være uderveis desember;. hvert fartøi som kommer til tollstasjoe fra ieriksk sted i begyelse av desem - ber, og som på telligstide var uderveis og som ikke har fått skjema fra oget aet. tollsted. Skib med mer e persoer ombord får eller flere skjema. Dessute amoder ma tollstedet om å pålegge e av fuksjoæree ved hver tollstasjo, om morgee de desember å fylle ut skibslister for jekter, fiskeskøiter og adre småskuter på have, hvis oge har overattet ombord. Ved utleverig av skjema til de uder evte skib bør vedkommede skibsfører uttrykkelig amodes om å besørge dem fyllt ut sarest mulig, før oge av maskapet eller passasjeree har gått fra borde. Hvad fremmede fartøier agår, bør tollstedet gjøre vedkommede kosul bekjet med folketellige og søke om velvillig bistad med telligsarbeidet hvis det skulde være ødvedig. Tollstedet amodes om å sørge for at riktig utfylt skibsliste blir levert for hvert fartøi som desember ligger i distriktet, eller som akommer til dette distrikt fra ieriksk hav i desember, ute tidligere å ha levert skibsliste. Det forutsettes at skibslistee i regele vil bli fylt ut av vedkommede skibsfører. Når dette ikke lar sig gjøre, må tollf uksj o_tære besørge utfyllige. De ikome skjema sedes seest desember samlet til Folketelligskotoret, Paleet, Oslo. Skjema som kommer seere eftersedes sarest mulig. Med de utfylte skjema sedes e fortegelse over vedkommede skib og båter. I fortegelse skjeles mellem fartøier som lå i distriktet på telligstide og de som først akom efter telligstide. Skjemaee bør stemples og ummereres av tollstedet ef terhvert. som de kommer i. Ma seder skjema (skibsliste) samtidig med dee skrivelse. Hvis atallet atas ikke å strekke til, bør dette meddeles sarest. Erkjeelse for mottagelse bes sedt pr. omgåede til Det Statistiske Cetralbyrå. Hvis iverksettelse av tellige i ekelte tilfelle skulde medføre ekstraordiære utgifter for tollstedet, vil disse bli godtgjort efter regig. Til Tollstedet i Oslo september 0. Guar Jah. Ruth Steesgaard.

221 G Rudskrivelse fra Det Statistiske Cetralbyrå. Til ligigsevdes forma. Oslo 0 jui 0. Om opgavee over itekt og formue ved Folketellige desember 0. Ma har i lag tid savet e fullstedig itekts- og formuesstatistikk i Norge. Uder stortigsdebatte ifjoror blev det da også pekt på at det var ødvedig å få e såda. E slik statistikk er ikke tatt op side de represetative udersøkelse i forbidelse med Folketellige 0. Byrået foreslo for Stortiget at e slik statistikk skulde tas op i forbidelse med Folketellige desember d. å. og dette blev bifalt. For at ligigsevde ka være forberedt på dette arbeid, tillater ma sig allerede u å oplyse at de utfylte husholdigslister vil bli sedt til ligigsevde fra telligsstyret så sart dette har utført de ødvedige kotroll av persoopgavee. Ma har tekt sig å få følgede opgaver:. For alle som er fast bosatt i kommue påføres formue, itekt og skatteklasse efter ligigsprotokolle. (For alle som betaler statsskatt opgis formue og itekt efter statsskatteligige, for de adre efter kommueskatteligige).. For persoer over år hvis itekt ikke er ført i i skatteliste, årsake til dette.. Når ma og hustru er liget samme, me skatte fordelt, formue og itekt for hver av ektefellee. På et seere tidspukt vil det bli sedt e istruks agåede itekts- og f ormu es - opgavee og om de godtgjørelse som ka bereges for arbeidet med utfyllige. De vil atagelig bli satt til øre for hver perso ma får opgave for. Ma oplyser at skjemaee ligger ordet i telligskretser (som regel skolekretsee) med ummer efter hveradre for bostedee i hver krets. På hvert skjema står gårdsummer, bruksummer og stedets av. Som det vil forståes er det av stor viktighet at disse ye opgaver mist mulig forsiker isedelse av materialet. Ma er takkemlig for oplysig om hvor hurtig arbeidet atagelig vil kue bli utført, for vik om hvorledes arbeidet bør legges a, og om tig som muliges vil falle spesielt vaskelig i Deres kommue. IL Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellige. Guar Jah. R. Steesgaard. Oslo oktober 0. Til ligigsevde i Veiledig for ligigsevdees opgaver over formue og itekt ved folketellige desember 0. (Se Byråets rudskrivelse av 0 jui d. å.) Som bekjet skal almidelig folketellig fie sted desember 0. Da ma i lag tid har savet e itekts- og formuesstatistikk for Norge, har Stortiget bestemt at e slik statistikk skal tas op i forbidelse med folketellige. Det er forutsetige at ligigsevdee påtar sig dette arbeide, som bare blir kotorarbeide, mot e bestemt godtgjørelse. Arbeidet blir i de fleste herreder utført av evdes sekretær eller forretigsfører. Ordige overlates til ligigsevdee. I sakes aledig gis følgede oplysiger om tellige og om ligigsevdes arbeide:. Om selve folketellige: Byes ordfører fugerer som forma i telligsstyret. Hvor der er folkeregister vil dette som regel overta tellige. Hver by deles i telligskretser. Ma hestiller til disse ligigsevder å sette sig i forbidelse med felligsmydighetee for å opå at telligskretsee blir ordet på e måte som blir praktisk også for ligigsopgavee.

222 Når tellige er fullført blir de utfylte skjemaer sedt til ligigsevde fra telligsstyret. De skjemaer som vedkommer ligigsevdee er husholdigslistee skjema, som er ordet efter hus og lagt i i huslistee skjema. Huslistee er ordet efter ummer kretsvis. De må i k k e o m or d e s. I husholdigslistee fier ma rett ut for de ekelte persoers av rubrikker merket «Fyll ikke ut disse rubrikkee». De av disse rubrikker, r., og skal fylles ut av ligigsevde efter ligigsprotokolle for itektsåret.. Om opgavee fra ligigsprotokolle. Opgave over formue, itekt og skatteklasse skal gis for alle persoer som er fast bosatt i kommue og s om fi es i l i g i g s p r ot ok olle og folketelligslistee. I rubrikk opgis atatt formue (ettoformue)»»-- itekt»» skatteklasse Når ma, hustru og hjemmeværede bar er liget uder ett, og skatte ikke er fordelt, settes hele formue og itekte på mae. Når ma og hustru er liget uder ett, me skatte fordelt, opgis formue og itekt for hver av ektefellee. For persoer som betaler statsskatt beyttes statsskatteligiges opgaver, for alle adre kommueskatteligiges. De opgitte beløp skal ikke summeres. Udersøkelser i kladdelister og selvagivelser må i almidelighet ikke gjøres. NB! For persoer som liges efter gjeemsittsitekt opgis dog ikke treårsgjeemsittet, me itekte i, som i tilfelle må søkes i kladdeliste eller selvagivelse. Det skal ikke ihetes oplysig om persoer som er flyttet til kommue efter jauar 0. Formue og itekt skal ikke opgis for selskap, boer, utebygdsboede eller midlertidig tilstedeværede persoer som er skattelaga i kommue. På gru av omkostigee har ma bestemt å gi avkall på oplysige uder pukt i rudskrivelse av 0 jui o : årsake til at persoer over år ikke fies i ligigsprotokolle. For sådae persoer aføres i ove omhadlede rubrikker «ikke liget». For persoer over år, som fies i s k a t t e l i s t e ute å være iliget skatt aføres «strøket». Godtgjørelse for arbeidet er satt til kr. 0.0 for hver perso ma får oplysig om. Ma amoder ligigsevde om å sørge for at disse opgaver blir ført på skjemaee så hurtig som mulig, så isedelse av folketelligslistee ikke blir forsiket mer e høist ødvedig. Listee skal leveres tilbake til telligsstyrets forma ordet kretsvis efter ummer. Til støtte for Byrået ved materialets behadlig er ma takkemlig for å få et eksemplar av de reduksjostabell som beyttes i kommue. Byrået står til ehver tid til tjeeste med råd og oplysiger. Guar Jah. I Det Statistiske Cetralbyrå. Folketellige. R. Steesgaard. Oslo oktober 0. Til ligigsevde i Veiledig for ligigsevdees opgaver over formue og itekt ved folketellige desember 0. (Se Byråets rudskrivelse av 0 jui d. å.) Som bekjet skal almidelig folketellig fie sted desember 0. Da ma i lag tid har savet e itekts- og formuesstatistikk for Norge, har Stortiget bestemt at e slik statistikk skal tas op i forbidelse med folketellige. Det er forutsetige at ligigsevdee påtar sig dette arbeide, som bare blir kotorarbeide, mot e bestemt godtgjørelse. Arbeidet blir i de fleste herreder utført av evdes sekretær eller forretigsfører. Ordige overlates til ligigsevdee. I sakes aledig gis følgede oplysiger om tellige og om ligigsevdes arbeide:

223 . Om selve folketellige. Herredets ordfører fugerer som forma i telligsstyret. Hvert herred deles i telligs - kretser, som regel skolekretsee. E del ligigsevder oplyser at ligigskretsee faller helt utefor skolekretsee. Ma hestiller til disse ligigsevder å sette sig i forbidelse med ordførere for å opå at felligskretsee blir ordet på e måte som blir praktisk også for ligigsopgavee. Når tellige er fullført, blir de utfylte skjemaer sedt til ligigsevde fra telligsstyret. De skjemaer som vedkommer ligigsevdee er huslistee et for hvert bosted. Disse er ordet efter ummer kretsvis, og de må ikke o m o r d e s. I huslistee fier ma rett ut for de ekelte persoers av rubrikker merket «Fyll ikke ut disse rubrikkee». De av disse rubrikker, r., og skal fylles ut av ligigsevde efter ligigsprotokolle for itektsåret.. Om opgavee fra ligigsprotokolle. Opgave over formue, itekt og skatteklasse skal gis for alle persoer som er fast bosatt i kommue og som fies i ligigsprotokolle og folketelligslistee. I rubrikk opgis atatt formue (ettoformue)»» itekt»»-- skatteklasse. Når ma, hustru og hjemmeværede bar er liget uder ett, og skatte ikke er fordelt, settes hele formue og itekte på mae. Når ma og hustru er liget uder ett, me skatte fordelt, opgis formue og itekt for hver av ektefellee. For persoer som betaler statsskatt beyttes statsskatteligiges opgaver, for alle adre kommueskatteligiges. De opgitte beløp skal ikke summeres. Udersøkelser i kladdelister og selvagivelser må i almidelighet ikke gjøres. NB! For persoer som liges efter gjeemsittsitekt opgis dog ikke treårsgjeemsittet, me itekte i, som i tilfelle må. søkes i kladdeliste eller selvagivelse. Det skal ikke ihetes oplysig om persoer som er flyttet til kommue efter jauar 0. Formue og itekt skal ikke opgis for selskap, boer, utebygdsboede eller midlertidig tilstedeværede persoer som er skattelaga i kommue. På gru av omkostigee har ma bestemt å gi avkall på oplysige uder pukt i rudskrivelse av 0 jui o: årsake til at persoer over år ikke fies i ligigsprotokolle. For sådae persoer aføres i ove omhadlede rubrikker «ikke liget». For persoer over år, som fies i skat t e l i s t e ute å være iliget skatt, aføres «strøket». Godtgjørelse for arbeidet er satt til kr. 0,0 for hver perso ma får oplysig om. Ma amoder Ligigsevde om å sørge for at disse opgaver blir ført på skjemaee så hurtig som mulig, så isedelse av folketelligslistee ikke blir forsiket mer e høist ødvedig. Listee skal leveres tilbake til telligsstyrets forma ordet kretsvis efter ummer. Til støtte for Byrået ved materialets behadlig er ma takkemlig for å få et eksemplar av de reduksjostabell som beyttes i kommue. Byrået står til ehver tid til tjeeste med råd og oplysiger. Guar Jah. R. Steesgaard. Folketellig i Norge desember 0. Istruks for tellere i laddistriktee. I. Almidelige bestemmelser. Telligsmateriale. Tellere skal først og fremst rette sig efter de beskjed ha får fra telligsstyret eller fra de ekelte medlemmer i styret. Telligsstyret setter faste og greie greser for de krets tellere skal ha og gir tellere rettledig om gresee. Ha får utlevert dee istrukse. e liste over de særskilt skyldsatte bruk i kretse og så mage skjema r. og som ha treger. Før ha begyer med arbeidet bør ha lese øie igjeem istrukse og skjemaee. Er det tig som står uklart for ham, bør ha rådspørre et medlem av telligsstyret. Skjema, husliste, er hovedskjemaet ved tellige. Det ieholder oplysig om hver ekelt perso. Alle som bor på vedk. bosted skal være med, også de midlertidig fraværede, og dessute alle som desember kl. 0 var midlertidig til stede. (Se spørsmål og med forklarig.)

224 0 Fyll bare ut e liste for hvert bosted, selv om det er flere våigshus der. (Se første side på skjemaet.) På side skal ma opgi hvor mage rum og hvor mage persoer det er i hver ekelt husholdig. Skjema, kretsliste, er bestemt til de sammedrag for hele kretse som tellere fyller ut til slutt. II. Forberedelse til tellige. Ved hjelp av matrikkele legger tellere først e fast rute for tellige. Det gjelder at ha order sig slik at ha på beste og sareste måte ka komme til alle bosteder i telligskretse. Ligger ekelte bosteder så avsides at det blir altfor tugvit og kostbart å besøke dem særskilt, bør tellere i forveie orde sig slik at skjemaee for disse bosteder blir fylt ut på beste måte. Dette ka skje ved at ha får e pålitelig perso som bor ogelude ær et slikt bosted til å gjøre telligsarbeidet. I ødsfall må ma la ham fylle ut skjemaee efter det kjeskap ha har til dem det gjelder. I så fall bør tellere be sogepreste på stedet om å kotrollere opgavee på grulag av kirkebøkee. Om fremgagsmåte i slike tilfelle bør tellere rådspørre det medlem av telligsstyret som har med tellige i kretse. På skjema som ma har fuet det ødvedig å fylle ut slik skriver ma «avsides». Til bestyrere av alle slags større astalter (sykehus, asyler o. s. v.) bør tellere dele ut skjemaee før tellige begyer. Disse bør også få hver sitt eksemplar av dee istrukse med pålegg om å fylle ut alle skjemaee for astalte. Det fylles ut e felles husliste for selve astalte (e: for patieter, pesjoærer, tjeerskap m. m.) og e særskilt husliste for hver familie som fører privat husholdig. Tjeere, losjerede og attegjester i de private husholdig skal være med på skjemaet for vedk. familie. Tellere må se efter at skjemaee er ordetlig fylt ut. Når det gjelder større leiegårder o. l.. ka det også være best å dele ut skjemaee i forveie og be eiere eller bestyrere sørge for at de blir ordetlig fylt ut til tellere kommer igje. Tellere må selv efter eget skjø få avgjøre år ha vil bruke e slik fremgagsmåte. III. Om selve tellige. Selve tellige begyer madag morge desember 0 og fortsetter uavbrutt de følgede virkedager til de er fullført. Tellere må iestå for at ige bosteder eller persoer blir uteglemt ved tellige, og for at hvert skjema blir omhyggelig fylt ut. Tellige av persoer ombord på fartøier utføres av fuksjoærer ved tollveseet. Me ligger det oget fartøi iefor felligskretse et sted det ikke er tollstasjo, så førere ikke har fått oge skibsliste fra tollveseet, fyller tellere ut e husliste for alle som lå ombord att til desember, de adre blir tellet med i lad. Bortsett fra ekelte meget avsidesliggede bruk som måtte forekomme se ovefor må tellere selv besøke hvert ekelt våigshus og fylle ut skjemaee mes ha er der. Når tellere kommer til et bosted, setter ha først ummer på skjema (se side på skjemaet). Så skriver ha oplysigee om hver perso som bor på gårde, og hver som var midlertidig til stede desember kl. 0 efter reglee på side. Efter hvert som tellere er ferdig med persoee i e husholdig, skal ha fylle ut boligopgavee for vedk. husholdig på side. Persoee på bostedet får ummer fra r. og utover. Om utfyllige skal e ellers merke sig: Spørsmål og S. Tellere må sette sig godt i i utfylligsreglee, så ha er klar over hvilke persoer skal reges som bosatt på ett sted og hvilke ikke. Husk på at tjeere alltid reges som bosatt der de tjeer, og at de ikke skal tas med som fraværede i familiehjemmet. Merk at fiskere o. a. som er ute på arbeid reges som midlertidig til stede, me ikke bosatt på arbeidsstedet (i rorbuer o. s. v.), og som bosatt og ikke til stede i familiehjemmet. For omstreifere o.. skrives: Ute fast bopel. De som telligsatte var ute i båt eller opholdt sig på steder hvor de ikke ka bli tellet, må reges som tilstedeværede i det hus de først kommer til desember. Som bosted (for de midlertidig tilstedeværede) og som opholdssted (for de fraværede) opgis vedk. herred eller by i Norge eller vedk. lad utefor Norge. Spørsmål 0. E del herredsav er ikke ok til å betege fødestedet, fordi flere herreder har samme eller meget like av se bilag. Spørsmål - kreves fullstedig besvart for alle persoer. Tellere må sette sig godt i i de ekelte pukter i utfylligsreglee. Merk særlig alt som står om gårdbrukere og småbrukere, tjeere og jordbruksarbeidere. For fuksjoærer og arbeidere må avet på arbeidsstillige opgis øiaktig uder spm. og arbeidsgiveres virksomhet uder spm..

225 Spørsmål. II. Forsørgeres hovedstyrke må opgis øiaktig for alle privat forsørgede som ikke forsørges av hovedpersoe. (Se regler for utfyllig, spm.. II.) Spørsmål skal besvares for de bar som tjeer oget selv, og dessute for alle persoer over år. Tellere skriver hvad slags biyrke eller biitekt eller et tydelig «ei». Spørsmål. Hovedbestemmelsee om hjemstavskommue er følgede: Ehver har hjemstav i de kommue hvor ha eller hu sist har hatt stadig ophold i år på rad ute å ha fått fattighjelp. Midlertidig ophold utefor hjemmet (for utdaelses skyld eller av adre gruer) avbryter ikke hjemstavsrett i hjemkommue. (Hjemstav er ikke det samme som bosted, se utfylligsreglee til spm. og.) Ophold for adres regig på sykehus, pleiehjem el. lig. Neier ige tig år det gjelder hjemstavsrett. Ophold for ege regig i smsykeasyl el. lig. ka skape y hjemstav i de kommue de syke er lagt i fra. Efter fylt år ka ige få y hjemstav. Bar uder år har foreldrees hjemstav, hustru har maes hjemstav. Spørsmål 0. Statsborgerrett i Norge har følgede: i. De som er født av orske foreldre i eller utefor Norge.. Uteladsk ma og uteladsk kvie som er født i Norge og har hatt fast bopel her til sitt fylte de år, dersom vedkommede ikke har bevist at ha har fremmed statsborgerrett.. Uteladsk kvie som er eller har vært gift med orsk ma og er blitt boede i Norge.. Er familiefare utvadret, beholder familie som er igje her orsk statsborgerrett, dersom mae ikke har fått uteladsk statsborgerrett og overført de på familie.. Utvadrede orskfødte persoer får igje orsk statsborgerrett år de kommer tilbake og tar fast bopel her. Har vedkommede vuet fremmed statsborgerrett, får ha ikke de orske igje før ha har tapt de fremmede.. Ivadrede utlediger som har fått statsborgerrettsbevillig og har avlagt løfte (ed) til kostitusjoe. NB. Hustru og ugifte ektebar uder år har samme statsborgerrett som familiefare. NB. Norsk kvie som er gift med e utledig beholder si orske statsborgerrett så lege hu bor i Norge. På de skjemaee som sedes til Hålogalad bispedømme, til bygdee i Trødelag og til Solør og Viger og Odal soreskriverier har ma tatt med et spørsmål om rase og om det sprog som blir brukt i daglig tale. Spørsmålet besvares for alle hjem hvor persoer av samisk (fisk) eller kvesk avstamig forekommer. Til telligsstyree i e del adre herreder hvor kveer eller samer (fier) forekommer ekeltvis blir det sedt oge få eksemplarer av skjema med spørsmål og til bruk for vedkommede tellere. Skulde e teller treffe på slike persoer i adre deler av ladet, skal ha føre op rase og sprog i rubrikk på liste. For alle som er av bladet rase skriver ha: orsk-samisk, orsk-kvesk eller samisk-kvesk, i tilfelle med uderstrekig av de rase som er sterkest. Norske med delvis samisk eller kvesk avstamig reges for helt orske, dersom ikke mist Øe ee av besteforeldree er ubladet kve eller same. Når opgaver er fylt ut for alle persoer og alle husholdiger på bostedet, besvares spørsmålee på skjemaets første side. Hvis tellere ikke treffer oge som ka gi ødvedige oplysiger for et bosted, bør ha gi beskjed om dette år ha kommer igje, så ha er sikker på å treffe vedkommede. IV. Sluttarbeid. Straks tellige er fullført skal tellere føre op sammedrag av alle huslistee på skjema (kretsliste) og særskilte opgaver over folketallet i hussamliger og på øier på siste side på skjema. Disse opgavee er meget viktige og må fylles ut øiaktig. Derefter leveres alle skjemaee til de av telligsstyrets medlemmer som har med tellige i kretse. Skjemaee må være ordet efter ummer og omhyggelig pakket i. Hvis det har vært umulig å skaffe øiaktige opgaver for ekelte av beboere i kretse, f. eks. på gru av bortreise, skal tellere legge e beskjed om det øverst i pakke. I slike tilfelle bør tellere skaffe de ødvedige tilleggsoplysiger så sart som mulig. Ha skal også levere ubrukte skjema tilbake til telligsstyret og gi styret e opgave over de tid som er brukt til telligsarbeidet, og e ota over de utlegg ha ka ha hatt. Bilag. Eksempel på utfylt husholdigsliste. Bilag. Herredsav som ka forveksles.

226 »- Bilag. Ekempel på utfylt hum- Vag herred, Persoees fulle av i følgede orde: Hp, lu, s, d, tj, lf,. Fullt av. Stillig I husholdige. Kjø. e cs d u u Bosatt og b til stede Midlertidigmt tilstede Midlertidig fraværede f I. Bosted for midlertidig tilstedeværede. I I. O pholdss t e d for midlertidig fraværede. Fødselsdatum og fødselsår. Fødested. Ugift, gift, ekem., eke, separert, fraskilt. For gifte kvier (uværede ekteskap Når gift.? Hvor mage bar født i dette ekteskap? Has Olse Bakke hp f Gjøvik / Biri g Guri Bakke kv b / Vag Hedmark 0 Karl Kase Bakke s m b 0 0 ug Eiar Bakke s m b /»- Ole Kristia_ Bakke lf m b $/ 0 Biri e Kristie Sage kv b 0/ 0 Hamar ug Olie Hauge hp kv b / Fåberg ug Kare Hauge lf kv mt Få berg / >>-

227 holdigsliste. (Persoopgavee.) Hedmark. Hovedyrke. (se spm. ) Aveder De leiet arbeidshjelp? I. Arbeidsgiveres yrke. II. Forsørgeres hovedyrke. (se spm. ) Biyrke. (se spm. ) For alle som var arbeids- Blid, løse på døvstum, telligs- sisyk dage: eller Hvor mage ådssvak. uker i alt Opgi hjemhar De vært stavsarbeidsløs kommue. i 0? I hvilket lad, statsborgerrett. Statskirke, det trossamfud De tilhører eller itet samfud. Skomakermester Ja Eget småbruk Norge Statskirke Husmor Vever filletepper» -e- Saggutt Sagbruk Skogsarb. -»-- Bar Litt peger Blid. Biri -s- Metodistmgh. Hushjelp Hovedpersoe: Skom.i. --- Går på lærerskole Gårdbruker s-- Statskirke Går på vevekursus -s- --

228 Bilag. Alfabetisk oversikt over herredsalm, som ka forveksles. Herred: Fylke: Berg Østf.» Troms Borge Østf. Nordl. Borgud S. og Fj. Møre Brekke S. og Fj. Brekke Sør-Tr. Bremes fiord. Bremses Møre Bo Telem. Nordl. Eid S. og Fj. Møre Eide Aust-Agd. Møre Flå Busk. Sør-Tr. Gra Opl. Grae Nordi. Haram Møre Harra Nord-Tr. Heddal Telem. Heidal Opl. Hemme Sør-Tr. Hemes Nordl. Herøy Møre» Nordl. Hof Hed. Vestf. Hol Busk. Nordl. Hole Busk. Hylestad Aust-Agd. Hyllestad S. og Fj. Hølad (ordre og Sødre) Ak. Høladet Sør-Tr. Høylad Rog. Hoyladet Nord.-Tr. Kvam fiord.» Nord-Tr. Lardal Vestf. Lårdal Telem. Leikager S. og Fj. Leirager Nordi. Leksvik Nord-Tr. Lesvik Sør-Tr. Herred: Fylke: Levik Troms Lud Rog. Lude Telem. Luer Opl. Loerdai S. og Fj. Nes Ak. Hed. Busk. Vest-Agd. Sør-Tr. 0 pdal Busk. Sør-Tr. Os Hed. Hord. Ose Sør-Tr. Røros ladsog Sør-Tr. Røros Sør-Tr. Sad R. og Sade Vestf. Sade Møre Sauda (for Saude) Rog. Sauherad Telem. Skau Sør-Tr. Skog Nord-Tr. Sogdal S. og Fj. Sokdal Rog. Sokedal Sør-Tr. Solum Telem. Solud S. og Fj. Stokke Vestf. Stokke Aust-Agd. Strad Rog. çtrada Møre Time Rog. Ti Telem. Fag Hed. Opl. Vik S. og Fj. Nordl. Vije Sør-Tr. Telem. Våle Vestf. Våler O se tdf Red. Ai Busk. Åle Sør-Tr. Årdal Rog. S. og Fj. NB! Også mage adre herredsav ka lett forveksles, f. eks. Sudal og Suradal, Voll og Volda, alle i Møre fylke. Skriv derfor tydelig. Ma må ikke opgi sog istedefor herred som betegelse for fødested ellet bosted. Dersom bare fødesoget kjees, må ærmere oplysiger tilføies, f. eks. Tuddal sog i Telemark. De ovefor aførte forkortelser av fylkesavee ka beyttes på skjemaee.

229 K Folketellig i Norge desember 0. Istruks for tellere i byee. I. Almidelige bestemmelser. Telligsmateriale. Tellige bestyres av borgermestere eller ordførere. Tellere skal rette sig efter has istrukser. Hver teller skal utføre tellige i e bestemt telligskrets. Ha får utlevert dee istruks og så mage skjemaer r., og som ha treger. Før ha begyer arbeidet må ha lese øie igjeem istrukse og skjemaee. Er det tig som står uklart for ham, bør ha koferere med telligsstyret. Skjema, husholdigsliste, er hovedskjemaet ved tellige. Det ieholder oplysig om hver ekelt perso. Alle som bor i vedk. hus skal være med, også de midlertidig fraværede, og dessute alle som var midlertidig til stede desember kl. 0 (se skjema, spørsmål og med forklarig). Fyll ut e liste for hver leilighet i telligskretse. På side skal det gis oplysiger om leilighete og om losjerede. Skjema skal fylles ut av husfar eller husmor. Skjema, husliste. E husliste skal fylles ut for hver særskilt bygig, av huseier eller bestyrer. Hvis ige represetat for eiere bor i gårde, ka tellere be e av leieboere om å påta sig huseieres arbeid ved tellige. Ka dette ikke ordes, må tellere selv gjøre arbeidet. Huslistee er ummerert av telligsstyret med huslistee., telligskretsr. og gater. Skal det fylles ut særskilte skjema for flere bygiger med samme gater., må tellere skrive a. b. c. efter huslisteummeret. Skjema, kretsliste, ieholder utdrag av huslistee. Tellere skal utarbeide kretsliste, som også er ummerert av telligsstyret. II. Utdelig av skjema. Når tellere har fått skjemaee, skal ha dele dem ut til husvertee, seest torsdag ovember. Ha leverer e husliste for hver bygig og så mage husholdigslister som det er leiligheter i gårde. Bor det mer e persoer i e leilighet, må det deles ut e ekstra husholdigsliste. Pesjoater eller større hoteller må få flere skjema. Samtidig med utdelige gir tellere husverte beskjed om det ha skal gjøre, og pålegger ham å lese øie gjeem alle skjemaee og utfylligsreglee. Husvertes arbeid med tellige er følgede: Ha skal ummerere alle husholdigslistee fra r. og utover og føre op huslistes og telligskretses ummer og husets adresse (se skjema, Iste side). Derefter deler ha husholdigslistee ut til leieboere. Husverte må si til leieboere at skjemaee skal fylles ut øiaktig og leveres tilbake desember eller seest osdag desember. Ha bør gjøre opmerksom på at både midlertidig fraværede og midlertidig tilstedeværede persoer skal være med på skjemaet. Hotellverter, herbergsbestyrere m. v. må uttrykkelig få pålegg om å fylle ut opgaver for alle attegjester om morgee madag desember. Til bestyrere av større astalter, sykehus, gamlehjem, fegsler o. s. v. skal tellere forute skjemaee utlevere et eksemplar av telleristrukse. Det fylles ut e felles husholdigsliste for selve astalte (a : for patieter, pesjoærer, tjeerskap m. v.) og e særskilt liste for hver familie som fører privat husholdig. Tjeere, losjerede og attegjester i de private husholdig skal vaere med på liste for vedk. familie. Overfor bestyrere av fegsler gjøres opmerksom på at straffager som sitter ie mist et år reges som fast bosatte i straffastalte, mes alle adre reges som bosatte aesteds. For alle hjemløse persoer i fegsler, arbeidsastalter, herberger m. v. skal tilføies «ute fast bopel» (se skjema, spørsmål ). Så sart verte har fått husholdigslistee tilbake fra leieboere, fyller ha ut husliste (skjema ). For å fylle ut husliste må ha gjeemgå husholdigslistee. Fier ha at det er feil på oget skjema, må ha rette feilee efter koferase med leieboere. Husliste må være ferdig, så isamlige av skjemaee ka begye torsdag desember. III. Isamlig og kotroll av opgavee. Tellere begyer å samle i skjemaee desember. Ha skal på stedet gjeemgå skjemaee samme med husverte eller e stedsfortreder for verte. Først udersøkes om persoee er ummerert efter hveradre i hver leilighet, og om husholdigslistee er

230 lagt i i husliste. Derefter kotrolleres at sammedragsopgavee over atall bosatte og tilstedeværede me og kvier i husliste stemmer med husholdigslistee. Derpå kotrolleres boligopgavee på skjema side. I tvilstilfelle må tellere ikke rette oget ute å spørre vedkommede leieboer. Persoopgavee må gjeemgås øiaktig. Tellere udersøker om alle spørsmål er besvart og skal legge særlig vekt på følgede: Spørsmål og. Udersøk såvidt mulig at utfylligsreglee er fulgt øiaktig. Husk at alle som bor i leilighete skal tas med, også de fraværede og alle som var midlertidig til stede desember kl. O. Som bosted (for de midlertidig tilstedeværede) og som opholdssted (for de fraværede) agis vedkommede herred eller by i Norge eller vedkommede lad utefor Norge -- svarede til opgavee over fødested (spm. 0). Spørsmål 0. E del herredsav er ikke ok til å betege fødestedet, fordi flere herreder har samme eller meget like av, se bilag. Spørsmål - kreves fullstedig besvart for alle persoer. Tellere må sette sig godt i i de ekelte pukter i utfylligsreglee. For alle arbeidere og fuksjoærer gjelder det å passe på at deres arbeidsstillig er øiaktig agitt uder, og at det uder er agitt ved hvad slags bedrift de er asatt. Spørsmål skal besvares for de bar som tjeer oget selv og dessute av alle persoer over år. Ma skriver hvad slags biyrke eller biitekt eller et tydelig «ei». Spørsmål II. Forsørgeres hovedyrke må opgis øiaktig for alle privat forsørgede som ikke forsørges av hovedpersoe. Navet på de bedrift o. s. v. hvor forsørgere er asatt behøves ikke, bare hvad slags bedrift (f. eks. kliker på skibsbyggeri). Spørsmål. Hovedbestemmelsee om hjemstavskommue er følgede: Ehver har hjemstav i de kommue hvor ha eller hu sist har hatt stadig ophold i år på rad ute å ha fått fattighjelp. Midlertidig ophold utefor hjemmet (for utdaelses skyld eller av adre gruer) avbryter ikke hjemstavsrett i hjemkommue. (Hjemstav er ikke det samme som bosted, se utfylligsreglee til spm. og.) Ophold for adres regig på sykehus, pleiehjem el. lig. veier igetig år det gjelder hjemstavsrett. Ophold for ege regig i sissykeasyl el. lig. ka skape y hjemstav i de kommue de syke er ilagt fra. Efter fylt år ka ige få y hjemstav. Bar uder år har foreldrees hjemstav, hustru har maes hjemstav. Spørsmål 0. Statsborgerskap i Norge har følgede:. De som er født av orske foreldre i eller utefor Norge.. Uteladsk ma og uteladsk ugift kvie som er født i Norge og har bodd her uavbrutt til sitt fylte de år, dersom vedk. ikke har bevist at ha har fremmed statsborgerrett.. Uteladsk kvie som er eller har vært gift med orsk ma og er blitt boede i Norge.. Er familiefare utvadret, beholder familie som er igje lier orsk statsborgerrett, dersom mae ikke har fått uteladsk statsborgerrett og overført de på familie.. Utvadrede orskfødte persoer får igje orsk statsborgerrett år de kommer tilbake og tar fast bopel her. Har vedk. vuet fremmed statsborgerrett, får ha ikke de orske igje før ha har tapt de fremmede.. Ivadrede utlediger som har fått statsborgerrettsbevillig og har avlagt løfte (ed) til kostitusjoe. NB. Hustru og ugifte ektebar uder år har samme statsborgerrett som familiefare. NB. Norsk kvie som er gift med e utledig beholder si orske statsborgerrett så lege hu bor i Norge. På de husholdigslistee som sedes til Hålogalad bispedømme, til bygdee i Trødelag og til Solør og Viger og Odal soreskriverier har ma tatt med et spørsmål om rase og om det sprog som blir brukt i daglig tale. Spørsmålet besvares for alle hjem hvor persoer av samisk (fisk) eller kvesk avstamig forekommer. Skulde e teller treffe på slike persoer i adre deler av ladet, skal ha føre op rase og sprog i rubrikk på liste. For alle som er av bladet rase skriver ha orsk-samisk, orsk-kvesk eller samisk-kvesk, i tilfelle med uderstrekig av de rase som er sterkest. Norske med delvis samisk eller kvesk avstamig reges for helt orske, dersom ikke mist de ee av besteforeldree er ubladet kve eller same. Når tellere opdager magler eller feil i de ekelte leieboere opgaver på skjema, må ha persolig hevede sig til leieboere -- efter at opgavee er gjeemgått samme med verte. Bare skrivefeil o.. ka ha rette på ege håd.

231 IV. Sluttarbeid. Når alle opgaver er samlet i og rettet skal tellere sarest mulig utarbeide kretsliste og levere skjemaee til felligsstyret. Ha seder også e opgave over hvor mage timer som er brukt til tellearbeidet. Hvis ekelte skjema er magelfulle, fordi tellere ikke har kuet treffe vedkommede persoer, bør ha gjøre opmerksom på dette og tilby sig å opsøke vedkommede på ytt. Ha må ikke av hesy til disse ekelte opgaver vete med å levere skjemaee for kretse. Ved isamlig må tellere alltid ha med sig blake skjema r. og, da ha ka gå ut fra at e del av de først utdelte skjemaer er kommet bort. Ikke utfylte skjema leveres tilbake samtidig med opgavee. Uder sitt arbeid må tellere være opmerksom på at dette må utføres så raskt som mulig, me at det samtidig må være øiaktig. Bilag. Eksempel på utfylt husholdigsliste. Bilag. Herredsav som ka forveksles. (Se istrukse for laddistriktee. Eksemplee i de utfylte liste var i istrukse for byee avpasset efter byforhold.) L. (Skjemaet var -delt, slik at det i alt bestod av sider.) (l ste side. ) Husliste r. Folketellig i Norge desember 0. (Riksvåbeet.) Skjema. Husholdigsliste. Leilighet r. by. Telligskrets r. gate r. Fremgård (skriv i tilfelle e e b o li g), sidebygig, bakgård I hvilke etasje, i kjeller eller på kvist? NB! Alle rum med gulvflate som ligger lavere e de gate eller gru de veder mot skal reges som kjellerrum. Ligger ett av rummee lavere e gate, skal leilighete reges som kjeller. Fyll ut et skjema for hver særskilt leilighet. Skjemaet leveres eller desember til husvert eller bestyrer, som utarbeider husliste (skjema ). Tellere heter opgavee hos verte og gjeemgår dem øiaktig. Ha retter feil og skaffer maglede oplysiger hos de ekelte familier.. Hvor mage særskilte husholdiger i leilighete? Losjerede ut e full kost skal reges som ege husholdiger. Fører flere slike losjerede husholdig samme, skal de reges som e husholdig.. Hvor mage persoer i alt i leilighete (alle husholdigee tilsamme)? fmakjø a. Bosatt i leilighete / kviekjø Ialt f makjø b. Til stede desember kl. 0 kviekjø I alt e, dje og de side (de ivedige sider) ieholdt i skjematisk form edeståede rubrikker med plass til besvarelse for persoer.

232 Husholdigsliste. Hovedhusholdige (a: leilighetes iehaver med familie, tjeere og losjerede med full kost) føres som husholdig r.. Som husholdig r., o. s. v. føres losjerede ute full kost. Se amerkig på første side uder «Hvor mage særskilte husholdiger». NB! Glem ikke boligopgavee på æste side! NB! Les reglee før De skriver! Skriv tydelig! Svar fullstedig og øiaktig!. Husholdigees ummer.. Persoees ummer. -. Persoees fulle av i følgede orde: Hovedperso, husmor, sø, datter, tjeer, losjerede med full kost, attegjest. (Hp, hm, s, d, tj, lf,.). Fullt av.. Stillig i husholdige. (Bruk forkortelsee år det passer.) -. Kjø.. Makjø.. Kviekjø.. Er De bosatt og til stede i huset (b), bare midlertidig til stede (mt) eller midlertidig fraværede (f). Les reglee!. I. Bosted for midlertidig tilstedeværede. (Rubr. : mt. ) II. Opholdssted for midlertidig fraværede. (Rubr. : f.). Fødselsdatum og fødselsår. 0. Fødested. (Herred eller by i Norge. Fødelad utefor Norge.) NB! For bar født på kliikker og sykehus opgis foreldrees bopel ved barets fødsel.. Ugift (u). Gift (g). Ekem., Eke (e). Separert efter bevillig (s). Lovlig fraskilt (f). -. For gifte kvier (uværede ekteskap). NB! Eker skal ikke svare på spørsmålet.. Hvilket år blev De gift?. Hvor mage bar er født i dette ekteskap? (Bare levede fødte.). Hovedyrke (levevei a : de viktigste kilde til livsophold) opgis så øiaktig som mulig. Selvstedig ærigsdrivede opgir hvad slags virksomhet a : hvad slags hådverk, fabrikk, hadel o. s. v. de driver. Fuksjoærer, arbeidere og tjeere opgir avet på arbeidsstillige. Hådverksarbeidere opgir om de har avlagt sveeprøve eller er i lære. Persoer ute yrke opgir: Føderåd, formue, pesjo (hvad slags), legat, forsorgsbidrag, elev (hvad slags skole), privat forsørget el. lig. Les reglee!. For alle som driver ege virksomhet. Aveder De leiet arbeidshjelp? Ja eller ei.. I. Alle som er asatt hos adre opgir arbeidsgiveres yrke (f. eks. gårdbruker, skomaker, sakfører) eller hvad slags fabrikk, verksted, forret., istitusjo el. lig. de er asatt i. Opgi også om arbeidsgivere er stat eller kommue. II. Alle som vesetlig forsørges av adre e hovedpersoe opgir forsørgeres hovedyrke (levevei). Opgi hvad slags selvstedig virksomhet (a : hvad slags hådverk, fabrikk, hadel) forsørgere driver, eller has arbeidsstillig og has arbeidsgivers virksomhet. Les reglee!

233 . Biyrke eller biitekt. Spm. besvares også av husmor, bar og privat forsørgede. Opgi øie avet på biyrket. Les reglee!. For alle som var arbeidsløse på telligsdage (ikke på gru av sykdom, streik eller lockout): Hvor mage uker i alt har De vært arbeidsløs i 0?. Blid, døvstum, sissyk eller ådssvak. NB! Opgi også hjemstavskommue. Les reglee! 0. I hvilket lad statsborgerrett?. Statskirke, det trossamfud De tilhører eller itet samfud. NB! E perso som har tilhørt statskirke må ha meldt sig ut av kirke for å kue bli medlem av et aet trossamfud... N. Fyll ikke ut disse rubrikkee!. Disse rubrikker blev utfylt av ligigsveseet; jfr. bilag h. Rubrikk blev ikke beyttet. Skjemaee som blev sedt til Drøbak og Dramme ieholdt et spørsmål. Besvares av persoer over år: Har De Deres daglige arbeid i Oslo? For byee i de ordligste fylker var det følgede tilleggsspørsmål: Spørsmål for samer (fier) og kveer. *. Rase: Norsk, samisk (fisk), kvesk, orsk-samisk, orsk-kvesk, samiskkvesk, o. s. v. Se reglee ederst på side.. Hvilket sprog tales til daglig i hjemmet? Norsk, samisk, kvesk? I Persoer ute gagsy. NB! Bar uder år som har gagsy, me sterkt edsatt syseve skal opgis særskilt. For slike bar skriver ma «st. eds. sy». * Fyjl ut rubrikk og for alle hjem hvor persoer av samisk eller kvesk rase forekommer. For alle som er av bladet rase skrives i rubrikk orsk-samisk, orsk-kvesk o. s. v. Er bladige ujev (f. eks. e av foreldree re kve, de ae halvt orsk, halvt kvesk), settes streker uder de rase som er sterkest, f. eks. orsk-kvesk. (te side.) A. Boligopgave for h e I e leilighete. NB. Opgi hvor mage rum i alt og hvor mage persoer i alt. Hovedpersoes av og hovedyrke. 0 a Opgi om De:.-Î Eier huset. m ^; ^= Ø Eebolig, Eier leilig- u ô a) Ø etasjeleilig- hete. ()._i ô å,. ô, het, kjellerleilighet eller "-- y,^ å.. o Ø, me (,) kvistleilighet. ô ^ E c Ø = Er alm. leieboer. Bor som arbeider, fuksjoær eller ligede. g ';±-à'. if, ô,* c `- pq Ta med både losjerede me d full kost og losjerede ute full kost. Ta bare med rui som ma ka bo i året rudt. Hall, kjøkke og bad skal ikke med.

234 0 B. NB! Oplysiger om husholdig r.,, o. s. v. : de losjerede ute full kost. Husholdig r. består av» *»- ->> «>o. s. v. persoer. persoer. persoer. (te side).. Regler for utfyllig. Leilighetes iehaver (husfar, husmor) fyller ut opgaver for hver perso som er bosatt i leilighete (også for de midlertidig fraværede), og dessute for hver perso som var midlertidig til stede som attegjest desember kl. O. (Se spm. og med forklarig.) Bar som er født før kl. 0 og persoer som dør efter kt. 0 (att, til desember) skal være med. Persoee i leilighete ummereres fra r. og utover. Rubr.. Når ige av betegelsee passer, settes f. eks. søster som styrer huset, patiet (på sykehus) o. s. v. Spm. og. Sjøme og adre som hører hjemme i huset, me opholder sig utefor ladet og sikkert vetes hjem, og alle som er midlertidig fraværede i Norge, f. eks. persoer som ligger ute på arbeid, elever på kurser som ikke varer over år, patieter på alm. sykehus o.., reges som fast bosatt på hjemstedet, me ikke til stede (f.) På opholdsstedet føres de som til stede, me ikke fast bosatt (mt). Søer og døtre som er ute og tjeer eller har aet fast arbeid og bor borte, studeter, befalselever (uderoffiserselever) og adre som for si utdaelse er borte fra hjemmet i over år, reges som fast bosatt der de tjeer eller losjerer. I familiehjemmet reges de ikke med dersom de ikke er hjemme i besøk på telligstide. I så fall reges de som er til stede, me fast bosatt aesteds. Sissyke, vaføre o. a. syke som er borte fra hjemmet i mist et år føres som fast bosatt i vedk. asyl eller pleiehjem. (Hjemstavskommue opgis i rubr. ). Spm. 0. For bar utefor ekteskap født på sykehus o. i. opgis mores bopel ved barets fødsel. Spm.. Fylles ut for alle. Som hovedyrke opgis bare e levevei, ikke lærer og kirketjeer, eller fisker og bryggesjauer. Opgi de viktigste livsstillig i rubr. og de ae som biyrke i rubr.. Alle gårdbrukere må opgi om de er selveiere (skriv «se), eller om de forpakter eller bygsler. Hådverkere, fabrikkeiere m. fl. må opgi hvad slags hådverk, verksted, fabrikk o. s. v. de driver. Hadlede må opgi. om de har grossistforretig, detaljhadel, agetur, el. lig., og dessute hvad slags hadel (ladhadel, koloialhadel, papirforretig, dame kofeksjo o. s. v.). Er ma asatt hos adre, må avet på arbeidsstillige opgis, f. eks. iepike, otforma, skomakersve, jerdreier, spolerske, lagerarbeider, kasserer, butikkchef o. s. v. Arbeider ma for foreldre eller for slektiger, må dette opgis samme med arbeidsstillige, f. eks. husarbeid hjemme, fisker for far, styrer huset for slektig o. s. v. Arbeidsløse og syke fører op si sedvalige levevei. Pesjoister, eker og adre fører op forute leveveie si tidligere eller maes tidligere livsstillig og føier til fhv. Det må tydelig fremgå hvad de lever av u, eller av rubr. hvem som forsørger dem. Gifte kvier som har eget hovedyrke (f. eks. full arbeidsdag på fabrikk) opgir bare hovedyrket. De adre skriver husmor. Hvis de har oget biyrke, opgis dette uder rubr.. Alle over år som går på skole eller utdaer sig, føier til hvad slags skole eller utdaelse.. Eksempler: koloialgrosserer, delikatesseforretig, veverieier, avdeligsigeiør hovedbokholder, butikkekspeditør, metallborer, plakebærer, sagmester, bakerlærlig, eepike, opvartigspike. NB! Ikke sjøma, me f. eks. fyrbøter til sjøs, matros, jugma. Svevede uttrykk som sjøma, dagarb., kotorma o.. godtas ikke. Spm.. I. Arbeidsgiveres virksomhet må fremgå tydelig. Omfatter forretige flere virksomhetsgreer (f. eks. skogbruk, trelasthadel, sagbruk og cellulosefabrikk, fiskerederi, dampskibsekspedisjo og ladhadel), må det om mulig oplyses ved hvilke av disse ma hovedsakelig er beskjeftiget. De som ikke har :stadig arbeid hos é arbeidsgiver skriver f. eks. «hos forskjellige gårdbrukere». Ved alle virksomheter som tilhører ' det offetlige må det tydelig fremgå om de drives av state eller av kommue, fylkeskommue o. s. v.

235 Eksempler: Mekaisk verksted, cellulosefabr., states jerbaealegg, jerbaes verksted, statsbaee, samvirkehadel, ageturforretig, kemerkotor.. II. Hvis forsørgere driver ege virksomhet, må det tilføies om ha regelmessig bruker leiet hjelp eller ikke. (Skriv «med hjelp» eller «ute hjelp».) Er forsørgere asatt hos adre må både has ege arbeidsstillig og hvad slags virksomhet arbeidsgivere har fremgå tydelig, f. eks. kassserer ved papirfabrikk, forma ved hermetikkfabrikk, assistetlæge på fylkessykehus, fullmektig ved statsbaee o. s.v., o. s.v. Spm.. Alle som har yrke opgir det viktigste som hovedyrke (spm. og ), det aet som biyrke. Har ma flere biyrke, opgis bare det viktigste. Opgi biyrket så øia,ktig som mulig. Småbrukere som vesetlig lever av løet arbeid (f. eks. skogskjørig) må opgi kjørige som hovedyrke, småbruket som biyrke. Eksempler: Leiegårdsbestyrer, revisjosarbeid i forretig, forsikrigsaget, regjørig, kokkekoe, litt søm, avisbud, regigsbud o. s. v. Spm.. Blid er e perso ute gagsy. Forute blide skal det også gis opgave over bar uder år med sterkt edsatt syseve. (Se am. på skjemaets side.) Døvstum er e døv perso ute ormal taleeve. Ådssvak 0: fra fødsele eller de tidligste bardom. Normale meesker med små ådsever reges ikke som ådssvake, heller ikke de som i alderdomme efterhvert er blitt ådssløve. For blide, døvstumme, ådssvake og sissyke må hjemstavskommue opgis. Svar f. eks. Blid, hjemstav: Oslo. Spm. 0. Tellere ka gi oplysig om reglee for å få orsk statsborgerrett. Spm.. De som er meldt ut av statskirke og ikke tilhører oget trossamfud skriver «ikke oget samfud». Persoer som er medlemmer av e «veekrets» ie statskirke og ikke er meldt ut av statskirke skriver «statskirke». (iste side.) Gårde eies av Adresse (Skjemaet var to-delt, slik at det i alt bestod av sider.) Folketellig i Norge desember 0. (Riksvåbeet.) Skjema. Husliste r. by. Telligskrets r. gate r. Eier eller bestyrer fyller ut et skjema for hvert ekelt hus bortsett fra midre uthusbygiger. Dersom der er flere bygiger på samme tomt (med samme gateummer), brukes et serskilt skjema for hver. Husvert eller bestyrer ummererer først husholdigslistee for alle leilighetee i gårde og deler dem ut til leieboere. Ha sørger for å få dem tilbake seest osdag desember, retter mulige feil i samråd med vedkommede leieboer og utarbeider så straks dee husliste. NB. Glem ikke oplysigee om bygige på skjemaets siste side. (e og dje side gav et sammedrag av husholdigslistee med plass for 0 leiligheter.) Leilighet r. A. Opgave over leilighetee og leieboere. (Se husholdigslistee.) Leilighetes beliggehet (i kjellere, i hvilke etasje, eller på kviste) Hvor mage bosatte persoer i alt i leilighete? Hvor mage tilstedeværede persoer i leilighete desember kl. 0? Leilighetee får ummer i bestemt rekkefølge fra kjeller til kvist, hver opgag for sig. Alle rum med gulvflate som ligger lavere e de gate eller gru de veder mot skal reges som kjellerrom. Se skjema side. For ledige leiligheter settes «ledigs. (Er beboere reist bort, reges leilighete som bebodd.)

236 (ide side.) B. Oplysiger om bygige.. Er huset: Eeste bygig på eiedomme?' Fremgård? ' Sidebygig?' Bakgård? '. Murhus,' trehus eller. Bare beboelseshus?' Beboelses- og forretigsgård?' Bare forretigsgård?' Fabrikkbygig?' eller. Hvor mage etasjer har huset? (Bebodd kjeller reges ikke som etasje, bebodd kvist reges som / etasje.). Hvor mage etasjer brukes til beboelsesleiligheter?. Hvor mage beboelsesleiligheter er det i huset? Herav kvistleiligheter kjellerleiligheter. Bosatte persoer i alt (Se sammedraget på foregåede side.) NB! Sett strek uder det som passer, skriv ærmere forklarig hvis det er ødvedig. C. Opgave over forretigslokaler. Hvor mage etasjer brukes til forretigslokaler? Kotor Butikk Fabrikk Verksted Lagerrum Hvad slags lokaler og hvor mage rum? a. I forbidelse med beboelsesrum (opgi hush.r.) Rum i alt. b. Ute forbidelse med beboelsesrum. Rum i alt. Adre lokaler (opgi kvad de brukes til). Tilsamme

237 N. (Skjemaet var tredelt som husholdigsliste for byee.) ste side.) Folketellig i Norge desember 0. (Riksvåbeet.) Skjema. Husliste r. (Alle skjema for bostedee i kretse får ummer fra r. og utover.) herred. Telligskrets r. Gårdsr. bruksr. Bostedets (gårdes, plasses, villaes) av, eller gate og husr.: Fyll ut ett skjema for hvert bosted (også ubebodde) udtage for hytter, tømmerkoier o.. Bruk bare e t t skjema også år der er flere våigshus på samme gård.. Hvor mage hus med beboelsesrum på bostedet?. Hvor mage særskilte husholdiger på bostedet? Losjerede ut e full kost skal reges som ege husholdiger. Fører flere slike losjerede husholdig samme, skal de reges som e husholdig.. Hvor mage persoer i alt på bostedet (alle husholdigee tilsamme)? makjø a. Bosatt på stedet kviekjø I alt makjø b. Til stede i desember kl. O kviekjø I alt På side, og ieholdt dee liste de samme spørsmål som husholdigsliste,i byee, jfr. bilag. For edel kommuer i ærhete av Oslo hadde skjemaet et særskilt spørsmål om arbeidssted i Oslo, for edel herreder, vesetlig ordpå, var det særskilt spørsmål om samer og kveer. Se bilag. (te side.) Boligopgaver.,.x Opgi om De: '^ Rum som dispoeres co u å Eebolig Eier gårde av vedk., hushold. å Ø ller (huset). o.= Hovedpersoes av Ø ; e.. Har føderåd. å, uo c.,. e å O ^ og hovedyrke. ô leilighet i Er Ø i t'eeste ô "c - Ḻ o flermasbolig. Leier av gård- hos gårdeiere. g. cl pq o,..i eiere o. s. v. ô P. c ô pq,.^ - m Ta ikke med rum som leies bort til e ae husholdig. Rum som leies bort til losjerede med full kost skal derimot med. Ta bare med rum som ma ka bo i året rudt. Kjøkke og bad skal ikke med.

238 (te side. ) Regler for utfyllig. De samme regler som på listee for byee (bilag ) me med eksemplee avpasset efter forholdee på ladet. O ( iste side). som liggeri Tellii gskretses av: Folketellig i Norge desember 0. (Riksvåbeet.) Skjema. Kretsliste over folkemegde i telligskrets r. herred prestegjeld Merk: Dersom e telligskrets omfatter deler av forskjellige sog, tiglag eller lesmasdistrikter, må tellere utarbeide e særskilt kretsliste for hver del. Disse særskilte listee beholder telligskretses r., me får hver sitt bokstav (a, b, e. o. s. v.). (e og dje side.) Utdrag av huslistee fra r. og utover. Husliste r. Gårdsr. og bruke.. Bostedets (gårdes, plasses, villaes) eller beboeres av. (I tilfelle gate og husr.) Persoer i alt Fast bosatt. Til stede desbr. kl. 0. o. s. v. til 00 (-spaltet). Sum (de side.). Folkemegde i hussamliger i telligskretse, a: forstæder, stradsteder, fiskevær o. lig., tettbygde strøk omkrig stasjoer, fabrikker o. s. v. Stedets av Vedkommede huslisters r. Folkemegde Fast bosatt. Til stede. Hussamliger med midre e 00 ibyggere tas som regel ikke med.

239 (de side, forts.).. Folkemegde på øier. Vedkommede Oias av. huslisters r. Folkemegde. Fast bosatt. Til stede. Oplysiger og amerkiger som tellere fier gru til å ta med. Liste er fylt ut av udertegede og de til ordferere i 0 avgitt (Telleres uderskrift.) P ( ste side.) Telligskretses av eller greser Folketellig i Norge desember 0. (Riksvåbeet.) Skjema. Kretsliste over folkemegde i Telligskrets r. by. Merk: Dersom e telligskrets omfatter deler av forskjellige sog, må tellere utarbeide e særskilt kretsliste for hver del. Disse særskilte listee beholder telligskretses r., me får hver sitt bokstav (a, b, e, o. s. v.). (e og dje side.) Husliste r. Utdrag av huslistee fra r. og utover. Bydeles (gates, kvarterets, torvets o. s. v ) Husets av eller rode-r. matr.-r. Persoer i alt. Fast bosatt. Til stede desbr. kl. 0. o. s. v. til 00 (-spaltet). Sum

240 (ode side.) Liste er fylt ut av udertegede og de avgitt til borgermestere (ordførere) i (Telleres uderskrift. ) R. ( ste side. ) Folketellig i Norge desember 0. ( Riksvåbeet.) Skjema. Hovedliste. herred. prestegjeld. Folkemegde i de ekelte telligskretsee. Folkemegde. Telligskretses r. Telligskretses av eller greser. Telleres av. Fast bosatt. Til stede. o. s. v. på ste og e side til r. 0. Sum (dje side.) Folkemegde i de ekelte sog i herredet. Sogets av. Telligskretses r. Folkemegde Fast bosatt. Til stede. Hovedsog Aekssog Persoer i alt i herredet. I

241 Oplysiger om adre ideliger. Når e idelig f aller samme med herredet, skriver ma bare: Som herredet. Er e idelig større e herredet, skriver ma: Omfatter hele herredet og også - -. Hvis oge av ideligee omfatter deler av ekelte telligskretser, må ma skrive ummeret på de huslistee det gjelder.i rubrikke for telligskretsee. Ideliger. Ideligees av. Telligskretsees r. Folkemegde. Fast bosatt. Til stede. Prestegjeld Tiglag Forliksdistrikt Lesmasdistrikt»- Skolekommue»- Fattigdistrikt»- (de side.) Adre oplysiger og amerkiger som telligsstyret fier gru til å ta med. Telligsstyret i de herred. S ( ste side.) (Uderskrifter.) Folketellig i Norge desember 0. ( Riksvåbeet.) Skjema. Hovedliste. by. Folkemegde i de ekelte telligskretsee. Telligskretses r. Telligskretses av eller greser. Telleres av. Folkemegde.. Fast bosatt. Til stede. o. s. v. på Iste, e og dje side til r. 0

242 (de side.) Folkemegde i de forskjellige sog i bye. Opføres efter territoriale greser ute hesy til om det iefor soget fies medlemmer av særskilte meigheter, f. eks. hospitalsmeighet, garisosmeighet, dissetermeighet. Sogets av. Telligskretsees r. Fast bosatt. Folkemegde. Til stede. Oplysiger og amerkiger som telligsstyret fier gru til å ta med. Heruder oplyses også om bye i civil, geistlig eller judisiell heseede er foreet med tilgresede laddistrikt. de (Uderskrift.) T ( iste side.) Skibets av Folketellig i Norge i desember 0. (Riksvåbeet.) Skjema. Skibsliste r. hjemmehørede i, drektig registerto (etto) fort av Hvor var skibet desember 0? Spørsmålee i dette skjema tar sikte på å skaffe til veie statistiske oplysiger om sjøfarede og adre ombord på orsk eller fremmed skib som på telligstide ligger i orsk hav eller seiler i orsk farva. Opgavee svarer til dem som samtidig samles i i alle Rikets bygder og byer. Skjemaet fylles ut av skibsførere. Det utfylte skjema leveres til tollkammeret i de orske hav hvor skibet ligger desember eller i de første hav det aløper efter dee tid. Skjemaet er fylt ut av og de desember 0 levert til

243 (e side.) a NB! Skriv tydelig! Fortegelse over alle persoer soi var NB! Hvis skibsførere eller oe av maskapet opholdt sig i lad Persoees fulle av. Kjø.. I a I^ ødselsdatum og Fødested. (Herred eller by i Norge. Fødelad utefor Norge.) NB! For bar født på kliikke og sykehus o p- fødselsår. gis foreldrees g '' bopel ved barets fødsel. Ugift (u) Gift (g) Ekero. f Eke (e) Separert efter (s bevillig Lovlig fraskilt j (r) Hovedyrke. NB! For sjøme agis stillige ombord.øiaktig (dje side.) ombord på skibet desember 0. desember kl. 0, opføres de ikke på dette skjema, da de blir tellet i lad. For alle som driver Biyrke eller Blid. ege virksomhet. Spm. besvares sissyk biitekt. døvstum, Aveder Persoer som forsørges også av husmor, eller De leiet av adre opgir bar og privat ådsvvak. arbeidshjelp? Opgi øie også f orsørgeres hovedyrke. forsørgede. NB! Opgi Ja avet på hjemstavseller biyrket. kommue. ei. I hvilket lad statsborgerrett? Statskirke, det' trossamfud De tilhører eller itet samfud. NB! E perso som har tilhørt statskirke må ha meldt sig ut av kirke for å kue bli medlem av et aet trossamfud. Bosted. (Herred eller by i Norge eller hvilket lad)... Sammedrag av skibsliste. Sjøme (skibsførere ibereget), i alt Me -» Adre som var ombord: Kvier» Persoer i alt Dessute bodde i lad i alt persoer.

244