Folketellingen i Norge 1 desember 1930.

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellingen i Norge desember 90. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. (Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

2 Fra Den verker: Første hefte. Annet «Tredje «Fjerde «Femte «Sjette Syvende «Ottende «Niende «Tiende «Ellevte «Tolvte «Trettende «almindelige Folketelling desember 90 foreligger følgende Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Norges Offisielle Statistikk. VII. 9.) Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengde.) VII. 0. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Folkemengden fordelt efter fødested. Finner og Kvener. Andre lands statsborgere. NorskAmerikanere. VII.. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og vanføre. VII. 9. Barnetallet i norske ekteskap. VII. 9. Boligstatistikk. Byer. VII. 9. Boligstatistikk. Bygder. VII.. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Riket. Bygder. Byer. VII. 0. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. VII.. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Prosenttall. VII.. Byggeskikker på den norske landsbygd. VII.. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse. VII.. Fra Folketellingen 90 er tidligere utgitt : Første hefte. Annet «Tredje «Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. VIII.. Trossamfund. VIII. 9. Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder og byer. «Oslobefolknings som bor utenfor Oslo. VIII. 9. Steenske Boktrykkeri Johannes Bjornstad A/S. Oslo.

3 Innhold. Oversikt. Side Samer og kvener * Andre lands statsborgere * Blinde, døvstumme. åndssvake og sinnssyke 0* Tabeller. Tabell. Samer og Kvener fordelt efter avstamning og sprog. Samer, Kvener og SamKvener fordelt efter kjønn 0. `, Samer fordelt efter kjønn. Herreder og byer Fransk oversettelse av erhvervsopgavene (tabell )! Den voksne mannlige befolkning i Troms og Finnmarksbygdene fordelt efter rase og erhverv. V Samer fordelt efter alder og ekteskapelig stilling. Andre lands statsborgere bosatt i Norge. Bygder og byer fylkesvis Større byer. Tillegg. Svensker bosatt i Østfold, Akershus og Hedmark fylker. Herredsopgaver Tillegg. Svensker og finnlendere bosatt i Troms og Finnmark fylker. Herredsopgaver. Andre lands statsborgere bosatt i Norge, fordelt efter fødested, kjønn og alder. Andre lands statsborgere bosatt i Norge, fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling 0 Fransk oversettelse av erhvervsopgavene (tabell 9 A) 9 A. Svenske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 B. Danske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 C. Tyske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 9 D. Finske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 9 E. Russiske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 9 F. Engelske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 9 G. U. S. A. statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 9 H. Utenlandske statsborgere ellers (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv

4 IV Side Tabell 0. Nærmere oplysninger om personer født i utlandet, særskilt for menn og kvinner, over og under år. Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted.. De blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke fordelt efter fødesteder A. De blinde fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling B. De døvstumme C. De åndssvake D. De sinnssyke «s «a s 0 A. De blinde fordelt efter forsørgelsesmåten B. De døvstumme C. De åndssvake «D. De sinnssyke «A. Blinde over år fordelt efter erhverv B. Døvstumme. Antall personer med flere lyter 90 Fransk oversettelse (tabell A D) 90 0

5 Table des matières. Aperçu. Lapons et quaines * Sujets étrangers * Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés 0* Tableaux. Tableau no.. Lapons et quaines répartis par origine et langage familier. Lapons, quaines et laponsquaines suivant le sexe. Royaume et préfectures 0. Lapons répartis par sexe. Communes rurales et villes Traduction en français des professions du tableau à pages et. Population adulte du sexe masculin dans les communes rurales de Troms et de Finmark répartie par race et groupes de professions. Lapons suivant l'âge et l'état civil ^. Sujets étrangers domiciliés en Norvège. Communes rurales et villes, par préfecture. Les plus grandes villes. Supplément. Suédois domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Østfold, Akershus et Hedmark. Supplément. Suédois et Finlandais domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Troms et Finmark. Sujets étrangers domiciliés en Norvège suivant le lieu de naissance, le sexe et l'âge. Sujets étrangers domiciliés en Norvège suivant le sexe, l'âge et l'état civil 0 Traduction en français des professions (tableau 9 A H) 9 A. Sujets suédois de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 9 B. Sujets danois de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 9 C. Sujets allemands de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 9 9 D F. Sujets finlandais, russes et anglais (hommes), domiciliés en Norvège, suivant leur profession 0 9 G et H. Américains des EtatsUnis et autres sujets étrangers (hommes) de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 0. Renseignements plus détaillés sur personnes nées à l'etranger. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés. Royaume. Préfectures Souspréfectures. Communes rurales. Villes. Commune de droit et domicile Pages

6 VI Pages Tableau no.. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés suivant les lieux de naissance A. Aveugles suivant le sexe, l'âge et l'état civil B. Sourdsmuets s 0 C. Idiots s s D. Aliénés «s A. Aveugles suivant les moyens d'existence B. Sourdsmuets s 0 C. Idiots «D. Aliénés s A. Aveugles audessus de ans répartis par profession B. Sourdsmuets s s. Nombre de personnes avec plusieurs infirmités 90 Traduction en français du tableau (A D) 90

7 OVERSIKT. Samer (finner, lapper) og kvener.. Materialet og bearbeidelsen. Gjennem folketellingen har man i Norge helt siden søkt å innhente opgaver over antallet av samer og kvener. I de tidligere folketellinger senest i tellingen for 90 er det gjort opmerksom på de generelle vanskeligheter en statistikk over samer og kvener har å kjempe med. Disse vanskeligheter vokser selvsagt med årene, alt eftersom disse folkeslag blander sig sterkere med den norske befolkning. Som det ses har vi iår brukt navnene sam og kven. Forut for 90 blev det brukt navnene lapp og kven og i 90 finn og kven. Av navnene lapp, finn og sam er lapp oprinnelig svensk og brukes internasjonalt, finn er det norske sprogs navn på lappene og sam det nye offisielle norske navn med rot i lappenes eget sprog. Spørsmålet om samer og kvener ved folketellingen i 90 lød slik: Spm.. Rase : norsk, samisk (finsk), kvensk, norsksamisk, samiskkvensk o. s. v. Spm.. Hvilket sprog tales til daglig i hjemmet? Norsk, samisk, kvensk? Skjemaet inneholdt beskjed om at rubrikkene og skulde fylles ut for alle hjem hvor det forekom personer av samisk eller kvensk rase. Hvis blandingen var ujevn, f. eks. en av foreldrene ren kven, den annen halvt norsk, halvt kven, skulde det settes streker under den rase som var sterkest, således norskkvensk. Denne tellingsmåte er den samme som den som er benyttet i 90; den medfører at man får fullstendigere opgaver over de blandede enn ved de tidligere brukte fremgangsmåter, likesom man slipper å få «blandede med uopgitt avstamning». For samene har man ved tidligere tellinger innhentet oplysninger om de er fastboende eller nomadiserende. Da disse opgaver ikke var helt sikre, og da de dessuten ikke gav et helt korrekt uttrykk for reindriftens stilling i vårt land, blev de ikke bearbeidet i 90. I 90 er spørsmålet sløifet. På grunn av de sterkt nedsatte bevilgninger har Byrået måttet gå til sterke innskrenkninger både ved bearbeidelsen og ved trykningen av resultatene.

8 * Således er bearbeidelsen av kvenene efter statsborgerskap og fødested for de enkelte herreder sloifet, likeledes fordelingen av kvenene i Troms og Finnmark efter fødested og alder. Livsstillingstabellen er sløifet for kvinnene, samtidig med at man har forenklet spesifikasjonen for mennene sterkt. I tabellene over samer, kvener og samkvener fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling har man bare tatt ut de enkelte aldersår til og med det de; denne tabell blir bare trykt for samenes vedkommende. Istedenfor den tidligere herredstabell over samer, kvener og samkvener efter kjønn har man måttet nøie sig med å trykke en fylkestabell for alle tre gruppene og en herredstabell bare for samene. For dem som måtte ønske det er det anledning til i Byrået å se de tabeller man har utarbeidet, men ikke trykt. Hovedtahellen over avstamning og sprog, tabell, er noget utvidet i forhold til i 90, idet man har trykt opgavene for alle herreder i Troms. På grunnlag av de oplysninger som er gitt over avstamning og sprog har Byrået bestemt nasjonaliteten (rasen) på samme måten som det blev gjort i 90; fremgangsmåten fremgår av tabell, side flg. Hovedreglene var følgende: Som norske er regnet:. De rene norske og de overveiende norske, uansett sproget. (Herunder også utlendinger som ikke er av sam eller kvenavstamning.). Norsksam og norskkven (halvblandet) som til daglig taler norsk.. Blandet av norsk og norsksam eller norsk og norskkven, uansett sproget. Som kven er regnet:. Rene kvener.. Norskkven og samkven (halvblandet) som til daglig taler kvensk.. Blandet av kven og kvenblandet, uansett sproget. Som samer (lapper) er regnet:. Rene samer.. Norsksam og samkven (halvblandet) som til daglig taler samemål (lappisk).. Blandet av sam og samnorsk eller samkven, uansett sproget. Endelig har man vært nødt til å regne følgende som samkven (like meget sam og kven) :. Samkven (halvblandet) som enten brukte bare norsk eller både kvensk og samemål til daglig sprog.. Blandet av norsksamkven, uansett sproget.. Nogen yderst få norsksamer som talte kvensk til daglig og norskkvener som talte samemål.

9 . Antallet av samer og kvener. Blandingsbefolkningen. Følgende tabell gir antallet av samer og kvener i Norge siden 90: Samer. Kvener. Personer av Herav: Herav: blandet rase (norsksam eller Norsk Norsk I alt. I alt norskkven) eller eller «Rene+. «Rene». regnet for kvenblandet. blandet. sam norske ( ) Opgaven utvilsomt ufullstendig Tallene for 90 er fremkommet på grunnlag av sammendraget i tabell, rubrikkene 9. Gruppen samkvener, som var ny ved folketellingen av 90, er nu som for 90 fordelt likt mellom samer og kvener. Efter disse opgaver skulde antallet av samer i alt være gått ubetydelig ned, mens antallet av kvener skulde være steget med ca. pet. Landets samlede folkemengde steg i samme tidsrum med vel pet. Stigningen i antall kvener beror dog delvis på endring i selve opgavene for Troms fylke. Det viste sig nemlig at en del av kvenene i enkelte herreder i Troms i 90 hadde opgitt sig som norske eller samer og i 90 som kvener. Tallet på kvener i disse herreder var altså i 90 for lavt, og stigningen 9090 for kvenene i alt blir da for stor. Ved en kalkyle er man kommet til at den totale stigning i antall kvener i Troms på ca. 00 så å si helt skyldes de nøiaktigere opgaver i 90. Antallet av samer og kvener av ren rase er gått tilbake, mens de blandingsraser som i sammendraget er regnet med som samer og kvener er steget. Personer av blandet rase regnet som norske er gått ned. Et mere detaljert billede av hvordan raseblandingen har artet sig i siste 0år gir følgende oversikt: Ublandet rase: Blandet i iste generasjon: Blandet i nen generasjon: / Samer Kvener Andre (vesentlig norske) Norsksam Norskkven Samkven Norsksam Norskkven Samnorsk Samkven Kvennorsk Kvensam Norsksamkven

10 * Som før nevnt volder blandingsbefolkningen store ulemper ved bearbeidelsen av folketellingsmaterialet for samer og kvener; for 9, 900 og 90 er da også opgavene over blandingsbefolkningen meget unøiaktige. For, 90 og 90 lar det sig gjøre å sammenligne de blandede i første ledd. Vi får der følgende antall. Norsksam. Norskkven. Samkven. I alt Riket Bygder Byer 9 9 Troms fylke i alt Troms fylkes bygder Troms fylkes byer Finnmark fylke i alt Finnmark fylkes bygder Finnmark fylkes byer For riket i det hele viser antallet av blandede i første generasjon nedgang både for sam og kvenblandede siden 90. Samtidig er, som vi før pekte på, antallet av rene samer og kvener gått tilbake, mens antallet av personer blandet i nen generasjon er steget sterkt. Ser vi på Troms og Finnmark hver for sig, viser det sig en karakteristisk forskjell på disse to fylker. For Troms er det nedgang fra 90 for norsksamene og samkvenene, mens det er en liten stigning for norskkvener. Finnmark derimot viser en påtagelig stigning for norsksamene og en liten nedgang for norskkvenene i siste tiår, mens antallet av samkvenene er det samme. Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 90 norsksamene steget sterkest, nemlig fra til 0. Norskkvenene er steget fra 0 til 9 og samkvenene fra 09 til. Statistikken har for øvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap. Den overveiende del av samene og kvenene hører hjemme i bygdene i de to nordligste fylker Troms og Finnmark. Av de 9 0 samer bodde 0 00 i Finnmark, 9 i Troms, i Nordland. Videre bodde det i NordTrøndelag 0 og i SørTrøndelag samer: vi finner dessuten nogen få av dem i herreder sørpå; de driver her som reingjetere. I byene i Finnmark bor det samer, i byene i Nordland. Av kvener blev det ved tellingen i 90 tellet 0. Av disse bodde i Finnmarks bygder, i bygdene i Troms og i Nordland. I

11 Grue og Vinger i Hedmark bodde det kvener. Disse stammer fra innvandrede finnlendere, men er nu helt å regne som norske i sprog og levevis. I Finnmarks byer finner vi 900 kvener. Av samkvenene, 9 i alt, bodde i Finnmarksbygdene, i bygdene i Troms og i Nordland. I byene i Finnmark bodde 0 samkvener. Fordelingen av hele befolkningen på de tre nasjonaliteter viser at bare 0. pet. av den hjemmehørende folkemengde er samer, 0. pet. er kvener. Også i de nordlige fylker er den norske befolkning i overveiende majoritet. Pr. 000 innbyggere bodde det i Finnmarks bygder i 90 i alt norske, samer og kvener. For 90 var tallene norske, 0 samer og kvener. I Troms bygder var det i 90 pr. 000 innbyggere norske, 9 samer og kvener, i 90 viser de tilsvarende tall norske, 9 samer og 9 kvener. Relativt er det altså foregått en sterk tilbakegang av den samiske og kvenske befolkning i Finnmarksbygdene, mens tallene for Troms viser liten forskyvning. Med hensyn til stigningen i antall kvener i Troms henvises til det som er nevnt tidligere om unøiaktigheter ved opgavene. Ser vi på de enkelte herreder, viser det sig at det i Troms er herreder hvor nordmennene i 90 er i mindretall, nemlig Kåfjord (. pet. samer,. pet. kvener og. pet. norske), Storfjord (. pet. samer, 0. pet. kvener og. pet. nordmenn), Sørfjord (9. pet. samer,.9 pet. kvener og. pet. nordmenn) og Kvænangen (0. pet. samer, 9. pet. kvener og 9. pet. norske). I Finnmark er nordmennene i mindretall i herreder, nemlig: Kautokeino (9.0 pet. samer,. pet. kvener og. pet. nordmenn), Kvalsund (. pet. samer,. pet. kvener og. pet. nordmenn), Kistrand (. pet. samer,. pet. kvener og.0 pet. nordmenn), Karasjok (9. pet. samer,. pst kvener og. pet. nordmenn), Tana (0. pet. samer,. pet. kvener og. pet. nordmenn),enesseby (. pet. samer,. pet. kvener og.0 pet. nordmenn), Polmak (. pet. samer,.0 pet. kvener og. pet. nordmenn) og NordVaranger (. pet. samer,. pet. kvener og 9. pet. nordmenn). I de samme herreder i Finnmark var den norske befolkning i mindretall også i 90; den utgjorde dog den gang i alle herredene undtatt Karasjok en mindre prosentdel av befolkningen enn den gjør nu. I Karasjok er stillingen i 90 omtrent den samme som i 90. I byene i Troms og Finnmark er nordmennene overalt i majoritet. Det største innslag av samisk og kvensk befolkning finner vi i Vadsø, hvor der er. pet. samer,.9 pet. kvener og.9 pet. nordmenn. I 90 var de tilsvarende tall.,.0 og 0. pet. Det kan ha sin interesse for Troms og Finnmark å se på den utvikling man har hatt for den samiske og kvenske befolkning i det tidsrum vi har opgaver for, nemlig fra. Det blir da nødvendig for 90 å foreta en beregning over fordelingen av gruppen samkvener på samer og kvener slik

12 * som det blev gjort ved folketellingen i 90; denne gruppe var ny ved forrige folketelling. Denne fordeling skal bli foretatt både på grunnlag av avstamningsforholdene og på grunnlag av sprogforholdene. Fordelingen efter sprog er foretatt slik: Som norske er regnet alle norskblandede som talte norsk og halvparten av de norsksamer som talte kvensk og norskkvener som talte samisk. Som samer er regnet alle samblandede som talte samisk, halvparten av : norsksamene som talte kvensk, samkvenene som talte norsk eller samisk og kvensk og halvparten av norsksamkvener som talte samisk og kvensk. Som kvener er regnet alle kvenblandede som talte kvensk samt halvparten av : norskkvener som talte samisk, samkvener som talte norsk eller samisk og kvensk og halvparten av norsksamkvener som talte samisk og kvensk. Fordelingen efter avstamning er gjort på samme måte som ved folketellingene av og 9 (se innledningene til disse tellinger). Personer blandet i første ledd er fordelt med en halvpart på hver rase, personer blandet i annet ledd er fordelt i overensstemmelse med procentforholdet for personer av blandet nasjonalitet i første ledd o. s. v. Foretatt på denne måte skulde fordelingen av samkvenene ligge nær op til den man har i de tidligere folketellinger. Fordelingen gir følgende resultat, hvor a) betegner fordeling efter avstamning og b) fordeling efter sprog: Troms fylke : Antall personer. Procentforhold. Tilsammen. Nordmenn. Samer. Kvener. Nordmenn. Samer. Kvener. a) a) a) a) a) b) b) b) b) a) a) b)

13 * Finnmark fylke : Antall personer. Procentforhold. Tilsammen. Nordmenn. Samer. Kvener. Nordmenn. Samer. Kvener. a) a) a) a) a) b) b) b) b) a) a) b) Som det ses gir fordelingene efter sprog og efter avstamning sterkt avvikende resultater, noget som selvsagt er å vente.. Sproglige forhold. Ved folketellingen av og ved alle tellinger fra og med 9 er det innhentet oplysninger om det sprog som tales av den samiske og kvenske befolkning. Opgavene fra er ikke bearbeidet. Utviklingen i Troms og Finnmark siden 9 belyses av følgende tabell: Av samene var vesentlig eller utelukkende norsktalende Av kvenene var vesentlig eller utelukkende norsktalende Troms fylke. Finnmark fylke. Troms fylke. Finnmark fylke. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet Det viser sig at norsk sprog for de forløpne år viser sterk vekst både for samer og kvener i Troms og Finnmark; særlig sterk er veksten for samene i Troms ;. pet. av dem har nu norsk som hovedsprog. Det tilsvarende tall for kvenene i Troms er.. pet. I Finnmark er det 9. pet. av samene og. pet. av kvenene som har norsk som hovedsprog. De detaljerte tabeller viser at av de personer som er regnet som

14 * norske eller overveiende norske er det bare ganske få som ikke benytter norsk sprog. Ovenstående opgaver gir bare et rent summarisk uttrykk for sprogenes anvendelse. Ser vi på tallene for de enkelte herreder slik som de fremgår av tabellen side o. flg., viser det sig f. eks. for de rene samer i Finnmark at det så å si utelukkende benyttes samisk sprog i Karasjok, Kautokeino, Polmak, Nesseby og Kistrand. Sterk utbredelse har samisk også i herreder som SørVaranger, Kvalsund, Måsøy, Lebesby og Tana. Disse variasjoner fra herred til herred henger selvsagt sammen med utbredelsen av de forskjellige nasjonaliteter på de forskjellige steder og samkvemmet mellem nasjonene.. Kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Som før nevnt er statistikken over kjønn, alder og ekteskapelig stilling for samer og kvener allerede i bearbeidelsen innskrenket noget for 90. Dertil kommer at en del av de tabeller som er utarbeidet ikke er blitt trykt. I det følgende skal det gjøres rede for hovedresultatene av de tabeller som finnes i tabellverket (tabellene, og ). Forholdet mellem antall menn og kvinner i den samiske, kvenske og norske befolkning fremgår av følgende oversikt: Menn pr. 000 innbyggere 90. Samer. Kvener. Norske. Blandet nasjonalitet. Samkven. Hele riket Troms fylke Finnmark fylke

15 9* Både for samer, kvener og samkvener har det funnet sted en relativ økning av antallet av menn i siste 0år. Både for samene og samkvenene er stigningen betydelig, og for samene er den bemerkelsesverdig, da dette folkeslag, som hører hjemme i landet fra gammel tid av og ikke har vært særlig berørt av utvandringen, har vist underskudd av menn ved alle tidligere tellinger. Kvenene har alltid vist overskudd av menn, men aldri før så stort som nu. For nordmennene finner vi i Troms omtrent like mange menn og kvinner, i Finnmark er det overskudd av menn. Dette har ved tidligere tellinger vært større enn nu, og det har vel sin årsak i de innenlandske vandringer. Fordelingen av menn og kvinner faller forskjellig for de forskjellige aldersgrupper. Følgende tabell viser forholdet for samene og for den samlede befolkning i Troms, Finnmark og hele landet i 90 og 90: Kvinner pr. 000 menn 90. Kvinner pr. 000 menn 90. Alder Samer. Samlet befolkning. Samer. Samlet befolkning. i år. Troms. Hel riket.,,, roms. mark. Hele riket. Troms. Hele riket. Troms. Finnmark. Finnmark. Finnmark. Hele riket } , d 90 ', og iver d I alt Vi merker oss først og fremst at det i den samlede befolkning er et. større overskudd av kvinner i de fleste aldersgrupper enn tilfelle er for den samiske befolkning. Undtatt herfra er de tre første aldersgruppene, hvor samene viser et forholdsvis større antall kvinner enn den samlede befolkning, og aldersgruppen 90 år og over, som dog er så svakt representert blandt samene at tallet ikke kan tillegges nogen betydning. Som det ses av alderstabellen på næste side, er det i den arbeidsdyktige alder, 0 år, blandt samene i 90 i alt pr. 000, i hele befolkningen 9 pr De tilsvarende tall for 90 er for samene og for den samlede befolkning.

16 0* Aldersfordelingen ved de forskjellige tellinger har vært slik: Samer. Hele befolkningen. Alder Under og over ,E Uopgitt Aldersfordelingen har altså tidligere vært gunstigere for samene enn for den hele befolkning; nu er det omvendte tilfelle. Tabellen nedenfor gir en oversikt over samenes fordeling på ekteskapelig stilling i 90 sammenlignet med hele befolkningen i Troms og Finnmark. Menn over ar pr Kvinner over år pr Samer. Hele Troms og Finnmark. Samer. Hele Troms og Finnmark. Ugifte 0 Gifte 0 Før gifte 0 Tilsammen For mennenes vedkommende viser samene forholdsvis flere ugifte og før gifte og færre gifte enn menn i Troms og Finnmark i det hele. Kvinnene viser færre ugifte og gifte og langt flere før gifte enn det vi finner for kvinnene i det hele i de to fylker. Disse forskjelligheter henger sammen med nasjonalitetenes forskjellige sammensetning efter alder og kjønn, som før er omtalt. De tilsvarende tall for 90 var: Menn over år pr Kvinner over år pr Samer. Kvener. Hele Troms og Finnmark. Sanser. Kvener. Hele Troms og Finnmark. Ugifte Gifte Før gifte Tilsammen Antallet av ugifte er forholdsvis større i 90 enn i 90, antallet av gifte mindre. Den samme utvikling har vi hatt for Riket i sin helhet.

17 * For Troms og Finnmark særskilt får vi for 90 følgende tall: Samer. Samlet befolkning. Troms. Finnmark. Troms. Finnmark. Menn over år. Ugifte 0 Gifte 00 9 Før gifte 0 Tilsammen Kvinner over år. Ugifte 9 00 Gifte Før gifte Tilsammen Både i Troms og Finnmark er det forholdsvis flere ugifte menn enn ugifte kvinner, både blandt samene og i den samlede befolkning. Samene i Troms viser et forholdsvis større tall for ugif te menn enn samene i Finnmark; dette henger sammen med at det er et større mannsoverskudd blandt samene i Troms enn hvad tilfelle er for Finnmark. Antall ugifte pr. 000 menn eller kvinner. Hele befolkningen i ningen i Hele befolk Troms og Samer. Troms og Alder. Finnmark. Finnmark. Samer M e n n : og over 0 90 Kvinner og over 9 0 Spaltet efter alder, viser det sig at antallet av ugifte menn av sameætt er forholdsvis større i alle aldersgrupper enn blandt den hele befolkning i

18 * Troms og Finnmark. Det samme gjelder for kvinnene med undtagelse av aldersgruppen 9 år. Siden 90 er det relative antall av ugifte steget så å si i alle aldersgrupper.. Erhvervsforhold. Tabellen over samers, kveners og samkveners fordeling efter erhverv er iår bare utarbeidet for den voksne mannlige befolkning i Troms og Finnmarksbygdene (tabell ). I tabellene nedenfor har man regnet ut fordelingen på erhverv i promilletall for hver av de fire nasjonalitetsgrupper befolkningen består av. Antall menn i hver erhvervsgruppe i bygder i Troms pr. 000 menn i alt. Samer (Lapper). Kvener. Sam. kvener. Norske. Tilsammen. I. Jordbruk og fedrift. Skogbruk Herav: Gårdbrukere, småbrukere, bygslere Reineiere Arbeidere og hjemmeværende barn 0 0 II. Fiske og fangst III. Industri Herav: Funksjonærer 9 9 IV. Forretningsvirksomhet og transport 9 V. Immateriell virksomhet 0 VI. Husarbeide VII: Formuesinntekt 0 VIII. Offentlig og privat forsergede 9 0 IX. Utilstrekkelig angitt eller uopgitt erhverv I alt menn over år

19 * Antall menn i hver erhvervsgruppe i bygder i Finnmark pr. 000 menn i alt. Samer (Lapper). Kvener. Samkvener. Norske. Tilsammen. I. Jordbruk og fedrift. Skogbruk Herav: Gardbrukere, småbrukere, bygslere Reineiere Arbeidere og hjemmeværende barn II. Fiske og fangst HI. Industri Herav: Funksjonærer IV. Forretningsvirksomhet og transport V. Immateriell virksomhet 9 VI. Husarbeide VII. Formuesinntekt 9 VIII. Offentlig og privat forsergede 0 IX. Utilstrekkelig angitt eller uopgitt erhverv I alt menn over år Tabellene viser at yrkesfordelingen er ulik i Troms og Finnmarksbygdene. I Troms driver nordmennene forholdsvis like meget med jordbruk, fedrift og skogbruk som de andre nasjonaliteter; de er ikke fullt så sterkt representert som disse i fiske og fangst, men deltar til gjengjeld noget mere i forretningsvirksomhet, transport og immaterielt arbeide. I Finnmark derimot er den norske befolkning i langt mindre grad enn den samiske og kvenske beskjeftiget med jordbruk og fedrift. Det er også langt færre av dem enn av de andre nasjonaliteter som er beskjeftiget med fiske og fangst. I industri, forretningsvirksomhet, transport og immateriellt yrke deltar den norske befolkning på sin side langt sterkere enn de andre nasjonaliteter. Samene er vesentlig beskjeftiget med jordbruk og fedrift, herunder reindrift, og fiske og fangst. Både i Troms og i Finnmark finner vi bare svært få av dem beskjeftiget i industrien; kvenene og samkvenene deltar forholdsvis sterkere i industrien enn samene. I forretningsvirksomhet, transport og immaterielt arbeide deltar bare få samer, kvener og samkvener. Med hensyn til utviklingen fra 90 til nu kan det nevnes at nordmennene i 90 i Finnmark deltar mindre i fiske og fangst og mere i

20 * industri enn i 90. For kvenenes vedkommende viser det sig i Finnmark at de deltar forholdsvis mindre i industrien og forholdsvis mere i forretningsvirksomhet og transport nu enn tilfelle var for 0 år siden. Andre lands statsborgere. Ved de siste folketellinger er særskilte opgaver blitt innhentet over fremmede lands statsborgere bosatt i Norge. Opgaven omfatter først og fremst de personer som har opgitt at de er statsborgere av fremmede land. Dessuten omfatter statistikken også en del borgerrettsløse, d. v. s. utlendinger som av en eller annen grunn har tapt sin oprinnelige borgerrett og ennu ikke fått nogen ny. Dette er således bl. a. tilfelle med en del svensker som efter den tidligere svenske statsborgerlov har mistet sin svenske borgerrett efter 0 års fravær fra Sverige. Tallene for de siste folketellinger gjengis nedenfor: Andre lands statsborgere Herav statsborgere i: I alt andre lands Pet. av Danmark Folketellingsår. stats folke med Far Andre borgere. tallet. Sverige. øyane Finnland. og Tyskland. U. S. A. land. Island I 90 var det fremmede statsborgere i Norge. Blandt de utenlandske statsborgere er en del norske kvinner som er gift med utlendinger, og som efter den lov som var gjeldende før 9 mistet sin norske borgerrett ved giftermålet, samt hjemvendte norskamerikanere som har fått amerikansk statsborgerrett. Disse siste blir først norske statsborgere igjen når de har hatt fast bopel her i år. Til sammenligning gjengis tallene for personer født i utlandet : Folketellinger. I alt født utlandet. Pet. av folketallet. Sverige. Danmark med Færøyane og Island. Herav født i: Finnland. Tyskland. U.S.A. Andre land Efter den nye lov av august 9 mister en norsk kvinne som gifter sig med en utlending sin norske statsborgerrett først når hun flytter ut av riket. Opgaven for 90 er basert på den tilstedeværende folkemengde, mens opgavene for 90 og 90 bygger på den hi e m m e h ø r e n d e befolkning. Tabellen viser av den grunn for liten stigning fra 90 til 90.

21 * Det er, som det ses, færre utenlandske statsborgere bosatt i Norge enn folk født utenfor landet bosatt her. Dette henger dels sammen med tilbakevandring av norskamerikanere hvis barn er født i utlandet, dels med at mange utlendinger i tidens løp har fått norsk statsborgerrett. Av tabellen vil det ses at antallet av fremmede statsborgere steg sterkt i tiåret 9090, en stigning på over 0 pet. I krigstiden med den forholdsvis lette adgang til arbeide her i landet var det ikke få utlendinger som flyttet hit. Efter 90 er antallet gått sterkt ned igjen, fra 00 til 00 i 90. Av tabellen ser man videre at av de utenlandske statsborgere er svenskene i stor majoritet. I 90 levet i Norge ca. 00 svenske statsborgere, heri iberegnet ca. 00 borgerrettsløse med svenske foreldre. Av dansker var det ca. 00, av tyskere ca. 00, av amerikanere (U. S.) ca. 00 og av finnlendere ca. 00. Av de andre nasjonaliteter er det ingen som når op i 000. For alle de her nevnte og de fleste andre nasjonaliteter er det en sterk nedgang i siste tiår. Av følgende tabell vil man se at over halvparten av de fremmede statsborgere har slått sig ned i byene og forstadsbygdene Aker og Bærum. Bosted. Hele befolkningen. Andre lands statsborgere i alt. Svensker. Dansker. I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. Bygdene i alt (undtagen Aker og Bærum) Aker og Bærum Oslo Bergen Andre byer Riket i alt Bosted. Finnlendere. Tyskere. Englendere. Amerikanere (u. s.). I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. I alt. Pet. Bygdene i alt (undtagen Aker og Bærum) Aker og Bærum Oslo Bergen.... Andre byer Riket i alt I særlig grad er det Oslo og omegn som har mottatt et stort tilskudd av utlendinger. I Oslo bodde det i 90 ca. 00 fremmede statsborgere, hvortil kommer Aker og Bærum med over 900, tilsammen over 9 00 eller vel pet. av samtlige fremmede statsborgere. Hertil kommer de andre forstadsstrøk omkring Oslo. I forhold til folkemengden er det forholdsvis få utlendinger på lands

22 * bygden. Av de enkelte nasjonaliteter bor henimot / av finnene og amerikanerne og vel halvparten av svenskene på landsbygden. Av de andre nasjonaliteter har de aller fleste slått sig ned i byene. Av svenskene er det særlig mange i Østfoldbygdene, ca. 00. Av tabellen side ser man at det er særlig mange svensker i grensebygden Idd; av herredets samlede befolkning ( ) var 9 eller over pet. svensker. Av de andre grensebygder sydpå finner man flest svensker i Eidskog, Grue og Åsnes. Av finner er det forholdsvis mange i Finnmark, av de enkelte herreder er det flest i SørVaranger. Av de fremmede statsborgere var 90 eller omtrent halvparten født her i landet, mens i 90 bare 0 pet. var født her. I følgende tabell har man stillet sammen en tabell for de viktigste nasjonaliteter: Født i Norge. Født i utlandet. Barn under år. Menn over år. Kvinner over år. Tils. Barn under år. Menn over år. Kvinner over år. Tils. Fremmede statsborgere i alt Herav: Svensker Dansker Finislendere Tyskere Amerikanere (U. S.) Av barna er den overveiende del født i Norge, og av de voksne kvinner er godt og vel halvparten født her i landet. Av de voksne menn er derimot. den overveiende del født i utlandet. Forholdet stiller sig noget forskjellig for de enkelte nasjonaliteter; særlig å merke er at av amerikanerne er de fleste barn født i Amerika, mens de fleste voksne både menn og kvinner er født her i landet. Følgende tabell viser hvorledes de fremmede statsborgere fordeler sig prosentvis efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, sammenlignet med den hele befolkning : Barn under år. i procent av alle. Menn over år. Kvinner over år. I alt. Prosent gifte. Av menn over år. Av kvinner over år. Hjemmehørende befolkning i alt Herav: Andre lands statsborgere i alt Særskilt: Svensker Dansker Tyskere

23 * Det ses at mennene er sterkere representert og kvinnene svakere representert blandt de fremmede statsborgere enn i den hele befolkning, et forhold som også gjorde sig gjeldende i 90. I motsetning til 90 er derimot barna litt sterkere representert blandt de fremmede statsborgere enn i hele befolkningen. I 90 var nemlig tallene preget av den store innflytting i årene nærmest forut, med stor tilgang av yngre folk og forholdsvis få barn. Den nærmere fordeling efter alder vil fremgå av følgende tabell: Menn. Kvinner. Aldersgruppe. Frem Frem Hele mede Hele mede ningen. befolk Svensker. Dansker. befolkningen. statsborgere i alt. statsborgere i alt. Svensker. Dansker. 0 år « « « « « år og over Alder uopgitt ` Man ser her at de utenlandske statsborgere er særlig svakt representert i aldersklassene 9 år og særlig sterkt reprensentert i aldersklassene 09 år når man sammenligner med den samlede befolkning. Dette henger sammen med den store innflytting av yngre folk i årene før 90 og det forhold at innflyttingen er gått sterkt tilbake efter 90. I 90 var det således mange utlendinger i aldersklassene 09 år. Som man skulde vente efter aldersfordelingen er det forholdsvis flere gifte blandt utlendingene enn i den hele befolkning (se tabellen ovenfor). Tabell 9 gir oplysning om hvorledes de viktigste grupper av utenlandske statsborgere fordeler sig efter erhverv. Idet man for øvrig henviser til tabellen skal man her bare nevne enkelte hovedtrekk. De fleste mannlige svensker er beskjeftiget med håndverk, anleggsarbeide og annen industri. Av fabrikkarbeiderne er det flest ved jern og metallindustri og ved papirindustri, likesom det er mange arbeidere ved stenbrudd o.. Det er også en del svensker som er beskjeftiget med landbruk. Av danskene er det mange som er beskjeftiget med håndverk. Av finnlenderne er det forholdsvis mange ved landbruk, dessuten også en del ved fiske og industri. Av tyskerne er de fleste ved håndverk og industri, dessuten er det ikke så få kontor og butikkfunksj onærer.

24 * Av de utenlandske kvinner i Norge er en meget stor del husmødre og hjemmeværende døtre. Av de andre ernærer mange sig som tjenestepiker eller hotell og kafépiker. Av kontor og butikkfunksjonærer finnes også en del. Blandt de tyske kvinner finner man over 00 katolske søstre og andre sykepleiersker. I forbindelse med opgavene over utenlandske statsborgere i Norge har det sin interesse å undersøke hvor mange utlendinger det er som til de forskjellige tider har fått norsk statsborgerrettsbevilling. Det foreligger opgaver over disse bevillinger fra 9, og ved Justisdepartementets velvilje har man fått anledning til å utarbeide den tabell som er gjengitt på næste side r. Da det bare er hovedpersonene som har fått bevilling for sig og sin familie, og da flertallet av dem som søker bevilling er gifte menn, så representerer de hovedpersoner som er blitt nasjonalisert sannsynligvis minst personer i alt. I tiåret 90 var antallet av nasjonaliserte hovedpersoner eller adskillig flere enn i de foregående tiår. Antallet varierer en del fra år til annet; siden 9 er dog antallet gått sterkt ned. Det store flertall som søker om borgerrett er innflyttede svensker, av andre nasjonaliteter er det forholdsvis få. Det er som rimelig kan være forholdsvis få av de nasjonaliserte hovedpersoner som er født her i landet. Man gjør opmerksom på at i tabellen er ikke medregnet personer som i henhold til lov av aug. 9 erhverver norsk statsborgerrett ved opnådd års alder og heller ikke tidligere norske statsborgere som har fått fremmed statsborgerrett, men som vender tilbake til Norge og gjenerhverver norsk borgerskap efter nevnte lovs.

25 9* Utlendinger som har fått norsk statsborgerrettsbevilling av Justisdepartementet i tiden 99. Antall hovedpersoner nasjonalisert i årene: IN aoj ulla I)c U , I alt. Sverige Danmark 0 Island 9 9 Finnland Russland 0 Tsjekkoslovakia. 9 Estland Latvia Litauen Polen 9 Østerrike 9 0 Ungarn Tyskland , England 0 Nederland Belgia Frankrike 9 Italia Sveits 0 Europa ellers Australia U. S. A lo Amerika ellers Afrika Tilsammen Nasjonalitet Spesifikasjon for de enkelte år Sverige Danmark 0 0 Island Finnland Russland 9 Tsjekkoslovakia Estland Latvia 9 Litauen Polen Østerrike Ungarn Tyskland.., 0 England Nederland Belgia Frankrike Italia Sveits Europaellers Australia U. S. A Amerikaellers. Afrika Tilsammen i Nogen fa fra 9 og 90. Det store antall bevillinger i 90årene henger sammen med bestemmelsene i loven om norsk statsborgerrett av april. Anm. Hjørnetallene betyr: Herav født i Norge.

26 0* Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Som ved tidligere folketellinger har man også ved folketellingen 90 innhentet opgaver over antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke i Norge. Ved tellingen i 90 blev det også innhentet opgaver over vanføre og arbeidsudyktige. Dette spørsmål blev sløifet i 90, likesom man også har sløifet spørsmålet om når vedkommende lyte er fremtrådt. Som nytt spørsmål har man i 90 tatt med barn under år med sterkt nedsatt synsevne. Det ligger i sakens natur at en statistikk over utbredelsen av de forskjellige lyter vil være beheftet med større eller mindre feil. For det første fordi det er vanskelig å få skarpe definisjoner på de forskjellige lyter, for det annet vil de definisjoner man gir ikke alltid være i overensstemmelse med den almene opfatning, og det er jo denne som i stor utstrekning ligger til grunn for de meddelte opgaver. I de yngste aldersår vil det dessuten være vanskelig bestemt å konstatere vedkommende lyte; særlig gjelder dette åndssvakhet og døvstumhet. Man må også ta i betraktning den lett forklarlige uvilje mange har mot å gi disse oplysninger. Opgavene vil derfor alltid være mere eller mindre ufullstendige. Blinde. Som blinde har man likesom ved tidligere tellinger regnet alle som ikke hadde gangsyn. Antallet av blinde ved de forskjellige folketellinger fra og med fremgår av følgende tabell: Blinde. Tellingstid. Menn. Kvinner. Tilsammen Forholdstall pr. 000 innb. desbr «9.0 «9. «09 0. januar. «9. desbr « « i s

27 * I var det absolutte antall størst, nemlig 9. Pr. 000 innbyggere var antallet størst i, nemlig.0. Senere har tendensen her, som i andre land, gjennemgående vært nedadgående, om enn nedgangen har vært ujevn. Mellem 900 og 90 var antallet stigende, for derefter å synke fra 90 til 90, fra til, således at forholdstallet pr. 000 innbyggere er kommet ned i 0.. Blindheten stiger sterkt med alderen, da de fleste er blitt blinde efter at de er blitt voksne. Opgavene for 90 gav som resultat at av det samlede antall blinde var bare. pet. født blinde og. pet. blinde fra barnealderen. Følgende tabell gir antallet av blinde pr. 000 innbyggere i de forskjellige aldersklasser: Blinde pr. 000 innbyggere, i forskjellige aldersklasser. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. Alder. ge år. Ans «s «s «« «« «« «« , «« «« «« «« «« «« «« «« «« «« «« «« ««(. (. 00 år og over ,l l ans et plus l.00 J l.0 J I alt. Total Særlig fra 0årene stiger blindheten sterkt og er som regel mere utbredt blandt menn enn blandt kvinner. Nedgangen i blindheten i siste tiår går igjen i praktisk talt alle aldersklasser undtagen i de aller yngste. De blindes fordeling efter ekteskapelig stilling i 90 vil ses av følgende sammenstilling

28 * Blinde år og over. Hele befolkningen år og over. Ekteskapelig stilling. Absolutte tall. Procent. Procent. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Ugifte Gifte Før gifte Ektesk. stilling uopgitt I alt Sammenligner man med den hele befolkning, finner man at av de blinde menn er det forholdsvis færre ugifte og gifte og mange flere før gifte. Blandt de blinde kvinner er antallet av ugifte omtrent som i den hele befolkning, mens det er svært få gifte og mange før gifte. Disse forskjelligheter henger sammen med den ulike aldersfordeling, og man meddeler nedenfor en tabell over antall gifte og før gifte pr. 000 i enkelte aldersgrupper i 90: Menn. Kvinner. Alder. Den hele befolkning. Blinde. Den hele befolkning. Blinde. 9 år.. 0 «9 «0 0 «0 9 « «09 « « år og over Antallet av gifte og før gifte er, som man ser, langt mindre blandt de blinde enn i hele befolkningen, særlig i de yngre aldersklasser. Følgende tabell viser hvorledes de blinde fordeler sig prosentvis efter forsørgelsesmåten i 90 (se for øvrig tabell ). Alder. Eget lønnet erhverv. Privat forsørget. Offentl. forsørget. Føderåd, egne midler. Pensjon. Gifte husmødre. Husarb. hjemme. I alt. Menn. Under år « « « år og over I alt

29 * Alder. Eget lønnet erhverv. Privat forsørget. Offentl. forsørget. Føderåd, egne midler. Pensjon. Gifte husmødre. Ilusarb. hjemme. I alt. Kvinner. Under år « « « år og over I alt Det er mange av de blinde som helt eller vesentlig er offentlig og privat forsørget, en del lever også av føderåd, pensjon o. lign. Av mennene er det i alt pet. som helt eller vesentlig ernærer sig ved eget lønnet erhver v, i aldersklassen 09 år ernærer næsten halvparten sig på denne måte. Av kvinnene er det bare. pet. som har eget lønnet erhverv, mens ca. pet. er gifte husmødre eller har husarbeide hjemme. Av disse er det også enkelte som har understøttelse ved siden av. I tabell er de blinde over år som har lønnet erhverv fordelt efter livsstilling. Et sammendrag av hovedgruppene gir følgende : Menn. Kvinner. Livsstilling I. Jordbruk, skogbruk, fiske II. Industri 0 III. Forretningsvirksomhet 0 9 IV. Immateriell virksomhet V. Husarbeide hos andre VI. Uten arbeidserhverv, føderåd, pensjon I alt I gruppe I er de fleste gårdbrukere og småbrukere. I gruppe II er de mannlige vesentlig beskjeftiget med kurvmakeri, snekkeri og trehusflid, mens kvinnene særlig er strikkersker, veversker og garnbindere o. lign. Døvstumme. Som døvstumme regner man alle døve personer uten normal taleevne. Imidlertid vil grensen lett være noget flytende, dels overfor tunghørthet, dels overfor åndssløvhet. Folketellingens tall vil derfor bli mindre sikre.

30 * Efter de forskjellige folketellinger har antallet av døvstumme vært: Tellingstid. Menn. Kvinner. Tilsammen. Forholdstall pr. 000 innb. desbr jan desbr I Tallene for 90 er ikke sammenlignbare med tallene for de andre år, fordi spørsmålet ved denne telling var uheldig redigert. (Jfr. Folketellingen 90, Hovedoversigt s..) Innen de enkelte aldersklasser var forholdet : Døvstumme pr. 000 i de forskjellige aldersklasser: Alder. Menn. Kvinner år « « « « « « « « « « « « « « « « « « I alt Det er forholdsvis få døvstumme under år, men døvstumheten stiger temmelig raskt i løpet av den senere barnealder. Det er konstatert at døvstumheten for den overveiende del er medfødt eller inntrer i de første leveår. Ved folketellingen i 90 var således pet. født døvstumme og g

31 * pet. blitt døvstumme innen års alderen. De lave tall for småbarn skyldes derfor sikkerlig for en stor del at denne l yte vanskelig kan konstateres før barnet har nådd en viss alder. For de voksne svinger døvstumhyppigheten temmelig meget fra aldersgruppe til aldersgruppe, dog med en tendens til stigning i de eldste aldersklasser. Det er påfallende mange døvstumme i forhold til folkemengden blandt folk som i 90 var mellem og 9 år, altså de som er født i årene. De samme fødselskull, særlig kullene fra, har også hoie hyppighetstall ved tidligere tellinger, nemlig aldersgruppene år i 90 og gruppene år i 900. Det er ikke usannsynlig at dette forhold, Talfall for en del, henger sammen med de ondartede skarlagensfeberepidemier som herjet da disse var barn. Dr. Axel Johannessen har i sitt arbeide : +Die epidemische Verbreitung; des Scharlachfiebers in Norwegen», på grunnlag av de offisielle medisinalberetninger, gitt en oversikt over skarlagensfeberens optreden her i landet før 9. Videre har dr. P. M. Holst i medisinalberetningen for 9 utarbeidet en oversikt over skarlagensfeberens optreden i årene 999. Der omtales en skarlagensfeberepidemi i begynnelsen av 0årene som kulminerte i. Videre optrådte skarlagensfeberepidemier i årene 9, og med maksimum av tilfelle i årene, og. Skarlagensfeber gikk i disse eldre tider til dels meget ondartet og angrep for den overveiende del barn i års alderen. En opgave som blev innhentet i fra de norske døvstumanstalter tyder på at forholdsvis mange på den tid er blitt døvstumme efter å ha gjennemgått skarlagensfeber. Opgaven går ut på at hos. pet. av de døvstumme skyldtes døvstumheten skarlagensfeber, og regnet man med de døvstumme utenfor anstalter, var procenten. (Johannessen, side 9). Skarlagensfeber hadde også stor utbredelse i slutten av 0årene og i 90åren. Men fra 90årene av begynner sykdommen å optre betydelig mindre ondartet enn før. Antall dødsfall i forhold til anmeldte tilfelle, som i 0 var. pet., var i 999 sunket til. pet. og i 99 til. pet. Samtidig som sykdommen får en mere godartet karakter, går den over til ikke å være en så. utpreget barnesykdom som tidligere. Sammenlignet med tidligere tellinger, viser det relative antall døvstumme i 90 en sterk nedgang i de fleste aldersklasser. En undtagelse danner, som det vil ses, bare menn mellem og 9 år og mellem og år og kvinner mellem 0 og 9 år. I disse aldre er døvstumhyppigheten noget større enn påvist ved tidligere tellinger, et forhold som sannsynligvis henger sammen med de foran omtalte ondartede skarlagensfeberepidemier som disse fødselskull gjennemlevet i sin barndom.

32 * De døvstumme fordelte sig slik efter ekteskapelig stilling i 90: Døvstumme år og over. Hele befolkningen år og over. Ekteskapelig stilling. Absolutte tall. Procent. Procent. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Ugifte...9. Gifte Før gifte...9. Ektesk. stilling uopgitt... I alt ' I forhold til hele befolkningen er det forholdsvis langt færre gifte og før gifte blandt de døvstumme. Efter alder har man følgende antall gifte og før gifte pr. 000: Menn. Kvinner. Alder. Den hele befolkning. Døvstumme. Den hele befolkning. Døvstumme. 9 år 0 « «9 9 «09 «09 « « år og over 90 0 De døvstummes procentvise fordeling efter forsørgelsesmåte 90 fremgår av følgende tabell (se for øvrig tabell ): Alder. Eget lønnet erhverv. Privat forsørget. Offentl. forsørget. Føderåd, egne midler. Pensjon. Gifte husmødre. Husarb. hjemme. I alt. M e n n. Under år « s « år og over I alt Kvinner. Under år « » s år og over I alt

33 * I de arbeidsdyktige aldersklasser er det forholdsvis mange av de døvstumme som helt eller vesentlig forsørger sig selv ved lønnet erhverv, og som man skulde vente er dette meget mere almindelig enn blandt de blinde. Dessuten er det også en del som er offentlig eller privat forsørget eller lever av egne midler, pensjon o. lign. Blandt kvinnene er det tilsammen pet. som er gifte husmødre eller har husarbeide hjemme. Efter livsstilling fordelte de døvstumme over år sig slik (se for øvrig tabell ) : Menn. Kvinner. Livsstilling I. Jordbruk, skogbruk, fiske 9 9 II. Industri 0 III. Forretningsvirksomhet IV. Husarbeide hos andre V. Uten arbeidserhverv, føderåd, pensjon 0 I alt 9 0 En stor del av de døvstumme er beskjeftiget ved industri. Av tabell ses at av mennene er mange beskjeftiget som håndverkere, særlig skomakere, mens av kvinnene mange arbeider som syersker. Åndssvake og sinnssyke. Antallet av åndssvake og sinnssyke ved folketellingen i 90 og ved de tidligere folketellinger er sammenstillet i følgende tabell: Tellingstid. Åndssvake (sinnssyke) fra fødselen. Sinnssyke. M. K. I alt. M. K. I alt. Forholdstall pr. 000 innbyggere. Åndssvake, Sinnssyke. I alt desbr jan desbr Ved denne sammenligning bør man også regne med som i' 90 var ført op som «åndssvake og vanføre> og 9 «sinnssyke og vanføre». Se opgaven over antall personer med flere lyter i 90 (s. *).

34 * Som man ser er antallet av sinnssyke ved siste folketelling steget hele pet. siden 90. Antallet av åndssvake, d. v. s. sinnssyke fra fødselen, er derimot gått noget tilbake. I forhold til folkemengden var hyppigheten av åndssvake. pro mille mot. i 90 og hyppigheten av sinnssykdom.0 pro mille mot. i 90. For de åndssvake og sinnssyke under ett kan det påvises en ganske jevn stigning i hyppigheten fra teiling til telling, særlig efter 900. Innen hver av de grupper derimot er bevegelsen temmelig uregelmessig, særlig for de åndssvakes vedkommende. Dette skyldes først og fremst at grensen mellem medfødt og erhvervet sinnssykdom ikke har vært den samme ved de forskjellige tellinger på grunn av at spørsmålene om disse forhold ikke har vært formet på samme måte. (Se Folketellingen 90, hefte. side 0**.) Ved de siste folketellinger har dog spørsmålsstillingen vært temmelig ensartet. Man har siden 900 skilt mellem a) åndssvake, d. v. s. sinnssyke fra fødselen og den tidligste barnealder, og b) andre sinnssyke. Blandt åndssvake skulde ikke tas med normale mennesker med små åndsevner, heller ikke de som i alderdommen efterhvert er blitt åndssvake. Allikevel er det vanskelig å undgå at man kan ha fått med enkelte åndssløve. Ved sammenligning av de enkelte tellingsresultater må det dessuten tas i betraktning at disse har vært påvirket av den utvikling som har funnet sted innen lægevidenskapen på dette område, og ikke minst av de forandringer som efterhånden er skjedd i behandlingen og forsorgen for de sinnssyke, som blandt annet også har minsket dødeligheten hos disse. Ved de senere tellinger har man utvilsomt fått et bedre og fullstendigere materiale enn tidligere. Lægenes stigende kjennskap til sinnssykdommene har ført til at forholdsvis flere nu erklæres sinnssyke enn før. Oprettelsen av Psykiatrisk Klinikk i 9 har visstnok spillet stor rolle i så henseende. Likeledes behandles efterhånden forholdsvis flere og flere sinnssyke i asyl, på grunn av den raske vekst i antallet av disponible asylplasser. Følgende oversikt viser utviklingen: Belegget i pet. Antall aut. Belegg ved av det opgitte Folketellingsår. plasser ved utgangen av antall sinnssyke asylene. året. ved folketellingene Mens ved tellingen i 9 bare fjerdeparten av de sinnssyke opholdt sig i asyl, var det i 90 tilfelle med over halvparten. Det bemerkes at i asylenes belegg også går inn en del patienter med medfødt sinnssykdom, men deres antall er meget lite i forhold til de andre.

35 9* Av vesentlig betydning for opgavenes fullstendighet er også det moment at et stadig stigende antall sinnssyke og åndssvake blir forpleiet for offentlig regning i henhold til lovene av juni 9 og juni 9 og således står under myndighetenes kontroll. Loven av juni 9 bestemmer at omkostningene ved forpleiningen av fattige sinnssyke, hvis tilstand krever en fra sedvanlig fattigforsorg forskjellig behandling, skal utredes av vedkommende kjøpstads, ladesteds eller fylkeskommune, som igjen skal få /i, derav godtgjort av statskassen. For å få lettet sitt fattigbudgett har det selvsagt vært i kommunenes interesse å få flest mulig sinnssyke og åndssvake inn under denne lov. Ved lovendringen av juni 9 blev det bestemt at omkostningene ved forpleiningen av ubemidlede sinnssyke omhandlet i loven av 9 ikke skal anses som fattighjelp. De pårørende blir derved fritatt for refusjonsplikt til kommunen i henhold til fattigloven, en forandring som sikkert har bidratt meget til den sterke stigning i antallet av offentlig forpleiede sinnssyke og åndssvake i de siste år. Følgende oversikt viser antall sinnssyke forpleiet med statsbidrag efter fylkesmennenes innberetninger sammenlignet med det samlede antall sinnssyke efter folketellingenes opgaver : Antall sinnssyke forpleiet med statsbidrag i året Antall sinnssyke efter folketellingene Antall åndssvake efter folketellingene Åndssvake og sinnssyke tilsammen 0 9 Antall sinnssyke forpleiet med statsbidrag i procent av folketellingenes antall sinssyke Antall sinnssyke forpleiet med statsbidrag i procent av folketellingenes sinnssyke og åndssvake Som man ser er det en overordentlig stigning både relativt og absolutt sett i antallet av de offentlig forpleiede sinnssyke med statsbidrag fra 90 til 90. Forat en ubemidlet sinnssyk eller åndssvak skal kunne forpleies med offentlig bidrag efter sinnssykeloven, må det innhentes erklæring fra den offentlige læge om at vedkommende er sinnssyk og som sådan trenger en fra vanlig forsorg forskjellig behandling. Da det altså for de åndssvake som blir forpleiet med statsbidrag blir utstedt sinnssykeerklæring, kan det vel tenkes at en del av disse av sine pårørende eller forpleiere er blitt betegnet som sinnssyke og ikke som åndssvake på folketellingslistene, og at denne feil kan ha gjort sig sterkere gjeldende ved siste telling på grunn av at så mange flere nu forpleies på denne måte. Opgavene i tabellen viser at så må være tilfelle. Det var nemlig i 90 sinnssyke

36 0* forpleiet med statsbidrag, mens antall sinnssyke efter folketellingen var 9. I 90 var altså, hvis disse to opgaver omfattet egentlige sinnssyke, 99. pet. av alle sinnssyke forpleiet med statsbidrag. I 90 var forholdstallene.. Dette tyder hen på at det er et større antall åndssvake blandt de sinnssyke forpleiet med statsbidrag i 90 enn i 90. Opgavene fra de forskjellige fylker i 90 tyder også på at en sådan forskyvning har funnet sted. I de aller fleste fylker er nemlig antallet av åndssvake gått tilbake, på samme tid som de sinnssykes antall er øket, og stigningen i de sinnssykes antall er gjennemgående størst der hvor man finner den sterkeste vekst i antallet av offentlig forpleiede sinnssyke. Meget tyder på at nedgangen i de åndssvakes antall siden 90, og til en viss grad også stigningen i antallet av de sinnssyke, ikke er reell, men ialfall delvis skyldes de foran nevnte forhold av medisinsk, social og økonomisk natur. Men alt i alt gir dog resultatene av folketellingen i 90 uttrykk for at sinnssykdommer i det hele er tiltatt i de siste 0 år både absolutt og relativt sett. Årsakene hertil er det vanskelig å påvise. De statistiske oplysninger som foreligger herom i sinnssykestatistikken er meget ufullstendige, så de tillater ikke å trekke nogensomhelst slutning på dette punkt. Man skulde dog anta at de økonomisk vanskelige tider, med den store arbeidsløshet som vi har hatt i de senere år, kan ha spillet en ikke uvesentlig rolle. Det kan nevnes at i vårt naboland, Sverige, er antall sinnssyke tiltatt ennu sterkere enn i Norge. Ef ter kyrkoherdarnas og hålsovårdsnåmndernas opgaver offentliggjort i Sinnessjukvården i riket for 90 og 90 var antallet av åndssvake i Sverige i dette 0år steget med pet. og sinnssyke med 0 pet. I forhold til folkemengden blir sinnssykehyppigheten i Sverige på grunnlag av disse opgaver: Pr. 000 innbyggere. Åndssvake. Sinnssyke. I alt Som man ser svarer sinnssykehyppigheten i Sverige i 90 temmelig noie til hvad man her har konstatert ved siste folketelling. Forekomsten av åndssvakhet og sinnssykdom innen de enkelte aldersklasser fremgår av tabellen øverst på næste side. Ved folketellingen i 90 blev det påvist at henimot 90 pet. av våre åndssvake hadde vært det fra fødselen av, og at det er svært få som er blitt åndssvake efter det te år. Efter dette skulde man vente de største tall i de yngste aldersklasser. Det relative antall åndssvake stiger imidlertid til 9års alderen. Dette tyder på at opgaven for de yngste aldersklasser visstnok er ufullstendig. Efter tallene å dømme forekommer åndssvakhet hyppigere blandt menn enn blandt kvinner. Sammenholder man

37 * Åndssvake. Sinnssyke. Alder. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner år « « « « « « « «...9.' « « « « « « år og over aldersopgaven med opgaven fra 90, finner man en relativ stigning i antallet av åndssvake menn mellem 0 og 9 år og over 0 år og åndssvake kvinner i alderen år og over år. I alle andre aldersklasser er antallet gått til dels meget sterkt tilbake. Det er ingen grunn til å anta at dødeligheten blandt de åndssvake er steget i de senere år, tvertom. Det er derfor nærliggende å tro at den store nedgang, ialfall til en viss grad, kan skyldes at et større antall åndss ake i 90 er blitt opgitt som sinnssyke fordi de blir forpleiet med statsbidrag. Hyppigheten av den erhvervede sinnssykdom tiltar med alderen. For menn var den i 90 størst i aldersgruppen 9 år, og går så igjen litt tilbake i de eldre aldersklasser. For kvinnene finner man en forholdsvis jevn stigning i sinnssykehyppigheten helt til 0års alderen. De relative tall er høiere for menn enn for kvinner helt til midten av 0årene. Men efter den tid synes det som om sinnssykdom forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn. Sammenlignet med 90 er det en stigning i det relative antall sinnssyke for begge kjønn i alle aldre, undtagen for menn i alderen 9 år og for kvinner i alderen år. Særlig påfallende er den sterke stigning i sinnssykehyppigheten for menn mellem og år. Likesom i 90 har man regnet at erhvervet sinnssykdom må være brutt ut efter det de år. Alle sinnssyke under år er derfor blitt betraktet som åndssvake. Ved folketellingen i 90 har man ikke, således som i 90, spurt om i hvilken alder sykdommen er brutt ut. Et begrep om dette forhold vil man dog kunne få av følgende tabell, som viser antall sinnssyke kommet inn for første gang i norsk asyl fordelt efter den alder da de første sykdomssymptomer viste sig.

38 * Antall patienter som kom inn for første gang i norsk asyl i årene 99 gj.snittlig pr. 000 levende. Alder. Antall. Pr. ) levende. Mein. Kvinner. Menuu. tvinner. 0 år..' « « « «..0 0, « « « « « år og over.0. 0.';:; 0. Promilletallene kulminerer for begge kjønn i alderen 9 år. Siden er sannsynligheten for å bli sinnssyk igjen s ynkende. Da det er forholdsvis flere menn enn kvinner i asylene, er det vanskelig å bestemme forholdet mellem tallene for de to kjønn, men det ser ut til at sinnssykdom optrer forholdsvis oftere i yngre alder hos menn enn hos kvinner, men fra slutten av 0årene er sinnssykehyppigheten større hos kvinnene. De sinnssyke i 90 fordelte sig således efter ekteskapelig stilling Sinnssyke ar og over. Hele befolkningen år og over. Ekteskapel ig stilling. Absolutte tall. Pro cent. Mein. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Ugifte 9 s,,...9. Gifte 9 U+.is Før gifte (i;...9. Ektesk. stilling uopgitt..9 I alt Blandt de sinnssyke er det forholdsvis flere ugifte og færre gifte enn innen hele befolkningen, en naturlig følge av at personer som er erklært sinnssyke efter loven ikke kan inngå. ekteskap. Som foran vist optrer dessuten sinnssykdom nettop hyppigst blandt personer i den gifteferdige alder.

39 * Antall gifte og før gifte pr. 000 fordelte sig således efter alder: Menn. Kvinner. Alder. Den hele befolkning. Sinn syke. Den hele befolkning. Sinnssyke. 9 år 0 e 9 «0 0 «0 9 e 0 09 e 9 09 e e e år og over 90 0 I alle aldersklasser undtagen den eldste er antallet av gifte og før gifte kvinner forholdsvis større enn for menn, hvilket henger naturlig sammen med at sinnssykdom gjennomgående fremtrer i en senere alder hos'kvinnene, så flere har hatt adgang til å gifte sig. I tabell e og d er de åndssvake og sinnssyke fordelt efter forsørgelsesmåten. Det er selvfølgelig en meget liten del av disse som har eget erhverv. Den overveiende del blir forsørget offentlig eller privat. Antall offentlig forsørgede sinnssyke i forhold til det samlede antall var i 90, sammenlignet med 9 0 Antall offentlig forsorgede' I pet. av samtlige åndssvake. sinnssyke. åndssvake. sinnssyke Som man vil se er det en voldsom stigning både absolutt og relativt sett i antallet av de offentlig forsørgede sinnssyke, mens forholdet for de åndssvake er temmelig uforandret. Efter den utvikling som har funnet sted i de siste år skulde man vente at antall offentlig forsorgede åndssvake relativt sett var steget adskillig sterkere. Det er derfor ikke usannsynlig at, av grunner som er nevnt fur, adskillige offentlig forsørgede åndssvake i 90 er kommet med blandt de sinnssyke. Av alle offentlig forsørgede åndssvake og sinnssyke efter folketellingen skulde, i henhold til fylkesmennenes opgaver, 9 pet. være forpleiet med statsbidrag i 90 mot 90 pet. i 90. Dessuten hadde også en del husmødre og andre offentlig understøttelse ved siden av.

40 * Den geografiske fordeling av lytene. Beregninger over hvordan de enkelte lyter er utbredt i de forskjellige deler av landet vil alltid støte på vanskeligheter. Bygger man beregningen på den hjemmehørende befolkning, får man for høie tall for de distrikter hvor de forskjellige anstalter, asyler o. lign. ligger, da elevene og patientene på anstaltene ved folketellingen er regnet som hjemmehørende der hvor anstaltene ligger. En beregning efter f ø de st cd vilde være av interesse, særlig for de lyter som i stor utstrekning er medfødt, nemlig døvstumhet og åndssvakhet. Slike beregninger er foretatt ved de nærmest foregående folketellinger. Ved folketellingen 90 er fødestedsopgavene av budgettmessige grunner blitt så innskrenket at man ikke har oplysning om hvordan befolkningen fordeler sig efter fødested for de enkelte fylker. Som et tredje fordelingsgrunnlag tjener hjemstavnskommunene (se tabell ). En slik fordeling er foretatt for lytene i 90 og 90. For å kunne bruke disse opgaver til bedømmelse av lytenes utbredelse har man gått frem på følgende måte : På grunnlag av opgaveue over lytenes hyppighet i de forskjellige aldersklasser for menn og kvinner har man beregnet hvor mange blinde, døvstumme etc. der skulde ha vært i de forskjellige fylker hvis hyppigheten innen de enkelte aldersklasser for menn og kvinner hadde vært den samme som for hele riket. Det virkelige antall med vedkommende lyte er derefter dividert med det beregnede. Ligger tallet over 00, tyder det på at vedkommende lyte er mere utbredt enn i riket, ligger det under, mindre. Beregningen er gjengitt nedenfor: Blinde. Døvstumme. Åndssvake. Sinnssyke. Bygdene i alt Byene i alt 99 9 Østfold Akershus 0 Oslo 9 Hedmark Opland 90 0 Buskerud Vestfold Telemark AustAgder 9 09 VestAgder 9 Rogaland 9 0 Hordaland Bergen 0 Sogn og Fjordane 0 Møre 9 99 SørTrøndelag 0 NordTrøndelag 0 90 Nordland 09 Troms 0 Finnmark 0 99

41 * Det er selvsagt at tallene over hjemsted ikke er skikket til å gi et helt riktig svar på spørsmålet om lytenes geografiske utbredelse. Til det vilde i flere retninger fødestedsopgavene vært bedre. Blindheten synes å optre omtrent like ofte i byene som i bygdene. Døvstumhet og åndssvakhet synes å optre oftere i bygdene enn i byene. Sinnssykdom optrer derimot oftere i byene enn i bygdene. Det er lave tall for de blinde i Oslo og i de fleste andre Ostlandsfylker og likeledes i VestAgder, Rogaland og Hordaland. Høie tall finner man særlig i AustAgder og dessuten i fylkene fra og med Bergen og nordover. Også i 90 fant man mange blinde i AustAgder og flere av de nordlige fylker, såsom SørTrøndelag, Nordland og Finnmark. Også for de døvstumme er det gjennemgående lave tall for Oslo og de fleste andre Ostlandsfylker ; lave tall finner man også for AustAgder og Rogaland. Høie tall finner man for VestAgder, de andre Vestlandsfylker, Trøndelagsfylkene og de nordligste fylker, særlig SørTrøndelag og Troms. I 90 var antallet av døvstumme særlig høit i VestAgder, Bergen, Sogn og Fjordane, Trøndelagsfylkene og Troms. Når man skal bedømme tallene for de åndssvake og de sinnssyke, må man ta i betraktning at man, som nevnt, antagelig har fått med en del åndssvake blandt de sinnssyke, og at dette forhold kan stille sig forskjellig i de enkelte fylker. Når enkelte fylker har særlig lave tall for de åndssvake og samtidig høie tall for de sinnssyke, kan det tenkes i nogen grad å henge sammen med dette forhold. Som i 90 finner man forholdsvis høie tall for de åndssvake i Agderfylkene, dessuten er det også mange i Hedmark. På den annen side er det, som i 90, relativt få i Oslo, Akershus og Bergen. Av sinnssyke er det relativt flest i Oslo og i VestAgder, forholdsvis få i Akershus, Opland og Troms. 90 fant man flest sinnssyke i Agderfylkene og Telemark og dessuten mange i Oslo og Bergen; som i 90 var det særlig få i Akershus, Opland og Troms. Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i oktober 9. Gunnar Jahn. Ch. W. Røgeberg.

42

43 Tabeller.

44 Samer og Kvener. Tabell. Samer og Kvener Tableau. Lapons et quaines répartis Herreder og fylker. Ublandet rase. Race non croisée. Communes rurales et préfectures. Samer. Kvener. Andre (vesentlig norske). N. S.! Kv. N. Kv. S. N. S. Kv. G 9 9 S. S. S. Kv. Kv. Kv. N. N. N. I. Riket. Royaume II. Bygder. Communesrurales III. Byer. Villes IV. Bygdene fylkesvis. Comm. rur., par préfecture. Hedmark (Grue, Vinger).. 9 Opland (Skjåk) Buskerud (Opda, Hol).. 0 Telemark (Tinn) AustAgder (Bykle)... 0 Hordaland (Eidfjord)... i Møre (Sunndal) 0 SørTrøndelag 0 0 NordTrøndelag 9 Nordland Troms Finnmark ' Andre fylker. Autres préfectures 9 0 V. Byene fylkesvis. Villes, par préfecture. Nordland 99 Troms 9 0 Finnmark 9 Andre fylker 9 VI. De enkelte herreder i Troms. Communes rurales en Troms Kvæfjord 0 Trondenes Sandtorg 0 Skånland Bjarkøy 90 Ibestad Gratangen Astafjord 9 Andørja 0 Lavangen Salangen 9 9 Dyrøy 9 Sørreisa 0 Tranøy 0 0 Berg 0 Torsken Hillesøy 9 Lenvik Målselv Øverbygd Samer (Lapper) = Lapons, Kvener = Quaines Andre (vesentlig norske) = Autres S. = langue laponne, Kv. = langue des quaines. Forandret til Uvdal. Anm. Nederste rubrikk i tabellhodet angir sproget som tales til daglig i hjemmet. N. =

45 Samer og Kvener. fordelt efter avstamning og sprog. par origine et langage familier. Blandet i Iste generasjon. Race croisée en hère génération. NorskSam. NorskKven. SamKven. N. S. Kv. N. v. S. N. S! I. S. og Kv. 0 ' 0 9 N. S. S.Kv. N. Kv. S.Kv. S.Kv. S. Kv. S.Kv (principalement norvégiens), NorskSam = NorvégiensLapons, etc. N. = langue norvégienne, norsk, S. = samemål (lappisk), Kv. = kvensk.

46 Samer og Kvener. Tabell I (forts.). Samer og Kvener Blandet i nen generasjon. Herreder og fylker. Norsk Norsk Sats Sam_ Sam. Kven. Norsk. Kven. N. S. N. Kv. i' N. S. N. S. Kv. 0 N. N. N. N. S. S. S. S. S. I. Riket II. Bygder III. Byer IV. Bygdene fylkesvis. Hedmark (Grue, Vinger). Opland (Skjåk).. Buskerud (Opda, Hol). Telemark (Tinn) AustAgder (Bykle).... Hordaland (Eidfjord). More (Sunndal) SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Andre fylker V. Byene fylkesvis. Nordland Troms Finnmark Andre fylker VI. De enkelte herreder i Troms. Kvæfjord. Trondenes andtorg Skånland Bjarkøy [bestad åratangen Astafjord 0 Andørja Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa 9 9 Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målsely 9 Overbygd Ved grupperingen i rubr. 9 er der prinsipielt tatt hensyn til avstamningen Alle for norske uansett hvad sprog de taler. Bare de som efter avstamningen like meget til" avdeling av tabellhodet, Blandt dem som i tabellen er angitt som: «vesentlig norskel forehelt eller vesentlig av sam eller kvenætt. Av de tilsvarende bokstavbetegnelser i rubr. fremgår det hvordan man har gruppert. Forandret til Uvdal.

47 Samer og Kvener. fordelt efter avstamning og sprog. Race croisée en ième génération. Kven Norsk. Samlet hj emmehørende folkemengde. Kven Sam. NorskKvenSam. N. Kv. N. Kv. S. N. Kv. S. Kv. on S. Pop. totale. Herav i de følgende tabellera regnet for: Dont dans les tableaux suivants : Samer. Kvener. Kven Kv. Kv. Kv. Kv. Kv. S.Kv. S.Kv. S.Kv. S. Kv. S. i Kv. i S.Kva N.' i ' _ _ 0 0 som er overveiende hører raser (rubr. kommer selvfølgelig ', 9 9 ', 9 av norsk ætt (sam eller kvenblandet) rubr. 0 er f. eks. regnet 09) er gruppert efter «det sprog de bruker til daglig» se nederste utlendinger : svensker, tyskere, o. s. v., men ingen som er opgitt å være S. = Lapons, Kv. Quaines, S.Kv. = LaponsQuaines, N. = Norvégiens. Voir rubr..

48 Samer og Kvener. Tabell (forts.). Samer og Kvener Ublandet rase. Herreder og fylker. Samer. Kvener. Andre (vesentlig norske). N. S. Kv. N. Kv. S. N. S. Kv. 9 Troms fylke (forts.). S. S. S. Kv. Kv. Kv, N. N. N. Bardu 0 0 Malangen 9 Balsfjord 09 Tromsøysund.. _. _, Kåfjord Storfjord 90 0 Lyngen 0 0 Sørfjord 99 Karlsøy 0 0 Helgøy 9 9 Skjervøy 9 9 " L NIordreisa 0 Kvænangen 0 VII. De enkelte herreder i Finnmark. Communes rurales en Finmark. Kautokeino 9 Alta Talvik Loppa 0 0 Alta fogderi Hasvik Sørøysund 0 9 Kvalsund Måsøy 9 0 Kjelvik Kistrand 9 Hammerfest fogderi. 0 9 Karasjok 9 0 Lebesby Tana Gamvik Berlevåg 9 0 Nesseby 9 9 Polmak 0 Tana fogderi NordVaranger 0 0 SerVaranger Varanger fogderi Vardø h VIII. Byene i Finnmark. Villes en Finmark. Hammerfest 9 Vadsø 00 9 Vardø

49 Samer og Kvener. fordelt efter avstamning og sprog. Blandet i Iste generasjon. NorskSam. NorskKven. SamKven. N. S. Kv. N. Kv. S. N. S. Kv. S. og Kv. 0 9 i 9 N. S. S.Kv. N. Kv. S.Kv. S.Kv. S. Kv. S.Kv = _ w : '

50 Samer og Kvener. Tabell (forts.). Samer og Kvener Blandet i nen Herreder og fylker. Norsk Norsk Sam Sam Sam. Kven. Norsk. Kven. N, _ S. N. Kv. N. S. N. S. Kv. Troms fylke (forts.). 0 N. N. N. N. S. S. S. S. S. Bardu Malangen _ Balsfjord 0 9 romsøysund 0 åfjord Storfjord Lyngen 0 9 Sørfjord 9 Karisøy Helgøy 9 Skjervøy 0 Nordreisa 0 Kvænangen 0 9 VII. De enkelte herreder i Finnmark. Kautokeino., 9 Alta 9 Talvik Loppa 9 Alta fogderi 0 0 Hasvik 9 Sørøysund 9 9 Kvalsund 0 0 Måsøy 9 9 Kjelvik 0 9 Kistrand 9 9 Hammerfest fogderi 09 Karasjok Lebesby 0 Tana 0 Gamvik 9 Berlevåg 0 Nesseby 0 Polmak Tana fogderi NordVaranger SørVaranger Varanger fogderi Vardø h VIII. Byene i Finnmark Hammerfest _ Vadsø Vardø

51 9 Samer og Kvener. fordelt efter avstamning og sprog. generasjon. Samleta Herav i de følgende tabeller hjemmehørende regnet for: Kven Kven Norsk. Sam. NorskKvenSam. folkemengde. N. I Kv. N. Kv. S. N. Kv. S. o Samer. Kvener. Kve. Norske Kv. Kv. Kv. Kv. Kv. S. Kv. S. Kv. S. Kv. S.Kv. S. Kv. S.Kv. N

52 Tabell. Samer, Kvener og SamKvener fordelt efter kjønn. Riket og fylker. Tableau. Lapons, quaines et laponsquaines suivant le sexe. Royaume et préfectures. Landsdeler. Districts. Samlet bosatt folkemengde. Samer. Kvener. SamKvener. Lapons. Quaines. LaponsQuaines. Q Andre (vesentlig norske). Autres (principalement norvégiens). Population M. K Tils. M. K. Tils. M. K. Tils. M. K. Tils. de droit Hom Fem Hom Fem Hom Fem Femmes. Total. totale. mes. mes. Total. mes. mes. Total. mes. mes. Total. Hommes. ii ii is I. Riket. Royaume II. Bygder. Comm. rur III. Byer. Villes IV. Bygdene fylkesvis. Comm. rur., par préfecture.. Hedmark Opland 9. Buskerud Telemark 09. AustAgder Hordaland Møre 9. SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark V. Byene fylkesvis. Villes, par préfecture.. Nordland Troms 9 9. Finnmark

53 Samer og Kvener. Tabell. Samer fordelt efter kjønn. Herreder og byer. Tableau. Lapons répartis par sexe. Communes rurales et villes. Herreder og byer. Communes rurales et villes. Samlet bosatt Samer. folkemengde. Lapons. j' Samlet Samer. bosatt Herreder og byer. Popula folke lion Ø. K. Tils. mengde. de droit Hom Fem Ø. K. Tils. totale. mes mes. Total. I l I. Bygdene herredsvis. I. Bygdene herreds vis. Communes rurales. (Forts.) NordTrøndelag fylke. Opland fylke. (Forts.). Skjåk ' 0. Høylandet Overhalla Buskerud fylke.. Vemundvik 0. Opdal 0. Nærøy. Hol 00. Foldereid 9 AustAgder fylke. Nordland fylke. I. Bykle. Bindal 9. Velfjord Hordaland fylke.. Vevelstad 999. Grane 9. Eidfjord 9. Vefsn Hattfjelldal 9 Møre fylke.. Nordvik 0. Sunndal 9. Nesna 9. Hemnes 0. SørRana Sø rtrøndelag. Elsfjord 9 f y k e.. Korgen. Osen. NordRana 9. Å. Lurøy 9. Meldal 0 '' 9. Beiarn 0 0. Røros 0. Bodin 0. Brekken 09. Skjerstad 9. Ålen. Fauske Tydal 0. Saltdal. Sørfold 90 NordTrøndelag. Nordfold 00 fylke.. Steigen 9. Hegra '. Hamarøy 0 0. Verdal 9!. Tysfjord 0 9. Snåsa 9. Ankenes 9. Harran I 0. Evenes 0. Namsskogan 9. Ballangen 9 9. Røyrvik. Lødingen, 0 Forandret til Uvdal.

54 Samer og Kvener. Tabell (forts.). Samer fordelt efter kjønn. Herreder og byer. Herreder og byer. Samlet bosatt folkemengde. Samer. Samlet Samer. bosatt Herreder og byer. folke mengde. M. K. Tils. M. K. Tils. I. Bygdene herredsvis. I. Bygdene herredsvis. (Forts.) (Forts.) i Nordland fylke. Troms fylke. (Forts.) (Forts.). Skjervøy Tjeldsund. Nordreisa 0. Borge Kvænangen 9. Hadsel Bø Finnmark fylke.. Sortland Kautokeino Dverberg 9. Alta 9 Troms fylke. 9. Talvik Loppa Kvæfjord 0 9. Hasvik 0. Trondenes 9 9. Sørøysund Sandtorg 9. Kvalsund 9. Skånland 9 9. Måsøy 9. Ibestad 9. Kjelvik 9 9. Gratangen Kistrand Astafjord Karasjok, Andørja Lebesby 9. Lavangen 0. Tana. Salangen Gamvik Dyrøy Berlevåg 9 0. Sørreisa Nesseby 9. Tranøy Polmak. Berg 0. NordVaranger Torsken 0. SørVaranger Lenvik 09. Vardø herred Målselv. Øverbygd 9. Bardu 9 II. De enkelte byer.. Malangen 9 Villes. 9. Balsfjord Tromsøysund 0. Mo 0. Kåfjord 0 0. Bodø. Storfjord Narvik Lyngen Harstad. Sørfjord. Hammerfest Karlsøy. Vadsø 0 9. Helgøy. Vardø 0

55 Samer og Kvener. Traduction en français des professions du tableau à page et. Professions: I. Agriculture. Élevage du bétail. Sylviculture. Exploitation des forêts.. Propriétaires de rennes.. Agriculteurs propriétaires.. Petits fermiers, etc.. Tenanciers agricoles (journaliers agr. payés partiellement par une exploitation agricole).. Chasseurs isolés.. Employés, total.. Bergers des rennes.. Fils et filles de propriétaires de rennes travaillant chez leurs parents. 9. Cultivateurs chez leurs parents. 0. Valets et laboureurs de culture.. Valets forestiers, gardes forestiers. II. Pêche. Pêcheurs de baleine. Chasse arctique. III. Métier. Industrie de fabrique. Entreprises de construction. Total: a. Artisans indépendants et travailleurs de métier. b. Industrie: Chefs d'exploitation. Ouvriers isolés. Employés. Contremaîtres et ouvriers. Total:. Exploitation de mines et fonderies.. Industrie de la terre et de la pierre.. Industrie de métaux.. Fabrication de matières grasses.. Industrie textile et de l'habillement.. Industrie de construction et de ponts et chaussées.. Autres industries. IV. Commerce et transport.. Commerce.. Transport. V. Professions libérales et administration publique. VI. Travail domestique chez des particuliers et aux institutions. VII. Personnes vivant de leurs revenus.. Propriétaires de terre en retraite (chez leurs héritiers).. Personnes vivant de leurs revenus. VIII. Personnes soutenues par assistance publique et de bienfaisance privée.. Retraités, toutes sortes de.. Personnes soutenues par assistance publique.. Ecoliers soutenus par bienfaisance privée.. Autres personnes soutenues par bienfaisance privée. IX. Professions insuffisamment indiquées ou non indiquées. Somme totale de la population adulte.

56 Tabell. Den voksne mannlige befolkning i Troms og Finnmarksbygdene fordelt efter rase og erhverv. Tableau. Population adulte du sexe masculin dans les communes rurales de Troms et de Finmark répartie par race et groupes de professions. M e n n. Sexe masculin. Erhverv. Professions. Troms. Finnmark. Sam Sam Samer. Kvener. Norske. I alt. Samer. Kvener. Norske. I alt. Kvener. Kvener. 0 I. Jordbruk og fedrift. Skogbruk Reineiere. Gårdbrukere, selveiere Småbrukere m. v. 9. Forpaktere og bygslere.. 9. Selvst. jegere 9 0. Funksjonærer i alt 0. Reingjetere. Hj.værende barn hos reineiere 9. Gårdsarbeidere hjemme Landbrukstjenere m. v Skogsarbeidere, skogopsynsmenn II. Fiske og fangst rr s, III. Håndverk. Fabr.ind. m. v Anlegg i alt 0 09 a. Selvst. håndverkere og håndv.arb b. Ind.: Selvst. næringsdriv... arbeidende... 0 funksjonærer 0 formenn og arbeidere i alt

57 . ved bergverk og hyttedrift. jord og stenind. metallindustri.... fettindustri. tekstilog beklædn industri. bygge og anleggsvirksomhet. Andre \ V IV. Forretningsvirksomhet og transport. Forretningsvirksomhet.... Transport V. Immateriell virksomhet VI. Husarbeide VII. Formuesinntekt. Føderådsfolk. Andre med egne midler VIII. Offentlig og priv. forsørgede. Pensjonerte, alle slags..... Offentlig og veldedig fors.. Privat forsørgede elever. Andre privat forsørgede IX. Uopgitt eller utilstrekkelig angitt I alt over år

58 Samer og Kvener. Tabell. Samer fordelt efter Tableau. Lapons suivant Menn. Sexe masculin. Alder. Ugifte. Gifte. For gifte.. Tilsammen. Célibataires. Mariés. Veufs ou divorcés. i. Ensemble. Age. I alt. Herav: Dont: I alt. Herav: Dont: I alt. Herav: Dont: ÎI I ait Herav: Dont: Total. Troms. Finnm. Total. Troms. Finnm. Total. Troms. Finnm. Total. Troms. Finnm. 9 0 i'y ji I I '! I ' I j J iI I ; , , 0 ; '0 lli 0, 9 '9 0 ;0.. 9 ;9 i 9 n og over, opgitt. Age non déclaré 0! Tils. Total De enkelte altersår til og med det de. Age en années 'usqu'à la ième 0 år ! ', I' 0 ill : 0 9 ' I' j 9 9 0j 9 0 Tils. Total Il II Herav med ekteskapelig stilling uopgitt. Y compris dont l'état civil est inconnu.

59 Samer og Kvener. alder og ekteskapelig stilling. l'âge et l'état civil. Kvinner. Sexe féminin. Ugifte. Gifte. lor gifte. Tilsammen. menn og Célibataires.?Mariées. Veuves ou divorcées. Ensemble. kvinner. I alt. Herav: Dont: I I alt. Herav: Dont: I alt. Herav: Dont: Herav: Dont: Sexes I alt. Total. Troms. Fimim. I Total. Troms. Finnm. Total. Troms. Finnm. Total. Troms. Finnm. réunis ; r 0'; 9 9 ', Olt ] ] , ^ ( ( ; 9 9 = J = ^ I alt _ : ( ( 9 W ' ' Herav med ekteskapelig stilling uopgitt. Y compris dont l'état civil est in ote V.

60 Statsborgere. Tabell. Andre lands statsborgere bosatt Sujets étrangers domiciliés en Norvège. Communes Landsdeler Districts. Iii po^ ^ ^ ^ g ^ å e U, ^ å F ^ G b '' b w w,dq, W ^ N.g W W ^ l' å N d N d=., ~ i ww f 9 0 I. Riket. Royaume II. Rikets bygder. Communes rurales III. Rikets byer. Villes IV. Bygdene fylkesvis. Communes rurales, par préfecture.. Østfold 0 9. Aker herred 0. Bærum herred 0. Akershus for øvrig Hedmark 0. Opland 0. Buskerud 9. Vestfold Telemark 0. AustAgder 9 9 il. VestAgder 9 9. Rogaland 0 9. Hordaland 0. Sogn og Fjordane 0 0. Møre 9. SørTrøndelag 9 9. NordTrøndelag 0 9. Nordland 9 9. Troms Finnmark 9 9 SovjetSamveldet og borgerrettsløse russere. U.R.S.S. et russes non naturalisés. A n m. Antallet av andre lands statsborgere bosatt på S v a l b a r d var i alt, hvorav 9 svensker, finnlender, russere, estlendere, tyskere og amerikanere (U. S.).

61 9 Statsborgere. i Norge. Bygder og byer fylkesvis. Større byer. rurales et villes, par préfecture. Les plus grandes villes. é '^ '.N,^ ô '^ Û EmEm Aq K t, F i ci g ô ct e W ^ ô 0.^ i H ti x '^ N Ø ^i ti 0 Ø Fl DW

62 Statsborgere. 0 Tabell (forts.). Andre lands statsborgere bosatt Landsdeler. be ; ^ Ø F g A d L". w b C. x "g m GJ ô.ti. A 9 0 V. Byene fylkesvis. Villes par préfecture Østfold Herav: Halden 9 9 Sarpsåorg 99 Fredrikstad Moss 0 9. Akershus. Oslo 9 9. Hedmark Herav: Kongsvinger 9. Opland. Buskerud 0 0 Herav: Drammen Vestfold 0 9 Herav: Horten 9. Tønsberg 9 Larvik 9. Telemark 0 Herav: Skien. 0 Porsgrunn 90 I 9. AustAgder Herav: Arendal 0. VestAgder 0 9 Herav: Kristiansand Rogaland Herav: Stavanger 9 Haugesund 0. Bergen 0. Sogn og Fjordane. Møre 9 0 Herav: Ålesund 9 Kristiansund.. Trondheim 0. NordTrøndelag. Nordland 0 Herav: Narvik 0. Troms Herav: Tromsø 9 Harstad 9. Finnmark Herav: Hammerfest... Vardø Vadsø

63 Statsborgere. i Norge. Bygder og byer fylkesvis. Større byer. b.. O al A C.O e N cå i:_, d x FI DO fyr o cd H i Z m :^ c^d te eo d,^^i o., x > t J' É H k _ i 9 0 0

64 Statsborgere. Tabell (forts.). Andre lands statsborgere bosatt Landsdeler. I!I. e Û^ U F J I..N. m^ ^^ =. F: å g, å ^ FO' 0 ^^ :.d.n d^ ^ ^ e p ''z ÿ F w : N NA E N `gom»., FWw 9 0 I. Riket IL Rikets bygder III. Rikets byer 9 IV. Bygdene,fylkesvis.. Østfold 9. Aker herred 9. Bærum herred. Akershus for øvrig. Hedmark 9. Opland. Buskerud. Vestfold 9. Telemark 0 0. AustAgder. VestAgder 0. Rogaland 00. Hordaland 0. Sogn og Fjordane.... Møre. SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland 9. Troms 9 0. Finnmark 0

65 Statsborgere. i Norge. Bygder og byer fylkesvis. Større byer. Landsdeler. ^È,t F å m Ô, w Ø 9 0 V. Byene fylkesvis. 9. Østfold 9 Herav: Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss. Akershus _. Oslo 9 0. Hedmark _ Herav: Kongsvinger. Opland. Buskerud 0 Herav: Drammen 00. Vestfold 0 Herav: Horten Tønsberg 9 Larvik 9. Telemark 9 Herav: Skien 0 Porsgrunn 9. AustAgder Herav: Arendal 0. VestAgder 9 Herav: Kristiansand L 0. Rogaland. 9 Herav: Stavanger Haugesund. Bergen 9. Sogn og Fjordane _. Møre Herav: Ålesund. Kristiansund 0. Trondheim 9. NordTrøndelag. Nordland Herav: Narvik 0. Troms Herav: Tromsø 0 Harstad 9. Finnmark Herav: Hammerfest S Vardø Vadsø

66 Statsborgere. Tillegg til tabell. Svensker bosatt i Østfold, Akershus og Hedmark fylker. Herredsopgave. Tableau. Supplément. Suédois domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Østfold, Akershus et Hedmark. Fylke og herred. Préfectures et comm. rurales. Svensker i alt. Somme totale de Suédois. Fylke og herred. Préfectures et comm. rurales. Svensker i alt. Somme totale de Suédois. Østfold. Trøgstad Askim Spydeberg Skiptvet 9 Rakkestad 9 Degernes Eidsberg 9 Mysen 9 *Rødenes *Rømskog *Aremark *Øymark *Idd 9 Berg Skjeberg Hvaler Borge 9 Torsnes 0 Varteig Tune Rolvsøy 9 Glemmen Kråkerøy 9 Onsøy 0 Råde Rygge Jeløy 9 Våler 9 Hobøl 0 Fylket i alt Akershus. Vestby (landdistriktet) 0 Kråkstad 0 Ås 0 Frogn 0 Nesodden 0 Oppegård 0 Aker Bærum Asker Aurskog Blaker N. Høland 0 S. Høland *Setskog Enebakk Fet Rælingen Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Ringsaker Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange SørOdal NordOdal *Vinger *Eidskog *Brandval *Grue *Hof *Åsnes *Våler Elverum *Trysil Åmot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Alvdal Foldal Tynset Os Tolga *Engerdal Kvikne Hedmark. Fylket i alt Fylket i alt Svenske statsborgere og personer uten statsborgerrett født av svenske foreldre, Sujets suédois et personnes non naturalisées nées de parents suédois. * = Grensebygd o : commune frontière.

67 Statsborgere. Tillegg til tabell. Svensker og finnlendere bosatt i Troms og Finnmark fylker. Herredsopgave. Tableau. Supplément Suédois et Finlandais domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Troms et Finmark. Svensker Finnlendere Fylke og herred. i alt. ialt. Préfectures et comm. Somme Somme Fylke og herred. Svensker Finnlendere rumles. totale de i alt. totale de i alt. Suédois. Finlandais. Troms. Skjervøy Kvæfjord Nordreisa Trondenes Kvænangen 0 Sandtorg Fylket i alt 9 Skånland 0 Bjarkøy Ibestad Finnmark. Gratangen Kautokeino 9 Astafjord Alta Andørja Talvik Lavangen Loppa Salangen Dyrøy _ Hasvik Sørreisa Sørøysund Tranøy _ Kvalsund Berg Måsøy Torsken Kjelvik 9 Hillesøy Kistrand Lenvik Karasjok Målselv Lebesby Øverbygd Tana Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund Kåfjord Gamvik Berlevåg 9 Nesseby Polmak Storfjord. NordVaranger 9 Lyngen SørVaranger Sørfj ord Karlsøy _ Vardø 0 Helgøy Fylket i alt 9

68 Statsborgere. Tabell. Andre lands statsborgere bosatt Tableau. Sujets étrangers domiciliés en Norvège Nasjonalitet_ Nationalité.' Menn. Hommes. Riket. Royaume. Kvinner. Femmes. M. og K. tils. Total. Under Over Under Over Under Over år. Au år. Au år. Au år. Au år. Au år. Audessous dessus dessous dessus dessous dessus de de de de de de ans. ans. ans. ans.. ans. ans. I alt. Total. Svensker Borgerrettsløse Danmark med Island > Finnland Russland Polen J Født i Norge utlandet Tils. Total. J Født i Norge av svenske foreldre l Sverige Tilsammen Estland, Latvia og Litauen. f Født Tsjekkoslovakia Tyskland med Danzig Nederland Belgia J Født i Norge utlandet Tilsammen Norge utlandet Tilsammen f Født i Norge J utlandet Tilsammen J Født i Norge l utlandet Tilsammen J Født i Norge utlandet Tilsammen f Født i Norge utlandet Tilsammen f Født i Norge utlandet Tilsammen Storbritannia f Født i Norge J utlandet Tilsammen Frankrike Født i Norge utlandet Tilsammen Født i Norge utlandet Tilsammen f Født i Norge utlandet Tilsammen , ; 0 00, ,, 9 ' ' ; 0 Traduction française voir tableau. Nés en Norvège. Nes à l'étranger. Se noten side.

69 Statsborgere. i Norge, fordelt efter fødested, kjønn og alder. suivant le lieu de naissance, le sexe et l'âge. Bygder. Communes rurales. Byer. Villes. Menn. Kvinner. M. og K. tils. Menn. Kvinner. li M. og K. tils. Hommes. Femmes. Total. Hommes. Femmes. Total. Under Over Under Over Under Over I alt. Under Over Under Over Under Over I alt. år. år. år. år. år. r. år. år. år. år. år. år. Au Au Au Au Au Au Total. Au Au Au Au Au Au Total. dessous dessus dessous dessus dessous dessus dessous dessus dessous dessus dessous dessus de de de de de de de de de de de de ans. ans. ans. ans. ans. ans. ans. ans. ans. ans. ans. ans n!!, ' ! ! 0 9 0, ! , 9 0 i 9, , , ; 9 0; 09 0, j , ,' 0 9 9

70 Statsborgere. Tabell (forts.). Andre lands statsborgere bosatt Riket. Nasjonalitet. Menn. Kvinner. M. og K. tils. Under Over Under Over Under Over år. år. år. år. år. år. I alt. Spania og Portugal J Født i Norge utlandet I^ Tilsammen ^ talia j Født i Norge l utlandet 9 Tilsammen 9 0 Sveits j Født i Norge utlandet 0 0 Tilsammen 0F 0 Jsterrike { Født i Norge 9 utlandet 9 Tilsammen 9 Ungarn j Født i Norge 0 t utlandet i, 0 Tilsammen 9 fugoslavia, Romania og Hellas j Født i Norge li; utlandet I ' 9 Tilsammen i 9 U. S. A. j Født i Norge utlandet 0 0, 9 09 Tilsammen 0 0' 9 ; anada j Født i Norge 9 utlandet 0^ Tilsammen r Født i Norge 9 Vlexico, Central og SydAmerika{ utlandet 9 Tilsammen 9 Australia med New Zealand { Født i Norge = utlandet Tilsammen Asia IFødt i Norge utlandet Tilsammen f Afrika Samtlige utenlandske statsborgere : Sujets étrangers, total: j Født i Norge utlandet 9 Tilsammen 9 F Født i Norge 9, 90 utlandet ,

71 9 Statsborgere. i Norge, fordelt efter fødested, kjønn og alder. Bygder. Byer Under år. Menn. Over Under år. år. Kvinner. Over år. M. og K. Os. Under år. Over år. II I alt. Under år. Menn. Kvinner. I M. og K. tils., Over år. Under år. Over år. Under år. Over år. I I 9 0 la 9 0 l0i _ 0I 9 i ', i 'j, 9 I ;i , I I I alt

72 Statsborgere. 0 Tabell. Andre lands statsborgere bosatt i Tableau S. Sujets étrangers domiciliés en Stats Sverige (og borgerrettsløse med svenske Danmark Stor Alder og foreldre). (med Island). Finnland. Russland. Tyskland. britannia. Ikteskapelig stilling. Age et état civil. Suède (et personnes non Danemark Finlande. Russie. Allemagne. Grandenaturalisées et Islande. Bretagne. nées de parents suédois). M.' K. M. K. M. K. M. i K. M. K. M. K. E. Riket. Royaume Alder. Age. ) år 9 9 år og over Tilsammen år « «0, « «9 9 « « « «0 9 9 i0 år og over Uopgitt alder 9 Tilsammen Ekteskapelig stilling. Etat civil. år (Ugifte 09 alt og over Gifte 0 lfør giftes i Tilsammen )Ugifte år I Gifte 0 9 (Før gifte Tilsammen (Ugifte år J Gifte 9 0 Før gifte 0 Tilsammen {Ugifte år Gifte Før gifte 0 Tilsammen Ugifte år Gifte Før gifte 0.0 Tilsammen Ugifte år og over Gifte Før gifte Tilsammen Antall gifte kvinner født i Norge? 90 ' Hommes. Femmes. s Hjørnetallene angir personer med alder uopgitt Les pe ils chiffres: Personnes de l'âge

73 Statsborgere. Norge, fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Norvège suivant le sexe, l'âge et l'état civil. borgere i: Østerrike. Autriche Andre europeiske land. Ares Autres pays européens. Canada. Canada. U. S. A. ÉtatsUnis. Andre uteneuropeiske land. Autres pays hors de l'europe. ' I alt. Ensemble des étrangers. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. og K. i alt i i I ' inconnu. a Célibataires. c Mariés. Veufs ou divorcés.. Femmes mariées nées en Norvège.

74 Statsborgere. Tabell (forts.). Andre lands statsborgere bosatt i Stats Sverige (og borgerrettsløse Danmark Alder og med svenske (med Island). kteskapelig stilling. foreldre). Stor Finnland. Russland. Tyskland. britannia. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. II. Bygder. 9 0 Comm. rur.. Alder. 0 år 0 0 år og over Tilsammen år « « « «9 «9 09 « « « år og over Uopgitt alder Tilsammen Ekteskapelig stilling. alt fugifte 9 09 i 9 0 i å r Gifte og over [Før gifte 9 Tilsammen Ugifte år `Gifte 0 JFør gifte Tilsammen 0 9 fugifte årgifte [Før gifte Tilsammen (Ugifte 0 09 år. Gifte 0 0 (Før gifte Tilsammen 09 9 (Ugifte 09 år {Gifte 9 Før gifte Tilsammen fugifte 0 år Gifte 9 Og over. (For gifte 0 Tilsammen ntall gifte kvinner født i Norge... 9

75 Statsborgere. Norge, fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. borgere i: Østerrike. Andre europeiske land. Canada. U. S. A. Andre uteneuropeiske land. I alt. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. I M. og K. i alt ] ] ] ]

76 Statsborgere. Tabell (forts.). Andre lands statsborgere bosatt Stats Sverige (og borgerrettsiose Danmark Stor Alder og med svenske (med Island). Finnland. Russland. Tyskland. britannia. ekteskapelig stilling. foreldre). M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. [II. Byer. Vlles Alder. 0 år 0 9 år og over Tilsammen år «9 0 « « i0 «0 0 i9 « « «i09 « år og over [Topgitt alder Tilsammen ,. Ekteskapelig stilling. (Ugifte [ alt r å Gifte t og over (For gifte 9 Tilsammen (Ugifte år { Gifte 9 9 Før gifte Tilsammen 0 (Ugifte år Gifte (Før gifte T ilsammen 9 99 (Ugifte år Gifte (Før gifte 9 Tilsammen Ugifte 09 år (Gifte 0 (Før gifte 0 Tilsammen Ugifte år Gifte og over For gifte Tilsammen Antall gifte kvinner født i Norge 0

77 Statsborgere. Norge, fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. borgere i: Østerrike. Andre europeiske land. Canada. C. S. A. Andre uteneuropeiske land. I alt. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. og K. i alt g i

78 Statsborgere. Fransk oversettelse av erhvervsopgavene. (Tabell 9 A H.) Traduction en Français des professions. (Tableau 9 A H.) Norvégien. Français. Norvégien. Français. Andre håndv. Métiers divers. Hotelltjenere o.. Valets d'hôtel, etc. Andre ved immateriell Employés divers de pro Husbestyrerinner o.. Femmes de charge, etc. virksomhet. fessions libérales. Hushjelp hos private. Domestiques. Anleggsarb. o.. Ouvriers de construction. Husmødre. Femmes de ménage. Arb. og tjenere ved land Journaliers et domesti Ingeniører. Arkitekter. Ingénieurs, architectes. bruk og gartneri. ques agricoles et jardiniers Jern og metallarb. Ouvriers en fer et en (ouvriers). métaux. Arb. ved stenbrudd o.. Carriers. Katolske søstre (og andre Infirmières catholiques Arb. ved tresliperier, Ouvriers de fabrique de sykepl.). (et autres infirmières). cellulose og papirfabr. pâte de bois mécanique Kontor og butikkfunk Commis et employés de et de fabrique de papier. sj onærer. commerce. Bakere og konditorer. Boulangers et pâtissiers. Lagerarbeidersker, dag Ouvrières de magasin, Barberer og frisører. Coiffeurs. arbeidersker og viser journalières, coursières. Bestyrerinner og arbei Ouvrières de fabriques piker. dersker ved andre fa diverses. Lager og transportarb. Ouvriers de magasin et brikker. Kjørere. de transport. Charre Bestyrerinner og arbei Ouvrières d'industrie. tiers. dersker ved industri. Læger. Médecins. Betj. og arb. ved im Personnels et ouvriers de Lær og gummiindustri. Fabrication de peau et materiell virksomhet og professions libérales et de caoutchouc. forskj. off. institusjoner. aux institutions publiquesdere Løsarbeidere, dagarbei Journaliers et domesti og tjenere hos ques. Chauffører. Chauffeurs. private. Direktører, disponenter, Directeurs, gérants, négociants, Malere. Peintres. etc. Murere. Maçons. grosserere m. fl. Forskj. andre nærings Autres entrepreneurs: Musikere. Musiciens. drivende : Kjøpmenn, vognmenn m. fl. Marchands, loueurs de voitures, etc. Off. forsørgede. Personnes entretenues par l'assistance publi Forskj. arbeidere. Ouvriers divers. que. Forskj. funksjonærer. Autres employés. Pensjonister. Pensionnés. Forskj. mindre nærings Petits entrepreneurs Sagbruksarb. Ouvriers de scierie. drivende (ves. hand (principalement com Selvst. arb.: Husflids Employés d'industrie lende). merçants). drivende m. fl. domestique. Egne midler. Revenus. Selvst. håndverkere. Métiers, chefs. Elektrikere. Electriciens. Selvst. og funksj. ved Chefs et personnels de Elever og privat f orsør Elèves et personnes en immateriell virksom professions libérales gede. tretenues par la famille. het og forskj. off. insti et aux institutions Fabrikkeiere, grosserere Industriels,négociants et tusjoner. publiques. m. fl., større selvsten autres entrepreneurs. Selvst. ved industri og Chefs d'industrie et de dige næringsdrivende. handel. commerce. Fiskere og fangstmenn. Pêcheurs. Sjøfart. Navigation. Formenn og arb. ved Contremaîtres et ouvriers Skogs og fløtningsarb. Ouvriers forestiers et fabrikkindustri. de fabrique. flotteurs. Funksjonærer ved land Employés de culture et Skomakere. Cordonniers. bruk og gartneri. de jardinage. Skreddere. Tailleurs. Gårdbr. (og andre selvst. Agriculteurs (et autres Snekkere og tømmer Menuisiers et carpenved landbruk og gart entrepreneurs de cul menn. tiers. neri). ture et de jardinage). Strykersker. Repasseuses. Gartnersker. Jardinières. Syersker, alle slags. Couturières. Glassverksarbeidere. Ouvriersverriers. Sykepleiersker. Infirmières. Grubearbeidere. Mineurs. Tannlæger. Dentistes. Håndverkere. Gens de métiers. Tekstilarb. Ouvriers textiles. Håndverkssvenner o. I., og læregutter. Ouvriersmétiers. Tjenere hos private. Domestiques aux maisons bourgeoises. Handelsreisende. Commis voyageurs. Ufullst. opgitt erhverv Profession mal définie Har losjerende. Logeurs. (vesentlig dagarb.). (principalement jour Hjemmeværende døtre og Filles et autres parentes naliers). andre husarb. kvinne travaillant à la maison. Uopgitt. Profession non déclarée. lige slektninger. Vaskekoner. Blanchisseuses et écu Hotell og kafépiker o.. Domestiques d'hôtel, de reuses. restaurants, etc. Viserpiker. Courrières, etc.

79 Statsborgere. Tabell 9 A. Svenske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 A. Sujets suédois de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. Profession. Riket. Royaume. I alt. Total. Herav gifte og før gifte' Bygder. Communes. I alt. Total. Herav gifte o før gifte' Byer. Villes. I alt. Herav,, og otal. før gifte' A. Menn. Hommes.. Gårdbr. (og andre selvst. ved landbruk og gartneri) Funksjonærer ved landbruk og gartneri 9 9 _. Arb. og tjenere ved landbruk og gartneri 9. Skogs og fløtningsarb. 0. Fiskere og fangstmenn Fabrikkeiere, grosserere m. fl. større selvst. næringsdr.. Forskj. andre næringsdr.: Kjøpmenn, vognmenn m. fl. 0. Selvst. arb.: Husflidsdrivende m. fl Ingeniører. Arkitekter 9 0. Kontor og butikkfunksjonærer 0. Selvst. håndverkere Herav: Snekkere og tømmermenn 0 Murere 0 Skomakere 99 9, Andre Håndverkssvenner o.. og læregutter 90 9 Herav: Snekkere og tømmermenn Murere Skomakere 9 Andre 9 9. Formenn og arbeidere ved fabrikkindustri o Herav: Grubearbeidere Arbeidere ved stenbrudd o Glassverksarbeidere 0 Jern og metallarbeidere Elektrikere 0 Sagbruksarbeidere 9 Arb. ved tresliperier, cellulose og papirfabrikker 9 9 Arb. ved skofabrikker 0 9 Andre. Anleggsarb. o Sjøfart 9 9,. Lager og transportarb. Kjørere. Chauffører. Viserg Hotelltjenere o.. 0. Selvst. og funksj. ved imm. virks. og forskj. off. institusj Betj. og arb. ved imm. virks. og forskj. off. institusj. 0. Tjenere hos private 9. Egne midler 0. Off. forsørgede. Pensjonister 0. Elever og andre privat forsørgede 9. Ufullstendig opgitt erhverv (vesentlig dagarbeidere) 90 I alt. Total 90 9 B. Kvinner. Femmes.. Gårdbr. (og andre selvst. ved landbruk og gartneri) Arb. og tjenere ved landbruk og gartneri 0 0. Forskj. mindre næringsdrivende (ves. handlende). Selvst. arb.: Husfl.dr., strykersker m. fl. ehar losjerende» 00.. Kontor og butikkfunksjonærer 99 9 a. Syersker, alle slags 9 0. b. Tekstilarbeidersker 0 c. Bestyrerinner og arbeidersker ved andre fabrikker. Viserpiker. Husbestyrerinner o Hotell, kafépiker o Selvst. og funksj. ved imm. virks. og forskj. off. institusj. S.. Sykepleiersker samt portnersker o.. ved imm. virks. 0. Hushjelp hos private 99. Egne midler Off. forsørgede Elever og andre privat forsørgede 9.. Husmødre Hjemmev. døtre og andre husarb. kvinnelige slektn 0 0. Dagarbeidersker o.. (ves. vask og rengjøring) 9 I alt. Total 0 0 Dont mariés, veufs et divorcés.

80 Statsborgere. Tabell 9 B. Danske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 B. Sujets danois de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. A. Menn. Riket. Bygder. Byer..: ' ww 'te al k c. Fe w xo H,y 'i 0.c. e xô ' H ôc ôc > s, u xô. Gårdbr. (og andre selvst. ved landbruk og gartneri) 0 0. Funksjonærer ved landbruk og gartneri 0 9. Arb. og tjenere ved landbruk og gartneri 9. Skogs og fløtningsarb. Fiskere og fangstmenn. Fabrikkeiere, grosserere m. fl. større selvst. næringsdrivende 0. Forskj. andre næringsdrivende: Kjøpmenn, vognmenn m. fl 0. Selvst. arb.: Husflidsdrivende m. fl 0 9. Ingeniører. Arkitekter 0. Kontor og butikkfunksjonærer 0. Selvst. håndverkere 9 9 Herav: Snekkere og tømmermenn 0 Malere Skreddere 9 Barberer og frisører Andre. Handverkssvenner o.. og læregutter 0 99 Herav: Snekkere og tømmermenn Malere Skreddere 9 9 Barberer og frisører 0 Andre 0 9. Formenn og arb. ved fabrikkindustri Herav: Jern og metallarbeidere 0 0 Arb. ved tekstilfabrikker 0 0 Arb. ved tresliperier, cellulose og papirfabrikker. Anleggsarbeidere o Lager og transportarb. Kjørere. Sjøfolk Hotelltjenere o Selvst. og funksjonærer ved immateriell virksomhet Herav: Musikere 9. Andre ved immateriell virksomhet 9. Løsarbeidere, dagarbeidere og tjenere hos private,0. Elever og privat forsørgede. Egne midler 9?. Off. forsørgede 9?. Uopgitt erhverv I alt B. Kvinner.. Gårdbr. (og andre selvst. ved landbruk og gartneri). Gartnerarbeidersker. Selvst. ved industri og handel 0. Kontor og butikkfunksjonærer 9 0. Bestyrerinner og arbeidersker ved industri 90 9 Herav: Syersker, alle slags il 9. Lagerarbeidersker, dagarbeidersker og viserpiker. Husbestyrerinner o.. Hotell og kafépiker Sykepleiersker 0 0. Selvst. og funksj. ved immateriell virksomhet. Andre ved immateriell virksomhet. Hushjelp hos private 0. Husmødre Hjemmev. detre og andre privat forsørgede. Egne midler. Off. forsørgede 0 I alt

81 9 Statsborgere. Tabell 9 C. Tyske statsborgere, år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 C. Sujets allemands de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Riket. Bygder. Byer. Erhverv. ôn'u cm ôu ôn ôu H e a hl. A. Menn.. Gårdbr. (og andre selvst. ved landbruk og gartneri) 9 0. Funksjonærer ved landbruk og gartneri. Arb. og tjenere ved landbruk og gartneri. Fiskere og fangstmenn 9. Fabrikkeiere, grosserere m. fl. større selvst. næringsdrivende 0. Forskj. andre næringsdrivende: Kjøpmenn, vognmenn m. fl.. Selvst. arb.: Husflidsdrivende m. fl 0. Ingeniører. Arkitekter 0 9. Kontor og butikkfunksjonærer Selvst. håndverkere 0 Herav: Barberer og frisører Skreddere Bakere og konditorer. Håndverkssvenner o.. og læregutter 9 Herak: Barberer og frisører Skreddere Bakere og konditorer. Formenn og arb. ved fabrikkindustri Herav: Jern og metallarbeidere Lar og gummiindustri Tekstilarbeidere. Anleggsarb. o.. Lager og transportarb. Kjørere 0. Hotelltjenere. Musikere 9 0. Andre ved immateriell virksomhet. Løsarbeidere, dagarbeidere og tjenere hos private 9. Privat forsørgede. Egne midler 0. Offentlig forsørgede. Uopgitt 0 I alt 9 0 B. Kvinner.. Gårdbr. (og andre selvst. ved landbruk og gartneri). Arbeidere og tjenere ved landbruk og gartneri. Selvst. ved industri og handel 9 0. Kontor og butikkfunksjonærer Bestyrerinner og arbeidersker ved industri Herav: Syersker, alle slags 9. Husbestyrerinner o.. Hotell og kafépiker. Katolske søstre og andre sykepleiersker Andre ved immateriell virksomhet Hushjelp hos private. Husmødre 9 9. Hjemmev. døtre og andre privat forsørgede. Egne midler 9 9. Off. forsørgede 0 9. Vaskekoner o. I. Uopgitt I alt

82 Statsborgere. 0 Tabell 9 D. Tableau 9 D. Finske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Sujets finlandais (hommes) de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. Riker. Bygder. Byer. Erhverv. Riket. Bygder. Byer.. Gårdbr. (og andre selvst.. Formenn og arbeidere ved ved landbruk og gartneri) fabrikkindustri. Arb. og tjenere ved land. Grubearbeidere og anbruk og gartneri 0 leggsarbeidere. Skogs og fløtningsarb Sjøfart 0. Fiskere og fangstmenn Forskj. arbeidere Forskj. andre nærings. Forskj. funksjonærer drivende: Kjøpmenn,. Offentlig forsørgede... vognmenn m. fl.. Privat forsørgede. Egne. Håndverkere 9 midler 0 9 Herav: Snekkere og tømmer. Uopgitt menn Skreddere Malere I alt Tableau 9 E. Russiske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 E. Sujets russes (hommes) de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. Riket. Bygder. Byer. Erhverv. Riket. Bygder. Byer.. Gårdbr. (og andre selvst. 9. Formenn og arbeidere ved ved landbruk og gartneri) fabrikkindustri 9. Arb. og tjenere ved land Herav; Jern og metallarb. 0 bruk og gartneri 0. Grubearbeidere og an. Fiskere og fangstmenn leggsarbeidere. Fabrikkeiere og grosserere. Forskj. arbeidere 0 m. fl.. Forskj. funksjonærer Forskj. andre næringsdrivende: Kjøpmenn,. Elever. Privat forsør. Fattigforsørgede gede. Egne midler 9. Uopgitt vognmenn m. fl. Kontor og butikkfunksjonærer 0. Handelsreisende I alt 0. Håndverkere 0 Herav: Snekkere og tømmermenn Skreddere Skomakere Tabell 9 F. Engelske statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 F. Sujets anglais (hommes), domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. Riket. Bygder. Byer. Erhverv. Riket. Bygder. Byer.. Gårdbr. (og andre selvst.. Håndverkere ved landbruk og gartneri). Formenn og arbeidere ved. Arb. og tjenere ved land industri bruk og gartneri 9. Forskj. arbeidere. Fiskere og fangstmenn.. 0. Forskj. funksjonærer 9. Direktører, disponenter,. Elever. Privat forsørgede. grosserere m. fl. 9 9 Egne midler 0 9. Forskj. andre nærings. Offentlig forsørgede drivende: Kjøpmenn,. Uopgitt vognmenn m. fl.. Kontor og butikkfunksjonærer I alt 0 0

83 Statsborgere. Tabell 9 G. U. S. A. statsborgere (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 G. Américains des EtatsUnis (hommes) de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. Riket. Bygder. Byer. Erhverv. Riket. Bygder. Byer.. Gårdbr. (og andre selvst.. Formenn og arbeidere ved ved jordbruk og gartneri) 0 fabrikkindustri 0. Funksjonærer ved jordbr.. Anleggsarbeidere og gartneri i. Hotelltjenere o.. Jordbruks og skogsarb.. Sjøfart 9. Fiskere og fangstmenn.. Herav: Skibsførere 9 Styrmenn 9. Fabrikkeiere, grosserere Maskinister 0 m. fl.. Transportarb. Kjørere. Forskj. andre nærings. Selvst. funksjonærer ved drivende: Kjøpmenn, immateriell virksomhet. 9 vognmenn m. fl. Egne midler. 0. Ingeniører, teknikere.... Elever og andre privat. Kontor og butikkfunk forsørgede 9 sjonærer 9 9. Offentlig forsørgede Selvst. håndverkere 0 0. Uopgitt 0 Herav: Snekkere 9 Malere 0. Håndverkssvenner o. Ialt 9 og læregutter Herav: Snekkere 9 9 Malere 0 Tabell 9. Utenlandske statsborgere ellers (menn), år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv. Tableau 9 H. Autres sujets étrangers (hommes) de ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession. Erhverv. Riket. Bygder. Byer. Erhverv. Riket. Bygder. Byer.. Gårdbr. (og andre selvst.. Formenn og arbeidere ved I ved jordbruk og gartneri) industri og anlegg 00. Jordbruks og skogsarb Lager og transportarb.. Fiskere og fangstmenn. Kjørere. Sjøfolk 9. Fabrikkeiere, grosserere. Hotelltjenere o. I 0 m. fl.. Selvst. og funksjonærer. Forskj. andre nærings ved immateriell virks... drivende: Kjøpmenn, Herav: Musikere 0 vognmenn m. fl 9. Tjenere hos private. Selvst. arbeidende: Hus. Privat forsørgede. Egne flidsdrivende m. fl 0 midler 9. Ingeniører. Arkitekter.. 0. Offentlig forsørgede.... Uopgitt. Kontor og butikkfunksjonærer 9. Selvst. håndverkere I alt 0 0. Håndverkssvenner og læregutter 0

84 Fødesteder. Tabell 0. Nærmere oplysninger om personer født i utlandet. Tableau 0. Renseignements plus détaillés Riket. Royaume. Rikets bygder. Fødesteder. Personer år og over. Personer under år. Personer år og over. Personnes Personnes I alt. Personnes Lieux de naissance. de ans audessous Total. de ans et plus. de ans. et plus. M. K. M. K. M. K. Sverige. Suède Danmark. Danemark Færøyane. Iles Féroë 0 [sland. Islande 0 Finnland. Finlande Russland. Russie 9 9 Estland. Esthonie 0 Latvia. Lettonie Litauen. Lithuanie Danzig. Dantzig Polen. Pologne Pyskland. Allemagne Vederland. PaysBas 0 Belgia. Belgique 0 Luxembourg. Luxembourg Storbritannia. Gr.Bretagne 9 [rland. Irlande Frankrike. France 9 0 Spania. Espagne 9 0 Portugal. Portugal [talla. Italie Sveits. Suisse 9 0 Tsjekkoslovakia. Tchécoslovaquie 0 Østerrike. Autriche 0 0 Ungarn. Hongrie Jugoslavia. YougoSlovaquie Bulgaria. Bulgarie Romania. Roumanie Hellas. Grèce Tyrkia. Turquie 9 Europa ellers. Europe au reste 9 U. S. A. EtatsUnis Canada. Canada 9 0 N.Amerika ellers. Am. du Nord au reste 0 0 Vestindia. Indes occidentales 0 Brasil. Brésil 0 S.Amerika ellers. Am. du Sud au reste Egypt. Egypte Madagaskar. Madagascar Afrika ellers. Afrique au reste China. Chine 9 0 Japan. Japon Ostindia. Indes orientales Asia ellers. Asie au reste Australia. Australie På havet. Sur l'océan 9 Uopg. utland. Hors de Norvège et lieu non déclaré 9 Utl. i alt. Hors de Norv., tous ensemble Født innen Riket. Nés en Norvège Samlet hjemmeh. folkemengde. Total

85 Fødesteder. særskilt for menn og kvinner over og under år. sur personnes nées à 'Etranger. Communes rurales. Rikets byer. Villes. Oslo. Personer Personer Personer Personer Personer under år. år og over. under år. år og over. under år. Personnes I alt. Personnes Personnes I alt. Personnes Personnes I alt. audessous Total. de ans audessous Total de ans audessous Total. de an. et plus. de ans. et plus. de ans. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K I I

86 Folketelling 90. Tabell. Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Tableau. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés. Royaume. Préfectures. Souspréfectures. Communes rurales. Villes. Commune de droit et domicile. Landsdeler Districts. Efter hjemstavnskommune. Classement par commune de droit. g Efter bosted. Classement par domicile. ^ N^ al' x m å å % ' ' å v x a ÿ^ ^ E c i moi a a G 9 0 I. Riket. Royaume II. Rikets bygder. Comm. rurales III. Rikets byer. Villes i IV. Hjemstavn uopgitt. Comm. de droit inconnue V. Hjemstavn utlandet L'étranger 9 VI. Bygdene fylkesvis. Comm. rur. par préfecture Østfold 0 Akershus 0 0 i 00 9 Hedmark Opland Buskerud 0 9 Vestfold Telemark AustAgder VestAgder 0 0 Rogaland i 99 i Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag 0 i NordTrøndelag 0 0 Nordland Troms 0 9 Finnmark 9 VII. Byene fylkesvis. Villes par préfecture. Østfold Akershus 0 Oslo Hedmark 9 Opland 9 9 Buskerud 9 Vestfold 9. Telemark 0 9 AustAgder 9 0 VestAgder Hjørnetallene angir antall barn under år med sterkt nedsatt synsevne, men med gangsyn.

87 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. p Ø Å å m å m ô ^, Pḍ.^ g P å e :,;e' rj P^ VII. Byene fylkesvis. (Forts.) 9 0 Rogaland 9 0 Bergen 9 Sogn og Fjordane Møre 0 9 SørTrøndelag 0 0 i 9 NordTrøndelag Nordland 9 9 Troms 0 Finnmark 9 VIII. Bygdene fogderivis. Communes rurales par souspréfecture. Østfold fylke. Rakkestad. 0 0 Idd og Marker 90 0 Moss 0 0 Akershus fylke. Aker og Follo Nedre Romerike 0 Øvre Romerike Hedmark fylke. Hedmark Vinger og Odal 99 0 Solør 0 Sør Østerdal i i 0 9 NordØsterdal 0 0 Opland fylke. NordGudbrandsdal SørGudbrandsdal Toten 9 9 Hadeland og Land 9 9 Valdres 0 Buskerud fylke. Ringerike 9 9 Hallingdal 0 9 Buskerud Numedal og Sandsvær 9 9 Vestfold fylke. Jarlsberg Larvik 0

88 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. Efter hjemstavnskommune. a m ri m,^.0 w G =,, ; o... :,d w ȧ Efter hosted. ^ Ø x E q p,^. c, o^ r 'm VIII. Bygdene fogderivis. (Forts.) R 9 0 Telemark fylke. Bamble 9 0 i 9 0 Nedre Telemark Øvre Telemark i 0 i AustAgder fylke. Nedenes Setesdal VestAgder fylke. Mandal Lista 9 0 ` Rogaland fylke. Jæren og Dalane i 9 Ryfylke Hordaland fylke. Sunnhordland Nordhordland l Hardanger og Voss 0 Sogn og Fjordane fylke. Sogn Sunn og Nordfjord 9 i Møre fylke. Sunnmøre Romsdal Nordmøre i SørTrøndelag fylke. Fosen i 0 9 Orkdal 0 Gauldal Strinda og Selbu NordTrøndelag fylke. Stjør og Verdal 0 00 Inderøy Namdal 9 0

89 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. ; ô ç Ø ô j~ t " VIII. Bygdene fogderivis. (Forts.) Nordland fylke. B 9 0 SørHelgeland 9 NordHelgeland i Salten 0 Lofoten og Vesterålen Troms fylke. Senja og Troms 0 9 Finnmark fylke. Alta Hammerfest f 0 i Tana Varanger Vardø IX. Bygdene herredsvis. Communes rurales. Østfold fylke. Trøgstad Askim 0 Spydeberg 0 Skiptvet 9 Rakkestad 9 Degernes Eidsberg Mysen Rødenes Rømskog I Aremark Øymark Idd 9 Berg 9 Skjeberg 9 Hvaler 0 Borge 9 Torsnes Varteig Tune Rolvsøy 9 Glemmen 0 Kråkerøy 0 Onsøy 9 Råde Rygge 0

90 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. Qå ^e a e ti n i. E n e IX. Bygdene herredsvis. (Forts.), Østfold fylke. (Forts.) Jeløy 9 0 Våler 9 Hobøl 9 9 Akershus fylke. Vestby (landdistr.) 0 Kråkstad Ås 0 Frogn Nesodden Oppegård Aker Bærum 0 9 Asker 99 Aurskog 9 Blaker 9 Nordre Høland Søndre Høland Setskog Enebakk 0 0 Fet Rælingen 9 Sørum i Skedsmo 9 9 Lillestrøm 0 Lørenskog 9 Nittedal i Gjerdrum 9 0 Ullensaker 0 Nes Eidsvoll 9 Nannestad Hurdal Feiring Hedmark fylke. Ringsaker 0 i Nes 9 Vang 0 Furnes 0 9 Loten Romedal Stange

91 9 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. Efter Ø m hjemstavnskommune. c t ô; F,,,... a Efter > E m bosted. ; ô v. a IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Hedmark fylke. (Forts.) SørOdal NordOoal Vinger Eidskog Brandval Grue Hof Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Alvdal Foldal Tynset Os Tolga Engerdal Kvikne Opland fylke. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel NordFron SørFron Ringebu Øyer Østre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal i i I 0

92 Folketelling Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. z^ w ; E g e. e åa g b ' d`f a n ø a > m Ag È '. c Ø^ a n IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Opland fylke. (Forts.) Østre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Brandbu 9 Gran 0 0 Fluberg Søndre Land Nordre Land Torpa 9 9 SørAurdal 0 Etnedal NordAurdal 9 Vestre Slidre Øystre Slidre 0 0 Vang Buskerud fylke. Hole Tyristrand Norderhov 9 0 Ådal 0 Flå Nes Gol. Hemsedal Ål Hol 0 Sigdal Krødsherad 0 0 Modum Øvre Eiker 9 9 Nedre Eiker 9 Lier 9 9 Røyken 9 Hurum (landdistr.) Ytre Sandsvær 0 Øvre Sandsvær... Flesberg 9 Rollag Opdal Nore Forandret til Uvdal.

93 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. Efter hjemstavnskommune. e ai Efter bosted. P IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Vestfold fylke. 9 0 Strømm Skoger Sande Hof 9 Botne Våle Borre 0 Ramnes 9 Andebu Stokke Sem 0 0 Nøtterøy 9 Tjøme Sandar Tjølling 0 9 Stavern Brunlanes Hedrum Lardal 9 Telemark fylke. Drangedal Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger 0 0 Siljan Gjerpen 9 Solum Holta 0 il Lunde 0 Bø 9 9 Sauherad 0 0 Heddal 9 Tinn 9 Hovin 9 Gransherad i Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal 0 Vinje Rauland

94 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. n Efter hjemstavnskommune. m G n,.j ed â E rî^ ô b C t e N W ^ n m ^^ Efter bosted m >. j q " ' i. r! o ø G ^i n IX. Bygdene herredsvis. ' 9 0 (Forts.) AustAgder fylke Vegårshei Gjerstad Søndeled. Flosta Dyvåg Holt Tovdal Gjøvdal Amli Mykland i Herefoss Froland Østre Moland Stokken Tromøy Hisøy 9 Øyestad Fjære i 0 i Landvik 0 Eide Vestre Moland 9 Høvåg 9 Birkenes 9 Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland 9 Bykle Valle Hylestad Vest Agder fylke Tveit Oddernes Randesund Vennesla Øvrebø Hægeland Søgne Greipstad Halse og Harkmark Holum Laudal Øyslebø Finsland Grindheim Bjel land Åseral i Forandret til Dypvåg.

95 Folketelling ]90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. T.e ne 'Q x e. a.? ^, ^. Ÿ E G i/ w " ^=..z '' È G ^Qj x E ô ^ Ÿ + F ". IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) VestAgder fylke. (Forts.) G 9 0 Konsmo Vigmostad SørAudnedal Spangereid Lista Herad 9 ]. Spind Austad Lyngdal 0 Kvås 9 Hægebostad. Eiken Fjotland Feda Kvinesdal Hidra 9 Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Rogaland fylke. Sokndal Lund i i Heskestad Bjerkreim 0 Helleland 0 Eigersund Ogna 0 0 Nærbø 90 Varhaug Klepp 0 9 i 0 Time 0 0 Gjestal 9 Høyland 9 9 Sola ] Madla Hetland Randaberg Høle Forsand Strand Finnøy. Rennesøy Mosterøy

96 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. g Ø ors ' G e P;. _ s ' a p Å IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Rogaland fylke. (Forts.) 9 0 Kvitingsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand 0 Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes 0 Stangaland Avaldsnes Utsire Torvastad Skåre Tysvær Bokn Skjold Vats Hordaland fylke ' Varaldsøy Strandebarm.. Kvinnherad :. 0 Skånevik ': Etne 9 `;`_ Fjelberg t; ; Ølen Vikebygd `' Sveio 9 w Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar 9 9 Tysnes 0 9 Fusa Hålandsdal Strandvik Os 0

97 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Merreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. Efter hjemstavnskommune. Ø Ø å N F ô N å Efter bosted. N E N F=:, ô e w. IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Hordaland fylke. (Forts.) 9 0 Samnanger 0 Fana Austevoll Sund 0 Fjell Askøy Laksevåg 9 9 Haus 9 Bruvik 0 Hosanger 9 Modalen Hamre 9 Åsane Mæland Alversund Herdla 0 0 Hjelme Manger 9 Hordabø i Sæbø Lindås 9 Austrheim 0 9 Masfjorden Røldal Odda Ullensvang Kinsarvik 9 Eidfjord i Ulvik Granvin Kvam Jondal 0 Evanger Voss Vossestrand Sogn og Fjordane fylke. Jostedal Luster 0 Haf slo 0 Årdal Lærdal i Borgund Sogndal Aurland Leikanger 0 _

98 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted., El m^ A= e m b å.^ m y.. åi'n.n q ' Ag. ci. m. q å b ^, ø ee. IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Sogn og Fjordane fylke. (Forts.) Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Bru Eikefjord Kinn Bremanger Selje SørVågsøy NordVågsøy Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Møre fylke. Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Dalsfjord Volda Ørsta Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Sykkylven

99 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. ô w Ø,,, Å g e, ô F,aF a w ; Å g E e l ô b. e. e:â0 a IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 0 Møre fylke. (Forts.) Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna SørAukra NordAukra Sandøy Hustad Bud Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Åsskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna Edøy Bratvær Hopen I. ' ' 0

100 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler.,C w Efter hjemstavnskommune. '" > > (^.çÿ e G ô ø, ÿ G a, w Efter bosted. Ø Q^.â e N ô d e F a w IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) SørTrøndelag fylke Osen Roan Stoksund Å Jøssund Nes Bjugn Stjørna Agdenes Ørland SørFrøya NordFrøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snilfjord Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd _ 0 Orkanger Orkdal Orkland Meldal Rennebu Opdal 0 Røros Røros landsogn Glåmos Brekken Ålen Holtålen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Hølonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand i

101 9 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. a a w IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) SørTrøndelag fylke. (Forts.) 9 0 Buvik Byneset Leinstrand 0 Strinda Malvik 9 Klæbu Tiller Selbu 9 Tydal Nord Trøndelag fylke. Meråker Hegra Skatval 0 Stjørdal Lånke Leksvik 0 Frosta Åsen 0 Skogn 0 Frol Verdal 9 Ytterøy Mosvik Verran lnderøy 9 Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge 9 Beitstad Malm Namdalseid Kvam Stod Snåsa Nordli Sørli Grong 9 Harran Namsskogan Røyrvik Høylandet Overhalla

102 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av b linde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. g N Gz ro x c., _ 0 g, e ;, ce å ti IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) NordTrøndelag f y l k e. (Forts.) Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Nordland fylke Bindal Vik Brønnøy Vega Velfjord Vevelstad Tjøtta Grane Vefsn Drevja Hattfjelldal Alstahaug Stamnes Leirfjord Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes SørRana Elsfjord Korgen NordRana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal i

103 m Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av b linde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Landsdeler. Efter hjemstavnskommune. e, Efter bosted. d Ø > G å N F ô b p m IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 0 Nordland fylke. (Forts.) Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Vågan Gimsøy Valberg Borge Buksnes Hol Moskenes Flakstad Værøy Røst Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes ` Troms fylke. Kvæfjord Trondenes Sandtorg Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Astafjord Andørja Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy

104 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og. sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler q m. q I m?, y b c ma o m. m ÿ o y ^ e, IX. Bygdene herredsvis. (Forts.) Troms fylke. (Forts.) 0 0 Berg Torsken Hillesøy Lenvik i Målselv Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund Kåfjord Storfjord Lyngen 9 Sørfjord Karlsøy 0 9 Helgøy Skjervøy 9 Nordreisa 9 Kvænangen 9 Finnmark fylke. Kautokeino Alta Talvik Loppa Hasvik Sørøysund Kvalsund Måsøy Kjelvik Kistrand Karasjok Lebesby 9 9 Tana Gamvik 9 Berlevåg Nesseby Polmak NordVaranger SørVaranger 9 9 Vardø

105 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. Pa m A 0.< ø ÿ F w å A Ao > å ô '',, w n X. De enkelte byer. Villes. B 9 0 Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Son Hølen Hvitsten Drøbak Oslo Hamar 0 Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Holmsbu Kongsberg 0 Svelvik 9 Holmestrand 9 Horten Åsgårdstrand Tønsberg 9 9 Sandefjord Larvik 0 i Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn 0 Skien Notodden Risør Tvedestrand Arendal 9 Grimstad 9 Lillesand 9 Kristiansand 0 Mandal 0 Farsund Flekkefjord 9

106 Folketelling 90. Tabell (forts.). Antallet av blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Riket. Fylker. Fogderier. Herreder. Byer. Hjemstavnskommune og bosted. Efter hjemstavnskommune. Efter bosted. Landsdeler. ill e. '" å,,,.. ' e X. De enkelte byer. (Forts.) Sogndal Egersund Sandnes 9 Stavanger i Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen 9 Flore Ålesund 0 Molde Kristiansund 0 0 Trondheim Levanger Steinkjer 9 Namsos Mosjøen Mo Brønnøysund I Bodø Narvik 0 Svolvær Harstad Tromsø Hammerfest 9 Vadsø Vardø

107 Folketelling 90. Tabell. De blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke fordelt efter fødesteder. Tableau. Aveugles, sourds muets, idiots et aliénés suivant les lieux de naissance. Fødested Lieux de naissance. Blinde.' Aveugles. Døvstumme. Sourdsmuets. Åndssvake. Idiots. Sinnssyke. Aliénés. Personer med flere lyter. Personnes avec infirmités plusieurs. M. _ R. M. K. M. K. M. K. M. K. H. F. H. F. H. F. H. F.I H. F. 9 0 A. Hovedoversikt. Aperçu. Innenrikske steder. Norvège i s Utenrikske steder. L'étranger I alt. Total s B. Innenrikske steder. Norvège. Rikets bygder. Comm. rur. 9 9 Rikets byer. Villes Ufullstendig betegnet, ant. i Norge. Mal défini, probablem. Norvège 9 Bygdene fylkesvis. Comm. rur. par préfecture.. Østfold 9. Aker herred 9. Akershus ellers. Hedmark 9. Opland Buskerud 0 9. Vestfold 0 9. Telemark i , AustAgder i VestAgder 9 9. Rogaland i Hordaland i Sogn og Fjordane i 9 9. Møre 0. SørTrøndelag 9. NordTrøndelag Nordland i i 9 9. Troms Finnmark I Hjørnetallene angir antall barn under år med sterkt nedsatt synsevne, men med gangsyn.

108 Folketelling 90. Tabell (forts.). De blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke fordelt efter fødesteder. Fødested. Blinde. Døvstumme. Åndssvake. Sinnssyke. M. K. M. K. M. K. Personer med flere lyter. M. K. M. K. 9 0 Byene fylkesvis. Villes par préfecture.. Østfold 9 0. Akershus 9 9. Oslo Hedmark. Opland 9. Drammen 9. Andre byer i Buskerud 0. Vestfold i Telemark AustAgder VestAgder 9. Stavanger 9 9. Andre byer i Rogaland i 0. Bergen Sogn og Fjordane. Møre 9. SørTrøndelag 9 9. NordTrøndelag 9 9. Nordland Troms. Finnmark C. Utenrikske steder. L'étranger.. Sverige. Suède. Danmark. Danemark. Finnland. Finlande.. Russland. Russie. Tyskland. Allemagne. England. Angleterre.. Andre europeiske land. Autres pays de l'europe. De Forente Stater. Les Etats Unis 0 9. Andre oversjøiske land Autres pays hors de l'europe 0. Uopgitt. Non déclaré i

109 Folketelling 90. Tabell A. De blinde fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Tableau A. Aveugles suivant le sexe, l'âge et l'état civil. Alder og ekteskapelig stilling. Age et l'état civil. I alt. Total. Riket. Royaume. M. K. H. F. Rikets bygder. Comm. rur. Oslo. Andre byer. Autres villes. M. K. M. K. M. H. F. H. F. H. F. Samlet antall. Ensemble Herav barn under år med sterkt nedsatt synsevne. Enfants sous lage de ans ayant la vue très faible 0. Alder og fødselsår. Age et an de naissance. O år født 90 «e 99 ««9 ««9 9 ««9 0 ««909 Herav barn under år med sterkt nedsatt synsevne 0 9 år født 99 Herav barn år med sterkt nedsatt synsevne 0 0 år født e « «« e « «« «« «« «« s « ««0 0 0 ««0 0 9 ««i 9 0 «« «« ««0 i 9 9 «« e « ««0 00 år og over, f. 0 og før Uopgitt alder. Age non déclaré. A n m. Hjørnetallene i tabell A D angir antall menn og kvinner med hjemstavn uopgitt eller hjemstavn i utlandet.

110 Folketelling 90. Tabell A (forts.). De blinde fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ekteskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. B. M. B. M. B. M. II. Ekteskapelig stilling. Etat civil. Ugifte i alt Total: célibataires. Gifte i alt Total: mariés. Før gifte i alt Total: veufs ou divorcés. Uopgitt Non déclaré. 9 år født 99: Ugifte 9 0 år født 9090: Ugifte 9 9 Uopgitt 9 år født 9090: Ugifte 9 Gifte Uopgitt 0 år født 9009: Ugifte 0 0 Gifte Før gifte Uopgitt 9 år født 99: Ugifte 9 Gifte 9 Før gifte Uopgitt 0 år født 90: Ugifte 0 0 Gifte 0 9 Før gifte Uopgitt 9 år født : Ugifte 9 Gifte 9 Før gifte Uopgitt i 0 år født 0: Ugifte 0 Gifte Før gifte Uopgitt 9 år født : Ugifte 9 0 Gifte 9 0 Før gifte Uopgitt

111 9 Folketelling 90. Tabell A (forts.). De blinde fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ekteskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. K. M. K. M. K. M. K. 9 0 år født 0: Ugifte 9. Gifte 9 Før gifte 0 9 år født : Ugifte D Gifte 0 9 & Før gifte 9 Uopgitt 0 år født 0: Ugifte Gifte 9 0 Før gifte 9 0 Uopgitt 9 år født : Ugifte 9 9 Gifte i i Før gifte 9 0 Uopgitt 0 år født 0: Ugifte i ` Gifte Før gifte Uopgitt i 9 år født : Ugifte Gifte Før gifte Uopgitt i 9 9 i år født 0: Ugifte I Gifte Før gifte Uopgitt 999 år født : Ugifte Gifte : Før gifte 9 00 år og over, f. 0 og før: Uopgitt Uopgitt alder: Ugifte Før gifte. Uopgitt ',.

112 Folketelling Tabell B. De døvstumme fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Tableau B. Sourdsmuets suivant le sexe, l'âge et l'état civil. Alder og ekteskapelig stilling. Age et état civil. Riket. Royaume. Rikets bygder. Comm. rur. Oslo. Andre s' byer. %. Autres villes' I alt. M. K. M. K. M. K. M. K. Total. H. F. H. F. H. F. H. F. 9 Samlet antall. Ensemble _. Alder og fødselsår. Age et an de naissance. 0 år født 90 e «99 ««9 ««9 9 ««9 0 ««909 9 i 9 ««99 0 «« «« «« «« ; 0 «« «« OØ ««90 9 0: d 9 ««0 9 0 «« ««0. 0 «« ««0 ` 0 ««0 0 9 «« «« ««, 909 ««0 Uopgitt alder 9 Age non déclaré. II. Ekteskapelig stilling. Etat civil. Ugifte i alt Total: célibataires. Gifte i alt Total: mariés. Før gifte i alt 9 loa: Total: veufs ou divorcés. Uopgitt. 0 n Se anm. s..

113 Folketelling 90. Tabell B (forts.). De døvstumme fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ektieskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. K. M. B. M. K. M. I B år født 990: Ugifte år født 9090: Ugifte 00 Gifte Før gifte 9 år født 9090: Ugifte 9 0 Gifte 9 Før gifte Uopgitt 0 år født 9009: Ugifte 9 0 Gifte 9 Før gifte Uopgitt 9 år født 99: Ugifte 0 Gifte 0 9 Før gifte Uopgitt 0 år født 90: Ugifte 9 Gifte 9 Før gifte 9 år født : Ugifte Gifte 9 0 Før gifte Uopgitt 0 år født 0: Ugifte 0 Gifte 0 0 Før gifte Uopgitt 9 år født : Ugifte 0 Gifte Før gifte Uopgitt

114 Folketelling 90. Tabell B (forts.). De døvstumme fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ekteskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. K. M. K. M. K. M. K... 0 år født 0: Ugifte 9 0 Gifte 0 Før gifte 0 Uopgitt 9 år født : Ugifte Gifte 9 0 Før gifte Uopgitt 9, 0 år født 0: Ugifte 0 Gifte Før gifte Uopgitt 9 år født : Ugifte 0 Gifte Før gifte 9 0 år født 0: Ugifte Gifte Før gifte 9 år født : Ugifte Gifte Før gifte 909 år født 0: Ugifte Uopgitt alder: Ugifte i I Gifte Uopgitt

115 Folketelling 90. Tabell C. De åndssvake fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Tableau C. Idiots suivant le sexe, l'âge et l'état civil. Alder o g ekteskapelig stilling. Age et état civil. Riket. Royaume. Rikets b der. yg Comm. rur. Oslo Andre byer. Autres villes. I alt. M. K. M. K. M. K. ' M. K. Total. H. F. H. F. H. F. H. F.. 9 Samlet antall. Ensemble I. Alder og fødselsår. Age et an de naissance. 0 år født 90 e «99 e «9 0 e «9 e «9 9 0 «« e e «« «« «e «« «« ««99 0 e « e «0 «« ««0 i «e e «00 0 e «0 9 e «0 0 «« «« «e «e 00 år og over, født 0 og før Uopgitt alder 9 Age non déclaré. II. Gifte og før gifte åndssvake. Idiots, mariés et veufs ou divorcés. Gifte i alt s 9 Total: mariés. Før gifte i alt 9 Total: veufs ou divorcés. Se anm e..

116 Folketelling 90. Tabel C (forts.). De åndssvake fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ekteskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. K. M. K. M. K. M. K. 9 0 år født 9090: Gifte Før gifte 9 år født 9090: Gifte 0 år født 9009: Gifte Før gifte 9 9 år født 99: Gifte Før gifte 0 år født 90: Gifte Før gifte 9 år født : Gifte Før gifte 0 Ar født 0: Gifte Før gifte 9 år født : Gifte Før gifte i 0 0 år født 0: Gifte Før gifte 9 år født : Gifte Før gifte år og over, født 0 og før: Gifte Før gifte 9 i 0 9

117 Folketelling 90. Tabell D. De sinnssyke fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Tableau D. Aliénés suivant le sexe, l'âge et l'état civil. Alder og ekteskapelig stilling. Age et état civil. Riket. Royaume. Rikets bygder. Comm. rur. Oslo. Andre byer. Autres villes. I alt. M. K. M. K. M. g M. K. Total. H. F. H. F. H. F. H. F. 9 Samlet antall. Ensemble I. Alder og fødselsår. Age et an de naissance. Under år født år født 99 t 0 «« «« «e «e «« «« ««0 9 9 «« «« e e 9 0 «« ««0 0 0 ««0 0 9 «e i 0 90 år og over, født 0 og før i Uopgitt alder Age non déclaré. II. Ekteskapelig stilling. Ugifte i alt Total: célibataires. Gifte i alt Total: mariés. Før gifte i alt 9 0 Total: veufs ou divorcés. Uopgitt år født 99: Ugifte 0 Gifte Se anm. s.. I oversikten foran er disse regnet som åndssvake.

118 Folketelling 90. Tabell D (forts.). De sinnssyke fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ekteskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. K. M. K. M. K. M. K. 9 0 år født 9090: Gifte 9 0 Ugifte Uopgitt 9 9 år født 9090: Ugifte Gifte 9 Før gifte i Uopgitt 0 0 år født 9009: Ugifte 0s Gifte Før gifte 0 Uopgitt 0 9 år født 99: Ugifte Gifte Før gifte Uopgitt 0 år født 90: Ugifte Gifte 9 0 Før gifte 0 Uopgitt 9 år født : Ugifte Gifte 9 9 Før gifte 9 9 Uopgitt 0 år født 0: Ugifte 0 Gifte s 0 90 Før gifte Uopgitt år født : Ugifte Gifte Før gifte Uopgitt 0

119 Folketelling 90. Tabell D (forts.). De sinnssyke fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Alder og ekteskapelig stilling. Riket. Rikets bygder. Oslo. Andre byer. I alt. M. B. M. K. M. K. M. K år født 0: Ugifte 9 0 Gifte i 9 0 Før gifte Uopgitt 9 år født : Ugift Gifte 9 Før gifte 9 Uopgitt 0 0 år født 0: Ugifte Gifte Før gifte 09 Uopgitt 9 år født : Ugifte 9 Gifte 9 Før gifte 0 Uopgitt 0 år født 0: Ugifte 9 0 Gifte 0 Før gifte 0 Uopgitt 9 år født : Ugifte 0 i Gifte Før gifte 9 Uopgitt 90 år og over, født 0 og før: Ugifte I 9 Gifte, Før gifte Uopgitt Uopgitt alder: Ugifte 9 9 Gifte i 0 Før gifte Uopgitt 0 9

120 Folketelling 90. Tabell A. De blinde fordelt efter forsorgelsesmaten. Tableau A. Aveugles suivant les moyens d'existence. Menn. Kvinner. Hommes. Femmes. N F Fi F Forsørgelsesmåte., u^ e w O L w O ÿ w e e s.. Ø,. '' O ti O ÿ w Moyens d'existence,, aÿ, oo,r Ø a, I Q, I Q, I Ø I,^ E t g å a I oo re. tg.. 0 c, o e nc + o^ o^,.i'd',c, o^ O^" +, ^i ^, co co a a,.+^ p +,.+> = ^,, +, [ Ts u u u u u w u w w t_ y^,, w w w.. O P w I alt. Riket. Royaume. 9 0 L. Eget lønnet erhverv Gårdsarbeide hjemme t. Gifte husmødre L. (Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.).. i. Privat forsørgede i. Føderåd ; egne midler 9 0 r. Pensjon Offentlig forsørgede 9 9 ). Veldedig forsørgede 9 0 Cilsammen Bygder. Comm. rur. L. Eget lønnet erhverv 9 9. Gårdsarbeide hjemme. Gifte husmødre. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.) 0 0. Privat forsørgede Føderåd; egne midler Pensjon 9. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede 0 Tilsammen Se anm. næste side. Traduction en français du tableau I (A D) voir page 90.

121 I 9 Folketelling 90. Tabell A (forts.). De blinde fordelt efter forsorgelsesmåten. Menn. Kvinner. Forsørgelsesmåte. ay 0 w V. O L O ÿw 'å I I e = å `9 Ø fl E ^ c a, c^ C Io C ` Ø c fl ^ cw,..;' a+ e ô,_ e^ ^ ~^ `»^ cç ^ ^ ^ ^ ~ ^ ^ zs å H w w w w Ow w w w w ^w F ^o^ u g,00 ` ô I 0 I alt Oslo.. Eget lønnet erhverv 0. Gifte husmødre. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.) " i. Privat forsørgede. Føderåd; egne midler. Pensjon. Offentlig forsørgede 9 9. Veldedig forsørgede... Tilsammen Andre byer. Autres villes.. Eget lønnet erhverv 9 9. Gifte husmødre 0. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.). Privat forsørgede 0. Føderåd; egne midler 9 9. Pensjon 0 9. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen A n m.. I tabell AD angir hjørnetallene i rubrikk, og antall menn og kvinner med uopgitt alder. I disse tabeller er personer med hjemstavn uopgitt tatt med i opgavene for Riket. A n m.. Av 0 husmødre hadde 9 offentlig understøttelse.

122 I Folketelling Tabell B. De døvstumme fordelt efter forsørgelsesmåten. Tableau B. Sourdsmuets suivant les moyens d'existence. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. ce>, r; m Forsørgelsesmåte.. å' F Ø ce ça. cc,, o o, ce o Ø Moyens d'existence., e, i I i e,. I Q,,^^ F c+^ O Ø ce cp O O ir c+j T.,) I " II "' m ^^ I ^I'O I "Ô` O M ir ' G, GÇJ n n n ' n F+ CJ r^i c''j C,e Cd ~ H ^C rc ^C.Cd H _... w.. w. w.. w pw. w.. W w O å... I alt. 9 0 Riket. Gardsarbeide. Eget lønnet erhverv. 0 hjemme. Gifte husmødre. «Husarbeide 0 9: i hjemme» (døtre m. fl.) Privat forsørgede i i. Føderåd; egne midler. Pensjon 0. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen Bygder.. Eget lønnet erhverv 0 9. Gårdsarbeide hjemme. Gifte husmødre. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.). Privat forsørgede i 0. Føderad; egne midler 9. Pensjon. Offentlig forsørgede 9 i 9. Veldedig forsørgede Tilsammen Se anm. næste side.

123 I Folketelling 90. Tabell B (forts.). De døvstumme fordelt efter forsørgelsesmåten. Menn. Kvinner. Forsørgelsesmåte. g Ô ' o ^ ca^ ^ I tw ' GV ed tg w N ce e e, ^ p I scd I E > w F u Ø p ô å e Fa. C.. _ N ce ~ ẹ e' e ^ ^ I. O t' g ^^ w le p a CO N [ v Ø y w o Ø u C eàî,. p w w w C.` È e E cd I alt. Oslo.. Eget lønnet erhverv. Gifte husmødre «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.).... Privat forsørgede 0. Føderåd; egne midler. Pensjon. Offentlig forsørgede Tilsammen Andre byer.. Eget lønnet erhverv Gifte husmødre 9 9 i. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.).... Privat forsørgede Føderåd; egne midler. Pensjon 9 9. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen 0 9 A n m. Av 09 husmødre hadde offentlig understøttelse.

124 Folketelling 90. Tabell C. De åndssvake fordelt efter forsorgelsesmåten. Tableau C. Idiots suivant les moyens d'existence. Menn. Kvinner. Forsør elsesmåte. g E. ^ CO p w g., ^ Ô r cc c ^' e' e' Ø :' c. e o '''ë' ' ^I,l'.'' tz t Ia,. ifo I^ Ø,i.a E e r ^ô ' t ôfi 0. Ÿ ez o o o +J F orj EI +' rl +' C'J 0`9+ ' E^ Ø Ø Ø O Ø Ø Ø Ø Ø O Ø i w w, W w. w I alt 9 0 Riket.. Eget lønnet erhverv 0 9. Gårdsarbeide hjemme 0. Gifte husmødre. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.) Privat forsørgede i 9. Føderåd; egne midler Pensjon Offentlig forsørgede gede 9. Veldedig forsør 0 Tilsammen Bygder.. Eget lønnet erhverv Gårdsarbeide hjemme 9. Gifte husmødre... «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.) Privat forsørgede Føderåd; egne midler 9. Pensjon. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen Se anm. næste side.

125 Folketelling 90. Tabell C (forts.). De åndssvake fordelt efter forsorgelsesmåten. Menn. Kvinner. Forsør elsesmåte. g F e ae ^' å ' 0 Ø edô ti ^d^ Ø o a w 00 o 0 y, c oa,, 0 '":'/ Ø e n Ø it. O Ø a,.'.^.' w, ct 0 Fj^ ~^ n n )e ô `,d 00 "«. 0 'e w N Ø F te Ø o 00 w aw P 9 0 e I alt Oslo.. Eget lønnet erhverv 0. Gifte husmødre. ehusarbeide hjemme» (døtre m. fl.). Privat forsørgede Føderåd; egne midler. Pensjon. Offentlig f orsørgede 9 i Tilsammen 9 Andre byer.. Eget lønnet erhverv 9. Gårdsarbeide hjemme. Gifte husmødre. ehusarbeide hjemme» (døtre m. fl.) 0. Privat forsørgede 0. Føderåd; egne midler 9. Pensjon. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen A n m. Av husmødre hadde offentlig understøttelse

126 _. _.. w _._ I Folketelling 90. Tabell D. De sinnssyke fordelt efter forsorgelsesmåten. Tableau D. Aliénés suivant les moyens d'existence. Menn. Kvinner. F;..i O tn 0 yw gy.. O n O p., Forsørgelsesmåte. i I I I o I ce. I e I Q o cs ' ^ IE oô^ ee Ø u Io ô neo e I alt. _.. _.._ w w _ v w. CØ w _w w.. _. w. O.Ø. _._.. r 9 0 Riket.. Eget lønnet erhjemme 9 h erv 9. sarbeidegård. Gifte husmødre «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.) 0 0,.Privat forsørgede n. Føderåd; egne midler '. Pensjon 9 Offentlig forsørgede I. Veldedig forsørgede 0 0 Cilsammen Bygder. I. Eget lønnet eri. Gårdsarbeide hverv hjemme. Gifte husmødre t. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.) 9 9. Privat forsørgede Føderad; egne midler Pensjon 0 9. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen Se anm. næste side.

127 Folketelling 90. Tabell D (forts.). De sinnssyke fordelt efter forsorgelsesmåten. Menn. Kvinner. Forsørgelsesmåte. O n CC ÿ w,, O n 0 > o,^ T `a ce F o (,^ ^' ca T e o r, Î c^ a,îo, c,^ e.^i c, c, T I ct Ø TI^ E ',q 0 ØO ti M c o E F..Q c` I c, o I :,,,D, O., 00 o 00 e LG cgq ØO X z,..,., o C,,^ :_, I O I O 0 O..,. o 0 m O Ce ^ ~ ^ ^ ^ ^ ^ ^^ H ^^ ~ ^ ^ ^ ^ ^ ee ^ H Ø Ø w ZSE w i0 w w w O D c I alt. 9 0 Oslo.. Eget lønnet erhverv. Gårdsarbeide hjemme. Gifte husmødre 0. «Husarbeide hjemme» (døtre m. fl.). Privat forsørgede. Føderåd; egne midler 0 0. Pensjon 0. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen Andre byer.. Eget lønnet erhverv. Gifte husmødre 9 9. «Husarbeide hjemme» (detre m. fl.)... Privat forsørgede 9 0. Føderåd; egne midler. Pensjon 9. Offentlig forsørgede Veldedig forsørgede Tilsammen A n m. Av 0 husmødre hadde 99 offentlig understøttelse.

128 Folketelling 90. Tabell Å. Blinde over år fordelt etter erhverv. Tableau A. Aveugles audessus de ans répartis par profession. Livsstillinger. Riket. Royaume. M. H. K. F. Bygder. Comm. rur. M. H. K. F. M. H. O. K. F. Andre byer. Autres villes. M. H. K. F. Professions. I. Jordbruk og skogbruk, fiskeri. I. Agriculture et sylviculture; pêche. Gårdbrukere og småbrukere 0 0 Agriculteurs propriétaires. Hjemmev. gårdbrukersønner Fils des agriculteurs travaillant chez leurs parents. Husmenn Journaliers agricoles (payés partiellement par une exploitation de terre). Gårdsgutter, budeier o.. Domestiques de ferme, laitières, etc. Skogsarbeidere Ouvriers forestiers. Fiskere Pêcheurs. II. Industri. II. Industrie. Kurvmakere 0 Vanniers. Snekkere og trehusflidsdrivende 0 9 Menuisiers et autres fabricants d'objets en bois. Skomakere Cordonniers. Salmakere 9 Selliers. Andre håndverkere (selost. eller ikke nærmere angitt) Autres artisans (patrons, travailleurs isolés ou non spécifiés). Kurvmakerarbeidere Ouvriers vanniers. Snekkerarbeidere Ouvriers menuisiers. Andre håndverksarbeidere 9 Autres ouvriers de métiers. Strikkersker 0 Tricoteuses. Veversker og spinnersker 0 9 Tisseuses et fileuses. Syersker Couturières. Garnbindere o. a. småindustridrivende Noueurs de filets et autres petits industriels. Metallarbeidere Ouvriers en métaux.

129 . Folketelling 90. Tabell A (forts.). Blinde over år fordelt efter erhverv. Livsstillinger. Riket. Royaume. Bygder. Comm. rur. O. Andre byer. Autres villes. Professions. M. H. K. F. M. H. K. F. M. H. i. K. F. M. H. K. F. III. Forretningsvirksomhet. III. Commerce. Forr.drivende. Huseiere. Kaféeiere o.. 9 Commerçants. Propriétaires de maison. Propriétaires de cafés. Funksjonærer ved handel, ete. Employés de commerce, etc. IV. Immateriell virksomhet. IV. Professions libérales. Organister Organistes. Andre musikere 9 Autres musiciens. Pianostemmere Accordeurs de pianos. Andre selvstendige. Autres travaillant pour leur propre compte. Forskj. fagfunksjonærer Employés spéciaux divers. V. Husarbeide og dagarbeide. V. Travail domestique et travail à la journée. Husbestyrerinner og tjenere Femmes de charge et domestiques. I alt med eget arbeidserhverv Personnes avec une profession propre. Total. Uten arbeidserhverv: Sans profession: 9 år 9 9 ans. 0 år og over ans et plus. Tils. år og derover iog Total( ans et plus). Hjernetallene i tabell A B angir personer med uopgitt alder. I tallene for Riket er medregnet menn og kvinner med uopgitt hjemstavn eller hjemstavn i utlandet. 9

130 Folketelling 90. Tabell B. Døvstumme over år fordelt efter erhverv. Tableau B. Sourdsmuets audessus de ans répartis par profession. Livsstillinger. Riket. Royaume. M. H. K. F. Bygder. Comm. rur. M. H. K. F. M. H. Oslo. K. F. Andre byer. Autres villes. M. H. K. F. Professions. 9 I. Jordbruk og skogbruk, fiskeri. I. Agriculture et sylviculture; pêche. Gårdbrukere og småbrukere Agriculteurs (propriétaires). Hjv. barn beskj. med gårdsarbeide Enfants d'agriculteurs travaillant chez leurs parents. Arb. og tjenere ved gårdsbruk og gartneri Laboureurs et domestiques d'agriculture et d'horticulture. Skogsarbeidere e Ouvriers forestiers. Fiskere 0 Pêcheurs. II. Industri. II. Industrie. Skomakere Cordonniers. Skreddere Tailleurs. Snekkere Menuisiers. Andre selvst. håndverkere Autres artisans. Skomakerarbeidere. 0 9 Ouvriers cordonniers. Skredderarbeidere 9 9 Ouvriers tailleurs. Snekkerarbeidere Ouvriers menuisiers. Andre håndverksarbeidere Autres ouvriers de métiers. Småindustridrivende Petits industriels. Skofabrikkarbeidere. 0 Ouvriers de fabrique de chaussures. Andre fabrikkarbeidere 9 Autres ouvriers de fabrique. Syersker Couturières. Anleggsarbeidere Ouvriers de construction.

131 9 Folketelling 90. Tabell B (forts.). Døvstumme over år fordelt efter erhverv. Livsstillinger. Riket. Royaume. M. H. K. F. Bygder. Comm. rur. M. H. K. F. M. H. O. K. F. Andre byer. Autres villes. M. H. K. F. Professions. III. Forretningsvirksomhet og samferdsel. III. Commerce et transport. Handlende o. Marchands, etc. Funksjonærer Employés. Lagerarbeidere, bud, kjørere o. a. transportarbeidere Ouvriers de magasin, garçons, charretiers et autres ouvriers de transport. IV. Husarbeide for fremmede og dagarbeidere. IV. Travail domestique chez autres et travail à la journée. Husbestyrerinner o.l. Femmes de charge, etc. Tjenere 9 Domestiques. Vaskekoner o.. Vedophuggere og andre dagarbeidere Blanchisseuses, etc. Bîicherons et autres journaliers. I alt med eget arbeidserhverv Personnes avec une profession propre. Total. Uten arbeidserhverv: 9 år 9 Sans profession: 0 år og over 9 9,9 ans. 0 ans et plus. Tils. år og der over Total ( ans et plus). I tallene for Riket er medregnet menn og kvinner med uopgitt hjemstavn eller hjemstavn i utlandet.

132 Folketelling Tabell. Antall personer med flere lyter. Tableau. Nombre de personnes avec plusieurs infirmités. Bygder. Districts ruraux. _m. H. K. F. Byer. Villes. M. H. K. F. Riket. Royaume. K. F. I ait M.+K. Total H.+F. Blinde og døvstumme. Aveugles et sourdsmuets 0 Blinde og åndssvake. Aveugles et idiots 0 Blinde og sinnssyke. Aveugles et aliénés 9 Blinde, døvstumme og åndssvake. Aveugles, sourdsmuets et idiots Blinde, døvstumme og sinnssyke. Aveugles, sourdsmuets et aliénés Døvstumme og åndssvake. Sourdsmuets et idiots Døvstumme og sinnssyke. Sourdsmuets et aliénés 9 9 Døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Sourdsmuets, idiots et aliénés Åndssvake og sinnssyke. Idiots et aliénés Hjørnetallene angir personer med uopgitt hjemstavn I alt. Total 9 Traduction en français du tableau (A D). Moyens d'existence.. Exerçant une profession. Dont personnes jouissant aussi un secours quelconque.. Travail agricole chez ses parents.. Mères de famille mariées.. Travail domestique à la maison (filles, etc.).. Personnes entretenues par secours privé.. Paysans vivant en pension sur la terre après l'avoir cédée à leurs héritiers; rentiers.. Pension.. Personnnes entretenues par assistance publique. 9. Personnes entretenues par bienfaisance privée. Rubriques.. Hommes. Audessous de ans, nés, ans, « ««s » «0.. 0 ans et plus, «0 et avant... Total. Femmes. Audessous de ans, nées 909, etc.. Total.. Ensemble.