Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IN. 6. Folketellingen i Norge desember 90. Åttende hefte. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin (Recensement du er décembre 90: VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 95.

2 .

3 Fra Folketellingen. desember 90 foreligger følgen s e verker: Første hefte. Folkemengden og areal i Rikets forskjellige på landet. (Norges Offisielle Statistikk. ti Annet Trossamfund. (Hjemmehørende folkemengd Tredje Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og VII. 76. Fjerde Folkemengden fordelt efter fødested Andre lands statsborgere. Norsk-Ame Femte Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnssyke og Sjette Barnetallet i norske ekteskap. VII. 97. Syvende Boligstatistikk. Byer. VII. 98. Attende Boligstatistikk. Bygder. VII. 44. Niende Folkemengden fordelt efter livsstillin Byer. VII. 0. Tiende Folkemengden fordelt efter livsstilling, ald stillin VII.. Ellevte Folkemengden fordelt efter livsstillin herreder. Procenttall. VII.. Tolvte Byggeskikker på den norske landsbygd. ti Trettende Oversikt over livsstillingsstatistikken og VII. 6. eler. Hussamlinger II. 9.).) VII. 40. kteskapelig stillin innen og Kvener. ikanere. VII. 8. vanføre. VII. 96. Riket, Bygder. Fylker. og ekteskapelig Byer og II. 54. ellingens utførelse. Fra Folketellingen. desember 90 foreligger følgen e verker: Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellig eier. Hussamlinger på landet. VIII. 8 Annet Trossamfund. VIII. 9. Tredje Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, ah stilling, ) livsstilling og ) fødested i og byer. Oslo befolkning" som bor uten Fjerde Samer og Kvener. Andre lands stats døvstumme, åndssvake og sinnssyke. IX. Femte Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og IX. 4. Sjette Folkemengden fordelt efter livsstillin IX. Syvende Inntekt og formue efter skatteligningen Åttende Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. delt efter livsstilling, alder og ekteskapeli Niende Barnetallet i norske ekteskap. IX. 6. Tiende Boligstatistikk. IX. 6. deler. Bebodde er og ekteskapelig de enkelte herreder or Oslo. VIII. 96. orgere. Blinde, 7. kteskapelig stillin IX. 47. Folkemengden forstillin IX. 6.

4 Le Recensement de la population du let' décembre 90 comprend les publications suivantes. I. Population et superficie des divisions administratives etc. Statistique officielle de la Norvège. VII. 9. II. Population de droit classée par culte. VII. 40. III. Population répartie par le sexe. l'âge et l'état civil. VII. 76. V. Population répartie par le lieu de naissance. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Norvégo-Americains. VII. 8. VI. Fertilité des mariages norvégiens. VII. 97. VII. Statistique d'habitation. Villes. VII. 98. VIII. Statistique d'habitation. Districts ruraux. VII. 44. IX. Population répartie par profession. Royaume. Districts ruraux Villes. VII. 0. X. Population répartie par profession, par âge et par état civil. VII.. XI. Population répartie par profession. Préfectures. Villes et communes rurales. Chiffres relatifs. VII.. XII. Types des petits bâtiments à la campagne en Norvège. VII. 54. XIII. Aperçu de la statistique des professions et l'organisation de recensement. VII. 6. I. II. III. IV. V. VI. VII. VIII. IX. X. Le Recensement du lc décembre 90 comprend les publications suivantes: Population et superficie des divisions administratives. etc. VIII. 8. Population de droit classée par culte. VIII. 9. Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes. Population d'oslo" demeurant hors d'oslo. VIII. 96. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourds-muets, idiots et aliénés. IX. 7. Population répartie par le sexe, l'âge et l'état civil. IX. 4. Population répartie par profession. IX. 40. Revenu et fortune d'après la répartion de l'impôt 90-. IX. 47. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil. IX. 6. Fertilité des mariages norvégiens. IX. 6. Statistique d'habitation. IX. 6.

5 Innhold. Side Forord. Oversikt over resultatene av livsstiilingsstatistikken. *-4* I. Materiale og bearbeidelse * II. Befolkningens fordeling på næringer. Erhvervsbefolkningen. 6* III. Forsørgere og forsørgede.. 8* I V. Social stilling * V. De enkelte næringer og livsstillinger. 64*. Jordbruk, skogbruk og fiske... 64*. Industri og håndverk 0*. Forretningsvirksomhet 7* 4. Transport 8* 5. Immateriell virksomhet 45* 6. Huslig arbeide * 7. Formuesinntekt, offentlig og privat forsørgede, livsstilling utilstrekkelig angitt og uopgitt * VI. Personer i offentlig tjeneste. 50* VIL Kvinnenes deltagelse i erhvervslivet 57* VIII. Hoved- og bierhverv 7* IX. Bygd og by. De forskjellige strøk av landet 90* X. Livsstilling, alder og ekteskapelig stilling 97* Tabeller. Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, Side alder og ekteskapelig stilling., Riket: Menn Bygder: 44 Byer: 70 Riket: Kvinner 0 Bygder: 9 Byer:

6 Table des matières. Préface. Page Exposé des résultats de la statistique de profession. *-4* I. Matériaux et élaboration * Répartition de la population par groupes de profession. Personnes gagnant leur vie 6* III. Soutiens et personnes soutenues 8* IV. Positions sociales 49* V. Les branches d'industrie et les professions 64*. Agriculture, exploitation des forêts et pêche 64*. Industrie et métier 0*. Commerce 7* 4. Transports 8* 5. Professions libérales 45* 6. Travail domestique 47* 7. Personnes vivant de leurs revenus, secours public et bienfaisance privée, profession insuffisamment indiquée ou inconnue * VI. Employés et ouvriers communaux et de l'état 50* VII. La participation des femmes dans les professions diverses 57* VIII. Profession principale et accessoire 7* IX. Communes rurales et villes. Les différents districts du pays 00* X. Profession, âge et état civil 97* Tableaux. Page Personnes de 5 ans et plus, réparties par profession, par âge et par état civil -44 Royaume: Hommes Communes rurales: 44 Villes:--,, Royaume: Femmes 0 Communes rurales: 9 Villes:

7 Forord. Dette hefte Folketellingens 8. hefte inneholder tabeller over befolkningens fordeling efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling, og en oversikt over resultatene av livsstillingsstatistikken. Denne oversikt er skrevet av sekretær r n e S k au Det Statistiske Centralbyrå. Oslo 8. juni 95. Gunnar Jahn.

8

9 Oversikt over resultatene av livsstillingsstatistikken. Exposé des résultats de la statistique de profession. I. Materiale og bearbeidelse. Matériaux et élaboration. I spørsmålene om livsstilling ved folketellingen av 90 har man som ved tellingen av 9 0 direkte tatt sikte på å få frem to sett opgaver, nemlig for det første de forskjellige individers personlige livsstilling, og for det annet den næring de var knyttet til. Spørsmålene om livsstilling lød i 90 slik : Spm. 4. Hovedyrke (levevei o: den viktigste kilde til livsophold) opgis så nøiaktig som muli Selvstendig nceringsdrivende opgir hvad slags virksomhet 0: head slags håndverk, fabrikk, handel o. s. v. de driver. Funksjoncerer, arbeidere og tjenere opgir navnet på arbeidsstillingen. Håndverksarbeidere opgir om de har avlagt svenneprøve eller er i bere. Personer uten yrke opgir : Føderåd, formue, pensjon (hvad slags), legat, forsorgsbidrag, elev (hvad slags skole), privat forsørget el. lign. Les reglene! Spm. 5. For alle som driver egen virksomhet. Anvender De leiet arbeidshjelp? Ja eller nei. Spm. G. I. Alle som er ansatt hos andre opgir arbeidsgiverens yrke (f. eks. gårdbruker, skomaker, sakfører) eller hvad slags fabrikk, verksted, forretning, institusjon el. lign. de er ansatt i. Opgi også om arbeidsgiveren er stat eller kommune. II. Alle som vesentlig forsorges av andre enn hovedpersonen opgir forsorgerens hovedyrke (levevei). Opgi hvad slags selvstendig virksomhet (o: hvad slags håndverk, fabrikk, handel) forsørgeren driver, eller hans arbeidsstilling og hans arbeidsgivers virksomhet. Les reglene!

10 Spm. 7. Biyrke eller biinntekt. Spm. besvares også av husmor, barn og privat forsørgede. Opgi noie navnet på biyrket. Les reglene! Dessuten var det et spørsmål om arbeidsløshet på tellingstiden. Ved tellingen i 90 var spørsmålene om livsstillingen følgende : 6. Levevei (hovederhverv). 7 a. Hvis De arbeider for andre (som funksjonær, arbeider o. s. v.) : Hvem arbeider De for? b. Hvis De driver egen virksomhet : Anvender De leiet arbeidshjelp (ja eller nei)? 8. Bierhverv (eller biinntekt). Forskjellen mellem spørsmålene ved de to tellinger ligger i redaksjonelle endringer. Prinsippet : en samtidig telling av livsstilling og næringsvei, er det samme ved de to tellinger. Tellingen av 90 gav følgende nærmere regler for utfylling av livsstillingsspørsmålene: Spm. 4. Fylles ut for alle. Som hovedyrke opgis bare en levevei, ikke småbruker og fisker, eller landhandler og gårdbruker. Opgi den viktigste livsstilling i rubrikk 4 og den annen som biyrke i rubrikk 7. Alle gårdbrukere må opgi om de er selveiere (skriv s"), eller om de forpakter eller bygsler. Håndverkere, fabrikkeiere In. fl. må opgi hvad slags håndverk, verksted, fabrikk o. s. v. de driver. Handlende må opgi om de har grossistforretning, detaljhandel, agentur el. lign., og desuten hvad slags handel (landhandel, kolonialhandel, papirforretning, damekonfeksjon o. s. v.). Er man ansatt hos andre, må navnet på arbeidsstillingen opgis, f. eks. stallkar, budeie, innepike, notformann, skomakersvenn, jerndreier, lagerarbeider, kontorist o. s. v. Arbeider man for foreldre eller for slektninger, må dette opgis sammen med arbeidsstillingen, f. eks. gårdsarbeid hjemme, husarbeid hjemme, skogskjøring for far, fisker for far o. s. v. Arbeidsløse og syke fører op sin sedvanlige levevei. Pensjonister, enker og andre fører op foruten leveveien sin tidligere eller mannens tidligere livsstilling og føier til fhv. Det må tydelig fremgå hvad de lever av nu, eller av rubrikk 6 hvem som forsorger dem. Gifte kvinner som har eget hovedyrke (f. eks. full arbeidsdag på fabrikk) opgir bare hovedyrket. De andre skriver husmor. Hvis de har noget biyrke, opgis dette i rubrikk 7. Alle over 5 år som går på skole eller utdanner sig føier til head slags skole eller utdannelse. Eksempler : Forpakter gård, skomakermester, egen ullvarefabrikk, chauffør med egen bil, butikkehef, kontorassistent, butikkekspeditør, fast gårdsarbeider, jordbruksarbeider hos forskjellige, kokk på fiskedamper, jernstøperiarbeider, sagmester, cellulosearbeider, syerske for forskjellige. NB! Ikke sjømann, men f. eks. fyrboter til sjøs, matros, jungmann. Svevende uttrykk som dagarbeider, sjømann, kontormann o.. godtas ikke.

11 4 Spm. 6.. Arbeidsgiverens virksomhet må fremgå tydeli Omfatter forretningen flere virksomhetsgrener (f. eks. skogbruk, trelasthandel, sagbruk og cellulosefabrikk, fiskerederi, dampskibsekspedisjon og landhandel), må det om mulig oplyses ved hvilken av disse man hovedsakelig er beskjeftiget. De som ikke har stadig arbeide hos en arbeidsgiver skriver f. eks. hos forskjellige gårdbrukere". Tred alle virksomheter som tilhører det offentlige må det tydelig fremgå om de drives av staten eller av kommune, fylkeskommune o. s. v. Eksempler: Statens skogvesen, mekanisk verksted, cellulosefabrikk, statens jernbaneanlegg, jernbanens verksted, statsbanene, lensmannskontor, landhandel, samvirkehandel. 6. II. Hvis forsørgeren driver egen virksomhet, må det tilføies om han regelmessig bruker leiet hjelp eller ikke. (Skriv med hjelp" eller uten hjelp"). Er forsørgeren ansatt hos andre, må både hans egen arbeidsstilling og kvad slags virksomhet arbeidsgiveren har fremgå tydelig, f. eks. kasserer ved papirfabrikk, formann ved hermetikkfabrikk, assistentlæge på fylkessykehus, fullmektig ved statsbanene o. s. v., o. s. v.,spon. 7. Alle som har yrker opgir det viktigste som hovedyrke (spm. 4 og 6), det annet som biyrke. Har man flere biyrker, opgis bare det viktigste. Opgi biyrket så noiaktig som muli Småbrukere som vesentlig lever av lønnet arbeid (f. eks. skogskjaring) må opgi kjøringen som hovedyrke, småbruket som biyrke. Eksempler : Eget ' småbruk, husmannsplass, lofotfiske, forretningsfører i trygdekasse, litt søm o. s. v. Den norske livsstillingsstatistikk kan nu stort sett karakteriseres som en livsstillingsgruppering innen en næringsgrupperamme. En fullstendig dobbeltgruppering efter næringsvei og livsstilling gir den imidlertid ikke; foruten selve materialets art har også økonomiske forhold stillet sig iveien for en slik klassifikasjon. Hovedvekten ved grupperingen er lagt på spesifikasjonen efter næringens eller bedriftens art. Innen hver bedriftsgruppe er så stillingene samlet i hovedgrupper, men uten noen sterk spesifikasjon efter arbeidsstillinger. For industriarbeiderne har man således nøiet sig med å skille mellem håndverkere og andre arbeidere innen hver hovedgruppe, og i undergruppene har man slått alle arbeidere sammen. Spesifikasjonen blir på denne måten ikke så fullstendig som muli Dette gjelder først og fremst en rekke gjennemgående stillinger, som forekommer i forskjellige bedriftsgrener, f. eks. teknikere, kontorfolk, vaktmestere og bud, og enkelte Håndverkere som ofte forekommer ved bedrifter utenfor sitt egentlige fa En tilfretsstillende gruppering av disse viktigere gjennemgående stillinger forutsetter at det for dem blir foretatt en fullstendig dobbeltgruppering efter næring og livsstillin Det blir da også gjort. I hovedtabellen blir de gruppert efter bedrift, men bare med liten spesifikasjon på undergruppene. Dessuten utarbeides et særskilt sammendrag for dem med gruppering utelukkende efter personlig livsstilling uten hensyn til bedrift. Som slike gjennemgående stillinger blev i 90 regnet : Av kontorfunksjonærene: direktører og disponenter, Skjema for bygdene. I byene var eksemplene avpasset efter byforhold.

12 kontorchefer, bokholdere, kasserere m. v., kontorister og volontører, dessuten ingeniører, teknikere, fyrbøtere og elektrikere og av håndverkerne de grupper som hyppigst forekommer ved bedrifter utenfor sitt fag, nemlig smeder, snekkere, tømmermenn, malere og rorleggere. I 90 er dessuten maskinister i land samt vaktmestere og bud tatt med som gjennemgående livsstillinger. Det må også nevnes at det er to viktige undtagelser fra den prinsipielle hovedregel om at det først og fremst skal grupperes efter bedrift. Således blir alle kjørere (undtatt tømmerkjørere som kommer på skogsdrift) og chauffører gruppert på transportvirksomhet uansett hvor de er ansatt, men med spesifikasjon efter som de er ansatt ved industrielle bedrifter, forretningsvirksomhet o. s. v. Den annen undtagelse gjelder håndverkerne utenom de fem nevnte fag som er regnet som gjennemgående. Alle andre håndverkere blir gruppert på sitt fag, uansett hvor de er ansatt. Således blir for eksempel en salmaker ved en automobilkarosserifabrikk gruppert som salmaker og ikke som arbeider ved automobilfabrikk. Denne undtagelse fra hovedregelen spiller imidlertid mindre rolle, da antallet av håndverkere som arbeider ved bedrifter utenom sitt egentlige fag er lite, når vi ser bort fra de fem grupper som er regnet som gjennemgående. Selve hovedtabellen over erteverv og livsstilling, tabell i Folketellingens hefte 6, er utarbeidet like detaljert som ved foregående telling og efter de samme prinsipper som der. Disse to tabeller skulde derfor være sammenlignbare. I forordet til Folketellingens 6. hefte er det gjort rede for enkelte divergenser mellem tabellene i 90 og 90, og mellem livsstillingstabellen for de enkelte kommuner og de øvrige livsstillingstabeller i 90. Det er dog i 90 også foretatt enkelte mindre forandringer. Av forandringer i 90 kan nevnes at reverøktere og reveopdrettere er spesifisert under jordbruk, gruppen sel- og hvalfangst er delt i to; under industrien er en del grupper delt op mere; det er således tilfelle med automobil- og sykkelindustrien. Under sjøfart er spesifisert de sjøfolk som arbeider ved hvalfangst, slik at man ved å sammenholde disse opgaver med tallene for selve hvalfangsten kan få frem det samlede antall personer denne næring beskjeftiger. På andre områder av livsstillingsstatistikken er det imidlertid foretatt betydelige innskrenkninger. Livsstillingstabellen for de enkelte herreder og byer er mindre spesifisert enn i 90, det samme gjelder livsstillingsspesifikasjonene i tabellen over livsstillinger for personer over 5 år i fylkene. I motsetning til i 90 er denne tabell i 90 trykt for menn og kvinner særskilt. I 90 blev det utarbeidet en fylkestabell for den samlede hjemmehørende folkemengde fordelt efter hovedpersonens livsstilling; denne tabell er nu helt sløifet. I den tilsvarende tabell for riket er det i 90 gjort sterke innskrenkninger i livsstillingsspesifikasjonen. I hoved- og biyrketabellen er det gjort et par mindre innskrenkninger. Som i 90 er denne tabell også i 90 bare utarbeidet for menn i rikets bygder. Tabellen over personer i statens og kommunenes tjeneste er derimot sterkt utvidet. I tabellen over livsstilling kombinert med alder er det en rekke forandringer. For det første er selve livsstillingsspesifikasjonen lagt om. I disse tabeller blev

13 5* i 90 de gjennemgående stillinger utelukkende gruppert efter livsstillingen og ikke efter bedrift; denne gruppering blev vesentlig foretatt for dødelighetsstatistikkens skyld. Denne egne gruppering for livsstilling og alder er ikke oprettholdt ved tellingen av 90; alders- og livsstillingstabellene bygger på samme prinsipp som livsstillingstabellene ellers, slik at det på ethvert punkt er sammenheng med disse. Av budgettmessige hensyn har man vært nødt til å innskrenke trykningen av livsstillings- og alderstabellene; for dem som måtte ønske det, er det anledning til å se det utrykte materiale i Byrået. Det blev i 90 utarbeidet særskilte alders- og livsstillingstabeller for de forskjellige strøk av landet; disse tabeller blev dog ikke trykt. I 90 er slike tabeller i det hele tatt ikke utarbeidet. Dessværre er aldersgrupperingen i alders- og livsstillingsstatistikken for 90 forskjøvet ett år i forhold til de tilsvarende aldersgrupper i alders- og livsstillingsstatistikken for 90. Det er meget beklagelig at man av økonomiske grunner ikke- kunde gå til utsortering av de samme aldersgrupper som i 9.0, idet de uensartede grupper gjør sammenligningen mellem de to tellinger meget besværli Følgende livsstillingstabeller som blev utarbeidet ved tellingen av 90 er nu sloifet Tilstedeværende personer 5 år og over fordelt efter erliverv og livsstilling, erhvervende menn over 5 år i de forskjellige erlivervsgrupper, forholdstall pr. 000; barn med eget erliverv, privat forsørgede elever 5 år og over, fordelt efter utdannelsens art og forsørgerens livsstilling, ikke erhvervende menn 60 år og over, fordelt efter forhenværende erhverv og forsorgelsesmåte, og som før nevnt fylkestabellen over den samlede hjemmehørende befolkning fordelt efter hovedpersonens livsstillin Livsstillings- og alderstabellene er trykt i dette hette. Livsstillingstabellene for de enkelte herreder og byer er trykt i Folketellingens. hefte, Norges offisielle statistikk VIII, 96; de andre tabeller finnes i hefte 6 av tellingen, Norges offisielle statistikk IX, 40. Resultatene av folketellingens arbeidsledighetsstatistikk er trykt i to hefter av,,statistiske Meddelelser" 9, s. 74 fi og s. 49 fl Resultatene av denne arbeidsledighetsstatistikk er nu såpass foreldet at de har tapt meget av sin betydning, og de vil ikke bli gjort til gjenstand for noen nærmere utredning i denne oversikt undtagen i den utstrekning det er nødvendig for forståelsen av livsstillingsstatistikken ellers. Livsstillingsstatistikken av 90 og 90 bygger som nevnt på de samme prinsipper. I hefte av Folketellingen 90, Norges offisielle statistikk VII, 6, er det gjort utførlig rede for den omlegging av den norske livsstillingsstatistikk som fant sted i 90. Prinsippene for den nuværende norske livsstillingsstatistikk og de grupperingsendringer som er foretatt og som man må ta hensyn til ved sammenligninger med tidligere tellinger, vil man finne omtalt der. En utførlig redegjørelse for livsstilliugsgrupperingen ved folketellingene gir også Ragnvald Jønsbergs avhandling i Beretning fra det de nordiske statistiske møte i Kristiania 94", side 87 fi

14 6* II. Befolkningens fordeling på næringer. Erhvervsbefol kn i ngen. Répartition de la population par groupes de profession. Personnes gagnant leur vie. Ved de norske folketellinger benytter man to forskjellige grupperinger for belysningen av befolkningens erhvervsforhold. Man har for det første et sett opgaver hvor den samlede befolkning er fordelt efter næring og livsstillinger, for det annet opgavene over den voksne befolknings fordeling efter yrker. I det første sett opgaver blir alle husmødre, hustjenere og llusarbeidende familiemedlemmer betraktet som bipersoner, og sammen med barna og de privatforsørgede fordelt efter familieoverhovedets erhverv. Denne gruppering gir altså opgaver over hvor mange som direkte og indirekte lever av de forskjellige næringer. I 90 blev denne tabell utarbeidet fylkesvis og for rikets bygder og byer; i 90 er den bare utarbeidet for Riket, bygder og byer. Den er trykt i Folketellingens 6. hefte. I den annen gruppering efter livsstilling, som bare gjelder personer over 5 år, blir de voksne bipersoner ført på sine spesielle grupper. Den viktigste livsstillingstabell efter denne grupperingsmåte, er tabell i Folketellingens 6. hefte, som er hovedtabellen over livsstillingene. Begge disse sett opgaver er nødvendige for å kaste fullt lys over erlivervsfordelingen. Da den norske livsstillingsstatistikk er en gruppering efter livsstilling innen en næringsgrupperamme, kan den ikke gi noen fordeling efter bedrift, og kan for eksempel ikke gi oplysning om hvor mange personer de kombinerte bedrifter beskjeftiger. Tabellene på side 7* og 8* viser den samlede hjemmehørende befolknings fordeling på næringer i 90 og 90. Jordbruket er fremdeles den næring som gir livsunderhold til det største antall mennesker. I alt levde næsten personer eller 9.9 pet. av den samlede befolkning direkte eller indirekte av jordbruk, gartneri og skogbruk i 90, og på disse næringer faller 7, pet. av hovedpersonene og,8 pet. av bipersonene. Næringen viser en betydelig tilbakegang siden 90, da mennesker eller ca. pet. av den totale befolkning levde av jordbruk, gartneri og skogbruk. Tilbakegangen faller utelukkende på bipersonene. Til gjengjeld viser fiske og fangst en sterk økning, fra eller 6 pet. av den totale befolkning i 90 til ca eller 7 pet. av befolkningen i 90. Industrien viser også fremgang i absolutte tall, ca mennesker lever av industri og håndverk i 90 mot ca i 90. Relativt sett er det imidlertid en tilbakegang for industrien, fra 8,8 pet. i 90 til 7,5 pet. i 90. Med denne absolutte stigning i industriens tall og nedgangen for jordbruket; er det nu ikke så langt fra at det er like mange mennesker som lever av industri her i landet som av jordbruk. Det kommer vi nærmere inn på senere. Av forretningsvirksomhet levde i mennesker eller 0, pet. av den samlede folkemengde; en betydelig stigning siden 90, da mennesker eller 9, pet. av folkemengden levde av f orretningsvirk

15 7a; Den samlede hjemmehørende befolknings fordeling på næringer 90. Total de la population de droit répartie par profession en 90. Erhvervsgrupper. Groupes de profession. I, Jordbruk, gartneri, skogbruk. Agriculture, horticulture, explo tion des foras II. Fiske og fangst. Pèche et pèche de baleine etc III. Industri. Industrie IV. Forretningsvirksomhet. Colnrnerce V. Transport. Transports VI. Immateriell virksomhet. Professions libérales VII. Ilusarbeide for forskjellige og på anstalter. Travail do arest igue. VIII. Formuesinntekt. Rentiers. IX, Offentlig og veldedig forsørgelse Personnes entretenues par bienfaisance et par l'assistvnce publique X. Livsstilling utilst. angitt eller uopgitt. Profession insu ff isamment indiquée ou inconnue. I. Barn uten forsørger. Orphelins. I alt. Total Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Personnes eirant de la profession en question, total. Personnes prcneipales. Hovedpersoner. Bipersoner. Personnes secondaires. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Personnes virant de la profession en question, total. Personnes principales. Hovedpersoner. Bipersoner. Personnes secondaires. 0/0 0^0 0/ , 0,4 5, , 5, 6, ,8 7,9 9, , 0,9 8, ,8 8, 9, ,0 4,9 5, ,,7 0, ,8 6,0, ,9 4,7, ,8, , ,0 00,0 00,0 somliet. Av transportvirksomhet lever det også mange flere nu enn for ti år siden, tallene var for 90 4 mennesker eller 8,8 pet. av folkemengden; i mennesker eller 9,7 pet. av folkemengden. Immateriell virksomhet viser også økning, av denne næring levde i 90 direkte og indirekte mennesker eller 5,5 pet. av den samlede folkemengde mot i mennesker eller 5 pet. av folkemengden. Pensjonister, offentlig og veldedig forsørgelse viser stigning fra til Opgavene over de forsorgsunderstøttede er imidlertid ikke fullstendige ved folketellingene; i stor utstrekning undlater nemlig folk å gi oplysning på tellingslistene om at de har forsorgsunderstøttelse. Videre spiller grupperingen av de arbeidsløse en større rolle i 90 enn i 90. De arbeidsledige er ved begge tellinger i størst mulig utstrekning søkt plasert på sitt egentlige yrke, uansett hvordan de på tellingstiden fikk midler til livets op pold. En meget stor del av dem mottar imidlertid forsorgshjelp, og da antallet av arbeidsledige i 90 var betydelig større enn i 90, blir stigningen i antallet av forsorgsunderstøttede mellem 90 og 90 for liten ef ter f olketellingens tall.

16 8*. Den samlede hjemmehørende befolknings fordeling på næringer 90. Erhvervsgrupper. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Hovedpersoner. Bipersoner. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Hovedpersoner. Bipersoner. 0/0 /0 0/0 I. Jordbruk, gartneri, skogbruk II. Fiske og fangst. III. Industri... IV. Forretningsvirksomhet V. Transport VI. Immatriell virksomhet. VII. Husarbeide for forskjellige og på anstalter VIII. Formuesinntekt IX. Offentlig og veldedig forsørgelse X. Livsstilling utilstr. angitt eller uopgitt XI. Barn uten forsørger ,9 7,, ,0 6, 7, ,5 5, 9, ,,8 8, ,7 8,8 0, ,5 5,4 5, ,9,5 0, ,6 6,0, ,0 7,4, ,4 0,4 0, ,4-0, ,0 00,0 00,0 En sammenligning mellem folketellingens og fattigstatistikkens tall viser dette. Beregnet efter fattigstatistikken var det samlede antall understøttede hoved- og bipersoner ca i 90 og ca i 90. Holdes pensjonistene utenfor, er efter folketellingene antallet av offentlig og veldedig forsorgede hoved- og bipersoner steget fra 5 96 i 90 til i 90, og antallet av direkte fattigunderstottede barn fra 6 45 til Ser vi på tallene bare for hovedpersonene, får vi efter folketellingen en stigning i antallet av fattigunderstottede fra 5 47 i 90 til i 90, og efter fattigstatistikken en stigning i samme tidsrum fra til Tabellen side 9 n gir oplysning om hele befolkningens fordeling på næringer fra 890 av. Grupperingen har ikke vært helt ensartet ved de forskjellige tellinger; dette spiller imidlertid mindre rolle for disse større grupper. Viktigere er det at gruppen uopgitt og utilstrekkelig angitt erhverv som er tatt med under gruppe 5, er meget liten i 90 og 90 i forhold til 90 og de tidligere år. Det gjør at procent-tallene for de øvrige næringer blir for lave i 90 og de foregående år sammenlignet med tallene for 90 og 90. Hvis vi ser bort fra disse forhold, merker vi oss først og fremst at av den samlede tilvekst i folkemengden i disse 40 år, 80 09, faller bare ca. 500 på jordbruk, skogbruk og fiske. Av industri og håndverk lever det ca flere nu enn - 890, av forretningsvirksomhet og samferdsel lever det ca

17 9* flere og av immateriell virksomhet ca flere. For formuesinntekt, forsorg og uopgitt livsstilling er det en stigning på ca Hovedgrupper av livserhverv. Les plus grands groupes de profession. Samlet antall personer. Personnes, total Procentfordelin Pour-cent Jordbruk, skogbruk og fiskeri. Agriculture, exploitation des forets, pèche.. Industri.. Industrie.. Handel, sjøfart o. a. samferdsel.. Commerce, navigation, transports etc. 4. Immaterielt arbeide Professions libérales. 5. Formuesinntekt og diverse. Rentiers, etc ! ,0,77 4,5 44, 5,8 5,44 4,40! 9,7 6,80 5,0; 8,8! 7,50 5,00 8,05' 9,84 4, 4,9 4,60, 4,9 5,5 8,48 0,0 0,90 8,79; 0,4 Tils. 'letal ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 De relative tall viser at jordbruket efterhvert skaffer levebrød for en forholdsvis mindre og mindre del av befolkningen. Over halvparten av befolkningen, 5, pet. levde av jordbruk, skogbruk og fiske i 890, nu er tallet nede i 6,8 pet. Tilbakegangen er særlig sterk mellem 890 og 900 og mellem 90 og 90. Industrien har gjennem årene skaffet livsunderhold til forholdsvis flere og flere mennesker:,77 pet. av den samlede befolkning levde av industri og håndverk i 890, nu er tallet 7,5 pet. Handel, sjøfart og transport viser en stadig økning, fra 4,5 pet. i 890 til 9,84 pet. i 90, og immateriell virksomhet har steget fra 4, pet. i 890 til 5,5 pet. i 90. Vi skal dernæst ganske kort se på kvad folketellingens livsstillingstabeller for personer over 5 år viser med hensyn til erhvervsgrupperingen. I tabellen side * _ 5* er gjengitt hovedtallene ved de forskjellige tellinger fra 875 av, den første moderne folketelling vi hadde. Det er imidlertid nødvendig å peke på visse forhold som man må være opmerksom på når man vil tolke denne tabell. Folketellingenes statistikk over befolkningens fordeling på erhverv, vil alltid være sterkt påvirket av de rådende økonomiske forhold i de forskjellige tellingsår. Tellingene i 875 og 900 vil være sterkt påvirket av de forutgående høikonjunkturer, tellingen av 90 er ennu preget av depresjonen efter 900, selv om der er opgang på dette tidspunkt. Tellingen i 90 faller på

18 0* en toppkonjunktur, og er i sterk grad påvirket av de unormale forhold som krigs- og efterkrigstiden førte med sig i det økonomiske liv. Som vi skal påvise nærmere under detaljgjennemgåelsen av livsstillingstabellene for siste folketelling, kan man i dem i sterk grad spore virkningene av de vanskelige tider efter 90. At de forskjellige tellinger faller på såpass ujevne år er naturligvis i og for sig en ulempe. De resultatene man får frem, kan ikke ha gyldighet for lengere tidsrum, og forklaringen på meget av det statistikken gir, ligger i rent tidsbegrensede forhold. På den annen side er det imidlertid også en fordel ved at tellingene kommer på forskjellige punkter i den konjunkturelle utvikling; man får nemlig derved anledning til å se hvordan konjunkturene slår igjennem på befolkningens erhvervsforhold. Disse forhold ved folketellingstallene må man ha klart for sig når man vil tolke dem. Slik som tellingsteknikken for erhvervene er, og så pass langsomt som flytningen fra erhverv til erteverv foregår, er dog folketellingens tall bedre skikket til å vise utviklingen i dette tidsrum enn en fra først av skulde tro. M. h. t.. selve tabellen må man merke sig følgende: Foruten den gjennemgripende forandring i folketellingens livsstillingsstatistikk i 90, er det også ved de andre tellinger foretatt mindre endringer i grupperingen. Disse endringer gjør det meget vanskelig å få sammenlignbare opgaver bakover i tiden, selv om man nøier sig med å ta hovederhvervsgruppene. Helt noiaktig kan tabellen selvsagt ikke bli. Prinsippet for opstillingen av denne oversiktstabell har vært mest mulig å overføre de eldre tellinger til samme grupperingsgrunnlag som er benyttet ved de to siste tellinger. En annen vanskelighet har vært det store antall dagarbeidere uten nærmere angivelse ved de tidligere tellinger. Disse er fordelt på de forskjellige erhvervsgrupper efter den prosentvise andel av arbeidere i de forskjellige hovedgrupper. Beregningen er foretatt særskilt for menn og kvinner i bygder og byer. Det er mulig at det efter dette fordelingsprinsipp kommer for få av de uopgitte til jordbruket, men det er vanskelig å finne en mere rasjonell måte å foreta fordelingen på. --- Ved utarbeidelsen av disse tabeller har man måttet benytte sig av de mest detaljerte livsstillingstabeller; disse bygger i årene på den tilstedeværende, senere på den hjemmehørende befolknin Den betydeligste forskjell mellem den tilstedeværende og den hjemmehørende befolkning når det gjelder livsstillingsgrupperingen ligger i at sjøfolk i utenriks fart ikke kommer med i tabellene for den tilstedeværende befolknin De er i disse oversiktstabeller plusset til. Det viser sig ved folketellingene at det alltid er vanskelig å få pålitelige opgaver over livsstillinger for kvinnene, spesielt da for de gifte kvinner, og de resultater tabellen viser for kvinnene, er derfor ikke sikre. Man har allikevel funnet at det er riktigst å ta dem med. Spesielt er det vanskelig for kvinnene å skille mellem kvinnelige jordbrukstjenere og kvinnelige hustjenere hos gårdbrukere; det samme er tilfelle for gruppene hjemmeværende dotre ved jordbruk og dotre som arbeider hjemme i huset hos gårdbrukere m. v. Skillet mellem disse gruppene er ikke foretatt på samme måten fra teiling til telling, og

19 * man har derfor vært nødt til å slå dem sammen, og ta dem alle med under jordbruk. For kvinnenes vedkommende er det i 90 foregått en betydelig grupperingsendring, idet en forholdsvis stor del av de gifte kvinner som har erhverv dette år er kommet på husmødre og ikke på erhverv. Dette vanskeliggjør i hei grad sammenligningen med 90. og 90. For å få et bedre sammenligningsgrunnlag, har man beregnet en ny rekke tall for 90. Både de oprinnelige og de beregnede tall er anført i tabellen. Som for nevnt blev det på skjemaene i 90 tatt inn et nytt spørsmål om biyrke. Sannsynligvis har dette spørsmål i nogen grad påvirket besvarelsene av spørsmålet om hovedyrke, men det har det ikke vært mulig å ta noe hensyn til. Dessuten er det nødvendig å være opmerksom på at folketellingsopgavene bare gir oplysning om hvilket erhverv de forskjellige personer er knyttet til, de gir for 90 ikke beskjed om vedkommende på tellingstiden også hadde arbeide i vedkommende erhverv. I 90 var det som for nevnt spørsmål om arbeidsløshet på skjemaene; de arbeidsledige blev imidlertid søkt plasert mest mulig på sitt egentlige yrke, uten hensyn til hvordan de blev forsorget akkurat på tellingstiden. I våre oversiktstabeller for erhvervsbefolkningen er de ledige også i 90 derfor i stor utstrekning kommet med på sine egentlige yrker; dette gjør at vi spesielt for 90 vil få for høie tall for erhvervsbefolkningen og for lave for de forsorgede. Antallet av ledige i de forskjellige næringer er ført i en egen rubrikk i oversiktstabellen, opgaver over hvordan de blev forsorget, har man ikke. Det er særlig for 90 at dette forhold med de arbeidsledige er av betydning, men det spiller også en rolle ved de tidligere tellinger. Folketellingstallene gir derfor mere det vi kan kalle en normal" fordeling på erhverv, og den faller ikke alltid sammen med den aktuelle" fordelin Denne tellingsteknikk bevirker at de ulempene man skulde vente sig å få fordi tellingen f. eks. holdes i et utpreget depresjonsår, ikke blir så store som man fra først av skulde anta. Tabellene deler den voksne befolkning i fire hovedgrupper. Gruppe A omfatter den egentlige erhvervende befolkning, innbefattet lønnet husarbeide. Gruppe B omfatter husmødrene og hjemmeværende barn hos andre enn gårdbrukere m. v. En betydelig del av disse deltar også i det egentlige erhvervsliv, det er således tilfelle med storparten av husmødrene utover landsbygden, de deltar jo som regel i gårdsarbeidet. Men den vesentlige beskjeftigelse for husmødrene og de hjemmeværende barn er det ikke lønnede husarbeide. De utgjør en mellomgruppe, og er derfor ikke regnet med i den egentlige erhvervsbefolknin Gruppe C. omfatter personer med formuesinntekt og D.-gruppen alle dem vi kan si utgjør belastningen: Herunder går alle privat- og offentlig forsorgede personer, dessuten alle pensjonister, uansett om de har betalt sin pensjon gjennem innskudd eller ikke. Det er forsåvidt ikke riktig å regne hele pensjonistgruppen med til belastningen, å foreta en opdeling av den er imidlertid i praksis vanskeli Endelig omfatter gruppe E. personer med uopgitt eller

20 * Erhvervsgrupper. Groupes de profession. A. Erhvervende.... Personnes gagnant leur vie, total. Voksne personerbeskj efti ved : Personnes adultes engagées par :. Jordbruk, fedrift Agriculture et élevage.. IÎagedyrkning og gartneri Horticulture et maraichere.. Skogbruk..... Exploitation des f orèts. 4. Fiske og fangst.... Pèche et pèche de baleine etc. 5. Industri og håndverk. Industrie et métier. 6. Forretningsvirksomhet.. Commerce.. Transport Transports. 8. Immateriell virksomhet. Professions libérales. 9. Hustjenere hos andre.. Domestiques chez des particuliers. 0. Annet husarbeide.... Autre travail domestique. Sum A. Total A. Den voksne befolkning fordelt på erhvervende La population adulte répartie par personnes gagnant M. K. I alt M. K. I alt IL ;, Total H. Total Forskyvning Déplacement. M. II. K. I alt Total S ±4 49 : f f t i } : 7 : H i B. I alt. Total Husmødre Femmes deménage.. Hjemmeværende døtre. Filles travaillant à la maison. Sum A + B. Total A + B. C. Formuesinntekt inkl. føderåd Rentiers y compris propriétaires vivant en pension sur la terre après l'avoir cedée à leurs héritiers. Sum A-+-.B +C. Total A---B +C D. Belastning Charge totale.. Pensjonister Pension.. Privat forsørgede.. Personnes entretenues par la famille.. Offentlig forsørgede.. Personnes entretenues par l' assistance publique. E. Uopgitt utilstr. angitt.. Profession insuffisamment indiquée ou inconnue. Samlet voksen befolkn. I alt La population adulte, total : , x I ; F f ± i ± 47 --} : 647 _ 88 : Til og med 90 tilstedeværende befolkning + sjøfolk i utenriks fart. Senere hjemmehørende folkemengde. Y compris l'an 90, la population de fait ainsi que des navigateurs au long cours. Désormais la population de droit.

21 i og ikke erhvervende leur vie, et par personnes sans profession.' M. II K. F. I alt Total. Forskyvning Déplacement. 90. M. H. K. h. I alt Total. M. K. II. E : I alt Total. Forskyvning Déplacement H 55 0 M. H. K. E alt Total _ H e- 5 H i H ; : _; : 76 -} F ;; = 570 : H i } j ; H H } s F-0 69 H H ' H , j H H ; H ;- 74 -{ H j H i- 8 9 H :- 57 : : ; n : : r j r { {

22 4 Den voksne befolkning fordelt på erhvervende Erhvervsgrupper. 90. Kvinner efter M. K. I alt. oprettet tall for 90. I alt efter oprettet tall for 90. Forskyv- 90 M. K. I alt. A. Erhvervende.. Voksne personer beskjeftiget ved :. Jordbruk, fedrift. Hagedyrkning og gartneri. Skogbruk 4. Fiske og fangst.. 5. Industri og håndverk 6. Forretningsvirksomhet 7. Transport 8. Immateriell virksomhet 9. Hustjenere hos andre 0. Annet husarbeide. Sum A B. I alt.... Husmødre. Hjemmeværende døtre m. v. Sum A + B C. Formuesinntekt inkl. føderåd Sum A+B4_C D. Belastning.. Pensjonister... Privat forsørgede... Offentlig forsørgede. E. Uopgitt. utilstrekkelig angitt Samlet voksen befolkning I alt H _ : : :- 4 -E H H t H :- 76 = : t H H t } t t- 500 ^ N : ikke tilstrekkelig angitt livsstillin Efter den foretatte fordeling av dagarbeiderne, spiller denne restgruppe med uopgitte ingen rolle. I en artikkel i Statsøkonomisk Tidsskrift" 94 om Folketilvekst og beskjeftigelse" har direktør Gunnar Jahn utførlig behandlet forbindelsen mellem økningen i folkemengden og vekslingene i erhvervsbefolkningen, og i forbindelse

23 5* og ikke erhvervende (forts.). ning Kv.. efter oprettet tall 90. I alt efter oprettet for t90. Forskyvning M. K. I alt M. K. I alt Kv. efter oprettet I alt efter oprettet 90. for t for Arbeidsledige :- 5 64: i I7 : : F H : 975: { H { : 4: : ± ; H t = 9 -H : f F I- 55 7: H H t H G H ; t H H H { H } : ; H = H- 8 78;--i : H 44: med det er det i artikkelen gjort rede for de res ltater disse oversiktstabeller viser. Vi skal her bare ganske kort peke på en elte hovedpunkter, og ellers få henvise til nevnte artikkel. Erhvervsbefolkningens størrelse på de forskjellige tidspunkter fremgår av tabellen s. 6*.

24 64' Erhvervsbefolkningen. Personnes gagnant leur vie I Erhvervsbef. i abs. tall. Personnes gagnant leur vie, chi ff res absolus. Menn. Hommes Kvinner. Femmes I alt. Total Erhvervsbef. i pet. av samlet bef. over 5 år. Pour-cent des personnes gagnant leur vie de la population entière au-dessus de 5 ans. Menn. Hommes , 90,9 90,0 90,0 90,0 88, Kvinner. Femmes 40,7 40,7 40,5 40,9 9,0 6, I alt. Total. 65, 64, 6,8 6,7 6, 6, Erhvervsbef. i pet. av den samlede befolknin Pour-cent des personnes gagnant leur vie de la population ent i,ère. Menn. Hommes 59, 56,7 56,6 55,8 59,8 6,9 Kvinner Femmes.... 7, 7, 7, 7, 7,0 6,4 I alt. Total. 4,9 4,4 4,4 4, 4,0 4,7 Erhvervsbefolkningen bar absolutt sett vært i stadig vekst siden 875. Den tellet dengang mennesker, nu Sett i forhold til den samlede befolkning i landet viser erhvervsbefolkningen også en stigning nu i forhold til 875; den utgjorde dengang 4,9 pet. av den samlede befolkning, gikk ned til 4,4 i 890 og 900, var 4, pet. i 90 og steg så til 4 pet. i 90 og til 4,7 pet. i 90. Variasjonene er ikke betydelige; erhvervsprocentene er temmelig konstante gjennem tiden. Bevegelsen er ikke den samme for menn som for kvinner, idet erhvervsprocenten for mennene viser stigning fra 59, i 875 til 6,9 i 90, for kvinnene nedgang fra 7, pet. i 875 til 6,4 pet. i 90. Som rimelig kan være er erhvervsprocenten meget hoiere for menn enn for kvinner. Denne stigning i erhvervsprocenten i de to siste ti-år, henger sammen med nedgangen i barnetallet i samme tidsrum. Målt på den voksne befolkning, viser erhvervsprocenten nedgang gjennem hele tidsrummet fra 875 av. Den var for menn og kvinner under ett 65, pet. i 875, gikk ned til 64, i 890, videre ned til 6,8 i 900, 6,7 i 90,. 6, i 90 og 6, i 90. Nedgangen er sterkere for kvinnene enn for mennene. For kvinnene er prosenten gått ned fra 40,7 i 875 til 6, i 90, for menn fra 9, i 875 til 88, i 90..

25 7 Nu er som nevnt erhvervsbefolkningen i absolutte tall steget gjennem hele dette tidsrum. Nedgangen i erhvervspr. ocentene er derfor et uttrykk for at erhvervsbefolkningen ikke er øket så sterkt som den voksne befolkning, men på grunn av nedgangen i barnetallet er den altså i de to siste ti-år øket sterkere enn den hele befolknin At erhvervsbefolkningen er øket relativt svakere enn hele den voksne befolkning, skyldes vesentlig at de forsorgede, både ungdommen og de gamle, efterhvert utgjør en større og større del av befolkningen, noget som dels ligger i større omsorg for de gamle, dels i hevet levestandard. Hvordan utviklingen har vært for de forskjellige grupper av ikke- erhvervende, fremgår av følgende tabell: Ikke-erhvervende. Pct. av befolkning over 5 år. Population sans profession. Pour-cent de la populat ion au-dessus de 5 ans Menn, ikke erhvervende,. Hommes seins profession, total. Formuesinntekt, føderåd l'entiers et pension.00' la terre ce(lée aux laéretier~s. Pensjonister.. Pension. Privat forsorgede Personnes entretenues par la famille. Offentlig forsorgede. Personnes entretenues par l ass/stand' publique. Uopgitt.. Profession inconnue. Kvinner, ikke erhvervende,. Femmes, sans pro fission, total. Husmødre Femmes de ménage. lij.værende døtre m, v. hos andre enn gårdbrukere etc. Filles travaillant i, la maison, (travail domestique elte des agriculteurs etc. excepté). Formuesinntekt, føderåd Rentières, et pension sur la terre ce«ée aux héritiers. Pensj onister Pension. Privat forsørgede Personnes entretenues par la famille. Offentlig forsørgede Personnes entretenues par l'assistance publique. Uopgitt... Pro f ession 'inconnue. 7,9 9, 0,0 0,0 0,0,8,9 4, 4,, 7,7, 0, 0, 0, 0,4,,9,,9,6,0,9 4,5,5,8,6,5,,0 0, - 0, 0,7 0, 0, 59, 59, 59,5 59, 6,0 6,7 44,6 44,4 4, 4,0 4, 4, 5,6 4,9 5, 6, 8,0 9,7 4, 4, 4,5 4,4 4,0 4,0 0, 0, 0, 0,5,5,5,,,5,,4,7,,,4,,0,7 0,4-0, 0,5 - Det har i løpet av de siste tyve år foregått en forholdsvis meget sterk økning i antallet av offentlig og privat forsørgede personer, pensjonister og for kvinnenes vedkommende av døtre som arbeider hjemme i huset. *

26 84e Mens erhvervsprocenten som nevnt har holdt sig forholdsvis jevn, har det antall personer som for hvert ti-år er kommet inn i erhvervslivet variert mere, både absolutt og relativt sett. Følgende tabell gir en oversikt over det for hele riket. Tilvekst av voksne personer. Augmentation des adultes, total. Herav tilvekst i erhv.bef. Dont augmentation des personnes gagnant leur vie. Absolut. Chiffres absolus. Pet. Pour-cent , , , , ,8 Tilveksttallene her er tatt fra oversiktstabellene side *-5*. 'Filveksten i den voksne befolkning har svinget sterkt i perioden fra 875 til nu. Både absolutt og relativt sett er svingningene imidlertid enda sterkere for erhvervsbefolkningen. Regner vi ut stigningen fra periode til periode i gjennemsnitt pr. år, får vi at erhvervsbefolkningen i første periode fra vokser med litt over 000 mennesker pr. år eller 0,4 pet. Mellem 890 og 900 øker erhvervsbefolkningen sterkere, nemlig med ca pr. år eller, pet. og i tredje periode er økningen igjen langsommere, pr. år eller 0,58 pet. Så har vi en meget sterk økning mellem 90 og 90, nemlig pr. år eller,6 pet. En større tilvekst har vårt næringsliv aldri kunnet opta. Mellem 90 og 90 har vi en absolutt sett stor men relativt mindre stigning, nemlig pr. år eller 0,77 pet. Disse sterke svingningene henger sammen med at det ikke er en like stor del av tilveksten som kommer over i erhvervslivet i hver periode. Som tabellen foran viser, tok erhvervslivet i perioden , 6 pet. av den samlede tilvekst, i de næste to perioder betraktelig mere, nemlig 6,5 pet. mellem 890 og 900 og 6,6 pet. mellem 900 og 90; større andel av den samlede tilvekst av voksne mennesker har næringslivet hos oss aldri absorbert. Den sterke tilvekst i erhvervsbefolkningen mellem 90 og 90 utgjør bare 60,9 pet. av den hele tilvekst av voksne mennesker, og mellem 90 og 90 absorberer næringslivet bare 4,8 pet. av den hele tilvekst. Det er det laveste relative tall vi har hatt i noen periode, tiltross for at tilveksten i erhvervsbefolkningen i absolutte tall som nevnt var meget stor. At næringslivet fra periode til periode absorberer en såpass ulike stor del av den samlede tilvekst av personer over 5 år, henger sammen med forskjellige forhold. Den voksne befolknings ulike sammensetning efter alder pg kjønn spiller her en rolle. Den forskyvning i retning av de eldre aldersgruppene som

27 9* i 90 allerede er begynt hos oss og som vi i fremtiden vil komme til å merke meget sterkt, gjør at en forholdsvis stor del av tilveksten i siste periode faller på grupper utenfor erhvervsbefolkningen. På den annen side vil en sterk tilvekst i de yngre aldersgrupper danne grunnlaget for en tilsvarende økning av erhvervsbefolkningen. Hos oss er befolkningssituasjonen i siste ti-år karakterisert ved nedgang i antall personer under 5 år, økning i antallet av gamle og en sterk økning i erhvervsdyktige aldersklasser, spesielt da for aldersgruppene mellem 0 og 50 år, mens de nye kull som har rykkét inn ikke har vært stort tallrikere enn de foregående kull som de skulde avløse. Tilveksten har med andre ord vært slik at den skulde betinge en forholdsvis sterk vekst i erhvervsbefolkningen, i alle fall en meget sterkere vekst enn den vi har hatt. Det er dessuten til og med slik, at den tilvekst for erhvervsbefolkningen i siste periode som vi hittil har regnet med, vel personer, er for bol. De arbeidsløse er nemlig regnet med i dette tallet, og selv om en stor del av det samlede antall arbeidsløse i 90 bare var utsatt for en kortere sesongledighet, kan det ikke være tvil om at mange av dem var ute i en arbeidsledighet av en slik art at de ikke lenger med rette kan regnes som tilhørende erhvervsbefolkningen. De opgavene vi bar her er imidlertid meget usikre, og heller ikke har man noe tilfredsstillende materiale til bedømmelsen av arbeidsledigheten i 90. Det er derfor ikke mulig å festne i tall økningen i erhvervsbefolkningen mellem 90 og 90. Det har sin interesse å se på hvilke grupper den del av tilveksten som ikke absorberes av næringslivet kommer med i. Tabellene nedenfor viser det for de forskjellige perioder fra 875 av, særskilt for menn og kvinner. Enkelte av gruppene er usikre. Men vi merker oss for siste ti-år, hvor tilveksten av erhvervende er forholdsvis liten, en betydelig tilvekst for mennenes vedkommende av offentlig og privat forsorgede personer, og for kvinnene av husmødre og hjemmeværende barn. Tilvekst Menn. Augmentation rommes. Tilvekst av voksen bef.. 4 g mentation de la poinrlation adulte, total. Herav tilvekst av erhvervende. Dont augmentation de personnes gagnant leur rie. I alt. Total. Pet. Pour-cent. Formuesinntekt. Rentiers. Tilvekst i pet. Aug7rientation pour-cent. Off. og privat forsorgede. Personnes entretenues par l'assistance publique on par la famille. Uopgitt. Profession inconnue ,6 8,6 7,9 : 5, , 5,4 8,4, ,8 5,,8 9, ,5,8 =, , 0, 6, 0,4

28 90.m. r Tilvekst av voksen bef.. Aucmentation de la population culolte, total. Tilvekst Kvinner. Augmentation Femmes. Herav tilvekst av erhvervende. Dont augmentation de personnes gagnant leur rie. I alt. Total. Pet. Pour- c+ent. Husmødre. I'cttnnes rie ntriage Tilvekst i pet. Augmzentation, pour-cent. Off. og privat forsørgede. Personnes entretenues par l'assistance publique ou par la famille. Hjemmev. barn. Enfants à la litcl ison. Formuesinnt. og uopgitt. Rentières et profession inconnue , 4,4 6,0,, ,,4 0, 8,8 8, ,8 40,6,4 8,4 6, ,5 4,8 0,,0, ,4 4,0 6,4 4,6,6 Vi skal senere i detalj komme inn på hvordan erhvervsbefolkningen fordeler sig på de forskjellige erteverv. IIer skal vi bare gi en foreløbig oversikt over hvordan utviklingen har artet sig fra periode til periode for de forskjellige næringer. For hele perioden under ett er erhvervsbefolkningen øket med ca mennesker. Herav faller på jordbruk, skogbruk, gartneri, fiske og fangst ca , på industrien ca , på forretningsvirksomhet ca. 000, på transport ca , på immateriell virksomhet ca og på husarbeide utenom jordbruket ca Tilsammenlagt har altså forretningsvirksomhet og transport i dette tidsruin trukket til sig flere mennesker enn industrien, dessuten merker vi oss at den virksomhet som populært kalles produksjonen, frembringelse av råstoffer og bearbeidelsen av dem, med andre ord jordbruk, skogbruk, fiske og fangst og industri og håndverk, tilsammen har trukket til sig færre folk enn omsetning og transport av varer og tjenester. Den siste gruppen har i denne periode skaffet plass til mennesker, den første til I de forløpne 55 år er det altså ikke i første rekke industri og jordbruk som har skaffet plass til befolkningstilveksten. Det har i vel så sterk grad vært omsetningslivet. Som før nevnt har tilveksten både av den arbeidsdyktige befolkning og av erhvervsbefolkningen svinget sterkt fra periode til periode. For de arbeidsdyktige aldersklasser var den gjennemsnittlige tilvekst i pet. pr. år i de fem perioder henholdsvis 0,49,,4, 0,7,,67 og,, og for erhvervsbefolkningen var tilvekstene i pet. pr. år 0,4,,, 0,58,,6 og 0,77. I absolutte tall var stigningen i erhvervsbefolkningen pr. år i første periode vel 000, gikk så op i næsten 0 000, sank så igjen til ca , var mellem 90 og 90 helt oppe i og var mellem 90 og 90 igjen nede i ca Det spørsmål reiser sig da om de forskjellige næringer også har deltatt i denne bølgebevegelse, og om den har gitt like sterkt utslag i alle de forskjellige næringer.

29 * Vekstprocentene for de forskjellige næringer i hver periode fremgår av tabellen nedenfor. Vekstprocenter. Augmentation pour-cent. Erhvervsgrupper. Groupes de profession. 875/ / /90. 90/90. 90/90. Jordbruk. Agricutture - 7,5 Skogbruk. Exploitation (les forets. -f- 67,8 Fiske og fangst. Pèche et pèche de haleine etc. + 66,9 Industri. Industrie ,6 Forretningsvirksomhet. Co n nierce + 50, Transport. Transports , Immaterielt arbeide. Professions libérales + 5, Erhvervsbefolkning. Personnes gagnant leur vie, total + 6, Arbeidsdyktige aldersklasser. Groupes d'dge des personnes gagnant leur vie + 7,4 = 6,8 + 7,8, -I-,5 -t- 6,5,9 + 0, 5,4 : 0,4 ±, + ;0 +,6 8,0 ' 0,5 7,, -i-97,9 + 6,0 + 4,9 ± 0,8 + 0,5 + 7,5 +, 7 -^- 7, +, ±,4 + 4,5 +, -H, + 6,0 ± 6,0 -;- 8,0 -s-,4 + 7, -+- 6,7 +,E 'fabellen viser klart at de enkelte næringers evne til â absorbere mennesker i de forskjellige perioder har vært i hai grad bestemt av de forskjellige perioders økonomiske karakter. Alle næringene bortsett fra jordbruk og fiske har hatt en relativ stor absorbsjonsevne i tidsrummene og 90-90, to tidsrum innen hvilke de gode år har vært mest fremherskende. Deres absorbsjonsevne har vært nedsatt, om enn i forskjellig grad, i perioden 900 til 90 og 90 til 90, perioder hvor de dårlige konjunkturer har vært overveiende. De mest utpregede svingninger viser industrien og skogbruket. Industrien øket således sitt folketall med 8 pet. mellem 890 og 900 og med 7, pet. mellem 90 og 90, mens den gikk tilbake med 0,5 pet. i årene og med, pet. i årene Skogbruket, hvis tall forresten ikke er ganske sikre, viser samme utpregede rytme; en stigning i folketall på 6,5 pet. i årene ( og 4-0, pet. mellem 90 og 90; tilbakegang med,9 pet. mellem 900 og 90 og 5,4 pet. tilbakegang mellem 90 og 90. Forretningsvirksomhet, transport og immaterielt arbeide øker sitt folketall i alle perioder, men også for disse grupper er svingningen tydelig; stigningen er langt svakere i de år hvor de dårlige konjunkturer har vært de viktigste. Utviklingen er imidlertid ikke lik ror disse tre næringene, og vi merker oss at de viser en meget sterkere nedgang i absorbsjonsevnen mellem 900 og 90 enn i årene 90 og 90.

30 * Erhvervsgrupper. Groupes de profession. Erhvervende og ikke erhvervende Forskyvning La population répartie par personnes gagnant Déplacement I alt. Total A. Erhvervende Personnes gagnant leur vie, total. Jordbruk Agriculture.. Hagedyrkning og gartneri. Horticulture et maraielière.. Skogbruk.... Exploitation des forèts. 4. Fiske og fangst.... Pèche et pèche de baleine, etc. 5. Industri og håndverk Industrie et métier. 6. Forretningsvirksomhet Commerce. 7. Transport.. Transports. Immateriell virksomhet.. Professions libérales. 9. Hustj encre hos andre.. Domestiques chex des particuliers. 0. 'Annet husarbeide... Autre travail domestique. Sum A. Total A H _ ± 87 -H i H H H H H H 5 -H ± H 9 0 B. I alt. Total. Husmødre Femmes de 'ménage.. Hjemmeværende døtre m. v... Filles travaillant à la maison, etc. Sum A + B. Total A ± B ± H C. Formuesinntekt inkl. føderàd... Rentiers y compris paysans vivant en pension sur la terre après l'avoir cedée à leurs héritiers. Sum ABC. niai - B C F 94 -H D. Belastning Charge totale H Pensjonister. Pension.. Privat forsørgede Personnes entretenues par la faucille. Offentlig forsørgede Personnes entretenues par l'assistance publique. E, Uopgitt, utilstrekkelig angitt... Professions insuffisamment indiquées ou inconnues ± Samlet voksne befolkning La population adulte, total H ±

31 befolkning pr. a r. leur vie, et par personnes sans profession. pr. an. Menn. Honnses. Kvinner. Femmes } E i : : 475 : : 57 : ± ; : ! : : : 4 : 8 : : ± : 57 : 6 : 98 -r * : : 66 : 0 : 8 : 6 : : : 64 -: ; ,- 6 5 i H H H } : ± ± 7 0 -E } : : I ; : 8 -I j : : : + :- 8 H ± : 5 -{ : : }- 6 ; 9 : ;

32 4*. Jordbruk og fiske og fangst viser en annen bevegelse enn de øvrige næringer. Jordbruket minsker sin beskjeftigelse i de perioder da de andre næringer har en stor absorbsjonsevne: således går jordbruket tilbake i folketall mellem 890 og 900 og mellem 90 og 90, med henholdsvis 6,8 og, pet. I de to perioder hvor de andre næringer viser en minsket absorbsjonsevne, trekker jordbruket folk til sig, om enn økningen er forholdsvis liten, nemlig 7,8 pet. mellem 900 og 90 og,5 pet. i siste 0-år. Frem til 90 viser fiske og fangstvirksomhet samme bevegelse som jordbruket, med en nedgang på 0,4 pet. mellem 890 og 900 og stigning på, pet. mellem 900 og 90. I de siste tyve år viser fiske og fangst en stadig øket beskjeftigelse; mellem 90 og 90. er vekstprocenten + og mellem 90 og 90 meget stor, nemlig +,6. Denne sterke stigning henger delvis sammen med utviklingen av hvalfangsten; men skyldes også, særlig for årene 0.90, en sterk økning i antallet av egentlige fiskere. Tabellen på side ', og * viser forskyvningene i absolute tall for de forskjellige næringer fra telling til tellin Man skal ikke nærmere gå inn på denne tabell, men bare nevnn at den bølgebevegelse vi pekte på for de relative tall også her er tydeli Denne gjennemgåelse har bare kunnet gi utviklingen i sine hovedtrekk. Vi kommer nærmere inn på bevegelsen for de enkelte næringer i kapitel V. Som tabellen på side 5* viser, er erhvervsbefolkningen ikke relativt like stor i bygder og byer. Erhvervsbefoikningen er i denne tabell gjort op på en noe annen måte enn tidligere i denne oversikt; således er hjemmeværende doïre ved husarbeide hos gårdbrukere holdt utenfor. Dessuten er tallet for 90 ikke korrigert for den feilaktige gruppering av gifte kvinner som vi før har omtalt. Også for mennene er det enkelte forskjelligheter m. h. t. opstillingen av erhvervsbefolkningen. På grunn av disse forhold blir procentene for erhvervsbefolkningen ikke de samme i denne tabell som dem vi før har operert med, og de viser heller ikke ganske den samme bevegelse. Det spiller imidlertid i denne forbindelse en mindre rolle; det vi nemlig først og fremst skal feste oss ved i denne tabell, er at erhvervsprocentene i byene både for menn og kvinner ligger høiere enn på landet. For kvinnenes vedkommende har dette vært tilfelle helt siden 890: for mennene har det først gjort sig gjeldende efter år 900. At erhvervsprocenten er høiere i byene enn på landet, henger først og fremst sammen med befolkningens forskjellige fordeling efter alder på landet og i byene. Bygdene har forholdsvis flere personer i de eldste og yngste aldersgrupper enn byene. Dette gjør at den andel av den samlede befolkning som er i erhvervsdyktig alder blir forholdsvis større i byene enn på landet, i 90 var procenten for byene 7, 5 og i bygdene 6,6, i 90 henholdsvis 68,7 og 60,7. For kvinnenes vedkommende spiller det dessuten inn at adgangen til lønnet arbeid for kvinner er langt større i byene enn på landet. For å få et bedre innblikk i disse forhold er det nødvendig å se på erhvervsbefolkningens aldersfordeling og på aldersfordelingen for de gruppene som

33 5* Erhvervende iberegnet hjv. barn ved jordbruk. Personnes gagnant leur vie, y comprismembres de famille occupés à l'agriculture et à l'élevage. Menn. Hommes. Procenter. Pour-eent *) Bygder. Byer. '7 lles. Riket. Royaume. Bygder. Conzzn.rur. Byer. 7es. Riket. Royaume ,8 55,6 55, ,5 58,5 56, ,5 58,06 56, ,67 6,87 59, ,90 64,89 6,95 Kvinner. Femmes , 7,45, ,89 9,88 4, ,00 9,99, ,9,84, ,8,47,95 Erhvervende = hjv. barn ved jordbruk. Personnes gagnant leur rie membres eie farerille occupés à l' agriculture et à l'élevage. Menn. Hommes ,88 55,58 5, ,0 58, 5, ,0 58,0 5, ,65 6,84 54, ,7 64,8 56,9 Kvinner. Femmes ,85 7,44 0, ,75 9,87, ,9 9,98, ,4,84 0, ,6,47,4 * Av den samlede befolknin De la population totale. faller utenfor erhvervsbefolkningen: de offentlig og privat forsorgede, husmødrene, de hjemmeværende døtre og personer med formuesinntekt. Tabellen på side 6* gir en oversikt over erhvervsbefolkningen efter alder. Ser vi først på mennenes erhvervsintensitet i riket, så stiger den fra 79, pet. i aldersgruppen 5--9 år til 9,0 i gruppen 0-9 år og videre til 97,5 pet. i aldersgruppen 0-9 år. Da begynner erhvervsintensi-

34 6* Alder. Age. Menn. Hommes. Erhvervende -!- hjemmev. sønner ved jordbruk. Fils gagnant leur vie -}- fils travaillant ir la maison. Kvinner. Femmes. Erhvervende. Person-nes gagnant leur eie i Pet. Pet. Pet. Pet. Pct. Pet. Riket. IRoyainne og over ,0 95,84 98, 97,84 95,9 8,97 47,6 84,4 79, ,99 4,08 9,47 95,7 9, ,6 4,96 4,76 98,0 97, ,08,89 6,56 97,97 97, ,07,4,9 95,7 94, ,4 4,7 5,0 8,48 8, ,84,,6 4,77 4, ,04 0,67,6 7(l ans etaudessus. Uopgitt.. ôn rléela^ c'. I alt Total , 90,08 77,0 68, ,78, 8,7 90, 88, ,54 9,6 9,44 Bygder. Coin Ill J'Ift og over Uopgitt ,5 96,7 98,0 97,7 95,8 8,6 46,59 98,6 88,5 8, ,04 4,68 4,0 96,7 94, ,8,09,59 97,98 97, ,00 7,6 9,7 97,7 96, ,44 8,0 8,74 95,7 94, ,5 0,8,07 8,5 8, ,45 8,6 9,50 4,66 4, ,89 0,74,76 75,00 67, ,56 7,57 6,7 I alt Total ,0 90,5 88, ,4,04,78 Byer. 'i lles og over Uopgitt ,5 94,07 98, 98, 95,44 86,0 49,95 88,4 74,9 67, ,9 59,68 5,4 9,7 89, ,6 6 0, 58,6 98,65 97, ,57 5,84 9,77 98,54 97, ,8,69 4, 96,69 95, ,98,48,77 86,40 8, ,94 6,96 6,4 44,7 6, ,5 0,48, 9, 80, , 4,4 46,0 I alt , 90, 86, ,44 4,59 40,9 Hjemmeværende døtre i jordbruk er ikke tatt med. Filles d'agriculteurs travaillant èe la maison non comprises. Anm. Opgavene for 90 omregnet til samme aldersgrupper som tidligere år. Les données de l'an 90 sont calculées conformement aux groupes d'âge des années précédantes.

35 7* teten å falle; først langsomt, nemlig til 97,05 pet. i aldersklassen og til 94,49 i klassen Derefter faller den sterkere, til 8,5 pet. i aldersklassen år og til 4,8 i aldersklassen 70 år og mere. Når vi, som i denne tabell holder aldersklassene under 5 år utenfor, blir den totale erhvervsprocent i bygdene høiere enn i byene; i bygdene nemlig 88,75 pet. mot i byene 86,88. I)et skyldes at barna spiller en relativt meget større rolle på landet enn i byene. Både i bygdene og i byene har erhvervsintensiteten for menn sitt maksimum i aldersklassen år, men bevegelsen er forskjelli I bygdene er erhvervsintensiteten for de to yngste aldersklasser høiere enn i byene, nemlig 8,5 pet. i yngste gruppe på landet mot 67, pet. i byene, og 94,5 pet. i aldersklassen 0-9 år. på landet mot 89,8 pet. i byene. Slik har det bestandig vært, og forskjellen mellem bygd og by i denne henseende henger naturlig sammen med at de unge på landet kommer ut i erhvervslivet i en langt tidligere alder enn i byene. I aldersgruppene fra 0 år til og med 60 ligger erhvervsprocenten for bygder og byer omtrent likt, dog stort sett litt høiere i byene enn i bygdene. Men i aldersgruppen 70 år og mere ligger prosenten betydelig høiere i bygdene enn i byene. Det henger sammen med at erhvervslivet på landet i langt sterkere grad enn i byene omfatter yrker hvor man ikke trekker sig tilbake efter å ha opnådd en viss alder, i almindelighet 65 eller 70 år. For kvinnenes vedkommende når erhvervsintensiteten sitt maksimum allerede i aldersgruppen 0-9 år med 4,76 pet., den går så sterkt ned, til 6,56 pet. i aldersgruppen 0 9 år, og holder sig så noe lavere, men forholdsvis stabil til aldersgruppen For kvinner 70 år og over, er erhvervsintensiteten meget lav. Det sterke fall for kvinnenes erhvervsintensitet i aldersgruppen 0-9 år, henger naturlig sammen med at kvinnene som regel trer ut av erhvervslivet når de gifter si At prosentene for aldersgruppene mellem 0 og 60 år viser så små variasjoner, henger sammen med at den avgang som finner sted i stor utstrekning blir kompensert ved at mange av kvinnene som enker igjen kommer tilbake til erhvervslivet. En sammenligning av erhvervsprocenten for kvinner i b ygder og byer gir et ganske annet billede enn den tilsvarende sammenligning for menn. For det første er erhvervsprocentene for kvinner i byer høiere enn for kvinner i bygder i alle aldersgrupper undtatt gruppen 70 år og mere, hvor prosenten omtrent er den samme for bygd og by. For det annet når erhvervsintensiteten for kvinner i bygder sitt maksimum allerede i aldersgruppen 5-9 år, for byene derimot først i aldersgruppen 0-9 år. At erhvervsprocentene for kvinner i byer jevnt over er høiere enn i bygdene, henger som nevnt sammen med at det i byene er forholdsvis større anledning for kvinnene til å få lønnet arbeide, både i industri, forretningsvirksomhet og ved husarbeide. At maksimumsprosenten i byene kommer senere enn på landet, kan henge sammen med at utdannelsen akkurat som for mennene spiller en større rolle for de unge kvinner i byene enn i bygdene. Dessuten spiller det inn at de unge kvinnene på landet i sin almindelighet kommer tidligere ut i

36 8* Menn. Alder. lye. Privatforsørgede elever. Fières entretenus par la famille. Andre privatforsørgede. Autres entretenus par la famille. 90. Pct. 90. Pct. 90. Pct. 90. Pct. 90. Pct. 90. Riket. Royaume og over 70 ans et a u- clessits. Uopgitt... on déclaré I alt. Ïotcil 6 5,9 9,78 8 0, , , 6 08,5 6 86, 8 06, , , , , 765 0,9 5 0, , , ,0 9 0, , 4 5 0, , ,5 89, ,0 606,0 9 5, ,5 0,76 4,7 0 0,5 6,5 9 48,5 0 0,6 74,6 504,79 4 7,7 869 Bygder. (yllm.rur og over Uopg itt.. I alt B y er. I lles , og over Uopgitt.. I alt 967, , , 404 5, , ,8 66,5 77, , , ,0 56 0,05 9 0,4 97 0, , ,0 44 0, , ,7 56 0, ,4 47 0, ,0 9, , , 0,86,40 6 0,6 6, , ,6 45, , , , , , 985, , , ,6 4 6, , , , 0,6 46 0,75 5 0,8 89 0, ,0 6 0,0 0 0,0 49 0,6 0,9 7 0,0 79 0,4 50 0, ,88 57, , 875 7,94 4 4,6, 4 0, , , 99 4,6 5 00, ,0 8 8

37 ?9* Hommes. Offentlig og veldedig forsørgede. Personnes entretenues par l'assistance publique. Formue etc. Rentiers, etc. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet 90. Pet. 9, , ,44 50,0 78 0,07 4 0,0 7 0,05, 84 0, ,50 50,0 95 0, 6. 0,07 0 0,09 0,5 07 0,8 6 0,87 045, ,9 45 0,0 96 0,0 0,9 08,06 405, 886, ,64 7 0, ,56 0, 599,8 650,7 606,8 07,4 0, 90,70 0, , 745 5, ,69 7 4:), , ,7, , , , , , ,66,5 4,7 6 5,77,6 48,6 5,8 0,94,7 5 5, ,9 7 77, ,7 9 88, ,09 7, 57 0, ,5 0,9 55 0,07 9 0,0 58 0,06, , ,60 847, 64 0,6 0, , 0., ,8 047,0 9,7 9 0,5 87 0,5 5 0,6 0,0 807,4 04,7 94, 49 0, , ,70 0, 064,6 9,77 549,8 7,6 709,48 70, 0,6 600, 8 4, ,69 6 4, , ,80, ,0 5 85, , , , ,95,8 4 5,6 6 7,5 5 4,7,7 4 4,0 0,, ,99 009,5 4 4, , , ,98 4, ,5 9 0, 0 0,84 0,07 5 0,0 0,04,8 0,66 0 0,8 50 0,74 0,06 9 0,04 7 0,04 0,48 4 0,8 69 0,57 706, 68 0,6 64 0, 45 0,08 0,8 76 0,9 0 0,79 69,66 5 0,5 4 0,5 94 0, 0, 55, 4,6 057,9 59,55 04,4 0 0,66,08 6 7,48 6 7, , 76 4, ,5 589,84, , , ,0 49 6, 4,9 79 9,40 6,67 8 0,67, 6 6,67 5,4,,05 5 0, ,6 50 4,98 868,4 66, ,84

38 :0 Kvinner. Alder. A.ye. Husmødre. hein, rites de?iaénage. Hjv. døtre ved jordbruk. Filles d'agriculteurs travaillant let, 'haison. Hj.v. døtre Filles tre - en faisant 90. Pct. 90. Pet, 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. Riket og over 70 ans et a-ndessus. Uopgitt. I alt 950,66 959,48 64,70 6 5, ,0 60, ,5 6 8, , , , 7 04,09 908,0 6 7, , , ,59 8, 56, , , , , , , ,79 6 0, , , , ,6 4 0, ,47 9 0,6 95, , , ,0 90 0,8 60 0, ,7 86 5, , , ,0 0,0 00 0,4 6 0,07 8 4, ,5 4, 0,70 5 0,99 6,5 0,0 79 5, , , , 5 57, , , ,95 Bygder og over Uopgitt. I alt 6,66 9,58 77, , ,67 58, , , , , , ,9 90, , , ,0 86 6,50 80,86 55,8 64, , , , , ,9 097,9 69 0, , , , 5 8 6, ,57 5 0,68 7 0,9 79, , , , ,5 60 0, ,5 78 5, , , , 0,6 00 0,9 6 0,0 46 4,86 7 5,9 4,8 9,5,4 6,57 0,4 64 7, , , , , , , ,67 Byer. 5-9 ; og over Uopgitt. I alt 64,67 568,8 57,5 0, , , , , , , ,04 994, , , ,56 6, , , ,69, , ,0 44 8,0 08 5,8 04 9, , ,9 89 5,7 97,40 9,5 9 0,95 5, , , , ,5 Medregnet gifte hjv. detre og gifte husbestyrerinner (antagelig for slektninger) 695. Medregnet husbestyrerinner (antagelig for slektninger), men fratrukket gifte (husmødre).

39 e Fer mes. ved huslig arbeide. raillant cc la maison. le ménage. Elever. Élères. André privatforsørgede. Antres entretenus par la famille. 90. Pet. 90. Pct. 90. Pct. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pet , ,4 707, , ,6 8 0, , , , ,0 60 0,87 040,4 8, ,58 84, , , , , , ,4 76 0, , , ,84 4 0,00 6 0,00 9 0,0 64 0, , , , ,50 0,00 0,00,05 8,7 56, , ,0 98,6 94,58 497, ,90 406, ,79 8 0, ,90 7,4 7,65 8,8 0,68 8,50 0,5 5, , , ,65 6,8,44 95, 9, , , , ,84 7, , ,7 5 0, , ,76 498, , 740 0,6 80,, ,57 570,07 6 0, , ,47 0 0,0 49 0, , 50 0,5 95 0, , , ,9 0,00 4 0,00 7 0, ,7 58 0, , ,7 55 0,7 86, ,8 6 5, ,4 784,44 06,67 70,08 858, ,4 44 6, , ,6 5 6,5,6 0,09 0,86 9,7 9,59, ,9 49 8, , , 7 85, , 689, ,5 45 5, , 974 5,0 5 57, ,0 0 0, , , , ,45 86,8 9,46 70, , , , , ,9 9 0, ,09 9 0,8 60 0, ,8 54 0, , 976,7 0,0 0,0 5 0,0 5 0,6 49 0, , ,9 07 5,0 0,00 0,0 586,85 50,9 658,5 505,00 9 6,5 97 5,59 4,0 7, ,8 687, ,94 86, ,64 8, 5,97 8, 9,49,64, , ,07 886, ,0 6 60, , , ,6

40 * Alder. il cje. Off og veld. forsergede. Personnes entretenues par l'assista)us publique. Kvinner. Femmiles (forts.). Formue etc. Rentiers etc. 90. Pct. 90. Pet. 90. Pet. 90. Pct. 90. Pet. 90. Pet. Riket og over Uopgitt. Ialt 576 0, ,7 98 0, ,07 4 0,0 0, , ,49 5 0, ,6 80 0, 48 0, ,97,6 4, , , ,40 04,65 77,99 5 6,S 595,9 57,0 85,7 057,89 6Ô8, ,5 4 88,97 896, , , , 74, , , , , , , , , ,65 9 7,8 6, ,5 6 4,4 8 6, 59 5,8 049, , , ,4 4 6,6 4 68,97 Bygder og over Uopgitt. talt 5 0,4 0, , ,06 0,0 76 0, , ,57 65,04 0 0,7 0,6 66 0,7 97 0,99 450,40 76,0 44 0, ,45 6 0,46,46 79,06 7,0 955,4 000,08 7, 667,5 0, , ,04 767,6 57 4,6 87 4,9 4 5, , ,86 7 5, ,70 6 5, , , , , ,04 05, , ,0 55 6,0 5 6,5 55 6,0 475,4 7 85, , , , ,0 Byer og over. Uopgitt. I alt I 4 0,6 67 0,8 8 0,7 0,08 0 0,05 5 0,09 0 0, , 70 0,8 99 0,5 58 0,07 8 0, ,96 68,7 497, 4 0,46 5 0,4 98 0,8 88,05 979,06 99,76 640, , , ,5 0 7,0 0,79 9, 8,58 9 0, 996, , , , , , , , ,48 79, ,7 4,0 6 9,84 5,90 8, 4,9 4, , , ,7 6 65,48 5 9,87 6 0,8

41 * erhvervslivet enn i byene, og at de ofte senere, når de har vært i virksomhet en tid, reiser til byene for å få arbeide der. Vi skal så tilslutt undersøke utviklingen mellem 90 og 90. Både i riket, bygder og byer er i dette ti-år erhvervsintensiteten gått ned i hver eneste aldersgruppe for mennenes vedkommende, undtatt aldersgruppen 70 år og mere i bygder. Men nedgangen er ikke like sterk i de forskjellige grupper, den er både i bygdene og i byene størst for aldersgruppene 5-9 og 0-9 år, i byene er det også en sterk nedgang i erhvervsintensiteten for aldersgruppen år og for dem som er 70 år og mere. For aldersgruppene mellem 0 og 60 år er nedgangen liten. For kvinnenes vedkommende er det for riket en nedgang i erhvervsprocenten for den yngste aldersgruppe, fra 4,08 pet. :i 90 til 9,47 pet. i 90. I aldersgruppen 0--9 år er erhvervsintensiteten omtrent like stor nu som i 90, for alle de andre aldersgrupper ligger den høiere. Stigningen er imidlertid ikke stor; størst er den for aldersklassen 0-9 år, fra,89 i 90 til 6,56 i 90.. Tallene for bygdene og byene hver for sig viser at nedgangen i erhvervsintensiteten i yngste aldersgruppe særlig gjør sig gjeldende i byene. Det er nødvendig, for å bli klar over head disse endringer i erhvervsintensiteten efter alder betyr, å undersøke aldersgrupperingen for den ikke er- ivervende del av befolkningen. Den fremgår av tabellen side 8*-* hvor aldersfordelingen for de ikke-erhvervende er omregnet til samme aldersgrupper som i 90. De ikke-erhvervende menn faller hovedsakelig i fire grupper: privatforsørgede elever og andre privatforsørgede, som er forholdsvis sterkest representert i de yngre aldersgrupper, og offentlig og veldedig forsorgede personer og personer med formue etc., som er forholdsvis sterkest representert i de eldre aldersgrupper. Som nevnt viser erhvervsbefolkningen for mennenes vedkommende noe nedgang i de to yngste aldersgrupper, særlig sterk er nedgangen for byene. Nedgang i erhvervsintensitet er det også for de eldste aldersgrupper, mens intensiteten i de mellemliggende aldersgrupper har holdt sig temmelig jevn. Denne nedgang i erhvervsintensiteten for de yngre, henger sammen med en relativ stigning i antallet av privatforsørgede elever og andre privatforsørgede menn. Det samlede antall privatforsørgede elever i riket er steget fra 0 0 i 90 til 74 i 90, og utgjorde begge år,6 pet. av den samlede voksne mannlige befolknin Undersøker man imidlertid de enkelte aldersgrupper, finner man bevegelse i tallene; for aldersgruppen 5-9 år fra 9,78 pet. i 90 til 0,07 pet. i 90, for gruppen 0-9 år fra, pet. i 90 til,49 pet. i 90. Denne stigning i utdannelsesintensiteten gjør sig særlig gjeldende i byene. I aldersgruppen 5-9 år er riktignok det absolutte antall elever gått tilbake i byene fra i 90 til 6 59 i 90, men i forhold til det samlede antall menn i samme aldersgruppe er det en stigning fra 6,98 pet. i 90 til 8, pet. i 90. For aldersgruppen 0 9 år finner vi for byene en stigning i det absolutte antall mannlige elever fra 650 i 90 til 4. i 90, eller fra 5,6 til 6,40 pet. *

42 4* Gruppen andre privatforsørgede" er vanskelig å avgrense på den ene side fra de privat forsørgede elever, på den annen side fra dem som driver erhvervsarbeide i sine foreldres bedrift. Selv om den er betydelig sikrere enn den tilsvarende gruppe for kvinnene, byr den også for mennenes vedkommende adskillige usikkerhetsmomenter. Det er imidlertid all grunn til å tro at tallene for 90 og 90 er sammenlignbare. At vi mellem disse ti år har hatt en sterk stigning i antallet av privatforsørgede menn utenom elevene, fra.4 7 eller,7 pet. i 90 til 869 eller,7 pet. i 90, er i og for sig ikke noe merkeli Disse årene bar vært så vanskelig for de unge som vokser til, at man ikke kunde vente noe annet. Som nevnt viser antallet av privatforsørgede elever i yngste aldersgruppe relativ stigning mellem 90 og 90, mest utpreget er denne stigning for byene. Andre privatforsørgede menn" viser både absolutt og relativ stigning i de yngste aldersklasser; denne stigning gjør sig imidlertid ikke noe særlig mere merkbart gjeldende i byene enn i bygdene. For riket bar 'sri for aldersgruppen 5-9 år en stigning i antall andre" privatforsørgede fra 7 8 eller 5, pet. i 90 til 6 eller 9,0 pet. i 90. Særskilt for bygdene er tallet gått op fra 4 7 eller 4,0 pet. i 90 til 7 49 eller 7, pet. i 90, og for byene fra 046 eller 7,84 pet. i 90 til 5 0 eller 4,45 pet. i 90. For aldersgruppen 0-9 år finner vi en stigning for riket fra 0,9 pet. i 90 til, pet. i 90, for bygdene i samme ti-år fra 0,98 til,85 pet. og for byene fra 0,78 til,8 pet. For aldersgruppene over 40 år er det relative antall av andre privatforsørgede menn lavere nu enn i 90. Sammen med den svake stigning innen de andre grupper av ikke-erhvervende, forklarer dette den foran nevnte svake nedgang i erhvervsprocentene for aldersgruppene 0-60 år mellem 90 og 90. At det er forholdsvis flere unge privatforsørgede i byene enn i bygdene, henger vel først og fremst sammen med at de unge på landet ofte kan delta og hjelpe foreldrene i deres erhverv, noe som sjelden er tilfelle i byene; det er også mulig at arbeidsmulighetene for de unge på landet er lettere enn i byene. Storparten av de andre" privatforsørgede finner vi i aldersgruppene under 0 år; men det er i denne gruppe også en del gamle. For de unges vedkommende er det nok en del av disse privatforsørgede som har fått noen utdannelse utenom folkeskolen; for andre er det imidlertid ikke tilfelle. Mens den relative økning i antallet av privatforsørgede elever i de yngste aldersklassene gjorde sig særlig gjeldende i byene, kan noe lignende som nevnt ikke sies å gjelde for disse andre" privatforsørgede. Den sterkere nedgang i erhvervsintensiteten i de yngste aldersklasser i byene, må derfor henge sammen med at antallet av elever i byene, selv om det ikke har holdt sig i absolutte tall, dog relativt spiller en betydeligere rolle enn det gjorde før, og at denne tendens for byene må ha vært sterkere enn i bygdene, hvor vi som nevnt har hatt en lignende utviklin Men den totale nedgang i erhvervsintensiteten blandt de unge i løpet av disse ti år, henger sammen med økningen både av antallet av unge privatforsørgede elever og antallet av andre unge privatforsørgede menn.

43 :5* Som nevnt viser også de eldre aldersgrupper av menn for byenes vedkommende en nedgang i erhvervsintensiteten mellem 90 og 90. Denne nedgang henger sammen med bevegelsen i den tredje gruppe av ikke erhvervende menn, nemlig offentlig og veldedig forsørgede personer. Antallet av offentlig og veldedig forsorgede er steget meget sterkt mellem 90 og 90; for mennenes vedkommende fra eller,9 pet. i 90 til 7 77 eller,9 pet. i 90. Som for nevnt er det mulig at tallet for 90 er i laveste laget, av den grunn at de arbeidsledige i stor utstrekning er gruppert på sine egentlige yrker. Antallet av offentlig og veldedig forsørgede menn er steget i alle aldersgrupper. For aldersklassen 70 år og over utgjør gruppen for riket 5,07 pet. av alle menn i denne aldersgruppen i 90, mot 7,0 pet. i 90; for bygdene er allene henholdsvis 8,0 og,85, for byene 5,0 og 5,56. I aldersklassen 70 år og over er det altså en betydelig stigning for denne gruppe av ik -e-erhvervende, hvor også alle pensjonister hører med. Det samme er tilfelle m aldersgruppen år. Antallet av offentlig og veldedig forsorgede i denne aldersgruppe er mellem 90 og 90 steget fra 5,04 til 9,69 pet. i riket, fra 4,5 til 7,69 pet. i bygdene og fra 7,48 til 5, pet. i byene. Det er d sse bevegelser for de offentlig og veldedig forsorgede som er årsaken til de store nedgang i erhvervsintensiteten for menn i byer i de eldre aldersgrupper i 9:0. Det kan være flere forhold som har forårsaket denne relative stigni g i antallet av gamle offentlig og veldedig forsorgede menn. På den ene side bevirker den stadig økede omsorg fra samfundets side overfor de gamle at disse slutter sin erhvervsvirksomhet tidligere enn de gjorde for. Alderdomspen jouer og almindelige pensjonsinnretninger har fått større og større utbredelse, og sikrer folks alderdom. Det spiller nok også en rolle at omsorgen for de gamle er gått mere og mere over fra de private til det offentlige. Nedgangen i anti Ilet av gamle privatforsorgede mellem 90 og 90 viser det. Stigningen i antallet av gamle offentlig og veldedig forsorgede, kan imidlertid også henge s mmen med det moderne erhvervslivs utviklin Det kan tenkes at de gamle, hvis arbeidskraft er minst, har vanskeligst for å holde på sitt arbeide i en id da det er nok av ledig arbeidskraft, og det er tenkelig at den moderne rasj inalisering sterkest må gå ut over de gamle; de kan ikke greie arbeidet i en rasjonalisert bedrift. Den økede omsorg for de gamle fra det offentliges sid, har da også vært nødvendig nettop ut fra disse forhold. Av ikke rhvervende menn har vi enda en gruppe, nemlig personer med formuesinntekt m. v. Den viser relativt sett nedgang både i riket, bygder og byer siden 0. Nedgangen gjør sig gjeldende i så å si alle aldersgrupper, og bevegelsen i denne gruppe har altså virket i retning av en økning av erlivervsintensite en siden 90. Denne tendens for gruppen formuesinntekt har dog ikke væi t så sterk at den har opveiet den motsatte bevegelse innen de andre grupper av de ikke erhvervende. Som for evnt har vi for kvinner i riket så å si uforandret erhvervsintensitet alt ellem 90 og 90, for bygdene viser tallet en svak stigning,

44 64' for byene nedgan For de enkelte aldersklassers vedkommende viser erhvervsintensiteten en svak nedgang i bygdene for yngste aldersklasse, for de andre stignin For byene er nedgangen i erhvervsintensiteten særlig sterk for aldersklassen 5-9 år, den gjør sig også gjeldende for gruppen 0-9 år, men for de andre aldersklasser viser erhvervsintensiteten for kvinnene i 90 like høie eller høiere tall enn i 90. Av de grupper av kvinner som faller utenfor erhvervsbefolkningen, kan først og fremst nevnes husmødrene. Antallet av husmødre er steget i absolutte tall siden 90, fra til 44 87, men er relativt sett gått tilbake fra 44,4 pet. til 4, pet. Nedgangen går igjen i alle aldersklasser, undtagen i den yngste, og gjør sig gjeldende både i bygder og byer. Procenttallene for husmødrene stiger sterkt fra aldersklassen 0-9 til Til den sterke stigning for husmødrene i aldersgruppen 0-9 år, svarer den betydelige nedgang for erhvervsintensiteten for kvinner i samme aldersgruppe; det er jo fremdeles almindelig at de fleste kvinner slutter i sitt arbeide når de gifter si I det store og hele gir prosenttallene for de gifte kvinner det inverse billede av tallene for de erhvervende kvinner, om enn i de yngste og eldste aldersgrupper også de andre grupper av ikke-erhvervende kvinner spiller en betydelig rolle for kvinnenes erhvervsintensitet. Av de andre grupper av kvinner som faller utenfor erhvervsbefolkningen, merker vi oss først og fremst de hjemmeværende døtre ved husarbeida og ved jordbruk. Efter folketellingens tall skulde antallet av hjemmeværende datre ved jordbruk være gått sterkt tilbake siden 90, mens antallet av døtre som arbeidet hjemme i huset skulde ha steget i betydelig grad. Det er imidlertid å merke at denne bevegelse i tallene vesentlig skyldes en grupperingsendring ; for å få det rette billede av forholdet må vi derfor slå gruppene sammen. I absolutte tall viser det totale antall hjemmeværende døtre da fremdeles en sterk stigning, fra i 90 til i 90; prosentvis er det en opgang fra 5,79 pet. til 6,59 pet. De hjemmeværende døtre finner vi fortrinsvis i de yngre aldersgrupper. De spiller en betydelig større rolle, både absolutt og relativt sett, på landet enn i byene. De privat forsørgede kvinnelige elever finner vi også i de yngre aldersgrupper. Antallet av dem er gått noe op siden 90, men relativt sett er de gått tilbake. Elevene utgjør i byene en forholdsvis meget større del av det samlede antall kvinner enn i bygdene. Antallet av Andre privatforsørgede" kvinner er både i absolutte og relative tall, og både i bygder og byer, gått tilbake siden 90. De andre privatforsørgede" kvinner, finner vi sterkest representert i de eldre aldersgrupper. Nedgangen for denne gruppe skyldes nok for en stor del en omplaserering av forsørgelsesbyrden, idet en del av de som tidligere har vært privat forsørget er gått over til å bli offentlig og veldedig forsørget. Denne gruppen viser da også en betydelig stigning i siste ti-år, fra eller,8 pet. i 90 til 5 67 eller 5, pet. i 90. Denne gruppes betydning for erhvervsintensiteten ligger også vesentlig i de eldre aldersklasser; det samme er tilfelle med personer med formuesinntekt, som både i absolutte og relative tall viser stigning siden 90.

45 7* Tallene for erhvervsintensiteten for kvinnene viser som nevnt for riket som helhet en svak nedgang siden 90. Denne nedgang gjør sig utelukkende gjeldende i byene, hvor den til og med er meget sterk, fra 4,59 pet. i 90 til 40,9 pet. i 90. For bygdenes vedkommende er erhvervsprocenten i de samme ti år steget fra,04 pet. til,78 pet. Dette er den omvendte bevegelse av den man hadde mellem 90 og 90; da gikk erhvervsprocenten for kvinner i bygder sterkt ned, mens den steg svakt for kvinner i byer. Den gruppe ikke erhvervende som spiller størst rolle for bevegelsen i erhvervsintensiteten for kvinnene, er husmødrene. Antallet av husmødre er som nevnt gått tilbake relativt sett mellem 90 og 90, og denne tilbakegang gjør sig sterkere gjeldende i bygdene enn i byene. Som nevnt viser også elevene og Andre privatforsørgede" en relativ tilbakegang, mens hjemmeværende døtre, offentlig og veldedig forsørgede og personer med formuesinntekt viser relativt hoiere tall i 90 enn i 90. Bevegelsen i enkelte grupper har altså virket i retning av en hoiere, i andre i retning av en lavere erhvervsintensitet. For bygdene er imidlertid nedgangen i det relative antall husmødre så sterk at resultatet av de forskjellige gruppers bevegelser blir en øket erhvervsintensitet, mens vi for byene får nedgan Nedgangen i det relative antall husmødre i bygdene gjør sig gje denne i alle aldersgrupper undtagen den yngste. Stigningen i erhvervsin ten iteten for kvinner i bygder finner vi også igjen i hver eneste aldersgruppe, ndtagen i gruppene 5--9 år. Som før nevnt ligger prosentene for erhvervsintensiteten for kvinner i byer hoiere enn prosenten for kvinner i bygder. Det henger sammen med de relativt sett meget høiere t for husmødrene og de hjemmeværende døtre i bygdene, tiltross for at det ar vært en relativ nedgang for husmødrene i bygdene mellem 90 og 0, ligger jo bygdenes prosenttall fremdeles betraktelig høiere enn byenes. II et er også ganske karakteristisk at mens erhvervsprocenten for bygdene er høie t i yngste aldersgruppe og derefter synker fra aldersgruppe til aldersgruppe, så ligger erhvervsprocenten i byene betraktelig hoiere for aldersgruppen 0 før nevnt tidligere u 9 år enn for gruppen 5-9 år. De unge kommer som i arbeide på landet enn i byene, og når de gifter sig, er det på langt nær felle er i byene. s almindelig på landet at de beholder sitt arbeide som til- Erhvervsintensite en for kvinnene er naturlig lavere enn erhvervsintensiteten for menn. Gifterme lene spiller jo i denne henseende en betydelig rolle for kvinnene. Ellers p av erhvervsmulighete dessuten foreldrenes næringslivets gode Dette siste forhold s og gir sig utslag i Vi kommer nærm i næringslivet". virkes erhvervsintensiteten for kvinnene som for mennene e og kullenes størrelse. Både for menn og kvinner spiller økonomiske stilling, som stort sett faller sammen med ller mindre gode stilling fra tid til tid, en betydelig rolle. p iller sikkert en større rolle for kvinnene enn for mennene, ariasjonene i antallet av hjemmeværende døtre. re inn på disse forhold i kapitlet om Kvinnenes deltagelse

46 8* III. Forsørgere og forsorgede. Soutiens et personnes soutenues. Vi skal i dette kapitel se litt nærmere på hoved- og bipersonene innen de forskjellige næringer. De opgaver som omhandler bipersonenes fordeling er trykt i 6. hefte av Folketellingen 90, tabell. Hovedtallene er gjengitt i tabellen side 40* og 4*. Av den samlede befolkning på er 95 hovedpersoner og bipersoner. Av bipersoner var 4 0 husmødre med lønnet bierhverv, husmødre uten bierhverv, husmødre 44 87, det var barn under 5 år, 4 5 privat forsorgede elever, 6 94 andre privat forsorgede, personer som var beskjeftiget med husarbeide hjemme og 0 05 hustjenere. Fordelingen på hoved- og bipersoner i 90 og 90 fremgår av følgende tabell: Hovedpersoner. Chefs de famille. Menn. Ham? cs. Kvinner. Fenlnies. Husmodre. Femmes de ménage. Barn under 5 år. Personnes an - dessous de lé ans. Andre privat forsørgede. Autres entretenus par la fontitle. Husarbeide hjemme. Personnes faisant le ménage sans gages. Hustjenere. Domestiques. I alt hovedpersoner. Chefs de total. I alt bipersoner. Personnes secondaires, total. 90. Samlet antall Total. Pr. 000 personer Pour 000 personnes, total. 90. Samlet antall Total. Pr. 000 personer Pour 000 personnes, total Barn uten forsorger er ikke med i denne tabell. Antallet av dem var i og i Som man ser utgjør hovedpersonene 49 pro-mille av befolkningen som helhet; bipersonene 56 pro-mille. Antallet av hovedpersoner er steget både absolutt og relativt sett siden 90, da pro-mille tallet for hovedpersonene var 40. Dette skyldes den betydelige nedgang i antall barn under 5 år; de utgjorde 8 pro-mille av befolkningen i 90 mot bare 8 pro-mille i 90.

47 9* Denne nedgang i barnetallet som er meget betydelig, behandles nærmere i 5. og 9. hefte av folketellingen. Av de andre bipersongrupper utgjør husmødrene i 90 som i pro-mille av hele befolkningen, privat forsorgede elever og andre privat forsorgede utgjør 5 pro-mille som i 90, husarbeide hjemme er gått op fra 49 til 60 pro-mille og hustjenere fra 0 til 6 pro-mille. Det gjennemsnitifge antall bipersoner pr. hovedperson er gått ned fra,8 i 90 til,8 i 0. Fordelingen på h vedpersoner og de forskjellige grupper bipersoner er ikke lik for de forskjellig livsstillinger. Det fremgår klart av tabellen side 4* og fl hvor man har beregnet forholdstallene for hovedpersoner og bipersoner innen enkelte mere fremtredende livsstillinger. Vi skal ikke gå nærmere inn på denne tabell, men noie oss med å henvise til tallene. Den ulike fordeling på hoved- og bipersoner innen de forskjellige livsstillinger og det sterkt varierende tall for bipersonene i forhold til antallet av hovedpers mer, kan skyldes forskjellige forhold. Livsstillingenes ulike sammensetning efter alder spiller en stor rolle, og av vesentlig betydning er også antallet av kvinnelig hovedpersoner innen de forskjellige yrker. Når således anpr. hovedperson for butikkekspeditørene bare er 0,, så tallet av bipersoner skyldes det både at let i denne livsstilling er mange unge folk og at det blandt butikkekspeditørene e antall bipersoner p r mange kvinner. Disse to forhold gjør at forholdstallet. hovedperson" ikke gir det beste sammenligningsgrunnlag når det gjelder å be 'omme den virkning som livsstillingenes forskjellige sociale karakter har for for elingen på hoved- og bipersoner. Livsstillingenes forskjellige sociale karakter er n mlig det tredje forhold som er av betydning for fordelingen på hoved- og bipersoner innen de forskjellige livsstillinger. Det er en grupp av bipersoner som det i denne forbindelse kan være av interesse å se noe n rmere på, nemlig hustjenerne. Antallet av dem er mellem 90 og 90 øket med vel 0 000, fra til Av denne stigning faller ikke full på jordbruket, hvor det som før nevnt er meget vanskelig å skille me lem hustjenere hos jordbrukere og jordbrukstjenerne. Resten av stigningen, vel 000, fordeler sig på hovedpersonene innen de andre nœringene. Dette er e meget sterk stigning, og det har sin interesse å se hvad slags livsstillinger det er som har øket sitt tjenerhold i de siste ti år. Tabellen på side 47* og 48 gir antallet av hovedpersoner og hustjenere i 90 og 90 for endel viktigere livsstillinger, og vil kunne gi en antydning av den utvikling som har fo 'egått. Det er selvsagt s or forskjell på tjenerholdet innen de forskjellige livsstillinger; det avhenger som ne nt både av social stilling, aldersopbygging og antall menn og kvinner innen de forskjellige yrker. Den siden av saken skal vi imidlertid ikke gå inn på her. Det som er av interesse, er den utvikling som har foregått, og med hensyn til den viser tallene en tydelig tendens. Arbeiderguppene, fiskerne og de mer underordnede funksjonærgrupper har alle sammen et forholdsvis større antal lønnede hustjenere nu enn i 90. Således hadde for pksempel formenn ve industri i 90 6,57 tjenere pr. 00 hovedpersoner,

48 40* Samlet hjemmehørende folkemengde Population cle droit totale Erhvervsgrupper. Groupes de profession. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv.l H ovedpersoner. Bipersoner. I alt. Total. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. I alt. Total. Menn. Hommes. Kvinner.* Femmes. Riket. Royaume. I. Jordbruk, gartneri, skogbruk. Agriculture, horticulture, exploitation des forets.. II. Fiske og fangst. Pèche.. III. Industri. Industrie. IV. Forretningsvirksomhet. Commerce.... V. Transport. Transports VI. Immatriell virksomhet. Professions libérales, adm i-- nistrat ion publique. VII. Husarb. for forskjellige og på anstalter. Travail domestique.. VIII. Formuesinntekt. Personnes vivant de leurs revenus.. IX. Offentlig og veldedig forsørgelse. Personnes entretenues par bienfaisance privée et assistance publique X. Livsstilling utilstr. angitt eller uopgitt. Profession insuffisamment indiquée ou inconnue XI. Barn uten forsørger. Orphelins. > I alt. Total , * Gifte kvinner med eget erteverv er tatt med her og ikke i rubrikk 8. Y compris femmes mariées exerçant une profession, non ** Hjørnetallene angir: Herav menn. Le chiffres au coin indiquent : Dont hommes. Total des personnes vivant directement et indirectement des différentes professions. Personnes exerçant une profession (y compris exceptés. Membres de famille sans profession propre et domestiques attachés h la personne. 4 Membres de famille sans profession propre fession. 8 Enfants au-dessous de 5 ans. 9 Autres personnes soutenues. 0 Ideolïers. Autres. Autres membres féminins du famille

49 4* fordelt efter hovedpersonenes livsstillin répartie par profession. Bipersoner fordelt efter forsørgerens livsstillin4 Andre privat forsørgede.9 Gifte husmødre. 5 Barn under 5 år.8 Elever.0 Andre.t Husarbeide med uten Menn, Kvinner. Menn. Kvinner. lønnet lønnet I alt. Menn. Kvinner. I alt. I alt. hjemme.* bier- er- Hom- I'e»z- Hom- Penkverv. 6 hv_.rv. hverv.7 mes. mes. mes. Hommes. Fem e nes. Total Tota-l. mes. Rustjenere.** r pas dans la rubrique no. 8. personnes virant de leurs revenus et personnes rivant par bienfaisance privée et par assistance publique), les domestiques attachés je la personne et domestiques répartis d'apres la profess on du chef de famille. 5 Femmes mariées. 6 Exerçant une profession accessoire. 7 Sans protravaillant à la maison. Domestiques.

50 4* De forskjellige hovedklasser av hoved og bipersoner. Groupes principaux de chefs de famille et (le personnes secondaires. Fordeling pr. 000 innen hver sosialstilling og fremtredende livsstillingsgrupper. Répartition pour 000 dans chaque groupe d'état social et dans les groupes p rincipaux de profession. Forholdstall pr Chiffres t)roportionels hoir 000. Erhverv og livsstillinger. Professions. Hovedpersoner. Chefs de famille. M. H. K. I+'. E ^ v r I. Jordbruk, gartneri og skogbruk Agriculture, horticulture, exploitation de forêts, total. Herav: Dont: Gårdbrukere, selveiere.. Propriétaires cultivateurs. Småbrukere, plasseiere Petits propriétaires. Andre selvst. v. jordbruk og fedr.. Autres personnes travaillant pour leur propre compte. Hj.v. slektn, v. jordbruk og fedr.. Membres de la famille occupés à la culture et à l'élevage. Andre landbruksart... Autres ouvriers agricoles. Selvstendig ved gartneri etc... Horticulteurs, maraîchers, propre compte. Skogeiere, skogdrivere Propriétaires de forêts. Selvstendige jegere Chasseurs indépendants. Formenn og arbeidere v. skogbruk og fløtning.. Contremaîtres et ouvriers forestiers et au service de flottage. Il. Fiske og fangst.. Pèche et pêche de baleine, total , , , , , , , , , ,6 III. Håndverk og industri, Métier et industrie, total. A. Håndverk Métier, total. B. Industri Industrie, total. Fabrikkeiere o.. Propriétaires de fabrique. Eiere av småindustri og husflidsvirksomhet Propriétaires de petites exploitations industrielles. Selvst. arb. ved småindustri Petits patrons d'exploitations iudustrielles. Håndverksmestere. Artisans patrons, total. Selvst. arb. håndverkere.. Petits patrons, total, , , , , , , , ,9

51 4* De forskjel lige hovedklasser av hoved- og bipersoner. Fordeling pr. 000 inr en hver socialstilling og fremtredende livsstillingsgrupper (forts.). Erhverv og livsstillinger (forts.). Professions (continuation). ) Samlet antall personer som lever av vedkom - Forholdstall pr. 000., Hovedersoner '- > ci; t o v,, v v ` Ø. å v v,n,-'à" '.v.^ mende.^. v K --c ^: erhverv. M. K. X Q x r -fl =-. 0!. I v,.: ô t ô c.^ Kontorfolk og ingeni irer ' ,5 Employés de bureau et 'ingénieurs. Verksmestere, formenn ved industri , Chefs d'atelier, con trernai tres à l' industrie. Formenn og arbeidere v. håndv.bedr , Contr'emaitr es et ouvriers, métiers. Maskinister o , Mécaniciens. Fyrbøtere, elektrikei e o. a. arbeidere ,4 Chauffeurs, électric 'ils et autres ouvriers, total. Iv. Forretningsvirksom et ,0 Commerce, total, Varehandel ,0 Com»'zerce de»torcha al ises, iota'. Herav : Dont: Grosserere ,8 Wgociants. Landh. o. a. detaljha ldlere ,9 Marchands de campryne et autres marchands en déta ^'. Handelsagenter o ,0 Commissionnaires de commerce. Småhandlere (uten fas lokale), kramkarer m, fl , Petits marchands s n7s siège fixe, colportage. Handelsreisende ,5 Voyageurs de comme ce. Butikkekspeditører , Commis de magasins. Arbeidere ved varel-rd'. (iber. bud og visergutter, uopgitt hvor ansatt) ,8 Ouer'ier..s des dépôts (,compris porteurs et garçons s Gns indication oti engagés). Banker, forsik ing, megling etc Banques, assurance, courtage etc., , total. Ierav : Dont: Kontorfunkj. m. fl , Employés de bureau. Hotell, kafédrift o , Hôtels, cafés, etc., total. Herav : Dont: Selvstendige......, ,7 Chefs d'établissement Tjenere, bud o , Valets, garçons, etc.

52 44* De forskjellige hovedklasser av hoved og bipersoner. Fordeling pr. 000 innen hver socialstilling og fremtredende livsstillingsgrupper (forts.). Erhverv og livsstillinger (forts.). Professions (continuation). Samlet antal persone Hovedpersoner som l. ever av vedkommende v., Forholdstall pr ;n.., s v v _ ',,^ > CJ Cr v o., se.9 e vø ^ v. V ;^ v v - o +^ en v b,e- ô.., o y y ^ 0 0 '^v' -os = ^, o. v E c 5 ^.^.^? erhverv. M. K. X E Q = ô -a c É Q V. Transport ,5 Transports, total. Herav : Dont: Sjøfart , Navigation, total. Skibsredere , Armateurs. Skibsførere m v ! ,9 Capitaines, etc. Styrmenn ,6 Officiersf de bord. Maskinister , Mécaniciens maritimes. Arbeidere ,9 Ouvriers. Fyr- og losvesen etc ,5 Service des phares et du pilotage, etc., total. Jernbanedrift ,4 Exploitation des chemins de fer, total Herav: Dont: Stasjonsmestere, banemestere telegrafister o , Chefs de gare, chefs de voie, télégraphistes. Lokomotivførere, konduktører, baneog godsform. m. v ,9 Mécaniciens, conducteurs cale train, piqueurs de voie etc. Andre arbeidere , Autres ouvriers. Sporveisdrift ,0 Exploitation des tramways, total. Telegraf- og telefonvesen ,8 Service de télégraphe et de téléphone, total. Herav: Dont : Telegrafister og telefonister , Télégra f stes et téléphonistes. Arbeidere ved telegraf og telefon ,6 Ouvriers. Postvesen ,6 Service des postes, total. Herav: Dont : Postm., fullm., poståpnere, posteksp. m. v. kontorf ,5 Directeurs, inspect. receveurs, autres employés et employés de bureau. Pakkm., postbud o. a. arbeidere ,7 Chefs de services de messagerie, facteurs et autres ouvriers.

53 45* De forskje lige hovedklasser av hoved og bipersoner. Fordeling pr. 000 in yen hver socialstilling og fremtredende livsstillingsgrupper (forts.). Erhverv og livsstillinger (forts.). Professions f con inuation. Samlet antall personer som lever av vedkommende erhverv. Hovedpersoner. M. K.. oe X Forholdstall pr. 000.,: n v - E ; E >,^J v v s,. t v Ø ',-,a,v, e - å,(5 = -a < e = a.; v z ^ ca X ô.t,--, ' ^..a v. ô.o ^' v ;å E t ;(_.'"?, '>o ^ ^^ r. v =,: 9- w n. = Almindelig landtransport ,5 Autres transports pa - terre, total. Herav: Dont: Bileiere, vognmenn. fl, ,4 Propriétaires d'auto» b-iles, loueurs de voiture. E j ørerene m. egen est, chauffører m. egen bil G ,5 Cochers de fiacres, cl auffeurs, petits patrons travaillant seuls. Chauffører for andre , Chauffeurs de fiacres automobiles, d'automobiles de n archandises. Kjørere for andre , Cochers de louage, c chers-livreurs Bryggearbeidere ,9 Ouvriers du port. Andre arbeidere v., ndtransport ,0 Autres ouvriers. VI. Immateriell virkso het , Professions libérales et administration publique, totad. Civiladministrasj )n, retts- og finansvesen i a t t ,9 Administration civile, justice et finances, total. Herav: Dont : Advokater, sakførere ,7 Avocats. Høiere funksj., konto - og fagfunksj ,6 Employés judiciaires supérieurs, employés specialist s de bureau et employés. Forsvarsvesen i.t ,0 Défense nationale, to at. Herav: Dont: Officerer og underor cerer ,4 Officiers et souso f f c 'ers. Religiøs ivirksomhet , Cultes, total. Herav: Dont : Biskoper og prester statskirken ,6 Evêques et pasteurs de l'église de l' Etat. Helse- og veterinærvesen ,7 Service sanitaire ei v lérinaire, total Herav: Dont : Læger ,8 Médecins, total.

54 46* Ide forskjellige hovedklasser av hoved- og bipersoner. Fordeling pr. 000 innen hver socialstilling og fremtredende livsstillingsgrupper (forts.). Erhverv og livsstillinger (forts.). Professions (continuation). Samlet antall personer Hovedsom lever personer. av ved - kommende erhverv. N K Forholdstall pr ;c v x û a cs ^ 0 o. r o Tannlæger Dentistes, total. Arbeidere.. Ouvriers. Undervisning og immateriell virksomhet ellers. Enseignement et autres professions libérales, total. Herav: Dont : Lærere og best. v. høiere almen - skoler og seminarer... Professeurs et principaux des lycées et des écoles normales. Lærere og best. ved folkesk, og fortsettelsesskoler... Instituteurs et principaux des écoles primaires et de continuation. Andre lærere Autres professeurs et instituteurs. VII. Husarbeide for forskjellige og på anstalter Travail domvstique cher des particuliers et aux institutions. VIII. Formuesinntekt.... Personnes vivant de leurs revenus. IX. Offentlig og veldedig forsorgelse m v Personnes soutenues par assistance publique et bienfaisance privée. X. Livsstilling utilstr. angitt eller uopgitt Professions insuffisamment indiquées ou inconnues. XI. Barn uten forsørger og og barn med eget erhverv Orphelins et enfants avec une profession propre , , , , , , , s , , , i 90 er tallet 9,9; for håndverks- og industriarbeidere er tallet steget fra,87 til,6 i samme tid, for arbeidere ved varehandel fra,4 til,8, for arbeidere ved immateriell virksomhet fra 5, til 7,5, for almindelige kontorfunksjonærer ved industri fra 8,77 til,, for butikkfunksjonærene fra,8 til 4,6 o. s. v.

55 47* Livsstillingsgrupper. Groupes de profession. Fiskere - écheuy s. Arbeidere ved sel- og hvalfangst Ouvriers de péche de phoque et de baleine Fabrikkeiere Propriétaires de fabricque. Eier av småind.- og husflidsvirka Petits industriels. Selvst. arb, ved småind. Petits patrons industriels; trauuliant seuls Håndverksmestre Patrons, nnétier. Selvst. arb. håndverkere Petits patrons, métier; travaillant seuls. Direktører ved ind. Directeurs, industrie. Kontorchefer ved ind. Cha; fs de bureau, industrie. Kontorfunksj. ved ind Employés de bureau, industrie. Ingeniører og andre fagf. v. ind, Ingénieurs et autre employés spécial istes, industrie. Formenn v. industri Contremaîtres, industrie. Håndverks- og industriarbeidere Ouvriers d'industrie et de métier. Grosserere Négociants. Detaljister.... Marchands en détail. Bokholdere, kontorister v. varehandel,. Comptables et empl. de bureau, commerce de marchandises. Butikkfunksjonærer Commis de magasin s. Arbeidere ved varehandel... Ouvriers, comm. (le marchandises. Skibsførere, styrmenn Capitaines, officiers ficiers de bord. Maskinister Mécaniciens. Arbeidere ved sjøfart Ouvriers, navigation. Funksjonærer ved jernbanen Employés, chemins de fer. Arbeidere ved jernbanen Ouvriers, chemin de fer , ,7 78, , , , , , , 58 9, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , t 8, , , ,6 8 85, , , , , , , , , ,4 677, ,

56 48* Livsstillings rupper (forts,) (; ^ Ø t OC >e o = ae^, -o.. t :"--- -o > cac 4 Q < o, m. Chauffører og kjørere m. v... Ciau ffeurs d'autorraolri,l et coclhers etc. Advokater, sakførere Avocats. Læger Médecins. Tannlæger.., I)entistes. Lærere. Instituteurs. Biskoper, prester Ee gnes et ppasteurs de l'égl, r'se (le l'etat. Arbeidere ved innen, virksomh. Oueriers, professions li s i ales. Formuesinntekt IRentiers. Pensjonister Pension , , , , , , , , ,4 9 56, , , , , , , , ,6 Nær disse grupper i social henseende står fiskerne, selvstendig arbeidende ved småindustri og selvstendig arbeidende håndverkere, som også har hoiere tall for 90 enn for 90. På den annen side er det tilbakegang i tjenerholdet for enkelte høiere stillinger som ingeniorer og fagfunksjonærer ved industri, og for selvstendig næringsdrivende som fabrikkeiere, håndverksmestere, grosserere og detaljister og for læger, tannlæger, advokater og sakforere. Bevegelsen i tallene er så tydelig og regelmessig at sporsmålet om head som er årsaken til den ganske naturlig reiser si Årsaken ligger ikke i et mindre antall kvinnelige hovedpersoner i de forskjellige livsstilinger nu i forhold til i 90. Heller ikke er det rimelig at tendensen skyldes endringer i aldersopbyggingen i de forskjellige næringer; det har nok skjedd forskyvninger i aldersopbyggingen, men de har ikke vært så betydelige. Det må være selve den sociale standard innen arbeiderklassen og yrker som socialt sett står i noenlunde samme klasse som den, som tross alt i de siste ti år har bedret sig og blandt annet gitt sig utslag i et storre tjenerhold.

57 49* Som en del av tellingen i 9 0 inn i 90 og 90 hal funksjonærer og arb stendig næringsdriven anvender leiet hjelp, IV. Social stillin Positions sociales. omleggingen av livsstillingsstatistikken, blev det ved folkerbeidet en ny gruppering efter social stillin Folketellingene benyttet tre hovedgrupper av sosialstillinger : selvstendige, idere. I)e selvstendige er igjen delt op i gruppene selve. d. v. s. personer som driver selvstendig virksomhet og og selvstendig arbeidende, d. v. s. de som driver selvstendig virksomhet men arbeider alene uten leiet hjelp. Funksjonærene er delt op i forskjellige gr pper av funksjonærer, arbeiderne er delt i formenn og arbeidere. Denne grupperin;, gir sig ikke ut for mere enn den er, og for enkelte erliverv som fisket, hai opgavene ligget slik an at grupperingen ikke fullt ut har kunnet gjennemfores. I hovedgruppene jordbruk og immateriell virksomhet er alle selvstendige gru pert som selvstendig næringsdrivende, uten hensyn til om de har leiet arbeidshjelp eller ikke. Vi gjor opmerksom på at grupperingen bygger på personenes hovederhverv, men mange ganger kan en person ha et bierhverv som gir ham en annen sosialstilling enn hov. derlivervet. Videre må vi understreke at begrepet socialstilling slik som det er utformet i folketellingen tar sikte på vedkommendes stilling i erhvervet, ke på den sociale lagdeling i samfundet. Om denne gir inntektsstatistikken p en bedre måte beskjed. Det er stor fors jell på mennenes og kvinnenes fordeling på social stilling ikke minst av de grunn at det blandt kvinnene er store grupper som f. eks. husmodrene og de h emmeværende døtre, som faller helt utenfor den egentlige inndeling i sosialgru s per. Vi velger derfor å behandle mennene og kvinnene hver for si I tabellen side 5 er gjengitt hovedtallene for fordelingen efter social stilling i 90 og 9 0. Gruppene formuesinntekt og forsorgelse er holdt utenfor. For mennenes ve kommende finner vi i 90 at, pst. eller mer enn hver femte voksen mann som går inn under denne gruppering er selvstendig næringsdrivende,og,8 pet. er selvstendig arbeidende uten ]eiet hjelp; tilsammen er pet. eller tredjeparten av alle voksne menn som deltar i erhvervslivet selvstendige.,6 pet. er funksjonærer av forskjellig art og 46,8 pet. eller ikke fullt halvparten er arbeidere, formenn m. v. Det er 8,5 pet. hjemmeværende sonner som deltar i farens erteverv, dette er da vesentlig hjemmeværende sonner ved jordbruk. -- Sammenlignet med 90 finner vi en relativ nedgang for de selvstendig næringsdrivende som da utgjorde,0 pet.; det absolutte tall for de selvstendig næringsdrivende er steget fra til eller med 6, pet. på disse ti år. På den annen side er det en både absolutt og relativ sterk stigning for de selvstendig arbeidende, fra 7 48 eller 9,5 pet. i 90 til 4*.

58 Forskyvning Déplacement Socialstillling er. Positions sociales. Menn. Hommes. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Kvinner. Femmes Pct. av erhvervende. Pct. av alle. Personnes P.c. des gagnant totaux. leur vie. P.c. Menn. Hommes. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Kvinner. Femmes. Pct. av erhvervende. Pct. av alle. Personnes P.c. des gagnant totaux. leur vie. P.c. Menn. Hommes. Antall. Pct. Nombre. Antall. Nombre. Kvinner. Femmes. Pct. Selvstendig næringsd y. Chefs d' établissement , , 9, , 84 5,7, {- 6, ,5 Selvstendig arbeidende Petils patrons travaillant seuls ,5 8,0, ,8 8 0,9, , + - Funksjonærer 88 86, ,6 0, 98 69, ,5 9, , ,0 Employés. Arbeideren I , , 67, ,8 05 6, 66, , ,4 Ouvriers, etc. Hjemmeværende barn som deltar i erhvervet (jordbruk, hotellog kafédrift) ,5 9 00, ,5 8 0, ,0 = = 56;8 Personnes travaillant à la maison, (agriculture, hôtels et cafés). Voksne slektninger som deltar i husarb. (mest unge døtre) ,5-54 0, , ,4 Parents adultes faisant le ménage (le plus souvent jeunes filles). Gifte husmødre , , ,9 Femmes de ménage, mariées. I alt. Total , ,0 00, , ,0 00, X0, + 79 R4 + 9,4

59 i 90. Dette er en stigning på 7, pet. Resultatet for de to grupper av selvstendige under ett, blir en både absolutt og relativ stigning, fra,5 pet. i 90 til som nevnt pet. i 90. Den sterke stigning i antallet av selvstendig arbeidende mellem 90 og 90 skyldes vesentlig fiskerne. De selvstendige fiskere er steget fra 9 i 90 til i 90. Denne stigning er delvis reell; fiskeriene har nemlig øket sitt mannskap sterkt mellem 90 og 90. Men stigningen henger også sammen med en grupperingsendring, idet det i 90 var gruppert forholdsvis flere fiskere som arbeidere enn i 90. Mens tellingen av 90 viser fiskearbeidere er tallet for 90 nede i Dette er den motsatte utvikling av den man skulde vente sig, og som vel faktisk også har foregått. Slik som fiskeriene er organisert, er det nemlig meget vanskelig å trekke et skille mellem de selvstendige og arbeiderne slik som i andre næringer og det er vanskelig å trekke det likt fra telling til tellin Opgavene for fiskerne er derfor av en meget betinget verd. Holder vi fiskern utenfor, får vi for mennene følgende tall for sosialstillingene i 90 og 90. Socialstillinger. Positions sociales. Antall. Nombre. Menn. Hommes Pct. Antall. Nombre. Pct. Forskyvning Déplacement Antall. Pct. Nombre. Selvst. næringsdrivende Chefs d'éxploitation. Selvst. arbeidende Petits patrons travaillant seuls. Funksjonærer Employés. Arbeidere m, v Ouvriers etc. Hjemmeværende barn som deltar i erhvervet Enfants it la maison travaillant dans la profession de léurs parents. Voksne slektninger som deltar i husarbeidet Parents adultes faisant le ménage. I alt. Total , , -} , , , , , ,6 ± , , , , , 7 5 9, ,0 54 0, , , ,9 Når vi ser bort fra fiskerne, blir det bare en stigning på 0, pet. for de selvstendig arbeidende, og fordelingstallene viser langt mindre forskyvning mellem 90 og 90 enn efter foregående tabell. Funksjonærene er steget absolutt sett med,5 pet.; procent-tallet viser imidlertid liten forandring; det var.,4 i 90 mot,6 i 90. Derimot viser arbeiderne, som i absolutte tall har øket fra i 90 til

60 5 i 90, en stigning på 6,0 pet., en relativ tilbakegang; de utgjorde 48,6 pet. av alle menn i erhvervslivet i 90 mot som nevnt bare 46,8 pet. i 90. Antallet av hjemmeværende sonner har steget i absolutte tall siden 90; relativt sett utgjør de imidlertid den samme prosentdel av den erhvervende mannlige befolkning nu som da. For kvinnenes vedkommende utgjør husmodrene og de hjemmeværende dotre ved husarbeide den alt overveiende del av de kvinner som kan regnes med som arbeidende. Tallet på husmødrene er for , en absolutt stigning på 5,9 pet. fra 90, da tallet var 47 05, men en relativ nedgang fra 49,4 pst. i 90 til 47,8 pet. i 90. Antallet av hjemmenværende dotre ved husarbeide er steget både i absolutte og relative tall, fra eller 5,5 pet. i 90 til eller 8 pet. i 90. Denne relative stigning opveies imidlertid i noen grad av en nedgang for hjemmeværende døtre som deltar i erhvervet i hjemmet; disse to grupper er det som for nevnt så å si ikke mulig å skille fra hverandre. For å få et riktigere inntrykk av socialstillingsgrupperingen for de kvinner som egentlig deltar i næringslivet, må vi holde både husmodrene, hjemmeværende døtre ved husarbeide og ved foreldrenes erhverv utenfor. Vi finner da at det blandt kvinnene er et forholdsvis lite antall selvstendige, bare, pet. selvstendig næringsdrivende og,6 pet. selvstendig arbeidende,,8 pet. En forholdsvis stor del av kvinnene er funksjonærer, nemlig 9,5 pet., men den alt overveiende del er arbeidere, ikke mindre enn 66,7 pet. av alle, eller 05 6 personer. Inn under arbeidergruppen går alle hustjenerne og andre personer ved husarbeide, Sammenlignet med mennene er det blandt kvinnene forholdsvis færre selvstendige og forholdsvis flere funksjonærer og arbeidere. Mellem 90 og 90 finner vi for kvinnene en stigning i antallet av selvstendig næringsdrivende; fra eller 9,5 pet. i 90 til 4 5 eller, pet. i 90, hvilket er en stigning på 0,5 pet. Av denne stigning faller på jordbruket ca , vesentlig stigning i antallet av småbrukere, på forretningsvirksomheten faller ca. 500, derav ca. 000 på detaljhandelen og vel 000 på gårdeiere i byene uten annen livsstillin Dessuten er antallet av selvstendig næringsdrivende kvinner ved immateriell virksomhet øket med ca Antallet av selvstendig arbeidende er i absolutte tall omtrent uforandret, 8 i 90 mot 8 i 90, relativt har de imidlertid gått tilbake fra,9 pet. til,6 pet. Funksjonærene har i absolutte tall steget fra til 60 5 eller med 7 pet.; relativt sett er de gått tilbake fra 0, til 9,5 pet. Antallet av arbeidere har også steget sterkt i absolutte tall, fra til 05 6, en stigning på 9,4 pet. Men relativt sett er det også en tilbakegang for arbeiderne, fra 67,4 pet. i 90 til 66,7 pet. i 90. Det ligger i sakens natur at det er stor forskjell på fordelingen efter social stilling i bygder og byer. Tabellen på side 5* viser socialstillingsgrupperingen for menn og kvinner i bygder og byer. Mens 5 pet. av mennene i bygdene er selvstendig næringsdrivende, er tallet for byene bare, pet.; av selvstendig arbeidende er det 4,5 pet. i bygdene

61 5* Socialstillinger. Positions sociales. Menn. Horan ies. Antall. Nbm re. Bygder. Communes rurales. Pct. Antall. Nombre. Kvinner. Piunrnes. Pct. av alle. P c. les totau x. Pct. av erhvervende. Personnes gagnant leier vie. P.c. Menn. Hommes. Antall. N ombre. Pct. Byer. Villes. Antall. Nombre Kvinner. Femmes. Pet. av alle. P.c. des totaux. Pet. av erhvervende. Personnes gagnant leur vie. P.c. Selvstendig næringsdr ,0 00,7 Chefs d' établissement. 89 Selvstendig 56 arbeidende. 4, ,8 Petits patrons travaillant seuls. Funksjonærer ,8 0 88,4 Employés. Arbeidere o , ,9 Ouvriers, etc. Hjemmeværende barn sorl deltar i erhvervet (i j ordbruk, hotell- og kafédrift) 85,87 96, 7 Personnes travaillant à la maison, (agriculture, hôtels et cafés). Voksne slektninger som deltar i husarb. (mest unge døtre) 40 0, 49,. Parents adultes faisant le ménage (le plus souvent jeunes filles. Gifte husmødre , 8 Femmes deménage, mariées.,8 6 49, 7, , , 5 4,8 864, 9 6, , 5 0, ,8 0,9,0 9, 0,.,5 4,6 8,,0 7,8 6, I alt. Total , ,0 00, , ,0 00,0 mot bare 4,8 pet. i byene. På landsbygden er det også en langt større del av de erhvervende som hjelper foreldrene i deres erhverv, tallet for hjemmeværende sonner er for bygdene,8, for byene bare 0,. Til gjengjeld er det i byene langt flere funksjonærer og arbeidere enn ii bygdene. 7,8 pet. av de erlivervende i bygdene er funksjonærer mot, pet. av de erhvervende i byene; på landsbygden er 40,8 pet. arbeidere, i byene er det tilsvarende tall 6,5 pet. Det er den ulike opbygging av næringslivet i bygd og by som er årsaken til denne forskjellige fordeling på soeialstillin For kvinnenes vedkommende finner vi forholdsvis langt flere husmødre på landsbygden enn i byene, nemlig 50,5 pet. på landet mot 4,6 pet. i byene. Antallet av voksne hjemmeværende døtre som deltar i husarbeide hjemme eller i foreldrenes erhverv er også større på landet, nemlig,4 pet., enn i byene hvor tallet er,6 pet. Derimot finner vi relativt flere arbeidere i byene enn i bygdene; tallet er for byene 9, pet. og for bygdene 8,9 pet. Det samme

62 54* Fordeling på social stilling innen hver næringsgren. Répartition des branches de profession d'après l'état civil. A. Menn. Hommes. Næringsgrupper. Groupes de profession. v ^. Selvst. nærings- Selvst. arbei- N drivende. dende. Arbeidere m. v. Funksjonærer. Chefs d'établissement. Petits patrons travaillant seuls. Ouvriers. etc. Employés. Antall. Nombre. Pct. Antall. bre. Pct. Antall. Nombre. Pet. Antall. Nombre. Pct. Jordbruk og fedrift. Agriculture et élevage. Gartneri og parkvesen. Horticulture, etc. Skogbruk, fløtning, jakt... Exploitation des forêts, flottage, chasse. Fiskeri Péché. Sel- og hvalfangst. Pèche de baleine, etc. Industri og anlegg Industrie et entreprises de construction. Varehandel..... Commerce de marchandises. Bank- og forsikr.virksomhet Banques et assurance. Megling etc. Courtages, etc. Hotell- og kafédrift Hôtels, cafés, etc. Sjøfart Navigation. Los-, fyr- og havnevesen m. v. Service des phares ét du pilotage, etc. Jernbane- og sporveisdrift. Exploitation des chemins de fer et des tramways. Telegraf og telefon. Service de télégraphe et de téléphone. Postvesen Service dés postes. Alm. landtransport. Transports par terre. Imm. virksomhet. ' Professions libérales. Husarbeide Travail domestique. Uopgitt næringsvei.. Profession non déclarée. I alt. Total ,9 54 5,0 l ) ,0 4, 4 7, , 00 48, , ,6 450,4 74 0, ,6 80,5 0, , , ,6 7 0, ,8 59, ,4 9 4,7 9 76, , 5 4,5 5, , 4 8 6,4 50 0,8 85 5, , 07 4,9 44 8,8 67 4, , 94,8 78, ,5 68 6,7 986, , 4 668,8 6 0, ,6 87 8, ,,,4-68 8, 89 8,9 0 68,6 98, , , 666 5, , ,4 077, , , ,9 9 00, , ,5 5 0,4 i Hjemmeværende voksne barn som deltar i erhvervsarbeidet. Membres de famille travaillant h la maison ou dans la profession de leurs parents.

63 55* Fordeling på social stilling innen hver næringsgren. B. Kvinner. Femmes. Næringsgrupper. Selvst. næringsdrivende. Arbeidere m. v. Selvst. arbeidende. Funksjonærer. Antall. Pct. Antall. Pct. Antall. Pct. Antall. Pct. Jordbruk og fedrift Gartneri, og parkvesen Skogbruk, fløtning, jakt Fiskeri Sel- og hvalfangst Industri og anlegg Varehandel Bank- og forsikr.virksomhet Megling etc Hotell- og kafédrift. Sjøfart Los-,fyr- ogllavnevesen m.v. Jernbane- og sporveisdrift Telegraf og telefon Postvesen.. Alm. landtransport Imm. virksomhet. Husarbeide for fremmede Uopgitt næringsvei I alt ,0 9, ,7, , 40 79, , , , 08 0, , ,9 4 0, , 589 0, , 9, ,5 5, , ' 6, , 9,4 9 0, 67 67,0 8, 6.8,4 5 5,8 5 4,,7 5 5,7 9 64, , , ,6 74,4 46, , 0, , ,9 8, , ,0 L') ,0 498, 989 6,4 8,9 47 9,0 4 5,4 75 8,4 98 5, , 7,9 9 97, 0 0, , 7 4, ,6 95 7, , ,0 50, ,7 Hjemmeværende voksne barn som deltar i erhvervsarbeidet. er tilfelle med funksjonærene; det er,0 pet. funksjonærer i b yene mot,4 pet. i bygdene. De relative tall for de selvstendige er som tabellen viser omtrent like store for bygder og byer. Holder vi for kvinnenes vedkommende alle hjemmeværende barn og husmodrene utenfor, vil forholdet mellem by og land nettop på grunn av den store rolle disse grupper spiller i landdistriktene bli noe anderledes. Vi får fremdeles en relativ overvekt av funksjonærgruppen i byene, hvor 7,8 pet. av alle lønnede i erhvervslivet er funksjonærer mot bare,6 pet i bygdene. På den annen side spiller alle de andre socialstillingsgrupper en forholdsvis større rolle på landet enn i byene. I bygdene er tallet for de selvstendig næringsdrivende,8 pet., i byene 8, pet., selvstendig arbeidende i bygder, pet., i byer pet., arbeidere m. v. i bygder 70,4 pet., i byer 6, pet.

64 56* Fordelingen på social stilling for de forskjellige næringer er meget ulik, og årsaken til den forskjellige socialstillingsfordeling i bygder og byer, skyldes nettop det forhold at de forskjellige næringer spiller en ulike rolle i bygd og by. Den forholdsvis meget store andel av arbeidere blandt kvinnene, henger for en stor del sammen med at en så stor del av de kvinner som søker ut i erhvervslivet tar arbeide som hustjenere, altså som arbeidere. For å kaste noe mere lys over socialstillingsgrupperingen, er det derfor nødvendig å se på fordelingen på social stilling innen de forskjellige næringer. Tallene er gitt i tabellene side 54* og 55*. Disse tabeller gir et uttrykk for den sterke variasjon det er i forholdet mellem selvstendig næringsdrivende, selvstendig arbeidende, funksjonærer og Fordeling på sosialstilling innen hver næringsgren. C. Menn og Kvinner. Hommes et femmes. Næringsgrupper. Selvst. næringsdrivende. Selvst. arbeidende. Arbeidere in v. Funksjonærer. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Jordbruk og fedrift.. Gartneri og parkvesen Skogbruk, fløtning, jakt. Fiskeri Sel- og hvalfangst Industri og anlegg Varehandel Bank- og forsikr.virksomhet Megling etc... Hotell- og kafédrift. Sjøfart Los-, fyr- og havnevesen m. v Jernbane- og sporveisdrift. Telegraf og telefon Postvesen.. Alm. landtransport. Imm. virksomhet Husarbeide (for fremmede) Uopgitt næringsvei. I alt , ,7,0 ) , , ,7 0,5 6 55,6 75 0, , 808, , , , , , ,7 58, ,6 5 58, , , , 5,4 49 9, , ,7-4 5, , , 458 5, , 5 0, , 667 8, , 57 6,4 i) 498, , , , 8 6 0, , 7 8 7,4 84 7, ,8 0, , , , , , , ,5 5 4, , , , , , , 9 460, , , , ,6 Hjemmeværende voksne barn som deltar i erhvervsarbeidet.

65 57* arbeidere i de forskjellige næringer, særskilt for menn og kvinner. Vi skal til hjelp ved lesning av tabellene gjøre opmerksom på som tidligere nevnt at gruppen selvstendig arbeidende ikke er skilt ut ved jordbruk og fedrift, og ved immateriell virksomhet, og at slik som fiskeriene er organisert hos oss, er det ikke lett å trekke et skille mellem fiskeriarbeidere og selvstendige fiskere efter de samme linjer som i de andre næringer. Vi finner det overflødig å gå inn på de enkelte næringer her, vi skal bare for å understreke forskjellen for mennene på den ene side peke på jordbruket med det store antall selvstendig næringsdrivende, ca. 50 pet. av alle, industrien med det store antall arbeidere, 76,8 pet. og bank- og forsikringsvirksomhet hvor funksjonærene spiller en overveiende rolle. Ellers vil tabellene selv gi et tilstrekkelig klart billede av situasjonen fra næring til næring for hvert av de to kjønn. Det må dog tilføies at skal man få et helt riktig billede av forholdet innen næringene, så må tallene for menn og kvinner legges sammen. Dette er gjort i tabellen side 56*. Funksjonærgruppen er i tabellene delt op i en rekke undergrupper som er gjengitt i tabellen nedenfor. Tallene viser for det første at de kvinnelige funksjonærer i langt høiere grad enn de mannlige er kontor- og butikkfunksjonærer, og at de høiere funksjonærer spiller en helt underordnet rolle blandt kvinnene. Fra 90 til 90 er antallet av funksjonærer steget i alle grupper undtagen gruppen kvinnelige fagfunksjonærer" og gruppen volontører og kontorister" (menn og kvinner) Socialstillinger. Posilions sosiales. Menn. :Io,n zes. Kvinner. Fonnes. Menn. Hommes. Kvinner. Temmes. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pet. Antall. J' ombre. Pct. Antall. Nombre. Pet. Høiere funksjonærer (direktører, disponenter o. i.) Employés supérieurs. (directeurs, gérants, étc Ingeniører og teknikere. Ingénieurs et techniciens. Fagfunksjonærer Employés spécialistes. Kontor- og butikkfunksjonærer Employés de bureau et de magasin. Herav : Dont : Kontorister og volontører Employés dé bureau et surnuméraires. Butikkekspeditører. Commis de magasin , 0, ,6 00 0, , , 0 0, , 7 596, , ,4 6 4, , , , S Funksjonærer Employés, total , , , ,0

66 58* Fordeling efter social stilling Répartition d'après l'état Aldersgrupper. Social stillin Etat social Antall. nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. \Toro bre. Pct. Menn. Hommes. Selvst. næringsdrivende. Chefs d'établissement. Selvst. arbeidende. Petits patrons travaillant seuls Høiere funksjonærer. Employés supérieurs. Fagfunksjonærer, Employés spécialistes Kontor- og butikkfunksjonærer. Employés de bureau et de magasin Formen og arbeidere o.. Contremaitres et ouvriers, etc.. Husarbeide hjemme. Personnes faisant le ménagé Formuesinntekt. Rentiers Off. og privat fors; Personnes entretenues par l'assistance publique et par la famille.. Menn over 5 år Hommes au-dessus de 5 ans, total. Kvinner. Femmes. Selvst. næringsdrivende og Selvst, arbeidende. Chefs d'établissement et petites patronnes travaillant seules HØiere funksjonærer. Employées supérieures. Fagfunksjonærer. Employées spécialistes. Kontor- og butikkfunksjonærer. Employées de bureau et de magasin Formenn, arbeidere o.. Contremaitresses, ouvrières, etc.. Hustjenere. Domestiques Husmødre. Femmes de ménage Husarbeide hjemme. Personnes faisant le ménage Formuesinntekt. Rentières. Off, og privat fors. Personnes entretenues par l'assistance publique et par la famille , , , ,4 4 85,0 569,4 07 0, 54 0,5 67 0,4 4, , , , , , , , 45 0, , 965 0,8 50 0,5 7 0, 7 6,0 9, , , , ,4 455, 80, , 904,5 479, ,6 0, , 68 4, 580 9, ,7 6 0, , ,9 70, , , , , ,9 65 0, 5 0, 88 0, 89 8,7 56,9 66, Kvinner over 5 år Femmes au-dessus de 5 ans, total ,0 4 00, ,0 Det forholdsvis ubetydelige antall med uopgitt social stilling er her holdt utenfor. Non compris le nombre peu considérable des personnes n'ayant déclaré leur lige et leur état social. Heri medregnet uopgitt alder. Y compris dge inconnu.

67 59* innen hver aldersgruppe. social par groupes d' åge. Groupes d' cage og over. et au-desses. I alt 5 år og over. 5 ans et au-dessus, total. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre Pct , , 4 6 7, ,8 559, ,0 5 7, 467, 8 0 0,8 6 6, ,9 906,4 494, ,9 5 0, , 09 8, 7 8 6,5 809,7 6 0, ,7 0,4 0,7 5, , 4 58, 60,4 4,6 48 0, , , , , , , , ,6 05, ,6 8 87,8 586, 967, 60,4 4 00, , , , , , , , , ,0 5 59, , , , , , 08 0, 76 ' ,4 06,0 986,6 47 0,5 6 0, 6 450, , 77, 65, 85 0,4 54 0, , 40,7 7 74, , 8 6 8,8 59, , 4 9,8 087,5 054, 8, , , , , , 44 87, 8,0 4, 7 5 8, , , , 88, ,4 955, 4 879,9 586, , ,9 4,0 5 80, , ,6 4 5, 7 5, 8 5 7, , , , , , ,0

68 60* Fordelingen mellem de forskjellige sosialstillinger er i høi grad avhengig av aldersopbyggingen. Tabellen på side 58* -- 59* viser det. Tabellen viser tydelig at det i de unge alderskull er få selvstendig næringsdrivende og få direktører og disponenter, både blandt menn og kvinner. Før 5-årsalderen utgjør både for menn og kvinner arbeiderne, de hjemmeværende barna, de offentlig og privat forsørgede og de underordnede f unksjonærer de største grupper. For de følgende aldersgrupper merker vi oss først og fremst at det relative antall arbeidere synker, fra aldersgruppe til aldersgruppe, både for menn og kvinner. Det samme er tilfelle med de underordnede kontor- og butikkfunksjonærer. Kvinnelige slektninger med husarbeide viser også samme bevegelse, når vi ser bort fra eldste aldersgruppe, hvor tallet stiger noe. Frem til 50-årsalderen synker også tallet for de offentlig og privat forsørgede, men derefter stiger det. Motsvarende denne nedgang i de relative tall for arbeidere og lavere funksjonærer i aldersgruppene efter 5-årsalderen, finner vi en stigning i tallene for høiere funksjonærer og selvstendige. De absolutte tall for høiere funksjonærer er for kvinnenes vedkommende små, og gruppen har liten betydning; men stigningen innen de selvstendiges rekker er tydeli Den er dog mere utpreget for mennene, hvor vi særlig vil fremheve den sterke stigning i de relative tall for aldersgruppene -40 år og 4-50 år. For mennenes vedkommende er stigningen i de relative tall for de høiere funksjonærer meget tydeli Denne overgang med alderen til selvstendige og høiere funksjonærerer er av størst betydning for mennene. For kvinnenes vedkommende er det en annen bevegelse som spiller en langt større rolle, nemlig overgangen til husmødre. Prosenttallene for husmødrene stiger til aldersklassen 4 50 år, fra da av går de tilbake. Tilbakegangen skyldes avgang ved død, som nu for alvor begynner å gjøre sig gjeldende, en overgang av enker til de ikke erhvervende grupper av befolkningen, og dessuten en overgang av enker til erlivervslivet. Til en viss grad vil man gjennem Folketellingens tall kunne få en idé om hvordan den tallmessige forskyvning har foregått mellem de selvstendige, funksjonærene og arbeiderne gjennem en lengere tid. Utviklingen mellem 890 og 90 er inngående behandlet i Hovedoversigt for Folketællingen i Norge i 90, (N. O. S. VI, 77). Det fremgår av denne redegjørelsen at antallet av selvstendige mellem 890 og 900 steg med 0,5 pet., antallet av funksjonærer med 4,0 pet. og antallet av arbeidere med 9,6 pet. I næste ti-årsperiode steg de selvstendige med bare, pet., funksjonærene med 7,8 pet. og arbeiderne med 7, pet. Da gårdbrukerne utgjør en overveiende del av de selvstendige, får forskyvningen for gårdbrukerne stor betydning for hvordan tallet for alle de selvstendige varierer. Den samlede bevegelse i disse 0 år gir en større økning for arbeiderne og funksjonærene enn for de selvstendige; men disse er også gått frem i antall. På grunn av omleggingen av livsstillingsstatistikken i 90, er det vanskelig å foreta en sikker sammenligning mellem soeialstillingsfordelingen i 90 og 90. For mennenes vedkommende lar det sig imidlertid gjøre; tallene for 90, 90 og 90 er gjengitt i tabellen side 6* 6*.

69 For den samlede voksne befolkning viser de selvstendige mellem 90. og 90 en stigning på 7, pet.; funksjonærene og arbeiderne har en betydelig større vekst, nemlig henholdsvis 6,6 og,4 pet. Nu er imidlertid tallene for fiskerne meget usikre; holder vi dem utenfor, får vi en stigning for de selvstendige på 8,5 pet., for funksjonærene 6,6 og for arbeiderne 0,8 pet. Selv om antallet av selvstendige fremdeles er stigende, har vså mellem 90 og 90 en betydelig sterkere stigning for funksjonærene og arbeiderne. Utviklingen mellem 90 og 90 er av samme art som den vi hadde mellem 890 og 90, men den er enda mere utpreget. Det er ikke tvil om at disse tall dekker den faktiske utvikling i disse år. Vi hadde i denne tid en betydelig økning i antallet av funksjonærer av forskjellig slags, i industri, i varehandel, ved banker, forsikring og megling, ved de offentlige samferdselsmonopoler og ved immateriell virksomhet. At vi mellem 90 og 90, med den økonomiske utvikling vi da hadde, fikk en sterk økning i antallet av funksjonærer innen alle områder av næringslivet, kan ikke være tvilsomt. Det samme gjelder arbeidertallet som også er steget overordentlig sterkt. Stigningen i arbeidertallet faller særlig på industrien ; som vi før har nevnt øket industrien i disse årene sitt mannskap sterkt. Det er også meget sterk økning av arbeidertallet i varehandelen, ved jernbaner og sporveier, post, telegraf og telefon, almindelig landtransport og immateriell virksomhet. Derimot gikk arbeidertallet i sjøfarten tilbake, hvilket delvis skyldes den sterke forminskning av flåten under verdenskrigen, delvis overgangen til de nye båt-typer. For de selvstendige er opgavene mere usikre. Tilbakegangen for de selvstendige ved jordbruk er ganske sikkert ikke riktig; den skyldes vel en grupperingsendring forårsaket ved de nye biyrkeopgaver. Økningen i antallet av selvstendige i industri, varehandel og almindelig landtransport er imidlertid sikkert i overensstemmelse med de faktiske forhold. Og selv om tallene for de forskjellige soeialstillingsgrupper innen de enkelte næringer ikke er riktige i detalj, gir de i alle fall det riktige billede av den tendens som har gjort sig gjeldende. I de tredive årene frem til 90 viser altså hovedbevegelsen i utviklingen en langt svakere stigning for de selvstendige enn for funksjonærene og arbeiderne. Det er rimelig at det har vært slik. Stigningen i de selvstendiges tall hos oss i denne tid har nemlig vesentlig vært bestemt av stigningen i antallet av jordbrukere, og antallet av selvstendige gårdbrukere har det ikke vært mulig å øke i så sterk grad som funksjonærene og arbeiderne. Tallene for 90 og 90 skulde være bedre sammenlignbare; hovedtrekkene i utviklingen i dette tidsrum er omtalt før. Det vi her skal se på, er hvordan utviklingen for mennene har vært innen de forskjellige næringer mellem 90 og 90. For alle voksne menn finner vi i disse ti årene en stigning i antallet av selvstendige på 5,5 pet., funksjonærene har steget med,8 og arbeiderne med 6, pet. For alle næringer under ett har altså antallet av selvstendige steget sterkere enn antallet av funksjonærer og arbeidere. Denne sterke stigning for de selvstendige skyldes imidlertid i sterk grad veksten i antallet av

70 6 Menn over 5 år fordelt efter social Hommes au-dessus de 5 ans répartis Erhvervsgrupper. Groupes de profession. Selvstendige. Chefs. Stign.pct Poter-cent. (±) Stign. pet. 90. Pour cent. (+) Funksjonæ- Emplo- Stign.pct. Pour-cent. (+) Jordbruk, gartneri og skogbruk.... Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. Industri Industrie. Varehandel. Commerce de marchandises. Banker, forsikring, megling etc.. Banques, assurance, courtage, etc. Hotell og kafédrift Hôtels, cafés, etc. Sjøfart Navigation. Los- og fyrvesen m. v..... Service des phares et du pilotage, etc. Jernbaner og sporveier Chemins de fer et tramways. Post, telegraf, telefon Postes, télégraphe, etc. Alm. landtransport. Transports par terre. Immateriell virksomhet. Professions libérales. Husarbeide for fremmede Travail domestique. Tils. total Fiske og fangst..... Pêche et pêche de baleiné. Hjemmeværende barn ved jordbruk. Fils d'agriculteurs. Formuesinntekt Rentiers. Andre ikke arbeidende Sans profession. I alt menn over 5 år. Total =, 0 + 0, , , , , , , r- 5, , , , :, , , ;- 9, 986 : 40, , , , , t- 45, , , , , , }- 5, , , , , , , , , ,6 A n m.: Et mindre antall med uopgitt næringsvei og (eller) social stilling er holdt utenfor. Non compris le nombre eie personnes I 90 var de fleste visergutter, bud o.. fort på landtransport da man manglet opgave over hvor de var ansatt. Da dette 800 på immateriell virksomhet, resten eller 855 på landtransport, tils. 55.

71 6"e stilling i 90, 90 og 90. par état social 90, 90 et 90. rer. yes. Arbeidere. Ouvriers. Tilsammen. Total. Stign. pet. 90. Pourcent. (-F) Stign Stign.pct. Pour-cent. (+) 90. pet. Pourcent Stign.pct. Pour-cent. (+) 90. Stign. pet. Pourcent. (F) , , , , , , ,4 9 0, , , , , , , , , ^- 6,6 06 -f- 0, , + 8, 68 -i-, {--, , , ± 4, , , , , , , ,9 87 +,4 46 7, 7 +, , , 68 8, , , , ,9 4 6, , s- 0, , , , , 8 56 ±, ± 8, , ± 7, , , , , , , , , , , , 9 + 4, ,0 748, , , i- 7, , , , ^- 47, , , i--, , ± 0, ,5 n'ayant déclaré leur profession ou leur état social. gjorde sammenligning umulig, har man her fordelt dem skjønnsmessig på følgende mâte: 800 på industri, 900 på varehandel,

72 64e* fiskere. Holder vi fiske og fangst utenfor, får vi en stigning for de selvstendige med 6,8 pet., for funksjonærene med,7 og for arbeiderne med 8, pet. Det er karakteristisk for det siste ti-år sammenlignet med det foregående, at antallet av funksjonærer og arbeidere viser betydelig mindre stigning enn mellem 90 og 90, og at de selvstendige viser næsten like stor stigning, om vi regner fiskerne med, til og med betydelig større stigning, enn i foregående ti-år. Når det gjelder den lave stigning i antallet av arbeidere, ligger den vesentlige årsak i industriarbeiderbefolkningens stillstand i siste ti-år. Jordbruksarbeiderne viser en betydelig større vekst mellem 90 og 90. enn mellem 90 og 90, og arbeiderne ved sjøfart, som i foregående ti-år gikk tilbake tall, har mellem 90 og 90 steget betydeli Sterk stigning er det i siste ti-år for arbeiderne ved varehandel og hotell- og kafédrift, mens arbeidertallet ved jernbaner og sporvei, post, telegraf og telefon under ett har gått tilbake. For arbeiderne ved immateriell virksomhet er det noen stignin For funksjonærenes vedkommende har vi en sterk stigning blandt funksjonærene ved varehandel, betydelig stigning i absolutte tall viser også funksjonærene ved sjøfart og immateriell virksomhet. Den vesentlige del av stigningen for de selvstendige faller som nevnt på gruppen fiske og fangst, hvor antallet av selvstendige er steget fra ca til ca Denne stigning i antallet av fiskere skal bli nærmere omtalt under avsnittet om fiskerbefolkningen. Forholdsvis sterk vekst i absolutte tall viser videre de selvstendige i industrien og i varehandelen. De relative stigningsprocenter for de forskjellige grupper sees av tabellen. V. De enkelte næringer og livsstillinger. Les branches d'industrie et les professions.. Jordbruk, skogbruk og fiske. Agriculture, ezploitotion des forêts et pêche. Under jordbruk regnes i folketellingen jordbruk og fedrift; under den gamle betegnelse fedrift regnes allslags husdyrbruk, også det som drives uten forbindelse med jordbruk. Til jordbruk henregnes videre gartneri og parkvesen m. v. Til skogbruk henregnes også jakt, til fiskeriene sel- og hvalfangsten. Det samlede antall personer som levde av jordbruk ru. v. og fiske og fangst i 90 og 90 fremgår av følgende tabell:

73 65* Erhversvgrupper. Groupes de profession Pet. av hele Pet. av hele Samlet an- befolk- Samlet an- befolktall personer. ningen. tall personer. ningen. Personnes. 0/0 de la Personnes. 0/o de la Total. popolation Total. population totale. totale. Jordbruk, gartneri, skogbruk... Agriculture, horticulture, exploitation des forêts. Fiske og fangst..... Pêche et pêche de baleine. I alt. Total , , , , , ,8 Den del av den samlede befolkning som lever av jordbruk, skogbruk, fiske og fangst er altså fra 90 til 90 gått tilbake fra 04 5 til I relative tall gir dette en tilbakegang fra 9,4 pet. av befolkningen i 90 til 6,8 pet. i 90. Ser vi på de enkelte næringer, finner vi at det i 90 levde mennesker eller 9,8 pet. av den samlede befolkning av jordbruk og fedrift og de beslektede næringer gartneri og skogbruk. I 90 levde mennesker eller, pet. av befolkningen av de samme næringer. I de siste ti år er tallet på dem som lever av jordbruk altså gått tilbake både absolutt og i forhold til hele folkemegden. Av fiske og fangst levde i mennesker eller 6, pet. av folkemengden, mot i mennesker eller 7,0 pet. av folkemengden. Denne næring viser næsten like sterk vekst som jordbruksnæringen viser nedgan De enkelte undergrupper kommer vi tilbake til senere. De tall vi nettop har referert, gjelder hele befolkningen. Hvordan utviklingen har artet sig særskilt for hoved- og bipersoner viser tabellen side 66*. Nedgangen i antall personer som lever av jordbruk faller som man ser så å si utelukkende på bipersonene. Mannlige hovedpersoner ved jordbruk er steget fra til Kvinnelige hovedpersoner er gått tilbake meda ca efter tabellen å dømme. Denne nedgang skyldes imidlertid i vesentlig grad en grupperingsendring for gruppen Hjemmeværende detre beskjeftiget ved jordbruk" og de kvinnelige jordbrukstjenere, en endring som vi kommer tilbake til nedenfor. Nedgangen for familiemedlemmene var for husmødrene ca , for barn under 5 år ca og for andre privatforsørgede Antallet av kvinnelige hustjenere er steget med ca Særlig merker vi oss her den overordentlige sterke nedgang i barnetallet, som er gått ned med mellem 5 og 6 pet. Alle de spørsmål som reiser sig i forbindelse med nedgangen i barnetallet vil bli behandlet i Folketellingens 9. hefte, Barnetallet i ekteskapene". Ellers kommer vi tilbake til bevegelsen i disse tall senere. 5*

74 664I Tallene for fiske m. v. viser at for denne næring har utviklingen fort til en okning både i antallet av Hovedpersoner og bipersoner, men hovedpersonene er oket i noe sterkere grad enn bipersonene Jordbruk m. v. llgricntlturc etc. Fiske m. v. Pêche etc. Jordbruk m. v. Agriculture etc. Fiske m. v. Pêche etc. Samlet antall pers. som lever av vedk. yrke Total des pers. exerçant la profession en question. Herav : Dont : Menn. Hommes. Kvinner Femmes. Hovedpersoner. I alt Chefs de famille. Total Herav: Dont: Menn Hommes. Kvinner Femmes. Bipersoner Personnes secondaires. Total. HusmØdre Mères de famille. Barn Enfants. Andre privatforsørgede Autres personnes entretenues privées. Husarbeide hjemme. Menn Travail à la haison. Hommes. Kvinner Femines. Hustjenere. Menn.. Domestiques. Hommes. Kvinner -- Femmes C Denne ulike utvikling for tallet av hovedpersoner i jordbruk og fiske med relativt sterk vekst for fiskeribefolkningen og relativt svak for jordbruksbefolkningen, kunde tenkes å henge sammen med at forholdsvis flere av dem som lever av fiske og jordbruk hadde opgitt fiske som hovednæring i 90 enn i 90. De opgaver vi har over erhvervskombinasjonene for menn ved de to tellinger tyder dog ikke på dette.

75 67* Biyrkestatistikken for 90 og 90 gir nemlig følgende resultater: Hovedyrke i fiske, biyrke i jordbruk m. v..... Profession principale dans la pêche, profession secondaire dans l'agriculture etc. Hovedyrke i jordbruk m. v., biyrke i fiske.. Profession principale dans l'agriculture, profession secondaire dans la pêche etc Nedgangen i antall personer som har sitt hovedyrke i fiske og biyrke i jordbruk fra 6 67 i 90 til 4 54 i 90 viser at den svake stigning for hovedpersonene i jordbruket sammenlignet med den sterke stigning for hovedpersonene i fiskerinæringen ikke henger sammen med noen grupperingsendringer disse to næringer imellem. Heller ikke forklares den svake stigning for hovedpersonene i jordbruket ved noen grupperingsendring til fordel for de andre næringene. Biyrkeopgavene for menn i bygder viser nemlig at mens det i 90 var personer som hadde biyrke i jordbruk og skogbruk, er tallet i 90 gått ned til Detaljgjennemgåelsen i det følgende av de enkelte næringer bygger vesentlig på hovedpersonene. For de forskjellige undergrupper av jordbruk, skogbruk og fiske og fangst får vi følgende fordeling på hoved- og bipersoner i 90 og Næringsgrupper. Groupés de profession. Samlet befolknin Population totale. Hovedpersoner Personnes principales. Bipersoner. Personnes secondaires. Samlet befolknin Population totale. Hovedpersoner, Personnes principales. Bipersoner. Personnes secondaires. Jordbruk og fedrift.. Agriculture et élevage. Gartneri og parkvesen Horticulture, etc. Skogbruk og jakt Exploitation des forêts et chasse. Fiske Pêche. Sel- og hvalfangst (ekskl. sjøfolkene) Pêche de baleine, etc. (non compris les marins). Tilsammen. Total Under omtalen av de forskjellige grupper kommer vi nærmere tilbake til disse tall.

76 684' Vi skal her heller ikke gå nærmere inn på bierhvervsopgavene, men det må nevnes at man alltid, når det er tale om hvor mange mennesker som er beskjeftiget i og lever av jordbruk, skogbruk og fiske, og utviklingen for hver av dem, må ha i erindring den store betydning erhvervskombinasjonene spiller nettop for disse yrker. Tabellen nedenfor gir oplysning om det for menn i bygder i 90 og 90. Hovederhverv. Professions principales. I alt. Total. Bierhverv. Professions accessoires. Herav : Dont :.Sa N -a Menn 5 år og over. Hommes 5 ans et au-dessus. Menn 5 år og over. Hommes 5 ans et au-dessus. I alt. Total. Bierhverv. Professions accessoires. Herav : Dont : x ^ 5 Jordbruk.. Agriculture. Skogbruk (arbeidere) Exploitation des forêts (ouvriers. Fiske og fangst Pêche et pêche de baleine De viktige erhvervskombinasjoner mellem jordbruk, skogbruk og fiske er både absolutt og relativt sett gått sterkt tilbake i siste 0-år. I 90 hadde 48 pet. av alle de mannlige arbeidere i skogbruket biyrke innen annen jordbruksnæring; for 90 er det bare tilfelle for 7 pet. For fiskerne er nedgangen enda større. I 90 hadde av fiskerbefolkningen ca. 48 pet. biyrke innen jordbruk; for 90 er tallet gått ned til pet. I 90 hadde 5 pet. av den voksne mannlige befolkning i jordbruket bierhverv enten i skogbruk eller fiske; i 90 er det bare pet. som har slikt biyrke. Denne nedgangen i erhvervskombinasjonene finner vi også om vi utvider betraktningen til forekomsten av biyrke i det hele tatt for de erhvervende i jordbruk, skogbruk og fiske. 90 hadde 4 pet. av de voksne menn som er knyttet til jordbruket et eller annet biyrke; i 90 er procent-tallet gått ned i. Av skogsarbeiderne hadde 56 pet. biyrke i 90 mot bare 4.7 pet. i 90; for fiskerne er tallet for pet. og for 90 4 pet. Og kombinasjonene mellem jordbruk, skogbruk og fiske, som i mange deler av vårt land er helt naturlig og nødvendig for å sikre et rimelig utkomme og en nogenlunde jevn beskjeftigelse året rundt, viser altså en til dels betydelig tilbakegan Om denne nedgang bare er et uttrykk for de ulike økonomiske forhold i 90 og 90. eller for en langtidstendens er det ikke mulig å dømme om på grunnlag av folketellingstallene. Men selv om tallene viser nedgang for erhvervskombinasjonene, gir de dog et tydelig uttrykk for at kombinasjonen av disse næringer ennu spiller en meget

77 69* stor rolle. Både tallene for 90 og 90 er minimumstall; det er imidlertid ingen grunn til å tro at opgavene for 90 skulde være det mere enn 90-tallene. Vi skal så gå over til nærmere å omtale de forskjellige næringsgrupper og livsstillinger. A. Jordbruk og fedrift. Agriculture et élevage du bétail. Efter tabellen s. 67* er den samlede befolkning som lever av jordbruk og fedrift gått ned fra 789 personer i 90 til personer i 90 Hovedpersonene viser en stigning fra til personer i siste tiåret, bipersonene en nedgang fra til Denne betydelige nedgang faller som før nevnt vesentlig på barna. Grensen mellem hoved- og bipersoner er mindre virkelig i jordbruket enn i andre næringer. Vi tenker ikke da bare på den rolle husmødrene og de hjemmeværende barn spiller som direkte deltagere i jordbruksarbeidet, men også på de grupperingsvanskeligheter som jordbrukstjener hustjener, datter i husarbeide datter i jordbruksarbeide, volder. Disse grupperingsspørsmål er behandlet gang på gang i de norske folketellinger (se. hefte av Folketellingen 90, side *fl og s. 59*flg,, og Hovedoversigt" for Folketellingen 90, side 9 fl). Denne grupperingsvanskelighet gjor det nødvendig at man for å følge utviklingen må gi disse grupper en egen behandling hvor hustjenerne, jordbrukstjenerne og hjemmeværende døtre ved husstell og jordbruk ses under ett. Det kommer vi tilbake til senere. Vi gjør,videre opmerksom på at det arbeider mange i jordbruket for hvem jordbruket bare er et bierhverv. Men tiltross herfor er de dog knyttet til jordbruket. De opgaver vi har over hoved- og biyrke for voksne menn i bygder viser at det ved tellingen i 90 var menn eller 7,8 pet. av voksne menn i bygdene som opgav jordbruk som hovederhverv og opgav jordbruket som bierhverv. Ialt har voksne menn eller 49, pet. av den samlede voksne mannlige befolkning i bygdene opgitt jordbruk med fedrift som hoved- eller biyrke. I 90 var procenten 5,5. Følgende sammenstilling gir en oversikt over den rolle jordbruket spiller som hoved- eller bierhverv ved de to siste folketellinger. Menn over 5 år i bygder har opgitt jordbruket : Hommes au-dessus de 5 ans ayant indiqué l'agriculture : Antall. Nombre Pct. Pourcent. Antall. Nombre. Pct. Pourcent.. Som eneerhverv (inkl. ubesvart) Comme la seule profession (y compris inconnue).. Som hovederhverv Comme profession principale.. Som bierhverv Comme profession accessoire. Tilsammen. Total , , , , , , , ,0

78 70* Det er ikke mere enn vel 50 pet. av de jordbruksdrivende som har jordbruket som eneerhverv : brocenten har gått noe op siden 90. De andre har enten et bierhverv, eller jordbruket Pr bierhverv for dem ved siden av et annet yrke. Når kombinasjonen med andre yrker er så almindelig utbredt som tilfelle er i jordbruket, er det gjennem en folketelling selvsagt meget vanskelig nedaktig å fiksere jordbruksbefolkningens storrelse. Riket. Royaume. Livsstillinger. Groupes de profession. Menn. Hommes. Pct. Kvinner. Femmes. 90. Pct. I alt. Total. Pct. Menn. Hommes. Pct. 90. Kvinner. Femmes. Pct. I alt. Total. Pct. Selvstendige Indépendants, total. Gårdbrukere, selveiere Cultivateurs propriétaires. Herav småbrukere.. Dont petits propriétaires agricoles. Leilendinger, bygselmenn.... Fermiers à bail de vie. Forpaktere Tenanciers. Reineiere Propriétaires de rennes. Svineholdere, bonserieiere m. v.... Propriétaires de porcs, de poules, etc. Reveopdrettere... Élevage de renards. Funksjonærer Employés, total. Formenn og arbeidere Contremaîtres et ouvriers, total. Leiet arbeidskraft. Aide engagée. Hjemmeværende barn. Enfants travaillant à la maison. Hustjenere. Domestiques. Husarbeide hjemme Travail domestique à la maison , , , , ,9 50, , , ,8 7 86,8 6, 759, , , ,7 0,7 4 0, 984 0,5 0, ,4, ,4 5 7,4 5 68, 70 0,5 0, , 65 0, , , 58 0, , 0-95, ,6 97, 9 0, , , 079 6, , , ,8 57 7, , 54 5,0 64 9,9 65 7,0 8 98,4 8 7, , , ,7 66 5, , , , , , , ,8 80 0,5 6 8,6 40 0, 584 0, 0, 0, , , , , ,6 Sum. Total , , , , , ,0

79 7* Å gi et nøiaktig tall på hvor mange det er som overhodet direkte deltar i jordbruksarbeidet lar sig heller ikke gjøre. Noe rettledning til å dømme om den rolle husmødrenes og barnas arbeide spiller, gir siste jordbrukstelling (se Jordbrukstelling i Norge 0. juni 99", 4. hefte, s. 0, fl). I folketellingen må vi vesentlig holde oss til opgavene over hovederhverv. Tabellen på side 70* gir en sammenstilling for 90 og 90. Med hensyn til opstillingen av denne tabell, skal vi igjen minne om grupperingsendringen for kvinnene, som vil bli nærmere behandlet senere. Denne oversiktstabell viser flere ting av interesse; først og fremst jordbruksbefolkningens sociale struktur. Av det samlede antall menn som arbeidet i jordbruket i 90 var 49,8 pet. eller omkring halvparten selvstendige. 8 pet. var hjemmeværende voksne sønner som hjalp til på bruket. Disse blir i Folketellingens tabeller gruppert som arbeidere, men står socialt sett i en ganske annen klasse enn jordbruksarbeiderne. Den leiede arbeidskraft utgjorde bare pet. av samtlige menn som arbeidet i jordbruket. For kvinnenes vedkommende finner vi hvis vi tar med hustjenerne og døtre med husarbeide hjemme hos gårdbrukere m. v. at,9 pet. var selvstendige; den leiede arbeidskraft utgjorde,6 pet., hjemmeværende døtre ved jordbruksarbeide 5,7 pet. og hjemmeværende ved husarbeide 48,7 pet. Holder vi kvinner ved husarbeide utenfor, stiger prosenten av selvstendige til 47, funksjonærene til 0,, hjemmeværende døtre ved jordbruksarbeide til 9,4 og den leiede arbeidskraft til,. Både for mennenes og kvinnenes vedkommende spiller altså den leiede arbeidskraft en mindre vesentlig rolle. Produksjonen er vesentlig basert på familiens arbeidskraft. Slik har det alltid vært i norsk jordbruk, og utviklingen i den siste menneskealder har forsterket dette forhold stadig mere. Jordbrukstellingen viser også tydelig den fremtredende rolle familiearbeidet spiller i norsk jordbruk; se Jordbrukstellingen av 99, 4. hefte, side 0 fl Hvordan forholdene har utviklet sig i denne henseende i siste ti-år, skal vi komme tilbake til senere. Tabellen gir videre anledning til nærmere å lokalisere" den økning i antall hovedpersoner i jordbruket som har foregått i siste ti-år. For mennene viser tabellen at gruppene gårdbrukere og småbrukere tilsammen har gått tilbake med næsten 800 personer; småbrukerbetegnelsen later til å være blitt mere og mere almindelig, og antall personer som har gitt sig op som småbrukere er øket med ca Antallet av leilendinger og bygselmenn er gått noe ned, mens forpakterne er øket med ca Antallet av personer som driver forskjellige smånæringer er øket noe, og der er kommet til vel 00 reveopdrettere. Alt er antallet av selvstendige mannlige hovedpersoner i jordbruk og fedrift øket med ca. 500, der har altså omtrent ikke vært noen bevegelse. Den sterke økning faller på arbeidergruppen, som er steget med ca siden 90. For hjemmeværende sønner ved jordbruk er stigningen ca , for den leiede arbeidskraft ca Herav var imidlertid ca. 000 opgitt å være arbeidsledige på tellingstiden; en betydelig del av denne ledighet var dog en normal sesongledighet. Alt viser de selvstendige mannlige hovedpersoner ved jordbruk en ikke ubetydelig relativ tilbakegang i siste ti år.

80 7* For kvinnenes vedkommende er det noen økning i antall selvstendige, og denne økning faller vesentlig på gårdbrukerne, som er steget med vel 000 siden 90. Småbrukerne viser også stignin Derimot viser arbeidergruppen for kvinnene en betydelig nedgang, nemlig med ikke mindre enn ca når vi tar hensyn til hustjenerne og hjemmeværende døtre og slektninger ved husarbeide hos gårdbrukere m. v. Antallet av voksne menn som hadde et selvstendig yrke innen jordbruket som bierhverv, er steget med ca Denne stigning faller imidlertid utelukkende på reveopdrett. Det samlede antall menn og kvinner som arbeider i jordbruk og fedrift, hustjenere og husarbeidere hjemme hos gårdbrukere m. v. medregnet, er gått op fra til 9 99 når de arbeidsledige tas med. Denne utvikling, og spesielt den svake økning i antall gårdbrukere kunde synes å tyde på at så langt folketellingens tall kan tillegges betydning, har det siste ti-års nydyrkning og bureising ikke ført til så stor stigning i selveiernes tall eller til så mange nye arbeidsmuligheter på landsbygden som man i almindelighet går ut fra. I årene er der ydet uthusbidrag til ca nye bruk, samtidig er efter Folketellingens opgaver antallet av gårdbrukere (menn + kvinner) og antall voksne menn i I bygdene som har gårdsbruk eller småbruk som biyrke øket fra til 86 49, altså med 65. Ca. 000 eller næsten halvparten av de nye bruk er ikke kommet til syne i folketellingens erhvervsstatistikk. Dette kan for en del henge sammen med at en stor del av de nye bruk er så små at de blir drevet som bierhverv, og at folketellingens opgaver over småbruk og gårdsbruk som drives som bierhverv ikke er fullstendige. Årsaken kan også ligge i vedlegning av en del av de eldre bruk. Som tabellen foran viser er storparten av de selvstendige i jordbruket enten gårdbrukere eller småbrukere. De andre selvstendige som leilendinger, forpaktere m. v. spiller mindre rolle. Fratrukket småbrukerne blir antallet av gårdbrukere, menn, i , i : antallet av kvinnelige gårdbrukere for de samme år, 0 04 og Småbrukere, menn, er gått op fra i 90 til 4 48 i 90, kvinnelige småbrukere fra 759 i 90 til 6 56 i 90 Tallene viser altså en betydelig stigning for småbrukerne, en betraktelig nedgang for mannlige gårdbrukere og noen økning for kvinnelige gårdbrukere. Samtidig viser bierhvervsopgavene for menn i bygder at bierhverv som selveiende gårdbruker er steget fra 5 40 i 90 til 9 7 i 90, mens bierhverv som småbruker i samme tidsrum er gått tilbake fra til Betegnelsen småbruker" er forholdsvis ny i vårt land. Men den arbeider sig mere og mere frem, blir stadig mere og mere benyttet, vel også av folk som før kalte sig gårdbrukere, bygslere m. v. Nedgangen i antall egentlige gårdbrukere og stigningen i antall småbrukere i siste ti-år kan tyde på det. Den store bureisingen i årene efter krigen har da også vesentlig gått ut på å reise småbruk. Ved Folketellingen er det vanskelig å trekke grensen mellem gårdbrukere og småbrukere. Man har ikke som ved jordbrukstellingen opgaver som setter en istand til å bestemme en viss grense, og opfatningen av hvad som regnes som småbruk varierer sterkt i de forskjellige strøk av landet. Jordbrukstellingen

81 7* av 99 angir antallet av gårdbrukere til og antallet av småbrukere til 5 67, til sammen Folketellingens tall er gårdbrukere og småbrukere, Antall gårdsbruk i jordbrukstellingen som blir drevet som biyrke er opgitt til 7 870, antall småbruk som drives som bierhverv er angitt til Som foran nevnt er efter Folketellingens opgaver antall av personer som har gårdsbruk som biyrke 9 7, og antall personer med småbruk som bierhverv er At jordbrukstellingens og folketellingens tall for gårdbrukere og småbrukere ikke stemmer overens, er rimelig nok. Folketellingens opdeling av de to grupper bygger på de betegnelser som blir brukt i distriktene, ved jordbrukstellingen derimot settes som nevnt en bestemt grense for hvad som skal regnes som gårdsbruk og som småbruk. Summen av personer med gårdsbruk eller småbruk som hovedyrke stemmer imidlertid temmelig godt overens efter de to tellinger. Derimot er opgavene over gårdsbruk og småbruk som drives som biyrke ikke så fullstendige ved Folketellingen som ved Jordbrukstellingen. Gruppene gårdbrukere og småbrukere skiller sig fra hverandre i flere lienseender. Således forekommer et eller annet bierhverv langt oftere i forbindelse med småbruk enn tilfelle er for gårdsbrukenes vedkommende. I 90 hadde ca. 40 pet. av dem som hadde gårdsbruk som hovederhverv gitt op å ha et eller annet biyrke, for småbrukerne var tallet 58 pet. I 90 var tallene henholdsvis 40 og 6 pet. Tabellen nedenfor gir for 90 og 90 en samlet oversikt over hovedog biyrkeforholdene for gårdbrukere og småbrukere. Erhvervets art. Catégories de professions Menn i bygder. Hommes dans les communes rurales. Gårdbrukere. Småbr. og andre selvst. v. jordbruk Agriculteurs propriétaires. Petits propriétaires agricoles. Antall. Nombre. Pct. Pourcent. Antall. Nombre. Pct. Pourcent. Menn i bygder. Hommes dans les communes rurales. Gårdbrukere I Småbr. og andre selvst. v. jordbruk Agriculteurs petits proprié - propriétaires. taires agricoles. Antall. Nombre. Pet. Pourcent. Antall. Nombre. Pct. Pourcent. I alt. Total Hovederhverv. Professions principales Herav : Dont : Uten bierhverv. Sans profession accessoire... Bierhverv uopgitt. Profession accessoire non déclarée.. Med bierhverv. Profession accessoire indiquée.. Bierhverv. Profession accessoire , , , , , 4 4, , 69 46, , , , , ,7 5, ,7 8, , , , , , ,4 For den overveiende del, 9, pet. av gårdbrukerne er gårdsbruket hovederhverv. For småbrukernes vedkommende er det bare for 46,6 pet. at små-

82 74* bruket spiller så stor rolle. 54,4 pet. av gårdbrukerne hadde gårdsbruket som ene-erhverv, mot bare.9,6 pet. av småbrukerne. Dette betegner en betraktelig stigning siden 90 da det tilsvarende tall var 0,9 pet. 5,4 pet. av alle småbrukere har småbruket som bierhverv; for gårdbrukerne er det tilsvarende tall 8,8 pet. Efter jordbrukstellingen av 99 blev eller 60,8 pet. av det samlede antall gårdsbruk ( ) drevet som eneste erhverv, og eller 9, pet. var kombinert med andre erhverv. Folketellingen gir et mindre tall for personer som hadde gårdsbruk som eneste erhverv, nemlig 57 59; mens den på den annen side gir 48 6, altså flere enn jordbrukstellingen, som drev gårdsbruk i forbindelse med annet erteverv. Efter jordbrukstellingen er det 95 7 småbruk, hvorav de blir drevet som ene-erhverv (6, pet.) og de eller 7,7 pet. kombinert med annet erhverv. At jordbrukstellingen gir så 90. Menn i bygder. 90. Hommes. Communes rurales. Bierhverv. Professions accessoires. Gårdbrukere, selveiere _ggriculteurs propriétaires. Hovederhverv. Professions principales. Småbrukere Petits propr. agricoles. Antall. Pct. Antall. Pct. Fiske, jakt og reveopdrett Pèche chasse et élevage. Håndverk Métiers. Annen industri Antre Industrie. Handel Commerce. Kjøring Transport (camionnage). Immatr. virks. m. m. Professions libérales etc. Forskj. funksjonærer Employés. Landbruksarbeidere. Laboreurs agricoles. Skogsarbeidere Expl. des forêts, ouvriers. Industri- og anleggsarb..... Industrie et construction, ouvriers. Andre arbeidere Autres ouvriers. Diverse Divers I alt. Total. 59 9,5 4.60,9 5 '78 4,8 48 7, 408,6 440, 6 5,6 506,6 69,0 487, , 70 0,9 88 4,9 457, , 69 8, 44 8, , ,9 77 9, 98 0, 9 6,6 87, 059 5, , ,0

83 75* mange flere småbruk kombinert med andre erhverv henger naturlig sammen med at man ved jordbrukstellingen får inn opgaver fra alle bruk og på den måten får mere fullstendige bierhvervsopgaver for alle dem som driver et småbruk, men har et annet erteverv som de regner som hovederhverv. Den forskjellen med hensyn til erhvervskombinasjoner som gårdbrukerne og småbrukerne viser er meget typisk. For småbrukerne er en utstrakt adgang til bierhverv så å si nødvendig; de kan i mange tilfeller ikke klare sig uten et annet arbeide ved siden av bruket. For personer som har gårdsbruk og småbruk som hovederhverv, gis en fordeling efter bierhvervenes art i tabellen side 74*. Følgende tabell,gir en oversikt over hvilke hovederhverv som er kombinert med gårdsbruk og småbruk som bierhverv. 90. Hovederhverv. Professions principales. Qlårdbrukere, selveiere. Agriculteurs propr. Antall. Nombre. Bierhveev. Profess. accessoires. Pct, Småbrukere. Petits propr. agricoles. Antall. Nombre. Pct. Gårdbrukere, småbrukere o. a. selvst. v. jordbruk Agriculteurs, petits propr. et autr. indépendants agricoles. Funksjonærer og arbeidere ved jordbruk. Employés et ouvriers agricoles. Skogsarbeidere og fløtere Ouvriers forestiers et ouvr. de flottage. Fiske og fangst Pèche et pêche de baleine. Håndverk Métier. Industri Industrie. Selvstendig handlende... Commerçants indépendants. Andre ved handel, landtransport Autres dans le commerce et clans le transi). (par terre). Jernbane, post, telegraf Chemin de fer, postes, télégraphe. Sjøfart Navigation. Immaterielt arbeide Professions libérales. Diverse Divers. 5,4 77 0,7 6,7 4,5 9 4, 5 45,9 04, 667 0, 87 8,9 5,8 95, , ,4 889, 45 4,7 859, 6,4 7,5 46 4,9 04,6 099,8 0,6 4 4,4 57 4, , ,0

84 76* Utbredelsen av småbrukerne er svært forskjellig i de forskjellige strøk av landet. Det henger dels sammen med reelle forhold, i enkelte strøk forekommer driftsformen småbruk hyppigere enn i andre. Dels henger det sammen med at betegnelsen som før nevnt efterhvert arbeider sig mere og mere frem. Den er enda ikke like almindelig alle steder, men den blir efterhvert brukt av fler og fler som tidligere er gruppert på andre livsstillinger. Følgende tabell gir en oversikt over hvordan utbredelsen av småbrukerne stiller sig i de forskjellige fylker. Fylker. Préfectures. (Bygder). (Communes rurales.) Gårdbtukere. Agriculteurs propriétaires Småbrukere. Petits propriétaires agricoles. Småbrukere pr. 00 gård brukere. Petits propriétaires agricoles pour 00 agriculteurs propriétaires. Gårdbrukere. Agriculteurs propriétaires. Småbrukere. Petits propriétaires agricoles. Småbrukre pr. 00 gårdbrukere. Petits propriétaires agricoles pour 00 agriculteurs propriétaires. Østfold. Akershus Hedmark Opland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland Troms.... Finnmark I alt. Total Som i 90 er i 90 også småbrukernavnet mest brukt i innlandsfylkene Hedmark og Opland, og i de nordligste fylkene. I alle fylker viser tallene for personer som har småbruk som hovedyrke en betraktelig stigning fra 90. Forskjellen fylkene imellem med hensyn til det relative antall småbrukere henger som før nevnt delvis sammen med at betegnelsen ikke er trengt like meget igjennem overalt. Av reelle økonomiske forhold som er medvirkende til denne

85 774 forskjell kan nevnes at betingelsene for å kunne reise småbruk er forskjellige i de forskjellige fylker. Dessuten spiller adgangen til bifortjeneste en stor rolle. En karakteristisk forskjell mellem gårdbrukerne og småbrukerne og også mellem de andre grupper av selvstendige ved jordbruk, nemlig leilendinger og forpaktere, gir en opdeling på aldersgrupper. Tabellen nedenfor gir en oversikt over dette for menn i Riket i 90. Aldersgrupper. Age. 90. Menn. Riket. Hommes. Total. Royannme. Gårdbrukere. Småbrukere. Leilendinger. Forpaktere. Propr. agricoles. Petits propr. agricoles. Fermiers à bail de vie. Tenanciers. Antall. Nombre. Pet. Antall. \Tonmbre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pet. Under 6 år.. Au-dessous de 6 ans. 6-0 år ans år og mere. 7 ans et plus. Alder uopgitt. Age inconnu. I alt. Total 97,0 466,9 7, 87 5, ,5 00 4, 9, 706, , , 4 0, , , 0 5 4, 478 5, , , ,7 07, , ,6 4,9 58 6,8 79 6,7 67 0, 4 0, 0, 4 0, , ,0 00, ,0 Forpakterne står i en klasse for sig med en tilsynelatende sterk tilgang i de yngre aldersklasser og med en forholdsvis tidlig avgan Det henger sammen med at forpakterne efterhvert ofte går over i selveiernes rekker. Leilendingene er derimot sterkt representert i de eldre aldersgrupper. Det foregår også der en overgang til selveiere; men denne overgang har funnet sted gjennem lengere tid og leilendingsvesenet er en institusjon som mere og mere faller bort. Fra 90 til 90 viser da også antallet av leilendinger nedgang, fra 56 til. En jevnføring av tallene for gårdbrukerne og småbrukerne viser at småbrukerne har forholdsvis flere i de eldste aldersgrupper enn gårdbrukerne. Det henger for en stor del sammen med at det blandt gårdbrukerne er en stor avgang i eldre aldersklasser av folk som tar føderåd. Blandt småbrukerne forekommer føderåd så å si ikke. Gårdbrukerne og føderådsfolkene tilsammen har en aldersopbygging som i langt mindre grad skiller sig fra småbrukernes; forskjellen går nu delvis den andre veien med en sterkere representasjon av aldersgruppen 7 år og mere blandt gårdbrukere og føderådsfolk enn blandt småbrukere som tabellen side 78* viser. Den nære overensstemmelse mellem aldersfordelingen for gårdbrukerne og småbrukerne sier oss at klassen småbrukere ikke kan karaktiseres som noen ny klasse i sterk fremvekst og med sterk representasjon fra de yngre. Det er

86 7 84 Aldersgrupper. Age. Gårdbrukere og føderådsfolk. Propriétaires agricoles et paysans 'cirant sur la terre aprés l'avoir celée a, leurs lréretiers. Antall. Nombre. Pct. Under 6 år Au-dessous de 6 ans ,, år og mere ans et plus. Alder uopgitt 79 Age inconnu.,7,8 6,5 4, 8, 7,4 0, I alt ,0 nok så at antallet av småbrukere vokser; men det er et jevnt tilsig i alle aldersgrupper, og som for nevnt består tilsiget nok for en stor del av personer som tidligere er kommet på andre grupper av selvstendige ved jordbruk. En sammenligning mellem aldersfordelingen i 90, som er gjengitt i tabellen nedenfor, og i 90, gir stort sett det samme billedet. Disse betraktninger gjelder bare dem som har småbruk som hovederhverv. Aldersforholdene for de vel som driver småbruk som biyrke kjenner vi ikke noe til. Menn. 90. Hommes, total. 90. A.ldersgrupper. Age. Gårdbrukere. Agriculteurs. Forpaktere. Tenanciers. Leilendinger, Fermiers ci bail de vie. Småbrukere. Petits propriétaires agricoles. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Antall. Nombre. Pct. Under 5 år. Au-dessous de 5 ans. 5-9 år ans år og over 70 ans et audessus. I alt. Total. 60,5 67,6 0,8 08, ,9 575, 9,5 6 4, 09 9,7 54 6,7 5 9,7 46 6, , 708 6, , , , 6,0 9 5, 4, ,6 7 7,9 6, 8, , , , ,0 Aldersopgavene for gårdbrukerne i 90 og 90 byr på spesiell interesse på grunn av den betydelige nedgang som har funnet sted i antall gårdbrukere i siste 0-år. Ved sammenligningen må en være klar over at aldersgruppene

87 79* ved disse to tellinger er forskjøvet ett år i forhold til.hverandre. Økningen til pet. for laveste aldersgruppe i 90 og nedgangen til 4,5 pet. for næste gruppe skyldes delvis dette forhold. Ellers viser grupperingen for de to år stor overensstemmelse. Det er tidligere pekt på at nedgangen i den del av befolkningen som lever av jordbruk m. v. vesentlig skyldes nedgang i antallet av bipersoner, og i en vesentlig grad konsentrerer nedgangen sig om husmødrene og barn under 5 år. Nedgangen i antallet av husmødre skulde vise sig i en nedgang i antallet av gifte hovedpersoner i jordbruk. Ser vi på forholdet spesielt for de gifte gårdbrukere og småbrukere, så er antallet av dem gått ned fra 00 0 i 90 til 96 0 i 90 eller med omkring Dette svarer til halvparten av den totale nedgang i antall husmødre som utgjorde Ekteskapshyppigheten er gått ned fra 8,96 til 79,7 pet. Det er nevnt foran at disse gruppers aldersopbygging ikke viser noen særlig forskyvning i ti-året. Hvad barna angår gir ikke den norske fruktbarhetssstatistikk av 90 anledning til å konstatere det samlede antall barn i gårdbrukernes og småbrukernes ekteskap, idet ekteskap som har vart under 8 år ikke er fordelt efter mannens livsstilling i 90. Imidlertid viser resultatene av fruktbarhetsstatistikken for 90 og 90 en almindelig nedgang i alle aldersgrupper. For gårdbruker- og småbrukerekteskap i bygdene som har vart 8 år eller mere og hvor hustruens alder ved ekteskapets inngåelse var 0 5 år var det samlede barnetall i 90 ca , men i 90 var det gått ned til ca Nedgangen gjør sig antagelig sterkere gjeldende i ekteskap som har vart i kortere tid. Det samlede antall kontorfunksjonærer m. v. i jordbruket var 57 menn og kvinner. Av fagfunksjonærene er gårdsbestyrerne den største gruppen. Av dem var det 60 menn og kvinner i 90 mot 6 menn og 66 kvinner i 90. Andre fagfunksjonærer i 90 er fylkes- og herredsagronomer 68 menn og kvinner, inspektører ved reveopdrett m. v. 7 menn og kvinner. Vi har i det foregående flere ganger kommet inn på arbeiderne i jordbruket, og i oversiktstabellen side 70* er hovedtallene for dem gjengitt. I tabellen side 80* er gitt en mere spesifisert oversikt over arbeiderne i jordbruket ved de to siste folketellinger. Efter de direkte tellingsopgaver skulde antallet av formenn og arbeidere i jordbruket i siste 0-år være gått ned fra 5 56 til Nedgangen faller utelukkende på kvinnene, som er gått tilbake fra 4 97 i 90 til i 90, mens mennene viser fremgang fra 0 59 til Som det imidlertid før er nevnt, gjør en betydelig grupperingsendring sig gjeldende i tallene for kvinnene, og for å få sammenlignbare tall for de to tellinger må vi også regne med hustjenere og husarbeide hjemme hos selvstendige ved jordbruk og fedrift. (Se herom nærmere side 9*.) Gjøres det, blir resultatet for kvinnenes vedkommende fremdeles en nedgang, men betydelig mindre, nemlig ca For menn og kvinner tilsammen blir det regnet på denne måten alt en stigning på ca (se s. 94*). Den kvinnelige arbeidskraft i jordbruket har både absolutt og relativt gått sterkt tilbake i de siste ti år. Tilbakegangen

88 80e* Jordbrukets formenn og arbeidere 90 og 90. Contremaîtres ét ouvriers à l'agriculture en 90 et, Riket. 90. Riket. Royaume. Royaume. Menn. Kvinner. Tils. Menn. Kvinner. Tils. Hommes.»nnes Total. Hommes. F+emmes. Total. Formenn og arbeidere. (Ekskl. husarbeida) Contremaîtres et ouvriers, total. (Non compris travail domestique.) a) Hjemmeværende sonner og døtre. Membres de famille travaillant à la maison. b) Sveisere, fjøsmestere Laitiers, nourrisseurs. e) Husmenn Journaliers agricoles, payés partiellement par une exploitation agricole. d) Jordbrukstjenere Domestiques de fermes. e) Andre faste jordbruksarbeidere.. Autres laboreurs, (engagement fixe). f) Jordbruksarbeidere (dagarb.). Laboreurs, (journaliers). g) Arbeidere ved reveopdrett.. Élevage de renards, ouvriers. h) Andre Autres. Hustj enere Domestiques. Husarbeide hjemme Travail domestique à la maison. Sum. Total , faller for en vesentlig del på døtre som arbeider hjemme på gården eller i huset. Tilsammen var det i disse to grupper i personer mot i 90 bare 7 08, altså en nedgang på ca Den leiede arbeidskraft ibereregnet hustjenerne har gått ned med 700. For mennenes vedkommende utgjorde de hjemmeværende sonner 59 pet. av det samlede antall formenn og arbeidere i 90 mot 57 pet. i 90. For kvinnene er det tilsvarende tall 6 pet. ved begge tellinger når husarbeide regnes med. Familiens arbeidskraft viser altså efter folketellingens opgaver ingen økning i jordbruket i siste 0-år. Man skulde som et resultat av de dårlige tider for jordbruket mellem 90 og 90 ha ventet en sterk ophopning av hjemmeværende døtre hos gårdbrukerne i 90. Men noen slik ophopning har altså ikke foregått efter disse tall å dømme. Som før nevnt viser jordbruksstatistikken det samme billede som folketellingen når det gjelder familiearbeidets store rolle i norsk jordbruk. Efter Jord.

89 8* brukstelli agen av 99 utgjorde den fremmede arbeidshjelp bare 7,9 og 4,95 pet. av hele arbeidshjelpen i jordbruket, henholdsvis for menn og kvinner. Og selv disse tall er i hoieste laget, da nemlig bruk under 5 dekar ikke er tatt med. Det er vanskelig å trekke grensen mellem de forskjellige personlige livsstillinger blandt jordbruksarbeiderne. Forholdene der går svært over i hverandre. Blandt Mennene er jordbrukstjenerne den tallrikeste gruppe, og den viser en stigning bra 6 96 i 90 til 0 i 90. Jordbruksarbeidere, dagarbeidere, hos forskjellige gårdbrukere er gått op fra 55 i 90 til 7 46 i 90. Denne stigning kan for en stor del tilskrives nedgangstiden. Som ny gruppe er i 90 kommet til 58 arbeidere ved reveopdrett. Sveisere og fjøsmestere er steget fra 76 til 8, hvilket vel for en del skyldes en grupperingsendrin Men stigtingen er også til en viss grad reel, og skyldes de dårlige tider. I de florissante år var det næsten ingen mannlige som vilde påta sig fjosstell. At gruppen Andre" er gått ned fra 074 i 90 til 4 i 90 kommer av at jordbruksarbeidere ikke nærmere angitt bare teller 45 personer i 90 mot 944 i 90. Husmennene er i stadig og fortsatt tilbakegang; fra i 90 til i 90. Hjemmeværende sonner ved jordbruk har steget fra 65 i 90 til i 90. For kvinnene er utviklingens hovedresultater alt påpekt. På grunn av grupperingsendringer lar en sammenligning av de enkelte livsstillinger for kvinnene sig vanskelig gjøre. Disse ' tall for personer som har sitt hovedyrke som arbeidere i jordbruket, kan imidlertid ikke gi noget helt tilfredsstillende uttrykk for den arbeidskraft som er beskjeftiget i det norske jordbruk. Her spiller nemlig også bierhvervene en stor rille. Følgende tabell gir oplysning om det for menn i bygder i 90 og 90 Menn i bygder. Hommes. Comm. rurales Groupes cle profession. Som hovederhverv. Prof. principale. Som bierhverv. Prof. accessoire. I alt. Total. Som hovederhverv. Prof. principale. Som bierhverv. Prof. accessoire. I alt. Total. Husmenn TenanciersL Tjenere... Domestiqués. Andre jordbruksarb. Autr. lab. agricoles. Hj.værende sonner.. Fils occupés à l'agriculture. Sum *

90 8* Antall voksne menn som hadde bierhverv som jordbruksarbeidere er mindre i 90 enn det var i 90, en utvikling helt i linje med den som er påpekt for andre grupper som vi har analysert bierhvervsopgavene for. Mens det i 90 var menn som hadde bierhverv som jordbruksarbeidere, er tallet for Som følge herav er tallet for menn som hadde jordbruksarbeide enten som biyrke eller som hovedyrke ikke steget så meget som antallet av menn med jordbruksarbeide som hovedyrke. Utviklingen er meget ujevn for de enkelte grupper. Husmennene er i tilbakegang både når det gjelder hovedyrke og biyrke, og det samlede antall personer som drev husmannsplass enten som hovedyrke eller biyrke er gått ned fra i 90 til 5 84 i 90. Almindelige jordbruksarbeidere og jordbrukstjenere viser stigning både for hovederhverv og bierhverv, og antallet av personer i disse livsstillingsgrupper er når vi slår hoved- og biyrketallene sammen øket med ca For hjemmeværende sønner er det noen stigning i hovedyrketallet, men stigningen der blir mere enn opveiet ved det lavere tall for personer som driver gårdsarbeide hjemme som biyrke. Alt skulde således antallet av hjemmeværende sønner være gått tilbake siden 90, og det er meget som taler for at den økning i antallet av hjemmeværende sønner som tallene for hovedyrke gir inntrykk av, henger sammen med at vi har fått forholdsvis flere av dem på hovedyrke nu enn i 90 på grunn av at det er så vanskelig nu å få noe arbeide ved siden av. Noen reell økning i den hjemmeværende mannlige arbeidskraft i jordbruket viser ikke Folketellingens tall. Det er tidligere nevnt at antallet av døtre som arbeider hjemme på gården eller i huset hos gårdbrukere m. v. er gått tilbake siden 90. Av tabellen nedenfor fremgår det hvilken rolle bierhvervet spiller for de forskjellige grupper av jordbruksarbeidere. Menn i bygder. 90. HomMes. Communes rurales. 90. Menn i bygder. 90. Hommes. Communes rurales. 90. Hovederhverv. Professions. I alt. Total. Uopgitt om bierhverv. Profession accessoire non déclarée. I alt. Total. Uopgitt om bierhverv. profession accessoire non déclarée. Eneerhverv. La seule profession. Bierhverv. Profession accessoire. Eneerhverv. La seule profession Bierhverv. Profession accessoire. Husmenn Tenanciers Pet ,0 8,4 5,5 46, 00,0 5, 46,7 Tjenere.. Domestiques. Pet. Andre jordbruksarbeidere Autres lab. agricoles. Pet. Hjemmeværende sønner. Fils travaillant à la maison. Pet ,0 76,4 0,0,6 00,0 95,5 4, ,0 56, 4,8 9, 00,0 77,, ,0 6,,9 4,8 00,0 8 0, 5 9,5

91 8e Både i'!, 90 og 90 er det for husmennene at bierhverv er av størst betydnin 46, pet. av husmennene i 90 og 46,7 pet. i 90 hadde et eller annet bierhverv. For tjenerne var de tilsvarende tall,6 og 4,5 pet., for jordbruksarbeiderne 9, og,9 pet. og for hjemmeværende sønner 4,8 pet. og 9,5 pet. Det er næsten like mange arbeidere som søker bierhverv utenfor landbruket som det er som søker jordbruksarbeide som biyrke, nemlig 006 mot De 740 menn i bygdene som drev husmannsbruk som biyrke, hadde hovedyrke fortrinsvis i fiske og fangst, skogbruk og jordbruk; 967 i fiske og fangst, 79 som skogsarbeidere og fløtere, som almindelige jordbruksarbeidere, 69 som håndverkere og 08 som industriarbeidere. De som er ført på husmenn som hovedyrke har fortrinsvis de samme erhverv som biyrke, nemlig 65 med biyrke jordbruksarbeide, -04 skogsarbeide, 6 fiske" og fangst og 78 med forskjellig håndverksarbeide. Det kan ha sin interesse å forsøke å foreta en sammenstilling av folketellingens og jordbrukstellingens tall for arbeidskraften i jordbruket i årene 90, 99 og 90. Det er gjort i følgende tabell. Erhverv. Professions. Mannlig arbeidshjelp. Engagés (Hommes). Hjemmeværende sønner (og slektninger) Fils ët parents travaillant à la maison Tjenere og husmenn Domestiques et tenanciers. Annen stadig arbeidshjelp Autres (engagement fixe). Ikke stadig arbeidshjelp... Engagés sans engagement fixe. Tilsammen. Total 90. Folketellin Recensement de population 99. Jordbrukstellin Recensement agricole. 90. Folketellin Recensement de population Kvinnelig arbeidshjelp. Engagées. (Femmes). Hjemmeværende døtre (og slektninger) Filles et parents travaillant à la maison Tjenere, husmenn Domestiques tenancières. Annen stadig arbeidshjelp Autres, (engagement fixe). Ikke stadig arbeidshjelp Engagées sans engagement fixe. Tilsammen. Total I gruppene hjemmeværende døtre og tjenere er kvinner med husarbeide hjemme og kvinnelige tjenere hos alle hovedpersoner med hovedyrke i jordbruk tatt med.

92 84 Det skal uttrykkelig presiseres at jordbruksteltingen egentlig ikke hadde noen opgaver over disse forhold. Tallet for 99 er en forsøksvis beregning som er foretatt på grunnlag av tellingens virkelige tellingsopgaver, og er gjengitt i Jordbrukstellingens 4. hefte med alt mulig forbehold. Det kan allikevel ha sin interesse å stille sammen tallene for disse tre årene efter de to sett opgaver, for å forsøke å bli klar over forskjellen mellem dem. Denne forskjell er som det ses for enkelte grupper temmelig stor. For mennene stemmer sumtallene for Jordbrukstellingen 99 og Folketellingen 90 ganske bra. Fordelingen på de enkelte grupper differerer derimot ganske meget. For kvinnenes vedkommende består forskjellen mellem jordbrukstellingens og folketellingens tall ikke bare i en ulik fordeling på de enkelte grupper. Jordbrukstellingen gir også både for de hjemmeværende døtre og for den samlede kvinnelige arbeidskraft langt større tall enn folketellingen. Om forskjellen mellem de to sett opgaver er for det første å si at den delvis henger sammen med forskjell i klassifiseringsprinsippene ved de to tellinger, dels skyldes den det Forhold at man ved jordbrukstellingen har bruket som telleenhet, ved folketellingen personene; ved jordbrukstellingen søker man opgaver over arbeidsstyrken i året, ved folketellingen gjelder opgavene en bestemt dato. Dessuten spiller det sikkert en rolle at jordbrukstellingens opgaver gjelder pr. O/6, folketellingens pr. /. Det åpner mulighetene for en sesongvariasjon som for enkelte grupper, f. eks. de hjemmeværende døtre, kan være betydeli Men som vi skal se, er dette ikke hele forklaringen. Ser vi nemlig på den store uoverensstemmelse i antallet av hjemmeværende døtre, så ligger denne for en stor del i den ulike gruppering jordbrukstellingen og folketellingen gir for døtre med husarbeide hos personer for hvem bruket blir regnet som, biyrke. I jordbrukstellingen blir disse tatt med som arbeidere ved bruket, ved folketellingen derimot blir de gruppert på husarbeide hjemme men ved en eller annen livsstilling utenom jordbruket. Da ca. 0 pet. av alle bruk over 5 dekar blir drevet som bierhverv, spiller dette forhold en meget stor rolle. Det gjør at folketellingen vil gi for lavt tall for den kvinnelige arbeidskraft i jordbruket, og den vil heller ikke gi uttrykk for den vekst som faktisk har foregått for familiearbeidskraften, særlig den kvinnelige, i jordbruket i de senere år. Det kan i denne forbindelse være av interesse å peke på at økningen av antall døtre med husarbeide hjemme for livsstillinger utenom jordbruket i siste ti-år har vært meget stor. Husarbeide hjemme hos menn i bygder med hovedyrke utenom jordbruk er efter folketellingene øket fra ca i 90 til i 90. En stor del av disse kommer altså ikke med blandt jordbruksarbeiderne ved folketellingen, mens de ved jordbrukstellingen blir regnet med som jordbruksarbeidere. Vi har før vært inne på at folketellingen ikke kan gi noen helt nøiaktig opgave over arbeidsstyrken i jordbruket. De tall vi foran har nevnt for folketellingene i 90 og 90 og jordbrukstellingen i 99. bekrefter dette, og man må gå ut fra at jordbrukstellingen som en bedriftstelling her gir de riktige tall. Det betyr imidlertid ikke at folketellingens tall skulde være uten verdi, de må bare ikke tas for mere enn de er, og det de gir er livsstillingsfordelingen efter hovedyrke på tellingstiden.

93 S5* Fremfor alt må man være klar over at forskjellighetene mellem de to sett tellinger er så store at deres resultater vanskelig kan sammenlignes. Således kan man for eksempel ikke sammenholde folketellingens tall for 90 og jordbrukstellingens tall for 99 og på grunnlag av det konstatere en betydelig vekst i familiearbeidet i norsk jordbruk. Sammenholder vi de sammenlignbare tall, nemlig folketellingstallene for 90 og 90, finner vi på den annen side at det ikke har vært noen stignin For kvinnene er det tvert i mot noen nedgang i tallet, selv om vi regner med alle døtre med husarbeide hjemme hos gårdbrukere m. v. For mennene er det også nedgang hvis vi tar hensyn til nedgangen på biyrke. For dem som har jordbruk som hovedyrke har det altså efter folketellingens tall ikke skjedd noen økning i familiearbeidets betydning i siste ti-år. Sett på bakgrunn av de vanskelige arbeidsmuligheter i årene siden 90 og i betraktning av at antallet av døtre med husarbeide hjemme er øket innen alle andre næringer, er dette bemerkelsesverdi Disse folketellingens tall gir imidlertid som man vil forstå ikke den hele sannhet. At familiearbeidet i norsk jordbruk er øket både absolutt og relativt (i forhold til leiet arbeidshjelp) i perioden er nemlig utvilsomt. Jordbrukets utvidelse i disse år har jo vesentlig bestått i oprettelse av nye småbruk, således i perioden ca bruk, en stigning i brukstallet på pet. Samtidig er antallet av store bruk avtatt litt. Da omtrent alle de nyoprettede bruk nærmest er rene familiebedrifter er det klart at dette ved siden av noen nedgang for de større bruk, hvor jo leiehjelpen spiller en større rolle, må ha bidradd betydelig til familiearbeidets øknin Men omstendighetene ved denne fremgang er altså slike at den ikke kan ventes å gi sig synderlig utslag i folketellingens tall, den vedrører i langt overveiende grad de brukere som har jordbruk som bierhverv. Familiearbeidet spiller en forskjellig rolle i de forskjellige strøk av landet; tabellen side 86* vil til en viss grad gi oplysning om det. Tabellen gjelder bare menn, for kvinnene foreligger ikke tilstrekkelig spesifisert materiale til å lage en tilsvarende sammenstillin Som tabellen viser spiller for mennenes vedkommende den leiede arbeidskraft mindre rolle; pr. 00 familiearbeidende var det bare 6 leiede folk i bygdene under ett. Tallet ligger høiest i Østlandsfylkene, og er for Akershus oppe i 57,4. Det synker så igjen og når minimum i Vest-Agder med 7,6. Så stiger det igjen, og har et nytt maksimum i Nord-Trøndelag med,. Settes den leiede arbeidskraft i forhold til de selvstendige alene, får vi pr. 00 selvstendige 40,5 arbeidere. Dette tall svinger på samme måten sterkt fra fylke til fylke. Det samme er tilfelle om vi setter antall arbeidere i forhold til hjemmeværende sønner. En sammenligning med 90 viser at utviklingen innen de forskjellige fylker er svært ulik. Det er vesentlig i østlandsfylkene, til og med Telemark at den leiede arbeidskraft har øket i betydning i siste ti-år. I de andre fylkene er det dels det samme forholdet som i 90, dels nedgang og dels en ubetydelig

94 86* Menn. 90. Hommes. )0. Landsdeler. Districts. o- '0= _v O Absolute tall. Chiffres absolus. ^. =-0,, m w - - a.o- L, -^ t.:7-..; v, '..or N s 0. >.z ^ ^.0 &,, -, s ^ Forholdstall pr. 00. Chiffres relatifs, pr. 00. Z.,' F- el.n -- ^ N ce -+ O F c; c 8. v U É - v -' < O - O v.å a N ô = ç v O.4 N.,... Bygder ,0 96,6 40,5 7, Østfold ,0, 6, 08,9 Aker herred ,5 70,,4 6,0 Akershus ellers ,4 6,6 90,0 58,7 Hedmark ,7 8, 80, 8, Opland ,0 0,5 68,4, Buskerud ,4 06,0 50,4 90,5 Vestfold , 9,0 50,0 9, Telemark ,9 9,6 5,7 6,9 Aust-Agder ,8 88, 4,9 65,4 Vest-Agder.., ,6 5,5 0,8 5,9 Rogaland ,0 7,,0 4,7 Hordaland ,4 76,8 9,6 4, Sogn og Fjordane , 9,8 7,0 40,9 MØre ,5 96,6 9, 7,9 Sør-Trøndelag ,5 0,0 40,0 57, Nord - Trøndelag, ,, 5,5 89,5 Nordland ,4 96,7 6, 7, Troms ,6 7,,6, Finnmark ,4 79,6, 68, i Indépendants = personnes travaillant pour propre compte. stigning for den mannlige leiede arbeidskraft. Og for østlandsfylkenes vedkommende er veksten av forskjellig styrke i de forskjellige fylker. I tabellene side 88* er det gitt en oversikt over aldersfordelingen for de mannlige arbeidere i jordbruket. Sammenlignet med arbeiderne innenfor andre næringer er jordbruksarbeiderne i hei grad unge folk. Vi finner 4, pet. av arbeiderne i jordbruket i aldersgruppene under år; for arbeidere i andre næringer er det tilsvarende tall 5,5 pet. I aldersgruppen -5 år har vi,6 pet. av arbeiderne i jordbruket mot 5 pet. av arbeiderne i andre næringer. I aldersgruppene videre opover finner vi så til gjengjeld forholdsvis høiere tall for arbeidere utenfor jordbruket enn for jordbruksarbeiderne.

95 87* Menn 90. Absolutte tall. Forholdstall pr. 00. Landsdeler. ^ w > ; v^ >.i n b Ø Ç 0 0.n.â Ov (.)rv o w Bygder. Østfold Aker herred. Akershus ellers Hedmark. Opland Buskerud. Vestfold. Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark , 85,7 5,0 69, ,4 00,8 5,4 04, , 4,5 87,8 40, ,,6 7,7 7, ,5 9,5 66,5 5, ,0, 60,7 7, ,6 8,9 7, 8, , 75,8 6,6 9, ,6 76,8,4 69, , 7,7 7,6 6, ,4 48, 0, 6, ,5 69,,4 44, , 65,0 6,7 4, , 89, 6,5 4, ,8 78,4,9 45, ,9 99,5 7, 59, ,,6 45,5 90, ,9 8,,8 9, ,0 66,,, , 84,,0 58, For de enkelte grupper jordbruksarbeidere finner vi imidlertid også en hoist uensartet aldersopbyggin Blandt den leiede arbeidshjelp finner vi relativt flest unge blandt jordbrukstjenerne, hvor 66.5 pet. er under 6 år. Blandt de andre jordbruksarbeidere er ikke de unge forholdsvis så sterkt representert. For å forstå det store antall unge tjenere, må en være klar over at de unge fester sig som tjenere gjerne straks efter de har stått til konfirmasjon. De representerer da en temmelig uøvet arbeidskraft: tjenerstillingene blir lærestillinger for dem - og gjennemgangsstillinger som de forlater så snart de får anledning til bedre lønnet arbeid. I alle tilfelle forlater de gjerne tjenerstillingene når de gifter sig; de går da til dels over til å bli faste landbruksarbeidere, eller de tar arbeide i industri, ved anlegg eller som skogsarbeidere. Også blandt hjemmeværende sonner er det mange unge; 7,6 pet. av dem er under 6 år. Dette er også en gjennemgangsstilling, og som tilfelle er med tjenerne har denne gruppen også alltid bestått av unge folk. At husmennene er en stand i jevn og sikker tilbakegang har vi vært inne på for. Antall menn i bygder som hadde gitt op husmann" enten som hoved-

96 88* Menn i riket. 90..Homnmes. Royaunne. 90. Alder. Age. Arbeidere Jordbruksved jordbruk tjenere.. Domestiques Ouvriers et à l'agril'agriculture. culture. Total. Hjemmeværende sonner ved jordbruk. Pils des agriculteurs travaillant à la maison. Husmenn. Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. Andre faste jordbruksarbeidere. Au tres laboureurs agricoles, engagement fixe. jordbruksarbeidere utenfor Arbeidere hos forskj. jordbruket. Laboreurs, Ouvriers (journaliers). hors de l'agriculture. 5-7år Ans år og mere 6 ans et audessus. Uopgitt.. Age non déclaré., 9 8, 0,8 0,4,5,6 6, 9,,5 0, 0, 4, 5,6 9,,6 5,8,6,8 8, 0,9 5,0,6,9,4,9 4,0 4,8 4,, 9,8 0, 0, 7, 5,4 4,0 4,6 4,4,9, 9,8 8,5 5,,0,,0 7,4 7,0 6,5 0,6,7,9 0,8 5,7 6, 6,6 5,5 0, 0, - 0, 0, 0, 0, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 yrke eller biyrke var i 90 gått ned til 5 84 fra i 90. En illustrasjon på hvordan husmennene holder på å do ut, gir en sammenstilling av aldersopgavene for dem for endel år bakover i tiden. Alder. Age. Husmenn. Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole Under 5 år. Au-dessous de 5 ans 5-9 år. Ans ) 65 år og over. 65 ans ét au-dessus,0,0 0,8,0,5 4,4 4,0,5,9,9 80, 7, 7.4 6,,4 4,5,6 0, 7 4,, 6,7 9, 7, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Aldersopgavene for 90 er forrykket et år i forhold til de tidligere tellinger. Laveste gruppe omfatter alle under 6 år, næste 6-0 år o. s. v. Dette vanskeliggjør sammenligningen, men bevegelsen for de eldste aldersgrupper er

97 89* så tydelig at det har mindre å si. I 900 var 58, pet. av husmennene 50 år og mere; i 90 finnes 69,8 pet. i samme aldersgrupper, i 90 er 7, pet. av husmennene 5 år eller mere. For 90 legger vi merke til at,5 pet. er under 5 år; men da denne gruppe ikke teller mere enn 78 personer, kan vi ingenting slutte fra dette forholdsvis høie relativtall. Denne stadige forrykning mot de eldre aldersklasser for husmennene, skyldes først og fremst at husmannsvesenet som arbeidsform i jordbruket er i oplosnin Som påpekt i Folketellingen av 90 kan det imidlertid tenkes at årsaken til de lave tall for de yngre aldersgrupper i 90 (og i 90) også delvis henger sammen med det forhold at husmannsbruk svært ofte er kombinert med annet erhverv, og at de yngre husmenn kanskje fortrinsvis gir op dette annet erhverv som hovedyrke. Da bierhvervsopgavene ikke bearbeides i forbindelse med alder, er det ikke mulig å gi opgaver over aldersfordelingen for samtlige personer som driver husmannsplass enten som hovedyrke eller som biyrke. Som nevnt er det vanskelig å sammenligne aldersopgavene for 90 og 90, da gruppene ved de to tellinger er forskjøvet et år i forhold til hverandre. Tabellen nedenfor gir en oversikt over jordbruksarbeidernes aldersfordeling i 90. Menn i Riket. 90. Hommes. Royaume. 90. Alder. Âge. Arbeidere ved jordbruket. Ouvriers à l'agriculture. Tjenere Domestiques. Hjemmeværende sønner. Fils travaillant à la maison. Husmenn. Journaliers payés par tiellement par une exploitation agricole. Andre faste jordbruksarbeidere. utres laboureurs (engagement fixe). Jordbruksarbeidere hos forskjellige. Laboureurs, (journaliers). Arbeidere utenfor jordbruket. Ouvriers hors de l'agriculture. 5-9 år årog over 60 ans et au-dessus. 40,4 46, 49,5 -,8,4 8, 0,9,5,4,0 4,4 0,0 8,5,6 0,5,8,9,,6 4,6 0,6 7,9 9,7 0,6 7',6,8 9, 5, 4,,5 5,5,8 9,9,8 4,0, 0,8 9,4 9,5 9,0 8,9 7, 4,, 50,6,7 4, 6,8 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Utviklingen i aldersopbyggingen for jordbruksarbeiderne og arbeidere utenfor jordbruket har i siste ti-år vært helt forskjelli I aldersgruppen 5-9 år finner vi i 90 8, pet. av alle arbeidere utenfor jordbruket; i 90 finnes i aldersgruppene 5-0 år, som altså omfatter en årsklasse mere, bare 5,5 pet. av arbeiderne utenfor jordbruket. Ser vi på den annen side på jordbruksarbeiderne, finner vi i aldersgruppen 5-9 år i 90 40,4 pet. av alle, mot i 90 i aldersgruppen 5-0 år 4, av alle - altså stigning i motsetning til tilbakegangen i de andre næringer for de yngstes vedkommende, Husmannsgruppen med sine

98 90* forholdsvis mange gamle spiller imidlertid større rolle i 90 enn i 90. Holder vi dem utenfor, får vi følgende tall for alle de andre arbeidere ved jordbruket ved de to tellinger. Riket. Royaume. Arbeidere ved jordbruket : husmenn : Ouvriers à l'agriculture : journaliers agricoles, total: Alder, Age. Antall. ombre /0. Alder. Age. Antall. Nombre. 90. o/o. 5-9 år år og mere.. 60 ans et au-dessus Uopgitt Age non déclaré , 5-0 år 977, , , , , , 6 år og mere.. 6 ans et au-dessus. 46 Uopgitt Age non déclaré , , 6 975, 5 759,9 89, ,4 80,6 946,4 05 0, 00 00,0 Fremdeles viser den laveste aldersgruppen både relativt og absolutt økning siden 90, i motsetning til de andre næringene. Men økningen blir liten i betraktning av at gruppen i 90 omfatter ett år mere enn i 90. Forskjellen mellem utviklingen for jordbruksarbeiderne og arbeiderne i andre næringer er dog, selv om husmennene holdes utenfor, bemerkelsesverdi I aldersgruppene 5-9 år finner vi i 90 i næringer utenom jordbruket menn, i aldersgruppene 5-0 år i 90 bare menn. Av jordbruksarbeidere undtatt husmenn finner vi i aldersgruppene 5--9 år ï mena, i aldersgruppene 5-0 år i menn. Aldersgruppene 5-0 år for hele befolkningen viser i tiden liten stigning, mennene har ikke øket med mere enn 8 alt. Arbeidsløsheten innen denne gruppe var allikevel betydelig, idet 8 7 menn i alderen 5-0 var opgitt som arbeidsledige i desember 90. En del av disse var privat, offentlig og veldedig forsørget m. v., av jordbruksarbeidere var ca. 900 i denne aldersgruppen angitt som ledige, av arbeidere innen andre erhverv ca Tar vi hensyn til arbeidsløshetssituasjonen, blir altså forskjellen mellem utviklingen for jordbruksarbeidere og andre arbeidere head beskjeftigelsen av unge folk angår enda mere utpreget. Tallene for de andre aldersgruppene viser at det for jordbruksarbeiderne ikke har funnet sted noen ualmindelig stor avgang i de eldre aldersklasser. Forholdet er med andre ord at jordbruket foruten å holde på den arbeidskraft det beskjeftiget fra før, også har greid å trekke inn en god del flere, Hvad

99 9* spesielt de unge arbeidere angår, -så har nok jordbruket ikke greid å beskjeftige så mange flere, som nevnt har også tilveksten av unge vært liten, men i alle tilfelle har jordbruket i motsetning ` til de andre næringene greid å holde stillingen så nogenlunde. Som tallene for de to tellinger viser er det for hjemmeværende sonner ikke skjedd noen (orrykning i aldersfordelingen i retning av flere unge. Denne forholdsvis gunstige stilling for den unge arbeidskraft i jordbruket er ikke akkurat hvad man skulde ventet si Arbeidskraften i jordbruket har alltid vært preget av de unge; og tiltross for de vanskelige tider i årene fra 90 og fremover har de unge arbeidere fått plass i jordbruket -- mens de ikke er sluppet til i de andre næringene. At det alltid har vært skikk og bruk at de unge fester sig som tjenere og at det alltid er en del avgang av tjenestefolk i de eldre aldersgruppene, spiller selvsagt en stor rolle i denne forbindelse. Men dessuten spiller det vel inn at jordbruksarbeidet i utstrakt grad fremdeles er et fritt arbeide - ikke så avstengt som storparten av arbeidet innen de andre næringene, og et arbeide hvor man kan anvende ung, uøvet arbeidskraft i langt større utstrekning og til betydelig lavere lønninger enn i de andre næringer. Som tabellen nedenfor viser er også den overveiende del av den kvinnelige arbeidskraft i jordbruket unge folk. a i: v O r- c.0 bi) z? ô ^ h Alder. Age. â^ s C Ÿ-i yv N GJ ;', e Antall Nombre. Pct. Antall ^ ôm - bre. Pct. Antall Nombre. Antall Antall Antall Nombre. Pct. Nom - Pct. Nombre. bre. Pct. Antall Nombre. Pct. Pct. Antall Nombre. Pct. 5-7 år ans og over 6 ans et au-dessus. Uop ald. Age non déclaré , ,7 699, ,6 59 6,C 4 0,8 440, ,5, , ,6 6 99,4 48 8,7 46 8, ,5 4 58,4 0, , 56,0 7 0,5 687,9 796, ,9 4 5,7 5,5 05,0 7 85, - 7 9,7 049,6 4 0, 6 804, 88 9,5 9,4 8, 7 907, 76 0,0 06 5,6 46,0 6 70,9 84 9,4, ,9 8 5, 5 7, 568 7,4 89 9, ,9 6 5,8 8, 868 4,0 79, ,4 0,9 74 8,8 488,9 90 4,7 4, ,9 7,7 7 7, 0,6 86 0,4 06,9 94 4,9 0, 65 0, 0, 9 0, 6 7 0, I alt. Total ,0 9 00, , , ,0 6 00, , ,0

100 9* Som vi før har pekt på, er antallet av mannlige hovedpersoner i jordbruket øket i siste ti-år; mens antallet av personer som lever av jordbruk er gått tilbake. Gjennem en årrekke har forholdet for det norske jordbruk vært at det bare i liten utstrekning har greid å trekke til sig befolkningstilveksten. I tabellen nedenfor er gitt de viktigste tall for hovedpersonene ved tellingene fra 890. Hovedpersoner ved jordbruk. Agriculture. chefs. de famille. Erteverv. Professions. Riket. Royaume. Menn og kvinner. Hommes et femmes I 90* Selvstendige Indépendants. Gårdbrukere og småbrukere.. Agriculteurs propriétaires et petits propriétaires agricoles. Leilendinger Fermiers ei bail de vie. Forpaktere Tenanciers. Andre Autres.. Funksjonærer Employés. Gårdsbestyrere og agronomer Régisseurs et agronomes. Andre Autres.. Arbeidere Ouvriers. Hjemmeværende sonner Fils travaillant à la maison. I. Hjemmeværende døtre t Filles travaillant ci la maison. Tjenere : Menn Domestiques: Hommes: Tjenere : Kvinner Domestiques: Femmes: Husmenn Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. Andre Autres * Sammenlignbar med 90. Comparable avec 90. Som tabellen viser er antallet av selvstendige i disse 40 år øket med ca : Økningen faller utelukkende på gårdbrukere og småbrukere, Antallet

101 9* av funksjonærer er omtrent uforandret. Av arbeidergruppene merker vi oss husmennene med en nedgang på ca Mannlige tjenere ved jordbruk gikk tilbake i årene frem til 90, men er i siste ti-år øket en del. Andre arbeidere ved jordbruk viser store svingninger fra telling til telling, noe som kan henge sammen med forskjellige grupperingsprinsipper ved de forskjellige tellinger; antallet av dem er omtrent det samme nu som i 890. Hjemmeværende sonner ved jordbruk viser en betraktelig stigning, mellom 90 og 90 er dog denne økning som for nevnt antagelig ikke reell. Iljemmeværende dotre og kvinnelige tjenere viser nedgan Tallene for arbeidere er sterkt påvirket av de store svingninger for kvinnelige tjenere og hjemmeværende døtre. Som for nevnt er det meget vanskelig å gjennemføre de samme grupperingsprinsipper for disse grupper fra telling til tellin For å få mere sammenlignbare tall må vi også trekke inn i sammenligningen kvinnelige hustjenere ved jordbruk og dotre som arbeider hjemme i huset hos jordbruksdrivende. Dette er gjort i følgende tabell. Erhverv. Pro fessi ons. Hjemmeværende døtre etc. Filles travaillant à lamaison etc.:. Som hjelper til i huset hos jordbruksdrivende Faisant le -ménage ehe. dies agriculteurs.. Som har jordbruksarbeide. Labourant la terre. I alt. Total Kvinnelige tjenere hos jordbruksdrivende. Domestiques féminins che;, Iles agriculteurs.. Ved husarbeide... Faisant le ménage.. Ved jordbruk A l'agriculture. Tilsammen hjemmeværende døtre og kvinnelige tjenere Filles travaillant à la maison et domestiques féminins, total. Rikets bygder. Royaume. Communes rurales Antallet av hjemmeværende dotre som steg sterkt mellem 90 og 90, er i 90 igjen gått tilbake. Kvinnelige tjenere viser mellem 90 og 90 stor tilbakegang, fra 90 til 90 nærmest stillstand. Tilsammenlagt har hjemmeværende dotre og kvinnelige tjenere vært i uavbrutt tilbakegang siden 90 efter folketellingens tall. Om den noe begrensede gyldighet disse tall har for jordbruket som helhet, se nærmere foran s. 8* fl

102 944e Gruppen Andre arbeidere `` (se tabell side 9*) er øket sterkt mellem og Økningen mellem henger delvis sammen med at det ved tellingen i 90 var så mange uopgitte dagarbeidere. Ved sammenligningen må vi ta hensyn til dette. For mennenes vedkommende blir tallene for de siste tellinger følgende: Hjemmeværende sonner. Fils travaillant à la maison.. Tjenere, sveisere.. Domestiques, laitiers.. Husmenn Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. 4. Andre arbeidere Autres ouvriers. Leiet arbeidshjelp (-4). Engagés. Samlet arbeidshjelp (-4). Total Den leiede arbeidshjelp som fra 90-0 viste stor tilbakegang, viser for siste tiår igjen en sterk stigning, og den samlede mannlige arbeidskraft i jord- uket, som i årene var så å si uforandret, har øket i betydelig grad siden 90. Bortsett fra jordbrukeren selv og hans kone blir den samlede arbeidskraft i jordbruket efter de siste tre tellinger: Mannlig arbeidshjelp.. Engagés. (hhommes). Hj.værende detre, kv. tjenere.... Filles travaillant à la maison, domestiques féminins. Kvinner husmenn, andre arbeidere. Femmes, journalières agricoles, autres ouvriers Fra 90 til 90 er det nedgang for de ikke selvstendige, nedgangen gjør sig gjeldende både for menn og kvinner. Fra 90 til 90 er det en fortsatt nedgang for kvinnene, som dog blir mere enn opveiet ved en sterk stigning for mennene. Som kjent har jordbruket mellem 90 og 90 i sterk grad vært utsatt for krisens påkjennin Jordbrukets egenart som næring gjør imidlertid at det bare i liten utstrekning blir foretatt innskrenkninger og nedleggelser som følge av krisen. Folketellingens statistikk over jordbruksbefolkningen kan derfor ikke ventes å fremvise resultater som i synderlig sterk grad er preget av krisens og de varierende økonomiske forholds innvirknin

103 954t En detaljert behandling av tallmaterialet for de enkelte distrikter ville muligens i større utstrekning ha klarlagt nettop krisens innvirkning på jord-_ bruket. Men en slik detaljert gjennemgåelse vil føre for vidt i denne oversikt. B. Gartneri og parkvesen. Horticulture et jardii age mennesker levde av denne næring i 90 mot 7 7 i 90. Hovedtallene for de erhvervende innen næringen ved de to tellinger var : Næringsgrupper. Groupes de profession. M. J K. I alt M. Total H. K. I ait Total. Gartneri. Selvstendige.... Horticulture. Ind épend ants. Gartneri. Funksjonærer Horticulture. Employés. Gartneri. Formenn og arbeidere.. Horticulture. Contremaîtres et ouvriers Sum. Total I e Tallene viser en betraktelig stigning i løpet av ti-året. Gartnerivirksomheten drives især i eller i nærheten av byene og er avhengig av gode kommunikasjoner til byene for avsetning av produktene. I Oslo er i alt 805 personer beskjeftiget ved gartneri og parkvesen, i Aker lærred 60, i Akershus ellers 6, i Buskerud og Vestfold med forholdsvis stor bybebyggelse og gode kommunikasjoner 47, i Bergen 65, i Hordaland (distriktet rundt Bergen) 79. Gartneri drives i stor utstrekning som biyrke til jordbruk. Opgaver som kan belyse dette foreligger ikke; de her meddelte tall gjelder bare dem som driver gartneri som hovedyrke. C. Skogbruk. Exploitation des forêts. Det samlede antall personer som gjennem sitt eget eller forsørgers yrke levde av skogbruk var i mot 8 00 i 90. Fordelingen på hoved- og bipersoner ved de to tellinger fremgår av følgende oversikt. Samlet antall pers. som lever av skogbruk. Personnes gagnant leur rie à l'exploitation des forêts. Total. Hovedpersoner. Che fs de famille. Bipersoner. Personnes secondaires

104 96* Nedgangen faller på hovedpersonene, mens bipersoner viser noen stignin I 90 beskjeftiget skogbruket bare personer; stigningen til i 90 var således betydeli Delvis skyldtes okningen den sikrere livsstillingsgruppering i 90, men den hang også sammen med den sterke drift i skogene det år. I 90 var situasjonen en ganske annen enn i 90, med liten virksomhet i skogen. Derfor er ikke bare antallet av personer beskjeftiget ved skogbruk gått tilbake, men en. stor del av de funksjonærer og arbeidere som er tatt med på skogbruket er opgittt som arbeidsledige på tellingstiden, nemlig 8 i rikets bygder. Skogbruk er også i stor utstrekning kombinert med annet erhverv; for å se hvilken rolle skogbruket i det hele spiller, må vi derfor også betrakte biyrkeopgavene. Tabellen nedenfor gir oplysning om hoved- og biyrke for menn i bygder i 90 og Hovedyrke : Skogsarbeidere, fløtere Profession principale : Laboreurs forestiers et au service de flottage. Biyrke i skogbruk Profession accessoire : A l'exploitation des forêts. Sum. Total Biyrke i skogbruk er gått sterkt tilbake i siste ti-år, og som følge derav er. antall menn som driver skogbruk enten som hoved- eller biyrke gått sterkere tilbake enn antallet av dem som driver jordbruk som hovedyrke. Som tabellen nedenfor viser er storparten av hovedpersonene innen skogbruket arbeidere; tilbakegangen fra 90 faller vesentlig på dem, med ca. 000 personer. Socialstillinger. Positions sociales. Riket. Royaume. Skogbruk 90 og 90. Menn og kvinner. Exploitation des forêts 90 et 90. Hommes et femmes Selvstendige Indépendants. Funksjonærer Employés. Formenn og arbeidere Contremaî tres et ouvriers. Hovedpersoner... Chefs de famille. Total Arbeidskraften i skogbruket er ikke så sterkt preget av de unge, som tilfelle er for jordbrukets vedkommende. I aldersklassene til og med 5 år finner vi i 90, pet. av skogsarbeiderne, mot 64,7 pet. av arbeiderne

105 97. innen jordbruket. I stor utstrekning er det som før nevnt slik at spesielt jordbrukstjenerne går over til å bli skogsarbeidere når de har arbeidet som tjenere i noen år. Da det i siste ti-år ikke har vært noen tilvekst i antall skogsarbeidere, men tvert imot avgang, er det rimelig at en fordeling av skogbruksarbeidere efter alder viser forholdsvis færre unge i 90 enn i 90. Skogvoktere, opsynsmenn, skogsarbeidere, fløtere og lensearbeidere fordelt efter alder. Gardes forestiers, surveillants des forêts, ouvriers forestiers, ouvriers au flottage de bois et aux estacades flottantes, répartis par egge. Riket. Royaume. Aldersgrupper. Groupes d'rz9e. Antall. _ ombre. 90. Pct. Aldersgrupper. Groupes eige. Antall. Xm)zbre. 90. Pet. 5-9 år, ans år og over. 60 ans et ace-dessus. Uopgitt Age non déclaré. I alt. Total 5 4 6, , , ,6 408,6 76 8, ,8 0, 64 00,0 5-7 år ,, år og over.. 6 ans et an-dessus. Uopgitt Age non déclaré 998 6, , , , 6 79, ,0 00 9,8 99 6,5 45 0, I alt. Total ,0 D. Fiske og fangst. Pêche maritime, pêche de la baleine et chasse de phoques. Av fiske og fangst levde i mennesker eller 7,0 pet. av folkemengden mot mennesker eller 6, pet. av folkemengden i 90. Økningen i siste ti-år av folk som lever av denne næring er således betydelig, ikke mindre enn personer. Vi har foran gjort rede for hvordan denne økningen fordeler sig på hoved- og bipersoner, og skal bare her nevne at det spesielt for fiske er en økning fra til personer og for sel- og hvalfangst en økning fra til 67 personer. Den totale økning fordeler sig altså med ca personer på det egentlige fiske og med ca personer på fangstvirksomheten. Som nevnt foran er det økning både i antallet av hovedpersoner og bipersoner ved fiske og fangst; hovedpersonene er imidlertid øket forholdsvis mere enn bipersonene. Antall hovedpersoner innen de forskjellige livsstillingsgrupper i fiske- og fangstvirksomheten i 90 og 90 fremgår av følgende tabell. 7*

106 984' Livsstillinger. Groupes de profession Selvstendig ved fiske Pêche, indépendants. Fuksjonærer ved fiske Pêche, employés. Arbeidere ved fiske. Pêche, ouvriers ± Fiske Pêche. Total. Selvstendige ved sel- og hvalfangst Pêche de la baleine et chasse de phoques, indépendants. Funksjonærer ved sel- og hvalfangst Pêche de la baleine et chasse de phoques, employés. Formenn og arbeidere ved sel- og hvalfangst.... Pêche de la baleine et chasse de phoques, contremaîtres et ouvriers. Sel- og hvalfangst Pêche de la baleine et chasse de phoques. Total. Fiskeri, sel- og hvalfangst Pêche )uar'itu e, pêche de la baleine et chasse de phoques. Total ± 8 58 Som vi kommer tilbake til senere, er det meget vanskelig å skille mellem selvstendige og arbeidere ved fiske. Storparten av den befolkning som har sitt erhverv i fiske og fangst, nemlig personer, bor i landdistriktene. Bare 97 bor i byene. Kvinnene er svakt representert i disse yrker; det er bare 9 kvinner som har sitt yrke i fiske eller fangstvirksomhet. Antallet av fiskere er som tabellen viser steget sterkt siden 90. Økningen utgjør næsten personer. En sterkere absolutt tilvekst kan vår fiskeribefolkning bare opvise i tidsrummet Følgende antall opgav fiskeri som sin hovednæring ved folketellingene fra og med 865: Frem til 890 viser disse tall en sterk tilvekst; det er imidlertid å merke at opgavene for 865 og 875 er meget usikre. Fra 890 av viser tallene nedgang til 900 og en svak stigning mellem 900/90 og 90/90. Hvordan stemmer nu denne sterke vekst i fiskeribefolkningen mellem 90 og 90 med det kjennskap vi ellers har til fiskerinæringens utvikling i dette

107 99* tidsrummet? At fiskeristatistikkens talel over antall fiskere er gått ned, fra ca til ca , kan vi ikke ta noe hensyn til. Disse opgaver har nemlig alltid vært usikre. Fiskerienes mengdeutbytte viser derimot betraktelig stigning i tidsrummet ; fra tonn i 90 til tonn i 90. Av de enkelte fiskerier viser både sildefisket og torskefisket en betydelig økning i mengdeutbyttet, sildefisket fra ca tonn i 90 til ca tonn i 90; torskefiskerienes mengdeutbytte har i samme tidsrune øket fra ca tonn til ca tonn. Man vil dog gjøre opmerksom på at fiskeristatistikkens tall er usikre. Dessuten veksler mengdeutbyttet av fiskeriene sterkt fra år til år; en rekke forhold spiller inn der, slik at det er vanskelig å ta ut to enkelte år og sammenholde opgavene på den måten soin ber er gjort. Man må derfor ikke legge for meget i tallene. Men så meget kan de i alle fall fortelle at det sammen med den sterke vekst i fiskerantallet har skjedd en betydelig økning i fiskerienes mengdeutbytte. Det er jo meget rimeli Kapitalanvendelsen i fiskeriene har også øket i de senere år. At antallet av fiskedampskib er gått op fra 09 i 90 til 65 i 90 spiller forholdsvis mindre rolle. Av langt større betydning er det at antallet av dekkede motorfartoier i fiskeriene er steget fra 8 90 i 90 til 0 7 i 90 og antallet av andre motorfartøier fra 6 06G i 90 til i 90. Antallet av andre åpne båter er også steget, fra ca til ca Undersøker man tallene for redskapene, finner man også der stigning for viktige grupper. Tabellen på side 98 u viser for de selvstendige fiskere en stigning på næsten ; for arbeiderne en nedgang på ca Denne forskyvning ligger vesentlig i en grupperingsendring, og har i realiteten ingen betydnin Soin fiskearbeidere er ved folketellingene vesentlig regnet unge sønner av selvstendige fiskere; lønnsarbeidere i egentlig forstand forekommer så å si ikke i de norske fiskerier. Fisket drives nemlig fremdeles mest fra åpne små båter eller fra mindre dekkede båter, og de fleste av fiskerne er enten selv eier av båt og redskap, helt eller delvis, eller de deltar i fisket soin halvlottkarer uten båtpart. Disse siste avlønnes imidlertid også ved lott. Egentlige arbeidere har vi i de norske fiskerier bare ved fiske fra dampskib; som før nevnt spiller imidlertid disse fartøier forholdsvis liten rolle. Fisket er svært ofte kombinert med andre yrker, i stor utstrekning drives det sammen med jordbruk. For å få full oversikt over hvor mange soin er knyttet til fiske, og for å få et riktig billede av den utvikling som har foregått, må vi derfor også ta hensyn til biyrkeopgavene. Tabellen side 00" gir en oversikt over det samlede antall menn i bygder som drev fiske og fangst enten som hoved- eller biyrke i 90 og 90. Opgavene gjelder både fiske og fangst, da biyrkeopgavene ikke er bearbeidet for fiskerne særskilt. Tallene tyder på en meget sterk bevegelse i siste ti-år. I 90 var det bare 8 pet. av det samlede antall menn soin var beskjeftiget i fiske og fangst som drev yrket som ene-erhverv, i 90 er dette tall gått op til 44 pet. 40 pet. drev i 90 fiske og fangst som hovederhverv med et annet yrke ved siden av; i 90 er tallet gått ned til pet. Som b:ierhverv blev fiske og

108 00* Menn. Bygder. 90 og 90. HIo,iuues. Communes rurales. 90 et 90. I alt. Total. Ene-erhverv. La seule pro fessl-on. Som hovederhverv. Profession principale. Som bierhverv. Profession accessoire. 90. Fiske og fangst... Pêche rctrit. pêche de la baleine et chasse de phoques Pct. 00, Fiske og fangst... Pêche maria. pêche de la baleine et chasse de phoques Pct. 00, fangst i 90 drevet av pet. av det samlede antall menn som hadde sitt erhverv i denne næring; for 90 er tallet nede i 5 pet. Som tilfelle var innen jordbruket, finner vi også for fiske og fangst at kombinasjonen med andre yrker er gått tilbake. Dette skyldes sikkert ikke at man ikke lenger har behov for å ha et annet yrke ved siden av; årsaken er hovedsakelig at det ikke foreligger muligheter for å få noe biyrke. Av de menn som drev fiske og fangst som hovederhverv med et annet bierhverv, hadde 04 gårdsbruk og 667 småbruk som bierhverv. Videre hadde 967 opgitt husmann som biyrke, 4 9 hadde opgitt g trdsarbeide hjemme og 99 annet jordbruksarbeide som sitt bierhverv. hadde gitt op et eller annet håndverk som bierhverv. Av de 4 4 som hadde fiske og fangst som bierhverv, var 0 06 gårdbrukere, 678 småbrukere, 996 hjemmeværende sonner ved jordbruk: 890 var håndverkere og 68 formenn og arbeidere ved industri. Den sterke stigning i antall personer som lever av fiske og fangst gjør det ønskelig nærmere å lokalisere økningen. Tabellen på side 0* gir oplysning om fiskere og fangstmenn i 90 og 90 i de enkelte fylker. Som i 90 spiller fiske og fangst en forholdsvis ubetydelig rolle i alle fylker til og med Aust-Agder. Sin største betydning som næringsvei har fiske og fangst i Nordland med 4,5 pet. i Troms med 55,9 pet. og Finnmark med 50,8 pet. av det samlede antall menn over 5 år. Siden 90 har det vært en absolutt stigning i antall personer som ernærer sig ved fiske og fangst i alle fylker undtagen Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Stigningen er svært forskjellig i de forskjellige fylker. Størst er den i Nordland med ca personer, Troms med ca. 000 personer og Sør-Trøndelag med ca. 400 personer. I Finnmark var det en stigning på ca. 000 personer. Relativt blir billedet et noe annet enn efter disse absolutte tall, idet vi foruten i Vest-Agder og Sogn og Fjordane også har en relativ tilbakegang for fiskerbefolkningen i Østfold, Rogaland,

109 0* Menn i bygder. Hommes. Guam. rurales ^ O tn ^+ Bygder , , Østfold Aker herred.. 6 Akershus ellers Hedmark 7 Opland 9 Buskerud 70 Vestfold. 860 Telemark. 5 Aust-Agder. 46 Vest-Agder 078 Rogaland. 45 Hordaland Sogn og Fjordane 77 More Sør-Trøndelag 4 4 Nord- Trøndelag 656 Nordland. 488 Troms Finnmark S ,8 0,5 0, 0, 0,5 4,,9 4,0 0, 6,0 4,8 8, 8, 6,6, 7,8 50,5 59, ,7 0, 0,6 0,6 0,8,0 0,5,7 4, 9.4 5,8 4,0 6, 7, 7,9, 4,5 55,9 50,8 Hordaland, More og Finnmark. I Vestfold er stigningen ganske betydelig, ca. 500, noe som skyldes den sterke utvikling i hvalfangsten i de senere år. Ved siden av folketellingens tall gir Fiskeristatistikken og Fiskertrygden årlige opgaver over antallet av fiskere. Disse opgaver er imidlertid til dels lite pålitelige, og de kan ikke sammenlignes med folketellingens tall. Det kan imidlertid nevnes at Fiskertrygden for 90 angir antall personer som går inn under denne trygd til , herav fiskere Fiskeristatistikken for 90 angir det samlede antall fiskere til eller 8 pet. drev fiske som ene-erteverv, 8 59 eller 8 pet. som hovederhverv, og eller 4 pet. som bierhverv. Som tabellen på side 98* viser, har sel- og hvalfangsten i siste ti-år hatt en sterk utviklingsperiode. Stigningen faller nok for den vesentlige del på hvalfangsten, og skyldes den sterke vekst i den pelagiske fangst i de senere år. Foruten de personer som deltar i selve fangstvirksomheten, beskjeftiger hvalfangsten en rekke personer som er gruppert på sjufart. I alt var det i

110 0* sjøfolk ved hvalfangst; regnes disse med, får vi at hvalfangsten i 90 beskjeftiget 9 89 personer og selfangsten 458 personer. Tilsvarende opgaver foreligger ikke for 90, så noen sammenligninger er det ikke anledning til å foreta.. Industri og håndverk. Industrie et métier. Av industrien levde i 90 ialt mennesker eller 7,5 pet. av landets befolkning, mot mennesker eller 8,8 pet. av befolkningen i 90. Relativt sett gikk den del av folkemengden som livnærer sig ved industri tilbake fra 90 til 90, i absolutte tall gikk den frem med ca personer. Av det samlede antall personer som i 90 levde av industri og håndverk, 774 0, var 09 8 hovedpersoner og bipersoner. Av hovedpersonene var menn og kvinner. Av det samlede antall personer som arbeidet i industrien hørte menn og 5 80 kvinner, 7 79 personer hjemme i bygdene; 0 80 menn og 5 9 kvinner eller personer hørte hjemme i byene. Noe over halvparten av det samlede antall personer som arbeider i industrien i Norge bor med andre ord utenfor de faktiske bygrenser. Følgende tabell gir et billede av industribefolkningens sammensetning i 90 og 90. Livsstitlinger. Groupes de profession. Riket. Royau^ne , Bygder. Byer. r<nrales Villes. Riket. Royaume. Bygder. Byer. Comm., rurales. Villes. Selvst. Indépendants, total. Herav : Dont : Fabrikkeiere o.. Propr. de fabrique etc. Selvst. arbeidende og små industridrivende... Petits patrons et petits industriels. Håndverkere Artisans. Funksjonærer Employés. Formenn og arbeidere. Contremaitres et ouvriers. Sum. Total i Indépendants = personnes travaillant pour propre compte.

111 0* Vi merker oss først at industribefolkningen gikk tilbake med ca i byene og steg med ca i bygdene, og at denne tilbakegang hovedsakelig faller på arbeidertallet i byene som gikk ned med ca De selvstendige i byene gikk tilbake med vel 00 og funksjonærene med vel 00. Tallet av selvstendige i bygdene steg med ca. 000 i ti-året, tallet av funksjonærer med vel 00 og tallet av arbeidere i bygdene med ca Resultatet av denne utvikling er at det i 90 var færre arbeidere og funksjonærer pr. selvstendig enn i 90. For landet som helhet var det i 90 4,9 funksjonærer og arbeidere for hver selvstendig innen industrien. For bygdene er tallet,7 funksjonærer og arbeidere pr. selvstendig, for byene 7,6. I 90 var de tilsvarende tall for landet som helhet 5,, for bygdene,9 og for byene 8,0. For nærmere karakteristikk av industrien på landsbygden tar vi inn følgende tabell over voksne menn Hovederhverv erhverv Hoved - Industri som hovederhverv. med med Ene- bierhverv. Ene- bierhverv. Industrie comme la I alt. erhverv ^,ro I alt. erhverv. profession principale. Total. Prof. seule. principale arec prof. accessoire. Total. Prof. seule. Prof. princiale, avec, prof. accessoire. Pet. Pet. Pet. Pet. Industri ,8 0, ,7, Industrie, total. Herav : Dont : Håndverkere ,0 6, ,4 7,6 Artisans. Industriarbeidere , 6, ,6 8,4 Ouvriers d' industrie., pet. eller mer enn hver femte mann som,var knyttet til industrien i bygdene hadde et annet yrke ved siden av sitt hovedyrke i industrien. Enda mere fremtredende er forholdet for håndverkerne alene; 7,6 pet. av håndverkerne har gitt op at de har et biyrke ved siden av sitt hovedyrke i håndverket. For fabrikkarbeiderne er tallet 8,4 pet. Som tabellen viser er prosentdelen av dem som ved siden av sitt hovedyrke i industrien har et biyrke, øket siden 90. Disse erhvervskomhinasjoners sterke utbredelse innen industrien som innen andre erhverv på landsbygden, gir et godt innblikk i landsbygdens næringsstruktur. Som tabellen side 04* viser, spiller jordbruket den største rollen som biyrke. Industrien i bygdene og særlig håndverket, er altså i ikke liten utstrekning knyttet til jordbruk og skogbruk. Dette trer enda tydeligere frem om vi også trekker inn dem som har ett eller annet arbeide i industrien som bierhverv.

112 04* Hovederhverv. Profession principale. cro c ^ P o o ^ Ø ^ ^ i^ I. f LL.à a Gi. ;c, Industri Industrie. antall Nombre pet. Herav : Dont : Håndverkere antall Artisans. Nombre pet. Form, og arb, ved industri antall Contremaîtres et Nombre ouvriers d'indu- pct. strie ,,5,4,6,7, 0,5 4,0,5 5, ,0 4,8 4,,0 4,9 7,6,8 5,6,0 7, ,7 9,7,0,5,5 8,4 9,6,5,4,9 Hovederhverv og bierhverv tilsammen. Professions principales et accessoires. Total. I alt. Total. Menn i bygder. Hommes. Communes rurales Herav komb. med : Dont combinées avec : Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske Agr. expl. de forêts, chasse et pêche. Andre erhverv. Autr. prof. I alt. Total. Herav komb. med : Dont combinées avec : Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske Ayr. expl. de forêts, chasse et pêche. Andre erhverv. Jutr. prof. Industri Industrie, total. som hovederhverv og eneerhverv. comme la prof. principale et seule. bierhverv.. accessoire. Herav : Dont : Håndverk Métier. som hovederhverv comme la prof. principale. bierhverv, accessoire. Form, og arbeidere ved industri. Contremaîtres et ouvr. de l'industrie. som hovederhverv comme prof. principale. bierhverv accessoire

113 05* Dette er gjort i nederste tabell side 04*. Tallene gir uttrykk for hvor sterk sammenheng det er mellem næringene på landsbygden. Det er ikke et så skarpt skille som man i almindelighet vil ha det til å være. Av de 76 4 menn i bygdene som i 90 hadde sitt hovedeller biyrke innen industrien, var det som hadde et annet yrke ved siden av, og av de håndverkerne var det som hadde et annet Forskyvning Déplacement Industrigrupper. Classes d'industrie. Riket. Royaume. Riket. Royaume. Menn og kvinner. Hommes Menn og kvinner. Hommes Menn og kvinner. Hocnnees Menn og kvinner. Honu nes et femmes. et femsnes. et femmes. et femmes. Abs. tall. Chiffres absolus. Pct. Industri Industrie.. Bergverk og nyttedrift Expl. des mines.. Stenbrud d m. v., jord og stenindustri Carrières, etc., industrie s de pierre et de terre.. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri Industrie électro-chimique et -métallurgique. 4. Metallindustri Industries de métaux. 5. Kjemisk industri Industries chimiques. 6. Foredling av fettstoff Industrie de matières grasses. 7. Fremstilling av kratt, lys og varme Usines d'électricité, à gag, etc. 8. Treindustri m. v. Industrie de bois, etc. 9. Papirindustri Industrie de papier. 0. Lær- og gummiindustri.... Industrie de cuir et de caoutchouc. Tekstilindustri Industrie textiles... Beklædningsindustri, toalett- og rengjøringsvirksomhet Industrie d'habillement et de nettoyage.. Nærings- og nydelsesmiddelindustri Industries alimentaires. 4. Grafisk industri.. Industrie graphique. 5. Anleggs- og byggevirksomhet. Entreprises de construction. 6. Industri ikke nærmere angitt Industries non spécifiées. Antall. Pct. Antall. Pct. Nombre. Nombre , , ,0 5 86, , ,6 0, , a-- 6,6 7 58, ,8 ± , , ,8 : 6 598,6 464, 5,0 9 9,5 90 0, , , 6 40, ,9 74,8 6 07,7 4 58,4 : 789 4, , , , 7, , , , ,57 -F , ,`' ,85 058, , , , 6 80, 7 06, , , ,0 : 4 6 8, 65 0,0 0 0, ,4

114 06* arbeide ved siden av. De næringer som industrien hyppigst er kombinert med, er jordbruk, skogbruk, jakt og fiske. Av de 76 4 menn i bygdene som arbeidet i industrien hadde ikke mindre enn 47 7 også arbeide innen jordbruksnæringene. Vi skal så gå over til å behandle de forskjellige deler av industrien. Tabellen side 05 7 gir en oversikt over det samlede antall personer (menn og kvinner) som arbeidet i de forskjellige industrigrupper i 90 og i 90. Efter antall beskjeftigede personer å dømme er det anleggs- og byggevirksomheten, metallindustrien og bekledningsindustrien som er de viktigste grupper. De beskjeftiger alle ca mennesker. Efter disse følger treindustrien med ca , nærings og nydelsesmiddelindustrien med ca. 000 og papirindustrien med ca mennesker. Tekstilindustrien beskjeftiger ca personer, stenbrudd- jord- og stenindustrien beskjeftiger ca. 800 og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri ca personer. De andre gruppene beskjeftiger alle under mennesker. Industrigrupper Classes ci' industrie Stigningsprocenter. ^lccro ssca^aerat 0/0. 90/0, 90/0, Stign.- prosenter. Ac croissement 0/0 890/90. Bergverks- og hy ttedrift : 6,6 +,6 +,8 Exploitation de mines et fonderies. Stenbrudd, torv- og isdrift, jord- og stenindustri :- 5,5 + 6,6 + 0, Carrières, extr. eie tourbe, expl. de glace naturelle, md. de pierre et de terre. Metall- og maskinindustri..... : t- 7,8,6 --e 6, Industrie métallltrgi que et Constr. de machines. Kjemisk ind., fremst. av kraft, lys, varme m, v. : , + 0,7 ± 867, Industrie chimique, prod. de force motrice, de lumière et de chaleur, etc. Papirindustri ,8 +, + 5,9 Industrie de papier. Lær- og gummiindustri ,9 --} }-- 75, Industrie de cuir et de caoutchouc. Treindustri ,8 : 4,9 ± 40,6 Industrie de bois. Nærings- og nydelsesmiddelindustri ,5 -i- 5, _.r 87, Industrie d' alimentation. Tekstilindustri I- 6,0 -a-- 0, : 5. Industrie textile. Beklædnings- og toalettindustri ;- 5, :, -,6 Industrie d'habiller cent et de toilette Grafisk industri ± 4, +,9 -H -7,6 Industrie graphique. Uopgitt art industri : 95,7 -- 9,4 -:- 95,5 Industries non spécifiées. Anleggs- og byggevirksomhet , : 8, + 4, Entreprises de construction ,+ 0, -F- 74,5 Sammenlignbar med 90. Comparable avec 90.

115 07* I ti-året er metallindustrien gått tilbake med ca , anleggs- og byggevirksomheten med ca , treindustrien med ca. 800, beklædningsindustrien med ca. 000 og fremstilling av kraft, lys og varme med ca. 80. Kjemisk industri har gått tilbake med ca. 00. I alle andre industrigrupper ligger tallene i 90 høiere enn i 90. En oversikt over så store grupper som industriens 6 hovedgrupper vil selvsagt kunne dekke over store forskjelligheter innen de enkelte undergrupper som hovedgruppene består av. Det skal vi komme nærmere tilbake til senere under gjennemgåelsen av de enkelte undergrupper. For å kunne gi en sikrere bakgrunn for en dom om utviklingen i dette 0-år, gjengir vi på side 06* og 07* to tabeller over industribefolkningen ved folketellingene fra 890 av. Industrigrupper. 890/900. Forskyvning t Z)éptacement, ' 900/ / Bergverks- og hyttedrift. Stenbrudd, torv- og isdrift; jordog stenindustri Metall- og maskinindustri. Kjem. ind., fremst. av kraft, lys og varme.. Papirindustri. Lær- og gummiindustri. Treindustri Nærings- og nydelsesmiddelindustri Tekstilindustri Beklædnings- og toalettindustri Grafisk industri Uopgitt industri... Annleggs- og byggevirksomhet. I alt ^ f H 4 -!_ H : ^ : } = H På grunn av omleggingen avr livsstillingsstatistikken i 90, er det meget vanskelig å få sammenlignbare tall for denne og foregående tellin Om den utvikling disse tall gir uttrykk for i tidsrummet , kan vi henvise til Folketellingen 90, hefte XIII, s. 7 * fl Utviklingen i hele tidsrummet er behandlet i den for nevnte artikkel av direktør Gunnar Jahn i Statsøkonomisk tidsskrift" 94, side 7 fl Idet vi henviser til disse to a heider, skal vi ganske kort peke på utviklingen i siste ti-år. Først og fremst merker vi oss tilbakegangen i beskjeftigelse i det vi kan kalle den kapitalskapende industr, som jern- og metallindustrien med tilbake-

116 08* gang 6 598, bygge- og anleggsvirksomheten, tilbakegang 4 6 og treindustrien med tilbakegang 789. Selv om det ikke er noen umiddelbar paralellitet mellem beskjeftigelse og produktivitet, skulde det være all grunn til å tro at denne sterke nedgang i beskjeftigelsen i den kapitalskapende industri har vært fulgt av en nedgang i produksjonen i de samme industrier. Akkurat motsvarende gir den store nyskapning vi hadde under verdenskrigen tallene for denne periode sitt preg; de kapitalskapende industrier øker, som tabellen viser, sitt folketall sterkt i forrige tiårs-periode. Tilbakegangen i beskjeftigelse mellem 90 og 90 viser også bekh,edningsog toalettindustrien, for denne industri er imidlertid tilbakegangen en fortsettelse av en bevegelse som allerede begynte omkring 900. De andre industrier viser alle fremgang i beskjeftigelse mellem 90 og 90, men veksten er ujevn. Dette kommer vi nærmere tilbake til senere. Vi har i denne oversikt hittil ikke tatt noe hensyn til arbeidsledigheten. Som før nevnt er de arbeidsløse i folketellingens livsstillingstabeller mest mulig søkt plasert på sitt egentlige yrke. Folketellingen vil derfor mere gi det vi kan kalle den normale" fordeling på erhverv, og den vil ikke alltid falle sammen med den aktuelle" fordelin I de tall som er gjengitt foran, er de arbeidsløse regnet med på sine respektive yrker, og tallene for 90 vil gi for hoie tall for den faktiske beskjeftigelse på tellingstiden. En oversikt som skulde gi det rette billede av den utvikling som har foregått mellem 90) og 90, burde selvsagt ta hensyn til arbeidsledigheten i de to tellingsår. Med det materiale som foreligger, er det imidlertid ikke mulig å sette op noen slik oversikt som blir helt tilfredsstillende. Riktignok har vi opgaver over ledigheten i 90 efter folketellingens arbeidsledighetsstatistikk, men noe tilsvarende tall for ledigheten i 90 har man ikke. Helt sammenlignbare tall for de to år er det derfor ikke mulig å stille op. Allikevel har det sin interesse å trekke ledighetstallene inn for 90, for å få et tall for på hvilken hoide beskjeftigelsen i industrien i 90 faktisk lå. Ved en vurdering av de tall vi her skal nevne, må man imidlertid ha i erindring det nevnte forbehold for 90. Folketellingens arbeidsledighetsstatistikk gir som resultat at det. desember 90 var 4 78 arbeidsløse menn og arbeidsløse kvinner i industrien, Det faktiske antall beskjeftigede på tellingstiden var altså 09 8 : == Det gir en nedgang fra 90 på eller 4,9 pet idet vi da ser bort fra den ledighet som den gang eksisterte, men som vi ikke har noe nøiaktig tall for. Nu var en del av de ledige i 90 ute i en kortvarig og forholdsvis regulær sesongledighet. Regner vi bare med dem som i 90 hadde vært ledige i mndr. eller mere, får vi en nedgang i beskjeftigelse på 757 eller 0,6 pet. På grunnlag av folketellingens tall om ledighetens varighet, kan man videre foreta en omregning av de ledige til helårsarbeidere. En slik beregning gir til resultat at det samlede antall ledige selvstendige, funksjonærer og arbeidere i industrien i 90 representerer 0 44 helårsarbeidere. Nedgangen i beskjeftigelsen blir efter det eller 6,5 pet., særskilt for arbeiderne en nedgang på personer eller 5,9 pet.

117 09e' Det kan være av interesse å oreta en sammenligning mellem folketellingens og industristatistikkens opgaver ovr beskjeftigelsen nu og før. I tabellen nedenfor er stillet sammen opgavene for 90, 90 og 90. Med hensyn til folketellingstallene for 90 er å merke at vi har brukt tallet for det samlede antall beskjeftigede menn som har vært arbeidsledige mndr. eller mere Stigning i pet. Accroissement 90/90. 90/90. Industristatistikken La statistique industrielle. Folketellingen Le Recensement ile population Î }- 47,4 +, ±,5 8, Industristatistikken omfatter ikke alle dem som i folketellingen går inn under gruppen industri og håndverk, og den omfatter vesentlig de større be rifter, altså mest den egentlige fabrikkdrift. Man må i det hele være varso med å sammenligne disse tallene, men noe kan de fortelle. I perioden 90-90, som i sterk grad var grepet av opgangskonjunkturen, var det i de bidrifter som går inn under industristatistikken en sterkere vekst i beskjef tigels: n enn i industrien som helhet efter folketellingen. Omvendt i depresjonsårene ellem 90 og 90, da viser industristatistikken et større fall i beskjeftigelsen enn folketellingens opgaver. Dette skulde kunne tyde på at likesom det i n opgangsperiode i første rekke er de store bedrifter som øker sin beskjef igelse, så er det også i nedgangstiden først og fremst i disse bedrifter at bes jeftigelsen tar av. Årsaken til denne sterke nedgang i beskjeftigelsen i de større bedrifter ligger vel vesentlig i at de rasjonaliserer sterkest, men det er også mulig at mange slags småbedrifter nettop i årene har kl'rt sig forholdsvis bedre enn mange større foretagender som blev satt igang under konjunkturopgangen. Som for nevnt har det beskjeftigede antall arbeidere i industrien ått tilbake mellem 90 og 90, for mennene med 679 og for kvinnene med 869, når vi ikke tar hensyn til arbeidsledigheten. Samtidig med denne tilba egang i beskjeftigelsen har det foregått en økning i produksjonen. En produksjonsindeks som Byrået har beregnet for årene viser med basis for 90 en totalindeks på 96 og for Vi skal så gå over til å se på de enkelte industrigrener. Bergverks- og hyttedrift er i folketellingen ikke delt op i underg upper. Denne hovedgruppe viser en betydelig stigning i siste 0-år; stigninge faller vesentlig på arbeiderne, som er steget med 400, de arbeidsløse medregnet. Den første hovedgruppe som er delt i undergrupper er stenbrudd- j i rd- og stenindustrien. Den vesentlige stigning innen denne hovedgruppe faller s å stenbrudd og stenhuggerier. Denne gruppe beskjeftiget efter folketellingene i 90, 90 og 90 henholdsvis 80, 646 og 5 58 arbeidere. I alt var be-

118 04' skjeftiget i denne industrigruppe 67 flere i 90 enn i 90: stigningen faller vesentlig pa arbeiderne. Industristatistikkens tall viser for det beskjeftigede antall arbeidere i de samme tre år henholdsvis 90, 98 og 900 altså som efter folketellingen en betydelig nedgang mellem 90 og 90 og en stigning i siste ti-ar. Stenbrudd- og stenhuggerier er den største gruppen under hovedgruppen jord- og stenindustrien. De andre grupper beskjeftiger alle Berre mennesker, og viser mindre forskyvninger. Tegl verksindustrien beskjeftiger nu 89 personer, en økning på vel 400 siden 90, herav 77 arbeidere. Arbeidertallet var ved folketellingen og i Antall arbeidere efter industristatistikken: 90: 474, 90: 6, 90: 95. Den ulike bevegelse mellem 90 og 90 for arbeidertallet efter folketellingen og industristatistikken kan henge sammen med at de arbeidsløse er med i folketellingens tall, mens industristatistikken gir det beregnede antall helårsarbeidere. Glassveikene beskjeftiget i 90 ialt 00 mennesker: ca. 00 mere enn i 90. Arbeiderantallet (industristatistikkens tall i parentes) i 90, 90 og 90 var 86 ( 074), 8. (80) og 008 (8). Potteri-,fajanse- og stenindustri viser også stigning i siste 0-år. Denne industrigruppe beskjeftiger nu 80 flere mennesker enn i 90, det samlede antall beskjeftigede er vel 000. Arbeiderantallet var i (684) i (69) i dette tidsrun altså nærmest stillstand; i (9), altså i siste 0-år en betraktelig stigning både efter folketellingens og industristatistikkens tall. Disse fire grupper viser alle stillstand eller nedgang mellem 90 og 90. stigning mellem 90 og 90. Som en motsetning til dem har vi cernentog cementvarefabrikkene, som mellem 90 og 90 ifølge folketellingene øket sitt arbeiderantall fra 55 til 886, efter industristatistikken fra 8 til 476. Mellem 90 og 90 er denne gruppe gått tilbake; arbeiderantallet er i 90 efter folketellingen 59, efter industristatistikken 85. Tilbakegangen faller både på ce rnent- og cementvarefabrikkene. Cementfabrikkene beskjeftiget i personer eller 457 ferre enn i 90, cementvareindustrien beskjeftiget i personer og er dermed gått ned til halvparten av den beskjeftigelse den gav i 90. De andre gruppene er små og spiller mindre rolle. Torvdriften som selvstendig næringsvei er gått tilbake med ca. 00 personer og gir nu plass bare for mennesker. Vi har tidligere vært inne på at jern- og metallindustrien viser en betraktelig nedgang i beskjeftigelse i årene efter 90, en nedgang på personer når vi ikke tar noe hensyn til arbeidsløsheten. Industriarbeidertrygdens opgaver viser samtidig en nedgang på 0 pet. fra 58 årsverk i 90 til 5 årsverk i 90. Under jern- og metallindustrien er den største undergruppe jernstøpning og mekanisk verkstedsindustri ; herunder skibsbyggin Den beskjeftiget i mennesker, 5 færre enn i 90. Den vesentlige del av tilbakegangen faller på denne gruppen. Den elektrotekniske industri gav i 90 plass for 5 46 mennesker mot 6 76 i 90. I denne gruppe er antallet av montører og hjelpemontører gått tilbake fra 980 til 847; tilbakegangen

119 henger sammen med at hele installasjonsvirksomlieten efter sitt store opsving mellem 90 og 90 senere er gått tilbake igjen. Cykkel- og automobilindustrien er den eneste undergruppe som viser noen betydelig stignin Den beskjeftiget i personer mot 978 personer i 90. Denne gruppen er i 90 delt op mere enn i 90, og denne opdelingen gir som resultat at 50 personer var beskjeftiget i sykkelindustrien i 90, 44 i automobilindustrien, vesentlig fabrikasjon av vogner og karosserier og 06 ved automobilreparasjonsverksteder og bil-lakkeringsverksteder. For de andre gruppene har vi følgende forskyvninger: smeder ved håndverksbedrifter er gått tilbake med 59, urmakerne steget med 70, instrument- og våbenfabrikkindustrien er gått tilbake med 487 personer, instrument og bøssemakerne med 5. Blikkvareindustrien er gått tilbake med 5, mens antallet av blikkenslagere er steget med. Gull- og sølvvareindustrien i det hele er gått tilbake med 8, kobber- og messingsmedene er omtrent uforandret i antall i 90 og 90, men vognindustrien, lhjulmakerne og båtbyggerne er gått tilbake med henholdsvis 9, 7 og 4. At jerntråd og gjerdeindustrien er gått tilbake med 80 personer, og skrue- spiker- og søm-industrien med 40, mens på den annen side jern- og stålvareindustri ellers er øket med 409 og annen metallindustri med med 4, kan henge sammen med grupperingsendringer. For undergruppene i industrien er det vanskelig å få sammenheng i tallene lenger tilbake enn til 90. For håndverksgruppene lar det sig imidlertid gjøre. Vi får for dem følgende tall: Håndverkere. Artisans Smeder Forgerons. Blikkenslagere Ferblantiers. Kobber- og messingsmeder Chaudronniers. Instrument- og bøssemakere Fabricants d'= instruments et armuriers. Urmakere Horlogers. Gull- og sølvsmeder Orfèvres, argentiers. Hjul- og vognmakere Charrons et carrossiers. Båtbyggere Constructeurs de bateaùx ) 5 998) ) Iberegnet fabrikkhåndverkere. ) Y compris artisans de fabrique. For smedenes vedkommende er sannsynligvis tallet for 90 ikke sammenligbart med de to følgende tellinger; se herom. hefte av Folketellingen 90,

120 * side 7*. Det fremgår av redegjørelsen der at vi for å få et riktigere sammenligningsgrunnlag må legge til for 90 og 90 de smeder som arbeider utenfor håndverket. Vi får da følgende tall: i smeder i i Blikkenslagerne viser stigning fra 90 til 90. Kobber- og messingsmedene viser omtrent stillstand, instrument- og bossemakerne noe stignin Også urmakerne viser noen stigning, mens hjul- og vognmakerne viser en sterk nedgan Dette kommer vi tilbake til senere under omtalen av håndverket. Tallet på gull- og sølvsmeder er omtrent det samme som i 90, mens båtbyggerne viser en stor fremgang, men er gått noe tilbake siden 90. For urmakerne og gull- og sølvsmedene er i tabellen foran også Andre arbeidere" i gruppene regnet med for sammenhengens skyld. Hovedgruppen kjemisk industri i oversiktstabellen på side 06* omfatter foruten den kjemiske industri også den elektrokjemiske- og den elektrometallurgiske industri, fettindustrien og fremstilling av kraft, lys og varme. På grunn av forandringen av hele livsstillingsgrupperingen, er det vanskelig å få sammenlignbare tall for de enkelte grupper bakover i tiden. Tabellen nedenfor skulde imidlertid stort sett gi den riktige bevegelse for gruppene. Industrigrupper. Classes d'industrie. Samlet antall beskjeftigede. Engagés total Fyrstikkindustri Industrie d'alumettes. Annen kjemisk industri Autre industrie chimique. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk ind. m d. électro-chi'inique et électro-métallurgique. Fettindustri. Industrie de matières grasses. Fremstilling av kraft, lys og varme..... Production de force motrice, de lumière et de chaleur. I alt. Total Fyrstikkindustrien er gått sterkt tilbake i siste ti-år, en tilbakegang som også industristatistikkens tall gir uttrykk for. Efter industristatistikkens tall er antall årsverk i fyrstikkindustrien gått tilbake fra 969 i 90 til 8 i 90; en tilbakegang som er endda større enn den folketellingens tall gir uttrykk for. Annen kjemisk industri har vært i stadig vekst siden 90; stigningen faller utelukkende på sprengstoffindustrien, som i 90 beskjeftiger vel 500 flere mennesker enn i 90. Farve- og fernissindustrien er gått tilbake i beskjeftigelse med 5 personer.

121 4' Den elektrokjemiske og elektrometallurgiske storindustri viser en betydelig stigning i hele perioden fra 90; stigningen er imidlertid relativt mindre mellem 90 og 90 enn mellem 90 og 90. Antallet av arbeidere ved denne industrigruppe var efter foiketellingene i 90, 90 og 90 henholdsvis 97, 5 6 og Av de enkelte undergrupper innen, elektrokjemisk- og elektrometallurgisk industri viser karbid- og cyanamidindustrien en tilbakegang i beskjeftigelse siden 90. Tilbakegangen utgjør ialt 49 personer. Annen elektrokjemisk industri har øket sin beskjeftigelse med 6 personer; stigende beskjeftigelse viser også elektrojernindustrien med 57 flere beskjeftigede enn i 90 og annen elektrometallurgisk industri med 74 flere beskjeftigede. Fettindustrien viser vekst mellem 90 og 90, stillstand mellem 90 og 90. Ser vi på de enkelte undergrupper, finner vi for siste 0-år en tilbakegang i beskjeftigelse på ialt 9 personer for trantilvirkning, sildeolje- og guanoindustri, og en tilbakegang på ca. 00 personer for oljeraffinering og oljeherdnin Økning i beskjeftigelse viser oljemøllene, nemlig med 5 personer og såpe- og lystilvirkningen med 49 personer. Elektrisitets- og gassverkene som øket sin beskjeftigelse sterkt mellem 90 og 90, er gått tilbake mellem 90 og 90. Tilbakegangen faller på gassverkene. De beskjeftiger nu 94 mennesker, eller 05 færre enn i 90. Elektrisitetsverkene har øket sin beskjeftigelse med personer, og skaffer nu arbeide til vel mennesker. Av de enkelte undergrupper innen papirindustrien, som i det hele viser en stigning også for siste 0-år, merker vi oss en økning for tremasse- celluloseog papirindustrien. Den beskjeftiget i mennesker, over 800 flere enn i 90. På den annen side er både papir- og pappvareindustri og bokbinding gått tilbake i beskjeftigelse med henholdsvis 7 og 90 personer. Innen lær- og gummiindustrien viser alle undergrupper undtagen garveriene fremgang i beskjeftigelse. Sterkest er økningen for kalosjeindustri m. v.; den beskjeftiger nu 55 personer; 9 flere enn i 90. Garvere og fabrikkgarverier er gått tilbake i beskjeftigelse med 5, salmakerne har øket med 49 og forskjellig annen lærindustri med 50 personer. For nærings- og nydelsesmiddelindustrien som :i det hele har øket sin beskjeftigelse betydelig også mellem 90 og 90, er det en meget ulik bevegelse for de enkelte undergrupper. Den største gruppen innen nærings- og nydelsesmiddelindustrien er bakning og konditorvirksomhet, som i 90 beskjeftiget personer, dette er 654 flere enn i 90. Antallet av beskjeftigede personer i hermetikkindustrien var i eller 597 flere enn i 90. Dette er en stigning på ikke mindre enn 55 pet. Økning i beskjeftigelse i siste 0-år viser også mølleindustri- og frørensning med, slaktning- og kjøttindustrien med 98, margarinindustrien med 4, og meieridriften med 75 mennesker. Av de grupper som viser tilbakegang i beskjeftigelse merker vi oss først og fremst ølbrygging, som i 90 beskjeftiget 94 mennesker eller 889 færre enn i 90. Tilbakegangen fordeler sig omtrent med like mange på menn og kvinner. Sterk tilbakegang i beskjef- 8*

122 4e' tigelse viser også chokolade- og dropsindustrien som beskjeftiger 546 færre nu enn for 0 år siden, og tobakksfabrikkene, som bar gått ned i beskjeftigelse med 484 personer. Videre kan det nevnes at melkekondenseringsindustrien viser en nedgang i beskjeftigelsen på 7. For enkelte av gruppene under nærings- og nydelsesmiddelindustri er det gjørlig å få sammenlignbare tall tilbake til 90. Disse grupper er fort op i tabellen nedenfor. Da tallene her omfatter delvis bare arbeidere og delvis arbeidere og selvstendige og bare for en gruppe alle personer, er de ikke sammenlignbare med de tall for nærings- og nydelsesmiddelindustriens undergrupper som er nevnt foran. Industrigrupper. Classes d'industrie. MØller (arbeidere) Meunerie (ouvriers). Meieridrift (alle personer) Laiteries y compris toutes les personnes de ce catégorie. Margarinindustri (arbeidere) Fabriques de margarine, (ouvriers). Hermetikkindustri inkl. melkekond. (arbeidere) Industrie de conserves, y compris condensation de lait (ouvriers). Chokolade og drops (arbeidere) Ouvriers de l'industrié de chocolat et de bonbons Bryggeri, brennerier, mineralvann (selvstendige medregnet) Brasseries, distilleries, fabriques d'eaux minérales (y compris indépendants).' Tobakksindustri (arbeidere) Industrie de tabac (ouvriers). Bakere Boulangers. Slaktere Bouchers i Pour propre compte. En jevnføring mellem tidsrummene og viser at chokolade- og dropsindustri, bryggerier, brennerier og mineralvannfabrikker og tobakksindustrien, som er utpregede nydelsesmiddelindustrier og som steg sterkt mellem 90 og 90, er gått tilbake i beskjeftigelse mellem 90 og 90. Tilbakegangen i forbruket spiller her en stor rolle. Ølforbruket pr. innbygger er således fra 90 til 90 gått ned fra 4, liter til 8,7 liter; dette tallet for 90 er forresten av forskjellige grunner usedvanlig boit. Med hensyn til tobakksfabrikkene viser tallene for innførselen av råstoff for fabrikasjonen nedgang fra 8 tonn i 90 til 476 tonn i 90. I motsetning til disse nydelsesmiddelindustrigrupper viser de øvrige grupper som produserer næringsmidler, en fortsatt øket beskjeftigelse også mellem 90 og 90.

123 5* I det store og hele viser også tekstilindustrien øket beskjeftigelse mellem 90 og 90. Av de enkelte undergrupper er spinneri- og veveriindustrien den største, den beskjeftiget i personer; eller omtrent det samme som i 90. Sterkt øket beskjeftigelse viser trikotasjeindustri, almindelig strikking o..; denne industrigruppe beskjeftiget mennesker i 90 og i 90. De fleste av de som har sitt arbeide i trikotasjeindustrien og med strikking o.. er kvinner: innen spinneri- og veveriindustrien er over halvparten av de beskjeftigede kvinnner. Repslagerne og seilmakerne viser omtrent stillstand i siste ti-år, mens fiskegarn- not- og smøreindustri beskjeftiger 0 flere nu enn i 90. Tekstilindustrien blir hos oss drevet i forskjellige former: som fabrikkindustri, som Hjemmeindustri og som håndverk. Spinneriene og trikotasjeindustrien foregår dels som fabrikkindustri og dels som hjemmeindustri; og det har sin interesse å se på den utvikling som har foregått for hver av disse produksjonsformer. Tabellen nedenfor gir oplysning om utviklingen fra 90 av. 9G Spinnerier og veverier (arbeidere)... Industrie de filature et de tissage (ouvriers). Trikotasjeindustri (arbeidere)... Industrie de tricotage (ouvriers) Spinnersker og veversker for egen regning Fileuses et tisserandes pour propre compte. Strikkersker Tricoteuses Tallene viser en jevn men ikke sterk stigning for fabrikkindustrien i årene fra 90 av. Nedgangen blandt de selvstendige spinnersker og veversker er sterk; det er nu omtrent bare tredjeparten så mange av dem som det var for tyve år siden. Strikkerskene viser en ubetydelig nedgang mellem 90 og 90 og opgang mellem 90 og 90, en opgang som sikkert henger sammen med de vanskelige tider med få arbeidsmuligheter Skofabrikker (arbeidere) Fabriques (le chaussures (ouvriers) Skomakere (selvstendige og arbeidere) Cordonniers (patrons et ouvriers) Beklædningsindustrien i det hele viser nedgang i beskjeftigelse ; som vi før har pekt på har det vært tilfelle gjennem en årrekke. Det er hele omleg-

124 6* gingen av produksjonsapparatet fra småindustri og håndverk til fabrikkindustri som er den underliggende årsak her. Denne omleggingsprosess pågår fremdeles og beklædningsindustrien omfatter idag både håndverksbedrifter, småindustribedrifter og egentlige fabrikker; fabrikkindustrien drives ofte, for eksempel i konfeksjonsindustrien, i forbindelse med hjemmeindustri. Innen den egentlige beklædningsindustri viser alle grupper stillstand eller tilbakegan Den første undergruppe er skomakerne og skofabrikkindustri. Skomakerne viser fra 90 av en stadig tilbakegang, en utvikling som er omtalt i håndverkstellingen av 90, og som har pågått gjennem lengere tid. Til gjengjeld viser skofabrikkene en sterkt øket beskjeftigelse mellem 90 og 90, men en tilbakegang mellem 90 og 90. Efter en beregning som er foretatt over produksjonen av fabrikkskotoi, skulde denne være omtrent uforandret mellem 90 og 90. Skomakerne driver omtrent utelukkende med reparasjonsarbeide; effektiviteten er innen disse håndverksbedrifter imidlertid sikkert også steget gjennem anvendelse av maskiner av forskjellig slags. På tilsvarende måte har konfeksjonsindustrien øket på bekostning av skredderne og alle dem som har drevet med som omkring i husene. Men da det, spesielt ved de tidligere tellinger, har vært vanskelig å trekke grensen mellem de syersker som har sydd for fabrikker og de som har sydd for egen regning, er det vanskelig å påvise denne utvikling ved hjelp av folketellingens tall alene. Folketellingen gir følgende opgaver for personer beskjeftiget med som fra 90 av: 90. I Tils. M. Kv. Tils. Total. M. Jr. Kv. F. Tils. Total. M. H. Kv. F. 'Total. Personer beskjeftiget med søm, arbeidere Couturiers, etc., (ouvriers) Skreddere Tailleurs. I alt. Total Mellem 90 og 90 er det en sterk tilbakegang for gruppen i sin helhet; det er noen stigning for skredderne mens andre personer beskjeftiget med som er gått tilbake. Disse tallene gir i sig selv ikke noe uttrykk for den omlegging av produksjonsmåten som har foregått. For å få den frem, må vi ta industriarbeidertrygdens tall til hjelp. Fremgangen for den fabrikkmessige fremstilling av klær fremgår av det stigende antall arbeidere ved konfeksjonsfabrikkene som denne; statistikk viser: for 90 var i denne statistikk opfort 900 arbeidere, for Disse arbeidere er med i den første gruppen i tabellen ovenfor, personer beskjeftiget med som. Når denne gruppen i sin helhet viser tilbakegang i beskjeftigelse samtidig med at de spesielle opgaver for konfeksjonsfabrikkene, som vi dessverre ikke får frem i folketellingen, viser

125 7* stigning, så viser disse tall klart den omlegging av produksjonen som har funnet sted. Denne omlegging har naturligvis ikke begynt i 90, den hadde allerede da vart i lengere tid. Mellem 90 og 90 har konfeksjonsindustrien efter ulykkestrygden fortsatt øket sin beskjeftigelse; antall arbeidere ved disse fabrikker er i 90 angitt til Samtidig er efter foiketellingens tall antallet av skreddere gått sterkt ned, mens antallet av andre personer beskjeftiget med søm ikke er gått på langt nær så sterkt ned som mellem 90 og 90. Sammenholdt med hverandre tyder disse tall på at overgangen til fabrikkfremstilling av klær har fortsatt. Også de andre grupper innen den egentlige beklædningsindustri viser nedgang i siste ti-år. Buntmakeri beskjeftiget i 90 ialt bare 48 personer mot 665 i 90, hanske- hatte- og paraplyindustrien som beskjeftiget 056 mennesker i 90 er gått ned med 590 til 466 beskjeftigede. Denne nedgang er meget stor, og den kan henge sammen med endringer i grupperingen. En betydelig fremgang viser barber- og frisørvirksomheten, som er steget fra 688 beskjeftigede i 90 til 4 6 beskjeftigede i 90, en økning på 68 beskjeftigede. Så meget kan altså en omlegning av damemotene bety for beskjeftigelsen. Stigningen gjør sig gjeldende både for menn og kvinner, sterkest for kvinnene, som viser stigning fra 65 i 90 til 4 i 90; for mennene er tallene i 90 og 895 i 90. Av de enkelte livsstillinger viser de faglærte håndverkere forholdsvis liten stigning, antallet av mestere er øket fra 4 i 90 til 577, antallet av selvstendig arbeidende håndverkere fra 7 i 90 til 6 i 90; håndverksarbeidere i samme tidssum fra 79 til ].05. Selvstendige friserdamer med leiet hjelp er øket fra 64 i 90 til 68 i 90, friserdamer uten leiet hjelp fra 97 i 90 til 70 i 90. Endelig er antallet av ansatte friserdamer steget fra 78 i 90 til 40 i 90. I dette tall er også regnet med kvinnelige håndverksarbeidere dem er det imidlertid så få av at de spiller mindre vesentlig rolle. Økning i beskjeftigelsen viser videre husfeiring og renovasjonsvirksomheten som beskjeftiger 5 flere i 90 enn i 90; derimot er vaskeri- strykeri- og farveindustrien gått noget tilbake i beskjeftigelse. For de enkelte undergrupper under den grafiske industri finner vi fra 90 til 90 litt stigning for boktrykkerier o.., fra 4 9 beskjeftigede i 90 til 5 09 i 90. Antallet av personer beskjeftiget med fotografering er steget sterkt, fra 50 i 90 til 99 i 90. På den annen side er antallet av gravører, litografer m. v. gått tilbake fra 07 til 898. Tilslutt skal vi se på tallene for anleggs- og byggevirksomheten. I alt viser denne gruppen i siste ti-år en nedgang i beskjeftigelse på vel personer; slik at den i 90 beskjeftiget ca mennesker. Den største enkeltgruppe under anleggs- og byggevirksomheten er almindelig anleggs- planerings- og grunnmursarbeide hvor hele husbyggingen går inn; denne undergruppe beskjeftiget i 90 ca personer, en nedgang på ca. 000 fra 90. Sterk nedgang viser også fosseutbygging og opdemningsarbeide. Der var beskjeftiget i 90 bare 06 personer mot 5 85 i 90. Tilbakegang i

126 8* beskjeftigelse viser videre anlegg av telefon- og telegrafledninger med en nedgang på 58 beskjeftigede: anlegg og reparasjon av havner har gått tilbake i beskjeftigelse med 7 personer. Øket beskjeftigelse i siste ti-år viser jernbaneanleggene, som beskjeftiget 8 flere enn i 90; økning er det også for antall personer beskjeftiget med anlegg og reparasjon av vannledninger m. v. Den største økning i beskjeftigelsen viser imidlertid gateanleggene. Med reparasjon og anlegg av gater og veier var i 90 beskjeftiget 7 59 personer mot i 90; en økning på vel 000. Hele denne økning faller på kommunenes virksomhet, og denne arbeidsutvidelse henger sammen med at det i sterk grad er på dette området kommunene har satt inn for å avhjelpe arbeidsløsheten. En sammenligning bakover til 90 lar sig bare gjennemføre for de enkelte livsstillinger som er stillet sammen i følgende tabell. Livsstillinger. Groupes de profession Anleggsarbeidere. Ouvriers de construction. Murere (selvst. og arb.)..... lllapons, petits patrons et ouvriers. Tømmermenn Charpentiers. Rørleggere Poseurs de tuyaux Denne detaljgjennemgåelse har ytterligere klarlagt den bevegelse i beskjeftigelsesforholdene som har funnet sted innen industrien i siste ti-år. I oversikten over folketellingen av 90 blev det foretatt en deling av industrien på eksport- og hjemmeindustri. En slik deling på grunnlag av folketellingsopgavene må bli meget usikker og slike tall må ikke brukes for annet enn det de er: et forsøk på å bestemme det antall personer som direkte er beskjeftiget i industrigrupper hvis vesentlige marked er å finne henholdsvis innen og utenfor landet. De gir altså ikke uttrykk for disse to industrigruppers relative betydning for norsk næringsliv og må aldri misbrukes til belysning av dette spørsmål. Men tiltross herfor har tallene sin betydnin Grupperingen viser at mens eksportindustrien i 90 beskjeftiget mennesker og i , beskjeftiget hjemmeindustrien i mot mennesker i 90. Tallopgavene gir som det ses uttrykk for at det var flere knyttet til eksportindustri og færre til hjemmeindustri i 90 enn i 90. På disse summariske tall kan man dog ikke bygge noen dom om disse to næringers stigende eller fallende evne til å beskjeftige folk, påvirket som tallene er av de to tellingsår og av den sterke depresjon som kjennetegner perioden Op til og med 90 blev det i folketellingene skilt mellem fabrikk- håndverks- og småindustri. Dette skille blev opgitt i 90 fordi opgavene ved

127 9* folketellingene eftersom utviklingen gikk ikke var skikket som grunnlag for et slikt skille. Ved spesifikasjonen i tabellene i 90 og 90 har man likevel prøvet såvidt det har vært mulig å skille ut håndverksfagene. Til forklaring av grupperingen skal vi nevne at folketellingens opgaver bare kan gi antallet av dem som har håndverk som fa Derimot kan folketellingen ikke gi det riktige antallet på dem som har håndverksutdannelse. Riktignok inneholder skjemaet påbud om at håndverksarbeidere skal gi oplysning om de har svennebrev eller er i lære. Det viser sig imidlertid at dette spørsmål blir meget mangelfullt besvart, og det har ikke vært mulig å innhente de supplerende oplysninger som har vært nødvendige for å få fullstendige besvarelser. For mennenes vedkommende har man måttet benytte opgavene slik som de foreligger, og det er mulig at antallet av håndverksarbeidere og læregutter av denne grunn er blitt for boit, ved at ikke-håndverksutdannede arbeidere er kommet med i denne gruppen. For kvinnenes vedkommende har denne vanskelighet gjort sig særlig gjeldende. De detaljerte tabeller man fikk ved utsortering på de enkelte livsstillinger, viste at skillet rnellem kvinnelige håndverksarbeidere og andre kvinnelige arbeidere ved håndverksbedrifter måtte være meget usikkert. Undersøkelser i primærmaterialet viste da også at det ofte har berodd på rene tilfeldigheter om en kvinnelig arbeider ved en håndverksbedrift har ført sig op som håndverksarbeider eller ikke. På grunnlag av det materiale man hadde, var det derfor ikke mulig å trekke noe skille mellem de egentlige håndverksarbeidere og andre arbeidersker ved håndverksbedrifter. Som i 90, hadde man som følge av dette ikke annet å gjøre enn å overføre alle de kvinnelige håndverksarbeidere til gruppen Andre arbeidere" ved håndverk eller til de tilsvarende industrigrupper. I folketellingens detaljerte livsstillingstabeller vil man derfor ikke finne noen kvinnelige håndverksarbeidere. I dette forhold ligger videre årsaken til at tallene for kvinner ved håndverk ikke stemmer overens efter folketellingens dje og Ete hefte; tallene i dje hefte var nemlig trykt før man fikk anledning til å foreta denne kritiske revisjon av de fremkomne resultater. Hvad endelig tallene for de selvstendige håndverkerne angår, er å merke at overalt hvor håndverksloven ikke er gjort gjeldende, og det gjelder de fleste landdistrikter, vil en rekke ikke håndverksutdannede personer arbeide som selvstendige håndverkere og kalle sig håndverksmester eller selvstendig arbeidende håndverker. Folketellin gens tall viser at det i industrien i 90 arbeidet 9 77 håndverkere, av disse var 44 kvinner. Det samlede antall mestere var 96; og det var 7 89 selvstendig arbeidende håndverkere. Videre var det 8 86 håndverksarbeidere ved håndverksbedrifter, hvorav 00 formenn, 8 00 håndverksarbeidere ved fabrikker, hvorav 7 formenn, håndverkslæregutter ved håndverksbedrifter og 08 håndverkslæregutter ved fabrikker. Dobbeltgrupperingen både efter fag og bedrift er bare foretatt for de fem håndverksfag som hyppigst forekommer innen industrien nemlig smeder, snekkere, tømmermenn, malere og rørleggere; det er bare disse fag som er regnet som gjennemgående" fabrikkhåndverksfa Også andre håndverksfag forekommer leilighetsvis ved bedrifter utenfor sitt egentlige fag; disse håndverkere er allike-

128 0* vel alltid fort på sitt egentlige håndverksfa Håndverkere utenom de fem nevnte fag spiller imidlertid mindre rolle i industrien, så tallet for fabrikkhåndverkerne skulde stort sett være rikti Følgende tabell gir et inntrykk av håndverksbedriftenes størrelse i 90 og Landsdeler. Districts. Mestere. Patrons. Arbeidere. Ouvriers. Arbeidere pr. mester. Oscar. pour chaque patron. Mestere. Arbeidere. Patrons. Ouvriers. Arbeidere pr. mester. Ouvr. pour chaque patron. Bygder. Comm. rurales. Byer. Villes. Riket. Royaume , , , , , ,6 Håndverksbedriftene er gjennemgående gått ned i størrelse i disse ti år. I 90 faller det på hver mester som anvender leiet arbeidshjelp,6 arbeidere mot i 90 4,. Bedriftsstørrelsen er gjennemgående større i byene med 4,4 arbeidere pr. mester i 90 enn i bygdene, hvor tallet bare er,. Når det gjelder en karakteristikk av håndverksbedriftenes størrelse, må vi dessuten ta hensyn til at storparten av de selvstendige håndverkere arbeider alene, uten leiet hjelp. I 90 arbeidet således 7 89 av det samlede antall selvstendige håndverkere 40 5 uten leiet hjelp. Regner vi dem med, blir resultatet, arbeider pr. selvstendig håndverker i 90 mot,4 i 90. Det store antall håndverkere som arbeider uten leiet hjelp, har alltid vært karakteristisk for norsk håndverk. For årene 90, 90 og 90 var tallene følgende: (Tallene for 90 er hentet fra håndverkstellingen, tallene for 90 og 90 fra folketellingene.) Landsdeler. Districts. Selvstendige håndverkere. Artisans, petits patrons, total. Herav uten leiet arbeidshjelp. Dont artisans sans aides de travail payés. Absolutte tall. Chiffres absolus. Pct. Pour-cent Riket Royaume. Bygder Comm. rur. Byer Villes , 7,8 68, ,4 8,7 80, ,5 49, 44,5 I byene arbeidet i 90 48,5 pet. av de selvstendige håndverkerne uten leiet hjelp, på landet er det tilsvarende tall 77,4 pet. Prosenttallet for de selvstendig arbeidende viser i 90 noen stigning både for bygder og byer i forhold til 90. I 90 ligger det absolutte tall høiere i bygdene enn i

129 * 90, men lavere i byene. Relativt sett er tallet av selvstendig arbeidende gått ned fra 90 til 90. De selvstendig arbeidende håndverkere spiller forskjellig rolle i de forskjellige fag, og det har derfor sin interesse å se på tallene for noen av de viktigste håndverksfa Tabellen nedenfor gir et uttrykk både for landshåndverkets opbygging i motsetning til byhåndverkets, og for forskjellen fra fag til fa Procent av selvstendige håndverkere uten leiet arbeidshjelp. Pour-cent des artisans sans aides de travail payés. Fa Professions. Riket. Roynunue. Bygder. Comm. rur. Byer. Villes Gull- og sølvsmeder Orfèvres et agentiers. Blikkenslagere Ferblantiers. Smeder Forgerons. Rørleggere Poseurs de tuyaux. Urmakere Horlogers. Båtbyggere Constructeurs de bateaux. Bokbindere Reliurs. Tapetserere Tapissiers. Salmakere Selliers. Snekkere. Menuisiers. Bakere og konditorer,. Boulangers et pcdtissiers. Slaktere. Bouchers. Skreddere Tailleurs. Skomakere Cordonniers. Tømmermenn Charpentiers. Murere Vlaçons. Malere Peintres. Boktrykkere Imprimeurs. 7, 0,5,6 80,5 55,0,9 5,8,8 8,6 57,5 60, 55,9 8,6 78, 69, 7,5 4,7 8,9 6, 67,7 65,4 69, 75, 70,6 7,6 7,0 4,4 5,6 9,4 6,6 80,0 58,9 50,4 0, 40,8 6,7 65,7 6,4 6, 86,8 84,5 80,5 46, 4,7 4,9 69,4 7,8 58,8 7,7 7,5 60, 6,4 65, ,9 8, 4,0 90,5 40,6 66,0 9, 4,8 0,4 7,9 55,8 56,9 50,0 64,9 55, ,0 57, 59, 65,8 68,5 7,4 77,6 78, 4,0 5,5 58,8 8, 86,6 8,7 89,0 90,8 87,0 55,4 69, 68, 40,0, 5,5 6,0 48,7 5,5 5,8 5,8,6 5,9 5,8 5,5 70,8 68,0 67, 4, 4,4 5,6 64,8 64,7 6,4 74,8 74,5 70,7 8,7 7,0 8, 77, 8,9 85, 8, 90, 88,6 6,9 68,4 76,6 79,0 76, 69,8 8,4 80,5 74, 50,9 5,9 47,4 7,7 5, 67,9 8,8 60, 77, 49, 45, 8,6 7,4 68, 68,8 87,7 80, 77,4 49,4 50,5 5,9 6,4,6 5,8 4, 5,9,5,5 9,4 6,7 Håndverkstellingen 90. Recensement de métiers 90. Folketellingen 90. Recensement de population

130 Det relativt største antall selvstendig arbeidende finner vi blandt skomakerne, hvor i 90 ikke mindre enn 85, pet. arbeider uten leiet hjelp. I bygdene ligger tallet høiere, nemlig på 88,6 pet., i byene er 76,6 pet. av de selvstendige skomakerne uten leiet arbeidshjelp. Også blandt snekkerne er det mange av de selvstendige som arbeider alene: procenten av selvstendig arbeidende snekkere er i riket 8,7, i bygdene 87,0 og i byene 68,. Av tømmermenn, murere, malere og salmakere er det også forholdsvis mange som arbeider alene. Få selvstendig arbeidende er det naturlig nok blandt boktrykkerne, nemlig bare 5,8 pet. og blandt gull- og sølvsmedene, nemlig,,6 pet. Med hensyn til den utvikling som har foregått i disse tyve år, merker vi oss først og fremst enkelte fag hvor antallet av selvstendig arbeidende har øket. Stigende antall selvstendige uten leiet hjelp viser skomakerne, hvor procentene for riket siden 90 er henholdsvis 77,, 8,9 og 85,, for bygdene 8,, 90, og 88,6 og for byene 6,9, 68,4 og 76,6. For snekkernes vedkommende er det Økning i antall selvstendig arbeidende i forhold til 90, men noen tilbakegang i forhold til 90; tallene for de tre år er 8,, 86,6 og 8,7 pet. Økningen faller også leer på byene. For smedene er det samme tilfelle, antallet av selvstendig arbeidende var i 90 6, pet. i 90 67,7 pet. og er i 90 65,4 pet. Videre er antallet av selvstendig arbeidende steget blandt bokbindevne, tapetsererne og salmakerne. I en del fag er det relative antall av de selvstendig arbeidende gått tilbake. Det gjelder gull- og sølvsmedene, hvor det var 7, pet. selvstendig arbeidende i 90 men bare,6 pet. i 90; båtbyggerne med 69,4 pet. selvstendig arbeidende i 90 og 58,8 pet. i 90, videre bakerne med en nedgang fra 40 pet. til 5,5 pet.; tømmermennene med 79 pet. i 90 og 69,8 pet. i 90. I de øvrige fag er også antallet av selvstendig arbeidende gått ned; men nedgangen er der forholdsvis liten. Disse forskjellige oppaver karaktiserer tydelig håndverket som en småbedrift. Noen holdepunkter for bedømmelse av utviklingen av de forskjellige håndverksfag i tiden siden 90 gir tabellen på side * og 4*. For enkelte fag er her for sammenligningens skyld også tatt med gruppen Andre arbeidere", derimot ikke funksjonærene. De direkte tallopgaver gir som resultat 0 86 håndverkere i 90 mot 0 44 i 90 og i 90. I tallene for 90 og 90 er imidlertid alle fabrikkhåndverkerne med; tallet på dem var i arbeidere og 08 læregutter, 8 0, i 90 6 arbeidere og 559 læregutter 785. Hvordan fabrikkhåndverkerne er ført 90 er det ikke mulig å si noe bestemt om; som nevnt under behandlingen av smedene er det nemlig sannsynlig at det prinsipp som var fastlagt for grupperingen av disse håndverkere ikke er fulgt helt ut. Anslagsvis kan vi gjøre et fradrag på for dem.

131 * Folketellingen. Recensement de population. Fa Professions Diff , 90. Diff I Smeder :- 00 Forgerons. Urmakere, ; Horlogers. Instrumentmakere , Fabricants d'instruments. BØssemakere r Armuriers. Blikkenslagere Ferblantiers. Gull- og sølvsmeder Orfèvres, argentiers. Kobber- og messingsmeder Chaudronniers. Hjul- og vognmakere Charrons. Bâtbyggere r Constructeurs de bateaux. Snekkere Menuisiers. Bøkkere Tonneliers. Treskjærere Graveurs sur bois. Dreiere og blokkmakere Tourneurs. Forgyllere Doreurs. Kurvmakere Vanniers. Porteføljemakere og bokbindere E Relieurs, etc.- Garvere r f Tanneurs. Salmakere Selliers. Seilmakere., f Voiliers. Possementmakere., Possementiers. Skomakere : f Cordonniers. Buntmakere : Pelletiers. Skreddere H Tailleurs.

132 4* Fag (forts.) Difr Diff Hanske-, hatte- og paraplymakere ± 9 Gantiers, chapeliers et fabricants de parapluies. Barbererer og frisører ± 6 Barbiers et coi f feurs. Feiere Ramôneurs. Bakere og konditorer ± Boulangers et pâtissiers. Slaktere H 9 Bouchers. Boktrykkere Lnprirneurs. Gravører Graveurs. Fotografer ;- 65 Photographes. Tømmermenn : 089 Charpentiers. Murere Maçons.. Malere Peintres. Rørleggere Poseurs de tuyaux Ta.petserere Tapissiers Gipsmakere Plâtriers. Glassmestere } Vitriers. Tilsammen. Total Ved overflytning av fabrikkhåndverkerne til industrien får vi følgende tall for utviklingen av håndverk og annen industri ellers mellem 90 og Vekst..l ccroissement /0. Håndverk Métiers. Annen industri. Autres industries. I alt , 9 +, ,, , + 0,

133 5* I absolutte tall har håndverket vert i fremgang i begge disse tiår. Mellem 90 og 90 utgjorde veksten 4,9 pet. og mellem 90 og 9(,8 pet. Industrien ellers steg meget raskere mellem 90 og 90, nemlig med 5, pet., men den gikk tilbake med,4 pet. i siste 0-år. Dette bestyrker det resultat vi tidligere er kommet til at det er de små bedrifter som har holdt beskjeftigelsen best oppe i de vanskelige år siden 90. Skal vi få noenlunde klarhet over spørsmålet om håndverkets utvikling, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å se på tallene for håndverket i sin helhet. Det er nemlig ingen felles utviklingslinje for de forskjellige fag: tvert imot er det så at deres utvikling er bestemt av ganske forskjellige forhold. Enkelte fag kan holde sig godt oppe og vise en jevn vekst, andre er sterkt avhengig av konjunkturene. men vokser bortsett fra det, eftersom de behov de skal tilfredsstille utvides. Atter andre blir utkonkurrert av fabrikkindustrien og går tilbake. I håndverkstellingen av 90. net hefte, er det gitt en redegjørelse for håndverkets utvikling gjennem et lengere tidsrum, hvortil henvises. Man kom i denne telling til det resultat at byenes håndverk nådde maksimum av beskjeftigede personer omkring 900, og de fleste fag deltar i opgaven frem til 900. Fra 900 til 90 er det en betydelig tilbakegang i antallet av håndverkere, og denne tilbakegang rammer først og fremst byggefagene og bekledningsfagene. I bygdene var bevegelsen mere ujevn fra fag til fag, men også her kulminerer totalantallet av håndverkere i 900, for så å gå sterkt tilbake i 90. Tilbakegangen rammer også på landet først og fremst bygge- og bekledningsfagene. Byggevirksomheten gikk jo nettop i disse årene sterkt tilbake efter det voldsomme krakk som fulgte byggeperioden rett før. Efter folketellingens opgaver for beskjeftigelsen, skal vi så følge utviklingen i og 90-90: se tabellen side *. Som nevnt er fabrikkhåndverkene med i disse tall. Bevegelsen fra fag til fag er ujevn, og det er ikke lett å få tak på de vesentlige utviklingslinjer. Det ser imidlertid ut som en del viktigere håndverkslag, som i årene kunde øke sin beskjeftigelse, nu er i tilbakegang til tross for håndverkets økede beskjeftigelse i det hele. Det gjelder f. eks. smedene, som i første periode gikk frem med 708, men som i siste periode er gått tilbake med 00. Det gjelder videre snekkerne; den sterke stigning (.+0 54) for dem mellem 90 og 90, henger vel delvis sammen med grupperingen i 90; men det var i alle fall en øket beskjeftigelse i dette fag i de årene; mellem 90 og 90 er snekkerne gått tilbake med 66. Samme utvikling finner vi for skredderne; en økning i beskjeftigelse med 98 mellem 90 og 90; en tilbakegang på 508 i siste ti-år. Fbr alle disse gruppene skyldes nedgangen i siste ti-år overgangen fra håndverksmessig til fabrikkmessig fremstilling av varene. Gull- og sølvsmedene (-}- i første periode og i 68 i annen), båtbyggerne (+ 98 og = 4), bøkkerne (+ 8 og = 5), porteføljemakerne og bokbinderne (+ 569 og =- 76), og garverne + 95 og = 09), har også den samme bevegelse, og det er stort sett de samme årsakene som.

134 64' gjør sig gjeldende. Det er fabrikkindustrien som overtar, og den kan produsere like meget og mere enn før med mindre arbeidsinnsats. Endel av nedgangen i beskjeftigelsen henger nok også sammen med en større benyttelse av arbeidsmaskiner innen selve håndverksbedriftene; hvilket jo har samme virkning på beskjeftigelsen som en overgang til fabrikkindustri har. Den utvikling som nu har satt inn for de foran nevnte fag, har virket i lengere tid for skomakernes vedkommende. De har vært i stadig tilbakegang fra 900, da de nådde sitt maksimum med 5 08; de gikk tilbake til i 90, i 90 og til 7 6 ï 90. I jevn tilbakegang i begge de to siste ti-år er hjul- og vognmakerne ( 48 og -- 7) og seilmakerne og 76); nye transportmidler har overflødiggjort dem. På den annen side har automobilene skaffet salmakerne mere å gjøre; antallet av dem stiger med 40 i siste ti-år mot en stillstand mellem 90 og 90. Den vesentlige økning i siste ti-år faller foruten på salmakerne, hovedsakelig på tre grupper. For det første har vi en betydelig stigning i beskjeftigelsen for endel fag hvis opgave det er å tilfretsstille daglige behov, og hvis egenart i alle fall foreløbig vanskeliggjør en overgang til industriell drift. Her har vi barberer og frisører (stigning i , ), bakere og konditorer (-, + 78, nedgangen til 90 henger sammen med krigens virkninger), slaktere (-}- 45, + 9), boktrykkere (+- 697, + 75); for boktrykkernes vedkommende har det forresten i siste ti-år vært en betydelig overgang til bedre maskineri, slik at økningen i beskjeftigelse ikke på langt nær svarer til økningen i produksjon. For det annet er det alt økning innen byggefagene. Riktignok har tømmermennene som steg med i årene gått tilbake med 089 i siste ti-år, noe som henger sammen med de nye byggemetoder. phil gjengjeld er da også antall murere øket (: 499, -}- 49), det samme er tilfelle med malerne (-} ), og rørleggerne (+, +- 90). Tapetsererne er også gått tilbake fra 90 av, med 5. Det henger også sammen med de nye byggemåter. For det tredje finner vi for årene 90-0 økning for etpar små fag, som naturlig nok øker sin beskjeftigelse når det er vanskelig å få arbeide. Det gjelder treskjærerne med + 4 i årene og kurvmakerne med + r De andre fag spiller mindre rolle, og viser også mindre forandringer. Det kan nevnes at gravørene som i øket med 79, er gått tilbake med 507 i siste ti-år; buntmakerne viser i samme to tidsrum henholdsvis og = 89. Hovedinntrykket av utviklingen for håndverkets vedkommende blir en betydelig tilbakegang for en rekke gamle, viktige håndverksfag, øket beskjeftigelse for fag som har som opgave å tilfredsstille daglige behov, stort sett også øket beskjeftigelse for byggefagene.

135 7%. Forretningsvirksomhet. Commerce. Hovedgruppen forretningsvirksomhet omfatter i folketellingen foruten hele varehandelen også banker, forsikring, megling, tjenestydende virksomhet og hotell- og kafédrift. Inn under tjenestydende virksomhet går foruten gårdeiere i byene alle slags byråer, kontorer og konsulenter m. v. hvis virksomhet kan karakteriseres som en tjenestydende virksomhet overfor næringslivet ellers. Hustjenere hører derimot ikke inn under tjenestydende virksomhet: de grupperes på husarbeide. Av forretningsvirksomhet levde i mennesker mot i mennesker. Tilveksten er betydelig, ikke mindre enn Av tabellen nedenfor fremgår det hvordan stigningen deler sig på de forskjellige grupper av forretningsvirksomhet. Næringsgrupper. Groupes de profession. Samlet hjemmehørende befolknin Population (le droit. Total Pct. Vekst. ccroissement I absolutte tall. Clti fires absolus.' Forretningsvirksomhet. Commerce. Total. Varehandel..... Commerce de marchandises. Banker, fors., megling etc... Banques, assurance, courtage, etc. Hotell- og kafédrift o.. Hôtels et cafés etc ,6 ± ,5 -, , , Storparten av tilveksten faller på varehandelen. Også banker, forsikring m. v. viser imidlertid en sterk relativ tilvekst, mens hotell- og kafédrift viser forholdvis mindre stignin Av det samlede antall personer som levde av forretningsvirksomhet, var hovedpersoner; av hovedpersonene var menn og 6 5 kvinner. Det er altså innen forretningsvirksomheten et forholdsvis stort antall kvinnelige hovedpersoner. Av hovedpersonene hørte 87 menn og kvinner, i alt 49 87, hjemme i bygder, og 5 99 menn og 45 5 kvinner, hjemme i byer. I 90 var antallet av hovedpersoner i forretningsvirksomhet 900 økningen i antall hovedpersoner til 90 er 6 79 eller,5 pet. I bygdene var det i hovedpersoner ved forretningsvirksomhet; der er økningen størst, nemlig 54 eller 6,8 pet. I byene var antallet av hovedpersoner i ; vi har der hatt en økning på 485 eller 6, pet..

136 8* Antallet av hovedpersoner i de forskjellige deler av forretningsvirksomheten i 90 og 90 fremgår av tabellen nedenfor.; Grupper. Groupes. Menn. Hom- 90es. Rommzmes Kvinner. I alt. Menn. Kvinner. Total. Femmes. mes. I alt. Total. Varehandel (om-meree de marchandises. Banker, forsikring, megling in. v. Banques, assurance, courtage etc. Hotell- og kafédrift. Hôtels et cafés. Forretningsvirksomhet Commerce, total ! Mens forretningsvirksomhet som nevnt er øket med,5 pet., utgjør stigningen for varehandel alene 6, pet., for banker, forsikring m. v. pet., og for hotell- og kafédrift, pet. Antallet av mannlige hovedpersoner i forretningsvirksomhet er øket med 5,6 pet., for kvinner med 8,4 pet. Den sterke vekst av hovedpersoner i den egentlige varehandel er et karakteristisk trekk ved utviklingen siden 90. Vi skal så nærmere behandle de forskjellige grupper av forretningsvirksomheten. A. Varehandel.. Commerce de marchandises. En oversikt over de personlige livsstillinger i varehandelen gir følgende tabell Livsstillinger. Groupes de profession. Menn. Rom- ^^tes. Kvinner. Pemmnes I alt. Total. Menn. 00e- 09(5. Kvinner. Femmes. I alt. Total. Selvstendige Indépendants total. Herav : Dont : Grosserere Négociants. Detaljister Marchands en détail. Funksjonærer Employés, total. Herav : Dont: Butikkfunksj Commis. Kontorfunksj Employés de bureau. Formenn og arbeidere Contremaîtres et ouvriers. Varehandel Commerce de marchandises, total.

137 9* I tillegg til dette beskjeftiger varehandelen også en rekke chauffører og kjørere som ved folketellingen grupperes under transportvirksomhet. Antallet av disse var : Livsstillinger. Groupes de profession. 90. i 90. Chauffører ved forretninger. Chauffeurs d'auto de maisons commerciales. Kjørere ved forretninger Camionneurs de nmaisons commerciales Tabellen foran gir et inntrykk av den sociale lagdeling for dem som er beskjeftiget i varehandelen. Det er en stor gruppe funksjonærer, særlig for kvinnenes vedkommende, få arbeidere og mange selvstendige. Både for menn og kvinner viser alle grupper fremgang mellem 90 og 90, men stigningen er ujevn. Vi kommer tilbake til det nedenfor. Man må være opmerksom på at tallene for detaljister og grossister ved folketellingen ikke gir antallet av henholdsvis detaljist- og engnos-forretninger. For det første er det så at det ofte faller flere selvstendige på hver forretning av den grunn at forretningen drives av flere sammen, derneest drives nu også mange forretninger i aksjeselskaps form. Man må også være klar over at detalj- og engrosforretninger ofte drives sammen. I tabellen side 0* er gitt en oversikt over utviklingen for varehandelen i sin helhet og for de forskjellige livsstillinger innen varehandelen gjennem et lengere tidsrum. Vi skal feste opmerksomheten ved bevegelsen i de siste tyve år. Som det ses er stigningen i begge disse ti-års-perioder sterk, men det er en forskjell i utviklingen i de to tidsrum. Fra 90 til 90 faller økningen vesentlig på handels- og kontorfunksjonærer, på handelsbestyrere og på arbeidere ved varehandel. Handlende for egen regning øker derimot svært lite, medregnet agentene bare med 94 personer ialt, mens selvstendig handlende og agenter mellem 90 og 90 øker med Samtidig viser opgavene uver aksjeselskap som driver handelsvirksomhet stigning fra 06 i 90 til 99 i 90 og til i 90. Fra 90 til 90 er også antallet av arbeidere og funksjonærer steget, men i motsetning til hval tilfelle er for de selvstendige, er stigningen for dem mindre enn i perioden Slik som de står, tyder disse tallene på at det mellem 90 og 90 foregikk en sterk utvidelse av eksisterende forretninger. Mellem 90 og 90 foregår det nok fremdeles en slik utvidelse, men det som kjennetegner denne perioden er først og fremst at det vokser frem så mange nye forretninger. Et uttrykk for den økede eller minskede konsentrasjon innen varehandelen i de siste tyve år kan vi få ved å regne ut antallet av handels- og kontor* 9*

138 0* Livsstillinger. Groupes de profession. For- Forskyvning skyvninn Déplacement. Déplacement. Varehandel Commerce de marchandises. Herav : Dont : Handlende for egen regning.. Marchands, petits patrons. Agenter. Agents. Bestyrere Gérants. Handelsreisende Commis voyageurs. Handels- og kontorfunksjonærer. Employés de magasin et (le bureau. Arbeidere Ouvvriers. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes , H 70' i H 769f f ï^ ! H Grupperingen overensstemmende med de to foregående folketellinger. Les catégories y sont conformes h celles des deux recensements précédents. Grupperingen overensstemmende med 90. Les catégories y sont conformes Celles du recensement de 90. funksjonærer og arbeidere pr. selvstendi Det gjennomsnittlige antall beskjeftigede pr. selvstendig steg fra,6 i 90 til,5 i 90, det har med andre ord i dette tidsrum foregått en sterk utvidelse av bedriftsstørrelsen. I 90 derimot er tallet gått ned til,4, hvilket betyr at små-forretningene er tatt til. Som vi for har pekt på, har det innen industrien i siste ti-år skjedd en lignende utviklin Som tabellen ovenfor viser har utviklingen mellem 90 og 90 sterk likhet med utviklingen mellem 890 og 900. Da steg også beskjeftigelsen i varehandelen sterkt, om ikke så sterkt som i de to siste 0-år. Som mellem 90 og 90 steg i årene 890 til 900 antallet av Ilandlende for egen regning ganske betydelig, samtidig som det foregikk en sterk vekst i antallet av handels- og kontorbetjenter og arbeidere ved varehandel. Det er dog den forskjell mellem disse to perioder at vi mellem 890 og 900 også hadde en konsentrasjonst evegelse innen varehandelen, idet antallet av funksjonærer og arbeidere pr. selvstendig steg fra,5 til,7, mens tendensen som nevnt har vært den motsatte i det siste ti-år. Ved folketellingene i 90 og 90 er varehandelen delt på grupper efter llvad slags varer forretningene handler med. Denne opdeling på brancher kan imidlertid ikke gjennemfores helt ut; landhandel, agenturvirksomhet m. v. kan vanskelig grupperes efter branche, og er derfor også fort op for si I tabellen på side * og fi er gitt endel opgaver over denne fordeling på brancher i.90 og 90.

139 4' Av de enkelte brancher beskjeftiget i 90 handel med kolonial, mel og fetevarer det største antall mennesker; nemlig eller,7 pet. av det samlede antall personer som arbeider i varehandelen. På handelen med tekstilvarer faller 4 59 mennesker eller, pet. av alle. Handelen med kjøttvarer beskjeftiger 90 eller 0,9 pet., og handelen med isenkram, sportsartikler m. v eller 7,5 pet. Næsten mennesker eller 45,4 pet. av alle dem som har sitt arbeide innen varehandelen finnes i disse fire viktige grupper. Som tabellen viser har de forskjellige brancher forskjellig betydning på land og i by. Videre gir tabellen anledning til å se den utvikling som har funnet sted for de forskjellige brancher i siste 0-år. Sterk vekst i absolutte tall viser handel med farvevarer, forstoffer, bensin (+ 09), handel med isenkram, sportsartikler in. v. (+ 89), handel med tekstilvarer, ferdige klær (+ 90), handel med bakervarer (+ 5), handel med melk, delikatesser, drops m. v. (+ 450), handel med kolonial, mel, fetevarer m. v. (+ 60), handel med kjøttvarer (+ 46), handel med frukt, grønnsaker, blomster m. v. (± 69), landhandel (+ 075) og agenturhandel alle slags (+ 04). Det er stor forskjell mellem de forskjellige grupper av varehandel m. h. t. antallet av funksjonærer og arbeidere. I gruppen handel med tobakk, cigarer m. v. er det f. eks. 56 arbeidere, 687 funksjonærer og 8 selvstendige, tilsammen 574. Forholdsvis mange selvstendige er det også i gruppen frukt, grønnsaker og blomster. Den teller 507 personer; derav er 455 selvstendige, 5 funksjonærer og 59 arbeidere. Forholdsvis mange arbeidere, nemlig 45, finner vi i gruppen handel med brensel. Denne branche har videre i alt 604 selvstendige og 400 funksjonærer, 49. Det vil føre for vidt her å gå inn på dette i detalj; hvordan forholdet stiller sig for de forskjellige brancher fremgår av de detaljerte tabeller over varehandelen, Folketellingens 6 te hefte, side 04 og fl Som før nevnt viser antallet av selvstendige innen varehandelen en betydelig stigning siden 90, med ikke mindre enn Det er av interesse å se i hvilke brancher disse selvstendige er kommet til. Vi finner en betydelig tilvekst av selvstendige i handel med brensel (+ 7), i isenkrambranchen med sportsartikler, glass, stentoi m. v. (-f 48), handel med tekstilvarer og ferdige klær (+ ), handel med melk, delikatesser, drops m. v. (+ 409), handel med kolonial, mel- og fetevarer (+ 664), handel med kjøttvarer (+- 096), handel med frukt, grønnsaker, blomster (+ 60), handel med tobakk, cigarer m. v. (+ 77), landhandel og skibshandel (- ), agenturhandel alle slags (+ 95) og diverse småhandel, kramhandel m. v. (+ 44). Den sterke økning i de selvstendiges antall har altså vesentlig foregått innen de brancher av varehandelen som skaffer de almindelige nødvendighetsvarer. Et uttrykk om enn ufullstendig for omsetningsapparatets betydning i samfundet, gir forholdstallet antall mennesker pr. beskjeftiget i varehandelen. Omtrent hvert 6 de menneske i Norge var i 90 beskjeftiget i varehandelen; i 90. var omtrent av 0 personer beskjeftiget i handelsvirksomhet. Ser vi bare på de voksne, var i 90 av 8, og i 90 av beskjeftiget i varehandelen.

140 * Grupper av varehandel. Branches. Riket. Royau,fle. Bygder. Conan,. mur. Byer. Velles. Riket. Royaume. Bygder. Conon. rur. Byer. Pilles. Varehandel Commerce de marchandises, total. A. Handel med materialer, maskiner etc.. Commerce de matériaux, de machines etc.. Brensel Combustibles.. Trelast m. v. tremasse, cellulose Commerce de bois, pâte de bois et de cellulose.. Skinn, huder og lær m. v. Commerce de fourrures, peaux, cuirs etc. 4. Levende dyr Animaux vivants. 5. Farvevarer m. v. forstoffer, bensin Matièrs tinctoriales etc., fourragères, benmine. 6. Maskiner o.., automobiler. Machines etc., automobiles. B. Handel med forskj. bruksgjenstander, tekstil, beklædning Commerce d'utensiles divers, d'articles textiles et d' habillements.. Møbler, tre- og kurvvarer Meubles, objets en bois et vannerie.. Gull- og sølvvarer Objets d'or et d'argent.. Isenkram, sportsart., instrumenter... Quincaillerie, articles de sport, instruments, verrerie, faïence etc. 4. Skotøi Chaussures. 5. Tekstilvarer, ferdige klær m, v. Articles textiles, vêtements confectionnés etc. C. Handel med nærings- og nydelsesmidler Commerce d' aliments.. Bakervarer Boulangerie.. Melk, delikatesser, drops m. v. Lait, comestibles, bonbons etc.. Kolonial, mel, fetevarer m. v. Epicerie, farine, beurres, oeufs et fromages etc. 4. Kjøttvarer,. Viandes. 5. Frukt, grønnsaker, blomster Fruits, légumes, fleurs. 6. Vin og spirituosa Vins et spiritueux. 7. Tobakk, cigarer etc. Tabac, cigares etc

141 * Relative tall 90. Chiffres relatifs Riket. Royaume. Bygder. Conun. rur. Byer. Villes. Forskyvning i abs. tall. Déplacement, chiffres absolus. Riket. Royaume. Bygder. Byer. Comme. rur. Villes. Forskyvning i pct. Déplacement, 0/0. Riket. Bygder. Byer. Royaume. Conan. rur. Villes. 00,0 00,0 00,0 -} H 88 6, + 8, }- 0, 4,8 9,8, } i , + 9,9 +,5,,, , 54, +,,6,0, ,5 5,8, 0,7 0,5 0,8 -} , -+-, 6,7 0, 0,8 0, ,8,8,5,5,9, ,5 + 04, +- 57,5 4,6,4 5, , , 7,,5,7 9, , , --}- 9, 0,6 0,4 0, : 4 +, + 5,8 +,5 0,6 0, 0, } 4,5 + 8, -+- 4,0 7,5 4, 9, { ,0 + 6,4 + 9,6,5 0,9, ,9 + 5,9 +,6, 8,0 6, } {- 5, + 7,5 + 0, 6, 0, 9, , ,4 -{-,0,7,0, } ,8 -i- 00,8 + 6,4,,5 4, } , + 57,8 + 6,4,7 0, 5, ; ,6 -}- 77,6 -}- 0, 0,9,4 9, H ,8 -}- 45, ,7,,8 4, ,8 + 60,0 + 7,, 0,6, ,9 +- 9,5 + 0,7,4 0,7,8 64 -} , + 59, + 4,9

142 I 4* Grupper av varehandel (forts.) Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. D. Diverse varehandel Commerce de marchandises diverses.. Apotekvirksomhet Pharmacie. Bokhandel Librairie.. Papirvarer etc. Papeterie. 4. Landhandel, skibshandel Boutique de campagne, et de ravitaillement de navires. 5. Samvirkehandel , Commerce coopératif. 6. Agenturhandel, alle slags. Agences, toute espèce. 7. Eksport, import Commerce d'exportation et d' importation. 8. Div. småhandlende, kram, torvhandlende... Petits marchands divers, camelots, marchands forains. 9. Handel ikke nærmere angitt Commerce, non spécifié ' B. Banker, forsikring, megling m. v. Banques, assurance, courtage etc. Som nevnt for teller denne gruppe i hovedpersoner mot i Av det samlede antall hovedpersoner i 90 var kvinner. Utviklingen i siste ti-år for de forskjellige undergrupper og livsstillinger fremgår av tabellen side 6*. Både bankvesenet, forsikringsvirksomheten og meglervirksomheten viser tilbakegang i beskjeftigelse siden 90. Derimot er gruppen Forskjellig tjenestydende virksomhet" steget med 844. Storparten av stigningen, nemlig 76, faller på gårdeiere i byene. Det ligger imidlertid i sakens natur at opgavene for denne gruppe blir meget tilfeldige. Funksjonærene er som det ses i sterk overvekt i disse erhvervsgrupper; særlig da innen bankvesenet og forsikringsvirksomheten. Av de hovedpersoner i disse grupper i 90 var funksjonærer.

143 5* Relative tall Riket. Bygder. Byer. Forskyvning i abs. tall. Forskyvning i pct. Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. 8,6 46, 8,6 -; ± 9 + 9,4 ± 5, -i--,0,4,,5 00 -^ 4 4 6,0 + 9,0,8,,6, ± 7, 7 -H-- 9,4 -i-.9,8,, -{ a-. 7 -}-,8 0, 0, 7, 0, } }-,6 i-, -},,4 6,,8 -i ,6 +, -} 6,6 7,0 5,5 7, } ,8 -- 0, -r-- 54, 0, 0, 0, ,4 4,8 7,,6,0, { ,9 + 99,7 --, 0,7 0,9 0,5 : :- 6,4 46, 69, I tabellen nedenfor gis en oversikt over utviklingen i disse næringer siden 890. Livsstillinger. Groupes de profession ! 90 Banker, forsikring, megling m. v.. Banques, assurance, courtage, etc. Herav : Dont: Bank, forsikring, megling Banques, assurance, courtage. Gårdeiere i byene Propr. de maisons dans les villes. Tjenestydende virksomhet :genres Frem tit 90 har disse næringer vært i sterk fremgang, og særlig sterk er fremgangen mellom 90 og 90,

144 6* Livsstillingsgrupper. Groupes de profession,. 90. i 90. Forskyvning i abs. tall Déplacement, chif fres absolus Banker Banques, total. Selvstendige 6-+- Indépendants. Funksjonærer Employés. Formenn og arbeidere 7 50 Contremaîtres et ouvriers. Forsikringsvirksomhet Assurance, total. Selvstendige Indépendants. Funksjonærer Employés. Formenn og arbeidere Contremaitres et ouvriers. Meglervirksomhet i 77 7 : 50 Courtage, total. Selvstendige Indépendants. Funksjonærer Employés. Formenn og arbeidere 8 Contremaitres et ouvriers. Forskj, tjenestydende virks Agences diverses, total. Gårdeiere i byene t 785 -* 76 Propriétaires demaisons dans les villes. Andre selvstendige ,-- 07 Autres indépendants. Funksjonærer Employés. Formenn og arbeidere Contremaitres et ouvriers. I alt. Total C. Hotell- og kafédrift. Hôtels et cafés. Det er nevnt foran at det samlede antall personer som har sitt arbeide i hotell- og kafédrift ialt utgjør i 90 mot 7 i 90. Det overveiende antall personer som har sitt virke i denne næring er kvinner, i Denne næring har efter hvert fått større og større betydning på landsbygden. Av det samlede antall personer som arbeidet i hotell- og kafédriften i 90

145 7e hørte 5 55 hjemme i bygdene og 908 i byene. Av den samlede tilvekst mellem 90. og 90, 9, faller de 7 på bygdene og 868 på byene. I tabellen nedenfor gis en oversikt over (le forskjellige livsstillinger i hotellog kafédriften i 90 og 90. Livsstillinger. Groupes de profession. 90. i 90. Forskyvning Déplacement. Selvstendige I 4 69 Indépendants, total. Herav : Hotell- og pensjonateiere 9 I Dont: Propriétaires d'hôtels et de I pensions. Kafé-eiere ! Dont: Propriétaires de cafés. Har losjerende 4 I Dont : Logeurs. Funksjonærer 4 Employés, total. Formenn og arbeidere.! 559 Contremaitres et ouvriers. Hotell- og kafédrift 7 Hôtels et cafés, total r ± 9 Storparten av den samlede fremgang på 9 faller på gruppen formenn og arbeidere, som har steget med 05. I)en vesentlige del av arbeiderne i denne gruppe er alle tjenerne og opvarterne ved hoteller, kaféer, restauranter m. v. Antallet av selvstendige har gått litt ned, hvilket skyldes tilbakegang for smågrupper som kafé-eiere, har losjerende" m. v. Antallet av egentlige hotell- og pensjonateiere har steget med 9. Innen hotell- og kafédriften spiller arbeiderne den største rollen. Det var 594 arbeidere av personer i 90. Av arbeiderne var kvinner. Utviklingen innen hotell- og kafédriften siden 890 har vært betydelig; flere og flere mennesker har funnet beskjeftigelse i denne nærin Det samlede antall personer som arbeidet i hotell- og kafédrift var: i 890: 6 78, i 900: 0 466, i 90:, i 90:. 7, i 90: Også i denne gruppe var det imidlertid i 90 en betydelig arbeidsledighet.

146 8* 4. Transport. Transports. Av transportvirksomheten levde i personer mot 4 i 90, det vil si en økning på Hvorledes veksten fordeler sig på Hovedpersoner og de forskjellige kategorier av bipersoner, fremgår av tabellen nedenfor. Transport Transports Vekst i abs. tall. Accroissement chiffres absolus. Hovedpersoner, menn.. Chefs de famille. Hommes. Hovedpersoner, kvinner. Chefs de famille. Femmes. Hovedpersoner, total.. Bipersoner, Personnes secondaires, total. Herav : Husmodre Dont : Mères de famille. Barn Enfants. Privatforsørgede.. Pers. entretenues par secours prive. Husarheide hjemme. Travail domestique cc la maison. Hustjenere Domestiques. I alt } I Av den samlede tilvekst på faller på hovedpersonene: av hovedpersonene viser mennene en fremgang på vel 8 000, mens kvinnene viser litt tilbakegan Antallet av bipersoner er øket med 904, hvorav næsten halvparten eller faller på kvinnene. Det samlede antall personer som lever av transportvirksomhet, fordeler sig på de forskjellige undergrupper i 90 og 90 som tabellen på næste side viser. Sjøfart er den største gruppen: personer levde av sjøfart i 90,. det er 07 flere enn i 90.. Dernæst følger almindelig landtransport med 79 66, en stigning på siden 90, Av jernbanedrift lever i ait

147 9* Transport Transports Næringsgrupper. Groupes de profession Vekst i abs. tall. Accroissement, chiffres absolus. Transport Transports, total. Sjøfart Navigation. Fyr- og losvesen m. v..... Service de phares et du pilotage etc. Jernbanedrift.. Chemins de fer. Sporveisdrift Exploitation des tramways. Telegraf- og telefonvesen Service de télégraphe et de téléphone. Postvesen.. Service de postes. Almindelig landtransport.... Transports par terre en général } ^ } } Hovedpersoner i transportvirksomhet Chefs de famille. Transports Næringsgrupper. Groupes de profession Vekst i abs. tall. 4ccroissensent, chiffres fres absolus. Transport Transports, total. Sjøfart Navigation. Los-, fyrvesen in. v Service des phares et du pilotage etc. Jernbanedrift. Chemins de fer. Sporveisdrift. Exploitation des tramways. Telegraf- og telefonvesen Télégraphe et téléphone. Postvesen Service de postes. Alm. landtransport..... Transports par terre en général } {

148 40* mennesker i 90, en stigning på 04 siden 90. Også for de andre gruppene finner vi høiere tall i 90 enn i 90. Av det samlede antall Hovedpersoner i transportvirksomhet i 90 var 0898 menn og bare 6 54 kvinner menn og 980 kvinner, 5 95 hovedpersoner horte hjemme i bygdene og 5 68 menn og 544 kvinner, 56 7 hørte hjemme i byene. Storparten av hovedpersonene innen transportvirksomheten var arbeidere; nemlig menn og 464 kvinner, eller 7. Antallet av funksj onærer var 7 884, antallet av selvstendige 9 6. Antallet av hovedpersoner i de forskjellige undergrupper av transportvirksomheten i 90 og 90 fremgår av tabellen side 9*. Den samlede tilvekst i ti-året faller vesentlig på sjøfart med -}- 09 og på almindelig landtransport med Los-, fyr- og havnevesen viser en mindre stigning: jernbanedrift, telegraf og telefon og postvesen viser tilbakegan En sammenligning lengere bakover i tiden støter leer som for andre grupper på den vanskelighet at grupperingsendringer vanskeliggjør sammenligningen. I tabellen nedenfor, som viser utviklingen siden 890, er tallene for 890, 900 og 90 omregnet slik at de er sammenlignbare med 90 og 90. Antall personer beskjeftiget ved transportvirksomhet Tr ansports. ombre des personnes engagées Næringsgrupper. Groupes de profession Transport.. Transports, total. Sjøfart Navigation. Jernbane, sporvei,. Chemins de fer, e.rpl. des tranuccays. Telegraf, telefon, post... Service de télégraphe et de téléphone, postes. Los, fyr- og havnevesen.. Service Iles phares, du pilotage, et des ports. Alne, landtransport... Transports par terre en général , Med hensyn til utviklingen fra 890 av skal man ellers henvise til den før nevnte artikkel Folketilvekst og beskjeftigelse" av Gunnar Jahn i Statsøkonomisk tidsskrift" 94.

149 4 A. Sjøfart. Navigation. Tallet på aktive personer i sjøfart var i menn og 464 kvinner. Av disse bodde 7 menn og 9 kvinner, 84 i bygdene og 98 menn og 7 kvinner, 769 i byene. Antallet av selvstendige ved sjøfart er forholdsvis litet, bare 005. Av disse var storparten, nemlig 59, fekte-eiere; anfallet av redere var 4. Av funksjonærer var det 5 095, storparten av disse var funksjonærer ombord, nemlig 57 skilsførere, fekteførere, 4 75 styrmenn, 5 08 maskinister og 46 radiotelegrafister. Ved skibsrederkontorene var det 569 funksjonærer. Det samlede antall arbeidere var Av dem var 544 matroser og lettmatroser, fyrbøtere, kull-lempere m. v., 0 stuerter og 08 kokker og messegutter. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antallet av personer i disse livsstillinger fra 90 av. Livsstillinger. Professions Andre. Autres Skibsredere. Armateurs.. fekteeiere etc. Propriétaires caboteurs, etc.. Skibsførere. Capitaines. Jekteførere etc. Maîtres caboteurs, etc. Styrmenn. Officiers pie bord.. Maskinister. Mécaniciens maritimes Matroser etc. Matelots, etc Tilsammen. Total I denne tabell merker vi oss først nedgangen for antallet av skibsforere, fra 5 i 90 til 57 i 90, og den samtidige stigning i antallet av styrmenn, fra 787 i 90 til 4 75 i 90. Tallene for maskinistene viser en tilsvarende stigning, fra 755 i 90 til 5 08 i 90. Av stor interesse er veksten i antallet av matroser m. v. I 90 beskjeftiget sjufarten 6 0 matroser; tallet går ned til 8 8 i 90, men stiger igjen til 0 49 i 90. Man må dog i forbindelse med denne økning i antallet av sjøfolk i 90 ta i betraktning at antallet av arbeidsledige sjøfolk efter folketellingens opgaver var meget stort. Av arbeidsløse skibsforere og styrmenn var det 6 og av ledige sjøfolk 6 4. Men selv om vi tar hensyn til disse arbeidsledige, blir veksten i antallet av arbeidere ved sjøfart betydeli Stigningen går igjen fra livsstilling til livsstillin Men den er særlig sterk

150 4* for fyrbøtere, kull-lempere og motormenn m. v. 'fallet på dem var i 90 0 mot i Samtidig har antallet av jungmenn og dekksgutter steget fra 564 til 407. og antallet av matroser og lettmatroser fra til 544 Bevegelsen i tallene for sjøfolkene mellem 90 og 90 henger sammen med hele den vekst og utvikling vår handelsflåte i dette tidsrum har gjennomgått. Det kan i den forbindelse nevnes at den beregnede dampskibstonnasje steg fra netto-tonn i 90 til netto-tonn i 90. Den vesentlige del av denne betydelige tilvekst faller på motorskibene. Det er av betydning å undersøke om denne sterke stigning i antallet av sjømenn vesentlig er tilgang av nye, unge folk, eller om tilgangen er jevnt fordelt på de forskjellige aldersgrupper. Tabellen nedenfor kan gi noen oplysning om det år. 0-9 år. 0-9 år år år år. Uopgitt. 70 år og over..ige non déclaré. I alt. Tital. Alle menn.... Hommes, total Sjømenn _Marins, total. Pet, av alle.,4 4,,6,0 0,7 0, 0,,0, /o de tous les marans Pet, fordeling Répartition pr. /o. 9' år. -0 år. -40 år år år år. 7 år og over. Uopgitt. Age non déclaré. I alt. Total. Aile menn , Hommes, total. Sjømenn Marins, total. Pet, av alle.... 5,0 5,8,9, Î,0 0,4 0,,8, /o de tous les marins. Pet, fordeling ; 00 Répartition pr. /o. Tabellen omfatter for begge år bare arbeidere ved sjøfart i egentlig forstand; bud ved skibsrederiene er trukket fra. Som for nevnt er aldersgrupperingen for livsstillingene forskjellig for 90 og 90, og det gjør sammenligningen hellem de to år vanskeli Men tallene viser i alle fall at den sterke tilvekst av matroser og andre sjøfolk ikke er

151 44' overveiende unge folk. Den yngste aldersgruppen, 5-9 år, talte i 90 i alt arbeidere ved sjøfart eller 5 pet. av det samlede antall. I 90 teller aldersgruppen 5-0 år sjømenn eller 7 pet. av alle. Det er jo stigning,men in en betydelig stigning,når vi tar i betraktning at J g betydelig g de i 90 omfatter et aldersår mere enn i 90. Aldersklassen 0--0 år teller absolutt sett flere i 90 enn i 90 men relativt sett færre, 0-40 åringene er i 90 både absolutt og relativt sett talirikere enn i 90. I det hele er tilgangen av alle disse nye arbeidere ved sjøfart fordelt på alle aldersgrupper; det gjelder også om vi tar hensyn til de arbeidsledige sjømenn i 90. En betydelig del av sjøfolkene, 487, arbeider ombord på hvalfangstskib. Det er nærmere redegjort for dette under avsnittet om fiske og fangst. B. Los-, fyr- og havnevesen. Service IU- pilotage, Iles phares et des ports etc. Foruten dem som arbeider ved los- fyr- og havnevesen, finner vi i denne gruppe også personer beskjeftiget ved ferjing, bergning og dykning m. v. Denne gruppe har, når vi ser bort fra tilbakegangen fra 90 til 90, vært i stadig vekst siden 890, den teller i 90 8 personer. Gruppen omfatter en rekke forskjellige livsstillinger, og det vil fore for vidt å komme inn på dem alle her. I siste 0-år merker vi oss en økning i antallet av selvstendige kjentmenn, fra 9 til 40 og av selvstendige ferjemenn og båtmenn fra 0 til 07. C. Jernbanedrift Sporvei. chemins de fer. Exploitation de tramways. Av det samlede antall personer ved jernbanedrift, i , var 977 funksjonærer og 0 49 arbeidere. Antallet av funksjonærer var i og av arbeidere Tilbakegangen i siste ti-år faller altså utelukkende på arbeiderne. Tilbakegangen er særlig sterk for passere, pumpere og fyrboterassistenter: fra 79 i 90 til 609 i 90. På den annen side er antallet av fyrbøtere gått noe op; fra 79 i 90 til 95 i 90. Antallet av personer ved sporveisdrift er gått litt frem mellem 90 og 90. Fremgangen faller både på funksjonærene og arbeiderne. D. Telegraf og telefon. Post. Télégraphe et téléphone. Postes. Begge disse grupper viser som for nevnt tilbakegang mellem 90 og 90. For telegraf- og telefonvesen finner vi en økning i antallet av mannlige funksjonærer i årene 90-90, fra 746 til 98. Derimot viser kvinnelige

152 44e funksjonærer en betydelig tilbakegang i samme tidsrum, fra 5 9 til 9. Tilbakegangen gjør sig særlig gjeldende for telegrafistinner og kvinnelige telegrafassistenter, som er gått tilbake fra 04 til 069, og for telefonistinnene som er gått tilbake fra 798 til 485. For postvesenets vedkommende er det en tilbakegang både for funksjonærer og arbeidere. Antallet av mannlige funksjonærer er 748 i 90 mot 845 i 90, og antallet av kvinnelige funksjonærer er i samme tid gått tilbake fra 96 til 89. Antallet av arbeidere ved postvesenet er samtidig gått tilbake fra 805 til 69 (menn og kvinner). E. Almindelig landtransport. Transports par terre en général. Denne gruppe teller i personer, hvorav 56 menn. Av det samlede antall personer i denne gruppe hører 67 menn og 6 kvinner, 77, hjemme i bygdene: 8 79 menn og 406 kvinner, 9 5 hører hjemme i byene. Antallet av selvstendige er steget fra i 90 til i 90. Av de enkelte livsstillinger merker vi oss stigningen i antallet av skyssere og fraktere med egen bil; de er i siste ti-år steget fra til 476. Samtidig er skyssere og fraktere med egen hest gått tilbake fra 748 til 98. Funksjonærene ved almindelig landtransport utgjorde i 90 5 og arbeiderne 799. Antallet av arbeidere i 90 var Av arbeidere i 90 var 7 chauffører og kjørere. Alle chauffører og kjørere er gruppert på transport, uansett kvad slags bedrift de arbeider ved. Antallet av losse- og lastearbeidere er gått tilbake fra 6 06 i 90 til i 90; til det kommer at 458 av losse- og lastearbeiderne i 90 er opgitt å være arbeidsledige. De grupper som er av størst betydning innen almindelig landtransport, er vognmenn, chauffører og kjørere. Tabellen nedenfor gir tallene for mennene i disse grupper fra 90 av. Livsstillinger. Menn. Professions. h o mes Kjørere, selvstendige Loueurs de eo'ittrres. Kjørere, arbeidere. Cam'tonneurs. ChauffØrer C/au ff eur s. Tilsammen. Total 067 )4 857 ) Herunder også bileiere. i Y compris propr. d'auto.

153 45* Veksten for hele gruppen cliauffører og kjørere er som man ser overordentlig sterk. Sannsynligvis er imidlertid tallet for kjørerne i 90 noe for lavt, idet en del kjørere antagelig er gruppert som almindelige arbeidere ved den bedrift de har arbeidet ved. I hvor stor utstrekning dette er gjort, og hvor meget det har påvirket tallet for 90, er det imidlertid ikke mulig å si noe om. Av det samlede antall mannlige chauffører i 90 var ansatt i forretninger, 55 var ansatt i transportbedrifter, 076 var drosjechaufforer,.87 var ansatt ved industribedrifter og 76 ved rutebilselskap. Av det samlede antall kjørere var 59 ansatt i transportbedrifter og 09 ved industribedrifter. 5. Immateriell virksomhet. Professions libérales. Immateriell virksomhet er også en av de grupper som viser sterk økning i sitt folketall i det forløpne ti-år. Av immateriell virksomhet levde i mennesker eller 4,9 pet. av befolkningen mot i mennesker eller 5,5 pet. av befolkningen. Det er en økning på 4 0 personer. Antallet av erhvervende hovedpersoner ved immateriell virksomhet var i menn og 66 kvinner, 54, og i menn og 6 75 kvinner; ialt Kvinnene spiller altså en betydelig rolle i de erhverv som hører inn under denne nærin Av det samlede antall hovedpersoner ved immateriell virksomhet i 90 hørte 8 9 menn og 00 kvinner, 0 9 hjemme i bygdene; menn og 4 74 kvinner, 5 5, hørte hjemme i byene. Den altoverveiende del av dem som har sitt virke i immaterielle yrker, er funksjonærer. Det samlede antall av dem var i menn og 4 85 kvinner, Det samlede antall arbeidere var 9 954, og det var 5 85 selvstendige. Av det samlede antall personer i immateriell virksomhet er en meget stor del i statens og kommunenes tjeneste, nemlig Tabellen side 46* viser de erhvervende i de forskjellige undergrupper av immateriell virksomhet i 90 og 90. Gruppen Undervisning, videnskapelig og kunstnerisk virksomhet" omfatter det største antall personer, dernæst følger Ielse- og veterinærvesen" og Civil administrasjon, retts- og finansvesen". Med hensyn til utviklingen mellem 90 og 90 merker vi oss en betydelig stigning for undervisning og helsevesen. I disse grupper spiller den offentlige virksomhet en stor rolle, noe som vi kommer tilbake til i næste kapitel. 0*

154 46 Virksomhetsgrener. Groupes. Menn. Hommes Kvinner. Fe nes. I alt. Total. Menn. Hommes. Kvinner. Femmes. I alt. Total. Immateriell virks. Professions libérales, total.. Civil administrasjon, retts- og finansvesen (off. og privat) Administration civile, justice, finances. Herav privat..... Dont entreprises privées.. Forsvar (off.) Défense nationale.. Religiøs virksomhet (off. og privat) Culte. Herav privat Dont privée. 4. Helse- og veterinærvesen (off. og privat) Service sanitaire et vétérinaire. Herav privat Dont entreprises privées. 5. Undervisning, videnskapelig og kunstnerisk virksomhet Enseignement, science, lettres et arts. Herav privat Dont entreprises privées. 6. Forsorgsvesen etc. Secours public et de bienfaisance. Herav privat. Dont entreprises privées Tabellen nedenfor gir opgaver som belyser utviklingen innen de forskjellige grener av den immaterielle virksomhet gjennem et lengere tidsruin. Virksomhetsgrener. Groupes Den civile administrasjon, domstolene, sakførervirksomhet m. v. Administration civile, justice, etc. Forsvarsvesenet Défense nationale. Sundhetsvesenet Service sanitaire. Undervisning, litterær og kunstnerisk virksomhet m. m Enseignement, lettres et arts, etc. Kirkelige, religiøse og moralske anliggender Gulte, etc ' Tilsammen. Total Sammenlignbar med 90. Comparable avec 90.

155 47" Det ville føre for vidt her å gjennemgå de forskjellige livsstillinger innen de immaterielle erhverv. Tabell i Folketellingens G. hefte, side 5 fl gir de detaljerte tall for livsstillingene: tallene der er direkte sammenlignbare med den tilsvarende tabell i 9. hefte av Folketellingen Huslig arbeide. Travail domestique. De personer som deltar i huslig arbeide, er gruppert på to forskjellige måter i folketellingens livsstillingsstatistikk. I de tabeller som bare behandler de voksne personer, er de samlet i sin egen hovedgruppe. I tabellen over den samlede hjemmehørende befolkning fordelt på levevei (tabell, hefte G) er de forskjellige grupper av husarbeidende: husmødre, personer med husarbeide hjemme og hustjenere, fordelt efter forsørgerens (hovedpersonens) yrke. De husarbeidende personers fordeling efter forsørgers yrke er omtalt tidligere i denne oversikt (s. 8 fl). Her skal vi bare ganske kort behandle hovedgruppen husarbeide i sig selv. Hovedtallene for 90 og 90 fremgår av nedenstående tabell. Personer ved husarbeide. Travail domestique. Livsstillinger. Professions Forskyvning i abs. tall. Déplacement. Chiffres fres absolus. Husarbeide Travail domestique, total. Husbestyrerinner hos private Ménagères che des particuliers. Hustjenere hos private.... Domestique etes particuliers. Chauffører og kusker... Chauffeurs d'auto et cochers. Vaskekoner Blanchisseuses. Vedhuggere Fendeurs de bois. Husbest. og tjenere på anstalter.. Ménagères et domestiques aux établissements. Husmødre Mères de famille. Hjemmeværende barn Enfants travaillant ù la maison H f Efter de direkte tall deltar i personer i husarbeide; det er flere enn i 90. Den alt overveiende del av disse, nemlig , er husarbeidende familiemedlemmer. Av disse var husmødre uten eget

156 48* hovederhverv og hjemmeværende barn som hjalp til i huset. Begge disse grupper har øket sterkt i absolutte tall siden 90. Ved sammenligning av tallene for 90 og 90 må man ta hensyn til at gifte hjemmeværende dotre i 90 er regnet som husmødre, i 90 derimot som hjemmeværende, jfr. s. 57*. Omregnes tallene for 90, får vi for husmødrene en stigning til og for de hjemmeværende døtre til Stigning viser også de viktigste grupper av det lønnede husarbeide. Under behandlingen av jordbruksbefolkningen, se side 69* og 9*, har vi gjort rede for den grupperingsendringen som har funnet sted i 90 for hjemmeværende døtre ved jordbruk og kvinnelige jordbrukstjenere. Denne grupperingsendring gjør at veksten av kvinner ved husarbeide ikke er så stor som tabellen foran viser; man må nemlig ta i betrakning den samtidige tilbakegang for kvinnelige jordbrukstjenere og hjemmeværende dotre ved jordbruk. I tabellen nedenfor er opgitt antall personer i de forskjellige grupper av husarbeidende fra 890 av. For sammenligningens skyld er også tallene for kvinnelige jordbrukstjenere og hjemmeværende døtre ved jordbruk ført op. Livsstillinger. Professions I. Familiemed lemmer. Membres de f a m i lle. Husmødre Mères de famille. Hjemmeværende barn og kv. slekta.. Enfants travaillant à la maison et parentes. Tilsammen. Total II. Andre. Autres. Husbestyrerinner samt døtre og kv. slektninger som forestår huset 4.. Femmes de ménage et parentes faisant le ménage. Tjenestepiker Domestiques féminins. Tjenestegutter Domestiques masculins. Andre husarbeidere. Autres. Tilsammen Total III. Hjemmeværende døtre ved jordbruk Filles des agriculteurs travaillant à la maison. Kv. jordbrukstjenere Domestiques agricoles, femmes ' Overensstemmende med de foregående tellinger. Overensstemmende med 90 og 90. Inklusive gifte hjemmeværende døtre. 4 I de siste rubrikker bare husbestyrerinner hos fremmede.

157 49* Tallene gir inntrykk av en sterk vekst for husarbeiderne for det tidsrum tabellen omfatter. Særlig merker vi oss den sterke vekst for hjemmeværende dotre ved husarbeide, som gjør sig gjeldende selv om vi tar hensyn til nedgangen i antallet av hjemmeværende dotre ved jordbruk. 7. Formuesinntekt, offentlig og privat forsorgede, livsstilling utilstrekkelig angitt og uopgitt. Personnes vivant de leurs revenus, secours public et bienfaisance privée, pro fession insuffisamment fisamm-ent indiquée ou inconnue. Antall personer som utelukkende lever av formuesinntekt i en eller annen form, er steget fra i 90 til i 90; hovedpersonene er steget fra i 90 til 7 54 i 90. En betydelig del av hovedpersonene i denne gruppen er kvinner, i 90 var antallet av dem Føderådsfolkene utgjør en stor del av de personer som hører inn under gruppen formuesinntekt. Antallet av føderådsfolk var i mot i Antallet av kapitalister og rentenister er opgitt til og antallet av personer med livrenter, litt penger o. s. v. til Efter folketellingens tall skulde det samlede antall personer som lever av pensjoner av alle slags og av offentlig, veldedig og privat forsorg være steget fra eller,8 pet. av hele befolkningen i 90 til 40 9 eller 5,0 pet. i 90. Dette er en vekst på Det er for gjort rede for at folketellingen ikke gir fullstendige opgaver over de forsorgsunderstottede, og at fattigstatistikken viser langt hoiere tall, se side 7* og 8*. Inn under hovedgruppen offentlig og veldedig forsorg går også pensjonistene; alle pensjonister tas i en felles gruppe ved folketellingen, uansett pensjonens art. Antallet av pensjonister er steget sterkt i ti-året, fra 0 til Det henger vesentlig sammen med en ytterligere utbygging av den kommunale alderdomspensjon. Av pensjonistene er en stor del kvinner, i Antallet av privat forsorgede familiemedlemmer er steget fra i 90 til 7466 i 90. Tiltross for at man ved tellingen av 90 var gått tilbake til å bruke lister istedenfor individualskjemaer som ved tellingen i 90, er antallet av personer med uopgitt eller utilstrekkelig angitt livsstilling ---- tvert imot head man skulde vente gått ytterligere tilbake i forhold til i 90. Antallet av uopgitte og utilstrekkelig angitte var i mot i 90. Antallet av uopgitte er nu så lavt at det ikke lenger spiller noen rolle for opgavenes pålitelighet.

158 50* VI. Personer i offentlig tjeneste. Employ ès et ouvriers communaux et de l'etat. De opgaver som folketellingen inneholder over tallet av personer i statens og kommunenes tjeneste er blitt sterkt utvidet ved folketellingen av 90. Resultatene av denne statistikk er trykt i Folketellingens 6. hefte, tabell 4, side 4 fl Erhvervsgruppene er meget sterkere spesifisert enn i den tilsvarende tabell ved Folketellingen av 90 (hefte 9, tabell. Tillegg), og tabellen inneholder dessuten spesifiserte opgaver for personer i statens og i kommunenes tjeneste. I 90 gir denne statistikk bare antallet av personer i offentlig tjeneste, fordi grunnopgavene ikke var tilstrekkelig noiaktige til å skille mellem statens og kommunenes folk. Dette skille har også vært vanskelig å treffe i 90, og i mange tilfelle er grupperingen bygget på skjønn. I tabellen på side 5* fl har man gitt et sammendrag av de resultater denne statistikk viser for 90 og 90. Dessuten har man efter de detaljerte f olketellingstabeller søkt å gi tilsvarende tall tilbake til 875. Vi understreker at disse opgaver over personer i statens og kommunenes tjeneste bakover i tiden, ikke er fullstendige. Frem til 90 er de meget ufullstendige. For 90 er opgavene meget bedre; for funksjonærene er de noe så nær fullstendige for dette år, men ikke for arbeiderne. Det viser tydelig en sammenligning med 90: den stigning man der finner for enkelte av arbeidergruppene, f. eks. ved jordbruk og transport, skyldes for en stor del at opgavene er blitt bedre. Heller ikke opgavene for 90 er helt fullstendige. Tabellen nedenfor gir hovedresultatene av denne statistikk for 90 og 90. Livsstillinger. Professions Forskyvning Déplacement I offentlig tjeneste.. Dans le service public, total. Funksjonærer Employés. Arbeidere Ouvriers. I statens tjeneste Dans le service de l'etat. Total Funksjonærer.. Employés. Arbeidere Ouvriers. I kommunenes tjeneste Dans le service des communes. Total. Funksjonærer Employés. Arbeidere. Ouvriers S

159 5* Det samlede antall personer i statens og kommunenes tjeneste var i eller 96 mere enn i 90. I statens tjeneste var det i personer, en stigning på 49 i forhold til 90, og i kommunenes tjeneste personer i 90 og 5 6 i 90. Men største del av tilveksten i 'siste ti-år faller altså på kommunene. Det er flere arbeidere enn funksjonærer i offentlig tjeneste; antallet arbeidere er 6 88 og antallet av funksjonærer Av den samlede økning i antall personer i offentlig tjeneste. i årene siden 90 faller den største del, nemlig 687, på arbeiderne. Tallet av personer i statens og kommunenes tjeneste er steget fra 88 ï 875 til i 90. Veksten var sterkest fra 90 til 90 og svak fra 90 til 90. Tallet av arbeidere er steget forholdsvis sterkere enn antallet av funksjonærer. Av arbeidere i offentlig tjeneste var det i 875 i alt 476 mot i , funksjonærene er samtidig steget fra 6 til Som det ses av tabellen side 5* og fl, er personene ved offentlig virksomliet der fordelt på hovedgrupper: A. Administrasjon, kulturformål og forsor B. Almenbehov tilfredsstillet ved monopolisert offentlig drift. C. Almindelig offentlig næringsdrift. I 90 og 90 er gruppe B så sterkt opdelt at man kan få tallene for annlegg og drift hver for si Administrasjon, kulturelle formål m. v. viser en jevn men langsom vekst frem til 90 og stiger sterkt, fra 9 6 til mellem 90 og 90. Mellem 90 og 90 er stigningen igjen mindre. Av de enkelte undergrupper merker vi oss først forsvarsvesenet, som øket sitt folketall frem til 900, da det nådde op i 605, gikk ned til 588 i 90,. videre og sterkt --- ned, til 540 i 90, en nedgang som fortsetter i 90, da tallet kommer ned i 50. Nedgangen fra 90 til 90 henger for en stor del sammen med at man ved folketellingen i 90 fikk en egen rubrikk for biyrke, og at mange som før hadde opfort sin militære stilling som liovedyrke, nu gikk over til å føre den op som biyrke. Ved sammenligningen av disse tall må man derfor også regne med dem soin har gitt op militære stillinger som biyrke; det var i menn i bygder, i Religiøs virksomhet viser heller ikke noen betydelig økning i sitt folketall fra 875 til nu. Den sterke nedgang mellem 90 og 90 henger også delvis sammen med det foran nevnte forhold med de nye biyrkeopgaver i 90. Undervisning, videnskapelig og kunstnerisk virksomhet har øket sitt folketall jevnt og sikkert mellem 875 og 90. Siden 90 har der for denne gruppe vært en stigning på ikke mindre en 0 pet. Det er skolevesenet soin spiller den største rollen i denne gruppen, og de fleste personer i gruppen er funksjonærer, lærere. Foruten selve utviklingen av landets skolevesen, skyldes stigningen også delvis at tidligere private skoler er overtatt av det offentlige. Særlig stor er stigningen i årene 90-90, ca. 50 pet. Civil administrasjon, forsorgsvesen m. v. har også vært i stadig vekst; også der var stigningen særlig stor mellem 90 og 90, mens tallene for 90

160 5* ikke ligger særlig høiere enn for 90. Innen gruppen civil administrasjon, tjenestydende virks. m. v., faller stigningen i siste ti-år på finansvesenet, som i 90 beskjeftiget 5045 mot i 90 90, og på rettsvesenet, som i samme tidsrum har øket sin beskjeftigelse fra 80 til 07. Derimot har selve den civile administrasjon gått tilbake i folketall: fra 479 i 90. til 449 i 90. Gruppen almenbehov tilfredsstillet ved monopolisert offentlig drift viser en betydelig vekst mellem 875 og 90. Veksten var særlig stor mellem 90 og 90, fra 99 til Siden har det vært tilbakegang, noe som ikke tidligere har forekommet, og tallet er for eller ca. 0 pet. lavere enn i 90. Selve driften av de offentlige monopoliserte foretagender beskjeftiget i mennesker mot 8 i 90; anleggsvirksomheten har samtidig gått tilbake fra til 6 8. Av de enkelte grupper viser fosseutbygging og anlegg av elektrisitetsverk den største tilbakegan Der var i 90 beskjeftiget 4879 personer, i 90 bare 46. Tilbakegang viser dessuten drift av elektrisitets- og gassverk, vei- og vannvesen m. v. (drift), jernbanedrift, telegraf- og telefonvesen, både anlegg og drift, og postvesenet. Øket beskjeftigelse i denne gruppe viser jernbaneanleggene, som beskjeftiget 4 personer i 90 og 567 i 90 og sporveisdriften. Men av størst betydning er det at anleggsvirksomheten for veiog vannvesen m. v. har øket beskjeftigelse fra 876 i 90 til 64 i 90 Den vesentlige del av denne stigning faller på anlegg og reparasjon av veier og gater. Det er den almindelige offentlige næringsdrift som i siste ti-år viser den betydeligste stigning, fra 7470 beskjeftigede i 90 til 5 85 i 90. Denne stigning skyldes sikkert for en del at opgavene i 90 er bedre enn i 90. Men det kan på den annen side heller ikke være tvil om at tallene gir uttrykk for en utvikling som faktisk har foregått. Efter tabellen skulde det være en stigning fra 5 70 beskjeftigede ved fabrikkdrift og Brubedrift for offentlig regning i 90. til 0 07 i 90. I samme tidsrum er tallet av personer ansatt i det offentliges handelsvirksomhet gått tilbake fra 97 til 77. For jordbruk og skogbruk er opgavene for 90 neppe fullstendige. Efter tellingen i 90 var det ingen ansatt ved sjøfart og landtransport som var i offentlig tjeneste, i 90. er det opgitt 640 ved sjøfart og 8 ved almindelig landtransport. Av det samlede antall personer i statens tjeneste, , hørte vel halvparten eller 89. til i gruppen monopoliserte offentlige foretagender, 6 8 var beskjeftiget ved administrasjon, kulturformål og forsorg, og 7595 ved den almindelige offentlige næringsdrift. Av de 5 6 personer som er i kommunenes tjeneste, var 64 ansatt i administrasjonen. Videre har kommunene 4 99 funksjonærer og arbeidere beskjeftiget ved monopoliserte offentlige foretagender, vesentlig ved vei- og vannvesen og elektrisitets- og gassverk. Ved almindelig næringsdrift er i kommunenes tjeneste beskjeftiget 7790 funksjonærer og arbeidere. Oversiktstabellen på side 5* og fi og den detaljerte tabell i Folketellingens 6. hefte gir oplysninger om det samlede antall av henholdsvis funksjonærer og arbeidere som er i statens og kommunenes tjeneste i de forskjellige virksomhetsgrener, og man skal nærmere henvise til disse tabeller.

161 5* Funksjonærer og arbeidere i offentlig tjeneste Employés et ouvriers communaux et de l'etat S75-,90. Av de off. funksjonærer og arbeidere i 90 var : En 90 le nombre des employés et ouvriers était : Grupper av offentlig virksomhet. Groupes d'activités publlques v. cn lv A. Administrasjon, kulturformål, forsor Administration, enseignement, science, secours public et de bienfaisance. Forsvar. Défense nationale. Funksjonærer Employés. Arbeidere Ouvriers. Tils. rutal Religiøs virksomhet. Celte. Funksjonærer Arbeidere. Tils. Undervisning og videnskapelig virksomhet. Instrucction et sciences. Funksjonærer. Arbeidere Tils. Helse- og veterinærvesen. Service sanitaire et, vétérinaire. Funksjonærer. Arbeidere Tils. Civil administrasjon, tj eneste - ydende virks. Administration civile et activités publiques. Funksjonærer.. Arbeidere Tils. Forsorgsvesen m, v. Secours public etc. Funksjonærer Arbeidere Tils I } f I ± i I : 5 -(--. : Off. anstalter m. v. (husarb.) Établissements publics etc. (Travail domestique). Arbeidere

162 54* Funksjonærer og arbeidere i offentlig tjeneste (forts.). Av de off. funksjonærer og arbeidere i 90 var: Grupper av offentlig virksomhet v ^..^ a^ n Norges Bank, Hypotekbanken, Statens Smu bruk- og Bolig, - bank (fra 90). Banque de Norvège, Banque hypothécaire, Banque norvégienne de petite propriété et habitation. Funksjonærer Employés. Arbeidere Ouvriers. Tils. Total I alt administrasjon, kulturf ormàl, forsor.admin istration, etc., total. Funksjonærer. Arbeidere B. Almenbehov tilfredsstillet ved monopolisert off, drift. Besoins généraux rassurés par I ; adm. publique. Postvesen. Service iles postes. Funksjonærer Arbeidere.. Tils. Telegraf- og telefonvesen (drift) Service de télégraphe et de téléphone. Funksjonærer Arbeidere. Tils. Telegraf og telefon (anlegg). Service de télégraphe ('t de téléphone. (Construction). Funksjonærer Arbeidere Tils. Jernbanedrift, Expl. des chemins de fer. Funksjonærer Arbeidere. Tils , I i = : :

163 55* Funksjonærer og arbeidere i offentlig tjeneste (forts.) Grupper av offentlig virksomhet Av de off. funksjonærer og arbeidere i 90 var: c É.4(:v z u. C' u. `n o Anlegg av jernbaner. Construction des chemins de fer Funksjonærer Employés. Arbeidere Ouvriers. Tils. Total Sporveisdrift. Expl. de tram /eays. Funksjonærer.. Arbeidere. Tils. Vei-, vannvesen m, v. Los-, fyr- og havnevesen (drift). Service des eaux, adm. des ponts et chaussées. Service des phares et du pilotage. Funksjonærer Arbeidere Tils Vei-, vannvesen m. v. Los-, fyr- og havnevesen (anlegg) Service des eaux, adm,. des ponts et chaussées, service du pilotage, des phares et des ports, (construction) 4 Funksjonærer.. 49 Arbeidere Tils Elektrisitets- og gassverk (drift). Expl. des usines à électricité et à gax-. Funksjonærer.. Arbeidere Tils. Fosseutbygging, anlegg av elektrisitetsverk o.. Barrages de chutes d'eau, construction d'usines à électricité, etc. Funksjonærer Arbeidere Tils I alt monopolisert offentlig drift. Classe B, total. Funksjonærer : Arbeidere, Tils : 0 4 ± ± 6 4 ± ^ :

164 I 56* Funksjonærer og arbeidere i offentlig tjeneste (forts.) Av de off. funksjonærer og arbeidere i 90 var: Grupper av offentlig virksomhet "' v à c à u) CJ C. Alm. næringsdrift. Industrie, etc., ordinaire. Jordbruk og gartneri. Agriealture et horticulture. Funksjonærer Employés. Arbeidere Ouvriers. Tils. Total. Skogdrift. F,.zploitation des forets. Funksjonærer Arbeidere... Tils. Gruber og fabrikkindustri. Mines et fabrigtu s. Funksjonærer Arbeidere Tils Handel. Commerce. Funksjonærer Arbeidere Tils. hotell og kafedrift I Hôtels d cafés. Funksjonærer Arbeidere 47 Tils ; 44 i ; i : H- 5 Sjøfart. Navigation. Funksjonærer Arbeidere Tils Alm. landtransport. Transports par terre Funksjonærer Arbeidere... Tils. I alt offentlig alne. næringsdrift. Classe C, total. Funksjonærer. Arbeidere.. Tils. A C. I alt offentlig virksomhet. Employés et ouvrier s com am.unaux et de l'etat. Funksjonærer.. Arbeidere Tils ; ' }

165 57n VII. Kvinnenes deltagelse i erhvervslivet. La participation des femmes dans les professions diverses. I kapitel II om erhvervsbefolkningen er det også gitt en del oplysninger om kvinner i erhvervslivet. Det fremgår av disse opgaver at kvinnenes deltagelse i erhvervslivet stadig har gått tilbake siden 575. Regnet i procent av det samlede antall kvinner, var erhvervsprocenten for kvinner 7, i 575, 7, i 890, 7, i 900, 7, i 9.0, 7,0 i 90 og 6,4 i 90. Det var altså noe stigning i 90, men en betydelig nedgang i 90. Regnet i grocent av det samlede antall kvinner over 5 år, var erhvervsprocenten for de fem år følgende: 40,7, 40,7, 40,5, 40,9, 9,0 og 6,, altså den samme bevegelse, men relativt sterkere nedgang enn om vi regner de erhvervende i procent av alle kvinner. Husmødrene er ikke regnet med i erhvervsbefolkningen i disse oversikter, heller ikke hjemmeværende døtre hos andre enn jordbruksdrivende. For mennenes vedkommende ligger som vi samme forbindelse pekte på, erhvervsprocenten også lavere nu enn i 875, om vi måler den i forb y ld til menn over 5 år, men nedgangen er mindre enn for kvinnene. Målt i forhold til det samlede antall menn ligger erhvervsprocenten for mennene nu høiere enn i 875, nemlig på 6,9 mot dengang 59,. Tallene viser altså at det ikke er så at en større del av kvinnene deltar i erhvervslivet nu enn for, selv om tallet av erhvervende kvinner er gått op fra i 875 til :80 77 i 90. Som vi før har sagt, gjør det sig gjeldende mange vanskeligheter ved grupperingen av kvinnene i livsstillingsstatistikken, og disse vanskeligheter og usikkerhetsmomenter må man alltid være klar over når man bruker tallene. Vanskeligheten ved å få ensartede grupper av erhvervende kvinner fra telling til telling beror særlig på at det er så vanskelig å skille mellem hjemmeværende døtre som deltar i jordbruksardeide, husarbeide og dem som går hjemme uten arbeide. For å eliminere den betydning grupperingen av hjemmeværende døtre har kan vi holde dem utenfor, og se på de erhvervsprocenter vi da får. Tallene blir følgende (i forhold til det samlede antall kvinner over 5 år): 875 0,5, 890-,6, 900-,7, 90-,4, 90-0,6, 90-9,4. Tallene svinger noe : men det skulde være tydelig at kvinnenes deltagelse i erhvervslivet ikke er relativt større nu enn den var før, men tvert imot mindre. Fra 90 av er det en tydelig nedgan Undersøker man efter folketellingen de gifte kvinners erlivervsforhold, vil man finne at der er foregått en grupperingsendring ved tellingen i 90, idet en forholdsvis større del av de gifte kvinner som har arbeide ved denne telling må være gruppert som husmødre og ikke på erhverv. Denne grupperingsendring er meget betydelig, slik at antallet av husmødre mellem 90 og 90 øker med vel mere enn antallet av gifte kvinner. I våre tabeller over erhvervsbefolkningen i 90 har vi søkt å ta hensyn til denne grupperingsendring, slik at den ikke skulde spille noen rolle for våre tall.' Men da til- Se nærmere herom side *.

166 58* gangen av kvinner til erhvervslivet i sterk grad bestemmes av giftermålenes hyppighet, skal vi allikevel se på erhvervsproeentene for de ugifte og for gifte kvinner. Disse prosenter var, målt i forhold til det samlede antall ugifte og for gifte kvinner over 5 år: I 890-7,8, i 900-7,9, i 90-7,8 i 90-67,6 og i 90-6,9. Også for de ugifte og før gifte finner vi den samme tydelige tendens som for kvinnene i sin helhet. De opgaver vi har behandlet hittil, gjelder kvinner som har sitt hovederhverv i erhvervslivet, utenfor hjemmet. Det er da et spørsmål om det i løpet av det tidsruin vi har behandlet har foregått noen betydeligere endringer i besvarelsen av folketellingens skjemaer, slik at en forholdsvis større del av de gifte kvinner nu opgir husarbeide som sitt hovedyrke enn tidligere. I den forbindelse er det mulig at omleggingen av spørsmålene i 90 kan ha spillet inn. Man gikk da over til å spørre foruten om hovederhverv også om bierhverv, og fikk som resultat at 54 av husmødrene hadde bierhverv, dette tall er i 90 gått op i 4 0. Disse er foran ikke regnet med til erhvervsbefolkningen. En tilfredsstillende sammenligning med tidligere tellinger forutsetter da at disse kvinner også ved de tidligere tellinger er ført op som husmødre, og ikke som hovedpersoner i de erhverv hvor de hadde bierhverv. Disse forskjellige forhold vedrørende tellingsmaterialet gjør selvsagt at statistikken på dette felt ikke kan bli helt nøiakti Spørsmålet om hvor stor del av kvinnene deltar i erhvervslivet, er imidlertid bare den ene siden av saken. Den andre siden er spørsmålet om kvinnene utgjør en større andel av det samlede antall erhvervende nu enn før, altså med andre ord om de har trengt ut mennene. Tabellen nedenfor viser hvordan forholdet er i denne henseende. Erhvervende. Personnes arec une profession. Total. Herav kvinner. Dont femmes. Erhv. kvinner i pst. av alle. Femmes en p. c. de toutes le personnes , , , , , ,0 Kvinnene utgjorde altså,5 pet. av alle erhvervende i 875; prosenten går noe op, til,8 i 890, i 900 ligger procenten noe lavere, på,6, den går op i 4,4 i 90, men går tilbake ved de følgende to tellinger; til, i 90 og til,0 i 90. Holder vi som før utenfor hjemmeværende døtre ved jordbruk og hjemmeværende døtre i huset hos gårdbrukerne, utgjorde de erhvervende kvinner 6,5 pet. av alle erhvervende i 875, 8,4 pet i 890, 9,0 pet. i 900, 9,4 pet. i 90, 7, pet i 90 og 6,7 pet. i 90. Bevegelsen i disse to tallrekker er den samme, og tyder ikke på noen måte på at kvinnene i

167 59* større og større grad har trengt sig inn i erhvervslivet. Regner vi med de hjemmeværende døtre, er det relativt sett færre kvinner i erhvervslivet nu enn i 875; holder vi hjemmeværende døtre utenfor, er de relative tall for kvinner i erhvervslivet nu og i 875 omtrent like store. Som nevnt er erhvervsgrupperingen usikker for kvinner i jordbruket. Holder vi hele jordbruksgruppen utenfor, finner vi at kvinnene i 875 utgjorde 6, pet. av alle erhvervende, i 890 9, pet., i 900 0,5 pet., i 90, pet., i 90 9,4 pet. og i pet. I)er er altså en betydelig stigning til 90, derefter den samme tilbakegang for de to siste ti-år som vi før har konstatert. Men som vi ser utgjør kvinnene en noe større del av hele erhvervsbefolkningen i 90 enn i 875 hvis vi holder jordbruket utenfor. Tar vi jordbruket med, lå som vi før har vist, erhvervsprocenten for kvinner i forhold til alle erhvervende lavere i 90 enn i 875. Det må derfor ha foregått en forskyvning m. h. t. kvinnenes erteverv i dette tidsrum. For å bli klar over dette, er det nødvendig å se på kvinnearbeidets betydning innen hver enkelt næring ved de forskjellige tellinger. En oversikt over det er gitt i tabellen side 6* og 6*; denne tabell bygger på vår hovedoversikt over erhvervsbefolkningen på side *--5*. Av tabellen ser vi først at kvinnene utgjør en mindre del av de erhvervende i jordbruket nu enn før. Medregnet hjemmeværende barn, beskjeftiget jordbruket i kvinner, hvilket var 7,9 pet. av alle erhvervende i jordbruket. Tallet går noe op i 890, til 9, pet. av alle, men der er samtidig en nedgang i det absolutte tall, det er så en videre nedgang i det relative tall til 8,5 pet. i 900, 7.9 pet. i 90 og 7 pet. i 90. I 90 er det absolutte antall erhvervende kvinner i jordbruket 09 eller omkring mindre enn i 875; og disse kvinner utgjør bare,7 pet. av alle de erhvervende i jordbruket, mens den tilsvarende procent i 875 som nevnt var 7,9. Holder vi de hjemmeværende døtre utenfor, får vi også en nedgang for antall av kvinner i jordbruket, Bortsett fra de hjemmeværende døtre utgjorde kvinnene nemlig 6,8 pet. av alle erhvervende i jordbruket i 875, 7,4 pet. i 890, 6, pet. i 900, 4, pet. i 90, 9,8 pet. i 90 og bare 8,8 pet. i 90. En annen næring som spiller en stor rolle for beskjeftigelsen av kvinnene er industrien. I industri og håndverk var det i 875 beskjeftiget 4 7 kvinner eller,0 pet. av alle. I 890 er tallet steget både absolutt og relativt, til eller 8, pet. av alle. Til 900 stiger det absolutte tall, nemlig til , men relativt spiller kvinnene mindre rolle i industrien i 900 enn i 890, idet den procentvise andel av kvinner går ned til 6,7. Fra 900 til 90 er der liten bevegelse i tallene, men fra 90 av går kvinnene sterkt tilbake, både i absolutte og relative tall. I 90 er det kvinner i indudustrien, hvilket er 0,5 pet. av alle dem som hører med til denne nærin 90 er det absolutte tall gått ned til og procenten til 9,5. Absolutt sett er det nok flere kvinner i industrien nu enn i 875, men denne næring har også gitt plass for mange menn, slik at den relative andel av kvinner nu er mindre enn den var dengan Og fra året 900 av har det absolutte antall kvinner i industrien vært i stadig tilbakegan

168 (0* De områder av erhvervslivet hvor kvinnene har trengt sig inn, for å bruke det gjengse uttrykk, i disse 55 år, er handel og omsetning og immaterielle erhverv. I forretningsvirksomhet var det i 875 bare kvinner eller 7,4 pet. av alle personer i dette erteverv. Både de absolutte og de relative tall viser så en uavbrutt stigning frem til 90. Der var i forretningsvirksomhet i kvinner eller 8,8 pet. av alle personer i forretningsvirksomhet, i eller 6, pet. av alle, i eller 9,7 pet. av alle, og i eller 44,8 pet. av alle. Også i 90 stiger det absolutte tall, nemlig til 6 58 kvinner, men da forretningsvirksomheten i siste ti-år har gitt plass for enda flere menn, går den relative andel av kvinnene ned til 4,7 pet. I transportvirksomhet finner vi i 875 bare 465 erhvervende kvinner eller 0, pet. av alle personer i gruppen. Særlig utviklingen av telegraf- og telefonvesenet har gitt plass til flere og flere kvinner i denne gruppe, og den beskjeftiger nu ikke mindre enn G 54 kvinner eller G pet. av alle dem som har sitt erhverv i transportvirksomheten. Immateriell virksomhet har også stadig gitt plass til flere og flere kvinner. I denne gruppe var det i 875 bare 098 kvinner eller 7,5 pet. av alle. Tallene stiger så fra telling til tellin Til kvinner eller 7,8 pet. av alle i 890, videre til 0 76 kvinner eller 9, 9 pet. i 900. til 68 eller,5 pet. i 90, 6 eller 40,5 pet. i 90; og i 90 finner vi i immateriell virksomhet 6 75 kvinner eller 40,4 pet. av alle personer i denne gruppe. Årsaken til denne sterke stigning av antall kvinner i. immateriell virksomhet, ligger delvis i økningen av det offentliges virksomhet, som bar medført en stadig større administrasjon, og der har kvinnene i sterk grad sluppet til. Men i sterkere grad skyldes vel stigningen det forhold at kvinnene i større og større grad har skaffet sig en høiere utdannelse, og derved mer og mer har kunnet gjøre sig gjeldende i yrker hvor de før ikke slapp til. Antallet av kvinnelige hustjenere utenom jordbruksbefolkningen og antallet av kvinner ved husarbeide ellers er også som det ses steget sterkt. Av de grupper som faller utenfor det egentlige erhvervsliv, merker vi oss en absolutt sterk stigning for pensjonister, forsorgsunderstøttede m. v., og en sterk stigning for husmødre og hjemmeværende barn hos andre enn gårdbrukere. Disse grupper er imidlertid behandlet tidligere, og vi skal ikke komme nærmere inn på dem her. Hvilke næringer og livsstillinger er det så som spiller den største rollen for kvinnearbeidet? Tabellen på næste side gir noen oplysninger om det. Den næringsgruppen som i 90 beskjeftiger de fleste kvinner er jordbruket. Iberegnet hjemmeværende døtre har vi der i kvinner eller 4,7 pet. av det samlede antall erhvervende kvinner, som var I gruppene hustjenere hos andre enn gårdbrukere og annet husarbeide finner vi 9 6 kvinner eller 4, pet. av alle erhvervende kvinner, og tilsammen har vi i jordbruk og ved husarbeide 74 kvinner eller hele 6 pet. av det samlede antall kvinner som deltar i erhvervslivet. I 875 var antallet av kvinner i jordbruk eller 6, 9 pet. av det samlede antall kvinner

169 6* Kvinner i erhvervslivet. Pct. -tall. Femmes dans les professions diverses. Chiffres en p.c.. Erhvervsgrupper. Groupes de profession. Erhvervende Personnes exerçant une profession, total. Herav ved Dont : Jordbruk og fedrift Agriculture. Hagedyrkning og gartneri. Horticulture et maraîchères. Skogbruk Exploitation des fôrets. Fiske og fangst.... Pêche et pêche de baleine. Industri og håndverk Industrie et métier. Forretningsvirksomhet Commerce. Transport.. Transports. Immateriell virksomhet Professions libérales. Hustjenere hos andre enn gårdbrukere Domestiques, non compris domestiques che des agriculteurs. Annet husarbeide Autre travail domestique.! ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 6,9 54,4 44,7 4,7 8,8 4,7-0, 0, 0, 0, 0, , 0,4 0, 0, - -,6 8,, 9,5 7,6 5,9, 5, 0 8,5 9,9 4,7 6,4 0, 0,4 0,7,0,,7,,7,4 4,0 6,0 7,0 9,5 7, 8,7 8,7 5,8 9, 0,,6,4,9 4,7 5,0 i erhvervslivet og ved husarbeid eller 9,7 pet., tilsammen eller 8,6 pet. av det samlede antall kvinner i erhvervslivet. I 90 finner vi videre kvinner eller 5.9 pet. i industrien og 6 58 eller 6,4 pet. av alle i forretningsvirksomhet. Videre er det 6 75 kvinner eller 7 pet. av alle erhvervende kvinner ved immateriell virksomhet. Den totale tilvekst av kvinner i erhvervslivet fra 875 til 90 har vært 7 05, av denne tilvekst har nesten halvparten, ca , fått plass i forretningsvirksomhet, ca i industri, ca. 600 i immateriell virksomhet, ca. G 000 i transport; hustjenere hos andre enn jordbrukere er oket med ca. 000, annet husarbeide med ca og jordbruket er gått tilbake med ca Denne utvikling henger sammen med den almindelige utvikling av næringslivet. Folketellingens hovedresultater tyder ikke på at det er riktig at kvinnene i større og storre ut strekning har trengt sig inn i næringslivet; tvertimot. Men det som har skjedd er at kvinnearbeidet har skiftet karakter. Vi skal forsøke å påvise det i det følgende. Utviklingen har vært at kvinnearbeidet har tapt i betydning i jordbruket og i en rekke,yrker, særlig på landsbygden, hvor arbeidsbetingelsene var dårlige, f. eks. ved forskjellig husindustrielt arbeide. Til *

170 6*. Erhvervsgrupper. a Groupes de profession. ti Clj ^ > g vw - - ^'- - 5 ô > ^-..,- W v '- c% q X a; s r, N Ø c, l e.f t u z, v' ' a, ô.q = ^r o ^,,^; N É C- `^ û -.> v 'vx N..`'' -IJ v o.z > mec,.. ce, a w e, g. ' t x q _v. C-J -; < ^.i.\ agi.gi r x Ø.9- e, e P. N P.. :t --^ > a)x t.- N ^l ce ô t -, ai, -cit >,,?,_,' w 4^s ^'^. I A. Erhvervende ,5 40, ,8 40, Personnes arec une profession, total. 'Voksne personer beskjeftiget ved: Personnes adultes gagnant leur rie par :. Jordbruk, fedrift ,9 5, ,, Agriculture et élevage.. Hagedyrkning og gartneri ,6-07 6, Horticulture et maraichêre.. Skogbruk , , Exploitation des furets. 4. Fiske og fangst ,6 0, ,9 0, 5 07 Pêche et pêche de baleine. 5. Industri og håndverk ,0 5, , 7, Industrie et métier. G. Forretningsvirksomhet ,4 0,9' ; 8, Commerce. i. Transport , 0, , 0, Transports. 8. Immateriell virksomhet , 7,5 0, ,8, Professions libérales. 9. hustjenere hos andre enn girdor ,8 7, ,8 7, Domestiques chez des autres, non con/pris do))lestiglces cher des agriculteurs. 0. Annet husarbeide., , 0, , 0,7 8 7 Autre travail domestique. Sum A. Total A , ,8 40, B. I alt. Total , , Husmødre , ,4 68 Mères de famille.. Hjemmeværende barn hos andre enn gårdbrukere in. v , , Enfants travaillant à la maison, non compris enf. des agriculteurs, etc. Sum A ± B ,9 90, , 90, Total A + B C. Formuesinntekt inkl. føderåd ' 5, 4, ,7 4, 6 97 Rentiers y compris paysans vivant sur la terre après l'avoir cedée à leurs héritiers. Sum A ;_ B _+_ C 8 44, ,9 95,0 0, , 94, TotalA -H B+ C D. Belastning......,, ,4 4, , 5, Charge totale.. Pensjonister , 8 0, , 0 0, 95 Pension.. Privat forsørgede ,, ,0, Personnes entretenues par bienfaisance privée.. Offentlig forsørgede Personnes souteni es par assistance ,6, ,, 9 07 publique. E. Uopgitt, utilstrekkelig angitt. Profession inconnue et insuffisam-f samment ,6 0, ,8-4 9 indiquée. Samlet voksen befolknin I alt... La population adulte. Total , 00, , 00,

171 Ge* c^s «S.^ Z 4^J O > a a., o c x U o 7.. O c~c x 5^ Ø O o o> a o o. X a at o. A C Ø o O GA. ").0 aj O Ø w o o X o. o a 78,6 40, ,4 40, , 9, ;0 6, ,5 8, ,9 8, ,0 5, ,7,6 4 6, ,0 60 4, ,5 9 0, , , , 74,4 0, , 0, , , , 7 8, ,7 8,0 6,, ,7 4, ,5 6, ,5 5, ,8 5, ,7 6,0 94, I 0, ,4 0, , 9, 0, ,0 0, ,9, ,5, ^ 6' 40.5 I, ,4, ,9 7, ,7 7, , , 6, ,6 7, ,5, ,, ,, ,9,8 ;78,6 40, ,4 40,9 9 9,67 604, 9, ,0 6, n 7 40 n 68 48, ' , , 00 4, , , , , , , , ,7 ;85 0 5,7 89, ,6 90, , 89, , 88, 6 5,6 4, , 4,4 I ,0 4, , 4,0 '9 84 5,7 9, , ,, 9, , 9, ,8 6, , 4, , 6, ,4 7, ,9 0, ,, , 0, ,0, ,6, ,8, ,9, ,8, ,, ,6, ,4, ,6,7 5,8 0, , 0, ,6 4 06, ,9 00, ,6 00, ,4 00, , 00,0

172 64* gjengjeld er det så blitt større deltagelse fra kvinnenes side innen andre og bedre betalte yrker. Denne omlegging av kvinnearbeidet har også fort med sig at det bare er i byene kvinnenes deltagelse i arbeidslivet er steget, mens den er gått tilbake i bygdene (se tabell side `5*). I oversiktstabellen i slutten av dette kapitel, side 7* fl, er gjengitt tallene for de livsstillinger hvor kvinnene spiller noen rolle. Man har der regnet med alle de grupper hvor antallet av kvinner i 90 eller 90 var 00 eller mere. Som man ser blir dette et forholdsvis lite antall livsstillinger. Vi skal gå gjennem denne tabell i detalj. Som vi for flere ganger har vært inne på, er opgavene for kvinnelige tjenere ved jordbruk og hjemmeværende døtre ved jordbruk meget usikre, da det er vanskelig å trekke det samme skille fra telling til telling mellem de tjenere og hjemmeværende barn som arbeider i huset og ved gårdsbruket. Efter tabellen skulde antallet av hjemmeværende døtre ved jordbruk og kvinnelige jordbrukstjenere være gått betydelig ned i 90 sammenlignet med tidligere år. Som det imidlertid er påpekt under gjennemgåelsen av jordbruksbefolkningen, må vi her slå sammen de kvinner som arbeider i huset med dem som arbeider i jordbruket. Vi får da en nedgang for hjemmeværende døtre i bygder fra 8 07 i 90 til i 90, og for tjenestefolkene hos gårdbrukerne får vi så å si stillstand, idet tallene var i 90 og 4 76 i 90. Antallet av kvinnelige gårdbrukere og andre selvstendige ved jordbruk er i 90 noe høiere enn i 90, nemlig mot for ti år siden IIusmennene er derimot gått tilbake fra 59 til 99. Videre er tallet på jordbruksarbeiderne utenom de egentlige jordbrukstjenere sunket fra 5 til 97; slår man sammen tallene for hele den kvinnelige arbeidskraft soin er knyttet til jordbruket eller deltar i husarbeidet hos gårdbrukere, får man en nedgang fra 7 95 i 90 til i 90.. Også tallet på husmødre hos gårdbrukere og andre selvstendige i jordbruk er gått tilbake, fra i 90 til i 90. Under jordbruket finner vi videre at antallet av kvinnelige arbeidere ved gartnerivirksomhet er steget fra 65 i 90 til 67 i 90. De to erhvervsgrupper som spiller den største rollen for beskjeftigelse av kvinnene, er som før nevnt jordbruket og husarbeidet. I jordbruket har altså den kvinnelige arbeidskraft, iberegnet husarbeide hos jordbrukere, stått omtrent stille siden 90. Derimot er husarbeide hos personer utenom jordbruket steget sterkt, med ca , en sterk stigning viser også hjemmeværende barn hos andre enn gårdbrukere, som er gått op med ca siden 90. Videre er antallet av husmødre gått endel op. Se herom nærmere side 6*. Industrien viser siden 90 en både absolutt og relativ nedgang med hensyn til beskjeftigelse av kvinner. Mellem 90 og 90 var det absolutt sett en stigning, men i relative tall en tilbakegang for kvinnene i industrien. Bevegelsen mellem 90 og 90 er ikke jevn for de forskjellige industrigrupper. Enkelte viser høiere tall for 90 enn 90, det er tilfellle med bergverksdriften (+ 7), stenbrudd- jord- og stenindustrien (- - 0), den elektrometallurgiske og elektrokjemiske industri (-- 7), gass- og elektrisitetsverkene (+ 0), fettindustrien (+ 9), lær- og gummiindustrien, som viser en meget betydelig

173 65* Økning (-- 79), tekstilindustrien, som ogsâ viser noen stigning (+ 765), nærings- og nydelsesmiddelindustrien (-}- 8) og anleggs- og byggevirksomheten (4 58). Tilbakegang viser metallindustrien (-'- 84), treindustrien (: 60), papirindustrien (: 68), bekrednings- og toalettindustrien (:- 6) og grafisk industri (: 57). Bygder. Byer. Industrigrupper. Cornim. rue. Villes. Groupes d'industrie Î Tekstil. Industrie textile. Spinnersker og kardersker f. egen regning Fileuses et cardeuses, petites patronnes, travaillant seules). Veversker for egen regning Tisseuses, (petites patronnes travaillant seules). Strikkersker for egen regning... Tricoteuses (petites patronnes travaillant seules). Arbeidersker ved spinnerier og veverier Ouvrières de l'industrie de filature et de tissage. Arbeidersker ved trikotasjeindustri. Ouvrières de l'industrie de tricotage. Beklædnin Industrie d'habillement. Selvstendige skreddersker Tailleuses, patronnes. Arb. hos skreddersker., Ouvrières cher des tailleuses. Selvst. og arb. ved sym ellers Couture, entrepreneuses et ouvrières. Herav : Som for private, hjemme eller rundt i husene Dont : Couturières à la journée travaillant à la maison ou chez le client. Syersker for fabrikker og forretninger Couturières de fabriques et (le magasins. Syersker ikke nærmere angitt. Couturières non spécifiées. Buntmakerarbeidersker. Ouvrières de pelleterie. Skofabrikkarbeidersker Ouvrières à la fabrication de chaussures. Selvst. og arb. ved vaskerier og strykerier Industrie de blanchissage et de r epassage, entrepreneuses et ouvrières. Grupper som er vanskelige å avgrense fra den siste : Groupes d i ficiles ir délimiter du dernier : Vaskekoner.. Laveuses, etc. Dagarbeidersker ikke nærmere angitt..journalières, non spécifiées , , i :t ! , i

174 66* De industrigrupper som er av storst betydning som kvinne-erhverv er beklædnings- og toalettindustri med i kvinner eller 58 pet. av det samlede antall personer som har sitt virke i denne industrigren, og tekstilindustrien, med 65 kvinner eller 68 pet. av det samlede antall personer som har sitt erhverv i gruppen. I nærings- og nydelsesmiddelindustrien er det også mange kvinner, nemlig 9 766, og de utgjør der pet. av alle. En relativt stor rolle spiller kvinnene videre i lær- og gummiindustrien, med 09 personer eller 4 pet. av alle og i grafisk industri med 0.) eller pet. av alle. Som nevnt viser tekstilindustrien tilvekst i siste ti-år, beklædningsindustrien derimot tilbakegan Da disse to grupper spiller så stor rolle for beskjeftigelsen av kvinner, kan det være på sin plass å se litt nærmere på dem, se tabell s. 65*. For tekstilindustriens vedkommende viser det sig at den okning i beskjeftitigel=en vi tidligere har omtalt utelukkende skyldes at antallet av strikkersker for egen regning er steget fra 785 til 575 i bygdene. Antallet av spinnersker og kardersker for egen regning på landet er gått ned fra 048 til 45. Ellers er tallene for de andre livsstillingsgruppene både for bygdene og byene så å si uforandret. For beklædningsindustriens vedkommende faller tilbakegangen vesentlig på personer beskjeftiget ved som utenom skredderi, det vil si på konfeksjonsfabrikker og på som for forretninger, hjemme eller rundt i husene. 'fellingsresultatene både for disse strikkersker og for alle andre som er beskjeftiget med hjemmeindustrielt arbeide er meget usikre, og man må ikke legge for meget i tallene. Tabellen nedenfor viser utviklingen for kvinnenes deltagelse i en rekke viktigere erhverv fra 890 av. Erhvervsgrupper. Groupes de protess ion , Selvstendige spinnersker og veversker. Fileuses et tisseuses (petites patronnes travaillant seules). Skreddersøm og alm. som (selvstendige og arbeidersker).. Métiers de tailleurs, couture (petites patronnes travaillant seules et ouvrières). Vask, strykning og rengjøring (selvst. og arbeidersker) Blanchissage, repassage et nettoyage, petites patronnes travaillant seules et ouvrières. Bakstekoner Boulangères, petites patronnes travaillant seules å Av erhverv hvor kvinnene spiller storre rolle skal vi merke oss: Tremassecellulose og papirindustrien, hvor antallet av kvinnelige arbeidere i 90 var 7 eller 8 pet. mere enn i 90; i denne gruppen bar kvinnenes relative andel øket, idet 4 pet. av alle arbeidere i 90 var kvinner, mot 7 pet.

175 67* i 90 og pet. i 90. Videre papir- og pappvareindustri, hvor antallet av kvinnelige arbeidere i 90 er 56, en nedgang på pet. siden 90. I denne industrigren har det kvinnelige arbeide gått tilbake i betydning, 67 pet. av alle arbeiderne var kvinner i 90 mot 80 pet. i 90 og 86 i 90. Ved bokbinderi var det i kvinner, en nedgang på pet. siden 90. Ier har også kvinnearbeidet gått tilbake i betydning, 5 pet. av alle arbeiderne var kvinner i 90 mot 57 pet. i 90 og 4 pet. i 90. Ved kalosje- og annen gummiindustri er det mange kvinnelige arbeidere, dette er også en av de nye industrigrener som i løpet av de senere år har skaffet plass til mange kvinner. Det var i denne gruppe i kvinnelige arbeidere, 6 pet. av det samlede antall arbeidere var kvinner. Stigningen siden 90 er meget stor, idet det i 90 bare var 6 kvinnelige arbeidere i denne gruppe. Arbeidersker ved spinnerier og trikotasjeindustri er nevnt for, ved trikotasjeiudustrien spiller de kvinnelige arbeidere en mindre rolle nu enn de gjorde i 90; de utgjør 8 pet. av det samlede antall arbeidere ved trikotasjeindustrien nu mot 9 pet. for ti år siden. Skofabrikkene er en av de industrier som også har skaffet plass for kvinnene. Det er nok en nedgang på 4 pet. for kvinnelige arbeidere ved skofabrikker siden 90, men antallet av mannlige arbeidere er gått ned enda sterkere, slik at kvinnene nu utgjør 9 pet. av det samlede antall arbeidere mot 6 pet. i 90. Neste gruppe som spiller noen rolle som kvinne-erhverv er barber- og frisørforretningene, hvor der i siste ti-år er skaffet plass til ca. 000 flere kvinner. Antallet av kvinnelige friserdamer med leiet hjelp er steget fra 78 til 88, friserdamer uten leiet hjelp fra 00 til 76 og ansatte friserdamer fra 78 til 40. Derimot er antallet av selvstendig arbeidende kvinner ved strykerivirksomliet gått tilbake, fra 64 til 659, mens kvinnelige arbeidere ved farverier og vaskerier er gått op med pet., fra 985 i 90 til,5 i pet av det samlede antall arbeidere i denne gruppe er nu kvinner, mot 78 pet. i 90. Ved hermetikkindustrien er det også blitt plass for flere kvinnelige arbeidere. 'Tallet er gått op med 60 pet. i siste ti-år, fra 496 til 99, 6 pet. av det samlede antall arbeidere ved hermetikkfabrikkene er nu kvinner, mot 64 pet. i 90. Ved chokolade og dropsindustrien er kvinnene gått tilbake med 7 pet., fra 490 i 90 til 946 i 90. Relativt sett har kvinnene også gått tilbake i denne gruppe, 7 pet. av det samlede antall arbeidere i gruppen var kvinner i 90 mot 74 pet. i 90. Ved tobakksindustrien er den kvinnelige arbeidskraft også gått sterkt tilbake, fra.77 i 90 til 869 i 90, hvilket er en tilbakegang på 7 pet. I tobakksindustrien utgjør de kvinnelige arbeidere nu 59 pet. av den samlede arbeidskraft mot 65 pet. for ti år siden. Tilbakegang for den kvinnelige arbeidskraft finner vi også ved boktrykkeriene, hvor det er en nedgang på 0 pet., fra 05 i 90 til 96 i 90. Også her er det en tilbakegang for den kvinnelige arbeidskraft relativt sett, idet bare pet. av det samlede antall arbeidere i boktrykkeriene faller på kvinnene i 90 mot pet. i 90 og 6 pet. i 90. Bortsett fra kalosje- og gummivareindustrien og barber og frisørvirksomhet har altså kvinnene i de siste ti år ikke i noen særlig grad fått plass i industrier

176 68* hvor de ikke også for gjorde sig gjeldende. Tvertimot har kvinnenes arbeide gått tilbake i betydning i en rekke industrigrener. I forretningsvirksomheten er det som for nevnt blitt plass for mange flere kvinner siden 90. Antallet av kvinnelige detaljister er således steget fra 5 i 90 til 7 4 i 90: pet. av det samlede antall detaljister er nu kvinner mot 0 pet. i 90. Mange kvinnelige detaljister finner vi i gruppene handel med tekstilvarer og færdige klær, nemlig 79 eller 57 pet. av alle detaljister i branchen, handel med melk, delikatesser og drops 74 eller 86 pet. av alle og i kolonial-, mel- og f etevarehandel, 76 eller pet. av alle detaljister i gruppen. Antallet av butikkekspeditriser er også steget sterkt, fra 8 9 i 90 til 67 i 90, 70 pet. av det samlede antall butikkekspeditører er nu kvinner mot 69 pet. i 90. Det er især i byene at den store overvekt av butikkekspeditriser gjor sig gjeldende. Det var i byene i butikkekspeditriser mot 5 6 butikkekspeditører. På landet var tallene henholdsvis 7 8 og 5 0. Under transportvesenet er det en betydelig nedgang for kvinnelige telegrafister og telegrafassistenter, som er gått ned fra 04. til 069 eller med 48 pet. 78 pet. av det samlede antall telegrafister og telegrafassistenter er nu kvinner mot 86 pet. i 90. Antallet av telefonistinner er også gått ned, men ikke så meget. Nedgangen er lier pet., fra 798 i 90 til 485 i 90 Under immateriell virksomhet er det økning av kvinnene i flere yrker. Antallet av sykepleiersker er steget. For de fast ansatte sykepleierskers vedkommende fra 4 8 til 6 54 eller med 4 pet. i de siste ti år, sykepleiersker hos private er øket enda sterkere, nenlig med 00 pet., fra 79 i 90 til 578 i 90. Videre er antallet av lærerinner ved folkeskolen steget, fra 5 97 i 90 til 5 67 i 90; 4 pet. av det samlede antall lærere og bestyrere ved folke- og fortsettelsesskoler var i 90 kvinner, mot 45 pet. i 90. Antallet av kvinnelige musikere, sangere, musikk- og sanglærere er steget fra 674 til 889; antallet av kvinnelige bud i aviser er også gått op, fra 09 i 90 til 598 i 90. Et sammendrag for kontorfunksjonærene viser at stigningen i antallet av kvinnelige kontorfunksjonærer nu er stoppet. Vi har tvert imot en nedgang i antall kvinnelige kontorfunksjonærer mellem 90 og 90, fra 0 i 90 til i 90. Antallet av mannlige kontorfunksjonærer er samtidig gått tilbake fra 05 i 90 til 8 9 i90. Antallet av kvinner med formuesinntekt er som vi før har vært inne på steget ikke så lite, fra 5 85 i 90 til i 90. Antallet av offentlige og veldedig forsorgede er steget sterkt, mens de privat forsørgede kvinnelige familiemedlemmer er gått tilbake i antall. Husmødrene er steget fra i 90 til 4487 i 90, dotre med husarbeide hjemme fra til På grunn av grupperingsendring viser imidlertid som for nevnt tallene for dotre med husarbeide hjemme en større stigning enn den faktiske. Det samlede antall kvinnelige tjenere ved gårdsbruk, hos private og på hoteller skulde tilsammen være steget fra 750 til Disse tall er imidlertid som for nevnt heller ikke helt sikre.-

177 I 69* Gifte kvinner i erhvervslivet. Femmes mariées dans les professions. Erhvervsgrupper. Groupes de profession. Gifte kvinner i 0/o av samtlige kvinner Femmes mariées en p. c. de tontes les femmes. 90. I 90.. Jordbruk, skogbruk, fiske.. ; Acgrwul ture, expl. des f brèts, pèche. Selvstendige! Ind épendantes. Funksjonærer Employées. Formenn og arbeidere.. Contreinaitresses et ouvrières.. I-Iåndverk og industri. ; Jfetiér et industrie. Selvstendige Funksjonærer Formenn og arbeidere.. Forretningsvirksomhet Conweree. Selvstendige Funksjonærer.... Formenn og arbeidere 4. Transport Transports. Selvstendige. Funksjonærer Formenn og arbeidere 5. Immateriell virksomhet. Professions libérales. Selvstendige. Funksjonærer.... Formenn og arbeidere S u in. Total Selvstendige Funksjonærer.... Formenn og arbeidere Husmyldre Mères de famille. Hjemmeværende døtre Filles travaillant à la maison. Andre ved husarbeide Autres domestiques. Formuesinntekt..., Rentières. Pensjonister Pension. Fattigunderstøttede, Pers. entretenues par assistance publique Andre off. veld. og privat forsorgede Autres personnes entretenues par bienfaisance publique et privée. Utilstrekkelig angitt, uopgitt... Profession insuffisamment indiquée ou inconnue. I alt , 4, , i 5, 44 4,7 6, 76 60,7, ,4 7,4 0 44,7 5,9 4 5,9 5, , ,4 5,5 84 5,5 0,8 4 46, 4, ,4, , 9, 6 5,5 6, ,8 9, , ,9 i ,6,7 4 80,5, 74 7,, ,4 6,4 ' 4 4, 7, , 6, ,0 5, : 87 00,0 00, , 6, I,8, ,8 9, !,, ,9 9, , 4, ,9 8, , 45,4

178 70* Vi skal tilslutt se på hvad statistikken forteller om de gifte kvinner i erhvervslivet. Som for nevnt blev i 90 skjemaet lagt om, og det kan lia påvirket resultatene noe. Dessuten er det i i 90 foretatt en grupperingsendring, slik at forholdsvis langt flere av de gifte kvinnene er kommet på husmødre og ikke på erliverv, som tidligere. Disse forhold gjør at tallene for 90 vanskelig kan sammenlignes med (le andre tellinger. For 90 gjor imidlertid denne grupperingsendring sig ikke gjeldende, så tallene skulde være forholdsvis sikre og også sammenlignbare med 90. 'fabellen side 69* viser antallet av gifte kvinner i de forskjellige næringer ved tellingene i 90 og 90. Antallet av gifte kvinner i erhvervslivet er efter disse tall ikke stort. Det er steget fra 865 i 90 til 59 i 90, men relativt sett er det gått tilbake, idet de gifte kvinner i erhvervslivet utgjorde 7,4 pet. av alle erhvervendo kvinner i 90 mot bare 6,4 pet. i 90. I jordbruk er det samlede antall gifte kvinner gått tilbake, fra 86 til 66, tilbakegangen faller på arbeiderne, mens det for de selvstendige gifte kvinner ved jordbruk er en liten stignin I håndverk og industri er også antallet av gifte kvinner gått tilbake, fra 4 97 til Tilbakegangen faller utelukkende på de selvstendige. Innen forretningsvirksomhet er det en sterk absolutt vekst i antallet av gifte kvinner fra 77 til 46, men relativt sett er det en tilbakegang også leer, idet de gifte kvinner utgjorde 8,4 pet. av alle kvinner i forretningsvirksomhet i 90 mot bare 5,5 pet. i 90, De selvstendige er gått tilbake også i absolutte tall fra 84 til 5, mens antallet av gifte kvinnelige funksjonærer ved forretningsvirksomhet er steget både i absolutte og relative tall, fra 4 til 46 eller fra, til 4, pet. Innen transportvirksomheten er det også en økning i antallet av gifte kvinner, stigningen faller vesentlig på funksjonærene som er steget fra 4 i 90 til 547 i 90. En betydelig stigning i det absolutte antall kvinner har vi også i immateriell virksomhet, hvor antallet av gifte kvinner var 660 i 90 mot 80 i 90. Stigningen faller også her vesentlig på funksjonærene, som er steget fra 4 i 90 til 80 i 90. Men også for denne gruppen viser de relative tall tilbakegang, idet de gifte kvinner utgjorde,5 pet. av alle funksjonærene ved immateriell virksomhet i 90 mot, pet. i 90. For alle grupper under ett, har vi en tilbakegang både absolutt og relativt sett for de selvstendig gifte kvinner i erhvervslivet. De er gått tilbake fra 4 4 i 90 til i 90, i relative tall fra, pet. av alle selvstendige kvinner til 7,6 pet. Den samme tilbakegang har vi for de gifte arbeidersker, i absolutte tall fra 5 86 til i relative tall fra 6 til 5,6 pet. Derimot er det en økning både absolutt og relativt sett i antallet av gifte kvinnelige funksjonærer, fra 788 i 90 til 4 00 i 90, fra 6, pet. av alle kvinnelige funksjonærer i 90 til 6,7 pet. i 90. Sett på bakgrunn av den sterke stigning i antallet av gifte kvinner, fra i 90 til i 90. viser økningen av antall gifte kvinner i erhvervslivet fra 865 til 59, at det ikke er noen større tendens blindt de gifte kvinner til å søke ut i erhvervslivet nu enn det var for, heller tvert imot. De gifte kvinner har heller ikke fortrengt de ugifte, det er en for-

179 7* holdsvis mindre del av alle erhvervende kvinner som er gifte nu enn tidligere. Men det har også på dette området foregått en forskyvning, de gifte kvinnene spiller en større rolle nu enn de gjorde for blandt funksjonærne, en mindre rolle blandt de selvstendige og arbeiderne. Disse tall omfatter bare de gifte kvinner som har regnet å ha sitt hovederhverv utenfor hjemmet. Som for nevnt hadde ved folketelllingen i 90 dessuten 4 0 gifte kvinner opgitt å lia et bierhverv. Arten av dette bierhverv er ikke bearbeidet. Av de enkelte livsstillinger hvor det er mange gifte kvinner, merker vi oss følgende : gårdbrukere 6, småbrukere 4, jordbrukstjenere 65, hjemmeværende døtre ved jordbruksarbeide 40, strikkereker for egen regning 4, arbeidersker ved spinnerier og veverier 40, syersker for private 65, arbeidersker ved skredderi og konfeksjonsindustri 8, arbeidersker ved kalosje- og annen gummivareindustri 7, selvstendig handlende 58, butikkekspeditriser, telefonistinner 98, poståpnersker 9, ansatte jordmødre 0, folkeskolelærerinner 690, husbestyrerinner 6, hustjenere 574, vaskekoner 48. Videre var det i 90 8 gifte kvinnelige kontorfunksjonærer i offentlig tjeneste og 804 gifte kvinnelige kontorfunksjonærer i privat tjeneste. Utenfor det egentlige erhvervsliv faller følgende grupper; hjemmeværende døtre ved husarbeide gifte kvinner, føderåd, 586, formuesinntekt 5, pensjonister, forsorgsunderstottede 767 og privat forsorgede 876. VIII. Hoved- og bierhverv. Professions principales et accessoires. En livsstillingsstatistikk som bare tar hensyn til hovederhvervet, kan ikke bli uttømmende og vil lett gi et skjevt billede av de faktiske erhvervsmessige forhold, hvis erhvervslivet i et land ligger slik an at en kombinasjon av forskjellige yrker er almindelig forekommende. Dette har man tidlig vært opmerksom på, og man har innsett nødvendigheten av å foreta en kombinert bearbeidelse av hoved- og biyrke hvis man skulde få det riktige innblikk i erhvervsforholdene. Det har imidlertid sine vanskeligheter å ta op en statistikk over biyrkene; den kombinerte bearbeidelse av hoved- og biyrke faller kostbar, og det viser sig ofte at de opgaver man får inn er meget ufullstendige. Av skattemessige og andre grunner er folk redd for å gi opgaver over bierhverv. Denne frykt er i almindelighet ubegrunnet, da de opgaver som blir gitt i folketellingsskjemaene ikke har noen forbindelse med skattemyndighetene i det hele tatt. Ved vår siste telling lå det imidlertid et faktisk forhold til grunn for denne frykt, idet tellingslistene efter å være utfyldt blev sendt ligningsvesenet i de forskjellige kommuner for påføring av opgaver for inntekt og formue. Hvorvidt og i hvilken utstrekning dette kan tenkes å lia påvirket stltistikken for 90, kommer vi senere tilbake til. På grunn av de vanskeligheter som gjør sig gjeldende ved optagelsen av en kombinert statistikk over hoved- og biyrke, blir spørsmålet om å foreta en slik bearbeidelse først for alvor aktuelt når man kjenner til at bierhvervene

180 77 Livsstillinger som beskjeftiget minst 00 kvinner i 90 eller i 90. Professions occupant au moins 00 fenzmes en 90 ou en Erhvervsgrupper og livsstillinger. Groupes (.(' pro esslons. C 7 r` g ^ C Samlet antall kvinner over 5 år Total des femnos au-dessus de 5 ans. Jordbruk, gartneri og skogbruk _ gricultur e, horticulture et expl, de for ets, total. Herav: Dont: Gårdbrukere og andre selvst. ved jordbruk... Propriét«ir es cultivateurs et (l'autres indépendantes. Ilj.v. døtre o, a. slekte. beskj. med gårdsarbeide Membres de famille occupées it l'ayriculture. Husmena.Tour nalièr es agricoles payées par tiellement par une exploitationrlgricole. Jordbrukstjenere... Domestiques de ferme. Jordbruksarbeidere Ouvrièr es agricoles. Arbeidere ved gartneri Ilor ticultur e, ouv'rières, Fiskeri, sel- og hvalfangst Pèche et pèche de baleine, total. Industri Industrie, total. Hovedgrupper: Groupes principaux. Bergverks- og Byttedrift.. Eapl. des mines et fonderies.. Stenbrudd, jord- og stenindustri Carrières, industrie de terre et de pierre.. Elektrometallur og elektrokjen ind.. Industrie électro-métall. et électro-chimique. 4. Metallindustri Industrie métallique. 5. Fremstilling av kraft, lys og varme.... Production de force motr ice, de lumière et de chaleur. 6. Kjemisk industri.. Industrie chimique. 7. Foredling av fettstoff Industrie de matières grasses. 8. Treindustri m. v.... Industrie de bois, etc. i 09 8' ` : ' 0 : , : } _ {- 9 7 ]

181 Livsstillinger som beskjeftiget minst 00 kvinneri 90 eller i 90. (forts.) Erhvervs;rupper og livsstillinger..x u ôo ^: r "- o' v o.o =: o ;JI': = > â`-.> o `^ x x Ø^.>. cri 9. Papirindustri Industrie de papier. 0. Lær- og gummiindustri.... Industrie de cuir et de caoutchouc.. Tekstilindustri Industrie textile.. Beklædningsind. toalett- og rengj.virks... Industrie d'habillement, (le toilette et de netto yage.. Nærings- og nydelsesmiddelind.. Industrie d' nl i,mnenta tion. 4. Grafisk industri Iuilustr,e graplrique. 5. Anleggs- og byggevirksomhet.entrepr ises de construction. Fremhevede livsstillinger: Professions marquées : Arbeidere ved potteri-, fajanse-, stentøi-, porselensindustri Ouvrières aux industries de poterie, (le fa ence, de terre et de porcelaine. Arbeidere ved elektroteknisk industri Ouvrières d'industrie électro-techniquc. Arbeidere ved blikkvareinndustri Ouvrières d'indusfrie de ferblanterie. Arbeidere ved jerntråd- og gjerdeindustri... Ouvrières d'indusfrie de fil de fer et des clôtures niétalliques. Arbeidere ved jern- og stålvareindustri ellers Ouvrières d'industrie de fer et des rnéfaux. Arbeidere ved gull- og sølvvareiudustri Ouvrières d'indusfrie de l'orfèvrerie et (le 'argenferie. Arbeidere ved fyrstikkindustri.. Ouvrières d'industrie d'alurnees. Arbeidere ved tremasse-, cellulose-, papirind.. Ouvrières d'indusfrie de pilte de bois, (le cellulose et de carton. Arbeidere ved papir- og pappvareindustri. Ouvrières d'industrie de papier et de ea-rtornage. Arbeidere ved bokbinderi Ouvrières relieurs. Arbeidere ved kalosje- og annen gummiindustri Ouvrières d'industrie de galoches et d'autres industries de caoutchouc : a- 9 48' : E 5' I i h n ;t G '

182 744' Livsstillinger som beskjeftiger minst 00 kvinner i 90 eller i 90. (forts.) Erhvervsgrupper og livsstillinger..5 s) Arbeidere ved spinneri og veveri _Filature, et tissage, ouvrières. Arbeidere ved trikotasjeindustri Ouvrières d'industrie de tricotage. Arbeidere ved fiskegarn- not- og snøreindustri. Ouvrières d'industrie de filets de seines et de lignes de péche. Arbeidere ved skofabrikk og håndskomakeri.. Artisans de fabrication de rhaussures et cordonniers, ouvrières. Arbeidere ved buntmakeri.... Pelletières, ouvrières. Selvst. skreddere Tailleuses, petites patronnes travaillant séilles. Arbeidere ved skredderi Tailleuses, ouvrières. Arbeidere ved hanske-, hatte- og paraplyind... Ouvrières d'industrie de gants, de chapeaux et de parapluies. Eiere av konfeksjonsfabr. og syetabl Propriétaires de fabriques et d'ateliers (le confection. Formenn ved konfeksjonsfabr Contremaîtresses de fabriques de confrction. Syersker ved konfeksjonsfabr. og for private. Couturières de fabriques et couturières travaillant pour autres. Eiere av vaskerier m. v. Propriètaires de blanchisseries, etc. Frisering med leiet hjelp. Coiffure; avec aide engagée. Frisering uten leiet hjelp Coiffure; sans aide engagée. Arbeidere i frisør og barberfou Coiffure, barbières: ouvrières. Selvst. arb. ved strykerivirks.. Blanchissage, petites patronnes. Arbeidere ved farverier, vaskerier m. v... Ouvrières de teinturerie, de blanchisseries, etc. Arbeidere ved bakerier og konditorier Boulangeries et pdtisseries; ouvrières. Selvst. bakstekoner, bakere hos private. Boulangères petites patronnes, travaillant seules. Arbeidere ved kjeks-, knekkebrød-o.. fabr.. Ouvrières de fabrication de biscuits, de pain cassant, etc. Arbeidere ved hermetikkindustri Ouvrières d'industrie de conserves. Arb. ved melkekondensering og -sterilisering.. Ouvrières de condensation et stérilisation de lait H ' : f : I : _;_ ± i :- 6 8 t i f

183 754' Livsstillinger som beskjeftiger minst 00 kvinner i 90 eller i 90. (forts.) Erhvervsgrupper og livsstilli»ger, Meieribest., meterister og meiersker Gérantes de laiteries. Arbeidere ved meierier Ouvrières de laiteries. Arbeidere ved ølbrygging... Ouvrières de brasseries de bière. Arbeidere ved chokolade og dropsind.. Ouvrières (l'industrie de chocolat et de bonbons. Arbeidere ved tobakksindustri.. Ouvrières d'industrie de tabac. Arbeidere ved boktrykkerier o... hnpri'nterie, ouvrières. Arb. hos gravører, litografer, fotografer o.. Gravure, lithographie, photographie, ete., ouvrières. Forretningsvirksomhet Commerce, total. Handlende, alle slags Marchandes, indépendantes toutes catégories. Særskilt: Detaljister Marchandes en détail ; Herav: Dont : Isenkram, sportsart., instrumenter, glass, stentøi etc..quincaillerie, articles de sport, instruments, verrerie, faïence, etc. Tekstilvarer, ferdige klær m, v... Articles textiles, rétements confectionnés, etc. Melk, delikatesser, drops ni. v. Lait, comestibles, bonbons, etc. Kolonial-, mel-, fetevarer ni v Epi-cerie, farine, beurre, (eu fs et f i.on/age, etc. Kj etthandel.. Boucherie. Frukt, grønnsaker, blomster. Fruits, légumes, fleurs, etc. Tobakk, cigarer etc. Tabac, cigares. Landhandlere Marchandes de campagne. Småhandlere Petites marchandes. i) Gårdeiere i byene ikke latt med ! 79; _

184 I 76* Livsstillinger som beskjeftiger minst 00 kvinner i 90 eller i 90. (forts.) ^ U Erlivervsgrupper og livsstillinger. r-% w ^ %^ V.a:.Øo, x ^^ Funksjonærer ved varehandel, alle slags Employées, toutes eatégories Handelsbestyrere Gérantes. Butikkekspeditører.. Connn s de magasins. Farmasøiter og apotekerelever, provisorer... Rides pharmaciens et élères-pha) )naciens, pharmaciennes. Lagerarbeidere ved varehandel Uurriirs de dépôts comnmerciaux. Bud ved varehandel Commerce: employées eux courses Hotell-, pensjonateiere Propriétaires d'hôtels et, pensions. Kaféeiere m. v. Propriétaires de ca fes, etc Har losjerende Logeuses. Kokker og kokkekoner i husene Chefs de cuisine et cuisinières au serrice des clients d i ff éren ts. Bestyrere av kafeer o Géra.n tes de cafés, etc. Husholdersker, oldfruer v. hoteller, kafeer etc. Ménagères, fenimes de charge, etc. Tjenere på hoteller m, v. Domestiques d'hôtels, etc. Transport Transports, total. Telegrafister og telegrafassistenter 7 légraphistes et commis. Bestyrere og fullm. ved telefoncentr. Chefs et sous-chefs de stations téléphoniques. Telefonistinner Téléphonistes. Postmestere og postfullmektiger., Directrices (le poste, recereuses Iles postes. Poståpnere Receveuses auxiliaires des postes. f ( F ^ ' { ! , : H

185 77^^ Livsstillinger som beskjeftiger minst 00 kvinner i 90 eller i 90. (forts.) Erhvervsgrupper og livsstillinger. ce Posteksp., -assistenter og -elever..,... Commis, aides et élèves de bureau du service postal. Immateriell virksomhet. Professions libérales, total. Offiserer i Frelsesarmeen... Officiers de l'armée du Salut. Jordmødre (selvst. og ansatte) Sages-femmes. and. et engagées). Massøser, selvst.. Masseuses. Indépendantes. Tannteknikere, ansatte Techniciennes cher des dentistes, engagées. Fast ansatte sykepleiersker Infirmières. Sykepleiersker hos forskj. private Infirmières chez des particuliers. Lærere og bestyrere ved høiere skoler. Professeurs et principaux, d'écoles supérieures. Lærere og bestyrere ved folkeskolen Professeurs d'écoles primaires. Lærere og bestyrere ved tegne- og håndverksskoler, husflidsskoler Professeurs d'écoles de dessin et de métier. Bestyrerinner og lærerinner ved husmorsskoler. Gérantes et institutrices d'écoles menagéres. Huslærere og guvernanter Précepteuses et gouvernantes. Vaktm. og bud ved skoler Huissières et employées aux courses d'écoles. Musikere, sangere, musikk- og sanglærere, organister Musiciennes, chanteuses professeurs demusique et de chant, organistes. Bud m, v. ved bladforetagender Huissières etc., de rédactions de journaux. Bestyrere av barne- og gamlehjem o Administrateurs d'hospices d'enfants et de vieillards. Forsorgforstandere og -assistenter Chefs et employées de l'assistance publique { ± :ï : ± *

186 78 Livsstillinger som beskjeftiget minst 00 kvinner i 90 eller i 980. (forts.). 90 ^, v Erhvervsgrupper og livsstillinger, * iti cd r. U Sr p o M r UM. - é.('-' m d, b 7 ØC = ' r V! t.-c -''' x ^ ~ x x Husarbeide for fremmede Travail domestique, total. Husbestyrerinner o.. hos private i Ménagères etc. h Hustjenere ^ hos s gårdbrukere F Ot,5 00 l Domestiques eheci des agriculteurs. I Hustjenere hos andre i Domestiques, autres. r ,^;^9 Vaskekoner :' Blanchisseuses. Oldfruer o.. på sykehus m, v :' Femmes (le charge d'hôpitaux, etc. Tjenere på sykehus nl. v ! Domestiques d'hôpitaux, etc. Livsstilling utilstrekkelig angitt eller u o p g i t t 56 8 : Profession insuffisamment indiquée ou inconnue. Herav: Dont: Dagarbeidere o Journalières, etc. Kontorfunksjonærer ? Employées de bureau, total. Herav: Dont : Kontorchefer Chefs de bureau. Andre kontorfunksjonærer ? Autres employées de bureau. Formuesinntekt e.....,, Personnes vivant de leurs revenus, total. Herav: Dont: Føderådsfolk } Paysannes vivant sur la terre après l'avoir cédée à leurs héritiers. Kapitalister, : Capitalistes. Personer med litt penger f Petites rentières. Se note side 80*. Herunder gårdeiere i byer.

187 7 y4 Livsstillinger som beskjeftiger minst 00 kvinner i 90 eller i 90. (forts.). 90, v c ^: 5 u cs Erhvervsgrupper og livsstillinger.. v x 'M 5 a ^ å..øo ol en x Ë^ a x.cc.. > x Huseiere (opgitt som levevei) Propriétaires. Elever som lever av lånte eller egne midler : _. Etudiantes virant d'emprunt ou de leurs propres moyens. Offentlig og veldedig forsørgede Secours public et de bienfaisance, total. Herav : Dont : Pensjonerte, alle slags Pensionnées, toutes catégories. Fattigunderstøttelse Assistance publique. Veldedig forsørgede Personnes entretenues par la bienfaisance. Privat forsørgede familiemedl. in. fl. i a t Membres de famille entretenus par secours privé, total. Elever Élèves. Personer over 65 år Personnes au-dessus de 65 cens. I Helt eller delvis arheidsudyktige under 65 år Personnes au-dessous de 65 ans totalement ou partiellement incapables de travailler. ( ; Enker samt fraskilte og separerte hustruer Veuves, femmes divorcées et separées. Diverse andre privat forsørgede... Autres entretenues par secours privé. I 96 9 Gifte husmødre. Mires de famille mariées. Bygder Communes 'rurales. Byer H Villes. Tisi. Total f I I 90 og 90 er her regnet med gifte kvinner med bierhverv ved siden av, bare de med eget hoved erhverv er trukket fra. I 90 er trukket fra alle gifte kvinner som overhodet hadde opgitt noget lønnet erhverv. En 90 et en 90 femmes mariées arec profession accessoire sont aussi comptées, dans les communes rurales et dans les villes. Ce ne sont que de femmes ayant one profession principale qui ne sont pas comprises. En 90 toutes les femmes mariées ayant une profession sont comptées.

188 80 Livsstillinger som beskjeftiger minst 00 kvinner i 90 eller i 90. (forts.) QQ Erlivervsgrupper og livsstillinger. U p Husarl)eide hjenlme. Trarail domestique a la maison. Bygder Communes rurales. Byer V lles. Tils. Total i Kvinnelige tjenere, (ved gårdsbruk, hos private og på hoteller m. v. sammen, da skillene mellem disse grupper er usikre). Domestiques / minins, total. Bygder..... Communes rurales. Byer. Villes. Tils. Total ± ± Vesentlig unge voksne døtre, men også enker som styrte huset for sine barn, søstre som stelte for sine søsken ni. fl. Disse husstyrende slektninger var i 90 slått sammen med husbestyrerinner hos fremmede. Summen er fordelt efter forholdet i 900 med 0 5 på slektninger som hjelper til i huset og på husbestyrerinner o.. for fremmede. For bygdene får man 7 8 på husbestyrerinner og på slektninger og for byene 4 5 på husbestyrerinner og 008 på kvinner som styrer huset for slektninger. Essentiellement des jeunes filles, guais aussi des veuves faisant le ménage pour leurs enfants, des saurs faisant le méninge pøø leurs freses et soeurs, etc. En 90 ces parentes faisant le ménage étaient comptées avec femmes de ménage cher des particuliers. La somma totale 85 est répartie conformément ia la situation en 900: 0 5 parents faisant le ménage et femmes de ménage, etc che des particuliers. Dans les communes rurales on femmes de ménage et parentes, et dans les cilles 4 5 femme ^ de ménage et 008 parentes faisant le ménage. virkelig har stor betydning, og man tror å kunne få et tilfredsstillende materiale. Allerede ved folketellingen i Norge i 875 blev det foretatt en slik kombinert bearbeidelse, og for de følgende tellinger frem til 90 blev det innhentet materiale som tok sikte på å muliggjøre en statistikk over erhvervskombinasjonene. Disse opgaver blev imidlertid ikke bearbeidet. Tross de betenkeligheter man hadde og de vanskeligheter som gjorde sig gjeldende, tok man ved folketellingen av 90 med på skjemaene et særskilt spørsmål om biyrke, i den hensikt å foreta en kombinert bearbeidelse av hovedog bierhverv. For å få det best mulige grunnmateriale, blev sporsmålet om bierhvei stillet mere direkte og presis enn ved de foregående tellinger, da bierhvervsopgaven bare kom som en del av de almindelige erhvervsopgaver. En inngående bearbeidelse av disse bierhvervsopgaver blev imidlertid bare foretatt for menn i

189 8* bygdene fylkesvis. For kvinnene var opgavene ufullstendige og blev ikke bearbeidet; det samme gjaldt menn i byer. For kvinnenes vedkommende blev bierlivervsopgavene dog benyttet til den opdeling i gifte husmødre med og uten bierhverv som er foretatt i tabellen over den samlede hjemmehørende befolkning fordelt efter hovedpersonens livsstillin Spørsmålet om biyrke blev gjentatt ved folketellingen av 90, i samme form som i 90. Spørsmålets ordlyd og regelen for utfyllelsen av det, fremgår av den redegjørelse som er gitt i kapitel I, side * fl, om spørsmålsstillingen for yrkes-statistikken av 90. Ved tellingen i 90 var det uttrykkelig angitt at biinntekt som ikke skyldtes arbeide skulde angis. som f. eks. føderåd, litt penger, egen bolig, fattighjelp, pensjon o. s. v. Disse opgaver viste sig imidlertid å være meget ufullstendige, særlig da opgavene over egen boli Folk flest regnet ikke egen bolig for noen biinntekt av betydnin I 90 har man sløifet denne presisering av at også den arbeidsfrie biinntekt skulde taes med. Da man har inntrykk av at mindre gårdbrukere har tilboielighet til å avgi bruket som hovederhverv, selv om de vesentlig lever av annen inntekt, blev det i tellingen både i 90 og 90 presisert at småbrukere som vesentlig lever av lønnet arbeide, f. eks. skogskjøring, må opgi kjøringen som hovederhverv og småbruket som bierhverv. Resultatene av statistikken over hoved- og bierhverv i 90 er trykt i Folketellingens 6. hefte, Norges offisielle statistikk IX, 40, side 6 fl Som i 90 er bierhvervsopgavene i 90 også bare bearbeidet for menn i bygder. I)et er jo også vesentlig for dem at de kombinerte erhverv spiller noen rolle. Vi har i denne oversikt tidligere gjentagende ganger tatt hensyn til erteverskombinasjonen ved behandlingen av de enkelte erhverv; i dette kapitel skal vi se noe nærmere på bierhvervene i sin helhet og den rolle de spiller for de forskjellige yrker. Det samlede antall personer med og uten bierhverv i 90 og 90 blandt. menn i bygder fremgår av følgende tabell Cd ^ Q Q Q FO L^.-r r' erhverv (hoved- og bierhverv)... professions (profession principale et profession accessoire). Intet bierhverv (eneerhverv) Sans profession accessoire. Uopgitt om bierhverv Profession accessoire non indiquée. I alt menn over 5 år i bygdene.. Total des hominnes au-dessus de,5 ans clans les communes rurales

190 8* I 90 skilte man ut for sig de som ikke hadde svart på spørsmålet om biyrke og fikk gruppen uopgitt om bierhverv" som tellet ca De fleste av disse uopgitte hadde imidlertid sikkert ikke noe bierhverv. I 90 er alle de som ikke har svart på spørsmålet kommet på gruppen intet bierhverv. Det absolutte antall personer som hadde to erhverv er omtrent det samme nu som i 90, nemlig ca Men da det samlede antall voksne menn i denne tid er steget sterkt, viser de relative tall tilbakegan I 90 var det pet. av mennene i bygdene som hadde to erhverv, i 90 er det bare tilfelle for 7 pet. I)et er ikke mulig å si om denne tilbakegangen i biyrke er virkelig eller ikke. Det er mulig at det lavere tall for 90 henger sammen med at opgavene er blitt dårligere; den nærmeste årsaken til det måtte da være at folk i Bygder. Districts rurales, total Yrker. Professions. Hovederhverv drevet Hovederhverv drevet i forbindelse med et i forbindelse med et Bierhverv. eller annet bierhverv. Bierhverv. eller annet bierhverv. Profession accessoire. Profession principale combinée avec une profession accessoire. Profession accessoire. Profession principale combinée avec une profession accessoire. Antall. Nombre. Procent. Pourcent. Antall. Nombre. Procent. Pourcent. Antall. Nombre. Procent. Pourcent. Antall. Nombre. Procent. Pourcent. Gårdsbrak Agriculture. Småbruk o Petits fermiers. Gårdsarb. hjemme Travail agricole à la maison. Husmenn Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. Annet jordbr.arb. for fremmede.. "bar. travail agricole, engagé. Skogs- og fløtningsarb Travail forest. et service de flottage. Fiske og fangst..... Pêche et pêche de la baleine. håndverk o.... Métier etc. Selvst. ved industri. Indépendants, industrie. Funksj. ved industri. Employés, industrie. Anleggs- og fabrikkart. Ouvr. à l'industrie de construction et de fabrique. Selvst. ved handel Indépendants, commerce. 5 40,9 4 78, , , , 8 7, 8 609, , 6 4 8, , , , ,7 47,8 70, ,8 48 6, 7 80, , , , , , , ,9 8 7, 6 4 5, , , , , 9 7, 99 0,5 68 0,4 55 0,9 9 0, , , ,0 4 7, , ,9 47,9 77,7 07,8 4 00,

191 8* Bygder ialt. (forts.) Yrker. Professions. Bierhverv. Antall. Procent. Hovederhverv drevet i forbindelse med et eller annet bierhverv. Bierhverv. Hovederhverv drevet i forbindelse med et eller annet bierhverv. Antall. Procent. Antall. Procent. Antall. Procent. Selvst. ved annen forr.virks... Indépendants autr. expl. cominerc. Handelsbetj., funksj. og arb..... Commis de magasin, employés et ouvriers. Landtransport Transports par terre. Sjøfart Navigation. Jernb.-, post- telegraf etc.. Chemins de fer, postes, télégraphe etc. Imm. virks.: Folkeskolelærere.. Professions libérales : Instituteurs des écoles primaires. Imm. virks.: Andre funks. og selvst. Professions libérales : Azur. employés et indépendants. Iman, virks : Arbeidere Professions libérales : Ouvriers. Føderåd og formue Paysans vivant sur la terre après l'avoir cedée à leurs héritiers, et rentiers. Livsst. utilstr. angitt, husarb, hos fremmede, pensjon, off, og veld. forsorgede, privat forsorgede... Profession insuffisamment indiquée, travail domestique chez des particuliers, pension, personnes soutenues par assistance publique et par bienfaisance privée, et personnes entretenues par secours privé. Reveopdrett Élevage de renards. Kontorfunksj. i off, tjeneste... Employés de bureau, service public. Kontorfunksj. i priv. tjeneste.. Employés de bureau, expl. privées. Andre arbeidere Autres ouvriers. Annet selvst. bierhverv Autre prof. actes. indépendante. Uopgitt bierhverv Profession accessoire non spécifiée. } 764,0 49,9 8 0,8 88, 76 ^.^ 0, 695,5 568, 0, 5 70, , F,. 009, 4 88,8 59, ,8 889, 95,0 574, ,6 94,6 64.7,4 09 0,7 8,8 485, 86 0, 648, ,9 9,7 5, 40 0, 569 0, 498 0, 6 09, ,0 47, 5 55, 4 4, , , ,

192 84* 90 var varsomme med å gi oplysninger om bi-inntekt, fordi de visste at skjemaene efterpå skulde passere ligningsvesenet for påføring av de nødvendige opgaver for inntektsstatistikken. Imidlertid er det neppe trolig at (lette kan ha spilt noen særlig rolle, og horst sannsynlig er det reelle forhold som ligger til grunn for tilbakegangen. Som for nevnt er det to momenter vi leer må være på det -rene med. På den ene side virker naturligvis de dårlige tider slik at mange flere enn før vil forsøke å ta op bi-erhverv av forskjellig art for å klare sig bedre. Men de knappe tider gjør det vanskelig, og bevirker til og med at utbredelsen av bierlivervene blir mindre enn den før var. I tabellen side 8-8 * er angitt fordelingen på hoved- og bierliverv i 90 og 90 for voksne menn med biyrke. De yrker som hyppigst forekommer som bierliverv er gårdsbruk, småbruk, jordbruksarbeide, fiske og håndverk. 77,8 pet. av alle dem som i 90 hadde biyrke, har opgitt å lia bierhverv som faller i en av disse grupper. Den største rollen spiller småbruk;, pet. av alle som har gitt op å ha bierhverv driver småbruk som biyrke. Det er også vesentlig personer som har sitt hovederhverv i de tilsvarende yrker som har bierliverv; av alle personer i 90 som hadde et bierhverv, hadde 74, pet. sitt hovedyrke innen jordbruk, skogbruk, fiske og håndverk. Gårdsbruk er langt oftere anført som hovedyrke enn som biyrke, mens det motsatte er tilfelle med småbruk. Gårdsarbeide hjemme forekommer også oftere som hovederhverv enn som bierhverv, mens både husmann og annet jordbruksarbeide er angitt oftere som bierhverv enn som hovederhverv for dem som driver flere erhverv. Skogs- og fløtningsarbeide er angitt like ofte som hovederliverv og som bierhverv, fiske og fangst drives i stor utstrekning som bierliverv men i enda større utstrekning som hovederhverv, og endelig drives håndverket på landsbygden i større utstrekning som bierhverv enn som hovederhverv. Forholdene i 90 sammenlignet med 90 har vi kommet inn på gjentagende ganger i det foregående. Småbruk, gårdsarbeide hjemme, husmann, skogog fløtningsarbeide, fiske og fangst og håndverk er i absolutte tall gått tilbake som bierhverv siden 90, mens gårdsbruk og annet jordbruksarbeide viser høiere tall i 90 enn. i 90. Som det også er nevnt før, kan dette delvis henge sammen med grupperingsendringer. Stigningen i antall personer som driver gårdsbruk som bierhverv, opveies således delvis i en nedgang i antallet av dem som driver gårdsbruk som hovederhverv i forbindelse med et annet bierhverv. For småbrukernes vedkommeode er det langt flere i 90 enn i 90 som driver småbruk som hovedyrke, en stigning er det også for jordbruksarbeiderne. Hovederhvervene gårdsarbeide hjemme, husmann, skog- og fløtningsarbeide og fiske og fangst er i 90 i mindre utstrekning enn i 90 kombinert med biyrke. Som nevnt før viser anleggs- oog fabrikkarbeide høiere tall i 90 enn i 90 både som bierhverv og som hovederhverv. 90 faller 80 pet. av alle bierhverv innen jordbruk, skogbruk, fiske og fangst og håndverk, mot i 90 som nevnt 77,8 pet. Mens i 90 74, pet. av alle dem som har to erhverv har sitt hovedyrke i de tilsvarende næringer, var det samme tall for 90 78, pet.

193 85* Det beror ofte på et tilfelle om det ene eller annet erhverv opgis som hovedyrke, og for å få et bedre innblikk i disse forhold, er det nødvendig å se på selve erhvervskombinasjonene. Hovedtallene er gjengitt i tabellen side 86" fl Tabellen gir et tydelig inntrykk av den mere sammenheng mellem næringene jordbruk, skogbruk, fiske og delvis industri og håndverk på landsbygden. De gårdbrukere som har bierhverv har sitt biyrke fortrinsvis i fiske og fangst, som håndverkere, skogsarbeidere og som industri- og anleggsarbeidere. De som har opgitt å lia gårdsbruk som biyrke, har sitt hovedyrke fortrinsvis i fiske og fangst og som industriarbeidere. For småbrukerne har vi de samme kombinasjoner, av dem som har småbruk som biyrke er det også mange som har skogsarbeide, jordbruksarbeide og håndverk som hovedyrke. Hjemmeværende sønner har fortrinsvis biyrke i fiske og fangst og i skogsarbeide, og den vesentlige del av dem som har fort op gårdsarbeide hjemme som biyrke, har sitt hovederhverv i fiske og fangst og som skogsarbeidere. Husmennene har som bierhverv mest opgitt fiske, håndverk og jordbruksarbeide og skogsarbeide. De som har gitt op husmann som biyrke har fortrinsvis sitt hovederhverv som skogsarbeidere, jordbruksarbeidere, fiskere, håndverkere og industriarbeidere. J ordbruksarbeiderne har som biyrke mest gitt op småbruk, fiske og fangst, håndverk og skogsarbeide, og en tilsvarende fordeling på hovedyrke viser de som har fort op jordbruksarbeide som bierhverv. Skogsarbeiderne har som biyrke for det meste småbruk, gårdsarbeide hjemme og annet jordbruksarbeide; de som har skogsarbeide som biyrke lear sitt hovedyrke mest som småbrukere, som Procent, Pour-cent. Livsstillinger. Professions. År. Année. Antall. Nombre. Som ikke hadde noget bierhverv eller ikke gav oplysning om bierhverv. Personnes sans profession accessoire ou profession accessoire non specifiée. H ovederhverv, Profession principale. Bierhverv. Profession accessoire. Gårdbrukere ob småbrukere.. Agriculteurs propriétaires et petits propriétaires agricoles. Fiskere Pécheurs. Handverkere Artisans. Husmenn. Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. Skogsarbeidere Ouvriers forestiers. f I l f l

194 86* Menn i bygdene 5 år og over, Bommes dans les communes rurales 5 ans et au-dessus, ti Herav: Doet : n iiovederhverv. Pr'ofessloll pr't)l('lpale. C CJ 'O E n^ s C rj. r, OO t*, 'fg CL) E v ô^ a^ L r s `h. Bygder Coll/. r.lo. tofat. Gårdbr., selveiere Propriétaires. Småbr. o. a. selost. ved jordar. m. v.. Petits propriétaires et autres indépendants clans l'agriculture. IIjemmev. barn ved jordbruk Membres de f'am. occupés (r l'agriculture Husmenn Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. Annet jordbruksarb. forfremmede _iutr. travail agr. engagé. Skogsarb., fettere Ouvriers forestiers, etc. Fiske og fangst Pèches. Handverk _Métier, total. Ind. ellers: Selvst Industr ie : Indép. Ind. ellers : Funksj. Industrie: Entpl. Ind, ellers: Form. og arbeidere.. Industrie: Contr'e,uaifres et ouvriers. Selvst. handlende Marchands. Selvst. v. annen forr.virks., tiandelsbetj. funksj. og arbeidere..... Petits patrons coin nl., commis, employés et ouvriers. Sjøfart Navigation. Alm. landtransport. Transe. par terre. Jernbane, post, telegraf etc. Chers. de fer, postes, télég r., etc. Imm. virks.: Folkeskolelærere.... Professions libérales:instituteurs pr im a ires Imm. virks.: Andre funksj. og selost.. Professions libérales : Autres employés et indépendants. Imm. virks.: Formenn og arbeidere.. Prof. libérales : Contremai tres et ouvriers. Foderåd og formue Paysans virant sur la terre après l'avoir cedée ^S leurs héretiers. Livst. utilstr. angitt, husarb, hos fremmede, pensjon, off. og veld. forsetrgede etc. privat forsørgede Profession insuffisamment indiquée, trac. dornest. che des autres, pension, personnes soutenues par assistance publique et par bienfaisance privée etc. et persônnes entretenues par la famille , , , , , ! , , é , , , , 65 46, , , , , , , , , , ,

195 I 87* fordelt efter hoved- og bierhverv. répartis par profession principale et accessoire. Håndverk. Industrie, _4_, _ Bierhverv. Profession accessoire. Ê ^ ` E^,, cr '.,`. i..:.. a,,, V Ø i..^. Ô z' 5 z Q -_, p T. f x E i. r U,, _ r. ti.. Q'. f C s p.ti x O c e^ 7, c.^ en.,,_ a g `. i,^ % u 'ri;. en f I 55' ' I i ' ' j ; 87 5; 4 0j ! ^ î ' ( ! i Î ? ' : ^ H i Î

196 88* Menn i bygdene 5 år og over, fordelt efter hoved- og bierhverv. (forts.). Hovederhverv. Bierhverv (forts ). Av 000 menn hadde følgende erhverv som: ^- I Pr. 000 h mmcs la, prof était : ^ å f, ti ^ S ba v 0 CC W U c^ ti ba o c ^ ^ J aj ^ C. S) v ^ O.. Lr s^ r 0.> Q^i C c ^ xô Qj 0 Bygder Coin. rur. total. Gårdbr, selveiere 80 Propriétaires. Snl,br. o. a. selvst. ved jordbr. m. v. i 06 Petits propriétaires et autres indépendants dans l'agriculture. Hjemniev. barn ved jordbruk 5 _Memnbres de fant. occupés à l'agriculture Ilusmenn 8 Journaliers agricoles payés partiellement par une exploitation agricole. Annet jor dbruksarb. for fremmede 98 Autr. travail ayr. engage. Skogsarb., flotere...,.6 Ouvriers forestiers etc. Fiske og fangst 6 Pèches. I-Iândverk Métier, total. Incl. ellers: Selvst, 4 Industrie: Ind ép Ind, allers: Funks Industrie: Einpl. Ind. ellers: Form. og arbeidere.. 56 Industrie: Contremaîtres et ouvriers. Selvst. handlende 0 Marchands. Selvst, v. annen forr.virks., handelsbetj., funksj. og arbeidere 0 Petits patrons comm., commis, employés et ouvriers. Sjøfart 6 Navigation. Alm. landtransport 0 Transp. par terre. Jernbane, post, telegraf etc 0 Chemn. de fer, postes, télécjr., etc. Imm. virks.: l^'olkeskolelærere. Prof. libérales : Instituteurs primaires Imm, virks.: Andre funksj. og selvst.. 6 Professions libérales : Autres employés et indépendants. Imm, virks.: Form. og arbeidere. 5 Prof. libérales: Contremaitres et ouvriers Føderåd og formue 5 Paysans vivant sur la terre aprés l'avoir codée à leurs héretiers. Livsst. utilstr. angitt, husarb. hos fremmede, pensjon, off, og veld. forsorgede etc., privat forsørgede.., Profession insuffisamment indiquée, trav. domest. chez des autres, pension, personnes soutenues par assistance publique et par bienfaisance privée etc. et personnes entretenues par la famille ? G5S ; Gli: ' ; S '

197 89* hjemmeværende barn og som jordbruksarbeidere. Fiskerne har som bierhverv mest gårdsbruk og småbruk; dessuten gårdsarbeide hjemme og annet jordbruksarbeidet en tilsvarende fordeling efter hovederhverv viser de som har fiske som biyrke. Håndverkerne har som bierhverv mest gårdsbruk og småbruk, fiske og jordbruksarbeide; de som har håndverk som biyrke har mest gitt op gårdsbruk og småbruk som hovederhverv. For de viktigste grupper av erhverv lar elet sig gjore å sammenligne tallene for de to siste tellinger med den bearbeidelse av hoved- og bierhverv som blev foretatt ved folketellingen av 875, se tabell side 85*. Med hensyn til sammenligningen av tallene for 875 og 90, henvises til. hefte av Folketellingen 90, side * fl Hvad utviklingen siden 90 Pr. 000 mann over 5 år. Pr. 000 hommes au-dessus de : ) ans Fylker. Préfectures. Hoved- og bierhverv. Profession principale et profession accessoire. Uten bierhverv. Uopgitt. Sans profession accessoire. Non spéci- f ée. Hoved- og bierhverv. Profession principale et profession accessoire. Uten bierhverv. Uopgitt. Sans profession accessoire. Non spéci ftee. Bygdene. Comni. mur., total. Bygder Comm. rur., par préfecture. Østfold Aker Akershus Hedmark Opland Buskerud. Vestfold. Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland.. Hordaland.. Sogn og Fjordane MØre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland.. Troms. Finnmark., 68,9 7, 7,8 6,5 8,5 4, 85,7 5,0 85,0,7 96, 5,8 84, 8, 6,9,9 67, 7. 7,7 6, 7,9 6,7 7,,5 77,5 8,5 8,5 4, 85, 4,6 75,4,9 77, 8, 7,9 5,9 74,,5 68,5 8,7 7, 7,6 74 5, 74,7 9,7 70, 6,0 74,0 5,4 64,6, 67,8 9,5 60,5 5, 64,7. 68,7 8,4 7,6 4,5 65;5,8 66, 48, 5,9 45,9 54, 55,0 45,0 4,6 56,4 48,5 5,5 7,7 6,

198 90* angår, merker vi oss den sterke økning i antallet av fiskere som ikke har noe biyrke og den relative stigning for husmannsyrket som bierhverv. Dette er det gjort rede for tidligere. Erhvervskombinasjonene spiller forskjellig rolle i de forskjellige strøk av landet. Tabellen side 89* gir oplysning om dette for 90. og 90. Størst rolle spiller erhvervskombinasjonene i Nordland, Troms, Finnmark, More og Nord-Trøndela Det er kombinasjonen jordbruk og fiske som er av så stor betydning i disse fylker og bringer deres tall så hoit op. Minst betydning har de kombinerte erteverv på Østlandet, særlig da i Østfold og i Akershus. Tilbakegangen for de kombinerte erhverv mellem 90 og 90 gjør sig gjeldende i alle fylker. IX. Bygd og by. De forskjellige strøk av landet. Communes rurales et villes. Les différents districts (lu pays. Det er for pekt på at det er stor forskjell på yrkesgrupperingen og socialstillingsgrupperingen i bygd og by. Hovedårsaken til forskjellighetene ligger i at på landet spiller jordbruket og de dermed beslektede næringer med sine forholdsvis mange selvstendige en overveiende rolle, mens tyngdepunktet for byenes vedkommende ligger i industri-, forretnings- og transportvirksomhet, som lear mange arbeidere og funksjonærer. Foruten denne forskjell mellem bygd og by, er det også en betydelig forskjell på yrkesfordelingen i de forskjellige strøk av landet. Vi skal i dette kapitel behandle disse forhold noe nærmere. De av folketellingens tabeller som behandler yrkesfordelingen i de forskjellige deler av landet, er livsstillingstabellen for de enkelte herreder og byer i folketellingens. hefte (Norges offisielle statistikk VIII. 96) og fylkestabellen over livsstillingene, Folketellingens 6. hefte (N. O. S. IX, 40). I samme hefte er dessuten trykt en fylkestabell over hoved- og biyrke for menn i bygder. Spørsmålet om biyrke er behandlet i foregående kapitel, og vil ikke bli gjort til gjenstand for noen nærmere behandling her. Tabellen på side 9* 9* viser hvordan den samlede voksne befolkning fordelte sig på de forskjellige næringer i 90 og 90 i riket, bygder, byer og i de enkelte fylker og landsdeler. Husarbeide, forsorg og formue m. v. er holdt utenfor denne tabell. Forskjellen mellem opbyggingen av byenes og bygdenes erhvervsliv faller straks i øinene. På jordbruk og skogbruk faller i bygdene 46,8 pet. av de erhvervende i disse grupper, i byene bare, pet., på fiske og fangst faller i bygdene 0, pet., i byene, pet. Til gjengjeld spiller de øvrige næringer større rolle i byene enn i bygdene. På industrien faller i byene 4. pet. av de erhvervende mot i bygdene 4,, på forretningsvirksomhet i byene 9 pet., i bygdene 7 pet., på transport faller i byene 6,8 pet. mot i bygdene 7, pet. og på immateriell virksomhet i bygdene bare 4,4 pet. av de erhvervende mot i byene 0,6 pet.

199 9 Prosent-tallene viser videre hvor sterkt forskjellige erhvervsforholdene er i de forskjellige strøk av landet. Blandt fyllrene er Aker herred tatt ut for si Dette herred har en livsstillingsfordeling som viser stor likhet med fordelingen for byene, med få personer beskjeftiget ved jordbruk og fiske, og forholdsvis mange beskjeftiget ved industri, forretningsvirksomhet, transport og immateriell virksomhet. Særlig merker vi oss for Aker den hoie prosent for immateriell virksomhet. Aker er jo også stort sett en forstad til Oslo. Men ellers viser fylkene også store forskjelligheter. Hedmark og Opland er begge utpregede jordbruksfylker, med henholdsvis 70, og 68, pet. av den erhvervende befolkning beskjeftiget i jordbruk og skogbruk. Også i Sogn og Fjordane, Trøndelagfylkene, Rogaland og Vest-Agder lever en forholdsvis stor del av befolkningen av disse næringer. I Finnmark spiller jordbruk og skogbruk meget liten rolle. Der er fiske og fangst den viktigste næringsvei; 45,7 pet. av den erhvervende befolkning lever av fiske og fangst i Finnmark. I Troms er tallet 44,9 pet. og i Nordland,; ellers spiller fiske og fangst en stor rolle som næringsvei i More, Sør-Trøndelag, Rogaland og Vestfold. I Vestfold er det særlig hvalfangsten som er av betydnin Østfold er vårt mest fremtredende industrifylke ; 4, pet. av den erhvervende befolkning i Østfold har sitt virke i industrien. Ellers spiller industrien stor rolle i Aker herred, i Akershus ellers, i Buskerud og i Telemark og Aust- Agder. Forretningsvirksomhet spiller foruten i Aker en betydelig rolle i Akershus ellers og i Finnmark. Det er omsetningen og delvis tilberedningen av fisken som bringer tallet for forretningsvirksomheten for Finnmark så bøit op. Sjøfarten er av størst betydning i Vestfold, hvor (, pet. av den erhvervende befolkning er beskjeftiget ved sjøfart. En forholdsvis stor rolle spiller sjufart også i Aust- Agder og Hordaland. Byene viser en større jevnhet i fordelingen enn bygdene. Forholdsvis størst rolle spiller industrien i Stavanger og Østfold- og Vestfoldbyene. Med hensyn til utviklingen mellem 90 og 90 i de forskjellige fylker skal man få henvise til tabellen. Disse korte bemerkninger om erhvervsforholdene i de forskjellige fylker, kan ikke mere enn gi en antydning av variasjonene i erhvervsforholdene for de forskjellige strøk av landet. Fylkene er nemlig for store og uensartede enheter; det er mange forskjelligheter med hensyn til erhvervsforholdene mellem de enkelte herreder innen fylket, og disse forskjelligheter kommer ikke frem når vi benytter fylkestallene. Herredstabellen over livsstillingene, trykt i Folketellingens. hefte, vil kunne gi oplysning om disse forhold; det vil imidlertid føre for vidt å komme inn på dem her. Det er imidlertid av betydning å være opmerksom på dette forhold. Vi kan for eksempel si at Østfold er vårt mest utpregede industrifylke, idet industribefolkningen i Østfold spiller en relativt større rolle enn i noe annet fylke. Men industrien i Østfold er ikke jevnt spredt over hele fylket. Den er tvert imot konsentrert i enkelte herreder, mens andre herreder er rene jordbruksdistrikter. Og selv innen herredet vil det som regel være slik at industribefolkningen er samlet i enkelte tettbygde strøk, agglomerasjonene, mens den øvrige del av herredet som regel vil være et ensartet og typisk

200 i Ï9e Befolkningens fordeling på erhvervsgrupper; La population répartie par groupes de profession par 90.=C en e. Z.^ r-+ _..o Ø -, - ^. o.,. - ri.. ~.. E t c^ t t. N ^t t m.. = Q -; g 9, &.),^ -,c, Riket 4,7 6,0,9,,5 6,0 5,6 00 Royaume. Bygder 5, 8,4 5, 5,6,5,6,5 00 COMM. '/'r. i Byer ,0 0,9 45,7 6, 5,4 0, Filles. Bygdene fylkesvis. Comm. rar. par préfecture.. Østfold, 40,0 8,5, 0,. Aker herred,9 I. Akershus forøvrig... 4,9 0,5.9 8,9 I 0,9 7,4 5,5 00 4,0 4,4 5,4,5,9 4,6 0,9,, Hedmark 6 8, 5 0,0 9, 4,4 0, 4,, Opland ,0 0,0 0,7 4, 0,,0, Buskerud 5,6 0, 4, 4,5 0,7 4,9, Vestfold 4,5, 0, 5, 4,, Telemark 5,7,, 4,8,,9, Aust-Agder...,.. 49,4, 9,5 4,4 8,.8, Vest-Agder 59,4 5,0,9,8 4,7,,0 00. Rogaland 57, 7,6,6 4,7,6,, 00. Hordaland......,, 46, 7,9 9, 5,8 4,4,0, 00. Sogn og Fjordane... 67, 8, 5,8,4,,4, Møre 54,5 5,6 9,8 4,6,6,, SQr-Trøndelag , 0 i,0, 5,,8,6, Nord-Trøndelag ,0 5,8 0,6, 0,9,7, Nordland ,7 5,4 9, 5,0,,7, Troms ,6 6,,8,8,9, Finmark......,9 47,7,0 8, 0,8,, 00 Byene landsdelsvis. Villes par district.. Oslo Byer i Østfold, Akershus, 0,6 0, 44,8 9,6,9,7, 00 Vestfold,5 0,7 54,6 7,8 8,0 8, 9, 00. Byer i Hedmark, Opland,0 0,0 48, 7, 0,,7 8, ByeriBuskerud,Telemark,0 0,6 5,7 9,7 5,,5 7, Byer i Aust. og Vestagder,4 0,8 4,8 4,0,9 8,9 0, Byer i Rogaland undtatt Stavanger.,.,..,4, 4,5 4,,9 8, 7, Stavanger 0, 9 0,9 5 4, 5 0, 6 6,6 8,4 8, Bergen,0 0, 4,8 8, 9 8,5 0, 9, Byer i Sogn og Fjordane og Møre 0,7 4,9 5,,4 0,4 8,6 7, Trondheim , 7 0, 9, 6 8, 5 5,5 4,7 0,8 00. Byer Nord-Trøndelag., 0,7 48,8 5,,8 9,0,4 00. Byer i Nord-Norge... 0,9 8,,5 : 4,8 5,8 6, 0,7 00

201 9 4 fylker og landsdeler. Procent-tall. préfecture et par district. Chiffres en pour-cent. 90 E Ø N'C.o o N.^ ^ be ti o v qti Ø:c o ^ U Q ^ v N, 7, 9,7 4,0 4,5 5,9 6, ,8 0, 4, 7,0, 4, 4,4 00,, 4, 9,0 7, 9,7 0,6 00 6,8, 4, 6,9 4,4 4,6,7 00 6,4 0, 40,6 5,, 0,7 4,7 00 9, 0,5,4,,5 8,5 6, , 0, 6, 5, 0, 4,0 4, 00 68, 0, 9, 5,0 0,,9,5 00 5,0 0,7,9 5,, 5,,8 00,9 9,7 4,6 6,7 6, 4,6 4, 00 50,4,6 0,9 6,0,6 4,5 4, ,8,6 0, 5,6 7,8,8 4, 00 56,6 5,7,5 4, 4,9,4, , 9,4,9 4,8,5,6,6 00 4,8 8,8 8,7 6,6 6,7, 4, 00 64,0 8, 6,4 4,,8,8, ,9 7,5 9,8 5,,5,0, 00 50,,9 0, 6,0,9 4,8 4,0 00 6, 7, 9,8 4,0 0,6,9, 00 j 7,, 5,7 6,,9,6,0 00 4,5 44,9 0, 4,,0,7,5 00 8, 45,7 7,8 0,5 0,8,5,4 00 0,9 0, 4,4,6,7 0,,0 00,5, 47,, 0, 7,6 9,9 00,8 0, 4,4, 0,8.,4 00,, 46,9,0 7,,5 8, 00,8 0,8 40, 6,7,4 8, 0,8 00,5, 6,,7. 0,0 7, 8, 00,4,0 50,7 0,8 9,7 7,7 8,7 00, 0, 6,,9,7 8,7 0, 00, 5,,,9,8 7, 8,5 00,0 0, 6,,0 6,9,4, 00,,4 4,6 7.6,7 0,7,9 00,4 7,,0 8, 6,8, 0, 00 *

202 944' jordbruksdistrikt. Innen de enkelte herreder har man altså i større og mindre utstrekning strøk som i realiteten er en bybebyggelse, og for en tilfredsstillende behandling av erlivervsfordelingen i bygd og by og i de forskjellige strek av landet måtte man ta hensyn til dette forhold. Dette medfører imidlertid en meget kostbar bearbeidelse, som det ikke bar vært anledning til å foreta ved denne folketellin Man må også være klar over at de tall som er nevnt foran for beskjeftigelsen i de forskjellige næringer, kan gi et noe skjevt billede av de forskjellige erlivervskilders betydning i de enkelte strøk av landet. Av størst betydning er det at både jordbruk, skogbruk og fiske spiller en større rolle som erhvervskilder enn tallene direkte gir inntrykk av, idet disse erhverv i stor utstrekning drives som bierhverv, og som bierhverv spiller de, som bierhvervsopgavene viser, en forskjellig rolle i de forskjellige strøk. Jordbruk, skogbruk og fiske spiller en større rolle som erhvervskilder enn de direkte tall gir inntrykk av også av den grunn at andre næringer i de forskjellige strøk, f. eks. foredlingsvirksomheten, direkte bygger på jordbruk, skogbruk og fiske, og er avhengig av disse næringer. Noe lignende gjelder forresten også de andre næringene. Den betydning de store industrielle bedrifter enkelte steder i landdistriktene har som erhvervskilder, kan ikke måles bare ved det antall personer som direkte har sin beskjeftigelse i dem, man må også ta hensyn til at andre næringer bygger hele sin eksistens på disse industribedrifter og ikke kunde eksistere uten dem. Noe lignende gjelder også f. eks. skibsfarten. For å få det rette inntrykk av de forskjellige næringers betydning i de enkelte strøk av landet, kan man derfor ikke se bare på erlivervsopgavene. Erhvervsopgavene må sammenholdes med andre kilder, f. eks. næringsstatistiske opgaver over de forskjellige næringers avkastnin Vi har foran behandlet de enkelte næringers betydning i de forskjellige fylker. Vi skal tilslutt behandle en annen side av det samme spørsmål, og se på hvordan de forskjellige næringer er konsentrert i bygder og byer og i de forskjellige strøk av landet. 'fabellen på side 95. gir oplysning om det for 90 og 90. Jordbruksnæringen drives naturlig nok så å si utelukkende i landdistriktene; det lille byene har av jordbruk hører inn under gartneri og parkvesen. Fiske og fangstvirksomheten er også i meget sterk grad konsentrert i landdistriktene, hvor 94,8 pet. av alle de personer som har sitt virke i fiske og fangst bor. Med hensyn til industrien er forholdet at 55,7 pet. av det samlede antall personer som sogner til denne næring bor på landet og bare 44, pet. i byene; årsakene til denne sterke utbredelse av industrien i landdistriktene er omtalt før under kapitlet om industrien. Forretningsvirksomheten regnes som et typisk byerhverv, og 66, pet. av alle de personer som arbeider i forskjellig slags forretningsvirksomhet bor i byene. Av sjøfartens folk bor nesten like mange på landet som i byene, av personer ved annen transportvirksomhet bor 5,5 pet. i byene og av personer ved immateriell virksomhet bor 5, pet. i byene. Når man tar hensyn til det forhold at bare / av landets folkemengde bor i byene, blir det klart at forretningsvirksomheten, immaterielle erhverv og transport utenom sjøfart har en sterk og karakteristisk opliopning i byene. Dette

203 95t` Hovedgruppenes fordeling på bygder og byer, fylker og landsdeler. Procent-tall. Groupes de profession principale répartis par communes. rurales et par villes, par préfecture et par district. Chiffres en pour cent å p '.x ti 'O 9- ^-^ cn v O^ a) '^ H ti - 5 ^o C^ Ø r.ç r E J ^a i ti c^ ^ 9 Cn ^^ e., N c*s, -^ C s.. : ' Ū N r. O -fl Ø ~. x.,, u) y r w ^ 4 N N v t^. Ç.x N r û tn U O t ^, N ti T, (, S. w ^. C c^ ^ e,-,.:4 v) ^+ ^ ^:,,. v -y i C 0., Riket.., Royaume. Bygder.. 99,0 95, 5, 0. 48,7 40, 4, 98,7 94,8 55,7,8 49,0 47,5 46,7 CO MM. 9 itr, Byer,0 4,8 46,8 69,7 5, 59,9 57,9, 5, 44, 66, 5,0 5,5 5, Villes. Bygdene fylkesvis. Comm. rur. par préfecture.. Østfold.. 4,7,5i 5,,8 4,,0,4 4,8, 5,9, 4,,,5 '. Aker herred I 0 ^,7 8.,7 4,8 0, 6 0,, 4, 5,6 t,6 5,7 7,,,. Akershus ellers.... 5,7 0,4 4,6,, 5,5 4, 6,0 0,4 5,4 4,0,7 7, 5, 4. Hedmark fylke..,. 99 I 0, 0 ^,0 I., 8 0,6, 0,7, 0, ^,7 t,8, 0, t,,, 5. Opland 8,8 0,0,9,6 0,,, 9,0 0,,8,5 0,,8,4 6. Buskerud ,5 0,,9, 0,8,0,8 5,8 0,,8,4,0,, 7. Vestfold,.....,5,5,7, 9,,0,9, 4,,6,5,5,4, 8. Telemark 4,8 0,6,,,9,0,8 4,7 0,6,,,7,,9 9. Aust-Agder,9 0,7,9 0,7 5,0,0,,7 0,7,9 0,8,,, 0. Vest-Agder.,....,8,9,5 0,7,0 0,8,,,5,4 0,6, 0,7,. Rogaland 5,4 4,,4,,5,,8 5,4 4,,4,,5,4,8. Hordaland , 4 7, 5,,6 6,9,7, 7. 6,5 5,,6 8,,9,5. Sogn og Fjordane... 6,7 4,7,7 0,9, 0,8,6 6,,6,7,0,,0,7 4. Møre, ,0,7,8,7,,0, 6,8 0,5,9,6,4,5, 5. Sør-Trøndelag , 7,4,8,6,,4, 6, 7,,8 8,8,,6 6. Nord-Trøndelag.... 5,5,9,9 0,8 0,8,,4 5,8,9,0 0,8 0,4,5,5 7. Nordland ,6,4,, 4,9,5,7 6, 4,,9,4,4,4,6 8. Troms......, 6,7, 0,9,5 0,6,,0 7,,0 0,8, 0,8, 9. Finnmark 0 9 0, 0,5 0,9 0, 0,7 0,7 0,8 9, 0,9, 0, 0,9 0,8 Byene landsdelsvis. Trilles par district.,. Oslo 0, 0, 7, 9,7 6,8 4,0 4,9 0, 0, 6, 7,0 7,0 0,,9. Byer i Østf. Akershus og Vesfold..,.... 0, 0,4 6, 5, 8,4 4,9 6, 0,, 5,5 5, 7,9 4,4 5,4. Byer i Hedmark, Opland 0. 0,0,,6 0,,6, 0. 0,0,0,5 0,,, 4. Byer i Buskerud, Telemark 0, 0, 5, 4,9 4,6 5,8,9 0, 0,4 4,5 4,7 4,5 5,5,7 5. Byer i Aust- og Vest-Agder 0, 0,,, 5,6,4,9 0, 0,,, 4,,,7 6. Byer i Rogaland.... 0,0 0,5,,8,5,, 0,0 0,4,,6 4,,, 7. Stavanger....,.. 0, 0,,9,8,,4,4 0, 0,,0,6,8,,4 8. Bergen 0, 0,0 4,9 8,8 9, 6,4 6, 0, 0,0 4,7 8,8 0,0 5,6 6, 9. Byer i Sogn og Fjordane og Møre 0,0,,5,5 4 0,9,8 0,,0,5,4,7,7,8 0. Trondheim ,0 0,,7 5,0,4 5, 4, 0, 0,,4 4,6, 4,,6. Byer i Nord-Trøndelag 0,0 0,0 0,4 0,6 0, 0,4 0, , 0,4 0,5 0,' 0,5 0,6. Byer i Nord-Norge.. 0,0,9,,6,,6,5 0,,6,8,,4,5,6

204 96* forhold vilde vist sig enda klarere, også for industriens vedkommende, om vi hadde hatt anledning til å regne med til byene også de bymessig bebyggede strøk på landet, og ikke bare som her de faktiske byer. Tallene for de enkelte fylker viser at jordbruksbefolkningen i sterk grad er konsentrert i Hedmark og Opland som tilsammen har ca. '/5 av landets samlede jordbruksbefolknin Fiskeribefolkningen er i sterk grad samlet i de tre nordlige fylker; Nordland har 4, pet. av fiskeribefolkningen i landet, Troms har 7, pet. og Finnmark 9, pet.; tilsammen på disse tre fylker 50,6 pet. eller halvparten av hele fiskeribefolkningen. Industribefolkningen er spredt over hele landet. Men Oslo står her i en særklasse, med 6, pet. av landets industribefolkning; regner vi Aker med til Oslo, får vi som resultat at omtrent femteparten av landets industribefolkning bor i Stor-Oslo. I Østlandets bygder og byer til og med Telemark bor 57,8 pet. eller vel halvparten av den samlende industribefolknin Selv om industrien er spredt over det hele land, kan vså si at det for den allikevel foreligger en koncentrasjonstendens. Forholdet er imidlertid enda tydeligere for forretningsvirksomhetens vedkommende. 7 pet. av det samlede antall personer som er beskjeftiget i forretningsvirksomhet bor i Oslo og 5,6 pet. i Aker, tilsammen bor i Stor-Oslo altså,6 eller nesten tredjeparten av det samlede antall personer som har sitt arbeide i forretningsvirksomhet. Også i Bergen bor en betydelig del av det samlede antall personer som har sitt virke i forretningsdrift, nemlig 8,8 pet. For sjufartens vedkommende ligger konsentrasjonen ikke så klart i dagen: en betydelig konsentrasjon av sjøfarten har vi dog i Vestfold, hvor,5 pet. av sjøfolkene bor. En tydelig koncentrasjonstendens har vi imidlertid for annen transportvirksomhet; av den faller nemlig 0, pet. på Oslo og 5,7 pet. på Aker, 5,9 eller vel fjerdeparten på Stor-Oslo, videre faller 7, pet. på Akershus ellers. En tydelig konsentrasjon i Oslo og Aker finner vi også for immateriell virksomhet. I Oslo bor ikke mindre enn,9 pet. av det samlede antall personer som er beskjeftiget i immateriell virksomhet og i Aker 7, pet.; tilsammen i Stor-Oslo 9, pet. eller ikke langt fra tredjeparten. Denne korte oversikt har bare kunnet gi enkelte hovedtrekk av koneentrasjonstendensene innen norsk næringsliv belyst gjennem de befolkningsstatistiske data. En behandling av de enkelte herreder vilde kunne skaffe mere lys over spørsmålet, men det vilde fore for vidt å komme inn på det her.

205 97* X. Livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Profession, âge et état civil. Tabellene over befolkningens fordeling efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling er trykt i dette hefte. Tabellene er utarbeidet mere detaljert enn de trykte, og det er anledning til, for dem som måtte ønske det, å se det utrykte materiale i Byrået. Mellem 90 og 90 er det foregått betydelige endringer i befolkningens sammensetning efter alder. særlig kjennetegnet ved en overordentlig sterk vekst i aldersgruppen 0-50 år, mens de unge kull i 90 ikke er særlig meget tallrikere enn i 90. Hvordan dette har virket på aldersopbyggingen for den totale erhvervende befolkning er nærmere omtalt i kapitel II. Det vilde vært av stor intresse om man hadde kunnet vise hvordan denne endrede aldersopbygging for befolkningen som helhet har slått igjennem i de forskjellige livsstillinger, og vi har også i de foregående avsnitt gjentagende ganger vært inne på dette. Men som nevnt byr denne opgave på den store vanskelighet at aldersgruppene for livsstillingene i 90 og 90 er forskjøvet ett år i forhold til hverandre. Av økonomiske grunner kunde man i 90 ikke gå til utsortering av de samme aldersgrupper for livsstillingene som i 90. En mere inngående sammenligning mellem 90 og 90 er derfor ikke muli Den følgende gjennemgåelse vil bli meget summarisk; man skal ellers henvise til den utførlige redegjørelse om alder og ékteskapelig stilling i de forskjellige erhvervsgrupper som er gitt i. hefte av Folketellingen 90, side 8* flg Følgende tabell viser aldersopbyggingen for alle menn og kvinner og for erhvervende menn og kvinner. Aldersgrupper. Groupes d'c ge. Alle menn. nommes, total. Erhvervende menn. Hommes exerçant ane profession. Alle kvinner, Femmes, total. Erhvervende kvinner. Femmes exerçant une profession. 5-7 år år og mere I alt

206 95* Som for nevnt er storparten av mennene erhvervende, bortsett fra de yngste og eldste aldersklasser, av kvinnene derimot er storparten gifte husmødre og andre ikke erhvervende. I tabellene side 00*-0* er aldersfordelingen gjengitt for de forskjellige næringer og dessuten tallene for de forskjellige alderskulls fordeling på næringene, særskilt for menn og kvinner. Vi vil henlede opmerksomheten på at de forskjellige alderskull ikke er jevnt fordelt på næringene. I jordbruket finner en meget stor del, 7,5 pet., av de ganske unge menn, aldersklassen 5-0 år sitt arbeide. Av denne aldersgruppen faller videre 0, pet. på de offentlig og privat forsorgede. Disse forsorgede er for en stor del unge som enda ikke er ferdige med sin utdannelse; at jordbruket har plass for en så stor del av de unge, en større del enn jordbruksbefolkningens andel av den samlede voksne befolkning, er også naturlig nok. Av alderskullene -5 år og særlig av kullene 6-0 og -40 år gir jordbruk og skogbruk plass for en forholdsvis mindre del, men av de eldre aldersgrupper er det igjen flere som hører til i jordbruket. Industrien beskjeftiger til gjengjeld en særlig stor del av kullene mellem 6 og 50 år. Forretningsdriften viser mindre variasjoner, men også den gir plass for en forholdsvis stor del av kullene mellem 6 og 40 år. Sjøfarten beskjeftiger en stor del av aldersklassene mellem og 0 år og gruppen offentlig og privat forsørgelse omfatter en særlig stor del av de gamle over 70 år. For kvinnenes vedkommende merker vi oss særlig at forholdsvis mange av de unge og av de eldre hører til i jordbruket, mens det er tilfelle for forholdsvis få i aldersklassene mellem 6 og 50 år. Industrien beskjeftiger en meget stor del av de unge inntil 0-års alderen, og det samme er tilfelle med forretningsvirksomheten. Videre merker vi oss at husmødrene utgjør en større og større del av kullene til og med 50 år, mens hjemmeværende døtre og personer med lønnet husarbeide utgjør en stor del av de yngste kullene men efter hvert naturlig nok en mindre og mindre del. Årsaken til den ulike fordeling av kullene på næringene, vil i det vesentlige være bestemt av i hvilken alder man kommer i gang i de forskjellige næringer. Ungdommen slipper til tidligere f. eks. i jordbruket enn i de andre næringene, men så foregår det med alderen efter hvert en overgang til andre yrker, i de eldre aldersgrupper som før nevnt også en overgang til de uproduktives rekker. De forskjellige næringers opbygging efter alder fremgår av tabellen side 0*. Som det ses er det i jordbruket en sterk representasjon av de ganske unge; det samme er tilfelle for gruppen offentlig og privat forsørgelse. Det gjelder både menn og kvinner. For kvinnenes vedkommende merker vi oss spesielt alle de unge blandt hjemmeværende døtre og i husarbeide. En lav procentdel av unge har vi både for menn og kvinner i immaterielt arbeide og for mennenes vedkommende i jernbane, post og telegrafvesen. Vi skal ikke gå noe nærmere inn på disse summariske tall for næringene, og viser ellers til tabellen. Isteden skal vi ved enkelte eksempler forsøke å vise den varierende aldersopbygging for de enkelte livsstillinger.

207 99* Da det er vanskelig å få oversikt over aldersgrupperingen for de forskjellige livsstillinger ved å benytte de absolutte tall i tabellverket, er det sist i dette kapitel trykt relative fordelingstall for en del av de viktigere grupper. Vi skal peke på enkelte av disse livsstillinger. Ser vi på tallene for menn, finner vi for de selvstendige forholdsvis få unge; bare 9 pet. av alle selvstendige menn er under 0 år. Det er rimelig; med alderen skjer det så efter hvert en overgang til de selvstendiges rekker, og vi har mange selvstendige i aldersgruppene og 4-50 år. Blandt de lioiere funksjonærer er det forholdsvis enda Berre unge, blandt fagfunksjoriarene noen flere. Forholdsvis mange unge har vi blandt kontor- og butikkfunksjonærene og blandt arbeiderne, i disse to soeialstillingsgrupper er henholdsvis 5 og 54 pet. av alle under 0 år. Av enkelte fremtredende livsstillinger merker vi oss forst og fremst gårdbrukerne, hvor det relativt sett er meget få unge, bare 6 pet. av alle gårdbrukere er under 0 år. Til denne livsstilling foregår det med alderen en overgang fra andre yrker. Det samme har tidligere vært tilfelle med husmennene; men tilgangen der er nu vesentlig stoppet og yrket er ifærd med å do ut, noe som aldersopbyggingen med den sterke representasjon for aldersgruppene 6-70 år og 7 år og over vidnes om. Med hensyn til aldersopbyggingen for gårdbrukerne er det ellers å merke at det foregår en betydelig overgang til foderåd i de eldre aldersgrupper. Dette er nærmere omtalt side 77*. Mange unge folk finner vi i de forskjellige arbeidergrupper innen jordbruket. Hjemmeværende sonner og andre slektninger som hjelper til ved jordbruk og fedrift er vesentlig unge folk; 85 pet. av alle innen denne gruppe er under 0 år. I)et er vesentlig fra denne livsstillingsgruppe at gårdbrukerne og de andre selvstendige senere rekrutteres. Fra hjemmeværende sonner foregår det med årene også en overgang til andre yrker, både i bygd og by. Det samme er tilfelle med de andre arbeidergrupper innen jordbruket. Av jordbrukstjenerne er 79 pet. under 0 år, blandt andre faste jordbruksarbeidere 60 pet. og blandt jordbruksarbeide hos forskjellige 6 pet. De to siste grupper omfatter vesentlig folk som stammer fra de egentlige jordbrukstjeneres klasse. På side 89*-9* er det gjort rede for utviklingen mellem 90 og 90 med hensyn til jordbruksarbeidernes aldersfordelin Det er der påpekt at jordbruket i dette ti år, i motsetning til næringslivet ellers, har greid å skaffe plass til mange av de unge. For skogs- og flotningsarbeiderne er aldersopbyggingen en annen enn blandt jordbruksarbeiderne, bare 48 pet. av alle skogs- og flotningsarbeidere er under 0 år. Skogbruket viser i siste ti-år en tilbakegang i beskjeftigelse, og denne tilbakegang har gitt sig utslag i at det er forholdsvis færre unge blandt skogsarbeiderne nu enn i 90; se side 77*. Blandt de selvstendige fiskere er det få ganske unge; de fleste av dem har vi i aldersgruppene 0-50 år, og det er også få gamle fiskere. Mange unge er det blandt formenn og arbeidere ved fiske, hvor 8 pet. er under 0 år. Her skjer det efter hvert en overgang til de selvstendiges rekker, og dessuten er skillet mellem de selvstendige og arbeiderne ved fiske som for nevnt meget tvilsomt.

208 00* De forskjellige alderskulls fordeling på næringsgrupper. La répartition des différents groupes d'âge sur les groupes de. profession. A. Absolutte tall. Chiffres absolus. Nœringsgrupper. Groupes de profession 5-0 ar. ans. -5 ar. aras. 6-0 ar. ans. -40 ar. ans ar. ans ar. ans ar. alis. 7 og over. ans et J?lzcs Uopgitt alder. mie in_ connu. Tilsammen. Total. Menn. Hommes. I. Jordbruk og skogbruk Agriculture, exploitation des forêts. II. Fiske og fangst Pèche. III a. Håndverk Métier. III b. Industri ellers Industrie. IV a. Hotell- og kafédrift Hôtels, cafés. IV b. Forretningsvirks. for Ovri CoMMerce. V a. Sjøfart Navigation. V b. Jernbane-, post, telegraf etc Service des chemins de fer, des postes et de télégraphe, etc. V c. Alm. landtransport Autres transports par terre. VI. Immaterielt arbeide Professions libérales et administr. publique. VII. Husarbeide Travail domestique. VIII. Formuesinntekt Personnes vivant de leurs revenus. IX. Uff, og priv. forsergede Pers. soutenues par assistance publique et bienfaisance privée. X. Livsstil, utiistr, angitt Professions insuffi-f - samment indiquées. [ alt menn over 5 år Hommes au-dessus de 5 ans. Total. I Herunder også håndverksarbeidere ved fabrikker etc, Y compris artisans de fabrique, etc.

209 0* De forskjellige alderskulls fordeling på næringsgrupper (forts.). A. Absolutte tall. Chifres absolus. Næringsrupper. g 5 0 år år. år år. år år. år. 7 og over. Uopgitt alder. Tilsammen. Kvinner. _Femmes. I. Jordbruk etc Agriculture. II. Fiske og fangst Pèche. III. Håndverk og industri Métier et industrie. IV. Forretningsvirksomhet Comrzrmaerce. V. Transport Transports. VI. Immaterielt arbeide. i Professions libérales et administration publique. VII a. Husmødre Femmes mariées. VII b. Hjemmeværende døtre Filles travaillant à la maison. VII c. Lønnet husarbeida Travail domestique payé. VIII. Formuesinntekt Personnes vivant de leurs revenus. X. Offentlig og privat forsørgede Personnes soutenues par assistance publique et bienfaisance privée. X. Livsst. utilstr. angitt Professions insuffi-fisammensarnment indiquées. I alt kvinner over 5 år Femmes au-dessus de 5 ans. Total.

210 0* De forskjellige alderskulls fordeling på næringsgrupper (forts.). B. Forholdstall, Chitres relatifs. Næringsgrupper år. ; år år. år. I år. år år. 7 og over. Uopgitt alder. Tilsammen. Menn. I. Jordbruk og skogbruk 6,7,5 0, i 6. 5,7 0,6 4,8 6,,0 0,7 II. Fiske og fangst,. II I a. Hånd rerkere. III b. Industri ellers. IV a Hotell- og kafédrift IV b Forretningsvirksomhet ellers V a. Sjøfart. V b. Jernbane, post, telegraf etc V c. Alm. landtransport. VI. Immaterielt arbeide VII. Ilusarbeide. VIII. Formuesinntekt. IX. Off. og privat forsorgede X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt. 9,0 0,9! 9,6 8, 7, 6, 5,,6 5,4 9,,. 9,5,,9,7 0,7 4,9 0,5 5,9 9,,0 0,9 7,4 0,8,7 0,4 0,6 0,5 0,4 0,4 0,4 0, 0, 7,8 8,6 9,7 9, 8,9 8, 6,8, 5, 7,9 6,6 5,8 4,,9,4 0, 0.5,7 4,,6,,6 0,,5 4,7 5,6 4,4,,7,8 0,5,0,8 5,6 5,8 5,9 5,5 4,0 0,6 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,8 0,5 0, 0,6,8 9,6,8 0, 6,0,7,,4,6 _, 9,8 0,5 0,7 0,5 0,4 0,4 0, 0, 0, 8,5 7,9 4,5 9,6,4 6, Î 0, 0,4 5,9 8, 4,5 4,8,4,5,, (,5 4, 0, 0, Î,9, 6, 8,4,8 0,4 I alt 00,0 00, ,0 00,0 00, ' 00,0 00,0 00,0 Kvinner. I. Jordbruk etc. II, Fiske og fangst.. IlI, Håndverk og industri IV, Forretningsvirksomhet V. Transport VI, Immaterielt arbeide VII a. Husmødre VII b. Hjemmeværende detre VII e. Lønnet husarbeide.. Formuesinntekt.. IX. Ofl. og privat forsorgede X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt. 4,,8,4,,5 5,6 6, 4,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0! 0,0 6,7 9,5 7, 5,8 5, 4,7,5,4 6 9, 8, 5, 4,6 4,5,5,8 0, 0,7, 0,9 0,6 0,5 0, 0, 0,8,C 4,,6,0,4, 0,,7, 47, 6,9 64,9 58,6 '4,7, 48, 5, 4,9 8,6 5,5 5,5 6,,7,,6,9 7,4 7, 7,7 6,8,7 0, 0, 0, 0,4,,9,4 8, 8,7,9,,9 4, 6,6 5, 5, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,8,,9 0,0 0 0,9 5,8,7 5,9 0,4 0,6,6,6,7 4,,8 5,8,,4 5,8 4,0 8,0 7,9,0 i 0,0 I alt 00,0 00,0 00, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

211 O* Aldersopbyggingen for de forskjellige næringer. La répartition des différents groupes d'âge sur les groupes de profession. Forholdstall. Chiffres relatifs. Næringsgrupper år. -5 år. 6-0 år. -40 år år. I år. år. 7 år og over. Uopgitt alder. Tilsammen. Menn. I. Jordbruk og skogbruk 0, 6, 9,7 6,4 4,,9 9,4,6 0, 00 II. Fiske og fangst... 9, 7, 4,0 0,5,8 9,0 5,,0 0, 00 III a. Håndverkere.... I 9,5,,,8 7,4 5,,8, 0,0 00 III b. Industri ellers...,0,,5 6,5 8,, 5,, 0, 00 IV a. Hotell- og kafédrift 6,0 6,6,7 0,7 4,, 5,5, 0, 00 IV b. Forretningsvirksomhet forøvrig 5,9,0,4,9 5,,6 6,5, 0, 00 V a. Sjøfart...,.. 8, 0, 5,7,9,4 6,8, 0,4 0, 00 V b. Jernbane, post, telegraf etc, ,7, 4 9,9 4,7 5, 0,6 0, 00 V c. Alm. landtransport.. 7,9 7,7 9,5 6,5,5 9, 4,5,0 0, 00 VI. Immaterielt arbeide. 4, 8, 5,4 7,5 0, 5, 7,8,0 0, 00 VII. Husarbeide, ,,6 0,,6 7,8 6,5 6,,8 0, 00 VIII. Formuesinntekt...,6,,6,7,6 6,4, 5 9, 7 0, 00 IX. Of. og privat forsørgede 40,6 8,9,6 4,9 4,0 5,0 0,8,9 0, 00 X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt.....,5 8,6,7 7,,8 9, 5,, 0,7 00 I alt menn over 5 dr... 6,9,,4 9,6,,4 7,9 6, 0, 00 Kvinner. I. Jordbruk etc , 8,7 6,8 0,8,5 7, 4,5 8,6 0, 00 II. Fiske og fangst...,6,6 7,,6 6,8,6,5,0-00 III. Håndverk og industri 7,6 9,,0 9,0, 9,7 5,4,7 0, 00 IV. Forretningsvirksomhet 7,6, 0 5,5 7,,4 9,0 5,, 0,0 00 V. Transport 7,,0,0 8,0,4 9,7,6 0,9 0, 00 VI. Immaterielt arbeide 4,9 6, 9,, 7, 7, 0,9,7 0,6 0, 00 VII a. Husmødre ,6 5,8,5 8,6,6 6,5 9,4,9 0, 00 VII b. Hjemmeværende døtre 6,0 8,6 0,5 0,4 5, 4,,5,7 0,0 00 VII c. Lønnet husarbeida.. 9,,,6,4 9, 8, 5,,8 0, 00 VIII. Formuesinntekt... 0,6 0,6 0,7, 4,7,6 7,6 5,0 0, 00 IX. Off. og privat forsørgede 6,8 4,, 7, 7,6 0,0 7,4, 0,5 00 X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt,5 5,5 4,9 8,5, 9,8 7,9,9,8 00 I alt kvinner over 5 år.. 5,,7, 9, 4,7,9 8,9 7,4 0, 00

212 04* Fiskerinæringen viser en sterkt øket beskjeftigelse mellem 90 og 90. Følgende tabell viser hvordan dette slår igjennem for fiskernes aldersfordeling ved de to tellinger. Fiskere (selvstendige og arbeidere). I'éeheitrs (indépendants et ouvriers). Aldersgrupper. Groir es el'«ge. Antall. Nombre. 90. Pct. 0/0. Aldersgrupper. Groupes d' dye. Antall. Nombre. 90. Pct 0/ år og mere. (70 --). Uopgitt -t ge non d éc la ré ,0 5-0 årg` , , , , , , ,65 7 og mere Uopgitt. 0,06 I alt 944 9, , , , , , ,9 5,6 75 0, ,00 I alt ,00 Omfatter en aldersklasse mere enn yngste aldersgruppe i 90. * Y Compris un groupe d'dge plus que le plus jeune groupe d'dge de l'an 90. Sammenligningen er vanskelig fordi aldersgrupperingen er forskjellig ved de to tellinger. Men det er tydelig at tilveksten av fiskere i siste ti-år for en stor del består av unge mennesker, selv om de andre aldersgruppene også lear øket, slik at den relative aldersfordeling ikke viser merkbare endringer. Blandt formenn og arbeidere ved sel- og hvalfangst er det også forholdsvis mange unge. Det henger delvis sammen med at hvalfangsten, som her spiller den største rollen, i de senere år har utvidet sterkt, og da selvsagt fortrinsvis med ung og effektiv arbeidskraft. Dessuten finner det med alderen sted en overgang fra hvalfangsten til andre yrker, fordi arbeidet på fangstfeltene er anstrengende og best høver for yngre mennesker. Aldersfordelingen for sel- og hvalfangstarbeidere i 90 og 90 fremgår av tabellen side 05*. For håndverkets vedkommende er det en typisk forskjell i aldersopbyggingen for mesterene, de selvstendig arbeidende, arbeiderne og bereguttene. Blandt læreguttene er alle under 0 år, blandt arbeiderne 4 pet., blandt de selvstendig arbeidende 8 pet. og blandt mesterene bare 8 pet.. Her gjør overgangen med alderen fra den ene gruppen til den andre sig sterkt gjeldende. I gruppen andre arbeidere og læregutter ved industri" er 44 pet. av alle under 0 år. For alle de andre livsstillingsgrupper ligger tallet lavere,

213 05* Formenn og arbeidere ved sel- og hvalfangst. Pêche de la baleine et chasse du phoque. Contremaîtres et ouvriers. Aldersgrupper. Groupes d'âge. Antall. Vtimbre. 90. Pct. 0,'0 Aldersgrupper. Groupes d'âge. Antall. N omb re. 90. Pct. 0/0 5-9 år og mere (70 +) Uopgitt Age non déclaré. 44 0, ,58 8,5 48 0, ,66 4,46 8, 5--0 år* ,, og mere Uopgitt I alt ,00 6 5,96,9,08,87 0,87,5 0,75 0,4 0,6 I alt 78 00,00 * Omfatter en aldersklasse mere enn yngste aldersgruppe i 90. * Y compris i,, groupe (/ qe plus que le plus jevne groupe d'âge de l'an 90. for anleggsarbeiderne på 4 pet., for fabrikkhåndverkerne på pet., elektrikere 4 pet., maskinister 5, verksmestere og formenn 8, småindustridrivende 5, og fabrikkeiere o.. 8. pet. Som nevnt har jordbruket mellem 90 og 90 greid å skaffe plass til mange unge, mens næringslivet ellers bare i liten utstrekning har formådd det. For industriens vedkommende er utviklingen siden 90 kjennetegnet ved en svak tilbakegang i antallet av arbeidere, dessuten var en betydelig del av dem som blev gruppert som industriarbeidere arbeidsledige. Det har sin interesse å bli klar over hvordan dette minskede behov for arbeidskraft i industrien mellem 90 og 90 har gitt sig utslag i industriarbeidernes aldersfordelin Tabellen side 06* gir oplysning om det. Selv om tallene for 90 og 90 ikke er helt sammenlignbare, gir de oss allikevel anledning til å se de viktigste trekk i utviklingen. På aldersgruppen 5-9 år falt i 90 5, pet. av de mannlige og,4 pet. av de kvinnelige industriarbeidere, mot i 90, da denne gruppen også omfatter de tyveårige, altså et aldersår mere bare henholdsvis og 0, pet. I absolutte tall finner vi i industrien i åringer blandt de mannlige arbeidere, i 90 bare åringer, en betydelig nedgang tiltross for at aldersgruppen i 90 omfatter et årskull mere enn i 90. Trekker vi fra de arbeidsledige, får vi for de absolutte tall en tilbakegang til 0 9 for 5-0 åringene; relativtallet viser derimot, når vi tar hensyn til de arbeidsløse, en liten stigning; det henger

214 06* Industriarbeidernes aldersfordeling 90 og 90. Ouvriers d'industrie. Répartition par l't ge 90 et år. 0-4 år. 5-9 år år år år år. 70 år og over. Uopgitt alder. 70 ans et audessus. de non déel«ré. I alt. Total. 90. Antall menn Hommes. Nombre. Pet 5, 7, 5,0 0,8 5, 9 6 5,7,4 00,0 Antall kvinner Femmes. Nombre. Pet,4,4 4,0 7,, 7,8 4,,0-00, år. år. år. år. år. år år. 7 år og over. Uopgitt aider. I alt. Antall menn... Hommes. ll Dinere. Pet...., ,8 5 47, ,0 88 6,8 67, , , 00,0 arbeidsledige 0 9 chômeurs. Pet Antall kvinner.. Femmes. Nombre. Pet arbeidsledige chômeurs. Pet ,,,0 5, 7, , 0, 4, 8,8, ,6 0,0 4, 9,0,0 8 84, , , , 078 4, 98 4, ,0 0, 00, ,9 00, ,0 0, 00,0 sammen med at de andre aldersgruppene også bar mange arbeidsledige. Aldersgruppene 0-5 år og 5-0 år viser også både i absolutte og relative tall tilbakegang for de mannlige industriarbeidere. I aldersgruppene 0-40 år, år og år er det derimot flere mannlige industriarbeidere i 90 enn i 90; det er de store kullene som vi i 90 hadde i aldersgruppene 0-50 år som nu er rykket op et tiår. Arbeidslosheten har imidlertid også forminsket disse kull sterkt, så den faktiske beskjeftigelse i absolutte tall også for disse grupper ligger lavere enn i 90. For bedømmelsen av dette forhold spiller det imidlertid en stor rolle at vi ikke har opgaver over de arbeidsledige i 90, og ikke vet hvor meget arbeidsledigheten dengang vilde ha redusert de tallene for 90 som er fort op i tabellen. Dette må man selvsagt vere opmerksom på. For kvinnenes vedkommende er det også en nedgang i aldersgruppen 0 5 år, i de eldre aldersgruppene finner vi imidlertid forholdsvis flere kvinnelige industriarbeidere nu enn i 90. Hvor stor prosent-del industriarbeiderne utgjorde av alle menn i de forskjellige aldersgrupper i 90 og 90 fremgår av tabellen på side 07*.

215 074 Industriarbeiderne 90 og 90. Les ouvriers d'industrie 90 et år og over , år. år. år. år. år. år. GO (ms et audessus. Uo p ^tt aldegr. Arie non (ieclarc. I alt. Total. Alle menn Hommes, total. Industriarbeidere Ourrers d'industrie, total. Pet.,6 7,9 9,0 6,5,4 9,4 0,5 7,8,5 ^0 5-0 år. -5 år. 6-0 år år år år. 6 år og over. Uopgitt g alder. I alt. Alle menn..... iloin t es, total Industriarbeidere Ourr'ters d' industrie S Pet ,,, 5,,6 0,6 8,7,9 9,9 Industriarbeidere : arbeidsledige 0 9 Ourriers d'industrie C/u'n teurs. Pet..,5 7,0 8,4 0,7 9,6 6,7 7,0 0,8 6,0 Industriarbeiderne utgjorde,5 pet. av alle voksne menn i 90, i 90 var bare 9,9 pet. av de voksne menn industriarbeidere, og trekker vi fra de arbeidsledige utgjør industriarbeiderne bare 6 pet. av alle. Nedgangen gjør sig særlig sterkt gjeldende for de unge. Av alle menn i aldersklassene 5-9 år, 0--4 år og 5-9 år var i 90 henholdsvis,6 pet., 7,9 og 9 pet. industriarbeidere. I 90 er prosentene for de tilsvarende aldersgrupper sunket til henholdsvis 5,,, og,, og hvis vi trekker fra de arbeidsledige til,5, 7 og 8,4. I aldersgruppen 0-9 år var det 6,5 pet. industriarbeidere i 90 mot 5, pet. i :90, i gruppene og er det derimot relativt flere industriarbeidere nu enn i 90. Innen varehandelen finner vi av de selvstendige få unge og forholdsvis mange i aldersgruppene 0-60 år. Blandt butikkekspeditorene og lagerarbeiderne m. v. er det forholdsvis mange unge; henholdsvis 77 og 68 pet. av alle personer i disse grupper er under 0 år. Særlig blandt butikkekspeditorene foregår det med årene en betydelig overgang til de selvstendiges rekker. For sjøfartens vedkommende er det også en tydelig forskjell i aldersopbyggingen. for de forskjellige livsstillinger. Blandt skibsførerne finner vi hovedparten i aldersgruppene år, og bare pet. er under 0 år. Blandt styrmennene er det flere unge enn blandt skibsførerne, men det er mange styrmenn også i aldersgruppen år. Fra da av synes imidlertid over-

216 08* gangen til skibsforerne å gjøre sig sterkt gjeldende. Blandt maskinistene er det få unge, mens det blandt matroser, fyrbøtere m. fl. er ikke mindre enn 70 pet. som er under 0 år. Fra denne livsstillingsgruppe skjer det imidlertid en overgang både til maskinister, til styrmenn og også til yrker utenom sjøfarten. Antallet av sjøfolk har steget sterkt siden 90; hvordan det har virket inn på aldersfordelingen, er det gjort rede for på side 4*. Det er før nevnt at jernbanedriften i siste ti-år viser tilbakegang i beskjeftigelse. Det har altså vært liten tilgang av folk, og det setter sitt tydelige preg på aldersopgavene. Det er forholdsvis få unge beskjeftiget i jernbanevesenet, flest unge er det blandt stasjonsbetjentene og fyrboterne, som er gjennemgangsstillinger. I det hele viser jernbanens personale sammenlignet med 90 en forskyvning mot de eldre aldersgrupper. Blandt telegrafister og telegrafassistenter og blandt bud ved telegraf- og telefonvesen finner vi forholdsvis mange unge; men disse yrker er også i stor utstrekning gjennemgangsstillinger. Under landtransporten merker vi oss at det blandt chaufførene er forholdsvis mange unge mennesker ; 6 pet. er under 0 år. Blandt kjørerne er det forholdsvis færre unge; og det er svært få unge losse- og lastearbeidere; forholdsvis færre til og med enn i 90. Antallet av losse- og lastearbeidere i det hele har som før nevnt gått tilbake siden 90, og denne tilbakegang har altså i første rekke gått ut over de unge. Innen de immaterielle erhverv finner vi forholdsvis flere unge nu enn i 90 blandt sakførerne, prestene og lægene. Blandt tannlægene er det forholdsvis mange unge; 4 pet. av alle tannlæger er under 0 år, også en sterk økning siden 90. Det forholdsvis store antall unge tannlæger i 90 henger sammen med den store tilgang til dette yrke i de siste 0 år, og med det forhold at denne utdannelse har vært forholdsvis kortvari Den kortere utdannelse gjør også at det blandt lærere og bestyrere ved folkeskoler er langt flere unge, nemlig 8 pet., enn blandt lærere og bestyrere ved Høiere skoler og seminarer hvor tallet er bare 4 pet. Personer som lever av føderåd, formuesinntekt og pensjon er naturlig nok gamle. Også av de forsorgsunderstottede faller størstedelen på de eldre årsklasser. Sammendraget for livsstillinger som forekommer i forskjellige erhvervsgrener viser meget typisk hvordan overgangen med alderen til andre livsstillinger bestemmer de forskjellige yrkers aldersopbyggin For begynnerstillingene kontorister og volontører finner vi en stor prosentdel, nemlig 67, i aldersklassen under 0 år. Disse yrker er imidlertid i regelen begynner- og gjennemgangsstillinger. I første oprykningsstilling, bokholdere, kasserere og f allmektiger m. v., finner vi allerede en meget mindre prosentdel under 0 ål, nemlig bare pet. Går vi videre, finner vi blandt kontorchefene bare 5 pet. under 0 år; og for direktørgruppens vedkommende utgjør folk over 40 år 60 pet. av alle og bare pet. er under 0 år. Blandt ingeniørene er bare 7 pet. under 0 år, blandt teknikere med en mere kortvarig utdannelse derimot hele 55 pet. Gruppen vaktmestere og bud

217 O9* er i sin helhet sterkt påvirket av alle de unge budene, og 8 pet. av alle i denne gruppe er under 0 år. For kvinnenes vedkommende merker vi oss at en betydelig større del av de erhvervende kvinner er under 0 år enn tilfellet er for mennene. Mens 5, pet. av de erhvervende kvinner er under 0 år, er tallet for mennene bare 4 pet. At de erhvervende kvinner er så unge, henger for det første sammen med at de kvinneerhverv som spiller noen rolle som for nevnt først og fremst er det lønnede husarbeide, dernest rekrutterer kvinnene i stor utstrekning arbeiderstillinger i jordbruk og industri og underordnede funksjonærstillinger i alle næringer. Alle disse yrker er yrker hvor man kan slippe til i ung alder, og da kvinnene dessuten i stor utstrekning slutter i sitt arbeide når de gifter sig, er det rimelig at de erhvervende kvinner er sterkt preget av de unge. Det forhold at kvinnene i stor utstrekning vender tilbake til erhvervslivet igjen som enker, setter også sitt preg på tallene. Om man i tabellen side 0* fl går gjennem de enkelte grupper for kvinnene, ser man tydelig hvordan aldersopbyggingen innen de enkelte livsstillinger er preget av disse forhold. Fordelingen er ikke lik for alle yrker. Således er det f. eks. blandt selvstendige kvinner som blandt selvstendige menn forholdsvis få unge, og også innen andre grupper, som personer som lever av føderåd, formuesinntekt og pensjon er det mest gamle. Men innen de fleste yrker som tallmessig sett spiller noen rolle som kvinneerhverv, nemlig arbeider- og funksjonærgruppene, er det overordentlig mange unge. Vi skal ikke her gå nærmere inn på disse forhold, men noie oss med å henvise til tabellen. I oversikten over livsstillingene ved Folketellingen av 90 (. hefte, s. 56*---57*) er det påpekt at aldersopbyggingen ikke er den samme for de samme livsstillinger i bygder og byer. Man hoier sig med å gjøre opmerksom på dette, men skal ikke komme nærmere inn på hvordan det ligger an nu. Tallene for 90 fremgår av de detaljerte alders- og livsstillingstabeller i dette hefte. I oversiktstabellen i slutten av dette kapitel er også for hver livsstillingsgruppe anført forholdstallene for de ugifte, gifte og for gifte. Man vil se av tallene at det stort sett er så at det er flere ugifte i en yrkesgruppe jo flere unge det er. Da giftermålshyppigheten i sterk grad avhenger av alderen, er det nødvendig, for å få en bedre oversikt over dette spørsmål, å se på antallet av gifte og før gifte innen de enkelte aldersgrupper for de forskjellige livsstillinger. Tallene for de viktigste livsstillingsgrupper for mennene i 90, 90 og 90 er anført i tabellen side 0*-- n. Selv om man spalter materialet efter alder, viser det sig å være stor forskjell i giftermålshyppigheten for de forskjellige livsstillinger. Særlig er variasjonene store for aldersgruppen 0-9 år; det lien ger imidlertid til dels sammen med at enkelte livsstillinger har en sterkere representasjon for årene rett før 0-års alderen enn andre, og dermed også flere gifte. For aldersgruppen 50 år og mere, hvor prosenttallene vil angi prosentdelen av dem som overhodet gifter sig i de forskjellige livsstillinger, er tallene jevnere, selv om det fremdeles er 4*

218 0* Pct. gifte og før gifte menn i de enkelte aldersgrupper. P.c. hommes mariés, divorcés et veufs dans les groupes d'dge particuliers. Erhvervsgrupper. Groupes de profession. 0-9 årl ans. 0-9 år ans år ans. 50 år og over4 ans et au-dessus. I over år Au-dessus de 5 ans, total. Selvstendig næringsdrivende og selvst arbeidende Chefs d'exploitation et ouvriers indépendants ,7 74,0 85,9 90 6,6 7,8 85,6. 9 0, 5 5,5 7,8 84, 89, 40, 8,5 90, 9, 4, 80, 89, 9,9; 4,7 77,4 86,8 9,7 Kontor- og butikkfunksjonærer.. i 90 Employés de bureau et de magasin. ( Formenn og arbeidere 0 Contremaîtres ét ouvriers. Gårdbrukere, selveiere Propriétaires cultivateurs. 90 Husmenn Joürnaliers agricoles, payés partielle- 90 ment par une exploitation agricole. 90 { ,7 68,5 8,8 86,8 0,6 7, 84,4 88,8 4,7 69,8 8,4 88,6 5, 69, 8,4 89,0 4,4 7, 86, 88,5 6,7 84,9 9,7 94,7 59,9 8,0 90,4 94, 55, 8,0 87,4 9,4 9 0, 94,8 96,8 97,6 8,9 95,0 95, 97, 59,6 85, 9,6 95, Jordbrukstjenere Domestiques de ferme. Andre jordbruksarbeidere. Autres laboureurs agricoles. Skogsarbeidere Ouvriers forestiers. Fiskere og fiskeriarbeidere.. Pécheurs et ouvriers de pêche. { { { ,6,0,8 0,,6 4,9,0,9 6,0 9,5 6,,,0 65,0 74,7 8,0 5,5 6,0 69,8 77,,8 6 0, 6 67,7 7 7, 9, 57, 7,9 8,9 5,7 64,5 79, 85, 7,5 65, 76,8 85, 5,0 7,4 85,6 89,8 6,8 74,9 88,0 9,9,7 69,9 84, 9.5 Håndverkere og håndverksarbeidere, alle 90 slags.. 90 Artisans et ouvriers de métier, total. 90 0, 7 7,7 86,4 89,9,9 74,9 86,8 90,9 9,8 75,9 8 4, 7 89,6 Særskilt: Séparément Ilåndverksrnestere og selvst. arb. f håndverkere { 9 0 Métier, patrons, et petits patrons i 90 travaillant seuls. Håndverksarbeidere 90 Métier, ouvriers ,9 86, 89,8 9,4 76, 8 4, 89,8, 74,4 87,4 9,7 9,4 75,8 85, 89, Selvst, snekkere 90 Menuisiers, in^é enflants. t 90 I 90: -0 år. En 90: - 0 ans. I 90: -40 år. En 90 :: - 40 ans. I 90: 4-50 år. En 90: 4-50 ans. 4 90: 5 år og mere. En 90: 5 tans et au-dessus. 6,5 7, 85,4 88, 4 r 7,8, 8,4 89,

219 * Pct. gifte og for gifte menn i de enkelte aldersgrupper (forts.). Erhvervsgrupper. Groupes de profession. 0-9 Ani 0-9 år år og over4 Håndverkere (forts.). Snekkerarbeidere. 90 Menuisiers, ouvriers. 90 Selvst. skomakere.. 90 Cordonniers, indépendants. ndppendan t. 9 0 Skomakerarbeidere.... f 90 Cordonniers, ouvriers. t 90 Selvst. boktrykkere 90 Imprimeurs, indépendants. 90 Boktrykkerarbeidere 90 Imprimeurs ouvriers. 9 0 Selvst. tømmermenn 90 Charpentiers, indépendants. ndependants. 90 Tømmermaiinsarbeidere 90 Charpentiers, P ouvriers. 90 Fabrikk-, anleggsarbeidere o.. 90 Ouvriers de fabrique et ouvriers dé 90 construction, total. 90,7 74, 90,5 94,5 7, 8 0, 9 0, 9, 40, 68,4 0,6 88, , 4 8 7, 0,9 55,4 74,6 8,6 6,7 56, 69, 80,7 58, 9,4 89,8 95,, 9 0, 0 9 7, 0 9,,8 76,9 86, ,9, , 7, 74,7 85,9 94, 44, , 8 9,, 78,4 9,5 96,5 0, 78,5 89,7 94,6 7,4 8,6 89,9 9,7,7 77,8 88, 9, 6,7 8,6 90,0 9,5 Særskilt: Séparemént : Gru Ouvriers de mines Arbeidere ved støperier og mekani- ( 90 ske verksteder Ouvriers de fonderies et d'ateliers mécaniques. Sagbruks- og høvleriarbeidere.. ( 90 Industri dés scieries et du robotage. 90 de bois, ouvriers. k 90 Tremasse-, cellulose- og papirarbeidere ( 90 Industrie dé la pulpe, de la cellulose 90 et du papier, ouvriers. l 90 Skofabrikkarbeidere.. 90 Fabriques de chaussures, ouvriers. { 90 Anleggsarbeidere., ( Ouvriers de constructi on., 90 Detaljhandlere.., ( 90 Marchands en détail. t Butikkekspeditører 90 Commis de magasin. 90 Hotell- og kafétjenere } 90 Garçons d'hôtels et de cafés. `0 90 0,7 7, 85, 86, 7, 76,4 88,7 9, 7,7 8, 9,0 9,4,8 84,7 9,4 95,0,4 79,9 89, 94, 4,4 -,5 90,4 94, 9, 8, ,,9 77, 88, 9,4,0 75, 86, 9,4 48,0 87,9 94, 96, 8, 5 8 5, 9, 9 6, 48,8 86,4 9,6 95, 8, 76,5 9, 9,9 8,4 77,6 88,5 94, 6,8 69,6 8,4 88,4 5,0 7,9 85,8 9,0 4, 8,4 89, 9,4 4, 7,6 86,5 9,0 48,4 80,9 88,8 9,0 46,9 8, ,7, 5 4, 4 68, 7 7, 6,4 6,4 7, 4 80, 5, 7 70,4 7. 7,, 70,4 85,0 85,7 8, 7,9 80,9 8,6 ) ) ) og 4)-se anmerkning forrige side. ) ) ) et 4) - voir note page précédente.

220 * Pct. gifte og før gifte menn i de enkelte aldersgrupper. (forts.) Erhvervsgrupper. Groupes de profession. 0-9 år. 0 9 år år. 50 år og over4. Skibsførere J 90 Capitaines marchands. 90 Styrmenn Officiers de bord. Matroser. 90 Matelots. 90 Losse og lastearbeidere Débardeurs et chargeurs. Lokomotivførere Mécaniciens de locomotives. Jernbanekonduktører Conducteurs de train. Banevoktere o.., j 90 Gardes-voies, etc. l 90 Postbud { 90 Facteurs du service postal. 90 { [ ,4 85,7 9, 97, 5,6 84,9 94,8 95,8 0, 6 7,5 87, 88,4 6,7 75, 87,6 9 0, 7, 56,4 78,5 87,8 6, 66,4 8,6 88, 49,4 8, ,8 48, 8,7 88,8 9,7 6 7,9 84,9 9,4 65, 9,4 95, 97,9 7,4 97, 96,4 96, 5,8 87,5 96,4 99, 70,9 9, 96,4 98,7 49,0 87, 9,9 94,6 8, 89,7 9,8 9 4, 7,9 67,9 80, 9,6 9,5 7,9 8,7 89,4 Advokater og sakførere Avocats. f ,8 67, 85, 8,7 57,9 75,6 86, 87, 5,4 7,8 9,5 89,6 Prester. S Pasteurs. 90 Læger, j 90 Médecins, ll 90 Lærere ved høiere almenskoler... f 90 Professeurs des lycées, des colléges. 9 0 Folkeskolelærere. 90 Professeurs f d'écoles ^ primaires. 90 Direktører, disponenter o { 90 Directeurs, gérants, etc. 90 Kontorfolk, alle slags 90 Employés de bureau. t 90 Ingeniører og teknikere, alle slags. 90 Ingénieurs et techniciens. 90 8,6 8,9 9,4 96,6 8,9 85,5 95,0 97, 57, 84, 94, 96,5 4,5 8, 86, 9,6 47,4 85,4 9,5 9,7 8,0 68, 78, 88,4 9, 64, 87,0 89,6 5,8 7,4 88,0 94,0,4 76,5 89,6 94,0 49,' 84, 9, 94, 49, 86, 9,9 94,8 9,4 70,9 84,5 87,6,8 7,0 85,8 89,6 7, 65, 86,5 89,4 5,9 80, 90, 9, ) ) ) og 4)-se anmerkning side 0*. i) ) ) et 4) -voir note page 0*.

221 * stor forskjell mellem de forskjellige grupper. På den ene side merker vi oss jordbruksarbeiderne med en meget lav giftermålshyppighet; høie tall har bl. a prestene, gårdbrukerne, industriarbeiderne, tildels håndverksarbeiderne, videre lokomotivførerne, jernbanekonduktørene, skibsførerne m. fl. Mange forhold spiller inn og virker til denne forskjell i giftermålshyppighet for de forskjellige livsstillinger. En stor innflytelse har sikkert levebrødenes større og mindre stabilitet og inntektene i forhold til den sedvanlige levestandard i vedkommende befolkningslag; alders-inntektskurvens forløp, skikk og bruk m. v. spiller også en stor rolle. Man skal ikke her komme nærmere inn på disse spørsmål, men henvise til. hefte av Folketellingen 90,. side 5* fl og Hovedoversikt over folkemengdene bevegelse 9-90," side * fi, som utførlig gjør rede for disse tin Med hensyn til utviklingen mellem 90 og 90, viser tabellen for alle livsstillingsgrupper under ett at antallet av gifte og før gifte menn i laveste aldersgruppe bare har gått lite tilbake, nemlig fra 6,6 pet. i 90. til 5,5 pet. i 90. Til jevnføring kan anføres at gjennemsnittsalderen for menn ved ekteskapets inngåelse viser forholdsvis små endringer i den senere tid. I fem-året var gjennemsnittsalderen 8,96 år, gikk i femåret 9-95 op til 9,9 og i fem-året til 9,87 år. Større nedgang i giftermålshyppigheten i yngste aldersgruppe viser gårdbrukerne, fiskerne, håndverkerne, styrmenn, losse- og lastearbeidere. Advokater og sakførere samt prester viser en betydelig tilbakegang, noe som på det nærmeste henger sammen med den overordentlige gunstige økonomiske stilling disse yrker hadde i tiden omkring forrige folketellin Andre livsstillinger viser et forholdsvis større antall gifte og for gifte i yngste aldersgrupper nu enn i 90;. det gjelder f. eks. kontor- og butikkfunksjonærene, jordbrukstjenerne, fabrikk- og anleggsarbeiderne, lokomotivførerne, jernbanekonduktørene, banevokterne, postbudene, lægene og folkeskolelærerne. For kvinnenes vedkommende henviser man til tabellene. Med hensyn til denne sammenligning av tallene for 90 og 90, må man merke at yngste aldersgruppe i 90 omfatter aldersårene 0 9, i 90-0 år. Dette kan delvis forklare stigningen i giftermålshyppigheten i yngste aldersgruppe for enkelte livsstillinger; at nedgangen i procent-tallet for yngste aldersgruppe er så liten (fra 6,6 til 5,5 pet.) kan også delvis tilskrives dette forhold. Videre er det mulig at aldersgrupperingen innen aldersklassen 0--9 år kan ha endret sig siden 90 for enkelte livsstillinger, slik at det i 90 i noen yrker er forholdsvis flere nærmere 0 år enn i 90 og omvendt. Dette vil selvsagt spille en stor rolle, og vil kunne påvirke tallene sterkt. Ellers er det stort sett de økonomiske forhold som ligger bak variasjonene i tallene. Rummeligere forhold og en bedret levestandard vil virke i retning av en høiere giftermålshyppighet. På den annen side skyldes nedgangen i giftermålshyppigheten i enkelte livsstillinger for en stor del økonomiske forhold.

222 Menn ogg kvinner eg i næringsgrupper,soclalstlllin g ' ' e r og fremtredende livsstillinger g fordelt på p alder og g ekteskapelig p g stillin g Hommes et femmes s dans lesgroupes deprofession, les positions p ^ ocz sociales et les pp professions importantes, ^ h répartis p par l',qe et l'état civil. Erhvervs- og o livstillin g sgru ^ ^Aer, Groupes de profession år ans år ans nés nés Aldersgrupper. Groupes de lage år ans år ans år ans år ans nés nés nés nés Ekteskapelig stillin État civil år Før år ans nés år ans nés og over 859 og før. et avant. Ugifte. Célibataires. Gifte. Mariés gifte. Veufs ou divorcés. I alt. Total. y m uc-^ u R. A. Menn. Hommes. I alt menn 5 år og over Hommes 5 ans et au-dessus. Total. Herav erhvervende Dont exerçant une profession. Erhvervsgrupper. b AØ Grandsroues p d e ro p ession.. Jordbruk og g skogbruk b Agriculture 9 et exploitation p des forêts. Fiske og g fangst. Pêche. Håndverk og g industri. Métier et industrie. Hotell- og kafédrift. Hôtels et cafés.. Forretningsvirksomhet g ellers. Commerce. S' Øf art. 9Navigation Jernbane, ^P post, ^ telegraf g etc. Service des chemins de fer, des postes et de télégraphe, etc. Almindelig g landtransport Port Autre transport p par p terre. Immateriell virksomhet Professions libérales et administrationubli ^ que. S o cialstillin ^ er. Positions sociales. Se lv st, n æ rin driv s nde e og selvst.. arbeidende Chefs s d l^ éx p loitation et petitsp petits patrons travaillant seuls. HØiere funksjonærer. J Employés supérieurs. ^ G G G G G G8 4 54G

223 Menn og kvinner i næringsgrupper, sosialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillin ^^ sgru pp er. 5-7 år år år år Aldersgrupper år I år år år år log over og før. Ekteskapelig stillin Ugifte. Gifte. Før gifte. I alt. Pct. under 0 år. A. i\ienn (forts.). Fagfunks b J onærer Employés spéciaux ^.... Kontor- og ^ butikkfunksjonærer butikkfunksjo nære Employés de bureau et commis de magasin,. Formenn og g arbeidere o,, Contremaîtres et ouvriers Fremtredende livsstillinger. Professions importantes. Jordbruk ^ gartneri og skogbruk. _Agriculture, horticulture, exploitation p desforêts. Gårdbrukere og småbrukere Propriétaires p cultivateurs. Forpaktere. A Tenanciers H v. slektninger beskjeftiget m, J g J ^ jordbruk J og fedrift Membres de famille occupés ^ à l'agriculture et à l'éleva 9e Husmenn Journaliers agricoles, Ø ^^y payés partiellement p ^par une exploitation agricole. Jordbrukstjenere. J Domestiques q de erme Andre faste jordbruksarbeidere.,., Autres laboreurs agricoles, 9 ^ engagement ixe. Jordbruksarbeidere hos forskjellige., Journaliers agricoles. ' - -,:, ',, Ø 4, Ouvriers forestiers et ouvriers au,otta 9e du bois. Fiskere, selvstendige. g Pêcheurs, ^ indépendants p o 47 Formenn og arbeidere ved fiske Pêche, contremaîtres et ouvriers. Formenn og g arbeidere ved sel- og g hvalfangst g Pêche de la baleine ethasse c du phoque, p 9 contre- maîtres et ouvriers

224 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og g livsstillin g^ s P^ ru er. A. Menn (forts.). Håndverk. Métier. Mestere. Patrons Selvstendig g arbeidende. Ouvriers indépendants ^ Arbeidere iberegnet b formenn, men ikke læregutter) Ouvriers a compris ^ contremaîtres, ) non com - ^ris apprentis). Håndverkslæreutter. b g Métiers ) apprentis I^y^. Annen industri. Autres industries. Fabrikkeiere o.. Propriétatres de fabriques, indu enl a'nts. Småindustridrivende Propriétaires de petits établissements industriels. Verksmestere og g formenn Chefs d'ateliers et contremaîtres. Maskinister. Mécaniciens.. Elektrikere. Électriciens Fabrikkhåndverkere. Artisans fabrique. Arbeidere ved anlegg Entreprises de construction, ouvriers. Andre arbeidere o bg læregutter ouvriers et a pp sentis. Varehandel. Commerce de marchandises. Grosserere. N' Øociants Landhandlere. Marchands de campagne. 5-7 år år år år Aldersgrupper. 40 år år år år år og over 859 Ugifte. og før. Ekteskapelig stillin Gifte. Før gifte SØ I alt. Pct. under 0 år.

225 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og g livsstillin gl; s PP ru er. A. Menn (forts.). Andre detaljhandlere J Autres marchands en détail. Handelsreisende. Commis voyageurs.. Butikkekspeditører. Commis de magin 9 Lagerarbeidere, g bud, o,. Ouvriers de dépôts, garcons, etc. Hotell- og kafédrift o.. Hôtels et cafés. Selvstendige. Indépendants Tjenere J samt bud o.. Domestiques et garçons, J ^ ^ etc. Sjøfart. J^. Navigation. J Skibsredere. Armateurs Skibsførere. Capitaines 7 Strmetno Y ^radiotelegrafister b Officiers de bord, et radio-télégraphistes. Maskinister. Mécaniciens Matroser, fyrbøtere o a. s' J^menn Matelots, chauffeurs et d'autres marins. 5-7 år i I -5 år I år år 904 Aldersgrupper. -40 år år år år år og over og før. Ekteskapelig stillin Ugifte.l Gifte. Før gifte. I alt. Pct. under 0 år i I i J ernbanedrift Exploitation des chemins de fer. Lokomotivførere. Mécaniciens de locomotives. Konduktører. Conducteurs de train Bane- o g bg banevoktere Piqeurs q de voie, ^J chefs-magasiniers, ardesvoies Stasjonsbetjenter, f rbøtere Y m, v Chefs de stations adjoints, chauffeurs, > etc E fi

226 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillingsgru ^er. g bb pf Menn (forts.). Telegraf- g.og b telefonvesen, Service télégraphique et téléphonique. Telegrafister o telegrafassistenter og et commis. Bud og andre arbeidere Facteurs et d'autres ouvriers. Postvesen. Service des postes. Poståpnere. Receveurs auxiliaires des postes. editorer, -assistenter, -elever o.... Commis, aides et élèves é de bureau du service postal. Postpakkmestere. ^ o. a. formenn, ^lpostbud o. a arbeidere Maîtres de service de messag erie et d'autres contremaîtres, farteurs et d'autres s ouzo zers. Alm, landtrans port. Transport ordinaire par terre. Bileiere vonmenn g Propriétaires p d automobiles loueurs de voitures. Kjørere med egen g hest eller bil... Cochers de fiacres, > chauffeurs d'auto pour compte Chauffører i andres tjeneste. J Chair éurs d'auto Kjørere i andres tjeneste. Cochers og lastearbeidere Débardeurs et chargeurs. Immaterielt erteverv. Professions libérales et administrationubli p ^ue. Advokater, sakførere. Avocats Høiere off, funksjonærer Employés supérieurs dans l'administration civile Aldersgrupper Ekteskapelig stillin år Pct. år år år år år år år år og over Ugifte. Gifte. Før I alt. under gifte. 0 år og før ` ! G OOU l

227 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillings ru p, er. ^ bg P A. Menn (forts.). HØiere officerer. Officiers supérieurs. Kapteiner remierleitnanter Capitaines et lieutenants. Biskoper P og g A prester i statskirken, Evéques q et ^ pasteurs de l'élise ^ de l'état. Læger. Médecins Tannlæ g er. Dentistes Sykepleiere. Infirmiers. Lærere og bestyrere S ved hyhiere almenskoler og seminarier ,,.,. Professeurs etrinci- p aux ^ de lycées J et d'écoles normales. Lærere og g bestyrere ^ ved folke- og fortsettel- sesskoler Instituteursrinci ^ aux ^ d'écoles primaires et de Musikere og sangere g g Musiciens et chanteurs Aldersgrupper. Ekteskapelig stillin 5-7 år 8-0 år -5 år 6-0 I -40 år I år 4-50 I 5-60 år år år år og over Ugifte. Gifte. Før gifte og før. I alt Pct. under 0 år i Ikke erhvervende. Sans profession. FOderd Paysans J vivant, ^ en pension p sur la terre après ^ l'avoir cédée à leurs héritiers. Formuesinntekt Personnes vivant de leurs revenus. Pensjonister J. Pensionnés. Fattigunderstøttede. ^ Assistance publique q Gz Inkl. 9 med uopgitt alder. I' compris 9 l'âge non déclaré. inkl 4 med uopgitt ekteskapelig stillin Y compris 4 état civil non déclaré.

228 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillin sgru er. ^ g b AØ A. Menn (forts.). Livsstillinger som forekommer i forskjellige J ^ erhvervs g ru P er. Positions dans les différents groupes. Direktører, disponenter o Directeurs c.^érants etc. Kontorchefer o.. Chefs de bureau, etc. Bokholdere, kasserere fullrnegtiger b b o.. Comptables, > caissiers, adjoints, ^ etc. Kontorister, volontører o... Employés de bureau, surnuméraires, etc. Ingeniører. g Ingénieurs.l Teknikkere. Techniciens Vaktmestere, bud. Huissiers etar 9 ^ons B. Kvinner. Femmes. I alt kvinner 5 år og over Femmes 5 ans et au-dessus. Total. Herave rh tielvend^ e. Dont exerçant une profession. +'rhvervsgrupy^ b N pp l' er. Grands groupes de profession. Jordbruk og skogbruk Agriculture, 9 exploitation de forêts. Håndverk og industri Métiers et industries. Forretningsvirksomhet b ellers. Commerce Jernbane, post, telegraf etc. Service des chemins de fer, des postes et de télégraphe etc. 5 7 år år år år 904 Aldersgrupper. -40 år år år år og før G G Ekteskapelig stillin 7 år og over Før 859 Ugifte. Gifte G G G G gifte I alt Pct. under 0 år. c,d G c G ,

229 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillingsgrupper. ^b AA B. Kvinner (forts.). Immateriell virksomhet Professions libérales et administration publique. Gifte husmødre. Mères de famille mariées. Hj.v. J døtre og g andre husarb. slektninger,.. 8 et d'autres membres de famille travaillant à la maison. Lønnet husarbeide. Travail domestique payé. 9 Soda ', s tillin e r, Positions sociales. Selvst, næringsdrivende g og selvst. arbeidende. 4 Chefs d'éx ^ loitation et p petits ppatrons travaillant seuls. Høiere funksjonærer. J Employées supérieures. p Fa funksjonærer. ^ J Employées spéciale s éciales.. 6 og ^ butikkfunksjonærer 54 de bureau et commis de magasin. 9 Formenn arbeidersker og Jtjenere.. 0 Contrema^itresses ouvrières, servant es. Jordbruk, gartneri og skogbruk. Agriculture, horticulture, exploitation des foréts. Selvstendige. Indépendantes Hjemmev. J slektn, besk'. J v. J 'ordbr. og fedrift 6 Membres de famille occupés p à l'agriculture 9 et à l'éleva e. Husmenn ^\ l Journalières agricoles ^ payées pj 0^ partiellement par une exploitation p agricole. 9. Budeier og andre jordbrukstjenere og arbeidere 4 Laitières et d'autres domestiques 4 de ferme Aldersgrupper ] Ekteskapelig stillin Q-70 7 år år år år år år år år år og over Ugifte. Gifte. Før gifte og før I alt Pet. under 0 år

230 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillingsgrupper. ^^ 5 7 år 95-, 8-0 år år år Aldersgrupper. -40 år år år år år og over 859 og før. Ekteskapelig stillin Ugifte. Gifte. Før gifte.. Pct. under 0 år. B. Kvinner (forts.). Industri, Industrie. Fabrikkeiere og eiere av vaskeribedrifter Propre de fabriques q et de blanchisseries. Selvst, friserdamer.....,. Coiffeuses, indépendantes. Eiere av strykerier og andre småindustribedrifter Repasseuses et d'autres propriétaires de petits etablissements industriels. Selvst. arb. friserdamer Coiffeuses etites atronnes travaillant seules,p ^ Strikkersker Tricoteuses,p etites ^atronnes travaillant seules Andre Selvst, arbeidende D'autres etites atronnes travaillant seules. Best Trerinner og formenn Gérantes et contremaîtresses. Arbeidersker ved : Ouvrières à : Tresk A erier ^ cellulose- CAP og a irfabrikk. Industrie du rabota 9 e de bois de, cellulose dea- ^pier. Pa Pirvareindustri Industries de a ier et de cartonn e. Kalosje- J o g annen ummiindustri g Industries de aloches et d'autres articles en caoutchouc. Sinnerier A og ^ veverier Industrie de - lature et de tissa Je. Trikotas'eindustri. J Industrie de tricota ge. Skofabrikker, Fabrication de chaussures S Y ersker for private Couturières drer desarticuliers. p Skredderi o, a, konfeks J onsindustri Métiers de tailleur et d'autres industries de con ettion. 5S 4G G S 4 t S G î S S S ? E44 69 G5 SØ â `L S i

231 Menn og kvinner i næringsgrupper, socialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhvervs- og livsstillingsgrupper. ^ b b pp B. Kvinner (forts.) Arbeidersker ved : Ouvrières à: (forts.). Ansatte friserdamer. Coiffeuses, ) engagées J gj Vaskerier og strykerier Y Blanchisseries et repassage. Hermetikkfabrikker. Industrie de conserves. Chocolade- og dropsfabrikker Industrie de chocolat et de bonbon. Trykkerier o.. Imprimeries. Y ^ Professions libérales et administration publique. Jordmødre. Sages-femmes Sykepleiersker. Infirmières Aldersgrupper. Ekteskapelig stillin Handel og g transport. ^ Commerce et transports. Grosserere, detaljhandlere J Ø og ^agenter Négociantes, marchandes en détail et commissionnaires. Småhandlei e. Petites marchandes. Butikkekspeditriser. P Commis de magasin J. La g erarbeidersker o.. Ouvrières de depôts. p Hotell- o g t' ens'onateiere pensjonateiere J Propriétaires p d'hôtels et de pensions. ^ Kvinner som lever av å ha losjerende J Logeuses. J Tjenere ved hoteller, ) cafeer, ) etc.. Servantes d'hôtels et de cafés, etc. Telegrafistinner b og telegr grafassistenter Télégraphistes et commis. Telefonistinner. Téléphonistes.. pnersker Receveuses auxiliaires des postes. Immaterielt erhverv. e v. 5-7 år år 9- -5v år år år år år år år og over 859 Ugifte. Gifte. Før gifte og før. 46 asz S H `L G I alt. Pct. under 0 år. ca cnd

232 Menn og kvinner i næringsgrupper, sosialstillinger og fremtredende livsstillinger fordelt på alder og ekteskapelig stilling (forts.). Erhverti s- o livsstillin s ru ei. g ^ b pp o 5-7 a r øt år a ø år år Aldersgrupper. -40 år _ 4-50 år år _ o 6 70 år år og g over 859 og før. Ekteskapelig stillin Ugifte. Gifte. Før gifte. I alt. Pct. under 0 ar. B. Kvinner (forts.). Folkeskolelærerinner rnstitutrices des écolesrim p aires. Indre lærerinner. Autres institutrices Vlusikere sangere. g Mucisiennes, chanteuses n 4 Lønnet husarbeide. Travail domestique ^ payé. ^J Flusbest tirrerinner o Femmes nes de mena ménage, 9^ e etc. FIust'enere J hos Aprivate omest ^ ues chez des pparticuliers. ^^ )ldfruer og tjenere J p på anstalter etc !'emmesc de chargj e et domestiques aux n - stitutions. Vaskekoner. Laveuses, etc. c Ikke erhvervende. Sans profession. 'Øderåd Paysannes y vivant en pension ^ sur la terre après l'avoir cédée à leurs héritiers. H'ormuesinntekt Personnes vivant de leurs revenus. Pens' J o ni ster. Pensionnées '.,..,.. 'atti g undestøttede. Assistance publique ^. 0 Livsstillinger som forekommer i forskjellige næringsgrener. Positions dans les différentsrou g pes professionnels. (ontorfunks'onærer J i off. tjeneste. J Employées de bureau de l'administration civile.... n-- i p privat tjeneste. ^ Employées p^ e de bureau au service des particuliers

233 Tabeller. Tableaux.

234 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Personnes de 5 ans et plus, réparties par profession, par cage et par état civil. Riket. Royaume. Menn. Hommes. Erhvervs- og livs - stillingsgrupper. Groupe de profession. Ø Aldersgrupper. Groupes d'âge. ^ N.Ø^ e xw v x og over 859 og før Alder uopgitt Age inconnu I alt Total I ait menn 5 år og over. Hommes de 5 ans et plus. Total. Socialsti l l i nger. Groupes sociaux. Selvstendig næringsdrivende. Chefs d'établissement _ i _ Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Høiere funksjonærer. Employés supérieurs. Fagf unksj on ærer. Employés spécialistes _ ug Kontor- og butikkfunksjonærer. Employés de bureau et de magasin. Formenn og arbeidere. Contremaîtres et ouvriers. Husarbeide hjemme. Travail domestique S ialt I = ugifte célibataires, -- gifte mariés, = før gifte veufs et divorcés, = total. = né. Hjørnetallene i totalsummene angir: Personer med uopgitt ektesk. stillin Les chiffres aux coins des sommes totales indiquent : Dont personnes avec état civilinconnu.

235 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Ø cl 0 Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstill. (forts.) Egne midler. Personnes vivant de leurs revenus. Pensjonister, offentlig og privat forsørgede etc. Pensionnés, pourvus par assistance publique et bienfaisance privée. Uopgitt social stillin Position sociale non spécifiée. Erhvervsgrupper og livsstillinger. Groupes de profession. I. Jordbruk, gartneri og skogbruk. Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvstendig næringsdrivende. Chefs d'exploitation. Selvstendig arbeidende. Petit patrons travaillant seuls. Funksjonærer. Employés. Formenn og lign. Contremaîtres, etc. Se note, og side ll v ialt

236 Folketelling 90 4 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Arbeidere og lign. Ouvriers, etc. Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Gårdbrukere, selveiere. Ciultivate,,rs, propriétaires. Herav angitt som smâbrukere. Dont spécifié comme petits propriétaires. Forpaktere. Ferm-iirs. Leilendinger, bygselmenn. Tenanciers. o o OS I o ' Gårdsbestyrere m. v. Régisseurs de propriétés, etc Jordbrukstjenere. Domestiques de ferme. Andre faste jordbruksarbeidere. Autres laboureurs agricoles (engagement fixe). Husmenn. Journaliers agricoles (payés partiellement par une exploitation agricole). Se note, og side _-. 4 _ i i i

237 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Enkelte vikt. livsst. (forts.) og over og før Alder uopgitt I alt Jordbruksarbeidere hos forskjellige gårdbrukere. Laboureurs agricoles (journaliers) Hj.værende sønner og slektninger beskj. med jordbruk og fedrift. Membres de famille occupés à l'agriculture et à élevage. ug Selvst. ved hagedyrkning og gartneri. Horticulture et jardinage, chefs d'exploitation. Formenn og arb. v. hagedyrkning m. v. Contrematres et ouvriers, etc _ Skogsarbeidere, alle slags, huggere, kjørere m. v. Ouvriers forestiers, blicherons, charretiers, etc. g Fløtnings- og lensearbeidere. Ouvriers au flottage des bois et aux estacades flottantes ' î II. Fiske og fangst. Pèche, total. g Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvstendig næringsdrivende. Chefs d' exploitation $e note, og side.

238 Folketelling 90 6 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. es Ø v 5-7 o. x v Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Selvst. arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Funksjonærer. Employés. Formenn og arbeidere. Contremaitres et ouvriers. Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Eiere av fiskeribedrifter (fiskefartøier), notredere. Propriétaires d'entreprises de pèche, armateurs ] o Selvstendige fiskere. Pécheurs Formenn og arbeidere ved fiske. Contremaitres et ouvriers de pêche. hvalfangstførere og skyttere. Maitres de bateaux de pêche, tireurs Formenn og arbeidere ved sel- og hvalfangst. Contremaitres et ouvriers à la pêche à- baleine Se note, og side.

239 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper, Ø x v x Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt III. Håndverk og industri. Métier et industrie, total Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvstendig næringsdrivende. Chefs d'établissement. Selvst. arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Hàndverksmestere. Artisans patrons. Selvstendig arbeidende håndverkere. Artisans travaillant seuls. Hoiere funksjonærer. Employés supérieurs. Fagfunksjonærer. Employés spécialistes. Kontorfunksjonærer. Employés de bureau. Håndverksformenn v. håndverksbedrifter. Contremaitres artisans ialt ialt g fg : I Se note, og side.

240 Folketelling 90 8 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø o og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Andre formenn og lign. Autres contremaitres, etc. Maskinister. Mécaniciens. Elektrikere. Électriciens , Fabrikkhåndverkere (undt. formenn). Artisans de fabrique (contremaîtres exceptés). Andre håndverksarbeidere. Autres artisans ouvriers. Håndverkslæregutter. Artisans apprentis. Andre arbeidere og læregutter. Autres ouvriers et apprentis. Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Fabrikkeiere o.. Propriétaires de fabrique. Eiere av småindustri og husflidsvirksomheter m. v. Propriétaires de petits établissements industriels, etc. Se note, og side fg i i i _

241 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Ø e e. w Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgilt I alt 0 Verksmestere og formenn : Chefs d'ateliers et contremaitres de: Ved bergverks- og hyttedrift. Exploitation de mines et fonderies. Ved kvartsbrudd m. v., stenbrudd og stenhuggerier. Carrières et industrie de pierre. Ved fabrikkindustri o.. og småindustri. Ouvriers d' industrie de fabrique et de petits établissements industriels. Ved anleggs- og byggevirksomhet. Ouvriers de travaux de construction. o g ialt ialt g o ialt Arbeidere ved: Ouvriers de: Bergverks- og byttedrift. Fl ploitation de mines et fonderies. o g Kvartsbrudd m. v., stenbrudd og stenhuggerier. Carrières et industrie de pierre. g Kalk- og cementindustri. Industrie de chaux et de ciment Teglverksindustri. o Industrie de brique- terie Se note, og side.

242 Folketelling 90 0 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erlivervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts ). Arbeidere ved (forts.) Glassindustri, porselen, stentøiindustri o.. Industrie rie verrerie, de porcelaine et de faïence, etc Annen jord- og stenindustri. Autres industries de terre et de pierre. ialt i Elektrokjemisk og metallurgisk industri Industrie électro-ch i- gue et métallurgique Støperi- og verkstedsindustri. Industrie de fonclerie et d' us ine. g Cykkel- og automobilindustri. " Industrie de bicyclette et (l'automobile. Elektroteknisk industri Industrie électroteclanique. Annen metallindustri. Autres industries Iles métaux. Fyrstikkindustri. Industrie d' allumettes. g ialt ug, ialt Sprengstoffindustri. Inducstrie d'explosifs S Se note, og side.

243 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts.). Annen kjemisk industri Autres industries chimiques. Fettindustri (såpe-, tran-, oljeindustri m. v.). Industrie de matières grasses (industrie de savon, d'huile, etc.). Elektrisitetsv. (heru. montører, brettvakter o..). Usines d'électricité. Gassverk. Usines à ga. Sagbruk og høvleriindustri. Industries de scieries et de rabotage de bois. Annen treindustri. Autres industries de bois. Tremasse-, cellulose-, papir- og pappvareindustri. Industrie de pâte ile bois, de cellulose, de papier et de cartonnage. Lærfabrikkindustri (fabrikkgarving). Fabriques de cuir (tanneries à vapeur). Annen lær- og gummiindustri. Autres industries de cuir et de caoutchouc Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt fa' ialt alt g g fg i Se note, og side,

244 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. v Aldersgrupper Erhvervs- og livsstillingsgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts.) Tekstilindustri. Industrie textile. Skofabrikkindustri. Fabrication de chaussures. Renovasjonsarbeidere. Vidanges. Annen beklædningsog rengjøringsvirksonlhet. Autres industri-es d'habillement et de nettoyage. TØlleindustri..^leuner ae. Hermetikkindustri. Industrie de eonserees. Ielkekondenseringsindustri. Condensation de lait. Ølbryggin Brasseries de bière. Margarinindustri. Industrie de margarine. Chokolade-, dropsindustri o.. Industrie de chocolat et de bonbons. ialt g i ialt i o ialt g g fg ug, g ï alt Se note, og side o g

245 8 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts.). Tobakkindustri. /fl/strie (le tabac. Ø v og over 859 og før Alder uopgitt I alt Annen nærings- og nydelsesmiddelindustri. Autres industries alimentaires Grafisk industri. Indu-strie graphi ue. Murerhåndlangere. Aide-maç'on,s. Andre arb. ved anleggsog byggevirksomhet. Autres ouvriers de construction. ialt ialt ialt Industriarb. ikke nærmere angitt. Ouvriers d' indrestrie, antres i Viktigere håndverksgrupper. Groupes de métier. Smeder. Forgerons. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Smedarbeidere o.. hos håndverkere. Forgerons, ouvriers chez des artisans. fg Se note, og side. Hjørnetallet i de resp. grupper av ekteskapelig stilling angir : Herav : formenn. Les chiffres aux coins indiquent : Dont. contremaîtres. 08

246 Folketelling 4 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.grupper (forts.). Læregutter hos håndverkere. Apprentis rier, iles artisans. Smedarbeidere o.. på fabrikker In. v. Forgerons, ouvriers de fabrique. Læregutter på fabrikker. Apprentis de fabrique. Blikkenslagere. Ferblantiers. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Blikkenslagerarbeidere. Ferblantiers, ouvriers. Læregutter. Apprentis. Gull- og sølvsmeder. Orfèvres, argentiers. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Ø v w fuit og over og før Alder uopgitt I alt i i ialt ialt _ Se note, og side. Se note side.

247 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livs- es stillingsgrupper. u, 0 Viktigere håndv.gr. (forts.). Gull- og sølvsm. (forts.). Gull- og sølvsmedarbeidere. Orfèvres, etc., ouvriers. Læregutter. Apprentis. x W Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt i I alt Snekkere og skimakere. Menuisiers et fabricants de ski-. Mestere. Patrons. ialt Selvstendig arbeidende. Petits patrons travai-llant, seuls. Snekkerarbeidere hos håndverkere. Menuisiers, ouvriers chez Iles artisans. Læregutter hos håndverkere. Apprentis chez Iles artisans. Snekkerarbeidere på fabrikker m. v. Menuisiers, ouvriers de fabrique. Læeregutter,på fabrikker. Apprentis de fabrique. g B0kkere. Tonneliers. Mestere. Patrons Se note 'l, og side. Se note side.

248 Folketelling 6 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. o. Ø v v 9 90 Viktigere håndv.grupper (forts.). Bøkkere (forts.). Selvstendig arbeidende. Petits patrons trar,aillernt seuls. BØkkerarbeidere. ni/juliers, ouvriers. Læregutter. Apprentis. Bokbindere. h'el eurs. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons traraillant seuls. Ø w ` 890 Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt I alt Bokbinderiarbeidere Ouvriers en reliure Læregutter. Apprentis. Garvere. Tanneurs. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Garveriarheidere. Tanneurs, ouvriers ialt Se note, og side. Se note side

249 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper fruit dersgrupper og over og før Alder uopgitt I alt Viktigere håndv.grupper (forts.). Garvere (forts.) Læregutter, Apprentis Salmakere. Selliers. Mestere. Patrons Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Salmakerarbeidere. Selliers, ouvriers. Læregutter. Apprentis. n [t g ll a _ Skomakere. Cordonniers. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Skomaerarbeid.ere. Cordonniers, ouvriers. Laeregutter. Apprentis n Se note, og side. Se note side.

250 Folketelling 8 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.grupper (forts ) I Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt. Skreddere. T«illen s. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Skredderarbeidere. Tailleurs, 0)(.5. Læregutter. Apprentis. Barberer og frisører. Barbiers et coi ffeurs. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Barber- og frisør - arbeidere. Barbiers et col ffeurs, ouvriers. Læregutter. Apprentis. Bakere og konditorer. Boulangers et ptissers. Mestere. Patrons. g ialt _ g ialt Se note, og side. Se note side

251 Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.grupper (forts.). Bakere og konditorer (forts.) Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillent seuls. g b Se note, og side. Se note side Baker- og konditorarb.. g ^ ^79 67 Boulangers, etc., - t 76 ouvriers. ialt Læregutter. Apprentis. Slaktere. Boucliers. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Slakterarbeidere. Boucliers, ouvriers. Læregutter. Apprentis. Boktrykkere. Imprimeurs. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Settere og trykkere. Compositeurs et i mpri_ meurs. Ø e. w ialt ti q Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn., Øe Aldersgrupper og 899, over 859 og før;" Alder uopgitt I alt i $ I t $ $

252 Folketelling 0 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. n. v x w Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Viktigere håndv.grupper (forts.). Boktrykkere (forts.). Læregutter. Appr enti.'. T0mmermenn. Charpentiers. Mestere. Pahmis Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Tømmerarbeidere hos håndv. Charpentiers, ouvriers clre (les artisans Læregutter hos håndv. Apprentis clrez des artisans g T mmerarbeidere på fabrikker m. v. Charpentiers, ouvriers de fabrique, etc. Læregutter på fabrikk. Apprentis de fabriques. Murere. Maçons. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls g ialt g Se note, og side. Se note side.

253 .- Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgriipper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Viktigere håndv.grupper (forts.). Murere (forts.). Murerarbeidere (svenner) Maçons, ouvriers. Læregutter. 4ppprentis. Malere. Peintres. Mestere. Patrons. Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. Malerarbeidere hos håndverkere. Peintres, ouvriers chez des artisans'. Læregutter hos håndverkere. Apprentis che` Viles artisans. Malerarbeidere på fabrikker ni. v.. Peintres, ouvriers de fabrique. ft,. g ' , Læregutter på fabrikker. Apprentis de fabrique. g R0rleggere. Poseurs de tuyaux. Mestere. Patrons Se note, og side. Se note side.

254 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.grupper (forts.). Rørleggere (forts.). Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt _- -- _ i 5 4 ialt _ I alt Rt$rleggerarb. hos håndverkere. Poseurs de tuyaux, ouvriers chez des artisans. Læregutter hos håndverkere. Apprentis chez des artisans ', I I Rørleggerarbeidere på fabrikker m. v. Poseurs de tuyaux, ouvriers de fabrique. Læregutter på fabrikker. Apprentis de fabrique g -- 6 _ IV. Forretningsvirksomhet. Co»mlileree, total ! Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvst. næringsdrivende og selvst. arbeidende. Chefs d' établissement et petits patrons travaillant seuls Q H dere funksjonærer. Employés supérieurs. ' agfunksj onærer. Employés spécialistes Se note, og side. Se note side.

255 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstillinger (forts.). u Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Butikkfunksjonærer. Employés de magasin Iton turf unksj onærer. Employés de bureau. Formenn o.. Contrenwitres, etc. Arbeidere o.. Ouvriers, etc. fg Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Varehandel. Commerce de march an- (lises, total. g Grosserere. Négociants. Landhandlere. Iarchands de campagne. Andre detaljhandlere. A utr es marchands en détail. Agenter. Conzmissionnaires Se note, og side.

256 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Enkelte vikt. livsst. (forts.). Varehandel (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før 'Alder uopgitt I alt 9 0 Småhandlere (uten fast lokale). Petits marchands (sans siège fixe). ug g ' 'Butikk- (butikkavdelings-chefer), filialbestyrere o.. Chefs. de magasin et de rayons, gérants de succursales. fef Handelsreisende. Comntis voyageurs Butikkekspeditører. Commis de magasin. g Kontorfunksjonærer. Employés de bureau. g Lager- og tomtefor - menn o.. Contr entatres de dépôts et (le chantiers, etc. si Andre arbeidere ved varehandel. Au tres ou vr ier s de commerce. Tomtearbeidere ved trelast- og kullforretninger o.. Ouvriers de chantier aux affaires de bois et de charbon. g Visergutter og bud. Garçons et porteurs ] Se note, og side.

257 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper og over Alder Enkelte vikt. livsst. (forts.) uopgitt og før I alt Banker, forsikring, megling m. v.. Banques, assurances, courtage, etc., total Selvstendige ved banker, forsikring og megling etc. Ghefs d'établissement eie banques d'assurances et de courtage. si Direktører, disponenter Directeurs, gérants i Kontorfunksjonærer. Employés de bureau. Fagfunksjonærer. Einployés spécialistes. Vaktmestere, portnere, bud o.. ved banker etc. Concieyes huissiers et garçons. Hotell- og kafédrift m. v.. Hôtels et cafés, etc., total. Hotelleiere, restauratorer m. v. Propriéta i res d'hôtel, de cafés, etc. Funksj on ærer. Employés. n ialt b Se note, og side ?

258 Folketelling 90?6 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts.). Hotell- og kafedrift (forts ) Portierer, kjellermestere, overkelnere o.l. Portiers, garçon de café d'h tels. Andre tjenere. Autres domestiques. Bud m. v. Hommes de ser"vice, ete. V. Transport. Transport, etc. Sosialstillinger. Groupes sociaux. Selvstendig næringsdrivende. Chefs d'étabtt'sseæ cnt. g fg. ialt Selvstendig arbeidende. Petits patrons travaillant seuls. ileiere funksjonærer. Employés si, périea, rs. Fagfunksjonærer. El)/ployés st>éciali-stes. Andre funksjonærer. Arrtres employés. Formenn o.. Crnntremolet itres, etc. ialt Se note, og side,

259 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erlivervs- og livsstillingsgrupper Socialstillinger (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt 0 I alt Arbeidere o.. Ouvriers, etc. ialt Sjøfart. l^avü Ja-t ion. g Skibsredere. Armateurs Jekteeiere o.. Propriétaires caboteurs Kontorf u nk sj on arer ved sj øfart. Employés de bureau de navigation. Skibsførere. Capitaines. J ekteførere. Caboteurs. Styrmenn og radiotelegrafister. Officiers de bord et rad io-teiegrap/ istes. Maskinister. Mécaniciens de bateaux ic vapeur. g g ialt g ialt : i Båtsmenn o.., fast ansatte ruteskibsloser. Maîtres d'équipage, pilotes avec engagement fixe Se note, og side.

260 Folketelling 90 8 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erlivervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Sjøfart (forts.). Motormaskinister, donkeymenn, matroser og lettmatroser. Mécaniciens de bateaux à moteur, donkeymen, matelots et nov i-ces. Jungmenn og deksgutter. Mousses. g g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Fyrbøtere, kullempere, oljere etc., maskingutter. Chauffeurs,soutierscharbonniers, apprentis-machinistes Stuerter. Maitres d'hôtel ! Rokker og messegutter. Coqs et garçons de service. g Los-, fyr- og havnevesen, berghang og dykning. Services de pilotage, des phares, des ports, de sauvetage et de scaphandriers, total. Loser (herunder også overloser og losformenn). Pilotes (chefs pilotes et pilotes majors y cons iris). o ialt g Fyrvoktere m. v. Maitres de phares, etc Se note, og side.

261 Enkelte vikt. livsst. (forts.). Los-, fyr- og havnevesen m. v. (forts,). Opsynsmenn og arbeidere, losgutter m. v. Surveillants et ouvrers, pilotes apprenti-s, etc. Jernbanedrift. F.xploitatiofz de cherrm ins (le fer, total. Kontorfunksjonærer v. jernbane. Ere ployés de bureau. Stasjonsmestere, banemestere, telegrafister, ekspeditører o. L, herunder ingeniører. Chefs de gares, conducteurs de la voie, télégraphistes, enregistreurs, y compris iwyérneurs. Lokomotivførere. l Peanicien,s de locomotives. Konduktører. Conducteurs de trains. Baneformenn, godsformenn o.. Piqueurs de la voie, chefs-magasiniers. Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt ialt I I I alt Banevoktere o.. Gardes-voies, etc. Fyrbøtere. Chau ff rus ' 95 Se note, og side.

262 Folketelling 90 () Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Jernbanedrift (forts ). Pussere, pumpere, fyrbøteraspiranter. Nettoyeurs, pompiers, a ides-chaufleurs. Ø.e v ti og over Alder f8dt uopgitt og før I alt Stasjonsbetjenter, bremsere, portnere, bud o.., trafikkelever Chefs de gares adjoints, serre-freins, portiers, concierges, élèves, ete , Ekstraarbeidere, linjearbeidere o.. Ourriers extraordinaires, ouvriers de la voie. g Sporveisdrift. E:cploitation de tr a m- rcays, total. g Stasjonsmestere, bane- mestere o.. Chefs de gare, conducteurs de la voie, etc. ialt Vognførere, kontrollører. Conducteurs de trams, contrôleurs Konduktører. Billeteur s. ug, Linjearbeidere, bud o.l. Ouvriers de la voie, ga-rçois, ete Telegraf- og telefonvesen. Service télégraphique et téléphonique, total Se note, og side.

263 : Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø n. cd v w Enkelte vikt. livsst. (forts.). 4 5 Telegraf- og telefonvesen (forts.) og over 859 og før Alder uopgitt I alt Telegrafbestyrere og 6 -fullmektiger Ch-e fset sousehe fs de stations télégraphiques. 9 Bestyrere og fullmek- tiger ved telefoncen- 7 traler. Che fs et sousehe fs de. 9 stations téléphoniques Telegrafister og tele grafassistenter Télégraphistes et commis Telegraf- og telefon arbeidere, opsynsmenn, bud m. v. fg^ Ouvriers (le télégraphe et de téléphone, surveillants, facteurs, etc Postvesen Service Iles postes, total Postmestere og -full- 5 mektiger. 7 (Receveurs des postes, etc. Poståpnere I?eceveurs auxiliaires 8 0 des postes Postekspeditører og assistenter o.., postelever Commis-aides et élèves du service postal. Pakkmestere o. a. for- 8 menn ved postvesenet 4 78 Maîtres de service de messagerie et autres 5 89 contremaîtres Se note, og side.

264 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling,: alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø n Ø n Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts.). Postvesen (forts.) Postbud o. a. arbeidere. Facteurs, ete. b Alm. landtransp. m. v.. Transports ordinaires par terre, etc. g Selvst. næringsdrivende : Innehavere av vognmannsforr. m. v. Chefs d'établissement: Loueurs de 'voitures, ete. u. ialt Skyssere eller fraktere med egen bil. Cau ffeurs (l'auto pour propre compte. ta fg Skyssere eller fraktere med egen hest. Loueurs de voitures pour propre compte. ialt Kontorfunksjonærer. Employés de bureau. g Formenn og opsynsmenn. Contremaltres et surveillant ChaufØrer i andres tjeneste (undt. privatchauffører). Chauffeurs travaillant chez autres (chauffeurs domestiques chez des particuliers non compris). g ' i Se note, og side.

265 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Alm, landtransp. (forts.) Ø o. v og over 859 og før Alder uopgitt alt 0 Kjørere i andres tjeneste (ondt. tømmerkj. o.. og kusker hos private). cochers, camiane?trs tra l cii llant che ca,- tres (charretiers (le bois et cochers che, Iles partieuliers non compris). g Losse- og lastearbeidere (bryggesjauere). I)ébarrleurs et eha - geurs. g fg ialt Bærere, bud m. v. ved transportforr., flyttebyråer, viserguttkontorer m. fi. Porteurs, etc., de maisons d'exj)éclition, de bureaux de deménaierrzent. fi g ialt Bybud og andre bærere for forskjellige. commissionnaires publics et d'autres porteurs à l'emploi de patrons divers VI. Immaterielt arb.. Professions libérales et administration publique. g Social stil linger. Groupes sociaux. Selvst. næringsdrivende. chefs (l'établissement Høiere funksjonærer. Employés suipérieurs. i Se note, og side

266 Folketelling :4 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. c n Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø n og over og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Fagfunksjonærer Employés spécialistes Andre funksjonærer. Autres employés. Formenn og arbeidere. Contremaîtres et ouvriers Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Civil administrasj on, retts- og finansvesen. Administration civile, justice, finances i Advokater og sakførere. Avocats, ï alt Høiere off- funksjonærer. Employés supérieurs de l' administration publique Byråchefer o.. Chefs de section, etc Andre kontorfunksj. Autres employés de bureau. g Se note, og side

267 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Civil adm., retts- og finansvesen (forts.). Overtollkontrollører og tollkontrollører, tollassistenter, kryss- /^y betjenter d 7 ` o.. Contrôleurs généraux /y ry^ et contrôleurs de douane, douaniers, garde-côtes. Lensmenn. Ba^illi.s. Opsynsmenn o.. ved tollvesenet. Surveillants du s.service de douane. Politikonstabler samt betjenter, overkonstabler o.. Agents de police, etc. Forsvar. Défense nationale. Aldersgrupper. Erhvervs- og livs stillingsgrupper og over og før Fullm. hos dommere, politifullmektiger og assistenter m. v. Adjoints des juges, eonznnssaires de police, etc. Andre fagfunksjonærer Autres employés spécialistes. Høiere officerer. Officiers supériurs. Kapteiner, premierløitnanter. Capitaines, lieutenants. Se note, og side Alder uopgitt ialt ialt _ I alt

268 Folketelling 6 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Forsvar: (forts.). be ce L og over 859 og før Alder uopgitt I alt 9 0 Fenrikker, sersjanter. Enseignes, sergents. f^ r Elever, bud m. v. Elèves des écoles, courriers, etc. g fg Religiøs virksomhet. Culte religieuse Biskoper og prester i statskirken. Evêques et pasteurs de l'église de l'etat Andre prester, emissærer, klokkere m. v. Pasteurs d' autres communautés, marguilliers, etc Kirketjenere, belgtredere m. v. Bedeaux, souffleurs d'orgues, etc Helse- og veterinærvesen. Service sanitaire et vétérinaire Læger, selvst. og ansatte. Médecins praticiens, privés et au service public Tannlæger, selvst. og ansatte. Dentistes, privés et au service public i Se note,og side.

269 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livs- es stillingsgrupper. v Enkelte vikt. livsst. (forts.). Helse- og veterinærv. (forts.) Dyrlager, selvst. og ansatte. Vétérinaires praticiens, privés et au service plblic. Overpleiere, sykepleiere m. v. Infirmiers, etc. Portnere, bud in. fl. Concierges, porteurs, etc. Undervisning, videnskapelig virksomhet. Enseignement et institutions scientifiques, total. Selvstendige. Ciefs d'établissement. Professorer. Professeurs ile l' université, etc. Andre høiere funksjonærer. Autres employés supérieurs. Lærere og bestyrere ved høiere almenskoler og seminarier. Professeurs et principaux de lycées et d'écoles normales. es w Lærere og bestyrere ved folkeskoler og fortsettelsesskoler. Instituteurs et principaux d'écoles pri- maires et de continuation. c f,. c c fm c f^r ^.,. ialt c g ialt ug g cg g m Se note, og side c fff Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt 0 I alt

270 Folketelling 90 g Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper x 95-9 Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts.). 4 6 Undervisning, videnskapelig virksomhet (forts.). Andre lærere, dosenter. g Autres professeurs et 5 8 ins t tuteurs, agrégés Vaktmestere, laud in. v Concierges, garçons, etc Presse- og kunst nerisk virksom g het Presse et arts Forfattere, litterater o. l., kunstmalere, billedhuggere. - Auteurs, hommes de lettres, artistes peintres, sculpteurs Redaktører Rédacteurs Journalister Journalistes ialt Musikere og sangere. Musiciens et chanteurs, total. Teaterchefer, skuespillere, oplesere o.. ug, Selvst. og i andres 8 5 tjeneste Directeurs de théâtres, acteurs, récitateurs travaillant pour compte propre et à l'emploi d'autrui. Statister, bud m. v Figurants, garçons, etc Se note, og side

271 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Ø x w og over 859 og før Alder. uopgitt 0 I alt Forsorgsvesen, veldedig arb., foreningsvirksom - het for Øvrig. Oeuvres de prévoyance et de charité, cintres sociétés. Direktører og andre funksjonærer. Directeurs et d'autres employés au service public, total ialt fg. -- _ Bud, portnere m. v. Garçons, concierges, etc g ialt VII. Husarbeide. Travail domestique. Chauffører hos private. Ch au- f f e u,rs chez des particuliers. Husarbeide hjemme. Travail domestique ialt VIII. Formuesinntekt. Personnes vivant de leurs revenus Føderådsfolk. Paysans vivant en pension sur la terre après l avoir cédé à ses héritiers. Kapitalister, rentenister o.. Capitalistes, rentiers. Se note, og side

272 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. LErhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Formuesinntekt (forts.). Personer med litt penger, livrenter o.. Petits rentiers, propriétaires d'assurances de rentes, etc. Elever som lever av lânte eller egne midt. Etudiants vivant d' emprunts ou de leurs propres moyens. szt Aldersgrupper og over og før Alder uopgitt I alt _ 779 IX. Offentlig og privat forsorgelse. Secours public et de bien, faisanse privée. Pensjonister, Pensionnés. Fattigunderstøttede. Personnes pourvues - par assistance publique. Offentlig forsørgede elever. Elèvés pourvus par l' administration publique. sanger. Prisonniers. Veldedig forsørgede. Personnes pourvues par la bienfaisance privée. Betlere, landstrykere o.. Mendiants, vagabonds, etc. Senote, og side. " g S

273 4 Folketelling 90. Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. n Ø Aldersgrupper og over 859 og far Alder uopgitt alt Forsørgelse (forts.) Elever, privat forsørgede. Elères, i)ourras par la bien faisance J))"irée. Andre voksne privat forsørgede. Autres personnes cui,dtes. g g X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt. Profession insuffisammentindiquée ou inconnue, total. o g Selvstendige og' funksjonærer. Chefs (l'établissement et employés. g fg Arbeidere u. n. betegn. Ou criers. Livsstillinger som forekommer i forskjellige næringsgrener. Professions différentes dans les groupes professionnels. Direktører, disponenter o. I. i privat tjeneste. Directeurs, gérants au ser ice etes pccr ticuliers. g ialt o g- f^,. g Direktører, disponen - ter o.. i offentlig tjeneste undt. immateriell virksomhet. Directeurs, gérants au service public, non c rrrr)-is profession libérale et administration publique i Se note,og side.

274 Folketelling 4 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Ø Aldersgrupper. Erlivervs- og livsstillingsgrupper. Livsst. som forek. i forskj. næringsgrener (forts.). u., og ' over og g før Alder uopgitt I alt Kontorchefer o,. i privat tjeneste. Chefs de bureau au service des particuliers. Kontorchefer o. L i offentlig tjeneste. Chefs dé bureau art sert ice public. o ialt Bokholdere. kasserere, fullmektiger m. fi. i privat tjeneste. Comptables, caissiers, etc, au service des particuliers. Bokholdere, kasserere, fullmektiger m. fl. i offentlig tjeneste. Comptables, caissiers etc., au service public. Kontorister o.. i privat tjeneste. Commis de bureau au service des particuliers. Kontorister o.. i offentlig tjeneste. Commis de bureau au service public. Volontører o.. i privat tjeneste. Surnuméraires, etc., au service des particuliers. Volontører o.. i offentlig tj eneste. Surnuméraires att service public. Ingeniører i privat tjeneste. Ingénieurs au service des particuliers. Se note, og side i i o fg o _ o

275 4 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Livsst. som forek. i forskj. næringsgrener (forts.). Ø.Ø v !aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt Ingeniører i offentlig tj eneste. Ingénieurs au service public. ialt Teknikere i privat tjeneste. Techniciens au service ries particuliers. cr fg I) Teknikere i offentlig tj eneste. lechniciens au service public Maskinister i land. _Mécaniciens a terré Elektrikerformenn og elektrikere..électriciens contremaitres et électriciens g Fyrbøtere i land. Chauffeurs terre. Vaktmestere, bud. Concierges, garçons g g ialt i Se note, og side. Se note side.

276 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. I alt menn 5 år og over. a ). ialt Aldersgrupper, og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. Selvstendig arbeidende. Høiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. Kontor- og butikkfunksjonærer. Formenn og arbeidere. Husarbeide hjemme. Egne midler. ialt g ialt i ait ï alt Hjørnetallene i totalsummene angir : Personer med uopgitt ektesk. stillin

277 45 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø x x og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Pensjonister, of entl. og privat forsørgedc etc. fg Uopgitt social stillin Erhvervsgrupper og livsstillinger,. Jordbruk, gartneri og skogbruk Socialstillinger. Selvst, næringsdrivende Selvstendig arbeidende Funksjonærer ' Formenn og lign. 7. g Arbeidere og lign Se note side 44.

278 Folketelling 90 4 fi Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Aldersgrnpper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper og over Alder uopgitt 859 og før I alt Enkelte viktigere livsstillinger. Gårdbrukere, selveiere. herav angitt som småbrukere. Forpaktere. Leilendinger, bygselmenn. Gårdsbestyrere m. v. Jordbrukstjenere. Andre faste jordbruksarbeidere. IIusmenn. Jordbruksarbeidere hos forskjellige gårdbrukere. Se note side 44. g ialt g g ialt ialt o. g i

279 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts.) Hjemmeværende sonner og slektninger beskjeftiget med jordbruk og fedrift Selvstendige ved hagedyrkning og gartneri. fg. f Formenn og arbeidere ved hagedyrkning m. v. g ialt ' Skogsarbeidere, alle slags huggere, kjørere m. v. fo, Fløtnings- og lensearb II. Fiske og fangst. ar Socialstillinger. Selvst. næringsdrivende. f , 8 8 _ Selvstendig arbeidende Funksjonærer. g ' Se note side 44.

280 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper og over w og før Sociaistillinger (forts.) Alder uopgitt 0 I alt Formenn og arbeidere. Enkelte viktigere livsstillinger. Eiere av fiskeribedrifter (fiskefartøier), notredere. g ialt Selvstendige fiskere Formenn og arbeidere ved fiske. Hvalfangstforere og skyttere. Formenn og arbeidere ved sel- og hvalfangst. III. Håndverk og industri. Social stillinger. Selvst. nærings= drivende. Selvstendig arbeidende. g Se note side 44. g

281 49 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Håndverksmestere. Selvstendig arbeidende håndverkere. Høiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. Kontorf unksj onærer. Håndverksformenn v. håndverksbedrifter. Andre formenn og lignende. Maskinister. Elektrikere I ialt Se note side 44. 4

282 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstiiling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. n es n, x Aldersgrupper Socialstillinger (forts ) og over 859 og før Alder uopgitt I alt Fabrikkhåndverkere (undt. formenn) Andre håndverksarbeidere o Håndverkslæregutter Andre arbeidere og læregutter ' Enkelte viktigere livsstillinger. Fabrikkeiere o Eiere av småindustri og husflidsvirksomheter m. v. Verksmestere og formenn : Ved bergverks- og hyttedrift. Ved kvartsbrudd m. v., stenbrudd og stenhuggerier Ved fabrikkindustri o. 8. og småindustri Se note side 44.

283 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte vikt. livsst. (forts.). Verksmestere og formenn (forts.). Ved anleggs- og byggevirksomhet. Ø.e w f^b \ 7 7 og over 859 og før 9 Alder uopgitt I alt Arbeidere ved: Bergverks- og hyttedrift. g l Jord og stenindustri ' Elektrokjemisk og metallurgisk industri. g ' Jern og metallindustri. Kjemisk industri. Fettindustri (såpe-, tran-, oljeindustri m. v.). Fremstilling av lys, kraft og varme. Treindustri m. v. Se note side g b J

284 Folketelling 90 r^ j f Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø o- x og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte vikt. livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts.). Tremasse-, cellulose-, papir- og papirvare - industri. Lær- og gummiindustri. Tekstilindustri (herunder repslageri). Beklædnings-, toalettog rengjøringsvirksomhet. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. Grafisk industri. Anleggs og byggevirksomhet. Industriarb., ikke nærmere angitt. Viktigere håndverksgrupper. Smeder, Mestere. I Se note side 44. g g il

285 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Viktigere håndv.gr. (forts.) Smeder (forts.). n og over 859 og før Alder uopgitt I alt Selvstendig arbeidende _ ialt Smedarbeidere o.. hos håndverb ere. Læregutter hos håndverkere. Smedarbeidere o.. pa fabrikker m. v _--. -_ fg Læregutter på fabrikker. Blikkenslagere. Mestere. Selvstendig arbeidende. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Blikkenslagerarbeidere. Læregutter. Snekkere og skim akere. Mestere y- 60!j ug g ug Se note side 44. Hjørnetallene i de resp. grupper av ekteskapelig stilling angir : Herav formenn.

286 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. es Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.gr. (forts.). Snekkere og skimak. (forts.). Selvstendig arbeidende. Snekkerarbeidere hos håndverkere. Læregutter hos håndverkere. Snekkerarbeidere på fabrikker m. v. Læregutter på, fabrikker. Skomakere. Mestere. Selvstendig arbeidende. Skomakerarbeidere. Læregutter. Skreddere. Mestere..es v Se note side 44. Se note side og over 859 og før Alder uopgitt I ` I alt

287 55 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.gr. (forts.). Skreddere (forts.). Selvstendig arbeidende. Ø v w g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Skredderarbeidere. g Læregutter. g ialt I :94 Bakere og konditorer. Mestere. ialt Selvstendig arbeidende. fg Baker- og konditorarbeidere. g _ Læregutter. g Slaktere. Mestere ^ 79-7 Selvstendig arbeidende. g fim. 5 v Se note side 44.? Se note side 5,

288 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper og over og før Alder uopgitt I alt Viktigere håndv.gr. (forts.). Slaktere (forts.) Slakterarbeidere. Læregutter. Tømmermenn. Mestere. Selvstendig arbeidende. Tømmerarbeidere hos håndverkere. Læregutter hos håndverkere. fg 0 7 ialt Tømmerarbeidere på fabr. m. v fg ialt Læregutter på fabr. Murere. Mestere. g I I 45 Selvstendig arbeidende Se note side 44. Se note side 5.

289 57 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder Menn. Ø Alder grupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndv.gr. (forts.). Murere (forts.). Murerarb. (svenner) Ç og over 859 og før Alder uopgitt 0 I alt Læregutter Malere. Mestere. g Selvstendig arbeidende Malerarbeidere hos håndverkere Læregutter hos håndverkere. g Malerarbeidere pâ fabrikker m. v Læregutter på fabrikker. 7 i 7 i 4 IV. Forretningsvirksomhet. 08 ialt : Se note side 44. Se note side 5.

290 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livs-: stillingsgrupper Ø v L g Social stillinger. Selvst. næringsdrivende og selvst. arbeidende Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Høiere funksjonærer. ialt Fagfunksjonærer, ialt Butikkfunksjonærer. " Kontorfunksjonærer. g Formenn og lign. " Arbeidere og lign. Enkelte viktigere livsstillinger. Varehandel. Grosserere. g Se note side 44.

291 59 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, a der og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Alder-grupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø n fø t og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsstillinger (forts ). Varehandel (forts.) r Landhandlere. Andre detaljhandlere. Agenter. Smâhandlere (uten fast lokale). g g ialt g i Butikk- (butikkavdelings-) chefer, filialbestyrere o.. ug Handelsreisende Butikkekspeditører. g I 5 0 Kontorfunksj onærer g fb Lager- og tomteformenn o g i Se note side 44.

292 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. es Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- be stillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Varehandel (forts.). w og over 859 og før Alder uopgitt I alt 9 0 Andre arbeidere ved varehandel Tomtearbeidere ved trelast- og kullfor retninger o, I Visergutter og bud Kontorfunksjo nærer ved banker, forsikring, meg- fg 6 8 ling m, v V. Transport g Socialstillinger. Selvst. nærings drivende ialt Selvstendig arbeidende Høiere funksjonærer Fag f unksi onærer ` Se note side 44.

293 h Folketelling 90. Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstillinger (forts.).. Ø v b. w fdt og over 859 og før Alder uopgitt I alt Andre funksjonærer. g Formenn og lign Arbeidere og lign. Enkelte viktigere livsstillinger.. Sjøfart. g fg ug Jekteeiere m. v. b SkibsfØrere, Jektef Ørere, Styrmenn og radiotelegrafister Maskinister. fg I ' Se note side 44.

294 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø o og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Sjøfart (forts.) Båtsmenn o. a. sjøfolk. Stuerter, kokker og messegutter.. Transport ellers,. o fg g Loser (herunder også overloser og losformenn). Stasjonsmestere, banemestere, telegrafister, ekspeditører o.. o o g Kontorfunksjonærer ved j ernb. Baneformenn, godsformenn o.. Banevoktere o.. Stasjonsbetjenter, brem sere, portnere, bud o.., trafikkelever. Se note side 44. f^. o ialt " i i 50 6 s i i

295 6 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Transport ellers: (forts.). Ekstraarbeidere, linjearbeidere o.. Ø 5-7 c. x 95- x 9 g ) Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Telegraf- og telefonarbeidere, opsynsmenn, bud m. v. Poståpnere. Postbud o. a. arbeidere. Skyssere eller fraktere med egen bil. Skyssere eller fraktere med egen hest. g, ialt g ialt i Chauffører i andres tjeneste (undt. privat.. chauffører). Kjørere i andres tjeneste (undt. tømmerkj. o.. og kusker hos private). Losse- og lastearbeidere (bryggesjauere). g ialt g fg Se note side 44.

296 Folketelling 90 ii4 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og føy Alder uopgitt I alt VI. Immaterielt arbeide. Socialstillinger. Selvst. næringsdrivende. Høiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. Andre funksjonærer. Formenn og arbeidere. Enkelte viktigere livsstillinger. Advokater og sakførere. fu g ï alt ialt i i Lensmenn. g ialt Opsynsmenn o.. ved tollvesenet. g Se note side 44.

297 6 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Biskoper og prester i Statskirken. g Læger, selvstendige og ansatte. g Tannlæger, selvstendige og ansatte. ug, g Dyrlæger, selvstendige og ansatte. ialt Lærere og bestyrere ved høiere almenskoler og seminarier, Lærere ved folkeskoler og fortsettelsesskoler. g I Andre lærere, dosenter VII. Husarbeide Chauffører hos private. Se note side

298 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø 5-7 e og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsstillinger (forts.) Husarbeide hjemme. ug VIII. Formuesinntekt. g Føderådsfolk fg Kapitalister, rentenister o.. g Personer med litt penger, livrenter o.. Elever som lever av lånte eller egne midler. IX. Offentlig og privat forsorgelse. Pensjonister. Fattigunderstøttede. g Se note side 44.

299 ? Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). es Ø v Aldersgrupper og over og før Alder uopgitt I alt 0 Offentlig forsørgede elever Fanger. g I 97 Veldedig forsørgede ' Betlere, landstrykere o.. " g fg Elever, privat forsør- gede. ialt Andre voksne privat forsôrgede X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt Selvstendige og funksjonærer. g I Formenn og arbeidere u. n. betegn. g Se note i side 44.

300 Folketelling d 8 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø a. 5-7 Livsstillinger som forekommer i forskjellige næringsgrener. Direktører og disponenter o.. i privat tjeneste. Direktører og disponenter o.. i offentlig tjeneste, undt. immateriell virksomhet. Ø Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Kontorchefer o.. i privat tjeneste. Kontorchefer o.. i offentlig tjeneste. Bokholdere, kasserere, fullmektiger m. fl. i privat tjeneste. Bokholdere, kasserere, fullmektiger m. fl. i offentlig tjeneste. Kontorister o.. i privat tjeneste. Kontorister o.. i offentlig tjeneste. Volontører o.. i privat tjeneste s I ialt I Se note side 44.

301 69 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Livsst. som forek. i forskj næringsgrener (forts.). Ø w Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt Volontører o.. i offentlig tjeneste. Ingeniører i privat tjeneste. Ingeniører i offentlig tjeneste. Teknikere i privat tjeneste. Teknikere i offentlig tjeneste. Maskinister i land. Elektrikerformenn og elektrikere. Fyrbøtere i land. Vaktmestere, bud g _ fg Se note side 44. Se note side 5.

302 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Aldersgrupper. ;Erhvervs- og livs- Ø og stillingsgrupper. over v w og før Alder uopgitt I alt I alt menn 5 år og over. Socialsti l l i nger. Selvstendig næringsdrivende. g Selvstendig arbeidende. fg ialt Høiere funksjonærer. 6 g Fagfunksjonærer. ialt Kontor- og butikkfunksjonærer. ialt Formenn og arbeidere. ialt Husarbeide hjemme. g I Egne midler Hjørnetallene i totalsummene angir : Personer med uopgitt ekteskapelig stillin

303 Socialstillinger (forts.). 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø e. Lu og over 859 og før Alder uopgitt 0 I alt Pensjonister, offentlig og privat forsørgede etc Uopgitt social stillin ialt Erhvervsgrupper og livsstillinger. I. Jordbruk, gartneri og skogbruk. Socialstillinger. Selvstendig næringsdr. og selvst. arbeidende. g frr Funksj onierer. si rr ialt Formenn og lign. si fg Arbeidere og lign. Enkelte viktigere stillinger. Selvstendige ved hagedyrkning og gartneri. ialt g ^ I Formenn og arbeidere ved hagedyrkning etc Se note side 70

304 Folketelling 7 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt II. Fiske og fangst Socialstillinger. Selvst. næringsdrivende S Selvst. arbeidende: Funksjonærer Formenn og arbeidere. Enkelte viktigere livsstillinger. Eiere av fiskeribedrifter, (fiskefartøier), redere. g g Selvstendige fiskere. Formenn og arbeidere v. fiske. Hvalfangstførere og skyttere, ishavsskippere. g g I Se note side 70.

305 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). bo sz v 5-7 tødt og over 859 og før 8 9 Alder uopgitt I alt 0 Formenn og arbeidere ved sel- og hvalfangst. f^b III. Håndverk og ^r industri. b fu So*cialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. ug g ' Selvstendig arbeidende Håndverksmestere. ^r b Selvstendig arbeidende håndverkere Høiere funksjonærer. g ialt Fagfunksjonærer. Kontorfunksjonærer. g,:t i Se note side 70.

306 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. w Aldersgrupper Håndv. og industri (forts Socialstillinger (forts.) og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt Håndverksformenn v handv.bedrifter A ndre formenn o. o Maskinister. ug Elektrikere. o g ialt Fabrikkhåndverkere o ondt. formenn. g ialt Andre håndverksarbei dere o Håndverkslæregutter g ialt Andre arbeidere og læregutter. ; Enkelte viktigere livsstillinger. Fabrikkeiere o g G ! 5 44 I I Se note side 70

307 7 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter l&sstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø w Erhvervs- og livsstillingsgrupper be -40 Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). 0. w Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt Eiere av småindustriog husflidsvirksomheter m. v. tå. g Verksmestere og formenn : Ved bergverks- og g hyttedrift Ved kvartsbrudd m. v., stenbrudd og stenhuggerier. ir ialt ' Ved fabrikkindustri 9 65 o.. og småindustri. g ' Ved anleggs- og byggevirksomhet. g - ialt Arbeidere ved: Bergverks- og bytte drift. g Jord- og stenindustri g Elektrokjemisk og metallurgisk industri. 40 fg Jern- og metallindustri g 5 79 ialt Se note side 70.

308 Folketelling 90 7A Personer 5 år og over, fordelt efter busstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper Enkelte viktigere livsstillinger (forts ). Arbeidere ved : (forts.). Kjemisk industri Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Fettindustri (slipe-, tran-, oljeindustri m. v.). H " Fremstilling av lys, kraft og vanne ) Treindustri in. v. Tremasse-, cellulose-, papir- og papirvare - industri. Lær- og gummiindustri. Tekstilindustri (herunder repslageri). Beklædnings- toalettog rengjøringsvirksomhet. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. Grafisk industri. Se note side 70. ialt f g ialt ug ug ' "

309 77 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livslivsstillinger (forts.). Arbeidere ved : (forts.). Ø P. w og over 859 og før Alder uopgitt I alt 0 Anleggs- og byggevirksomhet Industriarb., ikke nærmere angitt. g Viktigere håndverksgrupper. Smeder. Mestere Selvstendig arbeidende Smedarbeidere o.. hos håndverkere Læregutter hos håndverkere I 68 Smedarbeidere o.. på fabrikker m. v.. ï alt Læregutter på fabrikker. ti g Blikkenslagere. Mestere Se note side 70. Hjørnetallene i de resp. grupper av ekteskapelig stilling angir : Herav formen.

310 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndverksgrupper (forts ). Blikkenslagere (forts.). Selvstendig arbeidende. ug, Aldersgrupper og over Alder I alt 859 uopgitt og før ÿ Blikkenslagerarbeidere. Læregutter. Gull- og sølvsmeder. Mestere ' Selvstendig arbeidende. Gull- og sølvsmedarb. Læregutter. si ialt g ialt ^ Snekkere og skimakere. Mestere. g ialt Selvstendig arbeidende. g ' Se note side 70. Se note side 77.

311 7 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Viktigere håndverksgrupper (forts ). Snekkere og skimakere (forts.) Snekkerarbeidere hos håndverkerel Læregutter hos håndverkere. g Snekkerarbeidere på fabrikker rn. v.. ialt Læregutter på fabrikker. Bokbindere. Mestere. g ' 0 77 Selvstendig arbeidende. ialt Bokbinderarbeidere. g Læregutter Salmakere. Mestere. g Selvstendig arbeidende Se note side 70. = Se note side 77.

312 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndverksgrupper (forts.). Salmakere (forts.). Salmakerarbeidere. Læregutter. Skomakere. Mestere. g ialt g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt 4 5] I alt Selvstendig arbeidende , Skomakerarbeidere. Læregutter. Skreddere. Mestere. g i Selvstendig arbeidende. f^ Skredderarbeidere Læregutter. Se note side 70. Se note side

313 Viktigere håndverksgrupper (forts.). 8 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. n , Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Barberer og frisører. Mestere Selvstendig arbeidende _ Barber- og frisør -arbeidere. Læregutter. Bakere og konditorer. Mestere Selvstendig arbeidende Baker- og konditorarbeidere. Læregutter. Slaktere. Mestere Se note side 70. Se note side 77. 6

314 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling Byer. Menn. eo Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndverksgrupper (forts ). Slaktere (forts.). Tu' a og over 859 og før Alder uopgitt I alt 9 0 Selvstendig arbeidende. ialt Slakterarbeidere. 64 ialt Læregutter Boktrykkere. Mestere. 4 g Selvstendig arbeidende Settere og trykkere Læregutter Tømmermenn. Mestere Selvstendig arbeidende Se note side 70. Se note side 77.

315 8 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Viktigere håndverksgrupper (forts.). Tømmermenn (forts.). Tømmerarbeidere hos håndverkere. Læregutter hos handverkere. Tommerarb. på fabrikk m. v. Læregutter på fabrikk. Murere. Mestere og over 859 og før Alder uopgitt i l I _ 8 7 i 0 _ I alt Selvstendig arbeidende Murerarbeidere (svenner). Læregutter. Malere. Mestere _ _ Selvstendig arbeidende. Se note side 70. _ I 69 se note side 77.

316 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø og over 859 og før Aider uopgitt I alt Viktigere håndverksgrupper (forts.). Malere (forts.) Malerarbeidere hos håndverkere Læregutter hos håndverkere. Malerarbeidere på fabrikker m. v. Læregutter på fabrikker fg ' Rørleggere. Mestere Selvstendig arbeidende ialt Rørleggerarbeidere hos håndverkere. Læregutter hos håndverkere. Rørleggerarbeidere på fabrikker m. v g v ^ li Læregutter på fabrikker I 6 Se note side 70. Se note side 77.

317 85 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper. C. v w Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt IV. Forretningsvirksomhet. Socialstillinger. Selvst. næringsdrivende og selvst. arbeidende. g ialt Høiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. Butikkfunksjonærer. g fg 45 5 il fg Kontorfunksj onærer g ' Formenn og lign Arbeidere og lignende Enkelte viktigere livsstillinger. V arehandel Se note side 70,

318 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn; Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper. Enkelte vikitigere livsstillinger (forts.). Varehandel (forts.). Grosserere. x og over 859 og før Alder uopgitt I alt Landhandlere. Andre detaljhandlere. Agenter. Småhandlere (uten fast lokale) fg, Butikk- (butikkavdelings-)chefer, filialbestyrere o Handelsreisende. Butikkekspeditører. Kontorfunksjonærer. ug J r 5 4 I Se note i side 70.

319 87 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Varehandel: (forts.). Lager- og tomteformenn o.. Andre arbeidere ved varehandel. Tomtearbeidere ved trelast- og kullforretninger o.. Visergutter og bud. Banker, forsikring, megling m. v. Selvstendige ved banker, forsikring og megling etc. Direktører, disponenter Kontorfunksjonærer. Fagfunksjonærer. Vaktmestere, portnere, bud o., ved banker etc. Se note side 70, n -x w Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt _. _- i o i ialt " _ " # " , I alt

320 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Hotell- og kafédrift m. v.. Hotelleiere, restauratorer m. v. Funksjonærer. Formenn og arb. V. Transport. g g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. Selvstendig arbeidende. HØiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. g g - g Se note side 70.

321 89 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstillinger (forts.). es o og over 859 og før Alder uopgitt I alt Andre funksjonærer. Formenn o.. Arbeidere o.. Enkelte viktigere livsstillinger. Sjøfart. Skibsredere. Jekteeiere o.. Kontorfunksjonærer ved sjøfart. Skibsførere. Jekteførere F ialt I ^ 4 96 i Se note side 70.

322 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. x ctt og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Sjøfart (forts.) Styrmenn og radiotelegrafister. Maskinister. Båtsmenn o. a. sjøfolk. Stuerter, kokker, messegutter " g Los, fyr- og havnevesen, bergning og dykning. Loser (herunder også overloser og losformenn). Opsynsmenn og arbeidere, losgutter m. v ' ' 7 6 ialt Jernbanedrift. Kontorfunksjonærer ved jernbanen ialt ialt Se note side 70.

323 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstiiling, alder Byer. Menn. og ekteskapelig stillin Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Jernbanedrift (forts.). Ø n Ø n. x x Aldersgrupper ( 0 7 og over Alder 859 uopgitt og før I alt Stasjonsmestere, banemestere, telegrafister, ekspeditører o Lokomotivførere. Overkonduktører og konduktører. Baneformenn, godsformenn o.. Fyrbøtere. Plissere, pumpere, f yrb ø teraspi ranter _ Stasj onsbetj enter, bremsere, portnere, bud o.., trafikkelever Ekstraarbeidere, linjearbeidere o.. Sporveisdrift ' Se note side 70.

324 Folketelling 9 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. v Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Sporveisdrift (forts.). Stasjonsmestere, banemestere o.. ialt Vognførere, kontrol- lører. Konduktører. Linjearbeidere, bud o.. w g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Telegraf- og telefonvesen. Telegrafbestyrere, og -fullmektiger. Telegrafister og telegrafassistenter. Telegraf- og telefonarbeidere, opsynsmenn, bud m. v. " _ ! Postvesen. Postmestere og -fullmektiger. Se note side 70. " fg. g

325 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Postvesen (forts.). Postekspeditører og -assistenter o.., postelever. Pakkmestere og andre formenn ved postvesenet. Postbud og andre arbeidere. Ø g og over 859 og før Alder uopgitt 0 I alt Alm. landtransport m. v.. g Selvst. næringsdr.: Innehavere av vognmannsforretninger m. v. Skyssere eller fraktere med egen bil. Skyssere eller fraktere med egen hest. Kontorfunksjonærer. Formenn og opsynsmenn. Chauffører i andres tjeneste (undt. privatchauffører). Se note side 70. g J

326 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- 5-7 stillingsgrupper og over og før Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). Alm. landtransport (forts ). Kjørere i andres tjeneste (undt. tømmerkj. o.. og kuske: hos private). Losse- og lastearbeidere (bryggesjauere). Bærere, bud m. v. ved transportforr., flyttebyråer, viserguttkontorer m. fl. Bybud og andre bærere for forskjellige. Alder uopgitt , I alt VI. Immaterielt arbeide. Socialstillinger. Selvst. næringsdrivende. Høiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. Andre funksjonærer. Formenn og arbeidere. Se note side ialt

327 95 Folketelling 90 kapelig stillin Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ektes Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger. Advokater og sakførere. g i Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Høiere off, funksjonærer v. civil administrasj on. g Byråchefer o Overtollkontrollører og tollkontrollører, tollassistenter, kryssbetjenter o Opsynsmenn o.. ved tollvesenet Politikopstabler samt betjenter, overkonstabler o.. g Biskoper og prester i Statskirken ' Læger, selvstendige og ansatte Tannlæger, selvstendige og ansatte. g Se note side 70.

328 Folketelling ^v- Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). cts x og over 859 og før Alder uopgitt I alt Dyrlæger, selvstendige og ansatte. " Lærere og bestyrere ved høiere almenskoler og seminarier ' I 65 Lærere og bestyrere ved folkeskoler og fortsettelsesskoler G 9 84 Andre lærere, dosenter VII. Husarbeide Chauf ører hos private. g Husarbeide hjemme VIII. Formuesinntekt. " Føderådsfolk _ Se note side 70.

329 g 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Formuesinntekt (forts.). Ø IS v X w ,0 9? Byer. Menn Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Kapitalister, rentenister o.. g v Personer med litt penger, livrenter o.. " g ialt Elever som lever av lånte eller egne midler. ialt XI. Offentlig og privat forsorgelse ' I Pensjonister, " g Fattigunderstøttede. g Offentlig forsørgede elever. g - alt Fanger. g I Veldedig forsørgede. g î ' 7' 0 99j Se note i side 70. 7

330 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Offentlig og privat forsørgelse (forts.). Ø n Erhvervs- og livsstillingsgrupper. o. w Aldersgrupper og over 859 og før Alder ttopgitt I alt Betlere, landstrykere o Elever, privat forsørgede. g ialt Andre voksne privatforsørgede X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt Selvstendige og funksj onærer. Arbeidere uten nærmere betegnelse. Livsstillinger som forekommer i forskj. næringsgrener. Direktører, disponenter o.. i privat tjeneste. Direktører, disponenter o.. i offentlig tjeneste undt..immateriell virksomhet. Kontorchefer o.. i privat tjeneste. i Se note side 70. g ialt i all g l

331 9 9 etelling Folk90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø ne o. x w født Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Livsstillinger soin forekommer i forskj. næringsgrener (forts.) Kontorchefer o, I. i offentlig tjeneste. ialt Bokholdere, kasserere, fullmektiger m. ti. i privat tjeneste. Bokholdere, kasserere, fullmektiger m. fi. i offentlig tjeneste. g Kontorister o. Li privat tjeneste. g Kontorister o.. i offentlig tjeneste. Volontører i privat tjeneste. Volontører i offentlig tjeneste. Ingeniører i privat tjeneste. Ingeniører i offentlig tjeneste. g )

332 'olkete^ling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Menn. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Livsstillinger som forekommer i forskj. næringsgrener (forts.) og over 859 og før Alder uopgitt 9 0 I alt Teknikere i privat tjeneste g Teknikere i offentlig tjeneste. " Maskinister i land i Elektrikerformenn og elektrikere Fyrbøtere i land Vaktmestere, bud g Se note side 77

333 II 0 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fodelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Personnes de 5 ans el plu, réparties par profession, par cage et par état civil. Rik t. Royaume. Kvinner. Femmes. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Groupe de professions Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt Age inconnu I alt Total 9 0 I alt kvinner 5 år og over. enemnes de 5 ans et plus , ,97 Socialstillinger. Groupes sociaux. 88,elvst. næringsdrivende 4 og selvst. arbeidende liefs d'établissement et petites patronnes 89 travaillant seules i løiere funksjonærer. -imployées supérieures. fg agfunksjonærer. +'»tployées spécialistes Çoritor- og butikkfunksjonærer. Jmployées de bureau et de magasin Formenn og arbeidere. 7eutrenia tres et ouvrières. g I iusmødre. Wères de famille Ijemmeværende døtre. villes travaillant à la maison G I ^ Hjørnetallene i totalsummene angir : Herav personer med uopgitt ektesk. stillin Les chiffres au coin indiquent : Dont personnes avec état civil inconnu.

334 Folketelling 0 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper. o og over M og før Alder uopgitt I alt Socialstill. (forts.). Formuesinntekt. Forsonnes vivant de leurs revenus. Pensjonister, offentlig og privat forsørgede etc. Pensionnées, personnes pourvues par assistance publique et bienfaisance privée. Uopgitt socialstillin Position sociale inconnue. Erhvervsgrupper og livsstillinger. Groupes de profession. I. Jordbruk gartneri og skogbruk. Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvst. næringsdrivende. Chefs d'exploitation. Funksjonærer. Employées. Arbeidere. Ouvrières. Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Gårdbrukere og andre selvstendige. Agriculteurs et d'autres personnes travaillant pour propre compte g. g G S Se note side 0.

335 0 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsstillinger (forts.). v Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt i! I alt Jordbrukstjenere. Domestiques de f m-me $ Husmenn. Journalières agricoles (partiellement payés par une exploitation agricole i ,-- i al Y Andre jordbruksarbeidere. Autres ouvrières agricoles et forestières i Hj.værende detre o.. beskj. med jordbruk og fedrift Filles du propriétaires, etc.,, occupées à lai culture et a l'élevage [ Formenn og arb. ved hagedyrkning o.. Contrema i res et ouvrières occupées à l'horticulture, etc. 44 ' II. Fiske og fangst. Pèche, total. III. Håndverk og industri. Métier et industrie, total i p Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvst, næringsdrivende Chefs d'établissement. Selvst. arbeidende. Petites patronnes travaillant seules. Se note side

336 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstillinger (forts.). Håndverk og industri (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt 0 I alt Håndverksmestere. Artisanes patronnes O Selvst. arb.hândverkere. Artisanes, travaillant seules Kontorfunksjonærer. Employées de bureau. ialt i Andre funksjonærer, Autres employées. ialt Formenn o.. Contrenratres, etc Arbeidere o.. Ouvrières, etc. Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Fabrikkeiere o.. Propriétaires de fabrique, etc. g Friserdamer, selvst. næringsdr. Coiffeuses; chefs d'établissement Eiere av vaskeribedrifter. Propriétaires de blanchisseries i Se note side 0. Gruppen fabrikkeiere o.., som efter Folketellingens 6. hefte teller 509 kvinner, er i denne tabell ytterligere opdelt,

337 05 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) $ Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt Eiere av strykerier, vaskerier; småind. Propriétaires de blanchisseries, etc.; petites industrielles. ialt Eiere av andre småindustri- og husflidsvirksamh. in. v. Propriétaires d'autres petits établissements industriels Selvst. arb. spinneesker. Fileuses, travaillant seules. ialt 9 4 i Selvst. arb. veversker. Tisseuses, travaillant seules. fff Selvst. arb. friserdamer. Coiffeuses travaillant seules. u^rn ialt Selvst. arb. strykersker. Blanchisseuses, travaillant seules Selvst. arb. bakstekoner o.. Boulangères, travaillant seules. g Selvst. arb. strikkersker. Tricoteuses, travaillant seules. Selvst. arb. ved småindustri ellers. Autres petites industrielles, travaillant seules. Se note side

338 Folketelling 9:0 06 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. 5 7 Enkelte viktigere livsst. (forts.). Lu Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt Bestyrerinner (form.) ved tobakksfabrik- g 9 9 ker, konfeksjons- 0 7 fabr. m. v Contr res aux fabriques de tabac, de confection, etc Arbeidere ved: Ouvrières de : Stentøi- o.. porselens industri, glassindust. Industrie de faïence, de porcelaine et de verrerie Gull- og sølvvareindu- 0 stri. Industrie d'orfèvrerie. 0 5 Fyrstikkindustri. 7 Industrie d'allumettes Tremasse-, cellulose og papirindustri. 8 Industrie de peile de i bois, de cellulose et ialt de papier. Papirvareindustri (herunder bokbin- d ersker). Industrie de papeterie (relieuses y comprises) Kalosje- og annen 69 7 gummiindustri. 44 Galoches et autre industrie de caout- chouc. ialt 70 4 Spinnerier og veverier Industrie de filature 0 96 et de tissage. 6 ialt i i Se note side 0.

339 07 Folketel ling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø a^ v x ' og over og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts.) s 9 0 Trikotasjeindustri. Industrie de tricotage. Skofabrikker og håndskomakeri. Fabrication de chaussures et cordonnerie à la main. Syersker for private. Couturières chez des personnes privées. Friserdamer, ansatte. Coiffeuses, engagées ! , v Skredderi- og annen konfeksjonsindustri. Tailleuses et autres industries de confection , Vaskerier og strykerier. Blanchisseries, etc. g ? Hermetikkindustri. Industrie de conserves Meieriindustri. Laiteries _. 5 ibrygging (flaskeskyllersker o..). Brasseries de bière (laveuses de bouteilles) Se note side 0.

340 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts ). Ø Li Aldersgrnpper og over 859 og for Alder tiopgitt I alt Chokolade- og dropsindustri o.. Industrie de chocolat et de bonbons. Kjeks-, knekkebrødo.. industri. Industrie de bisguits et de pain cassant, etc. Tobakkindustri. Industrie de tabac. Grafisk industri. Industrie graphique. Industriarb., ikke ovenfor spesifisert. Ouvrières d'industrie, autres. IV. Forretningsvirksomhet. Commerce, total. Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvst. næringsdrivende. Chef: s d'établissement. Selvst. arbeidende. Petites patronnes, travaillant seules. Kontorfunksjon w rer. Einployees de bureau. i Se note side 0. g ialt g g i ` )

341 09 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper ' og ov:r 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger : (forts.) Forretn.virksomhet (forts.). Andre funksjonærer. Autres employées.! Formenn o.. Contremaîtres, etc. Arbeidere o.. Ouvrières, etc. Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession ialt 59!'96 ` Varehandel. Commerce de marchandises. Grosserere, detaljister, agenter o.. Négociantes, marchandes en detail, commissionnaires, etc. Småhandlere u. fast lokale. Petites marchandes (sans siège fixe). Handelsbestyrerinner, butikk- og butikkavdelings-chefer, filialbestyrerinner o.. Chefs de magasin et de rayons, gérantes de succursales, etc. Butikkekspeditriser. Commis de magasin g ialt ialt l Se note side 0.

342 Folketelling 90 0 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, aider og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) Aldersgrupper og over 859 og for Alder uopgitt 9 0 I alt -Formenn, bud og viserpiker. Contremaîtres, employées aux courses, etc Andre arbeidersker ved varehandel. Autres ouvrières de commerce. Banker, forsikring, megling m. v. Banques, assurances, courtage, etc. Selvstendige (gårdeiere i byer m. v.). Personnes travaillant pour propre compte. ialt g Hotell- og kafédrift m. v. Hôtels et cafés. Hotell- og pensjonateiere, kaféeiere o.. Propriétaires d'hôtels, de pensions, de cafés, etc. Kvinner som vesentlig lever av å ha losjerende. Locateuses. ialt i : Marketentersker, kokkekoner o.. Cantinières, cuisinières. i i Pensjonat-, kafébestyrerinner o.., skibsrestauratriser. Gérantes de pension, de café, etc., gérantes de restaurant de bateau S Oldfruer o.. Ménagères Se note side 0.

343 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Ti x og over 859 og før Alder uoçgitt 0 I alt Hjemmev. døtre beskj. ved kafé- og hotellvirksomhet. Filles de propriétaires de cafés et d'hôtels travaillant it la maison Tjenere på hoteller, kafeer og på passasjerskib. Domestiques aux hôtels, cafés et bateaux à passagers. g V. Transport. Transport, total Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvst. næringsdrivende. Chefs d' établissement Selvst. arbeidende. Petites patronnes travaillant seules Kontorfunksjonærer. Employées de bureau. ialt G Fagfunksjonærer. Employées spécialistes. fg Formenn og arbeidere. Contrennaitres et ouvri ères i Se note side 0.

344 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Transport (forts.). Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Telegrafistinner og telegrafassistenter. Télégraphistes. Bestyrerinner og kv. fullmektiger ved telefoncentraler. Chefs et sous-chefs de stations téléphoniques. Telefonistinner. Téléphonistes. Poståpnersker. Receveuses auxiliaires des postes. Postekspeditriser og kv. assistenter o., postelever. Commis, aides et élèves, etc. Postbud o.. Factrices, etc. Annen transport. Selvstendige. Transports, autres. Personnes travaillant pour propre compte. Ø Ø v a. ialt ialt g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt s i VI. Immaterielt arbeide. Professions libérales et administration publique, total. Socialstillinger. Groupes sociaux. Selvstendig næringsdrivende. Chefs d' établissement. i Se note side 0. g

345 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper. p. Socialst. (forts.). Immaterielt arb. (forts.). v w , og over og før 8 9 Alder uopgitt 0 I alt Høiere funksjonærer. Employées supérieures Kontorfunksjonærer Employées de bureau Fagfunksjonærer Employées spécialistes t Formenn og arbeidere Contremaîtres et ouvrières Enkelte viktigere livsstillinger. Groupes de profession. Emissærer, misjonærer m. v. 7 6 Missionnaires, etc Læger Médecins total Tannlæger Dentistes total Jordmødre Sages-femmes total Sykepleiersker Infirmières. 9 i , I Se note side 0. 8

346 Folketelling 90 4 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Lærerinner ved folkeskoler og fortsettelsesskoler. Institutru es d'écoles primaires et de continuation. es Ø ) Aldersgrupper og over 859 og før 8 9 Alder uopgitt I alt ( Andre lærerinner. Autres professeurs et institutrices f 5 4( 4 09 Musikere, sangere, musikk- og sanglærerinner m. fl., selvst. Musiciennes, chanteuses, professeuses de musique et de chant, etc i ` 9 4 8t 59 65( Skuespillerinner o.. ansatte. Actrices à l'emploi d'autrui. g n f ' 4 Statister, bud, garderobedamer m. fi. Figurantes, gardiennes de vestiaire, etc. 94' ; 6 4 7( VII. Husarbeide. 8 Travail domestique, total Husarbeide hos private. Travail domestique chez des particuliers. Husmødre. Mères de famille. Hjemmeværende døtre hos gårdbrukere og plassbrukere. Filles de propriétaires agricoles el tenanciers, travaillant à la maison. i Se note side g ialt : : :

347 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsst. (forts.). i Hjemmeværende døtre hos andre. Filles d'autres personnes travaillant à la maison. Husbestyrerinner, husjomfruer og husholdersker. Ménagères, femmes de charge, etc. Innepiker og tjenestepiker, ikke nærmere angitt, hos gårdbrukere og plassbrukere. Servantes au service d'intérieur (et servantes non spécifiées) dier, des agriculteurs. Tjenestepiker hos andre. Domestiques chez (l'autres. 9 Vaskekoner hos forskjellige. g Blanchisseuses, 7 ouvrières journalières Husarbeide ved sykehus, forsorgshjem m. v. Travail domestique aux hôpitaux et maisons de prévoyance. Oldfruer, husholdersker o.. Femmes de charge, ménagères, etc. Tjenestepiker. Domestiques. si å g ' ' ' ' s i Se note side 0.

348 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. be og over 859 og før Alder uopgitt I alt VIII. Formuesinntekt. Personnes vivant de leurs revenus. Føderådskvinner. Paysannes vivant en pension sur la terre après l'avoir cédé à ses héritiers. Kapitalister, rentenister o.. Capitalistes, rentières, etc. Kvinner med litt penger, livrenter o.. Petites rentières, propriétaires d'assurances de rente. Elever som lever av lånte eller egne midler. Etudiantes vivant d'emprunts ou de leurs propres moyens. IX. Offentlig og privat forsørgelse m. v.. Secours publics et de bienfaisance privée, total. Pensjonister. Pensionnées. Fattigunderstøttede. Personnes pourvues par assistance publique. Offentlig forsørgede elever. Elèves pourvues par l' administration publique. Se note side i _ i i i i i. alt

349 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). v LU Aldersgrupper og over og før Alder uopgitt, I alt Fanger. Prisonnières g, Veldedig forsørgede. Personnes pourvues par bienfaisance privée Betlersker, løsgjengersker o.. Mendiantes. vagabondes, etc. Privat forsørgede familiemedlemmer m. v. Membres de famille entretenus par secours privé. Elever. Elèves fo o Andre voksne privat forsørgede..outres personnes adultes pourvues par bienfaisance privée. X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt. Profession insu f fisamment indiquée ou inconnue. o > Selvstendige. Chefs d'établissement. Funksjonærer. Employées. i Se note side 0.

350 Folketelling 8 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Riket. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Arbeidere og lign. Ouvrières, etc. Livsstilling uopgitt. Profession inconnue. Livsstillinger som forekommer i forskjellige næringsgrener. Positions dans les différents groupes de profession. Direktriser, disponenter o.. Directrices, gérantes, etc. Kontorfunksjonærer i offentlig tjeneste. Employées de bureau au service public. Kontorfunksjonærer i privat tjeneste. Employées de bureau chez des particuliers. Ingeniører og teknikere Ingénieurs et techniciennes. Maskinister, elektrikere, fyrbøtere, vaktmestere og bud. Mécaniciennes, électriciennes, chauffeuses, concierges et garçonnes. Ø cn v g ialt Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt i i g Se note side 0.

351 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. v a. 5-7 tødt 95- L og over 859 og før Alder uopgitt I alt I alt kvinner 5 år og over. 57 6l Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende. HØiere funksjonærer. Fagfunksjonærer. Kontor- og butikkfunksjonærer. Formenn og arbeidere. Husmødre. Hjemmeværende døtre. Formuesinntekt. Pensjonister, offentlig og privat forsorgede etc i i I i i i ug Hjørnetallene i totalsummene angir : Personer med uopgitt ektesk. stillin

352 Folketelling 0 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstill (forts.). Ø v w og over 859 og før Alder uopgitt I alt 0 Uopgitt social stillin Erhvervsgrupper og livsstillinger. I. Jordbruk, gartneri og skogbruk. Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. Funksjonærer. Arbeidere o.. Enkelte viktigere livsstillinger. Gårdbrukere og andre selvstendige. Jordbrukstj enere. Husmenn. Andre jordbruksarbeidere. Se note side 9. g g

353 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før 7 9 Alder uopgitt I alt 0 Hjemmeværende døtre o.l. beskjeftiget med jordbruk og fedrift. Formenn og arbeidere ved hagedyrkning etc g II. Fiske og fangst g III. Håndverk og industri. Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. Selvstendig arbeidende. låndverksmestere. Selvstendig arbeidende håndverkere i Kontorfunksjonærer f Se note side

354 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. c. v w 5-7 Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper Socialstiilinger (forts.) Håndverk og industri (forts.) og over 859 og før Alder uopgitt I alt 9 0 Andre funksjonærer Formenn o Arbeidere o Enkelte viktigere livsstillinger. Selvstendig arbeidende spininersker Selvstendig arbeidende veversker Selvstendig arbeidende strikkersker. i Selvstendig arbeidende friserdamer. g Selvstendig arbeidende strykersker ialt Selvstendig arbeidende bakstekoner i Se note side

355 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts ). Arbeidere ved: Tremasse-, celluloseog papirindustri. Kalosje- og annen gummiindustri. g og over 859 og før Alder uopgitt I alt Spinnerier og veverier Trikotasjeindustri i Skofabrikker og håndskomakeri Syersker for private. Skreddere og annen konfeksjonsindustri. Friserdamer, ansatte. Hermetikkindustri. g g Se note side 9.

356 Folketelling 90 4 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Arbeidere ved : (forts.). Ø v Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Annen nærings- og nydelsesmiddelindustri. g ialt Grafisk industri Annen industri g Balt IV. Forretningsvirksomhet. g h Socialstillinger. Selvst. næringsdrivende Selvst. arbeidende ialt Kontorfunksjonærer. Andre funksjonærer. g Se note side 9.

357 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livssiilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Socialstillinger (forts.) Formenn o.. Arbeidere o. Enkelte viktigere livsstillinger. Varehandel. Grosserere, detalj ister, agenter o.. Butikkekspeditriser. Formenn, arbeidere, bud og viserpiker ved varehandel. Hotell- og kafédrift m. v. Hotell- og pensjonateiere, kaféeiere o.. Hjemmev. døtre beskj. ved kafé- og hotellvirksomhet. Tjenere på hoteller, kaféer og på passasjerskib. g g g - g i Se note side 9.

358 Folketelling 6 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Ø a v Aldersgrupper. 7 og over 859 og før Alder uopgitt I alt V. Transport. ug Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. i Selvstendig arbeidende. g fg, Kontorfunksjonærer. g Fagfunksjonærer Formenn og arbeidere Enkelte viktigere livsstillinger. Telegrafistinner og telegrafassistenter Telefonistinner Postâpnersker. i Se note side

359 7 Folketelling 90` Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Ø Aldersgrupper. Erhvervs- og livs- Ø stillingsgrupper. v 5-7 e og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt VI. Immaterielt arbeide Sociaistillinger. Selvstendig næringsdrivende. g Høiere funksjonærer. 5 Kontorfunksjonærer Fagfunksjonærer Formenn og arbeidere Enkelte viktigere livsstillinger. Emissærer, misjonærer m. v. 6 8' Læger Tannlæger Se note side 9.

360 Folketelling 8 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt Jordmødre g Sykepleiersker g Lærerinner ved folkeskoler og fortsettelsesskoler Andre lærerinner g ialt Musikere, sangere, musikk- og sanglærerinner, selvst. Skuespillerinner o.. ansatte. Statister, bud, garderobedamer m. fi VII. Husarbeide. Husarbeide hos private. Husmødre. Hjemmev. døtre hos gårdbrukere og plassbrukere. Se note side

361 99 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Ø n Ø n. v x w Vaskekoner hos forskjellige Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Hjemmev. dure hos andre. Husbestyrerinner, busjomfruer og husholdersker. IYnlepiker og tjenestepiken ikke nærmere angitt hos gårdbr. og plassbrukere. Tjenestepiker hos andre. g - g _ ? , Husarbeide på sykehus, forsorgshj em m. v. Oldfruer, husholdersker o.. Tjenestepiker. ialt ialt F VIII. Formuesinntekt. g Se note side 9. Q

362 Folketelling 90 0 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Foderådskvinner. Kapitalister, rentenister o.. Ø bn w i Bygder. Kvinner Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt Kvinner med litt penger, livrenter o Elever som lever av lånte eller egne midler IX. Offentlig og E privat forsørgelse m. v Pensj onister Fattigunderstøttede Offentlig forsørgede elever Veldedig forsørgede Betlersker, løsgi enger- 6 7 sker o i 8 5 i i Se note side I alt

363 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Bygder. Kvinner. Enkelte viktigere livsst. (forts.) Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper î0 7 og over og før Alder uopgitt I alt Fanger. Privat forsørgede, familiemedlemmer m. v. Elever Andre voksne privat forsørgede. X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt. Funksjonærer og arbeidere i. n. a. Livsstillinger som forekommer i forskj. næringsgrener. Direktører, disponenter o.. Kontorfunksjonærer i offentlig tjeneste. Kontorfunksjonærer i privat tjeneste. Ingeniører og teknikere. Maskinister, elektrikere, fyrbøtere, vaktmestere og bud. i Se note side : i g i

364 ?olketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. 0 w Aldersgrupper og over Alder uopgilt og før I alt I alt kvinner 5 år og over Socialstillinger. Selvstendige næringsdrivende og selvst. arbeidende. HØiere funksjonærer ialt Fagfunksjonærer. Kontor- og butikkfunksjonærer. Formenn og arbeidere. Husmødre. Hjemmeværende døtre. Formuesinntekt _ ialt i i Se note side 9.

365 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstillinger (forts.). Ø v w Aldersgrupper og over Alder 859 uopgitt og før I alt Pensjonister, offentlig og privat f orsørgede etc. Uopgitt socialstillin Erhvervsgrupper og livsstillinger I. Jordbruk, gartneri og skogbruk. Formenn og arbeidere ved hagedyrkning etc. II. Fiske og fangst. III. Håndverk og industri. Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende. Selvstendig arbeidende. Håndverksmestere. Se note i side _, 5 --, _ f o T

366 Folketelling 4 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Socialstillinger (forts.). Håndverk og industri (forts.) Ø Erhvervs- og livsstillingsgrupper î w Aldersgrupper og over 859 og før 9 Alder uopgitt 0 I alt Selvstendig arbeidende håndverkere Kontorfunksjonærer Andre funksjonærer. g Formenn og lign Arbeidere og lign Enkelte viktigere livsstillinger. Fabrikkeiere, selvst friserdamer og eiere av vaskeribedrifter Eiere av småindustriog husflidsvirksomheter m. v Selvstendig arbeidende friserdamer Selvstendig arbeidende strykersker I Se note side 9.

367 5 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Selvstendig arbeidende strikkersker. Bestyrerinner (form.) ved tobakksfabrikker, konfeksjonsfabrikker m. v. Arbeidere ved: Stentøi- o. l., porseselensindustri, glassindustri. Tremasse-, celluloseog papirindustri. g g Papirvareindustri (herunder bokbindersker). Spinnerier og veverier. Trikotasj eindu stri. Skofabrikker og hândskomakeri. Syersker for private. g - ialt , I Se note side 9.

368 Folketelling 6 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Enkelte viktigere livsst. (forts.). Arbeidere ved: (forts.) og over 859 og før Aider uopgitt 9 0 I alt Friserdamer, ansatte i , i 078 Skredderi- og annen konfeksjonsindustri. g Vaskerier og strykerier. ialt Nærings- og nydelsesmiddelindustri Grafisk industri Annen industri. g IV. Forretningsvirksomhet Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende Selvstendig arbeidende i Se note side 9.

369 7 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Socialstillinger (forts.). Forretningsvirksomhet (forts.). Kontorfunksjonærer. Andre funksjonærer. Formenn o.. Arbeidere o.. Enkelte viktigere livsstillinger. Varehandel. Grosserere, detaljister, agenter o.. Småhandlere, uten fast lokale. Handelsbestyrere, butikk- og butikkavdelings-chefer, filialbestyrerinner 0.. Butikkekspeditriser. Bud og viserpiker. i Se note side 9. g - ialt g - g Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt

370 Folketelling 90 8 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Aldersgrupper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) og over 859 og før Alder uopgitt I alt Formenn og arbeidere ved varehandel Banker, forsikring, megling m. v. Selvstendige (gårdeiere i byer rn. m.). Hotell- og kafédrift in. v. Hotell- og pensjonateiere, kaféeiere o , Ilvinner som vesentlig lever av å lia losjerende. Marketentersker, kokkekoner o.. Pensjonat- og kafébestyrerinner o.. skibsrestauratriser. Oldfruer o i ug Hjemmeværende døtre beskjeftiget ved kaféog hotellvirksomhet. Tjenere på hoteller, kafeer og på passasjerskib I Se note side 9,

371 9 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Aldersgrupper. Erlivervs- og livsstillingsgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt V. Transport Socialstillinger. Selvstendig næringsdrivende Selvstendig arbeidende Kontorfunksjonærer Fagfunksjonærer. g Formenn og arbeidere. g Enkelte viktigere livsstillinger. Telegrafistinner og telegrafassistenter Telefonistinner Poståpnersker. 0 4 Se note side 9

372 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt VI. Immaterielt arbeide Social stillinger. Selvstendig nærings - drivende HØiere funksjonærer. 7 4 Kontorfunksjonærer. ialt i Fagfunksjonærer, ialt Formenn og arbeidere. Enkelte viktigere livsstillinger. Emissærer, misjonærer m. v Læger. Tannlæger. g - I Se note side 9.

373 4 Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.). Jordmødre. Sykepleiersker. Lærerinner ved folkeskoler og fortsettelsesskoler. Andre lærerinner. Musikere, sangere, musikk- og sanglærere m. fl. selvstendige. Skuespillerinner o.. ansatte. Statister, bud, garderobedamer m. fl. VII:. Husarbeide. Husarbeide hos private. Husmødre. Hjemmeværende døtre hos gårdbrukere og plassbrukere. i Se note side 9. 7 Ø x Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt i i ialt fe ' i I alt

374 Folketelling 90 4 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Ø v Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt I alt Enkelte viktigere livsst. (forts.) Hjemmeværende døtre hos andre. g Husbestyrerinner, husjomfruer og husholdersker. Innepiker og tjenestepiker, ikke nærmere angitt, hos gårdbrukere og plassbrukere Tjenestepiker hos andre. Vaskekoner hos forskjellige. Husarbeide på sykehus, forsorgshj em m. v. Oldfruer, husholdersker o.. Tjenestepiker. VIII. Formuesinntekt. FØderådskvinner. i Se note side 9. ialt

375 4.E Folketelling 90 Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Aldersgrnpper. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. Enkelte viktigere livsst. (forts.) og over 859 og for 8 9 Alder t? opgitt I alt 0 Kapitalister, rentenister o.. Kvinner med litt penger, livrenter 0.. Elever som lever av lånte eller egne midler. g ialt ialt 0 0 N i IX. Offentlig og privat forsørgelse m. v Pensj onister. Fattigunderstøttede. Offentlig f orsørgede elever. Fanger. Veldedig forsørgede. Betlersker, løsgjengersker og lign. Se note side 9. g

376 Folketelling Personer 5 år og over, fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin Byer. Kvinner. Erhvervs- og livsstillingsgrupper. es Ø o. ci Aldersgrupper og over 859 og før Alder uopgitt Off. og priv. fors. (forts.) I alt Privat forsørgede familiemedlemmer m. v. Elever. Andre voksne privat forsørgede. X. Livsstilling ikke tilstrekkelig spesifisert eller uopgitt. Livsstillinger som forekommer i forskjellige næringsgrener. Direktriser, disponenter og lign. Kontorfunksjonærer i offentlig tjeneste. Kontorfunksjonærer i privat tjeneste. Ingeniører og teknikere Maskinister, elektrikere, fyrbøtere, vaktmestere og bud. g - ialt g - g - g - g - g i Se note side 9.